PINGVINEN. Alt om deg på en brikke

Transkript

1 PINGVINEN HELSEMAGASINET Nr årg. 10 UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE Alt om deg på en brikke Å stille riktig diagnose kan være både tidkrevende og vanskelig. Nå er gentesting i ferd med å revolusjonere diagnostikken Resultater i Narvik Sterk svenske Norge på langs Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg

2 PINGVINEN FEBRUAR LEDER I åpenhetens lys Bare venn deg til det. Enten du er lege på gastrokirurgen eller psykolog ved senter for psykisk helse i Sør-Troms. Statistikk, register og kvalitetsindikatorer har gjort sitt inntog i helsevesenet og vi blir målt og veid og sammenlignet med andre. Et offentlig helsevesen skal være transparent og åpent for pasienter, eiere og storsamfunnet. Helsemyndighetene ønsker at pasienter og pårørende skal få bedre kunnskap om kvaliteten på behandlingen i helsetjenesten. Det er derfor etablert nasjonale kvalitetsindikatorer, som for eksempel at epikrisen skal være sendt fra sykehuset innen sju dager etter at pasienten er utskrevet. Dette måles og rapporteres til myndighetene. Det samme gjelder indikatorer som ventetid, korridorpasienter og strykning av operasjoner. Hensikten er todelt. Pasienter og pårørende skal få informasjon om kvaliteten i pasientbehandlingen og vi som jobber i helsevesenet skal bruke det i vårt forbedringsarbeid. For kort tid siden offentliggjorde Kunnskapssenteret en publikasjon om 30 dagers overlevelse etter innleggelse i norske sykehus i 2010 og Dette er en av mange kvalitetsindikatorer som Helsedirektoratet har vedtatt å utvikle for å måle kvaliteten på behandlingen ved norske sykehus. Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) kom både godt og dårlig ut ved at UNN Tromsø ble målt til å ha signifikant høyere overlevelse på hjerteinfarkt enn landsgjennomsnittet mens UNN Harstad kom ut med signifikant lavere overlevelse på samme diagnose. Det viser seg at tallene «lyver» eller ikke forteller hele sannheten fordi det finnes forklaringer på Kunnskapssenterets funn. UNN tar ansvar og forsøker å forklare dette for pasienter og befolkning via media. Det er alltid vanskelig, men samtidig særdeles viktig at UNN gjør. MEN det er vesentlig å få frem at tolkning av kvalitetsindikatorer er komplisert. For eksempel kan det synes som om et behandlingssted med høy dødelighet blant pasienter har dårlig behandlingskvalitet, mens det faktisk kan være helt motsatt. En indikator som viser at ett behandlingssted har høyere dødelighet enn andre behandlingssteder kan i noen tilfeller bety at dette behandlingsstedet har den beste kompetansen, og at de andre behandlingsstedene henviser de alvorligst syke pasientene dit. Dette omtaler Kunnskapssenteret ganske detaljert og folkelig på sine nettsider for at publikum og helsevesenet skal kjenne til det. Men det kommer ikke frem i media hvor bildet forenkles og slike forklaringer aldri fremkommer. Hvis vi tar forbehold om at tall og statistikk aldri gir det hele og fulle bildet av det som skjer i helsevesenet, er det positivt at pasienter nå kan få kunnskap om kvaliteten i pasientbehandlingen. Når det i tillegg utvikles stadig flere registre innenfor de ulike fagområder hvor fagfolk selv bidrar med data om kvalitet i den behandling de gir, er dette flere steg i riktig retning. Her har det offentlige helsevesen et stort forsprang i forhold til privat helsetilbydere. Vi skal ikke se bort fra at det kan bli et konkurransefortrinn som gjør at mange ikke vil la seg behandle av aktører som ikke er åpen om behandlingskvalitet, men velger et åpent og transparent offentlig helsevesen. Hilde Pettersen, redaktør «Pingvinen» utgis av Universitetssykehuset i Nord-Norge. Produksjon ved Mediateam Reklame. Redaktør Hilde Pettersen Redaksjonsleder Roy-Morten Østerbøl Journalister Thomas Schanche ron Røstad Fotografer Marius Fiskum stian Klaussen karl Inge Punsvik Annonser: annonser@mediateam-reklame.no Tips: Jan Fredrik Frantzen Pingvinen@Unn.no Utdanning Anestesisykepleiere bør bli flinkere med dokumentasjon Sylvin Thomassen synes det er viktig at erfarne anestesisykepleiere setter ord på sin kompetanse. Det vil både nyutdannede og andre faggrupper tjene på. Thomas Schanche Tekst og foto Med 34 år i bagasjen som sykepleier og 28 av dem innen anestesi, hadde Sylvin Thomassen faglig tyngde i massevis til å gå i gang med en masteroppgave om fagfeltet. Hun er stolt av yrket sitt. Som pasient ville hun ikke være redd for å bli tatt vare på av sine kolleger. Med masteroppgaven «Anestesisykepleieres bruk av klinisk blikk og dokumentasjon av dette», analyserte hun sentrale aspekter av yrket hun brenner for. Ferskvare Thomassen påpeker at anestesisykepleiere er evige studenter. Faget anestesisykepleie er ferskvare. Man må hele tiden holde seg faglig oppdatert. Det kommer stadig nytt utstyr, nye medisiner og nye metoder. Men vi produserer lite forskningsstoff. Jeg ble overrasket over at det ikke hadde blitt skrevet en masteroppgave innen fagfeltet i Tromsø før jeg begynte på min. Spesielt siden det å være anestesisykepleiere innebærer mye spesialkompetanse. Mens pasienten er bedøvet følger vi med vedkommende absolutt hele tiden. Vi er spesielt dyktige på å gjøre kliniske observasjoner. I arbeidet med masteroppgaven samlet hun en fokusgruppe med meget kompetente anestesisykepleiere fra en annen kant av landet, som hadde 11 til 27 års erfaring. Dokumentasjon Hovedfunnet mitt var at dokumentasjonsbiten var for dårlig. Vi dokumenter hva vi har gjort, men jeg mener vi må dokumentere bedre det vi har sett. Vi har en tendens til å ta for gitt at andre yrkesgrupper forstår hva vi har observert. Dessuten er det for mange muntlige rapporter. Jeg mener skriftlig dokumentasjon av våre kliniske observasjoner vil være nyttig for andre fagretninger. Ikke minst vil det være nyttig for opplæringen av ferske anestesisykepleiere. Dessuten tror jeg bedre dokumentasjon vil hjelpe til med fagutviklingen, samt synliggjøring av vår kompetanse. Stole på egen kompetanse Thomassen hadde noen teorier om hvorfor dokumentasjonen er for dårlig. Anestesiskjemaet legger føringer for hvordan dokumentasjonen foregår. Dessuten kan avansert utstyr tilsløre eller forstyrre det kliniske blikket til de ansatte. Men min erfaring er at man bruker det kliniske blikket til å vurdere verdier målt av maskinene. Anestesisykepleierne er, og må være flinke til å stole på egen kompetanse. Da Thomassen gikk inn i yrket var utstyret av en helt annen kaliber. For 28 år siden måtte vi stole på kliniske observasjoner i større grad enn i dag. Jeg vil ikke tilbake dit. Nå kan vi med suksess behandle mye sykere pasienter enn tidligere. Privilegium å studere Thomassen jobbet med masteroppgaven fra 2009 til Jeg har alltid vært opptatt av det kliniske arbeidet. Det er viktig å sette fokus på pasientbehandlingen. Det samme synes arbeidsgiveren min også, som ga meg permisjon med lønn i til skrivearbeidet og samlingene. Derfor synes jeg det har vært et privilegium å skrive masteroppgaven. Hun har fått gode tilbakemeldinger fra kollegaer på oppgaven sin. Folk på avdelingen synes det er spennende at noen setter ord på jobben de gjør til daglig. Vi trenger flere som vil sette ord på kompetansen de sitter inne med. Jeg vil derfor oppfordre alle som har anledning til å skrive en masteroppgave. Sylvin Thomassen har skrevet masteroppgave om yrket hun virkelig brenner for. Vi dokumenterer hva vi har gjort, men jeg mener vi må dokumentere bedre det vi har sett

