[1-14] si magasinet. Overtok den medisinske driften 4. Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF Februar 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "[1-14] si magasinet. Overtok den medisinske driften 4. Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF Februar 2014"

Transkript

1 Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF Februar 2014 [1-14] si magasinet Overtok den medisinske driften 4 Barnelivredderen fra Bøverbru 8 Jubler for hjemmesykehus 18 Sosiale sykehusansatte 22

2 Innhold SI Magasinet 1/14 3 Leder Sosialt sykehus 4 Sykehuset Innlandet i luftambulansen: Overtok den medisinske driften 6 Pasientsikkerhetsundersøkelse: Tar tempen igjen 7 Øyenbunnsfoto av diabetikere: Nytt tilbud i Valdres 8 Trond Markestad: Barnelivredderen fra Bøverbru 12 Stor deltakelse: Over 300 på ROP-konferanse 14 Tidlig intervensjon ved psykose: Har startet TIPS-telefon 15 Ny studie: Mobbing rammer ikke tilfeldig 16 Assisterende fagdirektør: - Rekruttering blir en utfordring 18 Positivt for alle: Jubler for hjemmesykehus 20 I nyhetene siden sist 22 Retningslinjer for sosiale medier: Sosiale sykehusansatte 23 Ett nummer til Sykehuset Innlandet Offisiell åpning: - Kvinneklinikk gir kvalitet 26 Stor interesse for temadag: - Alle opplever utfordringer 28 Matsvinn: Et økende velferdsproblem 30 Når barn blir pårørende: Vond, men viktig samtale 31 Hamar-sykepleier: Tre uker i krigen 32 Investeringsmidler: God innsats i Ungdoms-ol og Sykehuset Innlandet: OL i idrettsmedisin 34 Ny bok fra Lærings- og mestrinssenteret: I arbeid med ADHD 35 Blir stadig grønnere: Tar klima og miljø på alvor 36 Ny referansegruppe: Vil bidra til utviklingen 38 Samfunnsanalyse Effekter for Innlandet 39 Plattformprosjektet Bedre på SIKT 40 Brukerutvalget Hjelp når - og der - du trenger det Ansvarlig utgiver: n Sykehuset Innlandet HF Postboks 104, 2381 Brumunddal Telefon Redaksjonen: n Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonsdirektør Astrid Bugge Mjærum Telefon n Redaktør/ kommunikasjonsrådgiver: Line Fuglehaug Telefon n Kommunikasjonsrådgiver: Trond Tendø Jacobsen Telefon / n Kommunikasjonsrådgiver: Herman Stadshaug Telefon n Kommunikasjonsrådgiver: Ellen Qvale Økelsrud Telefon n Webredaktør: Geir Kristian Lund Telefon n Redaksjonen avsluttet n Vi tar forbehold om feil og endringer. n Foto forside: Line Fuglehaug Målgruppe: n Ansatte og primærleger er hovedmålgruppe for SI Magasinet, som i papirversjon også gjøres tilgjengelig for pasienter, pårørende, besøkende og andre. Grafisk produksjon: n Design/førtrykk: Sykehuset Innlandet n Trykk: Møklegaard Printshop AS n Opplag: ISSN: n ISSN (trykt utgave) n ISSN (elektronisk utgave)

3 Leder: Sosialt sykehus I det jeg skriver denne lederen handler helseminister Bent Høies fire siste meldinger på Twitter om reservasjonsretten, en kvinnes åpenhet om kreft, debatten i NRK om psykiske helseutfordringer og tilbudet i Helse Førde om SMS-påminnelser. Egentlig en oppsummering av siste ukes mediebilde innenfor helsetemaet. Selv sjekker jeg oppdateringer på sosiale medier før tradisjonelle kanaler, og flere ganger har jeg fått vite om store hendelser og viktige debatter før NRK og VG klarer å servere nyheten. I de sosiale kanalene kan jeg også lære mye. Daglig får jeg tilgang til interessant fagstoff som jeg ellers ikke hadde blitt oppmerksom på. I sykehusene ser vi at flere pasienter og pårørende velger å fortelle om sine erfaringer i blogger, på Facebook og i andre medier hvor tekster og bilder deles med andre. Det er bra at enkeltpersoner kan nå ut med sine historier og åpenhet om sykdom er positivt. Vi lager nå en brosjyre til pasienter og pårørende om tips og råd for bruk av sosiale medier. I åpenhetens tid er det nemlig viktig å beskytte. Vårt ansvar er å beskytte pasienter og ansatte. Det er ikke greit å legge ut bilder av andre enn seg selv uten å spørre først. Det er heller ikke greit å fortelle andres historie uten samtykke. I forlengelsen av dette lager vi også råd til ansatte. Vær gjerne aktiv i sosiale medier, men husk på hvor du jobber. Slik åpner de nye retningslinjene for bruk av sosiale medier som ansatt i Sykehuset Innlandet. Vi har et spesielt ansvar for ikke å identifisere pasienter eller kollegaer. I rådene om bruk av sosiale medier er det lett å komme inn på hva man ikke bør gjøre og hva som ikke er lov. Jeg ønsker at vi også diskuterer hvilke muligheter sosiale medier gir oss og våre pasienter. Vi tar nå i bruk en egen Twitterkonto for Sykehuset Innlandet. Vi håper den kan være med å gi oss oppmerksomhet om hva som faktisk skjer på innsiden i sykehuset. Snart kan du følge oss Astrid Bugge Mjærum Snart kan du følge oss på Når det ringer fra media: Pressetelefonen: Alle henvendelser fra media kan henvises til sykehusets pressetelefon, som da vil håndtere forespørselen i samråd og etter avtale med akuttmottaket/vakthavende lege. Tjenesten er bemannet hele døgnet. Side 3 si magasinet 1/2014

4 Sammen videre: Sykehuset Innlandet med Dag Frode Kjernlie har inntatt en sentral plass i luftambulansen på Dombås ved overtakelsen av den medisinske driften. Her sammen med pilot Ole Anders Listad (t.h) og redningsmann Haakon Nordseth (t.v.) Sykehuset Innlandet i luftambulansen: Overtok den medisinske driften Klokken er 10:59. På Norsk Luftambulanse sin base på Dombås er bordet dekket og gjestene på plass. Om ett minutt er det klart for en offisiell markering av at Sykehuset Innlandet fra nyttår overtok den medisinske driften for Luftambulansen på Dombås. Da går alarmen. Luftambulansen kalles ut til en hjertestans. Mannskapet løper til hangaren. Av: Line Fuglehaug Det er dette som er hverdagen hos luftambulansen. Her bor de som har vakt sammen i en koselig innredet leilighet på basen. Hverdagen er uforutsigbar. Ingen ting kan planlegges. Heller ikke markeringer med inviterte gjester, servering og taler. Tettere sammen Når overtakelsen blir markert fredag 7. februar har det allerede gått en drøy måned siden Sykehuset Innlandet formelt overtok den medisinske driften for luftambulansen. Mens mannskapet på vakt denne fredagen flyr ut for å redde liv, fortsetter de inviterte representantene fra Sykehuset Innlandet, Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Norsk Luftambulanse AS den planlagte markeringen ved basen. Divisjonsdirektør for Prehospitale tjenester i Sykehuset Innlandet innleder med å fortelle litt om bakgrunnen for sykehusets ønske om å overta den medisinske driften. - Det er en bevisst strategi i Sykehuset Innlandet å knytte de akuttmedisinske avdelingene tettere sammen. Denne overtakelsen innebærer en viktig styrking av satsingen på akuttmedisin, sier han. I fjor overtok Sykehuset Innlandet også all ambulansetjeneste i Hedmark og Oppland, og Kristoffersen sier det da også er naturlig at luftambulansen inngår som en del av den akuttmedisinske kjeden i sykehuset. Takket av Sindre Mellesmo har vært lokalmedisinsk leder ved Dombåsbasen siden Det må kunne sies å være lang og tro tjeneste, for en lege som er bosatt i Lier og er klinikksjef for akutt- og mottaksmedisin ved St. Olavs Hospital i Trondheim. Denne fredagen takkes han av. - Det er klart det er litt vemodig. Årene på basen har vært en spen- Side 4 si magasinet 1/2014

5 nende reise gjennom både kulturell og teknologisk utvikling, sier han. Han forteller flere historier om hvordan driften og tilbudet har endret seg gjennom flere tiår, fra den idealistiske oppstarten da de aktivt måtte tilby sin tjenester til dagens organisering tett inn i helseforetakene. - Det har vært store endringer underveis. Det viktigste er uansett at bevisstgjøringen om øyeblikkelig hjelp er blitt langt sterkere, og ikke minst mer systematisert og profesjonalisert, sier han. I tillegg er det ikke tvil om at mulighetene har økt voldsomt. - Teknologien har sørget for en enorm utvikling både når det gjelder utstyr og infrastruktur, sier Mellesmo, som legger til; - Og ingen må tro at det er slutt med dette. Både den medisinske og teknologiske utviklingen vil fortsette i stor fart! Livet med risiko Mens gjestene forsyner seg med kaffe og kake kommer helikopteret inn for landing etter fullført oppdrag. Snøføyka blir tettere og tettere jo nærmere bakken det kommer, og det er for en ufaglært som meg nesten ubegripelig at piloten kan sette en slik voldsom maskin på bakken i slikt vintervær. Det er bare uker siden Norsk Luftambulanse ble rammet av en tragisk ulykke på Sollihøgda. Hvordan påvirker slike hendelser de som jobber med dette hver dag? - Jeg kjente godt både de to som omkom og den skadde i det siste havariet. I min tid på Dombås har også vi vært rammet av til sammen fire havari, hvorav to med dødelig utgang, forteller Sindre Mellesmo. Tapene er alltid smertefulle, men han sier at det ikke kan stoppe dem fra å utføre jobben sin. - Det er en risiko vi må leve med, men alltid jobbe for å redusere. Risiko kan ikke elimineres, men man kan leve med den ved å ha respekt for den gjennom egne handlinger og holdninger, og være bevisst sitt eget ansvar, sier han, og legger til at han er langt mer ubekvem med å kjøre på E6 mellom Trondheim og Oslo enn å fly med helikopteret. Mønstrer på Anestesilege i Sykehuset Innlandet, Dag Frode Kjernlie har overtatt det medisinske ansvaret ved luftambulansen på Dombås etter Sindre Mellesmo. Sammen med 8 til 10 andre akuttmedisinske leger i Sykehuset Innlandet skal han inngå i vaktordningen på Dombås. - Sammenlignet med andre luftambulansebaser har vi ofte lenger flytid til sykehus og dermed også lenger tid med pasientbehandling ombord. Det å jobbe med akuttmedisin både ute og inne i sykehuset tror jeg øker både kompetanse og erfaring, og vil bidra til å knytte de akuttmedisinske avdelingene i sykehusene tettere sammen, sier Kjernlie. Han understreker at samarbeidet med Norsk Luftambulanse er godt innarbeidet og etablert, og erfaringene og kompetansen på basen blir med videre. Eller som redningsmann Haakon Nordseth, som har vært på basen siden etableringen i 1987, så treffende sa det; - Sykehuset Innlandet kommer til dekket bord, men har vært med på å dekke det selv. Besøket på Dombåsbasen går mot slutten. Mannskapet beklager overfor SI Magasinets utsendte at det ikke er flyvær for en prøvetur. Selv er jeg lettet, og har for lengst gjort det klart at jeg trolig aldri ville tørre å bli med. Men jeg får sette meg i co-pilotsetet for en demonstrasjon. Jeg får prøve hjelmen og blir bedt om å trykke på noen knapper. Maskineriet starter. Pilot Ole Anders forklarer de ulike instrumentene i panelet før han ber om å dra i den største spaken om bord. Før jeg rekker å tenke er vi i lufta og og basen forsvinner som en liten byggekloss under oss. De hadde lurt meg. Etter en fantastisk tur over Dombås setter jeg beina trygt på bakken igjen, full av adrenalin. Men også full av respekt for jobben til mannskapet ved luftambulansen. Fakta om luftambulansen: Takk: Sindre Mellesmo ble takket av med billedkunst fra Dag Frode Kjernlie og divisjonsdirektør i Sykehuset Innlandet, Geir Kristoffersen. Verdifull gave: Dag Frode Kjernlie fikk overrakt en avansert simuleringsdukke i gave fra Norsk Luftambulanse under markeringen Norsk Luftambulanse A/S stiftes Norsk Luftambulanse har beredskap på Landskytterstevnet på Lesja Norsk Luftambulanse etablerer påskeberedskapsbase på Dombås Norsk Luftambulanse etablerer ny vinterberedskapsbase på Dombås, som fortsetter ut året. I oktober styrter basens helikopter på Dovrefjell. Besetningen på tre omkommer Norsk Luftambulanse får tildelt oppdraget med etablering av statlig luftambulansetjeneste på Dombås Basens helikopter havarerer sør-vest for Dombås. Ingen liv gikk tapt Dombåshelikopteret styrter ved Koppang i Østerdalen. Besetningen på tre omkommer En ny permanent helikopterbase står klar på Dombås etter stor lokal innsats. Basen tas i bruk i mars Dombåshelikopteret havarerer under trening over Vågåvatnet. Ingen liv gikk tapt Dombåsbasen feirer sitt 25-års jubileum. Side 5 si magasinet 1/2014

