VAKTTARNET F ORKYNNER. Fa fullt utbytte av bibellesningen SIDE 7. til a hjelpe deg selv og andre SIDE 12. Forviss dere om de viktigere ting SIDE 22

Transkript

1 8 VAKTTARNET F ORKYNNER STUDIEARTIKLER JUNI Fa fullt utbytte av bibellesningen SIDE 7 SANGER: 114, JUNI Bruk Guds Ord til a hjelpe deg selv og andre SIDE 12 SANGER: 37, JUNI Forviss dere om de viktigere ting SIDE 22 SANGER: 70, JUNI Ga ikke trett SIDE 27 SANGER: 129, APRIL 2013 AV JEHOVAS RI KE NR. 8

2 STUDIEARTIKLER ˇ Fa fullt utbytte av bibellesningen ˇ Bruk Guds Ord til a hjelpe deg selv og andre NEPAL FORSIDEN: I de fleste menighetene møtes forkynnerne klokken halv atte om morgenen, eller enda tidligere, for a delta i tjenesten. De benytter enhver anledning til a forkynne for folk pa gaten INNBYGGERE FORKYNNERE BIBELSTUDIER De fem siste arene har antall forkynnere i Nepal økt med gjennomsnitt lig 14 prosent hvert ar Paulus skrev at «Guds ord er levende og utfolder kraft». (Hebr 4:12) Men vi vil bare dra nytte av denne kraften hvis vi studerer Guds inspirerte Ord og følger det som star der. Disse artiklene forklarer hvordan vi kan studere Bibelen pa en god mate, og viser hvordan vi kan la visdommen i Guds Ord pavirke vart liv og var tjeneste. ˇ Forviss dere om de viktigere ting ˇ Ga ikke trett Vi er privilegerte som tilhører Guds ærefryktinngytende, universelle organisasjon. Men hvordan kan vi samarbeide fullt ut med denne organisasjonen i dag? Hva vil hjelpe oss til a holde tritt med den og ikke ga trett? Disse artiklene inneholder svarene. I DETTE NUMMERET OGSA 3 De har møtt villig fram i Mexico FORKYNNERE BIBELSTUDIER Femti ar med heltidstjeneste nær polarsirkelen Visste du dette? VAKTTARNET April 15, 2013 F ORKYNNER AV JEHOVAS RIKE Denne publikasjonen er ingen salgsartikkel. Den er utgitt som et ledd i et verdensomfattende bibelsk undervisningsarbeid som blir støttet av frivillige bidrag. Den bibeloversettelsen som brukes, er Ny verdenoversettelsen av De hellige skrifter studieutgave, med mindre noe annet angis. Forkortelsen NO star for Det Norske Bibelselskaps oversettelser. Vol. 134, No. 8 Semimonthly NORWEGIAN The Watchtower (ISSN ) is published semimonthly by Watchtower Bible and Tract Society of New York, Inc.; L. Weaver, Jr., President; G. F. Simonis, Secretary-Treasurer; 25 Columbia Heights, Brook lyn, NY Vakttarnet (ISSN ) utgis pa norsk av Jehovas vitner, Gaupeveien 24, 1914 Ytre Enebakk. Ansvarlig utgiver: Thor R. Samuelsen. Druck und Verlag: Wachtturm Bibel- und Traktat-Gesellschaft der Zeugen Jehovas, e.v., Selters/Taunus. Verantwortliche Redaktion: Ramon Templeton, Selters/ Taunus Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania. Med enerett. Printed in Germany.

3 DE HAR MØT T V I LLI G FRA M i Mexico DET er oppmuntrende a se at stadig flere unge vitner for Jehova forenk ler livet for a gjøre mer i tjenesten. (Matt 6:22) Hvilke forandringer gjør de? Og hvilke utfordringer møter de? Vi far svar pa det nar vi na skal bli kjent med noen som for tiden tjener i Mexico. VI M ATTE GJØRE EN FORANDRING Dustin og Jassa fra USA giftet seg i januar Kort tid senere realiserte de en drøm de lenge hadde hatt en drøm om a skaffe seg en seilbat og bo i den aret rundt. Baten la fortøyd i nærheten av Astoria i Oregon i USA, en pittoresk by omgitt av skogkledde aser og snødekte fjell, ikke sa langt fra Stillehavet. Dustin sier: «Uansett hvor man snudde seg, var synet sa fantastisk at det kunne ta pusten fra en!» Dustin og Jassa mente at de levde et enkelt liv og stolte pa Jehova. De tenkte: «Vi bor jo i en 26 fots bat, jobber deltid, gar i en fremmedspraklig menighet og er av og til hjelpepionerer.» Men etter en stund kom de til at de egentlig lurte seg selv. «I stedet for a støtte opp om menig heten brukte vi mesteparten av tiden pa a fikse pa baten», sier Dustin. «Vi visste at hvis vi virkelig ønsket a sette Jehova først i livet, matte vi gjøre en forandring.» Dustin og Jassa 15. APRIL

4 Jassa tilføyer: «Før vi giftet oss, bodde jeg i Mexico, hvor jeg gikk i en engelsk menighet. Jeg likte godt tjenesten der, og jeg hadde veldig lyst til adratilbake.» For astyrkeønsketom atjeneiutlandet begynte Dustin og Jassa abruketidp a familiestudiet til a lese livshistorier om brødre og søstre som hadde flyttet til land hvor markene var hvite til innhøstning. (Joh 4:35) «Vi ønsket a oppleve den samme gleden», sier Dustin. Da de fikk høre av noen venner i Mexico at en nyopprettet gruppetrengtehjelp,bestemtedeseg.desaopp jobbene sine, solgte seilbaten og flyttet til Mexico. «DET BESTE SOM NOEN GANG HAR HENDT OSS» Dustin og Jassa bosatte seg i Tecom an en by som ogsa ligger i nærheten av Stillehavet, men over 400 mil sør for Astoria. Dustin sier: «I stedet for kjølig bris og fjellutsikt har vi nastekende varme, og sitrontrær salangtøyetrekker.»til a begynne med fikk de ikke noen jobb. De hadde ikke samye a rutte med, sadespisterisogbøn- ner to ganger om dagen, uke etter uke. «Men ak- kurat da vi nesten ikke orket tanken pa denne maten mer, begynte de vi studerte Bibelen med, a gi oss mangoer, bananer, papayaer og selvfølgelig: poser fulle av sitroner!» sier Jassa. Med tiden fikk de jobb hos en nettbasert sprakskole som drives fra Taiwan. San a tjener de mer enn nok til a dekkesinedagligebehov. Hva synes Dustin og Jassa om sitt nye liv? «Det at vi flyttet, er det beste som noen gang har hendt oss», sier de. «Forholdet til Jehova og til hverandre er sterkere enn vi trodde var mulig. Vi gjør mange ting sammen hver dag vi gar pafeltet,snakker om hvordan vi kan hjelpe dem vi studerer med, og forbereder oss til møtene sammen. Og vi er kvitt det presset vi følte før.» De tilføyer: «Naharvif att øynene opp for det vi ikke fullt ut forstod tidligere sannheten i det løftet vi finner i Salme 34:8: Smak og se at Jehova er god.» TUSENER AV VILLIGE FORKYNNERE HVA ER DET SOM MOTIVERER DEM? Over 2900 brødre og søstre bade gifte og ugifte, mange i 20- og 30-arene har flyttet til deler av Mexico hvor det fremdeles er stort behov for forkynnere. Hvorfor har alle disse vitnene gitt seg i kast med dette utfordrende arbeidet? Da noen av dem fikk det spørsmalet, nevnte de tre hovedgrunner. Hvilke grunner var det? De ville vise sin kjærlighet til Jehova og til sine medmennesker. Leticia ble døpt da hun var (1) Amelia og Levi, (2) Racquel og Phillip, (3) Essly, (4) Leticia og Hermilo, (5) Ver onica, (6) Adam og Jennifer 4 VAKTT ARNET

5 6 4 Hun sier: «Da jeg innviet meg til Jehova, forstod jeg at det innebar a tjene ham av hele mitt hjerte og hele min sjel. Sa for a vise at jeg elsker Jehova av hele mitt hjerte, ville jeg bruke mer tid og krefter i tjenesten for ham.» (Mark 12:30) Hermilo, som na er gift med Leticia, flyttet til et sted hvor det var behov for flere forkynnere, da han var i be gynnelsen av 20-arene. Han sier: «Jeg forstod at det a hjelpe folk til a fa dekket sitt andelige behov ville være den beste maten a vise nestekjærlighet pa.» (Mark 12:31) Sa han drog fra den velstaende meksikanske byen Monterrey, der han jobbet i en bank og hadde et komfortabelt liv, og flyttet til en liten by. De ville erfare ekte og varig glede. Kort tid etter at Leticia var blitt døpt, ble hun med en erfaren pionersøster til en avsidesliggende by, der de forkynte i en maned. Leticia forteller: «Jeg syntes det var helt fantastisk. Jeg ble sa glad over a se hvor positivt folk reagerte pa det budskapet vi for kynte. I slutten av den maneden sa jeg til meg selv: Det er dette jeg vil bruke livet til!» Essly, en ugift søster som na er i begynnelsen av 20-arene, ble ogsa motivert til a satse pa denne formen for tjeneste fordi hun sa hvor stor glede den gav. Da hun gikk pa videregaende, møtte hun flere ivrige 15. APRIL forkynnere som tjente pa steder med større be hov. Hun sier: «Det at jeg sa de glade ansiktene til disse brødrene og søstrene, gjorde at jeg fikk lyst til a ha samme slags liv som dem.» Mange søstre har reagert pa samme mate som Essly. I Mexico er det faktisk over 680 ugifte søstre som tjener pa steder med stort behov. For et godt eksempel de er for bade unge og gamle! De ville ha et meningsfylt og godt liv. Pa den tiden da Essly var ferdig med videregaende, ble hun til budt et universitetsstipend. Andre pa hennes alder sa at hun burde ta imot det og leve et «normalt liv» fa en universitetsgrad, gjøre karriere, kjøpe seg bil og bruke tid pa a reise. Men hun fulgte ikke radet deres. Essly sier: «Flere av vennene mine i sannheten gikk inn for disse tingene, og jeg la merke til at de ikke prioriterte andelige mal len ger. Jeg sa ogsa at de endte opp med a bli fru strerte pa grunn av de problemene de fikk etter hvert som de ble mer og mer involvert i denne ver den. Jeg ville bruke ungdomstiden min til a tjene Jehova helt og fullt.» Essly tok noen kurs, slik at hun kunne fa seg en jobb og forsørge seg selv som pioner, og sa flyttet hun til et omrade hvor det var spesielt stort behov 5

6 for forkynnere. Hun tok til og med imot utfordringen a lære de indianske sprakene som snakkes av otomi-folket og tlapaneco-folket. Nasomhun ser tilbake padetre arene hun har forkynt i avsidesliggende omrader, sier hun: «Det atjeneder behovet er større, har gitt meg et virkelig meningsfylt og godt liv. Og framfor alt har jeg fatt et nærere forhold til Jehova.» Phillip og Racquel, et par fra USA i begynnelsen av 30-arene, sier noe lignende: «Siden verden forandrer seg saraskt,er det mange som føler at livet deres er ustabilt. Men det at vi tjener pa et sted hvor vi fremdeles finner sa mange som vil lytte til Bibelens budskap, gjør at vi føler at livet vart virkelig har mening. Det er veldig givende!» HVORDAN TAKLE UTFORDRINGENE? Det atjenep a steder der det er stort behov for forkynnere av Riket, byr selvfølgelig pautfordringer. En slik utfordring kan være hvordan en skal forsørge seg selv. For a klare seg økonomisk maen være villig til a tilpasse seg de lokale forholdene. Ver onica, som er en erfaren pioner, sier: «Ett sted jeg tjente, laget og solgte jeg rimelig hurtigmat. Et annet sted solgte jeg klær og var frisør. Naforti- den gjør jeg rent i et hus og holder et kurs for ny- bakte foreldre, der jeg lærer dem a kommunisere med barna sine.» Det a tilpasse seg en annen kultur og nye skikker kan være spesielt utfordrende nar man bor blant en urbefolkning i et avsidesliggende omrade. Det erfarte Phillip og Racquel da de tjente i et omrade hvor folk snakker nahuatl. «Kulturforskjellene var enorme», sier Phillip. Hva var det som hjalp dem til a tilpasse seg? «Vi fokuserte pade positive tingene vi sa hos nahuatl-folket de sammensveiste familiene, oppriktigheten dem imellom og gavmildheten deres.» Racquel tilføyer: «Vi lærte mye av aboderogav a tjene sammen med varebrødreogsøstreblantdetteurfolket.» HVORDAN DU KAN FORBEREDE DEG Hvis du kunne tenke deg atjeneietavsidesliggende omrade hvor det trengs hjelp, hva kan du da gjøre nafor a forberede deg? Brødre og søstre som har erfaring med denne typen tjeneste, sier: Før du flytter, bør du forenkle livsstilen og lære deg a være tilfreds. (Fil 4:11, 12) Hva annet kan du gjøre? Leticia forteller: «Jeg tok ikke pamegar- beid som gjorde at jeg bandt meg til abliværende pa ett sted i lang tid. Jeg ville ha muligheten til a flytte nar som helst uansett nar eller hvor det ble behov.» Hermilo sier: «Jeg lærte meg a lage mat, vaske klær og stryke.» Ver onica forteller: «Da jeg bodde hjemme sammen med foreldrene og søsknene mine, hjalp jeg til med a gjøre rent, og jeg lærte hvordan jeg kunne lage billige, men sunne maltider. Jeg lærte ogsa aspare.» Levi og Amelia frausa,somharværtgiftiatte ar, forteller hvordan konkrete bønner hjalp dem til aforberedesegp a atjeneimexico.levisier:«vi beregnet hvor mye penger vi trengte for aværei utlandet i et ar, og sabadvijehovaom ahjelpe oss til a tjene akkurat det beløpet.» Etter noen ma- neder hadde de spart opp det beløpet de hadde nevnt i bønnen, og da flyttet de uten anøle.levi sier: «Jehova hadde besvart den konkrete bønnen var, san am atte vi gjøre vart.» Amelia legger til: «Vi trodde at vi bare kunne bli værende i ett ar, men naharviværtherisju ar, og vi har ingen planer om adra!n ar vi bor her, far vi erfare Jehovas hjelp pa en veldig direkte mate. Hver dag ser vi beviser pahansgodhet.» Bønn spilte ogsa en viktig rolle for Adam og Jennifer, et par fra USA som tjener i det engelske distriktet i Mexico. De kommer med denne anbefalingen: «Ikke vent til forholdene blir optimale. Nevn i bønnene dine at du ønsker a tjene i utlandet, og gainnfor a handle i samsvar med det du ber om. Gjør det du kan for a forenkle livet, skriv til avdelingskontoretidetlandetduønskeraflyttetil,og beregn omkostningene. Nar du har gjort dette, sa flytt!» 1 Hvis du gjør det, har du et spennende og andelig rikt liv foran deg. 1 Du far mer informasjon om dette emnet i artikkelen «Kan du draover tilmakedonia?»,somstodivar tjeneste for Riket for august VAKTT ARNET

7 F AFULLT UTBYTTE AV BIBELLESNINGEN «Jeg gleder meg virkelig over Guds lov.» ROM 7:22. SE ETTER DISSE PUNKTENE Hvilket utbytte far du av a lese Bibelen «med dempet stemme»? Hvordan kan du bygge opp et forrad av skriftsteder som du kan bruke for a hjelpe andre? Hvordan kan grundig bibellesning være til beskyttelse for deg? «JEG takker Jehova hver morgen for at han hjelper meg til aforst a Bibelen.» Den eldre søsteren som sa dette, har lest hele Bibelen over 40 ganger, og hun leser den fortsatt. En yngre søster skrev at det a lese Bibelen har hjulpet henne til aforst aatjehovaerenvirkeligperson. Det har ført til at hun er kommet i et nærere forhold til sin himmelske Far. Hun sa: «Jeg har aldri vært lykkeligere!» 2 Apostelen Peter oppfordret alle til aframelske«en lengsel etter den uforfalskede melk som hører ordet til». (1. Pet 2:2) De som tilfredsstiller denne lengselen ved a studere Bibelen, og som lever etter det den lærer, har en ren samvittighet og en mening med livet. De utvikler varige vennskap med andre som ogsaelskerog tjener den sanne Gud. Alt dette er gode grunner til a glede seg over Guds lov. (Rom 7:22) Men det finnes ogsa andre gode grunner til a lese Bibelen. Hva er noen av dem? 3 Jo mer du lærer om Jehova og hans Sønn, desto mer vil din kjærlighet til dem og dine medmennesker vokse. Nøyaktig bibelkunnskap hjelper deg til ase hvordan Gud snart skal redde lydige mennesker fra denne døende verdensordning. Du har et positivt, godt budskap a dele med folk nar du deltar i tjenesten. Og Jehova vil velsigne deg nar du forteller andre om det du har lært ved alesegudsord. REFLEKTER OVER DET DU LESER 4 Jehova vil ikke at hans tjenere skal pløye igjennom hans Ord. Han sa til Josva i gammel tid: «Denne lovboken skal ikke vike fra din munn, og du skal dag og natt lese i den med dempet stemme.» (Jos 1:8; Sal 1:2) Betyr dette at du bokstavelig talt mauttalemed 1 3. Hva har man igjen for a lese Bibelen og leve etter det den lærer? 4. Hva ligger det i det a lese Bibelen «med dempet stemme»? 7

8 dempet stemme alle de ordene du leser fra 1. Mosebok til Apenbaringen? Nei. Det betyratdubørleseiettemposomgjøratdu kan tenke nøye over det du leser. Nar du leser Bibelen «med dempet stemme», vil det hjelpe deg til a feste deg ved og konsentrere deg om vers som er spesielt nyttige og oppmuntrende for deg der og da. Nar du finner slike vers eller beretninger, bør du lese dem sakte og kanskje forme ordene med tungen og leppene. Da kan det være at et punkt i Bibelen treffer deg pa en helt personlig mate.hvorforerdette viktig? Fordi det er nar du forstar Guds veiledning,atdublirsterktmotiverttila leve etter den. 5 Nar du leser bøker i Bibelen som du ikke kjenner sa godt, kan det være nyttig a lese «med dempet stemme». Vi kan illustrere det med tre tenkte eksempler. Det første eksemplet dreier seg om en ung bror som har kommet til Hosea i sin personlige bibellesning. Han stopper opp etter at han «med dempet stemme» har lest kapittel 4, versene 11 til 13. (Les Hosea 4:11 13.) Hvorfor? Han fester seg ved disse versene fordi han synes det har vært vanskelig a motsta umoralsk press paskolen.hanre- flekterer over disse versene og tenker: «Je- hova ser de gale tingene folk gjør, ogsan ar de er for seg selv. Jeg ønsker ikke as are ham.» Broren bestemmer seg for at han skal fortsette aværemoralskreniguds øyne. 6 Det andre eksemplet gjelder en søster som leser i Joel, og som kommer til kapittel 2, vers 13. (Les Joel 2:13.) Nar hun leser det verset «med dempet stemme», reflekterer hun over hvordan hun bør etterligne Jehova, som er «nadig og barmhjertig, sen til vrede og rik pa kjærlig godhet». Hun be Nevn et eksempel pahvordandet alese Guds Ord «med dempet stemme» kan hjelpe deg til a (a) holde deg moralsk ren; (b) behandle andre paent almodigogvennligm ate; (c) stole pajehovaogs aivanskeligetider. stemmer seg for aprøve alavære aside sarkastiske og sinte ordene hun noen ganger bruker nar hun snakker med mannen sin og andre. 7 Det tredje eksemplet dreier seg om en farsomharmistetjobbenogerbekymret for hvordan han skal forsørge sin kone og sine barn. I Nahum 1:7 leser han «med dempet stemme» at Jehova «kjenner dem som søker tilflukt hos ham», og at han beskytter dem som «en borg patrengselens dag». Denne tanken er til oppmuntring for ham. Han føler Jehovas kjærlige omsorg og er ikke lenger altfor bekymret. Sa leser han vers 15 «med dempet stemme». (Les Nahum 1:15.) Han ser at han ved aforkynne det gode budskap i vanskelige tider kan vise at han betrakter Jehova som sin borg. Mens han fortsetter a lete etter en ny jobb, er han naogs a blitt motivert til a støtte opp om frammøtene pa hverdagene. 8 Disse nyttige punktene som vi nettopp har vært inne pa, er hentet fra bøker i Bibelen som noen kanskje synes det er vanskelig aforst a. Men nar du leser bøkene Hosea, Joel og Nahum med et ønske om alære,vilduhalysttil aværep autkikk etter andre vers i dem som du vil lese «med dempet stemme» og reflektere over. Tenk sa mye visdom og trøst som venter deg i disse profetenes bøker! Og hva med resten av Bibelen? Guds Ord er som en produktiv diamantgruve. Grav iherdig i denne gruven! Ja, les hele Bibelen med det mal a finne verdifulle «diamanter» veiledningogoppmuntringfragud. ANSTRENG DEG FOR A FORSTADETDULESER 9 Det er ikke bare det aleseetstykkei Bibelen hver dag som er viktig. Du ønsker jo ogsa aforst a det du leser. Gjør derfor 8. Nevn kort et eksempel pa en «diamant» du har funnet nar du har lest Bibelen. 9. Hvordan kan vi øke var forstaelse av Bibelen? 8 VAKTT ARNET

9 ER DU EN OPPDATERT LÆRER? Vi ønsker a være oppdatert nar det gjelder forstaelsen av Bibelens sannhet, slik at vi kan formidle nøyaktig kunnskap til andre. Hvordan vil du for eksempel svare padefølgendespørsm alene? Apollos ble hjulpet til ablienbedre forkynner ˇ Hvem hadde Jesus i tankene da han ifølge Matteus 24:34 snakket om «denne generasjon»? Vakttarnet for 15. april 2010, sidene 10, 11. ˇ Nar blir sauene skilt fra geitene, som det star om i Matteus 25:32? Vakttarnet for 15. oktober 1995, sidene ˇ Nar vil mennesker bli «avmektige pagrunnavfrykt og i pavente av de ting som skal komme over den bebodde jord», slik det star i Lukas 21:26? Vakttarnet for 15. februar 1994, sidene 19, 20. Hvis vi i tillegg til a lese Bibelen hver dag ogsa har et grundig personlig studium, vil vi kunne hjelpe andre til a vandre i det stadig klarere lys som Jehova kaster over sitt skrevne Ord. Ordsp4:18. godbrukavdepublikasjonenejehovas organisasjon har gitt oss, for askaffedeg bakgrunnskunnskap om de menneskene, stedene og hendelsene du leser om. Og hvis du lurer pa hvordan et bestemt bibelsk punkt angardegogdittliv,kandu spørre en eldste i menigheten eller en annen moden kristen om hjelp. For a illustrere hvor viktig det er aøkev ar forsta- else, skal vi nasenærmerep aenkristeni det første arhundre som trengte hjelp i den forbindelse. Han het Apollos. 10 Apollos var en kristen jøde som var «godt kjent i Skriftene» og «glødende i anden». Apostlenes gjerninger forteller om ham: «Han [gav] seg til ataleogundervise rett og riktig om de ting som gjaldt Jesus, men han var bare kjent med Johannes 10, 11. (a) Hvordan ble Apollos hjulpet til a gjøre framskritt som forkynner av det gode budskap? (b) Hva kan vi lære av beretningen om Apollos? (Se rammen «Er du en oppdatert lærer?») dap.» Uten aværeklaroverdethadde Apollos holdt fram en gammel forstaelse av dapen. Etter at det kristne ekteparet Priskilla og Akvilas hadde hørt ham undervise i Efesos, forklarte de «Guds vei mer nøyaktig for ham». (Apg 18:24 26) Hvordan var dette til hjelp for Apollos? 11 EtteratApolloshaddeforkyntiEfesos, drog han til Akaia. «Da han sakom dit, var han til stor hjelp for dem som pa grunn av Guds ufortjente godhet var kommet til troen; for med styrke og grundighet beviste han offentlig at jødene hadde urett, mens han ved hjelp av Skriftene viste at Jesus var Kristus.» (Apg 18: 27, 28) Pa det tidspunktet kunne Apollos komme med en riktig forklaring pahva den kristne dap betyr. Nasomforst aelsen hans hadde økt, kunne han være «til stor hjelp» for nye som trengte agjøreframskritt i sannheten. Hva kan vi lære av denne beretningen? I likhet med Apollos 15. APRIL

10 anstrenger vi oss for aforst adetvileseri Bibelen. Men nar en erfaren trosfelle kommer med forslag til hvordan vi kan gi bedre undervisning, ønsker vi ataimotden hjelpen med ydmykhet og takknemlighet. Hvis vi gjør det, vil vi forbedre kvaliteten av var hellige tjeneste. BRUK DET DU LÆRER, TIL A HJELPE ANDRE 12 I likhet med Priskilla, Akvilas og Apollos kan vi være til hjelp for andre. Hva føler du nar du har oppmuntret og hjulpet en interessert til aovervinneet problem som har hindret ham eller henne i agjøreandelige framskritt? Eller hvordan føler du det som eldste nar en trosfelle takker deg for bibelsk veiledning som hjalp ham eller henne gjennom en vanskelig tid? Det abrukegudsordtil ahjelpe andre til af aetbedreliverutentvilnoe som gir oss stor glede og tilfredshet. 1 Vi skal nasep a hvordan vi kan gjøre dette. 13 Pa Elias tid var det mange israelitter som satt pagjerdetn ar det gjaldt a velge mellom sann og falsk tilbedelse. Det Elia sa til disse israelittene, kan hjelpe en som vi studerer Bibelen med, men som nøler med agjøre andelige framskritt. (Les 1. Kongebok 18:21.) Eller kanskje en interessert er redd for hvordan venner eller familie skal reagere hvis han gar inn for sannheten. Da kan du kanskje styrke hans ønske om atjenejehovaved a resonnere over Jesaja 51:12, 13. Les. 14 Det er tydelig at Bibelen inneholder 1 Vi bruker selvfølgelig ikke Bibelens veiledning til a presse eller fordømme andre. Vi bør være like tal- modige og vennlige overfor en vi studerer Bibelen med, som Jehova er overfor oss. Sal 103:8. 12, 13. Nevn eksempler pa hvordan vi ved a bruke Bibelen paentaktfullm ate kan hjelpe en vi studerer med, til a gjøre framskritt. 14. Hvordan kan du bli i stand til ahuske skriftsteder nar du trenger dem for ahjelpe andre? mange vers som kan oppmuntre, korrigere eller styrke dem som leser den. Men kanskje du lurer pahvordandukanha skriftsteder paredeh and nar du trenger dem. Les Bibelen og mediter over Guds tanker hver dag. Padenm aten vil du bygge opp et forrad av skriftsteder som Jehovas and kan hjelpe deg til ahusken ar du trenger dem. Mark 13:11; les Johannes 14: Etterlign Salomo ved abeomvisdom. (2. Krøn 1:7 10) Du trenger visdom itjenestenogforautføredineoppga- ver i menigheten. Og gjør som profetene i gammel tid, som «omhyggelig gransket og nøye forsket» i Guds Ord for af anøyaktigkunnskapomjehovaoghansvilje. (1. Pet 1:10 12) Apostelen Paulus oppmuntret Timoteus til a nære seg «av troens og den gode læres ord». (1. Tim 4:6) Hvis du ogsa gjør dette, vil du være godt rustet til ahjelpeandre andelig sett. Samtidig vil du bygge opp din egen tro. BIBELLESNING BESKYTTER OSS 16 Jødene i den makedonske byen Berøa hadde en god vane de «gransket daglig Skriftene nøye». Da Paulus forkynte det gode budskap for dem, sammenlignet de det han sa, med det de hadde lært ut fra Skriftene. Hva førte det til? Mange ble overbevist om at det han lærte dem, var sannheten, og de ble troende. (Apg 17: 10 12) Dette viser at daglig bibellesning er noe som bygger opp en sterk tro pajehova. 1 Hva om du husker nøkkelordene i et skriftsted, men ikke boken, kapitlet og verset? Du vil sannsynligvis finne skriftstedet ved asl aoppp a disse ordene i bibelordboken bak i Bibelen eller i Den store bibelordboken til Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter eller ved asøkeiwatchtower Library. 15. Hva vil hjelpe deg til aforst agudsordbedre? 16. (a) Hvordan hadde berøerne utbytte av daglig a granske Skriftene nøye? (b) Hvorfor er daglig bibellesning sa viktig for oss i dag? 10 VAKTT ARNET

11 En slik tro, «den sikre forventning om ting en haper pa»,erheltnødvendigforatvi skal kunne overleve og komme inn i Guds nye verden. Hebr 11:1. 17 Paulus skrev at vi trenger tro, kjærlighet og hap. Han sa: «Vi som hører dagen til, la oss være fornuftige og ha paoss troens og kjærlighetens brystplate og som hjelm hapet om frelse.» (1. Tess 5:8) Soldater i bibelsk tid brukte en brystplate for a beskytte hjertet mot fiendtlige angrep. Pa lignende mate maenkristenbeskytte sitt symbolske hjerte mot syndens makt. Hva fører det til nar en tjener for Jehova bade har sterk tro pagudsløfterogkjær- lighet til ham og sine medmennesker? En slik person er godt beskyttet. Han har pa seg en andelig brystplate av høyeste kvalitet, og det er derfor usannsynlig at han vil komme til a gjøre noe som fører til at han mister Guds godkjennelse. 18 Paulus nevnte ogsaenhjelm,«h apet om frelse». Hvis en soldat ikke beskyttet hodet i kamp, kunne han lett miste livet. Men med en god hjelm kunne han overleve slag mot hodet uten a bli alvorlig skadet. Nar vi studerer Jehovas Ord, far vi styrket vart hap om at han kan redde oss. Et sterkt hap gjør at vi kan staimotde frafalne og deres tomme snakk, som kan spre seg som koldbrann. (2. Tim 2:16 19) Hapet vart vil ogsagiossstyrketil asinei til dem som prøver af aosstilagjørenoe som er galt i Jehovas øyne. VIKTIG FOR A OVERLEVE 19 Jo nærmere vi kommer enden for denne verden, desto viktigere er det at vi 17, 18. (a) Hvordan kan sterk tro og kjærlighet beskytte en kristens symbolske hjerte? (b) Hvordan kan hapet vart beskytte oss mot fare? 19, 20. Hvorfor setter vi stor pris paguds Ord, og hvordan viser vi var verdsettelse? (Se rammen «Jehova gir meg akkurat det jeg trenger».) JEHOVA GIR MEG AKKURAT DET JEG TRENGER En ung søster skrev: «Av alle de kjærlige paminnelsene Jehova gir oss, er det de paminnelsene vi far om a lese Bibelen hver dag, som har hatt størst innvirkning pa livet mitt. Jeg begynte a lese Bibelen da jeg gikk siste aret pahigh school, og jeg brukte cirka to ar pa a lese den ut. I Jehovas Ord fant jeg alt jeg trengte for a bestemme meg for hva jeg skulle gjøre med livet mitt. Nahol- der jeg pa a lese gjennom Bibelen for andre gang. Men det virker som om jeg leser ting jeg aldri har lest før. Det er like spennende a lese Bibelen nasom det var første gangen om ikke enda mer spennende! Jeg er forundret over Jehovas evne til a gi meg akkurat det jeg trenger.» stoler pa Jehovas Ord. Den veiledningen vi far der, hjelper oss til aleggeavd arlige vaner og kjempe mot vare syndige tilbøyeligheter. Der far vi ogsa oppmuntring og trøst som gjør at vi kan bestadeprøvenesom Satan og hans verden setter oss pa. Ved a følge rettledningen i Jehovas Ord holder vi oss pa veien til livet. 20 Husk at Gud vil at «alle slags mennesker skal bli frelst». Disse menneskene innbefatter hans tjenere og dem vi vil kunne hjelpe gjennom vart forkynnelsesog undervisningsarbeid. Men alle som ønsker a oppnafrelse,m a tilegne seg «nøyaktig kunnskap om sannheten». (1. Tim 2:4) Safor aoverlevedesistedagerm avi lese Bibelen og følge dens inspirerte veiledning. Ja, det at vi leser Bibelen hver dag, viserhvorhøytvisetterjehovasdyrebare sannhetsord. Joh 17: APRIL

12 BRUK GUDS ORD TIL AHJELPEDEG SELV OG ANDRE «Jeg [har] betraktet alle befalinger om alle ting som rette.» SAL 119:128. HVA SVARER DU? Hvordan kan du bruke Bibelen paengodm ate nar du underviser andre? Hva mente Paulus da han snakket om a«bringeting i rette skikk»? Hva m a til for at den tilrettevisning som eldste og foreldre gir, skal være «opptuktelse i rettferdighet»? NAR de eldste vurderer om en som det ledes et bibelstudium med, er kvalifisert til a begynne ag ap afeltet, spør de seg selv: «Viser den interessertes uttalelser at han tror at Bibelen er Guds inspirerte Ord?» 1 Bade de som ønsker a bli forkynnere, og de som allerede er det, ma tydelig vise at de tror dette. Hvorfor? Nar vi har full tillit til Guds Ord og har lært abruke det paengodm ate i tjenesten, kan vi hjelpe andre til a bli kjent med Jehova og bli frelst. 2 Apostelen Paulus framhevet hvor viktig Guds Ord er, da han skrev til Timoteus: «Bli du i de ting som du har lært og er blitt overbevist om sadutrorp adem.» Det Paulus mente med «de ting», var bibelske sannheter som hadde fatt Timoteus til atrop a det gode budskap. Disse sannhetene har hatt samme virkning pa oss i var tid, og de hjelper oss til a forbli vise til frelse. (2. Tim 3:14, 15) Vi bruker ofte det Paulus sa videre, i det neste verset, for a vise andre at Bibelen kommer fra Gud. (Les 2. Timoteus 3:16.) Men det er ogsamer a lære av dette verset, ting vi personlig kan ha utbytte av. La oss se nærmere padetsomst ar der. Det vil styrke var tillit til at alt det Jehova lærer oss, er rett. Sal 119:128. «NYTTIG TIL UNDERVISNING» 3 Jesus sa til nasjonen Israel: «Jeg sender profeter og vismenn og offentlige lærere til dere.» (Matt 23: 34) Han snakket om disiplene sine, som han hadde 1 Se Organisert for a gjøre Jehovas vilje, side Hvorfor m a vi ha full tillit til Guds Ord? 2. Hvorforbørvi bliidetingsomviharlært? 3 5. (a) Hvordan reagerte mange av dem som hørte Peters tale pa pinsedagen, og hvorfor? (b) Hvorfor tok mange i Tessalonika imot sannheten? (c) Hva kan gjøre inntrykk pafolk idagn ar vi forkynner for dem? 12 VAKTT ARNET

13 lært a bruke Skriftene i forkynnelsen. Pa pinsedagen i ar 33 talte en av disse offentlige lærerne, apostelen Peter, til en stor forsamling i Jerusalem der han siterte flere passasjer fra De hebraiske skrifter. Mange av dem som lyttet til Peter og hørte hvordan han anvendte disse ordene, opplevde at det han sa, stakk dem i hjertet. De angret sine tidligere synder. Omkring 3000 av dem søkte Guds tilgivelse og ble kristne. Apg 2: En annen offentlig lærer, apostelen Paulus, forkynte det gode budskap langt utenfor Jerusalem. Han forkynte for eksempel i den makedonske byen Tessalonika, hvor han gikk inn i en synagoge og talte til dem som var samlet der for atilbe. Pa tre sabbater «resonnerte han med dem ut fra Skriftene, idet han forklarte og beviste ved hjelp av henvisninger at Kristus matte lide og oppsta fra de døde». Hva førte det til? Noen av jødene ble troende, og det ble ogsa en stor mengde av grekerne. Apg 17: Den maten Guds tjenere bruker Bibelen pa i dag, gjør inntrykk pa mange. Etter at en søster i Sveits hadde lest et skriftsted for en beboer, spurte han henne: «Hvem er det dere representerer?» Hunsvarteathunogdensøsterensom var sammen med henne, var Jehovas vitner. Da sa han: «Det burde jeg ha skjønt. Hvem andre enn Jehovas vitner ville ha kommet padørenminfor alesefrabibelen?» 6 Hvordan kan vi bruke Bibelen i større grad nar vi underviser? Hvis du har det privilegium a undervise menigheten fra talerstolen, bør du bruke utvalgte skriftsteder. I stedet for bare a gjengi innholdet av nøkkelskriftsteder med egne ord eller lese dem opp fra en datautskrift, et nett- 6, 7. (a) Hvordan kan de som underviser pa møtene, gjøre god bruk av Bibelen? (b) Hvorfor er det viktig at vi bruker Bibelen paengod mate nar vi studerer med noen? brett eller lignende bør du sla opp i Bibelen og lese fra den og oppfordre forsamlingen til agjøredetsamme.tadegogs atidtila forklare versene paenm ate som hjelper tilhørerne til a nærme seg Jehova. I stedet for a bruke illustrasjoner som er kompliserte, og opplevelser som bare er ment a skulle underholde, bør du bruke tiden til autdypegudsord. 7 Hva mavihuskep an ar vi leder bibelstudier? Nar vi studerer med noen ved hjelp av en av publikasjonene vare, ma vi passe pa at vi ikke overser skriftstedshenvisningene. Vi bør oppmuntre den vi studerer med, til a lese skriftsteder det er henvist til. Vi bør ogsahjelpehamtil a forsta hva de betyr. Hvordan kan vi gjøre det? Ikke ved a komme med lange forklaringer som gjør studiet til en rekke forelesninger, men ved a oppmuntre den interesserte til a uttrykke seg. I stedet for a fortelle ham hva han skal tro eller gjøre, kan vi stille gjennomtenkte spørsmal som hjelper ham til selv a komme fram til riktige konklusjoner. 1 «NYTTIG...TILIRETTESETTELSE» 8 Vi tenker gjerne at det a irettesette er en oppgave for de eldste. Det er riktig at de eldste har det ansvar a irettesette dem som praktiserer synd. (1. Tim 5:20; Tit 1:13) Men det er ogsa viktig at vi irettesetter oss selv. Paulus var en eksemplariskkristensomhaddeenrensamvittighet. (2. Tim 1:3) Likevel skrev han: «I mine lemmer ser jeg en annen lov, som fører krig mot mitt sinns lov og tar meg til fange under syndens lov.» Ved astudere den sammenhengen disse ordene star i, vil vi bedre kunne forstahvilkenkamp Paulus matte kjempe for ahakontroll 1 Nar Jesus underviste andre, spurte han dem ofte: «Hva mener dere?» Saventethanp a svaret. Matt 18:12; 21:28; 22: Hvilken indre kamp m atte Paulus kjempe? 15. APRIL

14 over sin syndige natur. LesRomerne7: Hva slags svakheter var det Paulus strevde med a overvinne? Han spesifiserte det ikke nærmere, men han skrev tiltimoteusathanhaddevært«etfrekt menneske». (1. Tim 1:13) Før han ble omvendt, hadde han forfulgt de kristne. Han innrømmet at han hadde vært «særdeles rasende pa dem». (Apg 26:11) Paulus lærte a styre sitt temperament, men til tider ma han ha strevd med ahakontroll over følelsene og tungen. (Apg 15:36 39) Hva var det som hjalp ham? 10 I sitt første brev til de kristne i Korint beskrev Paulus den strategien han brukte for a irettesette seg selv. (Les 1. Korinter 9: 26, 27.) Han slo løs pa seg selv, sin ufullkomne menneskelige natur, med velrettede «slag». Det er høyst sannsynlig at han saetterr ad i Skriftene, bønnfalt Jehova om hjelp til a følge dem og anstrengte seg for aforbedreseg. 1 Vi kan dra nytte av hans eksempel, for vi kjemper en lignende kamp mot vare ufullkomne tilbøyeligheter. 11 Vi ma aldri bli selvtilfredse og tro at vi kan slutte akjempemotv are svakheter. Vi ma i stedet fortsette aprøveoss selv for a forsikre oss om at vi virkelig vandrer pa sannhetens vei. (2. Kor 13:5) Nar vi leser slike skriftsteder som Kolosserne 3:5 10, kan vi spørre oss selv: Kjemper jeg hardt for a døde mine syndige tilbøyeligheter, eller er jeg i ferd med af aen slappere moral? Nar jeg for eksempel bru- 1 De brevene Paulus skrev, inneholder mye oppmuntring som motiverer oss til akjempemotsyn- dige tilbøyeligheter. (Rom 6:12; Gal 5:16 18) Det er rimelig atroathanselvfulgteder adene han gav andre. Rom 2:21. 9, 10. (a) Hvilke svakheter kan Paulus ha kjempet med? (b) Hvordan kjempet Paulus sannsynligvis sin kamp mot synden? 11. Hvordan kan vi fortsette aprøveossselv for aseomvivandrerp a sannhetens vei? ker Internett og jeg uforvarende kommer inn pa en nettside med umoralsk innhold, gar jeg da straks ut av den? Eller oppsøker jeg slike nettsider? Hvis vi tenker over hvordan vi kan følge veiledningen i Guds Ord i vart eget liv, vil vi kunne «holde oss vakne og være fornuftige». 1. Tess 5:6 8. «NYTTIG...TILA BRINGE TING I RETTE SKIKK» 12 Det greske ordet som er oversatt med «bringe ting i rette skikk», sikter til det a korrigere eller rette panoe,det a gjøre god igjen, det a bringe noe tilbake til riktig tilstand. Noen ganger mavi«bringe ting i rette skikk» ved a korrigere oppfatningen til noen som har misforstatt noe vi har sagt eller gjort. Tenk pa Jesu eksempel. Da de jødiske religiøse lederne klaget pa at han var vennlig mot «skatteoppkrevere og syndere», svarte han: «De som er friske, trenger ikke lege, men det gjør de syke. Ga derfor og lær hva dette betyr: Jeg vil ha barmhjertighet og ikke slaktoffer.» (Matt 9:11 13) Han korrigerte ogsafolks oppfatning av hvem Gud egentlig er. Han lærte folk talmodig og vennlig at Jehova er «en barmhjertig og nadig Gud, sen til vrede og rik pa kjærlig godhet og sannhet». (2. Mos 34:6) Fordi Guds Sønn gikk inn for a «bringe ting i rette skikk», var det mange ydmyke som begynte atrop adet gode budskap. 13 Jesu eksempel lærer oss hvordan vi bør hjelpe andre. Det som star i 2. Timoteus 3:16 om a «bringe ting i rette skikk», betyr ikke at vi skal korrigere andre i en skarp tone. Guds Ord gir oss ikke lov til a skjelle ut noen. Skarp kritikk er som «sverdstikk». Det forarsaker ofte stor smerte og fører sjelden til noe godt. Ordsp12:18. 12, 13. (a) Hva ligger det i det a«bringetingi rette skikk», og hvordan kan vi følge Jesu eksempel i denne forbindelse? (b) Hvordan mavi ikke snakke til andre nar vi prøver a«bringe ting i rette skikk»? 14 VAKTT ARNET

15 Nar foreldre pa en vennlig mate bruker Bibelen for a«bringetingiretteskikk», kan de hjelpe barna sine til a unngamyehjertesorg (Se avsnitt 15) 14 Hvordan kan vi saviset almodighet og vennlighet nar vi vil «bringe ting i rette skikk»? Vi kan se panoeneksem- pler. Tenk deg at et ektepar som krangler mye, spør en eldste om hjelp. Hva vil han gjøre? Uten a ta parti kan han resonnere med ekteparet over bibelske prinsipper, kanskje ved a bruke de prinsippene som blir drøftet i kapittel 3 i boken Hemmeligheten ved et lykkelig familieliv. Mens den eldste snakker med dem om dette, kan det være at begge ektefellene ser hvilke rad de selv bør følge i større grad. Senere vil den eldste spørre dem hvordan det gar, og tilby mer hjelp hvis det trengs. 15 Hvordan kan foreldre «bringe ting i rette skikk» for a styrke barnas andelighet? Tenk deg at du har en tenaringsdat (a) Hvordan kan de eldste «bringe ting i rette skikk» paenm ate som hjelper andre til a løse problemene sine? (b) Hvorfor er det viktig at foreldre bringer ting i rette skikk i samsvar med Bibelens veiledning? ter som er blitt venn med en som du menererd arlig omgang. Først bør du finne ut mer om den personen. Hvis du kommer til at det er grunn til bekymring, kan du snakke med datteren din og kanskje bruke noen punkter fra De unge spør tilfredsstillende svar, bind 2. I dagene etterpa kan du bruke ekstra tid sammen med henne. Du kan ogsamerkedeghvil- ken holdning hun har nar hun gar pafel- tet, og nar dere kobler av som familie. Hvis du viser talmodighet og vennlighet, vil hun forsta at du er glad i henne og ønsker henne det beste. Hun vil sannsynligvis bli motivert til afølger adet ditt og dermed unnga at livet tar en katastrofal vending. 16 Vi kan ogsa«bringetingirette skikk» paent almodig og vennlig mate i andre situasjoner. Vi kan for eksempel gjøre det nar vi vil oppmuntre noen som er bekymret for helsen, er nedtrykt fordi de har mistet jobben, eller har vanskelig 15. APRIL

16 for aforst anoesomst ar i Bibelen. Det at vi bruker Guds Ord til a«bringetingi rette skikk», er til stort gagn for Jehovas folk. «NYTTIG...TILOPPTUKTELSE I RETTFERDIGHET» 17 Det er ikke alltid lett ataimottukt, eller tilrettevisning. Som Bibelen sier: «Riktignok synes ingen tukt i øyeblikket a være til glede, men til sorg.» Men satil- føyer den: «Etterpagirdendemsomer blitt oppøvd ved den, fredelig frukt, nemlig rettferdighet.» (Hebr 12:11) De fleste som har vokst opp i sannheten, og som na er voksne, mener at den tilrettevisning de fikk som barn, var til hjelp for dem. Og ved ataimotjehovastuktn ar de eldste tilretteviser oss, kan vi holde oss pa veien til livet. Ordsp 4: A tilrettevise paengodm ate er en kunst. Den tilrettevisning vi gir, bør gis «i rettferdighet». (2. Tim 3:16) Det vil si at den bør gis i samsvar med Bibelens prinsipper. Ett slikt prinsipp finner vi i Ordsprakene 18:13, hvor det star: «Nar noen svarer før han hører hva saken gjelder, er det darskap fra hans side og en ydmykelse.» San ar eldste trenger a snakke med en som er anklaget for ahabeg att en alvorlig synd, ma de undersøke saken nøye for af a tak i alle fakta. (5. Mos 13:14) Først da kan de tilrettevise «i rettferdighet». 19 Guds Ord sier ogsaatn ar de eldste skal veilede andre, madegjøredet«med mildhet». (Les 2. Timoteus 2:24 26.) Det kan riktignok være at en person har ført vanære over Jehova og ogsa skadet eller saret uskyldige mennesker. Men en eldste 17. Hvorfor bør vi være takknemlige for den tukt, eller tilrettevisning, vi far? 18, 19. (a) Hvorfor er det viktig afølger adet iordspr akene 18:13 nar man skal tilrettevise noen?(b)hvavildetofteføretiln ar de eldste behandler dem som har handlet galt, paen mild og kjærlig mate? som blir sint nar han veileder en slik person, vil ikke kunne hjelpe ham eller henne. Nar de eldste pa den annen side etterligner «Guds godhet», vil de kunne motivere den som har handlet galt, til a angre. Rom 2:4. 20 Foreldre maogs a følge bibelske prinsipper nar de oppdrar barna «i Jehovas tukt og formaning». (Ef 6:4) En far bør ikke straffe sønnen sin bare fordi en annen har fortalt ham at sønnen har oppført seg darlig. Han vil prøve af aredep a alle sakens fakta. Og sinne som fører til vold, hører ikke hjemme i en kristen familie. «Jehova er full av inderlig hengivenhet og er barmhjertig», og de som har ansvar for a oppdra barn, bør gainnfor aetterligne Jehovas kjærlige egenskaper. Jak 5:11. JEHOVAS UVURDERLIGE GAVE TIL OSS 21 En gudfryktig mann fortalte en gang hvorfor han elsket Jehovas lov. (Les Salme 119: ) Nar han studerte den, fikk han visdom, innsikt og forstand. Dens veiledning hjalp ham til a holde seg unna falske stier som fører til hjertesorg. For ham var det en stor glede astudereskriftene. Han var fast bestemt pa aværely- dig mot den Gud som hadde gitt ham sa mange nyttige rad i livet. 22 Verdsetter du «hele Skriften» høyt? Den hjelper deg til af asterktrop aat Gud vil gjennomføre sin hensikt. Dens inspirerte veiledning hjelper deg til ikke a praktisere synd, som fører til døden. Og ved a forklare dens budskap paendyktig mate kan du hjelpe andre til a komme inn pa livets vei og holde seg der. La oss gjøre full bruk av «hele Skriften» mens vi fortsetter atjenev ar allvise og kjærlige Gud, Jehova. 20. Hvilke prinsipper bør foreldre følge nar de oppdrar barn? 21, 22. Hvilke uttalelser i Salme 119: beskriver best det du føler nar det gjelder Jehovas Ord? 16 VAKTT ARNET

17 LIVSHISTORIE Femti ar med heltidstjeneste nær polarsirkelen Sodankyla Po la r rk si el en Pello Kuusamo FORTALT AV AILI OG ANNIKKI MATTILA «Det er lett for deg a være pioner. Du har jo begge foreldrene dine i sannheten, og de kan støtte deg», sa vi til en venninne av oss som var i heltidstjenesten. «Hør na her, vi har alle samme Far», svarte hun. Dermed gav hun oss noe viktig a tenke pa: Var himmelske Far drar omsorg for sine tjenere og styrker dem. De erfaringene vi har gjort oss i livet, bekrefter at dette er sant. Annikki og Aili i det distriktet de tjener i na Kemi Uleaborg Kalajoki FINL AND HELSINGFORS

18 Fra venstre: Matti (far), Tauno, Saimi, Maria Emilia (mor), Vain o(p afanget),ailiogannikkii1935 Fra venstre: Eeva Kallio, Saimi Mattila-Syrjal a, Aili, Annikki og Saara Noponen i 1949 VI VOKSTE opp sammen med atte andre søsken paeng ard i Norra Osterbotten i Finland. Da vi var barn, ble vi berørt av den andre verdenskrig. Selv om vi bodde flere hundre kilometer fra frontlinjene, gjorde krigens redsler dypt inntrykk pa oss. Da de nærliggende byene Uleaborg og Kalajoki ble bombet, sa vi et rødt lysskjær pa nattehimmelen. Foreldrene vare fikk oss barna til ag aideknings a snart vi sa krigsfly over oss. Sa da den eldste broren var, Tauno, fortalte oss om en paradisisk jord der det ikke ville være noen urettferdighet, gikk det rett til hjertet pa oss. Tauno hadde lært bibelske sannheter som 14-aring ved a lese litteratur som var utgitt av bibelstudentene. Da den andre verdenskrig brøt ut, nektet han militærtjeneste av samvittighetsgrunner og ble kastet i fengsel. Der fikk han brutal behandling. Men det førte bare til at han ble enda mer bestemt pa a tjene Jehova, og etter at han var blitt løslatt, ble han enda ivrigere i forkynnelsen. Hans gode eksempel oppmuntret oss til ag ap a de møtene som Jehovas vitner holdt pa et tettsted i nærheten. Vi var ogsap a stevner, selv om vi matte jobbe hardt for af ar ad til reisen. Vi sydde klær for naboene, dyrket løk og plukket bær. Siden vi hadde mange plikter pag arden, kunne vi som regel ikke være pa stevner sammen, savi drog paomgang. De sannhetene vi lærte om Jehova og hans hensikter, gjorde at vi fikk dypere kjærlighet til ham, og vi bestemte oss for a innvie oss til ham. I 1947 ble vi begge døpt som symbol pav ar innvielse Annikki var da 15 ar og Aili 17. Var søster Saimi ble døpt samme ar. Vi studerte ogsabibe- len med var søster Linnea, som allerede var gift. Hun og familien hennes ble ogsa Jehovas vitner. Etter at vi var blitt døpt, satte vi oss som mal abli pionerer og var feriepionerer (hjelpepionerer) fra tid til annen. VI BEGYNNER I HELTIDSTJENESTEN I 1955 flyttet vi til Kemi, en by lenger nord. Selv om vi begge jobbet fulltid, hadde vi fortsatt lyst til a bli pionerer, men vi var redd for at vi ikke ville klare a forsørge oss selv. Vi tenkte at vi først skulle spare opp litt penger. Det var da vi hadde den samtalen med pionersøsteren som vi nevnte til a begynne med. Det hun sa, hjalp oss til aforsta at det ikke bare er ens egne ressurser eller støtte fra familien som avgjør om en kan tjene Jehova pa heltid. Det viktigste er at en stoler pa var himmelske Far. Pa den tiden hadde vi spart opp nok til aklare oss i to maneder. Saimai1957søktevinoks a engstelig om to maneders pionertjeneste i Pello, en kommune i Lappland, nord for polarsirkelen. Da de to manedene var gatt, hadde vi fortsatt alle sparepengene vare, sa vi søkte om to ma- 18 VAKTT ARNET

19 Stevnereise til Kuopio i Fravenstre:Annikki,AiliogEevaKallio Kaisu Reikko og Aili i felttjenesten Etter 50 ars pionertjeneste har vi fortsatt sparepengene v are! neder til. To maneder senere hadde vi fremdeles alle pengene. Na var vi sikker paatjehova ville ta seg av oss. Etter 50 ars pionertjeneste har vi fortsatt sparepengene vare! Nar vi ser tilbake, føler vi det som om Jehova grep handen var og sa til oss: Vær ikke redde. Jeg selv vil hjelpe dere. Jes41:13. I 1958 anbefalte kretstilsynsmannen oss a flytte til Sodankyla i Lappland og tjene som spesialpionerer der. Den gangen var det bare ett vitne, en søster, i det omradet. Hun hadde fatt kjennskap til sannheten pa en interessant mate. Sønnen hennes hadde vært pa klassetur til hovedstaden, Helsingfors. Mens klassen gikk i byen, hadde en eldre søster gitt et nummer av Vakttarnet til gutten, som gikk bakerst, og bedt ham gi det til moren sin. Det hadde gutten gjort, og moren skjønte straks at hun hadde funnet sannheten. Vi leide et rom over et sagbruk, og vi holdt møter der. Til a begynne med var det bare vi to og den andre søsteren og datteren hennes som var pa møtene. Vi leste studiematerialet sammen. Senere kom en mann som hadde studert Bibelen sammen med Jehovas vitner, for a jobbe pasag- bruket. Han og familien hans begynte a komme pa de møtene som gruppen var holdt. Med tiden ble bade han og hans kone døpt. Denne broren tok ledelsen pa møtene. Noen andre menn som arbeidet pa sagbruket, begynte ogsa a komme pa møtene og tok imot sannheten. Et par ar senere hadde gruppen vokst sa mye at det ble opprettet en menighet. FORSKJELLIGE UTFORDRINGER De lange avstandene var en utfordring i forkynnelsen. Om sommeren gikk, syklet og til og med rodde vi for an a fram til folk i distriktet vart. Vi hadde spesielt nytte av syklene. Vi brukte dem ogsan ar vi skulle pastevnerogbesøkefor- eldrene vare, som bodde flere hundre kilometer unna. Om vinteren tok vi buss om morgenen til et tettsted og gikk satilfotsfrahustilhus.n ar vi hadde gjennomarbeidet ett tettsted, gikk vi videre til neste. Snøen var dyp, og veiene var ikke alltid brøytet. Ofte gikk vi i spor som var laget av hestesleder, men noen ganger var sporene etter tidligere reisende snødd igjen. Og tidlig pav aren var snøen sa vasstrukken at vi matte stampe oss fram. Sprengkulde og snøvær lærte oss akleoss godt. Vi gikk med ullstrømper og to eller tre par 15. APRIL

20 Sammen p a feltet en kald vinterdag Noen av dem vi har studert med sokker. Selv om vi brukte høye vinterstøvler, ble de ofte fulle av snø. Nar vi kom til trappen paet hus, tok vi av oss støvlene og ristet snøen ut av dem. Og kanten pa de lange vinterkapene vare ble vat nar vi vasset gjennom snøen. Nar det sa ble kaldere, frøs kanten og føltes som metall. En dame vi kom til, sa: «Dere mavirkelighasterk tro, siden dere frivillig har vaget dere ut i dette været.» Vi hadde gatt over elleve kilometer for a komme til det huset. Pa grunn av de lange avstandene overnattet vi ofte hjemme hos folk i distriktet vart. Nar dagen var pa hell, begynte vi a spørre etter et sted vi kunne bo for natten. Folk bodde enkelt, men de var vennlige og gjestfrie, og de gav oss ikke bare et sted asove,menogs anoeaspise.oftefun- gerte et reinsdyrskinn, et elgskinn eller til og med et bjørneskinn som seng for oss. Innimellom opplevde vi litt luksus. En gang tok for eksempel en dame i et stort hus oss med til et gjesterom i andre etasje der vi skulle fa ligge i en nydelig seng med delikat, hvitt sengetøy med kniplinger. Det hendte ofte at vi snakket med vertskapet om Bibelen til sent pa kveld. I ett tilfelle ladetparet somboddeihuset,ogsovp a den ene siden av rommet og vi pa den andre. Før vi sovnet, fortsatte vi a prate om Bibelen med dem i nattens mørke til utpa morgenkvisten. Mannen og kona stilte etter tur det ene spørsmalet etter det andre. EN TJENESTE SOM HAR GITT OSS MANGE VELSIGNELSER I Lappland er det golde, men vakre omrader, og skjønnheten varierer med arstiden. Men for oss var de menneskene som ble glad i Jehova, enda vakrere. Noen av de oppriktige menneskene vi forkynte for, var skogsarbeidere som hadde kommet til Lappland og bodde i tømmerhoggerleirer. Noen ganger var det veldig mange menn samlet i en koie nar vi to smasøstregikk inn. Disse kraftige karene var glad for ahøre Bibelens budskap og tok gjerne imot litteratur. Vi hadde mange spennende opplevelser. En dag gikk klokken pa busstasjonen fem minutter for fort, sa bussen hadde gatt før vi kom. Vi bestemte oss for a ta en annen buss til et annet sted enn vi først hadde tenkt. Vi hadde aldri gatt pa feltet i det omradet før. I det første huset traff vi en ung kvinne som sa: «Her er dere, jenter, akkurat som ventet!» Vi hadde studert Bibelen med søsteren hennes, og den unge kvinnen hadde bedt søsteren spørre oss om vi kunne besøke henne akkurat den dagen. Men det spørsmalet hadde ikke vi fatt. Vi startet et bibelstudium med henne og med noen slektninger av henne som bodde i et nabohus. Ikke sa lenge etterpa slo vi disse studiene sammen til ett studium, som rundt tolv personer var med pa. Siden den gang er mange i denne familien blitt Jehovas vitner. 20 VAKTT ARNET