RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN. Steinkjer Kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN. Steinkjer Kommune 2011-2014"

Transkript

1 RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN Steinkjer Kommune Steinkjer har tradisjonelt vært en by med et relativt oversiktlig og håndterbart rusmiljø. Problematikken er allikevel alvorlig og belastende for misbrukeren av rusmidler og dens nærmeste. Et økt fokus, tydeligere brukerrettigheter og tilgjengelighet av tjenester, sammen med den generelle samfunnsutviklingen, har gjort kommunens utfordringer på området tydeligere de siste årene. Mye tyder på at vi står ved et avgjørende tidsskille. Hvilken retning det tar vil i stor grad avgjøres av hvorvidt vi klarer 1) å redusere tilgjengeligheten til rusmidler fysisk gjennom skjenketider, kontroll og god etterforskning og holdningsmessig gjennom skolering og opplysning. 2) å redusere brukerens behov for nyrekruttering gjennom gode møteplasser, bo og rehabiliteringstilbud. 3) å skape så gode lærings og oppvekstsvilkår at behovet for alternative karriereveier reduseres til et minimum. 4) å koordinere kommunes tjenester til beste for bruker og reduksjon av ressursbruk. 5) å gi våre medarbeidere en solid kompetanse tilpasset et utfordrende fagfelt. Klarer vi dette vil vi også fremover kunne være en by hvor misbruket av rusmidler er håndterbart. Og dagens brukere vil oppleve en tjeneste som gir dem håp om mestring. Planen skisserer relativt lave kostnader med et stort gevinstpotensial for samfunnet og den enkelte NAV sosiale tjenester

2 RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN Steinkjer Kommune Der fins lys Der fins lys som ennå stuper gjennom verdensrommet uten å ha nådd jorda annet enn som et løfte Det fins mennesker som ennå famler i kjellermørke på kloden uten å ha nådd opp til oss annet enn som en trussel. Kolbein Falkeid

3 Innholdsfortegnelse 1.0 Sammendrag Side Forutsetninger 1.2 Intensjon 1.3 Forventninger fra opptrappingsplanen 1.4 Forventninger fra Fylkesmannen 1.5 En oppsummering av russituasjonen i Steinkjer Alkohol Illegale rusmidler Psykiatri Vold Barnevern Forebygging Koordinering Kunnskap Fokusområder i planens tiltaksdel 2.0 Innledning, plangrunnlag og føringer Side Innledning 2.2 Plangrunnlag 2.3 Føringer Nasjonale føringer Alkoholpolitiske planer for Steinkjer Kommune Kommunens bevilgningspolitikk 3.0 Innspill i planprosessen Side LMS 3.2 Tilbud til pårørende 3.3 Fra de rusmiddelavhengige 3.4 Ettervernskontoret 3.5 En arbeidsøkt om rus 4.0 Mål og satsningsområder i planperioden Side Utfordringer 4.2 Russituasjonen i Steinkjer Alkohol Illegale stoffer Vold Barnevern Forebygging Koordinering Kunnskap 5.0 Forslag til tiltak Side Fokusområder i planens tiltaksdel 5.2 Konkrete tiltak Tilgjengelighet Bevilgningspolitikk Skjenketider Skjenkekontroll/ansvarlig vertskap Økt innsats mot etablerte narkomiljø 5.3 Rehabiliteringstilbudet 5.4 Rekrutteringen 5.5 Koordinering 5.6 Kompetanse 6.0 Datagrunnlag Side Nåværende organisering av rusfeltet i Steinkjer Kommune

4 6.2 Forebyggende rusarbeid 6.3 Skolen som arena for forebygging 6.4 Samarbeid om ungdom UNG-TIO HUZET Helsestasjonen for ungdom 6.5 Rus og kriminalitetsforebyggende arbeid utsatte grupper 6.6 TIB-prosjektet 6.7 Barnevernet 6.8 BAPP-tiltaket 6.9 Rusavhengige og det generelle helsetilbudet 6.10 LAV. Lavterskel helsetilbud 6.11 Rehabilitering 6.12 Omsorgstjenester i hjemmet 6.13 Tannbehandling 6.14 Gravide og rusproblem 6.15 Bruk av spesialisthelsetjenesten 6.16 Gjeldsrådgivning 6.17 Kommune og NAV 6.18 Forsøk med Koordinerende tillitsperson 6.19 Samarbeid rundt innsatte i fengsel 6.20 Samarbeid med frivillige organisasjoner 6.21 Bostedsløshet 6.22 Tilgjengelige og varierte boliger 6.23 Bruka av midlertidig døgnovernatting 6.24 Kommunale rutiner og fora for samhandling i rusfeltet 6.25 Modellkommuneprosjektet 6.26 Lia integreringstiltak 6.27 Dagsverket 6.28 Kriminalomsorgen 7.0 Planlagte tiltak Side Sneppen Bo og Kompetansesenter 7.2 Planlagt botiltak 8.0 Økonomiske konsekvenser Side Statlige tilskudd 8.2 Utfordringer i planperioden 9.0 Evaluering og rullering av plan Side Rusmiddelsituasjonen i Norge Side Legale rusmidler 10.2 Illegale rusmidler 11.0 Rusmiddelsituasjonen i Steinkjer Side Legale rusmidler Salgsbevilgninger Skjenkebevilgninger Ambulerende bevilgninger 11.2 Regulatoriske virkemidler Skjenkekontroll 11.3 Identifiserte utviklingstrekk i kommunen 11.4 Politiets innsats i rusarbeidet Illegale rusmidler Legale rusmidler Voldsutvikling Familievold 11.5 Kriminalitetstilbøyelighet og levekårsproblemer for Nord-Trøndelag

5

6 1.0 SAMMENDRAG 1.1. Forutsetninger Kommunens rusmiddelpolitiske plan behandles politisk og gir en oppdatert beskrivelse av rusmiddelsituasjonen i kommunen, tiltaksapparatet og de utfordringene som kommunen står overfor på grunn av bruk og misbruk av rusmidler. Planen skal bidra til å forhøye kunnskapen om rusfeltet i Steinkjer Kommunes forskjellige avdelinger, dens samarbeidspartnere, til befolkningen for øvrig, brukerorganisasjoner og pårørende. Planen skal være styrende for arbeidet innenfor rusfeltet i Steinkjer Kommune i planperioden, og dermed også være synlig i økonomiplanen. Det er laget nasjonale og regionale planer for rusarbeidet. Steinkjer kommune legger til grunn at kommunenes mål skal følge de nasjonale og regionale. Tiltak og strategier i denne handlingsplanen må forholde seg til en utfordrende kommuneøkonomi med økt presset på ulike tjenester 1.2 Intensjon Steinkjer skal være et godt sted å vokse opp og bo for alle kommunens innbyggere, og attraktiv for tilflytting og nyetablering. Bygdenes og småbyens fortrinn skal tas i bruk og utvikles slik at bidrar til et meningsfylt og skapende liv, i et åpent og inkluderende miljø basert på likeverd, mangfold og toleranse. 1.3 Forventninger fra opptrappingsplanen for rusfeltet De overordnede målene deles opp i fem hovedmål: 1. Tydelig folkehelseperspektiv 2. Bedre kvalitet og økt kompetanse 3. Mer tilgjengelige tjenester og økt sosial inkludering 4. Forpliktende samhandling 5. Økt brukerinnflytelse og bedre ivaretakelse av barn og pårørende 1.4 Forventninger fra fylkesmannen Det er tre områder som er særlig utfordrende. 1. Den ene er kommunenes ansvar for å gi rusmiddelmisbrukere et helhetlig tjenestetilbud. 2. Det andre er behov for økt kvalitet og kompetanse i tjenestene. 3. Som nummer 3 kommer mangel på kunnskapsbasert praksis. Når det gjelder satsingsområdene innenfor rusrelaterte virksomhet er det likevel 2 felter som peker seg ut; de tyngste og de yngste

7 1.5. EN OPPSUMMERING AV RUSSITUASJONEN I STEINKJER Alkohol Fra 250 til 500 innbyggere med et risikofylt forhold til alkohol. Hver innbygger over 15 år drikker cirka. 10 fl. pils per uke. Ungdom mellom 15 og 20 år i Nord-Trøndelag cirka. 6 fl. pils pr. uke. For ungdom mellom 15 og 16 år er tilsvarende cirka. 3 fl. pils pr. uke. (40 % av aldersgruppen drikker ikke) 33 % av 10-endeklassingene oppgir at de har vært beruset mer enn 10 ganger siste år Tallene stemmer godt overens med det som fremkommer i HUNT3/Ung HUNT undersøkelsen. Omsetningen av brennevin, vin, øl og rusbrus er i Kommunen for perioden steget med over 30 %, nesten liter Illegale rusmidler Det er av naturlige årsaker vanskelig å fastslå eksakte tall på brukere og stoffmengde som benyttes i Kommunen. Ut fra nasjonal statistikk fra SIRUS, omregnet til lokale tall, finner vi følgende; Kommunen har cirka 200 brukere av hasj/marihuana (cannabis) i alderen år 600 i aldergruppen år 60 brukere på amfetamin 20 brukere av kokain og heroin 2 overdosedødsfall i % av alle vinningsforbrytelser i kommunen kan spores tilbake til cirka. 40 personer Psykiatri Psykiatritjenesten fikk i NYE henvendelser Vold Når det gjelder vold og rus, er dette i all hovedsak knyttet alkohol. 51 % av volden i Nord-Trøndelag skjer fra klokken 2300 til klokken 0300 natt til lørdag og søndag 4 av 5 gjerningsmenn beruset 2 av 3 offer beruset 4 av 10 gjerningsmenn er i alderen år I 63 % av sakene er det relasjon mellom offer og gjerningsmann