6 Pasientsikkerhetsundersøkelse: Tar tempen igjen I mai 2012 ble det gjennomført en nasjonal undersøkelse om pasientsikkerhetskultur i alle norske sykehus, som ledd i pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender. Den gang svarte halvparten av målgruppen i Sykehuset Innlandet på undersøkelsen. Når undersøkelsen nå skal gjennomføres på nytt er håpet at svarprosenten skal bli langt høyere. Av: Line Fuglehaug Et av hovedresultatene i undersøkelsen da den ble gjennomført for to år siden var at ni av ti ansatte ville føle seg trygge som pasient ved eget sykehus. Målet med undersøkelsen er imidlertid å avdekke tiltak som kan iverksettes for stadig å forbedre pasientsikkerheten i norske sykehus. Viktig - Undersøkelsen av pasientsikkerhetskultur er et viktig bidrag for å måle effekt og virkning av det målrettede pasientsikkerhetsarbeidet som gjøres i sykehusene hver eneste dag, sier Bjørg Simonsen, avdelingssjef ved avdeling for kvalitetsutvikling og pasientsikkerhet. Alle som jobber med pasienter i sykehusene er opptatt av pasientsikkerhet i alt de gjør, men denne målingen er viktig for å sikre at vi gjør de riktige tingene, og at vi hele tiden har som mål å finne faktorer som kan forbedres. Pasientsikkerhetsundersøkelsen har som hensikt å understøtte det arbeidet som er igangsatt i form av forbedringstiltak i nasjonal regi. Gjennomføring Pasientsikkerhetsundersøkelsen skal gjennomføres fra 6. mars til 7. april, og henvender seg til alle ansatte i enheter som har pasientkontakt og minst 30 prosent stilling. Den enkelte medarbeider behøver altså ikke har direkte pasientkontakt selv for å være i målgruppen. Deltakerne skal ta stilling til i hvilken grad de er enige eller uenige i 16 utsagn om pasientsikkerhetskultur i egen avdeling, samarbeidskultur og lederfokus. Undersøkelsen gjennomføres via e-post, på samme måten som medarbeiderundersøkelsen Ta pulsen. En av grunnene til den lave svarprosenten da undersøkelsen ble gjennomført i 2012, er at mange oppfatter Pasientsikkerhetsundersøkelsen og Ta pulsen som svært like målinger, tror Bjørg Simonsen. Hun understreker imidlertid at begge er like viktige. Mens Ta pulsen i hovedsak måler faktorer i forhold til arbeidsmiljø, er pasientsikkerhetsundersøkelsen rettet mot kvalitetsarbeid og sikkerhet i pasientbehandlingen, sier hun. Oppfølging Det viktigste med pasientsikkerhetsundersøkelsen er ikke selve gjennomføringen, men oppfølgingen med tiltak i etterkant. Etter gjennomførelsen av undersøkelsen i 2012 har fokuset på etterarbeidet vært for lite tydelig. Det tar vi selvkritikk på og vil legge stor vekt på å gjøre bedre når vi nå får en ny mulighet, sier Simonsen. For å få best mulig resultat, i form av at konklusjonene samsvarer i størst mulig grad med virkeligheten, er det avgjørende at svarprosenten er så høy som mulig. For å klare å iverksette de riktige tiltakene for å forbedre arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet, er det viktig at områdene som kan forbedres kommer tydelig fram i en undersøkelse som dette. Jo høyere svarprosenten er, jo mer pålitelige er resultatene, sier hun. Som en liten ekstra motivasjon vil det bli trukket ut en pengepremie på kroner blant de avdelingene som har en svarprosent på over 70. Pengepremien brukes som vinneravdelingen selv ønsker. Side 6 si magasinet 1/2014

7 Øyenbunnsfoto for diabetikere: Nytt tilbud i Valdres Diabetikere i Valdres har fått et nytt tilbud ved det lokalmedisinske senteret på Fagernes. Diabetespolitiklinikken kan nå utføre såkalt fundusfoto, eller øyenbunnsfotografering, noe som gjør at pasientene i regionen kan slippe lange reiser for en slik undersøkelse. Tilbudet med øyenbunnsfotografering på Fagernes er et samarbeid mellom legene i Valdres, øyeavdelingen i Sykehuset Innlandet på Lillehammer og diabetespoliklinikken på Gjøvik. Effektivt Pasientene fra Valdres som trenger en slik undersøkelse blir henvist fra sin fastlege til diabetespoliklinikken på Gjøvik. En gang i måneden tar de i mot pasienter ved poliklinikken på det lokalmedisinske senteret i Fagernes, der de nå har fått på plass utstyr for øyenbunnsfotografering. Bildene som blir tatt på Fagernes blir deretter vurdert av leger ved øyeavdelingen i Sykehuset Innlandet, og pasientene får innkalling til videre undersøkelser der dersom man finner grunn til det. Ifølge seksjonsoverlege ved sykehuset på Gjøvik, Christian Fossum er tilbudet på Fagernes unikt i sitt slag. Så vidt vi er kjent med er dette det første tilbudet i sitt slag i Sør-Norge. Fra før finnes et tilsvarende tilbud bare i Troms og Finnmark. Han legger til at det er godt dokumentert at dette tilbudet er faglig godt og at det er svært god samfunnsøkonomi. Viktig undersøkelse Alle diabetikere skal ha tilbud om øyenbunnsfotografering årlig. Dette er en viktig undersøkelse for diabetikere, fordi sykdommen gir økt risiko for skader på synet. En slik undersøkelse vil kunne avdekke tegn på øyesykdommer tidlig, slik at nødvendig behandling kan iverksettes. Ved opprettelsen av det nye tilbudet på Fagernes vil man frigjøre kapasitet hos øyelegene, korte ventetiden for pasientene, i tillegg til at pasientene slipper å reise langt for å få utført den relativt enkle og korte undersøkelsen. Nye lokaler Det lokalmedisinske senteret på Fagernes inneholder flere spesialisthelsetjenestetilbud i samarbeid med Sykehuset Innlandet. Nå reises et helt nytt bygg som skal romme alle tilbudene i det lokalmedisinske senteret fra Det nye senteret er det største samarbeidsprosjektet mellom de seks Valdreskommunene noen gang. Nybygget blir på over kvadratmeter og har en prislapp på 205 millioner kroner. Med flere spesialistpoliklinikker, tilbud om dialyse, røntgen og ultralyd er Sykehuset Innlandet en viktig leietaker i det lokalmedisinske senteret, og skal leie 415 kvadratmeter i det nye bygget. I tillegg til de nevnte tilbudene er dette planlagt inn i nye LMS Fagernes: Interkommunal legevakt hele uken. Tannklinikk drevet av Oppland fylkeskommune. Jordmortjenester, både for Nord Aurdal og de øvrige kommunene, og spesialisthelsetjenestetilbud for planlagte fødsler. Dagens barseltilbud faller bort. Kommunal ergo- og fysioterapitjeneste. Antall dialyseplasser planlegges økt fra fem til seks, og det blir også tilbud om ultralyd. Nytt tilbud: Diabetessykepleier på Gjøvik, Anne Britt Sørstrøm, med det nye utstyret for øyenbunnsfotografering på diabetespoliklinikken ved det lokalmedisinske senteret på Fagernes. Av: Line Fuglehaug Side 7 si magasinet 1/2014

8 Barnelivredderen fra Bøverbru Trond Markestads karriere ble ikke slik han hadde tenkt. Allerede som student hadde han som mål å bli barnelege her ved sykehuset på Gjøvik, fortalte han da SI Magasinet møtte han på sykehuset. Han ble det også, men sett i bakspeilet blir det nesten som en parentes i en imponerende karriere. Av: Trond Tendø Jacobsen De siste årene har han som leder av legeforeningens etisk råd vært en gjenganger i mediene. Det er ikke tilfeldig at han ble headhuntet til etikkrådet. Før han ble valgt som medlem der var han ganske synlig i en rekke etiske debatter. Ved nyttår gikk han ut av rådet, etter 16 år som medlem, og de åtte siste som leder. Men det var ikke hans store engasjement her som førte til at han i 2012 ble utnevnt til Ridder av 1. klasse av Den Kongelige St. Olavs Orden. Det var hans innsats innen nyfødtmedisin, og nok første og fremst det som i 2009 fikk Bergens Tidende til å lage et stort intervju med tittelen «Barnelivredderen». Side 8 si magasinet 1/2014

