Studiebygda. - En analyse av nå-situasjonen for Volda som studiebygd, bosted og Høgskolen i Volda

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Studiebygda. - En analyse av nå-situasjonen for Volda som studiebygd, bosted og Høgskolen i Volda"

Transkript

1 Studiebygda - En analyse av nå-situasjonen for Volda som studiebygd, bosted og Høgskolen i Volda

2 Innhold Innledning... 4 Del 1. Studenter og elevers synspunkter om Stydiebygda Volda... 5 Hovedfunn del Metode... 9 Feilmarginer... 9 Om rapporten Beskrivelse av utvalget Assosiasjoner til Volda Valg av studiested Studentenes valg av Volda som studiested Elevenes vurdering av valg av fremtidig studiested Oppfatninger av Volda som studiested Oppfatninger om Høgskolen i Volda Kjennskap og informasjon Informasjon om Høgskolen i Volda Ønskede informasjonskilder om studieplassen Volda Type informasjon Entreprenørskap og karriere Kjennskap til tilbud Deltakelse på tilbud knyttet til entreprenørskap og karriere Tilfredshet med tilbud knyttet til entreprenørskap og karriere Tenke seg å benytte/delta på tilbud knyttet til entreprenørskap og karriere Oppfatninger om entreprenørskap og karriere Digital integrasjon Sosial integrasjon Ønske om å bli i Volda eller regionen? Del 2. Kvalitativ undersøkelse Hovedfunn del Metode Representativitet og generaliserbarhet Forventninger til og opplevelser av Volda Andre inntrykk etter å ha bodd i Volda Boligmarkedet Nettverk og møteplasser

3 Ønsker nye møteplasser Informasjon om det som skjer Jobbmarked Gründervirksomhet Familieliv Utfordringer for innflyttere Promotering

4 Innledning Rapporten viser resultatene fra en undersøkelse gjennomført av Sentio Research Norge AS for StudiebygdA Volda. StudiebygdA Volda er et prosjekt med overordna mål om å styrke studieplassen Volda, og regionen rundt sin evne til rekruttering og utvikling av kompetanse. Dette skal gjøres ved å bygge kulturell og sosial integrasjon mellom innbyggere, studenter og nye tilflyttere. StudiebygdA Volda jobber for å få flere studiesøkende ungdommer og fagpersoner til å velge Volda, og ønsker å stimulere studenter til å bli boende og arbeide i Volda etter endt studietid. Ved å synliggjøre Volda og regionen rundt sine kvaliteter, og ved å drive målrettet arbeid for å styrke bærekraften, vil de øke bolysten og attraktiviteten for hele regionen. Formålet med undersøkelsen har vært å kartlegge nå-situasjonen (null-punktet) for å gjøre en tilsvarende analyse på et senere tidspunkt. Resultatene skal være med på å gi prosjektet en retning, og det har vært ønskelig å få svar på hvilke oppfatninger målgruppene; ungdommer, studenter og tilflyttere med høy kompetanse, har om Volda som studiebygd og Høgskolen i Volda. Rapporten består av to deler, en kvantitativ og en kvalitativ del. Den kvantitative delen er en undersøkelse gjennomført på web rettet mot studenter og elever, og den kvalitative er gjennomført ved intervju av personer med høy kompetanse som har flyttet til Volda. De to delene vil bli presentert hver for seg. Sentrale tema i den kvantitative undersøkelsen rettet mot elever og studenter er: Hvorfor velge å studere i Volda Hva man forbinder med Volda og Høgskolen i Volda Informasjon om Volda og Høgskolen Entreprenørskap og karriere Sosial integrasjon Digital integrasjon Ønske om å bosette seg i Volda Sentrale tema i den kvalitative undersøkelsen rettet mot innflyttere er: Assosiasjoner til Volda før man flyttet dit Inntrykk av Volda etter man flyttet dit Møteplasser og mulighet for å bli kjent med folk Informasjon Jobbmarkedet i Volda Tilrettelegging for familieliv Boligmarked Voldas utfordringer og styrker 4

5 Del 1. Studenter og elevers synspunkter om Stydiebygda Volda I første del av rapporten presenteres funnene fra undersøkelsen rettet mot studenter ved Høgskolen i Volda og elever ved ulike videregående skoler. Hovedfunn del 1 Assosiasjoner til Volda Over halvparten av studentene og elevene assosierer Volda med ordet "høyskole", og studentene har i større grad denne assosiasjonen enn elevene. Videre assosierer 48 prosent Volda med "lærerutdanning", 33 prosent med "studentmiljø", 25 prosent med "sykehus" og 22 prosent med "medieutdanning". Samtlige av disse ordene, med unntak av sykehus, kan knyttets dirkete opp til høgskolen og studentlivet. Dette kan tyde på at Volda i stor grad blir ansett som en studiebygd. Ordene som i minst grad blir trukket frem som assosiasjoner til Volda er "handel", "industri", "spor" og "kultur". Valg av studiested Studietilbudet ble sett på som mest viktig da studentene skulle velge studiested, etterfulgt av kort avstand til familie/hjemsted, muligheten for relevant jobb etter endt studie og den faglige kvaliteten ved Høgskolen i Volda. Det som hadde minst betydning for studentenes valg av Volda som studiested er påstanden det var her jeg kom inn, familiens synspunkt og at kjæreste/venner bor, studerer eller skal studere i Volda. Elevene rangerer den faglige kvaliteten, studietilbudet, godt studentmiljø og trygghet øverst når de får spørsmål om hva som er av størst betydning når de i fremtiden skal velge studiested. I likhet med studentene rangerer elevene familiens synspunkt og at kjærester/venner bor, studerer eller skal studere på plassen de velger nederst, i tillegg til betydningen av avstanden mellom studieplass og familie/hjemsted. Oppfatninger av Volda som studiested og Høgskolen i Volda Elevene og studentene velger i størst grad ordene "trivelig", "passe stor", "natur og friluftsliv" og "trygt" når de skal oppgi hva de assosierer med studieplassen Volda. 26 prosent av elevene oppfatter Volda som trygt, og trygghet var en av de faktorene de oppgir som mest viktig når de skal velg studieplass i fremtiden. Karakteristikkene som i minst grad blir assosiert med Volda som studiested er "næringslivsorientert", "optimistisk", "oppdatert", "livlig" og "internasjonalt". Over halvparten oppgir at et "godt studentmiljø" kjennetegner Høgskolen i Volda, og et godt studentmiljø var et av elementene som var viktig for elevene når de skal velge studiested etter videregående. Videre forbinder elevene og studentene karakteristikkene "passe stort", "gode fagfolk", "trygt", "god studiekvalitet" og "muligheter" med Høgskolen i Volda. Karakteristikkene som i minst grad blir trukket frem som kjennetegn på Høgskolen i Volda er "næringslivsorientert", "utilgjengelig", "passiv", "oppdatert", "nyskapende", "utfordrende" og "moderne". Samlet sett kan vi se at elevene og studentene synes at både Volda som studiested og Høgskolen er passe stort og trygt, men i liten grad er oppdatert og næringslivsorientert. 5

