Balanse i livet. Læringsmiljø og psykisk helse i videregående skole

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Balanse i livet. Læringsmiljø og psykisk helse i videregående skole"

Transkript

1 Balanse i livet Læringsmiljø og psykisk helse i videregående skole

2 Kjersti B. Tharaldsen & Lars Edvin Bru (2016) Forsidefoto: Elisabeth Tønnesen, for Universitetet i Stavanger

3 Møte 1: Mestring av stress gjennom mindfulness Hva er stress? Stress er når du opplever ubalanse i de krav som stilles deg og de ressurser du har tilgjengelig. Hva som stresser oss er individuelt, og det samme gjelder hvor «stresset» vi blir. Her tar vi utgangspunkt i skolestress, ettersom skolen er en viktig del av din hverdag. Mestring av stress Noen måter å prøve å takle eller mestre stresset på er bedre enn andre. Det er for eksempel bedre å ta seg en joggetur enn å legge seg under dynen. Men før du velger hvilke mestringsmetoder som passer for akkurat deg, kan det være lurt å forholde seg nøytralt til stresset. Det er først da du finner ut av hva som egentlig stresser deg, og hvor mye krefter du trenger å sette i sving for å takle det. Slik kan du også mestre én stressor (det som stresser deg) om gangen, fremfor å prøve å mestre flere stressorer samtidig. Prøver du å mestre mye på en gang, er sjansen nemlig større for at du gir opp. Hva er mindfulness? Mindfulness (på norsk «oppmerksomt nærvær») er mental trening for å være til stede i øyeblikket, akkurat her og nå. Å være oppmerksomt til stede betyr at du leder oppmerksomheten din til der du er, samtidig som du forsøker å være utforskende på det du opplever uten å ta stilling til om det er godt eller dårlig for deg. Hvis du lukker øynene litt og kjenner etter, kan det være du opplever at det er mange tanker inni hodet. Hvis du sitter på en prøve vil det være naturlig å ønske alle disse tankene vekk, men det vi forsøker å stenge ute kommer ofte sterkere tilbake. Med mindfulness kan du heller bare fokusere på erfaringen av at det var mange tanker til stede akkurat nå, uten å måtte mene noe om tankene, og lede din oppmerksomhet rolig og bestemt tilbake til prøven. Mindfulness er slik en god måte å møte stress på: du trener mentalt på å forholde deg nøytralt til én stressor om gangen, og øker dermed sjansene for å mestre den. Notater:

4 Hjemmeoppgaver Obligatorisk Tren mentalt på å gjøre én faglig ting om gangen Ta utgangspunkt i et fag. Når du gjør lekser i faget, trener du mentalt på å holde oppmerksomheten din på leksene du gjør. Når oppmerksomheten vandrer til andre ting som tanker eller lyder, forsøker du rolig og bestemt å lede oppmerksomheten din tilbake igjen til leksene. Forsøk å ikke la deg rive med av tanker om at du ikke får det til, at det er vanskelig, eller andre tanker. Bruk pusteankeret ditt og SOAL som hjelp. Valgfri Prøv ut bekymringskvarteret Sett av minutter minst én, og helst noen, dager i løpet av uken til bekymringene dine. Dersom det kommer bekymringstanker i løpet av dagen, kan du være oppmerksom på at de bare stakk innom og be dem komme tilbake når det er tid for bekymringskvarteret ditt. Slik får ikke bekymringene dine fange oppmerksomheten din unødig i løpet av dagen. Det kan også være at de har blitt litt færre når bekymringskvarteret kommer.

5 Møte 2: Hvordan lære fag best mulig? Hva er et realistisk perspektiv på stress? Av og til kan det være at vi ikke klarer å forholde oss realistisk til det som stresser oss. Når du opplever at stresset blir overveldende, kan det være lurt å ta en liten mental tur opp på månen, og kikke ned på deg selv. Forsøk å sette stresset i perspektiv ved å stille deg selv spørsmålet: Hvor alvorlig er stresset og hvor viktig er det sammenlignet med andre sider i livet mitt? Husk at uavhengig av hva som stresser deg, så setter kroppen din i gang en stressreaksjon. Ved at du forholder deg til stresset med mindfulness, kan du minske kraften i denne reaksjonen. Da styrer du selv din stressrespons. Læringsstrategier En læringsstrategi er måten du jobber på for å lære det du skal i fagene dine. Noen strategier bruker du før du skal i gang med et faglig tema. Et eksempel er før du skal i gang med et nytt tema i historie, som middelalderen. Du leser to avsnitt fra kapitlet om middelalderen i læreboka. Du skriver deretter fritt om tanker, ideer eller spørsmål du kommer på underveis. Det du skriver gir deg kunnskap om ditt utgangspunkt før du lærer mer om temaet du arbeider med. Denne strategien kalles «friskriving» og kan brukes i forhold til de fleste tema du skal lære. Arbeidsplaner Bekymringer om mengden av skolearbeid kan være plagsomme. En måte å dempe slike bekymringer på er å lage en arbeidsplan for å få oversikt over hva du må gjøre og når du skal gjøre det. Da opplever du større grad av kontroll og bekymringene blir redusert. Skriv ned oppgaver du må gjøre, og lag en plan for når du skal gjøre det. En arbeidsplan må være realistisk. Hvis ikke, vil du bli skuffet om du ikke klarer å nå de arbeidsmålene du har satt deg. En arbeidsplan må også tilpasses andre aktiviteter og gjøremål du har, som sportsaktiviteter og oppgaver hjemme. Notater:

6 Hjemmeoppgaver Obligatorisk Lag en arbeidsplan Bruk planen over skolearbeid fra It s Learning og lag en arbeidsplan over neste ukes skolearbeid. Husk å lage planen så realistisk som mulig. Jobb etter planen og gjør deg noen tanker om hvordan dette var som læringsstrategi for deg. Bruk pusteanker og SOAL for å klare dette. Valgfri BISON-overblikk Skaff deg overblikk over en tekst du har i lekse å lese gjennom for å lære om et tema. Se på bilder og bildetekster, overskrifter, innledende og avsluttende avsnitt, og orduthevinger for å få et overblikk over det du skal lære. Gjør deg noen tanker om hvordan dette fungerte som læringsstrategi for deg.

7 Møte 3: Først vennskap, så kunnskap «Hvordan du tar det, er hvordan du har det» Stress skaper forskjellige følelser i deg, som for eksempel frustrasjon, sinne eller nedstemthet. Følelsene dine kommer fra tankene dine. Tankene dine gjør noe med deg, de skaper følelser i deg. Tankene er ofte basert på tolkninger du gjør av en situasjon. Men tolkninger er individuelle, og de er ikke alltid riktige. To personer som får utlevert samme prøve, kan tolke situasjonen helt forskjellig: en kan tenke «dette klarer jeg!» og en «dette får jeg aldri til!». Den første kan oppleve en god følelse og tro på at det går bra på prøven, mens den andre kan føle seg nedbrutt eller pessimistisk og tro at det blir strykkarakter. I slike situasjoner er det viktig at du forholder deg til situasjonen slik den er, og ikke nødvendigvis slik dine tanker sier til deg at situasjonen er. Dersom du velger å tro på at du klarer prøven, vil du i hvert fall gjøre et så godt forsøk som mulig, som igjen øker sjansene for en bedre karakter enn dersom du tenker at du aldri vil klare dette. Og, inntil du har fasiten (karakteren) har du det best når du velger å tro på deg selv. Sosiale relasjoner er viktige Mennesker er sosiale vesener, og vi har ofte et behov eller ønske om å dele følelsene våre med andre. Å dele en sorg, kan gjøre styrken i sorgen mindre tung å bære. Å dele en glede, kan gjøre gleden sterkere. I tillegg til å dele følelser, skaper vi også følelser hos hverandre. Dersom noen sier noe stygt til deg eller ikke vil være med deg, kan du bli lei deg. Dersom noen smiler til deg og vil være med deg, kan du bli glad og føle deg vel. Husk at du har et ansvar for det sosiale miljøet i klassen din sammen med medelevene dine. Det er dere sammen som skal sørge for at alle har det bra når dere er på skolen. Det er trygt å vite at du har noen rundt deg som bryr seg om deg. Ta ansvar for å inkludere andre sosialt, og å inkludere deg selv sosialt. Notater:

8 Hjemmeoppgaver Obligatorisk Følelsesdagbok De neste 4 dagene skriver du ned dine dypeste tanker og følelser om noe vanskelig som skjer eller har skjedd i livet ditt. Knytt det vanskelige til barndom, foreldre, noen du er glad i, eller noe på skolen når du skriver. Hva tenker du om det vanskelige i forhold til hvem du er, hvem du vil være, eller hvem du var før? Færre har erfart store traumatiske hendelser, men de fleste har opplevd vanskelige konflikter eller stressorer, og du kan gjerne skrive om disse. Det er viktig at du utforsker dine dypeste følelser og tanker. Når du er ferdig, kan du beholde eller kaste det du har skrevet. Bruk pusteanker underveis. Valgfri Hvordan er det sosiale miljøet i klassen din? Gjør deg noen tanker om hva som er viktig i ditt klassemiljø når det kommer til skolearbeid. Still deg gjerne følgende spørsmål: Hva består det faglige fellesskapet i klassen av? At alle må få toppkarakterer? At alle yter så godt som de kan? Er det konkurranse om karakterer? Om å være mest aktiv? Å gjøre mest lekser? Hva slags status gir det å få gode karakterer? Gjør det dere lykkelige? Hva betyr mest; karakterer eller venner? Er det slik du prioriterer i hverdagen også?