9 Enkel forskning - stort resultat Trond Markestad har aldri fått noen heltemedalje, selv om han trolig har berget flere liv enn noen andre i Norge, skrev avisen. Det det ble siktet til var at Markestad, som da var klinikksjef ved barneavdelingen på Haukeland, i 1990 gikk ut med anbefaling til helsestasjoner og andre aktuelle institusjoner i Hordaland om å legge spedbarn på ryggen, ikke på magen. Og plutselig sank antall kryddedødsfall dramatisk. Bergens Tidende regnet seg til at dette rådet, som han har en vesentlig del av æren for, allerede i 2009 hadde reddet omkring liv. I 1989 døde over 140 barn i krybbedød, mens antallet nå ligger på rundt årlig. - Jeg hadde ikke drømt om at mitt råd skulle få en så enorm effekt. Det var jo et svært enkelt tiltak basert på den kanskje enkleste forskningen jeg har gjort. Det er en tankevekker. På denne tiden skjedde det voldsomt mye forskning på krybbedødsfall, blant annet hjerneforskning for å finne årsaken til krybbedød. Jeg gjennomførte tre veldig enkle forskningsprosjekter, som klart viste en sammenheng mellom det å sove på magen og krybbedød. Derfor valgte jeg å gå ut med anbefalingen, og så opplevde vi en umiddelbar og sterk reduksjon i krybbedød. Imponerende CV Dette er et utdrag av Trond Markestads CV: Cand.med. i Oslo 1973, spesialist i barnesykdommer 1980, dr.med. i Bergen 1984, professor ved Universitetet i Bergen i På Sykehuset Innlandets hjemmeside omtales hans fagbakgrunn slik: Jobbet med pediatri, særlig med nyfødtmedisin, siden turnustjenesten i , bortsett fra to år som kommuneoverlege/ helsesjef i Vestre Toten i 1999/2001. Klinisk og forskningsmessig erfaring fra USA og Canada, men mest ved Haugeland universitetssykehus, samt sju år ved barneavdelingen Lillehammer/Gjøvik. Fagområde/arbeidsområde: Leder forskningsgruppen for oppfølgingsstudier av barn ved Barneklinikken ved Haukeland/UiB. De fleste prosjektene gjelder oppfølging av barn med risiko knyttet til svangerskap og fødsel, særlig prematurt fødte barn, men også vekt og overvekt. Leder forskningsprosjekt knyttet til barn og fødsler ved Sykehuset Innlandet. Underviser i pediatri ved Det medisinske fakultet, UiB. Stillinger: Forskningsrådgiver ved Sykehuset Innlandet. Forskningskoordinator ved Barneklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Professor ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Bergen. Fram til årsskiftet var han også leder for Rådet fro legeetikk, Den norske legeforening. God følelse - Det må være en god følelse å vite at en har bidratt til noe slikt? - Ja, det er kjekt å ha vært med på det. Det var jo nærmest krisestemning, i 1989 døde 144 barn i krybbedød, nå er vi nede i 10 til 12 i året. Det at babyer burde ligge på magen kom seilende på ei fjøl, det forelå ingen forskning, det var bare noe man trodde. Det viser at man skal være veldig varsom med å ta ting for gitt, uten at det foreligger et faglig belegg, sier han. Markestad har viet en stor del av sitt yrkesliv til forskning, spesielt innen nyfødtmedisin. Han har vært sentral i en lang rekke forskningsprosjekter, store og ikke fullt så store. Og så skjer det at det er den minst ressurs- og tidkrevende forskningen som gir de største resultatene. Bortsett fra vaksinasjonsprogrammene er det neppe noe enkelt tiltak som har hatt så stor betydning for barnedødeligheten her i landet. Rådet for legeetikk Som barnelege og forsker engasjerte han seg i en rekke etiske problemstillinger, ikke minst innen nyfødtmedisin. Hans engasjement var så synlig at han etter hvert ble bedt om å gå inn som styremedlem i legeforeningen etiske råd. Og etter åtte år overtok han som leder. Det var en funksjon han gikk ut av ved årsskiftet. - Det har vært 16 fantastisk interessante år, med mye arbeid og et stort spekter av saker. Det har vært et svært meningsfullt arbeid. Jeg har sett det som viktig å delta i debattene, å være synlig. All mediefokuseringen har også vært krevende. Men jeg har prioritert det, fordi jeg mener det har vært viktig å fronte etiske problemstillinger. - Noen saker som har vært spesielt viktige? - Noe av det viktigste de seneste årene var utarbeidelse av veileder for livsforlengende behandling, Omsorg ved livets slutt. Det var viktig å få på plass en prosedyre for å starte eller avslutte behandling. Det har gitt en ny trygghet i slike saker. Spørsmålet om hva som er tillatt når det gjelder forskning på arvelige faktorer hos barn krevde Nådde målet: Allerede som student hadde jeg som mål å bli barnelege på Gjøvik, forteller Trond Markestad. - Jeg hadde gode opplevelser ved barneog ungdomspoliklinikken, sier han. Side 9 si magasinet 1/2014

10 Pendler: Siden 2002 har Trond Markestad pendlet mellom Bøverbru, Bergen og Sykehuset Innlandet, der han nå er forskningsrådgiver. også mye arbeid. Vi har satt standarder og begrensninger for det. En av de største saksområdene har vært å gi høringsuttalelser, det har vært mange tunge prinsipielle saker. - Den siste store saken gjaldt surrogati og hvilket standpunkt legeforeningene burde innta her. Vi ga også innspill til bioteknologiloven, og hadde en omfattende prosess omkring fastlegers reservasjonsrett. Vi mener det bør være en slik mulighet. Tung ryggsekk - I et intervju i Oslo legeforenings fagblad Journalen sier du at det ikke bare har vært gøy på jobben. Det har vært søvnløse netter, og at du har en ryggsekk med dårlige opplevelser med deg. - Det er viktig å være ærlig på de tunge opplevelsene. Det tror jeg er underkommunisert. Det å være lege er et risikoyrke. Å miste et friskt barn i hjernebetennelse er tungt. Jeg har mistet mange barn opp gjennom livet. Det følger med det å jobbe med nyfødtmedisin, som jo er utpreget akuttmedisin. Det er mange opplevelser jeg tenker på den dag i dag. Jeg har ofte tenkt; - Var jeg flink nok, var jeg god nok her? Det å snakke om at ting kan være tunge er litt tabubelagt. - Men det er vel også gode opplevelser? - Ja, men en har vel lett for å dvele ved det som ikke har gått så bra. Det er heldigvis slik at jeg også har fått mange gode tilbakemeldinger, både direkte og indirekte. Viktige prioriteringer - I intervjuer har du også framhevet prioriteringsdebatten som viktig. - Ja, jeg tror det blir noe av det viktigste i årene framover. En av de store utfordringene i medisinsk etikk i årene framover vil være prioriteringer, det griper inn i alt vi driver med, alt fra hvordan vi organiserer helsetjenestene, til hvordan vi bruker ressursene fordelt på ulike pasientgrupper. Hva som er mulig å gjøre, og hva som forventes av oss, øker raskere enn de tilgjengelige ressursene. Dette gapet tror jeg bare vil øke. - Dette er en problemstilling som også er høyaktuell i Sykehuset Innlandet. - Ja, der som overalt ellers. Dette griper jo også inn i den pågående organisasjonsdebatten. Ut fra min erfaringsbakgrunn er jeg tilhenger av sentralisering, samling av kompliserte og ressurskrevende funksjoner i et hovedsykehus. For meg har ikke dette bare faglige årsaker, men også økonomiske. Flyttet hem at - Jeg hadde som mål å komme tilbake til Toten, sier Trond Markestad, som har tilbrakt storparten av sin yrkeskarriere i Bergen. I999 brøt han over tvert, tok konsekvensen av hjemlengselen, og flyttet tilbake til gården han var oppvokst på på Bøverbru. Før det hadde han i et drøyt år midt på 90-tallet vært overlege ved barneavdelingene på Lillehammer. - Jeg ville prøve noe annet, og komme nærmere Toten. I 1999 begynte han som kommunelege og helsesjef i Vestre Toten. - Det var interessant og lærerikt, men savnet av det å jobbe med barn, forsknings- Side 10 si magasinet 1/2014

11 miljøet og mulighetene i et stort miljø ble for stort. - Jeg hadde jobbet et langt liv med forskning, hovedsaklig på kveld og helg, og drev fortsatt et tungt forskningsprosjekt i Bergen da jeg ble bedt om å komme tilbake. Jeg fikk da mulighet til å konsentrere meg om forskning og veiledning. Siden har det vært veksling mellom Bergen, Toten og Sykehuset Innlandet. Fra høsten 2001 og i drøye fem år var han lege ved barnepoliklinikken på Gjøvik. - Jeg trivdes veldig godt på sykehuset på Gjøvik, poliklinikken ble drevet på en veldig effektiv måte. Nå deler han sin tid mellom funksjonen som forskningsrådgiver i Sykehuset Innlandet, professorat i barnemedisin ved Universitetet i Bergen, og forskningskoordinator ved Barneklinikken på Haukeland. I Sykehuset Innlandet jobber han dels sentralt i forskningsavdelingen, dels mot konkrete prosjekter. - Jeg kan knytte prosjektene i Sykehuset Innlandet opp mot miljøene ved universitetet i Bergen, slik at vi får en synergieffekt, og slik at forskerne i Sykehuset Innlandet lettere får kontakt med tunge forskningsmiljøer, sier han. Imponert over Sykehuset Innlandet - Jeg er imponert over den utviklingen som forskningen i Sykehuset Innlandet har gjennomgått de siste årene. For få år siden var det lite forskning og mange ubehjelpelige prosjektsøknader, slik er det ikke lenger. Det har skjedd en enorm utvikling. Utfordringen er å etablere solide forskningsmiljøer. Jeg føler at de stipendiatene jeg har blir mye alene, derfor har jeg prioritert å trekke de inn i de miljøene jeg har tilgang til i Bergen. Det tar tid å bygge opp forskningsmiljøer. Det er imponerende hva de har lykkes med på Sanderud. Vi skulle hatt flere slike miljøer, sier Trond Markestad. Rådet for legeetikk Rådet for legeetikk er Den norske legeforenings sakkyndige organ i spørsmål om legeetikk. Det utreder prinsipielle legeetiske spørsmål, og behandler klager på leger fra pasienter og kolleger. Klagebehandlingen har grunnlag i Etiske regler for leger og Reglement for Rådet for legeetikk. Saker kan bringes inn for Rådet av enkeltpersoner, organisasjoner eller organer i Legeforeningen. Rådet kan også ta opp saker på eget initiativ. Det er en viktig oppgave for rådet å stimulere til økt vektlegging av medisinsk-etiske spørsmål både i grunn-, videre- og etterutdanningen av leger. Nyfødtmedisin: For sin innsats innen nyfødtmedisinen ble Trond Markestad i 2012 Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Side 11 si magasinet 1/2014