6 Kjennskap og informasjon Undersøkelsen viser at elevene har relativt dårlig kjennskap til ulike forhold ved Høgskolen i Volda, og dårligst kjennskap har de til opptakskrav og fagmiljø. Elevene som har Volda/Ørsta som hjemsted oppgir bedre kjennskap til opptakskravene sammenliknet med elever som kommer fra andre steder. Noe bedre kjennskap har elevene til studietilbudet og studentmiljø- og aktiviteter, men også her er det rom for forbedringer. Over halvparten av elevene oppgir å ha fått informasjonen de har om Høgskolen i Volda gjennom familie og venner, og halvparten har fått informasjon gjennom utdanningsmesser. Utover dette er det studiekatalog, annonser/reklame, besøk på høgskolen og skolebesøk steder elevene har mottatt informasjon. Informasjonskildene som i minst grad blir brukt av elevene er Voldablogg, gjennom å selv ta kontakt med høgskolen, Instagram og Twitter. Elleve prosent oppgir at de ikke har hørt/fått informasjon om høgskolen i det heletatt. Både studentene og elevene ble spurt om hvor de ønsker å finne informasjon om studieplassen Volda, og undersøkelsen viser at de fleste ønsker å finne informasjon på høgskolen sine nettsider. Studentene ønsker i større grad å få informasjon på denne måten enn elevene. Halvparten av elevene oppgir at de ønsker å få informasjon gjennom nettsidene til Høgskolen og gjennom studiekatalog. De informasjonskanalene studentene og elevene i minst grad ønsker informasjon gjennom er Twitter, apps og Voldablogg. Hvilken informasjon ønsker man? Ni av ti oppgir at de ønsker informasjon om studietilbudet ved høgskolen. Her er det et forbedringspotensial når det kommer til formidling av denne type informasjon da kun halvparten av elevene har oppgitt at de har kjennskap til studietilbudet. Fem av ti oppgir at de ønsker informasjon om botilbud og karrieremuligheter. Videre er informasjon om studenttilværelsen og sosiale møteplasser områder mange ønsker å få orientering om. Tilbud knyttet til entreprenørskap og karriere Undersøkelsen viser at det er varierende kjennskap til de ulike tilbudene knyttet til entreprenørskap og karriere. Omtrent halvparten har hørt om elevbedrift, hoppid.no og Gründercamp, mens bare tre prosent har hørt om VentureCup. Omtrent en av fem oppgir å ikke ha hørt om noen av tilbudene, og studentene på bachelornivå oppgir i større grad enn de andre studentene å ikke ha kjennskap til mulighetene de har knyttet til entreprenørskap og karriere. Selv om studentene og elevene har noe kjennskap til tilbudene som finnes oppgir 66 prosent at de ikke har benyttet noen av disse tilbudene. Det tilbudet flest har benyttet seg av er Gründercamp (14 prosent), etterfulgt av hoppid.no, ungt entreprenørskap og ungdomsbedrift. Ingen oppgir å ha deltatt på VentureCup og én prosent oppgir å ha deltatt på /oppsøkt trainee-ordninger, veiledningstjeneste om utdanning og karrierevalg fra Nav og studentbedrift. De som har oppsøkt/deltatt på noen av tilbudene ble spurt om hvor fornøyde de var i etterkant, og blant deltakerne var det høy tilfredshet ved flere av tilbudene. Det er høyest grad av tilfredshet med Sunnmøre kulturnæringshage, ungdomsbedrift, regionale karrieredager og ungt entreprenørskap. Lavest tilfredshet finner vi på veiledningstjenester om utdanning og karrierevalg fra Nav, hoppid.no og veiledningstjenester om utdanning og karrierevalg fra videregående. Av de som ikke har benyttet seg av noen av tilbudene oppgir 61 prosent at de ikke tror at de vil bruke noen av tilbudene knyttet til entreprenørskap og karriere. Tilbudene flest kunne tenke seg å benytte 6

7 seg av er hoppid.no (tolv prosent) og veiledningstjeneste/karrieretjeneste fra Høgskolen i Volda (tolv prosent). Oppfatninger om entreprenørskap og karriere Undersøkelsen viser at elevene og studentene i større grad er enig i at det er mulig å gjøre karriere og finne relevante jobber i regionen enn i at det er mulig å gjøre karriere og finne relevante jobber i Volda. Elevene og studentene har også mer tro på at regionen har god kultur for entreprenørskap, at det er gode muligheter for å starte egen bedrift og at det er enkelt å få hjelp til å utvikle gode forretningsideer i regionen enn hva det er i Volda. Videre er det stor grad av enighet i påstanden om at Høgskolen i Volda utdanner til viktige arbeidsplasser i regionen, og mindre grad av enighet om at det er et godt samarbeid mellom Høgskolen i Volda og det regionale næringslivet. Elevene er mer enig enn studentene i at veiledningstjenestene om utdanning og karrierevalg er lett tilgjengelige, og at Høgskolen i Volda gir god informasjon om jobbmuligheter i utdanningene, men begge disse påstandene får en noe lav totalskåre. Påstanden hvor det er lavest grad av enighet er at man ønsker å starte egen bedrift, men elevene er i større grad enig i denne påstanden enn studentene. Digital integrasjon Det er varierende grad av enighet i påstandene som omhandler digital integrasjon. Påstanden med høyest grad av enighet er det er lett å finne nyttig informasjon om Høgskolen i Volda på nett. Mange oppgir at de bruker internett for å sjekke kulturtilbud, men undersøkelsen viser at ikke alle synes det er like enkelt å finne informasjon om fritidsaktiviteter og kulturtilbud i Volda og i regionen på nett. Det er også noe grad av uenighet i påstandene om at det er enkelt å finne informasjon og karriere/yrkesmuligheter i Volda og regionen på nett, men både elevene og studentene synes det er lettere å finne informasjon om mulighetene i Volda enn mulighetene i regionen. Det er et forbedringspotensial når det gjelder tilgjengelighet av informasjon om tjenestetilbud, da denne påstanden får en gjennomsnittlig skåre på 57 blant både elevene og studentene. Studentene og elevene er i liten grad enig i at Facebook gir god informasjon om Volda som studieplass, og om utdanningstilbud. Studentblogger blir også i liten grad sett på som nyttige kanaler for informasjon. Videre er det et forbedringspotensial når det kommer til å formidle informasjon om ledige bosteder i Volda. Sosial integrasjon Det er stor grad av enighet om at Volda er en bra studieplass, og om påstanden om at man er stolt av Høgskolen i Volda. Studentene er mer stolt av høgskolen enn hva elevene er. Det er også stor grad av enighet i at Høgskolen i Volda er engasjert i lokalsamfunnet. Videre er det stor grad av enighet i at Volda har et allsidig og variert idrettstilbud, og at Volda har god tilgang til idrettsanlegg. Når det kommer til inkludering er det noe grad av enighet i at voldinger tar godt vare på studentene, at det er lett å bli inkludert i lag og organisasjoner, at Volda har et allsidig og variert kulturtilbud som er tilpasset unge og at det er lett å bli kjent med voldinger. Også når det kommer til møteplasser er det noe grad av enighet i at Volda har uteplasser der folk kan bli kjent. Studentene og elevene er mindre enige i at man finner det man trenger av servicetilbud i Volda. Det er også lav grad av enighet i påstandene om at man ønsker å engasjere seg og bidra i lokalmiljøet og i studentmiljøet. Elevene er mer enig i at de ønsker å engasjere seg og bidra enn hva studentene er. Det er noe grad av enighet i at Volda har et trivelig sentrum, men lav grad av enighet i at Volda har et godt utvalg av butikker. Elevene og studentene er også i liten grad enig i at det er lett å finne seg en plass å bo. 7

8 Ønske om å bli i Volda eller regionen 14 prosent av studentene ønsker å bosette seg i Volda etter endt studietid, og 63 prosent ønsker å bosette seg i regionen. Hovedgrunnen til at studentene vil bli er fordi det er nært familie/hjemsted, fordi de trives og fordi det er nært venner/kjæreste. 23 prosent av studentene oppgir at de ønsker å flytte fra Volda og regionen etter endt studium, og flertallet ønsker å bo på en større plass og et mer sentralt sted, og at det er lite jobbmuligheter som grunn for at de vil flytte. Av elevene oppgir ni prosent at de ser for seg at de som voksen vil bosette seg i Volda, og 56 prosent tror de vil bosette seg i regionen. De som vil bli oppgir i likhet med studentene at nærhet til familie/hjemsted, fordi de trives og fordi det er nært venner/kjæreste som grunn. 35 prosent av elevene ønsker å flytte fra Volda og regionen, og også her oppgir elevene samme grunner som studentene. 8