8 1.5.5 Barnevern Det er registrert en økning på 103 nye barnevernssaker (over 100 %) i Kommunen i løpet av fem år. Disse sakene er en indikator på voksenproblematikk der rus og psykiatri ofte er en medvirkende årsak. Det kan være over 500 barn i Steinkjer Kommune som lever i familier med rusproblem Forebygging Steinkjer kommune mangler en helhetlig plan i det totale forebyggende rusarbeidet Koordinering Å finne fram i systemene for friske ressurssterke mennesker kan være en utfordring. For en nedkjørt rusavhengig med en utslitt familie kan det være uovervinnelig. Kommunen mangler en dør å gå inn eller ett nummer å ringe når de har bekymringer for eller allerede sliter med et rusproblem. Kommunens hjemmeside gir ingen informasjon om rus Kunnskap Flere av Kommunens avdelinger tilkjennegir manglende kompetanse innen rusfaget. Kompetansen har forsvunnet Fokusområder i planens tiltaksdel Planen legger til grunn at den videre utviklingen på rusområdet i Steinkjer påvirkes av hvor vidt vi lykkes med rusarbeidet på 5 konkrete områder 1. Tilgjengelighet av rusmidler Voksenrollen. Kan vi gjennom konkrete tiltak gjøre tilgjengeligheten på alkohol vanskeligere for de under 18 år Utsette debuten. Og redusere tilgjengeligheten på illegale stoffer generelt? 2. Rehabiliteringstilbudet Den rusmiddelavhengige. Kan vi gjennom gode rehabiliteringstiltak redusere brukerens behov for rekruttering til miljøet? Få flere til å ta avstand til rekruttering av nye brukere 3. Rekrutteringen Foreldrerollen. Kan vi gjennom konkrete forebyggende tiltak sikre oss at færre ungdommer blir tiltrukket av rusmiljøet av mangel på sunne fritidsaktiviteter? 4. Koordineringen Kan vi konkret samle/koordinere kommunens ressurser på rus på en bedre måte enn det vi gjør i dag. Og dermed få en bedre tjeneste? 5. Kompetanseutviklingen kan vi gjennom koordineringen bygge en sterk kompetanseenhet i kommunen som kan være bærebjelken i rusomsorgen både i et forebyggende og rehabiliterende perspektiv?

9

10 2.0 Innledning, plangrunnlag og føringer 2.1 Innledning Kommunen skal etter alkoholloven 1-7d utarbeide en rusmiddelpolitisk handlingsplan. Loven gir ingen direkte anvisninger om hva planen skal inneholde, men i merknadene til loven står det at den bør angi hva som er målet med Kommunens alkoholpolitikk, og hvilke virkemidler som vil tas i bruk for å oppnå dette. Videre sies det at planen bør konkretisere hvilke tiltak det vil satses på for å oppnå den nasjonale målsetningen om å redusere alkoholforbruket. Dette forsøkes innfridd ved dette planarbeidet. Videre er intensjonen om at planen ikke skal ha ensidig fokus på alkohol og bevillinger. Rusmidler i planen defineres derfor som alkohol, narkotika og medikamenter. Det er nedfelt visse rammer for rusmiddelpolitikk i lovgivningen, og kommunen pålegges å løse en rekke oppgaver på rusmiddelfeltet, og disse gjelder i hovedsak følgende lover; Lov av 16. mai 1997 nr. 28 om omsetning av alkoholholdig drikke med videre Lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester med videre Lov av 19. november 1982 nr. 6 om helsetjenester i kommunene Lov av 17. juni 1992 om barnevernstjenester Lov av 5. august 1994 om vern mot smittsomme sykdommer Lov av 28. april 1961 om psykisk helsevern Alkoholloven 1 ble revidert 1. juli 2005, og denne revisjonen gav kommunene større frihet til å forme sitt alkoholpolitiske arbeid ut fra lokale forhold. Dermed har kommunens rusmiddelarbeid blitt enda viktigere enn før for og nå så vel lokale som nasjonale målsetninger. Når det gjelder den enkelte kommunes mulighet for påvirkning i forhold til det å redusere alkoholforbruk og alkoholrelaterte skader, viser forskningen at det er kommunenes bevillings- og kontrollmyndighet som er blant de mest effektive i så måte. 2.2 Plangrunnlag Rusmiddelproblemene er sammensatte. Dette tilsier at denne planen må være tverrfaglig og tverretatlig. Den må omfatt alle sider av kommunens rusmiddelarbeid. Dette innebærer alle typer forebyggende tiltak som eksempelvis, bevillingspolitikk, informasjonstiltak og holdningsskapende arbeid, så vel som oppfølging og rehabilitering av personer som misbruker rusmidler. Hensikten er at Steinkjer Kommunes rusmiddelpolitiske arbeid ses i sammenheng. 2.3 Føringer Mål, strategier og tiltak på rusmiddelområdet berører helse- og velferdstjenestene, NAV, skole, kultur, idrett og organisasjonsarbeid. Kommunens rusmiddelpolitiske handlingsplan har derfor mange områder felles med andre kommunedelplaner eksempelvis; folkehelseplanen, habilitering og rehabiliteringsplanen, kommunens boligprogram, barnevern, psykiatriplan og annet planverk. 1 Lov av 16. mai 1997 nr. 28 om omsetning av alkoholholdig drikke m.v

11 Av de nasjonale planer som har vært retningsgivende i arbeidet nevnes Opptrappingsplan for rusfeltet og Samhandlingsreformen, begge fra Helse og Omsorgsdepartementet. De resultat fra Ung HUNT /HUNT 3 undersøkelsen som foreligger er tatt inn i planen Nasjonale føringer Regjeringen utformer rusmiddelpolitikken på nasjonalt nivå, og det legges fram handlingsog strategiplaner. Nasjonale mål og strategier kan variere med regjeringer, men det vil likevel være en bred partipolitisk enighet om å redusere de sosiale og helsemessige skadene av rusmiddelbruk. Nasjonale mål og strategier skal være utgangspunktet for utviklingen av de kommunale mål og strategier. I St.prp kom Regjeringen med Opptrappingsplanen for rusfeltet. Opptrappingsplanen viser regjeringens satsningsområder innenfor feltet, og hovedmålet for ruspolitikken er lik alkohollovens formålsparagraf; Redusere negative konsekvenser som rusmiddelmisbruk har for enkeltpersoner og samfunnet. De overordnede målene deles opp i fem hovedmål: Mål 1 Tydelig folkehelseperspektiv 2 Mål 2 Bedre kvalitet og økt kompetanse Mål 3 Mer tilgjengelige tjenester og økt sosial inkludering Mål 4 Forpliktende samhandling Mål 5 Økt brukerinnflytelse og bedre ivaretakelse av barn og pårørende. Fylkesmannen påpeker at Nord-Trøndelag er et godt fylke å bo i. De fleste som bor her får den hjelpen de trenger. Det er likevel tre områder som er særlig utfordrende. 1) Kommunenes ansvar for å gi rusmiddelmisbrukere et helhetlig tjenestetilbud. Kommunen er ansvarlig for å utføre oppgaver overfor rusmiddelmisbrukere, som følge av kapittel 4 og 6-1, jfr. 8-1 i Sosialtjenesteloven og forskrifter om Internkontroll i sosial og helsetjenesten. I dette ligger bl.a. at kommunen skal sikre at den rusavhengige som søker sosiale tjenester hjemlet i sosialtjenesteloven 4-2 får tildelt tjenester i samsvar med lovens bestemmelser om enkeltvedtak. Under dette ligger plikten til, gjennom råd, veiledning og hjelpetiltak, hjelpe den enkelte til å komme seg bort fra misbruk av alkohol og andre rusmidler. 2) Behov for økt kvalitet og kompetanse i tjenestene. Sosialtjenesten skal bistå med å etablere behandlingsopplegg, følge opp klienten i behandlingsopplegg og utarbeide tiltaksplan for klienter i institusjon, herunder individuell plan (IP). 3) Mangel på kunnskapsbasert praksis. Dette handler om å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forsknings- og erfaringsbasert materiale og klientens ønsker (brukermedvirkning) og behov i den gitte situasjonen Når det gjelder satsingsområdene innenfor rusrelaterte virksomhet er det likevel 2 felter som peker seg ut; de tyngste og de yngste. I Opptrappingsplanen for rusfeltet understrekes det at alkoholkonsumet i Norge øker, og i følge Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) har alkoholkonsumet i Norge økt 2 Helse og omsorgsdepartementets definisjon på folkehelse; Folkehelsearbeid er samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som fremmer helsen, redusere faktorer som medfører helserisiko og beskytte mot ytre helsetrusler. Videre skal folkehelsearbeidet bidra til en jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker helsen.

