Rapport fra studentutvalgets arbeid

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport fra studentutvalgets arbeid"

Transkript

1 a) Rapport fra studentutvalgets arbeid 1

2 Innhold Kap 1. Oppsummering og samlede forslag s. 2 Kap 2. Utvalget, bakgrunn og mandat s Historie og bakgrunn 2.2 Utvalgets arbeid 2.3 Om forskning og stipend Kap 3. Litt grunnleggende kunnskap s Om norske studenter og journalistutdanning 3.2 Om journaliststudentene 3.3 Om veien inn i journaliststudiet Kap 4. NJ og utdanningene s Andre opptakskriterier 4.2 Ulikt tredjeår 4.3 Ikke bare grunnutdanning 4.4 Utdanningsansvarlig i NJ 4.5 Forholdet til lærerne 4.6 Hva gjør andre fagforeninger 4.7 Forslag fra kap 4 Kap 5. Ekstern praksis s De ti bud 5.2 Situasjonen i dag 5.3 Hvem omfattes av praksisplakaten Kap 6. Rekruttering og informasjon s Hvor skal vi rekruttere? 6.2 Utenlandsstudenter 6.3 Rekrutteringsrunden Ny i studiet 6.4 Informasjonsrunden Ut i jobb snart journalist 6.5 Om studentklubber 6.6 Forslag Kap 7. Studentenes plass i NJ s Alternativer til studentorganisering 7.2 Hvor sterk innflytelse skal studentene ha? 7.3 Konklusjon og forslag Vedlegg: 1. Oversikt over norske journalistutdanninger 2. Infobrosjyre Studentmedlem i Norsk Journalistlag 3. Utkast til praksisplakat 2

3 1 Oppsummering og samlede forslag fra studentutvalget: 1.1 Oppsummering Til enhver tid er mellom 1000 og 1500 norske studenter i gang med en journalistutdanning, i og utenfor Norge, med et mål om å jobbe i Norge. Det bør NJ ha et klart og avklart forhold til. Studentutvalget har gjennom to år drevet rekruttering, samlet kompetanse og diskutert NJs forhold til utdanningene. Her legger vi fram våre konklusjoner. Rapporten inneholder litt grunnleggende kunnskap om journaliststudenter og -utdanning, og forslag innenfor praktisk-politiske grener som medlemsrekruttering og organisering, og for noen politiske veivalg som NJ bør ta i forholdet til studenter og utdanninger. Gjennom arbeidet har vi bygd kompetanse, drevet informasjon og ikke minst begynt arbeidet med å bygge opp igjen et nærere forhold til utdanningene, et arbeid som ikke har vært prioritert på mange år. En av de viktigste sakene vi har tatt tak i, er spørsmålet om hvor, hvordan og når drive systematisk informasjon overfor studentene om NJ og om arbeidsmarkedet og rettigheter i jobb. Vi går ganske drastisk til verks og anbefaler rekrutterings- og informasjonsrunde til studiestedene to ganger i året: En gang på høsten for de helt ferske studentene og en gang på våren med mer rettighetsbasert info til de som snart er ferdige. Vi legger ansvaret for å sørge for besøket på lokallagene, som så bestiller folk fra NJ sentralt hvis de mener å trenge det. Vi legger også fram et forslag om hvordan studentene kan få bedre innflytelse i NJ gjennom representasjon på landsråd og landsmøte (3 studentrepresentanter), og oppbygging av et studentlag. Bare de to oppgavene skaper et behov for studentfokus også i NJ sentralt. Vi foreslår at en av de ansatte i NJs sekretariat bør ha som oppgave å ha kontakt med utdanningene og ansvar for å minne lokallagene på å organisere informasjonen. Vi mener at vedkommende også bør ha ansvar for å ha kontakt med utdanningene og være naturlig høringsinstans i utdannings- /studentspørsmål. Ett av de politiske spørsmålene vi har brukt mest tid på, er hva NJ skal mene om opptakskrav til journalistutdanning. Vi har landet på at vi ønsker at NJ skal gå inn for en kombinasjon av karakterer og andre typer opptak, og lar landsstyret ta saken videre. Undervis i løpet av de nesten to årene utvalget har drevet sitt arbeid har det framsatt flere forslag for landsstyret/au, som er vedtatt. I første kapittel legger vi derfor fram både vedtatte forslag, forslag som er lagt til vedtak i landsmøtet 2007 og forslag som sendes landsstyret for videre arbeid. Blant forslagene som er vedtatt, finner vi forslaget til rekrutteringsopplegg. Dessuten forslaget om masterstipend som ble delt ut første gang i desember 2006, som et prøveprosjekt. 3

4 1.2 Forslag som utvalget ber landsmøtet ta stilling til: Til vedtekter: Studentenes plass i NJ: 1. Studentenes innflytelse/representasjon i NJ bygger på forutsetning om at det etableres studentklubber på studiestedene. 2. Studentklubbene organiseres både i lokallaget, samt i eget studentlag 3. Studentene har fulle rettigheter i begge strukturer 4. Studentlagets leder får representasjon på NJs landsråd 5. Studentene får en egen delegatkvote på landsmøte, med 3 delegater. I tillegg står lokallaget fritt i å velge studenter som delegater. 6. Landsstyret bes gjøre en vurdering av om man ønsker å utvide landsmøte, eller om noen av de tre delegatplassene kan tas fra eksisterende organisasjon Journalistlærere til vedtektene NJ bør etablere journalistlærer som egen medlemsgruppe i NJ, som betaler servicekontingent Opptakskriterier til programmet NJ skal jobbe for å sikre mangfold i rekrutteringen til yrket, blant annet gjennom opptakskriteriene til utdanningene. 1.3 Forslag til landsstyret 1.3.1: NJs student-/utdanningsarbeid NJ bør sikre kontinuitet i oppfølgingen av studenter og utdanninger. En ansatt i sekretariatet bør ha spesielt fokus på utdanningene : Rekruttering trinn 2 1. NJ gjennomfører en runde med informasjon om arbeidsmarkedet i siste studiesemester med hovedtema hva som venter journalister i arbeidslivet med rettigheter, muligheter og plikter. Det vil si tema som lønnsforhandlinger ved starten på et arbeidsforhold, arbeidsmiljøloven, Hovedavtalen og Journalistavtalen fra de ulike tariffområdene. 2. På studiesteder som har sin praksis i siste semester gjennomføres utslusingen før praksis. På studiesteder som har praksis tidligere gjennomføres utslusingen i siste semester. 3. Informasjon og rekruttering skal foregå ved journalistutdanningene ved de til enhver tid Nokut-godkjente studiestedene. 4. Lokallaget, eventuelt i samarbeid med studentklubben, har ansvaret for å arrangere studentinfo både til første- og sisteårsstudenter. Lokallaget har også ansvaret for å bestille folk fra NJ sentralt ved behov eller ønske. Lokallaget får hovedansvaret for å ha kontakt med studentklubben, gjerne i samarbeid med lokale landsstyremedlemmer. 1.4 Forslag som er vedtatt Rekruttering trinn 1 (vedtatt av landsstyret 13. juni 2006) 5. NJ gjennomfører rekruttering blant førsteårsstudentene, med informasjon om hva NJ er, hva en fagforening er og hvorfor organisere seg og litt om arbeidsmarkedet. Dette skjer mellom 1. september og 15. oktober. 4

5 Opprettelse av masterstipend forsøk (vedtatt av AU 21. april 2006): 1. NJ utlyser to masterstipend a kroner høsten 2006 og to nye høsten Komité opprettes juni 06. I komiteen skal det sitte tre personer fra NJs politiske organer og to med forskning/faglitteraturkompetanse 3. Komiteen utformer utlysningstekst. Utlysning skjer 15. september, med søknadsfrist 30. Stipendene utlyses ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, og Høgskolen i Oslo. 4. Kostnadene dekkes over vederlagsbudsjettet. 5

6 2. Utvalget, bakgrunn og mandat 2.1 Historie og bakgrunn Arbeidsmarkedet i mediene skifter. For øyeblikket er det gode muligheter for jobb i mediene. Men for bare to år siden hadde vi over flere år opplevd et økende press i arbeidsmarkedet for journalister. Det var hard kamp om jobbene, mange ble gående i midlertidige stillinger uten utsikter til noe fast, og studenter og andre tilbød seg å jobbe billig eller gratis for å få en fot innafor. Utdanningsinstitusjonene på sin side konkurrerer om studentene og henter studenter ved å opprette de populære journaliststudiene. Dermed økte tallet på journaliststudier og - studenter. I forkant av landsmøtet i 2005 ble spørsmålet stilt i organisasjonen: Bør vi advare mot å studere journalistikk? Bør vi fortelle potensielle studenter at dette arbeidsmarkedet er blant de vanskeligste å komme inn på? Bør vi advare om at de risikerer å bli gående uten fast jobb i mange år? Diskusjonen ble tatt i full bredde på landsmøtet i Konklusjonen etter diskusjoner langs flere linjer var at NJ skal arbeide mer systematisk enn tidligere for å rekruttere studentene til organisasjonen. Det er ikke NJs jobb å advare noen fra å studere journalistikk tvert imot. Men som fagorganisasjon har NJ et ansvar for å drive noenlunde balansert info om arbeidsmarkedet, og for å aktivt rekruttere studenter som medlemmer. Landsmøtet definerte også at NJs ansvar inntrer etter at studenten har begynt å studere journalistikk. En måned etter landsmøtet ble studentutvalget satt i arbeid. Det fikk mandat til å jobbe med Rekruttering, organisasjonsbygging, og utvikle studentpolitikk. Bakgrunnen for mandatet er tiltaksplanen som ble vedtatt på landsmøtet: NJ skal utvikle en fremtidsrettet studentpolitikk. NJ skal aktivt rekruttere studentmedlemmer på norske studiesteder som har journalistutdanning på høgskole- og universitetsnivå. NJ skal drive organisasjonsbygging blant journaliststudenter. NJ skal skape møteplasser for studenttillitsvalgte og gi dem relevant representasjon i organisasjonen. NJ skal gi informasjon om studie- og arbeidsmarkedet for journalister. Studentutvalget som ble oppnevnt besto av: Mona Askerød, Nationen/OJ (og etter hvert NJ) - leder Elin Floberghagen, NJ Kaja Mejlbo, student/ls (Volda) Arne Martin Larsen, tidligere journalistlærer, nå frilanser (Kristiansand) Stein Sneve, Avisa Nordland (Bodø) Ingrid Langeland Jensen, NRK (Bergen) André Jamholt, NRK (Stavanger) Trond Idås, NJ 2.2 Utvalgets arbeid Aktiviteten i studentutvalget har delt seg i to hovedretninger. Første året gikk hovedsakelig med til informasjonsarbeid og diskusjoner rundt praktisk-politiske tema som organisasjonsbygging, rekruttering og informasjon. Her var det to hovedsaker. Den ene var å finne et varig system for å rekruttere studenter til NJ og å drive info om arbeidslivet. Det andre var å gi studentene innflytelse på NJs politikk, og en plass i NJs organer. 6