9 Metode Undersøkelsen rettet mot studenter og elever ble gjennomført som en webundersøkelse i perioden 25. april 10. mai Undersøkelsen ble sendt ut til studenter ved Høgskolen i Volda og videregåendeelever. 1 Videregåendeskolene som deltok i undersøkelsen er lokalisert i Giske, Haram, Hareid, Herøy, Sande, Sandøy, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Volda, Ålesund, Ørskog og Stryn. Spørreskjemaet ble utviklet av Sentio Research i samarbeid med prosjektgruppen i StudiebygdA, og kontaktinformasjonen ble samlet inn av prosjektgruppen for StudiebygdA Volda. Respondentene fikk tilsendt en e-post med oppfordring om å delta i undersøkelsen, samt en link til selve undersøkelsen. Det ble sendt ut to purringer i løpet av gjennomføringsperioden. 345 elever og 357 studenter svarte på undersøkelsen, noe som utgjør en svarprosent på 7 blant elevene og 25 blant studentene. Sentio mottok respons fra flere som hadde mottatt undersøkelsen om at de ikke var i målgruppen, noe som tyder på at listene med epostadresser ikke har vært helt oppdatert. Vi vet ikke omfanget av personer som mottok undersøkelsen selv om de ikke var i målgruppen, men dette kan nok være med på å forklare noe av den lave svarprosenten. Selv om svarprosenten er lav har vi tilstrekkelig antall svar for å kunne si noe om tendensene i utvalget. Feilmarginer Figur 1: Oversikt over feilmarginer I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger (prosentuering). Størrelsen på feilmarginen avhenger av utvalgets størrelse, og av resultatet i utvalget. Jo mer prosenten som har en bestemt egenskap nærmer seg 50, dvs. jo mer heterogent utvalget er, desto større feilmargin må vi regne med. I denne undersøkelsen, med et utvalg på til sammen 702 personer, vil feilmarginene variere fra 3,7 prosentpoeng ved en 10/90-fordeling til 2,2 prosentpoeng ved en 50/50-fordeling. Figur 1 viser hvordan feilmarginene utvikler seg ved ulike utvalgsstørrelser og fordelinger. Eksempel på tolkning: Hvis 50 prosent av utvalget oppgir at Volda er en trivelig studieplass, kan vi med 95 prosent sikkerhet hevde at den reelle andelen i populasjonen ligger mellom 46,3 og 53,7 1 Sentio mottok kontaktinformasjon til elever, hvorav 191 ikke var kontaktbare, og studenter hvorav 11 ikke var kontaktbare. 9

10 prosent. Når resultatene brytes ned på undergrupper må man være oppmerksom på at feilmarginene vil øke som følge av at antall respondenter blir færre. Om rapporten Rapporten viser figurer med resultater på totalnivå, samt resultatene brutt ned på studenter og elever der det er relevant. Resultatene presenteres som prosentfordelinger eller standardiserte gjennomsnitt. Hva som vises blir presisert i overskriften til hver figur/tabell. De gjennomsnittlige skårene blir brukt ved spørsmål hvor respondentene har avgitt svar på en fempunkts svarskala. Når vi omkoder en skala til standardisert gjennomsnitt beholder vi balansen i skalaen, men utvider denne til å gå fra 0-100, se eksemplet under: Tabell 1: Illustrasjon på standardisering av gjennomsnitt i rapporten Ikke viktig Svært dårlig Helt uenig 2 3 Svært viktig Svært godt 4 Helt enig Omkodet verdi Tolkningen av snittet blir derfor slik: Desto høyere snitt, desto mer viktig er området det spørres om, desto bedre synes man om et forhold eller jo mer enig er man i en påstand. Vet-ikke kategorien blir tatt bort når man lager gjennomsnittet. Standardisert gjennomsnitt er godt egnet når man ønsker å sammenligne undergrupper eller grupper av utsagn. I vedlegget til rapporten er resultatene brutt ned på følgende bakgrunnsvariabler: Kjønn Om man er elev eller student Alder Hjemsted Hvilket gradsnivå man studerer (kun studenter) Antall år man har vært student i Volda (kun studenter) Hvilket fagområde man studerer (kun studenter) Hvilken studieretning man går (kun elever) Vedlegget viser signifikanstesting av forskjeller for å avdekke om noen grupper svarer annerledes enn øvrige. For eksempel om elevene svarer annerledes enn studentene, eller om kvinner svarer forskjellig fra menn. Når en forskjell er signifikant kan man med 95 prosent sikkerhet hevde at den er reell i populasjonen og ikke skyldes en tilfeldighet. 10

11 Beskrivelse av utvalget Tabellene nedenfor viser en oversikt av utvalget. Utvalget består av til sammen 702 personer, hvor 357 (51 prosent) er studenter ved Høgskolen i Volda og 345 (49 prosent) er elever i videregående skole. 34 prosent er menn og 66 prosent kvinner. Nesten halvparten av utvalget er i alderskategorien 19 år eller yngre (43 prosent). 26 prosent er år, 10 prosent i alderskategorien år, fem prosent er mellom 30 og 35 år, og 17 prosent er 36 år eller eldre. Flertallet (62 prosent) har svart kategorien Sunnmøre ellers på hvor de kommer fra. Utover dette kommer 19 prosent fra Volda/Ørsta, fire prosent fra Romsdal og Nordmøre, sju prosent fra Nordfjord, seks prosent fra annet sted i Norge og tre prosent kommer fra utlandet. Tabell 2: Bakgrunnsinformasjon: Er du student eller elev ved videregående skole? Antall Prosent Student Elev Totalt Tabell 3: Bakgrunnsinformasjon: Kjønn Antall Prosent Mann Kvinne Totalt Tabell 4: Bakgrunnsinformasjon: Alder 2 Antall Prosent 19 år eller yngre år år år år eller eldre Totalt Tabell 5: Bakgrunnsinformasjon: Hjemsted Antall Prosent Volda/Ørsta Sunnmøre ellers Romsdal og Nordmøre 28 4 Nordfjord 46 7 Annet sted i Norge 40 6 Fra utlandet 20 3 Totalt Selv om det er studenter og elever som er respondenter er det en stor andel i alderskategorien 36 år og eldre. Dette kan forklares med at mastergradene ved Høgskolen i Volda er tilpasset slik at man kombinere jobb og utdanning, slik at også de som er i yrkeslivet kan studere. 11

12 31 prosent av studentene har studert ett år i Volda og 24 prosent i to år. Over halvparten har altså studert i Volda 1-2 år. Videre har 21 prosent vært student i Volda i tre år, elleve prosent i fire år, seks prosent i fem år og sju prosent har vært student i Volda i mer enn fem år. Over halvparten studerer på Bachelornivå (56 prosent), og 16 prosent studerer på masternivå. Studentene studerer innenfor ulike fagområder, og flertallet (30 prosent) er på lærerutdanningen, etterfulgt av helse- og sosialfag (16 prosent) og administrasjon, planlegging og ledelse (12 prosent). Videre studerer ni prosent mediefag, ni prosent språk og litteratur og åtte prosent historie, kultur, samfunn og religion. Fagområdene med færrest studenter som har svart er idrett og friluftsliv (fire prosent) og drama/teater, musikk, kunst/håndverk (fem prosent). Tabell 6: Bakgrunnsinformasjon studenter: Hvor lenge har du vært student i Volda? Antall Prosent 1 år år år år år 22 6 Mer enn 5 år 23 7 Totalt Tabell 7: Bakgrunnsinformasjon studenter: på hvilket gradsnivå studerer du? Antall Prosent Bachelor Master Årsstudium Annet Totalt Tabell 8: Bakgrunnsinformasjon studenter: Innenfor hvilket fagområde studerer du? Antall Prosent Administrasjon, planlegging og ledelse Drama/teater, musikk, kunst/håndverk 19 5 Helse- og sosialfag Historie, kultur, samfunn og religion 29 8 Idrett og friluftsliv 15 4 Lærerutdanning Mediefag 30 9 Språk og litteratur 31 9 Annet 24 7 Totalt