12 betydelig de siste årene og er nå det høyeste siden 1870-årene. Økningen har vært spesielt stor blant kvinner og unge i aldersgruppen år. De påpeker også at all kunnskapsbasert forskning viser at alkoholmisbruk og alkoholrelaterte problemer er vesentlig mer omfattende enn narkotikamisbruk og narkotikarelaterte problemer. Helse og Omsorgsdepartementet har anslått at alkoholbruk koster det norske samfunnet 20 milliarder kroner pr. år. Verdens Helseorganisasjon (WHO) har beregnet hvor stor andel av den samlede sykdomsbyrden (tap av friske leveår) som kan tilskrives alkohol, narkotika og tobakk. I vår del av verden (Vest Europa) er det beregnet at cirka. 12 prosent av tapte friske leveår skyldes alkoholforbruk, og at alkohol, nest etter tobakk, dermed er den viktigste risikofaktor for tap av friske leveår. Det er derfor viktig å rette oppmerksomheten mot alkoholforbruk, tilgjengelighet og bevillingspolitikk. Opptrappingsplanen vektlegger betydningen av å opprettholde virkemidler som begrenser tilgangen på alkohol, selv om dette ikke samsvarer med ønsker fra de som driver salgs- og serveringssteder. Det er derfor en betydelig utfordring for kommunen å føre en alkoholpolitikk som balanserer næringslivsinteresser og sosiale- og helsepolitiske hensyn. Også den politiske plattform for flertallsregjeringens videre arbeid for perioden (Soria Moria II erklæringen) følger opp innsatsen mot rusavhengighet. Dette med å påpeke at alt for mange med rusproblemer opplever å ikke komme inn til behandling når de er motivert og at ettervernet er for dårlig. Regjeringen vil bruke de neste årene til systematisk å bygge opp kapasitet og kompetanse innen forebygging, holdningsarbeid, behandling, rehabilitering og ettervern. Et arbeid som skal bære preg av godt samarbeid mellom alle nivåer og mellom offentlige og private instanser Alkoholpolitiske planer for steinkjer kommune Det er kommunestyret som utformer den lokale rusmiddelpolitikken. Denne består av så vel tilgjengelighetsregulerende virkemidler det vil si. bevillingspolitikk, håndhevelse av alkohollovens bestemmelser, samt tiltak rettet inn mot forskjellige målgrupper. Det kan skilles mellom 3 typer tiltak; Tiltak rettet mot hele kommunens befolkning Tiltak rettet mot særlig risikoutsatte grupper Tiltak rettet mot den/de rusmiddelavhengige Arbeidet med ny rusmiddelpolitisk handlingsplan baserer seg på en revidering av den rusplanen Steinkjer kommune hadde for perioden , vedtatt av Kommunestyret den Planens overskrift var; Tenk mens du kan og hovedmålet var å: Redusere skadevirkninger av rusbruk - redusere antallet nye rusmisbrukere hvert år - motvirke bruken av illegale rusmidler. Dette grunnlagt på visjonen; Et oppvekstmiljø som gir barn og unge spennende og sunne aktiviteter uten bruk av rusmidler Planen listet opp en rekke utfordringer det var ønske om å satse på i perioden , men nevner også tiltak gjeldende inn i kommende planperiode En del av tiltakene er fullført, eksempler;

13 Nattevandring i sentrum i helger og ved spesielle anledninger SLT 3 koordinator på plass Økt fokus på foreldreansvaret i svangerskapet, og som foreldre til barn og unge Helsesøster informerer alle gravide om skaderisiko for fosteret ved rusmisbruk i svangerskapet Samarbeidsavtale mellom kommunen og MOT m.fl. Utfordringen ved denne planen var allikevel mange tiltak med stor spredning og en utydelig ansvarsfordeling. Ved siden av denne har Steinkjer kommune også en alkoholpolitisk plan knyttet opp mot salgs-, skjenke- og serveringssteder. Denne planen er i stor grad koblet opp mot Alkohollovens bestemmelser og sanksjoner ved salg og skjenking. Planen er datert og revidert Kommunens bevilgningspolitikk 4 Steinkjer Kommune legger alkohollovens 1-1 Lovens formål til grunn for ruspolitikken i Kommunen. Der heter det bl.a.; å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholforbruk kan innebære. Det er et mål for Kommunen å ha seriøse, gode og varierte møteplasser for befolkningen i byens restauranter, puber og spisesteder. Det legges vekt på å utforme retningslinjer som er forutsigbare for bransjen, og at de forplikter både kommunen og bransjen, og at de fører til likebehandling. Det skal legges vekt på å hindre økonomisk kriminalitet slik at kommunen kan bidra til å forebygge og begrense en uheldig utvikling i bransjen og at dette vil være et viktig virkemiddel for å skape rettferdige konkurranseforhold. Kommunen vil understreke at barn, unge og unge voksne er en viktig målgruppe i det forebyggende arbeidet. Det er derfor viktig å opprettholde idretts- og fritidsarrangementer som er rettet inn mot barn og unge som alkoholfrie soner. Oppslutning av ungdomsklubber i byen vil også være en viktig forutsetning for å nå alkohollovens formål. Det skal være et felles ansvar mellom bevillingsmyndighet og bevillingshavere til å opprettholde et trygt uteliv i byen og at alkoholomsetningen finner sted i samsvar med gjeldende lovverk og kommunale vedtak. Dette forplikter næringen til å være et ansvarlig vertskap. Kommunen vil tilrettelegge for et nært samarbeid mellom bransjen og bevillingsmyndighet ved å opprettholde jevnlige møter for utveksling av informasjon, faglige oppdateringer og erfaringer. 3 Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak 4 Alkoholpolitisk Handlingsplan (delplan) revidert , vedtatt med virkning fra

14 3.0 INNSPILL I PLANPROSESSEN Både brukerorganisasjoner og ulike ressursgrupper har vært involvert under utarbeidelsen av planen. Her følger de innspill som er kommet; 3.1 LMS 5 avdeling steinkjer og omegn. Se rus i familieperspektiv, og samhandle med pårørende. Dette gir bedre rusomsorg og bedre utnyttelse av ressursene. Den rusavhengige og familien påvirker hverandre gjensidig. Pårørende trenger hjelp for egen del fordi de er i en vanskelig livssituasjon, de sliter med skyldfølelse og skam. Usikkerheten sliter og pårørende kan bli medavhengige og syke. Bruk ansvarsgrupper - før, under og etter behandling/soning osv. Involver pårørende hvis mulig og bruk individuell plan. Individuell plan er et godt verktøy når det fungerer. Gi opplæring, å bidra til holdningsendringer. Se mennesket med et rusproblem, ikke bare rusmisbrukeren. Vær på tilbudssiden og møte mennesket der vedkommende er i livet. Sørg for gode verktøy og tilbud. Ta utgangspunkt i vedkommendes potensial og motiver til behandling. Vær til stede når den rusavhengige er motivert og bruk ventetiden til forberedelse før behandling. Utvid begrepet rusbehandling. Rusbehandlingen starter når den rusavhengige tar det første skrittet, eller når pårørende får hjelp. Sørg for koordinerte tjenester. Det er uvesentlig for brukeren om han/hun mottar hjelp fra 1. linje eller 2. linje, om det heter rusomsorg eller rusbehandling. Sørg for sømløse overganger. Unngå opphold mellom tiltakene; motivering, behandling og rehabilitering. Sats på kvalitet og kompetanse i tjenestene. Tilby vaksinering, for eksempel mot hepatitt som sprøytebrukere er utsatt for. Øk tilgjengeligheten på tjenester til rusavhengige. Kommunens satsing på lavterskel helsetiltak for rusmisbrukere (Feltarbeidertjenesten) er et skritt i riktig retning. Dette tilbudet bør bygges ut slik at det utgjør et mer komplett helsetiltak med mer fleksible åpningstider (også på ettermiddag/kveldstid). Rusavhengige må gis et helsetilbud på lik linje med øvrig befolkning! Psykisk syke som ruser seg krever egne program. Ofte mangler de bo-evne og trenger bolig med tilsyn /oppfølging/ bo-veiledning. Steinkjer kommune må satse mer på tilpassede boliger for rusavhengige. Det må være ulike grad av oppfølging alt etter hvor syk den rusavhengige er, både fysisk og psykisk. Det skal følge oppfølging med kommunal bolig. De må sikres et minimum av menneskeverd, slik er det ikke alltid i dag. Dette er svært tungt for pårørende å være vitne til, og det er umulig for pårørende å ta ansvar i en slik situasjon. Kvinnelige rusavhengige kan være utsatt for vold, krenkelser og seksuelle overgrep av mannlige rusavhengige, kjærester, dopselgere og andre. Disse kvinnene sliter med svært dårlig selvbilde og mye skam. Det stiller store krav til kompetanse å hjelpe slike kvinner, og de er ekstra vanskelige å nå. Se LAR som en del av et opplegg med rusfrihet som mål. Endre holdninger rundt taushetsplikten slik at denne fungerer som den skal og ikke blir noe hjelpeapparatet skjuler seg bak. Tenk forebygging på flere nivå. Gjeldsrådgivning er også forebygging, denne bør styrkes i forhold til dagens nivå. Samarbeid lokalt med frivillige organisasjoner og andre. LMS avdeling Steinkjer og omegn er bedt om å prioritere tiltak, og disse tiltakene ser vi som aller viktigst å få raskt på plass; 5 Landsforeningen mot stoffmisbruk