7 Høsten 2005 gikk i hovedsak med til å drive informasjon og til å hente inn innspill fra mange ulike interessegrupper. Utvalget eller deler av det besøkte nesten alle Nokut-godkjente høgskoler i høsthalvåret. Inforunden ga konkrete resultat i form av innmeldinger. På landsrådet 1. november kunne vi melde om 453 studentmedlemmer, som var 40 prosent flere enn på samme tid året før. 1. januar 2007 hadde NJ 615 studentmedlemmer, hvorav 461 på grunnutdanning. Underveis har studentutvalget hatt flere større møter for å hente inn tanker og innspill, med studenter, lærere, tillitsvalgte og utdanningsansvarlige. Siden har vi brukt tida til å følge opp innspill fra møter, råd og inforunder for å utvikle NJs politikk og praksis på området. Vi utviklet også en brosjyre for studentverving, i tillegg til å foreslå retningslinjer for infovirksomhet. Vi har også planlagt ferdig en informasjons- og velkomsthefte til studentklubbledere, som ikke er konkret laget ennå. Underveis ble mandatet til utvalget utvidet etter hvert, litt av utvalget selv og litt fra utsiden. Vi valgte selv å lage et utkast til en praksisplakat for å bringe videre til redaktørforeninga i håp om en omforent plakat. Dessuten ble vi tildelt oppgaven med å arrangere en framtidsdebatt på NJs 60-årsdag. 2.3 Om forskning og stipend Utvalget valgte også selv helt utenom mandatet å legge fram et konkret forslag til et masterstipend i journalistikk. Vi ønsker å stimulere til forskning på praktisk journalistikk. Ved å dele ut stipend til studenter som vil forske på praktisk journalistikk, kan NJ markere seg som en aktiv part i forhold til utdanningene, studentene og til utvikling av journalistikken. Vi valgte derfor å foreslå for AU at NJ oppretter et stipend til studenter som vil skrive masteroppgave i journalistikk. AU vedtok å dele ut stipendet som et prøveprosjekt over to år. Det ble utlyst ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, og Høgskolen i Oslo høsten 2006, med søknadsfrist 1. november. 14 søknader kom inn. I desember samme år delte vi ut NJs første masterstipend for studenter. Stipendene gikk til Birgit Røe Mathisen (Oslo/Bodø), som skriver om lokalavisjournalisters arbeidsforhold i oppgaven Møkkagraver i klintango med kilden?, og til Ruth Lothe (Oslo), som skriver oppgaven Klimaendringene: Tar dekningen overbalanse? om utvalgte norske mediers dekning av klimaendringer på tallet. Stipendkomiteen besto av Mona Askerød (NJ), Ann-Magrit Austenå (NJ) og Sigurd Allern (UiO). I ettertid har vi fått tips om at søknadsfristen ikke var optimal, og bør flyttes til 1. februar. 7

8 3. Litt grunnleggende kunnskap 3.1 Om norske studenter og journalistutdanning I arbeidet har utvalget, i tråd med mandatet, vært konsentrert om studiene som innebærer full journalistutdanning på høgskole-/universitetsnivå. Nærmere bestemt har vi holdt oss til definisjonen Nokut-godkjent høgskole. Nokut, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, er den instansen i Norge som gir studier høgskolestatus. Journalistutdanningene i Oslo og Volda er de eldste vi har, etablert henholdsvis i 1965 (Norsk Journalisthøgskole) og Seinere er det etablert fullt journaliststudium i Bodø, Stavanger, på Gimlekollen i Kristiansand, på BI i Oslo og ved Den samiske Høgskolen i Karasjok. Aller siste tilskudd til stammen av grunnutdanning i journalistikk ble opprettet i ved Universitetet i Bergen høsten Dessuten har MI, nå Norges Kreative Fagskole, opprettet toårige kurs i journalistikk og både der og på Bjørknes kan man begynne journalistutdanning og gå videre og ta en bachelorgrad utenlands. Det er knapt en overdrivelse å si at tallet på studieplasser og studenter - innen journalistikk og/eller mediefag er høyt. Bare ved de Nokut-godkjente høgskolene er over 600 personer til enhver tid i ferd med å ta en full journalistutdanning. Til det kommer mellom 200 og 300 studenter ved andre skoler i Norge. Hvert år reiser også et varierende antall norske ungdommer ut av landet på eget initiativ og tar journalistutdanning. Noen av dem fordi de ikke kommer inn på de norske. Noen fordi de har lyst til å studere i utlandet. Ifølge Statens Lånekasse er det i dag (januar 2007) 575 studenter som studerer journalistikk eller mediefag utenfor Norge. De fordeler seg på 16 land, men de aller fleste (474 av dem) befinner seg i Storbritannia, Australia og USA. På samme tidspunkt i 2006 var tallet på utenlandsstudenter 693. Dette vil til sammen si at om lag 1400 norske studenter til enhver tid studerer journalistikk, de fleste av dem med et mål om å arbeide i Norge. Se vedlagte oversikt for detaljer. Det hører med til bildet at mange folkehøgskoler og videregående skoler har medielinjer, Folkeuniversitetet har kurs i journalistikk, og flere typer kveldskurs og etterutdanninger har i seg elementer av journalistikk eller har navn som inneholder ordene journalist eller medie. Dem har vi utelatt i oversikten. 3.2 Om journaliststudentene Dagens journaliststudenter skiller seg markant fra studentene for bare år siden. Først og fremst ved at de er unge. Opptakskravene (se kapittel 4) gjør at et flertall av studentene kommer rett fra videregående, og altså er år når de begynner. I 1993 var den gjennomsnittlige Oslostudent for eksempel 26,4 år gammel. Fra 1993 til 2003 sank snittalderen med tre år, og ligger nå mellom 22 og 23 år. (Tallene er hentet fra rapporten Journalister i støpeskjeen, HiO 2003) 1993-studenten var gjerne journalist allerede og tok utdanning ut fra et behov for teoretisk grunnlag. I dag er bildet annerledes. Atskillig flere av studentene kommer rett fra videregående og tar, tabloid sagt, journalistutdanning fordi de har gode karakterer. Sammenlignet med andre studentgrupper ved Høgskolen i Oslo har journaliststudentene de beste karakterene, høyest utdanning og mest utenlandserfaring. Tendensen går i retning av at ikke alle som tar journalistutdanning har noen klar plan om å bli praktiserende journalist. Utdanninga tas for mange som en del av et lengre studieløp. Mange av studentene er ikke så idealistiske på medias vegne, og ser ikke på det som noen større 8

9 forskjell å ta jobb i informasjonsbransjen, for eksempel. Men de som får jobb, får i dag stort sett relevante jobber. Ifølge Hovdabrekkaprosjektets undersøkelser gikk 75 prosent av studentene rett ut i jobb etter fullført utdanning, og 97 prosent av de som er i jobb og svarte på undersøkelsen var i relevant arbeid de siste tre årene. Av dem svarer 81 prosent at de er i redaksjonelt arbeid og 16 prosent at de er i informasjonsbransjen. Men: Bare 45 prosent har FAST jobb tre år etter at de gikk ut av journalisthøgskolen (tallene gjelder Oslo og Volda og er fra 2004). Hovdabrekkaprosjektet er en stor studie som sammenlikner enorme mengder data om journaliststudenter i alle de nordiske landene. Studentene kommer jevnt over fra familier som er velutdannede, velstående og har vært politisk aktive. Forskerne har utviklet begrepet HERU -student. Studentene er Hvite, Elitistiske, Radikale, Urbane og Ugifte. Og selvbevisste. Gunn Bjørnsen skriver i rapporten Journalister i støpeskjeen (HiO 2003): Ideen om journalistikken som en av grunnsteinene i demokratiet har avlet idealet om at journalistene bør avspeile og representere befolkningen. At realitetene her ikke er i samsvar med ideologien, har blitt kartlagt tidligere (Høyer 1982 i Ottosen 2001: 84). Dette faktum blir med jevne mellomrom også påpekt både internt i redaksjonene, blant det kritiske publikum og i diskusjoner om opptakskriteriene til journalistikkstudiet. Den jevne journalist kommer fra den midtre og øvre middelklasse. 3.3 Om veien inn i journaliststudiet Med utdanningsreformer bak oss som lovfestet retten til videregående utdanning, og et samfunn med generelt høyt utdanningsnivå, rekrutterer også journalistyrket hovedsakelig fra studiene. Per i dag har journaliststudiene opptak gjennom Samordnet opptak, som ble innført på slutten av 1990-tallet. Det betyr at man søker via et felles søknadsskjema for alle utdanninger og det er den utdanningen som søkeren gir høyest prioritet som behandler søknaden, kun basert på søkerens karakterer. BI har ikke opptak gjennom Samordnet opptak, men har samme krav og kriterier. Studieplassene på journalistutdanninga ved de offentlige høgskolene er delt i tre deler: - Primærvitnemålskvoten: 40 prosent av plassene går til studenter opptil 21 år som søker kun på grunnlag av karakterene fra videregående og konkurrerer seg i mellom. Hvis søkeren ikke oppnår plass i denne kvoten konkurrerer hun også i det vanlige opptaket. - Vanlige søkere: som søker på grunnlag av karakterer fra videregående pluss ekstrapoeng for alder og studier. - Praksiskvoten: inntil 10 prosent av studentene kommer inn på praksisbakgrunn. Kvoten ble opprinnelig opprettet for å gjøre det mulig for dem som ikke har videregående utdanning å komme inn på annen bakgrunn. Kriteriet er minimum et halvt års godkjent relevant arbeidserfaring. Det er den foretrukne utdanningen som godkjenner praksisen. Praksiskvoten er redusert fra 30 prosent til 10 etter ønske blant annet fra utdanningene. Det er svært få søkere i denne kategorien, og nesten alle som søker kommer inn. Det er også vanskelig å få betalt arbeid i seks måneder uten noen utdanningsbakgrunn. - Minoritetskvote: Ved Høgskolen i Oslo er det innført en minoritetskvote som reserverer fem studieplasser for studenter med minoritetsbakgrunn. Det betyr ikke at 9