12 Over 300: ROP-konferansen på Lillehammer i begynnelsen av januar samlet over 300 deltakere, over et bredt geografisk og faglig spekter. Over 300 på ROP-konferanse - Hadde det vært andre pasientgrupper med så stor overdødelighet som ROP-pasientene har, ville det skapt forferdelse, og det ville vært gjort mer på et tidligere tidspunk, sa Lars Lien, under den store ROP-konferansen på Lillehammer i januar. Må være optimist: Det er store utfordringer på ROPområdet, men vi må tro på det vi gjør, og være optimister, sa Lars Lien. Av: Trond Tendø Jacobsen Den samlet over 300 deltakere fra et bredt fagfelt, og fra hele Sykehuset Innlandets opptaksområde. Ulike kommunale tjenester fra mer enn 30 innlandskommuner, en rekke NAV-kontorer og DPS er var representert, det var også mange fra andre enheter i sykehuset, fra bruker- og pårørendeorganisasjoner og fengselshelsetjenesten. ROP er forkortelse samtidige rus- og psykiske lidelser. Nasjonalt opplegg Over to dager fikk deltakerne bred innføring i det nasjonale ROP-opplæringsprogrammet, der målsettingen var å gi økt kompetanse og kunnskap om ruslidelser og psykiske lidelser. Det skal holdes konferanser over hele landet, slik at alle fagpersoner og ledere innen ROP-feltet får samme opplæring. Derfor var det også et bredt temaspekter. Her konsentrerer vi oss om Lars Liens orientering om forekomst, årsak og forløp. Han er leder av Nasjonal kompetansetjeneste ROP prosent av alle pasienter på sykehus har mer enn en lidelse, og de møter et helsevesen med en stadig større spesialisering. Derfor er det vanskelig å få en helhetlig behandling av det han omtalte som samsykelighet. Det er trolig vanskeligere i somatikken enn i psykisk helsevern, men vi er ikke gode nok vi heller, sa han. Feil og underdiagnostisering Pasienter med samsykelighet får for dårlig behandling og har overdødlighet. De har flere reinnleggelser og er dyrere. Det er betydelige diagnostiske utfordringer, spesielt i abstinensfasen. Forskning i Sykehuset Innlandet har tidligere vist at omkring 70 prosent av ruspasienter også har en psykisk lidelse. Den typiske pasienten er en ung mann med lav utdanning, kriminelt rulleblad og atferdsforstyrrelser. Pasienter med schizofreni og bipolare lidelser har spesielt høy forekomst av ruslidelser, nesten 50 prosent. Pasienter med rus-psykiske lidelser har også høy selvmordsrisiko. 30 prosent av alkoholikere og 45 prosent av narkomane har gjort selvmordsforsøk. Forskning viser at åringer i denne pasientgruppen har 18 ganger høyere dødsrisiko enn normalbefolkningen, mens den er fem ganger høyere for de mellom 44 og 60 år. Forventet levealder er 20 år lavere enn i normalbefolkningen. - Årsaken er dårlig medisinsk behandling, disse pasientene får mindre av alle typer medisinering. Jeg tror dette handler om holdninger, sa Lien. - Men vi må være optimister, og tro på det vi gjør. Side 12 si magasinet 1/2014

13 Bekreftes i nyere forskning En ny stor amerikansk studie om forholdet mellom rus og psykose viser at personer med psykoselidelse har langt større forbruk av tobakk, alkohol og andre rusmidler, sammenlignet med den øvrige befolkningen, og lever mye kortere enn befolkningsgjennomsnittet. Nasjonale retningslinjer Helsedirektoratet utarbeidet i 2012 nasjonale faglige retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser, med i alt 93 retningslinjer. Av: Trond Tendø Jacobsen Studien ble nylig omtalt i PsykNytt, der den ble presentert som tidenes største undersøkelse på dette området. Studien omfatter nærmere 9150 personer med alvorlige psykiske lidelser som schizofreni, bipolar lidelse med psykotiske trekk og schizoaffektiv lidelse, og kontrollpersoner. Personer med alvorlig psykisk sykdom dør ifølge enkelte studier 25 år tidligere enn den øvrige befolkningen. Tidlig død blant psykisk syke mennesker skyldes blant annet somatiske sykdommer som kan knyttes til ruslidelser, som hjerte- og lungesykdommer og infeksjonssykdommer. Studien er den første i sitt slag til å fokusere utelukkende på pasienter med psykose. Dramatisk økt risiko Studien viser blant annet at: Personer med alvorlige psykoselidelser har økt risiko for røyking, høyt alkoholforbruk og tung bruk av cannabis og andre narkotiske stoffer, sammenlignet med den øvrige befolkningen Økt risiko for rusmisbruk ved psykoselidelser gjelder alle etnisiteter og begge kjønn - Forekomsten av rusmisbruk ved alvorlig psykoselidelser har vært undervurdert, og omfatter alle sosiale og kulturelle lag av befolkningen. Funnene våre viser at risikoen for samtidig rusmisbruk øker dramatisk ved alvorlig psykisk lidelse. Studien antyder også at offentlige helsetiltak for å redusere forbruket av rusmidler i befolkningen, ikke har hatt effekt hos personer med psykoselidelser, den mest sårbare gruppen i samfunnet vårt, konkluderer forfatterne. Av: Trond Tendø Jacobsen Disse anbefalingene står sentralt i det arbeidet den nasjonale kompetansetjenesten ROP nå gjennomfører. Denne tjenesten, som er ledet av Lars Lien, er lokalisert til Ottestad i Stange, der den deler lokaler med KoRus Øst. Begge holdt tidligere til på Sanderud. Anbefalinger De nasjonale retningslinjene anbefaler blant annet: Personer med akutte psykoser skal ha rett til behandling i psykisk helsevern, uavhengig av om lidelsen er rusutløst eller ikke. For å ivareta et sammenhengende tilbud skal den instansen som først kommer i kontakt med en person med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse sikre at personen følges opp i forhold til begge lidelser og vurdere behovet for individuell plan. Selv om ansvaret plasseres ett sted, vil andre instanser også ha et ansvar. Det skal alltid etableres forpliktende samarbeid. Uenighet om ansvarsforhold må ikke føre til at pasienten får et dårligere behandlingstilbud og blir skadelidende. På ROP-konferansen på Lillehammer ble spesielt to av retningslinjene trukket fram som spesielt viltige: Retningslinje 56: Behandling av den enkelte psykiske lidelse bør følge direktoratets nasjonale retningslinje for de aktuelle psykiske lidelser selv om pasienten også har en ruslidelse. Retningslinje 57: Behandling av ruslidelsen bør følge anerkjente metoder for rusbehandling selv om personen også har en psykisk lidelse. Side 13 si magasinet 1/2014

14 Tidlig intervensjon ved psykose Har startet TIPS-telefon Erfaring og forskning viser at det er viktig å kartlegge og starte behandling av førstegangs psykose så tidlig som mulig. For lettere og raskere å nå de som kan være aktuelle pasienter er det nylig opprettet en egen TIPS-telefon, der alle som er bekymret for om de selv, venner eller noen i familien er i ferd med å utvikle en alvorlig psykisk lidelse kan ringe. Lavterskel: Det er viktig at psykoselidelse blir diagnostisert og behandlet tidlig. Derfor er det viktig at TIPS-tilbudet når flest mulig tidligst mulig sier, fra venstre: enhetsleder TIPS Sanderud Marianne Fosstveit, psykologspesialist TIPS Sanderud Kirsti Stavø, konsulent TIPS Sør-Øst Hilde Kristin A. Aam, overlege TIPS Reinsvoll Elisabeth Haug og enhetsleder TIPS Reinsvoll Lilleba Biserød. TIPS-telefonen: TIPS (Tidlig Intervensjon ved Psykose) Innlandet har nå egne team på Sanderud og Reinsvoll som jobber med denne pasientgruppen. Telefonen betjenes i vanlig kontortid, mens de som ringer ellers i døgnet og i helger møtes av en telefonsvarer, slik at behandlere kan ta kontakt påfølgende hverdag. Lavterskeltilbud TIPS-teamene fungerer også slik at de mottar henvisning direkte, man trenger ikke gå via DPS, slik det ellers er i psykisk helsevern. SI Magasinet møtte nylig flere av de sentrale aktørene i TIPS Innlandet. De fortalte om en tydelig tendens til at alderen på henviste blir stadig lavere. Tredjedelen av de som blir henvist til TIPS Sanderud er under 18 år. Den yngste vi har møtt var bare åtte år, forteller de. Forskning viser en positiv effekt av at nysyke kommer tidlig til behandling. Det er derfor det er så lav terskel for å komme inn i dette tilbudet. Man ønsker å nå så mange som mulig så tidlig som mulig. Da er prognosene bedre enn når psykosen er godt etablert. Alle henvendelser behandles fortløpende, det er normalt ikke ventetid. - Vi mottar henvisninger fra BUP, DPS, fastleger, fra andre enheter i Sykehuset Innlandet. Ja, vi mottar også folk som bokstavelig talt banker på døra, det skjer ikke ofte, men er fullt mulig. Vi avviser ingen, sier de. To team TIPS Innlandet ble i høst delt i to team: TIPS Sanderud og TIPS Reinsvoll. Begge har poliklinikk og sengepost med åtte senger. - For å sikre god pasientflyt og optimal og lik behandling samarbeider vi tett, sier enhetslederne på Reinsvoll og Sanderud, Lilleba Biserød og Marianne Fosstveit. -Vi samarbeider på faglig nivå, om utvikling av behandlingslinjer, om TIPS-telefonen, om pasientflyt og vi har en felles TIPS-konsulent knyttet til begge enhetene, sier de. Per i dag er TIPS-telefonen lokalisert til Sanderud. Mer helhetlig praksis De to TIPS-enhetene har litt ulik oppbygging. TIPS Reinsvoll har ansvar for utredning av voksne (over 18 år) i Oppland, mens TIPS Sanderud i tillegg til å ha ansvar for den voksne befolkningen i Hedmark også har ansvar for utredning av ungdom under 18 år i begge fylkene. Historisk har det vært ulik praksis for denne pasientgruppen i de to fylkene. I Hedmark har psykoser oftest blitt behandlet på sentralsykehusnivå, altså på Sanderud, mens den tidligere akuttavdelingen på Gjøvik og intermediærpost på DPS har tatt av mye i Oppland. Nå har en fått en mer helhetlig praksis, som bygger på de nasjonale retningslinjene for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelse. Framgangsmåten Når det kommer en henvendelse settes det raskt opp en time til samtale. Der gjøres det intervju for å avklare om det er grunnlag for å mistenke psykose eller ikke. Deretter blir det vurdert om det er behov for utredning i poliklinikk eller innleggelse. Utredning kan også skje andre steder. En prioriterer alltid å etablere familiesamarbeid så tidlig som mulig. Eget fagteam Det er etablert et eget fagteam som har hatt mye fokus på organisasjonsendring og utvikling av behandlingslinjer. Det er håp om at de kan være klare i løpet av høsten, kanskje tidligere. Av: Trond Tendø Jacobsen Dette teamet består av avdelingssjefene Alf Skar og Sylvi Nes, enhetslederne Marianne Fosstveit, Lilleba Biserød og Randi Dyste, overlegene Elisabeth Haug og Bjørg Torgersen og psykologspesialistene Kirsti Stavø og Irja Børsting. Side 14 si magasinet 1/2014