15 Økt koordinering av rusarbeidet i Steinkjer kommune for å sikre kvalitet og kompetanse i tjenestene, der man ser rus i et familieperspektiv. Kommunale boliger med ulik grad av oppfølging av rusavhengige. De sykeste trenger bolig med døgnkontinuerlig bemanning. Enhver som trenger kommunal bolig, trenger oppfølging i en eller annen form. Videreutvikle kommunens lavterskeltilbudet (Feltarbeidertjenesten) for rusmiddelavhengige. Rusavhengige bør ha et helsetilbud på lik linje med resten av befolkningen. Økt bruk av ansvarsgrupper og individuelle planer. Om nødvendig må kompetansen heves i forhold til dette, og det må legges opp rutiner/systemer som sikrer kvaliteten. Bruken av ansvarsgrupper og individuelle planer må være systemavhengig, ikke personavhengig. Styrke tilbudet om gjeldsrådgivning for rusavhengige Tilbud til pårørende Pårørende til personer, som har et problematisk forhold til rusmidler, har tilbud fra kommunen ved Lav terskel tiltak (LAV) en kveld hver 14.dag. Tilbudet gir mulighet til veiledning både i gruppen og individuelt, sosiale aktiviteter - inkludert måltid- og ikke minst mulighet til å treffe andre i samme situasjon som seg selv. De får da oppleve at de ikke er alene med tunge tanker og erfaringer de føler seg maktesløse i forhold til. LAV har et tett samarbeid med Landsforeninga Mot Stoff (LMS), som har tilbud samme ukekveld som kommunen, den uka kommunen ikke har tilbud. Det betyr at pårørende har tilbud om et treffsted en kveld hver uke. Målsetting for videre arbeid må være å etablere et pårørendesenter, ledet av pårørende. Steinkjer kommune har fått kr fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag til prosjektet LAV. Av disse er kr øremerket tannhelse til de som evt. faller utenfor 4-2 i sosialtjenesteloven. 3.3 Fra rusmiddelavhengige 6 Steinkjer kommune er ikke flink til å ivareta menneskeverdet i oss som er rusavhengige. Vi blir stigmatisert alle steder vi kommer, og sitter ofte igjen med følelsen av at vi blir sett på som samfunnets utskudd. Den eneste plassen som ivaretar oss, er kommunens feltarbeidertjeneste. De gir oss menneskelighet, hjelp til praktiske oppgaver og helseomsorg. Litt tragisk oppi dette er betegnelsen lavterskel, et forferdelig negativt ord som gjør noe med oss! En institusjon som skulle vært oss til hjelp, NAV, fungerer dårlig. Stadig skifte av saksbehandlere/veiledere, manglende saksbehandling grunnet sykdom, møtevirksomhet og kurs oppleves som tragisk. Enda verre blir det når vi for ente gang må fortelle vår historie av den enkle grunn at veilederne ikke finner mappene våre. Hvor gjør de av disse? Steinkjer er et relativt enkelt sted å få tak i dop, men de fleste av oss drar til Oslo eller Trondheim for å skaffe det vi trenger. Dette finansierer vi med den trygden vi mottar, samt at vi til tider må begå noe kriminell virksomhet slik at vi har varer å selge. Dette kan for eksempel være alkohol som vi videreselger. Det tragiske i Steinkjer er de unge som er i startfasen med et rusmisbruk. Miljøet er så lite at de fort kommer i kontakt med de mer garvede som kan føre de videre i en nedadgående spiral. Det må snarest gjøres noe på skolene for å forhindre at de faller ut. 6 Skrevet etter samtale med en gruppe av rus- og tidl. rusavhengige.

16 Det har liten hensikt å sende oss til avrusning og behandling når det ikke er tilfredsstillende tiltak når vi kommer tilbake til Steinkjer. Da kjeder vi oss etter noen få dager, og havner på kjøret igjen. Steinkjer må få på plass en institusjon, et ettervern med tilsyn. Der må det finnes fagfolk som kan rus, gjerne tidligere rusavhengige, og folk som kan psykiatri. I ettervernet må en ta høyde for at ting tar tid, og at mange får sprekker. Dette må være et sted en kan bo med tilsyn, ha enkle jobber på dagtid og aktiviteter ettermiddag/kveld. Det må være mulig å få samtaler med fagpersonell og andre når en har behov for det. En må få lære mer om økonomi og ikke minst mulighet for å ordne opp i gjeld. Inne på området må det også være mindre boenheter slik at vi får øvd oss i å bo for oss selv, før vi kan gå ut til andre boligformer. Avrusning uten ettervern er meningsløst! 3.4. Ettervernskontoret innherred (støttegruppa mot rus) Dette innspillet bygger på flere diskusjonskvelder på Ettervernskontoret. Gruppen har vært sammensatt av tørre alkoholikere og pårørende av begge kjønn. Med vår bakgrunn vil vi først og fremst komme med innspill rundt alkohol som rus. Disse er basert på det vi selv mener er viktig for at en alkoholiker skal få selvrespekten tilbake og greie å fungere i dagens samfunn. Steinkjer skal være åpen, lys og glad men for at kommunen skal lykkes med rusproblematikken må det føyes til kunnskap, forståelse og respekt fra alle som skal arbeide innenfor området rus. Vi har en forestilling (drøm/ønske) om hvordan alkoholikeren skal behandles når han/hun er klar til behandling. Når den rusavhengige vil til behandling Den rusavhengige går til fastlegen/legevakten som via et samarbeid med NAV sørger for nødvendige søknader. De kostnader som kreves til videre behandling bevilges. Pasienten sendes så direkte til medisinsk avrusning, og etter det til behandling. Dersom dette ikke kan skje umiddelbart, må pasienten oppbevares rusfri til han/hun kan behandles. Behandlingssted velges i samråd med pasienten. Slik vi skjønner lovverket er det fritt sykehusvalg, derfor mener vi det er viktig at den russyke får velge behandlingssted og behandlingsmåte selv. Rusavhengige som har innrømmet avhengighet og ønsker behandling må bli sett og hørt av alle i hjelpeapparatet. Vi anbefaler behandling med 12 trinnsprogrammet så lenge det er nødvendig for den enkelte. I en behandlingssituasjon er også pårørende ivaretatt med familieuke. Ettervern Perioden mellom avrusning til behandling er veldig viktig. Her vises det for dårlig forståelse og kunnskap fra fagfolk. Disse tiltakene bør være i mest mulig skjermet miljø, der det er langt til fristelsene. Etter behandling er det viktig at det finnes et rusfritt miljø i Steinkjer som den rusfrie kan oppsøke. Det bør derfor være god informasjon om slike rusfrie tilbud i kommunen på behandlingssentrene. Ettervernskontoret mener vi er et slikt miljø, og vi er villig til å forbedre og forandre tilbudet sammen med Steinkjer kommune. Pasienten skal få tilbud om etterbehandling minst en gang pr. år, enten på behandlingssted eller i kommunen. Dette gjelder også for pårørende. Pårørende som har levd over tid med en rusmisbruker, eller en som er blitt rusfri, bør få tilbud om gruppeterapi for å bearbeide vonde hendelser og kommende redsler. Individuelle Plan (IP) IP er en lovhjemlet rettighet, men vi kjenner ingen som har en IP som fungerer godt. Husk at prosessen er viktigere enn planen, og at det er den som eier planen som må styre prosessen.