10 minoritetsstudenter er utelukket fra det ordinære opptaket. Skoleåret er det sju studenter med minoritetsbakgrunn i førsteårskullet. Resultatet er at klassene fylles opp av ferske studenter, enten rett fra videregående eller fra andre studiefag. En og annen sjelden fugl med praksis bak seg endrer ikke inntrykket av svært unge og like studentkull. Gunn Bjørnsen skriver: Tidligere var nettopp aktive journalister uten utdanning primærmålgruppen for journalistutdanningen. Fortsatt blir det betraktet som en stor fordel å ha journalistisk ballast ved studiestart, men dette ser ut til å ikke bli vektlagt i samme grad som tidligere. Omfanget på studentenes journalistiske erfaring har endret seg de senere år. ( ) I dag er det færre studenter enn tidligere som har hatt langvarig fotfeste i yrket før de begynner på journalistikkstudiet. Både praksisredaksjoner og lærere mener at for mange av journaliststudentene har for lite samfunnsmessig og faglig ballast, og er positive til å krympe primærvitnemålskvoten. 10

11 4 NJ og utdanningene Ettersom rekruttering til journalistyrket i hovedsak nå foregår fra utdanningene, er det viktig for NJ å koble seg på utdanningene og å mene om våre framtidige kollegers forhold og muligheter. NJ ønsker at journalistyrket skal rekruttere et mangfold av gode medarbeidere, for å speile mangfoldet i befolkningen. Journalistutdanningene er sentrale i utformingen av framtidens journalister og journalistikk. Det er viktig at NJ knytter seg nærmere til journalistutdanningene og har jevnlig kontakt med lærere og utdanningsansvarlige, ikke bare studenter. Dessuten at NJ har en bevisst holdning til utdanningsspørsmål, og fremmer dem i relevante fora. Hovedpoenget for NJ er å sikre et mangfold blant journalistene. For å få det til, må vi også gå inn for et mangfold blant studentene. Vi ønsker å opprettholde det (relative) mangfoldet vi har i massen av journalister i dag. Det er hevet over tvil at det er viktig å ha journalister med høyt utdanningsnivå, siden verden generelt blir stadig høyere utdannet, som Thore Roksvold ved Høgskolen i Oslo sier det. Samtidig er det viktig at ikke alle journalister er skåret over nøyaktig samme lest, og at det er mulig å både jobbe som journalist og eventuelt ta utdanningen også med annen bakgrunn enn videregående skole. Når det er sagt, er det viktig å legge til at det største ansvaret for å rekruttere et mangfold av medarbeidere ligger hos den redaksjonelle ledelsen. Det er ønskelig at journalister blir rekruttert også fra andre steder enn journalistutdanningene. Studenter NJ har snakket med framstiller det som et problem at de er purunge flinkiser. De er svært engasjerte i å endre opptakskriteriene til studiet og etterlyser NJs standpunkt og handling - i saken. 4.1 Andre opptakskriterier? For NJ må det viktigste være å medvirke til at studieplassene i hovedsak fylles av folk som vil bli journalist. Kriteriene for å tas opp til journaliststudiet og de ulike kvotene som kommer inn er gjort rede for i kapittel 3. NJs standpunkt har mange år vært at vi ønsker en annen opptaksform enn samordnet opptak til journalistutdanningene, for å sikre mangfold blant journalistene som kommer ut i yrket. I NJs programpunkt 75 står det: NJ går inn for opptakskriterier som legger vekt på praksis, mangfold og andre relevante kvalifikasjoner ved opptak til grunnutdanningene. Studentene ved NJ-godkjente utdanningssteder i journalistikk må sikres tilstrekkelige praksisplasser, kvalifisert veiledning og skikkelig oppfølging i sin praksisperiode. Bedriftene må tilby veiledere av begge kjønn. NJ vil medvirke til debatt om- og utvikling av studietilbudene i journalistikk. Men hvilke alternativer finnes? Vi skisserer to måter. Det kan finnes flere. Enten: Opptaksprøver Det er diskutert på mange hold om journalistutdanningene også burde hatt andre opptakskriterier, og i disse diskusjonene vises det gjerne til journalistutdanningene i Danmark som har opptaksprøver. På Danmarks Journalisthøgskole i Århus har man flere prøver: - En journalistisk fokusert del hvor man blir prøvd i sakens kjerne, referat og motivasjon. - Fire skriftlige språkprøver (komma, rettskrivning, vanskelige ord og synonymord). - En faktaprøve. Etter dette får 175 søkere plass. Om lag 200 søkere kalles også inn til intervju, for å fylle de 50 siste plassene. 11

12 I Norge har man liknende opptak til musikk- og kunstutdanninger, som teaterhøgskolen og arkitekthøgskolen. Tidligere ble også journaliststudenter tatt opp på bakgrunn av en opptaksprøve eller en skriftlig søknad. I studentutvalgets møter med journalistutdanningene er det ingen som ønsker opptaksprøver, fordi utdanningene har begrenset kapasitet i opptaksfasen, og mener at opptaksprøver vil ta for mye tid. Men: Både språk- og faktatestene i Danmark er enkle å evaluere (det er flervalgsprøver med automatisk vurdering) og er dermed ikke arbeidskrevende. Et annet aspekt er at i Danmark søker man til den enkelte utdanning og ikke gjennom et Samordnet opptak (i likhet med norske musikkutdanninger). DJH har motivasjonssøknader med i sin søknadsprosess. Det blir ikke gitt poeng på motivasjonen, men den blir trukket med inn i intervjuene for de som må gjennom den fasen i opptaket. Da Mediehøgskolen Gimlekollen gikk inn i Samordna opptak, søkte skolen om å få fortsette et opplegg med et motivasjonsskriv parallelt med poengsøknaden, men dette ble avslått. Eller: Mer praksis mindre videregående skole En mulig vei å gå er å jobbe for å redusere primærvitnemålskvoten, altså kvoten av søkere som kommer inn rett fra videregående skole, og øke kvoten av studenter som skal komme inn via praksis eller andre studier. Problemet i dag er at få kommer inn via praksiskvoten. Det er vanskelig å få betalt praksis i en redaksjon uten noen form for journalistutdanning. Å gå inn for å redusere primærvitnemålskvoten bør derfor kombineres med et krav om endringer i krav til praksisopptak. En mulighet er å gå inn for å innføre praksispoeng for annen arbeidslivs- /livserfaring. Dette vil nok møte utfordringer i departementet, fordi slike poeng vil være vanskeligere å beregne. Jobben vil altså kreve mye strategisk jobbing sammen med utdanningene. Konklusjon: Studentutvalget mener at NJ bør arbeide for at opptaket til journalistutdanningene skal baseres på en kombinasjonsløsning med motivasjonssøknad og opptaksprøver. 4.2 Ulikt tredjeår Per i dag er utdanningene i Norge forholdsvis like, bortsett fra BI, som har et større fokus på økonomi. Journalistutdanningene har tradisjonelt sett vært toårige og gitt rett til tittel Høgskolekandidat i Journalistikk. Etter innføring av bachelor- og mastergrader i Norge er dette blitt justert. Bachelorgraden oppnås etter tre års studier. Dermed har man fått bachelorgrader i journalistikk, men basert på den samme toårige utdanningen, med et mer eller mindre tilfeldig valgt tilleggsår. Noen av utdanningene har treårige løp, med støttefagene spredt utover hele perioden. Voldastudentene er eksempelvis ikke fornøyd med sitt tilbud av fag til tredjeåret, som må settes sammen som et puslespill av enheter fra de fagene som finnes på lærerhøgskolen og høgskolen ellers. Det bør være et mål, og en sak for NJ, å gi tredjeåret i bachelorgraden en integrert plass i utdanningen, og at utbudet av fag til tredjeåret utvides. 4.3 Ikke bare grunnutdanning Per i dag kan man i Norge ta en teoribasert mastergrad i journalistikk ved Universitetet i Oslo, i samarbeid med Høgskolen i Oslo. Her må søkeren ha journalist- eller 12

13 medievitenskapsstudier i bachelorgraden for å være kvalifisert. Man kan også kvalifiseres gjennom særskilt vurdering av journalistisk praksis eller mediefaglig bakgrunn. Denne utdanningen gir studentene teoretisk og forskningsbasert kunnskap om journalistikk og er i liten grad praktisk rettet. For å øke mangfoldet blant utdannede journalister er det ønskelig at norske utdanninger også tilbyr en praktisk basert masterutdanning i journalistikk. Praktiske mastere kjenner man fra flere utenlandske utdanninger. Slik kan studenter med en annen bachelorgrad lære den praktiske delen av journalistikken, uten å måtte begynne på nytt i sitt studieløp, og måtte ta nok en grunnutdanning. Dette vil gi journaliststudentene mer faglig og samfunnsmessig ballast, både i forhold til alder og studiebakgrunn, før de kommer til selve journaliststudiet. 4.4 Utdanningsansvarlig i NJ Det er et poeng for NJ å følge utdanningene. Studentene er våre framtidige kollegaer og det er klart at utdanningene er veldig viktige over tid for utviklingene av mediene og journalistikken. NJ bør ha kapasitet til å ta pulsen på utdanningene og medieutviklingen. Samtidig evne å sette seg litt på siden av utviklingen og spørre er dette veien å gå? Er dette det rette for journalistikken? Slik kan utdanningene og NJ være to sentrale samarbeidspartnere for å holde de journalistiske idealer høyt hevet. Studentutvalget mener at kontakt og nettverksbygging med utdanningene er såpass viktig at det bør prioriteres å øke kontinuiteten i samarbeidet. Mulige veier å gå er å opprette et slags utdanningsutvalg, eller å opprette et felles forum, der utdanningene, NJ og allerhelst også NR kan diskutere utdannings- og studentforhold og -politikk. En av de ansatte i NJs sekretariat bør dessuten ha et spesielt fokus på utdanningene. Denne sekretariatsfunksjonen bør også ha som oppgave å ha kontakt med Nokut, for om mulig å påvirke deres vurderinger. (Se også kapittel 6.3 om ansvar for å holde i rekrutteringsrutinene.) En bør dessuten utfordre Journalisten til å ha et større fokus på utdanningene. 4.5 Forholdet til lærerne Utdanningene består ikke bare av studenter. De som i stor grad preger hverdagen til studentene er lærerne. Ved alle utdanningen gir lærere og studieansvarlige uttrykk for at de ønsker et nærmere forhold til NJ. Noen kommenterer at forholdet var nærere før hvilket nok var naturlig da flere av studentene tidligere var journalister i utgangspunktet og allerede medlemmer. Lærerne sier også de savner at NJ er mer aktive overfor lærerne ikke bare overfor studentene. Selv ønsker de seg et lærermedlemskap. Dessuten mer kontakt med NJ for eksempel i form av et møte med lærerne når vi er ute og snakker med studentene. Lærermedlemskap Lærerne er noen av de viktigste rollemodellene for journaliststudentene i alle fall tidlig i studiet. Derfor vil det være et viktig poeng å ha dem med blant oss, som gode eksempler. NJ har ikke som ambisjon å bli tarifforganisasjon i utdanningsverket, men å gi lærere et servicemedlemskap, som forutsetter tariffdekning et annet sted og gir tittel journalistlærer på pressekortet, bør være en smal sak. 4.6 Hva gjør andre fagforeninger med studenter og utdanning? Studentutvalget i NJ har kontaktet flere andre fagforeninger for å få informasjon om deres studentmedlemskap og studentdeltakelse i organisasjonen. Her er noen hovedtrekk: Påvirkning av studiet: Flere av foreningene oppgir at de prøver å påvirke innholdet i studiene. Grafill oppgir at de ønsker endringer både ved opptakskriterier og innholdet i utdanningen i visuell 13