13 Av elevene går over halvparten (57 prosent) studiespesialisering. Åtte prosent går helse- og oppvekstfag, sju prosent teknikk og industriell produksjon, fem prosent går musikk, dans og drama og fem prosent går elektrofag. Videre oppgir fire prosent å gå idrettsfag, og fire prosent går medier og kommunikasjon. Ti prosent havner i kategorien annet. I denne kategorien finner man elevene fra bygg og anleggsteknikk, design og håndverk, naturbruk, restaurant- og matfag og service og samferdsel. Disse har havnet i annet kategorien da det er svært få elever som har svart i hver av disse kategoriene. Tabell 9: Bakgrunnsinformasjon elever: Hvilken studieretning går du på? Antall Prosent Idrettsfag 13 4 Musikk, dans, drama 17 5 Studiespesialisering Elektrofag 15 5 Helse- og oppvekstfag 27 8 Medier og kommunikasjon 14 4 Teknikk og industriell produksjon 23 7 Annet Totalt

14 Assosiasjoner til Volda Respondentene ble bedt om krysse av tre ord de assosierer med Volda. Ordene som i størst grad blir trukket frem er "høgskole" (68 prosent), "lærerutdanning" (48 prosent), "studentmiljø" (33 prosent), "sykehus" (25 prosent) og "medieutdanning" (22 prosent). Fire av de fem ordene som i størst grad blir trukket frem er altså knyttet til Høgskolen i Volda og studier, noe som kan tyde på at Studiebygda er et passende navn for Volda. Videre oppgir en av fem å ha assosiasjonen "journalistikk", 16 prosent "natur" og tolv prosent assosierer Volda med "festivaler". Ni prosent oppgir at "musikk" og "animasjon" er karakteristikker de forbinder med Volda. Ordene som i minst grad blir trukket frem som assosiasjoner til Volda er "handel" (to prosent), "industri" (tre prosent), "sport" og "kultur" (begge åtte prosent). Personene som har svart "annet" utgjør fem prosent. Figur 2: Hva assosierer du med Volda? Prosent. 14

15 Brutt ned på bakgrunnsvariabler finner vi: Studentene har i større grad enn elevene svart at de assosierer Volda med ordet "høgskole", og kvinner i større grad enn menn. Ellers viser undersøkelsen at personer fra Nordfjord i større grad assosierer Volda med "høgskole", sammenliknet med personer fra andre steder. De eldste har i større grad enn andre oppgitt at de har assosiasjonen "lærerutdanning". De i alderen år, og studentene på Bachelornivå assosierer Volda med "studentmiljø" i større grad enn andre. De eldste har i mindre grad oppgitt "studentmiljø" sammenliknet med de andre alderskategoriene. Personer fra Sunnmøre ellers har i større grad enn andre oppgitt å ha assosiasjonen "lærerutdanning", og personer fra Volda/Ørsta og annet sted i Norge assosierer i mindre grad Volda med "lærerutdanning". Ordet "sykehus" blir i større grad nevnt av personer fra Volda/Ørsta, mens personer fra Romsdal og Nordmøre i mindre grad oppgir denne assosiasjonen. Studentene assosierer ordet "natur" med Volda i større grad enn elevene. Her er det også en forskjell i hvor man kommer fra, da personer fra Sunnmøre ellers i mindre grad har denne assosiasjonen, og personer som oppgir å komme fra en annen plass i Norge i større grad forbinder Volda med "natur". Blant studentene er det de som går idrettsfag som i størst grad assosierer Volda med "natur". 15

16 Valg av studiested Studentenes valg av Volda som studiested Studietilbudet ved Høgskolen i Volda ble ansett som mest viktig for studentenes valg av Volda som studiested. Totalt 83 prosent oppga at studietilbudet var "viktig" eller "svært viktig" for deres valg. Åtte prosent svarte midt på skalaen, mens sju prosent oppga at studietilbudet ikke var av betydning. Denne fordelingen tilsvarer en gjennomsnittskåre på 83. Kort avstand til familie/hjemplass og mulighet for fast jobb etter studietiden ble også sett på som viktig for studentene for valg av studiested, med skårer på henholdsvis 76 og 74. Videre var den faglige kvaliteten ved Høgskolen i Volda en viktig faktor for studentenes valg om å begynne å studere i Volda (70). Deretter følger omdømmet til Høgskolen i Volda (65), trygghet (57), levekostnader (56), studentmiljøet i Volda (52), et godt kulturelt og sosialt tilbud (47), muligheten for deltidsjobb (46) og betydningen av å ha et godt utgangspunkt for idrett, friluftsliv og naturopplevelser (40). Lavest skåre får påstanden det var her jeg kom inn (26), familiens synspunkt (26), mulighet for utenlandsopphold i studietiden (28) og at kjæreste/venner bor, studerer eller skal studere i Volda (36). Figur 3: Studenter: hva betydde følgende forhold da du valgte Volda som studiested? Prosent 16

17 Figur 4: Studenter: Hva betydde følgende forhold da du valgte Volda som studiested? Standardiserte gjennomsnitt: 0=ikke viktig, 100=svært viktig. Vet ikke kategorien er fjernet. Brutt ned på bakgrunnsvariabler finner vi: Kvinner synes i større grad enn menn at kort avstand til hjemplass er viktig, og det samme gjelder de i alderskategorien 36 år eller eldre. Kort avstanden hadde videre større betydning for studentene på lærerutdanningen, og mindre betydning for mediefagstudentene. Mulighet for relevant jobb etter studietiden har større betydning for kvinners valg av studiested enn for menns valg. Studentene på idrettsfag oppgir i mindre grad enn andre at muligheten for jobb etter studietiden var av betydning da de valgte å studere i Volda. Den faglige kvaliteten ved Høgskolen i Volda er av større betydning for studentene på mediefag sammenliknet med studentene på de andre studieretningene. Kvinner er i større grad opptatt av trygghet, og det samme gjelder personer under 25 år. Personer i den øverste alderskategorien er i mindre grad opptatt av trygghet enn de yngre. Levekostnader og studentmiljøet i Volda var i størst grad viktig for de yngste studentene. Videre var studentmiljøet av større betydning for de som studerer på Bachelornivå og studentene innen idrett og friluftsliv. 17

18 Muligheten for et godt kulturelt og sosialt tilbud er av størst betydning for de yngste studentene, samt de som har studert i fem år. Betydningen av å ha et godt utgangspunkt for idrett, friluftsliv og naturopplevelser er av størst betydning for de yngste, samt de som studerer innen idrett og friluftsliv. Familiens synspunkt er av større betydning for studentene på lærerutdanninga, og av mindre betydning for de som studerer innen historie, kultur, samfunn og religion. Mulighet for utenlandsopphold er i størst grad av betydning for de yngste studentene. Betydningen av at kjæreste/venner bor der betyr mer for de som kommer fra Volda, og mindre for de som kommer fra Romsdal og Nordmøre og fra Sunnmøre ellers. 18

19 Elevenes vurdering av valg av fremtidig studiested Elevene ble spurt om hva som vil være viktig for dem ved valg av studiested dersom de skal studere etter videregående skole. Fra figur 5 og figur 6 ser vi at elevene i størst grad er opptatt av den faglige kvaliteten og studietilbudet ved valg av studiested, begge med skårer på 93. Fordelingene viser at 94 prosent av elevene har svart 5 eller 4 på skalaen og mener altså at den faglige kvaliteten er viktig. Det er ingen som har oppgitt at dette ikke er viktig. 92 prosent oppgir at studietilbudet er viktig. Videre blir også et godt studentmiljø (88), trygghet (86) og omdømmet til studieplassen (78) sett på som viktig når elevene skal velge et sted å studere. Levekostnader (78), et godt kulturelt og sosialt tilbud (77) og mulighet for deltidsjobb (72) blir også vurdert som viktig. Elevene vurderer i mindre grad mulighet for utenlandsopphold (55), betydningen av at kjæreste/venner bor, studerer eller skal studerer på plassen de velger (43), kort avstanden mellom studieplass og familie/hjemsted (42) og familiens synspunkt (38) som viktig når de skal velge studiested. Her er det få signifikante forskjeller på bakgrunnsvariablene, men nedbrytningene viser: Jenter oppgir i større grad enn gutter at trygghet og omdømmet er viktig for valg av studiested. Mulighet for utenlandsopphold i studietiden er i større grad viktig for jenter enn for gutter. Figur 5:Elever: dersom du skal studere etter videregående skole, hva vil da være viktig for deg ved valg av studiested? Prosent. 19

