6/7. juni/juli årgang. a k t u e l t o m m i s j o n o g k i r k e. Troen. impulsleder. halvor lindal: sprenger grenser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "6/7. juni/juli 2007. 162. årgang. a k t u e l t o m m i s j o n o g k i r k e. Troen. impulsleder. halvor lindal: sprenger grenser"

Transkript

1 juni/juli / årgang a k t u e l t o m m i s j o n o g k i r k e impulsleder Troen halvor lindal: sprenger grenser

2 Utgitt av Det Norske Misjonsselskap (NMS) innhold Adresse: Boks 226 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Seehusensgt 41, 4024 Stavanger Telefon Telefax E-post: s.8 Fire fra menigheten i Douentza, Mali, ble utfordret til å fortelle om hva det vil si å tro på Jesus. Det ble en spennende samtale. Redaksjonen: Generalsekretær: Kjetil Aano Redaktør: Eivind Hauglid Redaksjonssekretær: faste spalter i dette nummer Silje Kaldestad Maudal (40%) 3 Kjære lesar 4 Investerer i liv Henrik Seglem Grydeland (vikar i 40%) Grafi sk formgiver: Inger Marie K. Stangeland Torhild Stokka (20%) Abonnement: Tlf Årsabonnement kr 340,- Studenter kr 170,- Utlandet utenom Skandinavia kr 400,- (med fly kr 500,-) Lyd-cd: KABB A/S. Årsabonnement kr 340,- Bankgironr.: Utgangspunkt Nistepakken Misjonærkontakten Bokomtaler Fritt fram Kryssord Rundturen Nytt Pause fra jobben for å lære mer om Jesus På talefot med Gud Kristne er annerledes Klosterliv gammeldags eller inspirerende? Lang vei til Jesus Vær tydelig! Jesu kjærleik redda meg! Ikke i tvil om sin tro 6 unge om tro Helt ideelt Annonser: PromarkNorge tlf Dette bladet er trykt på Nettverk Sprell klimaråd for deg og meg Snø til kommende generasjoner? Jesus reddet henne fra leiemorder svanemerket, klorfritt og 100 % resirkulert papir hos Gunnarshaug Trykkeri AS i Stavanger. forside: halvor lindal fotograf: bjørnar tollaksen Nærhet - et stikkord for GFprogrammet 2008 Bedre hverdag for folk flest

3 s.10 Hva kan vi lære av de som velger å leve livet i et kloster? Møt søster Eva og søster Magnhild som holder til i Engen Kloster på Toten. s.16 Ungdommer i Vardeneset menighet i Stavanger bruker dans, musikk og monologer for å løfte fram problemer som kristne ungdommer møter i hverdagen. s. 26 Hamideh ble reddet av en mann i skinnende kappe med sverd og spyd i hånden. Det må være Jesus, sa hun da han som hadde prøvd å drepe henne ringte til henne to uker senere. kjære lesar leiar ved redaktør eivind hauglid Ved påsketider las eg eit avisinnlegg som byrja slik: Om du har mat i kjøleskapet, klær å ha på deg, tak over hodet og en seng å sove i da er du rikere enn 75% av jordens befolkning. Innsendaren heldt fram med å trekke fram og samanlikne tilhøve for oss menneske i ulike delar av verda. Konklusjonen for meg som lesar var at eg er utruleg heldig, eg som er født i Noreg, har vakse opp utan å oppleve krig, kan lese og skrive, et meg mett kvar dag og har menneske rundt meg som eg er glad i og som er glad i meg. I tillegg til dette har eg ikkje opplevd å bli forfølgt på grunn av at eg trur på Jesus. I paragraf 18 i FNs Verdserklæring om Menneskerettar, som 191 medlemsland har underteikna, står det slik: Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Nå er ikkje dette bladet eit nummer om forfølging av kristne, men gjennom fleire av artiklane kan vi lese at mange som blir kristne, særskilt i muslimske land, opplever både forfølging og motstand. Ja, til og med drapsforsøk. Utgangspunktet for redaksjonen i arbeid med dette bladet har vore eit ønske om å gje nokre glimt frå tru og kristenliv i ulike land og samanhengar. Vi har stilt spørsmål som; kva vil det seie å vere ein kristen, kva betyr bøn og bibellesing, tru og tvil, kristent fellesskap osv. Folks veg til tru og kristne sin kvardag er svært ulik. Fellesnemnaren for mange er at kristen omsorg og veners vitnesbyrd er svært viktige. Artiklane har blitt mange og verd å lesa, synes vi. Så les i veg, - og når du ferdig kan du gjerne gi bladet vidare til ein du er glad i! God sommar Neste nummer kjem i slutten av august. misjonstidende 6/

4 liv Investerer i T& F Når Halvor Lindal snakker om å investere, er det ikke først og fremst penger han tenker på. Men i ungdommer og deres tro. tekst: silje k. maudal foto: bjørnar tollaksen Noen mennesker er irriterende overbevisende når de uttaler seg. Det høres så bra ut. Så riktig. Halvor Lindal er en slik person. Han snakker om tro, tvil, kirkevekst og unge mennesker på en slik måte at en ikke kan annet enn å være enig. Det er jammen godt at Jesus og Halvor er på samme lag. For sammen kan de nå langt. Ja, de har vel allerede utrettet en hel masse. Har du hørt om Impuls? Nei, vel, kanskje husets tenåring har? For ungdomsarrangementene Impuls er blitt utrolig populære. Så in at de nå ikke lenger bare avholdes i IMI-Kirken i Stavanger (som rommer når stolene i hovedsalen er tatt ut), men også i Kristiansand, Oslo og Trondheim, og Halvor er sjefen. Motivert av en sterk tro og visjonen om at Guds menighet skal vokse, opplever 32-åringen det som et privilegium å få jobbe med ungdommer og få være med på å bygge opp deres kristne tro. Snekker Halvor vokste opp i et kristent hjem på Sørlandet, og han har alltid vært engasjert i aktiviteter for kristne. Leirer, søndagsskolen og ungdomsklubb. Først som deltaker og etter hvert som medleder. Men at han skulle ende opp med troen som levebrød, det var ikke med i hans planer. Jeg har egentlig fagbrev som tømrer og skulle bare gå ett år på bibelskole. Jeg begynte på ACTA, og i løpet av det året skjønte jeg at Gud hadde en annen plan med livet mitt enn den jeg hadde. Ikke sånn å forstå at snekkerutdanningen var bortkastet, den var og er nyttig i mange sammenhenger. Men da jeg ble utfordret til å begynne som ungdomspastor i IMI-Kirken, opplevde jeg at det var riktig, forklarer Halvor. Og han har beveget seg videre. I dag er han daglig leder i 40 prosent i Impuls som har sitt utspring i samme menighet, og rektor ved ACTA bibelskole i 60 prosent. For meg har det alltid vært viktig å leve for noe som er større enn meg selv. Større enn status og penger. Derfor er det å få lov til å være med og bygge Guds menighet og disippelgjøre unge mennesker til tjeneste i den, et kall, forteller Lindal. Kraft til å påvirke Og at kristennorge trenger noen med en slik tjeneste er sikkert, for alle statistikker viser at kirkeveksten i Norge og Europa er lite å skryte av. Stadig færre opplever at de trenger en Gud og i alle fall ikke den tradisjonelle kristendom. Samtidig viser statistikkene at dersom man ønsker å nå ut med evangeliet til folk, må de nås mens de er unge. Avkristningen av Norge og Europa må og kan snus. Men det må satses mye mer enn det vi gjør i dag. Det er ungdommen som er morgendagens ledere, sier Halvor, som er optimistisk, og oppskriften for å nå målet er klar: Vi trenger dyktige, modige ledere som gjør det Gud leder dem til. Derfor er jeg opptatt av at de unge skal få et stødig fundament å bygge troen sin på. Som snekker har jeg lært at uten et godt grunnarbeid, blir heller ikke resten av huset godt. Å investere i ungdommen er en investering både for dagen i dag og for framtida. Halvor lener seg fremover i sofaen, mens han snakker. Engasjementet er tydelig. Det er litt pussig, men da vi lette etter et godt navn for det som 4 misjonstidende 6/7-2007