14 kommunikasjon, mens Norsk Fysioterapeutforbund ønsker å øke lengden på studiet fra fire til fem år. Fagforeningene er ulikt organisert og har ulike måter å påvirke på, men flere har lokale studentrepresentanter som arbeider tett opp mot det enkelte studiested: Organisering: Flere store fagforeninger har et eget forbund i forbundet for studentmedlemmer. Pedagogstudentene har to tillitsvalgte på heltid, samt en administrasjonskonsulent, egne landsstyremøter og landsmøte. De utformer sin egen politikk, og kan være uenige med Utdanningsforbundet. Sykepleierstudentene velger skoledelegater fra alle sykepleierutdanningene til et eget årsmøte. Årsmøtet er studentenes høyeste organ i NSF, men de er underlagt Landsmøtet (NSFs høyeste organ), og forbundsstyret. Årsmøtet til studentene velger et studentstyre og en leder, denne lederen inngår i NSFs forbundsstyre Fysioterapeutstudenter har sitt eget underorgan FYSIO men de har i realiteten liten makt, de har møte- og talerett på Landsmøtet. Grafill har et eget Utdanningsutvalg, der studentene er representert. De har også en fast studentrepresentant i hovedstyret. Innflytelse: Det er svært ulikt hvor mye makt studentene har i organisasjonen, men de fleste er opptatt av at studentene skal være likeverdige medlemmer. Alle organisasjonene oppgir at studentenes innflytelse ikke er omstridt. 4.7 Forslag fra kap 4 1. Journalistlærere bør ha et servicemedlemskap i NJ 2. NJ skal jobbe for å sikre mangfold i rekrutteringen til yrket, blant annet gjennom opptakskriteriene til utdanningene. 3. NJ bør sikre kontinuitet i oppfølgingen av studenter og utdanninger. En ansatt i sekretariatet bør ha spesielt fokus på utdanningene. 14

15 5 Ekstern praksis Den eksterne praksisen er et viktig møte med yrkesvirkeligheten. Det er viktig at praksisen forbereder studentene på å bli best mulig journalister. Et viktig anliggende for NJ er å bidra til å sikre studentene best mulig praksis. I en tid da fagbevegelsen utfordres og stadig flere velger å være uorganisert er det viktig å starte rekrutteringsarbeidet så tidlig som mulig. Det er viktig at vi viser at vi bryr oss om studentene når de står på terskelen til et tøft arbeidsmarked. I samtaler med studentene blir det fort det klart at den eksterne praksisen regnes som en av de viktigste bitene i studiet. For mange er praksisperioden første gang de arbeider i en redaksjon. Skolene ser en økende tendens til at enkelte redaksjoner ønsker å selv plukke ut de studentene de vil ha i praksis. Denne utviklingen er de svært kritiske til. Både studenter og lærere ønsker seg en form for retningslinjer for ekstern praksis, for å sikre at utdanningssteder, NJ og redaktører har samme innstilling til praksis, og at det finnes en felles forståelse om at studentenes praksis er viktig for å utdanne gode journalister. Derfor har vi utarbeidet et forslag til en praksisplakat, som ligger vedlagt. Denne er drøftet med utdanningene og Norsk Redaktørforening, og vi arbeider videre med å få til en trepartsplakat. 5.1 De ti bud Praksisplakaten er ment å være en ideologisk rettesnor for forholdet mellom student, utdanningssted og praksisredaksjon. Det har vært et overordnet mål for studentutvalget å sammenfatte det vi ser som god praksispolitikk i ti enkle punkter. Punktene er generelle, konkrete og gjennomførbare for alle parter. De er utvetydige og forpliktende. På denne måten mener Studentutvalget at vi kan forene studenter, studiesteder og redaksjoner i en praksispolitikk som gagner alle parter. Praksisplakaten involverer ikke NJ som en direkte part i praksisperioden, men ved å rekruttere studentene som medlemmer i NJ blir det vår sak hvis partene ikke overholder plakatens punkter. Landsmøtet har allerede sagt at vi ønsker et sterkere engasjement for studentene. Dette er en av flere måter å omsette det engasjementet i praktisk handling. Vi bedrer forholdene under praksisperioden ved å knesette noen prinsipper som sikrer likebehandling i praksisperioden, uavhengig av studiested eller redaksjon. 5.2 Situasjonen i dag Noen studiesteder har enten på eget initiativ eller i samarbeid med redaksjonene utarbeidet skriftlige retningslinjer for praksisperioden. Det er imidlertid store forskjeller fra studiested til studiested og mellom redaksjonene. Det er disse forskjellene studentutvalget oppfatter som en utfordring for studentene, studiestedene og redaksjonene. Det har de siste årene utviklet seg en stor tro på egen fortreffelighet i flere store redaksjoner. De vil plukke sine egne studenter og innkaller til audition der studentene skal selge seg selv på et minimum av tid. Studentutvalget mener dette er en dårlig løsning både for studentene og for redaksjonene. Det er etter vårt syn studiestedene som kjenner studentene best og som derfor har det beste grunnlaget for å koble studenter og redaksjoner på en slik måte at alle får maksimalt igjen for praksisperioden. Slik unngår vi også at det oppstår A- og B-lag både blant studentene og redaksjonene. 5.3 Hvem omfattes av praksisplakaten? Praksisplakaten er ment å skulle forplikte studentene, Nokut-godkjente studiesteder og alle norske redaksjoner. Studentutvalget mener at det er viktig at alle parter har noe å tjene på praksisperioden og at den er lik for alle. 15

16 Studentene trenger praksisperioden for å omsette journalistisk teori i praksis. Bare slik kan de lære det håndverksmessige i faget. De får bryne seg på kilder og streve med å rekke deadline osv. Samtidig er praksisperioden en mulighet for å vise seg fram for redaksjonene, men det bør skje på like vilkår. Praksisplakaten sikrer alle studenter et likt utgangspunkt. Det vil selvfølgelig være forskjell på å jobbe i en riksredaksjon og en liten lokalredaksjon i forhold til hva slags saker man får jobbe med, men det bør ikke være forskjell på hvilken oppfølging studenten får og hvilke krav som stilles til dem. Redaksjonene bruker praksisperioden til å vurdere studentene og se hvem som duger. Mange studenter blir også tilbudt sommerjobber, ledige vakter og vikariater ut fra prestasjonene i praksisperioden. Den er blitt det viktigste rekrutteringsmarkedet for redaksjonen. Slik Studentutvalget ser det er det derfor viktig for redaksjonen at praksisperioden blir så lik og så god som mulig for alle studenter. Bare slik får man et reelt og godt fundert inntrykk av hvilke studenter som faktisk er attraktive for den enkelte redaksjon. Når det gjelder studiestedene så ser Studentutvalget det som en selvfølge at alle studiesteder tilbyr ordnede praksisforhold til sine studenter. Praksisplakaten er et nyttig verktøy i denne sammenhengen. Blant annet knesetter den et viktig prinsipp om at det er studiestedet som er ansvarlig for å finne et egnet studiested for den enkelte student. 16

17 6 Rekruttering og informasjon hva skal vi gjøre Landsmøtevedtaket fra 2005 krever at NJ skal rekruttere studenter aktivt og drive informasjon om arbeidsmarkedet i mediene. Vi har valgt å se disse to oppgavene i sammenheng, ettersom vi mener at begge best ivaretas ved besøk på studiestedene. Det er dessuten hevet over tvil at all kontakt NJ har med studentene i form av besøk fra/kontakt med NJ sentralt eller lokallaget har et element av rekruttering i seg, da det bidrar til å knytte studentene til organisasjonen. Når vi foreslår to årlige runder til studiestedene, kaller vi den første for rekrutteringsrunde og den andre for informasjonsrunde. Fordi besøket hos førsteårsstudentene vil ha som hovedsak å verve og informere om NJ og runden til sisteårsstudentene vil ha som hovedsak å forberede studentene på arbeidslivet og informere om arbeidsmarkedet. Rekruttering er en av NJs viktigste jobber framover, for å sikre høy oppslutning, sluttede rekker og fortsatt tyngde i forhandlinger og andre situasjoner der vi skal møte våre motspillere. Å rekruttere framtidas journalister så å si fra rota er arbeid til inntekts erverv, og da bruker vi inntekt både i økonomisk forstand og i betydningen lojale og langsiktige medlemmer. Derfor er det riktig og viktig å bruke både tid og penger på å rekruttere studenter. Vi foreslo for landsstyret, og fikk medhold i, et relativt omfattende rekrutterings- og informasjonsopplegg for studenter. Vi har lagt hovedansvaret for å arrangere studentmøter på lokallagene, men ønsker også at en person i NJ sentralt skal ha som oppgave å følge opp studentarbeidet. Den urealistiske drømmen om sentral satsing på studenter ville være den danske modellen, der flere personer i sekretariatet er ansatt kun for å følge opp studentene. I vår organisasjon foreslår vi å legge et begrenset men viktig ansvar på en av de allerede ansatte i sekretariatet. 6.1 Hvor skal vi rekruttere? I en ideell verden ville vi besøkt alle studiesteder i Norge med antydning til journalistutdanning hver vår og høst. Men det finnes det ikke kapasitet til i organisasjonen, og vi må begrense nedslagsfeltet. Derfor anbefaler vi at vi prioriterer å gå aktivt ut overfor studentene ved de åtte Nokut-godkjente studiestedene, men at alle studiesteder med journalistlinjer kan få besøk ved overskudd eller på forespørsel. Denne praksisen falt vi ned på etter forsøkene på å lage geriljauker høsten Selv med alle våre gode hensikter og et helt utvalg på saken, viste det seg vanskelig å rekke over flere skoler enn dette. Denne modellen medfører at dersom flere journalistutdanninger får Nokut-godkjennelse, skal de inkluderes i de faste inforundene. Nokut-godkjente journalistutdanninger finner vi for øyeblikket ved Høgskolen i Oslo, BI Oslo, Mediehøgskolen Gimlekollen, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Bergen, Høgskulen i Volda, Høgskolen i Bodø og Den samiske høgskolen. 6.2 Utenlandsstudenter En av grunnene til at mengden av journaliststudenter ble problematisert for to år siden var det store antallet norske studenter som tar journalistikk eller relaterte fag i utlandet, og så presumptivt kommer hjem for å jobbe som journalist i Norge. Disse møter et arbeidsmarked der deres kolleger fra de norske utdanningene har hatt praksis og startet jobben med å skape et kontaktnett i bransjen, og utenlandsstudentene stiller med handikap bortsett fra at noen redaksjonsledere vil se på det som en fordel at de har studert i utlandet og dermed skiller seg fra hopen av folk fra de norske utdanningene. En annen ulempe for utenlandsstudentene er selvsagt begrenset kjennskap til norske regler både lovverk og presseetiske regler. Spørsmålet er om NJ har noen rolle for arbeidssøkende studenter, eller om de bare må ta følgene av at de har valgt å studere utradisjonelt. Så: Hva slags ansvar har NJ for utenlandsstudentene? Før, under og etter studiene? 17