3 4 PINGVINEN FEBRUAR 2013 PINGVINEN FEBRUAR Aktuelt STUDENTEN Verdiskifte Jeg begynte på sykepleierstudiet i Narvik i Da pakket jeg bilen med sakene mine og dro oppover. Det tok noen flere timer enn jeg trodde på forhånd. Avstandene er store her i nord, forteller Eivind Vinje. Susann Gehlmann er hjemme hos Roald Lorentzen og veileder ham i bruk av posedialyse. Lorentzen er rammet av nyresvikt. Dialyse på hjemmebane Dialysebehandling kan være en langvarig påkjenning for pasientene. Med hjemmedialyse kan belastningene lindres betraktelig. Thomas Schanche Tekst Stian Klaussen Foto Sykepleier Susann Gehlmann opplever at flere og flere pasienter ønsker dialyse i hjemmet. Antallet pasienter med nyresvikt og behov for dialysebehandling stiger stadig. I tillegg til de mange plagene nyresvikt medfører, er behandling på sykehus også en tidkrevende affære. Spesielt for de pasientene som bor i distriktene. De må møte opp på sykehuset annenhver dag og behandlingen kan ta flere timer. Med transport og venting bruker kan de ofte bruke en hel arbeidsdag på å gjennomføre en enkelt behandling. Ved UNN i Harstad har man i flere år jobbet aktivt for at flere pasienter skal få tilbud om hjemmedialyse. Det forteller sykepleier Susann Gehlmann på medisinsk avdeling. Enklere hverdag Peritonealdialyse (PD) som også kalles bukdialyse eller posedialyse, er tidsbesparende både for pasienten og sykehuset. Enkelte tar dialyse hjemme om natten og har fri om dagen. Dessuten er PD mer skånsomt for kroppen, siden avfallsstoffene renses hyppigere og mer langsomt når man tar dialyse hver dag. Bivirkningene av dialyse på sykehus tre fire ganger i uken er ofte blodtrykksfall, hodepine, kramper i leggene og rask vektøkning mellom dialysedagene. Gehlmann forteller videre at alt ligger til rette for at pasientene i Harstad skal kunne benytte seg av tilbudet. For å kunne ta hjemmedialyse må man å få operert inn et kateter i buken. Men pasientene våre trenger ikke lenger dra den lange turen til Tromsø for å gjøre inngrepet. To av kirurgene våre har fått den opplæringen, slik at inngrepet kan gjøres her i Harstad, uttaler Gehlmann. Hjemmebesøk Av medisinske årsaker er det enkelte som ikke kan utføre dialyse på egen hånd. Dette kan også handle om praktiske utfordringer. Men Gehlmann gjør hjemmebesøk. Under planlegging av dialysestart finner vi ofte ut hva pasientene trenger hjelp til. Vi drar også hjem til pasientene for å finne praktiske løsninger hos dem. Etter behov blir pasientene fulgt opp i hjemmet eller på polikliniske kontroller på sykehuset. Pasientene får vite at det skal være lav terskel for å ta kontakt med oss ved minste mistanke om infeksjon eller usikkerhet om utstyret, forteller hun. Gehlmann opplever at det er en fordel å være sykepleier når hun følger opp pasienter. Pasientene har lettere for å ta kontakt med sykepleiere enn med leger. En dag i uka har jeg polikliniske konsultasjoner, så pasienten møter også meg. Våre dyktige indremedisinske spesialister er også alltid parat dersom det kommer spørsmål. Ferietur med PD Gehlmanns erfaring er at pasientene er veldig fornøyde med PD. Stadig flere av pasientene som starter behandling ønsker dialyse i hjemmet. En av årsakene til det er at pasientene i økende grad leser seg opp på nettet om sykdommen og behandlingsmetoder. Med PD har man også mer bevegelsesfrihet, opplyser hun. Pasientene som får dialysebehandling på sykehus er avhengig av ledig kapasitet ved andre sykehus, dersom de skal reise i Norge eller til utlandet. Veldig ofte får de et nei fra dialysesenterne Vi kan enkelt sende utstyr til PD på forhånd til et hotell på Grand Canaria eller Rhodos. Det har til og med vært PD-pasienter som har reist til Kina og Thailand, legger Gehlmann til. Eivind Vinje gikk fra oljeboring i Nordsjøen til sykepleierutdanning i Narvik. Han innrømmer at det var en utfordrende omstilling. Roy-Morten Østerbøl Tekst og foto Jeg kom fra et ganske annerledes og mannsdominert miljø i Nordsjøen. På sykepleierstudiet er det andre verdier og kvaliteter som står i fokus. Jeg var helt uten erfaring med dette når jeg begynte å studere, men det har gått veldig bra. Hva fikk deg til å begynne med sykepleierstudiet? Jeg kunne ikke lenger jobbe offshore på grunn av en yrkesskade. Samtidig tok noen kompiser av meg sykepleierutdannelse og det gjorde meg nysgjerrig. Jeg fikk meg også en nyttig prat med et par sykepleiere i Nordsjøen. Hvorfor valgte du å studere i Narvik? Jeg ville til en mindre plass enn Stavanger. I store byer er det vanskelig å komme inne på det studie man ønsker, og det er vanskelig å få seg gode praksisplasser. Her i Narvik har dette gått veldig bra for meg. Jeg har også fått større mulighet for skikjøring, toppturer og friluftsliv. Jeg trenger bare å gå litt ned i gata der jeg bor, så kommer jeg til et skitrekk. Hvor langt har du kommet i studiene? Nå gjenstår bare praksis på kirurgen og medisin og så er jeg ferdig. Det skal bli fint, selv om at jeg skjønner at jo mer jeg lærer desto mindre vet jeg. Jeg blir vel aldri helt ferdig utlært. Hvilke planer har du fremover? På sikt håper jeg å få jobb på en intensiv- eller anestesiavdeling. Men Din lokale språkpartner Telefontolking Fremmøtetolking Oversetting TOLKING (Døgnbemannet) Ingen hastetillegg Ingen administrasjonskostnader Ordinær åpningstid mandag-fredag Krisevakt natt/helg (hvilende) Sjøgata 39, 9008 Tromsø. Faks post@spraksenteret.no jeg begynner med å søke på forskjellige plasser. Kjæresten min er fra Trøndelag, så det blir sannsynligvis noe i Trondheim er jeg redd, hehe. Fordelen med sykepleieryrket er at man kan få jobb hvor som helst, alt fra en storby til den minste utpost. Hvilke egenskaper bør en sykepleier ha? Man må være sosialt anlagt, for det er viktig å kunne kommunisere med mange forskjellig typer mennesker. Man må ha høy arbeidskapasitet, til tider er det veldig mye arbeid. En viktig del av jobben er å kunne ta ansvar og vise omsorg. Vi må kunne møte og pleie mennesker som er syke og i kriser. En sykepleier må være selvstendig og ta hurtige beslutninger hvis situasjonen krever det, selv om man som oftest har en lege i bakhånd. Du savner ikke lønna fra Nordsjøen? Egentlig ikke. Man lider ingen nød hvis man er litt strukturert og det er lett å få seg en liten ekstrastilling i helsevesenet. Jeg har selv jobbet på medisinsk avdeling i fritiden og tjent meg ekstra penger. I forhold til lønn og fritid er det ingenting som kan konkurrere med Nordsjøen. Men forbruket stiger ofte med høyere lønn. Man blir ikke nødvendigvis lykkeligere med ,- ekstra på kontoen. Navn: Eivind Vinje Alder: 29 år Fra: Tananger utenfor Stavanger Studerer: Siste året på sykepleierstudiet ved Høgskolen i Narvik PASIENT- OG BRUKEROMBUDET skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor helse- og sosialtjenesten, og for å bedre kvaliteten i disse tjenestene. Vi gir råd og veiledning til pasienter, brukere, pårørende og helsepersonell. Ta gjerne kontakt. Pasient- og brukerombudene i Helse Nord: Finnmark: Nordland: Troms: Coop-medlemmer får penger tilbake! Coop-medlemmer får penger tilbake! Coop medlemmer får kjøpeutbytte rett inn på medlemskontoen og faste medlemsrabatter hver gang de handler i Coop-butikkene. Som medlem i Coop er du medeier. Det betyr at du får 2% kjøpeutbytte på alt du handler i Coop-butikkene, rett inn på din medlemskonto. I Coop-butikkene har vi i tillegg faste medlemsrabatter og spesielle medlemstilbud, og vi har også en rekke samarbeidspartnere hvor medlemmene våre får rabatter. Vi har gode rentebetingelser ved sparing i Coop Nord. Er du ikke medlem? Meld deg inn i nærmeste Coop-butikk i dag! Les mer om Coop-medlemsskap på Meld deg inn i nærmeste Coop-butikk i dag! Du kan også Det spare lønner penger seg å være i Coop Coop-medlem! til konkurransedyktig rente. Kontakt Coop Nord på tlf: Det lønner seg å være Coop-medlem!

4 6 PINGVINEN FEBRUAR 2013 PINGVINEN FEBRUAR Hovedsak Medisinsk genetikk Lena Johnsen påfører 2.1 millioner biter arvestoff på brikken. Nå gjør vi analyser i hver enkelt test og stiller diagnoser i 20 prosent flere tilfeller enn tidligere Vi har alle genetiske avvik. Skjult i genene våre står det skrevet om vi blir høye og mørke eller har talent for ballett. Thomas Schanche Tekst Marius Fiskum Foto De rundt genene som er i cellene våre avslører også hvilke syndromer vi er født med og hvilke sykdommer eller lidelser og utfordringer vi er disponerte for. Inntil nylig var det nærmest uoverkommelig å analysere arvestoffet til en person. På avdeling s Revolusjonerer diagnostikken

5 s 8 PINGVINEN FEBRUAR 2013 PINGVINEN FEBRUAR Hovedsak Medisinsk genetikk Brikkene med arvemateriale må gjennom farge- og vaskeprosesser før de blir skannet. Nederst i denne lille beholderen finnes det informasjon om alt et menneske har arvet genetisk fra sine forfedre. Fra hver enkelt brikke utføres analyser. En analyse for hvert enkelt gen i cellene våre. Mona Nystad mener den nye teknologien kan brukes innen flere fagfelt. for medisinsk genetikk ved UNN i Tromsø, gjør de nå jobben på to uker. Utviklingen innen genetikk har utviklet seg i et vanvittig tempo. Forskere fra flere land brukte milliarder av dollar og 15 år før de i 2003 hadde kartlagt alle menneskelige gener. Mulighetene dette dugnadsarbeidet har skapt for forskning Analysearbeidet er ofte en tidkrevende oppgave. Moderne utstyr gjør arbeidet enklere. og diagnostisering er det knapt noen som har fantasi til å forestille seg. Det har for eksempel vist seg vanskelig å diagnostisere utviklingsforstyrrelser, psykisk utviklingshemming og autisme hos barn. Mange har gått gjennom hele skolesystemet uten at vanskene har blitt fanget opp. Gjennom en såkalt «helgenomanalyse» kan ekspertene på medisinsk klinikk påvise en genfeil på kromoson 16, som årsak til forsinket språkutvikling, lærevansker og autisme. Man kan hurtig sette inn tiltak slik at barnet får riktig oppfølging. Vidundermaskin Mona Nystad er forsker på medisinsk genetisk avdeling ved UNN, og fagansvarlig og leder av kromosomseksjonen. Hun har ansvaret for «SNP-array maskinen» som kan gjøre mange tusen genanalyser i en test. Nystad forklarer at det nye utstyret har revolusjonert måten avdelingen jobber på. Det er ofte foreldrene som oppdager at det er noe som feiler barnet. De følger nøye med på sine barns utvikling. Milepæler, som når barnet lærer å gå og snakke skjer ofte innen en viss alder, selv om de normale variasjonene er store. Når bekymrede foreldre tar kontakt med sin fastlege, blir de henvist til barnelege og lege ved medisinsk genetisk avdeling, fortsetter Nystad. Ut fra en klinisk undersøkelse, sammen med vurdering av barnets utseende, funksjon og eventuelle medfødte misdannelser, kan barnelegen eller legen som er spesialist i medisinsk genetikk mistenke en spesiell lidelse Tidligere hadde vi bare mulighet for å teste noen få genfeil som kunne forklare en slik utviklingsforstyrrelse. Nå gjør vi analyser i hver enkelt test og stiller diagnoser i 20 prosent flere tilfeller enn tidligere. Forskning Avdelingen har i flere år arbeidet for å få kjøpt inn den nye maskinen. Nystad er glad avdelingen fikk gjennomslag. Jeg er glad UNN viser vilje til å henge med i utviklingen. Jeg tror teknologien vil få betydning for flere fagfelt på sykehuset etter hvert. Nystad håper også teknologien kan brukes aktivt innen forskning. I samarbeid med kvinneklinikken har jeg startet et forskningsprosjekt på svangerskapsforgiftning, som vi antar er arvelig. Jeg mener teknologien egner seg til grunnforskning innen flere felt. Fint «grovarbeid» Ved medisinsk genetisk avdeling er det et tverrfaglig samarbeid som er nøkkelen til suksess. Overbioingeniør Monica Lundberg og spesialbioingeniør Lena Johnsen gjør «grovarbeidet» på laboratoriet når det utføres en helgenomanalyse, forklarer Lundberg. Veldig grovt sett er dette utstyret vi bruker for å gjøre en analyse: et varmeskap, en vaskemaskin og en skanner. Fra en vevs- eller blodprøve fra pasienten isolerer vi celler og renser ut arvestoffet DNA, som er to meter langt i hver enkelt celle når vi strekker det ut. Så kutter vi DNAet i små biter ved hjelp av enzymer, før vi kopierer bitene i mange millioner kopier. «Grovarbeid!» På dette tidspunktet lurer undertegnede og fotograf, med kun videregående kunnskaper i naturfag, på hva bioingeniørene vil definere som «finarbeid». Vi renser så oppløsningen for enzymer, før vi kutter DNAet i enda mindre biter som blir fargelagt. Arvestoffet blir så lagt på en brikke som står i 16 timer i et varmeskap som holder 50 grader. Brikken blir deretter vasket og påført nye fargestoffer. På den lille brikken er det nå 2.1 millioner biter av arvestoff. Disse blir skannet, slik at vi kan analysere dem på dataskjermen. Analyser Når resultatene kommer opp på skjermen blir de sjekket av to bioingeniører, sier Johnsen. På skjermen ser vi arvematerialet visuelt, og sammenligner det med arvematerialet fra friske personer. Vi leter først etter feil på de kromosomene som henvisende lege mistenker. Forskjeller mellom genene til pasienten og friske kontroller blir uthevet. Så studerer vi kromosom for kromosom for å finne eventuelle genforandringer. Det er viktig å være klar over at de fleste av oss bærer arveforandringer som ikke har betydning for helsen vår, og en viktig del av analysearbeidet er å kunne skille disse normalvariantene fra avvik som er årsak til sykdom eller utviklingsforstyrrelse. Fra naturfagstimen lærte vi at vi har 46 kromosomer. 23 par et fra far og et fra mor. Johnsen sier at analysedelen ofte er den mest tidkrevende jobben. Vi har databaser som beskriver arvemateriale til friske og syke personer. Ofte finner vi sykdomsårsak ganske greit. Forskerne på avdelingen tolker betydningen av funnene. I dette arbeidet er det også to forskere som kontrollerer hverandre, før resultat av mulig klinisk betydning går til ansvarlig lege på medisinsk genetisk avdeling. Genfeilen vurderes opp mot funn gjort ved klinisk undersøkelse av pasienten, før det lages et svar til henvisende lege. Internasjonalt Mona Nystad og de andre forskerkollegene driver på mange måter nybrottsarbeid i et fagfelt som er forholdsvis nytt. Men i følge Nystad er de medisinske genetikerne flinke til å samarbeide på tvers av de genetiske avdelingene i Norge, men også over landegrensene. Dersom vi er usikre tar vi kontakt med kollegaer i inn- eller utland som Fakta om medisinsk genetikk: Genetikk er studiet av gener og deres rolle i biologisk arv. Medisinsk genetikk er anvendelsen av kunnskap om genetikk til medisinske formål. Medisinsk genetikk omfatter Laboratoriegenetikk og Klinisk genetikk. Førstnevnte er en Klinisk laboratorievitenskap mens sistnevnte regnes som en disiplin i klinisk medisin. s