5 Sjølmeldinga mi Disippelskap: Historien om Impuls startet høsten 1999 i Stavanger. I år ble ungdomsfestivalen arrangert for første gang i hele fi re forskjellige byer. I tillegg skal det i sommer være Impuls Festival på Lista. Målet med Impuls er å utruste unge mennesker til å leve som disipler av Jesus, og bygge bibelsk fungerende fellesskap. Kilde: Navn: Halvor Lindal Alder: 32: Sivilstatus: Gift med Anne-Lisbet H. Lindal, pappa til Peter (2,5) og om ikke lenge en til. Bosted: Sola i Rogaland, men snart på flyttefot til Tananger. Bakgrunn: Eldst av fem søsken. Yrke: Rektor Acta Bibelskole, daglig leder Impuls, tømrer. Tro: Disippel av Jesus Kristus Mine beste egenskaper: Se muligheter og formidle visjoner slik at andre blir engasjert. Sysler med på fritiden: Elg- og rådyrjakt. Musikkfavoritt: U2 og Delirious Sist leste bok: Historien om Starbucks. Vi som jobber i menigheter kan lære mye av dem. Terningkast fem. Er opptatt av akkurat nå: Hans Nilsen Hauge, hans ledelsesfi losofi og pionerånd. Anbefaler boken Ånd og hånd av Sigbjørn Ravnåsen. Drømmer om: Å se en sterk, levende og kraftig kirke i Norge og Europa! nå kalles Impuls, hadde vi en visjon om at det måtte bli en bevegelse som skulle tenne unge mennesker for disippeltjeneste. Plutselig sier en av våre unge ledere som holdt på å lese til kjemieksamen, at kanskje vi kunne kalle det Impuls. Det syntes vi var fantastisk bra, for en impuls er definert som en påvirkende kraft som over tid fører til varig retningsendring. Akkurat det som er vår målsetting. Hvordan når man unge mennesker med evangeliet i dag? Ved å bruke språk og uttrykksformer som kommuniserer til og med dem. Kommunikasjonssvikt er kanskje en av de groveste feilene som gjøres i mange menigheter. De greier ikke tilpasse kommunikasjonen til vår tid og bommer dermed på målet. Jeg treffer unge som sier at de føler seg fremmedgjort i den tradisjonelle menigheten. Det er noe vi alle må ta på alvor! Troens gave De aller fleste av oss lever ikke av å være et vitne og vinne nye mennesker. Og selv om Halvor innrømmer at: Troen er ikke bare en del av livet mitt, den er livet mitt, - liker han ikke uttrykket troen som levebrød. Hverdagen består i langt mer enn å snakke med andre om tro. Å være daglig leder og rektor medfører blant annet en anselig mengde papirarbeid. Men klart, troen er med ham i alt han gjør, og hele hans arbeidshverdag er i bunn og grunn et resultat av ønsket om å leve et liv i tjeneste for Gud. Er det mulig for en som har livet med Gud nærmest på brødskiva å tvile? Jo, det hender at jeg kan tvile på meg selv og mitt forhold til Gud, men ikke på Gud, svarer Halvor og presiserer at for ham er ikke tvilen nødvendigvis et problem: Det er viktig å skille mellom tro og vantro og tro og tvil. Tvil er ikke det samme som vantro. Det er ikke motsetningen av tro. For meg er Guds kjærlighet til meg og løftene som han har gitt i Bibelen, noe som står fast. Noe urokkelig. Tro er å ha tillit til at Gud kan og vil oppfylle sitt Ord. Men min relasjon til Gud kan variere i styrke og mengde, uten at det nødvendigvis er galt, svarer Halvor og legger til at sterk tro faktisk er en av hans nådegaver. Hauge som forbilde Har du noen spesielle trosbevis, hendelser i hverdagen eller lignende som styrker deg i troen? Hm, det må være å oppleve de gjerninger som Gud gjør i meg og andre. Det året jeg selv var elev ved ACTA, opplevde jeg at troen ble styrket gjennom ulike damaskusopplevelser. Som? Vi hadde blant annet en utenlandstur hvor vi opplevde at folk ble satt fri fra demoniske ånder, blinde fikk synet igjen og døve kunne høre. De senere årene har jeg opplevd å se flere hundre enkeltmennesker ta sine første skritt på veien sammen med Jesus under Impulskonferansene. Troshelter som Hans Nilsen Hauge, inspirer meg også. Det at en ung mann kunne utrette så mye er fengslende! svarer Halvor Lindal. En ung mann, med ambisjoner for de unge. Se godt på det ansiktet. Kanskje det neste gang vil være mer kjent! Tro kan sprenge grenser! Ett år på Guds dreieskive ACTA er en bibelskole som eies og drives av IMI-kirken. Den er i tillegg landets eneste menighetsbibelskole innenfor Den norske kirke. Den har et klart ønske om å utruste til tjeneste for Jesus. Kilde: www. actabibelskole.no misjonstidende 6/

6 Nytt hus, dyrt lån og fi re barn under tolv år. For Knut Inge Buljo var det ingen hindring. Han kjente på et sterkt ønske om å studere Bibelen og ble student midt i livets travleste og kanskje mest økonomisk krevende periode! Tok pause fra jobben for å lære mer om Jesus T& F tekst & foto: silje k. maudal Det er høst. Både herr og fru Buljo er i sitt siste år på 20-tallet. Og de har det greit. De har et fint, nytt hus på Hommersåk i Sandnes, og barna Sandra (10), Daniel (8), Benjamin (2) og Maiken (1), er friske og finner seg godt til rette i nærmiljøet. Pappa Knut har en stabil jobb som yrkessjåfør, og mamma Anita, som vel å merke akkurat nå har morspermisjon, trives godt i den kristne private barnehagen Lekeland hvor hun er ansatt som barnepleier. Likevel er det noe som ikke er helt tilfredsstillende. Begge opplever at kristenlivet er litt skrantende. Jo, det går på et vis. Men det gir dem ikke noe særlig. Hva er egentlig vitsen? Særlig Knut føler på det siste. Han tok et standpunkt for Jesus som 20-åring, men han kjenner at han er nesten litt misunnelig på de ikke-kristne kameratene. De fester og har det kjekt. Selv har han kuttet ut det meste av sånt. Han er jo tross alt en troende! Målretta liv Midt i denne situasjonen dukker det opp en invitasjon fra menigheten som eier Anitas arbeidsplass. De ber alle ansatte og andre interesserte, med på et 40-dagers kurs bygd på Rick Warren sin bok Målretta liv. Kurset går over seks uker med undervisning hver søndag og gruppesamlinger en gang i uken. Samtidig skal alle deltakerne lese ett stykke i boka hver dag. Ekteparet Buljo meldte seg på. Og det forandret kristenlivet deres. Ett år senere vil de fleste som møter dem, definere dem som svært Kristus-engasjerte. Brennende, flotte kristne som ikke er redde for å vise sin tro. Og Knut er kanskje den som opplevde størst forandring. Jeg merket at jeg ville lære mer om troen min om Bibelen. Jeg opplevde at Gud kalte på meg, forteller Knut når vi møter ham hjemme i stua deres i slutten av mai. Anita som sitter ved siden av ham, har minstejenta Maiken på fanget. Hun babler i vei på sitt eget språk og drikker innimellom litt eplejus av en tåteflaske. Det gir også mammaen mulighet til å snakke. Knut var giret på å lære mer om det å være en kristen. Han snakket hele tiden om det, og til slutt kom vi til at vi skulle undersøke hva som fantes av bibelskoler i nærheten. Etter kort tid falt valget på Fjelltun Bibelskole i Stavanger. Knut søkte, og en, to, tre så var han elev fra januar i år, forteller Anita. I rett tid Knut opplyser at alt falt på plass på svært kort tid. I det jeg fikk beskjed om at jeg var kommet inn på skolen, måtte jeg søke om permisjon fra jobben. Det gikk heldigvis greit, og Anita var jo allerede hjemme i morspermisjon, så hun kunne ta seg mer 6 misjonstidende 6/7-2007