18 Utgangspunkt er at NJ har samme type ansvar overfor utenlandsstudenter som for andre studenter. Med andre ord: Vi skal informere om arbeidsmarkedet. Vi kan selvsagt ikke ha noen plikt til å reise jorda rundt for å informere om NJ og det norske arbeidsmarkedet (selv om flere i utvalget meldte seg frivillig til å reise til Australia). Men vi har dette året prøvd ut å bruke ANSA (organisasjonen for norske utenlandsstudenter) og deres muligheter for å nå studenter i utlandet. Vi er invitert til å delta på informasjonskveld for de som har tenkt seg på journalistikkstudier i utlandet, og vi har skrevet en artikkel for nyhetsbladet deres om det norske arbeidsmarkedet i media. Dette virker som et rimelig nivå å legge utenlandsinformasjonen på. Vi har dessuten diskutert muligheten for dobbeltmedlemskap i ANSA og NJ, men ikke konkludert. For å hjelpe utenlandsstudentene inn i yrket, er det også kommet et punkt i MBL-avtalen som sier at studenter også fra utlandet har lov å hospitere i MBL-redaksjonene i opptil fire uker. Det er dessuten gjort et forsøk med et Start-kurs for utenlandsstudenter. Problemet med Startkursene er finansieringen, altså at de som skal delta der må være ansatt i en redaksjon, fordi det er arrangert med Stup-midler. Med andre ord faller de uten jobb utenfor tilbudet. Hvis vi vil gjøre noe for arbeidssøkende, måtte det være å sørge for at de kunne gå disse kursene. En annen mulighet er å oppfordre utdanningene til å opprette et fornorskingskurs for hjemvendte utenlandsstudenter. Det vil være til absolutt fordel for studentene om det lå inne en praksisperiode i kurset. Vi har spilt denne ballen over til utdanningene Rekrutteringsrunden Ny i studiet Vi så etter rekrutteringsrunden vi hadde til studiestedene høsten 2005 at tallet på studentmedlemmer ble atskillig høyere enn det var semesteret før, og tar det til inntekt for at det lønner seg å gå aktivt ut for å få studentene som medlemmer. Derfor foreslår vi at NJ hver høst (presumptivt i tida september-oktober) skal besøke førsteårsstudentene ved alle de Nokut-godkjente høgskolene. Ansvar: Vi anbefaler at lokallag som har journalistutdanning(er) i sitt område har ansvaret for å arrangere studentmøte, gjerne i samarbeid med studentklubben. Lokallaget bør også ha hovedansvaret for å sikre at det opprettes studentklubb på utdanningen og ha kontakt med studentklubben, gjerne i samarbeid med lokale landsstyremedlemmer. Lokallagets ansvar er å ta kontakt med skolen eller studentklubben tidlig i skoleåret. Lokallaget har også ansvaret for å bestille folk fra NJ sentralt ved behov eller ønske. Vi anbefaler likevel at en person i NJ-sekretariatet har et ansvar for å sørge for at studentarbeidet blir fulgt opp. Oppgaven til denne personen vil i hovedsak være å minne lokallagene på at de bør/skal sørge for møter med sine studiesteder, og ta imot bestilling på sentrale folk og fordele dem på studiesteder. Prioriteringer: Vi mener det er spesielt viktig de første åra at NJ sentralt prioriterer å reise ut til de studiestedene som ikke har etablert studentklubb, og de stedene som har nyetablerte klubber, der det trengs oppmuntring. I tillegg til de Nokut-godkjente utdanningene anbefaler vi at førsteårsstudentene ved Norges Kreative Fagskole (tidligere MI) i Oslo får besøk hver høst. Skolen har søkt Nokutgodkjenning for å bli høgskole i flere år og utvider stadig antall journaliststudenter, som vi bør rekruttere. 18

19 Informasjonsmateriale: Ved rekruttering er det viktig å ha en gjennomtenkt infopakke, rettet spesielt mot studenter. Vi har ved inforundene det siste året tatt med oss en pakke med et rimelig omfang og høy relevans i forhold til målgruppa. Pakka består av: - Studentbrosjyre - Dette er Norsk Journalistlag-brosjyre - Journalistforsikringen-brosjyre - Om frilansjournalistene - Midlertidigbrosjyre - Siste utgave av Journalisten 6.4 Informasjonsrunden Ut i jobb snart journalist Fram til nå har vi på forespørsel vært hos noen av utdanningene mot slutten av studiene og informert om arbeidsmarkedet. Dette bør systematiseres og gjøres flere steder. Vi anbefaler at en slik informasjonsrunde gjennomføres i vårsemesteret hos de samme studiestedene som får besøk på høsten. Vi anbefaler også her at lokallaget har ansvaret for arrangementet, og at den ansvarlige i NJ-sekretariatet har ansvar for å minne om denne runden. På denne runden vil hovedsaken være å informere om arbeidslivet og arbeidsmarkedet og hva som venter nye journalister i arbeidslivet med rettigheter, muligheter og plikter. Aktuelle tema vil være lønnsforhandlinger ved starten på et arbeidsforhold, elementer fra arbeidsmiljøloven, Hovedavtalen og Journalistavtalen for de ulike tariffområdene. Lønn, arbeidstid, sykelønnsordinger og pensjon bør være med, sammen med spørsmål rundt midlertidighet og frilanstilværet. Når? Mange studiesteder har etter hvert lagt ekstern praksis mot slutten av studiet. Det reiser spørsmålet om arbeidsmarkedsinformasjonen skal komme før praksisperioden eller i siste semester. Fordelen ved å legge den til i forkant av ekstern praksis ville være at vi også kunne legge inn informasjon i forhold til praksisperioden, om tilbud om vakter og lignende. I praksisperioden blir en del studenter plukket opp av redaksjoner som vil sikre seg de beste. Ulempen er at det da fortsatt er en stund til studenten skal ut på arbeidsmarkedet. Dermed kan informasjonen gå i glemmeboken. Vi anbefaler at informasjonsrunden gjennomføres før praksisperioden på de studiestedene som har praksis i siste semester. De andre stedene legges infoen til nårsomhelst i siste studiesemester. Informasjonsmateriale: Vi kan bruke en del av eksisterende brosjyremateriale, for eksempel midlertidigbrosjyre. Men foreslår også at det utarbeides materiale med informasjon om temaene lønnsforhandlinger ved starten på et arbeidsforhold, arbeidsmiljøloven, Hovedavtalen og Journalistavtalen fra de ulike tariffområdene, lønn, arbeidstid, sykelønnsordninger og pensjon. 6.5 Om studentklubber Hele NJs organisasjon er bygd rundt prinsippet om at redaksjonsklubber er den minste enheten, og at klubbleder skaffer seg skolering ved å gå faglig grunnkurs og få klubblederperm til hjelp i den daglige jobben. Men om det er stor forskjell på å være klubbleder i VG og Fjuken, er det enda større forskjell på å være klubbleder på et studiested og å være det i en bedrift. For studentklubbene vil det være veldig ymse hva klubben skal være til og hva slags aktiviteter som vil være naturlig å holde på med. Som eksempel her beskriver studentklubben i Volda sine arbeidsoppgaver: 19

20 Journalistikklinjen ved Høgskulen i Volda har som den største redaksjonen i Møre og Romsdal en egen journalistklubb. Vi vil gi studentene et sterkt, faglig tilbud, engasjere i presseetiske spørsmål og skape nærhet mellom studentene og arbeidslivet. For å kunne gjøre dette, gjennomfører Studentklubben arrangementer med støtte fra NJ. Arrangementene spenner fra pressepub med mediekviss, til fagdager med debatter. Vi er også stolt over hvert år å kunne utdele pressepriser for beste nyhets- og featuresak som studentene har laget for avis, radio eller fjernsyn. Argumentasjonen for å danne klubber er å ha en kontaktperson til NJ og et forum for journalistrettede aktiviteter. Men der klubbleder i en bedrift er de ansattes representant overfor bedriften, er det noe mindre åpenbart hva slags rolle klubbleder blant studentene har. For å gi studentklubblederen en hjelp til å vite hva han/hun har tatt på seg, har vi under arbeid et eget infohefte til studentklubber, som er atskillig mindre omfattende enn den vanlige klubblederpermen. Heftet vil inneholde en velkomsthilsen, Hurra jeg er klubbleder (sterkt revidert Hjelp jeg er klubbleder ), NJs A-Å for studenter, intervju med tidligere studentklubbledere og lenker til mer info. 6.6 Forslag 1. NJ gjennomfører rekruttering blant førsteårsstudentene, med informasjon om hva NJ er, hva en fagforening er og hvorfor organisere seg, at NJ er kult og litt om arbeidsmarkedet. Dette skjer mellom 1. september og 15. oktober. 2. NJ gjennomfører en runde informasjon om arbeidsmarkedet i siste studiesemester med hovedtema hva som venter journalister i arbeidslivet med rettigheter, muligheter og plikter. Det vil si tema som lønnsforhandlinger ved starten på et arbeidsforhold, arbeidsmiljøloven, Hovedavtalen og Journalistavtalen fra de ulike tariffområdene. På studiesteder som har sin praksis i siste semester gjennomføres utslusingen før praksis. På studiesteder som har praksis tidligere gjennomføres utslusingen i siste semester. 3. Informasjon og rekruttering skal foregå ved journalistutdanningene ved de til enhver tid Nokut-godkjente studiestedene. 4. Lokallaget, eventuelt i samarbeid med studentklubben, har ansvaret for å arrangere studentinfo både til første- og sisteårsstudenter. Lokallaget har også ansvaret for å bestille folk fra NJ sentralt ved behov eller ønske. Lokallaget får hovedansvaret for å ha kontakt med studentklubben, gjerne i samarbeid med lokale landsstyremedlemmer. 20

Delrapport fra Studentutvalget

Delrapport fra Studentutvalget Delrapport fra Studentutvalget 2 NJs Studentutvalg delrapport april 2006 Rapport studentprosjekt del 1 Studentutvalget legger her fram første delrapport fra sitt arbeid. Denne første delen inneholder litt

Detaljer

Smått er godt - kanskje

Smått er godt - kanskje Smått er godt - kanskje Småredaksjonsutvalgets innstilling 29. januar 2007 09.03.2007 Side 1 Innledning Småredaksjonsutvalget ble nedsatt etter klare innspill på lokallagslederkonferansen våren 2006. ene

Detaljer

Journalistikk - bachelorstudium

Journalistikk - bachelorstudium Journalistikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i journalistikk Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Universitetet i Stavanger tilbyr både journalistutdanning og utdanning

Detaljer

Journalistikk - bachelorstudium

Journalistikk - bachelorstudium Journalistikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i journalistikk Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk: Norsk Introduksjon Journaliststudiet ved Universitetet

Detaljer

Hvor ble medlemmene av og hvor kan vi finne nye?