6 10 PINGVINEN FEBRUAR 2013 PINGVINEN FEBRUAR Hovedsak Medisinsk genetikk Aktuelt s Fra venstre Monica Lundberg og Lena Johnsen har opparbeidet seg viktig kompetanse på det nye utstyret. gir oss tilgang til databaser med friske og syke personer vi kan sammenligne med. Enkelte kromosomfeil er ekstremt sjeldne og har kanskje ikke vært tidligere registrert i Norge. Etikk Når de ansatte på medisinsk genetikk har kommet fram til en diagnose, er pasientforløpet bare så vidt kommet i gang, sier Nystad. Vi betjener hele landsdelen. Når vi sender en rapport til andre sykehusleger eller fastleger, må den være detaljert og forståelig. Familien det gjelder blir invitert hit, der de blir grundig veiledet av våre leger om hva konsekvensene av genfeilen innebærer. Fra venstre Mona Nystad, Monica Lundberg og Lena Johnsen studerer arvematerialet kromosom for kromosom for å finne genfeil. For eksempel om søsken kan være rammet. Om hva de kan gjøre praktisk og medisinsk for leve med tilstanden. Til og med om det finnes andre i verden med samme genfeil, som de kan utveksle erfaringer med. Nystad er kritisk til private bedrifter som tilbyr gentester. Det er ikke alle som takler å få informasjon på et stykke papir om at man sannsynligvis vil få brystkreft eller Alzheimer i høy alder. Vi mener at veiledning og oppfølging av pasientene er alfa og omega. Brikkene blir skannet og et dataprogram overfører bildene til en brukervennlig oversikt. De ansatte på hjerteavdelingen i Tromsø feirer veldig gode tall fra Kunnskapssenteret. Best i landet I en ny rapport fra Kunnskapssenteret kommer UNN Tromsø og sykehuset i Haugesund best ut på overlevelse ved hjerteinfarkt. Thomas Schanche Tekst Jan Fredrik Frantzen Foto Hvert år utfører hjerteavdelingen i Tromsø 1500 utblokkinger av blodårer i hjertet og 3500 hjerteundersøkelser. Rundt 500 pasienter blir i tillegg operert åpent. Avdelingsoverlege ved hjertemedisins kavdeling ved UNN, Pål Tande, mener at grunnen til at UNN Tromsø kommer godt ut i denne rapporten, skyldes Helse Nords veldig gode akuttkjede og et dynamisk fagmiljø. Fremst i verden I hele kjeden har vi fagfolk som aldri blir fornøyd, og som setter sin ære i at vi skal ha et best mulig tilbud. Ved UNN i Tromsø får vi tidlig overført pasienter fra de andre lokalsykehusene. De siste ti årene har vi hatt en veldig god prehospital tjeneste, der hjerteinfarktpasienter får trombolyse og EKG av ambulansepersonellet hjemme eller under transport, forteller Tande. Han understreker at UNN er i godt norsk selskap. Den norske infarktbehandlingen er blant den fremste i verden, så i denne rapporten snakker vi tross alt om små forskjeller totalt sett. Overlevelsestallene for Tromsø i rapporten er likevel veldig gode. Dette skyldes en velfungerende prehospital akuttkjede. Lokalsykehusene videresender infarktpasienter som trenger utblokking til vår avdeling, som er blant de fremste på dette området i landet, sier avdelingslederen God avdeling Harstad kommer ikke like godt ut i rapporten. Avdelingslederen forklarer at tallene til Harstad skyldes registreringen og ikke den faglige kvaliteten. Journalsystemet vårt er ikke konstruert for vår klinikkstruktur. For å ha en samlet oversikt over alle infarktene, blir de registrert her i Tromsø. Harstad I hele kjeden har vi fagfolk som aldri blir fornøyd sitter dermed igjen med de dårligste og eldste pasientene med tilleggssykdommer. Tande mener tallene fra Kunnskapssenteret viser at det er få registrerte infarkter i Harstad. Når disse tallene så blir sendt til Norsk pasientregister, kan vi få slike utslag som vi ser i Harstad. Det er ingen ting faglig sett som tilsier at Harstad skal komme så dårlig ut. Sykehuset har en god avdeling med dyktige kardiologer som har et tett samarbeid med oss her i Tromsø.

7 Hotell i Tromsø LHL - et bedre liv Landsforeningen for hjerte- og lungesyke er en interesseorganisasjon for mennesker med hjerte- og lungesykdom og deres pårørende. Gunstige kurs- og konferanselokaler Ypperlig for turgrupper/idrettslag LHL er der for deg og dine nærmeste. Vi setter fokus på et bedre liv for hjerte- og lungesyke, for pårørende og for alle som vil ta vare på helsa. LHL finnes der du bor. Vi har 280 lokallag fordelt over hele landet. Vi tilbyr informasjon, likemannsarbeid, aktiviteter, trenings-og turgrupper. Vi tilbyr undersøkelser, behandling og rehabilitering på egne klinikker og rehabiliteringsinstitusjoner. Rimeligst i fylket? Vi har kuttet prisene Gratis parkering også for turbusser Gratis oppkobling til trådløst nettverk Nylig oppusset HOS OSS ER DET HYGGELIG Å BO! Sydspissen Hotell Ta kontakt: Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Tlf: Faks: Postadresse: Pb 8768 Youngstorget, 0028 Oslo post@lhl.no, En overnatting på Bardufosstun eller Bardufoss Hotell Et bad i Polarbadet Badeland med sklie, motstrøm, boblebad, tyrkisk badstue, ulike basseng, kafé, 1- og 3-meter, solarium, veggkunst og Theema s Thai Spa. Nært til overnatting og flotte ski- og turløyper. Familiepakke inntil 4 personer kun kr Booking: Bardufosstun Bardufoss Hotell Strandveien 166, 9006 Tromsø Telefon: Bardufosstun tlf tlf ,post@bardufosstun.no post@bardufosshotell.no Bardufoss Hotell Etikk i hver dagen Møter du etiske dilemmaer i hverdagen som helsearbeider, eller synes du rett og slett at helseetikk er et spennende område? Åge Wifstad fra Klinisk etikkomité og medisinsk filosofi ved Institutt for samfunnsmedisin har tatt tastaturet fatt og skrevet en liten bok om store temaer, som blant annet tillit og makt, rett til helsehjelp, og samtykkekompetanse. Hensikten med boka er å drøfte noen felles etiske utfordrin- ger for alle helsearbeidere, uansett profesjon. Boka er først og fremst myntet på første års helsefagstudenter. Det legges mer vekt på eksempler enn på etiske teorier, og etikken forankres i helsetjenestens samfunnsoppdrag og lovgivningen, forteller Wifstad. Helsefagenes etikk er gitt ut på Universitetsforlaget og fås kjøpt for 299 kroner hos bokhandelen Akademisk kvarter ved Universitetet i Tromsø. Avensis. Kompromissløs kvalitet SPAR ,- Avensis Advance fra: ,-* Gjelder utvalgte modeller av: Gjelder modell: Toyota Avensis 2,0 D4D. Advance In Business Avensis 1,6 Bensin 4-D Advance InBusiness kr ,- Avensis 2,0 Diesel Stv Advance InBusiness Gjelder modell: kr ,- PrivatLeie fra: ** Pr. mnd. mva.aut. og met.lakk. Avensis 1,8inkl. Bensin Stv Advance InBusiness kr ,- kampanjetilbud 3 Fri Service 5 år / km 3 Fast garanti 5 år/ km 3 16 vinterhjul inkludert! 3 Fast hengerfeste inkludert! Avensis Advance Toyota Touch & Go Multimediaskjerm, ryggekamera og navigasjon uten tillegg i prisen Avensis Advance + InBusiness pakke Bi-Xenon m/afs LED kjørelys Mørke ruter 17 aluminiumsfelger Avensis + Bonustilbud Fastrente 3,95% 16 vinterhjul på aluminiumsfelger verdi ,- inkludert i prisen Inkl. rentefordel. Begrenset antall. Gjelder Advance grad Avensis Comfort fra ,-. *Inkl. frakt, lev- og reg. omkostninger 9500,-. Årsavg. kommer i tillegg. Tillegg for tingl./etabl.gebyr kr 3 990,-. Årsavg. kommer i tillegg. Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: Avensis 2.0 D-4D: fra 0,45 l/mil, fra 119 g/km, fra 164 mg/km. Avensis 1.6 VVT-i: fra 0,65 l/mil, fra 150 g/km, fra 9,7 mg/km. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Med forbehold om trykkfeil. Harila Tromsø AS, Skattøraveien 44, 9291 Tromsø Harila Tromsø AS, Karosseriavd., Hansjordnesgata 1, 9009 Tromsø Åpent: man-ons man-ons , fred tors , Åpent: fred , lør Vi har langåpent torsdag 17. januar til kl Lørdagsåpent 19. januar fra TA DEG TID TIL Å SI FARVEL, ELLER ØNSKE VELKOMMEN uten å bekymre deg for bilen Kjør innenfor bommen og parkér bilen din enkelt på Tromsø Lufthavn Langnes. Du betaler kun for tiden du bruker, og mottar ingen «overraskelser» på frontruta. Om oppholdet er kortere en 10 min, betaler du ingenting. Gjelder parkering på P1, P2 og P3, les mer på