7 kamerun Før syntes Knut Buljo at det var flaut å snakke om sin tro. Han unngikk helst slike samtaler. Nå er han ikke i tvil. Han vil være et Jesus-vitne og gjerne på heltid. Her er han sammen med sin ektefelle Anita og barna Maiken, Benjamin og Daniel. av ungene. Det er klart at det siste halvåret har lagt noen ekstra byrder på henne her hjemme. Student-tilværelsen er travel, og hun har ofte måttet putte alle fire barna til sengs på egenhånd. Anita smiler. Å, det har gått så greit så, sier hun og tilføyer at de siste månedene har glidd over all forventning. Selv økonomien har vært bedre enn vi trodde. Vi var litt spente på hvordan det skulle gå når Knut ikke jobbet. Men han fikk studielån og har jobbet litt i helger og ferier. I tillegg har foreldre og andre stukket til oss litt penger i blant. Ikke mye, men akkurat i rette tid. Anita forteller at i andre perioder der de har vært nødt til å leve sparsommelig, har det gjerne gått utover humøret, men ikke denne gangen. Vi har virkelig opplevd å bli velsignet, sier hun, og Knut nikker enig. Hva med barna? Hva syntes de om at pappa skulle på bibelskole? De største syntes nok det var litt flaut i begynnelsen, men så var det jo litt stas også. Tenk pappa har gym og sånn akkurat som dem! Parets to gutter kommer inn i stuen og kryper opp i foreldrenes fang de også, og Daniel bekrefter med et stort smil at det å ha en pappa som har gått på skole for å lære mer om Jesus, har vært helt ok. Åpen for nye veier Knuts skoletid er ved veis ende. Jobben venter på ham. Men Knut er ikke helt sikker på hvor lenge han vil bli i den. Jeg skal være med en forkynner på noen møteuker i høst. Holde litt vitnesbyrd og sånt. Lære. Er det det du egentlig vil. Forkynne? Det må tiden vise. Men jeg tror nok at Gud har en plan for meg i framtiden. Hvor eller hva, vet jeg ikke enda. Kjenner bare at jeg har en iver etter å fortelle om Jesus. På talefot med Gud Hva betyr bønnen i livet ditt? Jeg stiller spørsmålet til Nanaoua Bello. Han ser på meg et lite sekund før han svarer: Bønnen er kjernen i livet mitt. Jeg får be til en Gud som forstår mitt språk og som svarer meg. T& F tekst & foto: ranveig kaldhol Nanaoua Bello er ferdig utdannet prest, men skal ha to års praksis før han kan ordineres. Nanaoua er født i Sakje, en landsby på Dii-sletta. Hans far regnet seg som kristen, mens moren var muslim. Som seksåring ble han sendt til en slektning og satt i koranskole. Der lærte han å resitere koranen og skrive arabisk. Etter tre år på koranskolen bestemte hans far at han skulle gå på vanlig skole. Nanaoua ble hentet hjem, fullførte barnetrinnet og reiste på ungdomsskole. Vendt mot Mekka bad han de islamske bønner regelmessig fem ganger hver dag, og han fulgte nøye fastepåbudet. Utad så han ut som en hvilken som helst ung mann, men under klærne hadde han fullt av tryllemidler. Før hver eksamen eller andre utfordringer gjennomførte han en serie riter, og dette opplevde han som nødvendig for å lykkes. En dag kom en amerikansk misjonær for å ha kristendomsundervisning på skolen, men som muslim deltok ikke Nanaoua. Han ble imidlertid sittende utenfor vinduet, og etter hvert begynte han å følge med. Du skal ikke ha andre guder enn meg. Misjonæren snakket Nanaoua Bello var muslim, men ble en kristen. om en levende Gud som en kunne be til og som hørte uansett språk. Nanaoua begynte å snakke med en kristen kamerat om det han hadde hørt, og en dag brente han det han hadde av tryllemidler bak skolen. Han begynte å gå til dåpsundervisning og ble døpt i Når jeg leser Bibelen, velger jeg ofte bare noen få vers, sier Nanaoua, men så går jeg og tygger på dem hele dagen. Jeg er trygg på at Jesus er med samme hva som enn hender. Han har gjort alt for meg, og jeg trenger ikke streve. Før jeg skal snakke med muslimer, ber jeg alltid, og jeg prøver å vitne for dem om hva jeg har opplevd i mitt liv. En av landsbysjefene har et par ganger bedt om at Nanaoua må komme til ham for å be. misjonstidende 6/

8 mali Kristne er annerledes T& F Det er skjærtorsdags ettermiddag, vi kommer ut av vår lille jordkirke etter gudstjenesten og setter oss ned for å ta en prat. Misjonstidende i Norge skal skrive om hva det betyr for mennesker i forskjellige land å tro på Jesus og leve med troen i hverdagen, sier jeg. Har dere lyst til å si noe om det? tekst & foto: stina m. aa. neergård Med sangen fra barna som øver på påsketeatret de skal framføre på søndag i bakgrunnen, får vi oss en fin prat. Ettermiddagslyset blir skrått, temperaturen synker under svettegrensa og temaet engasjerer. Det er Jenaba, Muusa Iisaa, Samba og George. Alle fire er døpt og er med i menighetskjernen i Douentza. George er opprinnelig fra Ghana og kommer fra en kristen familie, de andre tre er adelige fulaniere som har konvertert fra islam. Hver sin historie Jenaba ble grepet av at kristne kan være sikre på at de blir frelst. Muusa Iisaa spurte misjonær Håvard Eidhamar om kristne pleier å be, og Håvards formidling av Fader Vår ble hans første møte med kristen forkynnelse. Samba hadde i utgangspunktet bare tenkt å lære å lese. Men så kom jeg til tro takket være Den Hellige Ånd, sier han med glimt i øyet. Når jeg nå ser tilbake må jeg innrømme at jeg nok ikke ble skikkelig kristen før en stund etter at jeg ble døpt, tilstår Muusa Iisaa. Jeg ble døpt i 1997, og noen måneder senere skulle familien Eidhamar reise tilbake til Norge. Håvard leste fra Filipperbrevet kapittel 4 som avskjedshilsen, og det var de versene som fikk meg til å gi livet mitt til Jesus. Herren er nær, står det der, vær ikke bekymret for noe! De versene lever jeg på ennå, det er til stor hjelp og trøst å vite at Gud gir beskyttelse og hjelp. For meg er yndlingsverset Johannes 3,16, sier Jenaba. At Gud ville gi sin egen sønn for at vi skulle bli frelst er fantastisk! Frelsesvissheten er virkelig en av de fineste tingene i kristendommen, samtykker Muusa Iisaa. Kristendommen er dessuten kjærlighetens religion. Kristendommen er ren og hellig. Alle vet for eksempel at kristne ikke stjeler. 8 misjonstidende 6/7-2007

9 Fra venstre: Samba Bari, Muusa Iisaa Bari, George Rasta og Jenaba Jallo. De sitter utenfor den lille kirka vår i Douentza. Kristendommen er ydmykhet, fortsetter George, tenk på hvordan Jesus bar våre synder. Samba har vært stille en stund, og nå rettes alles øyne mot ham. Hva er viktigst for deg, Samba? ALT i hele kristendommen er like viktig for meg, konkluderer Samba bastant og får de andre til å le. Fellesskap og bønn Men hva styrker dere i troen i dagliglivet, spør jeg? George trekker fram bønn som det vesentlige: Da jeg var liten så jeg hvordan andre fikk bønnesvar, og det har vært med på å bidra til at jeg fortsatt er kristen. Jenaba forteller at hvis hun er opprørt over noe, setter hun seg rett ned og ber. Da faller jeg til ro med en gang! Kristne er som trestokker i et bål, sier Muusa Iisaa, hvis du trekker en stokk ut av bålet slutter den å brenne. Derfor er det kristne fellesskapet viktig. George er enig. Spesielt det å gå til gudstjenester gjør en forskjell i hverdagen, slår han fast. Hvordan hadde dere det før dere ble kristne? spør jeg. Er det noen forandring i livet? Muusa Iisaa sukker dypt. Det er noe som du aldri kan skjønne, sier han. Og det er hvordan det er å være den eneste kristne i familien. Vi blir utstøtt og foraktet. Husk at de fleste i menigheten i Douentza er alene kristne i sin storfamilie, og det er ikke enkelt. Men når jeg møter slike vanskeligheter tenker jeg på at Jesus sa at han er med oss alle dager, sier Jenaba. Det hjelper. Dessuten har jeg erfart at jeg får mer og mer mot etter hvert, det er lettere å være åpen om at jeg er kristen nå enn i begynnelsen. Men er det noe som er blitt lettere etter at de ble kristne? Det som er lettere er at vi ikke lenger trenger å strebe etter renhet og hellighet, sier Muusa Iisaa. Jesus har løftet den byrden av skuldrene våre, og det er en sann lettelse. Og så trenger vi ikke stresse med å gå til trollmannen og kjøpe beskyttelsesmidler, sier George. Vi hører Herren til, og Satan kan ikke nå oss. For en befrielse! Men en ting er akkurat like vanskelig nå som før, og har ikke forandret seg, det er at jeg er uten jobb og ikke tjener penger, sukker Samba og får nok en gang de andre til å le. Men jeg vet at Gud kan hjelpe meg med det også! Forandring Muusa Iisaa har mer på hjertet, og tar ordet igjen: Det blir faktisk bedre og bedre å følge Jesus, konstaterer han. Som kristne er vi i stadig vekst og utvikling. Jeg merker at jeg lærer nye ting og forandrer meg. For eksempel var jeg veldig hissig før. Fram til i fjor ble jeg veldig fort sint. Men dette siste året er hjertet mitt blitt så fredelig. Det er Gud som har hjulpet meg! Det er flott å være kristen, det er som en reise, der vi vandrer mot Jesus! De andre nikker. Ja, slik er det sannelig! Smilende reiser vi oss etter praten, og jeg tenker at jammen skal Misjonstidende ha takk, som fikk oss til å snakke om dette. Slike delestunder er i hvert fall noe av det jeg liker best ved å være kristen! foto: randi ryen misjonstidende 6/