9 Møte 4: Møt skolestress med mindfulness Bekymringsstress Alle opplever stress. De fleste opplever også å bli stresset over bekymringer. Bekymringer er tanker om fremtiden som skaper uro i deg. Det kan for eksempel være at du bekymrer deg over alle prøvene du skal ha fremover og om du får lest nok på dem, om karakterene dine er gode nok til at du oppnår fremtidsmålene dine i forhold til jobb eller videre studier, om du gjør det godt nok i en sportsgren til å nå så langt du ønsker, om vennene dine setter pris på deg, eller om du bidrar nok hjemme slik at foreldrene dine er fornøyde. Grublerier Grublerier kan også skape stress, men da i form av tanker om noe som har skjedd tidligere. Kanskje fikk du en dårlig karakter på forrige prøve i et fag, kanskje gjorde du noe du opplever som «feil» under en tidligere presentasjon foran klassen, eller laget ditt har tapt de siste tre kampene på rad. Slike tanker om hendelser fra fortiden, kan gjøre at du blir ekstra urolig foran en liknende hendelse i nåtid og blir så forstyrret av disse tankene at du ikke klarer å prestere slik du hadde planlagt og ønsker. Lev i nåtid Når du opplever å få stressende tanker i form av bekymringer eller grublerier, er ikke det viktigste om du har fått dem og hvor mange eller sterke de er, men heller hvordan du velger å forholde deg til dem. Prøv å bruke mindfulness når du opplever dette neste gang. Bli oppmerksom på at hjernen din lager tanker som bobler som vokser inni hodet ditt. Møt boblen (tanken) med nysgjerrighet når du observerer den. Bruk pusteankeret. Legg merke til endring i boblens styrke. Dette er en god måte å «møte» skolestress på, som ved nervøsitet, uro, og angstfølelser før eller under presentasjoner og prøver. Notater:

10 Hjemmeoppgaver Obligatorisk Nærme deg grublerier og bekymringer for skolearbeid med mindfulness. 1) Bli oppmerksom på hva hjernen din faktisk gjør (den tenker tankebobler). 2) Ta et mentalt steg tilbake og observer tanken med nysgjerrighet uten å skyve den unna, og still deg spørsmålene: Hvor mye støy eller stillhet er det i hjernen din? Hvor sterk er tanken? Hvor lenge blir den hos deg? Legger du merke til noen kroppslige fornemmelser når tanken kommer? 3) Kontakt pusteankeret ditt og husk at dette bare er en tanke du ikke trenger kjempe imot. 4) Observer hvordan tanken endrer styrke og intensitet. Valgfri Bruk pusteanker og SOAL på skolen Før en presentasjon, under en prøve, eller i en annen situasjon hvor du blir stresset på skolen eller når du gjør skolearbeid kan du bruke pusteankeret ditt til å klare å være i nåtid istedenfor å la deg rive med av grublerier om hendelser fra fortiden eller bekymringer om hendelser i fremtiden. Som en ekstra hjelp kan du også bruke SOAL.

11 Møte 5: Læringsstrategier under og etter skolearbeid Balansert stress nødvendig for læring Å forholde seg til stressorer på en god måte er veldig viktig for å klare å takle det som stresser deg. Et godt utgangspunkt for å klare å mestre stress i din skolesituasjon er å ha en optimal balanse mellom det å være totalt avslappet på den ene siden og totalt stresset på den andre. Er du altfor avslappet, kan du bli så passiv til skolearbeidet at du ikke lærer noe særlig. Er du altfor stresset, føles skolearbeidet overveldende og du klarer ikke jobbe på en god måte med faget. En akkurat passe dose med stress gjøre at du jobber godt med fagene, men ikke lar deg bli totalt utslitt mens du gjør det. Strategier mens du arbeider med fag Strategier du kan bruke mens du arbeider med et fag kan være å svare på spørsmål til en tekst, å ta notater for hånd underveis, å finne mening med det som læres, å lese jevnt og trutt, å lage ordkart eller å lage tankekart. Strategier som dette gjør at du husker det du har lært bedre, og kan bruke det på en god måte i skolehverdagen din. Strategier etter du har arbeidet med et fag Strategier etter du har arbeidet med et tema i et fag handler om at du skal samle kunnskapen du har lært og vurdere og evaluere din egen arbeidsinnsats. Det kan være etter du har arbeidet med en arbeidsplan, når du har gjort en lekse, hatt en prøve, jobbet mot en terminkarakter, eller bare hatt en time om et spesifikt tema i et fag. Også her kan du bruke tankekart for å sortere og strukturere det du har lært. Du kan også stille deg selv noen spørsmål for å finne ut av om du har arbeidet på god måte, som: Har arbeidsplanen vært realistisk? Hvordan er mine forventninger? Hvor ligger forbedringspotensialet? Hva var bra? Hva kunne vært gjort annerledes? Svarene vil gjøre at du kan justere din arbeidsmetode og få enda mer ut av det du lærer. Notater:

12 Hjemmeoppgaver Obligatorisk Ordkart Lag et enkelt ordkart over et begrep eller tema du jobber med i et fag. Lag en sirkel midt på arket med temaet inni. Lag deretter tre bokser hvor du skriver inn egenskaper ved tema, en stor boks hvor du forklarer og definerer tema, og tre bokser hvor du skriver inn eksempler på tema. Valgfri Vurdering av arbeidsplan Ta frem arbeidsplanen du laget etter andre kursmøte (møte 2). Gå gjennom planen punkt for punkt, og still deg selv følgende spørsmål: Hvor kan jeg forbedre meg? Begynte jeg med for lette eller for vanskelige oppgaver? Planlegger jeg for mye eller for lite om gangen? Hvilke forventninger hadde jeg til meg selv? Hva kan jeg justere på til neste arbeidsplan? Følg opp med å lage en arbeidsplan tilknyttet dine justeringer.