20 Figur 6: Elever: dersom du skal studere etter videregående skole, hva vil da være viktig for deg ved valg av studiested? Standardiserte gjennomsnitt: 0=ikke viktig, 100=svært viktig. Vet ikke kategorien er fjernet. Oppfatninger av Volda som studiested Elevene og studentene ble bedt om å velge tre karakteristikker de i størst grad synes passer med det de forbinder med studieplassen Volda. Her var det ordet "trivelig" de fleste (36 prosent) mener karakteriserer studieplassen Volda, tett etterfulgt av "passe stor" (35 prosent). 25 prosent mener "natur og friluftsliv" passer som en beskrivelse av Volda, og 22 prosent mener Volda kan beskrives med ordet "trygt". Tidligere så vi at trygghet var en av de tingene som var viktig for elevene når de skulle velge studiested etter videregående, og 26 prosent av elevene fremhever "trygt" som en av tre karakteristikkene de forbinder med studieplassen Volda. Videre oppgir 19 prosent at Volda kan karakteriseres med ordet "muligheter", og 15 prosent bruker ordene "usentralt" og "kreativt". 14 prosent synes Volda kan karakteriseres av ordet "tradisjonelt", 13 prosent har oppgitt "samhold", tolv prosent "engasjerende" og elleve prosent har oppgitt ordene "kulturtilbud", "mangfold" og "inkluderende". Fra figur 5 og 6 så vi at et godt kulturelt og sosialt tilbud ved studiestedet ble sett på som viktig for elevene ved valg av studiested etter videregående, men bare 15 prosent av elevene har oppgitt at "kulturtilbud" er en karakteristikk de forbinder med studiestedet Volda. Ordene som i minst grad blir trukket frem som karakteristikker på studieplassen Volda er "næringslivsorientert" (to prosent), "optimistisk" (fire prosent), "oppdatert" (fem prosent), "livlig" (seks prosent) og "internasjonalt" (ni prosent). Ingen av studentene har oppgitt næringslivsorientert 20

21 som en karakteristikk ved Volda som studieplass. Volda blir heller ikke sett på som spesielt "fremtidsrettet", "spennende" eller som et "regionalt knutepunkt" (alle med ti prosent). Figur 7: Velg tre karakteristikker du synes i størst grad passer på det du forbinder med studieplassen Volda, tre svar mulig. Prosent. 21

22 Brutt ned på bakgrunnsvariabler finner vi: Ordene "trivelig", "passe stor" og "natur og friluftsliv" blir i større grad brukt som beskrivelse av studieplassen Volda av studentene sammenliknet med elevene. Personer fra Romsdal og Nordmøre synes i mindre grad enn personer fra andre steder at Volda kan karakteriseres med ordet "trygt". Elevene oppgir i større grad enn studentene at Volda er "usentralt", og det samme gjelder for de som oppgir å ha Sunnmøre ellers som hjemsted. Oppfatninger om Høgskolen i Volda "Godt studentmiljø" er den karakteristikken klart flest (48 prosent) mener passer med Høgskolen i Volda. Vi har tidligere sett at godt studentmiljø blir sett på som viktig for elevene når de skal velge studiested etter videregående (skåre på 88), mens dette var mindre viktig da de som er studenter i Volda skulle velge studiested (skåre på 55). Videre er "passe stort" en karakteristikk mange forbinder med Høgskolen i Volda (34 prosent), etterfulgt av "gode fagfolk" (24 prosent), "trygt" (21 prosent), "studiekvalitet" (20 prosent) og "muligheter" (20 prosent). Tolv prosent oppgir at ordene "karriererettet" og "internasjonal" er ord de forbinder med Høgskolen i Volda, og elleve prosent ser på Høgskolen i Volda som "fremtidsrettet" og "engasjerende". Det er noe delte meninger blant respondentene da ti prosent synes Høgskolen i Volda er "kjedelig", mens ni prosent oppgir at ordet "spennende" passer til høgskolen. Ordene "fleksibel", "aktuell" og "traust" blir brukt av åtte prosent. Ordene som i minst grad blir trukket frem som karakteristikker på Høgskolen i Volda er "næringslivsorientert" (to prosent), "utilgjengelig" (fire prosent), "passiv" (fem prosent), "oppdatert" (seks prosent), "nyskapende" (sju prosent), "utfordrende" (sju prosent) og "moderne" (sju prosent). Samlet sett kan vi se at elevene og studentene synes at både Volda som studiested og Høgskolen er passe stort og trygt, men i liten grad oppdatert og næringslivsorientert. 22

23 Figur 8: Velg tre karakteristikker du synes i størst grad passer på det du forbinder med Høgskolen i Volda, tre svar mulig. Prosent. Brutt ned på bakgrunnsvariabler finner vi: De i alderen år, samt studenter på mediefag, oppgir i større grad enn andre at "godt studentmiljø" er noe som karakteriserer Høgskolen i Volda. Studentene oppgir i større grad enn elevene at "passe stort" og "gode fagfolk" er karakteristikker som passer med Høgskolen i Volda. 23

Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport

Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport 2015 Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport Sentio Research Norge AS November 2015 Innhold Innledning... 2 Metode, utvalg og gjennomføring... 2 Beskrivelse av utvalget... 3 Feilmarginer...

Detaljer

RAPPORT. Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre

RAPPORT. Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre RAPPORT Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre September 2014 Innhold Innledning... 3 Metode, utvalg og gjennomføring... 3 Beskrivelse av utvalget... 4 Feilmarginer... 5 Signifikanstesting...

Detaljer

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering

Detaljer

Bruk og oppfatninger av domenenavn. Kjennskap, kunnskap og holdninger til bruk av domenenavn

Bruk og oppfatninger av domenenavn. Kjennskap, kunnskap og holdninger til bruk av domenenavn Bruk og oppfatninger av domenenavn Kjennskap, kunnskap og holdninger til bruk av domenenavn Innhold Innledning... 3 Metode, utvalg og gjennomføring... 3 Beskrivelse av utvalget... 4 Feilmarginer... 5 Signifikanstesting...

Detaljer

NHO R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker. Deres ref:

NHO R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker. Deres ref: Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 27.01.2015 Deres ref: NHO Vår ref: Fredrik Solvi Hoen Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen er

Detaljer

Bruk og oppfatninger av domenenavn. En omdømmeundersøkelse gjennomført for Norid

Bruk og oppfatninger av domenenavn. En omdømmeundersøkelse gjennomført for Norid Bruk og oppfatninger av domenenavn En omdømmeundersøkelse gjennomført for Norid 1 Innhold Innledning... 3 Metode, utvalg og gjennomføring... 3 Beskrivelse av utvalget... 4 Feilmarginer... 5 Signifikanstesting...

Detaljer

En undersøkelse blant søkere til Universitetet i Oslo 2014

En undersøkelse blant søkere til Universitetet i Oslo 2014 En undersøkelse blant søkere til Universitetet i Oslo 2014 Kvantitativ undersøkelse gjennomført for Universitetet i Oslo Oslo, 13. juni 2014 Innledning På oppdrag for Universitetet i Oslo har Opinion i

Detaljer

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 02.10.2014 Deres ref: Vår ref: Arve Østgaard Gunn Kari Skavhaug INNLEDNING Undersøkelsen er gjennomført

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Nord-Trøndelag Fylkeskommune avdeling for videregående opplæring Hovedtema: Lærlingeundersøkelsen 2012 1 Innhold FORORD... 5 OM RAPPORTEN... 6 SKALAGJENNOMSNITT...