10 Umoderne og gammeldags, eller inspirerende for fremtiden? Klosterliv fremstår for mange som en ekstremvariant av kristent liv. Men har vi som ikke lever slik, noe å lære av det likevel? i ditt kristenliv. Du må spørre: Hva vil Gud med meg? Et kristent liv er en levende relasjon med Kristus, og målet er alltid kjærligheten. T& F tekst & foto: henrik seglem grydeland Hvis du vil besøke Engen Kloster på Toten, så håp at morgentoget ikke er forsinket. Bussen fra Eina stasjon til Den norske kirkes eneste kloster går en gang om dagen. Sagt på en annen måte: Engen Kloster ligger på landet. Langt ute på landet. I grønne og frodige omgivelsene bor søster Eva og søster Magnhild i et nedlagt pensjonat. MT: Hva vil det si å leve som kristen? Søster Magnhild (M): Da jeg var 12 år valgte jeg bevisst Kristus som Herre. Senere har livet bestått i å prøve å høre hva han sier. Så jeg vil si at å lytte etter hva han vil si, det er å leve som kristen. Jeg gjør det ved å be, lese og småsnakke med ham innimellom. Søster Eva (E): Et kristent liv er å vende tilbake til dåpens nåde, å leve ut dåpens nåde. MT: Hva innebærer det? E: At i dåpens nåde er det en levende kjærlighetens kraft som vi er kalt til å leve i og vokse i. Dette må du være bevisst og pleie. Du får en levende relasjon med denne kraften ved å høre Guds Ord, ved å be, ved å få hjelp og veiledning til å vokse Kjærlighetens skole Å bli nonne er ikke noe man tilfeldigvis blir fordi man ikke helt visste hva man skulle finne på. Søster Eva heter Dahl til etternavn. Hun kommer fra Oslo og er utdannet lege. E: I studietiden hørte jeg mye snakk i kirken om å omvende seg. Jeg spurte en prest om hvordan vi skulle leve etter omvendelsen. Han sa det var mange tjenester av forskjellig slag. Det kunne være å skjenke kaffe etter gudstjenesten, dele ut salmebøker etc. Jeg syntes det var frustrerende. En omvendelse er å stå på terskelen til et nytt liv som åpner seg, og det må ha næring og pleies, for det som ikke vokser, det dør. 10 misjonstidende 6/7-2007

11 Søster Magnhild Søster Eva Vær himmel for dine medmennesker himmelen er i deg. fra loddesnoren, reuilly-kommunitetens regel I sin søken oppdaget Eva klosterlivet, og etter hvert kom hun til Frankrike. Etter til sammen 12 års klostererfaring, ble hun av sin franske, protestantiske kommunitet sendt tilbake til Norge sammen med en annen søster for å begynne et klosterliv forankret i Den norske kirkes bekjennelse. E: Mitt håp er at vi kan være en kraft innenfor Den norske kirke. Et gammelt ord på klosterliv er scola caritatis, kjærlighetens skole. De gamle klosterreglene er laget for at fremmede mennesker som ikke har valgt hverandre, skal holde ut å leve sammen i kjærlighet til Kristus. Det er en minimodell av hvordan kirken burde være. Søster Magnhild heter Heiseldal til etternavn, og det er kanskje et navn Misjonstidendes lesere drar kjensel på. Lyngdal-kvinnen har jobbet to perioder som misjonær for NMS. Fra 1980 til 83 og 87 til 89 jobbet hun som jordmor og sykepleier i Kamerun. Tanken om å bli nonne vokste frem ut fra den samme overbevisning hun hadde om sin misjonærtjeneste, å vie sitt liv til Gud. I 1995 ble hun som den første og foreløpig eneste, vigslet til klosterliv i Den norske kirke. Biskopene Andreas Aarflot og Rosemarie Køhn var til stede i en stappfull Kolbu kirke. Klosterliv En klosterhverdag baserer seg ikke på å se hva som skjer. Dagene har en fast rytme, og bønnen står sentralt. Det starter med morgenbønn kl i et lite kapell i hagen. Før det skal de ha spist frokost, ryddet rommet og hatt en time i stillhet, dvs. gått igjennom dagens tekster, notert tanker etc. Bibeltekstene varierer med forskjellige tidebønner. Morgensangen varer fra 30 minutter til tre kvarter. Deretter er det praktisk arbeid frem til middagsbønn som er klokken 13. Etter den hviler de litt, leser, går kanskje en tur, snakker med gjester som er på besøk, eller gjør mer praktisk arbeid er det middag, deretter rekreasjon før de møtes til aftensang, som varer ca. tre kvarter. Så en halvtime i stillhet, før de avslutter med aftenbønn. Etterpå trekker de seg tilbake i stillhet. Noe tv finnes ikke, men de har en radio. En gang mellom 22 og 23 er de vanligvis i seng. Bønnen står sentralt, og i den finnes mye av hele klosterets berettigelse, forteller søster Eva: Når vi av og til har skoleklasser på besøk spør de: Hva er vitsen med å leve her? Da spør jeg dem: Er det noen vits i å be? På det spørsmålet er det bare to mulige svar. Det ene er ja og det andre nei. Hvis svaret er ja, det er vits i å be, så er det kanskje et poeng at noen gjør det spesielt? Men klosteret har også en annen funksjon som kan gi ettertanke for alle kristne, fortsetter hun: For noen år tilbake så noen innvandrere et program om Engen kloster på tv. De sa at hvis kristendommen er noe som mennesker vil gi sitt liv til, må det være noe ved den. I den anledningen kom en iransk pike på besøk og var her noen dager. At noen velger å leve annerledes, styrker andre mennesker. Søster Magnhild kaller inn til tidebønn. Klosterløfter for alle De klassiske klosterløftene er fattigdom, kyskhet og lydighet. Dette er idealer som også vanlige kristne kan leve etter, mener søster Eva: De fattige deler med hverandre av det de har. Det er ikke galt å ha noe, å leve i misère er ikke noe mål. Men er det du som eier tingene dine eller eier de deg? Er det noe du takker for og med glede deler? MT: Kyskhet for vanlige mennesker? E: Også ektepar kan leve i kyskhet. Ved å gi seg til hverandre skapes en kjærlighet som er større enn summen av den kjærligheten som var der. I klosterlivet er vi kalt til å gi både kropp og sjel direkte til Gud i sølibat, dvs. i seksuell avholdenhet. Synlig tro En nonne er ekstremt lett å kjenne igjen. Med sine karakteristiske drakter bærer nonnene et meget synlig uttrykk for sin tro. Er det ikke en tvangstrøye av en uniform? undrer vi. Tvert i mot, mener søster Eva: Drakten virker frigjørende på meg. Med den trer jeg ut av den sosiale rangstige og blir noe helt annet som ikke lar seg plassere. Med den kan jeg gå både på bryggen og snakke med ustø personer, eller på kongens slott. Jeg skifter ikke sosiale roller. Vi blir utfordret på hvem vi er hele tiden, men vi er oss selv. M: Når jeg reiser med tog for eksempel, merker jeg ofte at folk tar kontakt og snakker med meg. Det er kun noe få ganger at jeg har fått negative reaksjoner. MT: Med andre ord er et ytre uttrykk for tro viktig? E: Det er veldig viktig. Ta bare det misjonstidende 6/

12 når man kommer ut av kirken etter gudstjeneste. Hvis vi ser akkurat like triste ut etter at vi kommer ut som da vi gikk inn, så må jo det gjøre at folk utenfor lurer. Ser vi ut som om vi har hatt et møte med Gud og hans kjærlighet? MT: Så hva bør vanlige mennesker gjøre for vise sin tro utad? E: Jeg sender spørsmålet tilbake til deg. Hva man ønsker å formidle, og hvordan man gjør det, er spørsmål som alle burde stille seg. Ikke lukket For utenforstående kan et klosterliv virke innadvendt og på utsiden av samfunnet. Søstrene på Engen tror ikke de oppfattes slik. De har ved flere anledninger vært synlig engasjerte i lokalpolitiske spørsmål på Kolbu. Mest kjent er historien om innvandrerfamilien Sing der far var fra India, mor en tartar fra Tsjetsjenia. Far skulle sendes tilbake til India, mor og to små barn til Moskva. Grenda engasjerte seg sterkt, og nonnene var med. Saken fikk nasjonal oppmerksomhet og endte med at familien fikk bli, og lovverket ble endret. Når MT er på besøk, ber de i middagsbønnen for lokalmiljøet, deriblant en Montessori-skole som skal starte i grenda fra høsten. E: Jeg merker at det betyr mye rundt her at vi går i begravelser, det blir lagt merke til. Det hender folk fra bygda gir oss en hjelpende hånd eller kommer med gaver, og det setter vi pris på. Jo, jeg tror det betyr noe for folket i Kolbu at klosteret ligger her. M: Jeg husker jeg overhørte en samtale da jeg passerte noen på et kjøpesenter i nærheten. En mann spurte, hvem er de? Da svarte en dame: Det er våre søstre på Kolbu. Den kommentaren sitter i meg og gjør meg godt ennå. MT: Dere ønsker å være en kraft innad i Den norske kirke. Har dere vært det? E: Jeg vil ikke måle slik. Vi er her i trofasthet i det vi tror vi er kalt til å gjøre. Så får vår Herre bruke det som han vil. Kanskje vi blir de siste nonner på Toten. Kanskje kommer det flere. Jeg er overbevist om at jeg skal være her, og noe annet sted kan jeg ikke være, avslutter søster Eva. Diakonisseklosteret Engen startet sin virksomhet i Norge høsten Fra 1987 har det vært fast installert på Engen i Kolbu, ca. 30 km fra Gjøvik. Klosteret har i dag to nonner, men en tredje kommer fra høsten. Det tar også imot gjester som kan bo på klosteret, men er ikke et retreatsenter i tradisjonell forstand. Gjestene vil kunne delta i den vanlige rutine med tidebønner i tillegg til at søstrene er tilgjengelige for samtaler. En gang i uken er det nattverdgudstjeneste der en lokal prest forretter. Engen kloster tilhører et diakonissefellesskap som ble stiftet i Paris i Communauté des Diaconesses de Reuilly holder i dag til i Versailles i Frankrike. Reuilly-fellesskapet består av ca 70 søstre som er vigslet, og de kommer fra de fleste protestantiske kirkesamfunn. Søstrene Eva og Magnhild tilhører begge statskirken, men Engen Kloster er åpent for klosterkall fra alle protestantiske kirkesamfunn. Klosteret bygger på de klassiske klosterkløftene fattigdom, kyskhet og lydighet. Defi nert slik: Fattigdom: Et liv i nøysomhet, uten personlige eiendeler. En vei til indre frihet. En stillferdig protest mot tidens materialisme. Kyskhet: Et kall til å vie hele seg selv til tjeneste for Gud og nesten. Et tegn på helhet i en splittet verden. Et uttrykk for at mysteriet tilhører vår virkelighet - og vilje til å gi det rom. Lydighet: En øvelse i å si JA til livet og dets utfordringer, fordi en sier JA til livets Herre. En øvelse i å si NEI til selvhevdelse og egoisme. Engen Kloster har egen hjemmeside på internett: Tidebønn i kapellet. 12 misjonstidende 6/7-2007