Hvor ble medlemmene av og hvor kan vi finne nye? NOTAT Til: Landsstyret Dato: 09.10.2012 Saksnummer: 12-533 Rekruttering strategi 2012 Hvor ble medlemmene av og hvor kan vi finne nye? Antallet medlemmer i NJ økte jevn og trutt frem til 2009. Man så opplevde

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Notat om den nye tillitsvalgtopplæringa

Notat om den nye tillitsvalgtopplæringa Notat om den nye tillitsvalgtopplæringa Dette er saken: Tilværet som tillitsvalgt endres. Motpartene endres. Strukturen i mediebransjen endres vi har nye typer medier og nye eierstrukturer og dermed ny

Detaljer

Sak 8.2.9 FO-Studentene

Sak 8.2.9 FO-Studentene Sak 8.2.9 FO-Studentene Forslag 8.2.9.1 Forslagsstiller: landsstyret Følgende vedtektsendringer vedtas: Endring i eksisterende 7, 5. ledd: FO-Studentene velger på sitt landsting, av og blant sine medlemmer,

Detaljer

NOTAT. NJs tillitsvalgte i Mentor Media har søkt om at klubbene i konsert skal få konsernlagsstatus, jfr. NJs vedtekter 33 4. Søknaden følger vedlagt.

NOTAT. NJs tillitsvalgte i Mentor Media har søkt om at klubbene i konsert skal få konsernlagsstatus, jfr. NJs vedtekter 33 4. Søknaden følger vedlagt. NOTAT Til: NJs landsstyre Fra: Trond Idås Dato: 15.05.2015 Saksnummer: 15-393 Søknad om konsernlagsstatus for NJ i Mentor Media NJs tillitsvalgte i Mentor Media har søkt om at klubbene i konsert skal få

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1 Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 1 2 www.utdanningsforbundet.no Velkommen som tillitsvalgt Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.

Detaljer

Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse Handlingsplan 2015-2017

Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse Handlingsplan 2015-2017 Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse Handlingsplan 2015-2017 Til behandling på SKUPs årsmøte 20. mars 2015 Visjon og målsetting Stiftelsens formål er å inspirere til undersøkende journalistikk.

Detaljer

NJs programmer. til NJs landsmøte 2001. Innholdsfortegnelse: Forslag til NJs utdanningspolitiske manifest

NJs programmer. til NJs landsmøte 2001. Innholdsfortegnelse: Forslag til NJs utdanningspolitiske manifest NJs programmer til NJs landsmøte 2001 Innholdsfortegnelse: Forslag til NJs utdanningspolitiske manifest 22.03.01 1 Landsstyrets forslag til NJs utdanningspolitiske manifest Vedtatt av NJs landsmøte 1997,

Detaljer

Samfunnsøkonomenes forening lover Sist endret på generalforsamlingen 2013

Samfunnsøkonomenes forening lover Sist endret på generalforsamlingen 2013 Samfunnsøkonomenes forening lover Sist endret på generalforsamlingen 2013 1 FORMÅL Foreningens formål er å være et samlende forum for medlemmene og andre med tilknytning til samfunnsøkonomi som fag/arbeidsfelt,

Detaljer

Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg

Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg Tilstede: Sekretariatet: Dagsorden: Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg 15. mars 2012 i NJs lokaler Elin Floberghagen, Thomas Spence, Hege Iren Frantzen, Finn Våga. Jahn-Arne Olsen og Hilde Tretterud

Detaljer

Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg

Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg Tilstede: Sekretariatet: Dagsorden: Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg 26. oktober 2011 i NJs lokaler Elin Floberghagen, Thomas Spence, Hege Iren Frantzen, Finn Våga. Jahn-Arne Olsen deltok på hele møtet.

Detaljer

Referat fra seminar i NJs Arbeidsutvalg

Referat fra seminar i NJs Arbeidsutvalg Tilstede: Sekretariatet: Dagsorden: Referat fra seminar i NJs Arbeidsutvalg 14.-16. september 2011 i Dublin Elin Floberghagen, Thomas Spence, Hege Iren Frantzen, Finn Våga, Åsne Haugli og Stein Sneve.

Detaljer

YATA Norges vedtekter

YATA Norges vedtekter YATA Norges vedtekter Vedtatt av YATA Norge i 2004 og revidert for siste gang på YATA Norges landsmøte 4. september 2014. 1. Navn og tilknytning Organisasjonens navn er Youth Atlantic Treaty Association

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no 1 2 Velkommen som tillitsvalgt Gratulerer! Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Å være tillitsvalgt i Utdanningsforbundet

Detaljer

Organisatoriske retningslinjer for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet

Organisatoriske retningslinjer for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet 1 2 3 4 Organisatoriske retningslinjer for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet 1. GENERELT 2 2. ORGANISATORISKE NIVÅER LOKALT I PS 2 5 6 7 ÅRSMØTET 2 LOKALLAGENE 2 LOKALLAGSSTYRENE 2 8 3. ORGANISATORISKE

Detaljer

Referat fra styremøte i Oslo Journalistklubb tirsdag 19. juni 2012 fra kl. 15.00 til 21.30 hos Veslemøy Lode, Strømsveien 21 A

Referat fra styremøte i Oslo Journalistklubb tirsdag 19. juni 2012 fra kl. 15.00 til 21.30 hos Veslemøy Lode, Strømsveien 21 A Referat fra styremøte i Oslo Journalistklubb tirsdag 19. juni 2012 fra kl. 15.00 til 21.30 hos Veslemøy Lode, Strømsveien 21 A Tilstede: Andre: Forfall: Martin Riber Sparre, Veslemøy Lode, Berit Aalborg,

Detaljer

ORIENTERING OM FOND. Frifond organisasjon

ORIENTERING OM FOND. Frifond organisasjon ORIENTERING OM FOND NSOs arbeidsutvalg har mottatt en henvendelse fra et medlemslag om hvordan AU vektlegger retningslinjer for søknad om midler fra fond, og hvordan man prioriterer søknader. Det kommer

Detaljer

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013 Vennskap og deltakelse Bokmål Kompetansesatsing 2013 Vennskap og deltakelse Utdanningsdirektoratet viderefører kompetansesatsingen Vennskap og deltakelse

Detaljer

Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-02-11 AJ

Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-02-11 AJ Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-02-11 AJ Sak 2013-04: Trusler mot journalister og redaktører - veiledning Som omtalt i statusrapporten til styrets møte 4. desember 2012, ble det 9. januar avholdt

Detaljer

Landsstyremøte i Norsk Journalistlag 8. 9. november 2011

Landsstyremøte i Norsk Journalistlag 8. 9. november 2011 Landsstyremøte i Norsk Journalistlag 8. 9. november 2011 Landsstyremøtet ble avviklet i NJs lokaler 8. november kl. 10.00 til 17.00 og 9. november kl. 10.00 til kl. 14.30. Dagsorden Sak 1 Landsstyresak

Detaljer

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON Forslag nr. 55: Administrasjonen foreslår: I kommende Landsmøteperiode skal det velges 9 politisk valgte i forbundet. Begrunnelse: Etter forrige Landsmøte var det 11 politisk valgte i NNN. Dette var en

Detaljer

Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg

Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg Tilstede: Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg Møtet ble avholdt i NJs lokaler 5. september 2006. Ann-Magrit Austenå, Elin Floberghagen, Leif-Kjartan Bjørsvik og Terje Eidsvåg Sekretariat: Jahn-Arne Olsen

Detaljer

NJs program 2007-2009

NJs program 2007-2009 NJs program 2007-2009 Forslag fra AU 27.02.2007: NJs formål og uavhengighet 1. Norsk Journalistlag skal ivareta medlemmenes økonomiske, sosiale, faglige og ideelle interesser. NJ vil aktivt forsvare organisasjonens

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg

Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg Tilstede: Sekretariatet: Dagsorden: Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg 1. mars 2013 i NJs lokaler Elin Floberghagen, Thomas Spence, Hege Iren Frantzen, Finn Våga. Jahn-Arne Olsen og Hilde Tretterud deltok

Detaljer

Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon

Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon Norsk Redaktørforening Styremøte 2013-06-11 AJ Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon Norsk Journalistlag (NJ) tok i april initiativet til et møte mellom de ulike medieorganisasjonene,

Detaljer

NOTAT. Generalforsamlingen i Journalisten (Landsstyret) Jahn-Arne Olsen Dato: 02.12.2014 Saksnummer: 14-800

NOTAT. Generalforsamlingen i Journalisten (Landsstyret) Jahn-Arne Olsen Dato: 02.12.2014 Saksnummer: 14-800 NOTAT Til: Generalforsamlingen i Journalisten (Landsstyret) Fra: Jahn-Arne Olsen Dato: 02.12.2014 Saksnummer: 14-800 Sammenslåing NJ og Journalisten Når Journalistens papirutgave legges ned, forsvinner

Detaljer

Ny Musikks vedtekter Vedtatt på landsmøtet 22. mai 2009

Ny Musikks vedtekter Vedtatt på landsmøtet 22. mai 2009 Ny Musikks vedtekter Vedtatt på landsmøtet 22. mai 2009 A. NY MUSIKKS STRUKTUR OG FORMÅL 1. Foreningens navn og organisasjon 2. Foreningens formål 3. Foreningens organisasjonsstruktur B. LANDSFORENINGENS

Detaljer

VEDTEKTER og VALGREGLEMENT

VEDTEKTER og VALGREGLEMENT VEDTEKTER og VALGREGLEMENT FOR NORSK HOTELLHØGSKOLES UNION VED NORSK HOTELLHØGSKOLE Vedtatt av Norsk Hotellhøgskoles Union Innhold Kapittel 1 Formål 1.1. Norsk Hotellhøgskoles Union 1.2. Norsk Hotellhøgskoles

Detaljer

Økonomistudier med gode jobbmuligheter Økonomi 2013/2014

Økonomistudier med gode jobbmuligheter Økonomi 2013/2014 Økonomistudier med gode jobbmuligheter Se film om studiet Høgskolen i Molde har et omfattende studieprogram innen økonomiske og administrative fag. Er du på jakt etter et årsstudium i bedriftsøkonomi?