17 Det må være lov å mislykkes, men likevel komme tilbake til egen IP. Det er viktig at alle som er involvert i IP viser respekt og har god kunnskap om rus og rusavhengige. Systemene Å finne fram i systemene for friske ressurssterke mennesker kan være en utfordring. For en nedkjørt rusavhengig med en utslitt familie kan det være uovervinnelig. NAV må ha rådgivere som hjelper de rusavhengige til å finne fram i systemet. Disse må ha god kunnskap om rus som sykdom og respektere hvert individ som trenger hjelp. Taushetsplikten Pårørende til rusavhengige blir satt utenfor på grunn av taushetsplikten. Vi ønsker en oppmykning av denne i enkelte sammenhenger. Økonomi I ettervernet bør det også være en obligatorisk økonomisk opplæring med hjelp om nødvendig. Dersom det trengs økonomisk hjelpeverge skal det være en som er ansatt i kommunen

18 3.5. En arbeidsøkt om rus Gjennom arbeidet med ny rusmiddelpolitisk handlingsplan ble det den 29. sept avholdt en Arbeidsøkt om rus. Deltakerne var bredt sammensatt fra kommunens avdelinger, bruker/pårørende organisasjoner, eksterne samarbeids partnere; spesialisthelsetjenesten, politiet, Jarlegården, Kriminalomsorgen, Fylkesmannen og Ko-Rus Midt. Det ble fastsatt at det skulle arbeides med rusrelaterte spørsmål ut fra 3 sammenfallende områder: Den viser en antatt sammenheng mellom disse 3 faktorene. 1) Graden av tilgjengelighet på legale og illegale rusmidler 2) Hvorvidt den rusavhengige rekrutterer inn i miljøet (for å finansiere eget forbruk) eller advarer de som kan være på vei inn 3) Om Steinkjers befolkning (spesielt utsatte grupper) har noe meningsfull aktivitet eller er på leting etter tilhørighet Tanken var at graden av Steinkjers rusproblematikk avhenger av hvordan disse faktorene spiller sammen, samt hvordan kommunen i størst mulig grad kan få faktorene til å dra i positiv retning. Enkelt sagt kan en si at regulert tilgjengelighet, et rusmiljø som ikke har stort behov for rekruttering og få unge uten positiv tilknytning øker sannsynligheten for en redusert rusproblematikk Det ble gitt følgende tilbakemeldinger fra gruppene, (kort oppsummert): Ad 1) Økt primærforebygging med fokus på foreldres ansvar og holdninger. Større fokus på alkohol som tema, oppstart allerede på barnehagenivå og enda sterkere fokus gjennom skolen og innen de frivillige lag/organisasjoner. Endring i alkoholpolitikken, 1 times redusert skjenketid, med en prøveperiode på 4 år. Vinmonopolet bør flyttes til sentrum. Flere rusfrie arenaer, også ut i grendene. Ad 2)

19 De må satses på de tyngste og de yngste. Tidlig intervenering i barnehager og skoler. Få på plass koordinerende tiltak med ansvarsgrupper som funger. Gjennomgang av legenes rolle ved utskriving av medisin. Behov for døgnkontinuerlig akuttberedskap, ett telefonnummer! Bolig med oppfølging. Tilstrekkelig ressurser innen økonomisk rådgiving (gjeldsrådgiving). Men viktigst, ha tiltak på plass når den rusavhengige er rede og motivert for endring GRIPE MULIGHETEN! Ad 3) Kommunen må bidra til engasjerte lokalmiljøer. Sette inn ekstra tiltak i områder i kommunen som evt. viser seg mer utsatt enn andre områder. Primærforebygge med informasjonskampanje, skape debatter i foreldrefora, få foreldre i tale oftere og tydeliggjøre foreldreansvaret. Skolene/foreldrene bør bygge opp foreldrenett som skaper gode relasjoner mellom foreldrene, samt styrke foreldrenes autoritet som grensesetter. Ha foreldre og elevmøter som tydeliggjør holdninger til rus. Skolene må i større grad samhandle med andre etater. Dette må arbeides med å hjelpe barnevernet med å snu dårlig image. Lages bedre systemer for samtykke slik at hjelp/intervenering ikke stoppes av taushetsplikten. 3.6 Den kommunale ruspolitikken fra det politiske nivå Fra politisk hold i Steinkjer kommune fokuseres det spesielt på 3 områder når det gjelder rus- problematikk: Forebygging Bolig Aktivitet Da en også i Steinkjer, med bekymring, registrerer økt rusmiddelmisbruk blant ungdom fremstår utfordringen i det å ha et apparat som er i stand til å fange opp de det gjelder. Dette handler om å inneha tilstrekkelig ressurser slik at en på et tidligere tidspunkt kan sette inn forebyggende tiltak. Utfordringene handler om både økonomi, nok ansatte og ansatte med riktig kompetanse til tidlig nok å drive en målrettet og adekvat forebygging. Mye av dagens problematikk viser en større grad av kompleksitet som krever en betydelige tverrfaglig samhandling for å løse. Fastlegen vil her ha en viktig rolle i forhold til det å avdekke helseproblemer som kan skyldes rus- og rusmisbruk. Spesielt gjelder dette i forhold til barn som lever i familier med rusproblemer. Ved siden av det offentlige engasjement forventes det også at foreldre engasjerer seg i barnas liv for å forebygge rus og kriminalitet. Det må derfor arbeides systematisk for at en i enda større grad klarer å engasjere og motivere foreldre og foresatte til å delta mer aktivt i barnas skole og fritidsaktiviteter. Kvalitative forebyggende tiltak har positive effekter på mange nivå for den enkelte for at kommunen skal fremstå som en god kommune å vokse opp og bo i, men også samfunnsøkonomisk gjennom at vi reduserer behovet for fremtidige ressurskrevende tiltak.

20 Bolig er en nøkkelfaktor i all rehabilitering av mennesker med et rusproblem. Steinkjer Kommune har i dag hull i boligtiltakskjeden for disse og har en stor jobb å gjøre for å bedre dette tilbudet. Det må derfor arbeides fram et differensiert boligtilbud i kommunen. Arbeid og meningsfull aktivitet bygger opp mennesker og forebygger psykisk og sosial problematikk. Det å ha en fast struktur i hverdagen med meningsfulle rusfrie aktiviteter kan begrense rusbruken, øke motivasjonen for behandling og et senere rusfritt liv. En visjon i Steinkjer bør være; At alle har rett til et arbeid der de føler seg betydningsfulle uansett arbeidsevne, arbeidstid, bakgrunn og livssituasjon for øvrig. Å ha bolig, delta i arbeid eller aktivitet, ha en forutsigbar inntekt, sammen med god integrering og et rusfritt sosialt nettverk gir opplevelse av mestring. Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid har hatt stor fokus i mange år. Dette er positivt og bedrer kommunens sjanser for å lykkes. Framover vil dette fremstå som et krav for å nå oppsatte mål. Mye er på gang, men det er fortsatt behov for å opprettholde trykket og fokuset for å finne løsninger som fremmer det tverretatlige samarbeidet. 7 7 Espen E. Solheim, fung. hovedutvalgsleder i Helse og omsorg;, innlegg ved Arbeidsøkt om RUS

21 4.0 MÅL OG SATSINGSOMRÅDER I PLANPERIODEN Utfordringer Tidligere helseminister Bjarne Håkon Hansen uttalte ved utallige dialogmøter og konferanser hvordan folkehelsen har endret seg. Rusproblematikk og psykiske problemer preger helsesituasjonen i stadig større grad, og dette vil være en utfordring for både de kommunale tjenestene og spesialisthelsetjenesten. Nye tall viser at 20% av alle sykehusinnleggelser er alkoholrelaterte. 8 En økende gruppe i befolkningen er eldre mennesker. Mange av disse lever alene, og enkelte opplever at overgangen fra aktivt yrkesliv til pensjonisttilværelsen er vanskelig. Når totalforbruket av alkohol har økt kan en også se for seg at de nye eldre kan ta med seg sine drikkevaner inn i pensjonsalderen. Dette vil bidra til at mange eldre vil kunne utvikle rusrelaterte helseproblemer. I årene som kommer vil derfor kommunene stå overfor de samme utfordringene som velferdsstaten forøvrig i videreutviklingen av tjenester for rusavhengige, utfordringer som: økende press på tjenester økende konkurranse om arbeidskraften økende gap mellom tilbud og forventninger Det vil føre til krav om å effektivisere og prioritere. I dag merkes det ved en økende etterspørsel etter tjenester, både i Kommunen, NAV og i spesialisthelsetjenesten. Det er ventelister for behandlingstilbud. Samtidig setter Opptrappingsplanen for rusfeltet fokus på fagfeltet, og stiller krav både om bedre kvalitet, økt kompetanse, mer forebygging og samhandling mellom 1. og 2. linjen samt økt brukerinnflytelse. 4.2 RUSSITUASJONEN I STEINKJER Alkohol WHO definerer storforbruk for kvinner på 14 alkoholenheter per uke, og for menn som 21 alkoholenheter per uke. Over dette forbruksnivået er det forhøyet risiko for helseskader som organskader Hver innbygger over 15 år i Norge drakk i 2008 cirka. 415 Alkoholenheter (AE). Dette tilsvarer cirka. 8 flasker pils (33 cl) per uke, alternativt 8 glass (12 cl) vin eller 8 doble (4 cl.) drinker. Ungdom mellom 15 og 20 år i Nord-Trøndelag drikker cirka. 5 liter ren alkohol pr. år. Omregnet blir dette 6 flasker øl per uke. OBS! 40% av denne gruppen har ikke drukket alkohol. For ungdom mellom 15 og 16 år er tilsvarende tall 3 flasker øl per uke. 8 Kilde: Rusbehandling Midt-Norge