Detaljer

Brukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011

Brukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011 Brukerundersøkelse om medievaktordningen Januar 2011 Om undersøkelsen Undersøkelsen er en evaluering av medievaktordningen ILKO. Medievaktordningen er en døgnkontinuerlig telefonvakttjeneste som har vært

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Brukerundersøkelse. Det flerspråklige bibliotek -en oppsummering. Gjennomført oktober november 2015 av Sentio Research Norge

Brukerundersøkelse. Det flerspråklige bibliotek -en oppsummering. Gjennomført oktober november 2015 av Sentio Research Norge Brukerundersøkelse Det flerspråklige bibliotek -en oppsummering Gjennomført oktober november 2015 av Sentio Research Norge 1. Om undersøkelsen Bakgrunnen for undersøkelsen Sommeren 2015 lanserte kulturminister

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge Sentio Research Trondheim AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Dato: 09.06.2011 Axxept Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

Borgerundersøkelsen 2012 SANDNES KOMMUNE

Borgerundersøkelsen 2012 SANDNES KOMMUNE Borgerundersøkelsen 2012 SANDNES KOMMUNE Oppsummering av resultatene kommune gjør det bra i Borgerundersøkelsen, og skårer omtrent likt med snittet for Storbyene når det gjelder de tre hovedmålene Borgerskåre,

Detaljer

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge en oppfølging av en større undersøkelse i 2008

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge en oppfølging av en større undersøkelse i 2008 Språkrådet Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge en oppfølging av en større undersøkelse i 2 TNS Gallup desember 2 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Undersøkelse om ungdommers utdanning- og yrkesvalg. Webundersøkelse. Ungdom mellom 15 til 25 år

Prosjektbeskrivelse. Undersøkelse om ungdommers utdanning- og yrkesvalg. Webundersøkelse. Ungdom mellom 15 til 25 år Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Senter for IKT i utdanningen Kontaktperson Elisabeth H. Kolstad Hensikt Undersøkelse om ungdommers utdanning- og yrkesvalg Metode Webundersøkelse Målgruppe Ungdom mellom

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

Kundetilfredshetsundersøkelse for Norid 2014

Kundetilfredshetsundersøkelse for Norid 2014 Kundetilfredshetsundersøkelse for Norid 2014 Innhold Innledning...3 Metode, utvalg og gjennomføring...3 Feilmarginer...3 Signifikanstesting...4 Om rapporten...5 Hovedfunn...6 Registrarene...8 Bakgrunnsvariabler...8

Detaljer

Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet Tilfredshet med barnehagetilbudet Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i barnehage TNS Gallup desember 2008 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen..

Detaljer

Vestfold fylkesbibliotek

Vestfold fylkesbibliotek Vestfold fylkesbibliotek Brukerundersøkelse 2013 Kvantitativ telefonundersøkelse Mai-juni 2013 Om undersøkelsen Oppdragsgiver, metode og utvalg: På vegne av Vestfold fylkeskommune ved Vestfold fylkesbibliotek

Detaljer

BORGERUNDERSØKELSEN 2011 NORDHORDLAND REGIONRAPPORT

BORGERUNDERSØKELSEN 2011 NORDHORDLAND REGIONRAPPORT BORGERUNDERSØKELSEN 2011 NORDHORDLAND REGIONRAPPORT OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning har innbyggerne om kommunen som en plass

Detaljer

HEMNE KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 ORKDALSREGIONEN KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

HEMNE KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 ORKDALSREGIONEN KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 ORKDALSREGIONEN KOMMUNERAPPORT HEMNE KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning har innbyggerne om kommunen

Detaljer

MOLDEREGIONEN OMDØMMEUNDERSØKELSE 2013

MOLDEREGIONEN OMDØMMEUNDERSØKELSE 2013 MOLDEREGIONEN OMDØMMEUNDERSØKELSE 2013 KORT OM PROSJEKTET For å kunne arbeide målrettet med posisjonering og omdømmebygging av en region er det avgjørende viktig å jobbe ut fra en felles forståelse av

Detaljer

Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelse Undersøkelse gjennomført for Rælingen kommune Opinion AS August 2015 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Rælingen kommune Kontaktperson Wenche F. Rustad, wenche.freitag.rustad@ralingen.kommune.no,

Detaljer

Helse Midt-Norge R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker. Dato: 15.02.

Helse Midt-Norge R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker. Dato: 15.02. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Helse Midt-Norge Deres ref. Hanne Sterten Vår ref: Fredrik Solvi Hoen INNLEDNING Arve Østgaard Undersøkelsen

Detaljer

Oppsummering av resultater

Oppsummering av resultater Stavanger kommunes innbyggerundersøkelse 2009 Oppsummering av resultater Presentasjon på Stavanger kommunes framtidsseminar, 01.04.09, Roar Hind, avdelingsleder Politikk & samfunn, TNS Gallup 1 Om undersøkelsen

Detaljer

Actis R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker

Actis R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Actis INNLEDNING Undersøkelsen består av et representativt utvalg på 1003 personer over 15 år fra Norge.

Detaljer

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet

Detaljer

LEVANGER KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

LEVANGER KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT LEVANGER KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning

Detaljer

Sør Odal R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker. Deres ref:

Sør Odal R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker. Deres ref: Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 02.12.2015 Deres ref: Sør Odal Vår ref: Gunn Kari Skavhaug Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 Arbeidslivstilknytning og tilfredshet med egen utdannelse blant kandidater uteksaminert i perioden 2011 2013. Hovedresultater Innledning Universitetet i

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

FROSTA KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

FROSTA KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT FROSTA KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning

Detaljer

Tilhører: HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV. Utdanningsvalg i praksis. Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg

Tilhører: HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV. Utdanningsvalg i praksis. Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg Tilhører: HAUGALANDET Utdanningsvalg i praksis Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg 9. trinn HAUGALANDET Velkommen til faget utdanningsvalg I løpet av dine år på ungdomsskolen skal faget utdanningsvalg

Detaljer

HiST - Høgskolen i Sør-Trøndelag

HiST - Høgskolen i Sør-Trøndelag Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: HiST - Høgskolen i Sør-Trøndelag Hovedtema: Inntakskvalitet 2012 Trondheim 15. november 2012 Innhold FORORD... 4 MÅLING AV INNTAKSKVALITET... 5 OPPSUMMERING...

Detaljer

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 21.06.2012 Deres ref: Vår ref: Fredrik Solvi Hoen Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen gjennomføres

Detaljer

Herøy R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker. Deres ref:

Herøy R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker. Deres ref: Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 704 Trondheim Org.nr. 979 956 06 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 28.04.205 Deres ref: Herøy Vår ref: Gunn Kari Skavhaug Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen er

Detaljer

Spørreundersøkelse blant innflyttere til Hardanger. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 14-1 2011

Spørreundersøkelse blant innflyttere til Hardanger. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 14-1 2011 Spørreundersøkelse blant innflyttere til Hardanger Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 14-1 2011 1 2 Metode Undersøkelsen er utført av Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) på

Detaljer

Hvordan er det å bo og leve i Molde kommune? Innbyggerundersøkelse våren 2009. Gjennomført av

Hvordan er det å bo og leve i Molde kommune? Innbyggerundersøkelse våren 2009. Gjennomført av Hvordan er det å bo og leve i Molde kommune? Innbyggerundersøkelse våren 2009 Gjennomført av 1 Innhold INNLEDNING... 3 DATAINNSAMLING... 3 SKALABRUK OG PRESENTASJON AV RESULTATER... 3 FEILMARGINER... 4

Detaljer

Innhold. Liste over figurer

Innhold. Liste over figurer Brukerundersøkelse 008 Gjennomført oktober/november 008 Gjennomført av: Innhold Innledning... Datainnsamling... Presentasjon av resultater... Feilmarginer... Sammendrag... 5 Beskrivelse av utvalget...

Detaljer

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning 3Voksne i fagskoleutdanning 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede høyere utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. Utdanningene

Detaljer

Norsk landbrukssamvirke. - Matvareindustriens forventninger til fremtiden

Norsk landbrukssamvirke. - Matvareindustriens forventninger til fremtiden Norsk landbrukssamvirke - Matvareindustriens forventninger til fremtiden Sammendrag Fremtidsindikatoren er en samlet faktor for fremtidsoptimisme ved indikatorene; sysselsetting, omsetning og lønnsomhet.

Detaljer

FEILMARGINER VED FORDELINGER

FEILMARGINER VED FORDELINGER Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 06.08.2012 Vår ref: Fredrik Solvi Hoen INNLEDNING Undersøkelsen består av et representativt utvalg

Detaljer

Vedlegg 5 - Spørreskjema

Vedlegg 5 - Spørreskjema Vedlegg 5 - Spørreskjema Introside: Din mening er viktig! HiST har som mål å skape en god faglig og sosial studiestart for alle våre studenter. Arbeidet med å sikre kvalitet i utdanningen ved HiST er forankret

Detaljer

Studieprogramundersøkelsen 2014

Studieprogramundersøkelsen 2014 1 Studieprogramundersøkelsen 2014 Alle studier skal i henhold til høgskolens kvalitetssystem være gjenstand for studentevaluering ca. hvert tredje år. Alle studentene på studiene blir oppfordret til å

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er

Detaljer

Undersøkelse blant boende og utflytta meldalinger i aldersgruppa 20-35 år, gjennomført juni 2010

Undersøkelse blant boende og utflytta meldalinger i aldersgruppa 20-35 år, gjennomført juni 2010 Resultater fra attraktivitetsundersøkelse Hvor attraktiv er Meldal som bosted? Undersøkelse blant boende og utflytta meldalinger i aldersgruppa 20-35 år, gjennomført juni 2010 Sammendrag Totalt sett betraktes

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

NHOs kompetansebarometer 2015. Kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter

NHOs kompetansebarometer 2015. Kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter NHOs kompetansebarometer 2015 Kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter Kort om kompetansebarometeret Årlig kartlegging av kompetansebehov i NHOs medlemsbedrifter Gjennomført av NIFU i februar 2015 18

Detaljer

Forventninger til arbeidslivet - i Tromsø-regionen

Forventninger til arbeidslivet - i Tromsø-regionen Forventninger til arbeidslivet - i Tromsø-regionen En undersøkelse blant studentene på Arbeidslivsdagene 2008 Norinnova AS og Karrieresenteret ved UiT BAKGRUNN... 3 OPPSUMMERING AV FUNN... 4 OM RESPONDENTENE...

Detaljer

GJESTEELEV I NABOFYLKET -en kartlegging av omfanget elever som ønsker å ta videregående utdanning i nabofylket

GJESTEELEV I NABOFYLKET -en kartlegging av omfanget elever som ønsker å ta videregående utdanning i nabofylket Prosjektrapport nr. 38/00 GJESTEELEV I NABOFYLKET -en kartlegging av omfanget elever som ønsker å ta videregående utdanning i nabofylket Rune Jamt Rapportens tittel: FoU-informasjon GJESTEELEV I NABOFYLKET

Detaljer

Skolelederes ytringsfrihet

Skolelederes ytringsfrihet Skolelederes ytringsfrihet Undersøkelse blant skoledere i grunnskole og 2. - 10. september 2008 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING Prosjektinformasjon Kartlegge skolelederes

Detaljer

Presentasjon av Borgerundersøkelsen 2010

Presentasjon av Borgerundersøkelsen 2010 Presentasjon av Borgerundersøkelsen 2010 Et samarbeidsprosjekt mellom Høyskolen i Bodø og Sentio Research August 2010 Borgerundersøkelsen - Hvilken oppfatning har innbyggerne om kommunen eller regionen

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Omdømmebarometeret 2013

Omdømmebarometeret 2013 Omdømmebarometeret 2013 BAKGRUNN OG SAMARBEIDSPARTNERE Ordkraft lanserte første gang Omdømmebarometeret i 2006. Senere er barometeret utgitt i 2007, 2009 og 2011. I 2013 står Hovedorganisasjonen VIRKE

Detaljer

Unge voksne i distrikts-norge flytteplaner og flyttemotiver

Unge voksne i distrikts-norge flytteplaner og flyttemotiver Unge voksne i distrikts-norge flytteplaner og flyttemotiver Geir Orderud Med bred politisk støtte til målet om å bevare hovedtrekkene i norsk bosettingsmønster har også kunnskap om bostedspreferanser,

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Molde kommune. April 2009

Innbyggerundersøkelse Molde kommune. April 2009 Innbyggerundersøkelse Molde kommune April 2009 Tema i undersøkelsen Tilfredshet med nærmiljø og boligområder Tilfredshet med jobb og utdanningsmuligheter Tilfredshet med kommersielle tilbud (uteliv, butikker

Detaljer

Borgerundersøkelsen 2015 MELAND KOMMUNE

Borgerundersøkelsen 2015 MELAND KOMMUNE Borgerundersøkelsen 2015 MELAND KOMMUNE Oppsummering av resultatene Hovedmål Meland oppnår gode resultater i borgerundersøkelsen. Borgerskåren på 73 er god og viser at innbyggerne er meget fornøyd med

Detaljer

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring Språkrådet Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring TNS Gallup desember 200 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen

Detaljer

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge Språkrådet Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge TNS Gallup desember 00 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen Utvalg

Detaljer

KS innbyggerundersøkelse i Lindesnes kommune 2016

KS innbyggerundersøkelse i Lindesnes kommune 2016 KS innbyggerundersøkelse i Lindesnes kommune 2016 Lindesnes kommune har i vår gjennomført en innbyggerundersøkelse. Denne viser at innbyggerne i kommunen vil anbefale andre å flytte til kommunen, de bor

Detaljer

Holdning til innvandrere i Bergen

Holdning til innvandrere i Bergen Holdning til innvandrere i Bergen Bergen omnibus 15. 18. april 2013 Oppdragsgiver: Bergen kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 15. - 18. april 2013 Datainnsamlingsmetode: Antall

Detaljer

Ungdomsundersøkelse: Utdannelses- og yrkesvalg

Ungdomsundersøkelse: Utdannelses- og yrkesvalg Ungdomsundersøkelse: Utdannelses- og yrkesvalg Kvantitativ undersøkelse gjennomført for Utdanning.no Oslo, januar 2010 Om undersøkelsen Det er gjennomført 1000 intervjuer med et landsdekkende og representativt

Detaljer

Entreprenørskap i utdanning samarbeid skole næringsliv Næringssamling 24.03.11. Anne Kathrine Slungård Admdir Ungt Entreprenørskap Norge

Entreprenørskap i utdanning samarbeid skole næringsliv Næringssamling 24.03.11. Anne Kathrine Slungård Admdir Ungt Entreprenørskap Norge Entreprenørskap i utdanning samarbeid skole næringsliv Næringssamling 24.03.11 Anne Kathrine Slungård Admdir Ungt Entreprenørskap Norge De som er ledere og etablerere i 2030 kjører ikke Mercedes mopeden

Detaljer

Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge. November 2015

Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge. November 2015 Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge November 2015 Informasjon om undersøkelsen Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge barn og unges kjennskap, bruk og holdninger

Detaljer

HiST Oppstartsundersøkelsen 2015: Forord

HiST Oppstartsundersøkelsen 2015: Forord HiST Oppstartsundersøkelsen 05: Forord Norfakta Markedsanalyse presenterer i denne rapporten resultatene fra årets oppstartsundersøkelse blant nye studenter på HiST. Undersøkelsen kartlegger blant annet

Detaljer

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19.

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. Undersøkelse om voldtekt Laget for Amnesty International Norge Laget av v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. februar 2013 as Chr. Krohgsgt 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2.

Detaljer

Kvantitative metoder datainnsamling

Kvantitative metoder datainnsamling Kvantitative metoder datainnsamling Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, side 235-303 og 380-388. Tematikk: Oppsummering fra sist forelesning. Operasjonalisering. Utforming

Detaljer

Utdanningsvalg i praksis

Utdanningsvalg i praksis 8. trinn HAUGALANDET Utdanningsvalg i praksis med utgangspunkt Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg Tilhører: HAUGALANDET Alle kopirettigheter på tekst innhold tilhører UE Rogaland og HSA 1 HAUGALANDET

Detaljer

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen.

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen. Prosjektinformasjon Dato: 2.10.00 Formål: Teste befolkningens bruk og holdninger til bruk av Internett i helserelatert sammenheng. Målgruppe/ utvalg: Landsrepresentativt, 1 år + Tidsperiode (feltarbeid):

Detaljer

Nordre Land kommune Utflytteres holdninger til Nordre Land. TNS Gallup 11.09.06 Politikk, samfunn, offentlig

Nordre Land kommune Utflytteres holdninger til Nordre Land. TNS Gallup 11.09.06 Politikk, samfunn, offentlig Nordre Land kommune Utflytteres holdninger til Nordre Land TNS Gallup 11.09.06 Innhold Om undersøkelsen s. 4 Oppsummering s. 5 Viktigste funn s. 6 Funn etter bakgrunn s. 7 Oppfølging s. 8 Hovedresultater

Detaljer

Studietilbud med under 20 studieplasser

Studietilbud med under 20 studieplasser Studietilbud med under 20 studieplasser Tall hentet fra database for statistikk om høyere utdanning (DBH) studieplasser i 2013 Høgskolen i Bergen 4 studietilbud under 20 studieplasser Avdeling for lærerutdanning

Detaljer

Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelse Frekvenstabeller Leka orsk senter for bygdeforskning Mars 2015 1 Tabelliste Tabell 1: Utdanningsnivå. Prosent... 3 Tabell 2: Antall år bodd i kommunen. Prosent... 3 Tabell 3: Hovedaktivitet.

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

Tone Cecilie Carlsten

Tone Cecilie Carlsten Rådgiversamling på Nes vgs, torsdag 23. april 2015 Tone Cecilie Carlsten NIFUs prosjektgruppe Espen Solberg Kristoffer Rørstad Tone C. Carlsten Pål Børing Mål for økten 1. Kompetansebarometeret 2. Hovedfunn

Detaljer

Kommunereformen. Innbyggerundersøkelse i Skaun kommune April 2015. Bente Widenoja Sudbø, Telemarksforsking

Kommunereformen. Innbyggerundersøkelse i Skaun kommune April 2015. Bente Widenoja Sudbø, Telemarksforsking Kommunereformen Innbyggerundersøkelse i Skaun kommune April 2015 Bente Widenoja Sudbø, Telemarksforsking Om undersøkelsen Telemarksforsking har fått i oppdrag fra Skaun kommune å gjennomføre en innbyggerundersøkelse

Detaljer

Bergen kommune Seksjon informasjon

Bergen kommune Seksjon informasjon Sentio Research Norge AS Klæbuveien 196 B 7037 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Bergen kommune Seksjon informasjon Dato: 25.11.2009 Deres ref: Richard Taule Vår ref: Robert Ekle

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

3Voksne i fagskoleutdanning

3Voksne i fagskoleutdanning VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I FAGSKOLEUTDANNING 1 kap 3 3Voksne i fagskoleutdanning Høsten 2013 tok 16 420 voksne fagskoleutdanning i Norge. 61 prosent var over 25 år. 111 offentlig godkjente fagskoler hadde

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er vektet

Detaljer

Dokumentasjonsrapport for innbyggerundersøkelse i Lardal. kommune. Dokumentasjonsrapport for innbyggerundersøkelse i Lardal TNS

Dokumentasjonsrapport for innbyggerundersøkelse i Lardal. kommune. Dokumentasjonsrapport for innbyggerundersøkelse i Lardal TNS kommune Innhold 1 Dokumentasjon av undersøkelsen 03 2 Argumenter for og i mot 09 kommunesammenslutning 2 1 Dokumentasjon av undersøkelsen Bakgrunn og formål Formål Lardal og Larvik kommune har en pågående

Detaljer

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...

Detaljer

Hedmark fylkeskommune

Hedmark fylkeskommune Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Hedmark fylkeskommune Deres ref: Sissel Løkra Vår ref: Fredrik Solvi Hoen INNLEDNING Arve Østgaard Undersøkelsen

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Oppegård kommune Opinion AS April 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Oppegård kommune Kontaktperson Formål Metode

Detaljer

Spørreundersøkelse i forbindelse med etablering av Arbeids- og velferdsetaten. Rapport

Spørreundersøkelse i forbindelse med etablering av Arbeids- og velferdsetaten. Rapport Spørreundersøkelse i forbindelse med etablering av Arbeids- og velferdsetaten Rapport Oktober 2006 Innhold Oppsummering...1 Forventninger til Arbeids- og velferdsetaten... 1 Kvalitet ved tjenester Arbeids-

Detaljer

9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike.

9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike. 9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike. Som grunnlag for behandling av en strategi for utdanning og kompetanse settes nedenfor sammen et

Detaljer

Oppsummering fra Studieprogramundersøkelsen 2015

Oppsummering fra Studieprogramundersøkelsen 2015 1 Oppsummering fra Studieprogramundersøkelsen 2015 Alle studier skal i henhold til høgskolens kvalitetssystem være gjenstand for studentevaluering ca. hvert tredje år. HiL har gjennomført denne type undersøkelse

Detaljer

Borgerundersøkelsen 2014 Verdal kommune

Borgerundersøkelsen 2014 Verdal kommune Borgerundersøkelsen 2014 Verdal kommune Hva måler Borgerundersøkelsen? - Hvilken oppfatning har innbyggerne om kommunen eller regionen som en plass å leve og bo i? - Hvordan ser innbyggerne på kommunens

Detaljer

http://eintervju.nsd.uib.no

http://eintervju.nsd.uib.no Påloggingskode: < > Intervjuskjema http://eintervju.nsd.uib.no Takk for at du deltar i skolevalgets valgundersøkelse. For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god

Detaljer

Undersøkelsen er gjennomført ved hjelp av finansiering fra ABM-utvikling

Undersøkelsen er gjennomført ved hjelp av finansiering fra ABM-utvikling OM AV FOR MANGFOLDIGE MUSUMSBRUKERE ved professor Anne-Britt Gran Klikk for å redigere undertittelstil i malen Oppdragsgivere: Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo, og Norges Museumsforbund Undersøkelsen

Detaljer

Bruk av vikarer i barnehagen

Bruk av vikarer i barnehagen Bruk av vikarer i barnehagen Medlemsundersøkelse blant førskolelærere 11. 28. juni 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet 1 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 11. 28. juni 2013 Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

POTENSIALUNDERSØKELSE ANG. DOKTORGRADSUTDANNING PÅ NTNU GJENNOMFØRT AV

POTENSIALUNDERSØKELSE ANG. DOKTORGRADSUTDANNING PÅ NTNU GJENNOMFØRT AV POTENSIALUNDERSØKELSE ANG. DOKTORGRADSUTDANNING PÅ NTNU GJENNOMFØRT AV OM UNDERSØKELSEN BAKGRUNN Utgangspunktet for denne undersøkelsen er at rekrutteringen til doktorgradstudiet for sivilingeniører er

Detaljer

Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon

Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Institutt for kriminologi og rettssosiologi Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon - arbeidslivstilknytning og tilfredshet med utdanning blant uteksaminerte

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Høgskolen i Bodø. Sak: Kandidatundersøkelse ved Høgskolen i Bodø. Saksnummer: Møtedato: Studiekvalitetsutvalget OS 27/09 14.05.

Høgskolen i Bodø. Sak: Kandidatundersøkelse ved Høgskolen i Bodø. Saksnummer: Møtedato: Studiekvalitetsutvalget OS 27/09 14.05. Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Studiekvalitetsutvalget OS 27/09 14.05.2009 Arkivreferanse: 2009/637/ Sak: Kandidatundersøkelse ved Høgskolen i Bodø Innstilling til vedtak: Studiekvalitetsutvalget

Detaljer