15 Ny studie: Mobbing rammer ikke tilfeldig Ungdom som sliter psykisk og får dårlige karakterer på ungdomsskolen kan ha økt risiko for å bli utsatt for langvarig mobbing. 14 prosent av elevene som ble mobbet i 10. klasse, ble fortsatt mobbet på videregående. Elever som opplever langvarig mobbing har dårligere psykisk helse og får svakere karakterer i siste år på videregående enn elever som kun ble mobbet på ungdomsskolen. Dette er hovedfunnene i en ny studie av Lars Lien, leder av Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP) ved Sykehuset Innlandet. Studien er publisert i Clinical Practise and Epidemology in Mental Health. Det er bra at 86 prosent av de som blir mobbet på ungdomsskolen, ikke blir mobbet på videregående. Samtidig er det svært bekymringsfullt at 14 prosent opplever vedvarende mobbing. Vi vet at det går dårlig for mange av dem som blir mobbet over lang tid, påpeker Lien. Traumatisk opplevelse At ungdom som blir mobbet i flere år sliter psykisk og gjør det dårlig på skolen rimer godt med tidligere forskning som har vist at å bli utsatt for mobbing kan ha alvorlig og langvarig negativ innvirkning på både psykisk og fysisk helse. Å bli utsatt for mobbing er en traumatisk opplevelse som kan ha alvorlige konsekvenser for ungdoms videre liv og helse, fastslår Lien. Men Lien og hans kollegaer kunne ikke påvise at det var mobbingen alene som var årsaken til den dårlige psykiske helsen og de svake karakterene. Økt risiko for mobbing I stedet fant de at elevene som ble utsatt for langvarig mobbing allerede på ungdomsskolen hadde dårligere karakterer enn de elevene som ble mobbet på ungdomsskolen, men ikke på videregående. Andre studier har vist at psykiske lidelser i tidlig barndom og svake kognitive og emosjonelle evner («theory of mind»-skills) øker risikoen for å bli utsatt for mobbing. I en tidligere studie har Lien har påvist at ungdom som mobbes på ungdomsskolen har flere psykiske lidelser enn ungdom som ikke mobbes. Også her kan det være vanskelig å påvise hva som kom først: Den psykiske lidelsen eller mobbingen. Noen mennesker er mer genetisk sårbare enn andre, blant annet for å utvikle depresjon og andre psykiske lidelser. Enkelte vil også tåle mobbing dårligere enn andre. Genetiske faktorer kan bidra til å forklare hvorfor noen blir mobbet over lengre tid, sier Lien. Elever må følges opp Selv om det store flertallet av de som blir mobbet på ungdomsskolen, ikke blir mobbet på videregående, advarer Lien mot å tro at mobbing går over av seg selv. Elever som ble mobbet på ungdomsskolen bør vies spesiell oppmerksomhet i overgangen fra ungdomsskole til videregående. Her er det viktig med et godt samarbeid mellom lærere og rådgivere på ungdoms- og videregående skole, understreker Lien. Han påpeker også at andelen elever som opplever langvarig mobbing nok er høyere enn de 14 prosentene som rapporteres i studien. Det er fordi studien kun har registrert de som fullførte siste året på videregående. Ungdom som ble mobbet på videregående, men som sluttet på skolen før avsluttende eksamen, er dermed ikke telt med. Tett oppfølging: Elever som mobbes på ungdomsskolen må følges ekstra godt opp i overgangen til videregående skole, mener Lars Lien, leder for Nasjonal kompetansetjeneste ROP. Av: Frøy Lode Wiig Side 15 si magasinet 1/2014

16 Assisterende fagdirektør Kari Mette Vika: Rekruttering blir en utfordring - Det å sikre god nok rekruttering vil bli en hovedutfordring for Sykehuset Innlandet, sier assisterende fagdirektør i Stabsområde helse, Kari Mette Vika. Rekrutteringsutfordringer er ikke nytt verken i Sykehuset Innlandet eller i helsevesenet forøvrig. Men etterspørselen kan bli langt større enn tilgangen i årene som kommer. Av: Trond Tendø Jacobsen Underkommunisert: Jeg tror vi ikke har vært flinke nok til å sette fokus på det økende behovet for fagkompetanse Sykehuset Innlandet, og helsevesenet generelt, møter i årene som kommer, sier assisterende fagdirektør Kari Mette Vika. Dette er en situasjon som er underkommunisert, mener hun. - Selv om det nå skjer en regional satsing i regi av Helse Sør-Øst er det viktig at vi tar tak i dette lokalt. Vi har fått i oppdrag å iverksette tiltak som kan imøtekomme det framtidige kompetansebehovet og redusere sårbarheten, forteller hun. Noen enkel oppgave blir det ikke. Vika skisserte utfordringene Sykehuset Innlandet kan stå overfor på dialogkonferansen for brukerorganisasjonene nylig. - For oss er dette starten på vår målsetting om å sette det framtidige kompetansebehovet sterkere på dagsorden. Det er viktig å synliggjøre de behovene og utfordringene Sykehuset Innlandet vil møte, sier Vika. - En kartlegging som stabsområde helse og HR nylig har gjennomført, viser at det er høy gjennomsnittsalder i flere fagområder. Vi ser at dette er situasjonen innen en rekke av de fagene som har størst rekrutteringsutfordringer, sier hun. Her er presset størst Kartleggingen viser at det innen psykisk helsevern er størst utfordringer for psykiatere og psykologspesialister. Innen somatikk gjelder dette spesielt Side 16 si magasinet 1/2014

17 radiologer, onkologer, patologer, geriatri og lungemedisin. Enkelte divisjoner melder om utfordringer også innen gastrokirurgi og gynekologi. Innen sykepleie merkes det sterkest for anestesi og intensiv, og i noen grad for operasjon. Andre bekymringsområder innen sykepleie er psykiatrisk sykepleie og jordmødre. I støttefagene er det i første rekke bioingeniørene som har høy gjennomsnittsalder. Toppen av isfjellet - Dette er områder det allerede er utfordrende å rekruttere i. Men det er bare toppen av isfjellet. Kartlegging viser at vi vil få utfordringer på flere fagområder i årene som kommer. - Når vi har gått inn i dette er det fordi vi skal være med å forme det framtidige helsetjenestetilbudet. Da må vi kartlegge og analysere hvilke behov vi vil møte. Den medisinske og medisinsktekniske utviklingen gjør jo også at det oppstår behov på nye områder. Vi skal ikke bare ha nok hender i arbeid, de må også ha rett kompetanse. - Innen enkelte fagområdet vil det oppstå situasjoner som vil tvinge oss inn i en struktur- og funksjonsfordelingsdiskusjon. En måte å møte dette på er å utvikle en bedre samhandling og samarbeid mellom divisjonene. Økende behov Knapphet på kompetent helsepersonell er en av de viktigste utfordringene helsesektoren står overfor i årene fremover. I tillegg til en generell knapphet og økende behov for rekruttering på grunn av aldersutfordringene, vil spesialisthelsetjenesten også møte nye kompetansekrav på grunn av den raskt økende teknologiske, medisinske og sykepleiefaglige utviklingen. Utfordringene i Innlandet forsterkes ved at Hedmark og Oppland kommer dårlig ut når det gjelder den framtidige balansen mellom yrkesaktive og eldre sammenlignet med resten av Norge, påpeker hun. Spesialsykepleiere Sykehuset Innlandet har i flere år hatt en stipendordning for etterutdanning av spesialsykepleiere innen anestesi, intensiv og operasjon (AIO). Stipendpotten har til nå dekket etterspørselen. Alle som har søkt har fått stipend, men ikke i år. Stipendmidlene rakk til i overkant av 20 utdanningsstillinger, mens det kom 36 søknader. - Jeg ser ikke bort fra at dette gjenspeiler en ny trend. For divisjonene er forpliktet til å ha disponible stillinger til stipendiatene. Det viser at det ansees å være reelle behov bak søknadene. Ulike tiltak Enkelte rekrutteringstiltak er iverksatt. Det er blant annet laget en overordnet plan for rekruttering av bioingeniører, og det er igangsatt en prosess for å lage en tilsvarende plan for rekruttering av psykologspesialister og psykiatere. I høst ble det startet utdanning av beskrivende radiografer innenfor skjelettrøntgen, med tanke på jobbglidning og avlastning av radiologer. - Erfaringen tilsier at den beste måten å rekruttere helsepersonell på er å utdanne dem i eget foretak. I Sykehuset Innlandet er det i dag fullt utdanningsløp for legespesialister (LIS-leger) kun innenfor psykisk helsevern og fysikalsk medisn og rehabilitering. Det er startet en dialog med Oslo Universitetssykehus for å få et mer strømlinjeformet utdanningsforløp for blant annet onkologer, slik at de kan komme raskere tilbake til Sykehuset Innlandet. - Det er viktig å legge forholdene best mulig tilrette for gode forløp for LIS-legene for både å beholde dem og rekruttere dem. Svært mange av de som er innom oss drar til Oslosykehusene, og blir der. Jeg tror det er viktig å utdanne egne spesialister, sier Vika. Kartlegging En kartlegging som er gjort via Personalportalen, med tall fra 2011, viser at det er høy gjennomsnittsalder innen en rekke fagområder. Legespesialistene er de eldste, der er 58,5 prosent over 50 år. Gruppen annet pleiepersonell følger deretter med 49,2 prosent over 50 år, mens bare 32,7 prosent av sykepleierne var så gamle i Når legegruppen har høyest alder skyldes nok det også at de har den lengste utdanningen. De er eldre før de kommer ut i arbeid, minner Kari Mette Vika om. Tabellene som er utarbeidet kan gi grunn til refleksjoner: Oversikten over legespesialistene viser at samtlige fem patologer og alle fire onkologene var over 50 år. Også innen fysikalsk medisin og rehabilitering var alle fire spesialistene over 50 år. Det samme var 83 prosent av indremedisinerne og nevrologene, 74 prosent innen fødselshjelp og kvinnesykdommer, 71 prosent av lungespesialistene. Det er også høy snittalder blant psykiatere. På sykepleiesiden er utfordringene størst innen anestesi, intensiv og operasjon (80 prosent) og geriatri (76,5 prosent). Side 17 si magasinet 1/2014