Problemer som ofte viser seg å ha tilknytning til rusmisbruk, og som handlingsplanen tar sikte på å redusere omfanget av:

Problemer som ofte viser seg å ha tilknytning til rusmisbruk, og som handlingsplanen tar sikte på å redusere omfanget av: Vedtatt i kommunestyret den 25.05.2004 1. MÅL Handlingsplanen skal være retningsgivende for rusmiddelpolitikken i Gjemnes. Planen skal være et virkemiddel til å forebygge rusmiddelskader og å redusere

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold Ruspolitisk handlingsplan Et kort sammendrag av innhold Hvorfor ruspolitisk handlingsplan Kommunen er pålagd å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan jf. alkoholloven 1-7d. Alkohollovens formålsparagraf,

Detaljer

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Senter for rusforebygging - primærtjeneste for kommunens rusarbeid Ny stortingsmelding ( juni 2012) Stortingsmelding 30 ( 2011-2012) SE MEG! En helhetlig rusmiddelpolitikk

Detaljer

Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid?

Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid? Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid? 04.11.2015 Kobling av alkohol og folkehelse 1. Alkohol og alkoholbruk 2. Folkehelse og politiske føringer 3. Hvorfor

Detaljer

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN NAV Tinn 2012-2016 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 Innledning 3 1.1 Definisjon av rusmisbruk 3 1.2 Rusmiddelpolitiske nasjonale mål 3 1.3 Helse og omsorgsplan 4 2.0 Lovverket

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan

Alkoholpolitisk handlingsplan Alkoholpolitisk handlingsplan Alkoholloven 1-7d Kommunen skal utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Departementet kan gi forskrifter om innholdet av kommunal alkoholpolitisk handlingsplan. ALTA KOMMUNE

Detaljer

Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem?

Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem? Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem? Kommunaldirektør Tor Åm,10. november 2008 Utfordringer for velferdsstaten; 1. Økende press på tjenester 2.

Detaljer

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Forebygging begrense

Detaljer

Alkoholpolitikk - og alkoholforvaltning. - som folkehelsearbeid

Alkoholpolitikk - og alkoholforvaltning. - som folkehelsearbeid Alkoholpolitikk - og alkoholforvaltning. - som folkehelsearbeid 07.05.2015 Skal snakke om.. 1. Alkoholkultur; tall og tendenser 2. Alkoholloven og formålsparagrafen 3. Alkoholpolitikk; næring vs. folkehelse

Detaljer

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,

Detaljer

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015. til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015. til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan 1 2 Innhold 1 Bakgrunn... 4 2 Nye tiltak iverksatt i perioden 2011-13... 4 3 Nye nasjonale føringer og veiledere

Detaljer

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk.

Detaljer

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan (Med endringer etter vedtak i kommunestyret sak 4/14) 1 Innhold 1 Bakgrunn... 3 2 Nye tiltak iverksatt i perioden

Detaljer

Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet

Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet Quality Grand Hotel Steinkjer 15. - 16. oktober 2009 Hva skal jeg si noe om: Utfordringer innenfor kommunalt rusarbeid Statlige føringer Forslag til

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Bakteppe for tilskuddsordningene: Ulike rapporter og undersøkelser viser: Dårlig helsetilstand hos personer med rusmiddelproblemer og Mangelfullt tjenestetilbud

Detaljer

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter

Detaljer

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner Alkoholloven i forebyggingsperspektiv 21.11.12 Nina Sterner Alkoholforbruk I 1993 var totalomsetningen på 4,55 liter per innbygger fra 15 år og oppover, og i dag på ca 7 liter. Ølkonsumet har vært relativt

Detaljer

Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk

Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk Ruskonferansen 2013, Trondheim 5. mars 2013 Regjeringens mål for en helhetlig rusmiddelpolitikk Å redusere negative konsekvenser av rusmiddelbruk for enkeltpersoner,

Detaljer

Hva er folkehelsearbeid?

Hva er folkehelsearbeid? Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (2008 09) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og å redusere sosiale helseforskjeller. Hvordan kan vi oversette målene i folkehelsearbeidet

Detaljer

Ruspolitisk Handlingsplan. Bruker og pårørende perspektiv

Ruspolitisk Handlingsplan. Bruker og pårørende perspektiv Ruspolitisk Handlingsplan Bruker og pårørende perspektiv NKS Veiledningssenter for pårørende til rusmiddelavhengige i Midt Norge. Et av 5 Veiledningssenter i landet. Et i hver helseregion. Vi har en treårs,

Detaljer

Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune. Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune

Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune. Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune Alcohol: No ordinary commodity ingen ordinær vare Alkoholloven: 1-1. Lovens formål. Reguleringen

Detaljer

RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE

RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE 2012-2016 Innhold 1. OPPNEVNING OG MANDAT 2. INNLEDNING 3. LOVGRUNNLAG OG DEFINISJONER 4. SITUASJONSBESKRIVELSE Salgs- og skjenkebevillinger Bruk/misbruk

Detaljer

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN). www.rus-midt.no

Detaljer

Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012

Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012 Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012 Monica Lillefjell Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU, Enhet for beste praksis Hva vil vi si noe om: Oppdraget Metode

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen Opptrappingsplaner psykisk helse og rus Direktør Bjørn-Inge Larsen Befolkningens psykiske helse Halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan gjelder for hver kommunestyreperiode. Rullering/fornyelse av planen følger kommunestyreperioden.

Alkoholpolitisk handlingsplan gjelder for hver kommunestyreperiode. Rullering/fornyelse av planen følger kommunestyreperioden. Alkoholpolitisk handlingsplan Fauske kommune 2008 2012 Alkoholpolitisk handlingsplan gjelder for hver kommunestyreperiode. Rullering/fornyelse av planen følger kommunestyreperioden. Innhold 1. Bakgrunn,

Detaljer

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET Begrunnelser for bruk av screeningsverktøy Presentasjon av TWEAK med tilleggspørsmål/ TWEAK for gravide Praktisk bruk Forskning viser at av alle rusmidler er det alkohol

Detaljer

Lærings- og Mestringssenter samling. Utfordringene i russektoren LMS enes rolle 15.11. 2011

Lærings- og Mestringssenter samling. Utfordringene i russektoren LMS enes rolle 15.11. 2011 Lærings- og Mestringssenter samling Utfordringene i russektoren LMS enes rolle 15.11. 2011 Omfang av rusproblem: Alkohol Betydelig økning hos vokse Flere ungdom venter med å drikke De som drikker drikker

Detaljer

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR GJEMENS KOMMUNE

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR GJEMENS KOMMUNE RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR GJEMENS KOMMUNE 2012-2016 Vedtatt i kommunestyret 22.05.12, sak 38 Innholdsfortegnelse: 1.MÅL 3 2. ANSVAR. 4 3.PROBLEMER KNYTTET TIL RUSMISBRUK. 4 4. RØYK OG SNUS 5

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Marit Torbergsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 14/578 OPPRETTING AV 50% STILLING SOM SLT-KOORDINATOR FOR ETS-KOMMUNENE

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Marit Torbergsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 14/578 OPPRETTING AV 50% STILLING SOM SLT-KOORDINATOR FOR ETS-KOMMUNENE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Marit Torbergsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 14/578 OPPRETTING AV 50% STILLING SOM SLT-KOORDINATOR FOR ETS-KOMMUNENE Rådmannens innstilling: 1. Det vises til tilsagnsbrev fra

Detaljer

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN 2014-2015 Osen kommune Innhold Formål Innholdsfortegnelse 1. Alkoholpolitiske målsetninger 2. Definisjon av alkoholholdig drikk 3. Avgjørelsesmyndighet 4. Behandlingstid 5.