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 Arbeidslivstilknytning og tilfredshet med egen utdannelse blant kandidater uteksaminert i perioden 2011 2013. Hovedresultater Innledning Universitetet i

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

Vedtekter for Samfunnsviterne Vedtatt på Samfunnsviternes landsmøte 2013

Vedtekter for Samfunnsviterne Vedtatt på Samfunnsviternes landsmøte 2013 Vedtekter for Samfunnsviterne Vedtatt på Samfunnsviternes landsmøte 2013 1 FORMÅL OG VERDIGRUNNLAG Samfunnsviterne har til formål å arbeide for å bedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, og å fremme

Detaljer

Hva er en fagskole? Hva er en fagskole? En fagskoleutdanning bygger på videregående skole, og er et alternativ til høyskole- og universitetsutdanning.

Hva er en fagskole? Hva er en fagskole? En fagskoleutdanning bygger på videregående skole, og er et alternativ til høyskole- og universitetsutdanning. Hva er en fagskole? Hva er en fagskole? En fagskoleutdanning bygger på videregående skole, og er et alternativ til høyskole- og universitetsutdanning. Et bredt spekter av fagskoleutdanninger bygger på

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg

Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg Tilstede: Sekretariatet: Dagsorden: Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg 23.-25. november 2010 Obrestad fyr Elin Floberghagen, Thomas Spence, Hege Iren Frantzen, Finn Våga, Åsne Haugli og Jørn Wad. Jahn-Arne

Detaljer

KR 16/03 Kvalifikasjonskrav for kantorer

KR 16/03 Kvalifikasjonskrav for kantorer KR 16/03 Kvalifikasjonskrav for kantorer Råd, nemnder m.v. Kirkerådet Møtested Oslo Møtedato 2.-4. mars 2003 Saksbehandler: Øyvind Meling Saksdokumenter: Kvalifikasjonskrav og tjenesteordning for kantorer

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening Den store kvalitetsundersøkelsen 2015 (Journalistdelen)

Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening Den store kvalitetsundersøkelsen 2015 (Journalistdelen) Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening Den store kvalitetsundersøkelsen 015 (Journalistdelen) Harald Sørgaard Djupvik, TNS Gallup februar 015 Om undersøkelsen Undersøkelsen ble send ut til 791 journalister

Detaljer

Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg

Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg 27. november 2013 i NJs lokaler Til stede: Thomas Spence, Hege Iren Frantzen, Katrine Strøm, Finn Våga (forlot møtet 13.30) og Stein Sneve. Sekretariatet: Jahn-Arne

Detaljer

NOTAT. Innspill fra mellomledergruppa til Landsmøtet 07 og NJs arbeid i perioden 2007 09:

NOTAT. Innspill fra mellomledergruppa til Landsmøtet 07 og NJs arbeid i perioden 2007 09: NOTAT Til: Landsmøtet 07 Dato: 13.03.2007 Saksnummer: 05-247 Mellomlederutvalgets rapport Innspill fra mellomledergruppa til Landsmøtet 07 og NJs arbeid i perioden 2007 09: Endringsforslag til NJs program:

Detaljer

Rapport fra del 1 av organiseringsprosjekt i Oslo Journalistklubb

Rapport fra del 1 av organiseringsprosjekt i Oslo Journalistklubb Rapport fra del 1 av organiseringsprosjekt i Oslo Journalistklubb 1. Bakgrunn På årsmøtet i OJ 12/10 2011 ble det vedtatt en tilføying til handlingsplanen med tittel «Verving og organisasjonsbygging».

Detaljer

Politisk plattform 2014-2015

Politisk plattform 2014-2015 Politisk plattform 2014-2015 Vedtatt av Landsmøtet 28.09.2014, Sørmarka kurs- og konferansehotell Innledning Fagskoler sikrer kvalitetsutdannede yrkesarbeidere, og er en grunnstein i et mangfoldig utdanningsbilde

Detaljer

Årsmøte 2015. NARMA - Norsk nettverk for forskningsadministrasjon. Gardermoen, 13.april 2015, kl 17:30

Årsmøte 2015. NARMA - Norsk nettverk for forskningsadministrasjon. Gardermoen, 13.april 2015, kl 17:30 Tromsø 30.03.2015 Ref: 2014/269-24 Årsmøte 2015 NARMA - Norsk nettverk for forskningsadministrasjon Gardermoen, 13.april 2015, kl 17:30 Saksliste ifølge Mandat og retningslinjer for NARMA 3.1 (http://narma.no).

Detaljer

Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg

Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg Tilstede: Sekretariatet: Dagsorden: Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg 20. januar 2012 i NJs lokaler Elin Floberghagen, Thomas Spence, Hege Iren Frantzen, Finn Våga. Jahn-Arne Olsen og Hilde Tretterud

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Journalistikk - bachelorstudium

Journalistikk - bachelorstudium Studieprogram B-JOURNAL, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:14 Journalistikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21.

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21. Kulturdepartementet Høringsnotat Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk Høringsfrist 21. november 2013 1 Innledning Store strukturelle endringer har preget mediebransjen de

Detaljer

02-12 1. innkalling til Ungdom mot rasismes 1. Landsmøte

02-12 1. innkalling til Ungdom mot rasismes 1. Landsmøte 02-12 1. innkalling til Ungdom mot rasismes 1. Landsmøte Dato: 01. 03. Februar 2013 Sted: Antirasistisk Senter Pris: 150 kr Fra vedtektene: 14 Saker til behandling Landsmøtet skal behandle følgende saksliste:

Detaljer

Arbeidsprogram for Norsk medisinstudentforening Utland 2015/2016

Arbeidsprogram for Norsk medisinstudentforening Utland 2015/2016 Arbeidsprogram for 2015/2016 Norsk medisinstudentforening er en partipolitisk uavhengig organisasjon, som er delt fagforening og interesseorganisasjon. Nmf Utlands overordnede mål er å arbeide for alle

Detaljer

Landsstyret Sakspapir

Landsstyret Sakspapir 1 3 5 6 7 8 9 10 11 1 13 1 15 16 17 18 19 0 1 3 5 6 7 8 9 30 31 3 33 3 35 36 37 38 39 0 Landsstyret Sakspapir Møtedato 9.05.015-31.05.015 Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksbehandler Alexander Sæbø Løtvedt

Detaljer

Landsstyremøte i Norsk Journalistlag 13-06-2006

Landsstyremøte i Norsk Journalistlag 13-06-2006 Landsstyremøte i Norsk Journalistlag 13-06-2006 Landsstyremøtet ble avviklet i NJs lokaler 13-06-2006 kl. 10:00 til 14:30. Dagsorden Sak 1 Landsstyresak 173 Åpning Sak 2 Landsstyresak 174 Politisk situasjonsrapport

Detaljer

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk Klubbarbeid I lys av lov og avtaleverk Mål for denne økten Høyere bevissthet i forhold til fagforening, lov og avtaleverk Samlet klubb Motivere AT til i sterkere grad bruke klubben som tyngde inn i drøftinger

Detaljer

Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold

Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold GRUPPE 8 ALLE UTDANNINGER SKAL HA FAGLIG RELEVANS OG MANGFOLD Gruppeoppgave på NSOs høstkonferanse 2015 Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold I NSOs Mangfolds-, inkluderings- og likestillingspolitiske

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren OM UTDANNINGSFORBUNDET landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren Det er mye som skal læres før skolen forlates Det er mye en femteklassing skal lære... Det er mye en treåring skal lære Vi er

Detaljer

STILLINGSBESKRIVELSER FOR VERVENE I LINJESTYRET FOR KULTUR OG LEDELSE. Sist revidert 30.03.11

STILLINGSBESKRIVELSER FOR VERVENE I LINJESTYRET FOR KULTUR OG LEDELSE. Sist revidert 30.03.11 STILLINGSBESKRIVELSER FOR VERVENE I LINJESTYRET FOR KULTUR OG LEDELSE. Sist revidert 30.03.11 LEDER Mål og planer Leder i linjeforeningen Kultur og ledelse har det overordnede ansvar for aktiviteter, fremdriftsplaner

Detaljer

Sentralstyret Sakspapir

Sentralstyret Sakspapir 1 2 Sentralstyret Sakspapir Møtedato 24.08.2015 Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST1 05.01-15/16 Gjelder Mandat for faglige og politiske komiteer i NSO 2015/2016 Vedlegg til saken: 1. Forslag til

Detaljer

ÅRSPLAN FOR SYNLIGGJØRINGSFRAMSTØT OG REKRUTTERING I FO

ÅRSPLAN FOR SYNLIGGJØRINGSFRAMSTØT OG REKRUTTERING I FO ÅRSPLAN FOR SYNLIGGJØRINGSFRAMSTØT OG REKRUTTERING I FO Rutiner hele året Hvert kvartal - 1.januar, 1. april, 1. juli og 1. oktober: Utsending av kontingentkrav til ikkeyrkesaktive, pensjonister og, med

Detaljer

Vedtekter for Norske Scenografer. 1 Formål m.v. 2 Medlemskap

Vedtekter for Norske Scenografer. 1 Formål m.v. 2 Medlemskap Vedtekter for Norske Scenografer (Rettet på generalforsamlingen: 27.04.95, 29.04.96, 26.05.99, 24.05.00, 22.05.01, 09.06.2010, 12.06.2013 og 27.05.2014) 1 Formål m.v. 1.1 Formål Norske Scenografer er en

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til ny felles forskrift om opptak til høyere utdanning

Høringsuttalelse forslag til ny felles forskrift om opptak til høyere utdanning Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 200604428 Vår ref.: 06/3500.2/KRH.heb Stavanger, 13.des 2006 Høringsuttalelse forslag til ny felles forskrift om opptak til høyere utdanning

Detaljer

Innkomne forslag til landsmøtet med landsstyrets innstilling

Innkomne forslag til landsmøtet med landsstyrets innstilling Forslag Innkomne forslag til landsmøtet med landsstyrets innstilling Nr 31, 32, 33 Landsmøtet 2013 12.-14. mars, Gardermoen TIL LM Innkomne forslag til landsmøtet med landsstyrets innstilling Forslag til

Detaljer

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 I tiltaksplanen presenteres statlig initierte tiltak for å bedre rekrutteringen av førskolelærere til barnehagene. Planen bygger på Strategi

Detaljer

S T Y R E S A K # 36/14 STYREMØTET DEN 16.09.14 RAPPORT FRA GJENNOMFØRING AV OPPTAKET FOR 2014/2015

S T Y R E S A K # 36/14 STYREMØTET DEN 16.09.14 RAPPORT FRA GJENNOMFØRING AV OPPTAKET FOR 2014/2015 S T Y R E S A K # 36/14 Vedrørende: STYREMØTET DEN 16.09.14 RAPPORT FRA GJENNOMFØRING AV OPPTAKET FOR 2014/2015 Forslag til vedtak: Styret tar redegjørelsen til orientering og ber om at det fremmes en

Detaljer

LM-sak 12.2-11 Delegatordning, 4, 7 og 8

LM-sak 12.2-11 Delegatordning, 4, 7 og 8 LM-sak 12.2-11 Delegatordning, 4, 7 og 8 Innledning forutsetninger og bakgrunn for saken Landsmøtet skal i henhold til foreningens vedtekter 4 landsmøtets arbeidsoppgaver pkt. h vedta vedtektsendringer.