18 Positivt for alle: Jubler for hjemmesykehus Etter et par års planlegging og brennende engasjement startet barneavdelingen på Lillehammer i høst opp med hjemmesykehus for barn og unge. Hjemmesykehus er et tilbud til pasienter som fortsatt trenger innleggelse i sykehus, men som kan få nødvendig pleie og behandling hjemme. Hjemmesykepleiere: Prosjektledere for hjemmesykehuset Liv-Kari Enge (foran t.v.) og Kristin Bokrudstad (foran t.h) og de andre hjemmesykepleierne synes når de farter rundt i sin nye gjenkjennelige bil. Av: Line Fuglehaug I Norge finnes det fra før hjemmesykehus på Ullevål og i Tromsø, for kreftpasienter i Stavanger og nyfødte i Trondheim. Hjemmesykehuset på Lillehammer er så vidt vi vet det første i sitt slag i landet, som tilbyr ordningen til alle fra null til 18 år uansett diagnose. Egne ressurser En av pådriverne for hjemmesykehuset har vært sykepleier Liv Kari Enge som også prosjektleder, sammen med fagutviklingssykepleier Kristin Bokrudstad. Jeg skrev om hjemmesykehus i min bacheloroppgave og hospiterte da ved Karolinska i Sverige, der hjemmesykehuset har sin opprinnelse. Siden har jeg også hospitert ved hjemmesykehuset på Ullevål, og har vært fasinert over hvor godt ordningen fungerer. Jeg ønsket derfor sterkt å få etablert et slikt tilbud også på Lillehammer, forteller hun. Flere var imidlertid skeptiske til om dette ville la seg gjøre ved et så lite sykehus. Dette har de nå klart å motbevise ved å komme å drift, med en modell som har mange fordeler. Hjemmesykehuset på Lillehammer er etablert kun ved hjelp av eksisterende ressurser. Med unntak av utgifter til leasing av bil, medfører hjemmesykehuset ikke ekstra kostnader for avdelingen verken i form av penger eller personell, forteller Enge. Avdelingen fikk i kroner i Såkornmidler fra Sykehuset Innlandet, som ble brukt til å planlegge ordningen, kjøpe inn klær og nødvendig utstyr for hjemmebesøk. Hun legger til at det har vært til stor hjelp å ha en støttende og positiv leder som har delt engasjementet for planene. Vår avdelingssjef Pål Christensen skal ha en stor del av æren for at vi har fått på plass dette unike tilbudet, sier hun. Bedre for alle Flere undersøkelser viser at hjemmesykehus har Side 18 si magasinet 1/2014

19 positive virkninger både på pasienter og pårørende. Barn som er innlagt på sykehus kan oppleve dette som traumatisk, og at barna får komme tidligere hjem øker livskvaliteten både for dem og resten av familien, sier fagutviklingssykepleier Kristin Bokrudstad. Det er grunn til å tro at barn i hjemmesykehus kan bli raskere friske, både spiser og sover bedre, og får en mer normalisert hverdag i sitt nærmiljø. Hjemmesykehuset har også flere fordeler for avdelingen og ansatte. Ved å ha pasienter i hjemmesykehus frigjør vi kapasitet i avdelingene. I enkelte tilfeller kan også barn og unge med kreft, nyfødte og andre med svekket immunforsvar bli mindre utsatte for infeksjoner når de behandles hjemme, sier Bokrudstad. Tverrfaglig gevinst Alle enhetene underlagt barneavdelingen på Lillehammer, inkludert barnepoliklinikken på Gjøvik, inngår i hjemmesykehuset. Ordningen har gitt et kompetanseløft for hele avdelingen, og styrket samarbeidet på tvers. Vi har lagt opp til en turnus der ti ansatte fra begge poster og begge poliklinikker inngår i hjemmesykehuset. På den måten har vi fått langt større fleksibilitet når det gjelder å utnytte ressursene, og bli kjent med hverandres fagområder, forteller hun. Dette er en effekt også avdelingssjef Pål Christensen er svært godt fornøyd med. Hjemmesykehuset bidrar til å løfte hele barneavdelingen. De ansatte har også vist et beundringsverdig initiativ og engasjement for tilbudet, og gjort et flott arbeid i utformingen av dette, sier han. Samhandling Tilbudet om hjemmesykehus legger også bedre til rette for samhandling med kommunehelsetjenesten. Når kommunene i tråd med Samhandlingsreformen skal kunne overta pasienter på et tidligere stadium i behandlingen enn tidligere, er det en stor fordel at kommunenes ansatte kan møte ansatte fra spesialisthelsetjenesten hjemme hos pasienten og tilpasse pleien sammen. Disse overgangene er lettere når pasientene er i hjemmesykehus, enn når de overlates direkte fra en sengepost til oppfølging fra kommunehelsetjenesten, sier de to sykepleierne. For hvem? Alle pasienter tilhørende barneavdelingen på Lillehammer kan i utgangspunktet få tilbud om hjemmesykehus, når tilstanden tilsier at det er forsvarlig å få behandling og oppfølging hjemme. Med poliklinikken på Gjøvik som også er underlagt barneavdelingen på Lillehammer omfattes det meste av Sykehuset Innlandets pasientgrunnlag i hele Oppland. Dette kan være barn og unge med både kreftdiagnoser, kroniske sykdommer, langvarige antibiotikabehandlinger, terminale pasienter og for tidlig fødte. Etter oppstarten i høst har åtte pasienter fått behandling i hjemmesykehus. Til nå har det vært i hovedsak pasienter fra nyfødtintensiv. Hvilke pasienter som benytter denne ordningen tror vi vil variere. Vi ser for oss at vi etter hvert kan korte ned på innleggelsestiden for pasienter med nyervervet kronisk sykdom, som for eksempel diabetes, og utføre den siste tiden med behandling og opplæring i hjemmet, sier Liv Kari Enge. Hun understreker også at ordningen er frivillig, og at foreldre og barna selv velger om de ønsker en slik løsning. - De som velger hjemmesykehus får tett oppfølging fra sykehuset og kan ta kontakt med avdelingen på telefon hele døgnet, eller returnere til posten når de måtte ønske, sier hun. Fornøyde brukere: - Hjemme best Natt til julaften bar det av sted fra Lena på Toten til sykehuset på Lillehammer for Tone Myhre. Barn nummer fire var i ferd med å melde sin ankomst ti uker for tidlig. Hun ble innlagt, og 7. januar fødte hun en bitteliten jente, fortsatt om lag to måneder før termin. Også de tre første barna ble født for tidlig, så jeg var vant til lange sykehusopphold i forbindelse med fødsel, forteller Tone. Når SI Magasinet besøker henne hjemme på Toten skulle den lille jenta fortsatt vært innlagt ved nyfødtintensiven på Lillehammer. Det er selvfølgelig stor forskjell å få den nødvendige behandlingen hjemme. Hadde det ikke vært for tilbudet om hjemmesykehus måtte vi fortsatt vært på sykehuset, selv om sondenæring nå er den eneste behandlingen hun trenger, sier hun. Også for de tre andre barna i familien, og ikke minst for far, har det vært viktig å få mamma hjem så tidlig som mulig. Det var lenge nok at jeg var borte i fire uker, så det er klart at resten av familien er svært glade for at vi ikke måtte blir værende i ytterligere fire, og kanskje enda flere, uker på sykehuset, ler Tone. Hun føler også at både hun selv og babyen blir roligere av å være i kjente omgivelser sammen med familien enn på sykehusavdelingen. I tillegg blir både jeg, og ikke minst pappaen, raskere kjent med den lille når vi tidligere kan komme inn i våre egne rutiner i hverdagen hjemme, sier hun. Innlagt hjemme: Mamma Tone Myhre (t.h.) og den nyfødte får besøk av sykepleier Aina M. Morønning hjemme på Lena tre ganger i uka. Side 19 si magasinet 1/2014

20 I nyhetene siden sist Hva skriver mediene om sykehuset vårt? Her presenterer vi, i stikkords form, noe av det avisene i Innlandet har skrevet om forhold som berører Sykehuset Innlandet siden forrige nummer av SI Magasinet. Stoffmengden er imidlertid så stor at disse nyhetsglimtene ikke vil kunne gi et fullstendig bilde av medienes omfattende dekning. Så langt det er mulig gjengis sitatene ordrett, slik de sto i avisene. 30. desember GD Aldri før har legehelikopteret på Dombås-basen mottatt flere henvendelser. Om to dager overtar Sykehuset Innlandet det medisinske ansvaret. Det har vært nesten 800 alarmer når det nå blir et historisk årsskifte for Folkets fjellbase. Stadig flere fritidsaktiviteter i distriktet er årsaken til økningen i antall henvendelser, tipper medisinsk leder Sindre Mellesmo. Uten at han har gjort opp det endelige regnskapet, anslår han at antall henvendelser til Dombåsbasen i 2013 ligger på godt over hundre flere enn i Det er ikke antall sykdomstilfeller som øker. Det er blitt flere henvendelser til legehelikopterbasen fordi det er mer fritidsaktiviteter i området, sier han. 31. desember Østlendingen 55 nordøsterdøler så dagens lys på fødestua på sjukehuset på Tynset i Det er seks flere enn i fjor og mer enn en tredjedel av regionens nye borgere. Det er en gledelig tendens særlig med bakgrunn i at det er født 15 færre nordøsterdøler totalt i år enn i fjor samt at krav og regler innført i mars 2012 fører til at færre får føde ved fødestua på Tynset. Fødselstall i hele landet har en nedadgående tendens. Da er det også ekstra gledelig at vi har tatt imot seks flere barn i år enn i fjor, sier avdelingsjordmor Marian Eggen. I tillegg er det født cirka 60 med tilknytning til fjellregionen ved fødeavdelingen ved St. Olavs Hospital i Trondheim og 20 ved sjukehuset i Elverum. 2. januar Østlendingen Hedmark, Oppland og Telemark fylkeskommuner presser på for å få et bedre luftambulansetilbud i områder der responstiden i dag er for lang. Fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen i Hedmark fylkeskommune har sammen med fylkesordfører Gro Lundby i Oppland og fylkesordfører Terje Riis- Johansen i Telemark bedt Helse Sør-Øst om et møte for å få vite hvilke planer som foreligger for å bedre luftambulanseberedskapen i de tre fylkene. De tre fylkestoppene skriver i brevet til Helse Sør- Øst at det i Sør-Norge er to store områder hvor luftambulansedekningen har en responstid på over 20 minutter. Det er i store deler av Hedmark og Oppland, samt i indre deler av Telemark, Aust- Agder, Rogaland og Hordaland. 2. januar HA Årets førstefødte ble født i Oslo, men mødrene er fra Hedmarken. På Ullevål sykehus ble årets nyttårsbarn født åtte minutter over midnatt. Barnet er lille Ester og har sterke aner til Hedmarken. Begge mødrene er nemlig fra Hedmark. Silje Amundsen Faugli som fødte barnet er fra Hamar, mens medmor Inga Lund Bjørnsen er fra Stange. Det er litt uvirkelig at vi fikk nyttårsbarnet. Det har vært en hektisk dag, men samtidig veldig spennende, sier Inga Lund Bjørnsen til HA. På sykehusene i Innlandet tok det litt lengre tid før første barn ble født. Klokken 02:59 kom en gutt til verden på Lillehammer. Han ble dermed årets førstefødte i vårt distrikt. 3. januar GD barn ble født på Lillehammer i Det er vel to prosent flere enn året før, men ikke så mange som rekordåret Da hadde sykehuset fødsler. Fødselstallet har vært omtrent uforandret de siste årene, konstaterer avdelingssjef for kvinneklinikken, Stian Westad. Ifølge Westad er fødselstallet generelt synkende ved flere sykehus. Et utvidet tilbud med kvinneklinikk kan bidra til å kompensere for dette på Lillehammer. Tallene viser at flere fødende i sykehusets geografiske randsone velger Lillehammer framfor andre alternativer. Side 20 si magasinet 1/2014

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og samarbeid med kommunehelsetjenesten og fastleger Mål Samarbeidsarenaer

Detaljer

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller

Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller Enhetsleder Liv Jerven, Kriseteamet, DPS Hamar Teamkoordinator Knut Anders Brevig, Akutteamet,DPS Gjøvik organisering Hamar o etablert 12.

Detaljer

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012.

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012. Budskap og QA - styresak om nedleggelse av Stensby Foreslår å legge ned Stensby sykehus - Pasientsikkerheten er viktigste årsak Sammendrag: 1. Ledelsen ved Akershus universitetssykehus (Ahus) foreslår

Detaljer

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN Fra en helsetjeneste som er stykkevis og delt til et helsetilbud som er sammenhengende og helt. Et helhetlig og forutsigbart behandlingstilbud krever: En oversiktlig og

Detaljer

Kompetansekrav til legevaktlegene!

Kompetansekrav til legevaktlegene! besøksadresse Kalfarveien 31, Bergen postadresse Postboks 7810, N-5020 Bergen telefon +47 55 58 65 00 telefaks +47 55 58 61 30 web legevaktmedisin.no epost legevaktmedisin@uni.no organisasjonsnummer 985

Detaljer

Kirsti Silvola. Karin Holt

Kirsti Silvola. Karin Holt Kirsti Silvola Utdanning: Psykiater og psykoterapeut i individuell psykoterapi. Gruppepsykoterapeut med psykodramametode. Erfaring: Jeg har lang erfaring som psykoterapeut med individer og terapi- og rehabiliteringsgrupper

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND. Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012

HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND. Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012 Side 1 av 7 Rendalen kommune Arkivsak: 12/32-6 Saksbehandler: Mari Holien SÆRUTSKRIFT HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012 Vedlegg:

Detaljer

Fylkestinget slutter seg til fylkesrådets vurderinger og konklusjoner i saken. Hamar, 29.05.2013. Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

Fylkestinget slutter seg til fylkesrådets vurderinger og konklusjoner i saken. Hamar, 29.05.2013. Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Saknr. 13/6208-4 Saksbehandler: Øyvind Hartvedt Høring - delplaner Sykehuset Innlandet HF Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken fram

Detaljer

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Kjære Kunnskapssenteret! På vegne av Norsk psykiatrisk forening: Takk for invitasjonen, og takk for initiativet til denne undersøkelsen!

Detaljer

Tall og fakta fra varselordningen

Tall og fakta fra varselordningen Tall og fakta fra varselordningen I artikkelen presenterer vi en oversikt over antall varsler til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten, jf. 3-3a i spesialisthelsetjenesteloven,

Detaljer

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet.

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet. Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Styreleder i helseforetakene i Helse Sør-Øst Helseforetakene i Helse Sør-Øst

Detaljer

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Psykisk helse- og rusklinikken Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Høringsinnstanser: Brukerutvalget Nlsh Avdelingslederne i PHR Vernetjenesten I "Regional

Detaljer

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Brukerkonferanse i HMN 3. februar 2010 Gunnar Bovim, adm.dir. Disposisjon Hovedutfordringer Om strategiprosessen Verdigrunnlaget vårt Aktiviteten Behov for omstilling

Detaljer

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4.

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. juni 2013 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Et strategisk verktøy Bergen 09.09.2010 Disposisjon Hvorfor behandlingslinjer Hva er en behandlingslinje Utarbeiding av Behandlingslinje

Detaljer

Litt om meg Litt om oss Januar Søknad 2012 2009 Avdeling for psykosebehandling og rehabilitering Spesialist i psykiatri Sosionom / fagkonsulent Sosiolog, Dr.Phil Konst.leder Administrasjonsleder Sekretær

Detaljer

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge DMS Inn-Trøndelag Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge Prosjektfasen avsluttes og folkevalgt nemnd etableres Prosjektleder

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter

Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter En plass mellom kommunehelsetjenesten og sykehuset Helsetjeneste på rett sted, til rett tid og med riktig innhold Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter (NGLMS)

Detaljer

Regionalt helseprosjekt i Valdres. Prosjektledere Toril Naustdal og Bjørg Veisten

Regionalt helseprosjekt i Valdres. Prosjektledere Toril Naustdal og Bjørg Veisten Regionalt helseprosjekt i Valdres Prosjektledere Toril Naustdal og Bjørg Veisten VISJON FRISKERE I VALDRES VERDIGRUNNLAG Framtidsretta Nært Trygt KJENNETEGN PÅ SAMARBEID Innbyggerfokus Romslighet Langsiktighet

Detaljer

Vi er til for deg og dine

Vi er til for deg og dine Vi er til for deg og dine Trygghet og nærhet: Vårt modersykehus tilfører oss den beste fagkompetanse etter behov og etter plan Vi er så små at vi alltid er nær deg vi er så store at vi har det beste av

Detaljer

Recruit and Retain Erfaringer så langt fra Norge. Marianne Vanem, prosjektleder Recruit and Retain Helse Finnmark 24. september

Recruit and Retain Erfaringer så langt fra Norge. Marianne Vanem, prosjektleder Recruit and Retain Helse Finnmark 24. september Recruit and Retain Erfaringer så langt fra Norge Marianne Vanem, prosjektleder Recruit and Retain Helse Finnmark 24. september Bakgrunnsinfo Norge står overfor store og komplekse utfordringer innen helsevesenet,

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Direksjonssekretær Vedlegg: Oppdrag og bestilling vedtatt i foretaksmøte 12.2.2015 SAK 7/2015 OPPDRAG OG BESTILLING 2015

Detaljer

Senter for psykisk helse, Sør-Troms

Senter for psykisk helse, Sør-Troms Senter for psykisk helse, Sør-Troms Ansatte ved Ambulant team, Sør Troms Ervik med Grytøy og Senja i bakgrunnen Et tverrfaglig team Sykepleiere Vernepleiere Klinisk sosionom Barnevernspedagog Psykolog

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Kommunestyret har møte. den 10.12.2012 kl. 10:00. i Kommunestyresalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Kommunestyret har møte. den 10.12.2012 kl. 10:00. i Kommunestyresalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Kommunestyret har møte den 10.12.2012 kl. 10:00 i Kommunestyresalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no

Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no Kreftklinikken: Praksiskonsulent Eivind A Wik, 20 % e post eivind.a.wik@ous-hf.no

Detaljer

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014 Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag Stiklestad 10. september 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune Ansvar for folkehelse og utdanning 5000 ungdommer Mange å ires for Det aller verste: Å miste elever

Detaljer

Hedmark fylkesting 28. april 2014: STRATEGIARBEID OG SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSET INNLANDET HF

Hedmark fylkesting 28. april 2014: STRATEGIARBEID OG SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSET INNLANDET HF Hedmark fylkesting 28. april 2014: STRATEGIARBEID OG SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSET INNLANDET HF 2 viktige fokusområder Sykehuset Innlandet 1. Avklaring og ferdigstillelse av ny sykehusstruktur 2025 2. Sikre

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1. Helsenettverk Lister Møtedato: 18.1.12 Saksfremlegg Saksnr: 1/12 Søknad om midler til Lindring i Lister 2012 Bakgrunn: Bakgrunnen for at Helsenettverk Lister etablerte fagforum Lindring, og søkte om tilskudd

Detaljer

TIPS - oppdagelsesteamet

TIPS - oppdagelsesteamet TIPS - oppdagelsesteamet Stavanger Universitetssykehus Robert JørgensenJ Noen fakta om Schizofreni. På verdensbasis er det ca 5-10 nye tilfeller med diagnosen Schizofreni på p pr. 100 tusen innbyggere.

Detaljer

Referat styringsgruppemøte i Fjellhelse 21.06.2013 Sted: Tynset, Kompetansesenteret Aumliveien 4c.

Referat styringsgruppemøte i Fjellhelse 21.06.2013 Sted: Tynset, Kompetansesenteret Aumliveien 4c. Referat styringsgruppemøte i Fjellhelse 21.06.2013 Sted: Tynset, Kompetansesenteret Aumliveien 4c. Medlemmer tilstede: Bersvend Salbu, regionrådsleder og Tynset kommune Hans Vintervoll, Røros kommune Jan

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Styresak. Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015. Bakgrunn:

Styresak. Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015. Bakgrunn: Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 04.06.2015 Saksbehandler: Saken gjelder: Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015

Detaljer

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Oslo kommune Legevakten - ditt sikkerhetsnett - alltid Fremtidens Storbylegevakt i Oslo Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Jon Ørstavik Prosjektkoordinator/overlege Mars 2011 Status

Detaljer

Frisklivs- og mestringssenter

Frisklivs- og mestringssenter Et interkommunalt Frisklivs- og mestringssenter i samhandling med Helse Bergen Trondheim 31.05.112 Gro Beate Samdal, sykepleier, cand.san, spesialrådgiver Forsknings- og utviklingsavdelingen Haukeland

Detaljer

Ombudet peker og på at arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet bør tas inn i rammeplanene for utdanning av helsepersonell.

Ombudet peker og på at arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet bør tas inn i rammeplanene for utdanning av helsepersonell. Til: Møtedeltakerne Fra: Borghild Hammer REFERAT FRA MØTE I SENTRALT KVALITETS - OG PASIENTSIKKERHETSUTVALG (SIKPU), TIRSDAG 10.05. Referat fra: Kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalget (SIKPU) Dato: 10.05.

Detaljer

Dagsorden. Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene. Elektronisk

Dagsorden. Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene. Elektronisk anne.landheim@sykehuset-innlandet.noinnlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord

Detaljer

SAK NR 002 2014 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 5. DESEMBER 2013 VEDTAK:

SAK NR 002 2014 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 5. DESEMBER 2013 VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 23.01.14 SAK NR 002 2014 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 5. DESEMBER 2013 Forslag til VEDTAK: Styret tar referat fra møtet i Brukerutvalget

Detaljer

Videre utfordringer i psykisk helsevern

Videre utfordringer i psykisk helsevern Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Formål: å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna å

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader.

Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader. Helse og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no Dato: 12. september 2014 Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader.