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Fylkesmannens-/Helsetilsynets arbeid med rusproblematikk

Fylkesmannens-/Helsetilsynets arbeid med rusproblematikk Fylkesmannens-/Helsetilsynets arbeid med rusproblematikk Fylkeslege Marit Dypdal Kverkild Fylkeslege Jan Vaage Rusrelaterte oppgaver Opptrappingsplanen for rusfeltet Folkehelsearbeid Rettighetsklager på

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Røros kommune. o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE. Holtålen kommune. Samarbeidsavtale. Mellom. Røros og Holtålen Kommuner. Rusbehandling Midt-Norge HF

Røros kommune. o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE. Holtålen kommune. Samarbeidsavtale. Mellom. Røros og Holtålen Kommuner. Rusbehandling Midt-Norge HF Røros kommune o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE Holtålen kommune Samarbeidsavtale Mellom Røros og Holtålen Kommuner og Rusbehandling Midt-Norge HF SAMARBEIDSAVTALE VEDRØRENDE PROSJEKT RUSTEAM PÅ RØROS 1. Innledning

Detaljer

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE Handlingsplan for psykisk helse 2007 2010 GJEMNES KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 3 2. Planprosessen 3 3. Nasjonale føringer for plana 3 4. Kommunens hovedmål 3 5. Kommunens organisering av det

Detaljer

Ansvarlig Alkoholhåndtering (AAH)

Ansvarlig Alkoholhåndtering (AAH) Ansvarlig Alkoholhåndtering (AAH) Formålet i alkoholloven Reguleringen av innførsel og omsetning av alkoholholdig drikk etter denne lov har som mål å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige

Detaljer

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen

Detaljer

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN Fra en helsetjeneste som er stykkevis og delt til et helsetilbud som er sammenhengende og helt. Et helhetlig og forutsigbart behandlingstilbud krever: En oversiktlig og

Detaljer

FOE - etterretning/analyse - NTPD

FOE - etterretning/analyse - NTPD Organisering: Styringsgruppe Fylkesmannen: Gerd Janne kristoffersen, Hans Brattås, Marit D. Kverkild, Thea H. Kveinå Politiet: Anne Ulvin KS: Marit Voll NHO: Jon Uthus Fylkeskommunen: Kyrre Kvistad KoRus:

Detaljer

4. Hvordan samhandle innenfor område med sentrale aktører?

4. Hvordan samhandle innenfor område med sentrale aktører? Gruppeoppgaver Bårdshaug 28.10.09 Oppgave gruppe 1-4 (områdegruppene): 1. Noen refleksjoner om hva som kjennetegner russituasjonen i området? 2. Hvordan utvikle robuste kommunale tjenester i området? 3.

Detaljer

Rapport Kompetansesenter Rus Midt-Norge

Rapport Kompetansesenter Rus Midt-Norge Rapport Kompetansesenter Rus Midt-Norge Prosjekt om koordinering av tjenesteytingen til mennesker med psykiske problem og ruslidelser i kommunen Av Rita Valkvæ 13.05.2013 Avdelingsleder Møre og Romsdal

Detaljer

Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF

Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF 1 1. INNLEDNING 1.1 Visjon, virksomhetsidé og verdigrunnlag Rusbehandling Midt-Norges visjon er å gi behandling slik at den enkelte

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler

Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge Rusrelaterte

Detaljer

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Trondheim 26.-27. november 2014 Forankring av arbeidet i helse- og omsorgstjenesten Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2016. Vedtatt i Skaun kommunestyre 1. mars 2012 ESA 10/2122

Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2016. Vedtatt i Skaun kommunestyre 1. mars 2012 ESA 10/2122 Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2016 Vedtatt i Skaun kommunestyre 1. mars 2012 ESA 10/2122 Innhold Forord... 3 Arbeidsmetode for plangruppa... 4 Nåsituasjonen... 5 Nåsituasjonen i Norge... 5 Nåsituasjonen

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

INFORMASJON TIL FASTLEGER

INFORMASJON TIL FASTLEGER INFORMASJON TIL FASTLEGER Med rusreformen (01.01.2004) fikk leger en selvstendig rett å henvise pasienter til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukere (TSB). Dette er særlig viktig fordi

Detaljer

Ruspolitisk plan 2010-2014

Ruspolitisk plan 2010-2014 Ruspolitisk plan 2010-2014 Holtålen kommune Røros kommune Vedtatt i Røros kommunestyre, møte den 27.05.2010, saksnr. 20/10. Arkivsak 10/415 Vedtatt i Holtålen kommunestyre, møte den 24.06.2010, saksnr.

Detaljer

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK 1 Temaplan RUSPOLITISK PLAN 2010-2013 Uttalelse fra n, Levanger kommune 1. Planens struktur, språk layout Planen er meget oversiktlig godt strukturert.(kollonner for ansvar kostnad bør utvides litt) Planen

Detaljer

Ruskurs for leger. 12.12.2008. Samarbeidstiltak, mellom MNK-Rus og fylkesmannsembetene i Trøndelagsfylkene, ved fylkeslegene.

Ruskurs for leger. 12.12.2008. Samarbeidstiltak, mellom MNK-Rus og fylkesmannsembetene i Trøndelagsfylkene, ved fylkeslegene. Ruskurs for leger. 12.12.2008 Samarbeidstiltak, mellom MNK-Rus og fylkesmannsembetene i Trøndelagsfylkene, ved fylkeslegene. Organisering/oppdrag MNK-rus mottar årlig oppdrag og finansiering fra Helsedirektoratet.

Detaljer

Byrådssak /11. Dato: 26. april 2011. Byrådet. Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016 SARK-456-201000063-36

Byrådssak /11. Dato: 26. april 2011. Byrådet. Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016 SARK-456-201000063-36 Dato: 26. april 2011 Byrådssak /11 Byrådet Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016 RUTJ SARK-456-201000063-36 Hva saken gjelder: Byrådet fremlegger Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016.

Detaljer

RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON TIL DRIFTSKOMITEEN 26.01.2011

RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON TIL DRIFTSKOMITEEN 26.01.2011 RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON TIL DRIFTSKOMITEEN 26.01.2011 1 HELHETLIGE TJENESTER RUSKOORDINATOR RESSURSTEAM RUS 2 RUSAVDELINGEN RUSTJENESTEN RUSPROSJEKTENE Lov om sosiale tjenester kap. 6

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER

PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER SOSIALTJENESTEN NAV VADSØ PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER FOR MENNESKER MED RUSRELATERTE PROBLEMER 0 Bilde: Prosjekt Arbeid for bedre bolig / Tillitspersonforsøket 2009

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Mitt innlegg er fra et korus utgangspunkt og jeg velger å se på tidlig innsats i et kommuneperspektiv

Mitt innlegg er fra et korus utgangspunkt og jeg velger å se på tidlig innsats i et kommuneperspektiv Er tidlig innsats et hovedsatsingsområde i Opptrappingsplanen? Hilde J Løberg Jeg kommer fra KoRus- Sør, Borgestadklinikken. Korus Sør er et av 7 regionale kompetansesentre som jobber på rusfeltet på oppdrag

Detaljer

Saksframlegg STYRINGSGRUPPE FOR TILBAKEMELDING NÅR DET GJELDER KAP. 4 I RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN TILTAK OG MÅL

Saksframlegg STYRINGSGRUPPE FOR TILBAKEMELDING NÅR DET GJELDER KAP. 4 I RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN TILTAK OG MÅL Søgne kommune Arkiv: 145 Saksmappe: 2011/3178-36589/2012 Saksbehandler: Gustav Skretting Dato: 21.11.2012 Saksframlegg STYRINGSGRUPPE FOR TILBAKEMELDING NÅR DET GJELDER KAP. 4 I RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN

Detaljer

Lokal handlingsplan for PREMIS. -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune

Lokal handlingsplan for PREMIS. -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune Snillfjord kommune Lokal handlingsplan for PREMIS -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune 2010-2012 BAKGRUNN Deltakelse i Premis Kommunene har ansvar for å utforme en lokal rusmiddelpolitikk som

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Røyken kommune implementeres altså fra nå av i den helhetlige rusmiddelpolitiske handlingsplanen.

Alkoholpolitiske retningslinjer for Røyken kommune implementeres altså fra nå av i den helhetlige rusmiddelpolitiske handlingsplanen. 1 FORORD Dette er den 2. rusmiddelpolitiske handlingsplanen som fremlegges kommunestyret i Røyken. Den forrige planen omfattet perioden 2004 2008. Svært få av de vedtatte tiltakene i den eksisterende planen

Detaljer

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11. Ungdom i svevet Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.2015 Fylkesmannen skal i saker som omfatter barn, oppvekst og læring, stimulere

Detaljer

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Bakgrunn for plan 2010 Bestillerdokumentet fra HOD 2005 Styrets vedtak 120405 Prosjektets hensikt (HOD 2005 ) 1. Utvikle strategier for utvikling

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan for Rygge kommune. Vedtatt i Kommunestyret 20. april 2016.

Alkoholpolitisk handlingsplan for Rygge kommune. Vedtatt i Kommunestyret 20. april 2016. Alkoholpolitisk handlingsplan for Rygge kommune Vedtatt i Kommunestyret 20. april 2016. 1 Innhold Kommunens kontroll og bevillingspolitikk... 3 Generelt om salgs- og skjenkebevillinger... 3 Definisjon

Detaljer

Klokka er over to, lokalet er halvfullt og beruselsen er middels. Noen av gjestene ser ut til å ha fått for mye å drikke, men ingen er utagerende.