13 Møte 6: Vær deg selv sammen med andre Reduser stress i relasjoner Mange opplever det som vanskelig å ta ordet i større forsamlinger, be om noe de ønsker, eller si nei når andre ber om noe. Slik kan vi si at det å interagere eller samhandle med andre mennesker også kan oppleves som stressende. I hvor stor grad dette oppleves som stressende, avhenger av hvem du er i situasjonen med, hva det er du for eksempel ønsker å be den andre personen om, hvor sterkt du ønsker det, hvor sterkt du eventuelt ønsker å si nei til det andre ber deg om, om det er balanse i relasjonen, og mye mer. Tenk trekant En huskeregel når du går inn i situasjoner med andre hvor du enten blir bedt om noe, skal be andre om noe, eller du ønsker å si nei til noe andre ber deg om, er å huske på disse tre punktene: Formål, relasjon og selvrespekt. Med formål menes dine ønsker og behov, som for eksempel å be en lærer om hjelp i et fag. Med relasjon menes hvem du er i forhold til den du snakker med. En lærer vil ha autoritet over deg, mens en medelev vil være likestilt. Selvrespekten er ivaretagelse av dine egne verdier og din moral. Dersom du lar være å be om noe fordi du ikke tør ivaretar du ikke den, samtidig som du ødelegger den dersom du gjør noe som ikke er i tråd med det du står for. Gjennom å ta hensyn til dine mål, din selvrespekt, og relasjonen til den du snakker med, øker du sjansene for å kommunisere på en tydelig og god måte samtidig som du både respekterer deg selv og blir respektert av andre. Se dem gjerne for deg som hjørner i en trekant for å huske dem bedre. Notater:

14 Hjemmeoppgaver Obligatorisk Støttende uttalelser Når du står i en situasjon hvor du ønsker å si det du mener, men synes det er vanskelig, si da høyt inni deg selv: «Min mening er like viktig som andres mening, selv om vi er uenige!» Dersom du synes det er vanskelig, så øv litt hjemme ved først å se for deg at du står i en slik situasjon, si setningen høyt til deg selv som om du mener det, og kjenn etter hvordan du opplevde det. Forsøk så å si det du mener til andre. Valgfri Vær oppmerksom på en samtale Vær oppmerksom på en positiv eller negativ samtale. Still deg selv følgende spørsmål: Hva hører, ser, smaker og lukter jeg? Hva kjenner jeg i kroppen, av spenninger, ubehag, varme, og liknende? Hvilke følelser merker jeg? Hvilke tanker og tolkninger har jeg? Hvordan formidler jeg dette til den andre? Etter du har vært oppmerksom en samtale på denne måten, kan du gjøre deg noen refleksjoner om hvorvidt du nå ville endret på noe, eller justert ditt bidrag til samtalen på noe vis. Slik kunnskap er god å ha når du skal snakke med andre.

15 Du kan lese mer om læringsmiljø og psykisk helse på

16

Fra generasjon prestasjon til generasjon relasjon?

Fra generasjon prestasjon til generasjon relasjon? Fra generasjon prestasjon til generasjon relasjon? Hva kan vi som foresatte helt konkret gjøre for å bidra til at fokuset flyttes fra prestasjoner til relasjoner? Det er f.eks. bedre å ha en god venn som

Detaljer

Leve mer, gruble mindre! Livsmestring for ungdom

Leve mer, gruble mindre! Livsmestring for ungdom Leve mer, gruble mindre! Livsmestring for ungdom «Hva er det med Monica?» Schizofrenidagene, 2014 v/kjersti B. Tharaldsen Plan for foredraget Bakgrunn for bøkene Presentasjon av Leve mer, gruble mindre!

Detaljer

Livskvalitet og mestring

Livskvalitet og mestring Livskvalitet og mestring Kristin Marjala, psykologspesialist Tone Westgaard, avdelingsleder Smerteavdelingen, UNN Fagkonferanse nevromuskulære sykdommer 12-13.09.16 Livskvalitet Hva er livskvalitet? Diffust

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe

Detaljer

Kan Du Hundespråk? En Quiz

Kan Du Hundespråk? En Quiz Kan Du Hundespråk? En Quiz Hunder kommuniserer primært gjennom kroppsspråk, lukter og lyder. Det er en god idé å lære seg det grunnleggende innen dette området for å kunne forstå hunden bedre. Prøv å svare

Detaljer

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Midtbygda skole ønsker å gi elevene sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og (på en inkluderende måte) lede vårt samfunn

Detaljer

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi

Detaljer

Sosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen.

Sosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen. Elever har behov for sosial tilhørighet. For at eleven skal kjenne seg som en del av det sosiale fellesskapet må hun/ han besitte en sosial kompetanse som sikrer innpass. - Elever har behov for å tilhøre

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Del 1 Motivasjon og Mål

Del 1 Motivasjon og Mål Del 1 Motivasjon og Mål Denne første måneden skal vi jobbe med motivasjon, og vi skal sette mål for å komme i form. Du kommer først og fremst til å bruke tid på å bli kjent med din egen helse, og vi skal

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Onga i Trysil. tør, vil og kan. Oppvekstmodell for

Onga i Trysil. tør, vil og kan. Oppvekstmodell for Onga i Trysil tør, vil og kan Oppvekstmodell for Innledning Trysil kommune har i mange år jobbet med å legge til rette for at det skal være godt å vokse opp i Trysil. Vi har et byggende perspektiv på barne-

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE PEDAGOGISK OPPLEGG

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE PEDAGOGISK OPPLEGG VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2017 - PEDAGOGISK OPPLEGG Omfang: 60 minutter Årets tema: Noe å glede seg over Målgruppe: ungdomsskole/videregående skole (det finnes eget opplegg for barneskole) Merknad:

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Miljøarbeid i bofellesskap

Miljøarbeid i bofellesskap Miljøarbeid i bofellesskap Hvordan skape en arena for god omsorg og integrering Mary Vold Spesialrådgiver RVTS Øst mary.vold@rvtsost.no Ungdommene i bofellesskapet Først og fremst ungdom med vanlige behov

Detaljer

2. Skolesamling etter Utøya

2. Skolesamling etter Utøya 2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Hjelper - kjenn deg selv

Hjelper - kjenn deg selv Hjelper - kjenn deg selv Noen ganger treffer den som trenger hjelp ømme og uforløste punkter i hjelperen. Etter ti års terapierfaring, opplevde psykiater Heidi Ranvik Jensen nettopp dette. Enhver hjelper

Detaljer

Å skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget

Detaljer

Hvordan utvikle prestasjonskulturen

Hvordan utvikle prestasjonskulturen Hvordan utvikle prestasjonskulturen i FK Vigør G 16? Stress i konkurransesituasjonen - hvordan takle stress / press sammen Bjørn Tore Johansen, FK Vigør KONKURRANSESITUASJONEN STRESS I IDRETT EUSTRESS

Detaljer

OPPGAVEHEFTE FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLE

OPPGAVEHEFTE FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLE LEvEL:UNG Bli en god kjæreste OPPGAVEHEFTE FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLE 1 Innhold INNLEDNING... 2 KURSREGLER... 3 Trinn 1 FORTID... 4 Jeg reiser tilbake til min fortid... 4 Du skal nå lage kollasj...

Detaljer

Onga i Trysil TØR, VIL OG KAN OPPVEKSTMODELL FOR TRYSIL KOMMUNE

Onga i Trysil TØR, VIL OG KAN OPPVEKSTMODELL FOR TRYSIL KOMMUNE Onga i Trysil TØR, VIL OG KAN OPPVEKSTMODELL FOR TRYSIL KOMMUNE INNLEDNING Trysil kommune har i mange år jobbet med å legge til rette for at det skal være godt å vokse opp i Trysil. Vi har et byggende

Detaljer

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap» Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas

Detaljer

3 ENKLE YOGISKE TEKNIKKER

3 ENKLE YOGISKE TEKNIKKER 3 ENKLE YOGISKE TEKNIKKER SOM VIL HOLDE DEG STABIL GJENNOM DAGEN www.akaal-yoga.no 1 cc: harold.lloyd - https://www.flickr.com/photos/14434912@n07 Hvorfor? For å kunne forandre noe i livet vårt så må vi

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

HelART i Ulåsen barnehage

HelART i Ulåsen barnehage HelART i Ulåsen barnehage 2015 / 2016 Felles verdiplattform og felles praksis Målet er: At barna får økt selvfølelse At barna opplever mestring; sosialt og faglig At barna lykkes i samspill med andre mennesker

Detaljer

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII

Detaljer

Mestring ved følgeproblemer av tinnitus

Mestring ved følgeproblemer av tinnitus Mestring ved følgeproblemer av tinnitus Psykologspesialist Jude Nicholas, Psy.D Spesialist i klinisk nevropykologi, MNPF oktober, 2016, LMS, Bergen Pusteøvelse (4-4-4 metoden) Pust sakte inn og tell til

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurdering

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurdering Vurdering Fag: Norsk Tema: Å skrive fortelling Trinn: 5.trinn Tidsramme: 4 uker ------------------------------------------------------------------------ Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål

Detaljer

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13 Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1

Detaljer

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole Nysgjerrig Motivert Ungdom - der kunnskap er viktig! Plan for et godt læringsmiljø ved 2015-2019 Alle elever på har rett på et trygt og godt læringsmiljø. Skolen er forpliktet til å drive et godt forebyggende

Detaljer

Foreldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Foreldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Foreldremøte høst 2011 Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Rammeplanen Omsorg Lek Læring Sosial kompetanse Språklig kompetanse De sju fagområdene: Kommunikasjon,

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag Norsk forening for slagrammede Faktaark Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag De fleste som har hatt hjerneslag vil oppleve følelsesmessige forandringer etterpå. Et hjerneslag

Detaljer

Barn og psykisk helse

Barn og psykisk helse Barn og psykisk helse Barn og psykisk helse Barne- og familietjenesten i Lerkendal Familietiltak Hilde Taarneby Nordstrand Kine K. Mæhle Kristin Nygård Ellen Cecilie Lien Psykiske helse En opplevelse av

Detaljer

7 - stegs guiden til suksess som terapeut/ coach!

7 - stegs guiden til suksess som terapeut/ coach! 7 - stegs guiden til suksess som terapeut/ coach! Av Rachel Wilmann 7 punkter som er avgjørende for at du og bedriften din skal lykkes enten du har en liten eller stor virksomhet.. 7- stegs guiden til

Detaljer

Elevskjema. Kartleggingsundersøkelse. Bakgrunnsopplysninger. Hva jeg synes om å gå på skolen. Kryss av for om du er gutt eller jente: Gutt Jente

Elevskjema. Kartleggingsundersøkelse. Bakgrunnsopplysninger. Hva jeg synes om å gå på skolen. Kryss av for om du er gutt eller jente: Gutt Jente Bakgrunnsopplysninger Kryss av for om du er gutt eller jente: Gutt Jente Kryss av for hvilken klasse du går i: Kartleggingsundersøkelse Elevskjema Klassetrinn A B C D E F G H 5. klasse 6. klasse 8. klasse

Detaljer

50 tanker på veien til å leve det livet du er ment å leve

50 tanker på veien til å leve det livet du er ment å leve 50 tanker på veien til å leve det livet du er ment å leve 1) Kraften er for alle! Ingen har fått en gudegave og mer kraft enn andre, ha tillit til din egen kraft 2) Alle har like mye energi! Vi bare bruker

Detaljer

«Er du sikker på at de er så ille da? Litt erting man en jo tåle»

«Er du sikker på at de er så ille da? Litt erting man en jo tåle» «Er du sikker på at de er så ille da? Litt erting man en jo tåle» Ingrid Ingrid Lund, Lund, Professor Professor i Spesialpedagogikk spesialpedagogikk «Hvor kjapt skal man heve flagget? Bruke begrepet mobbing?

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

HelART i Ulåsen barnehage

HelART i Ulåsen barnehage HelART i Ulåsen barnehage 2016/2017 Felles verdiplattform og felles praksis Målet er: At barna får økt selvfølelse At barna opplever mestring; sosialt og faglig At barna lykkes i samspill med andre mennesker

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

Hvordan tror du jeg har hatt det?

Hvordan tror du jeg har hatt det? Hvordan tror du jeg har hatt det? Om å tolke fosterbarns reaksjoner på samvær med foreldre Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Formålene ved samvær Samvær kan virke utviklingsfremmende hvis

Detaljer

Narvik Svømmeklubbs veileder

Narvik Svømmeklubbs veileder Side 1 KNNN Narvik Svømmeklubbs veileder Slik gjør vi det i NSK Side 2 Narvik svømmeklubbs medlemmer, foreldre og trenere NSK `s veileder er for alle som har noe med NSK å gjøre - enten det er som medlem,

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN

Detaljer

Hva skjer på Borgen september-november 2015

Hva skjer på Borgen september-november 2015 Hva skjer på Borgen september-november 2015 Personalet i spira Høytorp Fort har valgt Forskning og Uteliv som fordypning i en tre års periode fra 2015-2017. Det vil si at dette skal være hovedfokuset vårt

Detaljer

PIKEN I SPEILET. Tom Egeland

PIKEN I SPEILET. Tom Egeland PIKEN I SPEILET Tom Egeland Kompetansemål etter vg 2 Muntlige tekster bruke norskfaglig kunnskap i samtale om tekster Skriftlige tekster bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving,

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSE HAUKÅS SKOLE

SOSIAL KOMPETANSE HAUKÅS SKOLE HVA ER SOSIAL KOMPETANSE SOSIAL KOMPETANSE HAUKÅS SKOLE Definisjon: Sosial kompetanse er relativt stabile kjennetegn i form av kunnskap, ferdigheter og holdninger som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde

Detaljer

Kontakt Hva er egentlig kontakt? Hvordan trene kontakt?

Kontakt Hva er egentlig kontakt? Hvordan trene kontakt? Kontakt Kontakt er grunnlaget for all læring og samspill mellom deg og hunden din. Jeg vil her skrive litt om hvorfor kontakt er viktig, hva kontakt gjør med samspillet mellom deg og hunden og hvordan

Detaljer

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge Denne testen er en hjelp til å kartlegge din egen sansepreferanse-rekkefølge. Som du sikkert vet har alle mennesker 5 sanser: Syn - (Visuell sansekanal)

Detaljer

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen.

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen. I artikkelen " Å elske er ikke nok ", skrev vi om endringsprosesser for å komme ut av en vond sirkel hvor man kjefter for mye på barna sine. En trepunktsliste ble skissert, og den besto av disse punktene:

Detaljer

Plan for sosial kompetanse

Plan for sosial kompetanse FET KOMMUNE Sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet. Dalen skole Klar for verden med kunnskap og glød. Plan for sosial kompetanse Definisjon på sosial kompetanse: Relativt stabile kjennetegn i form

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012 BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er

Detaljer

Halvårsplan for Vår 2017

Halvårsplan for Vår 2017 Halvårsplan for Vår 2017 PERSONALET PÅ TRESTUBBEN 1 Januar, februar og mars «Se på meg her er jeg» Kropp, bevegelse og helse «Barn er kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Faglig påfyllstime. La oss tanke opp hodene. Ny kunnskap skal på plass i passe doser

Faglig påfyllstime. La oss tanke opp hodene. Ny kunnskap skal på plass i passe doser Faglig påfyllstime La oss tanke opp hodene. Ny kunnskap skal på plass i passe doser 1 2 Misforstår lett (la oss se på et eksempel) 3 Vi skal spise bestemor. 4 Vi skal spise, bestemor. 5 Ulike veier inn

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER Mobbing er et samfunnsproblem som har blitt satt på dagsorden av regjeringen og barneombudet. Barneombudet har laget et manifest mot mobbing.

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig

Detaljer

Jeg kan dele med andre, og spørre om å få låne av andre. SOSIALE MÅL

Jeg kan dele med andre, og spørre om å få låne av andre. SOSIALE MÅL Inkludere og ta ansvar for å bli inkludert: Jeg inviterer andre med i leken. Jeg kan selv spørre andre om å få være med i leken. Jeg klarer å si stopp hvis noen ødelegger leken. Jeg gjør mitt beste for

Detaljer

Enkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole».

Enkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole». Vi vil gjøre hver dag verdifull! Felles fokus Trygghet, omsorg og varme Glede og humor Barna skal hver dag føle og oppleve... Mestring og læring Lek og vennskap Sett og hørt BARNEHAGENS PLATTFORM: Lilleløkka

Detaljer

Jeg gikk en tur på. Annette Bischoff Høgskolen i Telemark 2013

Jeg gikk en tur på. Annette Bischoff Høgskolen i Telemark 2013 Jeg gikk en tur på stien Annette Bischoff Høgskolen i Telemark 2013 Sti, opplevelse, relasjon Stien som premissleverandør for opplevelsen Stien som filter mellom turgåeren og verden Stien som fortolkningsforslag

Detaljer

Først, et par forbehold:

Først, et par forbehold: Møte med de søte - Til tider irriterende, frustrerende eller håpløst? Først, et par forbehold: Forenkler, overdriver og setter på spissen Håper noe er grunnleggende 1. Diabetes-morro 2. Diabetes-alvor

Detaljer

Noen teorier rundt temaet medfølelse/selvmedfølelse: medfølelse som både går utover og innover

Noen teorier rundt temaet medfølelse/selvmedfølelse: medfølelse som både går utover og innover 1 Noen teorier rundt temaet medfølelse/selvmedfølelse: medfølelse som både går utover og innover Kilder: Salvesen og Wästlund (2015): Mindfulness og medfølelse. En vei til vekst etter traumer. Binder (2014):

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?

Detaljer

STORKLUBBEN REGNBUEN BARNEHAGE. Elle melle Deg fortelle Skipet går Ut i år Rygg i rand To i spann Snipp snapp snute - Du er ute.

STORKLUBBEN REGNBUEN BARNEHAGE. Elle melle Deg fortelle Skipet går Ut i år Rygg i rand To i spann Snipp snapp snute - Du er ute. STORKLUBBEN 2014-2015 REGNBUEN BARNEHAGE Elle melle Deg fortelle Skipet går Ut i år Rygg i rand To i spann Snipp snapp snute - Du er ute. 1 FORORD Dette er en årsplan for Storklubben ved Regnbuen Barnehage.

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening Cecilie Ystenes Mental styrketrening Om forfatteren: CECILIE CARLSEN YSTENES er mental trener for toppidrettsutøvere, ledere og medarbeidere i norsk næringsliv. Hun er gründer av RAW performance AS, holder

Detaljer

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12 Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling 14.02.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 PERSONALET PÅ MAURTUÅ Gro Hanne Dia Aina G Aina SK Monika 1 Januar, februar og mars «Se på meg her er jeg» Kropp, bevegelse og helse «Barn er kroppslig aktive og de uttrykker

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

For oss, i vår kultur er det nærliggende å fokusere på å gi riktig svar på et spørsmål, både for barn og voksne.

For oss, i vår kultur er det nærliggende å fokusere på å gi riktig svar på et spørsmål, både for barn og voksne. Aria og Sansetyven er en spennende bok som oppfordrer til undring og filosofering sammen med barna. Her finner man uendelig mange filosofiske tema, så det er bare å fordype seg i undring sammen med barna.

