Master i klinisk helsevitenskap

Transkript

1 Master i klinisk helsevitenskap Bakgrunn - Økt behov for kompetansebygging ut over den helsefaglige grunnutdanningen - St. Olavs strategi 20 % av ansatte med høgskolebakgrunn skal ha en mastergrad innen 2020 Eksisterende tilbud ved NTNU - Master i helsevitenskap (SVT) - Erfaringsbasert master i helseinformatikk (2009) (DMF) - Master of Science in Molecular Medicine (2008) (DMF) 1

2 Arbeidsgruppe for utvikling av studietilbudet Studiets arbeidstittel: Master i folkehelse Gruppen har levert innspill til søknad om etablering av studieprogrammet til NTNUs styre, deriblant også endelig navn på programmet: klinisk helsevitenskap. Skal utarbeide studieplan i løpet av høsten Arbeidsgruppe - sammensetning: Professor Jon Magnussen, ISM (leder) Førsteamanuensis Ottar Vasseljen, ISM Professor Roar Johnsen, ISM Førsteamanuensis Bent Indredavik, INM Helsefaglig sjef Grete Samstad, St. Olavs Hospital Studieseksjonen ved DMF koordinerer arbeidet. 2

3 Målgruppe: Personer som skal ha eller har sitt arbeid i eller ved klinikken. - Personer som ønsker forsknings-, metode og veiledningskompetanse knyttet til klinisk praksis - Personer med ansvar for utvikling/evaluering av tjenestetilbud og fagutvikling - Personer som skal tiltre/r stillinger med administrativt og/eller ledelsesinnhold - Personer som skal inn i undervisningsstillinger ved høyskoler 3

4 Master i klinisk helsevitenskap Hovedmål: Sette studentene i stand til å bidra til mer kunnskapsbasert klinisk praksis. Studiet er rettet mot å øke kompetansen på tre hovedområder som vil være felles for studentene: 1. Helsetjenestens oppbygging, organisering og finansiering 2. Sykdommers opprinnelse, omfang og utbredelse 3. Forståelse, utvikling, gjennomføring og evaluering av anvendt forskning i klinikken / helsetjenesteforsøk. 4

5 Studiets oppbygning foreløpig skisse Semester Emne Emne Emne Emne 4. semester / vår 3. semester / høst 2. semester / vår 1. semester / høst KLH3901 Masteroppgave Eksperter i team Valgfritt emne Valgfritt emne Valgfritt emne KLH3001 KLH3002 KLH3003 ST KLH3901 Masteroppgave i klinisk helsevitenskap KLH3001 Helsetjenestens oppbygging og finansiering (7.5 sp) KLH3002 Epidemiologi I (7.5 sp) (tilsv HLS3557) KLH3003 Anvendt klinisk forskning I (7.5 sp) ST3000 Medisinsk statistikk KLH3xxx Samhandling (7.5 sp) KLH3xxx Anvendt klinisk forskning II (7.5 sp) KLH3xxx Forebygging/screening (7.5 sp) KLH3xxx Økonomisk evaluering (7.5 sp) KLH3xxx Kvalitativ forskningsmetode (7.5) HLS3558 Veiledet selvvalgt studium (7.5 sp) KLH3xxx Klinisk epidemiologi

6 Opptak dimensjonering og opptakskrav Opptak 20 studenter hvert år Opptakskrav Treårig helsefaglig utdanning. Søkere med annen type utdanning kan tas opp etter individuell vurdering. Karakterkrav: C eller høyere Kvoter Det er søkt om inntil 10 plasser til St. Olav (innstiller selv ansatte etter et minimumskrav), formell avtale utarbeides. Studieplasser øvrige 10 åpne og søkere rangeres etter kvalifikasjoner Ingen krav om praksis 6

7 Erfaringsbasert master i helseinformatikk Nytt erfaringsbasert masterprogram ( studiepoeng) med oppstart våren Finansiert gjennom kursavgift. Tverrfakultært samarbeid mellom DMF og IME; DMF er vertsfakultet. Ved DMF er studiet lagt til Institutt for nevromedisin. Bakgrunn: Helsesektoren byr på store utfordringer for IT-bransjen. Masterprogrammet gir kompetanse og kunnskap i utvikling og konstruksjon, samt innføring og bruk av informasjons- og kunnskapssystemer i helsevesenet. Målgruppe: Personer med minimum treårig IT- eller helsefaglig utdanning og med minst to års relevant yrkespraksis. 7

8 Erfaringsbasert master i helseinformatikk /2 Programrådet har denne tverrfaglige sammensetning: Øystein Nytrø (IDI) Roger Midtstraum (IDI) Anders Grimsmo (ISM) Arild Faxvaag (INM) Jim Yang (KITH as) Anders Hering (St Olavs hospital) 8

9 Studiets oppbygging Studiet består av tre moduler og går over fire år: Modul 1 (30 studiepoeng ett år): Modulen gir grunnleggende innføring i helsefag og datafag avhengig av studentens utdanningsbakgrunn. Felles kurs omhandler de særegne krav helsesektoren stiller til informasjonssystemer pga sin organisering, sin kunnskapsintensive samhandling og kravene til personvern og sikkerhet. Modul 2 (30 studiepoeng ett år): Modulen gir kunnskap om helseinformasjonssystemer, dessuten bruker- og sektornær systemutvikling. Modul 3 (60 studiepoeng to år): Det første året gir en innføring i forskningsmetodikk og en individuelt tilpasset fordypning. Det siste året skriver studentene sin masteroppgave. Studentene søker seg inn til én modul ad gangen. Til sammen vil de tre modulene gi studentene en mastergrad, men det er også mulig å ta bare én eller to moduler. 9

10 Master of Science in Neuroscience Master i nevrovitenskap ble opprettet i Så langt er ca. 60 studenter tatt opp til programmet, og i underkant av 40 er uteksaminert. Fra høsten 2009 omgjøres programmet til en internasjonal, engelskspråklig mastergrad. Inntil halvparten av studieplassene vil være forbehold internasjonale studenter. Det eksisterende masterprogrammet i nevrovitenskap er et tverrfakultært samarbeid mellom DMF, HF, NT og SVT, med DMF som vertsfakultet. Ved internasjonaliseringen av programmet vil også IME inkluderes i samarbeidet. Det er utarbeidet et forslag til samarbeidsavtale mellom fakultetene. 10