8 14 PINGVINEN FEBRUAR 2013 PINGVINEN FEBRUAR Aktuelt s Kjøkkenfasilitetene blir nødvendigvis enkle når man er ute på skikkelig langtur. Henriksen går 250 mil på ski og fots, fra sør til nord i Norge. 250 mil med hverdager s Maria Mattsson og Ane Sigrid Fysioterapeutene Ane og Maria går Norge på langs for å oppleve en annerledes hverdag. Samtidig samler de inne penger til stiftelsen Aktiv mot kreft. Roy-Morten Østerbøl Tekst privat Foto Ane Sigrid Henriksen og Maria Mattsson jobber begge på fysioterapiseksjonen ved UNN Tromsø. Sammen har de Ane Sigrid Henriksen Henriksen i turteltet. dratt på en fem måneders tur fra sør til nord i Norge. De startet fra Lindesnes i slutten av januar og skal gå på ski eller fots hele veien til Kinnarodden i Finnmark. Hovedsakelig skal sprekingene sove i telt og de bærer med seg det de trenger, bortsett fra mat de plukker opp i depoter underveis. Vi gleder oss mest til å oppleve en helt annen hverdag enn det vi er vant til, og selvfølgelig det å få være ute på tur så lenge. Jeg ser også frem til alt jeg ikke vet om ennå. Både i forhold til folk, natur og opplevelser, forteller Henriksen dagen før avreise til Lindesnes. Mattsson har hatt ideen om å gå Norge på langs i mange år. I fjor sommer bestemte hun seg for å dra og spurte Henriksen om hun ville være med. Jeg sa ja med en gang. Nå fikk jeg endelig sjansen til å være med på en skikkelig langtur. Tidspunktet passet bra for oss begge og vi fikk permisjon fra jobben i seks måneder. Aktiv mot kreft Tidlig ble det klart for fysioterapeutene at de ville gjøre noe meningsfylt for andre mens de var ute på langtur. De fant ut at Aktiv mot kreft var et passende tiltak for dem. Den røde tråden i deres arbeid er fysisk aktivitet. Dette passer oss veldig godt siden vi er ute på tur og i fysisk aktivitet over lang tid. Og ikke minst siden vi jobber som fysioterapeuter, forteller Henriksen. Hvordan samler dere inn penger? Vi har en blogg med link til Aktiv mot kreft. De som vil kan klikke seg inn der og bidra med penger som går rett til formålet. Folk finner oss også på Facebook og Aktiv mot kreft sin egen nettside, svarer Henriksen. Underveis på turen skal de spreke UNN-damene blogge jevnlig, følgerne deres skal i alle fall få en oppdatering med tekst og bilder en gang i uka. Det kommer jo litt an på nettilgang og sånt. Selve Spot-funksjonen vil imidlertid bli oppdatert daglig, slik at folk kan følge med på hvor vi er i Norge. Åtte timers turdag Spørsmålet om ikke turen er av det ekstreme slaget blir kontant avist. For dem handler turen om å være ute i naturen over lang tid, ikke å teste ut kropp og psyke for ekstreme påkjennelser. Vi satser på cirka to mil i gjennomsnitt hver dag. Noen dager bli nok kortere, mens dager med fint vær og medvind sikkert blir lengre. Vi starter tidlig på dagen og holder på like lenge som en vanlig arbeidsdag. Hva blir deres største utfordring? Jeg tror nok det vil bli mange utfordringer. Vi gruer oss ikke til noe spesielt. Men bare det å være på tur så lenge med en annen vil sikkert bli utfordrende i seg selv. Vær og vind må vi naturligvis tilpasse oss hele tiden. Jeg tror nok vi kan svare bedre på dette med utfordringer etter at vi er ferdig med turen. Følge Ane og Maria på: aneogmariapalangs.blogspot.no Aktiv mot kreft Ønsker å gi kreftsyke en bedre hverdag Jobber for å etablere og finansiere trenings- og rekreasjonssentre (Pusterom) på kreftsykehus i Norge Støtter forskningsprosjekt som fokuserer på fysisk aktivitet som et tiltak mot kreft Har finansiert en PET/CT-skanner ved Oslo universitetssykehus Se mer på Claus Klingenberg er redaktør for den nye nettutgaven av Generell veileder i pediatri og for Akuttveilederen i pediatri. Nettguide for barneleger En ny utgave av Generell veileder for pediatri er nå tilgjengelig på Helsebibliotekets hjemmesider. Dugnadsarbeid og stram ledelse har gjort dette mulig. Ron Røstad Tekst Roy Morten Østerbøl Foto Den generelle veilederen for pediatri har vært tilgjengelig på nett siden 2006, men en ny og revidert versjon ble lansert i oktober i fjor. Målgruppen for veilederen er barneleger under utdanning så vel som spesialister i pediatri og annet helsepersonell som arbeider med barn. Barnelegeforeningen har vært initiativtager til denne oppdateringen. I den nye nettversjonen har vi gjennomgått artiklene og oppdatert alle kapitlene. Den nye versjonen har også bedre kvalitet på layout og bedre tekniske løsninger enn den forrige, sier Claus Klingenberg. Han er overlege på barneavdelingen ved UNN Tromsø og redaktør for den nye nettutgaven. Dugnadsarbeid Det ligger et stort arbeid bak den nye veilederen. Alt er gjort som frivillig innsats utført av medlemmer i Norsk barnelegeforening. De har bidratt på toppen av deres vanlige arbeidsoppgaver. Dette hadde ikke vært mulig uten den frivillige innsatsen. De aller fleste avsnittene er revidert eller grundig oppdatert, mens enkelte avsnitt er helt nyskrevne. Min jobb som redaktør har vært å koordinere innsatsen, kvalitetssikre innholdet ikke minst følge opp prosessen slik at den ikke skulle trekke for mye ut i tid, sier Klingenberg. Kortfattet Veilederen kan ikke erstatte lærebøker, men den er ment som en oversikt over hvordan man utreder og behandler en rekke vanlige tilstander hos barn i Norge. Den nye versjonen har bedre kvalitet på layout og bedre tekniske løsninger enn den forrige Det har vært god respons og mange treff på nettutgaven som nå ligger på Helsebibliotekets hjemmesider, sier Klingenberg. Arbeidet er likevel ikke ferdig. Det er viktig at informasjonen er oppdatert, derfor vil det hele tiden være behov for gjennomgang og revidering av innholdet. Faglig sett skjer det nye ting hele tiden. Akuttveileder Det neste er å få i gang en tilsvarende oppdatering av Akuttveilederen i pediatri, en meget populær veileder for behandling av akutte sykdommer hos barn. Jeg håper at også den skal foreligge i fullstendig oppdatert nettversjon før sommeren, sier Klingenberg. Fakta om Generell veileder i pediatri: Den første veilederen på nett kom ut i 2006 Barnelegeforeningen har tatt initiativet til oppdateringen Oppdateringen er resultat av frivillig innsats Nettstedet er tilgjengelig for alle

9 16 PINGVINEN FEBRUAR 2013 PINGVINEN FEBRUAR Portrettet Kraftsvensken Peter Michael Aspemo elsker at adrenalinet pumper. Da passer det godt med utfordrende jobb i Narvik og at det ligger et treningsstudio rett i nærheten. Roy-Morten Østerbøl Tekst Karl-Inge Punsvik Foto Jeg elsker det når jeg har mye å gjøre, da pumper adrenalinet. Jeg er vel litt avhengig av den følelsen. Men jeg syns det er kult og jeg syns det er kjedelig når det er mer rolig, forteller Aspemo. Rett over nytt år begynte han i jobben som seksjonsoverlege i ortopedi ved sykehuset i Narvik. Da hadde han vært seks år i Hammerfest etter et tips fra en norsk narkoselege i England. Han viste meg et magasin med en jobbannonse fra sykehuset i Hammerfest. Jeg søkte jobben for eventyrets skyld og i 2006 dro jeg av gårde. Samtidig fikk jeg avskjed på grått papir av min ekskone. Våren etter traff jeg en ny dame og det var kjærlighet. Det var hun som gjorde at jeg ble boende og at jeg virkelig ble rekruttert til Norge. Hvorfor flyttet du fra Hammerfest? Jeg hadde litt for få utfordringer i jobben, det ble litt kjedelig for meg. Derfor passet det meg veldig godt at Karl-Ivar Lorentzen, avdelingsleder på ortopedisk- og plastikkirurgisk avdeling i Tromsø, tilbød meg ny jobb her i Narvik. Jeg fikk muligheten til å være med å bygge opp det ortopediske tilbud sammen med min kollega Ole Edvard Navn: Peter Svante Michael Aspemo Alder: 50 år Aktuell: Nyansatt seksjonsoverlege i ortopedi ved UNN Narvik Fra: Södertälje, sør for Stockholm Sivil status: Kone fra Hammerfest. To sønner fra et tidligere ekteskap. Begge bor i Sverige, og er 22 og 15 år Gabrielsen, forteller Aspemo. Hva med den nye kjæresten da? Hun ble kona hans og fulgte med til Narvik, selv om hun er innfødt hammerfestværing og har bodd der i 44 år. Ukene til Aspemo preges av to forskjellige arbeidshverdager: Den ene dagen er en poliklinisk dag. Han starter klokka ni og jobber fram til klokka tre med tjue minutter mellom hver pasient. Da kan jeg behandle cirka tre pasienter i timen. Dette gjør jeg to dager i uken, tirsdager og torsdager. De tre andre dagene dreier seg om operasjoner. Jeg begynner med de tradisjonelle morgenvisittene hvor vi går i gjennom hva som har skjedd, deretter er det røntgenvisitter og så er det tid for operasjoner. Mine dager er ganske planlagte, sier Aspemo nøkternt. Han er en mann med mildt sagt bred erfaring innen ortopedi. Selve utdanningen hans dreide seg mye om kne- og hofteproteser. Han har i løpet av karrieren gjennomført alle mulige varianter av operasjoner i skuldre, hofter og knær. Ikke minst har han skiftet ut et ukjent antall korsband. Etter hvert har den artroskopiske kirurgien blitt mer og mer mitt spesialområde, altså kikkehullsoperasjoner i forskjellige ledd. Hva er godt sykehus for deg? At det finnes en god stemning der, og en positiv følelse hos de man jobber sammen med. Det viktigste er ikke fargene på veggene og at alt er skinnende blankt. Nei, mye viktigere er innholdet. Personellet må ha en positiv innstilling og like å se fremover. Vi kan ikke ha folk som bare ser bare problemer. Du vet, det er forskjell på om man ser på et glass som halvfullt eller halvtomt. Min innstilling er at glasset er halvfullt hele tiden. Som ung i Södertälje drev Aspemo mye med idrett. Han likte tanken på å jobbe med idrettsskader og idrettsfolk. Jeg fikk ganske tidlig en drøm om å kunne operere korsband, fordi det hørtes ut som en heftig jobb. Hehe, da jeg endelig lærte det oppdaget jeg fort Jeg har holdt på med styrketrening i 35 år at det ikke var like morsomt og avansert som jeg hadde trodd. Men jeg har vært heldig å få jobbet mye med både unge idrettspasienter og mange fantastiske gamle damer og herrer. Å jobbe med så veldig forskjellige typer pasienter gir jobben min en ekstra flott dimensjon. Driver du fremdeles med trening? Ja, absolutt. Jeg har holdt på med styrketrening i 35 år. Tidligere drev jeg også med kampsport. Hvor ofte trener du? Fire ganger i uka kjører jeg styrketrening og tre ganger blir det kardiotrening. Så det blir stort sett sju dager i uka med trening. Jeg trener ikke så mye som før lenger, nå trener jeg mest for å utsette aldersforfallet. Jeg har allerede funnet meg et treningslokale her i Narvik. Det heter Stamina Hot og ligger perfekt plassert mellom sykehuset og der jeg bor. Uansett hvor jeg går fra er det bare en fem minutters spasertur. Den mest lærerike perioden i Aspemos karriere, var da den tiden han tok sin assistentlegeutdanning i Boden i Norrbotten. Det er 20 år siden og jeg var ung og uerfaren. Jeg fikk jobbe sammen med veldig erfarne sykepleiere på operasjonsavdelingen. De tok vel hånd om meg og passet på at jeg trivdes. De var som en familie for meg og det var en fantastisk tid. Er det noen som har betydd noe ekstra for deg? Min mentor professor Jack Lysholm har jeg støttet meg mye på. Han var en fantastisk god sjef for meg i Boden og har siden vært et forbilde for meg. Jeg utviklet meg mye under ham på midten av nittitallet. Lysholm introduserte Aspemo for artroskopisk skulderkirurgi i 1996 da dette fagområdet var helt i sin begynnelse. Det var veldig nyttig for meg å få ta del i hans erfaringer. Fremdeles kan jeg ringe ham hvis jeg har noen kompliserte skulderspørsmål. Han husker alltid lignende pasienter fra sin egen praksis, så jeg får alltid gode råd av ham. Med årene har Aspemo fått et stort nettverk med kontakter. Jeg har flere gode venner og kolleger som jeg kan ringe og spørre om råd. Jeg tilhører dem som ikke gjør noe jeg ikke kan. Jeg spør heller, for jeg vil ikke risikere noe for mine pasienter, forteller Aspemo og legger til at de tyngste periodene for ham har vært de gangene han har jobbet med veldig skadde barn. Det er noe som man aldri ordentlig kommer over. Med årene lærer man seg måter å tilpasse seg og kapsle inn saker og ting man har vært med på. Men barn er barn. De berør en uansett og det er ubehagelig. Norge rundt kan man nesten kalle nettverket til Aspemo. Foruten Narvik og Hammerfest, har han jobbet i Oslo, Hønefoss, Bodø og Kirkenes. Syns du det er noen forskjeller på Norge og Sverige? Nei, ikke noe særlig større. Vi er mye det samme. Arbeidsmiljøet her i Norge er kanskje litt mer harmonisk enn i Sverige, det er min refleksjon rundt spørsmålet ditt. Nå har jeg ikke vært forsker på et stort universitetssykehus, jeg er kliniker og håndverker. Men likevel vil jeg si at det er en mer familiær og roligere atmosfære her i Norge. Er det noe du savner fra Sverige? Nei. Hva med klima, du er jo fra Sør- Sverige? Nei, nei, jeg trives med å bo her i nord. Jeg liker meg der jeg har min seng og min jobb. Jeg behøver ikke å være nær hav, berg eller skog. For meg er det viktigere med et godt arbeidsmiljø og at jeg har det bra med den jeg lever med. Da trives jeg. Verre er det ikke, det holder for meg. Du har bodd på mange ulike plasser oppover årene. Hvilke tips vil du gi til dem som har tenkt å flytte på seg? Man skal ikke være redd for å flytte og bytte jobb. Man må absolutt ikke være redd for å mislykkes, man kan aldri lykkes hvis man ikke prøver. Kjenner du på at du vil prøve noe nytt så gjør det. Vær litt ydmyk når du kommer til et nytt sted. Du skal for eksempel ikke begynne med å si til operasjonspersonellet: «Jaha, kan dere ikke det her eller har dere ikke slikt utstyr?». Med en ydmyk innstilling som ny, uavhengig av hvilken posisjon du har, vil jeg si at man blir tatt godt i mot uansett hvor det er. Husets vin er alltid best, for å si det sånn.

10 Bo ved idylliske Prestvannet Norgespremiere 10. januar Turnépremiere 15. januar Tromsøpremiere 7. februar Tromsøpremiere 27. februar Nå selges 2 boliger innerst i en blindvei på Forhåpningen, like ved Prestvannet på toppen av Tromsøya. Sparre Schneiders veg 8 og 12. Privat visning avtales med salgsansvarlig Vibeke Pedersen BLIKK- TROMMEN Av Günter Grass MISTERO BUFFO Av Dario Fo Æ HAR RÆTT! Av og med Trine Lise Olsen FØRJULSTILBUD: 130,- Tilbudet gjelder t.o.m 24. desember Norgespremiere 14. februar Premiere 18. april HEDWIG AND THE ANGRY INCH Av John Cameron Mitchell PIPPI LANGSTRØMPE Av Astrid Lindgren Sparre Schneiders veg 8 Byggeår: 2012 P-rom: 159 m 2 BRA: 171 m 2 Prisantydning kr ,- + omk. på ca ,- Verditakst kr ,- Sparre Schneiders veg 12 Byggeår: 2012 P-rom: 151 m 2 BRA: 159 m 2 Prisantydning kr ,- + omk. ca ,- Verditakst kr ,- halogalandteater.no Boligene har moderne utforming og er bygd over 3 plan med store vindusflater og terrasser mot sør og vest. Boligene fremstår med tidsaktuelle materialvalg, overflater, innredning og utstyr. Området består av både eldre og nyere bebyggelse og er kjent for gode lys- og solforhold. Du har umiddelbar tilgang til flotte turstier og lysløype, og det er kort veg til barnehage, skoler og sentrum med alle fasiliteter. B i l l e tt e r i salg nå!

11 20 PINGVINEN FEBRUAR 2013 PINGVINEN FEBRUAR Aktuelt Bårerommet er helt nyoppusset. Nytt kapell for syning og båreandakt. I forgrunnen Abdi Aziz Abdullah, renholder ved UNN Narvik. Sermonirom med mulighet for ulike renselsesprosesser og refleksjon er helt nytt. Lystbetont i Narvik Renoveringsprosessen på sykehuset i Narvik gir synlige resultater, til glede for tålmodige ansatte og pasienter. Roy-Morten Østerbøl Tekst Karl Inge Punsvik Foto Bjørg Jacobsen møter Pingvinen i korridoren i A4, hvor det er nye dører, vegger, himlinger og gulv. Assisterende prosjektleder Viggo Søderblom tar Pingvinen med på en gjennomgang i sykehuset. Hva har skjedd siden i fjor sommer? Vi begynner nederst i bygget og beveger oss oppover. I underetasjen har det skjedd mye: Nytt kapell for syning og båreandakt, et betydelig oppgradert bårerom med plass til sju døde og et flunkende nytt seremonirom. Før sommeren skal kapellet få en spesiallaget lysestake med flere symboler på livets gang. Sermonirommet er utformet med tanke på renselsesprosesser for ulike religioner og vi har ordnet det slik at det skal være mulighet for refleksjon, forteller Søderblom. Han tar oss med til fløy C hvor det har kommet et nytt tannlegekontor, drevet av den offentlige tannhelsetjenesten i Nordland Fylkeskommune. De begynte med de første operasjonene i desember i fjor. Kontoret er ment for pasienter med ulike handikap, eller for andre som av ulike grunner trenger narkose under inngrep. Vi velger trappene oppover. I trapperommet stopper Søderblom og viser oss et viktig sikkerhetstiltak som er installert under trappa. I tilfelle brann kan denne røykvifta trykksette trapperommet, slik at brannvesenet kan ha kontroll med røyk under evakuering av bygget. Mye var «på hodet» sist gang Pingvinen var oppe på kirurgisk sengepost i A3. Nå møter vi nye vegger, dører og takhimlinger. Ingen pasienter ligger i gangene. Dette er en stor forbedring for oss. Nå har vi kun to pasienter på rommene, i motsetning til tidligere hvor det var tre på hvert rom. Mange av rommene manglet også toalett, forteller postsykepleier Carl-Axel Ingebrigtsen. Nå har hele seks pasientrom har fått eget toalett og ikke minst har alle pasientrom fått egen TV. Før hadde vi to TVer på deling som vi trillet rundt på en tralle. Tilbake i 1992 hadde vi faktisk et myntapparat som folk måtte putte penger på for å få sett på TV, ler Ingebrigtsen og viser oss noe av det han er mest fornøyd med, nemlig to kontaktsmitterom med egne sluser og eget ventilasjonsanlegg. Disse rommen har blitt kjempebra. De har alt vi trenger. Urent utstyr går inn i dekontaminatoren (instrumentvaskemaskin red.anm.) på badet og tas ut i slusa i gangen. Med denne kan vi vaske alt av utstyr, samt kopper og glass. Rommene er spesielt godt egnet til syke barn, folk med omgangssyke eller de som har fått en smittsom sykdom i utlandet. Ingebrigtsen tar oss med til sengepostens nye oppholdsrom hvor det blant annet er kommet et nytt kjøkken. Selv om det er et nytt og flott er ikke alt helt ferdig ennå. Etter hvert skal vi få en egen kostvert til dette rommet som skal tilrettelegge maten vi får fra felleskjøkkenet, forklarer Ingebrigtsen. Tilbake i korridoren blir vi stående og diskutere om det er noe som mangler. Litt sterile, nakne vegger peker seg ut. Mer bilder og kunst på veggene kunne absolutt gjort seg. Ellers er jeg veldig fornøyd. Vi ser at det er fremdrift og det er veldig bra for humøret og stemningen på avdelingen. Nå venter vi bare på at B-fløya skal bli helt ferdig. Da flytter også medisin opp og det blir meget praktisk for oss, sier Ingebrigtsen. Etter planen skal den være ferdig om én måneds tid. Oppgraderingsprosjektet er en stor kabal som skal gå opp. Hele tiden må vi justere framdriftsplanen etter hva som faktisk skjer. Dette er en bevegelig og ikke en statisk prosess, understreker Søderblom. Pingvinen tar en titt inne på B3. Det ligner en anleggsplass. At det skal stå ferdig om en måneds tid virker litt usannsynlig. Men Søderblom forsikrer raskt undertegnede og fotografen: Det som dere ser nå er egentlig ikke så ille. Faktisk er det ganske bra. Alt det kompliserte arbeidet, elektrisitet, rørlegging og ventilasjon, er gjort. Det som gjenstår er faktisk bare overflatebehandling, slik som nye gulv, dører og himlinger. Når det ser som verst ut, er vi faktisk talt nesten ferdig med jobben. Neste stopp er fjerde etasje. Søderblom stopper oss nok en gang i trappene. Han viser oss en ny vegg som skiller Flyttingen opp til fjerde etasje har betydd større og lysere lokaler for psykiatrien i Harstad. Bjørg Jacobsen savner ikke de gamle lokalene. Carl-Aksel Ingebrigtsen viser fram ett av to nye kontaktsmitterom på kirurgisk sengepost i A3. Med denne instrumentvaskemaskinen kan vi legge inn urent utstyr på badet og ta det ut ferdig vasket her i gangen, forteller postsykepleier Ingebrigtsen. trapperommet mot fjerde etasje. Her har vi fått en branntrygg trafikkjerne. Det er et godt eksempel på ett av mange nødvendighetstiltak som vi har gjort. Tidligere var det en flott eikevegg her med store glass, men den hadde null sikkerhet. Slik som i A3 møter vi nye dører, vegger og himlinger i psykiatrisk avdeling i A4. I denne etasjen er det i tillegg nye gulv. Bjørg Jacobsen kommer ut i korridoren. Hun er koordinator for kurs- og gruppebehandling for psykiatrien i Narvik. Vi har fått det lyst og trivelig her i fjerde etasje. Lufta er veldig god, ja det er veldig bra, kjempe! Nå er alle polikliniske tilbud for voksne i psykiatrien samlet her. Med hele poliklinikken under ett tak utnytter vi ressursene våre bedre. Avdelingen flyttet inn i midten av desember i fjor. Tidligere hadde de lokaler i gamle Narvik sykehus, med en poliklinikk som hadde kontor nede i byen. Både faglig og miljømessig har vi fått det flott med disse nye lokalene. Ennå mangler vi et grupperom og noen kontorer, men slik er det jo i en byggeperiode, sier Jacobsen. Hun viser oss et stort og lyst møterom med et eget telemedisinstudio. Utsikten ned mot sentrum er upåklagelig. Dette er ment for kurs og grupper for pasienter, samtidig fungerer det som møterom for oss ansatte. For noen pasienter har det vært en liten omstilling å komme opp hit på sykehuset. De syntes det var mer anonymt å gå til et kontor i sentrum. Men man må huske på at å ha dette tilbudet her oppe på sykehuset kan være med på å avmystifisere noen forestillinger om psykiatrien. Kirurgisk sengepost har fått eget oppholdsrom med blant annet nytt kjøkken. Jose Casanovas er postsykepleier og fra Spania. Røykvifte under trappa i underetasjen. Med denne kan brannvesenet trykksette hele trapperommet og kontrollere røyk under evakuering. Tannlegekontoret i fløy C i underetasjen. En ny vegg skiller trapperommet mot fjerde etasje. Dette er en branntrygg trafikkjerne. s

12 s s 22 PINGVINEN FEBRUAR 2013 PINGVINEN FEBRUAR Aktuelt Utdanning Vi kan for eksempel ikke gjennomføre keisersnitt i en nødstue, siden det regnes som en planlagt operasjon Snart siste etappe Marsipankake anledning åpningen av FOSS. 1. juni starter renoveringen av operasjonsavdelingen i Narvik. 12 uker er satt av til jobben. Som en konsekvens av dette må også fødeavdelingen stenges i sommer. Roy-Morten Østerbøl Tekst Karl Inge Punsvik Foto Til sommeren skal operasjonsavdelingen renoveres slik at den kommer opp på dagens standard i forhold til regler og forskrifter. Med dette vil også inneklima og arbeidsmiljø bli bedre. Vi ønsker best mulig lokaler for våre ansatte og pasienter. Forfatningen på avdelingen vår er rett og slett for dårlig. Vi har selv ønsket at utbedringen skal skje i sammenheng med ferieavviklingen i sommer, for da har vi uansett mindre aktivitet, forteller Astrid Schøning. Hun jobber som seksjonsleder for akutten, operasjon og intensiv ved UNN Narvik Vi bikker nok neste år før vi er ferdig med alt i Narvik. Det er firefem måneder mer enn jeg forventet i utgangspunktet. Men dette er en kompleks prosess som berører hele sykehuset med alle ansatte og pasienter, forteller Per Magnar Halvorsen, prosjektleder for renoveringsprosessen i Narvik. Forbedringer Operasjonsavdelingens fire stuer skal få sprinkelanlegg for å forbedre brannsikkerheten, det skal etableres nye rømningsveier og ventilasjonen skal oppgraderes. Luftkvaliteten har mye å si for blant annet ortopediske operasjoner. Det er for eksempel veldig strenge krav til luftkvaliteten når en pasient skal få innoperert et implantat. Til dette er vi avhengige av ultrarene rom, forklarer Schøning. Hele renoveringen skal foretas i én omgang. Men før første juni skal en mindre stue på avdelingen oppgraderes til å bli en operativ øyeblikkelig hjelpstue. Under hele stengningen skal vi bruke denne stua til øyeblikkelig hjelp. Operasjonsavdelingen blir dermed ikke Hvis vi skal ha en forskriftsmessig operasjonsavdeling i Narvik, så må vi gjennom en renovering. Standarden i dag er ikke god nok, sier Astrid Schøning. Jeg er utrolig imponert over hvordan de makter å holde produksjonen ved like i Narvik. De er positive, ser løsninger og er aktivt med i prosessen. Dette er vi helt avhengig av, for denne prosessen er et stort samspill, understreker Per Magnar Halvorsen. (Foto: Roy-Morten Østerbøl) helt stengt, men veldig redusert. Det er altså ingen grunn til bekymring blant befolkningen, forsikrer Schøning. Alt av planlagte operasjoner blir i renoveringsfasen flyttet til Tromsø og Harstad. Dessverre kan det medføre at noen pasienter vil oppleve noe lengre ventetid i sommer. Hva med de ansatte? De må avvikle ferie, eller ta ut avspasering. De fleste har ferie på sommeren, så jeg tror ikke dette blir noe stort problemet. De som vil kan få lov til å jobbe på en annen poliklinikk her på sykehuset. Hospitering i Tromsø kan også være en løsning for noen. Det er jo en fin mulighet til å øke kompetansen. Vi skal prøve å møte de ansattes behov og ønsker på best mulig måte, sier Schøning. Føden må stenges Renoveringen av operasjonsavdelingen i Narvik vil få ringvirkninger for hele UNN. At fødeavdelingen må stenge i tre måneder er imidlertid det største minuset. Alle fødsler vil i denne perioden bli flyttet til Tromsø og Harstad. Hvorfor må fødeavdelingen stenge? På grunn av sikkerhet er det ikke forsvarlig å ha fødeavdelingen åpent. Vi kan for eksempel ikke gjennomføre keisersnitt i en nødstue, siden det regnes som en planlagt operasjon, forteller Halvorsen. Operasjonsavdelingen vil ikke være hundre prosent klar etter de tolv ukene med renovering. Frem til jul vil driften være noe redusert. Problemet er slusene og fellesområdene. De har en slik sammensetting at de må tas i én omgang. Dette må gjøres helt ferdig før vi kan begynne med de to siste operasjonsstuene. I høst vil det derfor være to stuer som er stengt, men det vil ikke gå utover planlagt kirurgi siden de to andre stuene er tilgjengelige, forklarer Halvorsen. Åpnet etterlengtet tilbud UNNs direktør Marit Lind åpnet det nye Ferdighetsog simuleringssenteret (FOSS) tirsdag 5. februar. Med dette har ansatte og studenter fått bedre treningsfasiliteter. Ron Røstad Tekst og foto Oppmøtet var stort da den offisielle åpningen av sentret fant sted. Dermed har både UNN Tromsø og Universitetet i Tromsø fått et nytt og etterlengtet tilbud. Ferdighets- og simuleringssenteret er et sted hvor både studenter fra det helsevitenskapelige fakultet og ansatte ved UNN kan trene, tilegne seg erfaring og kliniske ferdigheter. Nytt lokale Senteret holder til på plan 8 ved UNN Tromsø, og har totalt ti rom til sin disposisjon. Det finnes for eksempel legekontorer hvor studenter kan gjøre konsultasjoner av hverandre. Det finnes også tre simuleringsrom med svært avansert utstyr. Pasientsimulatorer er avanserte dukker som kan simulere forskjellige tilstander hos en pasient. De kan blinke med øyelokkene, de kan trekke pupillene sammen når de utsettes for lys, og huden deres kan endre temperatur. De kan svette og man kan lytte på lungene deres. Det hele styres via en PC, sier Stig Pettersen, leder ved senteret. Dukkene skal gi studentene mulighet til å øve seg på å vurdere pasienter og stille diagnoser. Det finnes både spedbarn- og voksendukker. Stig Pettersen, leder ved FOSS, viser frem en av pasientsimulatorene på senteret. Marit Lind og Inger Njølstad, prodekan for utdanning medisin og odontologi, klipper snoren for det nye Ferdighets- og simuleringssenteret. Framskritt Det fantes et liknende senter i MHbygget. Senere flyttet det til UNN, men da i mindre lokaler enn dagens. At senteret befinner seg på sykehuset og ikke på universitetets campus er fornuftig. Både universitetslærere og medarbeidere fra kliniske avdelinger på sykehuset vil være til stede i senteret, sier Pettersen. Senteret vil være åpent fra mandag til fredag, og vil brukes til undervisning som inngår i studentenes timeplaner. Studenter har også mulighet til å bruke rommene etter avtale eller ved å stikke innom. Fakta om Ferdighets- og simuleringssenteret (FOSS): Har ti rom, hvorav tre simuleringsrom Holder til i plan 8 (B 8.3) Åpent mandag til fredag fra 8:15-19:00 Man kan booke et av rommene, eller komme innom

13 Tidsskriftet Sykepleien 17. januar (frist 4. januar). UNIVERSITETET I TROMSØ UNIVERSITETET UiT I TROMSØ UiT UNIVERSITETET I TROMSØ UiT UNIVERSITETET I TROMSØ UiT Institutt for helse- og omsorgsfag Videreutdanninger i sykepleie Universitetet tilbyr følgende videreutdanninger: Anestesisykepleie (90 studiepoeng - fulltid på 3 semester) Studiumkode 3031 Barnesykepleie (90 studiepoeng - fulltid på 3 semester) Studiumkode 3032 Intensivsykepleie (90 studiepoeng - fulltid på 3 semester) Studiumkode 3033 Kreftsykepleie (60 studiepoeng - deltid på 3 semester) Studiumkode 3034 Operasjonssykepleie (90 studiepoeng - fulltid på 3 semester) Studiumkode 3035 Nytt av året: Kreftsykepleie (60 studiepoeng - fulltid på 2 semester) Studiumkode 3036 Opptakskrav: Autorisasjon som sykepleier samt minst to års relevant praksis som sykepleier etter endt utdanning. UNIVERSITETET I TROMSØ UiT 9037 Tromsø Tlf: uit.no Oppstart: 13. august 2013 Søknadsfrist: 1. mars 2013 Det skal søkes via elektronisk søknadsvev på Universitetet i Tromsøs hjemmesider: Søknadsveven åpner 15. januar. Spørsmål vedrørende opptakskrav rettes til opptak@uit.no eller tlf Spørsmål vedrørende studiefinansiering/lønn under utdanning se: eller kontakt Fag- og forskningssenteret ved Universitetssykehuset Nord Norge (UNN), tlf eller For flere opplysninger kontakt: Studieleder Else Berg Hansen, tlf eller e-post: else.berg.hansen@uit.no Ledige stillinger ved Universitetssykehuset Nord-Norge Sykepleier, Barne- og ungdomsklinikken. Fast stilling ved Ungdomspsykiatrisk seksjon, Barne- og ungdomspsykiatrisk avd. Kontakt: lars Gunnar Westermann, tlf Sentralbordmedarbeider, Drift og eiendomssenteret. Tilkallingsvikar. Kontakt: Anne-Lise Berg Halvorsen, tlf Sykepleier/vernepleier/hjelpepleier, Allmennpsykiatrisk klinikk. Ferievikariater Døgnavdeling Silsand, Senter for psykisk helse Midt-Troms. Kontakt: Tove Anita Olsen, tlf Miljøterapeut/Sykepleier, Barneog ungdomsklinikken. Vikariat ved Ungdomspsykiatrisk seksjon, Barne- og ungdomspsykiatrisk avd. Kontakt: Lars Gunnar Westermann, tlf Psykolog/psykologspesialist, Barneog ungdomsklinikken. Fast stilling ved Barneog ungdomspsykiatrisk poliklinikk, Tromsø. Kontakt: Lene Danielsen, tlf Psykolog/psykologspesialist, Barneog ungdomsklinikken. Fast stilling ved Barneog ungdomspsykiatrisk poliklinikk, Tromsø. Kontakt: Lene Danielsen, tlf Ambulansearbeider, Akuttmedisinsk klinikk. Fast stilling ved ambulansestasjon Harstad. Kontakt: Tor Erik Lorentzen, tlf Assistent, Operasjons- og intensivklinikken. 2 vikariater i 60% og 100% stilling ved enhet for sterilforsyning. Kontakt: Anne-Tove Rath Pedersen, tlf Psykolog, Rehabiliteringsklinikken. Vikariat ved habiliteringsavdelingen Tromsø. Kontakt: Ulla-Maija Ahokas, tlf Konsulent/rådgiver, Nevfro- og ortopediklinikken. Fast stilling ved Nevrologisk- og nevrofysiologisk avdeling. Kontakt: Knut Waterloo, tlf Konsulent sykelønn, HR-senteret. Fast stilling ved HR Økonomi, Tromsø. Kontakt: Svein Malvin Vatne, tlf eller Helene Johansen, tlf Avdelingsleder HR Arbeidsgiverstøtte, HR-senteret. Fast stilling. Kontakt: Mai-Liss Larsen, tlf eller Marit E. Johansen, tlf Flere stillingsannonser og lenke til elektronisk søknadsskjema finnes på Interne søkere finner oversikt over alle ledige stillinger i Personalportalen. 1/2 side (200x127mm) Uit_videreutd.pdf Best.: Arne Eek Konsulent: Jørn Lang erfaring Trygghet Kvalitet Lokal tilhørighet Stort utvalg Lang erfaring Trygghet Kvalitet Lokal tilhørighet Stort utvalg Stor leverandør av hytter til Målselv Fjellandsby og Målselvfossen! Stor Hamco leverandør Bygg av hytter stor leverandør til Målselv Fjellandsby av hytter og i Nord-Norge Målselvfossen! NYTT TRENING OG FRISKLIVSTILBUD 15 % rabatt for ansatte hos UNN/Helse Nord Eksempel: Trening kr 467,- per mnd. 12 mnd binding. Realiser dine hytteplaner! Bestill vår hyttekatalog i dag! Hamco Bygg AS 9302 Rossfjordstraumen Telefon: Hamco Bygg AS 9302 Rossfjordstraumen Telefon: Treningstilbud Bassengtrening Aerobics og Pilates Sirkeltrening og Styrketrening Utetrening Personlig oppfølging Kurs Trening og Friskliv Trening og frisklivssamtale Kondisjon og styrketrening Styrkeveiledning Kostholdsveiledning Svømmeopplæring for voksne Røykfrie sammen Ned i vekt LEVVEL holder til på Kurbadet i Tromsø - RNNK, Conrad Holmboes veg 95, 9011 Tromsø levvel.kurbadet.no - levvel@kurbadet.no - Telefon / 69 Telefon: / 69 E-post: levvel@kurbadet.no Kontakt Maria og Eirin for info og frisklivssamtale. Styrketrening Aerobics Sirkeltrening Bassengtrening Utetrening Pilates Svømming

14 26 PINGVINEN FEBRUAR 2013 PINGVINEN FEBRUAR Aktuelt MAT & HELSE Forbrukeroptimisten Trine Storjord har sluttet å klage over utvalget i dagligvarebutikkene. Nå venter hun bare på billigere sunn mat. Roy-Morten Østerbøl Tekst og foto Trond Ole Jensen fra Hammerfest er en av flere pasienter som har hatt nytte av Vardesenteret ved UNN. Viktig ettåring Vardesenteret ved UNN Tromsø har i ett år vært til trøst, håp og avveksling for kreftpasienter. Thomas Schanche: Tekst og foto Når Vardesenteret åpnet for ett år siden, håpet generalsekretær Anne Lise Ryel i Kreftforeningen at senteret skulle bli en grønn oase på sykehuset. Et sted hvor man kan være et helt menneske. Takketalene og bukettene fra pasientene på ett års dagen tyder på at visjonen har blitt virkelighet. Fin avveksling Blant pasientene som har satt pris på Vardesenteret er Trond Ole Jensen. Fra 20. oktober til 14. desember i 2012 gikk han gjennom stråle- og cellegiftbehandling ved UNN Tromsø. Det var først da jeg kom hjem til Hammerfest etter behandlingene at jeg innså hvor viktig senteret hadde vært for meg. Familie og venner hjemme støttet meg så godt de kunne, men de forsto ikke hva jeg gikk gjennom. På Vardesenteret kunne jeg diskutere situasjonen min på en uformell og avslappet måte med folk som gikk gjennom det samme som meg. Jensen var innom senteret daglig mens han var til behandling. Selve behandlingen tok ikke lang tid. Jeg hadde derfor masse dødtid i en by der jeg ikke hadde noe nettverk. Samtalene med de frivillige og ansatte på kreftforeningen var derfor en veldig fin avveksling. Samtidig var det en god arena å bli kjent med andre pasienter. Vi ble en fin gjeng som gikk på kino og kafé sammen. Mot slutten av behandlingen var han fullstendig utkjørt. Den psykiske støtten jeg fikk på Den psykiske støtten jeg fikk på Vardesenteret var veldig viktig. Vardesenteret var veldig viktig da. Men det var også deilig å bare slappe av på hvilerommet. Lignende tilbud burde finnes på alle sykehus, understreker Trond Ole Jensen. Fast holdepunkt Hilde Nordhus er senterkoordinator på Vardesenteret. Hun opplever at pasientene setter pris på UNNs oase. Våre ansatte og frivillige kan gi svar på spørsmål som er viktige for pasientene. Ikke bare om behandlingen, men om jus, ernæring, økonomi, bussruter, skiløyper og gode spiseplasser. De ønsker å snakke om det som betyr noe for dem i det daglige. Det å ha en fast sosial møteplass uten noen medisinsk agenda har betydd mye for mange, er blant tilbakemeldingene vi har fått. Senterkoordinator på Vardesenteret, Hilde Nordhus, er stolt av ettåringen som allerede har betydd mye for UNNs kreftpasienter. Jeg må si at tilbudet dagligvarebutikkene har blitt mye bedre de siste ti årene. I dag får jeg tak i speltmel overalt, og i den butikken jeg bruker mest har de til og med Agavesirup. Slik var det ikke før. I dag blir jeg mer overrasket over alt jeg kan finne og ikke minst over den gode kvalitet. Prisene kunne derimot vært bedre. Helsemessig bra mat er fremdeles for dyrt. Speltmel koster for eksempel tre-fire ganger mer enn vanlig hvetemel, forteller Storjord, klinikkrådgiver i Kirurgi-, kreft- og kvinnehelseklinikken. Hvilket forhold har du til mat og helse? På privat grunnlag har jeg alltid holdt på med mat og helse. Jeg har bestandig vært glad i å lage mat, prøve ut nye retter og jeg frekventerer jevnlig internasjonale matbutikker. Tidligere var jeg plaget med mye luftsmerter og sånn. Jeg måtte kutte ut melk, sukker, gjær og hvetemel fra kosten min. Det var litt av en hestekur, det kan jeg love deg. Hva feilte deg egentlig? Jeg hadde luftveisproblemer på grunn av en tarmsopp som kalles candia albicans. Denne soppen kan begynne å florere hvis man blir overbehandlet med penicillin. Sannsynligvis var det som skjedde med meg. Nå er problemene mine heldigvis borte. Hvordan klarer du deg uten sukker? Jeg bruker stevia (et søtningsstoff lagd på sukkerblad, red.anm). Heldigvis har det kommet tilbake i butikkene, en stund var det faktisk borte. Så nå kan jeg lag melk- og sukkerfri bløtkake igjen. Den går ned på høykant hjemme hos meg, men de er vant med mye forskjellige hos meg da, he-he. Er det blitt for mye fokus på mat og helse i det siste? På en måte er dette helt greit. Samtidig er jeg litt skeptisk til mange av de nye rådene som kommer. Man kan bli litt overveldet. Noe spesielt du tenker på? Ja, jeg er skeptisk til proteinpulver. Det ville ikke jeg prøvd. Jeg er mer tilhenger av naturlige matvarer. Kommer du borti mat som tema i jobben din? Jeg ser i alle fall at ernæring kommer opp som et tema oftere enn før. Det blir tatt mer på alvor i flere yrkesgrupper og i flere behandlerledd. Jeg syns dette er bra og smart, for det kan gi et mer helhetsblikk på mat. Det vil pasientene tjene på. Her om dagen så jeg at det ble utdelt sukkerfrie vaffelkaker på en avdeling. At dette var helt naturlig syns jeg er et tegn på at skjer noe bra innad i sykehuset i forhold til mat og helse. Kan du anbefale pingvinleserne en sunn og god rett? Jeg vil anbefale falafler i pitabrød med salat og sunn dressing. Falafel er laget på kikerter og er vegetarianernes kjøttboller. Kikerter er knallgodt. De kan kjøpes overalt, men de jeg kjøper på internasjonale matbutikker smaker best. (foto: colourbox.com) Oppskrift på falafel: 2 desiliter tørka kikerter fra internasjonalt matsenter - bløtlegges minst 8 timer/ over natt. 1 sjalottløk 1 halv kinesisk hvitløk Rød chili - en halv 1 ts salt 1 ts spisskummen 1 ts bakepulver 4-5 ss kikertermel eller speltmel Frisk persille og koriander Sil av vannet og ha kikertene over i en matmølle med kniv. Tilsett løk og hvitløk og kjør på middels hastighet (de skal ikke finmales). Tilsett persille, koriander, chili, salt, spisskummen, og bakepulver. Kjør videre mens du tilsetter en og en spiseskje mel. Når massen samler seg til «en ball» er det nok mel. Overfør «ballen» til en bolle, dekk med plastfolie og sett den kaldt i minst 2 timer eller over natta. Stekes i olje (middel til sterk varme). Legges i varme fullkornspitabrød, sammen med salat, agurk og tomat og tyrkisk, russisk eller gresk yoghurt. Nytes! D-vitaminer til unge MS-pasienter I en periode på to år har unge MSpasienter et beintap på en prosent i en periode på to år. Dette beintapet er ikke forventet hos jevnaldrende friske. I tillegg øker faren for utvikling av beinskjørhet ved økt fysisk handikap. Det viser et doktorgradsarbeid Linn Hofsøy Steffensen ved UNN og det helsevitenskapelige fakultet på Universitetet i Tromsø har utført. Hun anbefaler at personer med MS får målt sin beintetthet tidligere enn andre pasienter med tanke på beinskjørhet. Faren for beinskjørhet tiltar ved økt fysisk handikap og det er viktig at man forebygger tidlig. Sjansen for å ha tilfredsstillende vinterverdier økte betraktelig ved solarium, solferie eller jevnlig tilskudd av vitamin D. Ut fra dette anbefaler vi tilskudd om vinteren for de som vet de inntar lavt vitamin D via maten og får for lite sol om vinteren.

15 28 PINGVINEN FEBRUAR 2013 PINGVINEN FEBRUAR Aktuelt Et hjem i sykehuset Trivselsfaktoren har økt på sykehuset med åpningen av det nye pasienthotellet i Harstad. Endrer fra døgn- til dagbehandling i psykiatrien: Legger ned døgnplasser ved Åsgård Roy-Morten Østerbøl Tekst Ole Rayner Dietel Foto Hos oss finner du ikke bekken og behandlingsinstrument, det er så nært du kan komme et hotell på et sykehus Vi har en veldig fin atmosfære med behagelig belysning og egen spisestue med stående buffet. Tv-stua er skikkelig tøff med skinnmøbler og 55 tommers tv, forteller en stolt hotellsjef Astrid Ronesen Cirka hundre personer hadde møtt opp til den offisielle åpningen som gikk av stabelen 16. januar. Klinikksjef ved Kirurgi, kreft og kvinnehelseklinikken, Arthur Revhaug, sto for selve åpningstalen. Behovet for hotellplass har økt, fordi det blir stadig flere pasienter som ikke trenger å ligge på sengepostene. Takket være moderne behandling, og enklere inngrep, kan de være her i stedet. Riktig omsorgsnivå Konseptet med pasienthotell henger sammen med at færre pasienter trenger å ligge i vanlige sykehussenger. Samtidig har sykehusene gått mer og mer fra døgn- til dagbehandling. Mange pasienter trenger ikke døgnkontinuerlig tilsyn lenger, de klarer Arthur Revhaug holdt åpningstalen da pasienthotellet ble offisielt åpnet onsdag 16. januar. seg selv i stor grad. Dessuten ligger vi på sykehuset og er rett i nærheten av dagbehandlingen, forteller Ronesen og legger til: Pasienthotellet er nøkkelen til lønnsom sykehusdrift på riktig omsorgsnivå. Jeg vil si at pasientene blir raskere rehabilitert når de får større mulighet til å klare seg selv. Fullt belegg Pasienthotellet er ment for inneliggende pasienter, deres ledsagere (foresatte til barn under 18 år) og pasienter som er til dagbehandling og poliklinikk. Hotellet er en del av sykehusets totale behandlingstilbud og et alternativ til innleggelse i vanlig sengepost. Gjestene på hotellet er pasienter som selv håndterer sine medisiner og følger opp timeavtaler. Vi har nær dialog med alle avdelingene på sykehuset. Vi har 14 senger og åtte rom. Belegget var fullt fra andre dag og vi håper på flere rom med tiden. To årsverk er knyttet til hotellet. Vi er betjent fra 0630 til 2100, resten av tiden har vi inngått et samarbeid med akuttmedisinsk avdeling. Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) har besluttet å legge ned en sengepost med 12 døgnplasser ved Åsgård i Tromsø. Hilde Pettersen Tekst Tilbudet til pasienter som berøres av denne endringen skal ivaretas ved å styrke kapasiteten ved annen sengepost samt styrke utrednings- og behandlingskapasitet i andre deler av psykiatrien, spesielt ved de distriktspsykiatriske sentrene (DPS). Beslutningen om å redusere døgnplasser i psykiatrien er i tråd med UNNs overordnede mål om å overføre mer av driften fra døgn- til dagbehandling i hele UNN. Denne endringen er også en konsekvens av et omstillingskrav for 2013, hvor Universitetssykehuset Nord-Norge skal redusere kostnadene med 87,5 millioner kroner. Hovedtiltakene for å oppnå dette målet er reduksjon av senger og endret bemanningsplanlegging. For å realisere planlagte investeringer i IKT, bygg og medisinsk teknisk utstyr er det en forutsetning å frigjøre investeringsmidler for derigjennom å bedre pasienttilbudet. Nasjonale føringer og oppdragsdokumentet fra UNNs eiere sier at pasienter og brukere skal få et helhetlig tilbud på et nivå som best mulig tilrettelegger for mestring og et normalt liv. Det vil si at tilbudet som hovedregel skal gis på kommune- og DPS-nivå. Dette impliserer at sykehusene skal ivareta oppgaver som bare kan utføres på sykehusnivå. UNN-styret forutsetter at kompenserende tiltak for nedlegging av døgnplasser blir iverksatt og stiller krav til UNNs ledelse om å tilrettelegge for et godt samarbeid med ansatte når endringen skal gjennomføres og nye tiltak implementeres. -tips (Illustrasojnsfoto) Bruk hurtigtastene ctrl+o for å åpne vinduet «Alle journaldokumenter» i DIPS. Fordelen med slike hurtigtaster er at det kan forenkle arbeidet ditt, spesielt hvis de blir en rutine. En annen fordel er at regelmessig bruk av hurtigtaster kan redusere muskelplager som forbindes med musesyke. Hotellsjef Astrid Ronesen mener at konseptet med pasienthotell er en suksesshistorie for pasienter, pårørende og ansatte. I stor grad er Pasienthotellet en sosial arena hvor pasienter kan møte andre pasienter i behaglige omgivelser. Jeg tror at trivselsfaktoren på sykehuset blir høyere med et tilbud som dette. Leder for medisinsk avdeling, Per Valle, fikk æren av å ta seg av selve snorklippingen under åpningen. Det kulturelle og musikalske bidraget ble ivaretatt av kulturavdelingens humørfylte ansatte. Foto: Colourbox The 3rd Nordic Family Centre Conference Nordisk familiesenterkonferanse juni i Tromsø 2013 Tema: Tverrfaglig samarbeid, tidlig intervensjon, familiestøtte, barnefattigdom og implementering. familienshus.wordpress.com Rabattert kursavgift før 1.mai. Konferansen foregår på engelsk.