13 hongkong Lang vei til Jesus Juliana er ei dame i femtiårene, på toppen i sin yrkeskarriere, arbeider som personalsjef og har det bra økonomisk. Men livet har også vært tøft. T& F tekst & foto: ole-jacob grønvold Juliana ble enke for ni år siden da mannen døde av kreft. Sønnen var da tenåring. For to år siden ble hun kristen, og spørsmålet er hvorfor og hvordan? Jeg har vandret en lang vei til min tro. Da jeg fortalte vennene mine og sønnen min at jeg var blitt kristen ble de veldig overrasket. Gjennom årene har jeg tilbedt mange forskjellige guder. Min holdning var at guder var noe jeg kunne be til når jeg trengte det. Da jeg var liten, gikk jeg på en katolsk barneskole, hørte noen kristne taler og leste litt om kristendommen. Jeg tenkte at alle religioner hadde noe sant i seg og at det ikke var så viktig hvem man tilbad, bare man ble et bedre menneske. Sterke vitnesbyrd Da jeg begynte å jobbe for over 30 år siden, fikk jeg en kollega og god venn som med jevne mellomrom ga meg artikler og annet lesestoff om kristendommen. Måten hun er på og alt hun har gjort for meg, har rørt meg sterkt. Hun er et godt menneske. Noe ble sådd i hjertet og begynte å vokse så å si av seg selv. Mot slutten av 2004 ba en fetter meg plutselig med i menigheten sin. Jeg svarte ja, av to grunner: For det første hadde jeg sett at livet hans var blitt veldig forandret etter at han ble en kristen. For det andre ville det vært uhøflig å si nei til en slektnings invitasjon. Under gudstjenesten rørte Gud ved hjertet mitt, og jeg bestemte meg for å bli en kristen. Året etter begynte jeg å gå i Mong Yan menighet. Jeg ble kjent med denne menigheten og pastor Chow da søsteren min ble alvorlig syk og seinere døde. Hun var ikke kristen, men barna hennes var det, og de var medlemmer av denne menigheten. Omsorgen medlemmene i menigheten viste for min søster gjorde dypt inntrykk på meg, og etter det begynte jeg å gå fast på gudstjeneste. Trygghet Jeg har også deltatt i menighetens evangeliseringsarbeid. Først trodde jeg ikke at jeg ville klare det og var ganske redd for å snakke om Gud med folk jeg ikke kjente, men fordi mange i menigheten trodde at jeg kunne gjøre det og oppmuntret meg, ble jeg med for å lære. Før vi gikk ut ba vi sammen om Guds hjelp, og jeg følte virkelig at det hjalp. Nå synes jeg evangelisering er kjempespennende! Påsken 2005 ble jeg døpt. Jeg er også med i et kristent fellesskap på jobben og har ansvaret for å koordinere opplegget der. Kristnes liv og vitnesbyrd gjorde at Juliana ble nysgjerrig på hvem Jesus var. Jeg føler mye mer fred i hjertet mitt etter at jeg har blitt kristen. I jobben min har det vært flere ting som har vært vanskelig. Men etter at jeg har lagt de vanskelige tingene fram for Gud, har det løst seg. Når jeg har problemer i livet mitt kan jeg alltid be. Jeg pleide å være veldig redd for spøkelser og ånder nå etter at jeg har kommet til tro på Jesus er jeg ikke redd for dette lenger. Gud er nær meg. Jeg pleide også å være veldig redd for døden, nå vet jeg hvor jeg skal når jeg forlater denne verden. Mitt største ønske er å få sønnen min med meg. Be gjerne om at han også skal finne troen. Gud er tålmodig. Med meg brukte han mange år. Jeg tror han arbeider slik med min sønn også. misjonstidende 6/

14 japan Vær tydelig! Det byr på utfordringer å være kristen i det japanske samfunn og i en buddhistisk storfamilie. Det har Atsushi Tabata fått erfare. Nettopp derfor er det så viktig å være tydelig på sin tro, sier han. T& F tekst og foto: knut alfsvåg Atsushi Tabata er student ved det teologiske seminaret i Kobe. Han kommer fra en buddhistisk familie, men hans mor ble kristen da hun var ung. Derfor ble både han og hans søsken døpt som barn. I tenårene tok Atsushi et bevisst valg i forhold til tro og ble konfirmert i den lutherske kirken i Wakayama. Hvorfor studere teologi? I gymnastida var det flere i menigheten som nevnte at jeg kanskje burde gjøre det. Jeg begynte å tenke litt i den retning, men følte likevel at det var nokså fjernt. Det var mye annet jeg kunne tenke meg å gjøre. Avgjørende for valget ble en ungdomsleir vi hadde på seminaret i Kobe der rektor Hashimoto snakket om gleden ved å studere teologi. På den måten fikk jeg se at dette var noe Gud kalte meg til å gjøre nå, ikke en eller annen gang siden. Problemer og gleder Hva er den største utfordringen ved å være kristen i et land der få andre er det? Som kristen har man andre vurderinger og verdiprioriteringer i mange sammenhenger. Det kan skape problemer også i forhold til familie og venner. Ikke minst blir dette tydelig i forbindelse med dødsfall og gravferd. For en kristen er det vanskelig å være med på mye av det som foregår i en buddhistisk gravferd, men mange har nok ikke like lett for å forstå og akseptere nettopp det. Vi skulle hatt fedrealter hjemme, men min mor opplevde det som svært vanskelig. Etter mange og lange samtaler respekterer nå vår buddhistiske storfamilie at alteret må stå et annet sted. Er det forskjell på en buddhistisk og en kristen gravferd? Ja, og den største er at det i en kristen gravferd fokuseres på håpet. Det merker også japanere som ikke er kristne. Noe av det viktigste en kan gjøre for å bevare troen når det røyner på, er å være tydelig på sin kristne bekjennelse. Det kan skape problemer, men blir respektert. Det fikk jeg bevis for ved slutten av gymnastida. Jeg hadde hele tida prøvd å være en tydelig kristen. Mange syntes det var sært og rart, men sa samtidig at de syntes det var flott. Gudstjenesten Guds gave Hva er det for deg å være en kristen? Det er å få leve som et Guds barn i kraft av det Jesus har gjort. Hvordan bevarer og nærer du troen? Etter min oppfatning skjer det gjennom gudstjenesten, som mange dessverre synes å ha et overfladisk forhold til. De betrakter den som en plikt overfor Gud, mens poenget jo er at Gud gjennom ordet og sakramentene gir næring til vår tro og slik bevarer oss hos seg. Det er en gave. En klar og evangelisk preken er det viktigste for å få folk til å forstå dette. Evangeliet om Guds nåde skaper også glede over gudstjenesten. Hva er det viktigste du har lært så langt? To ting. For det første er lærerne ikke bare opptatt av å gi oss ferdig kunnskap, men også å formidle det vi trenger for selv å kunne lære. Samtidig har jeg fått innsikt i mye som før var uklart. Ikke minst har jeg lært en del om hva luthersk rettferdiggjørelseslære er. Jeg forstår rett og slett bedre hva det er å være frelst. Hva med framtidsplaner? Jeg har vært i samtale med ledelsen i Kinki-kirken. De ønsker at jeg skal begynne å arbeide som evangelist i en menighet, og det har jeg lyst til. Kanskje blir det ordinasjonseksamen og ordinasjon om noen år. 14 misjonstidende 6/7-2007