Klokka er over to, lokalet er halvfullt og beruselsen er middels. Noen av gjestene ser ut til å ha fått for mye å drikke, men ingen er utagerende. Klokka er over to, lokalet er halvfullt og beruselsen er middels. Noen av gjestene ser ut til å ha fått for mye å drikke, men ingen er utagerende. Musikken er høy. En full jente i 20-åra lener seg mot

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

De bearbeidede resultatene (gratis tjeneste fra KorFor) kan brukes til:

De bearbeidede resultatene (gratis tjeneste fra KorFor) kan brukes til: BrukerPlan er et gratis dataverktøy som kartlegger rusmisbruk i kommunen. Resultatene kan danne grunnlag for folkehelseplan, rusplan og individuell plan, men er i seg selv ikke et direkte planverktøy.

Detaljer

Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017

Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017 Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017 Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2016 Innledning: Rusmiddelmisbruk og psykiske lidelser kan være svært belastende for den som rammes, også familie,

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan. for. Hamarøy kommune

Alkoholpolitisk handlingsplan. for. Hamarøy kommune Alkoholpolitisk handlingsplan for Hamarøy kommune 2008 2012 Vedtatt av Hamarøy kommunestyre 29.04.2008 Side 2 av 8 Innhold: 1. Lovgivning 3 2. Målsettinger.. 3 2.1. Nasjonale mål 3 2.2. Kommunale mål 3

Detaljer

Referatsaker HOU 13.06.2012

Referatsaker HOU 13.06.2012 Referatsaker HOU 13.06.2012 111 Helsedirektoratet Landets kommunestyrer ; MOT«TA FEB Deres ref.: Saksbehandler: JON Vår ref.: 11/8137 Dato: 24.01.2012 Kommunestyrets behandling av søknader om fornying

Detaljer

Alkohol, folkehelse og overskjenking

Alkohol, folkehelse og overskjenking Alkohol, folkehelse og overskjenking Folkehelse Tidligere: Forklarte alkoholens skadevirkninger gjennom kjennetegn ved brukeren Nå: Forholdet mellom totalforbruk, antall storforbrukere, drikkemønster og

Detaljer

BRUKERMEDVIRKNING. Værnes 3.DESEMBER 2009 Erik Holm Rio Sør - Trøndelag

BRUKERMEDVIRKNING. Værnes 3.DESEMBER 2009 Erik Holm Rio Sør - Trøndelag BRUKERMEDVIRKNING Værnes 3.DESEMBER 2009 Erik Holm Rio Sør - Trøndelag Hva er Rusmisbrukernes interesseorganisasjon? (Rio) RIO er en landsdekkende, politisk og religiøst uavhengig organisasjon bestående

Detaljer

Rapporten tar utgangspunkt i forstudiets syv punkter i mandatet :

Rapporten tar utgangspunkt i forstudiets syv punkter i mandatet : 1 Levanger 110403 Status Rapport Rus - Forprosjektet : Rapporten tar utgangspunkt i forstudiets syv punkter i mandatet : Punkt 1: Utrede en felles strategi for forebygging mot rus i de fire kommunene.

Detaljer

Folkehelse og alkohol. Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013

Folkehelse og alkohol. Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013 Folkehelse og alkohol Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013 2 3 Frihet er retten til å gjøre alt som ikke skader andre mennesker. Menneskerettighetserklæringen, 1789, 4 4 5 Regjeringens rusmiddelpolitikk

Detaljer

Guide til god interkontroll etter Alkoholloven

Guide til god interkontroll etter Alkoholloven Guide til god interkontroll etter Alkoholloven Alle salgs- og skjenkesteder må ha et system og rutiner for å sikre at alkoholregelverket overholdes. God internkontroll gir enklere drift, tryggere ansatte

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan 2016-2020

Alkoholpolitisk handlingsplan 2016-2020 ALTA KOMMUNE Alkoholpolitisk handlingsplan 2016-2020 Høringsdokument Arbeidsgruppa.03.2016 [Skriv inn sammendrag av dokumentet her. Sammendraget er vanligvis et kort sammendrag av innholdet i dokumentet.

Detaljer

Sjumilssteget i Østfold

Sjumilssteget i Østfold Sjumilssteget i Østfold Fylkesmannen skal - stimulere til samarbeid og samordning på tvers av fagområder i saker som omfatter barn og unge med særskilte behov - følge opp tiltak som er rettet mot barn

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Kommunestyre

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Kommunestyre SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Kommunestyre OVERFØRING AV RUSTJENESTEN VED NAV STEINKJER TIL ARBEIDSSENTRALEN Arkivsaksnr: 2014/7659 Klassering: F63 Saksbehandlere:

Detaljer

SAMFOR - Samarbeidsforum for foreldrefokusert forebygging i Oslo

SAMFOR - Samarbeidsforum for foreldrefokusert forebygging i Oslo SAMFOR - Samarbeidsforum for foreldrefokusert forebygging i Oslo Handlingsplan 2014 SAMFOR hva og hvorfor? SAMFOR står for Samarbeidsforum for foreldrefokusert forebygging i Oslo. SAMFOR fungerer som et

Detaljer

Kommunale rettigheter og tjenester

Kommunale rettigheter og tjenester Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist

Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist Ung i Bærum veien videre! Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist 10.3.16 Ungdata-undersøkelsene i Asker og Bærum 2014 Mange kommuner

Detaljer

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Et samarbeid mellom Kompetansesenter - Rus Midt-Norge og Møre og Romsdal fylkeskommune ved utdanningsavdelinga. Registrering av rusproblem 11 skoler har

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso Enighet mellom XX kommune og Nordlandssykehuset helseforetak om partenes ansvar for

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK BEVILLINGSPLAN 2004 2008. Vedtatt av Kristiansund bystyre 25.05.04, sak 44/04.

KRISTIANSUND KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK BEVILLINGSPLAN 2004 2008. Vedtatt av Kristiansund bystyre 25.05.04, sak 44/04. KRISTIANSUND KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK BEVILLINGSPLAN 2004 2008 Vedtatt av Kristiansund bystyre 25.05.04, sak 44/04. INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING 1.1 Lovens bestemmelse 1.2 Tidligere planarbeid 1.3 Planens

Detaljer

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Silje C. Wangberg, Cand Psychol, PhD, Regional koordinator for implementering av ovenfornevnte veileder Kompetansesenter for

Detaljer

Nordnorsk Kompetansesenter - Rus

Nordnorsk Kompetansesenter - Rus Oppdragsgivere / organisering Statens institutt for rusmiddelforskning, SIRUS OPPDRAGSBREV NNK- Rus Hovedmål for NNK-Rus Bidra til en kunnskapsbasert praksis både innen forebygging, tidlig intervensjon

Detaljer

Berg kommune Oppvekst

Berg kommune Oppvekst Berg kommune Oppvekst Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen 9291 TROMSØ Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Vår dato: 09/894 233 ADM/OPV/SA Skaland, 28.10.2009 SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN

Detaljer

Hvordan finne ut hvor skoen trykker - gjennomgang av ulike måter å kartlegge på

Hvordan finne ut hvor skoen trykker - gjennomgang av ulike måter å kartlegge på Hvordan finne ut hvor skoen trykker - gjennomgang av ulike måter å kartlegge på 12-09.2013 Dina von Heimburg, Innherred samkommune Roar Bakken, Kompetansesenter rus Midt-Norge DelTa tverrfaglig samarbeid

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

Ansvarlig alkoholhåndtering. Hva er ansvarlig alkoholhåndtering? Hvorfor Ansvarlig alkoholhåndtering?

Ansvarlig alkoholhåndtering. Hva er ansvarlig alkoholhåndtering? Hvorfor Ansvarlig alkoholhåndtering? Ansvarlig alkoholhåndtering Hva er ansvarlig alkoholhåndtering? Hvorfor Ansvarlig alkoholhåndtering? Ansvarlig alkoholhåndtering (AAH) Ansvarlig alkoholhåndtering (AAH) handler om god forvaltning av alkoholpolitikken

Detaljer

Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 72 40 30 00. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 72 40 30 00. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for helse og omsorg Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 20.09.2010 Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 72 40 30 00. Vararepresentanter møter

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge Barn som pårørende et ansvar for alle Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge 09.02.2015 Barn som pårørende OSO 5.februar 2015 1 Når en i familien

Detaljer

RUSSPESIALITETEN OG FORHOLDET TIL KOMMUNALE RUSTILTAK OG KOMMUNEN FORØVRIG

RUSSPESIALITETEN OG FORHOLDET TIL KOMMUNALE RUSTILTAK OG KOMMUNEN FORØVRIG RUSSPESIALITETEN OG FORHOLDET TIL KOMMUNALE RUSTILTAK OG KOMMUNEN FORØVRIG Inger Hilde Trandem, overlege sosialmedisin, Tromsø kommune MITT UTGANGSPUNKT.. Samfunnsmedisiner opptatt også av strukturelt

Detaljer