16 30 PINGVINEN FEBRUAR 2013 Litt av Hvert Fastlegenytt 5 i korridoren Hva forbinder du med ordet kvalitetsregistre? Henvisningsveileder for voksenpsykiatrisk poliklinikk Det har over tid vært en markant økning i antall pasienter henvist til poliklinikk. For å kunne gi likeverdige tilbud til alle pasienter som har rett til helsehjelp i vårt opptaksområde har vi laget felles retningslinjer for henvisninger. Bente Riktor, helsesekretær, UNN Harstad Faktisk ingen ting... Hadde du spurt meg om kvalitetssikring så hadde jeg visst det. Forsker på konsekvenser av hardtrening Inntaksstopp for voksne pasienter Ventetiden ved henvisning til utredning av CFS/ME ved UNN er fremdeles lang. Spesielt gjelder dette tverrfaglig utredning, der det er opptil ett års ventetid. Rehabiliteringsklinikken jobber med tiltak for å få ned ventelisten. Ett av tiltakene er midlertidig inntaksstopp. (Illustrasjonsfoto fra katastrofeøvelsen i Tromsø, mars 2012) Mathias Brockmann, overlege på ortopedisk avdeling, UNN Harstad Som ortoped jobber jeg daglig med innmelding og registrering av data fra pasientene. Vanlige mosjonister trener hardere enn før, og trenden er spesielt tydelig blant menn. Nå skal Bente Morseth ved Regionalt kompetansesenter for Idrett og helse ved Universitetet i Tromsø forske på om hard trening kan ha negative konsekvenser for hjertet. Nytt om navn Man antar at innen toppidretten kan treningen føre til hjerteflimmer. Men hvordan det er for vanlige mosjonister vet vi lite om. Nylig ble det gjort en studie på deltakere i Birkebeinerrennet. Der er det en høyere andel som har hjerteflimmer enn det er blant folk flest, kommenterer Morseth. Morseth skal ha Tromsøundersøkelsen som utgangspunkt, og får dermed tilgang til flere tusen deltakere. Mange av disse har vært med før, og Morseth får dermed mulighet til å se tendenser over lengre tid. Det er viktig å finne svar på hva intensiv trening gjør med hjertet ditt på sikt. Hvordan hard trening påvirker hjertet hos kvinner vet vi også lite om. På tallet ble det forsket på menn, forteller Morseth. (foto: colourbox.com) Ruta Jasulaitiene fra Litauen begynte første august i fast stilling som radiolog ved røntgenavdelingen i Narvik. Hun har utdannelse både som sykepleier og radiolog, og har de siste årene jobbet på kardiokirurgisk intensiv avdeling ved Hospital of Lithuanian University of Health Sciences i Kaunas i Litauen. Eirik Skurdal er ny seksjonsleder for ambulansetjenesten i Tromsø og Karlsøy. Eirik har utdannelse fra Fengselsskolen og har jobbet i kriminalomsorgen de siste 29 årene. Som seksjonsleder for ambulansen får han ansvar for 50 ansatte, 6 ambulansebiler og 1 ambulansebåt. Hugo Jakobsen er ansatt som rådgiver i bedriftshelsetjenesten i UNN. Han har mastergrad i organisasjonspsykologi og har de siste fire årene jobbet i NAV i Troms. I bedriftshelsetjenesten skal Hugo jobbe med inkluderende arbeidsliv (IA) og psykososialt arbeidsmiljø. Lars Røslie har begynt som ny avdelingsleder ved akuttmottaket og observasjonsposten i Tromsø. Lars er utdannet anestesisykepleier og jobbet fra 2000 til 2010 som smertesykepleier ved UNN Tromsø. De siste par årene har han jobbet hos Fylkesmannen og Helsetilsynet i Troms. Kurstilbud ved UNN våren 2013 Lærings- og mestringssenteret ved UNN har oppdatert kursplanen for både Harstad, Narvik og Tromsø. Pasienter og pårørende kan delta i kurs som er aktuelle for dem ved henvisning fra fastlege. Kursoversikten finnes på nettsidene til UNN. Lungerehabilitering for pasienter i Tromsø og nærområdene I begynnelsen av mars 2013 starter vi nytt lungerehabiliteringskurs for denne pasientgruppen. Påmelding ved henvisning fra fastlege eller spesialist. Informasjonsvideo ved skulder-, armog håndoperasjon Det er laget en informasjonsfilm for pasienter om plexusblokade. Filmen anbefales til pasienter som er innkalt til skulder-, armog håndoperasjon via Raskere tilbake på UNN. Videreutdannning i krisehåndtering Høgskolen i Narvik tilbyr nå en ny videreutdanning i krisehåndtering og traumebehandling. Sentrale temaer på studiet vil blant annet være krisehåndtering, psykologisk førstehjelp, kommunale beredskapsplaner og organisering av hjelpetiltak etter kriser. Målgruppen for studiet er ansatte GALLERIET I disse byggetider, med renovering av Narvik og bygging av både pasienthotell og A-fløy i Tromsø, er det artig å se tilbake på de gamle byggeprosjektene. Dette er den «nye» operasjonsfløyen på Regionsykehuset i Tromsø. Bildet er fra mars 1981 og skallet er i alle fall ferdig. Operasjonssalene skulle stå klare til bruk i løpet av sommeren, het det i «RST-informerer» i mars 1981, og de må ha jobbet godt for å klare det. Ukjent fotograf. i spesialisthelsetjenesten, kommunal helsetjeneste, skole, familievernkontor, ansatte i krisesentre, politi, medlemmer i kriseteam, helsesøstre og sosialrådgivere. Studiet er samlingsbasert, organiseres over to semester og gir 30 studiepoeng. Tilbudet er samarbeid mellom Høgskolen Virksomhetsdata Fredag 8. februar fikk 926 pasienter poliklinisk undersøkelse eller behandling ved UNN. Det var 289 pasienter innlagt på sengepost, og 29 pasienter fikk i Narvik og Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging ved universitetssykehuset Nord-Norge (RVTS Nord). Opptakskravet er minimum tre-årig bachelorgrad. dagbehandling. Vi hadde også 14 utskrivingsklare pasienter. Så langt i år har det vært pasientbehandlinger fordelt på polikliniske konsultasjoner, innleggelser og 961 dagbehandlinger pasienter har unnlatt å møte til avtalt behandling hittil i år. Elin Kanebog, sykepleier, spesialpoliklinikk, UNN Harstad Det har jeg aldri hørt om, selv om jeg jobber i fremste rekke ved sykehuset. Rita Sander, overlege på hudavdelingen, UNN Harstad Jeg er ikke klar over hva som ligger i ordet, men på hudavdelingen driver vi fortløpende registrering av pasientdata. Charlotte Losvik, ambulanselærling, UNN Harstad Det begrepet har jeg ikke hørt om før.

17 PINGVIN- TIPSET RING: Epost: B Returadresse: Universitetssykehuset Nord-Norge 9038 Tromsø Sendes som B-blad Melding om ny adresse: Postmottak UNN, Internet: unn.no/pingvinen Kunsten Datoen er søndag 20. november TIL spiller mot Roseborg på Alfheim stadion. Åtte minutt har gått da Sigurd Rushfeldt stanger inn kampens første mål i duell med lagkamerat Kara. Senere i kampen scorer Rushfeld ett mål til, nemlig nummer 172, som er et historisk mål og rekordantallet i norsk elitedivisjon. For øvrig var dette Rushfeldts siste kamp i en fantastisk fotballkarriere, TIL vant 3-1 og tok sølvet i Tippeligaen dette året. Utsmykking på ReStart er litt spesiell. Vanligvis ønsker kundene mine bilder av natur eller arkitektur. ReStart ønsket noe annet. De vil ha bilder som virket inspirerende på brukerne sine, helst av konkrete hendelser som kan prates om på forskjellige måter. Gjerne av folk i samspill med andre folk, forteller fotograf Knut Jenssen. Til nå har han levert fire fotografier til ReStart. Tre idrettsbilder og et musikkbilde. Han satser på levere cirka to nye bilder i året. Hvorfor har du valgt tre sportsmotiver? Fotograf: Knut Jenssen (1977-) Fotokunst: Målkongen Produksjonsår: 2011 Plassering: I fellesstua på ReStart, UNN Tromsø Sportsøyeblikk har en samlende effekt på folk, og symbolikken er ofte veldig tydelig. I Målkongen ser vi viktigheten av å strekke seg opp og fram. Man kan alltid være sulten på et nytt mål, det er aldri for sent for et mål til. Fotoet av Rushfeldts heading er på hele 100 x 220 cm og Jenssen har brukt Foto i nord til utprintingen. Jeg er en stor tilhenger av store foto. Nær sagt alle foto blir bedre av å komme på store print. Coop-medlemmer får penger tilbake! Når vet du at du har et godt foto? Målkongen er ett av en serie på ti bilder av samme motivet. Ser du at Rushfeldt krysser fingrene sine på venstre hånd? Han gjør visst alltid dette når han er veldig konsentrert. Alle detaljene var på plass i dette bildet. Jeg så allerede i stigningen at dette ville bli en vinner NORICOM NORD AS Bodø - Tromsø - Trondheim - Ålesund Coop-medlemmer får penger tilbake! Coop medlemmer får kjøpeutbytte rett inn på medlemskontoen og faste medlemsrabatter hver gang de handler i Coop-butikkene. Som medlem i Coop er du medeier. Det betyr at du får 2% kjøpeutbytte på alt du handler i Coop-butikkene, rett inn på din medlemskonto. I Coop-butikkene har vi i tillegg faste medlemsrabatter og spesielle medlemstilbud, og vi har også en rekke samarbeidspartnere hvor medlemmene våre får rabatter. Vi har gode rentebetingelser ved sparing i Coop Nord. Er du ikke medlem? Meld deg inn i nærmeste Coop-butikk i dag! Les mer om Coop-medlemsskap på Meld deg inn i nærmeste Coop-butikk i dag! Du kan også Det spare lønner penger seg å være i Coop Coop-medlem! til konkurransedyktig rente. Kontakt Coop Nord på tlf: Det lønner seg å være Coop-medlem! Individuelt tilpassede hjelpemidler Mellomveien 23, 9007 Tromsø Telefon Telefax e-post: post@nnov.no