15 etiopia Jesu kjærleik redda meg! T& F Vel 30 år. Mørkt krøllete hår og brune auge. Ein heilt vanleg etiopisk mann. Men Fikadu Atomssa ber ei historie få andre av hans prestekolleger deler med han. tekst og foto: aud-karin hovi Det var ikkje slik at eg vakna opp ein dag og visste at Jesus kalla på meg, seier Fikadu med eit forsiktig smil. Han vaks opp som ein muslimsk smågut saman med andre muslimske ungar i Wollega, vest i Etiopia. Som åtteåring byrja han på ein skule driven av Mekane Yesus-kyrkja i Nedjo. Eg lærte å lesa, skriva, telja og Fadervår, seier han. Halvanna år seinare flytta familien nærare grensa til Begi, i Babo Gambel, men vidaregåande måtte han avslutta i Nedjo. Omvendinga Dei fleste klassekameratane og familien han leigde rom av, var kristne. Fikadu ser ut i lufta og minnes ein sundag i oktober Huslyden gjekk til kyrkja. Eg vart att åleine. Spørsmåla trengde seg på: Kvifor vart eg ikkje med? Kvifor las eg ikkje Bibelen som trass alt er på mitt eige språk, oromo? Koranen fins jo berre på arabisk, eit språk eg ikkje forstår. Neste sundag gjekk Fikadu i kyrkja. Prestane vart fyrst usikre og lurte på kvifor han kom. Dei fortalde at det å bli kristen krev ei endring i livet, men Fikadu var klar. Dei neste månadane gjekk han til dåpsopplæring hjå Kes Aberra, som no er prest i Agallo Meti. Han las Bibelen saman med meg, bad for meg, gav meg råd og underviste meg. Eg kan takke han, Kes Tolina og dei andre prestane i Nedjo, for at dei opna Guds ord for meg. Utstøytt Etter vidaregåande vart det ikkje meir utdanning, så eg laut reise heim til mor og far. I landsbyen ville ikkje muslimane vite av meg, men foreldra mine støtta meg. Vi laut gjennomgå allverdas trakassering, sjølv om båe foreldra framleis var og er muslimar. Ein dag kom ein sheik heim og spurde korleis dei kunne halde ein vantruande i kosten! Far lova sheiken å bygge ei hytte for meg lengre unna, men han stod på at mor laut få gje meg mat. Eg haldt på å bli gal. Eg vil seie at eg vart mentalt tilbakeståande av å leva slik. Eg levde mellom liv og død, men Jesu kjærleik var redninga, seier Fikadu. Etter halvanna år i hytta fekk dei kristne høyre om Fikadu, og han fekk hjelp til å vera hjå kristne i Addis Abeba for å koma seg att både fysisk og psykisk, som han seier. I 1997 fekk han stipend til presteutdanning, vart ordinert i landsbyen med foreldra tilstades, og har tent i fem år. Eg var den fyrste kristne som kom i kontakt med mao-folket frå Nedjo-sida, seier Fikadu stolt. No har han fått eit nytt stipend av Vestre Synode og NMS, og han er i ferd med å avslutte ein bachelor-grad i kristen-muslim-relasjonar. Glede Du veit, i vår kultur er det harde frontar, så problema er ikkje over, seier han, - som om ein misjonær kan forstå djupna av den mangfaldige etiopiske kulturen. Forfølginga er ikkje slutt, og Herren hjelper meg, kona mi og sonen min på snart fire år gjennom vanskelege tider. Men når eg ber, blir livet mitt fylt av overstrøymande glede, avsluttar han. Det er ei veke att til innleveringsfristen for bachelor-oppgåva, og veiledaren ventar. Fikadu ruslar i veg, men snur seg og seier: Eg likar å be. Eg veit kva eg snakkar om! misjonstidende 6/

16 Ikke i tvil om sin tro T& F Dansegruppen Cherry har laget en danseforestilling med tema tro og tvil. Gjennom dans, musikk, og korte monologer løfter de fram problemer som kristne ungdommer møter i hverdagen og at troen bærer dem igjennom dem! tekst & foto: silje k. maudal Taklyset i kirkerommet er slått av, plassen hvor prekestolen pleier å stå er ryddet, og svarte tøystykker er hengt opp som scenetepper. Musikken dundrer. I høyt, fengende kan-ikke-la-være-å-danse-tempo. Rødt, grønt og gult lys skifter på å opplyse ungjentene som svinger seg, vrir seg, hopper og spretter på scenen. We praise you God lyder musikken, og danserne løfter hendene med sprikende fingre mot taket. I salen sitter en del tenåringer og noen litt eldre. De klapper entusiastisk etter hvert dansenummer. Det er lørdag og ungdomstreff i Tananger kirke, og dansegruppen Cherry fra Vardeneset menighet i Stavanger er spesielt invitert. Ryktet om danseshowet trotvil har spredt seg. Ungdommer liker den slags. Det som er litt annerledes. En annen måte å formidle evangeliet på. Dødsbra. Dokker e jysla go e. Slik lyder kommentarene i etterkant av showet. Og en og annen tenåringsjente blant publikum tenker at hun gjerne skulle ha vært med på noe slikt. Det hadde vært moro. Da kunne hun kanskje fått med seg bestevenninnen til kirken også! Får grønt lys Elisabeth Fritzke Andersen (19) og Tone Larsson (21) er ledere for dansegjengen i Cherry. I snart seks år har de fått lov til å boltre seg i Vardeneset menighet, og de kan ikke få rost presten og menigheten nok for at de får lov til å gjøre nettopp det. De gir oss frie tøyler, og det er bare så herlig. Men så har vi vist at vi får det til også, sier de to og legger ikke skjul på at de er stolte over det de har fått til med Cherry. Etter premieren på showet vårt i mars, var folk bare stumme. De syntes det ble så utrolig proft, forteller de og føyer til at de 14 tenåringsjentene i dansegruppen nærmest har hatt dans på skjevå for å komme i mål med alle dansenumrene. Å lære ni nye danser på tre måneder er tøft. De har vært utrolig ivrige og flinke. Til og med i friminuttene på skolen har de øvd, sier Elisabeth og Tone som har produsert forestillingen sammen. Hvorfor har dere valgt å ha tro og tvil som tema? Fordi det er noe som opptar kristne ungdommer. Hvorfor skal jeg tro? Hva betyr det for meg å tro? Er det lov å tvile? Og hva gjør jeg med tvilen? Har andre ungdommer de samme tankene og problemene som 16 misjonstidende 6/7-2007

17 Musikken dundrer. I høyt, fengende kanikke-la-være-ådanse-tempo. meg? Jeg er den eneste kristne i vennegjengen, hva gjør det med meg? Hva skal jeg si til mor og far når de ikke liker at jeg går i kirken? Problemstillingene er mange. Og vi har alle opplevd i alle fall noen av dem, svarer Elisabeth og Tone. Kan Gud elske meg? Hvilket forhold har dere selv til temaet? Elisabeth, som er mest frampå av dem, svarer kjapt at for henne er troen en redningsplanke. En livbøye. Hun ble en kristen i konfirmasjonstiden, og mener at det var hennes berging: Jeg vet ikke hvor jeg hadde vært i dag hvis ikke jeg hadde tatt imot Jesus. Som person er jeg trassig, impulsiv, egenrådig og utrolig sta. Jeg var kjent som rappkjeftet, egenrådig og frekk. Hadde for eksempel min mor og jeg kranglet, så gikk jeg gjerne ut og tente en sigarett bare fordi jeg visste at hun ikke likte det. Heldigvis var det noen kjekke folk som tok meg med i kirken, og jeg begynte i koret og i Cherry. Har alltid drevet med dans. Elsker det. Elisabeth gestikulerer grasiøst med armene mens hun snakker. Det er tydelig at dansen ligger i blodet. Og den vevre jenta er fremdeles munnrapp. På et par minutter har hun berettet hele historien om hvordan hun opplevde fellesskapet i menigheten som noe helt unikt, og om hvordan det fikk henne til å forstå at kristendommen er sann. Men at det tok litt tid før hun skjønte at Gud var glad i henne til tross for hennes feil. Det er bare så kult at vi kan komme til Jesus akkurat slik vi er. Jeg trodde at vi måtte bli perfekte først og da ville det ikke vært en sjanse i havet for meg. Heldigvis er det nettopp fordi vi ikke makter det selv, at vi får bruke Jesus som mellommann, uttaler hun. Tvil gir styrke Tone venter tålmodig til venninnen er ferdig med sin trosberetning. Hennes historie er ganske annerledes. Hun har alltid hatt en tro. Familien har vært trofaste kirkegjengere, hun har haugevis av klistremerker for frammøte på søndagsskolen, og hun har hørt utallige misjonsfortellinger fra besteforeldrenes tid som misjonær på Madagaskar. Likevel innrømmer også hun at det å tro til tider kan være, om ikke vanskelig, så i alle fall forbundet med en del spørsmål. Alle mennesker tviler iblant. Jeg tror at det er det som får troen til å vokse. Det gjør at en må sette seg inn i den. Be, lese i Bibelen og samtale med andre Kjersti Halvorsen kristne slik at en kanskje kan finne noen svar, sier Tone. Elisabeth nikker enig, og bryter inn: Å tvile kan være godt for oss, det tvinger oss til å lære mer om det vi bekjenner. Jeg har erfart at tvilsperioder faktisk har styrket Øverst til venstre: Kristina Haugen, Hanne Emmerhoff, Therese Bjørk Saltvedt, Kjersti Halvorsen I midten til venstre: Hanne Larsson, Karen Helene Lindland, Thea Olsen Mundheim, Hanne Bru Fremme til venstre: Kristine K. Kristensen, Birte Warland, Cathrine Myrland, Silje Jørgensen. foto: hanne hillestad misjonstidende 6/

