Anene til Harald Horne

Transkript

1 Anene til Harald Horne Laget av Arnfinn Horne

2 Innholdsfortegnelse 1 Første generasjon 1 Andre generasjon 3 Tredje generasjon 5 Fjerde generasjon 7 Femte generasjon 9 Sjette generasjon 15 Syvende generasjon 25 Åttende generasjon 39 Niende generasjon 55 Tiende generasjon Generasjon Generasjon Generasjon Generasjon Generasjon Generasjon Generasjon Generasjon Generasjon Generasjon Generasjon Generasjon Generasjon Generasjon Generasjon Generasjon Generasjon Generasjon Generasjon Generasjon 215

3 Innholdsfortegnelse 31. Generasjon Generasjon Generasjon Generasjon Generasjon 225 Navneregister 226

4 Første generasjon 1. Harald Hansson Horne, sønn av Hans Hansen Horne og Ingeborg Tollaksdatter, ble født den 25 Feb 1922 i Haugland gård, Flekke, Fjaler, Sogn og døde den 12 Okt 1995 i Kråkstad, Akershus 73 år gammel. Hendelser i hans liv: Han arbeidet som Jernbanemann, Oslo vestbane, Oslo Østbane stasjon. harald Harald giftet seg med Helga Haaland Horne [MRIN: 1], datter av Ernst (Enok) Pedersen Haaland og Hansine Sandsgaard, Barn i dette ekteskapet er: Hans Petter Horne ble født i i Arnfinn Horne ble født i 1959 og ble døpt i Asker, Norge. ii Monica Carine Horne ble født i helga 1

5 2

6 Andre generasjon (Foreldre) 2. Hans Hansen Horne, sønn av Hans Hanson Horne og Gurine Marie Christensdatter Lone,, ble født den 25 Jan 1891 i Horne, Hyllestad, Sogn og døde i 1965 i Haugland, Fjaler, Sogn 74 år gammel. Hendelser i hans liv: Han hadde en bopel. Hans giftet seg med Ingeborg Tollaksdatter [MRIN: 2] Barn i dette ekteskapet er: Torleif Hansen Horne ble født i 1918 i Haugland, Fjaler, Norge og døde i Oslo. i Jofrid Horne ble født i 1921 i Haugland, Fjaler, Norge og døde i Dale, Fjaler, Norge. 1 ii Harald Hansson Horne iv. Ruth Mary Horne ble født i 1933 i Haugland, Fjaler, Norge. 3. Ingeborg Tollaksdatter, datter av Tollak Davidson Haugland og Johanne (Hanna) Tørkelsdatter Øen, ble født den 17 Nov 1896 i Haugland gård, Flekke, Sogn og døde i 1971 i Haugland gård, Flekke, Sogn 75 år gammel. Ingeborg giftet seg med Hans Hansen Horne [MRIN: 2] 3

7 4

8 Tredje generasjon (Besteforeldre) 4. Hans Hanson Horne, sønn av Hans Hansson Horne og Mari Olsdatter Horne, ble født den 28 Jan 1860 i Horne, Hyllestad, Norge og døde i 1921 i Horne, Hyllestad, Norge 61 år gammel. Hans giftet seg med Gurine Marie Christensdatter Lone, [MRIN: 3] i 1887 i Lone, Sogn og Fjordane, Norway.1 Barn i dette ekteskapet er: 2 Hans Hansen Horne i Nils Hansen Horne ble født den 9 Feb ii Ole Hansen Horne ble født den 25 Des iv. Oline Hansdatter Horne ble født den 7 Aug v. Hanna Hansdatter Horne ble født den 9 Aug Hans Hansen Horne Gurine Marie Christensdatter Lone,, datter av Christen Nielsen Lone og Henrikke Oline Lone, ble født den 28 Apr Gurine giftet seg med Hans Hanson Horne [MRIN: 3] i 1887 i Lone, Sogn og Fjordane, Norway.1 Gurine Krdtr Horne Tollak Davidson Haugland, sønn av David Knudson England og Idde Corneliusdatter Espedal, ble født den 15 Feb 1846 i Haugland, Fjaler, Norge og døde i 1935 i Haugland, Fjaler, Norge 89 år gammel. Tollak giftet seg med Johanne (Hanna) Tørkelsdatter Øen [MRIN: 5] Barn i dette ekteskapet er: Ingeborg ble født i 1874 i Haugland, Fjaler, Norge og døde i 1891 i Haugland, Fjaler, Norge 17 år gammel. i Thomas ble født i 1877 i Haugland, Fjaler, Norge. ii Alida ble født i 1879 i Haugland, Fjaler, Norge. iv. David ble født i 1881 i Haugland, Fjaler, Norge og døde i år gammel. v. Kristian ble født i 1883 i Haugland, Fjaler, Norge. v Johan Teodor ble født i 1885 i Haugland, Fjaler, Norge. vi Kornelius ble født i 1886 i Haugland, Fjaler, Norge og døde i 1947 i USA 61 år gammel. vii Anton Matias ble født i 1889 i Haugland, Fjaler, Norge og døde i ix. Ingeborg Tollaksdatter 5

9 7. Johanne (Hanna) Tørkelsdatter Øen, datter av Tørkeld Pederson Sellevoll og Alis (Alida) Berntsdatter Holstad, ble født den 31 Jul 1850 i Ytre Øn, Sellevold, Hyllestad, Fjaler, Norge og døde den 23 Sep 1931 i Haugland, Fjaler, Norge 81 år gammel. Johanne giftet seg med Tollak Davidson Haugland [MRIN: 5] Kildehenvisninger 1. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 16 Jun 2015), entry for Hans Hanson Horne, person ID KL6G-HB9. 6

10 Fjerde generasjon (Oldeforeldre) 8. Hans Hansson Horne, sønn av Hans Andersson Horne og Gurine Hansdotter Sætre, ble født den 13 Feb 1834 i Horne, Hyllestad, Norge og døde i 1921 i Horne, Hyllestad, Norge 87 år gammel. Hans giftet seg med Mari Olsdatter Horne [MRIN: 4] 4 Hans Hanson Horne 9. Mari Olsdatter Horne, datter av Ole Hansson Horne og Helena Nilsdotter Bjørnestad, ble født den 25 Mar 1834 i Hyllestad og døde i år gammel. Mari giftet seg med Hans Hansson Horne [MRIN: 4] 10. Christen Nielsen Lone, sønn av Niels Christenson Lone og Guri Pedersdotter Trausdal, ble født i 1835 i Lone gård, Ytre Holmedal. Christen giftet seg med Henrikke Oline Lone [MRIN: 14] 5 Gurine Marie Christensdatter Lone, 11. Henrikke Oline Lone, datter av Abraham Olson Helle1 og Anna Dorthea Henriksdotter Lone,1 ble født i 1844 i Lone, bruk 1, Fjaler, Norge og døde i Lone gård, Ytre Holmedal. Henrikke giftet seg med Christen Nielsen Lone [MRIN: 14] 7

11 12. David Knudson England, sønn av Knut Botolfson Arstein og Marte Haraldsdatter Eikarol, ble født i 1815 i England, Askvold, Fjaler, Norge og døde i Haugland gård, Flekke, Norge. David giftet seg med Idde Corneliusdatter Espedal [MRIN: 6] Barn i dette ekteskapet er: Colbein Tollakssen ble født i i Tollak Davidson Haugland 13. Idde Corneliusdatter Espedal, datter av Kornelius Johannesson Yksnebjør og Anne Andersdatter Refsnes, ble født i 1807 i Espedal, Fjaler, Norge og døde i Haugland gård, Flekke. Idde giftet seg med David Knudson England [MRIN: 6] 14. Tørkeld Pederson Sellevoll, sønn av Peder Torkildson Stigestrand og Halfrid Olsdotter Indre Skorpa, ble født i 1809 i Sellevold, Hyllestad, Sogn, Norge og døde i 1873 i Sellevold, Hyllestad, Sogn, Norge 64 år gammel. Tørkeld giftet seg med Alis (Alida) Berntsdatter Holstad [MRIN: 38] 7 Johanne (Hanna) Tørkelsdatter Øen 15. Alis (Alida) Berntsdatter Holstad, datter av Bernt Jonasson Herland og Kari Iversdatter Holstad, ble født i 1806 i Holstad, Askvold, Norge og døde i 1878 i Sellevold / Hyllestad 72 år gammel. Generelle notater: Alis giftet seg med Tørkeld Pederson Sellevoll [MRIN: 38] Kildehenvisninger 1. Kåre Vassenden, Vassenden Web Site. <p>myheritage.com -slektstrær</p><p>slektsside: Vassenden Web Site</p>Slektstre:

12 Femte generasjon (Tippoldeforeldre) 16. Hans Andersson Horne, sønn av Anders Hansson Dysjeland1 og Lydia Gjertsdtr. Horne,1 ble født i 1803 i Horne, Hyllestad, Norge og døde i 1881 i Horne, Hyllestad, Norge 78 år gammel. Hans giftet seg med Gurine Hansdotter Sætre [MRIN: 49] 8 Hans Hansson Horne 17. Gurine Hansdotter Sætre, datter av Hans Jensson Horne1 og Marte Gulbrandsdotter Sunnbotnen,1 ble født i 1801 i Sætre og døde i 1883 i Horne, Hyllestad, Norge 82 år gammel. Gurine giftet seg med Hans Andersson Horne [MRIN: 49] 18. Ole Hansson Horne, sønn av Hans Olson Trausdalen (Drøsdal) og Mari Jensdotter Horne, ble født i 1798 i Horne, Hyllestad, Norge og døde i 1880 i Horne, Hyllestad, Norge 82 år gammel. Ole giftet seg med Helena Nilsdotter Bjørnestad [MRIN: 319] i Mari Olsdatter Horne 19. Helena Nilsdotter Bjørnestad, datter av Nils Rasmusson Selberg og Kari Johannesdotter Bjørnestad, ble født i 1802 i Bjørnestad og døde i 1873 i Horne, Hyllestad, Norge 71 år gammel. Helena giftet seg med Ole Hansson Horne [MRIN: 319] i

13 20. Niels Christenson Lone, sønn av Christen Nilson Tysse og Arniche Arnesdatter Lone, ble født i 1784 i Lone, Fjaler, Sogn, Norge og døde i 1868 i Lone, Fjaler, Sogn 84 år gammel. Niels giftet seg med Guri Pedersdotter Trausdal [MRIN: 45] 10 Christen Nielsen Lone 21. Guri Pedersdotter Trausdal, datter av Peder Jenson Myklebust og Maren Gregoriusdotter Ulvika, ble født i 1789 i Trausdalen, Hyllestad, Sogn og døde i 1860 i Lone, Fjaler, Sogn 71 år gammel. Guri giftet seg med Niels Christenson Lone [MRIN: 45] 22. Abraham Olson Helle,1 sønn av Ole Sjurson Helle1 og Orlaug Nilsdt. Bakkebø,1 ble født i 1814 i Helle og døde i 1858 i Lone 44 år gammel. Abraham giftet seg med Anne Dorthea Henriksdtr Nitter2 [MRIN: 49103] 23. Anna Dorthea Henriksdotter Lone,1 datter av Henrik Hanson Nitter (Lone)1 og Abelone Amundsdtr. Eiken,1 ble født i 1821 og døde i Lone. Anna giftet seg med Abraham Olson Helle1 [MRIN: 66] 11 Henrikke Oline Lone 10

14 24. Knut Botolfson Arstein, sønn av Botolv Sørenson Hauge og Dorthe Knutsdotter Hernes, ble født ca i Arstein, Fjaler, Norge og døde i England, Askvoll, Norge. Knut giftet seg med Marte Haraldsdatter Eikarol [MRIN: 7] 12 David Knudson England 25. Marte Haraldsdatter Eikarol, datter av Harald Madsson Eikarol og Orlaug Monsdatter, ble født i 1768 og døde i Hestad (husmannsplass). Marte giftet seg med Knut Botolfson Arstein [MRIN: 7] 26. Kornelius Johannesson Yksnebjør, sønn av Johannes Hansson og Orlaug Michelsdatter Øen, ble født i 1773 i Yksnebjør og døde i 1820 i Espedal, Fjaler, Norge 47 år gammel. Kornelius giftet seg med Anne Andersdatter Refsnes [MRIN: 294] i Idde Corneliusdatter Espedal 27. Anne Andersdatter Refsnes, datter av Anders Herlefson Strand (Vassdalen) og Orlaug Larsdatter Bortheim, ble født i 1774 i Refsnes og døde i 1841 i Espedal, Fjaler, Norge 67 år gammel. Anne giftet seg med Kornelius Johannesson Yksnebjør [MRIN: 294] i

15 28. Peder Torkildson Stigestrand, sønn av Torkild Endreson Stigestrand og Brithe Pedersdotter Espeland, ble født i 1772 i Stigestrand, oppvokst i Porten og døde i 1830 i Sellevold, Hyllestad, Sogn, Norge 58 år gammel. Peder giftet seg med Halfrid Olsdotter Indre Skorpa [MRIN: 346] i Tørkeld Pederson Sellevoll 29. Halfrid Olsdotter Indre Skorpa, datter av Ole Johannesson Sagosen Skorpa og Synneve Ivarsdotter Skorpa, ble født i 1770 i Skorpa, Flora, Kinn prestegjeld, Sogn og Fjordane og døde i 1851 i Sellevold, Hyllestad, Sogn, Norge 81 år gammel. Halfrid giftet seg med Peder Torkildson Stigestrand [MRIN: 346] i Bernt Jonasson Herland, sønn av Jonas Hansson Melvær og Alis Larsdotter Nikøy, ble født ca i Herland, Askvold, Norge og døde i 1838 i Holstad, Askvold, Norge i en alder av omkring 64 år. Bernt giftet seg med Kari Iversdatter Holstad [MRIN: 351] i Alis (Alida) Berntsdatter Holstad 31. Kari Iversdatter Holstad, datter av Iver Nilsson Solstad og Marte Danielsdotter Holstad, ble født i 1776 i Holstad, Askvold, Norge og døde i 1852 i Holstad, Askvold, Norge 76 år gammel. Kari giftet seg med Bernt Jonasson Herland [MRIN: 351] i Kildehenvisninger 1. Kåre Vassenden, Vassenden Web Site. <p>myheritage.com -slektstrær</p><p>slektsside: Vassenden Web Site</p>Slektstre:

16 2. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 16 Jun 2015), entry for Anne Dorthea Henriksdtr Nitter, person ID K2F9-ZL9. 13

17 14

18 Sjette generasjon (Tipptippoldeforeldre) 32. Anders Hansson Dysjeland,1 sønn av Hans Gregoriusson Dysjeland og Mari Ellingsdotter Bjørvika, ble født i 1764 i Døskeland, Gaular, Sogn?, døde i 1838 i Horne 74 år gammel, og ble begravet i Øen kyrkjegard. Anders giftet seg med Lydia Gjertsdtr. Horne1 [MRIN: 63] i 1796 i Askvoll. 16 Hans Andersson Horne 33. Lydia Gjertsdtr. Horne,1 datter av Gjert Ellingson Bjørvika og Alith (Alis) Ludviksdotter Birkeland, ble født i 1769 i Horne, Hyllestad, Norge, døde i 1836 i Horne, Hyllestad, Norge 67 år gammel, og ble begravet i Øen kyrkjegard. Lydia giftet seg med Anders Hansson Dysjeland1 [MRIN: 63] i 1796 i Askvoll. 34. Hans Jensson Horne,1 sønn av Jens Hansen Horne1 og Orlaug Larsdtr Kusælen,1 ble født i 1771 i Horne, døde i 1855 i Sætre? 84 år gammel, og ble begravet i Hyllestad kyrkjegard. Hans giftet seg med Marte Gulbrandsdotter Sunnbotnen1 [MRIN: 64] i?. 17 Gurine Hansdotter Sætre 35. Marte Gulbrandsdotter Sunnbotnen,1 datter av Gulbrand Hanson Ulvika og Alis Gregoriussdotter Kiberg, ble født i 1771 i Sunnbotn, døde i 1841 i Sætre 70 år gammel, og ble begravet i Hyllestad kyrkjegard. Hendelser i hennes liv: Gift: 1794 Marte giftet seg med Hans Jensson Horne1 [MRIN: 64] i?. 15

19 36. Hans Olson Trausdalen (Drøsdal), sønn av Ole Jenson Trausdalen (Drøsdal) og Kari Nilsdotter Bjordal, ble født i 1759 i Trausdalen, Hyllestad, Sogn. Hans giftet seg med Mari Jensdotter Horne [MRIN: 320] i Ole Hansson Horne 37. Mari Jensdotter Horne, datter av Jens Hansen Horne1 og Orlaug Larsdtr Kusælen,1 ble født i 1770 i Horne, Hyllestad, Norge. Mari giftet seg med Hans Olson Trausdalen (Drøsdal) [MRIN: 320] i Nils Rasmusson Selberg, sønn av Rasmus Andersson Tormodset og Agate Nilsdotter, ble født i 1753 i Selberg, Gaular, Sogn, Norge og døde i 1832 i Bjørnestad, Hyllestad, Norge 79 år gammel. Nils giftet seg med Kari Johannesdotter Bjørnestad [MRIN: 327] 19 Helena Nilsdotter Bjørnestad 39. Kari Johannesdotter Bjørnestad, datter av Johannes Nilsson Horne og Sigborg Endresdotter Hydalen, ble født i 1753 i Teige, Bjørnestad, Hyllestad og døde i 1836 i Bjørnestad, Hyllestad, Norge 83 år gammel. Kari giftet seg med Nils Rasmusson Selberg [MRIN: 327] 16

20 40. Christen Nilson Tysse, sønn av Nils Ellingson Tysse og Abelone Ivarsdotter Tyssedal, ble født i 1751 i Tysse, Fjaler, Norge og døde i 1814 i Lone, Fjaler, Norge 63 år gammel. Christen giftet seg med Arniche Arnesdatter Lone [MRIN: 46] 20 Niels Christenson Lone 41. Arniche Arnesdatter Lone, datter av Arne Olson Lone og Ane Larsdotter Askevold, ble født i 1754 i Lone, Fjaler, Norge og døde i 1819 i Lone, Fjaler, Norge 65 år gammel. Arniche giftet seg med Christen Nilson Tysse [MRIN: 46] 42. Peder Jenson Myklebust, sønn av Jens Klementson Myklebust og Marta Pedersdotter Sørbø, ble født i 1751 i br 2, Myklebust, Hyllestad, Sogn og døde i 1839 i Trausdalen, Hyllestad, Sogn 88 år gammel. Hendelser i hans liv: Han arbeidet som Bonde og Laugrettemann. Peder giftet seg med Maren Gregoriusdotter Ulvika [MRIN: 619] i Guri Pedersdotter Trausdal 43. Maren Gregoriusdotter Ulvika, datter av Gregorius Hansson Ulvika og Brithe Iversdotter Salbu, ble født i 1757 i Ulvika, Hyllestad, Sogn og døde i 1828 i Trausdalen, Hyllestad, Sogn 71 år gammel. Maren giftet seg med Peder Jenson Myklebust [MRIN: 619] i

21 44. Ole Sjurson Helle,1 sønn av Sjur Olsen2 og Brita Olsdotter,3 ble født i 1771 i Helle og døde i 1835 i Helle 64 år gammel. Hendelser i hans liv:!korriger hendelsestypen - 1: 1835,i Helle, Sogn og Fjordane, Norway.4!Korriger hendelsestypen - 1: 1771,i Helle, Sogn og Fjordane, Norway.4 Ole giftet seg med Orlaug Nilsdt. Bakkebø1 [MRIN: 71] den 5 Jan Barn i dette ekteskapet er: Sofia Olesdtr Helle 5 ble født i 1803 i Helle, Sogn og Fjordane, Norway5 og ble døpt den 1 Feb 1803 i Fjaler, Sogn Og Fjordane, Norway.5 i Jacob Olsen6 ble født i 1806 i Helle, Sogn og Fjordane, Norway,6 ble døpt den 17 Feb 1806 i Helle, Fjaler, Sogn Og Fjordane, Norway,6 og døde i 1870 i Helle, Sogn og Fjordane, Norway6 64 år gammel. 22 ii Abraham Olson Helle1 iv. Sjur Olesson Helle7 ble født i 1819 i Helle, Sogn og Fjordane, Norway7 og ble døpt den 26 Nov 1819 i Helle, Fjaler, Sogn Og Fjordane, Norway.7 v. Bernt Olesson Helle8 ble født i 1808 i Helle, Sogn og Fjordane, Norway,8 ble døpt den 8 Mai 1808 i Helle, Fjaler, Sogn Og Fjordane, Norway,8 og døde i Norway.8 v Jens Olsen9 ble født den 22 Nov 1817 i Helle, Fjaler, S-Fj, Norway,9 ble døpt den 30 Nov 1817 i Helle, Fjaler, Sogn Og Fjordane, Norway,9 og døde i år gammel. vi Niels Olsen10 ble født i 1806 i Helle, Sogn og Fjordane, Norway10 og ble døpt den 17 Feb 1806 i Fjaler, Sogn Og Fjordane, Norway Orlaug Nilsdt. Bakkebø,1 datter av Nils Østenson Bakkebø og Janikke Klemetsdatter Rivedal, ble født i 1777 i Bakkebø, Fjaler, Norge og døde i 1845 i Helle, Fjaler, Norge 68 år gammel. Orlaug giftet seg med Ole Sjurson Helle1 [MRIN: 71] den 5 Jan Henrik Hanson Nitter (Lone),1 sønn av Hans Thiis Nagel Henrikson Lone og Orlaug Jensdatter Haugland, ble født i 1793 og døde i 1837 i? 44 år gammel. Henrik giftet seg med Abelone Amundsdtr. Eiken1 [MRIN: 72] i?. 23 Anna Dorthea Henriksdotter Lone1 18

22 47. Abelone Amundsdtr. Eiken,1 datter av Amund Olson Eiken og Kristi Johannesdatter Skivenes Hyllestad, ble født i 1788 i Eiken og døde i 1879 i? 91 år gammel. Abelone giftet seg med Henrik Hanson Nitter (Lone)1 [MRIN: 72] i?. 48. Botolv Sørenson Hauge, sønn av Søren Botolvson Tyssedal, ble født i 1752 i Hauge, Fjaler, Norge og døde i 1810 i Arstein, Fjaler, Norge 58 år gammel. Botolv giftet seg med Dorthe Knutsdotter Hernes [MRIN: 362] i Knut Botolfson Arstein 49. Dorthe Knutsdotter Hernes ble født i 1752 i Hernes og døde i 1802 i Arstein, Fjaler, Norge 50 år gammel. Dorthe giftet seg med Botolv Sørenson Hauge [MRIN: 362] i Harald Madsson Eikarol. Harald giftet seg med Orlaug Monsdatter [MRIN: 293] den 26 Jun 1767 i Fjaler, Norge. 25 Marte Haraldsdatter Eikarol 19

23 51. Orlaug Monsdatter. Orlaug giftet seg med Harald Madsson Eikarol [MRIN: 293] den 26 Jun 1767 i Fjaler, Norge. 52. Johannes Hansson, sønn av Hans Hiertholm og Kari, ble født i 1724 i Gulen, Sogn og døde i 1786 i Yksnebjør, Fjaler, Norge 62 år gammel. Johannes giftet seg med Orlaug Michelsdatter Øen [MRIN: 295] 26 Kornelius Johannesson Yksnebjør 53. Orlaug Michelsdatter Øen, datter av Mikkel Korneliusson Øen og Martha Olsdatter, ble født i 1741 i Øen, Fjaler, Norge og døde i 1834 i Yksnebjør, Fjaler, Norge 93 år gammel. Orlaug giftet seg med Johannes Hansson [MRIN: 295] 54. Anders Herlefson Strand (Vassdalen), sønn av Herlef Olson Øye og Synneve Andersdatter Haugsbakke, ble født i 1745 i Strand, Vassdalen og døde i 1807 i Bortheim & Refsnes, Fjaler, Norge 62 år gammel. Anders giftet seg med Orlaug Larsdatter Bortheim [MRIN: 297] 27 Anne Andersdatter Refsnes 20

24 55. Orlaug Larsdatter Bortheim, datter av Lars Larsson Bortheim (Bnr 3) og Ågote Jakobsdatter, ble født i 1754 i Bortheim, Fjaler, Norge og døde i år gammel. Orlaug giftet seg med Anders Herlefson Strand (Vassdalen) [MRIN: 297] 56. Torkild Endreson Stigestrand, sønn av Endre Endreson Bolstad og Ingeborg Tollefsdotter Heltne, ble født i 1728 i Stigestrand, Hyllestad, Sogn, Norge og døde i 1795 i Porten, Hyllestad, Sogn, Norge 67 år gammel. Generelle notater: Torkild Endresen Heltneageren, født 1728; død 1795 i Porten. Han er sønn av Endre Endresen Bolstad og Ingeborg Tollefsdatter Heltne. Han giftet seg med Brithe Pedersdatter Espeland 02 jul Notater for Torkild Endresen Heltneageren: Første ekteskap var barnløst. Ingeborg og Nils kjøpte Sætevika og Bø Kirke. Torkild garanterte for kjøpet med 410 rdl. Torkild var sersjant i det Ytre Sognske Compagn Torkild var en velstandsmann med vet på penger. Det var hos ham Jørgen Andersen lånte penger i 1771 da han var selveier i Porten. Med skjøtet som pant tok Torkild over Porten, flyttet hit og gav Jørgen kår. Da lensmann Lasse Risnes kom i økonomiske vansker, kausjonerte Torkild for Risnes sine skatter og avgifter til futen i Samme året klaget Torkild på tinget i Værholm over at fremmede "innlot sine kreature på Portens mark for beiting", liksom fremmede tillot seg å skjære tang, rive lauv og fiske ved hans land. Denne klagen kom samme dagen han kausjonerte for Risnes hos futen. dermed fikk han høve til å få fredlyst Porten sine retter både i utmark og ved sjøen (kilde: Hyllestad bind 2). Torkild Endresen flyttet fra Bnr.10 Skogheim (Luster), tidligere kalt Heltneageren / -Åkeren og til Ytre Sogn og giftet seg for første gang i Vik (?) i 1758 med Orlaug Mathiasdatter fra Risnes i Hyllestad. Hun var datter av Mathias Halvorsen og Martha Olsdatter på Risnes, men Orlaug døde allerede i 1763, og Torkild giftet seg pånytt i Hyllestad den 2/ med Britha Pedersdatter fra Espeland i Hyllestad. Hun var født ca og var datter av gårdbruker Peder rasmussen og Randi Lassesdatter på Espeland. Torkild som hadde vært sersjant ved regimentet i Vik, ble gårdbruker på Stigestrand i Hyllestad, og flyttet derfra med Britha i 1779 til gården Porten, også i Hyllestad. der var de livet ut. Torkild Porten ble gravlagt i Hyllestad den 21/2-1795, mens britha ble gravlagt som enke fra porten 18/ (Gårds og ættesoge for Luster Kommune, Bind 1 Forthun Sokn) Torkild giftet seg med Brithe Pedersdotter Espeland [MRIN: 347] i Peder Torkildson Stigestrand 57. Brithe Pedersdotter Espeland, datter av Peder Rasmusson Østerbø Espeland og Randi Lassedotter Østerbø Espeland, ble født i 1730 i Espeland, Hyllestad, Sogn, Norge og døde i 1818 i Porten, Hyllestad, Sogn, Norge 88 år gammel. Brithe giftet seg med Torkild Endreson Stigestrand [MRIN: 347] i

25 58. Ole Johannesson Sagosen Skorpa, sønn av Johannes Sagosen og Brite Johannesdatter, ble født i 1738 i Sagosen og døde i 1809 i Indre Skorpa, Hyllestad, Norge 71 år gammel. Ole giftet seg med Synneve Ivarsdotter Skorpa [MRIN: 349] i Halfrid Olsdotter Indre Skorpa 59. Synneve Ivarsdotter Skorpa, datter av Ivar Knutson Hagen og Halfrid Ivarsdotter Ulvedal, ble født i 1742 i Indre Skorpa, Hyllestad, Norge og døde i 1800 i Indre Skorpa, Hyllestad, Norge 58 år gammel. Synneve giftet seg med Ole Johannesson Sagosen Skorpa [MRIN: 349] i Jonas Hansson Melvær ble født i 1736 i Melværet, Askvold, Norge og døde i 1799 i (Drukna) Herland, Askvold, Norge 63 år gammel. Jonas giftet seg med Alis Larsdotter Nikøy [MRIN: 358] i 1756 i Askvoll. 30 Bernt Jonasson Herland 61. Alis Larsdotter Nikøy, datter av Lars Sjurson Nikøy og Allis Torsdotter Herland, ble født i Nikøy, Askvold, Norge og døde i Herland, Askvold, Norge. Alis giftet seg med Jonas Hansson Melvær [MRIN: 358] i 1756 i Askvoll. 22

26 62. Iver Nilsson Solstad, sønn av Nils Jastefjorden og Karen, ble født den 4 Apr 1736 i Solstad, Gaular, Sogn, Norge og døde i 1784 i (Drukna) Holstad, Askvold, Norge 48 år gammel. Iver giftet seg med Marte Danielsdotter Holstad [MRIN: 352] i Kari Iversdatter Holstad 63. Marte Danielsdotter Holstad, datter av Daniel Larsson og Pernille Knutsdotter Holstad, ble født i 1736 i Holstad, Askvold, Norge og døde i 1814 i Holstad, Askvold, Norge 78 år gammel. Marte giftet seg med Iver Nilsson Solstad [MRIN: 352] i Kildehenvisninger 1. Kåre Vassenden, Vassenden Web Site. <p>myheritage.com -slektstrær</p><p>slektsside: Vassenden Web Site</p>Slektstre: The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 16 Jun 2015), entry for Sjur Olsen, person ID L7KM-FTV. 3. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 16 Jun 2015), entry for Brita Olsdt, person ID KN3F-9HN. 4. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 16 Jun 2015), entry for Ole Sjurson Helle, person ID LCWK-PCS. 5. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 16 Jun 2015), entry for Sofia Olesdtr Helle, person ID KNZM-SJ1. 6. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 16 Jun 2015), entry for Jacob Olsen, person ID KV2P-27C. 7. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 16 Jun 2015), entry for Sjur Olesson Helle, person ID KNWQ-RC4. 8. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 16 Jun 2015), entry for Bernt Olesson Helle, person ID KNC1-DF8. 9. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 16 Jun 2015), entry for Jens Olsen, person ID KNC1-DNS. 10. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 16 Jun 2015), entry for Niels Olsen, person ID KLX5-65L. 23

27 24

28 Syvende generasjon (3x tippoldeforeldre) 64. Hans Gregoriusson Dysjeland, sønn av Gregorius Lasseson og Marte Lassesdotter, ble født ca i Dysjeland, Gaular, Sogn. Hans giftet seg med Mari Ellingsdotter Bjørvika [MRIN: 581] 32 Anders Hansson Dysjeland1 65. Mari Ellingsdotter Bjørvika, datter av Elling Olson og Eli Mogensdatter, ble født i 1739 i Bjørvik, Gaular? og døde i 1793 i Dysjeland, Gaular, Sogn 54 år gammel. Mari giftet seg med Hans Gregoriusson Dysjeland [MRIN: 581] 66. Gjert Ellingson Bjørvika, sønn av Elling Olson og Eli Mogensdatter, ble født ca i Bjørvika i Gaular og døde i Horne, Hyllestad, Norge. Generelle notater: Gjert kom fra velstandsfolk i Gaular og var født på klokkargården Gjert giftet seg med Alith (Alis) Ludviksdotter Birkeland [MRIN: 317] i Lydia Gjertsdtr. Horne1 67. Alith (Alis) Ludviksdotter Birkeland, datter av Ludvig Larsson Neset og Margrete Andersdotter, ble født i 1747 i Birkeland, Gaular og døde i 1798 i Horne, Hyllestad, Norge 51 år gammel. Alith giftet seg med Gjert Ellingson Bjørvika [MRIN: 317] i

29 68. Jens Hansen Horne,1 sønn av Hans Nilsson Horne og Lucie Endresdotter Hydalen, ble født i 1744 i Horne, døde i 1796 i Horne 52 år gammel, og ble begravet i Øen kyrkjegard. Jens giftet seg med Orlaug Larsdtr Kusælen1 [MRIN: 67] i Horne. 34 Hans Jensson Horne1 69. Orlaug Larsdtr Kusælen,1 datter av Lars Olson Kusælen og Maritha Jørgensdotter Kalstad, ble født i 1746 i Kusælen, døde i 1818 i Horne 72 år gammel, og ble begravet i Øen kyrkjegard. Orlaug giftet seg med Jens Hansen Horne1 [MRIN: 67] i Horne. 70. Gulbrand Hanson Ulvika, sønn av Hans Guldbrandson Sundbotnen og Rangele Andersdotter Gil, ble født i 1726 i Ulvika og døde i 1782 i Sunnbotn, Hyllestad, Sogn 56 år gammel. Gulbrand giftet seg med Alis Gregoriussdotter Kiberg [MRIN: 590] i Marte Gulbrandsdotter Sunnbotnen1 71. Alis Gregoriussdotter Kiberg, datter av Klemet Gregoriusson Sellevoll og Alhed Olsdotter Grane, ble født i 1723 i Kiberg, Hovland, Vilnes og døde i 1807 i Sunnbotn, Hyllestad, Sogn 84 år gammel. Alis giftet seg med Gulbrand Hanson Ulvika [MRIN: 590] i

30 72. Ole Jenson Trausdalen (Drøsdal), sønn av Jens Olson Trausdalen og Guri Hansdotter Sundbotten, ble født i 1709 i Trausdalen, Hyllestad, Sogn og døde i 1779 i Trausdalen, Hyllestad, Sogn 70 år gammel. Ole giftet seg med Kari Nilsdotter Bjordal [MRIN: 605] i Hans Olson Trausdalen (Drøsdal) 73. Kari Nilsdotter Bjordal, datter av Nils Endreson og Marthe Hansdotter, ble født i 1729 i Midt-Bjordal, Guddal. Kari giftet seg med Ole Jenson Trausdalen (Drøsdal) [MRIN: 605] i Jens Hansen Horne (Dublett. Se person 68 på side 25) 75. Orlaug Larsdtr Kusælen (Dublett. Se person 69 på side 26) 76. Rasmus Andersson Tormodset, sønn av Anders Nilsson og Sigrid Sjursdotter, ble født i Tormodset, Viksdalen, Gaular, Sogn og døde i Selberg, Gaular, Sogn, Norge. Rasmus giftet seg med Agate Nilsdotter [MRIN: 584] 38 Nils Rasmusson Selberg 77. Agate Nilsdotter, datter av Niels Svardalen og Magdeli, ble født den 13 Jan 1724 i Gulen, Sogn, Norge. Agate giftet seg med Rasmus Andersson Tormodset [MRIN: 584] 27

31 78. Johannes Nilsson Horne, sønn av Nils Hansson Lone og Karen Jensdotter, ble født i 1722 i Horne, Hyllestad, Norge og døde i 1807 i Teige, Bjørnestad, Hyllestad 85 år gammel. Johannes giftet seg med Sigborg Endresdotter Hydalen [MRIN: 585] i Kari Johannesdotter Bjørnestad 79. Sigborg Endresdotter Hydalen, datter av Endre Mathiasson Hydalen og Marithe Olsdotter, ble født i 1724 i Hydalen, Hyllestad, Norge og døde i 1765 i Teige, Bjørnestad, Hyllestad 41 år gammel. Sigborg giftet seg med Johannes Nilsson Horne [MRIN: 585] i Nils Ellingson Tysse, sønn av Elling "skoleholder" Tyssekvam, ble født i 1714 i Tysse, Fjaler, Norge og døde i 1793 i Lone, bruk 1, Fjaler, Norge 79 år gammel. Nils giftet seg med Abelone Ivarsdotter Tyssedal [MRIN: 52] 40 Christen Nilson Tysse 81. Abelone Ivarsdotter Tyssedal, datter av Ivar Jensson, ble født i 1717 og døde i 1793 i Lone, bruk 1, Fjaler, Norge 76 år gammel. Abelone giftet seg med Nils Ellingson Tysse [MRIN: 52] 28

32 82. Arne Olson Lone, sønn av Ole Gulbrandson, ble født ca i Lone, Fjaler, Norge og døde i Lone, Fjaler, Norge. Hendelser i hans liv: Han arbeidet som Gårdbruker og Skriver. Arne giftet seg med Ane Larsdotter Askevold [MRIN: 610] 41 Arniche Arnesdatter Lone 83. Ane Larsdotter Askevold, datter av Lars Kolbeinson Tviberg og Maren Larsdotter Askevold, ble født i 1718 i Askevoll, Askvoll, Sogn og døde i Askevoll, Askvoll, Sogn. Ane giftet seg med Arne Olson Lone [MRIN: 610] 84. Jens Klementson Myklebust, sønn av Klemet Andersson Vårdal og Orlaug Andersdotter Eide, ble født i 1727 i Myklebust, Hyllestad, Sogn og døde i 1815 i Myklebust, Hyllestad, Sogn 88 år gammel. Jens giftet seg med Marta Pedersdotter Sørbø [MRIN: 620] i Peder Jenson Myklebust 85. Marta Pedersdotter Sørbø, datter av Peder Willatzson Sørbø og Anna Ivarsdotter Trausdalen, ble født i 1734 i Sørbø, Hyllestad, Sogn og døde i 1755 i Myklebust, Hyllestad, Sogn 21 år gammel. Marta giftet seg med Jens Klementson Myklebust [MRIN: 620] i

33 86. Gregorius Hansson Ulvika, sønn av Hans Guldbrandson Indre Sundbotnen og Ragele Andersdotter Gil, ble født i 1716 i Ulvika, Hyllestad, Sogn og døde i 1761 i Ulvika, Hyllestad, Sogn 45 år gammel. Gregorius giftet seg med Brithe Iversdotter Salbu [MRIN: 676] i Maren Gregoriusdotter Ulvika 87. Brithe Iversdotter Salbu, datter av Iver Bottolfson Holten og Maren Jørgensdotter, ble født i 1729 i Salbu og døde i 1809 i Ulvika, Hyllestad, Sogn 80 år gammel. Brithe giftet seg med Gregorius Hansson Ulvika [MRIN: 676] i Sjur Olsen2 ble født i 1723 i Furnes, Stamnes, Vaksdal, Hordaland, Norway,2 døde i 1786 i Helle, Sogn og Fjordane, Norway2 63 år gammel, og ble begravet i 1791 i Tyssen, Evanger, Hordaland, NORWAY.2 Sjur giftet seg med Brita Olsdotter3 [MRIN: 49110] Barn i dette ekteskapet er: Grethe Sjursdtr Helle4 ble født i 1782 i Helle, Sogn og Fjordane, Norway.4 i Mari Sjursdtr Helle 5 ble født i 1774 i Helle, Sogn og Fjordane, Norway.5 44 ii Ole Sjurson Helle1 iv. Ingeborg Sjursdtr Helle6 ble født i 1774 i Helle, Sogn og Fjordane, Norway.6 v. Brite Sjursdtr Helle7 ble født i 1778 i Helle, Sogn og Fjordane, Norway.7 v Synneve Sjursdtr Helle8 ble født i 1765 i Helle, Holmedal, Hordaland, Norway Brita Olsdotter3 ble født i og døde den 20 Des år gammel. Brita giftet seg med Hans Hansson Areberg9 [MRIN: 49160] 30

34 90. Nils Østenson Bakkebø, sønn av Østen Olson av Valdres og Alits Jakobsdatter, ble født i 1739 i Bakkebø, Fjaler, Norge og døde i 1791 i Bakkebø, Fjaler, Norge 52 år gammel. Nils giftet seg med Janikke Klemetsdatter Rivedal [MRIN: 304] i Orlaug Nilsdt. Bakkebø1 91. Janikke Klemetsdatter Rivedal, datter av Klemet Jakobson og Ålet Olsdatter Strømmen, ble født i 1746 i Rivedal, Fjaler, Norge og døde i 1827 i Bakkebø, Fjaler, Norge 81 år gammel. Janikke giftet seg med Nils Østenson Bakkebø [MRIN: 304] i Hans Thiis Nagel Henrikson Lone, sønn av Hendrich Trudeson (eier av 53 bruk) Nitter og Dorthe Margrethe Nagel, ble født i 1771 og døde i 1842 i Lone, bruk 1, Fjaler, Norge 71 år gammel. Hans giftet seg med Orlaug Jensdatter Haugland [MRIN: 311] i Henrik Hanson Nitter (Lone)1 93. Orlaug Jensdatter Haugland, datter av Jens Olson Tyssedal og Katarina Hovland (Haugland), ble født i 1766 og døde i 1846 i Lone, bruk 1, Fjaler, Norge 80 år gammel. Orlaug giftet seg med Hans Thiis Nagel Henrikson Lone [MRIN: 311] i

35 94. Amund Olson Eiken ble født i 1739 i Eiken, Fjaler, Norge og døde i 1804 i Eiken, Fjaler, Norge 65 år gammel. Amund giftet seg med Kristi Johannesdatter Skivenes Hyllestad [MRIN: 307] i Abelone Amundsdtr. Eiken1 95. Kristi Johannesdatter Skivenes Hyllestad, datter av Johannes Hansson og Abelone Olsdatter Tyssedal Fjaler, ble født i 1753 i SkrSkrivenes, Hyllestad, Norge og døde i 1839 i Eiken, Fjaler, Norge 86 år gammel. Kristi giftet seg med Amund Olson Eiken [MRIN: 307] i Søren Botolvson Tyssedal. Søren giftet seg med ukjent Hans barn var: 48 Botolv Sørenson Hauge 104. Hans Hiertholm døde i Gulen, Sogn. Hans giftet seg med Kari [MRIN: 49333] 52 Johannes Hansson 32

36 105. Kari døde i Gulen, Sogn. Kari giftet seg med Hans Hiertholm [MRIN: 49333] 106. Mikkel Korneliusson Øen ble født ca i Øen, Fjaler, Norge og døde i 1796 i Øen, Fjaler, Norge i en alder av omkring 76 år. Mikkel giftet seg med Martha Olsdatter [MRIN: 296] 53 Orlaug Michelsdatter Øen 107. Martha Olsdatter ble født ca Martha giftet seg med Mikkel Korneliusson Øen [MRIN: 296] 108. Herlef Olson Øye, sønn av Olle Herloffsen Øye, ble født i 1697 i Øye, Fjaler, Norge og døde i 1759 i Strand, Vassdalen, Fjaler, Norge 62 år gammel. Herlef giftet seg med Synneve Andersdatter Haugsbakke [MRIN: 298] 54 Anders Herlefson Strand (Vassdalen) 33

37 109. Synneve Andersdatter Haugsbakke, datter av Anders Erikson Stand Haugsbakke. Synneve giftet seg med Herlef Olson Øye [MRIN: 298] 110. Lars Larsson Bortheim (Bnr 3), sønn av Lars Olson Bortheim (Bnr 3), ble født i Bortheim, Fjaler, Norge. Lars giftet seg med Ågote Jakobsdatter [MRIN: 302] 55 Orlaug Larsdatter Bortheim 111. Ågote Jakobsdatter. Ågote giftet seg med Lars Larsson Bortheim (Bnr 3) [MRIN: 302] 112. Endre Endreson Bolstad, sønn av Endre Endreson Yttri og Cecilia Ellefsdotter Fjøsne, ble født i 1689 i Bolstad, og døde i 1736 i Stigestrand, Hyllestad, Sogn, Norge 47 år gammel. Endre giftet seg med Ingeborg Tollefsdotter Heltne [MRIN: 418] 56 Torkild Endreson Stigestrand LEAD Technologies Inc. V

38 113. Ingeborg Tollefsdotter Heltne, datter av Tollef Asbjørnson Heltne og Ingeborg, ble født i 1706 i Heltne, Luster, Sogn og døde i 1750 i Stigestrand, Hyllestad, Sogn, Norge 44 år gammel. Ingeborg giftet seg med Endre Endreson Bolstad [MRIN: 418] 114. Peder Rasmusson Østerbø Espeland ble født i 1701 i Østerbø, Aurland? og døde i 1774 i Espeland, Hyllestad, Sogn, Norge 73 år gammel. Peder giftet seg med Randi Lassedotter Østerbø Espeland [MRIN: 348] ca Brithe Pedersdotter Espeland 115. Randi Lassedotter Østerbø Espeland ble født ca i Østerbø, Aurland? og døde i 1770 i Espeland, Hyllestad, Sogn, Norge i en alder av omkring 63 år. Randi giftet seg med Peder Rasmusson Østerbø Espeland [MRIN: 348] ca Johannes Sagosen døde i Askvoll. Johannes giftet seg med Brite Johannesdatter [MRIN: 1286] 58 Ole Johannesson Sagosen Skorpa 117. Brite Johannesdatter. Brite giftet seg med Johannes Sagosen [MRIN: 1286] 35

39 118. Ivar Knutson Hagen ble født i 1714 i Hagen, Solund og døde i 1755 i Indre Skorpa, Hyllestad, Norge 41 år gammel. Ivar giftet seg med Halfrid Ivarsdotter Ulvedal [MRIN: 350] i Synneve Ivarsdotter Skorpa 119. Halfrid Ivarsdotter Ulvedal ble født i 1725 i Ulvedal, Guddalen, Sogn, Norge og døde i Indre Skorpa, Hyllestad, Norge. Halfrid giftet seg med Ivar Knutson Hagen [MRIN: 350] i Lars Sjurson Nikøy, sønn av Sifr (Sjur) Tomasson og Agote Lauritsdotter Hågøy, ble født ca i Nikøy, Askvold, Norge og døde i 1757 i Nikøy, Askvold, Norge i en alder av omkring 57 år. Lars giftet seg med Allis Torsdotter Herland [MRIN: 359] i Alis Larsdotter Nikøy 123. Allis Torsdotter Herland, datter av Tore Kolbeinson og Synneve Kjeldsdotter, ble født i 1691 i Herland, Askvold, Norge og døde i 1739 i Nikøy, Askvold, Norge 48 år gammel. Allis giftet seg med Lars Sjurson Nikøy [MRIN: 359] i

40 124. Nils Jastefjorden døde i Gulen, Sogn. Nils giftet seg med Karen [MRIN: 1287] 62 Iver Nilsson Solstad 125. Karen. Karen giftet seg med Nils Jastefjorden [MRIN: 1287] 126. Daniel Larsson. Daniel giftet seg med Pernille Knutsdotter Holstad [MRIN: 353] 63 Marte Danielsdotter Holstad 127. Pernille Knutsdotter Holstad, datter av Knut Knutson Holstad og Kari Antoniusdatter Melvær, døde ca i Holstad, Askvold, Norge. Pernille giftet seg med Daniel Larsson [MRIN: 353] Kildehenvisninger 1. Kåre Vassenden, Vassenden Web Site. <p>myheritage.com -slektstrær</p><p>slektsside: Vassenden Web Site</p>Slektstre:

41 2. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 16 Jun 2015), entry for Sjur Olsen, person ID L7KM-FTV. 3. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 16 Jun 2015), entry for Brita Olsdt, person ID KN3F-9HN. 4. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 16 Jun 2015), entry for Grethe Sjursdtr Helle, person ID 9JC9-L9J. 5. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 16 Jun 2015), entry for Mari Sjursdtr Helle, person ID 9JC9-LMY. 6. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 16 Jun 2015), entry for Ingeborg Sjursdtr Helle, person ID 9JC9-L9M. 7. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 16 Jun 2015), entry for Brite Sjursdtr Helle, person ID 9JC9-L9C. 8. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 16 Jun 2015), entry for Synneve Sjursdtr Helle, person ID KN34-QK5. 9. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 16 Jun 2015), entry for Hans Hansson Areberg, person ID K2XW-S1Z. 38

42 Åttende generasjon (4x tippoldeforeldre) 128. Gregorius Lasseson ble født ca og døde i 1759 i Dysjeland, Gaular, Sogn i en alder av omkring 59 år. Gregorius giftet seg med Marte Lassesdotter [MRIN: 582] 64 Hans Gregoriusson Dysjeland 129. Marte Lassesdotter. Marte giftet seg med Gregorius Lasseson [MRIN: 582] 130. Elling Olson, sønn av Ole Slengesæl og Birthe Gregorisdotter, ble født i 1712 i Gulen, Sogn og Fjordane og døde i år gammel. Elling giftet seg med Eli Mogensdatter [MRIN: 318] 66 Gjert Ellingson Bjørvika 131. Eli Mogensdatter, datter av Mogens Olson, ble født i 1712 i Lærdal, Sogn, Norge og døde i år gammel. Eli giftet seg med Elling Olson [MRIN: 318] 39

43 132. Elling Olson (Dublett. Se person 130 på side 39) 133. Eli Mogensdatter (Dublett. Se person 131 på side 39) 134. Ludvig Larsson Neset, sønn av Lasse Ingemarsson, ble født ca i Neset, Bjørvik, Gaular, Sogn og døde i 1763 i Birkeland, Gaular, Sogn i en alder av omkring 73 år. Ludvig giftet seg med Margrete Andersdotter [MRIN: 595] 67 Alith (Alis) Ludviksdotter Birkeland 135. Margrete Andersdotter. Margrete giftet seg med Ludvig Larsson Neset [MRIN: 595] 136. Hans Nilsson Horne, sønn av Nils Hansson Lone og Karen Jensdotter, ble født i 1719 i Horne, Hyllestad, Norge og døde ca i Horne, Hyllestad, Norge i en alder av omkring 71 år. Hans giftet seg med Lucie Endresdotter Hydalen [MRIN: 322] i Jens Hansen Horne1 40

44 137. Lucie Endresdotter Hydalen, datter av Endre Mathiasson Hydalen og Marithe Olsdotter, ble født i 1718 i Hydalen, Hyllestad, Sogn, Norge og døde i 1790 i Horne, Hyllestad, Norge 72 år gammel. Lucie giftet seg med Hans Nilsson Horne [MRIN: 322] i Lars Olson Kusælen ble født ca og døde i 1774 i en alder av omkring 78 år. Lars giftet seg med Maritha Jørgensdotter Kalstad [MRIN: 588] 69 Orlaug Larsdtr Kusælen Maritha Jørgensdotter Kalstad, datter av Jørgen Markvardson og Ragnilde Olsdotter, ble født ca i Kalstad og døde i 1774 i en alder av omkring 60 år. Maritha giftet seg med Lars Olson Kusælen [MRIN: 588] 140. Hans Guldbrandson Sundbotnen ble født ca i Sunnbotn, Hyllestad, Sogn og døde i 1758 i Ulvika, Hyllestad, Sogn i en alder av omkring 73 år. Hans giftet seg med Rangele Andersdotter Gil [MRIN: 591] i Gulbrand Hanson Ulvika 41

45 141. Rangele Andersdotter Gil, datter av Anders Erikson Sundbotnen og Karen Hansdotter, ble født ca i Indre Gil, Hyllestad, Sogn og døde ca i Ulvika, Hyllestad, Sogn i en alder av omkring 75 år. Rangele giftet seg med Hans Guldbrandson Sundbotnen [MRIN: 591] i Klemet Gregoriusson Sellevoll, sønn av Gregorius Olson, ble født i 1682 i Sellevold, Askvoll, Sogn og døde i 1735 i Kiberg 53 år gammel. Klemet giftet seg med Alhed Olsdotter Grane [MRIN: 593] i Alis Gregoriussdotter Kiberg 143. Alhed Olsdotter Grane ble født ca i Sellevold, Askvoll, Sogn og døde i 1719 i Sellevold, Askvoll, Sogn i en alder av omkring 30 år. Alhed giftet seg med Klemet Gregoriusson Sellevoll [MRIN: 593] i Jens Olson Trausdalen, sønn av Ole Gregoriuson Trausdalen (Drøsland), ble født ca og døde i 1740 i Trausdalen, Hyllestad, Sogn i en alder av omkring 73 år. Jens giftet seg med Guri Hansdotter Sundbotten [MRIN: 606] i Ole Jenson Trausdalen (Drøsdal) 42

46 145. Guri Hansdotter Sundbotten, datter av Hans Hanson og Guri Bendikdotter, ble født i 1674 i Sundbotten, Hyllestad, Sogn, Norge og døde i 1739 i Trausdalen, Hyllestad, Sogn 65 år gammel. Guri giftet seg med Jens Olson Trausdalen [MRIN: 606] i Nils Endreson. Nils giftet seg med Marthe Hansdotter [MRIN: 609] 73 Kari Nilsdotter Bjordal 147. Marthe Hansdotter. Marthe giftet seg med Nils Endreson [MRIN: 609] 152. Anders Nilsson døde i 1735 i Tormodset, Viksdalen, Gaular, Sogn. Anders giftet seg med Sigrid Sjursdotter [MRIN: 510] 76 Rasmus Andersson Tormodset 43

47 153. Sigrid Sjursdotter ble født ca og døde i 1774 i Tormodset, Viksdalen, Gaular, Sogn i en alder av omkring 80 år. Sigrid giftet seg med Anders Nilsson [MRIN: 510] 154. Niels Svardalen døde i Gulen, Sogn. Niels giftet seg med Magdeli [MRIN: 1288] 77 Agate Nilsdotter 155. Magdel Magdeli giftet seg med Niels Svardalen [MRIN: 1288] 156. Nils Hansson Lone, sønn av Hans Pederson Lone, ble født ca i Lone, Fjaler, Norge og døde i 1754 i Horne, Hyllestad, Norge i en alder av omkring 70 år. Nils giftet seg med Karen Jensdotter [MRIN: 323] i Hans Nilsson Horne 44

48 157. Karen Jensdotter ble født ca og døde i 1738 i en alder av omkring 43 år. Karen giftet seg med Nils Hansson Lone [MRIN: 323] i Endre Mathiasson Hydalen, sønn av Mathias Arneson Tveita og Anna Lucia Jonasdotter, ble født i 1685 i Hydalen, Hyllestad, Norge og døde i 1747 i Hydalen, Hyllestad, Norge 62 år gammel. Endre giftet seg med Marithe Olsdotter [MRIN: 325] i Lucie Endresdotter Hydalen 159. Marithe Olsdotter ble født ca og døde i 1734 i Hydalen, Hyllestad, Norge i en alder av omkring 39 år. Marithe giftet seg med Endre Mathiasson Hydalen [MRIN: 587] i Sigborg Endresdotter Hydalen 160. Elling "skoleholder" Tyssekvam. Elling giftet seg med ukjent Hans barn var: 80 Nils Ellingson Tysse 45

49 162. Ivar Jensson. Ivar giftet seg med ukjent Hans barn var: 81 Abelone Ivarsdotter Tyssedal 164. Ole Gulbrandson ble født i 1701 og døde i 1760 i Lone, Fjaler, Norge 59 år gammel. Ole giftet seg med ukjent Hans barn var: 82 Arne Olson Lone 166. Lars Kolbeinson Tviberg, sønn av Kolbein Olson, ble født ca i Tviberg, Askvoll og døde i 1733 i Øvre Askvoll, Askvoll, Sogn i en alder av omkring 53 år. Lars giftet seg med Maren Larsdotter Askevold [MRIN: 611] i Ane Larsdotter Askevold 167. Maren Larsdotter Askevold, datter av Lars Lasseson Askevold og Kirsti Rognaldsdotter Erdal, ble født ca Maren giftet seg med Lars Kolbeinson Tviberg [MRIN: 611] i

50 168. Klemet Andersson Vårdal ble født i 1682 i Vårdal, Fjaler, Sogn og døde i 1767 i Myklebust, Hyllestad, Sogn 85 år gammel. Klemet giftet seg med Orlaug Andersdotter Eide [MRIN: 621] i Jens Klementson Myklebust 169. Orlaug Andersdotter Eide, datter av Anders Herlefson og Kirsti Olsdotter Eide, ble født i 1684 i Eide, Hyllestad, Sogn og døde i 1755 i Myklebust, Hyllestad, Sogn 71 år gammel. Orlaug giftet seg med Klemet Andersson Vårdal [MRIN: 621] i Peder Willatzson Sørbø, sønn av Willatz Larsson Bugge Sørbø og Anna Olsdotter Salbu, ble født i 1679 og døde i 1732 i Sørbø, Hyllestad, Sogn 53 år gammel. Peder giftet seg med Anna Ivarsdotter Trausdalen [MRIN: 624] i Marta Pedersdotter Sørbø 171. Anna Ivarsdotter Trausdalen ble født i 1684 i Trausdalen, Hyllestad, Sogn og døde i 1763 i Sørbø, Hyllestad, Sogn 79 år gammel. Anna giftet seg med Peder Willatzson Sørbø [MRIN: 624] i

51 172. Hans Guldbrandson Indre Sundbotnen, sønn av Gulbrand Olson Salbu og Guri Bendikdotter Indre Sundbotnen, ble født ca i Sundbotten, Hyllestad, Sogn og døde i 1758 i Ulvika, Hyllestad, Sogn i en alder av omkring 73 år. Hans giftet seg med Ragele Andersdotter Gil [MRIN: 677] i Gregorius Hansson Ulvika 173. Ragele Andersdotter Gil, datter av Anders Erikson Sundbotnen og Karen Hansdotter, ble født ca i Indre Gil, Hyllestad, Sogn og døde i Ulvika, Hyllestad, Sogn. Ragele giftet seg med Hans Guldbrandson Indre Sundbotnen [MRIN: 677] i Iver Bottolfson Holten, sønn av Bottolf Iverson Markhus og Mari Johannesdotter Holten, ble født i 1701 i Holten i Skor, og døde i 1761 i Salbu, Hyllestad, Sogn 60 år gammel. Iver giftet seg med Maren Jørgensdotter [MRIN: 680] i Brithe Iversdotter Salbu 175. Maren Jørgensdotter ble født i 1701 i Salbu, Hyllestad, Sogn og døde i 1756 i Salbu, Hyllestad, Sogn 55 år gammel. Maren giftet seg med Iver Bottolfson Holten [MRIN: 680] i

52 180. Østen Olson av Valdres ble født i 1699 i Valdres, Norge og døde i 1782 i Bakkebø, Fjaler, Norge 83 år gammel. Østen giftet seg med Alits Jakobsdatter [MRIN: 305] 90 Nils Østenson Bakkebø 181. Alits Jakobsdatter ble født i 1695 og døde i 1781 i Bakkebø, Fjaler, Norge 86 år gammel. Alits giftet seg med Østen Olson av Valdres [MRIN: 305] 182. Klemet Jakobson ble født i 1709 og døde i 1769 i Rivedal 4, Fjaler, Norge 60 år gammel. Klemet giftet seg med Ålet Olsdatter Strømmen [MRIN: 306] i Janikke Klemetsdatter Rivedal 183. Ålet Olsdatter Strømmen ble født i 1709 i Strømmen og døde i 1757 i Rivedal 4, Fjaler, Norge 48 år gammel. Ålet giftet seg med Klemet Jakobson [MRIN: 306] i

53 184. Hendrich Trudeson (eier av 53 bruk) Nitter, sønn av Trude Christenson Nitter og Dorthe Nilsdotter Sande, ble født ca i Solvorn, Hafslo, Norge og døde i 1802 i Lone, Fjaler, Norge i en alder av omkring 74 år. Hendrich giftet seg med Dorthe Margrethe Nagel [MRIN: 330] i Hans Thiis Nagel Henrikson Lone 185. Dorthe Margrethe Nagel, datter av Knud Christophersen Nagel og Charlotte Abigael Tostrup, ble født i 1742 og døde i år gammel. Dorthe giftet seg med Hendrich Trudeson (eier av 53 bruk) Nitter [MRIN: 330] i Jens Olson Tyssedal, sønn av Ole Jensson Hauge, ble født i 1740 i Tyssedal, Fjaler, Norge og døde i 1820 i Haugland, Fjaler, Norge 80 år gammel. Jens giftet seg med Katarina Hovland (Haugland) [MRIN: 312] i Orlaug Jensdatter Haugland 187. Katarina Hovland (Haugland), datter av Søren Tollakson Haugland, ble født i Katarina giftet seg med Jens Olson Tyssedal [MRIN: 312] i

54 190. Johannes Hansson ble født i 1722 og døde i 1798 i Skriveneset, Hyllestad, Norge 76 år gammel. Johannes giftet seg med Abelone Olsdatter Tyssedal Fjaler [MRIN: 308] 95 Kristi Johannesdatter Skivenes Hyllestad 191. Abelone Olsdatter Tyssedal Fjaler, datter av Ole Jensson Hauge, ble født i 1726 i Tyssedal, Fjaler, Norge og døde i 1802 i Skriveneset, Hyllestad, Norge 76 år gammel. Abelone giftet seg med Johannes Hansson [MRIN: 308] 216. Olle Herloffsen Øye, sønn av Herloff Øye, ble født i Olle giftet seg med ukjent Hans barn var: 108 Herlef Olson Øye 218. Anders Erikson Stand Haugsbakke. Anders giftet seg med ukjent Hans barn var: 109 Synneve Andersdatter Haugsbakke 51

55 220. Lars Olson Bortheim (Bnr 3) døde i 1724 i Bortheim, Fjaler, Norge. Lars giftet seg med ukjent Hans barn var: 110 Lars Larsson Bortheim (Bnr 3) 224. Endre Endreson Yttri ble født ca i Yttri, Luster, Sogn og døde i 1717 i Bolstad, Luster, Sogn i en alder av omkring 68 år. Endre giftet seg med Cecilia Ellefsdotter Fjøsne [MRIN: 426] 112 Endre Endreson Bolstad 225. Cecilia Ellefsdotter Fjøsne, datter av Ellef Olson Fjøsne og Ingeborg Halvorsdotter Drægni, ble født i 1658 i Fjøsne, Dale, Luster, Sogn og døde i 1740 i Bolstad, Luster, Sogn 82 år gammel. Cecilia giftet seg med Endre Endreson Yttri [MRIN: 426] 226. Tollef Asbjørnson Heltne, sønn av Asbjørn Ellingson Heltne og Britha Pederdotter Rebni, ble født i 1664 i Heltne, Luster, Sogn og døde i 1745 i Heltne, Luster, Sogn 81 år gammel. Tollef giftet seg med Ingeborg [MRIN: 419] 113 Ingeborg Tollefsdotter Heltne 52

56 227. Ingeborg. Ingeborg giftet seg med Tollef Asbjørnson Heltne [MRIN: 419] 244. Sifr (Sjur) Tomasson ble født i 1667 og døde i 1722 i (Drukna) Nikøy, Askvold, Norge 55 år gammel. Sifr giftet seg med Agote Lauritsdotter Hågøy [MRIN: 360] 122 Lars Sjurson Nikøy 245. Agote Lauritsdotter Hågøy ble født ca i Hågøy, Askvold, Sogn, Norge og døde i 1738 i en alder av omkring 78 år. Agote giftet seg med Sifr (Sjur) Tomasson [MRIN: 360] 246. Tore Kolbeinson ble født i 1658 og døde i 1710 i Herland, Askvold, Norge 52 år gammel. Tore giftet seg med Synneve Kjeldsdotter [MRIN: 361] 123 Allis Torsdotter Herland 53

57 247. Synneve Kjeldsdotter døde i 1702 i Herland, Askvold, Norge. Synneve giftet seg med Tore Kolbeinson [MRIN: 361] 254. Knut Knutson Holstad, sønn av Knud Knudsen Holstad, ble født ca i Holstad, Askvold, Norge og døde i 1738 i Holstad, Askvold, Norge i en alder av omkring 70 år. Knut giftet seg med Kari Antoniusdatter Melvær [MRIN: 354] 127 Pernille Knutsdotter Holstad 255. Kari Antoniusdatter Melvær ble født i 1673 i Melvær og døde i 1754 i Holstad, Askvold, Norge 81 år gammel. Kari giftet seg med Knut Knutson Holstad [MRIN: 354] Kildehenvisninger 1. Kåre Vassenden, Vassenden Web Site. <p>myheritage.com -slektstrær</p><p>slektsside: Vassenden Web Site</p>Slektstre:

58 Niende generasjon (5x tippoldeforeldre) 260. Ole Slengesæl døde i Gulen, Sogn. Ole giftet seg med Birthe Gregorisdotter [MRIN: 915] 130 Elling Olson 261. Birthe Gregorisdotter døde i Gulen, Sogn. Birthe giftet seg med Ole Slengesæl [MRIN: 915] 262. Mogens Olson. Mogens giftet seg med ukjent Hans barn var: 131 Eli Mogensdatter 268. Lasse Ingemarsson, sønn av Ingemar Hansson og Brite Hansdotter, ble født ca Lasse giftet seg med ukjent Hans barn var: 134 Ludvig Larsson Neset 55

59 272. Nils Hansson Lone (Dublett. Se person 156 på side 44) 273. Karen Jensdotter (Dublett. Se person 157 på side 44) 274. Endre Mathiasson Hydalen (Dublett. Se person 158 på side 45) 275. Marithe Olsdotter, datter av Ole Rasmusen, døde i Marithe giftet seg med Endre Mathiasson Hydalen [MRIN: 325] i Jørgen Markvardson ble født ca Jørgen giftet seg med Ragnilde Olsdotter [MRIN: 589] 139 Maritha Jørgensdotter Kalstad 279. Ragnilde Olsdotter ble født ca Ragnilde giftet seg med Jørgen Markvardson [MRIN: 589] 56

60 282. Anders Erikson Sundbotnen ble født ca i Indre Sunnbotnen, Hyllestad, Sogn og døde ca i Indre Gil, Hyllestad, Sogn i en alder av omkring 81 år. Anders giftet seg med Karen Hansdotter [MRIN: 592] 141 Rangele Andersdotter Gil 283. Karen Hansdotter ble født ca og døde i 1727 i en alder av omkring 89 år. Karen giftet seg med Anders Erikson Sundbotnen [MRIN: 592] 284. Gregorius Olson ble født ca og døde i 1727 i Sellevold, Askvold, Sogn i en alder av omkring 80 år. Gregorius giftet seg med ukjent Hans barn var: 142 Klemet Gregoriusson Sellevoll 288. Ole Gregoriuson Trausdalen (Drøsland) ble født i 1614 i Trausdalen, Hyllestad, Sogn. Ole giftet seg med ukjent Hans barn var: 144 Jens Olson Trausdalen 57

61 290. Hans Hanson døde i 1685 i Sundbotten, Hyllestad, Sogn. Hans giftet seg med Guri Bendikdotter [MRIN: 608] i Guri Hansdotter Sundbotten 291. Guri Bendikdotter. Guri giftet seg med Hans Hanson [MRIN: 608] i Hans Pederson Lone ble født i 1637 i Lone, Fjaler, Norge og døde ca i en alder av omkring 73 år. Hans giftet seg med ukjent Hans barn var: 156 Nils Hansson Lone 316. Mathias Arneson Tveita ble født i 1661 i Tveita, Bø og døde i 1717 i Hydalen, Hyllestad, Norge 56 år gammel. Mathias giftet seg med Anna Lucia Jonasdotter [MRIN: 326] i Endre Mathiasson Hydalen 58

62 317. Anna Lucia Jonasdotter, datter av Jonas Martenson og Ingeborg Jacobsdatter, ble født i 1682 i Sørefjorden v/ Valestrand, ble døpt i KORSKIRKEN, BERGEN, HORDALAND, NORGE, og døde i år gammel. Anna giftet seg med Mathias Arneson Tveita [MRIN: 326] i Kolbein Olson ble født i 1638 og døde i 1715 i Tviberg, Askvoll, Sogn 77 år gammel. Kolbein giftet seg med ukjent Hans barn var: 166 Lars Kolbeinson Tviberg 334. Lars Lasseson Askevold, sønn av Lasse Arneson Askevold og Kirsten Lautitsdotter Askevold, ble født i 1656 i Øvre Askvoll, Askvoll, Sogn og døde i 1711 i Øvre Askvoll, Askvoll, Sogn 55 år gammel. Lars giftet seg med Kirsti Rognaldsdotter Erdal [MRIN: 614] 167 Maren Larsdotter Askevold 335. Kirsti Rognaldsdotter Erdal ble født i 1643 i Erdal, Førde, Sogn og døde i 1726 i Øvre Askvoll, Askvoll, Sogn 83 år gammel. Kirsti giftet seg med Lars Lasseson Askevold [MRIN: 614] 59

63 338. Anders Herlefson. Anders giftet seg med Kirsti Olsdotter Eide [MRIN: 622] i Orlaug Andersdotter Eide 339. Kirsti Olsdotter Eide, datter av Ole Knutson og Brite Halvorsdotter, ble født ca i br. 2, Eide, Hyllestad, Sogn og døde i 1729 i Eide, Hyllestad, Sogn i en alder av omkring 71 år. Kirsti giftet seg med Anders Herlefson [MRIN: 622] i Willatz Larsson Bugge Sørbø, sønn av Laurits Mikalson Bugge og Margrete Nilsdotter Buch, ble født i 1633 i Sørbø, Hyllestad, Sogn og døde i 1713 i Sørbø, Hyllestad, Sogn 80 år gammel. Willatz giftet seg med Anna Olsdotter Salbu [MRIN: 625] 170 Peder Willatzson Sørbø 341. Anna Olsdotter Salbu ble født i Salbu. Anna giftet seg med Willatz Larsson Bugge Sørbø [MRIN: 625] 60

64 344. Gulbrand Olson Salbu ble født ca i Salbu og døde i 1730 i Indre Sunnbotnen, Hyllestad, Sogn i en alder av omkring 68 år. Gulbrand giftet seg med Guri Bendikdotter Indre Sundbotnen [MRIN: 679] 172 Hans Guldbrandson Indre Sundbotnen 345. Guri Bendikdotter Indre Sundbotnen. Guri giftet seg med Gulbrand Olson Salbu [MRIN: 679] 346. Anders Erikson Sundbotnen (Dublett. Se person 282 på side 56) 347. Karen Hansdotter (Dublett. Se person 283 på side 57) 348. Bottolf Iverson Markhus ble født ca i Markhus, og døde i 1705 i Skor, Hyllestad, Sogn i en alder av omkring 34 år. Bottolf giftet seg med Mari Johannesdotter Holten [MRIN: 681] 174 Iver Bottolfson Holten 61

65 349. Mari Johannesdotter Holten, datter av Johannes Andersson Indre Skor og Ragnele Iversdotter Holten, ble født ca i Holten i Skor, Hyllestad, Sogn. Mari giftet seg med Bottolf Iverson Markhus [MRIN: 681] 368. Trude Christenson Nitter, sønn av Christen Henriksson Nitter og Birgitte Larsdatter Griis, ble født i 1698 i Solvorn, Hafslo, Norge og døde i 1778 i Tysse, Fjaler, Norge 80 år gammel. Hendelser i hans liv: Han arbeidet som sersjant i Sognske Compagnie i 1720, og i 1722 finn vi han som sersjant i Søndfiordske Compagnie, som fekk eksersisplass på Dingemoen i Fjaler i Trude giftet seg med Dorthe Nilsdotter Sande [MRIN: 332] 184 Hendrich Trudeson (eier av 53 bruk) Nitter 369. Dorthe Nilsdotter Sande, datter av Nils Olsen Sande og Aagate Olsdatter, døde i 1747 i Fjaler, Norge. Dorthe giftet seg med Trude Christenson Nitter [MRIN: 332] 370. Knud Christophersen Nagel ble født i 1704 og døde i år gammel. Knud giftet seg med Charlotte Abigael Tostrup [MRIN: 331] 185 Dorthe Margrethe Nagel 62

66 371. Charlotte Abigael Tostrup, datter av Nicolai Jacobsen Tostrup, Sogneprest Grip og Sophie Christiansdatter Holberg, ble født i 1708 og døde i år gammel. Charlotte giftet seg med Knud Christophersen Nagel [MRIN: 331] 372. Ole Jensson Hauge, sønn av Jens Klemmetson Hauge, ble født i 1710 og døde i 1766 i Tyssedal, Fjaler, Norge 56 år gammel. Ole giftet seg med ukjent Hans barn var: i Abelone Olsdatter Tyssedal Fjaler Jens Olson Tyssedal 374. Søren Tollakson Haugland, sønn av Tollak Søffrensen Haugland, ble født i Hendelser i hans liv: Han arbeidet som Bondelensmann i 1735 i Hovland. Søren giftet seg med ukjent Hans barn var: 187 Katarina Hovland (Haugland) 382. Ole Jensson Hauge (Dublett. Se person 372 på side 63) 432. Herloff Øye ble født ca Herloff giftet seg med ukjent Hans barn var: 216 Olle Herloffsen Øye 63

67 450. Ellef Olson Fjøsne ble født i 1609 i Fjøsne, Dale, Luster, Sogn og døde i 1667 i Fjøsne, Dale, Luster, Sogn 58 år gammel. Ellef giftet seg med Ingeborg Halvorsdotter Drægni [MRIN: 427] 225 Cecilia Ellefsdotter Fjøsne 451. Ingeborg Halvorsdotter Drægni, datter av Halvor Christopherson Søvde og Guri Jørgensdotter Drægni, ble født i 1615 i Drægni, Luster, Sogn og døde i 1703 i Søgni, Luster, Sogn 88 år gammel. Ingeborg giftet seg med Ellef Olson Fjøsne [MRIN: 427] 452. Asbjørn Ellingson Heltne, sønn av Elling Aamundson Fortun, ble født i 1625 i Heltne, Luster, Sogn og døde i 1704 i Heltne, Luster, Sogn 79 år gammel. Asbjørn giftet seg med Britha Pederdotter Rebni [MRIN: 420] 226 Tollef Asbjørnson Heltne 453. Britha Pederdotter Rebni, datter av Peder Rebni og Anna Johannesdotter Bringe, ble født i 1634 i Rebni, Luster, Sogn og døde i 1722 i Heltne, Luster, Sogn 88 år gammel. Britha giftet seg med Asbjørn Ellingson Heltne [MRIN: 420] 64

68 508. Knud Knudsen Holstad, sønn av Gamle Knud Holstad, ble født ca Knud giftet seg med ukjent Hans barn var: 254 Knut Knutson Holstad 65

69 66

70 Tiende generasjon (6x tippoldeforeldre) 536. Ingemar Hansson ble født ca og døde ca i Neset, Bjørvika, Gaular, Sogn i en alder av omkring 75 år. Ingemar giftet seg med Brite Hansdotter [MRIN: 597] 268 Lasse Ingemarsson 537. Brite Hansdotter. Brite giftet seg med Ingemar Hansson [MRIN: 597] 550. Ole Rasmusen, sønn av Rasmus Olsen og Inger, ble født i 1704 og ble døpt i Gulen, Sogn og Fjordane, Norway. Ole giftet seg med ukjent Hans barn var: 275 Marithe Olsdotter 634. Jonas Martenson. Jonas giftet seg med Ingeborg Jacobsdatter [MRIN: 464] i 1682 i Korskirken, Bergen, Hordaland, Norway. 317 Anna Lucia Jonasdotter 67

71 635. Ingeborg Jacobsdatter. Ingeborg giftet seg med Jonas Martenson [MRIN: 464] i 1682 i Korskirken, Bergen, Hordaland, Norway Lasse Arneson Askevold, sønn av Arne Lasseson Askevold, ble født ca Hendelser i hans liv: Han arbeidet som Bondelensmann. Lasse giftet seg med Kirsten Lautitsdotter Askevold [MRIN: 615] 334 Lars Lasseson Askevold 669. Kirsten Lautitsdotter Askevold, datter av Laurits Søfrensson. Kirsten giftet seg med Lasse Arneson Askevold [MRIN: 615] 678. Ole Knutson døde i Eide, Hyllestad, Sogn. Ole giftet seg med Brite Halvorsdotter [MRIN: 623] 339 Kirsti Olsdotter Eide 68

72 679. Brite Halvorsdotter døde ca i Eide, Hyllestad, Sogn. Brite giftet seg med Ole Knutson [MRIN: 623] 680. Laurits Mikalson Bugge, sønn av Michel Bugge, ble født i 1595 i Inderøy, Sakshaug, Nord - Trøndelag og døde i 1649 i Sørbø, Hyllestad, Sogn 54 år gammel. Hendelser i hans liv: Han arbeidet som Bonde og Sorenskriver. Laurits giftet seg med Margrete Nilsdotter Buch [MRIN: 626] 340 Willatz Larsson Bugge Sørbø 681. Margrete Nilsdotter Buch ble født i 1599 i Inderøy, Sakshaug, Nord - Trøndelag og døde i 1653 i Sørbø, Hyllestad, Sogn 54 år gammel. Margrete giftet seg med Laurits Mikalson Bugge [MRIN: 626] 698. Johannes Andersson Indre Skor, sønn av Anders Larsson og Synneve Johannesdotter Holten, ble født i 1636 i Skor, Hyllestad, Sogn og døde i 1701 i Holten i Skor, Hyllestad, Sogn 65 år gammel. Johannes giftet seg med Ragnele Iversdotter Holten [MRIN: 682] i Mari Johannesdotter Holten 69

73 699. Ragnele Iversdotter Holten, datter av Iver Johannesson, ble født i 1628 i Holten i Skor, Hyllestad, Sogn og døde i 1712 i Holten i Skor, Hyllestad, Sogn 84 år gammel. Ragnele giftet seg med Johannes Andersson Indre Skor [MRIN: 682] i Christen Henriksson Nitter, sønn av Henrik Henriksson Nitter og Ellen Andersdatter Glad, ble født i 1666 i Tandle, Luster i Sogn, Norge og døde ca i en alder av omkring 56 år. Christen giftet seg med Birgitte Larsdatter Griis [MRIN: 333] 368 Trude Christenson Nitter 737. Birgitte Larsdatter Griis, datter av Lauritz Hansen Griis, ble født ca og døde i 1737 i en alder av omkring 72 år. Birgitte giftet seg med Christen Henriksson Nitter [MRIN: 333] 738. Nils Olsen Sande døde i 1746 i Gaular, Sogn Og Fjordane, Norge. Nils giftet seg med Aagate Olsdatter [MRIN: 334] 369 Dorthe Nilsdotter Sande 70

74 739. Aagate Olsdatter. Aagate giftet seg med Nils Olsen Sande [MRIN: 334] 742. Nicolai Jacobsen Tostrup, Sogneprest Grip ble født i 1660 i Trondheim og døde i 1719 i Grip 59 år gammel. Nicolai giftet seg med Sophie Christiansdatter Holberg [MRIN: 662] 371 Charlotte Abigael Tostrup 743. Sophie Christiansdatter Holberg, datter av Christian Nielsen Holberg (far til Ludvik Holberg) og Karen Pedersdatter Lem, ble født i 1674 i Bergen og døde i år gammel. Sophie giftet seg med Nicolai Jacobsen Tostrup, Sogneprest Grip [MRIN: 662] 744. Jens Klemmetson Hauge ble født i 1679 og døde i 1728 i Hauge, Fjaler, Norge 49 år gammel. Jens giftet seg med ukjent Hans barn var: 372 Ole Jensson Hauge 71

75 748. Tollak Søffrensen Haugland, sønn av Søfren Lauritssøn bondelensmann på Haugland og Gunhild Rødberg, ble født ca Hendelser i hans liv: Han arbeidet som bonde. Tollak giftet seg med ukjent Hans barn var: 374 Søren Tollakson Haugland 902. Halvor Christopherson Søvde ble født ca i Gnr.10-bnr.1, Søvde, Fortun, Luster, Sogn og døde ca i Drægni, Luster, Sogn i en alder av omkring 56 år. Forskningsnotater: Halvor Kristoffersen Søvde kom til Drægni i (Kanskje på det vilkår at han skulle gifte seg med Guri). Dei gifta seg i alle fall i 1614 da ho var 19 år. Halvor giftet seg med Guri Jørgensdotter Drægni [MRIN: 428] 451 Ingeborg Halvorsdotter Drægni 903. Guri Jørgensdotter Drægni, datter av Jørgen Dyreson og Anna Skilheim, ble født i 1595 i Drægni, Luster, Sogn og døde i 1668 i Drægni, Luster, Sogn 73 år gammel. Guri giftet seg med Halvor Christopherson Søvde [MRIN: 428] 904. Elling Aamundson Fortun, sønn av Aamund Johnson Fortun, ble født i 1596 i Fortun, Luster, Sogn og døde i 1670 i Heltne, Luster, Sogn 74 år gammel. Elling giftet seg med ukjent Hans barn var: 452 Asbjørn Ellingson Heltne 72

76 906. Peder Rebni ble født i 1607 i Rebni, Luster, Sogn og døde i 1684 i Rebni, Luster, Sogn 77 år gammel. Peder giftet seg med Anna Johannesdotter Bringe [MRIN: 421] 453 Britha Pederdotter Rebni 907. Anna Johannesdotter Bringe, datter av Johannes Nilsson Frakstue og Barbro Bjørnsdotter, ble født i 1610 i Bringe, Fortun, Sogn og døde i 1677 i Rebni, Luster, Sogn 67 år gammel. Anna giftet seg med Peder Rebni [MRIN: 421] Gamle Knud Holstad ble født ca Gamle giftet seg med ukjent Hans barn var: 508 Knud Knudsen Holstad 73

77 74

78 11. Generasjon (7x tippoldeforeldre) Rasmus Olsen ble født ca Rasmus giftet seg med Inger [MRIN: 466] 550 Ole Rasmusen Inger ble født ca Inger giftet seg med Rasmus Olsen [MRIN: 466] Arne Lasseson Askevold ble født ca Arne giftet seg med ukjent Hans barn var: 668 Lasse Arneson Askevold Laurits Søfrensson. Laurits giftet seg med ukjent Hans barn var: 669 Kirsten Lautitsdotter Askevold 75

79 1360. Michel Bugge, sønn av Jens Larsen Bugge, ble født i 1544 i Randers, Århus, Danmark og døde i Inderøy, Sakshaug, Nord - Trøndelag. Michel giftet seg med ukjent Hans barn var: 680 Laurits Mikalson Bugge Anders Larsson ble født i 1616 og døde ca i Indre Skor, Hyllestad, Sogn i en alder av omkring 59 år. Anders giftet seg med Synneve Johannesdotter Holten [MRIN: 684] 698 Johannes Andersson Indre Skor Synneve Johannesdotter Holten. Synneve giftet seg med Anders Larsson [MRIN: 684] Iver Johannesson døde i 1663 i Indre Skor, Hyllestad, Sogn. Iver giftet seg med ukjent Hans barn var: 699 Ragnele Iversdotter Holten 76

80 1472. Henrik Henriksson Nitter, sønn av Henrich Henrichsen Nitter og Metta Andersdatter Heiberg, ble født i 1620 i Tandle, Luster i Sogn, Norge og døde i 1689 i Jostedalen i Sogn, Norge 69 år gammel. Henrik giftet seg med Ellen Andersdatter Glad [MRIN: 335] 736 Christen Henriksson Nitter Ellen Andersdatter Glad, datter av Anders og Kirsten Christophersdatter Glad, ble født i 1619 i Dale, Fjaler, Norge og døde i 1689 i Tandle, Luster i Sogn, Norge 70 år gammel. Ellen giftet seg med Henrik Henriksson Nitter [MRIN: 335] Lauritz Hansen Griis, sønn av Hans Lauritzen Griis, ble født ca og døde ca i en alder av omkring 61 år. Lauritz giftet seg med ukjent Hans barn var: 737 Birgitte Larsdatter Griis Christian Nielsen Holberg (far til Ludvik Holberg), sønn av Niels Christensen Holberg, ble født i 1620 i Skogn, Levanger, Nord-Trondelag og døde i 1686 i Bergen 66 år gammel. Generelle notater: Han kaller en løtnant Peter Normann for sin kjære broder: Christian Nielsen Holberg (født ca. 1620, død 1686) var en norsk offiser. Christian Nielsen Holberg var av bondeslekt, men ble soldat, og i 1645 fenrik ved det Throndhjemske Regiment ble han løytnant og fikk som sådan, antagelig samme år, tillatelse til med bibeholdelse av sin gasje å foreta en utenlandsreise til sin videre militære utdannelse. Han skal ha vært i maltesisk og venetiansk tjeneste, og skal ha vandret gjennom hele Italia. Antagelig kom han hjem i anledning krigen mot Sverige, og ble utnevnt til kaptein ved det søndenfjordske kompan I 1658 deltok han med berømmelse i tilbakeerobringen av Trondhjem, og var i 77

81 begynnelsen av 1660 tilstede under svenskenes beleiring av Frederikshald. I mai samme år ble han major, og i 1667 ble han oberstløytnant. Han deltok i innfallet i Sverige i 1676 under stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve. Han var bosatt i Bergen, hvor han undertiden fungerte som visekommandant på Bergenhus. I 1679 fikk han avskjed med pensjon, men oppga den senere til fordel for privilegium på inspeksjon av bøndenes armatur i Bergenhus amt. Det er antatt at han hadde navnet fra gården Holberg i Skogn. Gården, slik den er i dag, er vist på innlagte bilde. Den gamle gården lå midt oppe i bakken i bakgrunnen. Den som ønsker å lese mer om hans liv og virke, kan gå til Digitalarkivets Web-debatt, debatt nr Han var far til forfatteren baron Ludvig Holberg. Kilde: Hendelser i hans liv: Han arbeidet som Fenrik ved det Throndhjemske Regiment. Christian giftet seg med Karen Pedersdatter Lem [MRIN: 663] 743 Sophie Christiansdatter Holberg Karen Pedersdatter Lem, datter av Peder Nielsen Lem, Sognepræst i Fana og Abel Sophie Ludvigsdatter Munthe, ble født i 1647 i Bergen og døde i 1695 i Bergen 48 år gammel. Karen giftet seg med Christian Nielsen Holberg (far til Ludvik Holberg) [MRIN: 663] Søfren Lauritssøn bondelensmann på Haugland, sønn av Fogd Lauritz Søfrensen og Aaste Thuesdatter, ble født ca i Luster, Sogn Og Fjordane, Norge og døde i Fjaler, Norge. Generelle notater: Referert fra boka Fjaler igjennom 1000 år, 1977 av Magne Fagerheim, side Vår stamfar Søffren(Søren) Lauridzen var da Bondelensmann og Dannemend (det sies altå her at han var dansk!) og bodde på Haugland g.1 Haugland i Fjaler. Til desse tyngslene råka det i fyrstninga av 1630-åra til med fleire uår på rad. Om tilstandet då får vi eit myrkt bilete frå Dette året, 10 mars, vart det haldi ting i Dale skipreida på Dale tingstova. Eit brev i Riksarkivet, Oslo, gjev oss greie opplysningar om stoda. Brevet lyder så (Avskrifta teki av Arne Egge, Jølster): Olluffue Løgeland, Lensmand i Dalle Schibbrede, Matz Sell, Knud Haaland, Elluffue Helle, Niels Quame, og Olle Jerigstad, Eedesorne Laugrettigsmend wdi Dalle Schibbrede giør Witterligt at Anno 1635 den 10de martij paa Dalles Thingstue der Waarting holltis, Neruerende Kongl. May-sts Fougitt Erlig och Welagte mand Søffren Lauridtzen, Bundelensmanden och Dannemend fleiere som den dag thing søgte. Da for retten tilspurde Bern. lte Søffren Lauridtzen os menige thing almue om effterschreffne, Enchen Bygestad, Hans Joensen Fusche, Hans Fusche, Enchen Eide, Lasse Espeland, Enchen Lundequamb, Enchen Nederquamb, Enchen Øffrequamb, Mogens Aase, Knud Aamod, Elling Helle, Gunder Kleppe, Thosten Kleppe, Enchen Strand, Jens Berrig, Enchen Suinevig, Enchen Indre Waarsall (Vårdal?) Olle Jøelanger, Olle Schifteuig, Olle Wllndall (Ulvedal) Iffer Lerlij (Linde-Lid?) Olluff Espenes, Hans i Rørbotten och Enchen Heignes, - ichke Ere saa formuffuende att di til Høigbemeldte Hans Maj. kand wdgiffue nogen scatt med andre Hans Maj. 78

82 schattebønder. Da er dette os wdi Gudtz sandhed nu paa threi Aarstid Alt formegitt Witterligt att kornit haffuer slaget os Feiel, med musuegst, och icke heller di er betroed hoes enten Borgere Eller Andre, att faae Enten Korn eller penge som di kunde opholde dires fattige Quinder och Børns liff med saa Jordene liger mestendielles usaaed, saa och woris fæe, faar och gieder mesten alt sammen bort døed, och liger jordene høygtt til fieldtz och stor sneuinter os megit fortrenger och wdi En stor dell maa Om Som-meren æde Rødderne och aff jorden opgraffue, Borchen aff Thre, med di som nogen forraad haffuer er di andre behielpelige med Aufune, om Winterne, Disligeste Æder Di Høe, och den støder Thører och siden Maaler, med megitt mere stor Elendighed som wi fattige mennes-ker maa lide wdi denne dyre og besuerlige tid, saa alt formegitt Er at opregne, saa di fattige och wdfor Armede som forschrefuitt staar icke formaar denne schatt at wudlegge som til Martij sidst forledem Worbedagitt at wdgiffue at saaledis wdi Gudtz sandhed os fuld Witterlig och widre wil were gestendig Om behoff giøres Wi til Witterlighed vore Zignetter herunder Trhøgt. Actum Dalle tingstue Anno die ut Supra. Frå-segna frå lensmannen og dei 5 lagrettemennene underskrevi med lakkstemplet deira såleis i rekkjefylgd som dei er nemnde i tingboka: OGB, MH, KN. ET. NO. 0E. På stemplet står og bumerket deira under førebokstavane. Den andre bokstaven i namnet tyder sjølvsagt farsnamnet. Søfren giftet seg med Gunhild Rødberg [MRIN: 316] 748 Tollak Søffrensen Haugland Gunhild Rødberg ble født i Rødberg, Selje, Nordfjord? og døde ca Gunhild giftet seg med Søfren Lauritssøn bondelensmann på Haugland [MRIN: 316] Jørgen Dyreson ble født i 1560 i Drægni, Luster, Sogn og døde ca i Drægni, Luster, Sogn i en alder av omkring 54 år. Jørgen giftet seg med Anna Skilheim [MRIN: 429] 903 Guri Jørgensdotter Drægni 79

83 1807. Anna Skilheim. Anna giftet seg med Jørgen Dyreson [MRIN: 429] Aamund Johnson Fortun, sønn av John Fortun, ble født i 1570 i Fortun Gnr. 13/bnr. 1, Luster, Sogn og døde i 1650 i Fortun, Luster, Sogn 80 år gammel. Forskningsnotater: Aamund Johnson Forthun, f. ca. 1570, fikk gården ca. 1610, og brukte den til ca Han levde ennå i 1650, da han ble omtalt som en "utgammel mann", men trolig døde han kort tid etter. Kona er ukjent, men de har i hvertfall fått 2 sønner: Elling Aamundson ( ) som fikk et bruk på Heltne i Mørkrisdalen, og Paul Aamundson ( ) som overtok bruket her på Fortun etter foreldrene. Kilde: Gards-og ættesoge for Luster Kommune, bind 1, av L.E.Øyane. Aamund giftet seg med ukjent Hans barn var: 904 Elling Aamundson Fortun Johannes Nilsson Frakstue ble født i 1581 i Dalsøyri, Luster, Sogn og døde i 1666 i Bringe, Luster, Sogn 85 år gammel. Johannes giftet seg med Barbro Bjørnsdotter [MRIN: 422] 907 Anna Johannesdotter Bringe Barbro Bjørnsdotter. Barbro giftet seg med Johannes Nilsson Frakstue [MRIN: 422] 80

84 12. Generasjon (8x tippoldeforeldre) Jens Larsen Bugge, sønn av Lars Jonsson Bugge i True, ble født i 1510 i Randers, Midtjylland, Danmark, døde i 1550 i Randers, Midtjylland, Danmark 40 år gammel, og ble begravet i Randers, Midtjylland, Danmark. Generelle notater: Bjørn Markhus har gjort følgende notater om sin families tilknytning til Bugge-ætten i brev til Carsten Berg 21. november 1997: "Kan forøvrig nevne at dine Bugge-notater inspirerte meg til å finne løsningen på mitt Bugge-problem.Det var ganske innfløkt. Patronymikonet til Niels Pedersen Bugge var nemlig ikke Peder men Hans, og Hans het ikke Hans men Jens, sønn av Lars Bugge i True. Forklaringen fant jeg i NST XXX, av Magnus Mardal." [Markhus, Bjørn - Slektshistorie - Karen Margrethe Agersborgs forfedre, private notater, Drammen 1997] Lektyre: Jens giftet seg med ukjent Hans barn var: 1360 Michel Bugge Henrich Henrichsen Nitter ble født i 1570 i Bergen, Hordaland, Norway og døde i 1629 i Tande, Gaupne, Luster, Sogn & Fjordane, Norway 59 år gammel. Henrich giftet seg med Metta Andersdatter Heiberg [MRIN: 336] 1472 Henrik Henriksson Nitter Metta Andersdatter Heiberg, datter av Anders Lauritzen Heiberg og Maren Tordsdatter Benkestokk, ble født ca i Fuhr, Luster, Sogn & Fjordane, Norge og døde i 1650 i Bergen, Norge i en alder av omkring 53 år. Metta giftet seg med Henrich Henrichsen Nitter [MRIN: 336] 81

85 2946. Anders. Anders giftet seg med Kirsten Christophersdatter Glad [MRIN: 337] 1473 Ellen Andersdatter Glad Kirsten Christophersdatter Glad, datter av Christopher Erichsen Glad og Åsta Tosensdatter Morsing Glad, ble født ca i Vågå, Norge og døde i 1668 i Tandle, Luster i Sogn, Norge i en alder av omkring 73 år. Kirsten giftet seg med Anders [MRIN: 337] Hans Lauritzen Griis ble født i 1610 i Christiania, Norge og døde i 1657 i Bragenes, Drammen, Norge 47 år gammel. Hans giftet seg med ukjent Hans barn var: 1474 Lauritz Hansen Griis Niels Christensen Holberg ble født ca og døde i 1642 i en alder av omkring 52 år. Niels giftet seg med ukjent Hans barn var: 1486 Christian Nielsen Holberg (far til Ludvik Holberg) 82

86 2974. Peder Nielsen Lem, Sognepræst i Fana, sønn av Nils Pedersen Lem og Mette Pedersdatter Jernskæg Baden, ble født i 1617 i Yttersø, Sandefjord, Vestfold, Norge og døde i 1663 i Bergen 46 år gammel. Peder giftet seg med Abel Sophie Ludvigsdatter Munthe [MRIN: 665] 1487 Karen Pedersdatter Lem Abel Sophie Ludvigsdatter Munthe, datter av Ludvig Hansen Munthe Biskop i Bergen og Ingeborg Sørensdatter Friis, ble født i 1628 i Borgeby, Malmöhus, Sverige, døde i 1676 i Bergen 48 år gammel, og ble begravet i Domkirken, Bergen, Norge. Abel giftet seg med Peder Nielsen Lem, Sognepræst i Fana [MRIN: 665] Fogd Lauritz Søfrensen, sønn av Søfren Lauritzsøn av Talle og Anna Madsdatter Kvale, ble født ca i Talle, Luster, Sogn og Fjordane og døde ca i Natviken, Årdal i en alder av omkring 58 år. Generelle notater: Tok borgerskap i Bergen 28/ Fra 1640-årene til ca 1661 var han forvalter over Kruckow-godset i Sogn (Søreimsgodset); senere bodde han på Natvigen i Aardal som han eide. Han hadde flere barn i hvert ekteskap, men for tiden kjennes bare de anførte 3 sønner Lauritz giftet seg med Aaste Thuesdatter [MRIN: 570] 1496 Søfren Lauritssøn bondelensmann på Haugland Aaste Thuesdatter, datter av Thue Ovesen Lund og Margrethe Christoffersdatter Glad, ble født ca og døde ca i en alder av omkring 75 år. Generelle notater: Etter at Søren døde, drev Anna garden på Talle i Luster videre til yngste sønnen Anders tok over omkring I 1665 makeskiftet hun garden Melheim i Hafslo mot Nattviken i Årdal. Kilder: Ættebøker/bygdebøker for Kyrkjebø i Sogn, for Luster i Sogn og for Valdres m.m. Aaste giftet seg med Fogd Lauritz Søfrensen [MRIN: 570] 83

87 3616. John Fortun ble født ca og døde i 1600 i Fortun, Luster, Sogn i en alder av omkring 60 år. John giftet seg med ukjent Hans barn var: 1808 Aamund Johnson Fortun 84

88 13. Generasjon (9x tippoldeforeldre) Lars Jonsson Bugge i True, sønn av Jon Jepson Bugge, ble født i 1423 i True, Aarhus, Danmark og døde i 1485 i Aarhus, Danmark 62 år gammel. Lars giftet seg med ukjent Hans barn var: 2720 Jens Larsen Bugge Anders Lauritzen Heiberg, sønn av Lauritz Andersen Hessøen Heiberg, ble født i 1565 i Heds, Tønder, Sør-Jylland, Denmark, døde i 1629 i Luster, Sogn Og Fjordane, Norge 64 år gammel, og ble begravet i Gaupne Kirk, Luster, Sogn og Fjordane, Norge. Anders giftet seg med Maren Tordsdatter Benkestokk [MRIN: 341] 2945 Metta Andersdatter Heiberg Maren Tordsdatter Benkestokk, datter av Tord Tordson Benkestokk og Kristine, ble født i 1575 i Danmark og døde i 1654 i Lavoll, Luster, Sogn og Fjordane, Norge 79 år gammel. Maren giftet seg med Anders Lauritzen Heiberg [MRIN: 341] Christopher Erichsen Glad ble født i 1555 i Vågå, Norge og døde i 1619 i Vågå, Oppland, Norge 64 år gammel. Generelle notater: Christopher Erichsen (Glad) var spr. til Øyer fra før 1585 og ble spr. til Vågå ca : I Cancelliets brevbøker 1593, side 119 nevnes at han hadde halvparten av Kronens tiende i Øyer i 1589 "kvit og frit". 1591: medundertegner fullmakten til Christian IVs hyldning Segl.[1] 1599: nevnt i en setning i NST XII, side : "Her Christoffer Erickssønn Sogneprest paa Wouge" var vitterlighetsvitne på et dok. utstedt på Kleppe i Vågå 24. juni Seglene mangler.[2] 85

89 1610: hr. Christoffer Erichsen, spr. Vaaghe var 28/ med på å utstede fullm. for utsendingene fra Gudbrandsdalens prosti til prins Kristians hylding i Oslo - Segl.[3] 1611: Hans segl (dårlig avtrykk) finnes på et diplom av 25/ (bekrefter riktigheten av en avskr. av et dok. av 4 (7?) febr [4] 1619: hr. C. E. var kirkeverge for Vågå hovedkirke årene 1617 og 1618 (han hadde også vært det året før). Regnskapet avsluttet og medundertegnet av C. E., som skriver seg Christoffer Erichsønn. - Segl med navnet i omskrift og monogram i skjoldet. Som fullmektig for prosten, hr. Jens Mortensøn til Fron, medundertegnet han regnskap for Lom 7/3-1619, og for Lesja samme år. Regnskapet for 1618 ble avsluttet med et underskudd på 1 rdl. "som ieg till kirchen will haffue foræridt."[5] Andre opplysninger: Hr. Christopher Eriksen Glad, sogneprest til Øyer 15(85) 92, sogneprest til Vaage Død Gift med Aaste Torstensdtr. død 1630 Vaage (datter av sogneprest til Ringebu, og senere Gran Hr. Torsten Søfrensen Morsing)[6] Hr. Christopher Glad, sogneprest i Vaage g.m. Aaste Torstensdtr. (datter av hr. Torsten Søfrensen Morsing, sogneprest til Ringebu[7] Hr Chrfr Eriksen spr til Vaage x Aaste Torstensdtr sønn: Søren Chrfr.sen Glad, borger i Bergen datter: Anna Chrfr.dtr. x hr Christen Mule, spr til Vaage. De har en sønn med eiendel i Hvalby i Gran.[8] I 1631 skatter sognepresten til Vågå av 2 pund tunge i Hualleby på Hadeland. Sogneprestens navn ikke oppgitt. I Thomles samlinger ligger et notat om prester i Vaage, en konvolutt merket "Glad". Christopher giftet seg med Åsta Tosensdatter Morsing Glad [MRIN: 338] 2947 Kirsten Christophersdatter Glad Åsta Tosensdatter Morsing Glad, datter av Torsten Søfrensen Morsing og Anne Amundsdatter, ble født i 1565 i Ringebu, Oppland, Norge og døde i 1630 i Vågå, Norge 65 år gammel. Åsta giftet seg med Christopher Erichsen Glad [MRIN: 338] Nils Pedersen Lem ble født i 1585 i Gent, Flemish Region, Belgium, døde i 1638 i Larvik, Vestfold, Norway 53 år gammel, og ble begravet i Larvik, Vestfold, Norway. Generelle notater: Kgl. Majestets foged og tolder i Laurvig - skulle være "en Adelsmand fra Skaane" (N.Mag.II, s. 616). Helt sikkert vet vi bare at han var fogd på Brunla i 1615 og -17 (i 1608 og -21 nevnes andre fogder). Iflg jordeboken fra 1632 eide han helt eller delvis over 300 gårder med en samlet landsskyld på 180 løp smør, 109 huder, 209 våger fisk, 43 tønner korn, 12 daler 3 ort i penger, 7 tønner laks, 10 spekelakser, 2 slaktenaut, 2 får og 5 bukkeskinn, svarende til landsskyld på 766 riksdaler. "Nils Pederssøn (Lem) bodde en tid på Yttersøen i Hedrum og siden på Huseby i Tjølling. Han fungerte i fra 1615 som fogd i Brunla len. Det er i bygdeboklitteraturen bl.a. hevdet at han var oldefar til Ludvig Holberg og at han var en sønn av Peder Lem i Bergen. Bygdebøker for Hedrum og Tjølling er utgitt og du finner referanser via BIBSYS. Når det gjelder mulig adelsgods, så er det kjent at Nils Pederssøn overtok mye jordegods fra Claus Brockenhuus. For et nærmere studie av dette anbefales doktoravhandlingen til Tor Weidling: 'Adelsøkonomi i Norge fra 86

90 reformasjonstiden og fram mot 1660', Oslo 1996." Kilde Are S. Gustavsen (3): Nils Pederssøn Lem Kgl. Majestets foged og tolder i Laurvig - skulle være "en Adelsmand fra Skaane" (N.Mag.II, s. 616). Helt sikkert vet vi bare at han var fogd på Brunla i 1615 og -17 (i 1608 og -21 nevnes andre fogder). Iflg jordeboken fra 1632 eide han helt eller delvis over 300 gårder med en samlet landsskyld på 180 løp smør, 109 huder, 209 våger fisk, 43 tønner korn, 12 daler 3 ort i penger, 7 tønner laks, 10 spekelakser, 2 slaktenaut, 2 får og 5 bukkeskinn, svarende til landsskyld på 766 riksdaler Niels Pedersen LEM [1525] ABT RESIDENCE: ABT 1620, Bosatt på Yttersø, Brunlanes (eide over 300 garder) OCCUPATION: Fogd i Brunla (for Jernskjegg'ene, ca ) og Toller BIRTH: ABT 1585, (Belgia?) (stamfar til Lem-slekte i Norge?) DEATH: 1638, Larvik, VF (1642?) Father: Peder LEM Family 1 : Mette PEDERSDATTER MARRIAGE: 1616 Johanna Nielsdatter LEM +Peder Nielsen LEM +Christopher Nielsen LEM +Karine Nielsdatter LEM 1525] Niels' forgjenger på Yttersø, Brunlanes, (før ca. 1620) var tingskriver Jørgen Ravn. Nils slo seg ned på Huseby i Tjølling (gamle Skiringssal?) og betraktet dette som sitt hovedsete. Han eide etter hvert ca 300 gårder/parter, inkl. 7 i Tjølling og 3 i Hedrum, VF. (Kilde: Arnstein Rønning / +Iver Nielsen LEM 87

91 Nils giftet seg med Mette Pedersdatter Jernskæg Baden [MRIN: 670] 2974 Peder Nielsen Lem, Sognepræst i Fana Mette Pedersdatter Jernskæg Baden, datter av Peder Iverssøn Jernskjegg Baden Til Fritsø og Margrethe Joachimsdatter Breide, ble født ca. 1585, døde i 1647 i Fritzøe, Larvik, Vestfold i en alder av omkring 62 år, og ble begravet i Larvik, Vestfold, Norway. Mette giftet seg med Nils Pedersen Lem [MRIN: 670] Ludvig Hansen Munthe Biskop i Bergen, sønn av Hans Ludvigsen Munthe, Tutor Royal Danish Court og Anna Catharina Arnoldsdotter de Fine, ble født i 1593 i Tikøb Prestegård, Fredriksborg, Nord-Sjælland, Danmark og døde i 1649 i Bergen 56 år gammel. Ludvig giftet seg med Ingeborg Sørensdatter Friis [MRIN: 666] 2975 Abel Sophie Ludvigsdatter Munthe Ingeborg Sørensdatter Friis, datter av Søren Christensen Friis og Marine Hansdatter Svanning D. Yngre, ble født i 1605 i Ribe, Jylland, Danmark og døde i 1654 i Bergen 49 år gammel. Ingeborg giftet seg med Ludvig Hansen Munthe Biskop i Bergen [MRIN: 666] Søfren Lauritzsøn av Talle, sønn av Lauritz Andersen Hessøen og Kirsten Jacobsdatter, ble født i 1575 i Heds, Tønder, Sønderjylland, Denmark, døde i 1653 i Talle, Luster, Sogn og Fjordane 78 år gammel, og ble begravet i Dale Kirke, Luster, Sogn og Fjordane. Generelle notater: Søffren Lauritzen Heiberg ( ) truleg frå Jylland. Busett på Talle i Luster. Jordeigar og fut. Også benevnt med etternavnet Heiberg, men først etter sin levetid. Fut med store eigedomar: Kom til Sogn saman med broren Anders Lauritzøn Heiberg, som m.a. ved å få hand om det gamle godset til Benkestok-ætta, vart ein av dei største jordeigarane i Sogn. 88

92 Søren var bonde på Talle i Luster fra 1608 og så lenge han levde. Først som leiglending. Fra 1612 leigde han heile Talle så der ble ett bruk. Frå 1619 til 1627 kjøpte han opp heile garden saman med garden Melheim i Indre Hafslo. Han eide og forvalta etter kvart fleire store jordeiendommar, som auka med åra tilsvarande 15 storgardar. I Bergen eide han to hus og ein sjøbod. Videre var han fut i Sogn noen år fra omkring 1630 og senere i Sunnfjord til omkring I hans segl er det bilde av et dødningehode over korslagte knokler i en indre ellipse, og rundt denne står med store bokstaver Søren Laresøn. Slekten Heiberg Norsk slekt med vide forgreninger i Danmark. Slekten skal etter en ikke verifisert tradisjon stamme fra, den eneste i Jostedal som overlevde Svartedauden. Slekten har sitt utspring i Luster med brødrene Anders Lauritssøn (ca ) og Søfren Lauritssøn (ca ). Begge var fogder, eide betydelig jordegods og har hvert sitt epitafium i Dale kirke, Luster. Epitafium, Søren Lauritzen Kjende søner Ein av sønene til Søfren vart forvaltar på Sørheim-godset, ein annan handelsmann på Dalsøyri i Luster. Ein av sønene var sorenskrivar Anders Søfrenssøn Heiberg ( ). Hans barn i 1. ekteskap antok - uvisst av hvilken grunn - navnet Heiberg. De nålevende slekter Heiberg i Norge og Danmark stammer fra tre av Anders Søfrenssøns sønner. Kilder og litteratur: Krog Steffens, Haagen: Norske Slægter 1915, s. 70 Heiberg, Hans Knagenhjelm: Genealogiske optegnelser om familien Heiberg 1864 Gert Falch Heiberg: Slægten Heiberg - Personalhistoriske og genealogiske oplysninger [Videreføring av H.K. Heiberg (faren) sine fra 1864]. Søfren giftet seg med Anna Madsdatter Kvale [MRIN: 572] 2992 Fogd Lauritz Søfrensen Anna Madsdatter Kvale ble født i 1585 og døde i 1668 i Talle, Luster, Sogn og Fjordane 83 år gammel. Anna giftet seg med Søfren Lauritzsøn av Talle [MRIN: 572] 89

93 5986. Thue Ovesen Lund ble født i 1592 i Skane, Sverige og døde i 1680 i Valdres, Oppland, Norway 88 år gammel. Thue giftet seg med Margrethe Christoffersdatter Glad [MRIN: 571] 2993 Aaste Thuesdatter Margrethe Christoffersdatter Glad ble født ca i Vågå, Oppland, Norge og døde ca i Valdres, Oppland, Norway i en alder av omkring 71 år. Margrethe giftet seg med Thue Ovesen Lund [MRIN: 571] 90

94 14. Generasjon (10x tippoldeforeldre) Jon Jepson Bugge, sønn av Jakob Knutsen Bugge, ble født ca i Hald, Randers, Midtjylland, Danmark og døde ca i Danmark i en alder av omkring 35 år. Generelle notater: lægten Bugge i Danmark og Norge, P.C.B. Bondesen, Nyborg: C. Schønemanns Bogtrykkeri, 1909: slag=lesside&bokid=bugge&sideid=8&storleik= (b 6) Væpner, var 1411 en av kong Eriks forlovere ved forliket i Kolding. Han hadde en sønn: * Lars (eller Lauritz) Bugge Kilde: Jon giftet seg med ukjent Hans barn var: 5440 Lars Jonsson Bugge i True Lauritz Andersen Hessøen Heiberg ble født i 1535 i Sønder-Jylland, Danmark og døde i 1585 i Rønne, Sogn, Norge 50 år gammel. Lauritz giftet seg med ukjent Hans barn var: 5890 Anders Lauritzen Heiberg Tord Tordson Benkestokk, sønn av Trond Torleivsson Benkestok til Meløy og Anna Jonsdatter Haard til Gjerresvig, ble født ca i Joranger, Luster, Sogn, Norge og døde i 1587 i Høyeim, Joranger, Luster, Sogn, Norge i en alder av omkring 57 år. Generelle notater: Reference: Bok Lista II.435 Bjerkreim I.135. Nes I.345. Lista II.83. Tord Tronsen Benkestokk Jordanger married Kirstine Jensdtr Skjolderband, daughter of Jens Pedersen Skjolderband and Adelus Bjelland. He was born at Joranger, Luster, Norway. He was Fogd på Jæren. He Tord Trondssøn Benkestok Død 13 sep Tord Trondssøn Benkestok til Jordanger. Han var 1570 nærværende paa Skiftet efter Forældrene, blev forlenet med Salten Len og 1583 Lagmand i Stegen. 91

95 Hans Børn antages at være Trond, Brynhilda og Anna. Gift med in He died on 13 Sep Kirstine Jensdtr Skjolderband married Tord Tronsen Benkestokk Jordanger, son of Trond Torleifsen Benkestokk Meløy and Anna Jonsdtr Haar. She Jensdatter (Skjolderbaand) En Datter af Jens Pedersen til Bro (nuværende Svanø i Søndfjord). Børn af Tord Trondssøn Benkestok og Jensdatter (Skjolderbaand): Trond Benkestok Brynhilda Benkestok Anna Benkestok Maren Tordsdatter Fogd fra Kildeinformasjon: 1570: DN VI, nr 805, 6 September 1570: Vi etterskrevne Jon Benkestokk, Tord Benkestokk, Adelise Benkestokk salig Christoffer Eriksens etterleverske ærlig og velbyrdige mann Axel Gynterzberg på sin hustru Kirstin Benkestokks vegnne og hun selv nærverende var ærlig og velbyrdig mann Erik Hanssen på sin salig hustru vår søster Brynell Benkestokks vegne som arvet sin salige fader, og herren heden kallet henne og hennes *brønn (barn?) før vår moder døde. Skifte ble holdt i Nærværende av Axel Frederiksen til Bergens len og Gulatingslagmann, Anders Christensen borgermester i Bergen, Anders Nilssen på Kragen over Foreldrenes etterlatte Hus og Grunner i Bergen samt Jordegods nordenfjells Bla. Erik Hansen fikk på sin kone salige Brynhild Benkestokks vegne en gård i Ørsta som heter Aam og en ødegård derunder som heter Krøvel som renter årlig 1,5 våg fisk barn. Tord giftet seg med Kristine [MRIN: 467] 5891 Maren Tordsdatter Benkestokk Kristine ble født ca i Joranger, Hafslo, Luster, Sogn, Norge og døde i Høyeim, Jordanger, Luster, Sogn, Norge. Kristine giftet seg med Tord Tordson Benkestokk [MRIN: 467] 92

96 Torsten Søfrensen Morsing ble født i 1530 i Mors, Jylland, Danmark og døde i 1612 i Gran, Oppland, Norge 82 år gammel. Generelle notater: * RESIDENCE: Prest i Ringebu * OCCUPATION: Sogneprest i Gran Torsten giftet seg med Anne Amundsdatter [MRIN: 339] 5895 Åsta Tosensdatter Morsing Glad Anne Amundsdatter, datter av Amund Ellingsen og Kirsten Olsdatter Ellingsen, ble født i 1540 i Norderhov, Buskerud, Norge og døde i 1620 i Gran, Oppland, Norge 80 år gammel. Anne giftet seg med Torsten Søfrensen Morsing [MRIN: 339] Peder Iverssøn Jernskjegg Baden Til Fritsø, sønn av Iver Jensen Jernskjæg Baden Fritsø og Karen Olufsdatter Galde til Tomb, ble født i 1551 i Fritzøe, Larvik, Vestfold og døde i 1616 i Stange, Hedmark 65 år gammel. Generelle notater: C3%B8 Født 22 Jan 1551 Kjønn Mann Død 4 Okt 1616 Stange, Hedemark, Norway Årsak: Person ID I15292 Larsen / Fjellingsdal Far Iver Jenssøn, f. Om 1500, d. 19 Feb 1570, Fritsøe, Vestfold, Norway Mor Karen Olufsdatter Galde, f. Om 1510, d. 12 Apr 1565 Gift 8 Jul 1534 Thom, Råde, Østfold, Norge Famile ID F1575 Gruppe-skjema Familie Margrethe Breide, f. 1563, d. Feb 1617 Gift 25 Okt

97 Barn 1. Emerense Pedersdatter, f. 1587, d Iver Pedersen, f. 1593, d. 1615, Rostock, Germany 3. Mette Pedersdatter, f. 1595, Fritzøe, Larvik, Vestfold, Norway, d. 1647, Larvik, Vestfold, Norway Peder Iversøn overtok nå Fritsø. Født der i "Torsdagen næst for St Pauli Converthoris dag". Han studerte i Rostock og gikk seinere inn i Marinen. A[nno] 1579 d. 28 Oct. Søndag for S. Simonis Judæ Dag ægtede han Margreta Breide, en Datter af E. V: Jochim Brejde til Vorgaard. Deres Bryllup stod vdi Halmstad, og Povel Hvitfeld gjorde det. Sex Aar derefter blev han af Kongen forlænet med Brunlag og Nomedal Læn [rimeligen 1589], hvilket han paa 31 Aars Tid har havt i Forvaltning..osv (utdrag av likprekenen). I 1593 hadde Peder Iversøn både kverner og fem sager i Farriselva. 24. des 1599 fikk han forleningsbrev på K. Maj.s og Norges Krones Gods i Brunla len, samt to gårder Agerøen og Dragøen på Agdesiden som er det Gods, Fru Gyrvild Fadersdatter for nogen Tid siden har skjødet og afhændet til K. Maj. og Kronen. For den visse Rente og Indkomst af samme Gods skal han aarlig fra Philippi & Jacobi Dag 1599 og saa fremdeles give i Afgift 80 Daler og samme levere paa Akershuus med den anden Afgift, som han aarlig giver af forne Brunla Len. Det foreligger et brev som viser at han fortsatt levde i august 1616, men i brev av 8. januar 1617 blir Peder Iverssøn til Fritsø benevnt som afgagne - han er mao død AKA Baden, til Fresje ('Jernskjegg'), Baptism muslingskall (jakobsskjell/kamskjell) 1593: Brurmann i bryllup i Tønsberg. 1596, Bosatt i Fritzøe I hans likpreken står dette: Anno 1551, torsdagen nest for S. Pauli conversionis dag, blev den ærlig, velbyrdig: og nu salig mand Peder Iverson barnfød paa sin hovedgaard Fritsø udi Norge. Hans fader vaar erlig og velbyrdig salig Iver Jenssøn til Fritsø, kgl. majt.'s befalingsmand over Bratsberg len og Gimse kloster. Hans moder vaar erlig og velbyrdig frue Karen Galde, herr Oluf Galdes daatter til Tomb, som vaar statholder i Norge. Hans farfader vaar erlig og velbyrdig Jens Lauritsøn til Odenstrop, kgl. m.'s befalingsmand paa Ravnløse og Hersholm i Jylland. Hans faders farfader vaar erlig og velbyrdig Laurits Pedersøn til Odenstrop. Hans farmoder var erlig og velbyrdig fru Karen Marcusdatter, s. Jens Lauritsøns t il Odenstrop. Hans farmoders moder vaar erlig og velbyrdig frue Karen Bjørns daatter af Bjørnholm i Judland. Hans farfaders moder var e. v. fru Maren Juel til Gjørsløv. Hans morfader vaar e. v. herr Oluff Galde til Tomb, ridder og statholder udi Norge. Hans morfaders fader var e. og v. herr Svend Galle til Aabygaard, ridder. Hans morfaders farfader vaar e. v. Pouel Galde til Hollebye. Hans mormoder vaaf e. v. f. Ufvilde, Henrik Friisis daatter til Oden i Judland. Hans mormoders moder vaar e. v. fru Karen Henriksdaatter til Brunlaug. Videre denne salige mands adelig stamme og ahner at udregne mener jeg ei at være fornøden, efterdi det er fast hver mand vitterligt, at han baade paa fæderne og møderne er fød og kommen af god adels blod, gammel slegt og 94

98 ridderlig stamme. Peder giftet seg med Margrethe Joachimsdatter Breide [MRIN: 671] 5949 Mette Pedersdatter Jernskæg Baden Margrethe Joachimsdatter Breide, datter av Joachim Hanssøn Breide og Emerence Clausdatter, ble født ca i Varsgaard, Hejls, Kolding Municipality, Denmark, døde i 1617 i Stange, Hedmark, Norway i en alder av omkring 54 år, og ble begravet i Hedrim kirke. Margrethe giftet seg med Peder Iverssøn Jernskjegg Baden Til Fritsø [MRIN: 671] Hans Ludvigsen Munthe, Tutor Royal Danish Court ble født i 1560 i Lübeck, Schleswig-Holstein, Germany og døde i 1601 i Tikøb, Fredriksborg, Denmark 41 år gammel. Hans giftet seg med Anna Catharina Arnoldsdotter de Fine [MRIN: 669] 5950 Ludvig Hansen Munthe Biskop i Bergen Anna Catharina Arnoldsdotter de Fine ble født i 1566 i København, Danmark, døde i 1601 i Tikøb, Helsingør, Denmark 35 år gammel, og ble begravet i Tikøb, Helsingør, Capital Region of Denmark. Anna giftet seg med Hans Ludvigsen Munthe, Tutor Royal Danish Court [MRIN: 669] Søren Christensen Friis ble født ca i Ribe, Denmark og døde i 1613 i Ribe, Denmark i en alder av omkring 43 år. Hendelser i hans liv: Han arbeidet som Slotsskriver. Søren giftet seg med Marine Hansdatter Svanning D. Yngre [MRIN: 667] 5951 Ingeborg Sørensdatter Friis 95

99 Marine Hansdatter Svanning D. Yngre, datter av Hans Svaning og Marine Sørensdatter Stage, ble født ca i Ribe, Esbjerg Municipality, Region Syddanmark og døde ca i Ribe, Esbjerg Municipality, Region Syddanmark i en alder av omkring 65 år. Marine giftet seg med Søren Christensen Friis [MRIN: 667] Lauritz Andersen Hessøen ble født i 1535 i Sønder-Jylland, Danmark og døde i 1585 i Rønne, Sogn, Norge 50 år gammel. Lauritz giftet seg med Kirsten Jacobsdatter [MRIN: 573] 5984 Søfren Lauritzsøn av Talle Kirsten Jacobsdatter ble født i 1545 i Sør-Jylland, Danmark og døde ca i Sogn, Norge i en alder av omkring 41 år. Kirsten giftet seg med Lauritz Andersen Hessøen [MRIN: 573] 96

100 15. Generasjon (11x tippoldeforeldre) Jakob Knutsen Bugge, sønn av Knud Nielsen Bugge, ble født ca i Hald Hovedgård, Dollerup, Nørlyng, Viborg Amt, Denmark og døde i 1435 i en alder av omkring 75 år. Generelle notater: Slægten Bugge i Danmark og Norge, P.C.B. Bondesen, Nyborg: C. Schønemanns Bogtrykkeri, 1909: slag=lesside&bokid=bugge&sideid=8&storleik= (b 5) , men kom atter til rikdommer gjennom å gifte seg. Denne dronning Margrethe samlet som kjent Norge og Danmark under samme trone, - en union som ikke opphørte før Jep Bugge hadde to sønner: * Mikkel Bugge * Jon Bugge Kilde: Jakob giftet seg med ukjent Hans barn var: Jon Jepson Bugge Trond Torleivsson Benkestok til Meløy, sønn av Torleiv Trondsson Benkestok og Adelus Erichsdotter Kruckow til Talgje, ble født i 1495 i Joranger, Luster, Sogn, Norge, døde i 1558 i Bergenhus, Bergen, Norge 63 år gammel, og ble begravet i Domkirken, Bergen, Norge. Generelle notater: Benkestokk-seminaret. Meløy august Kompendium redigert av Tore Hermansrud Vigerust, samt andre opplysninger nevnt med henvisning. ETABLERINGEN PÅ MELØY Slektens best kjente medlem er Trond 3 Benkestokk (Torleivsson). Her kan det vises til biografiene i C F Brickas Dansk biografisk lexicon tillige omfattende Norge for tidsrommet , bind II, og Norsk Biografisk leksikon (NBL)s 2. utgave som nå er under prosjektering. Dessuten blir Trond nærmere omtalt i Lars Løbergs artikkel nedenfor. Noen data kan det allikevel være nyttig å presentere. Trond nevnes fra 1523 til sin død I nevnes Trond Som lensherre i Sogn ( Kvitrud, 1998 og DN V nr. 1048) Han hadde da forlening på Kvamsøy og Aurland. Det er også trolig at han bodde på Joranger (DN IX nr 606 og DN II nr 1095).Fornavnet ble normalt skrevet Trondh, Trond eller Trund. Han fikk 26. desember 1525 kvittering for anlagt regnskap av fem skipreder i Sogn som han hadde hatt i forlening dette året. På grunnlag av Esge Billes formuleringer i 1541, ser det ut som at Trond ble fratatt alle forlegningene sine ved selvstendighetstapet 1537 og var uten inntekter (utenom gårdsdriften) til 1541, da han ble forlent med Meløy kapell med underliggende gods samt Sunnmøre len. Sunnmøre beholdt han til I 1555 var han fogd på Bergenhus, og befalingsmann på Bergenhus i ærlig og velbyrdig mann Christopher Huitfeldts fravær. Våren 1528 og ennå sommeren 1529 lå han i rettssak med herr Vincent Lunge, og 1539 i rettssak om Meløy og Meløygodset samt Øren og Ørensgodset.38 Tor Weidling kommer i egen artikkel i kompendiet inn på definisjoner og avgrensninger av begrepet adel. Mangfoldet i omtaler og titularer av adelige personer på 1500-tallet illustreres meget godt i tilfellet Trond Benkestokk: Tituleres av våpen 1534, væpner , kanskje ennå i 1550-årene39, ærlig og fornumstig mann 1539, velfornumstig mann 1555, gode mann 1541, fattig riddersmandsmand av Nordland 1541, riddermandsmann 1547 (ikke lenger fattig), av herr Claus Bille omtalt som dend acteste och forstandeste adels mand, som er der Noren fiæls At adelsttitlene ikke er blitt tildelt ham, men arvet, går frem av titulaturene velbyrdig mann 1541, ærlig og velbyrdig mann 1557, og velboren mann (welgeboeren man) Titlene som oppgis byrd, dvs rang og stand vunnet ved fødsel, var mer eksklusive enn væpnertittelen40. 97

101 Trond skrev seg til Meløy på Helgeland første gang i 1539, og ennå i , der han kan ha bodd fra senest I de seneste årene bodde han i Bergen. Hr. Vigerust mener at Trond før 1537 sikkert bodde på Joranger i Luster i Sogn, siden han samlet gods der i 1527, men det kan ikke påvises at han skrev seg til denne setegården. Sønnen, Tord Benkestokk (Trondsson), skrev seg derimot til Joranger Tronds hustru het hustru Anne Jonsdotter (Haar/Hård). Vi vet ikke hvorfor han flyttet fra Joranger i Luster, der han var oppvokst, til Meløy. To årsaker peker seg ut: Han kunne ha vunnet Meløy ved de pågående rettstvistene med herr Vincents Lunge og fru Ingerd Ottesdotter til Austrått (i henholdsvis og 1539). Vincent Lunge var av dansk ætt, og gift i Norge med Margrete Nilsdatter Gyldenløve. Det er trolig på hennes vegne at de har en trette, og som kan tyde på at Trond var i slekt med Margrete. Striden mellom Vincent og Trond ser vi ikke mere til, men begge to nevnes senere som eiere i Joranger. De kan ha kommet frem til et forlik, hvor Meløy tilfalt Trond. Vi ser at høsten 1532 omtales Trond Benkestokk til Alstahaug og Røddhen (DN IV nr 713). Det kan også være slik at Tron har måttet vike fra Joranger for søsken. Med bakgrunn i at Trond omtales til Alstahaug og Rødøy i 1532, og skriver seg til Meløy i 1539, kan det påregnes at han flyttet til Nordland og Meløy i 1530-årene DN V nr. 1048, NRR Is. 9; Befalingsmann i DN XV nr. 652, XXI nr. 1053, XXII nr. 483; DN IX nr. 607, II nr. 1095; 1539; NRR I s DN IV nr. 1104; DN IX nr. 703 (1532), XVI nr. 577 (1535), Norske Magazin I, s. 579 (1543), DN II nr (1544), XVI nr. 619 (1545), III nr (1547); Udatert vidisse fra Bergen om kong Christoffers retterbot om hanseatenes rettigheter i Norge, Ngl. 2.rk I, nr. 130B, s. 235, som Trond Benkestokk utsteder blandt annet med Christoffer Huitfeldt. 40DN XII nr. 592; XVI nr. 647; XVI nr. 606; XXII nr. 438; XII nr ; XVI nr. 606; XVI nr. 605; XXI nr. 1062; XI nr tiill Meløøn 1539 (DN XII nr. 592), till Melløn 1547 (III nr. 1164, XII nr ), till Mællø 1554 (IV nr. 1135), till Mæløen 1557 (XXI nr. 1061) og til Meløn 1557 (XX1 nr. 1062). 42DN XXI nr. 1152; Aktstykker til de norske stændermøders historie , bind III (1984), s. 291; NRR II s *************************** Wilhelmine Brandt, samlet og utgivet SLÆGTEN BENKESTOK. (Nytrykk Damms Antikvariat A.S, Oslo 1997) side -5-: III. 1) [Min, innskriver Viggo Vatnes merknad] Fru Wilhelmine Brandt benevner her Trond Benkestok (ca feb. 1558) sannsynlig feilaktig som Tordssøn, og hun har ikke med slektsleddet Torleif Benkestok * Adelus Kruckow, men anmerker (side -25-) at: "Idet vi nu gaar over til at følge denne Slægt videre indtil vore Dage, vil vi atter her minde om, at Benkestokkernes agnatiske Descendens (Mandslinjen) for Tiden (min uthevelse) ikke kan paavises længere ned end til sidste Halvdel af det 17de Aarhundrede, saaledes som skrevet er i det foregaaende..." Her i Trond 3 Benkestoks profil noteres fru Brandts opplysninger: Side -5-: III: Trond Benkestok (Min anmerking: Sønn av Torleiv) til Melø, (Rødø Prestegjeld, Nordland) Jordanger (Hafslo Prestegjeld i Sogn) og Hananger i Vanse Prestegjeld; f. omkring 1490, 1523 forlent med Lærdal og flere Skibreder, 1529 med Herjedalen, 1541 og med Sunmøre Len1) Foged paa Bergenhus, død 14/2 1558, begravet i Bergens Domkirke. Skiftet efter ham og Hustru holdtes i Bergen. Se bilag I. * med Anna Jonsdatter (Haar), død 27/ og begravet i Domkirken; hun omtales ved Datteren Brynhildas Bryllup i Bergen 1565; se senere herom. 6 Børn 1) Jon, 2) Berete, 3) Adelus, 4) Kirstine, 5) Brynhilda og 6) Tord ): Nogle opl. om den adelige Fam. Benkestok af E. A. Thomle, Persh. Tidskrift. 5 B Trond Benkestok fik Brev paa "Mellø Kapel" i Rødø Prestegjeld paa Helgeland med alt sammes Gods, Rente og Rettighed, dog at han skal holde samme Kapel og Gods ved skjellig Bygning og ved Hævd og Magt. 98

102 Kjøbenhavn, Onsdag efter St. Galli Dag (19. oktober) (Norske Rigsregistranter 1ste B, S. 63.) ************************** Skiftebrevet efter Trond Torleivssön Benkestok (til Melø og Jordanger) og hans Hustru Anna Jonsdatter Haar. "Vi afterskrevne Jon Benckestoch, Adeliise Benckestoch salig Christopher Eriksens Efterleverske, ærlig og velbyridig Mand Axel Gyntersberg paa sin Hustru Kirstinn Benckestocks vegne, og hun selv nærværendes var: ærlig og velbyrdig Mand Erich Hansen paa sin salig Hustru, vor Syster, Brynell Benckestocks Vegne, som arvede sin salig Fader, og Herren heden kallede hende og hendes Børn, førend vor Moder døde: Kjendes og gjør vitterligt med dette vort aabne Brev, at Aar efter Guds Byrd 1570, den 6te Dag i September, udi Bergen, kjærligen tilbade vi, forskrevne sambaarne Søsken og Svogere, disse efterskrevne velbyrdige, viise og velforstandige Mænd, Axel Fredrichsen til Lenæs, Bergens og Gulathings Laugmand, Anders Christensen, Borgermester i Bergen, Anders Nilszen paa Krogen, at de med os ville være over et endeligt og kjærlig SyskenSkifte, til at ligne og lægge vore Grunder og Huuse her i Bergen og vort Gods ud paa Landsbygden, som os med rette arveligen tilfalden er her nordenfjelds udi Norge efter vor salige Fader og Moder, hvilket de gode Mænd nu gjort haver,og er nu først falden paa begge Brødrene, Jon og Tord, her udi Bergen disse efterskrevne Grunder, som er den Grund paa Stranden udi Domkirken Sokn, som deres Faders Gaard stod paa, fra Erik Rosenkrantzes Grund og ind til Borgermesters Andersz Christensens Grund og Hus, strækker sig i Bredden til Gaden 32 Alne og i Længden fra Gaden og udi Vaagen 135 Alne og de Grunder paa Bryggen i Holmedal, baade paa den nordre og søndre Side, desligest en Grund paa Hollænderstrædet nedenfor Gaden, fra Skomager Veiten, som Laurits Jonsens Hus nu paa staar, Strækker sig langs med Gade 43 1/2 Alne lang og i Bredden til Torget 15 Alne. Men den Ældste Broder Jon Benckestock tilfaldt i sin egen part denne Grund og Huus med Kaalhagerne, som dertil hører, fra Skomagerveiten, strækker sig Gaden 39 Alne til Erick Hansens Huus paa Hollænder-Strædet udi Kors Kirk Sogn. Dernæst tilfaldt forne Jon Benckestock paa Landsbygden udi Nordlandene, paa Helgeland, udi Rødø Prestegjeld, vor salige faders Hovedgaard Melløen og disse eftersklrevne Gaarder, som ligger udi Mellø Fjerding: Øsundet, renter aarligen 5 Voger Fisk; Kunden, renter aarligen 1 Vog Fisk; Forde, renter aarligen 5 Pund Fisk; Walle, renter aarligen 1 1/2 Vog Fisk; Ossa, renter aarligen 1 Vog Fisk; Saure, renter aarligen 2 1/2 Pund Fisk; Gaasvær, 1 Vog Fisk; af Bollgen, 2 1/2 Pund Fisk; Waage, 1 Vog og 2 Pund Fisk; Norwigen i Alstahaug Prestegjeld, renter aarligen 1 Vog Fisk. Samlet og innskrevet 30. september 2012 av Viggo Vatne ****************************************************************************************** *********************** Trond 3 Torleivsson Benkestok er slektens best kjente medlem. Han nevnes fra 1525 til sin død 14. februar desember 1525 fikk han kvittering for anlagt regnskap av fem skipreder i Sogn som han hadde i forlening dette året. Trond skrev seg til Meløy på Helgeland første gang i 1539, og før 1537 bodde han på Joranger i Luster i Sogn. (Vigerust: Benkestokk-seminaret 1999). [Innlegg av Ove Kristensen, 05 feb 2009:] Sitat side 4 i "Slægten Benkestok" av Wilhelmine Brandt (ISBN ): III. 1) Trond (Tordssøn) Benkestok til Melø, (Rødø Prestegjeld, Nordland) Jordanger (Hafslo Prestegjeld i Sogn) og Hannanger i Vanse Prestegjeld; f. omkring 1490, 1523 forenet med Lærdal og flere Skibreder, 1529 med Herjedalen, 1541 og med Sundmøre Len 1) Foged paa Bergenhus, d. 14/2 1558, begravet i Bergens Domkirke. Skiftet efdfter ham og Hustru holdtes i Bergen Se bilag I. * med Anna Jonsdatter (Haar), d. 27/ og begravet i Domkirken, hun om tales ved datteren Brynhildas bryllup i Bergen 1565, se senere herom. 6 Børn: 1) Jon, 2) Berete, 3) Adelus, 4) Kirstine, 5) Brynhilda og 6) Tord --Fotnote 1) Nogle Opl. om den adelige Fam. Benkestok af E. A. Thomle, Persh. Tidssk. 5 B Trond Benkestok fik Brev paa "Mellø Kapel" i Rødø Prestegjeld paa Helgeland med alt sammes Gods, Rente og Rettighed, dog at han skal holde samme Kapel og Gods ved skjellig Bygning og ved Hævd og Magt. Kjøbenhavn, Onsdag efter St. Halli Dag (19. Oktober)

103 (Norske Rigsregistranter 1ste B., S. 63) Name Trond Torleivsson Benkestok til Talgje14, 12G Grandfather Birth 1495, Meløy, Nordland Death 14 Feb 1558, Bergenhus, Bergen Occupation Sysselmann i Lærdal, Skibsreder, væpner Alias/AKA Trond Benkestokk til Meløy og Hananger, Tordsson, Benkestok til Meløy og Jordanger Father Torleiv Trondsson Benkestok (ca ) Mother Adelus Eriksdatter Kruckow til Jordanger ( ) Spouses 1 Anna Jonsdatter Hård14, 12G Grandmother Birth ca 1510, Gjersevik, Sundhordaland Death 27 Nov 1569, Lundegård, Danmark Burial Domkirken i Bergen Alias/AKA Anne Jonsdatter Haar, Hår Father John Olsen Hård (ca ) Mother Elene Aslagsdotter av Lund (1484-) Children Jon Trondsson (1530-ca1593) Berete Trondsdatter Adelus Trondsdatter ( ) Kristine Trondsdatter ( ) Brynhilda Trondsdatter (-1569) Tord Trondson (ca ) Notes for Trond Torleivsson Benkestok til Talgje Adelsmann Nevnt barn. Trond eide mye jordegods på Vestlandet, deriblandt en part i Åse i Strandebarm. Denne parten gjekk i 1570 i arv til sonen Jon til Meløy som døde i og har stor etterslekt i Nordland. Slekten ble etterhvert spredt og jordegodset solgt. (Trond Benkestok til Melø og Jordanger var søn av en Torleif Benkestok, hvis mor "Bergiuth" var en datterdatter av Ulvilde Jonsdatter Smør, søster av N.R.R. hr Svale Jonssøn Smør.??) Han var skrevet til Hananger i Vest-Agder, Jordanger i Sogn og Meløy på Helgeland. Det var han som grunnla 100

104 familiesetet på Meløya fekk han som len Lærdal og andre skipreider var skibsreder i Sogn august, Esge Bilde anbefaler Thrond Benkestok, der er indstevnet til Oslo af Hr. Vincents Lunge, til (sin Svigerfaders) Hr. Henrik Krumedikes Bistand hos Hertug Christian, til hvem han nu reiser. [DN (b.ii s.809)] 1529 fekk han som len Herjedalen [1928] var (:skibsreder?) i Jemtland [www] februar, Thrond Benkestok, Hans Bagge og Jon Teiste tilraades at komme til Bergen og hjælpe med Raad og Daad til Rigets Bedste, i Anledning af Kong Christiern II.s Indfald i Riget. [DN (b.xvi s.675)] juni, nevnes som væpner Thrond Benkestok 1540? Thrond Benkestok minder Hr. Esge Bilde om sine Tab ved Christiern IIs. sidste Ophold i Norge, og beder ham som Erstatning herfor om at forlenes med Erkebiskoppens Rente af Nils Skredders Len Gildeskaal (i Nordland). [DN (b.ii s.842)] okt, Thrond Benkestok anbefales at erholde en Forlening, hvorom han ansøger, da han er den mest anseede og forstandige Adelsmand nordenfjelds, hvor han vil kunne gjøre Kongen megen Nytte. [DN (b.xvi s.763)] 1541 og fekk han som len Sunnmøre [1928] var (:skibsreder?) på Sunnmøre. [www] juni, nevnes som væpner Trond Benkestok [DN (b.xvi s.789)] juli, nevnes ved en landsskyldsak i Oslo som væpner Trond Benkestok til Melöen [DN (b.xii s.755)] juli, nevnes som væpner Trond Benkestok [DN (b.xii s.757)] juni, nevnes Thrond Benkestok i forb. med en sak i Stavanger [DN (b.xi s.775)] juni, nevnes [DN (b.iv s.835)] 1555 fogd på Bergenhus [1965] 1555 vart han fut på Bergenhus [1928] august, Thrond Benkestok nevnes som "Befalingsmand paa Bergenhus i Christopher Huitfeldts Fraværelse" [DN (b.xv s.766)] 0000 De første vi med sikkerhet vet eide gården Bø i Karmsund, er adelsmannen Trond Benkestok, gm Anna Jonsdtr (d ) av den adelige Hårætta. De eide en mengde jordegods omkring i landet. Foruten Bø eide de i Rogaland, Sundfør og Fjon, og i Melhus ved Egersund. Dette går fram av dødsboskiftet deres som ble holdt i Bergen I Bø eide de jord til en skyldverdi av 3 tønner korn, d.v.s. 1 1/2 pund eller 36 spann etter skyldverdien i 1661/68, ca en tredjedel av Bø. Det er ikke utenkelig at gården kan ha vært adelssete (i såfall frigård) juli (Ørsta), 3 svorne lagrettemenn i Sørluten på Sunnmøre gir Olav Urbansson på Barstad vitnemål om at han er rett odelsarving til 5 mællagsleier i Åm, som Olavs frende Simon Clausson hadde pantsatt til Trond Benkestokk for et sølvstaup til 16 lodd, og som Tronds arvinger har beholdt. [DN (b.xxi s.877)] 101

105 1570 skiftet etter ham er utgangspunktet når det gjelder eierforholdene til Meløy gard og Meløy-godset. Hans eldste sønn Jon fikk alt jordegods på Helgeland med hovedgården Meløy. Relaterte linker: Herre til Meløygodset på Helgeland, herre til Jordangergodset i Hafslo prestegjeld, herre til Hanangergodset i Vanse prestegjeld og eiendommer helt vest på Færøyene. Lensherre over Lærdal i Sogn og flere skipsrederier i Lensherre over Herjedalen i Lensherre over Sunnmøre i Fogd på Bergenshus i Trond Torleivsson Benkestok (født 1490, død 1558 i Bergen) var en norsk adelsmann (væbner, ridder) og fogd på Bergenhus. Trond Torleivsson Benkestok støttet aktivt Johan Kruckow, som ønsket kong Frederik I på tronen etter at kong Christian II var satt i fengsel i København. Benkestok var tilhenger av den katolske tro inntil den siste katolske erkebiskop Olav Engelbrektsson flyktet fra Norge i I 1555 var han fogd på Bergenhus, og befalingsmann på Bergenhus i Christopher Huitfeldts fravær. Claus Bille omtaler Trond Torleivsson Benkestok som. BENKESTOK- RINGEN. Benkestok familien har eget våpenskjold og det finnes også en egen ring, nedenfor er det litt mere info om ringen, skrevet av Solvår Hegge. "Benkestok-ættens navnkundige ring" Meget få av de gamle norske adelsætter overlevde middelalderen. En av disse få er Benkestokætten. Om denne forteller Wilhelmine Brandt i "Slægten Benkestok", som utkom i 1904 og som er kalt et "genealogisk magasin for Nordlandsslekter" (Finne-Grønn). Slekten kan føres tilbake til Tord Benkestok, ca Hans sønn, Trond Tordssøn Benkestok, "til Talgø" (Ryfylke), var norsk riksråd. Dennes sønnesønn, som også het Trond Tordssøn Benkestok, var utvilsomt slektens mektigste og rikeste representant. Han var født ca. 1490, og døde 1558 som foged på Bergenhus. Han var stor godseier, og kalles Trond Benkestok til Melø (Nordland), Jordanger (Sogn) og Hananger (Lista), ble i 1523 forlenet med Lærdal og flere skibreder, 1529 med Herjedalen, 1541 og med Sunnmør len. Et malende bidrag til slektens sosiale posisjon på denne tiden, gir Absalon Pederssøn Beyer, (gift med Anne Pedersdotter) i en skildring av Tronds datter, Brynhildas flotte bryllup i Bergen, med foged Erik Hanssøn Schønnebøl (i 1565, etter farens død). Bryllupet varte i 3 dager, og Absalon Pederssøn var selv til stede. Vielsen fant sted en søndag, men festlighetene begynte lørdag. Da holtes middag hos høvedsmann på Bergenhus, Erik Rosenkrantz, med 8 retter. "Bruden havde en guldkjæde kring Panden og oven for et Haalsband, fuldt av Eddel-Steene, og en Perlekrantz og Perlefjer udi en rød Damaskens Kjortel." På bryllupsdagen "var Bruden udi en brun Fløgels Kjortel og herlig udstaffered med en Krone og mange Guldkjæder kring Halsen, Skuldrene og om Albuen havde hun Guldkjæder hængende ned mot Jorden, og hendes haar udslaget". Bryllupet var nok en stor begivenhet i byen, og hadde samlet byens og distriktets fornemste menn og kvinner. Wilhelmine Brandt fremholder at det er lite sannsynlig, som før antatt, at slekten døde ut på mannssiden omkring 102

106 midten av det 17de århundre. Brynhildas eldste bror, Jon Benkestok, hadde ikke mindre enn 7 sønner, som alle nådde voksen alder, og en må anta at slekten gjennom en av disse er fortsatt ned i mannslinje ned til våre dager, selv om sporene har gått tapt. Før enevoldsmakten ble innført, 1660, tapte adelsskap ved giftermål med uadelige kvinner. Det gikk tilbake med slekten, den tapte sitt adelsskap og formue, og gikk etter hånden over i bondestanden. Men gjennom kvinneledd kan slekten med sikkerhet påvises til denne dag, og en mengde Nordlandsslekter regner seg for å høre til "Benkestok-adelen", den gjengse betegnelse i Nordland for Benkestokkenes etterkommere. Over: Benkestok-ringen, norges eldste bevarte signet ring (400 år gammel). Og første utgaven av boken om "Slægten Benkestok" av Wilhelmine Brandt fra Slektens hovedsete var Meløy gård, på øya av samme navn, nordligst på Helgelands kysten. Fra 1500 til 1700 var eiendommen udelt i slektens besittelse, men ble så stykket ut. De fleste oppsittere er inngiftet med descendenter av Benkestok-slekten. Og på Meløy finnes også bevart en eneste liten synlig levning av fordums storhet. Det er Trond Jonnsøn Benkestoks signetring (Benkestok-ringen). Trond Benkestok til Meløy var den tredje av Jon Benkestok 7 sønner, og antagelig den mest fremtredende og mest velstående av dem. Han døde i 1626 og ble begravd i Meløy kirke. Ringen er altså fra før Mens en ikke kan påvise brødrenes etterkommere, kan en følge Tronds tallrike etterslekt gjennom datteren Ermegaard, like frem til nåtiden, og i denne etterslekt er ringen bevart i over 400 år. Vi hører om ringen i et skifte i 1721, i boet til Ermegaards eldste sønn, Trond Jonssøn. Under Pretosia er oppført; "1 Signet-Ring med een sort Agat-Steen udj...5 Rdlr." Beløpet sier oss lite, før vi hører at i samme skifte var 18 "Malche-Kiør", verdsatt til 45 Rdlr., eller 2 Rdlr. 3 Ort pr.stk. Ringens verdi var altså ansatt som verdien av 2 melke-kjør. Den var da 100 år gammel, og hadde sikkert allerede dengang betydelig affeksjons-verdi i slekten, men denne takseres jo ikke i skifteoppgjør. Biskop Eiler Hagerup omtaler Trond Jonsøn i opptegnelser fra en visitasreise i Nordland i 1734: "Udi Gaasvær paa Helgeland, 46 Mile nordenfor Trondhjem, boer en gammel Mand, Bondelehnsmand, som er 89 Aar gammel, ved Navn Tron Jonsen, som ved Brerver kan bevise sin Herkomst av gammel norsk Adel, Benkestok til Meløen. Meløens Gaard og Gods har været conserveret i hans Slægt og af ham til denne Dag." Skjønt det gjalt Trond Jonssøn Benkestoks dattersønn, altså bare tredje slektledd, var slektens fornemme opprinnelse allerede da blitt en tradisjon, som måtte bevises ved brev. Da Benkestok-boken kom ut i 1904 eides ringen av en av Trond Jonssøns etterkommere, gårdbruker og viseordfører Peder Andreas Tostrup på Øren i Meløy (for øvrig også en etterkommer av Ludvig Holbergs søster, Sophia Holberg, gift med sogneprest Nicolai Jacobsen Tostrup). P.A. Tostrup var da enkemann uten barn. Han døde i Ringen vandret da videre gjennom hans søster Anne Elisabeth Tostrup, hennes datter Alberta Christine Døsvig (min oldemor). Videre fikk min bestefar Asmund Hegge ringen, som igjen gav den til sin sønn Asbjørn Hegge (min far). Wilhelmine Brandt "forfatter av Slægten Benketok", nevner at ringen er omtalt av professor Ludvig Daae i "Norske Bygdesagn" og av Jonas Lie i "Tremasteren Fremtiden" Professor Daaes samling utkom i Han refererer et sagn om opprinnelsen til adels-navnet Benkestok, fra Tromsø Stiftstidende 1866, men tilføyer: "Fortællingen er øiensynlig fra først til sist oppdiktet." Det heter til innledning: Paa Gaarden Øren i Melø, (Annexsogn til Rødø paa Helgeland) skader endnu bo to Ætlinge af den gamle Adels-familie Benkestok, og der skal endnu findes hos dem et ældgammelt Guldsignet, hvorpaa skal være indgravet en Stok, hvorover en Mand bøier sig med en Øx i Haanden." Betegnelsen av seglet er altså uriktig, men passer til den derpå skildrede tildragelse, som mentes å være foranledning til Benkestokkenes adelsskap. I innledningen til "Tremasteren Fremtiden", hvis undertitel også er "Livet nordpaa", nevner Jonas Lie som et trekk til belysning av forholdene der nord:" Paa et Udskjær i Helgeland sidder et par Almuesfolk igjen med den gamle adelige Familie Benkestoks Signet - de er de siste av Ætten, og i flere Familier bevares endnu Traditioner om en eventyrlig Opprindelse. Den, som reiser deroppe, kan høre noksaa romantisk klingende Fortællinger, ogsaa fra dette Aarhundrede." "Tremasteren Fremtiden" kom ut i 1872, to år etter Daaes Bygdesagn, som antagelig har vært Jonas Lies kilde, skjønt han vel også har hørt om Benkestoktradisjonen på sin Nordlandsreise i Senere har Wilhelmine Brandt 103

107 påvist hvor tallrik Benkestok-slekten fremdeles er. "Slægten skal ifølge et i Nordland endnu bevaret Sagn have sit Navn deraf, at desn Stamfader frelste sin forfulgte Konges Liv ved at skjule ham under en Stok. - Nogle siger, at der hermed menes en Løibænk eller Sengebænk, andre fortæller det saaledes, at Kongen paa Flugten for sine Forfølgere skjultes, idet en udhulet Stok, der var under Arbeide (udhules til et eller andet Brug paa Gaarden) væltedes over ham, saa han slap fra det med Livet. For sin troskab og Aandsnærværelse blev Redningsmanden, heder det, ophøiet i Adelsstanden og fik til Minde om denne Begivenhed Tilnavnet Benkestok eller Benchestoch, som det skreves i fordums tider" Reference Book: Lista II.434. Trond Torleifsen Benkestokk Meløy was sysselmann. He was born circa 1490 at Meløy, Helgeland, Norway. He married Anna Jonsdtr Haar, daughter of Jon Olufsen Haard and Elene Aslaksdtr. He 9.6.) Eiendommer som tilfalt ham etter arveoppgjøret i Bergen etter Magdalena Olufsdatter Hatteberg. Det var Trond Benkestokk til Meløy og Erik Ormsen til Vatne på Stord som var blit uenige om delingen av det såkallte Smørs godset. Hananger 10 tønner korn Grimsby 6 huder Stokke 4 huder 1 tønne korn Buland 3 huder Fjellestad Austre 2 huder 5 meller korn Fjellestad vestre 3 huder Lunde 4 huder 5 meller korn Lunde det andre 4 huder 5 meller korn Nesheim 2 huder 5 meller korn Austhassel 2 huder 10 meller korn Langåker 2 huder 15 meller korn Brekne 2 huder Kalleberg 2 tønner korn Elle 3 huder Udal 2 meller korn I tillegg til gardene på Lista kom 19 garder eller gardparter i Hidra, Spind, Kvinesdal, Lyngdal og andre bygder i Vest Agder. Og endelig en rekke garder i Sunnhordaland og Hardanger

108 Trond Benkestokk Født omkring Død 14 feb. 1558, begravet, Domkirken i Bergen.5. Slektens best kjente medlem er Trond Benkestokk (Torleivsson). Trond nevnes fra 1525 til sin død 14. februar Fornavnet ble normalt skrevet Trondh, Trond eller Trund. Tituleres av våpen 1534, væpner , kanskje ennå i 1550-årene, ærlig og fornumstig mann 1539, velfornumstig mann 1555, gode mann 1541, fattig riddersmandsmand av Nordland 1541, riddermandsmand 1547 (ikke lenger fattig), av herr Claus Bille omtalt som At adelstitlene ikke er blitt tildelt ham, men arvet, går frem av titulaturene velbyrdig mann 1541, ærlig og velbyrdig mann 1557 og velboren mann (welgeboeren man) Titlene som oppgir byrd, dvs rang og stand vunnet ved fødsel, var mer eksklusive enn væpnertittelen.21 I 1555 var han fogd på Bergenhus, og befalingsmann på Bergenhus i ærlig og velbyrdig mann Christopher Huitfeldts fravær.22 Trond skrev seg til Meløy på Helgeland første gang i 1539 og ennå i 1557, der han kan ha bodd fra senest I de seneste årene bodde han i Bergen. Før 1537 bodde han sikkert på Joranger i Luster i Sogn, siden han samlet gods der i 1527, men det kan ikke påvises at han noensinne skrev seg til denne setegården. Sønnen, Tord Benkestokk (Trondsson), skrev seg derimot til Joranger Vi vet ikke hvorfor han flyttet fra Joranger i Luster, der han var oppvokst, til Meløy. To årsaker peker seg ut. Han kan ha vunnet Meløy ved de pågående rettstvistene med herr Vincents Lunge og fru Ingerd Ottesdotter til Austrått (i henholdsvis og 1539) gården kan ha vært pantsatt eller solgt - og funnet den bedre enn Joranger, eller han har måttet vike fra Joranger for søsken.23 Trond (Tordssøn) Benkestok til Melø (Rødø Prestegjeld, Nordland), Jordanger (Hafslo Prestegjeld i Sogn) og Hananger i Vanse Prestegjeld. Forlenet 1523 med Lærdal og flere Skibreder, 1529 med Herjedalen, 1541 og med Søndmøre Len Foged paa Bergenhus.5 Skiftet efter ham og Hustru holdtes i Bergen 1570 [Se skiftet i Wilhelmine Brandts bok].5 Gift med in He was buried on at fra Domkirken, Bergen, Norway. He died in Feb 1558 at Bergen, Norway. He nevnt Lista II.434. Anna Jonsdtr Haar was born at Tysnes, Sunnhordaland, Norway. She married Trond Torleifsen Benkestokk Meløy, son of Torleiv Trondsen Benkestokk and Adelus Eriksdtr. Her married name was Benkestokk. She Trond Benkestokk Death February ,, buried in the Cathedral Bergen.5. Slektens best known member is Trond Bench Log (Torleivsson). Trond mentioned from 1525 until his death 14. February First name was usually written Trondh, Trond or trundt. Style of the arms 1534, armed , perhaps still in 1550-years, honest and fornumstig mann 1539, velfornumstig mann 1555, 1541 good man, poor riddersmandsmand of Nordland 1541, riddermandsmand 1547 (no longer poor), of Mr. Claus Bille discussed that "DEND acteste och sense este 105

109 noble man, that is where Noren fiæls" That noble titles have been awarded him, but inherited, present in the titulaturene velbyrdig man 1541, honest and velbyrdig man 1557 and velboren man (welgeboeren Monday) The titles that provide byrd, that rank and position gained by birth, was more negative than væpnertittelen.21 In 1555, he was a bailiff on Bergenhus, officers and men on Bergenhus in honest and velbyrdig man Christopher Huitfeldt fravær.22 Trond wrote to Meløy at Helgeland first time in 1539 and yet in 1557, where he may have lived from no later than In recent years he lived in Bergen. Prior to 1537 he lived securely in Joranger of Luster in Sogn, since the goods in which he collected in 1527, but it can not prove that he ever wrote for this seat farm. Son, Tord Bench Log (Trondsson), wrote the other hand to Joranger We do not know why he moved from Joranger in Luster, where he was raised, to Meløy. Two reasons stand out. He may have won Meløy by the ongoing legal proceedings with Mr. Vincents Lunge and Mrs. Ingerd Ottesdotter to Austrått (in and 1539) - the farm may have been mortgaged or sold - and found it better than Joranger, or he has had to recede from Joranger for søsken.23 Trond (Tordsson) Benkestok to Melo (Rodó Prestegjeld, Nordlan Soil Anger (Hafslo Prestegjeld in Sogn) and Hanang in Vanse Prestegjeld. Forlenet 1523 with Lærdal and more Skibreder, 1529 with Herje Dalen, 1541 and with Søndmøre Len Foged paa Bergenhus.5 shift after him and Wife held in Bergen in 1570 [see the shift in Wilhelmina Brandt's book].5 Gift 5med in He was buried Wednesday at from the Cathedral, Bergen, Norway. He died in Feb 1558 at Bergen, Norway. He mentioned Lista II.434. Født omkring Occupation Sysselmann i LÃ?rdal, Skibsreder, vã?pner Alias/AKA Trond Benkestokk til MelÃ?y og Hananger, Tordsson, Benkestok til MelÃ?y og Jordanger Trond Benkestok til Melø (Rødø Prestegjeld, Nordland),og Jordanger( Hafslo prestegjeld i Sogn),og Hananger i Vanse prestegjeld.var født ca 1490, Han var i 1555 Foged på Bergenhus. Døde 14. februar 1558, begravet i Bergens domkirke.skifte etter han og hans hustru holtes i Bergen i Anna Jonsdatter Haar hadde seks barn. 1) Jon 2) Berete 3) Adelus 4) Kirstine 5) Brynhilda 6)Tord Occupation Sysselmann i Lærdal, Skibsreder, væpner Alias/AKA Trond Benkestokk til Meløy og Hananger, Tordsson, Benkestok til Meløy og Jordanger Sysselmann i Lærdal, Skibsreder, væpner Også kalt: Trond Benkestokk til Meløy og Hananger, Tordsson, Benkestok til Meløy og Jordanger Hananger i Vest-Agder, 106

110 Jordanger i Sogn, Meøy på Helgeland. Han var den som grunnla familiestedet på Meløy Notes for Trond Torleivsson Benkestok til Talgje Adelsmann Nevnt barn. Trond eide mye jordegods på Vestlandet, deriblandt en part i Åse i Strandebarm. Denne parten gjekk i 1570 i arv til sonen Jon til Meløy som døde i og har stor etterslekt i Nordland. Slekten ble etterhvert spredt og jordegodset solgt. (Trond Benkestok til Melø og Jordanger var søn av en Torleif Benkestok, hvis mor "Bergiuth" var en datterdatter av Ulvilde Jonsdatter Smør, søster av N.R.R. hr Svale Jonssøn Smør.??) Han var skrevet til Hananger i Vest-Agder, Jordanger i Sogn og Meløy på Helgeland. Det var han som grunnla familiesetet på Meløya fekk han som len Lærdal og andre skipreider var skibsreder i Sogn august, Esge Bilde anbefaler Thrond Benkestok, der er indstevnet til Oslo af Hr. Vincents Lunge, til (sin Svigerfaders) Hr. Henrik Krumedikes Bistand hos Hertug Christian, til hvem han nu reiser. [DN (b.ii s.809)] 1529 fekk han som len Herjedalen [1928] var (:skibsreder?) i Jemtland [www] februar, Thrond Benkestok, Hans Bagge og Jon Teiste tilraades at komme til Bergen og hjælpe med Raad og Daad til Rigets Bedste, i Anledning af Kong Christiern II.s Indfald i Riget. [DN (b.xvi s.675)] juni, nevnes som væpner Thrond Benkestok 1540? Thrond Benkestok minder Hr. Esge Bilde om sine Tab ved Christiern IIs. sidste Ophold i Norge, og beder ham som Erstatning herfor om at forlenes med Erkebiskoppens Rente af Nils Skredders Len Gildeskaal (i Nordland). [DN (b.ii s.842)] okt, Thrond Benkestok anbefales at erholde en Forlening, hvorom han ansøger, da han er den mest anseede og forstandige Adelsmand nordenfjelds, hvor han vil kunne gjøre Kongen megen Nytte. [DN (b.xvi s.763)] 1541 og fekk han som len Sunnmøre [1928] var (:skibsreder?) på Sunnmøre. [www] juni, nevnes som væpner Trond Benkestok [DN (b.xvi s.789)] juli, nevnes ved en landsskyldsak i Oslo som væpner Trond Benkestok til Melöen [DN (b.xii s.755)] juli, nevnes som væpner Trond Benkestok [DN (b.xii s.757)] 107

111 juni, nevnes Thrond Benkestok i forb. med en sak i Stavanger [DN (b.xi s.775)] juni, nevnes [DN (b.iv s.835)] 1555 fogd på Bergenhus [1965] 1555 vart han fut på Bergenhus [1928] august, Thrond Benkestok nevnes som "Befalingsmand paa Bergenhus i Christopher Huitfeldts Fraværelse" [DN (b.xv s.766)] 0000 De første vi med sikkerhet vet eide gården Bø i Karmsund, er adelsmannen Trond Benkestok, gm Anna Jonsdtr (d ) av den adelige Hårætta. De eide en mengde jordegods omkring i landet. Foruten Bø eide de i Rogaland, Sundfør og Fjon, og i Melhus ved Egersund. Dette går fram av dødsboskiftet deres som ble holdt i Bergen I Bø eide de jord til en skyldverdi av 3 tønner korn, d.v.s. 1 1/2 pund eller 36 spann etter skyldverdien i 1661/68, ca en tredjedel av Bø. Det er ikke utenkelig at gården kan ha vært adelssete (i såfall frigård) juli (Ørsta), 3 svorne lagrettemenn i Sørluten på Sunnmøre gir Olav Urbansson på Barstad vitnemål om at han er rett odelsarving til 5 mællagsleier i Åm, som Olavs frende Simon Clausson hadde pantsatt til Trond Benkestokk for et sølvstaup til 16 lodd, og som Tronds arvinger har beholdt. [DN (b.xxi s.877)] 1570 skiftet etter ham er utgangspunktet når det gjelder eierforholdene til Meløy gard og Meløy-godset. Hans eldste sønn Jon fikk alt jordegods på Helgeland med hovedgården Meløy. Relaterte linker: Født i Meløy, Nordland. Døde i Vanse, Farsund, VestAgder. Hadde 6 barn Også kjent som; Trond Benkestokk til Meløy og Hananger, Tordsson, Benkestok til Meløy og Jordanger Kilde; I [1] dukker Trond Benkestokk opp i kildene som lensherre i Sogn. Han hadde da forlening med Kvamsøy og Aurland. Vi hører også om Trond som jordeier i Sogn.[2] Det er også trolig at han bodde på Joranger.[3] I 1528 og 1529 var Vincent Lunge (DN IX nr 607)i strid om noe arvegods, herunder Joranger.[4] Vincent var av dansk ætt, men gift i Norge med Margrete Nilsdatter Gyldenløve. Det er trolig på hennes vegne at de har en trette. Det tyder på at Trond var i slekt med Margrete. Striden med Vincent Lunge om jordegodset ser vi ikke noe mer til, men vi finner senere både Vincent Lunge og Trond Benkestokk som eiere i Jordanger. De kan da ha gjort et forlik. Forholdet mellom Trond Benkestokk og Vincent Lunge var likevel dårlig. Høsten 1532 skriver Vincent Lunge om hva erkebiskopen hadde tatt fra ham. Han forteller også om den tid Finn Hansens og Trond Benkestokks karer sammen med erkebiskopens tjenere hadde tatt verdier fra Vincents tjener.[5] Høsten 1532 omtales Trond Benkestokk til Alstahaug og "Røddhen".[6] Trond er på dette tidspunktet flyttet til Nordland. I juli 1532 ble kong Christian (II) tatt til fange og satt i fengsel i København. Med sin aktive støtte til kong Fredrik sto Johan Kruckow politisk sterkt etterpå.[9] I løpet av de neste årene ser vi at kongen belønner Johan Krukow med å gi hans to sønner Hans og Jon samt svigersønnen Jon Teiste og Trond Benkestok tittelen væpnere. De fikk altså samme adelstittel som Johan Kruckow. De som hadde støttet kong Christian, som erkebiskopen, kom svekket ut av maktkampen. Som en følge av sitt valg i striden fikk Trond tittelen væpner [10] ble Trond Benkestok for første gang 108

112 omtalt som væpner (DN XVI nr 577) og er væpneren Trond Benkestokk dommer i Trondheim.[11] I lager kongen et beskyttelsesbrev for Trond Benkestok, hustru, barn "etc".[12] Brevet må vi tolke som at Trond var tilhenger av erkebiskopen i Trondheim da reformasjonen ble innført, og hørte til folkene hans. Vi ser på samme måte at Olav Teiste og befolkningen i Trondheim fikk sine beskyttelsesbrev samtidig. Olav Teiste var en av de siste tilhengerne til erkebiskopen. Når erkebiskopen nå var flyktet, fikk de fribrev - straffefritak - for sin oppstand mot kongen. [rediger] Kongens tjener I oktober 1541 fikk Trond Benkestokk livbrev på gods, renter og rettigheter til Meløy kapell og Sunnfjord len.[13] I 1547 fikk Trond Benkestokk brev på Sunnmøre len og det gamle bispegodset i samme len.[14] Til gjengjeld ser vi Trond Benkestokk utføre ulike offentlige oppdrag i årene etter. I 1547 omtales Trond Benkestokk som "Riddermenntsmenn".[15] Ved noen få anledninger i 1555 og 1556 fungerte Trond Benkestokk befalingsmann på Bergenhus i Kristoffer Huitfeldts fravær.[16] [rediger] Familie og arvesaker Fru Ingerd (Ottesdatter) stevnet i 1539 Trond Benkestok for Meløy og Meløy gods på Helgeland, Øren og Øren gods (Æri godset?). Trond måtte møte i Bergen [17] Vi ser senere at Trond var eier av Meløy, så han vant i det minste den delen av saken. I 1557 hadde Trond Benkestok bedt kongen om å utnevne hans sønn (ikke navngitt) til kannik ved Domkirken (i Bergen?). Høvedsmannen på Bergenhus Kristoffer Valkendorf ba superintendenten forhøre sønnen om han er lærd og "vil bli ved bogen". Når kongen har fått svar fra superintendenten vil han gi ham sitt brev på det.[18] Arven etter Magdalena Olavsdatter ble det mange rettstvister om. 11. august 1557[19] ble det kunngjort et forlik mellom Erik Ormson og Trond Benkestokk til Meløy om deling av Smørsgodset. Trond fikk blant annet Hananger og Hanangers gods på Lista, halve Smørsgodset, halvdelen av det Færøyske og Shetlandske godset 14. februar 1558 døde Trond Benkestok i bryllupet som han hadde for en av sine døtre.[20] 27. november 1569 døde fru Anna, Trond Benkestoks enke. [21] Claus Bille omtaler Trond Torleivsson Benkestok som. Kilde wikipedia; Til Melø, (Rødø Prestegjeld i Nordland) Jordanger (Hafslo Prestegjeld i Sogn) og Hardanger i Vanse Prestegjeld; født omkring 1490, 1523 forlenet med Lærdal og flere Skibreder, 1529 med Herjedalen, 1541 og med Søndmøre Len Foged paa Bergenhus, død 14. februar 1558, begravet i Bergen Domkirke. Skiftet etter ham og Hustru holdest i Bergen Gift med Anna Jonsdatter (Haar), d. 27. november 1569 begravet i Domkirken; hun omtales ved Datteren Brynhildas Bryllup i Bergen Trond Torleivsson Benkestok var trolig født omkring 1490 og døde 1558 i Bergen). I [26] dukker Trond Benkestokk opp i kildene som lensherre i Sogn. Han hadde da forlening med Kvamsøy og Aurland. Vi hører også om Trond som jordeier i Sogn.[27] Det er også trolig at han bodde på Jordanger.[28] Forholdet mellom Trond Benkestokk og Vincent Lunge var dårlig. Høsten 1532 skriver Vincent Lunge om hva erkebiskopen hadde tatt fra ham. Han forteller også om den tid Finn Hansens og Trond Benkestokks karer sammen med erkebiskopens tjenere hadde tatt verdier fra Vincents tjener.[29] I november 1531 kom den kong Christian (II) som var blitt avsatt i 1524, til Oslo med en stor styrke, for å igjen å erobre landet. Johan Kruckow og Trond Benkestokk gikk aktivt ut med støtte av kong Fredrik (I). I juli 1532 ble kong Christian (II) tatt til fange og satt i fengsel. Med sin aktive støtte til kong Fredrik sto Trond Benkestokk politisk sterkt etterpå.[30] Som en følge av sitt valg i striden fikk Trond tittelen væpner. 14. juli 1534[31] ble Trond Benkestok for første gang omtalt som væpner. Høsten 1532 omtales Trond Benkestokk til Alstahaug og "Røddhen".[32] Trond er på dette tidspunktet flyttet til 109

113 Nordland. I oktober 1541 fikk Trond Benkestokk livbrev på gods, renter og rettigheter til Meløy kapell og Sunnfjord len.[33] I 1547 fikk Trond Benkestokk brev på Sunnmøre len og det gamle bispegodset i samme len. [34] Til gjengjeld ser vi Trond Benkestokk utføre ulike offentlige oppdrag i årene etter. I 1547 omtales Trond Benkestokk som "riddermenntsmenn".[35] Ved noen få anledninger i 1555 og 1556 fungerte Trond Benkestokk befalingsmann på Bergenhus i Kristoffer Huitfeldts fravær.[36] Inger Ottesdotter Rømer stevnet i 1539 Trond Benkestok for Meløy og Meløy gods på Helgeland, Øren og Øren gods (Æri godset?).[35] Vi ser senere at Trond var eier av Meløy, så han vant i det minste den delen av saken. Arven etter Magdalena Olavsdatter ble det mange rettstvister om. 11. august 1557[37] ble det kunngjort et forlik mellom Erik Ormson og Trond Benkestokk til Meløy om deling av Smørsgodset. Trond fikk blant annet Hananger og Hanangers gods på Lista, halve Smørsgodset, halvdelen av det Færøyske og Shetlandske godset 14. februar 1558 døde Trond Benkestok i bryllupet som han hadde for en av sine døtre.[38] 27. november 1569 døde hans enke fru Anna.[39] (Kilde: Paret hadde totalt 6 barn. Trond giftet seg med Anna Jonsdatter Haard til Gjerresvig [MRIN: 468] Tord Tordson Benkestokk Anna Jonsdatter Haard til Gjerresvig, datter av Jon Olofsson Haard og Elene Aslaksdotter, ble født ca i Gjersvik, Tysnes, Hordaland, Norge, døde i 1569 i Bergen, Norge i en alder av omkring 59 år, og ble begravet i Domkirken, Bergen, Norge. Generelle notater: Alias: Anne Jonsdatter Haar, Hår des, Trond og Annas bolig i Bergen brant Anna Jonsdtr er nevnt ved datteren Brynhildas bryllup i Bergen. (kan være død 1567) Kan være død Lundegård, Denmark Haarvåpenet - tre liljer Det med (2) merkede våpen som til hørte Kirstine Benkestoks mor, skal utvilsomt være slekten Haars, tiltrods for nogen av vi kel se fra det våpen Adelslexikonet angir, og heri lig ger da be vi set for at Trond Benkestoks hustru Anne virkelig var en Haar. 2) Sollied føyer til: <En interessant omstændighet er at nøiaktig det av Adelslexikonet for slekten Haar opgitte vaaben førtes av herr Sigurd Brynjulfssøn paa Aga, Norges Ri kes Raad og lagmand i Ber gen, som nevnes endnu i Vaabenet står paa hans gravsten. Det er meget mulig at det har været en eller an den for bin del se mellem ham og slek ten Haar, men for ti den kan den ne slekt ikke føl ges længere til bake end til før ste halv del av 1500-tal let>. 3) ---"Den Anne Jonsdatter Hård som hadde Else Chr.d. Tronds til mor var sønnedatter av broren Nils til den Anne Jonsdatter Hård som var g.m. Trond T. Benkestok. Else's datter Anne ble i 1616 myrdet av sin mann under en sjøreise, hvorpå han (Palle Lauritzen Friis) ble halshugget den 31 Mai s.'." Anna (Jonsdatter) Hård (+notater) 110

114 født: 1500, Gjersvik på Tysnes død: 27 Nov 1569, Bergen gift med: Trond Benkestok Død 27 nov. 1569, begravet, Domkirken i Bergen.. Datter af Jon Haar og Else Kristoffersdatter Tron ds. Hun omtales [som Anne Benkestoch] ved Datteren Brynhildas Bryllup i Bergen 1565 (S e Wilhelmine Brandt eller Norske Magazin I, s. 290 ff.). <Sal. Trond Benkestoks Efterlev erske, Anna Jonsdatter, døde 27de Novbr. 1569, Formiddag ved Syv Slet i en god Bekjendelse. 3 0te Novbr. vart hun hæderlig begravet i Domkirken, udi en opmuret Grav, som det sig sømmede. > (N. Mag. I, 363). Våpenet viser helt klart at hun er av Hårdætta Kven var kona til Trond Torleivsson Benkestokk? Vigerust skriv i sin artikkel 'De Benkestokke rs historie ca ' at ho var Anne Jonsdotter Hård, og viser til Sollied (NST 1932 ) og Kleppe (NST 1958). Såvidt eg kan sjå, føyer ikkje Vigerust nye indisium til dei som Soll ied og Kleppe serverer. Sollied tenkjer seg at Anne var dotter til Jon Olufsson Hård og Klepp e set fram hypotesa at Jon Olufsson har vore son til Olof Pedersson til Böjerud, stamfar ti l ei av dei svenske Hård-slektene som visstnok førte eit oksehovud i våpenet sitt. Støtte fo r hypotesa finn han i Dansk Adelseksikon. Jon Olufsson førte eit anna våpen enn den svenske s lekta han skal ha høyrt til i følgje Kleppe. Men det gjorde visst også 'andre' etterkomarar a v Olof Pedersson. Så vidt eg skjøner er då indisia for sambandet mellom 'fru Anna Benkestoks', Jon Olufsson og Oluf Pedersson: a) Fru Kirstine Jonsdotter Benkestokk sitt mødrene våpen et ter teikningane etter våpentavla i Brønnøy kyrkje er temmeleg likt det våpenet Jon Olufsson H ård førte, b) ho er kalla 'Anne Haar' og dotter til 'Jon Haar' i eit par sekundærkjelder, c ) om ho såleis høyrte til slekta Hård, var det den svenske som etter at den kom til Noreg, va rt inngifta i Teiste, Benkestokk og fleire, som det heiter i Dansk Adelslesikon, d) denne had de Olof Pedersson som stamfar.i følgje Vigerust finst det nye kjeldeopplysningar om persona r og slekt som m.a. gjeld deira adelsvåpen. Gjeld dette opplysningar om 'fru Anna' som klarar e identifiserer henne som Anne Jonsdotter Hård, som dotter til Jon Olufsson og som sonedotte r til Olof Pedersson i Böjerud? 19 Dec 1561, Bergen. Boligen brant. Anne Ivarsdatter, , Bergen. 6 barn i ekteskapet med Trond iflg.(kilde: Hogne H olst, Web, nov.97), Jon er nr. 1 i rekken. Hittil angitt at hun het Anna Jonsdatter Haar og e r datter av Jon Olsen Haar, men Norodd Hagenson argumenterer med støtte av Trond Teiste og Er ik Bakkevig (Sunnhordlandsslekter) at hun er søster av Gaute Ivarsøn Valen av Slee Dal- slekt en.(apr. 1997). Ovenstående er skiftet ut med opplysninger slik de fremkommer av Jo Rune Ugul en på Internett NG. Annet alternativ: Publikasjonen: 'Ættebok for Petter Peitersen Dass og hans hustru Margrethe Andersdatter', samlet av Øystein Angell Røtvold, Sarpsborg 1997, forteller at foreldrene til Anna Jonsdatter Haar, som var gift med Trond Tordson Benkestokk, var Jon Olsen Haar (? ), gift med Sissel Peitersdatter. Faren til Jon Olsen Haar var Ole Haar, gift med en etterkommer av Mechlenburg. Faren til Sissel Peitersdatter var Peiter av Tjøttø, gift med en etterkommer av Friis/Friisland. Detaljer om disse: Born: at: Died: 27 NOV 1569 at: Bergen, 111

115 Father:Jon Olsen Haar sønn av Ole Haar Mother:Sissel Peitersdtr. datter a\v Peiter av Tjøttø Våpenet er likt Brynjulf på Agas våpen "Jag har ett tillägg till Anna Jonsdotter Hård, vapen 2 har aldrig använts inom släkten Hård, därför är anmärkningsvärt att vapen 8 liljesparren fördes av Olof Pedersson i Böjeryd." mvh Bo Name Anna Jonsdatter Hård14, 12G Grandmother Birth ca 1510, Gjersevik, Sundhordaland Death 27 Nov 1569, Lundegård, Danmark Burial Domkirken i Bergen Alias/AKA Anne Jonsdatter Haar, Hår Father John Olsen Hård (ca ) Mother Elene Aslagsdotter av Lund (1484-) Spouses 1 Trond Torleivsson Benkestok til Talgje14, 12G Grandfather Birth 1495, Meløy, Nordland Death 14 Feb 1558, Bergenhus, Bergen Occupation Sysselmann i Lærdal, Skibsreder, væpner Alias/AKA Trond Benkestokk til Meløy og Hananger, Tordsson, Benkestok til Meløy og Jordanger Father Torleiv Trondsson Benkestok (ca ) Mother Adelus Eriksdatter Kruckow til Jordanger ( ) Children Jon Trondsson (1530-ca1593) Berete Trondsdatter Adelus Trondsdatter ( ) Kristine Trondsdatter ( ) Brynhilda Trondsdatter (-1569) Tord Trondson (ca ) Notes for Anna Jonsdatter Hård des, Trond og Annas bolig i Bergen brant Anna Jonsdtr er nevnt ved datteren Brynhildas bryllup i Bergen. Haarvåpenet - tre liljer Det med (2) merkede våpen som til hørte Kirstine Benkestoks mor, skal utvilsomt være slekten Haars, tiltrods for nogen av vi kel se fra det våpen Adelslexikonet angir, og heri lig ger da be vi set for at Trond Benkestoks hustru 112

116 Anne virkelig var en Haar. 2) Sollied føyer til: <En interessant omstændighet er at nøiaktig det av Adelslexikonet for slekten Haar opgitte vaaben førtes av herr Sigurd Brynjulfssøn paa Aga, Norges Ri kes Raad og lagmand i Ber gen, som nevnes endnu i Vaabenet står paa hans gravsten. Det er meget mulig at det har været en eller an den for bin del se mellem ham og slek ten Haar, men for ti den kan den ne slekt ikke føl ges længere til bake end til før ste halv del av 1500-tal let>. 3) ---"Den Anne Jonsdatter Hård som hadde Else Chr.d. Tronds til mor var sønnedatter av broren Nils til den Anne Jonsdatter Hård som var g.m. Trond T. Benkestok. Else's datter Anne ble i 1616 myrdet av sin mann under en sjøreise, hvorpå han (Palle Lauritzen Friis) ble halshugget den 31 Mai s.'." Anna (Jonsdatter) Hård (+notater) født: 1500, Gjersvik på Tysnes død: 27 Nov 1569, Bergen gift med: Trond Benkestok Død 27 nov. 1569, begravet, Domkirken i Bergen.. Datter af Jon Haar og Else Kristoffersdatter Tron ds. Hun omtales [som Anne Benkestoch] ved Datteren Brynhildas Bryllup i Bergen 1565 (S e Wilhelmine Brandt eller Norske Magazin I, s. 290 ff.). <Sal. Trond Benkestoks Efterlev erske, Anna Jonsdatter, døde 27de Novbr. 1569, Formiddag ved Syv Slet i en god Bekjendelse. 3 0te Novbr. vart hun hæderlig begravet i Domkirken, udi en opmuret Grav, som det sig sømmede. > (N. Mag. I, 363). Våpenet viser helt klart at hun er av Hårdætta Kven var kona til Trond Torleivsson Benkestokk? Vigerust skriv i sin artikkel 'De Benkestokke rs historie ca ' at ho var Anne Jonsdotter Hård, og viser til Sollied (NST 1932 ) og Kleppe (NST 1958). Såvidt eg kan sjå, føyer ikkje Vigerust nye indisium til dei som Soll ied og Kleppe serverer. Sollied tenkjer seg at Anne var dotter til Jon Olufsson Hård og Klepp e set fram hypotesa at Jon Olufsson har vore son til Olof Pedersson til Böjerud, stamfar ti l ei av dei svenske Hård-slektene som visstnok førte eit oksehovud i våpenet sitt. Støtte fo r hypotesa finn han i Dansk Adelseksikon. Jon Olufsson førte eit anna våpen enn den svenske s lekta han skal ha høyrt til i følgje Kleppe. Men det gjorde visst også 'andre' etterkomarar a v Olof Pedersson. Så vidt eg skjøner er då indisia for sambandet mellom 'fru Anna Benkestoks', Jon Olufsson og Oluf Pedersson: a) Fru Kirstine Jonsdotter Benkestokk sitt mødrene våpen et ter teikningane etter våpentavla i Brønnøy kyrkje er temmeleg likt det våpenet Jon Olufsson H ård førte, b) ho er kalla 'Anne Haar' og dotter til 'Jon Haar' i eit par sekundærkjelder, c ) om ho såleis høyrte til slekta Hård, var det den svenske som etter at den kom til Noreg, va rt inngifta i Teiste, Benkestokk og fleire, som det heiter i Dansk Adelslesikon, d) denne had de Olof Pedersson som stamfar.i følgje Vigerust finst det nye kjeldeopplysningar om persona r og slekt som m.a. gjeld deira adelsvåpen. Gjeld dette opplysningar om 'fru Anna' som klarar e identifiserer henne som Anne Jonsdotter Hård, som dotter til Jon Olufsson og som sonedotte r til Olof Pedersson i Böjerud? 19 Dec 1561, Bergen. Boligen brant. Anne Ivarsdatter, , Bergen. 6 barn i ekteskapet med Trond iflg.(kilde: Hogne H olst, Web, nov.97), Jon er nr. 1 i rekken. Hittil angitt at hun het Anna Jonsdatter Haar og e r datter av Jon Olsen Haar, men Norodd Hagenson argumenterer med støtte av Trond Teiste og Er ik Bakkevig (Sunnhordlandsslekter) at hun er søster av Gaute Ivarsøn Valen av Slee Dal- slekt en.(apr. 1997). Ovenstående er skiftet ut med opplysninger slik de fremkommer av Jo Rune Ugul en på Internett NG. 113

117 Annet alternativ: Publikasjonen: 'Ættebok for Petter Peitersen Dass og hans hustru Margrethe Andersdatter', samlet av Øystein Angell Røtvold, Sarpsborg 1997, forteller at foreldrene til Anna Jonsdatter Haar, som var gift med Trond Tordson Benkestokk, var Jon Olsen Haar (? ), gift med Sissel Peitersdatter. Faren til Jon Olsen Haar var Ole Haar, gift med en etterkommer av Mechlenburg. Faren til Sissel Peitersdatter var Peiter av Tjøttø, gift med en etterkommer av Friis/Friisland. Detaljer om disse: Born: at: Died: 27 NOV 1569 at: Bergen, Father:Jon Olsen Haar sønn av Ole Haar Mother:Sissel Peitersdtr. datter av Peiter av Tjøttø Våpenet er likt Brynjulf på Agas våpen "Jag har ett tillägg till Anna Jonsdotter Hård, vapen 2 har aldrig använts inom släkten Hård, därför är anmärkningsvärt att vapen 8 liljesparren fördes av Olof Pedersson i Böjeryd." mvh Bo. Notes for Trond Torleivsson (Spouse 1) Adelsmann Nevnt barn. Trond eide mye jordegods på Vestlandet, deriblandt en part i Åse i Strandebarm. Denne parten gjekk i 1570 i arv til sonen Jon til Meløy som døde i og har stor etterslekt i Nordland. Slekten ble etterhvert spredt og jordegodset solgt. (Trond Benkestok til Melø og Jordanger var søn av en Torleif Benkestok, hvis mor "Bergiuth" var en datterdatter av Ulvilde Jonsdatter Smør, søster av N.R.R. hr Svale Jonssøn Smør.??) Han var skrevet til Hananger i Vest-Agder, Jordanger i Sogn og Meløy på Helgeland. Det var han som grunnla familiesetet på Meløya fekk han som len Lærdal og andre skipreider var skibsreder i Sogn august, Esge Bilde anbefaler Thrond Benkestok, der er indstevnet til Oslo af Hr. Vincents Lunge, til (sin Svigerfaders) Hr. Henrik Krumedikes Bistand hos Hertug Christian, til hvem han nu reiser. [DN (b.ii s.809)] 1529 fekk han som len Herjedalen [1928] var (:skibsreder?) i Jemtland [www] 114

118 februar, Thrond Benkestok, Hans Bagge og Jon Teiste tilraades at komme til Bergen og hjælpe med Raad og Daad til Rigets Bedste, i Anledning af Kong Christiern II.s Indfald i Riget. [DN (b.xvi s.675)] juni, nevnes som væpner Thrond Benkestok 1540? Thrond Benkestok minder Hr. Esge Bilde om sine Tab ved Christiern IIs. sidste Ophold i Norge, og beder ham som Erstatning herfor om at forlenes med Erkebiskoppens Rente af Nils Skredders Len Gildeskaal (i Nordland). [DN (b.ii s.842)] okt, Thrond Benkestok anbefales at erholde en Forlening, hvorom han ansøger, da han er den mest anseede og forstandige Adelsmand nordenfjelds, hvor han vil kunne gjøre Kongen megen Nytte. [DN (b.xvi s.763)] 1541 og fekk han som len Sunnmøre [1928] var (:skibsreder?) på Sunnmøre. [www] juni, nevnes som væpner Trond Benkestok [DN (b.xvi s.789)] juli, nevnes ved en landsskyldsak i Oslo som væpner Trond Benkestok til Melöen [DN (b.xii s.755)] juli, nevnes som væpner Trond Benkestok [DN (b.xii s.757)] juni, nevnes Thrond Benkestok i forb. med en sak i Stavanger [DN (b.xi s.775)] juni, nevnes [DN (b.iv s.835)] 1555 fogd på Bergenhus [1965] 1555 vart han fut på Bergenhus [1928] august, Thrond Benkestok nevnes som "Befalingsmand paa Bergenhus i Christopher Huitfeldts Fraværelse" [DN (b.xv s.766)] 0000 De første vi med sikkerhet vet eide gården Bø i Karmsund, er adelsmannen Trond Benkestok, gm Anna Jonsdtr (d ) av den adelige Hårætta. De eide en mengde jordegods omkring i landet. Foruten Bø eide de i Rogaland, Sundfør og Fjon, og i Melhus ved Egersund. Dette går fram av dødsboskiftet deres som ble holdt i Bergen I Bø eide de jord til en skyldverdi av 3 tønner korn, d.v.s. 1 1/2 pund eller 36 spann etter skyldverdien i 1661/68, ca en tredjedel av Bø. Det er ikke utenkelig at gården kan ha vært adelssete (i såfall frigård) juli (Ørsta), 3 svorne lagrettemenn i Sørluten på Sunnmøre gir Olav Urbansson på Barstad vitnemål om at han er rett odelsarving til 5 mællagsleier i Åm, som Olavs frende Simon Clausson hadde pantsatt til Trond Benkestokk for et sølvstaup til 16 lodd, og som Tronds arvinger har beholdt. [DN (b.xxi s.877)] 1570 skiftet etter ham er utgangspunktet når det gjelder eierforholdene til Meløy gard og Meløy-godset. Hans eldste sønn Jon fikk alt jordegods på Helgeland med hovedgården Meløy. Relaterte linker:

119 Death Location: Lundegård, Denmark? Anna Jonsdtr Haar was born at Tysnes, Sunnhordaland, Norway. She married Trond Torleifsen Benkestokk Meløy, son of Torleiv Trondsen Benkestokk and Adelus Eriksdtr. Her married name was Benkestokk. She Trond Benkestokk Født omkring Død 27 nov. 1569, begravet, Domkirken i Bergen.5. Datter af Jon Olufssøn (Haard). Hun omtales [som Anne Benkestoch] ved Datteren Brynhildas Bryllup i Bergen 1565 (Se Wilhelmine Brandt eller Norske Magazin I, s. 290 ff.).5 (N. Mag. I, 363).24 Death on November ,, buried in the Cathedral Bergen.5. Daughter of Jon Olufssøn (haard). She referred to [as Anne Benkestoch] by daughter Brynhild Weddings Bergen in 1565 (See Wilhelmina Brandt or Norwegian Magazin I, p. 290 ff.).5 "Sal. Trond Benkestoks Efterleverske, Anna (Jonsdatter), died 27de Novbr. 1569, Morning at Seven deletions in a good Bekjendelser. 30te Novbr. hæderlig she was buried in the Cathedral, a UDI opmuret burial, as the sig seams. "(N. Mag. I, 363) Alias: Anne Jonsdatter Haar, HA~?r des, Trond og Annas bolig i Bergen brant Anna Jonsdtr er nevnt ved datteren Brynhildas bryllup i Bergen. HaarvA~?penet - tre liljer Det med (2) merkede va~?pen som til ha~?rte Kirstine Benkestoks mor, skal utvilsomt va~?re slekten Haars, tiltrods for nogen av vi kel se fra det va~?pen Adelslexikonet angir, og heri lig ger da be vi set for at Trond Benkestoks hustru An ne virkelig var en Haar. 2) Sollied fa~?yer til: <En interessant omsta~?ndighet er at na~? iaktig det av Adelslexikonet for slekten Haar opgitte vaaben fa~?rtes av herr Sigurd BrynjulfssA~?n paa Aga, Norges Ri kes Raad og lagmand i Ber gen, som nevnes endnu i Vaabenet sta~?r paa hans gravsten. Det er meget mulig at det har va~?ret en eller an den for bin del se mellem ham og slek ten Haar, men for ti den kan den ne slekt ikke fa~?l ges la~?ngere til bake end til fa~?r ste halv del av 1500-tal let>. 3) ---"Den Anne Jonsdatter HA~?rd som hadde Else Chr.d. Tronds til mor var sa~?nnedatter av broren Nils til den Anne Jonsdatter HA~?rd som var g.m. Trond T. Benkestok. Else's datter Anne ble i 1616 myrdet av sin mann under en sja~?reise, hvorpa~? han (Palle Lauritzen Friis) ble halshugget den 31 Mai s.a^??." Anna (Jonsdatter) HA~?rd (+notater) 116

120 fa~?dt: 1500, Gjersvik pa~? Tysnes da~?d: 27 Nov 1569, Bergen gift med: Trond Benkestok DA~?d 27 nov. 1569, begravet, Domkirken i Bergen.. Datter af Jon Haar og Else Kristoffersdatter Tron ds. Hun omtales [som Anne Benkestoch] ved Datteren Brynhildas Bryllup i Bergen 1565 (S e Wilhelmine Brandt eller Norske Magazin I, s. 290 ff. ). <Sal. Trond Benkestoks Efterlev erske, Anna Jonsdatter, da~?de 27de Novbr. 1569, Formiddag ved Syv Slet i en god Bekjendelse. 3 0te Novbr. vart hun ha~?derlig begravet i Domkirken, udi en opmuret Grav, som det sig sa~?mmede. > (N. Ma g. I, 363). VA~?penet viser helt klart at hun er av HA~?rdA~?tta Kven var kona til Trond Torleivsson Benkestokk? Vigerust skriv i sin artikkel 'De Benkestokke rs historie ca ' at ho var Anne Jonsdotter HA~?rd, og viser til Sollied (NST 1932 ) og Kleppe (NST 1958). SA~? vidt eg kan sja~?, f A~?yer ikkje Vigerust nye indisium til dei som Soll ied og Kleppe serverer. Sollied tenkjer seg at Anne var dotter til Jon Olufsson HA~?rd og Klepp e set fram hypotesa at Jon Olufsson har vore son til Olof Pedersson til BA~?jerud, stamf ar ti l ei av dei svenske HA~?rd-slektene som visstnok fa~?rte eit oksehovud i va~?penet sitt. StA~?tte fo r hypotesa finn han i Dansk Adelseksikon. Jon Olufsson fa~?rte eit anna va~?pen enn den svenske s lekta han skal ha ha~?yrt til i fa~?lgje Kleppe. Men det gjorde visst ogsa~? 'andre' etterkomarar a v Olof Pedersson. SA~? vidt eg skja~?ner er da~? indisia for sambandet mellom 'fru Anna Benkestoks', Jon Olufsson og Oluf Pedersson: a) Fru Kirstine Jonsdotter Benkestokk sitt ma~? drene va~?pen et ter teikningane etter va~?pentavla i BrA~?nnA~?y kyrkje er temmeleg likt det va~?penet Jon Olufsson H A~? rd fa~?rte, b) ho er kalla 'Anne Haar' og dotter til 'Jon Haar' i eit par sekunda~?rkjelder, c ) om ho sa~?leis ha~? yrte til sle kta HA~?rd, var det den svenske som etter at den kom til Noreg, va rt inngifta i Teiste, Benkestokk og fleire, som det heiter i Dansk Adelslesikon, d) denne had de Olof Pedersson som stamfar.i fa~?lgje Vigerust finst det nye kjeldeopp lysningar om persona r og slekt som m.a. gjeld deira adelsva~?pen. Gjeld dette opplysningar om 'fru Anna' som klarar e identifiserer henne som Anne Jonsdotter HA~?rd, som dotter til Jon Olufsson og som sonedotte r til Olof Pedersson i BA~?jerud? 19 Dec 1561, Bergen. Boligen brant. Anne Ivarsdatter, , Bergen. 6 barn i ekteskapet med Trond iflg.(kilde: Hogne H olst, Web, nov.97), Jon er nr. 1 i rekken. Hittil angitt at hun het Anna Jonsdatter Haar og e r datter av Jon Olsen Haar, men Norodd Hag enson argumenterer med sta~?tte av Trond Teiste og Er ik Bakkevig (Sunnhordlandsslekter) at hun er sa~?ster av Gaute IvarsA~?n Valen av Slee Dal- slekt en.(apr. 1997). OvenstA~?ende er skiftet ut med opplysninger slik de fremkommer av Jo Rune Ugul en pa~? Internett NG. Annet alternativ: Publikasjonen: 'A~?ttebok for Petter Peitersen Dass og hans hustru Margrethe Andersdatter', samlet av A~?ystein Angell RA~?tvold, Sarpsborg 1997, forteller at foreldrene til Anna Jonsdatter Haar, som var gift med Trond Tordson Benkestokk, var Jon Olsen Haar (? ), gift med Sissel Peitersdatter. Faren til Jon Olsen Haar var Ole Haar, gift med en etterkommer av Mechlenburg. Faren til Sissel Peitersdatter var Peiter av TjA~?ttA~?, gift med en etterkommer av Friis/Friisland. Detaljer om disse: Born: at: Died: 27 NOV 1569 at: Bergen, 117

121 Father:Jon Olsen Haar sa~?nn av Ole Haar Mother:Sissel Peitersdtr. datter a\v Peiter av TjA~?ttA~? VA~?penet er likt Brynjulf pa~? Agas va~?pen a^?œjag har ett tilla~?gg till Anna Jonsdotter HA~?rd, vapen 2 har aldrig anva~?nts inom sla~?kten HA~?rd, da~?rfa~?r A~?r anma~?rkningsva~?rt att vapen 8 liljesparren fa~?rdes av Olof Pedersson i BA~?jeryd.a^?? mvh Bo Anna Jonsdatter Haar, ble gravlagt i Bergen Domkirke Source: Slegten Benkestok pp. 4, 16, Notes for Anna Jonsdatter Hård des, Trond og Annas bolig i Bergen brant Anna Jonsdtr er nevnt ved datteren Brynhildas bryllup i Bergen. Haarvåpenet - tre liljer Det med (2) merkede våpen som til hørte Kirstine Benkestoks mor, skal utvilsomt være slekten Haars, tiltrods for nogen av vi kel se fra det våpen Adelslexikonet angir, og heri lig ger da be vi set for at Trond Benkestoks hustru Anne virkelig var en Haar. 2) Sollied føyer til: <En interessant omstændighet er at nøiaktig det av Adelslexikonet for slekten Haar opgitte vaaben førtes av herr Sigurd Brynjulfssøn paa Aga, Norges Ri kes Raad og lagmand i Ber gen, som nevnes endnu i Vaabenet står paa hans gravsten. Det er meget mulig at det har været en eller an den for bin del se mellem ham og slek ten Haar, men for ti den kan den ne slekt ikke føl ges længere til bake end til før ste halv del av 1500-tal let>. 3) ---"Den Anne Jonsdatter Hård som hadde Else Chr.d. Tronds til mor var sønnedatter av broren Nils til den Anne Jonsdatter Hård som var g.m. Trond T. Benkestok. Else's datter Anne ble i 1616 myrdet av sin mann under en sjøreise, hvorpå han (Palle Lauritzen Friis) ble halshugget den 31 Mai s.'." Anna (Jonsdatter) Hård (+notater) født: 1500, Gjersvik på Tysnes død: 27 Nov 1569, Bergen gift med: Trond Benkestok Død 27 nov

122 , begravet, Domkirken i Bergen.. Datter af Jon Haar og Else Kristoffersdatter Tron ds. Hun omtales [som Anne Benkestoch] ved Datteren Brynhildas Bryllup i Bergen 1565 (S e Wilhelmine Brandt eller Norske Magazin I, s. 290 ff.). <Sal. Trond Benkestoks Efterlev erske, Anna Jonsdatter, døde 27de Novbr. 1569, Formiddag ved Syv Slet i en god Bekjendelse. 3 0te Novbr. vart hun hæderlig begravet i Domkirken, udi en opmuret Grav, som det sig sømmede. > (N. Mag. I, 363). Våpenet viser helt klart at hun er av Hårdætta Kven var kona til Trond Torleivsson Benkestokk? Vigerust skriv i sin artikkel 'De Benkestokke rs historie ca ' at ho var Anne Jonsdotter Hård, og viser til Sollied (NST 1932 ) og Kleppe (NST 1958). Såvidt eg kan sjå, føyer ikkje Vigerust nye indisium til dei som Soll ied og Kleppe serverer. Sollied tenkjer seg at Anne var dotter til Jon Olufsson Hård og Klepp e set fram hypotesa at Jon Olufsson har vore son til Olof Pedersson til Böjerud, stamfar ti l ei av dei svenske Hård-slektene som visstnok førte eit oksehovud i våpenet sitt. Støtte fo r hypotesa finn han i Dansk Adelseksikon. Jon Olufsson førte eit anna våpen enn den svenske s lekta han skal ha høyrt til i følgje Kleppe. Men det gjorde visst også 'andre' etterkomarar a v Olof Pedersson. Så vidt eg skjøner er då indisia for sambandet mellom 'fru Anna Benkestoks', Jon Olufsson og Oluf Pedersson: a) Fru Kirstine Jonsdotter Benkestokk sitt mødrene våpen et ter teikningane etter våpentavla i Brønnøy kyrkje er temmeleg likt det våpenet Jon Olufsson H ård førte, b) ho er kalla 'Anne Haar' og dotter til 'Jon Haar' i eit par sekundærkjelder, c ) om ho såleis høyrte til slekta Hård, var det den svenske som etter at den kom til Noreg, va rt inngifta i Teiste, Benkestokk og fleire, som det heiter i Dansk Adelslesikon, d) denne had de Olof Pedersson som stamfar.i følgje Vigerust finst det nye kjeldeopplysningar om persona r og slekt som m.a. gjeld deira adelsvåpen. Gjeld dette opplysningar om 'fru Anna' som klarar e identifiserer henne som Anne Jonsdotter Hård, som dotter til Jon Olufsson og som sonedotte r til Olof Pedersson i Böjerud? 19 Dec 1561, Bergen. Boligen brant. Anne Ivarsdatter, , Bergen. 6 barn i ekteskapet med Trond iflg.(kilde: Hogne H olst, Web, nov.97), Jon er nr. 1 i rekken. Hittil angitt at hun het Anna Jonsdatter Haar og e r datter av Jon Olsen Haar, men Norodd Hagenson argumenterer med støtte av Trond Teiste og Er ik Bakkevig (Sunnhordlandsslekter) at hun er søster av Gaute Ivarsøn Valen av Slee Dal- slekt en.(apr. 1997). Ovenstående er skiftet ut med opplysninger slik de fremkommer av Jo Rune Ugul en på Internett NG. Annet alternativ: Publikasjonen: 'Ættebok for Petter Peitersen Dass og hans hustru Margrethe Andersdatter', samlet av Øystein Angell Røtvold, Sarpsborg 1997, forteller at foreldrene til Anna Jonsdatter Haar, som var gift med Trond Tordson Benkestokk, var Jon Olsen Haar (? ), gift med Sissel Peitersdatter. Faren til Jon Olsen Haar var Ole Haar, gift med en etterkommer av Mechlenburg. Faren til Sissel Peitersdatter var Peiter av Tjøttø, gift med en etterkommer av Friis/Friisland. Detaljer om disse: Born: at: Died: 27 NOV 1569 at: Bergen, Father:Jon Olsen Haar sønn av Ole Haar Mother:Sissel Peitersdtr. datter a\v Peiter av Tjøttø 119

123 Våpenet er likt Brynjulf på Agas våpen "Jag har ett tillägg till Anna Jonsdotter Hård, vapen 2 har aldrig använts inom släkten Hård, därför är anmärkningsvärt att vapen 8 liljesparren fördes av Olof Pedersson i Böjeryd." mvh Bo kiolde; Alias: Anne Jonsdatter Haar, Hår des, Trond og Annas bolig i Bergen brant Anna Jonsdtr er nevnt ved datteren Brynhildas bryllup i Bergen. (kan være død 1567) Kan være død Lundegård, Denmark Haarvåpenet - tre liljer Det med (2) merkede våpen som til hørte Kirstine Benkestoks mor, skal utvilsomt være slekten Haars, tiltrods for nogen av vi kel se fra det våpen Adelslexikonet angir, og heri lig ger da be vi set for at Trond Benkestoks hustru Anne virkelig var en Haar. 2) Sollied føyer til: <En interessant omstændighet er at nøiaktig det av Adelslexikonet for slekten Haar opgitte vaaben førtes av herr Sigurd Brynjulfssøn paa Aga, Norges Ri kes Raad og lagmand i Ber gen, som nevnes endnu i Vaabenet står paa hans gravsten. Det er meget mulig at det har været en eller an den for bin del se mellem ham og slek ten Haar, men for ti den kan den ne slekt ikke føl ges længere til bake end til før ste halv del av 1500-tal let>. 3) ---"Den Anne Jonsdatter Hård som hadde Else Chr.d. Tronds til mor var sønnedatter av broren Nils til den Anne Jonsdatter Hård som var g.m. Trond T. Benkestok. Else's datter Anne ble i 1616 myrdet av sin mann under en sjøreise, hvorpå han (Palle Lauritzen Friis) ble halshugget den 31 Mai s.'." Anna (Jonsdatter) Hård (+notater) født: 1500, Gjersvik på Tysnes død: 27 Nov 1569, Bergen gift med: Trond Benkestok Død 27 nov. 1569, begravet, Domkirken i Bergen.. Datter af Jon Haar og Else Kristoffersdatter Tron ds. Hun omtales [som Anne Benkestoch] ved Datteren Brynhildas Bryllup i Bergen 1565 (S e Wilhelmine Brandt eller Norske Magazin I, s. 290 ff.). <Sal. Trond Benkestoks Efterlev erske, Anna Jonsdatter, døde 27de Novbr. 1569, Formiddag ved Syv Slet i en god Bekjendelse. 3 0te Novbr. vart hun hæderlig begravet i Domkirken, udi en opmuret Grav, som det sig sømmede. > (N. Mag. I, 363). Våpenet viser helt klart at hun er av Hårdætta Kven var kona til Trond Torleivsson Benkestokk? Vigerust skriv i sin artikkel 'De Benkestokke rs historie ca ' at ho var Anne Jonsdotter Hård, og viser til Sollied (NST 1932 ) og Kleppe (NST 1958). Såvidt eg kan sjå, føyer ikkje Vigerust nye indisium til dei som Soll ied og Kleppe serverer. Sollied tenkjer seg at Anne var dotter til Jon Olufsson Hård og Klepp e set fram hypotesa at Jon Olufsson har vore son til Olof Pedersson til Böjerud, stamfar ti l ei av dei svenske Hård-slektene som visstnok førte eit oksehovud i våpenet sitt. Støtte fo r hypotesa finn han i Dansk Adelseksikon. Jon Olufsson førte eit anna våpen enn den svenske s lekta han skal ha høyrt til i følgje Kleppe. Men det gjorde visst også 'andre' etterkomarar a v Olof Pedersson. Så vidt eg skjøner er 120

124 då indisia for sambandet mellom 'fru Anna Benkestoks', Jon Olufsson og Oluf Pedersson: a) Fru Kirstine Jonsdotter Benkestokk sitt mødrene våpen et ter teikningane etter våpentavla i Brønnøy kyrkje er temmeleg likt det våpenet Jon Olufsson H ård førte, b) ho er kalla 'Anne Haar' og dotter til 'Jon Haar' i eit par sekundærkjelder, c ) om ho såleis høyrte til slekta Hård, var det den svenske som etter at den kom til Noreg, va rt inngifta i Teiste, Benkestokk og fleire, som det heiter i Dansk Adelslesikon, d) denne had de Olof Pedersson som stamfar.i følgje Vigerust finst det nye kjeldeopplysningar om persona r og slekt som m.a. gjeld deira adelsvåpen. Gjeld dette opplysningar om 'fru Anna' som klarar e identifiserer henne som Anne Jonsdotter Hård, som dotter til Jon Olufsson og som sonedotte r til Olof Pedersson i Böjerud? 19 Dec 1561, Bergen. Boligen brant. Anne Ivarsdatter, , Bergen. 6 barn i ekteskapet med Trond iflg.(kilde: Hogne H olst, Web, nov.97), Jon er nr. 1 i rekken. Hittil angitt at hun het Anna Jonsdatter Haar og e r datter av Jon Olsen Haar, men Norodd Hagenson argumenterer med støtte av Trond Teiste og Er ik Bakkevig (Sunnhordlandsslekter) at hun er søster av Gaute Ivarsøn Valen av Slee Dal- slekt en.(apr. 1997). Ovenstående er skiftet ut med opplysninger slik de fremkommer av Jo Rune Ugul en på Internett NG. Annet alternativ: Publikasjonen: 'Ættebok for Petter Peitersen Dass og hans hustru Margrethe Andersdatter', samlet av Øystein Angell Røtvold, Sarpsborg 1997, forteller at foreldrene til Anna Jonsdatter Haar, som var gift med Trond Tordson Benkestokk, var Jon Olsen Haar (? ), gift med Sissel Peitersdatter. Faren til Jon Olsen Haar var Ole Haar, gift med en etterkommer av Mechlenburg. Faren til Sissel Peitersdatter var Peiter av Tjøttø, gift med en etterkommer av Friis/Friisland. Detaljer om disse: Born: at: Died: 27 NOV 1569 at: Bergen, Father:Jon Olsen Haar sønn av Ole Haar Mother:Sissel Peitersdtr. datter a\v Peiter av Tjøttø Våpenet er likt Brynjulf på Agas våpen "Jag har ett tillägg till Anna Jonsdotter Hård, vapen 2 har aldrig använts inom släkten Hård, därför är anmärkningsvärt att vapen 8 liljesparren fördes av Olof Pedersson i Böjeryd." mvh Bo Name Anna Jonsdatter Hård14, 12G Grandmother Birth ca 1510, Gjersevik, Sundhordaland Death 27 Nov 1569, Lundegård, Danmark Burial Domkirken i Bergen Alias/AKA Anne Jonsdatter Haar, Hår 121

125 Father John Olsen Hård (ca ) Mother Elene Aslagsdotter av Lund (1484-) Spouses 1 Trond Torleivsson Benkestok til Talgje14, 12G Grandfather Birth 1495, Meløy, Nordland Death 14 Feb 1558, Bergenhus, Bergen Occupation Sysselmann i Lærdal, Skibsreder, væpner Alias/AKA Trond Benkestokk til Meløy og Hananger, Tordsson, Benkestok til Meløy og Jordanger Father Torleiv Trondsson Benkestok (ca ) Mother Adelus Eriksdatter Kruckow til Jordanger ( ) Children Jon Trondsson (1530-ca1593) Berete Trondsdatter Adelus Trondsdatter ( ) Kristine Trondsdatter ( ) Brynhilda Trondsdatter (-1569) Tord Trondson (ca ) Notes for Anna Jonsdatter Hård des, Trond og Annas bolig i Bergen brant Anna Jonsdtr er nevnt ved datteren Brynhildas bryllup i Bergen. Haarvåpenet - tre liljer Det med (2) merkede våpen som til hørte Kirstine Benkestoks mor, skal utvilsomt være slekten Haars, tiltrods for nogen av vi kel se fra det våpen Adelslexikonet angir, og heri lig ger da be vi set for at Trond Benkestoks hustru Anne virkelig var en Haar. 2) Sollied føyer til: <En interessant omstændighet er at nøiaktig det av Adelslexikonet for slekten Haar opgitte vaaben førtes av herr Sigurd Brynjulfssøn paa Aga, Norges Ri kes Raad og lagmand i Ber gen, som nevnes endnu i Vaabenet står paa hans gravsten. Det er meget mulig at det har været en eller an den for bin del se mellem ham og slek ten Haar, men for ti den kan den ne slekt ikke føl ges længere til bake end til før ste halv del av 1500-tal let>. 3) ---"Den Anne Jonsdatter Hård som hadde Else Chr.d. Tronds til mor var sønnedatter av broren Nils til den Anne Jonsdatter Hård som var g.m. Trond T. Benkestok. Else's datter Anne ble i 1616 myrdet av sin mann under en sjøreise, hvorpå han (Palle Lauritzen Friis) ble halshugget den 31 Mai s.'." Anna (Jonsdatter) Hård (+notater) født: 1500, Gjersvik på Tysnes død: 27 Nov 1569, Bergen gift med: Trond Benkestok 122

126 Død 27 nov. 1569, begravet, Domkirken i Bergen.. Datter af Jon Haar og Else Kristoffersdatter Tron ds. Hun omtales [som Anne Benkestoch] ved Datteren Brynhildas Bryllup i Bergen 1565 (S e Wilhelmine Brandt eller Norske Magazin I, s. 290 ff.). <Sal. Trond Benkestoks Efterlev erske, Anna Jonsdatter, døde 27de Novbr. 1569, Formiddag ved Syv Slet i en god Bekjendelse. 3 0te Novbr. vart hun hæderlig begravet i Domkirken, udi en opmuret Grav, som det sig sømmede. > (N. Mag. I, 363). Våpenet viser helt klart at hun er av Hårdætta Kven var kona til Trond Torleivsson Benkestokk? Vigerust skriv i sin artikkel 'De Benkestokke rs historie ca ' at ho var Anne Jonsdotter Hård, og viser til Sollied (NST 1932 ) og Kleppe (NST 1958). Såvidt eg kan sjå, føyer ikkje Vigerust nye indisium til dei som Soll ied og Kleppe serverer. Sollied tenkjer seg at Anne var dotter til Jon Olufsson Hård og Klepp e set fram hypotesa at Jon Olufsson har vore son til Olof Pedersson til Böjerud, stamfar ti l ei av dei svenske Hård-slektene som visstnok førte eit oksehovud i våpenet sitt. Støtte fo r hypotesa finn han i Dansk Adelseksikon. Jon Olufsson førte eit anna våpen enn den svenske s lekta han skal ha høyrt til i følgje Kleppe. Men det gjorde visst også 'andre' etterkomarar a v Olof Pedersson. Så vidt eg skjøner er då indisia for sambandet mellom 'fru Anna Benkestoks', Jon Olufsson og Oluf Pedersson: a) Fru Kirstine Jonsdotter Benkestokk sitt mødrene våpen et ter teikningane etter våpentavla i Brønnøy kyrkje er temmeleg likt det våpenet Jon Olufsson H ård førte, b) ho er kalla 'Anne Haar' og dotter til 'Jon Haar' i eit par sekundærkjelder, c ) om ho såleis høyrte til slekta Hård, var det den svenske som etter at den kom til Noreg, va rt inngifta i Teiste, Benkestokk og fleire, som det heiter i Dansk Adelslesikon, d) denne had de Olof Pedersson som stamfar.i følgje Vigerust finst det nye kjeldeopplysningar om persona r og slekt som m.a. gjeld deira adelsvåpen. Gjeld dette opplysningar om 'fru Anna' som klarar e identifiserer henne som Anne Jonsdotter Hård, som dotter til Jon Olufsson og som sonedotte r til Olof Pedersson i Böjerud? 19 Dec 1561, Bergen. Boligen brant. Anne Ivarsdatter, , Bergen. 6 barn i ekteskapet med Trond iflg.(kilde: Hogne H olst, Web, nov.97), Jon er nr. 1 i rekken. Hittil angitt at hun het Anna Jonsdatter Haar og e r datter av Jon Olsen Haar, men Norodd Hagenson argumenterer med støtte av Trond Teiste og Er ik Bakkevig (Sunnhordlandsslekter) at hun er søster av Gaute Ivarsøn Valen av Slee Dal- slekt en.(apr. 1997). Ovenstående er skiftet ut med opplysninger slik de fremkommer av Jo Rune Ugul en på Internett NG. Annet alternativ: Publikasjonen: 'Ættebok for Petter Peitersen Dass og hans hustru Margrethe Andersdatter', samlet av Øystein Angell Røtvold, Sarpsborg 1997, forteller at foreldrene til Anna Jonsdatter Haar, som var gift med Trond Tordson Benkestokk, var Jon Olsen Haar (? ), gift med Sissel Peitersdatter. Faren til Jon Olsen Haar var Ole Haar, gift med en etterkommer av Mechlenburg. Faren til Sissel Peitersdatter var Peiter av Tjøttø, gift med en etterkommer av Friis/Friisland. Detaljer om disse: Born: at: Died: 27 NOV 1569 at: Bergen, Father:Jon Olsen Haar sønn av Ole Haar Mother:Sissel Peitersdtr. datter av Peiter av Tjøttø 123

127 Våpenet er likt Brynjulf på Agas våpen "Jag har ett tillägg till Anna Jonsdotter Hård, vapen 2 har aldrig använts inom släkten Hård, därför är anmärkningsvärt att vapen 8 liljesparren fördes av Olof Pedersson i Böjeryd." mvh Bo. Notes for Trond Torleivsson (Spouse 1) Adelsmann Nevnt barn. Trond eide mye jordegods på Vestlandet, deriblandt en part i Åse i Strandebarm. Denne parten gjekk i 1570 i arv til sonen Jon til Meløy som døde i og har stor etterslekt i Nordland. Slekten ble etterhvert spredt og jordegodset solgt. (Trond Benkestok til Melø og Jordanger var søn av en Torleif Benkestok, hvis mor "Bergiuth" var en datterdatter av Ulvilde Jonsdatter Smør, søster av N.R.R. hr Svale Jonssøn Smør.??) Han var skrevet til Hananger i Vest-Agder, Jordanger i Sogn og Meløy på Helgeland. Det var han som grunnla familiesetet på Meløya fekk han som len Lærdal og andre skipreider var skibsreder i Sogn august, Esge Bilde anbefaler Thrond Benkestok, der er indstevnet til Oslo af Hr. Vincents Lunge, til (sin Svigerfaders) Hr. Henrik Krumedikes Bistand hos Hertug Christian, til hvem han nu reiser. [DN (b.ii s.809)] 1529 fekk han som len Herjedalen [1928] var (:skibsreder?) i Jemtland [www] februar, Thrond Benkestok, Hans Bagge og Jon Teiste tilraades at komme til Bergen og hjælpe med Raad og Daad til Rigets Bedste, i Anledning af Kong Christiern II.s Indfald i Riget. [DN (b.xvi s.675)] juni, nevnes som væpner Thrond Benkestok 1540? Thrond Benkestok minder Hr. Esge Bilde om sine Tab ved Christiern IIs. sidste Ophold i Norge, og beder ham som Erstatning herfor om at forlenes med Erkebiskoppens Rente af Nils Skredders Len Gildeskaal (i Nordland). [DN (b.ii s.842)] okt, Thrond Benkestok anbefales at erholde en Forlening, hvorom han ansøger, da han er den mest anseede og forstandige Adelsmand nordenfjelds, hvor han vil kunne gjøre Kongen megen Nytte. [DN (b.xvi s.763)] 1541 og fekk han som len Sunnmøre [1928] var (:skibsreder?) på Sunnmøre. [www] juni, nevnes som væpner Trond Benkestok [DN (b.xvi s.789)] juli, nevnes ved en landsskyldsak i Oslo som væpner Trond Benkestok til Melöen [DN (b.xii s.755)] juli, nevnes som væpner Trond Benkestok [DN (b.xii s.757)] juni, nevnes Thrond Benkestok i forb. med en sak i Stavanger [DN (b.xi s.775)] juni, nevnes [DN (b.iv s.835)] 124

128 1555 fogd på Bergenhus [1965] 1555 vart han fut på Bergenhus [1928] august, Thrond Benkestok nevnes som "Befalingsmand paa Bergenhus i Christopher Huitfeldts Fraværelse" [DN (b.xv s.766)] 0000 De første vi med sikkerhet vet eide gården Bø i Karmsund, er adelsmannen Trond Benkestok, gm Anna Jonsdtr (d ) av den adelige Hårætta. De eide en mengde jordegods omkring i landet. Foruten Bø eide de i Rogaland, Sundfør og Fjon, og i Melhus ved Egersund. Dette går fram av dødsboskiftet deres som ble holdt i Bergen I Bø eide de jord til en skyldverdi av 3 tønner korn, d.v.s. 1 1/2 pund eller 36 spann etter skyldverdien i 1661/68, ca en tredjedel av Bø. Det er ikke utenkelig at gården kan ha vært adelssete (i såfall frigård) juli (Ørsta), 3 svorne lagrettemenn i Sørluten på Sunnmøre gir Olav Urbansson på Barstad vitnemål om at han er rett odelsarving til 5 mællagsleier i Åm, som Olavs frende Simon Clausson hadde pantsatt til Trond Benkestokk for et sølvstaup til 16 lodd, og som Tronds arvinger har beholdt. [DN (b.xxi s.877)] 1570 skiftet etter ham er utgangspunktet når det gjelder eierforholdene til Meløy gard og Meløy-godset. Hans eldste sønn Jon fikk alt jordegods på Helgeland med hovedgården Meløy. Relaterte linker: Death Location: Lundegård, Denmark? Anna Jonsdtr Haar was born at Tysnes, Sunnhordaland, Norway. She married Trond Torleifsen Benkestokk Meløy, son of Torleiv Trondsen Benkestokk and Adelus Eriksdtr. Her married name was Benkestokk. She Trond Benkestokk Født omkring Død 27 nov. 1569, begravet, Domkirken i Bergen.5. Datter af Jon Olufssøn (Haard). Hun omtales [som Anne Benkestoch] ved Datteren Brynhildas Bryllup i Bergen 1565 (Se Wilhelmine Brandt eller Norske Magazin I, s. 290 ff.).5 (N. Mag. I, 363).24 Death on November ,, buried in the Cathedral Bergen.5. Daughter of Jon Olufssøn (haard). She referred to [as Anne Benkestoch] by daughter Brynhild Weddings Bergen in 1565 (See Wilhelmina Brandt or Norwegian Magazin I, p. 290 ff.).5 "Sal. Trond Benkestoks Efterleverske, Anna (Jonsdatter), died 27de Novbr. 1569, Morning at Seven deletions in a good Bekjendelser. 30te Novbr. hæderlig she was buried in the Cathedral, a UDI opmuret burial, as the sig seams. "(N. Mag. I, 363)

129 Alias: Anne Jonsdatter Haar, HA~?r des, Trond og Annas bolig i Bergen brant Anna Jonsdtr er nevnt ved datteren Brynhildas bryllup i Bergen. HaarvA~?penet - tre liljer Det med (2) merkede va~?pen som til ha~?rte Kirstine Benkestoks mor, skal utvilsomt va~?re slekten Haars, tiltrods for nogen av vi kel se fra det va~?pen Adelslexikonet angir, og heri lig ger da be vi set for at Trond Benkestoks hustru An ne virkelig var en Haar. 2) Sollied fa~?yer til: <En interessant omsta~?ndighet er at na~? iaktig det av Adelslexikonet for slekten Haar opgitte vaaben fa~?rtes av herr Sigurd BrynjulfssA~?n paa Aga, Norges Ri kes Raad og lagmand i Ber gen, som nevnes endnu i Vaabenet sta~?r paa hans gravsten. Det er meget mulig at det har va~?ret en eller an den for bin del se mellem ham og slek ten Haar, men for ti den kan den ne slekt ikke fa~?l ges la~?ngere til bake end til fa~?r ste halv del av 1500-tal let>. 3) ---"Den Anne Jonsdatter HA~?rd som hadde Else Chr.d. Tronds til mor var sa~?nnedatter av broren Nils til den Anne Jonsdatter HA~?rd som var g.m. Trond T. Benkestok. Else's datter Anne ble i 1616 myrdet av sin mann under en sja~?reise, hvorpa~? han (Palle Lauritzen Friis) ble halshugget den 31 Mai s.a^??." Anna (Jonsdatter) HA~?rd (+notater) fa~?dt: 1500, Gjersvik pa~? Tysnes da~?d: 27 Nov 1569, Bergen gift med: Trond Benkestok DA~?d 27 nov. 1569, begravet, Domkirken i Bergen.. Datter af Jon Haar og Else Kristoffersdatter Tron ds. Hun omtales [som Anne Benkestoch] ved Datteren Brynhildas Bryllup i Bergen 1565 (S e Wilhelmine Brandt eller Norske Magazin I, s. 290 ff. ). <Sal. Trond Benkestoks Efterlev erske, Anna Jonsdatter, da~?de 27de Novbr. 1569, Formiddag ved Syv Slet i en god Bekjendelse. 3 0te Novbr. vart hun ha~?derlig begravet i Domkirken, udi en opmuret Grav, som det sig sa~?mmede. > (N. Ma g. I, 363). VA~?penet viser helt klart at hun er av HA~?rdA~?tta Kven var kona til Trond Torleivsson Benkestokk? Vigerust skriv i sin artikkel 'De Benkestokke rs historie ca ' at ho var Anne Jonsdotter HA~?rd, og viser til Sollied (NST 1932 ) og Kleppe (NST 1958). SA~? vidt eg kan sja~?, f A~?yer ikkje Vigerust nye indisium til dei som Soll ied og Kleppe serverer. Sollied tenkjer seg at Anne var dotter til Jon Olufsson HA~?rd og Klepp e set fram hypotesa at Jon Olufsson har vore son til Olof Pedersson til BA~?jerud, stamf ar ti l ei av dei svenske HA~?rd-slektene som visstnok fa~?rte eit oksehovud i va~?penet sitt. StA~?tte fo r hypotesa finn han i Dansk Adelseksikon. Jon Olufsson fa~?rte eit anna va~?pen enn den svenske s lekta han skal ha ha~?yrt til i fa~?lgje Kleppe. Men det gjorde visst ogsa~? 'andre' etterkomarar a v Olof Pedersson. SA~? vidt eg skja~?ner er da~? indisia for sambandet mellom 'fru Anna Benkestoks', Jon Olufsson og Oluf Pedersson: a) Fru Kirstine Jonsdotter Benkestokk sitt ma~? drene va~?pen et ter teikningane etter va~?pentavla i BrA~?nnA~?y kyrkje er temmeleg likt det va~?penet Jon Olufsson H A~? 126

130 rd fa~?rte, b) ho er kalla 'Anne Haar' og dotter til 'Jon Haar' i eit par sekunda~?rkjelder, c ) om ho sa~?leis ha~? yrte til sle kta HA~?rd, var det den svenske som etter at den kom til Noreg, va rt inngifta i Teiste, Benkestokk og fleire, som det heiter i Dansk Adelslesikon, d) denne had de Olof Pedersson som stamfar.i fa~?lgje Vigerust finst det nye kjeldeopp lysningar om persona r og slekt som m.a. gjeld deira adelsva~?pen. Gjeld dette opplysningar om 'fru Anna' som klarar e identifiserer henne som Anne Jonsdotter HA~?rd, som dotter til Jon Olufsson og som sonedotte r til Olof Pedersson i BA~?jerud? 19 Dec 1561, Bergen. Boligen brant. Anne Ivarsdatter, , Bergen. 6 barn i ekteskapet med Trond iflg.(kilde: Hogne H olst, Web, nov.97), Jon er nr. 1 i rekken. Hittil angitt at hun het Anna Jonsdatter Haar og e r datter av Jon Olsen Haar, men Norodd Hag enson argumenterer med sta~?tte av Trond Teiste og Er ik Bakkevig (Sunnhordlandsslekter) at hun er sa~?ster av Gaute IvarsA~?n Valen av Slee Dal- slekt en.(apr. 1997). OvenstA~?ende er skiftet ut med opplysninger slik de fremkommer av Jo Rune Ugul en pa~? Internett NG. Annet alternativ: Publikasjonen: 'A~?ttebok for Petter Peitersen Dass og hans hustru Margrethe Andersdatter', samlet av A~?ystein Angell RA~?tvold, Sarpsborg 1997, forteller at foreldrene til Anna Jonsdatter Haar, som var gift med Trond Tordson Benkestokk, var Jon Olsen Haar (? ), gift med Sissel Peitersdatter. Faren til Jon Olsen Haar var Ole Haar, gift med en etterkommer av Mechlenburg. Faren til Sissel Peitersdatter var Peiter av TjA~?ttA~?, gift med en etterkommer av Friis/Friisland. Detaljer om disse: Born: at: Died: 27 NOV 1569 at: Bergen, Father:Jon Olsen Haar sa~?nn av Ole Haar Mother:Sissel Peitersdtr. datter a\v Peiter av TjA~?ttA~? VA~?penet er likt Brynjulf pa~? Agas va~?pen a^?œjag har ett tilla~?gg till Anna Jonsdotter HA~?rd, vapen 2 har aldrig anva~?nts inom sla~?kten HA~?rd, da~?rfa~?r A~?r anma~?rkningsva~?rt att vapen 8 liljesparren fa~?rdes av Olof Pedersson i BA~?jeryd.a^?? mvh Bo Anna Jonsdatter Haar, ble gravlagt i Bergen Domkirke Source: Slegten Benkestok pp. 4, 16, Notes for Anna Jonsdatter Hård des, Trond og Annas bolig i Bergen brant. 127

131 1565 Anna Jonsdtr er nevnt ved datteren Brynhildas bryllup i Bergen. Haarvåpenet - tre liljer Det med (2) merkede våpen som til hørte Kirstine Benkestoks mor, skal utvilsomt være slekten Haars, tiltrods for nogen av vi kel se fra det våpen Adelslexikonet angir, og heri lig ger da be vi set for at Trond Benkestoks hustru Anne virkelig var en Haar. 2) Sollied føyer til: <En interessant omstændighet er at nøiaktig det av Adelslexikonet for slekten Haar opgitte vaaben førtes av herr Sigurd Brynjulfssøn paa Aga, Norges Ri kes Raad og lagmand i Ber gen, som nevnes endnu i Vaabenet står paa hans gravsten. Det er meget mulig at det har været en eller an den for bin del se mellem ham og slek ten Haar, men for ti den kan den ne slekt ikke føl ges længere til bake end til før ste halv del av 1500-tal let>. 3) ---"Den Anne Jonsdatter Hård som hadde Else Chr.d. Tronds til mor var sønnedatter av broren Nils til den Anne Jonsdatter Hård som var g.m. Trond T. Benkestok. Else's datter Anne ble i 1616 myrdet av sin mann under en sjøreise, hvorpå han (Palle Lauritzen Friis) ble halshugget den 31 Mai s.'." Anna (Jonsdatter) Hård (+notater) født: 1500, Gjersvik på Tysnes død: 27 Nov 1569, Bergen gift med: Trond Benkestok Død 27 nov. 1569, begravet, Domkirken i Bergen.. Datter af Jon Haar og Else Kristoffersdatter Tron ds. Hun omtales [som Anne Benkestoch] ved Datteren Brynhildas Bryllup i Bergen 1565 (S e Wilhelmine Brandt eller Norske Magazin I, s. 290 ff.). <Sal. Trond Benkestoks Efterlev erske, Anna Jonsdatter, døde 27de Novbr. 1569, Formiddag ved Syv Slet i en god Bekjendelse. 3 0te Novbr. vart hun hæderlig begravet i Domkirken, udi en opmuret Grav, som det sig sømmede. > (N. Mag. I, 363). Våpenet viser helt klart at hun er av Hårdætta Kven var kona til Trond Torleivsson Benkestokk? Vigerust skriv i sin artikkel 'De Benkestokke rs historie ca ' at ho var Anne Jonsdotter Hård, og viser til Sollied (NST 1932 ) og Kleppe (NST 1958). Såvidt eg kan sjå, føyer ikkje Vigerust nye indisium til dei som Soll ied og Kleppe serverer. Sollied tenkjer seg at Anne var dotter til Jon Olufsson Hård og Klepp e set fram hypotesa at Jon Olufsson har vore son til Olof Pedersson til Böjerud, stamfar ti l ei av dei svenske Hård-slektene som visstnok førte eit oksehovud i våpenet sitt. Støtte fo r hypotesa finn han i Dansk Adelseksikon. Jon Olufsson førte eit anna våpen enn den svenske s lekta han skal ha høyrt til i følgje Kleppe. Men det gjorde visst også 'andre' etterkomarar a v Olof Pedersson. Så vidt eg skjøner er då indisia for sambandet mellom 'fru Anna Benkestoks', Jon Olufsson og Oluf Pedersson: a) Fru Kirstine Jonsdotter Benkestokk sitt mødrene våpen et ter teikningane etter våpentavla i Brønnøy kyrkje er temmeleg likt det våpenet Jon Olufsson H ård førte, b) ho er kalla 'Anne Haar' og dotter til 'Jon Haar' i eit par sekundærkjelder, c ) om ho såleis høyrte til slekta Hård, var det den svenske som etter at den kom til Noreg, va rt inngifta i Teiste, Benkestokk og fleire, som det heiter i Dansk Adelslesikon, d) denne had de Olof Pedersson som stamfar.i følgje Vigerust finst det nye kjeldeopplysningar om persona r og slekt som m.a. gjeld deira adelsvåpen. Gjeld dette opplysningar om 'fru Anna' som klarar e identifiserer henne som Anne Jonsdotter Hård, som dotter til Jon Olufsson og som sonedotte r til Olof Pedersson i Böjerud? 19 Dec 1561, Bergen. Boligen brant. 128

132 Anne Ivarsdatter, , Bergen. 6 barn i ekteskapet med Trond iflg.(kilde: Hogne H olst, Web, nov.97), Jon er nr. 1 i rekken. Hittil angitt at hun het Anna Jonsdatter Haar og e r datter av Jon Olsen Haar, men Norodd Hagenson argumenterer med støtte av Trond Teiste og Er ik Bakkevig (Sunnhordlandsslekter) at hun er søster av Gaute Ivarsøn Valen av Slee Dal- slekt en.(apr. 1997). Ovenstående er skiftet ut med opplysninger slik de fremkommer av Jo Rune Ugul en på Internett NG. Annet alternativ: Publikasjonen: 'Ættebok for Petter Peitersen Dass og hans hustru Margrethe Andersdatter', samlet av Øystein Angell Røtvold, Sarpsborg 1997, forteller at foreldrene til Anna Jonsdatter Haar, som var gift med Trond Tordson Benkestokk, var Jon Olsen Haar (? ), gift med Sissel Peitersdatter. Faren til Jon Olsen Haar var Ole Haar, gift med en etterkommer av Mechlenburg. Faren til Sissel Peitersdatter var Peiter av Tjøttø, gift med en etterkommer av Friis/Friisland. Detaljer om disse: Born: at: Died: 27 NOV 1569 at: Bergen, Father:Jon Olsen Haar sønn av Ole Haar Mother:Sissel Peitersdtr. datter a\v Peiter av Tjøttø Våpenet er likt Brynjulf på Agas våpen "Jag har ett tillägg till Anna Jonsdotter Hård, vapen 2 har aldrig använts inom släkten Hård, därför är anmärkningsvärt att vapen 8 liljesparren fördes av Olof Pedersson i Böjeryd." mvh Bo kiolde; Anna giftet seg med Trond Torleivsson Benkestok til Meløy [MRIN: 468] Amund Ellingsen ble født ca i Gran, Oppland, Norge og døde ca i Gran, Oppland, Norge i en alder av omkring 68 år. Amund giftet seg med Kirsten Olsdatter Ellingsen [MRIN: 340] Anne Amundsdatter 129

133 Kirsten Olsdatter Ellingsen ble født ca og døde ca i Morstad, Gran, Oppland, Norge i en alder av omkring 59 år. Kirsten giftet seg med Amund Ellingsen [MRIN: 340] Iver Jensen Jernskjæg Baden Fritsø, sønn av Jens Lauritsson Jernskjaeg til Odenstrop og Karen Marcusdatter Graa af Søllestedgård, ble født ca i Baden til Fritsoe, døde i 1570 i Fritsoe i en alder av omkring 70 år, og ble begravet i Hedrumveien, Larvik, Vestfold. Iver giftet seg med Karen Olufsdatter Galde til Tomb [MRIN: 674] Peder Iverssøn Jernskjegg Baden Til Fritsø Karen Olufsdatter Galde til Tomb, datter av Oluf Svensson Galde til Tomb og Ulvhilde Henriksdatter Friis af Haraldskær, ble født ca i Tomb, Råde, Østfold, døde i 1565 i Oslo i en alder av omkring 50 år, og ble begravet i Oslo Domkirk. Karen giftet seg med Iver Jensen Jernskjæg Baden Fritsø [MRIN: 674] Joachim Hanssøn Breide, sønn av Hans Hartvigsen Breide til Hejls Vargård og Thale Emmiksdatter til Refsø, ble født ca i Danmark. Joachim giftet seg med Emerence Clausdatter [MRIN: 672] Margrethe Joachimsdatter Breide 130

134 Emerence Clausdatter, datter av Claus Eriksen Emmiksen og Karen Wulfsdatter Holck, ble født ca i Haderslev, Danmark og døde i 1567 i Vejle, Danmark i en alder av omkring 32 år. Emerence giftet seg med Joachim Hanssøn Breide [MRIN: 672] Hans Svaning ble født i 1503 i Svanninge, Fyn, Denmark, døde i 1584 i Ribe, Jylland, Denmark 81 år gammel, og ble begravet i Ribe Domkirke, Jylland, Danmark. Hans giftet seg med Marine Sørensdatter Stage [MRIN: 668] Marine Hansdatter Svanning D. Yngre Marine Sørensdatter Stage ble født i 1539 i Ribe, Danmark, døde i 1615 i Ribe, Ribe Herred, Danmark 76 år gammel, og ble begravet i Ribe Domkirke. Marine giftet seg med Hans Svaning [MRIN: 668] 131

135 132

136 16. Generasjon (12x tippoldeforeldre) Knud Nielsen Bugge, sønn av Ridder Niels Bugge og Ingeborg Pedersdotter von Everstein, ble født ca i Ringkøbing, Midtjylland, Denmark og døde ca i Hald Hovedgård, Dollerup, Nørlyng, Viborg Amt, Denmark i en alder av omkring 31 år. Generelle notater: Slægten Bugge i Danmark og Norge, P.C.B. Bondesen, Nyborg: C. Schønemanns Bogtrykkeri, 1909: slag=lesside&bokid=bugge&sideid=8&storleik= (g 4) Riksråd, herre til Hald. Mens slekten Bugge, en av de mektigste jydske ætter, tidligere ved enhver gitt anledning hadde stått imot kongen, synes flere medlemmer å ha sluttet seg til kong Valdemar. Deriblant Knut Bugge. Det samme var tilfellet med hans (formentlige) bror Bent Bugge og hans svoger Christian Vendelbo. En annen av Niels Bugges svigersønner, Gotskalk Skarpenberg, treffes derimot blant de jydske opprørshøvdinger. Fra først av var forholdet mellom kongen og Knud Bugge ikke det beste. Knud Bugge mistenkte kongen for å ha vært delaktig i det grufulle drapet ved Middelfart. Men Valdemar, hans sønn og flere riddere avla ed på. Kongen lovte til evig tid å ville hate drapsmennene og å elske Knud som sin egen sønn. Også kongesønnen, Christopher, svor Knud vennskap og broderskap, på samme måte som denne lovet å forsmå sine venner og slektninger og ta kongens part 1360 beseglet han som Riksråd forliket med kong Magnus og Haandfæstningen i Kallundborg, og i begynnelsen av juni 1362 var han til stede på Vordingborg slott ved hertug Henriks bryllup med kong Valdemars datter Ingeborg. Ved samme anledning var han også blant kongens forlovere for hertuginne Ingeborgs medgift. Senere nevnes han ikke. Han hadde to sønner: * Christopher Bugge * Jep Bugge Kilde: Knud Nielssøn BUGGE ABT * RESIDENCE: 2 barn? (oldefar til Lars/Lauritz Bugge f. ca. 1470?) * OCCUPATION: Riksråd * BIRTH: ABT 1331, til Hald * EVENT: 1359, Godtok K Valdemars ed på at h. ikke sto bak m. på faren Father: Niels Buggesen BUGGE Mother: Ingeborg Pedersdatter VENDELBOE Family 1 : 1. Christopher Knudssøn BUGGE 2. +Jep Knudssøn BUGGE Kilde: Knud BUGGE - 133

137 * OCCUPATION: Riksråd Father: Niels BUGGE Mother: N.N. Family 1 : 1. +Jep BUGGE Kilde: "State's Council, Lord of Hald." Riksråd, herre til Hald, Mens slekten Bugge, en av de mektigste jydske ætter, tidligere ved en hver gitt anledning hadde stått imot kongen, synes flere medlemmer å ha sluttet seg til Kong Valdermar. Deriblandt Knud. Fra først av var forholdet mellom kongen og Knud ikke det beste. Knud mistenkte kongen for å ha vært delaktig i det grufulle drapet ved Middelfart. Men Valdemar, hans sønn og flere riddere avla ed på 'hverken med raad, hjælp, sambund vilie eller tiladelse av have samtykt udi den gjerning'. Kongen lovte til evig tid å ville hate drapsmennene og elske Knud som sin egen sønn. Også kongesøennen Christopher, svor Knud vennskap og broderskap, på samme måte som denne lovet å forsmå sine venner og slektninger og ta kongens part 1360 beseglet han som Riksråd forliket med Kong MAgnus og Haandfæstningen i Kallindborg, og i begynnelsen va juni 1362 var han tilstede på Vordinborg slott ved Hertug Henriks bryllup med Kong Valdemars datter Ingeborg. Ved samme anleding var også blant kongens forlovere for hertuginnen Ingeborgs medgift Riksråd, herre til Hald. Mens slekten Bugge, en av de mektigste jydske ætter, tidligere ved enhver gitt anledning hadde stått imot kongen, synes flere medlemmer å ha sluttet seg til kong Valdemar. Deriblant Knut Bugge. Det samme var tilfellet med hans (formentlige) bror Bent Bugge og hans svoger Christian Vendelbo. En annen av Niels Bugges svigersønner, Gotskalk Skarpenberg, treffes derimot blant de jydske opprørshøvdinger. Fra først av var forholdet mellom kongen og Knud Bugge ikke det beste. Knud Bugge mistenkte kongen for å ha vært delaktig i det grufulle drapet ved Middelfart. Men Valdemar, hans sønn og flere riddere avla ed på. Kongen lovte til evig tid å ville hate drapsmennene og å elske Knud som sin egen sønn. Også kongesønnen, Christopher, svor Knud vennskap og broderskap, på samme måte som denne lovet å forsmå sine venner og slektninger og ta kongens part 1360 beseglet han som Riksråd forliket med kong Magnus og Haandfæstningen i Kallundborg, og i begynnelsen av juni 1362 var han til stede på Vordingborg slott ved hertug Henriks bryllup med kong Valdemars datter Ingeborg. Ved samme anledning var han også blant kongens forlovere for hertuginne Ingeborgs medgift. Senere nevnes han ikke. Han hadde to sønner: Christopher Bugge Jep Bugge &storleik= Knud Nielsen Bugge til Hald sluttede i 1359 forlig med kongen om sin faders drab, beseglede 1360 som rigsråd forliget med Kong Magnus og håndfæstningen i Kalundborg. Nævnes i 1362 blandt kongens forlovere for hertuginde Ingeborgs medgift. Gift omkring Knud giftet seg med ukjent Hans barn var: Jakob Knutsen Bugge 134

138 Torleiv Trondsson Benkestok, sønn av Trond Tordssøn Benkestok til Talgø og Ingeborg Ulvildesdatter Smør, ble født ca i Haraldseid, Skjold, Rogaland, Norge, døde i 1505 i Jordanger, Luster, Sogn, Norge i en alder av omkring 52 år, og ble begravet i Domkirken, Bergen, Norge. Generelle notater: Utdrag fra Benkestokk-seminaret, Meløy august 1999:"Torleiv Benkestokk er nevnt i levende live i kun en eneste bevarte kilde. Det er en dom i Bergen 18. april Hvor skal Torleiv Benkestokk plasseres genealogisk. Svaret på dette spørsmålet er like vanskelig som for herr Anders ovenfor. Vi vet ikke sikkert hvem hans far var; han kunne være en etterkommer etter Jon 1 Tordsson Benkestokk i 1435, men av kronologiske grunner ikke som sønn, kanskje som sønnesønn.han kunne også være sønn av Tord 3 Trondsson, nevnt Det som taler imot dette dette er at Torleiv, som hadde embede 1502, må ha vært myndig i 1497, noe Tord 3s eventuelle sønner ikke kan ha vært. Jeg (Tore Hermundsson Vigerust) vil senere argumentere for at Torleiv må ha hatt en sønn eller nær slektning Anders 2 Benkestokk. Denne Anders ga sin datter navnet Adelus, sannsynligvis oppkalt etter Torleivs hustru. Herr Anders 1 passer derfor inn som en eldre bror av Torleiv Benkestokk.Torleivs tittel, velboren mann, passer som hånd i hanske med herr Anders sin familiebakgrunn. Her er det best å velge den enkleste løsningen, at herr Anders og Torleiv var sønner av den avsatte riksråden, væpneren Trond 2 Benkestokk i Bergen.. (innskrevet av Viggo Vatne, ) "Hvor skal Torleiv Benkestokk plasseres genealogisk? Vi[Tore H. Vigerust] vet ikke sikkert hvem hans far var; han kunne være en etterkommer etter Jon Tordsson Benkestokk i 1435, men av kronologiske grunner ikke som sønn, kanskje sønnesønn. Han kunne også være sønn av Tord Trondsson, nevnt Det som taler imot dette er at Torleiv, som hadde embede 1502, må ha vært myndig i 1497, noe Tords eventuelle sønner ikke kan ha vært. Jeg [Tore H. Vigerust] vil senere argumentere for at Torleiv må ha hatt en sønn eller nær slektning Anders Benkestokk. Denne Anders ga sin datter navnet Adelus, sannsynligvis oppkalt etter Torleivs hustru. Herr Anders passer derfor inn som en eldre [halv]bror av Torleiv Benkestokk. Torleivs tittel, velboren mann, passer som hånd i hanske med herr Anders' familiebakgrunn. Her er det best å velge den enkleste løsningennår Torleiv ikke nevnes i yngre alder, til tross for sin høye rang og embede, hender det, at herr Anders og Torleiv var sønner av den avsatte riksråden, væpneren Trond Benkestokk i Bergen." sammen at han gikk tidlig bort. At han var Trond Benkestokks [død 1558] far, går fram av en slektstavle. Trolig også gift med Anne Boesdatter Flemming. Døde etter Torleiv giftet seg med Adelus Erichsdotter Kruckow til Talgje [MRIN: 469] Trond Torleivsson Benkestok til Meløy Adelus Erichsdotter Kruckow til Talgje ble født i 1460 i Jordanger, Luster, Sogn, Norge, døde i 1570 i Jordanger, Luster, Sogn, Norge 110 år gammel, og ble begravet i Sogn og Fjordane, Norge. Generelle notater: I Hirtzholms våpenbok[34] fra slutten av 1600-tallet sies det at Adelus, hvis slektsnavn ikke oppgis, først var gift med Johan Kruckow og så med Hans Jenssen. Våpenbøkene fra og 1700-tallet er ikke regnet som særlig pålitelige! Adelus Eriksdatter Kruckow giftet seg med Torleiv Trondsen Benkestokk, sønn av Trond Tordsson Benkestok til Talgø og Bergiut Torleivsdatter.1 Adelus Eriksdatter Kruckow ble født circa 1460 i Hafslo. Hun var datter av Erik Andersen Kruckow. Barn av Adelus Eriksdatter Kruckow og Torleiv Trondsen Benkestokk Anders Benkestokk+ Trond Torleifson Benkestokk+ f. c 1495, d. 2 feb Adelus giftet seg med Torleiv Trondsson Benkestok [MRIN: 469] 135

139 Jon Olofsson Haard, sønn av Olof Pedersson (Liljesparre) Haard til Böjeryd og Gunnil Laurensdatter Hard till Kallset, ble født ca i Gjersvik, Tysnes, Hordaland, Norge og døde i 1537 i Gjersvik, Tysnes, Hordaland, Norge i en alder av omkring 77 år. Jon giftet seg med Elene Aslaksdotter [MRIN: 598] Anna Jonsdatter Haard til Gjerresvig Elene Aslaksdotter ble født ca i Bergen og døde i 1534 i Tysnes, Hordaland i en alder av omkring 59 år. Elene giftet seg med Jon Olofsson Haard [MRIN: 598] Jens Lauritsson Jernskjaeg til Odenstrop ble født i 1452 i Sjælland, Danmark og døde i 1501 i Danmark 49 år gammel. Jens giftet seg med Karen Marcusdatter Graa af Søllestedgård [MRIN: 688] Iver Jensen Jernskjæg Baden Fritsø Karen Marcusdatter Graa af Søllestedgård, datter av Jørgen Graa til Søllestedgård, ble født ca i Soro, Sjaelland, Denmark. Karen giftet seg med Jens Lauritsson Jernskjaeg til Odenstrop [MRIN: 688] 136

140 Oluf Svensson Galde til Tomb, sønn av Svend Paulsson Galde til Aabygaard, ble født i 1480 i Tomb, Råde, Østfold og døde i 1530 i Tomb, Råde, Østfold 50 år gammel. Generelle notater: l Jersins likpreike over Peder Iverssøn Jernskjeggs forfedre heiter det at mor åt Kari Galle var Ulvhild, dotter åt Henrik Friis til Oden i Jylland; det same hev Westphal, medan Leth segjer det var Karen Kanne til Kambo. Men ved dei siste nordiske arkivgranskingane i Vatikanet er funne eit pavelegt ekteskapsløyve frå 4/ for riddaren Olav Galle i Hamar bispedøme og Katharina Ottesdotter. frå Bergen bispedøme - dei er skylde i 4de grad. I ekteskapsløyvet frå 1522 ser det ut som Kari Ottesdotter skulde vera frå Bergen bispedøme og Olav Galle frå Hamar bispedøme. Etter likpreika skulde ho vera frå Kambo (i Moss), og Olav Galle møter me også mest i Borgesysla. Han skal ha vært gift tre ganger, altså både med Karen (Katrine) Ottesdatter Kanne, Karen Henriksdatter Friis og en brordatter av Vincens Lunge. 1 April 1515 tilskiftet han med sin frenke Anna Ottesdatter Kane til seg Tomb og Rød i Enningdalen mot gården Sogn i Svarvstad og mot å ta over bestyrelsen av St. Margrethe Kapells gods, avtalen hadde en tidsramme på 12 år. Han er nevnt som Statholder i det sønderfjelske Norge og Lensherre på Akershus. Brødrene Gaute og Oluf Galde er nevnt som svogre av Erik Urup? Kilder: NPT.3, s. 311, NST.1, s DAA.10, s Studier over Danmarks forhold til Norge NST.7, s : Nevnes i Ifølge Mogens Bugge: 1506: Ble han regnet som kongetro. 1511: Nevnt sammen med broren i et diplom, se side : Fordrevet av biskop Mule til Sverige 1524: Norges Riksråd opphevet troskap til Kong Christian og hyldet Kong Frederik 1. Ble mot kongens vilje høvedsmann på Akershus, men avsatt i : Stattholder søndenfjelds, lensmann på Akershus og over Jämtland. Oluf giftet seg med Ulvhilde Henriksdatter Friis af Haraldskær [MRIN: 675] Karen Olufsdatter Galde til Tomb Ulvhilde Henriksdatter Friis af Haraldskær, datter av Henrik Erlendson Friis på Holma, ble født ca og døde ca i en alder av omkring 45 år. Ulvhilde giftet seg med Oluf Svensson Galde til Tomb [MRIN: 675] 137

141 Hans Hartvigsen Breide til Hejls Vargård ble født ca og døde i 1523 i en alder av omkring 58 år. Hans giftet seg med Thale Emmiksdatter til Refsø [MRIN: 673] Joachim Hanssøn Breide Thale Emmiksdatter til Refsø ble født ca Thale giftet seg med Hans Hartvigsen Breide til Hejls Vargård [MRIN: 673] Claus Eriksen Emmiksen, sønn av Erik Wulfsen Emmiksen og Babara Volfsdatter von der Wisch, ble født ca i Tyrstrup, Vejle, Danmark, døde i 1541 i Danmark i en alder av omkring 41 år, og ble begravet i Tyrstrup kirkegård, Tyrstrup, Kolding. Claus giftet seg med Karen Wulfsdatter Holck [MRIN: 690] Emerence Clausdatter Karen Wulfsdatter Holck ble født ca Karen giftet seg med Claus Eriksen Emmiksen [MRIN: 690] 138

142 17. Generasjon (13x tippoldeforeldre) Ridder Niels Bugge, sønn av Ridder Bugge Nielsen til Hegnet og Nielsine Nielsdatter Gyldenstierne, ble født i 1295 i Hegnet Töndering socken, Harre herred, Viborg, Danmark og døde i 1358 i Middelfart, Vends, Odense, Syddanmark, Danmark (Myrdet) 63 år gammel. Generelle notater: Slægten Bugge i Danmark og Norge, P.C.B. Bondesen, Nyborg: C. Schønemanns Bogtrykkeri, 1909: slag=lesside&bokid=bugge&sideid=5&storleik= (b 3) Niels Bugge til Hald Ridder, død Han levde i den sørgelige tid da. Hans far var en av grev Gerts (Også omtalt som grev Gerhardt) jydske tilhengere, og et av vitnene på holstensk side ved fredsslutningen i Kiel 10. januar 1332, da det kom til forlik mellom kong Christoffer og grev Gert. Til å begynne med sto Niels Bugge på samme side, - som hadde gitt den unge hertug Valdemar av Sønder-Jylland kongenavn, selv om den egentlige leder og fører var grev Gert. Niels Bugge var derfor blant grevens menn i den krig som ble avsluttet med ovenfornevnte fred. 30. januar 1331 sto det blodige slag på Lohede, litt syd for Dannevirke. Slaget varte fra morgen til kveld, og det ble kjempet med stor tapperhet på begge sider. Grev Gert kom en gang i stor fare. Han var blitt kastet av hesten, og lå i den tunge rustningen på valplassen uten å kunne reise seg med egen hjelp. En holstensk bonde fikk ham imidlertid på beina igjen., ropte bonden. At greven gjorde det ser, man av slagets utfall: Da den mørke novemberdagen var over, hadde han vunnet. Rimeligvis var Niels Bugge blant den seirende, overmodige skare som drev kongen og restene av hans hær på vill flukt sydover. Det var imidlertid ikke nok for grev Gert å være riksforstander under sin søstersønn hertug Valdemars mindreårighet. Hans planer gikk enda høyere; han ville selv bli konge. Dermed kom det til brudd mellom ham og ridder Bugge, som jo hadde svoret troskap mot hertugen. Ridder Bugge var ikke lik sin tids stormenn, som den ene timen kunne tjene den ene, og i neste øyeblikk den andre. Dessuten hadde greven forulempet en av Niels Bugges nære slektninger, Niels Ebbesøn, i en arvestrid mellom Stid Andersøn Hvide og Ebbesøn. Niels Ebbesøn var sannsynligvis Niels Bugges søstersønn. Det var imidlertid viktig for greven å vinne den mektige ridder, de stridbare jyders fører, på sin side. Derfor ber han, som i, Niels Ebbesøn ri til, som. Niels Ebbesøn ville ikke gå dette ærendet, men red i stedet senere til Randers og drepte grev Gert. Niels Bugge var neppe delaktig i dette drapet eller den kamp som deretter sto mellom Niels Ebbesøn og grevens sønner. Heller ikke var han med på å sette Valdemar Atterdag på tronen. Hertug Valdemar var jo ennå i live, og det var hans konge. Det hjalp derfor lite at kong Valdemar lovet hr. Bugge slott og gull, eller senere truet ham med krig og ufred. Ridder Niels svarte bare stolt:. Senere ble forholdet mellom kongen og Niels Bugge vennskapelig. Hertug Valdemar hadde da oppgitt tronen og litt etter litt sluttet seg til kongen. Senere gikk hertug Valdemar og kong Valdemar Atterdag til og med i forbund, ifølge brev datert 13. mars Vi treffer derfor ridder Niels i Varberg i 1343 blant de 12 menn som kong Valdemar for sitt vedkommende hadde betrodd det viktige verv å megle fred med den svensk-norske kong Magnus Smek, Norges konge fra 1319 til 1355 under navnet Magnus 7. Eriksson. Niels Bugge var også i kong Valdemars følge under felttoget til Meclenburg og Brandenburg 1349 og 1350, og han var til stede i Spremberg og Bautzen, da kong Valdemar Atterdag meglet forlik mellom Ludvik av Bayern og Karl den 4. Kort etter er han igjen i Danmark, hvor forbitrelsen mot kongen var blitt svært sterk og nå truet med å løpe over alle bredder. De uhørte skattene og det uttålelige hovmotet var ikke lenger til å holde ut. Niels Bugge hadde, sammen med noen andre adelsmenn, et møte med kongen i Kallunburg, men Valdemar ville ikke fire. De kom ikke til enighet. Bugge og de andre gode menn erklærte derfor at de heller ville miste livet enn å tåle at bøndene ble til de grader mishandlet. Neste år ble det holdt nok et møte, denne gang i Vordingborg, hvor foruten Bugge også den mektige ridder Claus 139

143 Limbek var til stede. Kongen var fremdeles ubøyelig, og heller ikke denne gang kom det til forlik. Det var ikke lenger noe å gjøre. Bugge klarte ikke lenger å dempe opprøret, og sluttet seg i stedet til det. Det samme gjorde også hertug Valdemar, som var svært forbitret på sin søsters, dronning Helvigs, vegne; - kongen hadde latt henne sperre inne på Søborg. Bugge tok kraftig del i den feiden som nå brøt ut. Han ble faktisk den egentlige leder for et opprør som strakte seg over hele halvøya, fra Skagen til Elben. Han erobret slottet Langtind ved Limfjorden, hvor han tok en del fanger. Kongen beleiret på sin side Hald. I nærheten av Hald finnes fremdeles levninger av en vold som bøndene kaller, og hvor det aller eldste Hald skal ha ligget. Den 26. juli 1353 kom det imidlertid til et foreløpig forlik ved Vindinge Å i Fyn, der de jydske adelsmenn og særlig ridder Bugge ble tatt med. Man ga tilbake gjensidige erobringer og traff nærmere bestemmelser om frigjøring av fanger. På Danehoffet i Nyborg kom det St. Hansdagen 1354 til fullstendig forsoning mellom kongen og hans misfornøyde undersåtter. Niels Bugge fikk sete i Riksrådet, og vi treffer ham neste år - sammen med Claus Limbek - som et virksomt medlem på det kongelige retterting i Jylland. Lenge varte freden ikke. Valdemar Atterdag var streng og hensynsløs som før, og jydene med Bugge i spissen grep atter til våpen. Også hertug Valdemar rykket i marken. Kronen vinket til ham igjen, og det gjaldt å utnytte muligheten. Han ble imidlertid slått, og måtte avstå Langeland, Als og Femern. Dermed var han uskadeliggjort. Vanskeligere for kong Valdemar var det å beseire jydenes hardnakkede tross.. Det var jyden den gang, som så ofte senere. På et møte som ble holdt i Slagelse to dager før jul 1358, tilbød kongen forlik for jydene. Niels Bugge og andre adelsmenn hadde innfunnet seg, mot løfte om sikkert leide. Motsetningene var imidlertid så store at det ble umulig å komme til enighet. Derfor reiste man hjemover igjen. Ridder Bugge nådde ikke lenger enn til Middelfart. Der ble han drept like over nyttår Samme skjebne led Ove Stigesøn til Eskebjærg og Peder Anderssøn til Margaard; den første var sønn av den mektige Stig Anderssøn, den siste uten tvil bror av den samme Hr. Stig. Det var vest for byen, fortelles det, på et jorde like ved havnen, at de tre sendemenn ble overfalt av noen fiskere som drepte dem med de samme møkkagrep som de ellers brukte til å grave opp mark for å sette på fiskekroken. Inntil 1874 måtte eierne av den mark hvor udåden ble begått betale en årlig blodskatt på 49 skilling, de såkalte Buggepenger. En stensetting anga lenge det sted hvor ridder Niels ble drept. Senere er den blitt jevnet under byggingen av en landevei; men langs med denne vei gror det den dag i dag en stor mengde røde blomster (skræpper), som etter sagnet er vokst opp av Hr. Bugges blod. De kalles derfor. Kongen ble beskyldt for å ha beordret drapet, men avla ed på at han ikke hadde noe med det å gjøre. Kongen og Bugges sønn inngikk forlik, men mistanken mot Valdemar var likevel ikke utslettet. Den går igjen i folkevisen om drapet på Hr. Bugge. Ridder Niels hadde folkets fulle sympati, vunnet gjennom edelmodighet og trofasthet, egenskaper som var sjeldne på hans tid. Derfor er det et vakkert bilde som tegnes av ham i folkevisen: Slik lød den trofaste ridders svar da kong Valdemar ville vinne ham gjennom gode løfter, og i visen om den av Eske Frost utplyndrede engelske kongesønn blir hans rettferdige sinnelag vakkert uttrykt:. Ridder Niels' rikdom bidro nok også til at han ble folkets selvskrevne fører. Foruten Hald (Nørlyng herred) eide han Nørre Vosborg (Ulvborg Herred), Estrup (Hellum Herred), Spøttrup (Rødding Herred), Aastrup (Vennebjerg Herred) samt Rolstrup på Mors. Sistnevnte ga han i medgift til Saxe Pedersøn da han giftet seg med ridderens søsterdatter Cathrine. Dessuten besatt han tallrike strøgods, spesielt i det nordlige Nørrejylland. Ikke uten grunn ble han derfor kalt. I Adelsleksikonet finnes under navnet Bugge ti forskjellige våpen. To av disse skyldes sikkert en forveksling med de to i Buggefamilien inngiftede slektene Strangesøns og Vandelbos våpen. Av de øvrige kan bare ett påvises virkelig å ha vært ført. I gullfelt samt på hjelmen viser det et halvt, avhugget, sølvbevæpnet sort villsvin. Dette var det våpen ridder Bugge til Hald førte. Det finnes fremdeles i hans og datteren Ellens oppbevarte segl. Med det besegler han, sammen med sin svoger Hr Erik Nielssøn (Gyldenstjerne) et forpliktelsesbrev til kong 140

144 Valdemar i De gamle Høeg er hadde samme våpen, av hvilket Holger Parsberg slutter at Høegfamilien hadde samme herkomst som Buggene. Den dag i dag er det adskillige Bugger som bruker villsvinet som sitt signetmerke. Niels Bugge var gift to ganger. Hans første kone het visstnok Lisbeth Kuul. Hun var datter av Hr. Palne Jønson og Elne Lænd Palne Jønson til Stovringgaard var Valdemar Atterdags marskalk fra 1354 til Hans hustru var datter av Niels Lændi til Troldorp (Sabro Herred). Andre gang var Niels Bugge gift med Ingeborg Vendelbo, som holdt skifte etter Hr. Niels i Hun var datter av Peder Vendelbo og Sophie Andersdatter Hvide. I første ekteskap hadde han seks, i siste to barn: * Niels Bugge * Jep Bugge * Mikkel Bugge * Bent Bugge * Kirsten Bugge * Ellen Bugge * Knud Bugge * Lisbeth Bugge Kilde: ABT DES 1359 * OCCUPATION: Ridder [1079] * BIRTH: ABT 1300, Hegnet, Tønder, Viborg. * DEATH: DES 1359, Drept. Middelfart, Fyn, Danmark. Father: Bugge Nielsen BUGGE Mother: NN Nielsdatter GYLDENSTIERNE Family 1 : Elisabeth (Lisbeth) Palnesdatter JUUL * MARRIAGE: 1334, Hegnet, Tondering, Viborg, Danmark. 1. Niels BUGGE 2. Jep BUGGE 3. Mikkel BUGGE 4. Bent BUGGE 5. Kirsten BUGGE 6. +Helene (Elene\Ellen) Nielsdatter BUGGE Family 2 : N.N. 1. +Knud BUGGE 2. Lisbeth BUGGE 3. Ellene (Elline) BUGGE Kilde: ABT Dec 1358 * RESIDENCE: 1342, Ridder. Fulgte kong Valdemar Atterdag barn * OCCUPATION: Ridder (ant. sl. t. ridder av V. v. Kristi gr., Jerusalem 1347) * OCCUPATION: Slottskomm. Riberhus, Vardehus, Skodborghus 1353* BIRTH: ABT 1290, (1285/1295?) Hald, Nørlyng, Randers, DK (til Hald) * BAPTISM: (Våpen: et halvt, avhugget, sølvbevæpnet sort villsvin) 141

145 * DEATH: 30 Dec 1358, Middelfart (drept på v. hj. fra forh.møte med V. i Slagelse) * EVENT: Eide godsene Hald, Spøtturp, Nørre Vosborg, m.fl. Father: Bugge Nielsen BUGGE Mother: NN Nielsdatter GYLDENSTIERNE Family 1 : Elisabeth Palnesdatter JUUL * MARRIAGE: ABT Ellen Nielsdatter BUGGE Family 2 : Ingeborg Pedersdatter VENDELBOE * MARRIAGE: ABT 1330, (?) 1. +Knud Nielssøn BUGGE 2. +Elisabeth Nielsdatter BUGGE Kilde: Herre til Hald, Nørre Vosborg, Lunholm og Ejstrup Niels BUGGE Ridder. Blev ca 63 år. Far: Herre til Hegnet, Bugge Nielsen BUGGE (~ ~1332) Mor: Nielsine (?) Nielsdatter GYLDENSTIERNE (~ ) Født: omkring 1295 Biografi: 1) Niels Bugge blev en af de rigeste og mest magtfulde adelsmand i Danmark og blev sommetider kaldt "Kong Bugge". Biografi: 2) Han ejede landområder og gårde i 16 Herreder i Jylland, især omkring Salling, Viborg, Vendsyssel og Mors. "Bugge var energisk og med stor kærlighed for jordiske besidelser, han var gavmild i hans venskab med adlen i Jylland, han var en leder i bland dem i deres stridigheder med kongen, og må i hans samtidiges sind have været en monumental skikkelse. Biografi: 3) Niels Bugge levede i en turbulent tid i Danmark. Kong Erik Menved døde i 1319 uden at efterlade sig en arving til den danske Trone. "Landets finanser var på nippet til at kollapse, landet selv var også ved at gå i opløsning, og den "indre fred" var ødelagt." Kong Erik's bror, Christoffer II blev konge, men på grund af manglende tillid, sluttede adlen sig bag Grev Gert (Gerhard) af Holstein (Den kullede Greve), som fik sin nevø Hertug Valdemar valgt som konge. Men det var Greven som regerede. Danmark var faktisk uden konge i 8 år. Biografi: mellem 1290 og ) Pedersen oplyser at Niels Bugge var født "omkring 1290 i Hald". Kurt Nagel siger han var født "omkring 1300 i Hegnet, Tondering, Viborg", og at han giftede sig med sin anden kone, Ingeborg Vendelbo i 1329 i Skern, Viborg. Biografi: ) I 1332 var Niels Bugge blandt dem som støttede Grev Gert og hans nevø Hertug Valdemar. Biografi: ) Den 8. juli 1333 var Niels Bugge vidne ved retten i Viborg og var opført som "Godsejer". På dette tidspunkt var han endnu ikke blevet Ridder og blev ikke nævnt som sådan indtil Biografi: ) Da den Holstenske Grev Gert's regime blev mere knugende og barsk var en oprør fra danskernes side blevet mere og mere sandsynlig. 142

146 I 1340 marcherede Grev Gert op i Jylland med en stor hær, med det formål at knuse "problemet" ved dens kilde. Den 1. april 1340 dræbte Niels Bugge's nevø, Niels Ebbesen, Grev Gert i hans hovedkvarter i Randers. Da nyheden om Grev Gerts død spredes, brød et åben oprør ud og Grevens sønner og hær flygtede ud af landet. Biografi: ) Kong Christoffer II's søn Valdemar Atterdag blev konge i 1340 og søgte opbakning fra adlen, men Niels Bugge forblev loyal til Hertug Valdemar indtil han (Hertug Valdemar) opgav sit krav til Tronen, til fordel for Valdemar Atterdag. Herefter var Niels Bugge loyal til kongen. Biografi: ) Niels Bugge deltog og involverede sig i landets affære: August 1343: Niels Bugge var en af 24 adelsmænd som var i Helsingborg for at forhandle uoverensstemmelserne mellem Danmark og Sverige. November 1343: En af garanterne ved mødet i Varberg vedr. aftalen om Skåne. Biografi: ) Niels Bugge er blandt de mænd som Kong Valdemar sender for at forhandle fred med den svensk-norske Kong Magnus Smek. Biografi: mellem 1345 og ) 13. marts 1345 tilegner Niels Bugge sig pant i Hald Slot, som bliver hans tilholdssted, fra Peder Ludvigsen Eberstein og hans søster Maragreth. I 1346 får Niels Bugge skødet til Hald Slot. Biografi: 1347 Jerusalem I 1347 ledsager Niels Bugge Kong Valdemar til Jerusalem, og efter al sandsynlighed får Niels Bugge her ridderslaget på Kristi grav. Biografi: ) Niels Bugge bliver medlem af Kong Valdemars inderkreds og ledsager kongen i et militært felttog mod Mecklenburg og Brandenburg i Tyskland. Biografi: mellem 1350 og ) I 1350 var Niels Bugge tilstede i Spremberg og Bautzen, da Kong Valdemar forhandler en aftale mellem Ludvik af Bayern og Carl IV. I 1351 bliver kongens hårde skatter og arrogance uudholdelig. Niels Bugge og andre adelsmænd bryder med Kong Valdemar og slutter op omkring Greverne af Holstein, da en ny krig huserede i Jylland. Adlen søgte en forsoning med kongen, men uden held. Biografi: mellem 1352 og ) I 1352 mødtes Niels Bugge og de andre adelsmænd igen med Kong Valdemar i Vordingborg for at prøve at opnå et kompromis, men var igen uden held. Fordi Niels Bugge var leder af oprøret i Jylland, belejrede Kong Valdemar hans slot i Hald, men kunne ikke besejre Bugge. 26. juli 1353 lykkedes det at opnå en midlertidig aftale med kongen ved Vindinge Å på Fyn. I 1354 lykkedes det Bugge og de andre adelsmænd at opnå en fuldstændig forsoning med Kong Valdemar. I 1355 var Niels Bugge igen medlem af kongens inderkreds og blev medlem af Rigsrådet og et aktivt medlem af det kongelige hof i Jylland Kongen fortsatte med sit knugende regimente og igen opstod der et nyt oprør, ledet af Niels Bugge. 22. december 1358 var Niels Bugge ibland deltagerne i et "Adelsmænd-konference" med Kong Valdemar i endnu et forsøgt på at bilægge deres stridigheder og opnå et kompromis. Kongen var åbenbart ikke interesseret og mødet afsluttedes uden succes. På vej hjem fra mødet bliver Niels Bugge og hans rejsefæller Uffe Stigesen og Peder Andersen, dræbt i Middelfart i januar Selvom det ikke er bevist og kraftig benægtet af Kong Valdemar, menes det at han stå bag mordene. Kong Valdemar straffede indbyggerne i Middelfart for denne ugerning ved at opkræve en ekstra årlig skat på 49 shilling, også kendt som "Buggepenge". Denne skat blev først ophævet i

147 Følgende digt er skrevet i anledning af mordet på Niels Bugge: "Til Middelfart Mænd sendte Kongen Bud, Hr. Bugge skulde de træde imod. Hr. Bugge rider ad Middelfarts Gade, Der mødte de Borgere klædte i Plade; De mødte ham baade til Hest og Fod, Og Alle vare de ham imod. De Middelfart Mænd, Krist give dem Træde; De vog uden Skel den velbyrdige Mand!" Død: Middelfart Dræbt i Middelfart I familie med Elisabeth (Lisbeth) Palnesdatter JUUL (~ ~1335) Børn: Niels BUGGE (~ ) Jep BUGGE (~ >1379) Mikkel BUGGE (~ >1376) Bent BUGGE (~ ~1391) Kirsten BUGGE (~ ) Ellen Nielsdatter BUGGE (~ ~1406) I familie med Ingeborg VENDELBOE (~ ) Børn: Knud BUGGE (~ >1362) Lisbeth BUGGE (~ >1391) Personhistorie Årstal Alder Begivenhed 1290 Biografi mellem 1290 og ) ~1295 Fødsel omkring ~1300 Ægtefællen Elisabeth (Lisbeth) Palnesdatter JUUL fødes omkring ~1300 Broderen Herre til Rolstrup Eric BUGGE fødes omkring ~1315 Ægtefællen Ingeborg VENDELBOE fødes omkring ~1316 Sønnen Niels BUGGE fødes omkring

148 ~1318 Sønnen Herre til Hald Jep BUGGE fødes omkring ~1320 Sønnen Mikkel BUGGE fødes omkring ~1322 Sønnen Ridder Bent BUGGE fødes omkring ~1325 Datteren Kirsten BUGGE fødes omkring ~1330 Datteren Ellen Nielsdatter BUGGE fødes omkring 1330 Viborg amt 6). ~1331 Sønnen Knud BUGGE fødes omkring 1331 Ringkøbing amt 6). ~1332 Datteren Lisbeth BUGGE fødes omkring 1332 Ringkøbing amt 6) Biografi ) ~1332 Faderen Herre til Hegnet, Bugge Nielsen BUGGE dør omkring 1332 Lyby Kirke 5) Biografi ) ~1335 Ægtefællen Elisabeth (Lisbeth) Palnesdatter JUUL dør omkring Biografi ) 1340 Biografi ) 1343 Biografi ) 1345 Biografi ) 1345 Biografi mellem 1345 og ) 1347 Biografi 1347 Jerusalem Biografi ) 1350 Biografi mellem 1350 og ) 1352 Biografi mellem 1352 og ) 1352 Broderen Herre til Rolstrup Eric BUGGE dør efter ) Død Middelfart. Kilder 1) Berg & Morgan, "Slekten Bugge i Danmark og Norge" 2) Dansk Biografi - Dolmer 3) Danmarks historie af Palle Lauring 4) Pedersen Bugge Data 5) Danmarks Adels Aarbog 6) Nagel Bugge Data 7) Slægten Bugge i Danmark og Norge af P. C. B. Bondesen Kilde: ABT Dec 1358 RESIDENCE: 1342, Ridder. Fulgte kong Valdemar Atterdag barn 145

149 OCCUPATION: Ridder (ant. sl. t. ridder av V. v. Kristi gr., Jerusalem 1347) OCCUPATION: Slottskomm. Riberhus, Vardehus, Skodborghus 1353BIRTH: ABT 1290, (1285/1295?) Hald, Nørlyng, Randers, DK (til Hald) BAPTISM: (Våpen: et halvt, avhugget, sølvbevæpnet sort villsvin) DEATH: 30 Dec 1358, Middelfart (drept på v. hj. fra forh.møte med V. i Slagelse) EVENT: Eide godsene Hald, Spøtturp, Nørre Vosborg, m.fl. Father: Bugge Nielsen BUGGE Mother: NN Nielsdatter GYLDENSTIERNE Nils Buggesen Bugge, født ca. 1295,13 død i Middelfart, Danmark.13, Han eide godsene Hald, Spøtturp og Nørre Vosborg, samt mange eiendommer andre steder på Jylland. Fra 1343 ble han en av Valdemar Atterdags nærmeste menn, og han fikk antakelig ridderslaget ved Kristi grav i Jerusalem, da han i 1347 ledsaget kongen dit. I en periode, antakelig fra 1353, var han slottskommandant på Riberhus, Vardehus og Skodborghus, noe som betyr at han administrerte hele Vest-Jylland, fra kongeåen til Limfjorden. Da den jyske adel gjorde opprør mot kongen i og igjen i , var han en av lederne, noe som ser ut til å ha kostet ham livet. Lille julaften 1358 forhandlet han og andre opprørsledere med kongen i Slagelse, hvor Valdemar iflg. yngre Sjællanske krønike foreslå noen vilkår, som de ikke kunne godta, og skiltes fra ham "mere ilde stemte, end de var kommet". Det ble imidlertid avtalt, at de skulle ha fritt leide i ytterligere åtte dager, men på veien hjem ble Nils Bugge og to andre drept i Middelfart 30. desember Misstanken gikk naturlig nok mot kong Valdemar, men denne avla en ed sammen med sin sønn og flere riddere at han ikke var involvert på noen måte. Dette godtok Nils Bugges sønn Knud. Hver og en kan tenke hva en vil om dette, men det er neppe sansynlig at fiskerne i Middelfart, som ble pålagt en årlig bot (Buggespenger), som faktisk ble innkrevt helt opp til 1874, var de (mest) skyldige i disse ytterst beleilige dødsfall.23 (1) Han giftet seg med N.N. Pallesdtr Juul. (2) Han giftet seg med Ingeborg Vendelboe. Family 1 : Elisabeth Palnesdatter JUUL MARRIAGE: ABT Ellen Nielsdatter BUGGE Family 2 : Ingeborg Pedersdatter VENDELBOE MARRIAGE: ABT 1330, (?) +Knud Nielssøn BUGGE +Elisabeth Nielsdatter BUGGE Owner of Hald and other properties, such as Nörre Vosborg, Estrup, Spöttrup, Åstrup, Lundholm and Stövring. Hald, mentioned often in Blicher's works, now has 185 ha cultivated land, 20 ha meadow, 180 ha woodland, 350 ha lake, 275 ha heath. Killed in Middelfart, Boxing Day, possibly at the instigation of Valdemar Atterdag: Herre Krist give de Melfar Skarn de vog Herr Bugge, den velbyrdig Mand.Dates taken from GEDCOMP. Niels Bugge (c ) - as told by Mike Bugge Niels Bugge of Hald. Knight, died He lived in the sad times "when the Germans fought over Denmark." His father was one of Count Gert's (also called Count Gerhardt) Jydske followers and one of the witnesses on the Holstein side at the peace treaty in Kiev on 10th January 1332, when (an agreement) was made between 146

150 Count Gert and King Christopher (Christopher II, of Denmark, ruled from ). In the beginning, Niels Bugge sided with those who had given the title of king to the young duke Valdemar of South Jylland, despite the fact that Count Gert was the real leader. Niels Bugge was therefore among the count's men in the war which ended with the above mentioned peace treaty. On January 30th, 1331 the bloody battle at Lohede, a short distance south of Dannevirke, took place. The battle lasted from morning to evening, and was fought with great bravery on both sides. Count Gert was at one point in great danger. He had been thrown off his horse, and lay in his heavy armour on the ground without being able to stand up by himself. A Holstein farmer helped him up. "Now, use your old strength" the farmer shouted. That the count did so can be seen from the result of the battle: When the dark November day was over, he had won. We may suggest that Niels Bugge was among the victorious, brave flock which drove the king and his men on a wild escape southwards. Nevertheless, it was not enough for Count Gert to be a mere chancellor during the minority of his sister's son, Duke Valdemar. His plans were higher, he wanted to become king himself. Thus, the friendship ended between the count and Knight Bugge, who had pledged his loyalty to the Duke. Knight Bugge was unlike many other powerful men of his time, who could serve one master one minute and another the next. Furthermore, the Count had molested one of the knight's close friends, Niels Ebbesøn, in a battle over heritage between Stig Anderson Hvide and Ebbesøn. Niels Ebbesøn was probably the son of Niels Bugge's sister [and thus his nephew]. It was important, however, for the count to win the powerful knight and the leader of the Jylland Danes, for his own cause. Therefore he asked, as sung in the "Kæmpevisen" ("Song for Giants"), Niels Ebbeson ride to "Mr. Bugge your friend," who "has not spoken to me for long". Niels Ebbesøn would not run this errand, but rode to Randers instead and killed Count Gert. Probably, Niels Bugge did not take part in this murder nor in the battle that later took place between Niels Ebbesøn and the count's sons. Nor did he take part in the process of putting Valdemar Atterdag on the throne. Duke Valdemar was still alive, and he was Niels Bugge's king! Owner of Hald and other properties, such as Nörre Vosborg, Estrup, Spöttrup, Åstrup, Lundholm and Stövring. Hald, mentioned often in Blicher's works, now has 185 ha cultivated land, 20 ha meadow, 180 ha woodland, 350 ha lake, 275 ha heath. Killed in Middelfart, Boxing Day, possibly at the instigation of Valdemar Atterdag: Niels Bugge Død : 1359 Middelfart, Vends, Odense, Danmark til Vosborg (Ulvborg H.), Hald (Nørlyng H.), Støvringgaard (Støvring H.), Estrup (Hellum H.), Aastrup (Vennebjerg H.), Spøttrup (Rødding H.), Rolstrup paa Mors, hvilken sidste han gav Hr. Saxe Pedersen i Medgift med sin Søsterdatter Cathrine, og Lundholm ved Skagen, nævnes 1333 i et Vidne af Viborg Landsthing og kaldes da endnu ei Ridder, var maaske 1342 Ridder, fik 1345 Hald i Pant af Peder Ludvigsen (Eberstein) og Aaret efter Skjøde derpaa, var 1350 med Kong Valdemar i Tyskland, men sluttede sig snart efter til Kongens Modstandere, og forgæves søgte Kongen Aaret efter i Kalundborg at komme til Forlig med ham, beseglede 1355 til Vitterlighed med sin Svoger Hr. Erik Nielsen (Gyldenstierne), blev Hjemreisen fra Herredagen dræbt i Middelfart, hvorfor denne By til Straf fik paalagt en Aarlig Afgift, som først 1874 blev ophævet. -Danmarks Adels Aarbog, Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen., (Dansk Adelsforening), [ ]., DAA 1890: Han var Ridder. Hans Første frue var sønnedatra av Hr. Stig Andersen. 147

151 Hvid Kong Valdemar ble beskylt for å ha bestilt drapet på Nils Bugge. Bugges barn mistet Hald Slott som hadde vært i slekten i lang tid Ridder. Han levde i den sørgelige tid da 'Tyskerne reves om Danmark'. Hans far en av grev Gerts jydske tilhengere og et av vitnene på holstensk side ved fredslutningen i Kiel , da det kom til forlik mellom Kong Christoffer og Grev Gert. Til å begynne med sto Niels Bugge på samme side, - som hadde gitt den unge Hertug Valdemar av Sønde Jylland kongenavn, selv om den egentlige leder og fører var Grev Gert. Niels var defor blant grevens menn i den krig som ble avsluttet med overfornevnte fred sto det blodige slaget på Lohede, litt syd for Dannevirke. Slaget varte fra morgen tilk kveld og det ble kjempet med stor tapperhet på begge sider. Grev Gert kom engang i stor fare, Han var blitt kastet av hesten og lå i den tunge rustningen på valplassen uten å kunne reise seg med egen hjelp. En holstensk bonde fikk han imidlertid på beina. Da den morge november dagen var over, hadde han vunnet. Rimeligvis var Niels blant den seirende, overmodige skare som drev kongen og resten av hans hær på vill flukt sydover. Det var imidlertid ikke nok for Grev Gert å være riksforstander under sin søstersønn Hertug Valdemars mindreårighet. Hans planer gikk enda høyere, han ville selv bli konge. Dermed ble det til brudd mellom han og ridder Bugge, som jo hadde svoret troskap mot hertugen. Ridder Bugge var ikke lik sin tids stormenn som den ene timen kunne tjene den ene, og i neste øyeblikk den andre. Dessuten hadde greven forulempet en av Niels nære slektninger, Niels Ebbesøn, i en arvestrid mellom Stid Andersøn Hvide og Ebbesøn. Niesl Ebbesøn var sannsynligvis Niels Bugges søstersønn. Det var imidlertid viktig for greven å vinne den mektige ridder, de stridbare jyders fører, på sin side, Derfor ber han Niels Ebbesøn ri til Hr Bugge, din venn, som 'haver mig længe indersagt', Niels Ebbesøn ville ikke gå dette ærendet, men red i stedet senere til Randers og drepte Grev Gert. Niels Bugge var neppe delaktig i dette drapet eller den kamp deretter sto mellom Niels Ebbesøn og grevens sønner. Heller ikke var han med på å sette Valdemar Atterdag på tronen. Hertug Caldemar var jo ennå i live og det var hans konge. Det hjalp derfor lite at Kong Valdemar lovet hr Bugge slott og gull, eller senere truet han med krig og ufred. Ridder Niels svarte bare stolt: Min tro vil jeg ei bryde for guld, den, eg haver soret, ham blivet jeg huld. Hvad melder I ville storme eller stride, Ni vintre på Hald jeg vil eder binde' Senere ble forholdet mellom kongen og Niels vennskapelig, Hertug Valdemar hadde da oppgitt trinen, og litt etter litt sluttet seg til kongen, senere gikk Hertug Valdemar og Kong Valdemar Atterdag til og med i forbund i følge brev datert Vi treffer derfor ridder Niels i Varberg i 1343 blant de 12 menn som Kong Valdemar for sitt vedkommende hadde betrodd det viktige verv å megle fred med den svensk-norske Kong Magnus Smek, Norgens Konge fra 1319 til 1355 under navnet Magnus J Eriksson. Niels var også kont Valdemars følge under felttoget til Mechenburg og Brandenburg 1349 og 1350, og han var tilstede i Spremberg og Bautzen, da kong Valdemar Atterdag meglet forlik mellom Ludvig av Bayern og Karl den 4. Kort etter er han igjen i Danmark, hvor forbitrelsen mot kongen var blitt svært sterk og nå truet med å løpe over alle bredder. De uhørte skattene og det uttålilige hovmotete var ikke lenger til å holde ut. Niels hadde, sammen med noen andre adelsmenn, et møte med kongen i Kallunburg, men Valdemar ville ikke fire. De kom ikke til enighet. Bugge og de andre gode menn erklærte derfor at de heller ville miskte livet enn å tåle at bøndene ble til de grader mishandlet. Neste pr ble det holdt nok et møte, denne gang i Vordingborg, hvor foruten Bugge også den mektige Ridder Claus Limbek var tilstede, Kongen var fremdeles ubøyelig og heller ikke denne gang kom det til forlik. Det var ikke lenger noe å gjøre. Bugge klarte ikke lenger å dempe opprøret, og sluttet seg istedet til det. Det samme gjorde også Hertug Valdemar, som var svært forbitret på sin søsters, dronnign Helvigs, vegne. Kongen hadde latt henne sperre inne på Søborg. Bugge tok kraftig del i den deiden som nå brøt ut. Han ble faktiske den egentlige leder for et opprør som strakte seg over hele halvøya, fra Skagen til Elben. Han erobret slottet Langtind ved Limfjorden, hvor han tok en del fanger. Kongen beleiret på sin side Hald. I nærheten av Hald finnes fremdeles levninger av en vold som bøndene kaller 'Kong Valdemars skanse' og hvor det aller eldste Hals skal ha ligget. Den kom det imidlertid til et foreløpig forlik ved Vindinge Å i Fyn, den de jydske adelsmenn og særlig ridder Bugge ble tatt med. Mange tilbake gjensidige erobringer og traff nærmere bestemmelser om frigjøring av fanger. På Danehoffet i Nyborg kom det St. Hansdagen 1354 til fullstending forsoning mellom kongen og hans misfornøyde undersåtter. Niels fikk sete i Riksrådet.Lenge varte freden ikke. Valdemar Atterdag var streng og hensynsløs som før og jydene med Bugge i spissen grep atter til våpen. På et møte som ble holdt i Slagelse to dager før jul 1358, tilbød kongen forlik for jydene. Niels og de andre 148

152 adelsmenn hadde innfunnet seg, mot løfte som sikkert leide. Motsetningene var imidlertid så store at det ble umulig å komme til enighet. Derfor reiste man hjemover igjen. Ridder Bugge nådde ikke lenger enn til Middelfart, Der ble han drept like over nyttår Det var vest for byen, fortelles det, på et jorde like ved havnen, at de tre sendemenn ble overfalt av noen fiskere som drepte dem med de samme møkkagrep som de ellers brukte til å grave opp mark for å sette på fiskekroken. Inntil 1874 måtte eierne av den mark hvor udåden ble begått betale en årlig blodskatt på 49 skilling, de såkalte Buggepenger. En sten setting anga lenge det stedet hvor Ridder Niels ble drept, senere er det blitt jevnet utnder byggingen av en landvei, men langs med denne veien gror det en dag i dag en stor mengder røde roser (skræpper) som etter sagnet er vokst opp av Hr Bugges blod. De kalles derfor 'Kong Bugges roser'. Kongen ble beskyldt for å ha beordret drapet, men avla ed på at han ikke hadde noe med det å gjøre. Kongen og Bugges sønner inngikk forlik, men mistanken mot Valdemar var likevel ikke utslettet, Ridder Niels hadde forkets fulle sympati, vunnet gjennom edelmodighet og trofasthet, egenskaper som var sjeldne på hans tid. RIdder Niels rikfom bidro nok også til at han ble folkets selvskrevne leder. Foruten Hald, eide han Nørre Vosborg, Estrup, Sprøttrup, Aastrup samt Rolstrup på Mors. Sistnevnte ga han i medgift til Saxe Pedersen da han giftet seg med ridderens søsterdatter Cathrine. Dessuten besatt han tallrike strøgodt, spesielt i det nordlige Nørrejylland. Ikke uten grunn ble han derfro kalt Kong Bugge, in drept i Middelfart Reference Number: Tauber s.3 Note: Nevnes til Hald og Nørre-Vosborg, ridder Niels Bugge (*omkring 1300, 1359) hørte til de jyske stormænd, som kom til magt ved at slutte sig til grev Gert. Han opnåede store rigdomme og ejede flere hovedgårde, af hvilke Nørre Vosborg tæt ved Storåens udløb i Nissum-fjord, skal have været hans fædrenegård. I folkevisen om Niels Ebbesen nævnes Bugge blandt dem, der havde opsagt den holstenske greve troskab - men noget sikkert vides der ikke om hans holdning i denne tid erhvervede han Hald Hovedgård, der siden var hans hovedsæde. Han hørte til Valdemar Atterdags råd og deltog i kongens krigstog til Mecklenburg og Brandenburg , men faldt snart efter fra, ligesom de andre jyder misfornøjet med Valdemars strenge regimente. I 1351 deltog han i opstanden mod kongen i forbund med de holstenske grever og hertug Valdemar af Sønderjylland, men da forliget blev sluttet 1353 ved Vindinge Å, blev han optaget der 1355 var han et virksomt medlem af det kongelige Retterting, der blev afholdt rundt om i Jylland, men i de følgende år kom jydernes misfornøjelse atter til udbrud, og Bugge hørte til deres hovedledere. I slutningen af 1358 skulle der finde en forligsforhandling sted, mæglet af kongens søn Christoffer og et par bisper. Med frit lejde drog Bugge til Sjælland, ledsaget af Ove Stigsen og Peder Andersen. I Slagelse mødtes de med Valdemar, hvis krav dog var uacceptabelt, hvorfor jyderne et par dage før jul tog forbitrede af sted. På hjemrejsen blev alle tre adelsmænd myrdet i Middelfart. Dette drab er besunget i en folkevise, der har al sympati for Bugges: Herre Christ give de Medelfarer Skam, de vog Hr. Bugge, den velbyrdige Mand Kongen blev opfattet som den, der stod bag drabet, men han fralagde sig al ansvar. Bugges efterkommere sank ved et ufrit ægteskab ned i bondestanden. Hans gård Hald blev købt af Valdemar og af Dronning Margrete 1. skænket til Viborg bisp. Niels Bugge var gift to gange. Hans første hustru, Lisbeth Palnesdatter Juul, var datter af marsken Palne Jonsen Juul og Elne Nielsdatter Lendi af Troldorp. Anden gang blev han gift med Ingeborg Vendelbo. I sit første ægteskab fik han døtrene Kirsten og Ellen, som blev gift med hhv. Niels og Christiern Vendelbo, samt sønnerne Niels og Mikkel. I sit andet ægteskab fik han sønnen Knud samt datteren Lisbet, gift med Gotskalk Skarpenberg. Kilde:

153 Niels Bugge til Hald Ridder, død Han levde i den sørgelige tid da. Hans far var en av grev Gerts (Også omtalt som grev Gerhardt) jydske tilhengere, og et av vitnene på holstensk side ved fredsslutningen i Kiel 10. januar 1332, da det kom til forlik mellom kong Christoffer og grev Gert. Til å begynne med sto Niels Bugge på samme side, - som hadde gitt den unge hertug Valdemar av Sønder-Jylland kongenavn, selv om den egentlige leder og fører var grev Gert. NNiels Bugge var derfor blant grevens menn i den krig som ble avsluttet med ovenfornevnte fred. 30. januar 1331 sto det blodige slag på Lohede, litt syd for Dannevirke. Slaget varte fra morgen til kveld, og det ble kjempet med stor tapperhet på begge sider. Grev Gert kom en gang i stor fare. Han var blitt kastet av hesten, og lå i den tunge rustningen på valplassen uten å kunne reise seg med egen hjelp. En holstensk bonde fikk ham imidlertid på beina igjen., ropte bonden. At greven gjorde det ser, man av slagets utfall: Da den mørke novemberdagen var over, hadde han vunnet. Rimeligvis var Niels Bugge blant den seirende, overmodige skare som drev kongen og restene av hans hær på vill flukt sydover. Det var imidlertid ikke nok for grev Gert å være riksforstander under sin søstersønn hertug Valdemars mindreårighet. Hans planer gikk enda høyere; han ville selv bli konge. Dermed kom det til brudd mellom ham og ridder Bugge, som jo hadde svoret troskap mot hertugen. Ridder Bugge var ikke lik sin tids stormenn, som den ene timen kunne tjene den ene, og i neste øyeblikk den andre. Dessuten hadde greven forulempet en av Niels Bugges nære slektninger, Niels Ebbesøn, i en arvestrid mellom Stid Andersøn Hvide og Ebbesøn. Niels Ebbesøn var sannsynligvis Niels Bugges søstersønn. Det var imidlertid viktig for greven å vinne den mektige ridder, de stridbare jyders fører, på sin side. Derfor ber han, som i, Niels Ebbesøn ri til, som. Niels Ebbesøn ville ikke gå dette ærendet, men red i stedet senere til Randers og drepte grev Gert. Niels Bugge var neppe delaktig i dette drapet eller den kamp som deretter sto mellom Niels Ebbesøn og grevens sønner. Heller ikke var han med på å sette Valdemar Atterdag på tronen. Hertug Valdemar var jo ennå i live, og det var hans konge. Det hjalp derfor lite at kong Valdemar lovet hr. Bugge slott og gull, eller senere truet ham med krig og ufred. Ridder Niels svarte bare stolt:. Senere ble forholdet mellom kongen og Niels Bugge vennskapelig. Hertug Valdemar hadde da oppgitt tronen og litt etter litt sluttet seg til kongen. Senere gikk hertug Valdemar og kong Valdemar Atterdag til og med i forbund, ifølge brev datert 13. mars Vi treffer derfor ridder Niels i Varberg i 1343 blant de 12 menn som kong Valdemar for sitt vedkommende hadde betrodd det viktige verv å megle fred med den svensk-norske kong Magnus Smek, Norges konge fra 1319 til 1355 under navnet Magnus 7. Eriksson. Niels Bugge var også i kong Valdemars følge under felttoget til Meclenburg og Brandenburg 1349 og 1350, og han var til stede i Spremberg og Bautzen, da kong Valdemar Atterdag meglet forlik mellom Ludvik av Bayern og Karl den 4. Kort etter er han igjen i Danmark, hvor forbitrelsen mot kongen var blitt svært sterk og nå truet med å løpe over alle bredder. De uhørte skattene og det uttålelige hovmotet var ikke lenger til å holde ut. Niels Bugge hadde, sammen med noen andre adelsmenn, et møte med kongen i Kallunburg, men Valdemar ville ikke fire. De kom ikke til enighet. Bugge og de andre gode menn erklærte derfor at de heller ville miste livet enn å tåle at bøndene ble til de grader mishandlet. Neste år ble det holdt nok et møte, denne gang i Vordingborg, hvor foruten Bugge også den mektige ridder Claus Limbek var til stede. Kongen var fremdeles ubøyelig, og heller ikke denne gang kom det til forlik. Det var ikke lenger noe å gjøre. Bugge klarte ikke lenger å dempe opprøret, og sluttet seg i stedet til det. Det samme gjorde også hertug Valdemar, som var svært forbitret på sin søsters, dronning Helvigs, vegne; - kongen hadde latt henne sperre inne på Søborg. Bugge tok kraftig del i den feiden som nå brøt ut. Han ble faktisk den egentlige leder for et opprør som strakte seg over hele halvøya, fra Skagen til Elben. Han erobret slottet Langtind ved Limfjorden, hvor han tok en del fanger. Kongen beleiret på sin side Hald. I nærheten av Hald finnes fremdeles levninger av en vold som bøndene kaller, og hvor det aller eldste Hald skal ha ligget. Den 26. juli 1353 kom det imidlertid til et foreløpig forlik ved Vindinge Å i Fyn, der de jydske adelsmenn og særlig ridder Bugge ble tatt med. Man ga tilbake gjensidige erobringer og traff nærmere bestemmelser om frigjøring av fanger. På Danehoffet i Nyborg kom det St. Hansdagen 1354 til fullstendig forsoning mellom kongen og hans 150

154 misfornøyde undersåtter. Niels Bugge fikk sete i Riksrådet, og vi treffer ham neste år - sammen med Claus Limbek - som et virksomt medlem på det kongelige retterting i Jylland. Lenge varte freden ikke. Valdemar Atterdag var streng og hensynsløs som før, og jydene med Bugge i spissen grep atter til våpen. Også hertug Valdemar rykket i marken. Kronen vinket til ham igjen, og det gjaldt å utnytte muligheten. Han ble imidlertid slått, og måtte avstå Langeland, Als og Femern. Dermed var han uskadeliggjort. Vanskeligere for kong Valdemar var det å beseire jydenes hardnakkede tross.. Det var jyden den gang, som så ofte senere. På et møte som ble holdt i Slagelse to dager før jul 1358, tilbød kongen forlik for jydene. Niels Bugge og andre adelsmenn hadde innfunnet seg, mot løfte om sikkert leide. Motsetningene var imidlertid så store at det ble umulig å komme til enighet. Derfor reiste man hjemover igjen. Ridder Bugge nådde ikke lenger enn til Middelfart. Der ble han drept like over nyttår Samme skjebne led Ove Stigesøn til Eskebjærg og Peder Anderssøn til Margaard; den første var sønn av den mektige Stig Anderssøn, den siste uten tvil bror av den samme Hr. Stig. Det var vest for byen, fortelles det, på et jorde like ved havnen, at de tre sendemenn ble overfalt av noen fiskere som drepte dem med de samme møkkagrep som de ellers brukte til å grave opp mark for å sette på fiskekroken. Inntil 1874 måtte eierne av den mark hvor udåden ble begått betale en årlig blodskatt på 49 skilling, de såkalte Buggepenger. En stensetting anga lenge det sted hvor ridder Niels ble drept. Senere er den blitt jevnet under byggingen av en landevei; men langs med denne vei gror det den dag i dag en stor mengde røde blomster (skræpper), som etter sagnet er vokst opp av Hr. Bugges blod. De kalles derfor. Kongen ble beskyldt for å ha beordret drapet, men avla ed på at han ikke hadde noe med det å gjøre. Kongen og Bugges sønn inngikk forlik, men mistanken mot Valdemar var likevel ikke utslettet. Den går igjen i folkevisen om drapet på Hr. Bugge. Ridder Niels hadde folkets fulle sympati, vunnet gjennom edelmodighet og trofasthet, egenskaper som var sjeldne på hans tid. Derfor er det et vakkert bilde som tegnes av ham i folkevisen: Slik lød den trofaste ridders svar da kong Valdemar ville vinne ham gjennom gode løfter, og i visen om den av Eske Frost utplyndrede engelske kongesønn blir hans rettferdige sinnelag vakkert uttrykt:. Ridder Niels' rikdom bidro nok også til at han ble folkets selvskrevne fører. Foruten Hald (Nørlyng herred) eide han Nørre Vosborg (Ulvborg Herred), Estrup (Hellum Herred), Spøttrup (Rødding Herred), Aastrup (Vennebjerg Herred) samt Rolstrup på Mors. Sistnevnte ga han i medgift til Saxe Pedersøn da han giftet seg med ridderens søsterdatter Cathrine. Dessuten besatt han tallrike strøgods, spesielt i det nordlige Nørrejylland. Ikke uten grunn ble han derfor kalt. I Adelsleksikonet finnes under navnet Bugge ti forskjellige våpen. To av disse skyldes sikkert en forveksling med de to i Buggefamilien inngiftede slektene Strangesøns og Vandelbos våpen. Av de øvrige kan bare ett påvises virkelig å ha vært ført. I gullfelt samt på hjelmen viser det et halvt, avhugget, sølvbevæpnet sort villsvin. Dette var det våpen ridder Bugge til Hald førte. Det finnes fremdeles i hans og datteren Ellens oppbevarte segl. Med det besegler han, sammen med sin svoger Hr Erik Nielssøn (Gyldenstjerne) et forpliktelsesbrev til kong Valdemar i De gamle Høeg er hadde samme våpen, av hvilket Holger Parsberg slutter at Høegfamilien hadde samme herkomst som Buggene. Den dag i dag er det adskillige Bugger som bruker villsvinet som sitt signetmerke. Niels Bugge var gift to ganger. Hans første kone het visstnok Lisbeth Kuul. Hun var datter av Hr. Palne Jønson og Elne Lænd Palne Jønson til Stovringgaard var Valdemar Atterdags marskalk fra 1354 til Hans hustru var datter av Niels Lændi til Troldorp (Sabro Herred). Andre gang var Niels Bugge gift med Ingeborg Vendelbo, som holdt skifte etter Hr. Niels i Hun var datter av Peder Vendelbo og Sophie Andersdatter Hvide. I første ekteskap hadde han seks, i siste to barn: 151

155 Niels Bugge Jep Bugge Mikkel Bugge Bent Bugge Kirsten Bugge Ellen Bugge Knud Bugge Lisbeth Bugge Kilde: Ridder, død Han levde i den sørgelige tid da. Hans far var en av grev Gerts (Også omtalt som grev Gerhardt) jydske tilhengere, og et av vitnene på holstensk side ved fredsslutningen i Kiel 10. januar 1332, da det kom til forlik mellom kong Christoffer og grev Gert. Til å begynne med sto Niels Bugge på samme side, - som hadde gitt den unge hertug Valdemar av Sønder-Jylland kongenavn, selv om den egentlige leder og fører var grev Gert. Niels Bugge var derfor blant grevens menn i den krig som ble avsluttet med ovenfornevnte fred. 30. januar 1331 sto det blodige slag på Lohede, litt syd for Dannevirke. Slaget varte fra morgen til kveld, og det ble kjempet med stor tapperhet på begge sider. Grev Gert kom en gang i stor fare. Han var blitt kastet av hesten, og lå i den tunge rustningen på valplassen uten å kunne reise seg med egen hjelp. En holstensk bonde fikk ham imidlertid på beina igjen., ropte bonden. At greven gjorde det ser, man av slagets utfall: Da den mørke novemberdagen var over, hadde han vunnet. Rimeligvis var Niels Bugge blant den seirende, overmodige skare som drev kongen og restene av hans hær på vill flukt sydover. Det var imidlertid ikke nok for grev Gert å være riksforstander under sin søstersønn hertug Valdemars mindreårighet. Hans planer gikk enda høyere; han ville selv bli konge. Dermed kom det til brudd mellom ham og ridder Bugge, som jo hadde svoret troskap mot hertugen. Ridder Bugge var ikke lik sin tids stormenn, som den ene timen kunne tjene den ene, og i neste øyeblikk den andre. Dessuten hadde greven forulempet en av Niels Bugges nære slektninger, Niels Ebbesøn, i en arvestrid mellom Stid Andersøn Hvide og Ebbesøn. Niels Ebbesøn var sannsynligvis Niels Bugges søstersønn. Det var imidlertid viktig for greven å vinne den mektige ridder, de stridbare jyders fører, på sin side. Derfor ber han, som i, Niels Ebbesøn ri til, som. Niels Ebbesøn ville ikke gå dette ærendet, men red i stedet senere til Randers og drepte grev Gert. Niels Bugge var neppe delaktig i dette drapet eller den kamp som deretter sto mellom Niels Ebbesøn og grevens sønner. Heller ikke var han med på å sette Valdemar Atterdag på tronen. Hertug Valdemar var jo ennå i live, og det var hans konge. Det hjalp derfor lite at kong Valdemar lovet hr. Bugge slott og gull, eller senere truet ham med krig og ufred. Ridder Niels svarte bare stolt:. Senere ble forholdet mellom kongen og Niels Bugge vennskapelig. Hertug Valdemar hadde da oppgitt tronen og litt etter litt sluttet seg til kongen. Senere gikk hertug Valdemar og kong Valdemar Atterdag til og med i forbund, ifølge brev datert 13. mars Vi treffer derfor ridder Niels i Varberg i 1343 blant de 12 menn som kong Valdemar for sitt vedkommende hadde betrodd det viktige verv å megle fred med den svensk-norske kong Magnus Smek, Norges konge fra 1319 til 1355 under navnet Magnus 7. Eriksson. Niels Bugge var også i kong Valdemars følge under felttoget til Meclenburg og Brandenburg 1349 og 1350, og han var til stede i Spremberg og Bautzen, da kong Valdemar Atterdag meglet forlik mellom Ludvik av Bayern og Karl den 4. Kort etter er han igjen i Danmark, hvor forbitrelsen mot kongen var blitt svært sterk og nå truet med å løpe over alle bredder. De uhørte skattene og det uttålelige hovmotet var ikke lenger til å holde ut. Niels Bugge hadde, sammen med noen andre adelsmenn, et møte med kongen i Kallunburg, men Valdemar ville ikke fire. De kom ikke til enighet. Bugge og de andre gode menn erklærte derfor at de heller ville miste livet enn å tåle at bøndene ble til de grader mishandlet. Neste år ble det holdt nok et møte, denne gang i Vordingborg, hvor foruten Bugge også den mektige ridder Claus Limbek var til stede. Kongen var fremdeles ubøyelig, og heller ikke denne gang kom det til forlik. Det var ikke lenger noe å gjøre. Bugge klarte ikke lenger å dempe opprøret, og sluttet seg i stedet til det. Det samme gjorde også hertug Valdemar, som var svært forbitret på sin søsters, dronning Helvigs, vegne; - kongen hadde latt henne 152

156 sperre inne på Søborg. Bugge tok kraftig del i den feiden som nå brøt ut. Han ble faktisk den egentlige leder for et opprør som strakte seg over hele halvøya, fra Skagen til Elben. Han erobret slottet Langtind ved Limfjorden, hvor han tok en del fanger. Kongen beleiret på sin side Hald. I nærheten av Hald finnes fremdeles levninger av en vold som bøndene kaller, og hvor det aller eldste Hald skal ha ligget. Den 26. juli 1353 kom det imidlertid til et foreløpig forlik ved Vindinge Å i Fyn, der de jydske adelsmenn og særlig ridder Bugge ble tatt med. Man ga tilbake gjensidige erobringer og traff nærmere bestemmelser om frigjøring av fanger. På Danehoffet i Nyborg kom det St. Hansdagen 1354 til fullstendig forsoning mellom kongen og hans misfornøyde undersåtter. Niels Bugge fikk sete i Riksrådet, og vi treffer ham neste år - sammen med Claus Limbek - som et virksomt medlem på det kongelige retterting i Jylland. Lenge varte freden ikke. Valdemar Atterdag var streng og hensynsløs som før, og jydene med Bugge i spissen grep atter til våpen. Også hertug Valdemar rykket i marken. Kronen vinket til ham igjen, og det gjaldt å utnytte muligheten. Han ble imidlertid slått, og måtte avstå Langeland, Als og Femern. Dermed var han uskadeliggjort. Vanskeligere for kong Valdemar var det å beseire jydenes hardnakkede tross.. Det var jyden den gang, som så ofte senere. På et møte som ble holdt i Slagelse to dager før jul 1358, tilbød kongen forlik for jydene. Niels Bugge og andre adelsmenn hadde innfunnet seg, mot løfte om sikkert leide. Motsetningene var imidlertid så store at det ble umulig å komme til enighet. Derfor reiste man hjemover igjen. Ridder Bugge nådde ikke lenger enn til Middelfart. Der ble han drept like over nyttår Samme skjebne led Ove Stigesøn til Eskebjærg og Peder Anderssøn til Margaard; den første var sønn av den mektige Stig Anderssøn, den siste uten tvil bror av den samme Hr. Stig. Det var vest for byen, fortelles det, på et jorde like ved havnen, at de tre sendemenn ble overfalt av noen fiskere som drepte dem med de samme møkkagrep som de ellers brukte til å grave opp mark for å sette på fiskekroken. Inntil 1874 måtte eierne av den mark hvor udåden ble begått betale en årlig blodskatt på 49 skilling, de såkalte Buggepenger. En stensetting anga lenge det sted hvor ridder Niels ble drept. Senere er den blitt jevnet under byggingen av en landevei; men langs med denne vei gror det den dag i dag en stor mengde røde blomster (skræpper), som etter sagnet er vokst opp av Hr. Bugges blod. De kalles derfor. Kongen ble beskyldt for å ha beordret drapet, men avla ed på at han ikke hadde noe med det å gjøre. Kongen og Bugges sønn inngikk forlik, men mistanken mot Valdemar var likevel ikke utslettet. Den går igjen i folkevisen om drapet på Hr. Bugge. Ridder Niels hadde folkets fulle sympati, vunnet gjennom edelmodighet og trofasthet, egenskaper som var sjeldne på hans tid. Derfor er det et vakkert bilde som tegnes av ham i folkevisen: Slik lød den trofaste ridders svar da kong Valdemar ville vinne ham gjennom gode løfter, og i visen om den av Eske Frost utplyndrede engelske kongesønn blir hans rettferdige sinnelag vakkert uttrykt:. Ridder Niels' rikdom bidro nok også til at han ble folkets selvskrevne fører. Foruten Hald (Nørlyng herred) eide han Nørre Vosborg (Ulvborg Herred), Estrup (Hellum Herred), Spøttrup (Rødding Herred), Aastrup (Vennebjerg Herred) samt Rolstrup på Mors. Sistnevnte ga han i medgift til Saxe Pedersøn da han giftet seg med ridderens søsterdatter Cathrine. Dessuten besatt han tallrike strøgods, spesielt i det nordlige Nørrejylland. Ikke uten grunn ble han derfor kalt. I Adelsleksikonet finnes under navnet Bugge ti forskjellige våpen. To av disse skyldes sikkert en forveksling med de to i Buggefamilien inngiftede slektene Strangesøns og Vandelbos våpen. Av de øvrige kan bare ett påvises virkelig å ha vært ført. I gullfelt samt på hjelmen viser det et halvt, avhugget, sølvbevæpnet sort villsvin. Dette var det våpen ridder Bugge til Hald førte. Det finnes fremdeles i hans og datteren Ellens oppbevarte segl. Med det besegler han, sammen med sin svoger Hr Erik Nielssøn (Gyldenstjerne) et forpliktelsesbrev til kong Valdemar i De gamle Høeg er hadde samme våpen, av hvilket Holger Parsberg slutter at Høegfamilien hadde samme herkomst som Buggene. Den dag i dag er det adskillige Bugger som bruker villsvinet som sitt signetmerke. 153

157 Niels Bugge var gift to ganger. Hans første kone het visstnok Lisbeth Kuul. Hun var datter av Hr. Palne Jønson og Elne Lænd Palne Jønson til Stovringgaard var Valdemar Atterdags marskalk fra 1354 til Hans hustru var datter av Niels Lændi til Troldorp (Sabro Herred). Andre gang var Niels Bugge gift med Ingeborg Vendelbo, som holdt skifte etter Hr. Niels i Hun var datter av Peder Vendelbo og Sophie Andersdatter Hvide. I første ekteskap hadde han seks, i siste to barn: Niels Bugge Jep Bugge Mikkel Bugge Bent Bugge Kirsten Bugge Ellen Bugge Knud Bugge Lisbeth Bugge Slekten Bugge i Danmark En mil syvest for Viborg endrer de jydske heders nakne høyland seg plutselig og fremviser en øy av berg, omkranset at storslåtte, bratte lyngbakker og utstrakte skoger. Like ved det nåværende (1910) Bækkelund Hotell, ved sjøen, lå Niels Bugges stolte borg Hald, som han kjøpte av Peder Ludvigsøn Eberstein og hans søster Margrethe i Ridder Niels Bugge var sin tids rikeste adelsmann, med årlige inntekter beregnet til 300 lester korn, over tønner bygg. Han var en vakker mann med et ridderlig ytre, myndig, men også aktet for sin edelmodighet. Danmarks Adels Aarbog begynner hans slektslinje med: Kilde: Niels Bugge, herre til Hald, Nørre Vosborg, Lunholm og Ejstrup blev en af de rigeste og mest magtfulde adelsmænd i Danmark og blev sommetider kaldt "Kong Bugge". Han ejede landområder og gårde i 16 herreder i Jylland, især omkring Salling, Viborg, Vendsyssel og Mors. Niels Bugge blev først gift med Elisabeth Palnesdatter Juul i Hun døde i Derefter gifte han sig med Ingeborg Vendelbo. Med Elisabeth havde han 6 børn. Med Ingeborg 2 børn hvoraf Knu var den ældste Niels Bugge til Hald - muligvis dræbt på foranledning af Kong Valdemar Atterdag. Niels Bugge til Halds segl findes på dokumenter fra 1349 og 1355 med teksten: Nicholaus Buggy, Miles. Seglet viser Bugges halve vildsvin med teksten: "S N...LAI BVGGHEN MILITIS". Kilde: Thiset & Petersen nr Til Vosborg (Ulvborg H.), Hald (Nørlyng H.), Støvringgaard (Støvring H.), Estrup (Hellum H.), Aastrup (Vennebjerg H.), Spøttrup (Rødding H.), Rolstrup paa Mors, hvilken sidste han gav Hr. Saxe Pedersen i Medgift med sin Søsterdatter Cathrine, og Lundholm ved Skagen, nævnes 1333 i et Vidne af Viborg Landsthing og kaldes da endnu ei Ridder, var maaske 1342 Ridder, fik 1345 Hald i Pant af Peder Ludvigsen (Eberstein) og Aaret efter Skjøde derpaa, var 1350 med Kong Valdemar i Tyskland, men sluttede sig snart efter til Kongens Modstandere, og forgæves søgte Kongen Aaret efter i Kalundborg at komme til Forlig med ham, beseglede 1355 til Vitterlighed med sin Svoger Hr. Erik Nielsen (Gyldenstierne), blev Hjemreisen fra Herredagen dræbt i Middelfart, hvorfor denne By til Straf fik paalagt en Aarlig Afgift, som først 1874 blev ophævet. 154

158 Danmarks Adels Aarbog, Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen., (Dansk Adelsforening), [ ]., DAA 1890:135. Niels giftet seg med Ingeborg Pedersdotter von Everstein [MRIN: 633] Knud Nielsen Bugge Ingeborg Pedersdotter von Everstein ble født ca og døde ca i en alder av omkring 73 år. Ingeborg giftet seg med Ridder Niels Bugge [MRIN: 633] Trond Tordssøn Benkestok til Talgø, sønn av Tord Trondson Benkestok, ble født ca i Talgøy, Finnøy, Rogaland, Norge og døde ca i Meløy, Nordland, Norge i en alder av omkring 57 år. Generelle notater: Trond Tordssøn Benkestok The Norwegian national council, and many of the other senior officials in the country set the summer of 1440 gathered in Oslo. The most important result of this meeting was the dismissal of their partners, advice, service conditions and crew to King Erik, that is to say, the deposed King Erik of Pommern as the country's king, and declared that they would "see us vm eet other herscap". The notification letter is dated the Oslo 22. August Here is given the first names of all members of the riksråd, 20 people ialt, followed by a group of 21 men who were there called "righessens thiænistemæn in Norighe". The 3. that is oppregnet in the last person group het Throent Bænkstok. These last 21, the highest officials in the country's second after riksrådet. In 1444, he was been a member of the rikesråd. The December 4 he participated in a national Council Meeting in Copenhagen and confirmed King Christoffer retterbot of the Hanseatic merchants men's rights in Norway. There was a reduced rådsforsamling present, only 12 people, 5 and 7 secular clergy, which Trond Benkestok is number 6 and style armed. The Council has addressed the geographical spread, only the inner Østlandet, North and Islands is required. It is not so well in the judge Trond function area on the basis of context, but it looks like he has represented the captain of Båhus, which is missing and would have been obvious. Her stop in the first instance, his political career. It would really be strange if he was alive around , when the national council was reorganized after the inter-war (which began at Christmas 1448) was completed, without sitting for the national council. We know that some noble people died during the fighting, and many disappeared from the sources. But none of them we know who supported the King Karl Knutsson Bonde, were ostracized if they survived. Bench Væpneren Trond Stokke, as mentioned in Bergen , but that was not riksråd, should therefore have been a completely different person. But no rule without exception. Trond probably listened to officials in Båhuslen who came with Mr. Erik Sæmundsson into King Karls party, and was later to figure that dropped from the national council. About this correlation is correct, he probably moved to Bergen after the settlement was able In a shift in bygården Outer Gallows in Bergen 2 June 1473, were entered into the settlement between trondr Benckestok, also known as Trond Tordsson, with his son, Tord Trondsson, on the one hand, and the Germans Hans Druckelmann and Wessel Busk on the other side. They shared the land and houses in the Gallows in between. Interestingly NOK, it is stated that bygården Outer Gallows, that certainly was Trond and son Tord residence, formerly known as Tord Jonssons farm. The German merchants appeared here as the church legal guardians on behalf of Our Lady Church, tyskernes parish church, which was the Benkestokkers real motpart. 155

159 Changing Letter 1473 match with a verdict about Vesle Gallows from The letter refers to a riksrådsdom where Olav Tordsson was tildømt 20 mark a 6 skilling for bygården Vesle Gallows - on the basis of archival context, of course, identical to the Outer Gallows, which was now owned by Our Lady Church. Olav Tordsson white kid now to have received money from Hans Kiønig, German merchant at Bryggen and Ombudsmannen church at Our Lady Church. Olav acting expressly on behalf of Åsille (Asie) Nilsdotter. In this verdict, which was mentioned in the receipt was Olav tildømt money, while it was on behalf of Åsille Nilsdotter and her heirs, he ga receipt, not on their own vegne. These two documents are preserved in the Lübeckiske Bergensfarernes archive and must be understood in context. The Bench Stokker have abandoned bygården before the verdict, which took place before 1497, perhaps some years earlier. Their heir is Åsille. I [Tore H. Vigerust] assumes that Åsille is a widow by the Tord Trondsson mentioned in Gallows 1473, and that she was married for the second time with Olav Tordsson. Olav has, admittedly, a Patronyms, father's name, as applied by the Bench Stokker, and could perhaps be of the genus, but we can not explain away that it was Åsille, not Olav, who in 1497 set with rettighetene. The Trond Tordsson Benkestok that in 1473 lived in Gallows mentioned the year before, in Bergen 30 September Here are participating Trond Benkestoc vapnen as a witness at a arvesak within the country magnatadel, when Mr. Alv Knutsson (Three roses) on behalf of his wife, Mrs. Magnild Odds dotter (younger Finder's husband), the legacy of a deceased relative on Voss. Trond brought here by the formal reasons væpnertittelen, and just use of the title in the source context forces the assumption that this Trond was identical with the former national council from Trond's son, Tord Trondsson was otherwise legal age in 1473 and must be born no later than Mr. Trond Tordsson Benkestok to Talgo (Finno Prestegjeld in Ryfylke), Norway Riges Raad, nævnes 1444 in a review of Udlændingers Dealers in Bergen; was still 1472 Væbner and sad when i Trondhjem as assessor in a Arvesag.5 Thursday Sønner known - Anders and Tord. Bergit (Birgitte) Torleivsdotter. Bergit Torleivsdtr married Trond Tordsen Benkestokk, son of Tord Trondsen Benkestokk. She Trond Tordssøn Benkestok. Daughter of Torleiv Ellingsson (Erlingsson) and Ingeborg. In an old Slektstavle [see NSA 36 (1997), p. 93] from the mid 1500-century can be seen that Trond Benkestokks [død 1558] father was Torleiv Benkestok. Trond has certainly been Slektstavle informant. Torleiv mother be given the name Bergiut. The name is probably a variant pronunciation of first name, Birgitte, and we may be able to spell the name Bergit. Bergit must have entered into marriage with Trond Benkestok latest by the beginning of 1450-century, when [son] Tord must have been born. She was, according to the chalkboard, which I [Tore H. Vigerust] fully trust, the daughter of Ingeborg, a daughter of Ulvilde Jonsdotter (Grease), ridderen Mr. Jon Wax farsøster.13 Torleiv Benkestokks mother, Bergit, led weapon ox head in rosenkrans [ Mrs Kirstine Trond dotter Benkestokks anevåpen 1572]. The same weapon was led by ridderen Mr. Peder Torleivsson, known (?). There children Daughter of Torleiv Ellingsson (Erlingsson) and Ingeborg. In an old Slektstavle [see NSA 36 (1997), p. 93] from the mid 1500-century can be seen that Trond Benkestokks [død 1558] father was Torleiv Benkestok. Trond has certainly been Slektstavle informant. Torleiv mother be given the name Bergiut. The name is probably a variant pronunciation of first name, Birgitte, and we may be able to spell the name Bergit. Bergit must have entered into marriage with Trond Benkestok latest by the beginning of 1450-century, when [son] Tord must have been born. She was, according to the chalkboard, which I [Tore H. Vigerust] fully trust, the daughter of Ingeborg, a daughter of Ulvilde Jonsdotter (Grease), ridderen Mr. Jon Wax farsøster.13 Torleiv Benkestokks mother, Bergit, led weapon ox head in rosenkrans [ Mrs Kirstine Trond dotter Benkestokks anevåpen 1572]. The same weapon was led by ridderen Mr. Peder Torleivsson, known (?). There Children: Torleiv Benkestokk Anders Benkestokk Tord Trondsson Benkestokk 156

160 Trond Tordssøn Benkestok Det norske riksrådet og mange av de øvrige høyeste embetsmennene i landet satt sommeren 1440 samlet i Oslo. Det viktigste resultatet av dette møtet var deltagernes oppsigelse av sine råd, tjenesteforhold og mannskap til kong Erik, det vil si at de avsatte kong Erik av Pommern som landets konge, og erklærte at de ville. Oppsigelsesbrevet er datert Oslo den 22. august Her gis det først navnene på alle medlemmene av Norges riksråd, 20 personer ialt, fulgt av en gruppe på 21 menn som der ble kalt. Den 3. som er oppregnet i den siste persongruppen het Throent Bænkstok. Disse siste 21 utgjorde de høyeste embedsmennene i landet nest etter riksrådet.7 I 1444 var han blitt medlem av Norges rikesråd. Den 4 desember deltok han i et riksrådsmøte i København og bekreftet kong Christoffers retterbot om de hanseatiske kjøpmenns rettigheter i Norge. Det var en redusert rådsforsamling til stede, kun 12 personer, 5 geistlige og 7 verdslige, hvorav Trond Benkestok er nummer 6 og tituleres væpner. Rådet har ivaretatt den geografiske spredningen, kun det indre Østlandet, Nordlandene og Island mangler. Det er ikke så godt i bedømme Tronds funksjonsområde ut ifra sammenhengen, men det ser ut som han har representert høvedsmannen på Båhus, som mangler og ellers ville ha vært selvskreven.8 Her stopper, i første omgang, hans politiske karriére. Det ville egentlig være merkelig hvis han var i live omkring , da riksrådet ble omorganisert etter innbyrdeskrigen (som ble innledet ved juletider 1448) var avsluttet, uten å sitte i riksrådet. Vi vet at en del adelspersoner døde under kampene, og mange forsvant fra kildene. Men ingen av dem vi kjenner som støttet kong Karl Knutsson Bonde, ble utstøtt hvis de overlevde. Væpneren Trond Benkestokk, som nevnes i Bergen , men som ikke var riksråd, burde derfor ha vært en helt annen person. Men ingen regel uten unntak. Trond hørte sannsynligvis til embedsmennene i Båhuslen som fulgte med herr Erik Sæmundsson inn i kong Karls parti, og var senere å regne som avsatt fra riksrådet. Om denne sammenhengen er riktig, har han sannsynligvis flyttet til Bergen etter at forliket kom i stand I et skifte i bygården Ytre Galgen i Bergen 2 juni 1473, ble det inngått forlik mellom Trondr Benckestok, som også kalles Trond Tordsson, med sin sønn, Tord Trondsson, på den ene side, og tyskerne Hans Druckelmann og Wessel Busk på den andre side. De delte opp tomt og hus i Galgen seg i mellom. Interessant nok opplyses det at bygården Ytre Galgen, som sikkert var Trond og sønnen Tords bosted, tidligere ble kalt Tord Jonssons gård. De tyske kjøpmennene opptrådte her som kirkeverger på vegne av Vår Frue kirke, tyskernes sognekirke, som var de Benkestokkers egentlige motpart.10 Skiftebrevet 1473 hører sammen med en dom om Vesle Galgen fra Brevet refererer til en riksrådsdom der 157

161 Olav Tordsson ble tildømt 20 mark á 6 skilling for bygården Vesle Galgen - utifra arkivsammenhengen selvsagt identisk med Ytre Galgen, som nå var eid av Vår Frue kirke. Olav Tordsson kvitterte nå for å ha mottatt pengene fra Hans Kiöne, tysk kjøpmann ved Bryggen og kirkeombudsmann ved Vår Frue kirke. Olav opptrer uttrykkelig på vegne av Åsille (Asie) Nilsdotter. I denne dommen som ble nevnt i kvitteringen ble Olav tildømt pengene, mens det var på vegne av Åsille Nilsdotter og hennes arvinger han ga kvitteringen, ikke på egne vegne.10 Disse to dokumentene er bevart i de Lübeckiske Bergensfarernes arkiv og må forstås i sammenheng. De Benkestokker har fraflyttet bygården før dommen, som fant sted før 1497, kanskje noen år tidligere. Deres arving er Åsille. Jeg [Tore H. Vigerust] antar at Åsille er enke etter den Tord Trondsson som nevnes i Galgen 1473, og at hun var gift for andre gang med Olav Tordsson. Olav har riktignok et patronymikon, farsnavn, som anvendes av de Benkestokker, og kunne kanskje være av slekten, men vi kan ikke bortforklare at det var Åsille, ikke Olav, som i 1497 satt med rettighetene.10 Den Trond Tordsson Benkestokk som 1473 bodde i Galgen er nevnt året før, i Bergen 30 september Her deltar Trond Benkestoc a vapn som vitne ved en arvesak innen landets magnatadel, da herr Alv Knutsson (Tre roser) på vegne av sin frue, fru Magnild Oddsdotter (yngre Finne-ætten), fikk arven etter en avdød slektning på Voss. Trond førte her av formelle grunner væpnertittelen, og nettopp bruken av tittelen i denne kildesammenhengen styrker antagelsen om at denne Trond var identisk med det tidligere riksrådet fra Tronds sønn, Tord Trondsson, var forøvrig myndig i 1473 og må være født senest Hr. Trond Tordssøn Benkestok til Talgø (Finnø Prestegjeld i Ryfylke), Norges Riges Raad, nævnes 1444 i en Granskning om Udlændingers Handel i Bergen; var endnu 1472 Væbner og sad da i Trondhjem som Meddommer i en Arvesag.5 To Sønner kjendes - Anders og Tord.5 Gift 5med Bergit (Birgitte) Torleivsdotter Bergit16 Torleivsdtr (120401) married Trond Tordsen Benkestokk (120400), son of Tord Trondsen Benkestokk (120402). She Trond Tordssøn Benkestok Det norske riksrådet og mange av de øvrige høyeste embetsmennene i landet satt sommeren 1440 samlet i Oslo. Det viktigste resultatet av dette møtet var deltagernes oppsigelse av sine råd, tjenesteforhold og mannskap til kong Erik, det vil si at de avsatte kong Erik av Pommern som landets konge, og erklærte at 158

162 de ville. Oppsigelsesbrevet er datert Oslo den 22. august Her gis det først navnene på alle medlemmene av Norges riksråd, 20 personer ialt, fulgt av en gruppe på 21 menn som der ble kalt. Den 3. som er oppregnet i den siste persongruppen het Throent Bænkstok. Disse siste 21 utgjorde de høyeste embedsmennene i landet nest etter riksrådet.7 I 1444 var han blitt medlem av Norges rikesråd. Den 4 desember deltok han i et riksrådsmøte i København og bekreftet kong Christoffers retterbot om de hanseatiske kjøpmenns rettigheter i Norge. Det var en redusert rådsforsamling til stede, kun 12 personer, 5 geistlige og 7 verdslige, hvorav Trond Benkestok er nummer 6 og tituleres væpner. Rådet har ivaretatt den geografiske spredningen, kun det indre Østlandet, Nordlandene og Island mangler. Det er ikke så godt i bedømme Tronds funksjonsområde ut ifra sammenhengen, men det ser ut som han har representert høvedsmannen på Båhus, som mangler og ellers ville ha vært selvskreven.8 Page 50 Her stopper, i første omgang, hans politiske karriére. Det ville egentlig være merkelig hvis han var i live omkring , da riksrådet ble omorganisert etter innbyrdeskrigen (som ble innledet ved juletider 1448) var avsluttet, uten å sitte i riksrådet. Vi vet at en del adelspersoner døde under kampene, og mange forsvant fra kildene. Men ingen av dem vi kjenner som støttet kong Karl Knutsson Bonde, ble utstøtt hvis de overlevde. Væpneren Trond Benkestokk, som nevnes i Bergen , men som ikke var riksråd, burde derfor ha vært en helt annen person. Men ingen regel uten unntak. Trond hørte sannsynligvis til embedsmennene i Båhuslen som fulgte med herr Erik Sæmundsson inn i kong Karls parti, og var senere å regne som avsatt fra riksrådet. Om denne sammenhengen er riktig, har han sannsynligvis flyttet til Bergen etter at forliket kom i stand I et skifte i bygården Ytre Galgen i Bergen 2 juni 1473, ble det inngått forlik mellom Trondr Benckestok, som også kalles Trond Tordsson, med sin sønn, Tord Trondsson, på den ene side, og tyskerne Hans Druckelmann og Wessel Busk på den andre side. De delte opp tomt og hus i Galgen seg i mellom. Interessant nok opplyses det at bygården Ytre Galgen, som sikkert var Trond og sønnen Tords bosted, tidligere ble kalt Tord Jonssons gård. De tyske kjøpmennene opptrådte her som kirkeverger på vegne av Vår Frue kirke, tyskernes sognekirke, som var de Benkestokkers egentlige motpart.10 Skiftebrevet 1473 hører sammen med en dom om Vesle Galgen fra Brevet refererer til en riksrådsdom der Olav Tordsson ble tildømt 20 mark á 6 skilling for bygården Vesle Galgen - utifra arkivsammenhengen selvsagt identisk med Ytre Galgen, som nå var eid av Vår Frue kirke. Olav Tordsson kvitterte nå for å ha mottatt pengene fra Hans Kiöne, tysk kjøpmann ved Bryggen og kirkeombudsmann ved Vår Frue kirke. Olav 159

163 opptrer uttrykkelig på vegne av Åsille (Asie) Nilsdotter. I denne dommen som ble nevnt i kvitteringen ble Olav tildømt pengene, mens det var på vegne av Åsille Nilsdotter og hennes arvinger han ga kvitteringen, ikke på egne vegne.10 Disse to dokumentene er bevart i de Lübeckiske Bergensfarernes arkiv og må forstås i sammenheng. De Benkestokker har fraflyttet bygården før dommen, som fant sted før 1497, kanskje noen år tidligere. Deres arving er Åsille. Jeg [Tore H. Vigerust] antar at Åsille er enke etter den Tord Trondsson som nevnes i Galgen 1473, og at hun var gift for andre gang med Olav Tordsson. Olav har riktignok et patronymikon, farsnavn, som anvendes av de Benkestokker, og kunne kanskje være av slekten, men vi kan ikke bortforklare at det var Åsille, ikke Olav, som i 1497 satt med rettighetene.10 Den Trond Tordsson Benkestokk som 1473 bodde i Galgen er nevnt året før, i Bergen 30 september Her deltar Trond Benkestoc a vapn som vitne ved en arvesak innen landets magnatadel, da herr Alv Knutsson (Tre roser) på vegne av sin frue, fru Magnild Oddsdotter (yngre Finne-ætten), fikk arven etter en avdød slektning på Voss. Trond førte her av formelle grunner væpnertittelen, og nettopp bruken av tittelen i denne kildesammenhengen styrker antagelsen om at denne Trond var identisk med det tidligere riksrådet fra Tronds sønn, Tord Trondsson, var forøvrig myndig i 1473 og må være født senest Hr. Trond Tordssøn Benkestok til Talgø (Finnø Prestegjeld i Ryfylke), Norges Riges Raad, nævnes 1444 i en Granskning om Udlændingers Handel i Bergen; var endnu 1472 Væbner og sad da i Trondhjem som Meddommer i en Arvesag.5 To Sønner kjendes - Anders og Tord.5 Gift 5med Bergit (Birgitte) Torleivsdotter Datter af Torleiv Ellingsson (Erlingsson) og Ingeborg. I en gammel slektstavle [se NST 36 (1997), s. 93] fra midten på 1500-tallet ses det at Trond Benkestokks [død 1558] far var Torleiv Benkestokk. Trond har sikkert selv vært slektstavlas informant. Torleivs mor tillegges navnet Bergiut. Navnet er sannsynligvis en uttalevariant av fornavnet Birgitte, og vi kan kanskje stave navnet Bergit. Bergit må ha inngått ekteskap med Trond Benkestokk senest ved begynnelsen av 1450-tallet, da [sønnen] Tord må ha vært født. Hun var ifølge tavla, som jeg [Tore H. Vigerust] fester stor lit til, datter av Ingeborg, en datter av Ulvilde Jonsdotter (Smør), ridderen herr Jon Smørs farsøster.13 Torleiv Benkestokks mor, Bergit, førte våpnet oksehode i rosenkrans [fru Kirstin Trondsdotter Benkestokks anevåpen 1572]. Samme våpen ble ført av ridderen 160

164 herr Peder Torleivsson, kjent (?).14 Børn af Trond Tordssøn Benkestok og Bergit (Birgitte) Torleivsdotter: 6.5. Torleiv Benkestokk 7.5. Anders Benkestokk 8.5. Tord Trondsson Benkestokk Er nevnt i 1444 og Ble født i Talgø i Ryfylke Til Talgø (Finnøy Prestegjeld i Ryfylke), Norges Riges Raad, nævnes i 1444 i en Granskning om Udlændingers Handel i Bergen; var endnu 1472 Væbner og sad da i Trondhjem som Meddommer i en Arvesag. Gift med Ingeborg, hvis Moder var Ulvhilde Jonsdatter Smør Bror til Jon Tordsson Benkestok - Lagrettemann i bergen 1435! sønner Forskningsnotater: * Det er noe usikkert hvem som er Tords foreldre. Se også Slekten Benkestokk avav Arne Kvitrud, Lauritz Bergendalsgate 1a, 4021 Stavanger [Innlegg av Ove Kristensen, 05 feb 2009:] Sitat side 4 i "Slægten Benkestok" av Wilhelmine Brandt (ISBN ): I. 2) Hr. Trond Tordssøn Benkestok til Talgø (Finnø Prestegjeld i Ryfylke), Norges Riges Raad, nævnes i 1444 i en Granskning om Udlændingers Handel i Bergen; var endnu 1472 Væbner og sad da i Trondhjem som meddommer i en Arvesag. * med Ingeborg, hvis Moder var Ulvide Jonsdatter Smør. To Sønner kjendes - 1) Anders og 2) Tord Ridder N.R.R Trond Tordson Benkestok var født før 1435, død etter Trond Tordson Benkestok was born before 1435 and died after Trond giftet seg med Ingeborg Ulvildesdatter Smør [MRIN: 470] Torleiv Trondsson Benkestok 161

165 Ingeborg Ulvildesdatter Smør, datter av Jon Erlandsson Loen og Ulvhilde Jonsdatter Smør, ble født ca i Talgøy, Finnøy, Rogaland, Norge, døde ca i Meløy, Nordland, Norge i en alder av omkring 54 år, og ble begravet i Meløy, Nordland, Norge. Ingeborg giftet seg med Trond Tordssøn Benkestok til Talgø [MRIN: 470] Olof Pedersson (Liljesparre) Haard til Böjeryd, sønn av Peder Jönsson Liljesparre till Böjeryd og Birgitta Carlsdotter, ble født i 1460 i Segerstad, Kalmar, Sverige og døde i 1501 i Böjeryd, Jonkoping, Sverige 41 år gammel. Generelle notater: A5rd_af_Segerstad_nr_17 I Gerd Fjellstads 'Fra adel til bumenn' er denne slektssamanhengen foreslått: Olof Peders. ~ h. Gunnil Laurensdt. Aslak Toress. ~ Ragnfrid Knutsdt. til Bøjerod! Haard (Sparre) N.R.R av Tre Roser til! Manvik! Olof Pedersson (son av Peder Jönsson), till Böjeryd, som han bebodde Nämnes även i ett brev av år 1490, då han bevistade en byteshandel rörande gården Timmershult i Gryteryds socken7. Synes varå död Gift med Gunnil Laurensdotter, dotter av Laurens Joansson Hård till Kallset i Villstads socken Jönköpings län. Vilken förde sparren10 i vapnet [och Kerstin Olofsdotter6]. Barn: Peder Hård. Väpnare.? Carin Olofsdotter. Bengt Hård. Se adl. ätten Hård af Torestorp. Brita Olofsdotter. Gift med Lars Larsson och blev i detta äktenskap moder till riddaren och riksrådet Peder Hård till Häringe i Västerhaninge socken Stockholms län, som i vapnet förde tre snedbjälkar, död omkr Bengta Olofsdotter. Gift med Bengt Adliga ätten HÅRD AF SEGERSTAD, nr 17. Gammal frälsesläkt. Introd Uppflyttad i riddareklassen

166 Ättens äldre genealogi företer åtskilliga dunkla punkter. Enligt 1500-talets och det tidigare 1600-talets släktböcker skulle de från bröderna Peder Hård till Segerstad och Bengt Hård (se nedan under tab 4) utgrenade ätterna Hård, sedermera benämnda Hård af Segerstad resp. Hård af Torestorp, hava samma härstamning som den äldre liljesparre-ätten (sparre med tre liljor), vars mest betydande medlemmar voro riksrådet Bengt Abjörnsson till Händelö Östergötlands län, död 1519 eller 1520, och dennes son riksrådet, artium magister Ture Bengtsson till Händelö, död Det för Hård- och liljesparreätterna gemensamma stamträdet betecknas i dessa äldre släktböcker av de tre släktleden Jöns, Erland Jönsson och Jöns Erlandsson, vilka skulle hava varit bosatta i»näsjö», varmed sannolikt avses Nässja i Södra Unnaryds socken, Västbo härad Jönköpings län. Av den sistnämndes söner skulle Peder Jönsson till Böjeryd i Gryteryds socken av samma härad (se nedan, tab 1) vara stamfader för de introducerade Hård-ätterna, medan en annan av Jöns Erlandssons i släktböckerna upptagna söner, Abjörn Jönsson, skulle vara fader till ovannämnde Bengt Abjörnsson och stamfader för äldre liljesparre-ätten. Denna släktledning får kanske anses hava ett visst stöd i den omständigheten, att sistnämnda ätt i likhet med Hård-ätterna verkligen synes leda sitt ursprung från Västbo härad i Småland, men i huvudsak kan dess riktighet ej kontrolleras, och anmärkas bör, att ingen av de enligt släktböckerna för Hård- och liljesparreätterna gemensamma anfäderna (Jöns, Erland Jönsson och Jöns Erlandsson) kunnat påträffas i någon samtidig urkund. Detsamma gäller för övrigt även om Peder Jönsson till Böjeryd (och om Jöns Pedersson, tab 2). En annan svårighet vid släktutredningen ligger i vapenbildens förändringar. Vaste Jönsson (tab 3) förde sparren, men om honom gäller, att det enbart är på släktböckernas givetvis rätt osäkra auktoritet som han här blivit hänförd till ätten. Betydelsefullare är därför, att Peder Hård till Segerstad (tab 5) bevisligen hade två korslagda färlor till sköldemärke. Icke heller han förde sålunda det vapen, som från 1500-talets senare hälft har varit gemensamt för hans och hans broder Bengts ättlingar, nämligen oxhuvudet, och det kan i själva verket icke för närvarande utredas, 163

167 under vilka omständigheter detta kommit att bliva släktvapnet. Vad släktnamnet beträffar, leder det sitt ursprung från Olof Pederssons (tab 4) giftermål med Gunnil Laurensdotter Hård (sparre) och upptogs från den sistnämndas släkt av hennes och Olof Pederssons son, den ovannämnde Peder Hård, men blev först mot slutet av 1500-talet mera allmänt brukat av ättemedlemmarna. Vid riddarhusinstitutionens tillkomst introducerades de båda släktgrenar, som sedan blivit benämnda Hård af Segerstad och Hård af Torestorp, under gemensamt nummer (26) i svenneklassen. Emellertid blev Segerstadsgrenen, representerad av Carl Hård (se nedan tab 94), uppflyttad i riddarklassen, vilket fick till följd att de båda ättegrenarna fingo olika nummer: 17 resp. 60. Segerstadsgrenens upphöjelse år 1650 berodde på att dess stamfader Peder Hård till Segerstad (tab 5) med orätt förmenades hava varit identisk med riddaren och riksrådet Peder Hård till Häringe, Gustaf Vasas bekante förtroendeman, under det att verkliga förhållandet är, att riksrådet Peder Hård var Peder Hårds till Segerstad systerson och på fädernet tillhörde en annan ätt, som torde hava utslocknat på manssidan med riksrådets son Bengt Hård, död i Spanien vid 1560-talets mitt.1 Ovanstående utredning grundar sig i väsentliga delar på hovrättsnotarien Erik Hårds af Segerstad ännu otryckta uppsats»till ätten Hårds äldre genealogi Källa Svenska adelns ättertavlor av Elgenstierna. Olof var boende på Böjeryd i Gryteryds socken 1491 den 22/2 då han näms i en urkund se vidare i Senska adelns ättertavlor. Han nämns i ett brev från 1490 då han bevistade en byteshandel rörande gården Timmerhult i Gryteryds socken. Han skall var död någon gång under Eg har notert at i Gerd Fjellstads 'Fra adel til bumenn' er denne slektssamanhengen foreslått I Gerd Fjellstads 'Fra adel til bumenn' er denne slektssamanhengen foreslått: Olof Peders. ~ h. Gunnil Laurensdt. Aslak Toress. ~ Ragnfrid Knutsdt. til Bøjerod! Haard (Sparre) N.R.R av Tre Roser til! Manvik! Olof Pedersson (son av Peder Jönsson), till Böjeryd, som han bebodde Nämnes även i ett brev av år 1490, då han 164

168 bevistade en byteshandel rörande gården Timmershult i Gryteryds socken7. Synes varå död Gift med Gunnil Laurensdotter, dotter av Laurens Joansson Hård till Kallset i Villstads socken Jönköpings län. Vilken förde sparren10 i vapnet [och Kerstin Olofsdotter6]. Barn: Peder Hård. Väpnare.? Carin Olofsdotter. Bengt Hård. Se adl. ätten Hård af Torestorp. Brita Olofsdotter. Gift med Lars Larsson och blev i detta äktenskap moder till riddaren och riksrådet Peder Hård till Häringe i Västerhaninge socken Stockholms län, som i vapnet förde tre snedbjälkar, död omkr Bengta Olofsdotter. Gift med Bengt Adliga ätten HÅRD AF SEGERSTAD, nr 17. Gammal frälsesläkt. Introd Uppflyttad i riddareklassen Ättens äldre genealogi företer åtskilliga dunkla punkter. Enligt 1500-talets och det tidigare 1600-talets släktböcker skulle de från bröderna Peder Hård till Segerstad och Bengt Hård (se nedan under tab 4) utgrenade ätterna Hård, sedermera benämnda Hård af Segerstad resp. Hård af Torestorp, hava samma härstamning som den äldre liljesparre-ätten (sparre med tre liljor), vars mest betydande medlemmar voro riksrådet Bengt Abjörnsson till Händelö Östergötlands län, död 1519 eller 1520, och dennes son riksrådet, artium magister Ture Bengtsson till Händelö, död Det för Hård- och liljesparreätterna gemensamma stamträdet betecknas i dessa äldre släktböcker av de tre släktleden Jöns, Erland Jönsson och Jöns Erlandsson, vilka skulle hava varit bosatta i»näsjö», varmed sannolikt avses Nässja i Södra Unnaryds socken, Västbo härad Jönköpings län. Av den sistnämndes söner skulle Peder Jönsson till Böjeryd i Gryteryds socken av samma härad (se nedan, tab 1) vara stamfader för de introducerade Hård-ätterna, medan en annan av Jöns Erlandssons i släktböckerna upptagna söner, Abjörn Jönsson, skulle vara fader till ovannämnde Bengt Abjörnsson och stamfader för äldre liljesparre-ätten. 165

169 Denna släktledning får kanske anses hava ett visst stöd i den omständigheten, att sistnämnda ätt i likhet med Hård-ätterna verkligen synes leda sitt ursprung från Västbo härad i Småland, men i huvudsak kan dess riktighet ej kontrolleras, och anmärkas bör, att ingen av de enligt släktböckerna för Hård- och liljesparreätterna gemensamma anfäderna (Jöns, Erland Jönsson och Jöns Erlandsson) kunnat påträffas i någon samtidig urkund. Detsamma gäller för övrigt även om Peder Jönsson till Böjeryd (och om Jöns Pedersson, tab 2). En annan svårighet vid släktutredningen ligger i vapenbildens förändringar. Vaste Jönsson (tab 3) förde sparren, men om honom gäller, att det enbart är på släktböckernas givetvis rätt osäkra auktoritet som han här blivit hänförd till ätten. Betydelsefullare är därför, att Peder Hård till Segerstad (tab 5) bevisligen hade två korslagda färlor till sköldemärke. Icke heller han förde sålunda det vapen, som från 1500-talets senare hälft har varit gemensamt för hans och hans broder Bengts ättlingar, nämligen oxhuvudet, och det kan i själva verket icke för närvarande utredas, under vilka omständigheter detta kommit att bliva släktvapnet. Vad släktnamnet beträffar, leder det sitt ursprung från Olof Pederssons (tab 4) giftermål med Gunnil Laurensdotter Hård (sparre) och upptogs från den sistnämndas släkt av hennes och Olof Pederssons son, den ovannämnde Peder Hård, men blev först mot slutet av 1500-talet mera allmänt brukat av ättemedlemmarna. Vid riddarhusinstitutionens tillkomst introducerades de båda släktgrenar, som sedan blivit benämnda Hård af Segerstad och Hård af Torestorp, under gemensamt nummer (26) i svenneklassen. Emellertid blev Segerstadsgrenen, representerad av Carl Hård (se nedan tab 94), uppflyttad i riddarklassen, vilket fick till följd att de båda ättegrenarna fingo olika nummer: 17 resp. 60. Segerstadsgrenens upphöjelse år 1650 berodde på att dess stamfader Peder Hård till Segerstad (tab 5) med orätt förmenades hava varit identisk med riddaren och riksrådet Peder Hård till Häringe, Gustaf Vasas bekante förtroendeman, under det att verkliga förhållandet är, att riksrådet Peder Hård var Peder Hårds till Segerstad systerson och på fädernet tillhörde en annan ätt, som torde hava utslocknat på manssidan med riksrådets son Bengt Hård, 166

170 död i Spanien vid 1560-talets mitt.1 Ovanstående utredning grundar sig i väsentliga delar på hovrättsnotarien Erik Hårds af Segerstad ännu otryckta uppsats»till ätten Hårds äldre genealogi Källa Svenska adelns ättertavlor av Elgenstierna. Olof var boende på Böjeryd i Gryteryds socken 1491 den 22/2 då han näms i en urkund se vidare i Senska adelns ättertavlor. Han nämns i ett brev från 1490 då han bevistade en byteshandel rörande gården Timmerhult i Gryteryds socken. Han skall var död någon gång under Eg har notert at i Gerd Fjellstads 'Fra adel til bumenn' er denne Olof giftet seg med Gunnil Laurensdatter Hard till Kallset [MRIN: 599] Jon Olofsson Haard Gunnil Laurensdatter Hard till Kallset, datter av Laurens Johansson Haard til Kallset og Kerstin Olofsdotter. Gunnil giftet seg med Olof Pedersson (Liljesparre) Haard til Böjeryd [MRIN: 599] Jørgen Graa til Søllestedgård døde i Jørgen giftet seg med ukjent Hans barn var: Karen Marcusdatter Graa af Søllestedgård 167

171 Svend Paulsson Galde til Aabygaard, sønn av Paul Galde til Holleby, ble født ca i Aabygård, Aarhus, Danmark og døde ca i Aabygaard, Åby, Tossene, Sotenäs, Sverige i en alder av omkring 33 år. Svend giftet seg med ukjent Hans barn var: Oluf Svensson Galde til Tomb Henrik Erlendson Friis på Holma. Henrik giftet seg med ukjent Hans barn var: Ulvhilde Henriksdatter Friis af Haraldskær Erik Wulfsen Emmiksen ble født ca i Tylstrup og døde i 1491 i en alder av omkring 26 år. Erik giftet seg med Babara Volfsdatter von der Wisch [MRIN: 691] Claus Eriksen Emmiksen Babara Volfsdatter von der Wisch, datter av Wulf von der Wisch og Beke von Ahlefeld, døde i Babara giftet seg med Erik Wulfsen Emmiksen [MRIN: 691] 168

172 18. Generasjon (14x tippoldeforeldre) Ridder Bugge Nielsen til Hegnet, sønn av Ridder Niels Bugge til Hald, ble født ca i Harre, Skive, Danmark og døde i 1359 i Lyby sogn, Viborg amt, Denmark i en alder av omkring 89 år. Bugge giftet seg med Nielsine Nielsdatter Gyldenstierne [MRIN: 634] Ridder Niels Bugge Nielsine Nielsdatter Gyldenstierne, datter av Ridder Niels Eriksen Gyldenstierne til Aagaard og Restrup og Edel Peder Lauritsensdatter Saltensee av Linde, ble født ca i Frederiksberg (Hovedstaden) Danmark og døde i 1314 i Danmark i en alder av omkring 44 år. Nielsine giftet seg med Ridder Bugge Nielsen til Hegnet [MRIN: 634] Tord Trondson Benkestok, sønn av Trond Tordson Benkestok I og Steinvor Eriksdatter Ims,1 ble født ca i Talgøy, Finnøy, Rogaland, Norge, døde ca i Ytre Galgen Bygård, Bergen, Hordaland, Norge i en alder av omkring 77 år, og ble begravet i sansynligvis i Ryfylke. Generelle notater: Slekten Benkestok (også kjent som Benkestokk, Benchestoch med videre) var en av de opprinnelige norske adelsslekter, og en av de få som overlevde middelalderen. Slekten eide i sin tid mye jordegods i Båhuslen, i Herjedalen, på Vestlandet, i Nord-Norge og på Færøyene. Ifølge sagnet skal slektens stamfar ha reddet den forfulgte dansk-norske kongen ved å skjule ham fra svenske tropper under en stokk eller i en sengebenk. Dette synes imidlertid bare å være en forklaring i ettertid på et navn som en ikke kjenner opprinnelsen til. Sentrale personer Slektens eldste kjente person er Tord Benkestok i Strand. Han er nevnt i Oslobiskop Øystein Aslakssons store jordebok fra slutten av 1300-tallet over all kirkelig eiendom i Oslo bispedømme. Strand ligger i Forshelle (nå Forshälla) sogn, 11 km sørsørvest for Uddevalla i det som var det gamle norske landskapet Båhuslen. Gården ligger som navnet sier ved kysten, nærmere bestemt ved Svanesundet (Svanehals, nå Havstens fjord, Brunnefjälls kile og Halsefjorden) mellom fastlandet og Orust. Benkestok-etten holdt også til i Ryfylke, der Talgøy i Sjørnarøyane og Haraldseid i Skjold var sædegard, og i Sogn, der Jordanger var sædegard. Senere flytter slekten seg nordover og Melø Gård i Meløy blir utgangspunkt for slektens store utbredelse i det nordafjeldske. Jon Tordsson Benkestok er den første i slekten som fant veien til Norges største og viktigste kjøpstad, Bergen. Han kalles i en kilde fra 1435 for Jon Þordasson Benkiastok da han var lagrettemann i Bergen. 169

173 Trond Tordsson Benkestok til Talgø, Norges Riges Raad, nevnes Den 4. desember deltok han i et riksrådsmøte i København og bekreftet kong Christoffers retterbot om de hanseatiske kjøpmenns rettigheter i Norge. Det var en redusert rådsforsamling til stede, kun 12 personer, 5 geistlige og 7 verdslige, hvorav Trond Benkestok er nummer 6 og tituleres væpner. Rådet har ivaretatt den geografiske spredningen, idet kun det indre Østlandet, Nordlandene og Island mangler. Sannsynligvis har Trond representert høvedsmannen på Båhus, som mangler og ellers ville ha vært selvskreven. I 1472 var han fortsatt væbner og meddommer i en arvesak i Trondheim. I juli 1532 ble kong Christian II tatt til fange og satt i fengsel i København. Trond Torleivsson Benkestok støttet aktivt Johan Kruckow, som ønsket kong Frederik I på tronen. Trond blir etterfølgende betegnet som væbner. Claus Bille omtaler ham som. Trond var trolig tilhenger av den katolske tro inntil den siste katolske erkebiskop Olav Engelbrektsson flyktet fra Norge i Tronds eldste sønn, John Trondson Benkestok ( cirka 1593), er med når Kong Christian IV lar seg hylle av den norske adelen på Akershus Festning i Han undertegnet hyllningsdokumentet med familiens segl. Benkestok-slekten er giftet inn i slektene Smør, Galte (senere: Galtung) og Kane, som tilhører den norske uradelen. Den angivelige stamfaren er Gaut på Ænes i Hardanger, født omkring Han var lendmann hos kong Magnus Erlingsson i 1160-årene, og hans 2 sønner Jon Gautsson og Munan Gautsson var også lendmenn hos kong Magnus Erlingsson etter sin far. Slekten Benkestok er 8. ledd etter Gaut på Ænes. Våpenskjold Benkestoks slektsvåpen er et kløvd skjold. Første felt er en halv, blå lilje på sølv bunn. Annet felt er skrådelt fra (heraldisk) høyre hjørne i blått og sølv. Delingen gjengis noen ganger som en skråbjelke, som kan minne litt om en flat stokk, muligens da utført som en allusjon til slektsnavnet, for å gjøre dette til et såkalt talende våpen. Både liljer og skrådelinger er det imidlertid mange av i norske og utenlandske våpenskjold fra middelalderen og nyere tid. Fortsatt mangler vi en fagkyndig, grundig undersøkelse av benkestokvåpenets innhold, samt en vurdering mot sammenlignbare våpenskjold. Flere avbildninger av våpenskjoldet er lagt ut på Arnstein Rønnings nettsted: Slektens opprinnelse. Benkestok, norsk adelsslekt, opptrer i midten av det 15. århundre og man tror at slekten døde ut på mannssiden ved midten av det 17. århundre. Slekten eide i sin tid mye jordegods på Vestlandet og i Nordland. Via dødtre kan man spore slekten helt opp til våre dager, spesielt via Ellingsen slekten (Nordland).. Benkestokætti var ei av dei eldste og ei av dei gamle norske adelsætter som heldt seg til yver mellomalderen. Ætti skal ha fenge namnet sitt frå at ein av ætti redda kongen sin, som var under forfylgjing, ved å gøyma han i sin "benkestokk" (husbonden sitt høgsæte). Selve navnet Benkestok er det ikke gjort noe alvorlig forsøk på å forklare betydningen av. Etter tradisjonene skal slektens stamfar ha frelst sin forfulgte konge ved å skjule ham under en stokk eller i en sengebenk. Dette høres lite rimelig ut, selv om det naturligvis kan være et eller annet i det. Noen slik episode kjenner vi imidlertid ikke fra historie. Og det er også et spørsmål om ikke den "stokken" som synes å gå gjennom Benkestok-våpenet tidligere har sett noe anderledes ut, og da slett ikke hatt noen likhet med en stokk. Benkestokætti heldt fyrst til på Vestlandet, Ryfylke, der Talgøy i Sjørnarøyane og Haraldseid i Skjold var "sædegardane" deira, og i Sogn, der Jordanger var "sædegard". Seinare flytte ætti til Nordland, der mykje gjæve folk ættar ned frå Benkestokkane. [ Flere oppgir Tord Benkestok, far til Jon og Trond Tordssønner, som stamfar. Se også bl.a Tord Trondsen Benkestokk.Tord (Trondsson? Jonsson?) Trond Tordsson Benkestokks far, Tord, is yet unknown. But one can not exclude that [he] can be found in the preserved historical sources from Båhuslen. He 170

174 may also be identical with the Tord Jonsson who owned Outer Gallows bygård in Bergen before Trond Benkestokk [his possible son. As this Slægts Stamfader nævnes: Tord Benkestok, about who you only, that he havde following 2 Sons: Jon and Trond. Tord Trondsen Benkestokk.Tord (Trondsson? Jonsson?) Trond Tordsson Benkestokks far, Tord, er ennå ukjent. Men en kan ikke utelukke at [han] lar seg gjenfinne i de bevarte historiske kildene fra Båhuslen. Han kan også være identisk med den Tord Jonsson som eide Ytre Galgen bygård i Bergen før Trond Benkestokk [hans evt. sønn]. Som denne Slægts Stamfader nævnes: Tord Benkestok, om hvem man kun ved, at han havde følgende 2 Sønner: Jon og Trond Regnes som Benkestok-slektens stamfar. Benkestok-slekten opptrer første gang i starten av 1400-tallet Slekten Benkestok hører til vårt lands eldste adelsslekter og er en av de få norske adelelige familier som overlevde middelalderen. Som denne slektens stamfar nevnes Tord Benkestok [886] Tord Benkestok til Talgøy Benkestokslekten skal ha fått sitt navn ved at stamfaren, Tord, reddet livet til kong Erik, da han var forfulgt av fiender, ved å velte en benkestokk over ham. Som takk for dette ble Tord adlet med navnet Benkestok. Hans sønn Trond Benkestok var herre til Talgøy i Ryfylke og ble riksråd Siste gang han er nevnt er Benkestokslekten holdt først til på Vestlandet, Ryfylke, der Talgøy i Sjørnarøyane og Haraldseid i Skjold var "sædegaardene" deres, og i Sogn, der Jordanger var "sædegaard". Senere flyttet slekten til Nordland, der mye gjævt folk nedstammer fra Benkestokkene. [887] Se også Hans Edvin Johansen: Endreslekta, side 2-3. [888] [S101] B43 Slægten Benkestok side Tor Trondsson Barn-Andenes Birth: 1340 in Hundvåg.Norway Death: Sex: M Father: Trond 1 Torgilsson Barn-Andenes b in Andenes Mother: N.N Toresdatter Onarheim b in Onarheim.Tysnes.Hordaland.Norway Sigrid Erlendsdatter Bellagård-Hyheim (Wife) b. Cal.1320 in Bergen.Hordaland.Norway Children: Gudrun Toresdatter Barn b in Norway Orm Svarte Toresson Bellagård

175 Tor Trondsson Barn-Andenes Birth: 1340 in Hundvåg.Norway Death: Sex: M Father: Trond 1 Torgilsson Barn-Andenes b in Andenes Mother: N.N Toresdatter Onarheim b in Onarheim.Tysnes.Hordaland.Norway Changed: 23 Nov :00:00 Spouses & Children Sigrid Erlendsdatter Bellagård-Hyheim (Wife) b. Cal.1320 in Bergen.Hordaland.Norway Children: Gudrun Toresdatter Barn b in Norway Orm Svarte Toresson Bellagård Tor Trondsson Barn-Andenes Birth: 1340 in Hundvåg.Norway Death: Sex: M Father: Trond 1 Torgilsson Barn-Andenes b in Andenes Mother: N.N Toresdatter Onarheim b in Onarheim.Tysnes.Hordaland.Norway Changed: 23 Nov :00:00 Spouses & Children Sigrid Erlendsdatter Bellagård-Hyheim (Wife) b. Cal.1320 in Bergen.Hordaland.Norway Children: Gudrun Toresdatter Barn b in Norway Orm Svarte Toresson Bellagård [886] Tord Benkestok til Talgøy Benkestokslekten skal ha fått sitt navn ved at stamfaren, Tord, reddet livet til kong Erik, da han var forfulgt av fiender, ved å velte en benkestokk over ham. Som takk for dette ble Tord adlet med navnet Benkestok. Hans sønn Trond Benkestok var herre til Talgøy i Ryfylke og ble riksråd Siste gang han er nevnt er Benkestokslekten holdt først til på Vestlandet, Ryfylke, der Talgøy i Sjørnarøyane og Haraldseid i Skjold var "sædegaardene" deres, og i Sogn, der 172

176 Jordanger var "sædegaard". Senere flyttet slekten til Nordland, der mye gjævt folk nedstammer fra Benkestokkene. [887] Se også Hans Edvin Johansen: Endreslekta, side 2-3. [888] [S101] B43 Slægten Benkestok side Tor Trondsson Barn-Andenes Birth: 1340 in Hundvåg.Norway Death: Sex: M Father: Trond 1 Torgilsson Barn-Andenes b in Andenes Mother: N.N Toresdatter Onarheim b in Onarheim.Tysnes.Hordaland.Norway Sigrid Erlendsdatter Bellagård-Hyheim (Wife) b. Cal.1320 in Bergen.Hordaland.Norway Children: Gudrun Toresdatter Barn b in Norway Orm Svarte Toresson Bellagård Tor Trondsson Barn-Andenes Birth: 1340 in Hundvåg.Norway Death: Sex: M Father: Trond 1 Torgilsson Barn-Andenes b in Andenes Mother: N.N Toresdatter Onarheim b in Onarheim.Tysnes.Hordaland.Norway Changed: 23 Nov :00:00 Spouses & Children Sigrid Erlendsdatter Bellagård-Hyheim (Wife) b. Cal.1320 in Bergen.Hordaland.Norway Children: Gudrun Toresdatter Barn b in Norway Orm Svarte Toresson Bellagård Tor Trondsson Barn-Andenes 173

177 Birth: 1340 in Hundvåg.Norway Death: Sex: M Father: Trond 1 Torgilsson Barn-Andenes b in Andenes Mother: N.N Toresdatter Onarheim b in Onarheim.Tysnes.Hordaland.Norway Changed: 23 Nov :00:00 Spouses & Children Sigrid Erlendsdatter Bellagård-Hyheim (Wife) b. Cal.1320 in Bergen.Hordaland.Norway Children: Gudrun Toresdatter Barn b in Norway Orm Svarte Toresson Bellagård Tord giftet seg med ukjent Hans barn var: Trond Tordssøn Benkestok til Talgø Jon Erlandsson Loen, sønn av Rådmann Erlend Jonsson Setten, ble født ca i Settin (Sæten/Setten), Loen, Innvik, Stryn, Sogn, Norge og døde ca i Loen, Innvik, Stryn, Sogn, Norge i en alder av omkring 28 år. Hendelser i hans liv: Han arbeidet som Lensherre, riksråd. Jon giftet seg med Ulvhilde Jonsdatter Smør [MRIN: 474] Ingeborg Ulvildesdatter Smør Ulvhilde Jonsdatter Smør. Ulvhilde giftet seg med Jon Erlandsson Loen [MRIN: 474] 174

178 Peder Jönsson Liljesparre till Böjeryd, sønn av Jöns Erlandsson Liljesparre, ble født ca i Sverige. Generelle notater: Källor: Svenska adelns ättertertavlor af Elgenstierna, Peder skall ha bott på Böjeryd i Gryteryds socken Jönköpings län. Han nar inte påträffats i några medeltida handlingar men är möjligen den släktmedlem som enligt (ett konunga brev av år 1530) några år före Karl Knutssons räfst 1454 till alla kyrkor i Västbo donnerade Övra Böjeryd i nämda socken att köpa vin med. Han skall i så fall vara gift med en kvinna vid namn Britta Carlsdotter som möjligen är av Danskt ursprung (Skåne idag 2008) Peder Jönsson till Böjeryd i Gryteryds socken Jönköpings län. Har ej påträffats i medeltida handlingar, men är möjligen den släktmedlem, som (enl. ett k. brev av år 1530)2 några år före Karl Knutssons räfst 1454 till alla kyrkor i Västbo donerade Övra Böjeryd i nämnda socken»att köpa vin med»3. Gift med? Brita Carlsdotter. Barn: Jöns Pedersson. Olof Pedersson. Carin Pedersdotter. Gift med Peder. [?Bengt Pedersson.] Källor: Svenska adelns ättertertavlor af Elgenstierna, Peder skall ha bott på Böjeryd i Gryteryds socken Jönköpings län. Han nar inte påträffats i några medeltida handlingar men är möjligen den släktmedlem som enligt (ett konunga brev av år 1530) några år före Karl Knutssons räfst 1454 till alla kyrkor i Västbo donnerade Övra Böjeryd i nämda socken att köpa vin med. Han skall i så fall vara gift med en kvinna vid namn Britta Carlsdotter som möjligen är av Danskt ursprung (Skåne idag 2008) Peder Jönsson till Böjeryd i Gryteryds socken Jönköpings län. Har ej påträffats i medeltida handlingar, men är möjligen den släktmedlem, som (enl. ett k. brev av år 1530)2 några år före Karl Knutssons räfst 1454 till alla kyrkor i Västbo donerade Övra Böjeryd i nämnda socken»att köpa vin med»3. Gift med? Brita Carlsdotter. 175

179 Barn: Jöns Pedersson. Olof Pedersson. Carin Pedersdotter. Gift med Peder. [?Bengt Pedersson.] Peder giftet seg med Birgitta Carlsdotter [MRIN: 602] Olof Pedersson (Liljesparre) Haard til Böjeryd Birgitta Carlsdotter ble født ca i Sverige. Birgitta giftet seg med Peder Jönsson Liljesparre till Böjeryd [MRIN: 602] Laurens Johansson Haard til Kallset, sønn av Johan Haard til Kallset og Bengta, ble født ca i Gryteryd. Laurens giftet seg med Kerstin Olofsdotter [MRIN: 600] Gunnil Laurensdatter Hard till Kallset Kerstin Olofsdotter ble født ca i Gryteryd, Sverige. Kerstin giftet seg med Laurens Johansson Haard til Kallset [MRIN: 600] 176

180 Paul Galde til Holleby ble født ca Paul giftet seg med ukjent Hans barn var: Svend Paulsson Galde til Aabygaard Wulf von der Wisch, sønn av Claus IV von der Wisch til Gelting, ble født ca i Tyskland og døde i 1480 i Tyskland i en alder av omkring 70 år. Wulf giftet seg med Beke von Ahlefeld [MRIN: 692] Babara Volfsdatter von der Wisch Beke von Ahlefeld, datter av Godske Clausen von Ahlefeldt auf Bosse og Beke Markvardsdatter Stake av Nordsee, ble født ca i Lindau, Eckernförde, Slesvig-Holstein, Germany og døde i 1461 i en alder av omkring 26 år. Beke giftet seg med Wulf von der Wisch [MRIN: 692] Kildehenvisninger 1. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 16 Jun 2015), entry for Steinvor Ims Eriksdatter, person ID L8SC-C1N. 2. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 16 Jun 2015), entry for Erlend Jonsson Setten, person ID 9HFS-N6R. 177

181 178

182 19. Generasjon (15x tippoldeforeldre) Ridder Niels Bugge til Hald, sønn av Jacob Nielsen Bugge til Hald og Turild, ble født ca i Hegnet, Tondering, Viborg, Danmark og døde ca i en alder av omkring 67 år. Niels giftet seg med ukjent Hans barn var: Ridder Bugge Nielsen til Hegnet Ridder Niels Eriksen Gyldenstierne til Aagaard og Restrup, sønn av Ridder Erik Knudsen Gyldenstierne til Aagaard og Restrup og Anna Mogensdatter Drefeld, ble født ca. 1260, døde etter 1310 i Soro, Sorø, og ble begravet i Sønderholm Kirke, Hornum Herred, Ålborg Amt, Denmark. Niels giftet seg med Edel Peder Lauritsensdatter Saltensee av Linde [MRIN: 641] Nielsine Nielsdatter Gyldenstierne Edel Peder Lauritsensdatter Saltensee av Linde ble født ca i Matrup, Tyrsting, Skanderborg, Denmark og døde ca i Herregården, Aagaard Kettrup sogn, Vester Han Herred, Thisted, Danmark i en alder av omkring 65 år. Edel giftet seg med Ridder Niels Eriksen Gyldenstierne til Aagaard og Restrup [MRIN: 641] 179

183 Trond Tordson Benkestok I, sønn av Tord Benkestok Benkestok i Strand, ble født i 1336 i Rogaland, Norge og døde ca i Finnøy, Rogaland, Norge i en alder av omkring 35 år. Trond giftet seg med Steinvor Eriksdatter Ims1 [MRIN: 472] Tord Trondson Benkestok Steinvor Eriksdatter Ims,1 datter av Erik Ogmundsson2 og Ingrid Berg,3 ble født i 1340 i Norway.1 Steinvor giftet seg med Trond Tordson Benkestok I [MRIN: 472] Rådmann Erlend Jonsson Setten,4 sønn av Jon Sigurdsson Bellagård (LyngSaxvik)5 og Sigrid Erlendsdatter Bellagård,6 ble født ca i Settin.Loen.Nordfjord.Norway4 og døde i 1425 i Settin (Sæten), Loen, Innvik, Stryn, Sogn, Norge4 i en alder av omkring 75 år. Generelle notater: alle the knaber ther inde och sædescwenne...» av Jo Rune Ugulen 269.Erlend Jonsson på Sæta L Nordfjord Erlend giftet seg med ukjent Hans barn var: Jon Erlandsson Loen Jöns Erlandsson Liljesparre, sønn av Erland Jönsson Liljesparre. Jöns giftet seg med ukjent Hans barn var: Peder Jönsson Liljesparre till Böjeryd 180

184 Johan Haard til Kallset ble født i 1370 og døde i år gammel. Johan giftet seg med Bengta [MRIN: 601] Laurens Johansson Haard til Kallset Bengta. Bengta giftet seg med Johan Haard til Kallset [MRIN: 601] Claus IV von der Wisch til Gelting, sønn av Claus III von der Wisch, ble født ca i Bünsdorff, Rendsburg Eckernförde, Schlesvig Holstein, Tyskland og døde ca i en alder av omkring 70 år. Claus giftet seg med ukjent Hans barn var: Wulf von der Wisch Godske Clausen von Ahlefeldt auf Bosse ble født ca i Søgaard, Aabenraa, Danmark og døde i 1476 i Nordsee, Germany i en alder av omkring 76 år. Godske giftet seg med Beke Markvardsdatter Stake av Nordsee [MRIN: 693] Beke von Ahlefeld 181

185 Beke Markvardsdatter Stake av Nordsee, datter av Markvard Stake, ble født i 1407 i Danmark. Beke giftet seg med Godske Clausen von Ahlefeldt auf Bosse [MRIN: 693] Kildehenvisninger 1. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 16 Jun 2015), entry for Steinvor Ims Eriksdatter, person ID L8SC-C1N. 2. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 16 Jun 2015), entry for Erik Ogmundson, person ID L8SC-ZMP. 3. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 3 Feb 2016), entry for Ingrid Berg, person ID LKN2-MCG. 4. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 16 Jun 2015), entry for Erlend Jonsson Setten, person ID 9HFS-N6R. 5. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 16 Jun 2015), entry for Jon Sigurdsson Bellagård, person ID 9HF9-Y8N. 6. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 16 Jun 2015), entry for Sigrid Erlendsdatter Bellagård, person ID L7KS-3BN. 182

186 20. Generasjon (16x tippoldeforeldre) Jacob Nielsen Bugge til Hald, sønn av Niels Bugge af Hald, ble født ca Jacob giftet seg med Turild [MRIN: 639] Ridder Niels Bugge til Hald Turild. Turild giftet seg med Jacob Nielsen Bugge til Hald [MRIN: 639] Ridder Erik Knudsen Gyldenstierne til Aagaard og Restrup, sønn av Ridder Knud Eriksen Gyldenstierne til Aagaard og Restrup og Margaret Elizabeth von Pommern-Rügen av Herzogin zu Schleswig, ble født ca i Ågård, Vejle og døde ca i en alder av omkring 70 år. Erik giftet seg med Anna Mogensdatter Drefeld [MRIN: 642] Ridder Niels Eriksen Gyldenstierne til Aagaard og Restrup 183

187 Anna Mogensdatter Drefeld ble født ca i Jylland, Danmark og døde i 1300 i Jylland, Danmark i en alder av omkring 60 år. Anna giftet seg med Ridder Erik Knudsen Gyldenstierne til Aagaard og Restrup [MRIN: 642] Tord Benkestok Benkestok i Strand ble født i 1315 i Strand, Forshelle, Bohuslän, Sverige og døde ca i Bohuslän, Sverige i en alder av omkring 45 år. Generelle notater: BIRTH: ABT 1315, (?) Strand, Bohuslän (Forshelle, Bohuslän?) DEATH: ABT 1360, ( ) EVENT: Nevnt på Strand, Bohuslän (1300-tallet) Tord Benkestokk -Slektens oldest known person named Tord Benkestokk in Strand. He is mentioned in the Oslo Bishop Øystein Aslakssons store jordebok from the end of 1300-the number of all church property in Oslo Diocese of which he had supervision over with. In addition to ground the book from 1399 there is a chapter of old and yet unpaid debt to the Diocesan churches. Here it says in the current chapter to Fors Helle kirke in Elvsyssel prost judge, dated 1399: "jtem af arfuum Þords bænkstoks j Strond iij. mf " Translated it means: In addition, [the old debt] by Tord Benkestokk in Strands heirs, 3 mark ancient ceremonies. Debt, 3 mark fornorskning Gilda, means the value of 3 mark coin, or in time only lasts for value calculation from the ancient time, as in this case means from the beginning of 1300-century - it was the dating of value bills. When Tord Benkestokk lived said no. But debt chapters for the churches in Båhuslen was accumulated over many years, largely debt had been unpaid claims since about , or even longer. There is reason to expect that Tord Benkestokks life was until this time, and that he died many years before the entry Strand is situated in Fors Helle (now Forshälla) parish, 11 km sørsørvest for Uddevalla in what was the old Norwegian landscape Båhuslen. The farm is located as the name says on the coast, more specifically by Svanesundet (Svanehals, nå Havstens fjord, Brunnefjälls kile og Halsefjorden) between the mainland and Orust, as often mentioned in our old kongesagaer. Tord giftet seg med ukjent Hans barn var: Trond Tordson Benkestok I Erik Ogmundsson 1 ble født i 1325 i Norway.1 Erik giftet seg med ukjent Hans barn var: Steinvor Eriksdatter Ims2 184

188 Ingrid Berg 3 ble født i og døde i år gammel Jon Sigurdsson Bellagård (Lyng-Saxvik),4 sønn av Sigurd Krafs Jonsson Lyng, ble født i Hyheim.Luster.Vestlandet.Norway.4 Jon giftet seg med Sigrid Erlendsdatter Bellagård 5 [MRIN: 50357] Rådmann Erlend Jonsson Setten Sigrid Erlendsdatter Bellagård,5 datter av Erlend Ogmundsson Bellagård 7 og N. N Sæbjørnsdatter Audastad,8 ble født i 1320 i Bergen, Hordaland, Norge5 og døde i Brandvik, Stord, Hordaland, Norway.5 Sigrid giftet seg med Jon Sigurdsson Bellagård (Lyng-Saxvik) 4 [MRIN: 50357] Erland Jönsson Liljesparre ble født ca i Sverige. Erland giftet seg med ukjent Hans barn var: Jöns Erlandsson Liljesparre 185

189 Claus III von der Wisch, sønn av Claus II von der Wisch, ble født ca i Bünsdorf, Rendsburg-Eckernförde, Schleswig-Holstein og døde ca i en alder av omkring 61 år. Claus giftet seg med ukjent Hans barn var: Claus IV von der Wisch til Gelting Markvard Stake, sønn av Claus Stake, ble født ca i Danmark og døde i 1491 i en alder av omkring 111 år. Markvard giftet seg med ukjent Hans barn var: Beke Markvardsdatter Stake av Nordsee Kildehenvisninger 1. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 16 Jun 2015), entry for Erik Ogmundson, person ID L8SC-ZMP. 2. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 16 Jun 2015), entry for Steinvor Ims Eriksdatter, person ID L8SC-C1N. 3. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 3 Feb 2016), entry for Ingrid Berg, person ID LKN2-MCG. 4. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 16 Jun 2015), entry for Jon Sigurdsson Bellagård, person ID 9HF9-Y8N. 5. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 16 Jun 2015), entry for Sigrid Erlendsdatter Bellagård, person ID L7KS-3BN. 6. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 16 Jun 2015), entry for Erlend Jonsson Setten, person ID 9HFS-N6R. 7. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 16 Jun 2015), entry for Erlend Ogmundsson Bellagård, person ID 9HFS-MVM. 8. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 16 Jun 2015), entry for N. N Sæbjørnsdatter Audastad, person ID 9HF9-YCD. 186

190 21. Generasjon (17x tippoldeforeldre) Niels Bugge af Hald ble født ca Niels giftet seg med ukjent Hans barn var: Jacob Nielsen Bugge til Hald Ridder Knud Eriksen Gyldenstierne til Aagaard og Restrup, sønn av Erik Eriksen Gyldenstierne, ble født ca i Aagaard, Jylland, Denmark og døde i 1272 i en alder av omkring 72 år. Knud giftet seg med Margaret Elizabeth von Pommern-Rügen av Herzogin zu Schleswig [MRIN: 643] Ridder Erik Knudsen Gyldenstierne til Aagaard og Restrup Margaret Elizabeth von Pommern-Rügen av Herzogin zu Schleswig, datter av Jaromar II von Rügen og Euphemia von Ostpommern, ble født ca i Rügen, Pommern, Tyskland og døde i 1272 i en alder av omkring 25 år. Margaret giftet seg med Ridder Knud Eriksen Gyldenstierne til Aagaard og Restrup [MRIN: 643] 187

191 Sigurd Krafs Jonsson Lyng ble født ca i Austråt, Ørlandet, SørTrøndelag, Norway og døde i Lyng, Verdalen, Nord-Trøndelag, Norway. Sigurd giftet seg med ukjent Hans barn var: Jon Sigurdsson Bellagård (Lyng-Saxvik) Erlend Ogmundsson Bellagård,2 sønn av Ogmund Petersson Eide3 og Steinvor Øysteinsdatter Taklo,4 ble født i Taklo, Stryn, Nordfjord, Sogn2 og døde i 1348 i Norway.2 Erlend giftet seg med N. N Sæbjørnsdatter Audastad5 [MRIN: 50359] Barn i dette ekteskapet er: Ingegerd Erlandsdatter Bellagård 6 i Bonde Sæbjørn Erlendsson Bellagård7 ble født i Bellagård.Bergen.Hordaland.Norway.7 ii Ogmund Erlendsson Eide8 iv. Helge Erlendsson Bellagård v. Sigrid Erlendsdatter Bellagård N. N Sæbjørnsdatter Audastad,5 datter av Baron Sæbjørn Helgesson Audastad11 og Ragndid Jonsdatter Raud. N. giftet seg med ukjent Hennes barn var: Sigrid Erlensdatter Belagård 12 ble født i 1320 i Bergen, Hordaland, Norway Claus II von der Wisch, sønn av Markvard III von der Wisch, døde ca Claus giftet seg med ukjent Hans barn var: Claus III von der Wisch 188

192 Claus Stake, sønn av Markvard Stake, ble født ca i Cismar, Lensahn, Oldenburg, Schleswig Holstein og døde i 1401 i en alder av omkring 51 år. Claus giftet seg med ukjent Hans barn var: Markvard Stake Kildehenvisninger 1. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 16 Jun 2015), entry for Jon Sigurdsson Bellagård, person ID 9HF9-Y8N. 2. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 16 Jun 2015), entry for Erlend Ogmundsson Bellagård, person ID 9HFS-MVM. 3. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 16 Jun 2015), entry for Ogmund Petersson Eide, person ID 9HFS-TF8. 4. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 16 Jun 2015), entry for Steinvor Øysteinsdatter Taklo, person ID 9HF9-1YM. 5. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 16 Jun 2015), entry for N. N Sæbjørnsdatter Audastad, person ID 9HF9-YCD. 6. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 16 Jun 2015), entry for Ingegerd Erlandsdatter Bellagård, person ID 9HFS-MVZ. 7. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 16 Jun 2015), entry for Sæbjørn Erlendsson Bellagård, person ID 9HF9-Y8D. 8. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 16 Jun 2015), entry for Ogmund Erlendsson Eide, person ID 9HF9-YYW. 9. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 16 Jun 2015), entry for Helge Erlendsson Bellagård, person ID 9HFS-MVW. 10. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 16 Jun 2015), entry for Sigrid Erlendsdatter Bellagård, person ID L7KS-3BN. 11. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 16 Jun 2015), entry for Saebjørn Helgesson, person ID K2M5-47F. 12. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 16 Jun 2015), entry for Sigrid Erlensdatter Belagård, person ID LJR4-9QC. 189

193 190

194 22. Generasjon (18x tippoldeforeldre) Erik Eriksen Gyldenstierne, sønn av Erik Laugebeu (Långben) Gyldenstierne av Langeland, ble født ca i Mors, Thisted, Denmark. Erik giftet seg med ukjent Hans barn var: Ridder Knud Eriksen Gyldenstierne til Aagaard og Restrup Jaromar II von Rügen, sønn av Wizlaw I Fürst von Rügen og Margaretha Sverkerdotter av Sverige, ble født ca i Bergen auf Rugen, Pommern, Prussia og døde i 1260 i Skåne, Sverige i en alder av omkring 42 år. Jaromar giftet seg med Euphemia von Ostpommern [MRIN: 646] Margaret Elizabeth von Pommern-Rügen av Herzogin zu Schleswig Euphemia von Ostpommern, datter av Swietopelk II Wielki von Rügen og Duchess of Danzig, Euphrosyne Piast, ble født i 1219 i Gdansk, Poland og døde i år gammel. Euphemia giftet seg med Jaromar II von Rügen [MRIN: 646] Ogmund Petersson Eide,1 sønn av Knight Peter Gudleiksson Eide, ble født i Eide, Stryn, Nordfjord, Sogn1 og døde i 1340 i Taklo, Nordfjord, Sogn. 1 Ogmund giftet seg med Steinvor Øysteinsdatter Taklo 3 [MRIN: 50362] Barn i dette ekteskapet er: Erlend Ogmundsson Bellagård4 i Underfehirde Gudleik Ogmundson Taklo5 ble født i Taklo.Eidsfjord.Nordfjord.Møre.Norway5 og døde i Bergen.Hordaland.Norway.5 ii Peter Ogmundsson Eide6 ble født i Taklo.Eidsfjord.Nordfjord.Møre.Norway.6 iv. Jon Ogmundsson Eide7 ble født i Taklo.Eidsfjord.Nordfjord.Møre.Norway.7 v. Hallvard Ogmundsson Bergen 8 ble født i Taklo.Eidsfjord.Nordfjord.Møre.Norway.8 v Olav Ogmundsson Taklo 9 ble født i 1320 i Taklo.Eidsfjord.Nordfjord.Møre.Norway 9 og døde i Taklo.Eidsfjord.Nordfjord.Møre.Norway.9 191

195 Steinvor Øysteinsdatter Taklo 3 ble født i Taklo, Nordfjord, Møre. 3 Steinvor giftet seg med Ogmund Petersson Eide1 [MRIN: 50362] Baron Sæbjørn Helgesson Audastad 10 ble født i 1270 i Stavanger?, Norge10 og døde i i Audastad, Norge år gammel. Sæbjørn giftet seg med Ragndid Jonsdatter Raud [MRIN: 50481] Barn i dette ekteskapet er: N. N Sæbjørnsdatter Audastad11 i Gunnar Sæbjørnsson Aulin12 ble født i Aulin.Rolfsøy.Norway.12 ii N. N Sæbjørnsdatter Jored13 ble født i Jored.Kville.Bohuslen.Sweden Ragndid Jonsdatter Raud, datter av Erkebiskop Jon Ivarsson Raud og Åsa Sudrheim (Haftorsdotter Eyre?), ble født i 1270 og døde i år gammel. Ragndid giftet seg med Baron Sæbjørn Helgesson Audastad10 [MRIN: 50481] Markvard III von der Wisch, sønn av Markvard II von der Wisch, døde ca Markvard giftet seg med ukjent Hans barn var: Claus II von der Wisch 192

196 Markvard Stake ble født ca i Danmark og døde ca i en alder av omkring 51 år. Markvard giftet seg med ukjent Hans barn var: Claus Stake Kildehenvisninger 1. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 16 Jun 2015), entry for Ogmund Petersson Eide, person ID 9HFS-TF8. 2. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 16 Jun 2015), entry for Peter Gudleiksson Eide, person ID KK1K-TRT. 3. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 16 Jun 2015), entry for Steinvor Øysteinsdatter Taklo, person ID 9HF9-1YM. 4. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 16 Jun 2015), entry for Erlend Ogmundsson Bellagård, person ID 9HFS-MVM. 5. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 16 Jun 2015), entry for Gudleik Ogmundson Taklo, person ID 9HF9-BXS. 6. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 16 Jun 2015), entry for Peter Ogmundsson Eide, person ID 9HF9-1LJ. 7. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 16 Jun 2015), entry for Jon Ogmundsson Eide, person ID 9HFS-1QN. 8. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 16 Jun 2015), entry for Hallvard Ogmundsson Bergen, person ID 9HFS-MDH. 9. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 16 Jun 2015), entry for Olav Ogmundsson Taklo, person ID 9HFS-28R. 10. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 16 Jun 2015), entry for Saebjørn Helgesson, person ID K2M5-47F. 11. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 16 Jun 2015), entry for N. N Sæbjørnsdatter Audastad, person ID 9HF9-YCD. 12. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 16 Jun 2015), entry for Gunnar Sæbjørnsson Aulin, person ID 9HF9-B6R. 13. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 16 Jun 2015), entry for N. N Sæbjørnsdatter Jored, person ID 9HFS-LSV. 193

197 194

198 23. Generasjon (19x tippoldeforeldre) Erik Laugebeu (Långben) Gyldenstierne av Langeland ble født ca i Aagaard, Thisted, Danmark og døde i Jylland, Danmark. Erik giftet seg med ukjent Hans barn var: Erik Eriksen Gyldenstierne Wizlaw I Fürst von Rügen, sønn av Jaromar I Fürst von Rügen og Hildegard Knudsdatter av Danmark, ble født ca og døde i 1250 i en alder av omkring 70 år. Wizlaw giftet seg med Margaretha Sverkerdotter av Sverige [MRIN: 647] Jaromar II von Rügen Margaretha Sverkerdotter av Sverige, datter av Sverker II "den yngre" Konge av Sverige og Benedikta Ebbesdatter Bjälbo, ble født i 1192 i Sverige og døde i år gammel. Margaretha giftet seg med Wizlaw I Fürst von Rügen [MRIN: 647] Swietopelk II Wielki von Rügen ble født i 1182 i Gdansk, Poland og døde i 1266 i Slovenia 84 år gammel. Swietopelk giftet seg med Duchess of Danzig, Euphrosyne Piast [MRIN: 661] Euphemia von Ostpommern 195

199 Duchess of Danzig, Euphrosyne Piast ble født ca i Lubiszewa, Gdansk, Poland og døde i 1235 i en alder av omkring 40 år. Euphrosyne giftet seg med Swietopelk II Wielki von Rügen [MRIN: 661] Knight Peter Gudleiksson Eide,1 sønn av Gudleik Sneis, ble født i 1240 i Eide, Stryn, Nordfjord, Norge.1 Peter giftet seg med ukjent i Hans barn var: i ii iv. v. v vi vii ix. Riksråd Eindride Petersson Eide3 ble født i 1270 i Sandøy.Nordfjord.Norway3 og døde i år gammel. Ingeborg Petersdotter 4 Serk Petersson5 Eindride Petersson6 ble født i og døde i år gammel. Aasa Petersdotter7 Bård Petersson8 Margarete Petersdatter Eide Sandøy 9 ble født i Sandøy.Nordfjord.Norway9 og døde i Bergen.Hordaland.Norway.9 Ogmund Petersson Eide10 Margrete Petersdotter Erkebiskop Jon Ivarsson Raud, sønn av Ivar av Skedjuhof og Ragndid Alvsdatter, ble født i 1248 i Romerike, Akershus, Norge og døde ca i Sørum, Buskerud, Norway i en alder av omkring 64 år. Generelle notater: Biografi - Biography Baron og Sysselmann. Født omkring Død omkring 1312 på Sørum (Sudreim, Skedjuhof), Sørum (AK). Sudreim-ættens første med sikkerhet kjente mann er baronen hr. Jon Raud Ivarsson. Tilnavnet Rauðr henspiller utvilsomt på hans hårfarge, og det er derfor liten grunn til å drøfte spørsmålet om mulig slektskap med andre som bærer det samme tilnavnet. Slekten fra Sørum i Akershus fortsatte i Sverige under navnene Roos af Ervalla og Roos af Hjelmsäter. Etter at Hårfagreslekten var dødd ut på mannsiden, var slekten arvinger til Norges trone. De fraskrev seg imidlertid arveretten. Det er mulig at hr. Jon var gift med en datter til Tore Tinghatt d.e. Hans sønn, Tore Tinghatt Jonsson, kan ha vært oppkalt etter denne ane. Hr. Jon nevnes i kildene første gang som medbesegler av våpentilstandsavtalen med Danmark, sluttet på Hindsgavl, Fyn, Han var da ridder og nevnes først blandt de herrer som medbesegler avtalen. Likeledes medbesegler han Kong Eriks privilegiebrev for Hamburg-borgere av (DN V 33). Videre er han medutsteder av et brev av angående gården Frogner Store, Ullensaker, (DN II 47). I 1302 ble hans sønn Havtore trolovet med jomfru Agnes (Isl. Ann. IV, V) og senest ved denne anledning må hr. Jon være blitt utnevnt til baron, som sådan nevnes han i alle fall allerede (NGL III side 46). I brev av (DN I 111) skjenket Kong Håkon ham 1½ øresbol i gården Duflá (Doblaug) på Hedmark. Sommeren 1309 var hr. Jon til stede i Mariakirken i Oslo ved Kong Håkons ektefødte datter, jomfru Ingeborgs trolovelse med Junker Magnus Birgersson, sønn til Kong Birger av Sverige. Endelig medbesegler han et makeskifte av (DN IV 95) mellom Mariakirken i Oslo og Hovedø kloster. Senere forekommer han ikke i kildene, og er formodentlig død ikke lengeetter. Ifølge flere av de islandske annaler (Isl. ann. V, VIII, IX, X) skulle hr. Jon være død i 1306, men dette er ikke riktig. På grunn av barnas levetid må han antas å være født senest omkring Hr. Jons hustru nevnes ikke i kildene, men også hun har sikkert tilhørt en fremtredende ætt, siden en av sønnene kunne bli valgt til ektefelle for kongens datter. 196

200 Hr. Jon må antas å være dattersønn av lendmannen Alv av Tornberg og Ingeborg Baardsdatter av Reins-ætten. I et brev av (DN VII 134) gir Paven dispensasjon til inngåelse av ekteskap mellom Torvald Torvaldsson, sønn til hr. Torvald Toresson og fru Ragndid Jonsdatter, og Æsa Haakonsdatter, datter til ridderen og riksråden hr. Haakon Toresson til Manvik i Brunlanes og Leikvang i Eidsberg idet partene var beslektet i 4de grad. Av dette er det mulig å dra nærmere slutninger om Sudreimsættens opprinnelse. Allerede godsforholdene gjør det temmelig sikkert at hr. Torvald Toressons slekt må søkes på Hjaltland. Herdis-navnet er også praktisk talt ukjent i Norge. På den annen side er Æsas mor sikkert dansk av fødsel. Det er altså overveiende sannsynlig at det er fru Ragndid Jonsdatter og hr. Haakon Toresson som er beslektet. Nå foreligger det innen deres nærmeste slekt også en annen pavelig ekteskapstillatelse, idet fru Ragndids brorsønn hr. Sigurd Havtorsson den (DN VI 166) fikk tillatelse til å ekte hr. Håkons søsterdatter Ingeborg Erlingsdatter, datter av drottseten hr. Erling Vidkunnsson og fru Elin Toresdatter. Også hr. Sigurd og Ingeborg oppgis å være firmeninger. Det kan derfor ikke være noen tvil om at fru Ragndid og hr. Havtore var tremenninger av hr. Håkon og fru Elin. Dette betyr igjen at hr. Jon Raud Ivarsson, eller dennes hustru, må være søskenbarn enten av hr. Håkon og fru Elins far, baronen hr. Tore Håkonsson (Biskopsson) av Leikvang eller av deres mor, som også het fru IngeborgErlingsdatter. Forsåvidt foreligger det altså flere muligheter. Om hr. Tores forfedre vites kun at han var sønn av erkebiskop Håkon og det foreligger i hvert fall intet som tyder på at han var av særlig fremtredende ætt, det skulle da være sønnens fornemme giftemål. Hr. Tores hustru, fru Ingeborg Erlingsdatters slektskapsforhold er derimot bedre kjent. Hun var søster av den berømte jarl hr. Alv Erlingsson () og datter av baronen hr. Erling Alvsson til Tornberg (Tanberg) på Ringerike som igjen var sønn av lendmannen Alv av Tornberg og Ingeborg Baardsdatter av Reins-ætten, kong Inges og hertug Skules søster. Jon hadde en datter med navnet Ragndid (egentlig Ragnfrid) og to av barnebarna het Gudrun. Begge navn forekommer nettopp i Reins-ætten, Ragndid sågar flere ganger. Ragndid er et så sjeldent navn at alene den omstendighet at det forekommer innen Sudreims-ætten gjør det overveiende sannsynlig at det må ha vært en eller annen forbindelse mellom denne og Reins-ætten. Ser man nå de foreliggende momenter i sammenheng viser det seg at man vil oppnå en fullt tilfredsstillende forklaring både på de omtalte yngre slektskaps-oppgaver og på navneforholdene ved å anta at hr. Jon Rauds mor (Gudrun eller Ragndid?) var datter til Alv av Tornberg og Ingeborg Baardsdatter. Dermed får man også den best mulige forklaring på Sudreims-ættens fremtredende sosiale posisjon og på den omstendighet at hr. Jons sønn blir utvalgt til ektefelle for kong Håkons datter. Hr. Jon selv var lendbåren, det kan man på bakgrunn av slektens posisjon trygt ta for gitt. I Håkon Håkonssons saga omtales imidlertid bare en lendmann med navnet Ivar, nemlig Ivar Nef, men han hørte hjemme i Hålogaland, nevnes allerede i 1198 og ble lendmann ved juletid Han kan derfor ikke komme i betraktning som mulig far til Hr. Jon Raud. For fredstiden er imidlertid sagaens beretning meget lite utførlig, og da en rekke lendmenn døde ved denne periodes begynnelse, kan man med sikkerhet gå ut fra at flere av Kong Håkons fortjente, høyættede menn i denne tid har oppnådd lendmannsverdigheten, selv om dette ikke direkte er opplyst i sagaen. En av de personer som det ligger nær å anta at må være blitt denne utmerkelse tildel er Ivar av Skedjuhof. Skedjuhof i Sørum tilhørte på 1300-tallet hr. Jon Havtorsson og var også hovedgården i hans store gods på Romerike! Hr Jons eiendommer har, bortsett fra noen gårder i Østfold, tidligere ikke vært kjent, men kan nå fastslås på grunnlag av yngre godsforhold. Da hr. Jons hustru, fru Birgitte Knutsdatter, var svensk, og da de eiendommer hans far fikk med sin hustru, kongedatteren fru Agnes, i hvert fall i hovedsak er kjent, er det etter omstendighetene ingen grunn til å tvile på at Skedjuhof med tilhørende gods er arv etter farfaren, hr. Jon Raud. At Hr. Jon som eldste sønn, velger Skedjuhof, og ikke Sudreim, til sin hovedgård på Romerike, peker også tydelig på at det er den førstnevnte eiendom som er ættens opprinnelige sæte. Etter det foreliggende kan det derfor tas for gitt at hr. Jon Raud Ivarsson er sønn av Ivar av Skedjuhof. Hirdskråen fra Magnus VI Lagabøtes regjeringstid har et arkaisk preg ved at dens formelle ramme langt på vei viser tilbake til hirdens opprinnelige oppgave som daglig krigerfølge, og det trass i at hirdens karakter hadde endret seg betydelig. På slutten av 1200-tallet gjennomløp landets verdslige aristokrati en formell elitedannelse, en prosess som endte med at hirdorganisasjonen gikk i oppløsning i første halvdel av 1300-tallet. Magnus Lagabøte besluttet i 1277 at lendmenn og skutilsveiner skulle ha rett til herretittel, samt at lendmennene heretter skulle tituleres og skutilsveinene. var tittelen på de engelske kronvasallene, det vil si de 197

201 som hadde jord i forlening direkte av kongen tilsvarende de norske lendmennene. var den høyeste rangen innen det europeiske riddervesenet som hadde utviklet seg fra 1000-tallet av. Den opprinnelige rene ryttersoldaten i Frankerriket med rustning, skjold og sverd eller lanse hadde gradvis blitt prototypen på det høybårne, aristokratiske medlemmet av vasallstanden i Europa. Ridderen var høytidelig tatt opp i et lukket fellesskap,, gjennom ridderslag og ridderløfte. For å kunne kvalifisere til ridderslag måtte en blant annet ha gjennomgått militær trening som. Utover i høymiddelalderen fikk væpnerklassen mindre entydig preg av å være en gruppe unge menn som trente til å bli riddere, og ble i stedet en fullverdig rangklasse av samme type som ridderklassen. Det fullt utviklete europeiske riddervesenet på 1100-tallet besto derfor av rangklassene riddere og væpnere, med den første som den gjeveste. Fremdeles var det slik at veien til ridderslag gikk via væpnerrangen, men ikke alle væpnere ble riddere. Riddervesenet rommet en ridderideologi som bidro ytterligere til å heve medlemmene over resten av befolkningen, ikke minst fordi det i økende grad ble lagt vekt på. Ridderideologien hadde tre hovedpilarer:,, som å beskytte de fattige og svake, straffe de onde og forsvare kirken, og. Til det militære brorskapet utviklet det seg en, det vil si regler alle medlemmer av ridderstanden var pliktig til å følge i krig dersom de ikke skulle forspille sin ære og dermed kanskje bli utstøtt av ridderstanden. Æreskodeksen var felles for alle medlemmene av ridderstanden uavhengig av lojalitetsbånd og dannet derfor et grunnlag for et visst fellesskap på tvers av konfliktlinjer, ikke minst i krig. At riddervesenet ble innført i Norge på slutten av 1200-tallet, er et klart utslag av den elitedannelsen som skjedde i denne perioden, og viser samtidig hvordan det norske samfunnet ble overrislet av samtidens felles europeiske kultur- og samfunnsutvikling. Begge deler kom også til uttrykk ved at ikke-fyrstelige personer i Norge fra slutten av 1200-tallet av, begynte å bruke faste våpenmerker i skjold og segl. Et annet ledd i eliteutviklingen var at kongemakten på slutten av 1200-tallet innrømmet hirdmedlemmene skattefrihet som motytelse for deres personlige militærtjeneste. Skattefriheten var opprinnelig knyttet til fritak for personer, men ble rundt 1300 i stedet gjort gjeldende for jord fordi leidangsskatten var blitt en skatt på jord. Det bevarte kildetilfanget er ikke stort nok til at vi kan følge utviklingen i nevneverdig detalj frem til at norske stormenn i 1370-årene hadde oppnådd skattefrihet for hele setegården, det vil si den jorda de drev for egen regning, et privilegium de beholdt resten av senmiddelalderen. Det skattefritaket norske stormenn oppnådde i høymiddelalderen, var svært beskjedent i europeisk målestokk. Deres nordiske standsbrødre fikk et tilsvarende, men betydelig mer omfattende privilegium omtrent samtidig, fritak fra kongelige skatter og pålegg for alt jordegods uansett rang. Den økonomiske gevinsten av fritaket var såpass liten for norske stormenn at privilegiet i hovedsak må ha hatt en symbolsk-honorær betydning. Det ga stormennene i Norge mindre insitament til å øke sin private godsmengde, sammenliknet med kollegaene i Danmark og Sverige, ettersom nytt gods som de ikke drev selv, ble skattlagt. Jordeiendom ga riktignok prestisje, noe som var viktig i datidens samfunn, men fordi alt deres privatgods var fritatt fra kongelige skatter, kunne danske og svenske stormenn i en helt annen grad enn norske øke sine økonomiske ressurser, og dermed også sine politiske, gjennom å skaffe seg mer gods. Hovedgrunnen til forskjellen mellom Norge og de andre nordiske rikene på dette området må være at riksstyret måtte balansere behovet for å opprettholde et levedyktig aristokrati som riksbærende elite opp mot det å bevare tilstrekkelig med riksinntekter. Kongedømmet i Norge hadde ikke råd til å gi fra seg en såpass stor inntektskilde som skatt fra aristokratiets samlete gods, fordi landets totale areal av dyrkbar jord, middelalderens viktigste kapital, var relativt lite. Dette forklarer også de sterke interessene det norske verdslige aristokratiet hadde i kongedømmets forvaltningsapparat, ikke minst i inntekter fra kongstjeneste. Tilsvarende må det betydelig større jordarealet som de to andre nordiske rikene hadde, særlig Danmark, være årsaken til at aristokratiet oppnådde et større skatteprivilegium og ikke hadde like sterk interesse av å styrke kongedømmets forvaltningsapparat. Aristokratiets skattefrihet betydde imidlertid en alvorlig økonomisk belastning for kongedømmets finanser i både Danmark og Sverige, en belastning som i perioder medførte økonomisk bankerott med alvorlige følger for riksstyret. Og i begge land ble det gjennomført tiltak for i størst mulig grad å begrense inntektstapet for kongedømmet, uten at skatteprivilegiet av den grunn ble opphevet. Trass i forskjellen når det gjaldt grad av skattefrihet for stormennene, er det gode grunner til å tro at oppløsningen av hirdorganisasjonen og etableringen av en verdslig privilegert krigerstand, fulgte de samme hovedlinjene i alle tre rikene, men at hirden forsvant sist i Norge. Norske historikere har gjennomgående ment at hirdens oppløsning i Norge skyldtes kongefellesskapet med Sverige fra 1319 av, fordi oppgaven med å være kongens livvakt og væpnete følge forsvant etter hvert som felleskongen for det meste oppholdt seg utenfor Norges grenser. I både Danmark og Sverige derimot, forsvant kongshirden allerede på 1200-tallet, altså uten at noen av landene var i kongefellesskap med et annet land. Det dominerende synet blant norske historikere overser imidlertid to viktige poeng. For det første at den unge Magnus Eriksson og hans mor ser ut til å ha oppholdt seg mer i Norge enn i Sverige i 1320-årene, og for det andre og viktigste det faktum at hirden lenge før 1319 først og fremst var blitt en organisasjon for landets verdslige aristokrati, og at denne funksjonen ikke forsvant, selv da landet fikk felles konge med et naboland. Dessuten er det relativt klare indikasjoner på at hirdorganisasjonen var i oppløsning alt i siste halvdel av Håkon V's 198

202 regjeringstid. I den forbindelse har den store rettarbota som kong Håkon utstedte i juni 1308, fanget interessen hos historikerne. Rettarbota er blant de mest omdiskuterte dokumentene i norsk historie, det gjelder både dens innhold, motiv, legitimitetet og dens virkninger på kort og lang sikt. Bakgrunnen for rettarbota var utvilsomt de erfaringene kong Håkon hadde hatt i riksstyret frem til da. Som det heter innledningsvis i rettarbota: Deretter bestemmer kongen detaljert om riksstyrets administrasjonsapparat og hirden, og bak det hele lå ønsket om å styrke kongens kontroll med riksstyret. I den forbindelse har det særlig vært trukket frem at kongen for all fremtid avskaffet jarle- og lendmannsnavnet. Nye lendmenn skulle ikke utnevnes, og bare kongesønnen og jarlen av Orknøyene skulle for fremtiden ha rett til å bære tittelen jarl. Flere historikere har karakterisert rettarbota som antiaristokratisk og hevdet at den på lengre sikt bidro til at det norske aristokratiet som riksbærende gruppe ble sterkt svekket. At kongen søkte å styrke sin egen innflytelse, forhindret imidlertid ikke at han samtidig ga innrømmelser til medlemmene av aristokratiet i sin alminnelighet ved å åpne for at syslemannsombud i realiteten kunne bli arvelige. Det var en betydelig konsesjon ettersom sysla var aristokratiets fremste inntektskilde fra kongedømmet på dette tidspunktet. Det var svært få lendmenn i 1308, og krongodset var ikke lenger stort nok til å underholde en større gruppe av lendmenn. Det er derfor ikke grunnlag for å karakterisere rettarbota som generelt antiaristokratisk. Kongens hensikt var etter alt å dømme å reorganisere riksstyre og riksaristokrati som følge av grunnleggende samfunnsendringer, og det var en politikk der kongen måtte spille på lag med flertallet av det riksbærende aristokratiet. 1 Jon giftet seg med Åsa Sudrheim (Haftorsdotter Eyre?) [MRIN: 477] Ragndid Jonsdatter Raud Åsa Sudrheim (Haftorsdotter Eyre?) ble født i 1249 i Island?. Åsa giftet seg med Erkebiskop Jon Ivarsson Raud [MRIN: 477] Markvard II von der Wisch, sønn av Albernus de Prato von der Wisch, ble født ca Markvard giftet seg med ukjent Hans barn var: Markvard III von der Wisch Kildehenvisninger 1. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 16 Jun 2015), entry for Peter Gudleiksson Eide, person ID KK1K-TRT. 2. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 16 Jun 2015), entry for Gudleik Sneis, person ID K298-HSN. 3. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : 199

203 accessed 16 Jun 2015), entry for Eindride Petersson Eide, person ID 9HF9-1J2. 4. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 16 Jun 2015), entry for Ingeborg Petersdotter, person ID 93K1-YT7. 5. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 16 Jun 2015), entry for Serk Petersson, person ID 93K1-Y5Y. 6. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 16 Jun 2015), entry for Eindride Petersson, person ID KL1H-MTZ. 7. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 16 Jun 2015), entry for Aasa Petersdotter, person ID 93K1-YR5. 8. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 16 Jun 2015), entry for Bård Petersson, person ID 93K1-YR6. 9. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 16 Jun 2015), entry for Margarete Petersdatter Eide Sandøy, person ID 9HF3-MJB. 10. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 16 Jun 2015), entry for Ogmund Petersson Eide, person ID 9HFS-TF The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 16 Jun 2015), entry for Margrete Petersdotter, person ID 93K1-YTG. 200

204 24. Generasjon (20x tippoldeforeldre) Jaromar I Fürst von Rügen ble født ca og døde ca i en alder av omkring 77 år. Jaromar giftet seg med Hildegard Knudsdatter av Danmark [MRIN: 648] Wizlaw I Fürst von Rügen Hildegard Knudsdatter av Danmark, datter av Konge av Danmark Knud V(III) Magnussøn, ble født ca i Roskilde, Sjælland, Danmark og døde i 1229 i en alder av omkring 70 år. Hildegard giftet seg med Jaromar I Fürst von Rügen [MRIN: 648] Sverker II "den yngre" Konge av Sverige ble født i 1164, døde i 1210 i Gestilren, Västergötland, Sverige (died in the Battle of Gestilren) 46 år gammel, og ble begravet i Alvastra Kloster, Alvastra, Östergötland, Sverige. Sverker giftet seg med Benedikta Ebbesdatter Bjälbo [MRIN: 653] Margaretha Sverkerdotter av Sverige Benedikta Ebbesdatter Bjälbo, datter av Ebbe Sunesen Hvide af Knardrup, ble født i 1170 i Knardrup, Danmark, døde i 1199 i Småland, Jämtland, Sweden 29 år gammel, og ble begravet i Alvastra Kloster Kirke. Benedikta giftet seg med Sverker II "den yngre" Konge av Sverige [MRIN: 653] 201

205 Gudleik Sneis 1 ble født i og døde i år gammel. Gudleik giftet seg med ukjent Hans barn var: Knight Peter Gudleiksson Eide Ivar av Skedjuhof. Generelle notater: Biografi - Biography Sysselmann på Hedmark. Levde Ivar nevnes i 1224 som sysselmann på Hedmark og var en av Kong Håkon Håkonssons fremste høvdinger under kampene mot ribbungene. I en av trefningene ble han alvorlig såret i foten så han siden stadig gikk halt. Senere omtales han i sagaen som kongens sendebud til Skule jarl, og nevnes siste gang som deltager i toktet mot Oslo i 1240 hvor Skule led det avgjørende nederlag. Om hans senere skjebne og hans død gir sagaen ingen opplysninger, men på bakgrunn av hans mangeårige tjeneste som innehaver av en viktig syssel og hans kampbedrifter for kongens sak tør man sikkert slutte at han har stått høyt i dennes gunst. Hvor Ivars hovedgård lå opplyses det ikke noe om i sagaen. G. Munthe går ut fra at han hadde sitt navn etter gården Skjeau i Høijord sogn i Andebu, mens O. Rygh har gjort gjeldende at hans hjemsted med like god grunn kan antas å være den nåværende gård Skea i Sørum eller Ske i Bohuslen. Skjeau omtales imidlertid i det hele tatt ikke i middelalderlige kilder og kan etter sin størrelse heller ikke godt ha vært noe høvdingsæte. Forøvrig er det mindre rimelig at en mann som hørte hjemme i Vestfold eller Bohuslen skulle ha syssel på Hedmark. Det er således ingen grunn til å tvile på at Ivars hovedgård er Skedjuhof (nå Shea, opprinnelig vel Skeiðihofr) i Sørum sogn på Romerike. På denne betydelige gård, hvis skyld omkring år 1600 var 3 skpd. mel (nøyaktig tilsvarende Sudreims), sto i middelalderen en kirke, som nevnes i 1400 ( kirke, RB side 560). I 1412 omtales også sogn (DN V 481). Kirken har da antagelig opprinnelig vært kapell - - på storgården. Hva Ivars ætteforhold angår gir sagaen ingen direkte opplysninger, men hva den beretter gir likevel anledning til visse slutninger. Kong Håkon Magnussons bekjente retterbot av inneholder bl.a. den bestemmelse at sysselmenn skulle få beholde syslene i sin levetid, under forutsetning av at de fôr lovlig og lempelig fram mot almuen, og at deres sønner skulle være fortrinnsberettiget til å etterfølge dem. Denne bestemmelse er imidlertid sikkert ingen nyskapning, men kun en stadfestelse av gammel fast sedvane på dette område. Nå fremgår det klart av sagaen at Ivar av Skedjuhof som sysselmann på Hedmark etterfulgte Olav Mok som ble drept av ribbungene i Ifølge sagaen ble Olav Mok og Fridrek Slafse i 1218 utnevnt til sysselmenn på Hedmark, og umiddelbart etter beretningen om Olavs drap opplyses i sagaen at Ivar og Fridrek Slafse hadde sysselen på Hedmark på Kong Håkons vegne. Dette er første gang Ivar nevnes, og sagaen beretter i denne forbindelse at hedmarkingene skar opp hærpil og. Av sammenhengen fremgår at dette, som ventelig var, skjedde på sysselmennenes initiativ og var foranlediget ved ribbungenes tokt til Romerike og drapet av Olav Mok. Beretningen synes således tydelig å vise at Ivar av Skedjuhof opptrer som en av Olavs ettermålsmenn. Hærpil = budstikke. Den som merket ufred, hadde plikt til å varsle, og det gjorde man ved å sende fra gård til gård; den hadde et reip eller vidjeband i den ene enden og kalte alle menn væpnet til ting. Lovene har nøyaktige foreskrifter om dette underretningsvesenet for forsvaret. 202

206 Som beskrevet i Olav Moks anebeskrivelse er det også annet som tyder på at han står i forbindelse med Sudreimætten. Hertil kommer at det opplyses i sagaen at Olavs farfar var lendmann på Romerike, og at det følgelig må antas at ætten egentlig hører hjemme der. På den annen side er Sudreims-ætten ved 1200-tallets slutt den eneste kjente lendmannnsætt fra Romerike, og allerede dette er i seg selv et sikkert tegn på slektskapssammenheng med Olav Moks ætt. På grunnlag av alle disse momenter ligger det meget nær å slutte at Ivar av Skedjuhof ikke bare var Olav Moks etterfølger som sysselmann, men også hans sønn. Etter ættens jordegods og tilknytningen til Romerike å dømme, må den syssel disse innehadde antagelig være Søndre Hedmark. 1 Hendelser i hans liv: Han arbeidet som Sysselmann på Hedmark. Ivar giftet seg med Ragndid Alvsdatter [MRIN: 478] ca Erkebiskop Jon Ivarsson Raud Ragndid Alvsdatter, datter av Alv Erlingsson d.e. av Tornberg og Ingeborg Bårdsdatter av Rein, ble født ca i Ringerike, Buskerud, Norge. Ragndid giftet seg med Ivar av Skedjuhof [MRIN: 478] ca Albernus de Prato von der Wisch. Albernus giftet seg med ukjent Hans barn var: Markvard II von der Wisch Kildehenvisninger 1. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 16 Jun 2015), entry for Gudleik Sneis, person ID K298-HSN. 2. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,familysearch ( : accessed 16 Jun 2015), entry for Peter Gudleiksson Eide, person ID KK1K-TRT. 203

207 204

208 25. Generasjon (21x tippoldeforeldre) Konge av Danmark Knud V(III) Magnussøn, sønn av Magnus I Nilssøn (Estridsøn) av Danmark og Richsa av Polen, ble født ca i Sverige og døde i 1159 i Roskilde, Danmark i en alder av omkring 30 år. Knud giftet seg med ukjent Hans barn var: Hildegard Knudsdatter av Danmark Ebbe Sunesen Hvide af Knardrup, sønn av Sune Ebbesen Hvide til Knardrup og Cecilie Ebbesdatter Glug, ble født i 1145 i Ølstykke, Egedal, Danamrk, døde i 1208 i Lena, Tidaholm, Västergötland, Sweden (Falden i slaget ved Lena) 63 år gammel, og ble begravet i Ringsted, Sorø, Sjælland, Denmark. Ebbe giftet seg med ukjent Hans barn var: i Benedikta Ebbesdatter Bjälbo Ebbesdatter Hvide ble født ca i Danmark Alv Erlingsson d.e. av Tornberg ble født ca og døde ca i Ringerike, Buskerud, Norge i en alder av omkring 50 år. Generelle notater: Alv var en mektig opplandsk høvding. Han var lendmand på Tornberg (Tandberg) i Norderhov på Ringerike, Buskerud, og hans far het Erling. Skule Baardsson var hans svoger. Han var Skules sysselmann på Søndmør, bodde i Borgund by, og nevnes som en av Varbelgernes førere. Fra 1232 hadde neppe Skule Baardsson en reel maktposisjon som tilsa at han kunne holde tredjedelen av landet. Sagaen regner opp de mektige menn som sto på Skules side under riksmøtet i 1233 i Bergen mellom Skule og kong Håkon, da krav om reduksjon av jarledømmet først ble reist. Kretsen omfattet bl.a. Alv Erlingsson av Tornberg på Ringerike. I 1239 var Alv blandt Skules ivrigste tilhengere, da denne ville anta kongenavn, og innstevnet da de beste bønder fra hele Trøndelag til Øreting. Han deltok i hertug Skules oppstand i 1240 og var en av Skules beste høvdinger under kampene med Birkebeinerne som ble slått det året. Da han ikke nevnes senere, døde han antagelig kort tid senere. Hendelser i hans liv: Han arbeidet som Lendmann på Ringerike. Alv giftet seg med Ingeborg Bårdsdatter av Rein [MRIN: 479] Ragndid Alvsdatter 205

209 Ingeborg Bårdsdatter av Rein, datter av Ragnfrid Erlingsdatter, ble født i Rissa, Sør-Trondelag, Norge. Ingeborg giftet seg med Alv Erlingsson d.e. av Tornberg [MRIN: 479] 206

210 26. Generasjon (22x tippoldeforeldre) Magnus I Nilssøn (Estridsøn) av Danmark ble født i 1106 i Roskilde, Sjælland, Danmark, døde i 1134 i Fotevig, Skåne, Sverige 28 år gammel, og ble begravet i Vreta, Skåne, Sverige. Magnus giftet seg med Richsa av Polen [MRIN: 650] Konge av Danmark Knud V(III) Magnussøn Richsa av Polen, datter av Boleslaw III Krzywousty av Polen og Salomea von Berg-Schelklingen, ble født i 1116 i Polen, døde i 1155 i Sverige 39 år gammel, og ble begravet i Alvastra abbey, Sweden. Richsa giftet seg med Magnus I Nilssøn (Estridsøn) av Danmark [MRIN: 650] Sune Ebbesen Hvide til Knardrup, sønn av Ebbe Skjalmsøn Hvide og Regnild Haraldsdatter av Danmark, ble født ca. 1120, døde i 1186 i Knardrup, Ølstykke herred, Denmark i en alder av omkring 66 år, og ble begravet i Sorø Klosterkirke, Sorø, Alsted Herred, Sjælland. Sune giftet seg med Cecilie Ebbesdatter Glug [MRIN: 657] Ebbe Sunesen Hvide af Knardrup Cecilie Ebbesdatter Glug døde i 1170 i Sorø, Sjælland, Denmark og ble begravet i Sorø, Sjælland, Denmark. Cecilie giftet seg med Sune Ebbesen Hvide til Knardrup [MRIN: 657] 207

211 Ragnfrid Erlingsdatter, datter av Ridder Erling Kvie (Viljalmson) på Kviden og Skårvangsola, ble født i 1150 i Kviden, Vang, Valdres, Oppland, Norge og døde ca i Bergen, Hordaland, Norge i en alder av omkring 44 år. Ragnfrid giftet seg med ukjent Hennes barn var: Ingeborg Bårdsdatter av Rein 208

212 27. Generasjon (23x tippoldeforeldre) Boleslaw III Krzywousty av Polen ble født i 1086 i Kraków, Malopolskie, Poland, døde i 1138 i Kraków, Malopolskie, Poland 52 år gammel, og ble begravet i Mary Cathedral, Plock, Masovian Voivodeship, Poland. Boleslaw giftet seg med Salomea von Berg-Schelklingen [MRIN: 651] Richsa av Polen Salomea von Berg-Schelklingen ble født ca i Berg Castle, Ehingen, Alb-Donau-Kreis, Baden-Württemberg, Germany og døde i 1144 i Leczyca, Lódzkie, Poland i en alder av omkring 44 år. Salomea giftet seg med Boleslaw III Krzywousty av Polen [MRIN: 651] Ebbe Skjalmsøn Hvide ble født ca i Fjenneslev, Sjælland, Denmark, døde i 1150 i Sorø, Sjælland, Denmark i en alder av omkring 60 år, og ble begravet i Sorø Klosterkirke, Alsted, Sjælland, Denmark. Ebbe giftet seg med Regnild Haraldsdatter av Danmark [MRIN: 658] Sune Ebbesen Hvide til Knardrup Regnild Haraldsdatter av Danmark, datter av Harald Kejsa Eriksson av Danmark, ble født ca i Bjernede, Sorø, Sjælland, Danmark og døde ca i Sorø, Sjælland, Danmark i en alder av omkring 63 år. Regnild giftet seg med Ebbe Skjalmsøn Hvide [MRIN: 658] 209

213 Ridder Erling Kvie (Viljalmson) på Kviden, sønn av Viljalm Skinnare av Torgar og Jartrud Jonsdotter Giske, ble født ca i Kvie, Vang, Valdres, Oppland, Norge og døde i 1200 i Kvie, Vang, Oppland, Norge i en alder av omkring 65 år. Erling giftet seg med Skårvangsola [MRIN: 511] Ragnfrid Erlingsdatter Skårvangsola ble født i 1140 i Skårvangen, Vågå, Oppland, Norge, døde i viden, Vang i Valdres, Oppland, Norge, og ble begravet i Kviden i Valdres. Skårvangsola giftet seg med Ridder Erling Kvie (Viljalmson) på Kviden [MRIN: 511] 210

214 28. Generasjon (24x tippoldeforeldre) Harald Kejsa Eriksson av Danmark, sønn av Kong Erik I Ejegod Svendsøn av Danmark, ble født ca i Jelling, Syddanmark, Denmark, døde i 1132 i Skibet, Vejle, Syddanmark, Danmark i en alder av omkring 49 år, og ble begravet i Skibet Kirke, Skibet, Vejle. Harald giftet seg med ukjent Hans barn var: Regnild Haraldsdatter av Danmark Viljalm Skinnare av Torgar ble født i 1065 og døde i 1139 i Sømna, Norge (Drept av Magnus den Blinde) 74 år gammel. Generelle notater: Viljalmsætten Store norske leksikon Historie Historiske hjelpevitenskaper Slektsforskning og genealogi Viljalmsætten, norsk stormannsslekt som var knyttet til storgården Torget (Torgar) i nåværende Brønnøy kommune, Nordland. Slekten kan stamme fra Ketil Krok, som fikk gods i Nordland i annen halvdel av 1000-tallet. Han var sønn av Tostig Godwinsson, jarl av Northumberland, som igjen var sønn av Godwin, jarl av Wessex. Forbindelsen til den senere slekten på Torget lar seg imidlertid ikke bevise. Viljalm av Torgar (død 1139) var kong Sigurd Munns lendmann. Hans sønn (eller muligens sønnesønn) var lendmannen Viljalm (død 1184), som bodde på Torget og falt i slaget ved Fimreite. Hans sønn eller sønnesønn var sannsynligvis den Viljalm av Torgar som stod på hertug Skules side under tronstridighetene før Han var antagelig far til den Viljalm som 1292 var sendemann til Skottland. Den siste man kjenner til av slekten var Kolbein Viljalmsson, som omkring 1330 gav storgården Sømnes til erkebiskopen. Slekten er antagelig utdødd kort før 1400, da også hovedgården Torget kom i erkebiskopens eie Da Olav Kyrre vendte hjem til Norge i 1067, hadde han med seg sine venner Ketil og Skule, sønner av jarlen i York. Ketil ble ættfar til den nye Torgarætten og det er grunn til å tro, at han ble gift med datter av Einar Fluga på Tjøtta, som var kongens sysselmann i Hålogaland. Ketil bygget Knutskirken i Harm, som ble reist i anglonormannisk stil i år 1100, men forsenkede stjerner i kleberstein over portaler og vinduer, og med Ketils tremenning, - St. Knut, som vernehelgen. Ruinene står ennå ved leidangsberget på Tilrem. Sønnen synes oppkalt etter Ketils mostermann Viljam Erobreren, - Englands konge, et navn som stadig går igjen i Torgarætten. Viljam Skinnare av Torgar ble drept på Sømna av Magnus Blinde i En annen Viljam av Torgar falt ved Fimreite i 1184, sammen med Ketil Fluga av Tjøtta. En tredje Viljam av Torgar falt i Oslo på hertug Skules side i 1240, og en fjerde Viljam av Torgar var kongens sendemann til Skottland i Viljalm giftet seg med Jartrud Jonsdotter Giske [MRIN: 512] Ridder Erling Kvie (Viljalmson) på Kviden 211

215 Jartrud Jonsdotter Giske, datter av Jon Arnesson Giske og Ranveig Sigurdsdotter på Bjarkøy, ble født i 1080 i Bjarkøy, Troms, Norge. Forskningsnotater: B8y Jartrud giftet seg med Viljalm Skinnare av Torgar [MRIN: 512] 212

216 29. Generasjon (25x tippoldeforeldre) Kong Erik I Ejegod Svendsøn av Danmark ble født ca i Slangerup, Frederikssund, Danmark, døde i 1103 i Paphos, Cyprus (På pilgrimsfærd til det hellige land) i en alder av omkring 47 år, og ble begravet i Baffa, Isle Of Cyprus. Erik giftet seg med ukjent Hans barn var: Harald Kejsa Eriksson av Danmark Jon Arnesson Giske ble født ca i Bjarkøy, Troms, Norge, døde i 1097 i Bjarkøy, Troms, Norge i en alder av omkring 64 år, og ble begravet i Bjarkøy, Norge. Generelle notater: Nordisk Familjebok fra 1876 sier om Jon: 2) Bjarkö-ätten. Arne Arnesson var liksom brödren Torberg en trofast anhängare till Olof den helige, oaktadt också han var gift med en dotter till Erling Skjalgsson. Då Olof återkom till Norge, slöt sig A. till honom och blef svårt sårad i slaget vid Stiklastad. Hans son Jon äktade en dotter till Tore Hund och ärfde derigenom dennes stamgods Bjarkö. Jons son var den från Magnus Barfots sista Irlandståg (1103) bekante Vidkunn Jonsson, hvilkens son Erling under de inbördes krigen tillhörde Magnus Erlingssons part Dennes son Vidkunn Erlingsson blef vid 18 års ålder (1183) dödad af Sverres anhängare. Med honom utdog ätten, och Bjarkö gick genom hans syster Ragnas giftermål öfver till lagmannen i Hålogaland Bjarne Mardsson. Från dem härstammade "den yngre Bjarkö-ätten", som sedermera äfven ärfde Giske Jon Arneson var av Arnmødlingætta på Giske på Sundmøre. Han fik altså Bjarkøygodset med kona da han giftet seg. Da Steiga-Tore gjorde opprør mor kong Magnus Berrføtt i 1094 fikk Jon garden sin nedbrent, og han måtte flykte. Men fikk Steiga-Tore hengt Jon Arnesson Parents Arne Arnesson Gjertrud Erlingsdatter Marriages and children Married to Ranveig Sigurdsdatter, with Vidkunn Jonsson Bjarkøy Sigurd Hund Jonsson Sources: - person: Bjarkøy bygdebok 1947, bd 1, side 131 Giskeætten paa Søndmør, s 2, Ålesund 1883, av Peder Fylling - family: Bjarkøy bygdebok 1947, bd 1, side 131 Ranveig Sigurdsdatter Parents Sigurd Toresson på Bjarkøy Aud Snorresdatter Marriages and children Married to Jon Arnesson, with Vidkunn Jonsson Bjarkøy Sigurd Hund Jonsson Sources: - person: Bjarkøy bygdebok 1947, bd 1, side 131 Giskeætten paa Søndmør, s 2, Ålesund 1883, av Peder Fylling Tønsber Blad 13/ , Over fjell og gj dal, av Finn Wang - family: Bjarkøy bygdebok 1947, bd 1, side Jon Arnesson Parents Arne Arnesson Gjertrud Erlingsdatter Marriages and children Married to Ranveig Sigurdsdatter, with 213

217 Vidkunn Jonsson Bjarkøy Sigurd Hund Jonsson Sources: - person: Bjarkøy bygdebok 1947, bd 1, side 131 Giskeætten paa Søndmør, s 2, Ålesund 1883, av Peder Fylling - family: Bjarkøy bygdebok 1947, bd 1, side 131 Ranveig Sigurdsdatter Parents Sigurd Toresson på Bjarkøy Aud Snorresdatter Marriages and children Married to Jon Arnesson, with Vidkunn Jonsson Bjarkøy Sigurd Hund Jonsson Sources: - person: Bjarkøy bygdebok 1947, bd 1, side 131 Giskeætten paa Søndmør, s 2, Ålesund 1883, av Peder Fylling Tønsber Blad 13/ , Over fjell og gj dal, av Finn Wang - family: Bjarkøy bygdebok 1947, bd 1, side Jon giftet seg med Ragnhild Sigurdsdatter, datter av Sigurd Hund Bjarkøy og Ukjent. Jon giftet seg med Ranveig Sigurdsdotter på Bjarkøy [MRIN: 513] Jartrud Jonsdotter Giske Ranveig Sigurdsdotter på Bjarkøy, datter av Sigurd Toreson Hund og Audur Unn Snorresdottir, ble født i 1035 i Bjarkøy, Troms, Norge og døde i 1080 i Bjarkøy, Troms, Norge 45 år gammel. Ranveig giftet seg med Jon Arnesson Giske [MRIN: 513] 214

218 30. Generasjon (26x tippoldeforeldre) Sigurd Toreson Hund ble født ca i Bjarkøy, Troms, Norge og døde i 1040 i Bjarkøy, Troms, Norge i en alder av omkring 35 år. Generelle notater: Wikipedia: Sigurd var sønn av Tore Hund, som deltok i slaget på Stiklestad. Han var gift med Aud, som kom fra Island. Hans onkel, Tores bror, gift med SIgrid, het også Sigurd Toreson. Gjetninger på Sigurds fødselsår varierer fra 1005 til Sigurd Toresson på Bjarkøy (Sigurd på Bjarkøy ) Parents Tore Hund på Bjarkøy?? Marriages and children Married to Aud Snorresdatter, with Ranveig Sigurdsdatter Sources: - person: Bjarkøy bygdebok 1947, bd 1, side 130 Tønsber Blad 13/ , Over fjell og gj dal, av Finn Wang - family: Bjarkøy bygdebok 1947, bd 1, side 131 Giskeætten paa Søndmør, s 2: farfar=tore Hund d Snorresdatter Sigurd giftet seg med Audur Unn Snorresdottir [MRIN: 514] Ranveig Sigurdsdotter på Bjarkøy Audur Unn Snorresdottir, datter av Snorri Þorgrímson (Snorre den Gode) og Thurid Thorgrimson (Illugadottir), ble født ca i Helgafjell, Island og døde i 1040 i Bjarkøy, Troms, Norge i en alder av omkring 40 år. Audur giftet seg med Sigurd Toreson Hund [MRIN: 514] 215

219 216

220 31. Generasjon (27x tippoldeforeldre) Snorri Þorgrímson (Snorre den Gode), sønn av Thorgrim Thorsnesgode "Godi" og Þórdís Thorbjörnsdottir (Torskebit), ble født ca. 964 i Island og døde i 1031 i Sælingsdalstunga, Island i en alder av omkring 67 år. Snorri giftet seg med Thurid Thorgrimson (Illugadottir) [MRIN: 515] Audur Unn Snorresdottir Thurid Thorgrimson (Illugadottir), datter av Illugi röde Hrolfurson på Ballara og Sigrid Thorarindottir, ble født ca. 995 i Island. Forskningsnotater: Thurid giftet seg med Snorri Þorgrímson (Snorre den Gode) [MRIN: 515] 217

221 218

222 32. Generasjon (28x tippoldeforeldre) Thorgrim Thorsnesgode "Godi", sønn av Torstein "Thorskabitur" Thorolfsson og Þóra (Thora) Ólafsdóttir, ble født i 939 i Helgafjell, Vestur-Isafjardar, Island og døde i 965 i Sæbol, Island 26 år gammel. Thorgrim giftet seg med Þórdís Thorbjörnsdottir (Torskebit) [MRIN: 517] Snorri Þorgrímson (Snorre den Gode) Þórdís Thorbjörnsdottir (Torskebit), datter av Þorbjörn 'súr' Þorkelsson og Þóra Rauðsdóttir, ble født ca. 950 i Haukadalur, Sandar, Iceland og døde i Eyri, Island. Generelle notater: Hon kom fra Surnadal til Dyrafjord på Island. Systern Thordis syntes Torgrim mycket vän, och han friade till henne. Bröllopet stod strax. Gården Sjöbol fick hon i medgift, och Torgrim satte bo der. Men Gisle och Torkel byggde sig en gård der invid. Den kallades Hol. Der bodde de som förr till samman, de och deras husfruar Öd och Åsgerd. Mellan fränderne på Hol och Sjöbol var varm vänskap. Torgrim vardt häradets höfding och kallades Torgrim gode. Han var sine svågrar till mycken hjelp Thordis verkar ha varit gift med Bork den Digre eftersom det står: "Då nämnde Thordis sig vittnen och förklarade sig skild från Bark: aldrig skulle hon dela hans bädd mera. Det löftet höll hon" (ch 12) Þórdís giftet seg med Thorgrim Thorsnesgode "Godi" [MRIN: 517] Illugi röde Hrolfurson på Ballara, sønn av Hrólfur Hróaldsson Den Yngre og Þuríður Valthjofsdottir, ble født ca Generelle notater: Illugi röde, och var den förste som bebyggde Hraunsas Vid den tiden var han gift med Sigrid dotter av Thorarin den onde och syster till MusaBolverk, Illugi gav sin gård till Bolverk och flyttade själv till gården Hofsstad i Reykjadal. Männen från Geitland ansågs betala halva underhållet till templet där, och Tungu-Odd den andra halvan. Slutligen flyttade Illugi för att bo i yttre Holm på Akraness när han och Holm- Starri bytte sina egendomar, gårdar, hustrur, kreatur och allt. Då gifte sig Illugi med Jorunn, dotter till Thormod Tjostasson på Alftaness, men Sigrid hängde sig själv i templet, för hon kunde bära bytet av make. Hrolf den yngre gav sin dotter Thorlaug prästinnan till maka åt Odd Yrarson, det var därför som Hrolf flyttade huset västerut till Ballár, där han bodde en längre tid. Han kallades Hrolf på Ballará (41) Illugi giftet seg med Sigrid Thorarindottir [MRIN: 516] Thurid Thorgrimson (Illugadottir) 219

223 Sigrid Thorarindottir ble født ca. 950 og døde i Hofsstad, Reykjadal, Island (Hang seg i templet). Generelle notater: Illugi gav sin gård till Bolverk och flyttade själv till gården Hofsstad i Reykjadal. Männen från Geitland ansågs betala halva underhållet till templet där, och Tungu-Odd den andra halvan. Slutligen flyttade Illugi för att bo i yttre Holm på Akraness när han och Holm- Starri bytte sina egendomar, gårdar, hustrur, kreatur och allt. Då gifte sig Illugi med Jorunn, dotter till Thormod Tjostasson på Alftaness, men Sigrid hängde sig själv i templet, för hon kunde bära bytet av make. Hrolf den yngre gav sin dotter Thorlaug prästinnan till maka åt Odd Yrarson, det var därför som Hrolf flyttade huset västerut till Ballár, där han bodde en längre tid. Han kallades Hrolf på Ballará (41) Sigrid giftet seg med Illugi röde Hrolfurson på Ballara [MRIN: 516] 220

224 33. Generasjon (29x tippoldeforeldre) Torstein "Thorskabitur" Thorolfsson, sønn av Þórólfur "Mostarskeg" Örnólfsson og Unnur, ble født i 885 i Helgafell, Snaefellsnes, Island og døde i 940 i Thorsnes, Breidafjord, Island 55 år gammel. Torstein giftet seg med Þóra (Thora) Ólafsdóttir [MRIN: 521] Thorgrim Thorsnesgode "Godi" Þóra (Thora) Ólafsdóttir, datter av Ólafur (Feilan) Þorsteinsson av Hvamm og Álfdís Konálsdóttir Fædd, ble født ca. 910 i Hvammi, Dala, Island og døde ca. 940 i Thorsnes, Breidafjord, Island i en alder av omkring 30 år. Þóra giftet seg med Torstein "Thorskabitur" Thorolfsson [MRIN: 521] Þorbjörn 'súr' Þorkelsson, sønn av Torkel 'skersauki' av Surnadal og Ísgerður av Norge, ble født ca. 900 i Surnadal, Møre og Romsdal, Nor og døde i Island. Þorbjörn giftet seg med Þóra Rauðsdóttir [MRIN: 518] Þórdís Thorbjörnsdottir (Torskebit) Þóra Rauðsdóttir, datter av Raud av Fridarøy, ble født ca. 910 i Island og døde i 951 i Island i en alder av omkring 41 år. Forskningsnotater: Sources 1.[S000351] Icelanders-2000, (Penguin Books: 2000), p 497. Þóra giftet seg med Þorbjörn 'súr' Þorkelsson [MRIN: 518] 221

225 Hrólfur Hróaldsson Den Yngre, sønn av Hroaldur Ulfson, ble født i 950 i Geitland, Melstaður, Vestur-Húnavatns, Island. Hrólfur giftet seg med Þuríður Valthjofsdottir [MRIN: 536] Illugi röde Hrolfurson på Ballara Þuríður Valthjofsdottir, datter av Valþjófur Örlygson, ble født i 935 i Island. Þuríður giftet seg med Hrólfur Hróaldsson Den Yngre [MRIN: 536] 222

226 34. Generasjon (30x tippoldeforeldre) Þórólfur "Mostarskeg" Örnólfsson ble født ca. 845 i Mosti, Nordland og døde i 918 i Thorsnaes, Bredefjordur, Island i en alder av omkring 73 år. Þórólfur giftet seg med Unnur [MRIN: 535] Torstein "Thorskabitur" Thorolfsson Unnur ble født i 880. Unnur giftet seg med Þórólfur "Mostarskeg" Örnólfsson [MRIN: 535] Ólafur (Feilan) Þorsteinsson av Hvamm, sønn av Þorsteinn "rauði (the Red) (Ólafsson), ble født ca. 870 i Scotland og døde i 911 i Hvamm, Laxardal, Island i en alder av omkring 41 år. Ólafur giftet seg med Álfdís Konálsdóttir Fædd [MRIN: 522] Þóra (Thora) Ólafsdóttir Álfdís Konálsdóttir Fædd, datter av Konáll Steinmóðsson, ble født ca. 875 i Island og døde i Island. Álfdís giftet seg med Ólafur (Feilan) Þorsteinsson av Hvamm [MRIN: 522] Torkel 'skersauki' av Surnadal ble født ca Torkel giftet seg med Ísgerður av Norge [MRIN: 520] Þorbjörn 'súr' Þorkelsson 223

227 Ísgerður av Norge ble født i 890 i Norge. Ísgerður giftet seg med Torkel 'skersauki' av Surnadal [MRIN: 520] Raud av Fridarøy ble født ca. 875 i Fridarøy, Nprge. Raud giftet seg med ukjent Hans barn var: Þóra Rauðsdóttir Hroaldur Ulfson, sønn av Úlfur Grimson halogalander, ble født ca. 874 i Geitland, Melstaður, Vestur-Húnavatns, Island. Hroaldur giftet seg med ukjent Hans barn var: Hrólfur Hróaldsson Den Yngre Valþjófur Örlygson, sønn av Örlygur "gamli" Hrappsson, ble født ca. 850 i Island og døde ca. 880 i Island i en alder av omkring 30 år. Valþjófur giftet seg med ukjent Hans barn var: Þuríður Valthjofsdottir 224

228 35. Generasjon (31x tippoldeforeldre) Þorsteinn "rauði (the Red) (Ólafsson), sønn av King of Dublin Ólafur Ingjaldsson "The White" og Auður Ketilsdóttir (The deep minded) av Dublin, ble født ca. 850 i Dublin, Irland, døde i 888 i Hrammi, Dala, Island i en alder av omkring 38 år, og ble begravet i Island. Þorsteinn giftet seg med ukjent Hans barn var: Ólafur (Feilan) Þorsteinsson av Hvamm Konáll Steinmóðsson, sønn av Steinmóður Ölvisson (Ølverson) og Þuríður Arngeirsdóttir, ble født ca. 855 i Island. Konáll giftet seg med ukjent Hans barn var: Álfdís Konálsdóttir Fædd Úlfur Grimson halogalander, sønn av Grímur "háleygski" Þórisson (Den Håløyske), ble født i 890 i Hologaland, Norge. Úlfur giftet seg med ukjent Hans barn var: Hroaldur Ulfson Örlygur "gamli" Hrappsson, sønn av Hrappur Bjarnarson og Þórunn "græningarúpa", ble født ca. 860 i Island og døde i Esjuberg, Island. Örlygur giftet seg med ukjent Hans barn var: Valþjófur Örlygson 225