Detaljer

Min personlige SKRIVEPLAN 2015 JUNI MAI APRIL SEPTEMBER JULI AUGUST DESEMBER OKTOBER NOVEMBER Vivian Songe International AS

Min personlige SKRIVEPLAN 2015 JUNI MAI APRIL SEPTEMBER JULI AUGUST DESEMBER OKTOBER NOVEMBER Vivian Songe International AS Min personlige SKRIVEPLAN 2015 JANUAR FEBRUAR MARS JUNI MAI APRIL SEPTEMBER JULI AUGUST DESEMBER OKTOBER NOVEMBER www.viviansonge.no www.blimagasinjournalist.no www.skriveglod.no Min personlige SKRIVEPLAN

Detaljer

Forebyggende psykisk helsetjeneste (FPH)

Forebyggende psykisk helsetjeneste (FPH) Ved: Marianne Volden Kjersti Hildonen familieterapeut psykologspesialist 1 Vellykket og ulykkelig? Mange unge oppgir at de er utmattet og stresset på grunn av høye krav til prestasjon Vellykkethet vurderes

Detaljer

RAKALAUV BARNEHAGENS VISJON BARNEHAGE SA. I Modige Rakalauv får onga vara onger! Torhild Gran

RAKALAUV BARNEHAGENS VISJON BARNEHAGE SA. I Modige Rakalauv får onga vara onger! Torhild Gran 01.06.2012 RAKALAUV BARNEHAGE SA BARNEHAGENS VISJON 2012-2015. I Modige Rakalauv får onga vara onger! Torhild Gran Innledning: I 2007 utarbeidet ansatte i Rakalauv Barnehage visjonen, «I modige Rakalauv

Detaljer

Til deg som har opplevd krig

Til deg som har opplevd krig Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer

Detaljer

Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene

Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene Spørsmålene er om hvordan du du har det, hva som er viktig for deg, og behandlingen du har fått de siste 6 månedene. Vennligst

Detaljer

Prestfoss skole Sigdal kommune

Prestfoss skole Sigdal kommune SOSIAL EMNEPLAN FOR BARNESKOLEN Sosial plan for 1. trinn. 1. trinn Empati Være grei mot andre - Eleven kan gjenkjenne og tolke ansiktuttrykk og kroppsspråk, og handle ut i fra det - Eleven kan være en

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert 44,4% 46,3% 5,6% 1,3% 2,5% 55,1% 44,9% 0% 0% 0% 44,6% 41,6% 7,9% 3% 3% 33,9% 51,8% 8,9% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert 44,4% 46,3% 5,6% 1,3% 2,5% 55,1% 44,9% 0% 0% 0% 44,6% 41,6% 7,9% 3% 3% 33,9% 51,8% 8,9% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert - 8. - 9. - 10. Høst 2014 19.11.2014 Høst 2014 19.11.2014 Høst 2014 19.11.2014 Høst 2014 19.11.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler"

Detaljer

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON INTRODUKSJON Hensikten med de tilgangsgivende utsagn fra terapeut er å gi klienten tilgang til det psykiske materialet som skal endre eller anvendes i endringsarbeidet De tilgangsgivende utsagn er en av

Detaljer

HVA ER VIKTIG FOR DEG?

HVA ER VIKTIG FOR DEG? HVA ER VIKTIG FOR DEG? Veileder for bruk av HEVD-verktøyet i kommunale helsetjenester Foto istock Thomas Tollefsen, RBUP Øst og Sør I samarbeid med: Lier kommune, Psykisk helse Asker kommune, Barne- og

Detaljer

Senter for livskraft og personlig utvikling YOGA

Senter for livskraft og personlig utvikling YOGA Senter for livskraft og personlig utvikling YOGA Velkommen til Balanzen Livskraften er knyttet til sjelen vår, den unike delen av oss. Når vi lever i samsvar med vår livskraft vet vi hva meningen med våre

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Vil ha Lavere sykefravær. Vil du?

Vil ha Lavere sykefravær. Vil du? Stein Tyrdal Humorlegen Torsdag 25. mars 2010 Klart vi kanhvis vi vil Vil ha Lavere sykefravær Vil du? Tør du? Vi blir sjuke av alt Jobb Belastningssykdommer Fritid Skader Familie Psykiske plager Hvem

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Uranienborg skole (Høst 2015) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Uranienborg skole (Høst 2015) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Uranienborg skole (Høst 2015) Høst 2015 06.01.2016 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives

Detaljer

2016 J.M. Stenersens Forlag AS

2016 J.M. Stenersens Forlag AS 2016 J.M. Stenersens Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner, Blæst Sats og ebok: Dag Brekke/akzidenz as ISBN: 978-82-7201-630-1 Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond J.M. Stenersens

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon

Detaljer

Stami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO

Stami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO Stami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO Forstå grunnlag for kommunikasjon og interaksjon mellom mennesker i en arbeidssituasjon, som for eksempel mellom leder/underordnet, mann/kvinne, ung/gammel, frisk/syk

Detaljer

Litt generell info om registreringene:

Litt generell info om registreringene: Litt generell info om registreringene: Foreldrene til 5 av barna skrev kommentarer og eksempler, mens to av barna mangler dette. En av foreldrene skrev kun kommentarer på registrering nummer 2. Det gjøres

Detaljer