Detaljer

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram (Vg2). Tema: Elevene tilbringer opptil ett år

Detaljer

Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013

Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013 Administrasjons- og utviklingsavdelingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 19. januar 2012 Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

09.06.2010 13:15 QuestBack eksport - NUFHS

09.06.2010 13:15 QuestBack eksport - NUFHS NUFHS Publisert fra 12.05.2010 til 09.07.2010 24 respondenter (24 unike) 1. Er dere en privat eller offentlig tilbyder av fagskoleutdanning? 1 Privat 41,7 % 10 2 Offentlig 58,3 % 14 Total 24 1 2. Funksjonen

Detaljer

FJERNE ORDET MØNSTERVEDTEKTER OG ERSTATTE DETTE MED VEDTEKTER

FJERNE ORDET MØNSTERVEDTEKTER OG ERSTATTE DETTE MED VEDTEKTER Forslag nr. 75: FJERNE ORDET MØNSTERVEDTEKTER OG ERSTATTE DETTE MED VEDTEKTER Nytt: Vedtektene blir delt inn i del A forbundsvedtekter og del B som blir klubb og avdelingsvedtekter. For å få bedre oversikt

Detaljer

Kontrollkomiteens beretning Avgitt til Press 19. ordinære landsmøte

Kontrollkomiteens beretning Avgitt til Press 19. ordinære landsmøte Kontrollkomiteens beretning Avgitt til Press 19. ordinære landsmøte 1 Sammensetning Kontrollkomiteens beretning for perioden 2014/2015 Press landsmøte 2015 Sittende Kontrollkomité har etter vedtektenes

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Kandidatundersøkelse for Bachelorprogrammet i helseledelse og helseøkonomi

Kandidatundersøkelse for Bachelorprogrammet i helseledelse og helseøkonomi 1 Kandidatundersøkelse for Bachelorprogrammet i helseledelse og helseøkonomi Programleder professor Grete Botten og studiekonsulent Birthe Neset Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Institutt for

Detaljer

Valg av tillitsvalgte i Utdanningsforbundet. en veileder for medlemmer i styrer og valgkomiteer

Valg av tillitsvalgte i Utdanningsforbundet. en veileder for medlemmer i styrer og valgkomiteer Valg av tillitsvalgte i Utdanningsforbundet en veileder for medlemmer i styrer og valgkomiteer Innhold Forord...3 Forslags- og nominasjonsprosedyrer 6 Valgkomiteens oppgaver og ansvar...4 Kombinasjon av

Detaljer

HSH Lederhusets medieguide

HSH Lederhusets medieguide HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle

Detaljer

REDAKSJONELL ENDRING AV VEDTEKTER

REDAKSJONELL ENDRING AV VEDTEKTER Sak til Landsmøtet Nr: 17 a) Saksbehandler: Tone Ruud Dato: 20.05.2015 Dokumentnr DM: 705277 2015_00057 REDAKSJONELL ENDRING AV VEDTEKTER Bakgrunn for saken: Til landsmøtet 2015 har Forbundsstyret foretatt

Detaljer

Vedtekter for NITOs avdelinger Vedtatt av hovedstyret oktober 2013 sak 69/13 og endring i sak 82/13

Vedtekter for NITOs avdelinger Vedtatt av hovedstyret oktober 2013 sak 69/13 og endring i sak 82/13 Vedtekter for NITOs avdelinger Vedtatt av hovedstyret oktober 2013 sak 69/13 og endring i sak 82/13 Vedtekter for NITOs avdelinger Vedtatt av hovedstyret oktober 2013 sak 69/13 og endring i sak 82/13 Innhold

Detaljer

Studenthåndboka. Norsk Journalistlag Student 2015

Studenthåndboka. Norsk Journalistlag Student 2015 Studenthåndboka Norsk Journalistlag Student 2015 Utgitt av Norsk Journalistlag Student Høst, 2015 Redaktør: Synne Pernille Jakobsen Design: Eirik Tufteland Kroken Skrevet av: Ådne Sinnes og Eirik Tufteland

Detaljer

Tilsettinger og overtallighet

Tilsettinger og overtallighet Tilsettinger og overtallighet 12. april 2012 Hvor står det? Håndbok Oslo kommunes tariffområde Forvaltningsloven Opplæringsloven og forskrifter til opplæringsloven Arbeidsmiljøloven Rundskriv nr 7/2010

Detaljer

Etablering av Helsearbeiderfaget i Asker og Bærum

Etablering av Helsearbeiderfaget i Asker og Bærum Etablering av Helsearbeiderfaget i Asker og Bærum Et samarbeidsprosjekt mellom skole, sykehus og kommunene Eva Berggrav Synnøve Skaga Solveig Tørstad Rud videregående skole Bærum kommune Sykehuset Asker

Detaljer

NOTAT. Under finnes en utredning skrevet av Trond Idås i 2012, om bruken av vederlagsmidler.

NOTAT. Under finnes en utredning skrevet av Trond Idås i 2012, om bruken av vederlagsmidler. NOTAT Til: Arbeidsutvalget Fra: Gunhild Mohn Dato: 25.04.2014 Saksnummer: 14-274 Retningslinjer for bruk av vederlagsmidler NJ bruker i dag vederlagsmidler hovedsakelig på IJ, NJs reisestipend, journalistfaglige

Detaljer

Referat fra styremøte i Oslo Journalistklubb, 13. februar 2013, i NJs kantine, 2. etasje, kl. 17. ca 20.00.

Referat fra styremøte i Oslo Journalistklubb, 13. februar 2013, i NJs kantine, 2. etasje, kl. 17. ca 20.00. Referat fra styremøte i Oslo Journalistklubb, 13. februar 2013, i NJs kantine, 2. etasje, kl. 17. ca 20.00. Til stede: Martin Riber Sparre, Baard Zakariassen, Ellen Viseth, Marianne Torp, Rolf Johansen,

Detaljer

Vedtekter NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening

Vedtekter NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening Vedtekter NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening Vedtatt på Generalforsamlingen på Rica Parken, Ålesund 4. juni 2009 1. Innledning NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening (VVS-Foreningen) er en

Detaljer

NOTAT. Rapport fra Konferanseutvalget. Landsstyret Konferanseutvalget Dato: 11.05.2012 Saksnummer: 11-581. Til: Fra:

NOTAT. Rapport fra Konferanseutvalget. Landsstyret Konferanseutvalget Dato: 11.05.2012 Saksnummer: 11-581. Til: Fra: NOTAT Til: Fra: Landsstyret Konferanseutvalget Dato: 11.05.2012 Saksnummer: 11-581 Rapport fra Konferanseutvalget 1. Innledning Landsmøtet 2011 vedtok at NJ skal prioritere journalistfaglige konferanser

Detaljer

Obligatorisk kurs for ATV

Obligatorisk kurs for ATV Storgt.141 3915 Porsgrunn Telefon: 35 54 78 78 Mob: 90 72 00 25 Telefaks: 35 54 72 10 post@porsgrunn.utdanningsforbundet.no PORSGRUNN Obligatorisk kurs for ATV i barnehager og skoler Tid: torsdag 28.november

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

S T Y R E S A K # 50/14 STYREMØTET DEN 28.10.14 PROFESSOR I KUNST MED HOVEDVEKT PÅ FOTOGRAFI

S T Y R E S A K # 50/14 STYREMØTET DEN 28.10.14 PROFESSOR I KUNST MED HOVEDVEKT PÅ FOTOGRAFI S T Y R E S A K # 50/14 STYREMØTET DEN 28.10.14 Vedrørende: PROFESSOR I KUNST MED HOVEDVEKT PÅ FOTOGRAFI Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor 100 % i kunst med hovedvekt

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Sak 8.1. Organisasjonsutvikling FO 2015-2019

Sak 8.1. Organisasjonsutvikling FO 2015-2019 Sak 8.1. Organisasjonsutvikling FO 2015-2019 1 Sak 8 Saker lagt fram av eller gjennom landsstyret 8.1 Organisasjonsutvikling FO 2015 2019 Forslag 8.101 Forslagsstiller: Landsstyret Landsstyret innstiller

Detaljer

September 2012. Forankring fryder. Bjørn Halvorsen

September 2012. Forankring fryder. Bjørn Halvorsen September 2012 Forankring fryder Bjørn Halvorsen l 900 000 LO medlemmer NTL avdelinger NTL landsforeninger NTL (forbundet) LO Stat LO I desember i fjor publiserte FAFO en studie som dokumenterte at det

Detaljer

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 LHLs strategi 2012 2014 Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 Utgitt av LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke produksjon: Grafisk Form as Trykk: Gamlebyen Grafiske AS OPPLAG:

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse av 10. august 2011

Anonymisert versjon av uttalelse av 10. august 2011 Til rette vedkommende Vår ref. 11/197-15 /SF-411, SF-513.3, SF-711, SF-814, SF-900 / Dato: 10.08.2011 Anonymisert versjon av uttalelse av 10. august 2011 Likestillings- og diskrimineringsombudet viser

Detaljer

Handlingsplan 2010-2012

Handlingsplan 2010-2012 IKVO Handlingsplan 2010-2012 Orientering Hvem er vi? Interesseorganisasjonen for kommunal voksenopplæring (IKVO) er frittstående og uavhengig. Medlemmene er offentlige skoler/virksomheter som organiserer

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Politisk plattform og handlingsplan for NTL Studentene 2013-14

Politisk plattform og handlingsplan for NTL Studentene 2013-14 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Politisk plattform og handlingsplan for NTL Studentene 2013-14 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 1 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49

Detaljer