Detaljer

Oversikt over utdannings- og rekrutteringstiltak i Sykehuset Innlandet Del 1 Rekrutteringstiltak knyttet til sårbare fagområder

Oversikt over utdannings- og rekrutteringstiltak i Sykehuset Innlandet Del 1 Rekrutteringstiltak knyttet til sårbare fagområder Oversikt over utdannings- og rekrutteringstiltak i Sykehuset Innlandet Del 1 Rekrutteringstiltak knyttet til sårbare fagområder Fagområder Tiltak Ansvar Status pr februar 2016 Frist Psykologspesialister

Detaljer

Samarbeidsrutine ved

Samarbeidsrutine ved Samarbeidsrutine ved henvisning til innleggelse ved psykiatriske avdelinger av pasienter hvor luftambulansetransport er aktuell transportmåte (Nord-Norge) UTARBEIDET AV PARTSSAMMENSATT ARBEIDSGRUPPE VIRKNING

Detaljer

Multisenterstudie om barn som pårørende

Multisenterstudie om barn som pårørende Multisenterstudie om barn som pårørende Hvordan vi har undersøkt situasjonen for barn som pårørende, - og hvilke anbefalinger vi vil gi Torleif Ruud, prosjektleder Avdelingssjef, FOU-avdeling psykisk helsevern,

Detaljer

Strategi 2020 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020. Adm. direktør si innstilling:

Strategi 2020 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020. Adm. direktør si innstilling: Foreløpig protokoll Styremøte Helse Sunnmøre 22. juni 2010 Strategi 2020 Sak 45/10 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020 Adm. direktør si innstilling:

Detaljer

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Torleif Ruud Avdelingssjef, FoU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus

Detaljer

Bakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin

Bakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Bakgrunnen for den nye spesialiteten Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Pasientene Rusreform II 1.jan 2004 Ansvaret for behandling av rus- og avhengighetslidelser ble lagt til

Detaljer

Noen å spille på lag med!

Noen å spille på lag med! Noen å spille på lag med! Den 3. nasjonale konferansen om unges helse 17. og 18. november 2014 Thon Hotel Arena, Lillestrøm Program Mandag 17. november Tittel Navn 10.00 Registrering, torgbesøk, kaffe

Detaljer

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Del 1 1. Partene Partene er Vestre Viken HF og. kommune. Vestre Viken

Detaljer

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen.

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen. Samarbeidsavtale mellom Klinikk psykisk helsevern for barn og unge (PBU) og BUP Voss i Helse Bergen HF, Betanien BUP og Barne-, ungdoms- og familieetaten Region Vest, Område Bergen 1. BAKGRUNN OG FORMÅL

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

Helseregion Sør-Gudbrandsdal. Haakon B. Ludvigsen

Helseregion Sør-Gudbrandsdal. Haakon B. Ludvigsen Helseregion Sør-Gudbrandsdal Haakon B. Ludvigsen Samarbeid om utvikling og oppfølging av felles tiltak i tråd med Samhandlingsreformen Sammensatt av fem parter Lillehammer kommune Gausdal kommune Øyer

Detaljer

Akuttmedisinsk kjede i psykisk helsevern ansvar for samarbeid og ledelse av mellomrom OM Å HJELPE MENNESKER I KRISE

Akuttmedisinsk kjede i psykisk helsevern ansvar for samarbeid og ledelse av mellomrom OM Å HJELPE MENNESKER I KRISE Krise når, hva, hvordan Akuttmedisinsk kjede i psykisk helsevern ansvar for samarbeid og ledelse av mellomrom OM Å HJELPE MENNESKER I KRISE Hege Raastad Basmo, kommuneoverlege, Hamar kommune Liv Jerven,

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Avdelingens svar inndeles i to avsnitt: Sammenfattende vurdering av avdelingsledelsen inkl. kort skisse over drøftingsprosessen i avdelingen og av de

Detaljer

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Pasientene som ikke trenger asylet- hva kan DPS tilby? Ragnhild Aarrestad DPS Øvre Telemark psykiatrisk poliklinikk, Seljord Føringer for offentlig helsetjeneste

Detaljer

Styresak. Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding 2011 - Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus 2009

Styresak. Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding 2011 - Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus 2009 Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 29.2.2012 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 2012/33/033 Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding

Detaljer

Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester

Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester Veiledning UNIVERSITETET I BERGEN Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester Undersøkelsen kartlegger ditt syn på pasientsikkerhet, uønskede hendelser og hendelsesrapportering i den

Detaljer

Luftambulansetjenesten

Luftambulansetjenesten Luftambulansetjenesten Prehospital plan 2010 Revisjon Dialogmøte Arbeidsgruppe Oddvar Uleberg Arbeidsgruppens sammensetning Oddvar Uleberg, Seksjonsoverlege Luftambulanse, St. Olavs Hospital (leder) Kristen

Detaljer

Kunnskap og brobygging på ROP-feltet

Kunnskap og brobygging på ROP-feltet Kunnskap og brobygging på ROP-feltet Erfaringer fra samarbeid mellom kommune og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Ingelill Lærum Pedersen Ruskonsulent Virksomhet oppfølging rus/psyk Kristiansand kommune

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

SAK NR 027-2015 STATUS ORGANISERING, LEDELSE, KOMPETANSE OG RESSURSER VEDTAK:

SAK NR 027-2015 STATUS ORGANISERING, LEDELSE, KOMPETANSE OG RESSURSER VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.03.15 SAK NR 027-2015 STATUS ORGANISERING, LEDELSE, KOMPETANSE OG RESSURSER Forslag til VEDTAK: Styret tar status om organisering, ledelse, kompetanse og ressurser i

Detaljer

Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv. Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune

Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv. Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune 1 Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune 2 Kommunene Nye oppgaver og ansvar; hastetilbud, forskning, folkehelse Nye organisatoriske

Detaljer

VEDTAK: Styret tar saken om status for omstillingen i divisjon Psykisk helsevern til orientering.

VEDTAK: Styret tar saken om status for omstillingen i divisjon Psykisk helsevern til orientering. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.06.14 SAK NR 059 2014 STATUS OMSTILLING PSYKISK HELSEVERN Forslag til VEDTAK: Styret tar saken om status for omstillingen i divisjon Psykisk helsevern til orientering.

Detaljer

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste Norges Røde Kors Avd. Beredskap og utland P.B 1 Grønland 0133 OSLO Deres ref.: Saksbehandler: TMB Vår ref.: 10/5825 Dato: 15.12.2010 Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Detaljer

Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF

Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF Eli Molde Hagen, dr.med., seksjonsoverlege Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Erfaringskonferansen 2014 Kragerø Resort 4. Desember 2014 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Oktoberseminar 2011 Solstrand

Oktoberseminar 2011 Solstrand Klinikk psykisk helsevern for barn og unge - PBU Oktoberseminar 2011 Solstrand Avdelingssjef Poliklinikker PBU Bjørn Brunborg Avd.sjef Bjørn Brunborg BUP Øyane sitt opptaksområde: Sund kommune: 1611

Detaljer

Nasjonal Fagrådskonferanse 2015 24SJU «MEDISIN SOM METODE»

Nasjonal Fagrådskonferanse 2015 24SJU «MEDISIN SOM METODE» Nasjonal Fagrådskonferanse 2015 24SJU «MEDISIN SOM METODE» 24SJU MÅLGRUPPE De mest utsatte rusavhengige som ikke i tilstrekkelig grad nås gjennom det ordinære hjelpeapparat Tilgjengelighet: Hele døgnet

Detaljer

Helsedirektoratet Avdeling psykisk helsevern og rus v/avdelingsdirektør Arne Johannessen Postboks 7000, St. Olavs plass 0130 Oslo

Helsedirektoratet Avdeling psykisk helsevern og rus v/avdelingsdirektør Arne Johannessen Postboks 7000, St. Olavs plass 0130 Oslo Helsedirektoratet Avdeling psykisk helsevern og rus v/avdelingsdirektør Arne Johannessen Postboks 7000, St. Olavs plass 0130 Oslo Nordbyhagen 16. mai 2011 Vedr.: Brukerstyrte innleggelser i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus 2014 til orientering.

VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus 2014 til orientering. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 03.09.2015 SAK NR 063 PRESENTASJON AV PASOPP-UNDERSØKELSEN Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus til

Detaljer

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord Knut Tjeldnes, seniorrådgiver Habilitering og rehabilitering i Helse Nord Tilbud i rehabiliteringsavdelinger Habiliteringstjenesten Ambulante team Rehabilitering

Detaljer

Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen?

Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen? Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen? Innlegg på kommunelegemøtet 5. februar 2015 Utvalgsleder Ann-Kristin Olsen Det er mye på gang. Akuttutvalget Ny akuttforskrift Kvalitetsindikatorer AMK-sentralene

Detaljer

Saksframlegg. Høring - Akuttutvalgets rapport. Trondheim kommune. ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Høring - Akuttutvalgets rapport. Trondheim kommune. ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Saksframlegg Høring - Akuttutvalgets rapport Arkivsak.: 14/54636 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet avgir på vegne av Trondheim kommune følgende høringsuttalelse

Detaljer

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten Behandling av cannabisavhengighet i spesialisthelsetjenesten Ut av tåka 15.02.2011 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer

Organisering av Prosjekt PSYKIATRISK AMBULANSE. Samarbeidsprosjekt mellom Divisjon Psykisk helsevern og Divisjon Prehospitale tjenester

Organisering av Prosjekt PSYKIATRISK AMBULANSE. Samarbeidsprosjekt mellom Divisjon Psykisk helsevern og Divisjon Prehospitale tjenester Organisering av Prosjekt PSYKIATRISK AMBULANSE Samarbeidsprosjekt mellom Divisjon Psykisk helsevern og Divisjon Prehospitale tjenester Først litt om bakgrunnen for prosjektet - Prosjektets mandat PROSJEKTETS

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett

Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett . m a i 0 Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett . Formålet med nasjonal rammeavtale «Formålet med nasjonal rammeavtale er todelt.

Detaljer

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 1og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Tjenesteavtale for innleggelse i sykehus*

Detaljer

SAK NR 027 2014 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 12. FEBRUAR 2014 VEDTAK:

SAK NR 027 2014 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 12. FEBRUAR 2014 VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 21.03.14 SAK NR 027 2014 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 12. FEBRUAR 2014 Forslag til VEDTAK: Styret tar referat fra møtet i Brukerutvalget

Detaljer

Styresak. Sissel Hauge Styresak 073/11 O Utskrivingsklare pasienter og korridorpasienter i somatiske sengeposter. Bakgrunn

Styresak. Sissel Hauge Styresak 073/11 O Utskrivingsklare pasienter og korridorpasienter i somatiske sengeposter. Bakgrunn Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 22.06.2011 Saksbehandler: Saken gjelder: Sissel Hauge Styresak 073/11 O Utskrivingsklare pasienter og korridorpasienter i somatiske sengeposter

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Høringsinnspill utviklingsplan psykisk helse og TSB

Høringsinnspill utviklingsplan psykisk helse og TSB Høringsinnspill utviklingsplan psykisk helse og TSB Deres ref.: Vår ref.: 2016/304 Saksbehandler/dir.tlf.: Sidsel Forbergskog, 75 12 52 84 Dato: 02.05.2016 Det vises til høringsbrev med vedlegg av 25.

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Reorganisering av ansvar og oppgavefordeling i akuttmottaket for å sikre god pasientbehandling

Utviklingsprosjekt: Reorganisering av ansvar og oppgavefordeling i akuttmottaket for å sikre god pasientbehandling Utviklingsprosjekt: Reorganisering av ansvar og oppgavefordeling i akuttmottaket for å sikre god pasientbehandling Nasjonalt topplederprogram Jan Berg Sykehuset Telemark HF Nov. 2012 Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer