KAN VI VENTE EN KEFORMASJON INNEN DEN KOPTISKE KIRKEN I ETIOPIA?

Transkript

1 KAN VI VENTE EN KEFORMASJON INNEN DEN KOPTISKE KIRKEN I ETIOPIA? AV P. A. BREDVEI Den etiopiske gren av Den koptiske kirken har aldri hatt noen sen. tralisert og standardisert utdannelse av sine prester. Pi de fleste steder der det er kirker, har den opprettet en dag- eller kveldsskole for barn og ungdom. Der lzrer de farst det amhariske alfabet p i 251 bokstaver og hopper ss rett inn i geez - son1 er latinen i Den koptiske kirken. Uten i forsti et ord, leser sa disse nybegynnerne lange kirkelige ritualer og bgnner pi dette gamle, dgde spriket. Langt utover kveldene kan en hgre barna stormlese si det synger i veggene. Mellom disse barn tar kirken ut sine diakoner. Gutter necl ti1 syv Sr fir en salnarie med et kors pi ryggen og tripper barfotet ut og inn i det helligste, bzrende pi kirkens hellige emblemer og nynner strofer av ~avidsalmer. I pubertetsalderen sjaltes de ut. Da er de ikke lenger wten syndx og kan ikke komne inn i den hellige arks nzrhet. De som da tenker S bli prester, har to veier 5 gi. Den ene er 5 bli novice i et kloster, og den andre S gi ti1 en by hvor kirken har en forskole for prester. De siste syiker da helst ti1 Addis Abeba, hvor det er flere slike skoler. Der kan en etter gatene se en masse unge gutter g5 omkring med et langt skim hengende nedover kroppen - og tigge. Skinnet utgjar det meste av bade deres klzr og sengklrer. Undervisningen i disse skolene foregsr helst om kveldelle og utover natten; og ss bruker de dagen ti1 3 be om lnilde gaver ti1 livets opphold. FS av dem ser ut ti1 i mangle det ngdvendigste, for det er en kristen dyd og vei ti1 salighet i gi ti1 de fattige - og ikke minst disse teologiske studenter son1 skal vie seg ti1 kirkens tjeneste. Og tidlig p9 sgudags morgen kan en se disse enkle, fattige guttene ta det de har i tiggeposene sine, og dele det ut ti1 de mange fattige som sitter utenfor kirked8rene. De skal begynne s$ndagen med en tom pose. Etter B ha pugget alle Davids salmer, kirkens bgnner og ritual samt

2 helgenhistorier tilh$rende kirkens kalender, imellom seks og ti Sr, er deres presteutdannelse ferdig. Enkelte av dem bar ogsi lzrt det gamle kirkespr9ket geez sipass grammatikalsk at de forstir det de leser, men deter ikke mange. De aller fleste kan bare ramse opp liturgien uteu i kjenne ti1 innholdet. Hvis de bar levd seg gjennom denne lange studie- og tiggertideu aten plett og rynke., s9 blir de ordinert av en biskop og sendt ut som lijelpeprest ti1 en eller annen kirke ute i provinsen. Det lange, blankslitte skinnet blir da byttet med en enkel prestekjole og en hvit turban. Dette ser ut ti1 B ha vaert den alminnelige utdannelsen for pester i Den koptiske kirken s9 langt tilbake en har noen historie. Den eneste unntakelsen er de son1 tok munkel$ftet og tilbrakte en del 91 i ett eller annet ensomt kloster. Etter endt pr$vetid og utdannelse g%r ogs9 de over i ordinzr prestetjeneste. En finner geistlige med og uten s$libatsl$fte side om side i de fleste kirker. Noen av disse munker har vzrt pi m$ysommelige pilegrimsreiser ti1 Det hellige land og kan ved tilbakekomsten fortelle at de har sett krybben i Betlehem, bes$kt Josefs snekkerverksted i Nasaret, badet i Jordans hellige vann og stitl pi Golgata. Slike historier appellerex sterkt ti1 fromhetslivet 110s de enkle, analfabetiske kristne sorn utgj$r majoriteten innen kirken. Og kirken selv undervurderer dem ikke. Det er bare munker som kan fi cle biskopelige pontifik a 1' ler. Denne utdannelsen av kirkens tjenere gikk an si lenge landet lii lukket for innflytelse utenfra. Den h$yeste almenutdannelsen var dx i kunne lese og skxive amharisk - det eneste av landets ca. 70 sprik og 200 dialekter som har et alfabet. Dette alfabetet skal cle opprinnelig ha fstt fra Sabien, men med irene bar det undel-gitt en god del forandringer. NSr s% prestene i tillegg ti1 sin almenutdannelse kunne svinge om seg med kirkens latin, var det nok ti1 3 fi en sterk posisjon mellom folket. Dessuten var de gjennom sin ordinasjon kommet i besiddelse av ngkler ti1!i bade l$se og binde - ti1 9 ipne og stenge himmel s3 vel som helvete. Men som landet sakte og uvillig ipnet seg for Vestens kultur, liar mange ting forandret seg. Denne nye ticlen kan en si begynte da franskniennene sprengte seg fram mellom fjellene og opp ti1 li$ypla-

3 tiet i Addis Abeba riled den lille smalsporede jernbanen sin i Da var landet med en gang blitt en nzr nabo ti1 Vesterlandene, og de var ikke ti1 9 stenge Ute lenger. Og sammen ined rosenrade tayer. silke, termosflasker og tannbylrster kom ogsb kravet om en hgyere utdannelse og behov for B laere fremmede sprik. Det franske jernbaneselskapet Bpnet snart en fransk folkeskole som like fra begynnelsen var basert pi deres gamle slagord: frihet, likhet og brorskap - og sto ipen for innfyldte barn og ungdom som Brisket seg en mer allsidig og praktisk utdannelse enn den kirkeskolene ga. Og gamle, konservative keiser Menelik I1 Bpnet endog en hayere almenskole - en slags middelskole - den fylrste i landet. Dette var begynnelsen, og siden har den ene moderne skolen etter den andre sprunget opp. Og de fleste av dein har en bra prosent vesterlandske lzrere. Det er for tiden noe sjelden B treffe en embetsmann eller endog sekretzr pi embetskontorene, som ikke kan suakke enten fransk, engelsk eller italiensk. Muligens alle tre. Men presteutdannelsen fortsatte som fylr. Unge gutter slet seg gjennom de mange Br ved forskolene eller i klostrene i hip om en dag B f i gi i den ettertraktede prestekjolen og tjenstgjgre foran den hellige ark. Men soin ahnenutdannelsen steg og fikk et mer moderne tilsnitt, begynte ogsi kirkens ledende menn i fylle at den gamle, tradisjonelle utdannelsen av kirkens tjenere ikke var nok. La den ikke om, ville den snart oppleve at intelligensen gikk kirkedylrene forbi. Dessuten koin det larere, prester og misjonaerer fra de andre kirker Ute i verden rned den beste utdannelse Vesten hadde - sb misjonsskolene var fulle. Kirken ville ogsi miste ungdommen. Pi grunn av dette ble det etter krigen opprettet et teologisk college i Addis Abeba for ntdannelse av en ny og mere up-to-date prestetype. Det sikret seg flere vel utdannede, skolerte teologer fra den gamle koptiske kirken i Egypt. Den er den abyssinske kirkes moderkirke. De skiller seg fra de andre kirker i verden ved sitt monofysitiske Kristusdogme. For tiden har dette fakultet Btte etiopiske og fem egyptiske professorer. Fakultetets rektor er pastor Marcos Daoud fra Kairo. Han er en ualininnelig elskrerdig og behagelig mann - en personlighet. Jeg har

4 ved flere anledninger inyltt ham og besylkt hans kirke pi sylndags morgen. Han holder da gudstjeneste pi arahisk for egyptiske kristne. Selv tilhylrer han.the Friends of the Bible. - en evangelisk retning innen Den koptiske kirken i Egypt. Her er en del opplysninger jeg fikk av ham angiende ovennevnte fakultet: Det har tre forskjellige klasser. Den laveste av dem er for ungdom som vil ntdanne seg ti1 diakoner innen kirken. Den er pi fire ir. Elevene her er gutter fra 12 ir og oppover. Fagkretsen er en grundig innfylring i amharisk - nasjonalspriket - og i geez - kirkespriket - og litt engelsk. Det blir her lagt stor vekt p i kirkens ritual, med en korrekt og tydelig opplesing av de faste b$nner, Davids salmer og andre skriftavsnitt pi amharisk og geez. Det er diakonenes oppgave 3 framsi bylnnene, og klart og rungende lese cle foreskrevne bibelavsnitt ved de mange kirkelige anledninger. Ikke si fi av disse diakonene -. eller korguttene - blir etter noen irs tjeneste ordinert ti1 prester. Mens andre - som fir verden kjm - tar seg jobber utenotn kirkell. Helst som lrerere i statsskolene og sekretrerer ved embetskontorene. Den koptiske kirkes diakongjerning behylver ikke i vrere et embete som varer hele livet. Den neste klasse ved fakultetet er en teologisk college-klasse. Den har de fleste fag som forekommer ved en middelskole eller et gymnas, med tillegg av en del religiylse fag, som kirkehistorie, clogmatikk og eksegese. Sprikkretsen er: amharisk, geez, engelsk, fransk og gresk. Studietiden er fem ir. De fleste som tar denne eksamen Iortsetter sitt teologiske studium ved fakultetet med tanke pi i bli prest, men endel s$ker ogsi ansettelse i regjeringens tjeneste i embets- eller skoletjenesten. Den tredje klasse er den teologiske som pi fire ir f$rer fram ti1 embetseksamen. Disiplinene her er begrenset ti1 sprik og teologi. Det legges stor vekt pi Den koptiske kirkes ur-teologi, som gjennom kirkeinyltene og dogmestridene f$rte fram ti1 denne kirkes sreregenhet: Jesus Kristus har bare Cn natur - den guddommelige. Dette utformes slik: Kristus er Guds ord og Guds sylnn, og er likestillet med Ham i guddommelighet og natur. Guddommen bestir av tre distinkte personer og er en Gud og en Herre. Den ene person i

5 denne guddommen er Sannen som ble inkarnert i substansen av en fullkommen mann (eller menneske), og hadde en natur. Dogmet at Jesus hadde to naturer kalles alltid rden onde tro.. Den som.blander hans naturer blir forbannet.. Likesi de som sier at shan som ble korsfestet og dade for menneskene var bare et menneske, eller de som tilskriver lidelsen ti1 en guddonnnelig natur. Den same tro vet at det var Gud, trans old, son1 led for oss i kj$det, det som han hadde tart fra oss*. Tilsammen har fakultetet 256 studenter. Rektor forteller at av de teologiske studenter er fire grupper blitt sendt ti1 utlandet for % studere videre. Seks studerer ved greske universiteter, tre ved den koptiske presteskole i Kairo og to ved den syriske kirkes presteskole i Konstantinopel. Studietiden deres vil strekke seg over fem ir, og f$r de kommer hjem vil de bes@ke Palestina og de hellige stede~. Studentene fra dette fakultet, ikke minst de som har kotnplemen. tert sin utdannelse i utlandet, vil bety et nytt innslag i den koptiske prestestaud i Etiopia. Endel av dem har tatt munkelafte f$r de begynte sine studier, men de fleste danner familie. Fakultetet er finansiert av Undervisningsdepartementet, men kontrolleres og overvskes av kirken - og keiseren personlig. Da det har gitt forskjellige rykter om at de teologiske kandidatene har hatt vanskeligheter med?i i& ansettelse i kirken pi grunn av sin moderne utdannelse og sitt evangeliske syn, spurte jeg rektor om s& var tilfelle. Han smilte sitt brede, fyldige smil og innrgnnnet at det kanskje var noe i det. Ikke alle kirker og biskoper aksepterte denne nye utdannelsen av geistlige. Mange er stivnet ti1 i gamle tradisjoner og ortodoksi, og mener at den utdannelsen som har viert i hevd i hundreder av is, er den riktige og den beste. Men, fortsatte han, jeg innprenter stadig studentene mine at de ikke i farste hind skal se seg om etter gode stillinger i de gamle, vel organiserte menigheter, men gi ut ti1 de hedenske og muhammedanske stammer. ahvorfor skal dere etiopere sl5 dere ned her i hovedstaden eller i de starre byene Ute i provinsene? Hvorfor kan dere ikke g& ut i villmarken ti1 de ikke-kristne stammer og vinne dem for Gud og kirken? Er det ikke sipass glad i hjertene deres,

6 s9 burde dere ikke tenke pi i bli prester. Se bare pi misjonzrene. De kommer fra hgyt siviliserte land son1 Amerika, England og Skandinavia, og endog unge, skjgnne kvinner med en god utdannelse sl9r seg ned mellom uteinniede stammer og predike~; underviser og Izrer. S9 hvorfor ikke dere? Hvem andre enn dere burde vzre de fgrste ti1?i bli misjonzrer i deres eget land? Det er en skam at Etiopia med en s9 gammel kirke enni er en misjonsmark og at de anclre kristne land behgver 9 sende misjonzrer ti1 oss.. Han hadde talt seg varni, og det var ild i de dype, sorte gynene i det askeg2 ansiktet. Jeg glennner ikke, fortsatte han, hvilket sjokk jeg fikk, da jeg for fem Hr siden kom hit fra Egypt. Jeg trodde Etiopia var et helt igjennom kristent land med en gammel, rik kristen tradisjon og arv, og s9 fant jeg en vissen, forsteinet kirke, og at minst halvdelen av folkct var hedninger eller muhammedanere. Da gikk det opp for meg at det viktigste for meg her var, ikke 9 vare rektor for denne presteskolen, men i vzre misjonzr - i plante misjonstanken inn i stu. dentene - 9 9pne deres gyne for de uplgyde markene oinkring dem. Vzr med S be om at dette mi lykkes, ba han. Men jeg har fitt den forst9elsen av Den koptiske kirken at den er for fattig ti1 9 drive et utstrakt misjonsarbeid, innvenrlte jeg. Misvisende, misvisende, gjentok han. Det kan se slik ut for en utenforst9ende, men det motsatte er tilfelle. Det er en meget rik kirke. Den har gkouomiske ressurser nok ti1 i bli en stor misjonskirke hvis den bare hadde syn for clet. Keiseren har det, patriark Basilios har det, og en og annen mellom prestene og biskopene har det, men det har enn9 ikke grepet den store massen av prester og lekfolk. Men den dagen vil sikkert komme. Kanskje den ikke er langt borte. Dessuten har keiseren pilagt, Iortsatte han, at de forskjellige skriftsteder under gudstjeneste skal leses pi folkespriket s9 det jevne folk kan forsti det. Tenk bare pi hva det vil bety. Folket kaller seg kristne, men de kjenner ikke Guds ord da det bare har vzrt tilgjengelig pi kirkespriket. Da jeg hadde sagt den elskverdige rektoren - kanskje det er rettere 9 kalle ham dekanus - farvel, og gikk bortover de myldrende gatene

7 i Addis Abeba, hadde tanken fitt litt a arbeide videre med. Kirkespir med gylne georgskors br@t skylinjen, rerbyldige tilbedere kysset kirkenes d$rstolper f$r de gikk videre, og l~vitkledde prester og sortkledde nmnker gled lydl$se forbi meg pi tiakne f$tter - men fra dette fakultetet har allerede omkring liundre teologiske kandidater gitt ut og er 11% prester, misjonierer og lierere utover dette store landet. De har lzrt 3 elske den alnlrariske bibelen pa nasjonalspriker og leser den lor folket. Mange av den har ogsi sett sipass i sin kristne arv at det har blitt en trang for dew 3 bringe den viderc ti1 de stammer som enni lever utenfor kirkens rarnme - stanuier de har vzrt naboer ti1 i hundrer av 9r uten i forsylke i kristne dem. Tro om ikke en Martin Luther eller Hans Nilsen Hauge mart vil st9 Eram mellom det etiopiske folk? I den ganile boken stir det en underlig profeti om dette landet. Det stir at folket her i hast skal rekke ot sine hender ti1 Gud (Sa1.68,32).