18 På dette bildet og bildet over ser du Therese Bjørk Saltvedt og Elisabeth Fritzke Andersen danse i Tananger kirke. meg. Det gjelder bare å holde ut! Er det vanskelig å være kristen og ung i dag? Nei, vi opplever ikke det. Men det er sikkert noen som gjør det, kanskje særlig på skolen hvis man er eneste kristne i klassen, svarer jentene. Og Elisabeth sier at hun syntes det var tøffest i begynnelsen. Det tok litt tid før jeg våget å fortelle vennene mine at jeg var blitt kristen. Det passet så dårlig sammen med imaget mitt som hu frekka jentå! Men etter hvert som jeg sa klart ifra ble det lettere. Egentlig så tror jeg folk flest respekterer det. Det bør de, for de forventer at vi skal respektere dem for de standpunktene som de tar. Nå er det Tone som nikker enig. Hun mener også at det er lurt å være tydelig. At det er mer akseptert, enn hvis man ikke helt våger å stå for det en mener! Elisabeth kommer på et poeng til: Egentlig tror jeg at de som mobber gjør det i uvitenhet. De skjønner ikke helt hva det går i, så blir de usikre og slenger med leppa. For godt Hva er egentlig tvil, og hvor kommer den fra? Det er så mye. For meg er tvil livet slik det er i dag. Media, skolen, venner, familie, presten, koret, idrettskameratene, alle har meninger om hva en bør være, hva en skal mene, hva en bør gjøre osv. Det er så mange krav og roller en skal spille i løpet av en dag at det kan være vanskelig finne ut av hvem en er og hva en står for. Vi tviler på at vi er gode nok. Vi tviler på at vi blir akseptert. Det er neimen ikke lett! Og når det gjelder den kristne troen, så er den nesten for god til å være sann. For enkel. For kravløs. Kom som du er. Tilgivelsen er din. En annen har gjort opp for deg. Dine feiltrinn er allerede betalt for! Er det rart at en kan tvile? Det er bare så fantastisk! svarer Elisabeth. De to jentene gir hverandre en impulsiv klem. I dag er det sommeravlutning i Cherry. Men når høsten kommer, skal gruppa danse igjen. Det ser de fram til! 18 misjonstidende 6/7-2007

19 6 unge om tro Seks elever ved Hald Internasjonale Senter svarer på to korte spørsmål om tro. Ungdommene har gått på linjene Team Nettverk, Act Now og Fokus. 1. Hva vil det si å tro? 2. Hvordan uttrykker troen seg i hverdagen? Suemmey Ramos (25), Brasil 1. Tenkte på det i dag da jeg var bekymret for en del ting. Tro er å stole på at Gud har en plan med livet mitt selv om ikke jeg selv ser det der og da. Tro er mer enn bare det å tro at Jesus fi nnes, det er å handle på det også. Å ha tillit til at Gud kan! 2. Troen bør uttrykke seg i handlinger som demonstrerer Guds kjærlighet. Det er litt som å bake kake. Vi kan ikke bare sitte der med oppskriften og ingrediensene, men må faktisk bake kaken også. Har vi et problem må vi stole på at Gud har en løsning i sin tid. Tais Otsubo (23), Brasil 1. Det fi nnes mange slags tro. I mitt hjemland er det mange som tror på mystikk og trolldom. For meg handler troen om å være trygg på at Gud har kontroll, selv når jeg ikke ser det. Å komme hit til Norge var annerledes enn det jeg hadde trodd, og jeg var veldig skuffet. Men jeg måtte stole på at Gud hadde en plan for meg og det tror jeg han har hatt! Men noen ganger er det lettere å se slikt i etterkant enn når man er midt i utfordringene. 2. Jeg er tannlege, men har fått mer og mer lyst til å oppsøke slumområdene i mitt eget hjemland for å møte og hjelpe folk der. Det er kanskje et uttrykk for tro i hverdagslivet! Hanne Liv Østtveit (19), Gvarv 1. Å ha en mening med livet. 2. Jeg er nok mer bevisst på en del ting, for eksempel det med sex. Troen gjør at man gjerne handler annerledes enn samfunnet ellers. Vi skal være et vitne men det kan man jo være på så mange måter! Elise Sundfør Erdal (20), Tysvær 1. Tro er å ha noe utenom seg selv. En større mening. 2. Jeg vet ikke helt. Har ikke tenkt så mye på det! Jeg ser kanskje ting fra flere sider. Mariann Lædre Hadland (19), Egersund 1. Du har et håp og en livsstil. For det å tro får følger for hvordan man lever livet sitt. Å ha en tro er på en måte et helt livsperspektiv. 2. Troen kommer til uttrykk i møte med andre mennesker. Vi har misjonsbefalingen om å gå ut og gi det videre. Selv brenner jeg for at evangeliet skal nå barn og unge og er aktiv som ungdomsleder i menigheten. For mange er det å lese i Bibelen hver dag også viktig. Steinar Grastveit (22), Egersund 1. Troen er for meg en trygghet. Det er trygt å ha noe som er større enn meg selv en far i himmelen. En som tar vare på meg. Tro gir en mening med livet. 2. Jeg håper at troen preger meg på en slik måte at folk merker det. Jesus er defi nitivt et forbilde i hverdagen. T& F tekst & foto: silje k. maudal misjonstidende 6/

20 kjetil aano, generalsekretær i nms Det Norske Misjonsselskap (NMS) er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke og ser seg som et redskap for å realisere denne kirkes misjonsoppdrag. Visjon: «En levende, handlende og misjonerende kirke i alle land.» NMS arbeid i Norge danner basis for misjonsarbeidet. NMS eier og driver Misjonshøgskolen (MHS). Arbeidsprogrammer: Evangelisering og menighetsbygging Diakoni og bistand Lederutvikling og organisasjonsbygging Felt: Brasil, England, Estland, Etiopia, Frankrike, Japan, Kamerun, Kina/Hongkong, Kroatia, Laos, Madagaskar, Mali, Midtøsten, Pak-istan, Sør-Afrika og Thailand. Misjonærer/ettåringer: Ca 100, inkludert misjonærer i norgestjeneste. Norge: NMS/NMS U består av nesten for eninger/grupper og arbeider i ni regioner. Gavebudsjett 2007: ca. 86,5 millioner kroner. Gaver til NMS: Bankgiro: NB! 28 % skattefradrag for gaver inntil kr per år. Skattefrie gaver til MHS: Bankgiro: utgangspunkt Eit globalt givarfellesskap På møtet sitt i juni i år fekk landsstyret lagt fram fleire viktige saker. Dei tre programrapportane for det føregåande året er lange og innhaldsrike. Dei peiker bakover og viser kva NMS som organisasjon har vore med på i året som gjekk. På same møtet vart strategiplanen for lagt fram. Den er landsstyret sin reiskap til å styra arbeidet og peiker på viktige satsingsområde i tida som kjem. Men kan vi satsa på noko? Har vi ressursar til det? Har vi ikkje meir enn nok med å halda hjula svivande og organisasjonen flytande? Vi ser jo at mange av dei vi samanliknar oss med går gjennom tunge tider, og det er ikkje lenge sidan vi sjølv hadde tidenes største underskot. Vi står utan tvil framfor store utfordringar som organisasjon. Ting omkring oss endrar seg, og arbeidsformer fungerer ikkje som før. Likevel viser programrapportane at NMS er ein stor organisasjon som femner vidt. Vi er med på svært mykje utadretta arbeid og er engasjert i å styrka samarbeidskyrkjer og - organisasjonar i sitt misjonerande arbeid. Eg er stolt over å sjå mangfaldet og breidda av det NMS er med på. Og de som les dette, har god grunn til å vera stolte over alt det NMS bidrar til. Vi lever i eit dyrt land, og kvart år kostar det oss ca. tre millionar kroner meir enn det føregåande året å utføra same arbeidsmengda. Sjølv om vi merker at inntektene våre aukar, kan vi ikkje i lengda halda fram slik. Enten må vi redusera arbeidsmengda, eller så må vi auka inntektene, eller legga om strukturar slik at vi får gjort meir misjonsarbeid det vi kallar programarbeid for mindre kostnader. Trass i store utfordringar legg vi opp til ein ekspansiv plan. Vi vil satsa på nokre område. La meg nemne tre: * Vi vil auka innsatsen i Midtausten. Midtausten står i dag i fare for å tømmast for kristne. Vårt bidrag her er i hovudsak SAT 7 som er dei kristne si røyst i det offentlege rommet i regionen. SAT 7 er ein stemme som styrker dei kristne sitt sjølvmedvit, og stadfester at dei høyrer heime og har rett til å leva her. Her er det kristen forkynning, her er ei understreking av menneskeverdet, presentasjon av eit kristent kvinnesyn og menneskesyn. Her er det program om menneske med funksjonshemmingar, om forvalting av økonomi og om organisasjonsbygging. Samtidig skjer det i eit spennande økumenisk samarbeid. Heile breidda av kristne kyrkjer, som ofte har kjempa mot kvarandre i området, står nå saman i dette. Vi legg også opp til eit nærare samarbeid med kristne grupper på bakken denne perioden. Midtausten er kanskje det viktigaste vi gjer for tida. * Men vi satsar også på Mekong-regionen. Her er det behov både for kristen nestekjærleik og for evangelieformidling. Kyrkjene er små dei fleste stader, og dei kristne utgjer små minoritetar. I tillegg vil vi styrka vårt engasjement i Europa i perioden. Det skil oss frå mange andre norske misjonsorganisasjonar. * Dette inneber ikkje at vi vil gløyma våre gamle samarbeidsfelt som Madagaskar, Kina, Kamerun eller Japan. Men det inneber ei viss vektforskyving. Vi ser med glede og spenning framover. Eg er stolt over å vera med i ein organisasjon som vågar å satsa. Eg er takksam for det gode og trufaste innsatsen eg møter frå menneske som gir, handlar og ber. Og eg er glad og takksam for det gode arbeidet som blir gjort for å få stadig nye menneske med i dette givande globale arbeidsfellesskapet. 20 misjonstidende 6/7-2007

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Fra Puls 1 ungdom: Takk for at du har vært med meg hele året. Takk for mat og drikke. Takk for at jeg bor i et rikt land, og takk

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Guds familie: Rio Emne: Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Film: Rio Start 32:50 & Stopp 35:08 Bibelen: Efeserbrevet 2 v 19 Utstyr: Filmen Rio, dvd-spiller eller prosjektor Utstyr til leken:

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg?

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg? Hva holder vi på med? Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: Søndag 15. februar 2007 Tekst: Romerne 10, 14-17 Antall ord: 1976 14 Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Den hellige Ånd i mitt liv

Den hellige Ånd i mitt liv Den hellige Ånd i mitt liv TEMA 5 DEN HELLIGE ÅND I MITT LIV Hvem er Den hellige ånd? Den hellige ånd er den tredje personen i treenigheten. Han er en likestilt partner i guddommen sammen med Faderen og

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Gudstjeneste - Viktig eller uviktig?

Gudstjeneste - Viktig eller uviktig? Gudstjeneste - Viktig eller uviktig? Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: 29. januar 2006 Antall ord: 1870 Et spørsmål til alle sammen: Hva er viktig? Spør noen tilfeldig folk på gaten å er det raskt

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Håp gjennom en god frokost

Håp gjennom en god frokost 2. søndag i påsketiden (27 april) Hovedtekst: Joh 21,1-14 GT tekst: Jes 43,10-13 Epistel tekst: 1 Kor 15,12-21 Barnas tekst: Joh 21,1-14 Håp gjennom en god frokost 60 S ø n d a g e n s t e k s t T E K

Detaljer

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien. INNLEDNING DÅPEN - ett barn Presten mottar dåpsbarnet og familien. Presten: Vi er samlet her for å feire det store under at et nytt menneske er født. Denne begivenheten får oss til å stanse opp, den stiller

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30. I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat.

FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30. I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat. FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30 I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat. Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. (Matt.11,28) I Det er

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

7 måter å være sammen med Gud på.

7 måter å være sammen med Gud på. 1 7 måter å være sammen med Gud på. Tale av Erna Søgaard Ultvedt på Gjerpen Misjonskirke søndag 10. nov 2013 Intro: Anne Kristin Fjellvang står bak i kirkesalen og synger vers 1 og 2 så kommer hun syngene

Detaljer

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus.

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus. Elihu 15.02.2015 Andreas Fjellvang Kjære menighet! Det er en ære for meg å stå her i dag. Har fått et bibel vers jeg ønsker å forkynne ut i fra i dag. Johannes 5:19 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt!

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt! «Søndag for de forfulgte» 2011 INDIA OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER Dette opplegget er beregnet å skulle vare i halvannen til to timer. Man avgjør selv om man vil bruke hele opplegget eller

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28 Jesu omsorg Noe av det som har preget mitt liv mest, er Jesu Kjærlighet og omsorg. I mange år nå har jeg fått erfare hvordan Jesus møter mine behov i de forskjelligste situasjoner. Det være seg sorg, sykdom,

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom.

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom. Preken i Fjellhamar kirke 2. jan 2011 Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund 4-500 år før Kristus levde filosofen Sokrates i Athen. Det fortelles at det en gang kom en ung mann til ham og ba om

Detaljer

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren 1 Mystiske meldinger Arve fisker mobilen opp av lomma. Han har fått en melding. Men han kjenner ikke igjen nummeret som sms-en har kommet fra. «Pussig,» mumler han og åpner meldingen. «Hva er dette for

Detaljer

Kandidater til MUF-styret. Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp

Kandidater til MUF-styret. Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp Kandidater til MUF-styret Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp 1.Mars 2010 Astrid Rydland Bjørke Navn: Astrid Rydland Bjørke Alder:

Detaljer

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro?

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? 2 3 4 1 6 Fysisk og åndelig helse henger sammen Min kjære, jeg ønsker at du på alle vis får være frisk og

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

I dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren

I dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren I dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren 1 Prestens siste preken slik jeg ser det Tema: Vi er alle Guds barn. (Gal. 3,26). Fra Harmonia forlags hjemmesider En far sa til meg: Min datter,

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

om å holde på med det.

om å holde på med det. j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet.

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. En disippel's bønn. Praksis. Roald Kvam 2008 I. Når kan vi be? A. Be til bestemte tider oppdag bønnens virkninger. Apg 13:22 (David), Dan 10:11 (Daniel).

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Ledersamling Betania 19.1.2011 Av Olav Vestbøstad

Ledersamling Betania 19.1.2011 Av Olav Vestbøstad Ledersamling Betania 19.1.2011 Av Olav Vestbøstad 2 Kor 9,6-8 Men det seier eg: Den som sparsamt sår, skal òg hausta sparsamt, og den som sår med velsigning, skal òg hausta med velsigning. 7 Kvar må gje

Detaljer

Vi en menighet. En vakker kropp. Se på illustrasjonen av sirkler ut fra korset. Hvor opplever du at du er for øyeblikket? Hvor vil du gjerne være?

Vi en menighet. En vakker kropp. Se på illustrasjonen av sirkler ut fra korset. Hvor opplever du at du er for øyeblikket? Hvor vil du gjerne være? Vi en menighet Ord-assosiasjon > Hvilke ord, ideer og tanker assosierer du med ordet menighet? > Hva assosierer du med familie? > For noen er det positivt ladet å tenke på kirken som familie, for andre

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU).

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). I trygge hender En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). 1 I trygge hender Kjempeflott at du har sagt ja til å være leder i Frelsesarmeens barn og unge! FAbU er helt

Detaljer

Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10

Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10 Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10 Velkomsthelsing. Leiar: Forsamlinga skal i dag ta imot dette barnet (bruk gjerne namnet). Vi gjer dette med glede og i bevissthet om det ansvaret dette legg på

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse?

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse? Nytt liv i praksis 24/7/365 Gud er ikke bare interessert i gudstjenestelivet vårt. Han er interessert i livet vårt. Derfor er disippellivet noe som eksisterer 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og 365 dager

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

Visjon Oppdrag Identitet

Visjon Oppdrag Identitet Visjon Oppdrag Identitet Som alle kristne har også vi fått utfordringen om å forvalte Guds ord - i holdning, ord og handling. Men hvordan løser Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG dette store oppdraget?

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

Nær gud - nær mennesker

Nær gud - nær mennesker Fastelavnssøndag (2..mars) Hovedtekst: Joh 17,20-26 GT tekst: Høys 8,6-7 Epistel tekst: 1 Kor 13,1-7 Barnas tekst: Joh 12,1-8 Nær gud - nær mennesker 32 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: J

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Inngang Preludium (alle står) Inngangssalme: salme 268 - melodi fra Rana Herre Gud, ditt dyre navn og ære over verden høyt i akt skal være, og alle sjele, de trette træle,

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

i Kristus "Menighetens Enhet & Liv" del 3

i Kristus Menighetens Enhet & Liv del 3 i Kristus "Menighetens Enhet & Liv" del 3 Menighetens enhet 4 Så formaner jeg dere, jeg som er fange for Herrens skyld, at dere lever et liv som er verdig det kallet dere har fått, 2 i mildhet, ydmykhet

Detaljer

En glad giver - tid, evner, penger

En glad giver - tid, evner, penger En glad giver - tid, evner, penger Tenk på den beste gaven noen har gitt deg. Hva var det som gjorde den så spesiell? Tenk på en gave du ga til en annen som ble satt ekstra stor pris på. Hva var det som

Detaljer

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer