Rapport fra arbeidsgruppe. KOBLING: Bakgrunnsinformasjon til utarbeiding av handlingsplan for internasjonalisering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport fra arbeidsgruppe. KOBLING: Bakgrunnsinformasjon til utarbeiding av handlingsplan for internasjonalisering 2012-2015"

Transkript

1 Rapport fra arbeidsgruppe KOBLING: Bakgrunnsinformasjon til utarbeiding av handlingsplan for internasjonalisering

2 Bildet på forsiden: Internasjonale deltakere på Høgskolen i Bergen sin Erasmus Staff Mobility Week

3 Innhold Internasjonalisering i Strategisk plan for Høgskolen i Bergen Målområde 1: Utdanning og læringsmiljø Studentmobilitet Studentmobilitet ved Høgskolen i Bergen Hvordan motivere studenter til utveksling? SIUs rapport: Hvorfor studere i utlandet? Utreisende studenter i praksis Studenter fra utlandet Høgskolens tilbud til utenlandske studenter Innkommende studenter i praksis Hvordan tiltrekke seg utenlandske studenter? Hvordan går det med innkommende utvekslingsstudenter her? Utfordringer knyttet til utveksling av studenter Samarbeid med utlandet Utdanningssamarbeid Forskningssamarbeid Sammenheng og sammenfall mellom forsknings- og utdanningssamarbeid Internasjonalisering hjemme Hva gjør vi for å tilby internasjonalisering hjemme? Målområde 2: Forskning, utvikling, nyskaping, kunstnerlig utviklingsarbeid (FoU) Internasjonale forskningsgrupper Internasjonal publisering Målområde 3: Samhandling med samfunns- og næringsliv Internasjonal profilering Profileringsmateriale og -verktøy Muligheter til profilering gjennom SIU Samarbeid med land i Sør

4 Program som finnes og program vi bruker Målområde 4: Ledelse, organisasjonsutvikling og forvaltning Rutiner og kompetanse Rutiner for mottak av innkommende studenter Rutiner for mottak av utenlandske ansatte Utlysning av stillinger i utlandet og tilsetting av utenlandske medarbeidere Rutiner for inngåelse av avtaler med utenlandske institusjoner Internasjonal kompetanse blant ansatte Strategisk styring/overordnet organisering VEDLEGG Vedlegg 1: Utregning av tap på manglende innkommende studenter Vedlegg 2: Notat om kvotestudenter ved HiB, IK Vedlegg 3: Intern fordeling av kvoter ved HiB, IK Vedlegg 4: Nasjonal kvotefordeling Vedlegg 5: Notat om avtalegjennomgang, IK Vedlegg 6: Spørreundersøkelse til instituttledere resultat

5 Internasjonalisering i Strategisk plan for Høgskolen i Bergen I Strategisk plan for var internasjonalisering et eget målområde. I Strategisk plan for ble internasjonalisering tatt ut som eget målområdet. Tanken bak dette var at internasjonalisering skulle inngå som en naturlig del av all virksomhet i høgskolen, og ikke ses på en egen, isolert aktivitet. Høgskolen i Bergen har beskrevet sin ambisjon for hva som skal oppnås innen utgangen av planperioden i Strategisk plan. Tre av setningene i ambisjonen viser høgskolens ønsker for hva som skal oppnås innen internasjonalisering: - Høgskulen skal ha sterke og dynamiske miljø innanfor utdanning, FoU og formidling, som samarbeider med anerkjende nasjonale og internasjonale institusjonar. - Eit internasjonalt perspektiv skal vera integrert i all verksemda ved høgskulen. - Ved slutten av planperioden skal høgskulen [ ] ha utdanningar og FoU-miljø som er synlege og konkurransedyktige nasjonalt og internasjonalt. Planen er videre delt opp i fire målområder: Målområde 1: Utdanning og læringsmiljø Målområde 2: Forsking, utvikling, nyskaping, kunstnarleg utviklingsarbeid (FoU) Målområde 3: Samhandling med samfunns- og næringsliv Målområde 4: Leiing, organisasjonsutvikling og forvaltning Under hvert av disse målområdene finner vi en eller flere målformuleringer, etterfulgt av en rekke punkt som sier noe om hvordan målet/målene skal nås. På alle målområdene sier noen av punktene noe om hvordan høgskolens internasjonaliseringsambisjoner skal oppnås. Denne rapporten, som skal danne grunnlaget for utarbeidingen av en handlingsplan for internasjonalisering, tar for seg de aktuelle punktene under hvert målområde. I tilknytning til hvert punkt, eller flere punkt samlet der dette er naturlig, legger arbeidsgruppen som står bak rapporten fram bakgrunnsinformasjon og analyser som kan legge grunnlaget for å definere tiltak som kan inngå i en handlingsplan. Under hvert målområde legger handlingsgruppen fram anbefalinger for hva som bør inngå i en handlingsplan for internasjonalisering. Disse anbefalingene er vist i tekstbokser i rapporten. Arbeidsgruppen har utgått fra Utdanningsutvalget, og har bestått av: Carsten Helgesen, prorektor, leder for arbeidsgruppen Hilde Kristin Tveit, AHS, leder SKU Margareth Haagensen, SA, utdanningsdirektør NN, forskningseksjonen (ikke møtt) Elin Kvaale, SA, leder Internasjonalt Kontor Ranveig Heide Jørgensen, SA, sekretær for arbeidsgruppen I arbeidet har mange andre fra HiB bidratt med opplysninger på forespørsel. 5

6 1. Målområde 1: Utdanning og læringsmiljø Høgskolen har etter hvert en viss tradisjon for å tenke internasjonalisering innen utdanning, og da spesielt i form av studentmobilitet. Internasjonaliseringsarbeidet innen utdanning og læringsmiljø motiveres blant annet av at vi vet at et godt utvekslingstilbud er positivt for rekruttering av nye studenter, at studentene stiller krav om at de skal kunne reise på utveksling og at de har rett til å få et tilbud om dette, og at kandidatene til høgskolen skal ut i et stadig mer internasjonalt arbeidsmarked. Målformuleringen på målområdet søker å ta hensyn til dette: Høgskolen skal tilby solide, forskingsbaserte og relevante utdanningar på eit høgt fagleg nivå, og utdanna høgt kvalifiserte, sjølvstendige, reflekterte og etisk bevisste yrkesutøvarar for ein nasjonal og internasjonal arbeidsmarknad. Seks av punktene under dette målområdet kan anses å ha direkte relevans for en handlingsplan for internasjonalisering. Disse kan grovt sett grupperes etter følgende tema: studentmobilitet, samarbeid med utlandet og internasjonalisering hjemme Studentmobilitet Tre av punktene under målområde 1 i Strategisk plan kan i større eller mindre grad sies være direkte knyttet til studentmobilitet: - trekkja til seg høgt kvalifiserte studentar og tilsette - arbeide for betre kjønnsbalanse og større kulturelt mangfald blant studentane - auka talet på utvekslingsstudentar, og oppnå balanse mellom inn- og utreisande studenter. De to første punktene er ikke rene internasjonaliseringspunkter. Imidlertid må vi kunne anta at dersom vi arbeider for å tiltrekke oss studenter og ansatte også fra andre land, vil vi få flere høyt kvalifiserte studenter og ansatte å velge mellom når ledige studieplasser og stillinger skal fylles. Et økt antall utenlandske studenter, det være seg gradsstudenter eller innkommende utvekslingsstudenter, vil bidra til å oppnå målet om større kulturelt mangfold. Det siste punktet handler om å øke antallet utvekslingsstudenter. For å oppnå balanse mellom inn- og utreisende studenter må høgskolen arbeide spesielt for å øke antallet innkommende studenter. Flere innkommende studenter vil også være direkte inntekstbringende, gjennom økt studiepoengsproduksjon Studentmobilitet ved Høgskolen i Bergen Tallene for utreisende og innkommende utvekslingsstudenter varierer en del fra år til år, men som tabell 1 viser har vi over tid hatt en kraftig økning i studentmobiliteten. 6

7 Tabell 1: Studentmobilitet totalt for perioden registrert i FS per mai Ut Inn Totalt DBH Tabell 2: Studentmobilitet per program for perioden registrert i FS per mai Ut Inn Ut Inn Ut Inn Ut Inn Ut Inn Erasmus Nordplus Bilateral Totalt DBH Det er relativt stort sprik mellom antallet innkommende og utreisende studenter, noe vi vil kommentere nærmere i omtalen av innkommende utvekslingsstudenter. Ellers kan vi se av tabell 2 at antallet Nordplus-studenter er lavt, og har gått ned over tid, mens mobiliteten innen Erasmusprogrammet har økt noe. Det langt største antallet utreisende studenter reiser på bilaterale avtaler, mens vi nesten ikke mottar noen innkommende studenter på slike avtaler. Innen Erasmusprogrammet mottar vi litt flere studenter enn vi sender ut, noe som stemmer godt med det nasjonale bildet. Per i dag har høgskolen stort sett utveksling på bachelornivå. I FS har vi kun registrert at to masterstudenter fra Undervisningsvitenskap var på utveksling ved San Diego State University høsten Vi har ikke hatt noen innkommende studenter på masterprogram. 2 Tidligere hadde høgskolen mange studenter som reiste på utvekslingsopphold på mindre enn tre måneders varighet, noe som medførte at de ikke kunne reise på Erasmus-utveksling, at vi ikke mottok insentivmidler for dem, og at mange av utvekslingsoppholdene ikke kom med i DBHstatistikken. De siste årene har utdanningene laget opplegg for utvekslingsoppholdene som har gjort det mulig for studentene å være borte i minimum tre måneder, og det er i dag kun noen få studenter ved AL og ved videreutdanningene ved AHS som er på opphold som er kortere enn tre måneder. 1 Tallene i FS stemmer ikke helt med tallene registrert i DBH. Vi har ikke fått klarhet i hva som er årsaken til denne diskrepansen. 2 Noen innkommende studenter har tatt sine masteroppgaver her, men disse har vært registrert på våre bachelorprogram og har dermed blitt registrert som bachelorstudenter. 7

8 Hvordan motivere studenter til utveksling? SIUs rapport: Hvorfor studere i utlandet? I mars 2010 publiserte SIU mobilitetsanalysen Hvorfor studere i utlandet? Norske studenters motivasjoner og barrierer for å ta et studieopphold i et annet land en kvantitativ analyse. Rapporten var basert på en spørreundersøkelse gjennomført blant studenter på de fleste norske universiteter og statlige høyskoler, samt BI, i Målet med undersøkelsen var å få et bilde av hvilke faktorer som påvirker studentmobiliteten, hva som er de viktigste motivasjonsfaktorene for dem som reiser ut og de viktigste barrierene for dem som ikke gjør det. Motivasjoner for mobilitet Tabell 3 viser hvordan respondentene generelt og de ved HiB spesielt svarte på spørsmålet Hvorfor valgte du å gjennomføre et studietopphold i utlandet? Tabell 3: Motivasjon for å gjennomføre studieopphold i utlandet Alternativer HiB Alle 1. Personlig utvikling/få erfaring 80,9 % 75,8 % 2. Lære/forbedre språk 46,8 % 52,7 % 3. Bli kjent med et annet land og en ny kultur 68,1 % 63,8 % 4. Forbedre mulighetene til en internasjonal karriere 24,1 % 30,0 % 5. God studiefinansiering 9,9 % 8,3 % 6. Kom ikke inn i Norge 0,0 % 4,0 % 7. Bedre kvalitet på utdanningen enn i Norge 12,1 % 12,3 % 8. Fagtilbudet finnes ikke i Norge 5,0 % 7,9 % 9. Anbefalt av familie/venner 6,4 % 5,8 % 10. Oppholdet er en integrert del av mitt norske studium 11,3 % 9,1 % 11. Anbefalt av andre studenter 22,0 % 18,9 % 12. God tilrettelegging av det norske studiestedet/det utenlandske 9,2 % 12,1 % studiestedet 13. Oppfordret av lærere og veiledere i Norge 11,3 % 9,4 % 14. Familie/kjæreste i utlandet 2,8 % 5,2 % 15. Annet 7,1 % 6,2 % Studenter som hadde gjennomført et studieopphold i utlandet trakk altså fram det rapporten kaller for dannelsesfaktorer som de viktigste motivasjonsfaktorene for å reise ut (alternativene 1 og 3). Dernest var instrumentelle aspekter (alternativene 2 og 4) de viktigste. Disse faktorene ser ut til å være langt viktigere enn de fleste andre for studentene som velger å reise på utveksling, og høgskolen bør derfor vurdere å vektlegge dette i sitt informasjonsarbeid mot studentene. Mange trakk også fram at det at andre studenter hadde anbefalt utveksling var viktig for at de hadde valgt å ta et studieopphold i utlandet. Også dette kan høgskolen ta høyde for i sitt informasjonsarbeid ved i størst mulig grad å benytte studenter som alt har vært på utveksling til å informere andre studenter om sine erfaringer. I følge rapporten vil selv studenter som ikke hadde udelt positive erfaringer med sitt utenlandsopphold i hovedsak anbefale andre studenter å reise ut. 8

9 Motivasjonsfaktorer som høgskolen har direkte kontroll med, altså alternativene 10, 12 og 13, kommer adskillig lengre ned på listen over de faktorene studentene mente var viktige for at de valgte å reise ut, men er ikke uten betydning. Her kan vi nok anta at jo bedre norske institusjoner blir på tilrettelegging for og oppfordring til utveksling, jo viktigere vil dette være som påvirkningsfaktorer for at studenter velger å ta et studieopphold i utlandet. Det er derfor all grunn til å tro at høgskolen vil oppnå høyere tall for utreisende studenter dersom vi fortsetter å arbeide med å bli bedre på disse punktene. Det viser seg at studenter som har hatt tidligere utenlandsopphold er mer tilbøyelige til å reise ut igjen. Dette indikerer at det kan være fornuftig å få flest mulig til å reise ut tidlig i løpet av bachelorgraden, da dette øker sjansen for at de vil reise ut igjen i forbindelse med masterstudiene. Etter hvert som høgskolen får flere masterstudenter vil dette bli en mer aktuell problemstilling. Barrierer for mobilitet SIU har også spurt studenter som ikke har valgt å ta et studieopphold i utlandet hvilke barrierer de så mot å gjøre dette. Tabell 4: Barrierer mot å gjennomføre studieopphold i utlandet Alternativer HiB Alle 1. Fant bedre studietilbud i Norge 3,5 % 10,1 % 2. For krevende å studere på et annet språk 12,4 % 13,1 % 3. Var redd for forsinkelse i studiene hjemme 7,5 % 12,8 % 4. Ikke tilrettelagt for utenlandsopphold i mitt studieprogram 9,7 % 10,1 % 5. Mitt norske lærested tilbød ikke attraktive utvekslingsopplegg 12,4 % 12,1 % 6. Kom ikke inn på det studiet jeg ønsket 1,8 % 1,5 % 7. For dårlig studiefinansiering 24,3 % 16,9 % 8. Tap av ekstrainntekt 19,0 % 15,8 % 9. Ble frarådet å reise av studenter og lærere 1,8 % 1,9 % 10. Trives godt faglig og sosialt der jeg er nå 39,4 % 44,2 % 11. For dårlig informasjon om mulighetene til å studere i utlandet 28,8 % 25,1 % 12. Vanskelig å få godkjent studieoppholdet ute 6,6 % 6,6 % 13. Får reist nok på fritiden 10,6 % 12,7 % 14. Av hensyn til familie/kjæreste 57,1 % 47,5 % 15. Annet 12,4 % 14,2 % Den viktigste barrieren er det lite høgskolen kan gjøre noe med, da denne var av hensyn til familie/kjæreste. Denne faktoren var viktig for flere av studentene ved Høgskolen i Bergen enn for studentene som deltok i undersøkelsen samlet. Også et par andre faktorer høgskolen har lite kontroll over blir trukket fram som relativt viktige alternativene 7 og 8. Den nest viktigste faktoren kan høgskolen ha en viss innflytelse over, men denne er det liten grunn til å gjøre så mye med, da den er trives godt faglig og sosialt der jeg er nå. Den tredje viktigste barrieren studentene trekker fram (alternativ 11 for dårlig informasjon) har høgskolen stor mulighet til å gjøre noe med. I rapporten vises det til en undersøkelse gjennomført av 9

10 NIFU STEP i samarbeid med Rokkansenteret i 2008, der det slås fast at internasjonalt kontor bygger opp mer standardiserte opplegg for utveksling, men har problemer med å følge opp alle som trenger informasjon. 3 Det er godt mulig at dette er en beskrivelse som passer også for Høgskolen i Bergen, og at dette er et område det bør arbeides mer med. For eksempel vil bedre informasjon antagelig kunne bidra til å svekke oppfattelsen av dårlig studiefinansiering som en barriere mot mobilitet, da studiefinansieringsordningene i realiteten er meget gode ved utenlandsopphold. Og vi ser altså at flere av studentene ved HiB enn studentene samlet trekker dårlig studiefinansiering fram som en barriere mot å studere i utlandet. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at etter at denne undersøkelsen ble gjennomført har høgskolen tatt noen grep i forhold til informasjon til studentene. Nettsidene har blitt tilrettelagt på en bedre måte og det blir avholdt informasjonsmøter for utreisende studenter. I tillegg får nye studenter nå en brosjyre om utveksling alt i startpakken, slik at de blir bevisstgjorte om utvekslingsmulighetene fra første dag som studenter. Det er derfor gode muligheter for at HiB ville kommet bedre ut på dette punktet dersom undersøkelsen hadde blitt gjennomført i dag. Mens generell informasjon om utveksling blir gitt av Internasjonal kontor, er det faglige kontaktpersoner ved hver utdanning som informerer om utvekslingsmulighetene ved den spesifikke utdanningen. Mye tyder på at mengden informasjon og kvaliteten på denne varierer noe fra utdanning til utdanning. Andre barrierer som høgskolen har gode muligheter til å kontrollere er av noe mindre betydning, men allikevel ganske viktige (alternativene 3, 4 og 5). Dette er faktorer høgskolen har arbeidet med over lengre tid, men tilretteleggingen og utvekslingstilbudet kan sannsynligvis fortsatt bli bedre ved flere av utdanningene. Når det gjelder språkbarrieren viser SIUs undersøkelse at nettopp studenter fra utdanninger Høgskolen i Bergen tilbyr (økonomi og administrasjon, helse- og sosialfag og undervisning/pedagogikk) er blant dem som i størst grad betrakter språk som en hindring for mobilitet. Høgskolen driver per i dag ikke språkundervisning selv, men informerer om muligheter til å ta språkkurs. Mulige tiltak i denne sammenhengen kan være å legge enda bedre til rette/informere bedre om mulighetene for at studenter kan gå på språkkurs, samt å bruke studenter som har utvekslingserfaring i informasjonsarbeidet. Det viser seg at studenter som har erfaring fra studier i utlandet i mindre grad ser manglende språkkunnskaper som en barriere enn studenter som ikke har slik erfaring. Tilrettelegging for utveksling Tabellen under viser hvordan studenter ved Høgskolen i Bergen har svart på en del påstander om tilrettelegging for utveksling ved utdanningsinstitusjonen sammenlignet med gjennomsnittet av alle som deltok i undersøkelsen. Studentene ble presentert for en rekke påstander og måtte vurdere på en skala fra 1 til 6 hvor enig de var i påstandene (1 helt uenig, 6 helt enig). Tallene i tabellen viser gjennomsnittet av svarene. 3 Wiers-Jenssen, Jannecke, Nicoline Frølich, Per-Olaf Aamodt og Elisabeth Hovdhaugen Borte bra men hjemme best? Færre norske studenter i utlandet, Rapport 21/2008:

11 Tabell 5: Tilrettelegging for utveksling Påstand Snitt HiB Snitt alle Kvaliteten på informasjonen på min norske utdanningsinstitusjon var god 3,02 3,51 Jeg ble oppfordret av lærere og veiledere 3,31 3,23 Jeg fikk god hjelp fra instituttet/studieavdelingen/internasjonalt kontor i 3,05 3,52 planleggingen Jeg fant nyttig informasjon på internettsidene til min institusjon 2,83 3,21 Jeg fikk lett godkjent utenlandsoppholdet som en del av utdanningen 5,36 4,96 Utenlandsoppholdet forlenget ikke min normale studieprogresjon 5,42 4,86 Tabellen viser at mens vi er ganske gode på tilrettelegging i form av at vi sørger for at studentene får godkjent utvekslingsoppholdet som en del av utdanningen og at utenlandsoppholdet ikke bidrar til å forlenge studieprogresjonen, var vi på det tidspunktet undersøkelsen ble gjennomførte ikke gode nok på informasjonssiden (som nevnt over har det blitt tatt noen grep i etterkant som kan ha bidratt til en bedring på dette punktet). Det er også en noe lavere andel av studentene ved HiB enn av alle som deltok i undersøkelsen som mener at de fikk god hjelp i planleggingsfasen. Forskjellig informasjonsbehov blant forskjellige grupper studenter SIUs rapport viser at tilbøyeligheten til å ta utenlandsopphold som en del av studiene varierer mellom forskjellige grupper studenter. Vi har sett at å bedre informasjonsarbeidet kan være noe av det viktigste høgskolen kan gjøre for å øke antallet utreisende studenter. Det kan være aktuelt for høgskolen å ta høyde for noen av forskjellene mellom grupper av studenter i strategier for å informere studentene om utvekslingsmuligheter. Andre forskjeller kan det være vanskelig for høgskolen å forholde seg til i noen særlig grad. Et eksempel på det siste kan være sosial bakgrunn; selv om vi vet at studenter har større tilbøyelighet til å ta studieopphold i utlandet jo lengre utdanning foreldrene har, er det vanskelig å ta høyde for dette i informasjonsarbeidet. Et eksempelt på forskjeller høgskolen har mulighet til å ta høyde for er forskjeller mellom faggrupper. Eksempelvis viser undersøkelsen at frykt for forsinkelser i studiene særlig gjør seg gjeldende innenfor teknologifag og økonomi og administrasjon. Dette kan tyde på at det kan være fruktbart å informere ekstra grundig om denne problemstillingen ved Avdeling for ingeniørutdanning. Det er selvsagt også viktig å kvalitetssikre grundig at det planlagte studieopplegget lar seg gjennomføre. Alder er en annen faktor som har betydning for hvilke barrierer mot mobilitet studentene oppfatter som viktige. Det kan være vanskelig å ta høyde for forskjell i alder innenfor den enkelte utdanningsgruppen i informasjonsarbeidet. Det kan imidlertid tenkes at det er fornuftig at dette tas med i betraktning når høgskolen etter hvert utvikler flere utvekslingstilbud for masterstudenter, og skal drive informasjonsarbeid rettet mot disse. 11

12 Arbeidsgruppens anbefaling for handlingsplanen: Foreta gjennomgang av hvilken informasjon vi gir til studentene om utveksling Fokusere på dannelsesfaktorer og instrumentelle faktorer i informasjonsarbeidet mot studentene (ref. SIUs mobilitetsanalyse) Bruke studenter som alt har vært på utveksling mer aktivt i informasjonsarbeidet Tilpasse informasjon til aktuelle studentgrupper Foreta en gjennomgang av ordningen med faglige kontaktpersoner for internasjonalisering, og eventuelle behov for justeringer Vurdere innføring/gjeninnføring av språk som valgfag Informere bedre om mulighetene til språkkurs Innføre muntlige og skriftlige presentasjoner på engelsk for alle studenter Videreføre arbeidet med å identifisere gode partnere og inngå tettere partnerskap Arbeide videre med god tilrettelegging for at studenter skal kunne reise på utveksling Utreisende studenter i praksis Høgskolen, og da spesielt AHS, har lenge sendt studenter på praksisopphold i utlandet. Organiseringen av oppholdene skjer gjennom våre partnerinstitusjoner i utlandet, som også står for faglig veiledning under oppholdet. Mye av praksismobiliteten ved AHS foregår ved opphold i land i Afrika. Ved AL er praksisperiodene kortere enn 3 måneder, og det er derfor vanskelig å få til praksismobilitet gjennom Erasmus. Ved AI er ikke praksis obligatorisk del av alle studiene per i dag, med unntak av ved undervannsteknologi og informasjonsteknologi. Ved dataingeniørstudiet er praksis et valgfag. Erasmus-programmet har siden 2007 tilbudt et eget stipend for praksismobilitet. Som ved klassisk Erasmusutveksling stilles det krav om at oppholdet skal vare mellom 3 og 12 måneder, og at det skal være forhåndsgodkjent av hjemmeinstitusjonen. Den første tiden var stipendene større enn ved vanlig studieutveksling, men dette har nå blitt justert, slik at stipendene er like store. Mens ordningen har vært populær i mange andre europeiske land, har den i relativt liten grad blitt tatt i bruk i Norge. Også Høgskolen i Bergen har i liten grad benyttet seg av Erasmus praksisutveksling; i hvert av studieårene 07/08, 08/09 og 09/10 var det to av studentene våre som benyttet seg av 12

13 praksismobilitetsordningen. Ved AHS har studenter blitt sendt ut i praksis siden lenge før ordningen med Erasmus praksisutveksling ble innført, og avdelingen har ikke gjort vesentlige endringer etter Ved Erasmus praksisutveksling skal avtalen om utveksling i prinsippet inngås direkte mellom hjemmeinstitusjonen til studenten og praksisinstitusjonen (sykehuset, bedriften osv). Praksisopphold for studenter ved høgskolen skal foregå under veiledning fra høgskolen selv, og dette er en modell vi i hovedsak har fulgt også når vi har sendt studenter til utlandet på praksis. Derfor har det vært hensiktsmessig å opprettholde ordningen med å la partnerinstitusjoner (universiteter/høgskoler) i utlandet ta veiledningsansvaret for studentene våre under utvekslingsoppholdet. I et nasjonalt perspektiv er det et poeng å bruke praksismidlene Norge får tildelt, mens det per i dag kanskje ikke er helt tydelig hvorfor HiB skal velge å sende studenter på Erasmus praksismobilitet framfor vanlig studiemobilitet. Arbeidsgruppens anbefaling for handlingsplanen: Utrede hvorvidt og eventuelt hvordan vi i større grad skal ta i bruk Erasmus praksismobilitet Studenter fra utlandet Vi kan skille mellom utenlandske studenter som kommer til høgskolen som innkommende utvekslingsstudenter fra partnerinstitusjoner og utenlandske studenter som søker opptak for å ta hele grader ved høgskolen, på lik linje med norske studenter. Innkommende utvekslingsstudenter Som tallene i avsnittet Studentmobilitet ved Høgskolen i Bergen viser, har høgskolen et godt stykke igjen før målet om balanse mellom utreisende og innkommende studenter er oppnådd. Dette er et mål det er viktig å arbeide for både fordi det vil skape en bedre balanse i forholdet til våre samarbeidspartnere, fordi det vil være et viktig bidrag til internasjonalisering hjemme, og fordi høgskolen taper økonomisk på den eksisterende ubalansen fordi vi går glipp av den økte studiepoengproduksjonen og insentivmidlene flere innkommende studenter ville medføre se vedlegg 1. Vedlegget viser at i perioden har studentutveksling vært et økonomisk tapsprosjekt. Dersom vi hadde hatt like mange innreisende som utreisende studenter, og alle hadde produsert like mange studiepoeng, ville insentivmidlene på 6000 kr (økt til 7000 kr fra 2011) per innkommende eller utreisene student utgjort et rent overskudd. I perioden hadde vi 1189 utreisende studenter. Dersom vi hadde hatt like mange innkommende hadde dette overskuddet utgjort til sammen kr, eller ca. 2 mill. kr i året. Figur 1 viser videre at mens tallet på utreisende studenter har økt kraftig de siste årene, har tallet på innkommende studenter vært mer stabilt over tid. Forskjellen i størrelsen på de to gruppene studenter har dermed økt. 13

14 Figur 1: Inn- og utreisende studenter En viktig årsak til at vi ikke har klart å oppnå en signifikant økning i antallet innkommende utvekslingsstudenter er antagelig at vi har manglet studietilbud til disse studentene, det vil si undervisning på engelsk. Etter hvert som høgskolen nå øker dette tilbudet (se Høgskolens tilbud til utenlandske studenter) bør det være muligheter for å øke antallet innkommende utvekslingsstudenter, dersom studietilbudet er relevant for potensielle innkommende studenter, og profileres på en god måte. Samtidig vet vi at noe av ubalansen skyldes at mange av våre studenter reiser på utveksling til land som ikke har tradisjon for å sende mange utvekslingsstudenter til Norge, som Australia, eller som ikke har muligheten til å gjøre dette, som afrikanske land. Dersom vi ser på antallet innkommende og utreisende studenter innen henholdsvis Erasmus- og Nordplus-programmene er bildet et helt annet: Innen Erasmusutvekslingen (figur 2) er det en klar tendens til at vi mottar flere studenter enn vi sender ut, og innen Nordplus (figur 3) sender vi noen år ut flest studenter mens vi andre år mottar flest. 14

15 Figur 2: Inn- og utreisende Erasmusstudenter Figur 3: Inn- og utreisende Nordplusstudenter 15

16 Utenlandske gradsstudenter Det er spådd at norske utdanningsinstitusjoner vil oppleve en økning i antall søknader om studieplasser fra utlandet. Bakgrunnen for spådommen er at stadig flere europeiske land har innført studieavgifter for utenlandske studenter, mens høyere utdanning på offentlige institusjoner fortsatt er gratis for alle i Norge. Høgskolen har per i dag ikke noen policy for eller bevisst satsing på å rekruttere studenter direkte fra utlandet til fulltidsstudier. Inntil nylig har det vært lite aktuelt å rekruttere studenter som ikke kan studere på norsk, da vi ikke har tilbudt gradsstudier på engelsk. Dette er i ferd med å endre seg, da høgskolen nå tilbyr tre mastergrader på engelsk 4 (to av dem i samarbeid med andre institusjoner). Mastergraden i programutvikling har vært etablert i noen år, og vi vet at det stadig er noen utenlandske studenter på dette studiet: våren 2011 er 4 av 28 studenter fra andre land, mens det året før var 2 av 21 studenter som ikke var norske. 5 Det foretas ingen systematisk registrering av hvilke av søkerne til studiene våre som søker fra utlandet, men per i dag tyder alt på at dette antallet er forsvinnende lavt. Våren 2011 annonserte vi for første gang at vi tilbyr en master i samfunnsarbeid på engelsk, og mottok 8 søknader fra utlandet. To av søkerne var kvalifiserte for opptak. 6 Høgskolen har én gruppe utenlandske gradsstudenter som vi har full oversikt over, nemlig kvotestudentene. I inneværende periode ( ) har høgskolen totalt 13 kvotestudenter. Vi benytter 4 færre kvoter enn tildelt og vi har fått innvilget opptak til samfunnsarbeid i stedet for kunnskapsbasert praksis. Per i dag er kvotestudentene fordelt slik på studieprogram: - Bachelor i fysioterapi: 2 studenter fra Ahfad University for Women, Sudan, planlagt ferdig Master i samfunnsarbeid: 7 studenter fra Institute of Social Work, Tanzania, planlagt ferdig i 2011 (2 stk), 2012 (2 stk) og i 2013 (3 stk). - Master i kunnskapsbasert praksis: 2 studenter fra Awassa Health College, Etiopia, planlagt ferdig i Master i dramapedagogikk: 2 studenter fra Shanghai Theatre Academy, planlagt ferdig i 2011 Fra høsten 2011 vil 8 av disse studentene fortsatt befinne seg ved høgskolen. I tillegg kommer det 3 nye studenter (2 fra Ahfad University for Women i Sudan til Bachelor fysioterapi og 1 fra KCMC i Tanzania til Master i fysioterapi), slik at vi i alt vil ha 11 kvotestudenter fra høsten Dette er to færre enn høgskolen fikk tildelt, da Master i dramapedagogikk ikke klarer å ta opp kvotestudenter som planlagt. Vedlegg 4 viser nasjonal fordeling av kvotestudenter mellom institusjonene for perioden Høgskolen i Bergen er blant de institusjonene som mottar relativt få kvoter. Det er mulig høgskolen 4 Master i programutvikling, Master i sosialt arbeid og Master in Innovation and Entrepreneurship. Den sistnevnte har til nå ikke blitt markedsført internasjonalt som en master som blir undervist på engelsk. 5 Det er UiB som står for opptaket til denne utdanningen. 6 I skrivende stund har søkerne ikke sendt attestert dokumentasjon på utdanning, så det er ennå ikke klart om de to kvalifiserte utenlandske søkerne vil få et tilbud om opptak. 16

17 burde legge til rette for å motta flere kvotestudenter, sett i forhold til det relativt omfattende samarbeidet mot land i Sør Høgskolens tilbud til utenlandske studenter I de aller fleste tilfeller er det urealistisk å tenke seg at studenter fra andre land som kommer til høgskolen for opphold på et halvt, et helt eller to semestre skal lære seg norsk før de begynner på oppholdet. Det er derfor nødvendig å ha et relativt omfattende tilbud av undervisning på engelsk dersom høgskolen skal nå målsettingen om å øke antall innkommende utvekslingsstudenter slik at det kan oppnås balanse mellom utreisende og innkommende studenter. Tidligere hadde høgskolen et svært begrenset tilbud av undervisning på engelsk, men dette har bedret seg noe de siste årene. Tabellene 6-8 gir en avdelingsvis oversikt over kurs på engelsk for studieåret 2011/2012. Tabell 6: Kurs på engelsk studieåret 2011/2012 AL Navn på kurs Studiepoeng Teacher Education in Norway 20 Teacher Education in Norway 30 Music Education 20 Music Education 30 Applied Theatre/Theatre in Education 20 Teaching English as a Foreign Language 15 Visual Art and Design 10 Totalt antall studiepoeng 145 Tabell 7: Kurs på engelsk studieåret 2011/2012 AI Navn på kurs Studiepoeng Bachelor Project in Civil Engineering 15 Database II 5 Mobile Technology 5 Development Tools SDK/C#/.NET 5 Computer Aided Data Acquisitions 5 Database Administration 5 Advanced Algorithms 5 Artificial Neural Networks (ANN) 5 Bachelor Project in Computer Sciences 15 Control, Modeling and Analysis 5 3D Modeling and Engineering Drawing/CAD II 7,5 Material Science 7,5 MatLab Simulations 5 Instrumentation and Control Systems 5 Industrial Data Networks 5 Natural Gas Technology 5 Entrepreneurship 5 Bachelor Project in Mechanical Engineering, Marine Technology, Production 15 17

18 Technology, Energy Technology or Sub Sean Technology Integrated Project Management 5 Bachelor Project in Chemical or Analytical Chemistry 15 Chemometrics 10 Practical Training in Biomedical Laboratory Science 18 Bachelor Training in Electrical/ Electronical Engineering/ Automation/ Communication 15 Systems Advanced Software Technologies 10 Modern Software Development Methods 10 Agent Technologies 10 Master in Software Engineering 120 Totalt antall studiepoeng 338 Tabell 8: Kurs på engelsk studieåret 2011/2012 AHS Navn på kurs Studiepoeng Health Promotion and Preventive Work 18 Professional and Behavioral Aspects of Patient Care in Radiography 20 Bachelor Project in Occupational Therapy 20 Evidence Based Nursing/Critical Thinking 5 Nursing in Municipal Health Care Services/Home Based Care 15 Global Health and Cultural Awareness in Nursing 5 Crossing Borders Social Work in Europe 5+10 E-pedagogy for Teachers in Higher Education 10 Community Work from an International Perspective 15 Master in Community Work 120 Basic Body Awareness Methodology 60 Totalt antall studiepoeng 333 Det er relativt nytt at tilbudet av undervisning på engelsk er såpass omfattende ved høgskolen, og det er derfor litt tidlig å si om det økte tilbudet har ført til at vi har fått flere innkommende studenter. For at studietilbudet på engelsk skal gi stor effekt på dette området er det viktig at tilbudet treffer det vil si at det er et tilbud som er tilpasset behovet til studentene ved våre partnerinstitusjoner. I forbindelse med utarbeidingen av denne rapporten sendte arbeidsgruppen ut en undersøkelse til høgskolens instituttledere og programansvarlige se vedlegg 6. Noen av spørsmålene i undersøkelsen gjaldt innkommende utvekslingsstudenter og utdanningenes tilbud til disse. 9 av 15 instituttledere og programansvarlige hadde svart på undersøkelsen i skrivende stund. 7 av disse svarte ja på spørsmålet Er noen emner tilrettelagt for utenlandske studenter?, mens 2 svarte nei. Undersøkelsen viste også at tilretteleggingen i hovedsak går ut på at det blir undervist og/eller veiledet på engelsk. 18

19 Arbeidsgruppens anbefalinger for handlingsplanen: Vurdere høgskolens studietilbud på engelsk nærmere, med tanke på relevans og omfang Undersøke om tilbudet er tilpasset behovet ved våre partnerinstitusjoner Sørge for å informere bedre om masterstudier på engelsk, spesielt i forhold til grader vi tilbyr i felleskap med andre norske institusjoner, blant annet gjennom SIUs oversikt over masterstudier på engelsk Gjennomgå kompetanse og rutiner/systemer knyttet til opptak og mottak av internasjonale studenter Bedre studietilbudet for kvotestudenter, og øke antallet. Øke antallet masterutdanninger på engelsk Innkommende studenter i praksis Den interne undersøkelsen nevnt under viste at ved 6 av de 9 av de instituttene/programmene som svarte på undersøkelsen er de innkommende studentene i praksis i tillegg til at de deltar i teoriundervisning. Det er i hovedsak AHS som mottar innkommende studenter til praksisopphold. Avdelingen tilbyr nå et kurs som inneholder en praksiskomponent som en del av sitt faste tilbud til utenlandske studenter, Nursing in Municipal Health Care Services/Home Based Care. Dette gir et noe mer strukturert tilbud enn det vi hadde tidligere. Ettersom praksisen er tilknyttet hjemmetjenesten, der studenten alltid vil være sammen med en hjemmesykepleier, er språkproblematikken mindre fremtredende enn den ville vært ved praksis for eksempel på et sykehus. Høgskolen tilbyr også kortere praksisopphold til nordiske studenter gjennom Nordplus på intensivsykepleie- og jordmorutdanningene. Ved AI er studentene ikke formelt i praksis, men det hender de er utplassert på bedrifter i forbindelse med bacheloroppgaven. Vi vet at minst én institusjon tidligere har valgt å kalle et slikt utvekslingsopphold ved Høgskolen i Bergen for praksisopphold, slik at kravet til praksis ved hjemmeinstitusjonen ble tilfredsstilt. Vi vet at det kan være en utfordring å skaffe nok praksisplasser til høgskolens egne studenter. Ønsker om praksisplasser til innkommende utvekslingsstudenter kan derfor være vanskelige å imøtekomme. I mange tilfeller vil også manglende norskkunnskaper utgjøre en betydelig utfordring i en praksissituasjon. 19

20 Ettersom høgskolen sender ut et stort antall studenter i praksis hvert år er det viktig at også utplassering av utenlandske studenter i praksis blir gjennomført i samarbeid med høgskolens praksiskontor. Vi ser at mange av de innkommende studentene som har praksisopphold i Norge har med seg Erasmus studiestipend og ikke praksisstipend. Samtidig ser vi at noen faktisk kommer på praksisstipend selv om de får oppholdet organisert gjennom HiB, og at vi i disse tilfelle fungerer som et mellomledd mellom hjemmeinstitusjonen til studenten og praksisstedet Hvordan tiltrekke seg utenlandske studenter? I november 2008 gjennomførte SIU en nasjonal omdømmeundersøkelse blant grads- og utvekslingsstudenter som var tatt opp som internasjonale studenter ved norske universiteter og høgskoler. I februar 2009 kom en rapport 7 fra denne undersøkelsen. 8 De faktorene respondentene i undersøkelsen rangerte som de fire viktigste for valget av Norge som studie- eller forskningsland var: 1. Engelskunderviste programmer og kurs 2. Kvalitet på utdanningen 3. Godt omdømme på studier og forskning 4. Norsk natur Det var nærmere åtte av ti som mente at engelskunderviste programmer var viktig eller svært viktig for valg av studieland. Respondentene rangerte følgende faktorer som mindre viktige: 1. Kjærlighet ( romantic relations ) 2. Levekostnader 3. Det norske velferdssystemet 4. Jobbmuligheter etter endt utdanning Rangeringen varierte noe ut i fra hvilke land respondentene kom fra og hvorvidt de var utvekslingseller gradsstudenter, men tendensen for hvilke faktorer som var viktige og mindre viktige var uansett tydelig. Når det gjaldt valg av norsk institusjon var de tre viktigste faktorene: 1. Hjemmeinstitusjon har utekslingsavtale med institusjon i Norge 2. Institusjonen tilbyr spesifikke program/kurs på mitt fagfelt 3. Institusjonen tilbyr gode fasiliteter Den minst viktige av de oppgitte faktorene for valg av norsk institusjon var: 1. Studentene kjenner en nåværende eller tidligere student ved den norske institusjonen 7 Omdømmeundersøkelse blant internasjonale studenter i Norge, SIU, februar Høgskolen i Bergen var ikke en av de 20 institusjonene som deltok i undersøkelsen. Høsten 2010 gjennomførte SIU en ny omdømmeundersøkelse, og arbeider med å skrive en ny rapport våren

21 Det var noe variasjon etter nasjonalitet når det gjelder hvilke faktorer som ble rangert som de viktigste for valg av institusjon. For eksempel rangerte tyske og amerikanske studenter institusjonens geografiske beliggenhet som den tredje viktigste faktoren, mens franske og kanadiske studenter rangerte tilgang på studentboliger som faktor nummer tre i betydning. På spørsmål om hvor de fant informasjon om studiemuligheter i Norge svarte over halvparten av respondentene (54,1 %) universitetets nettsted. Internett generelt og faglærere på hjemmeinstitusjonen var også viktige informasjonskilder. På spørsmål om hvor de forventet å finne informasjon om å studere i Norge kom andre studenter på tredjeplass, etter institusjonenes nettsider og internett generelt. Også når det gjaldt informasjonspreferanse var det noe variasjon etter nasjonalitet. For HiB betyr dette at det sannsynligvis er fornuftig å satse på god informasjon på nettet når vi skal profilere oss for utenlandske studenter, og at det vi bør fokusere på i informasjonen er studietilbudet på engelsk, kvaliteten og relevansen på utdanningene (i form av detaljerte beskrivelser av innholdet i studiene, for eksempel fagplaner på engelsk), vårt gode omdømme og muligheten for å oppleve fantastisk natur i løpet at studieoppholdet. En faktor det kan være lurt å trekke fram som er knyttet til kvalitet på utdanningene er nærheten mellom undervisere og studenter. Det er også viktig å ta godt vare på utvekslingsstudentene som kommer hit, slik at de kan bidra til å bygge et positivt omdømme for oss. Arbeidsgruppens anbefalinger for handlingsplanen: Fokusere på følgende i informasjon mot potensielle innkommende studenter: o Undervisning på engelsk o Kvalitet på utdanningen (blant annet nærhet mellom studenter og undervisere) o Vise at vi har godt omdømme på studier og forskning o Norsk natur o Fokusere på gode fasiliteter der det er aktuelt Sørge for mer detaljerte beskrivelser av utdanningene på engelsk Sørge for å ha partnere som har studietilbud som matcher våre på en slik måte at HiB blir en interessant vertsinstitusjon for deres studenter Hvordan går det med innkommende utvekslingsstudenter her? Internasjonalt kontor opplever at de innkommende utvekslingsstudentene stort sett klarer seg greit ved Høgskolen i Bergen. Ved AI har det imidlertid skjedd at studenter har hatt for svake forkunnskaper for kursene de har valgt, og noen har strøket ved eksamen. Utvekslingsstudenter som gjennomfører Bachelor-oppgave klarer seg gjennomgående ganske godt. Studentene ved AHS og AL 21

22 følger stort sett faste faglige opplegg for studieoppholdet, og dette bidrar antagelig til at de klarer å fullføre utvekslingsoppholdet på en grei måte. Ved AI har studentene i større grad satt sammen flere mindre emner/kurs for å fylle opp studieoppholdet. Det kan tenkes at de slik har hatt opplegg som i noe mindre grad har vært spesialtilpasset utvekslingsstudenter, og slik har skapt noe større utfordringer for studentene. Det kan også tenkes at ingeniørutdanninger i seg selv er slik at det er viktigere med spesifikke forkunnskaper enn det som er tilfelle for lærerutdanning og helse- og sosialfaglige utdanninger. 9 I tillegg til manglende forkunnskaper har det hendt at innkommende studenter har hatt for dårlige språkkunnskaper, altså engelskkunnskaper. 10 Høgskolen stiller ingen faste språkkrav, for eksempel i form av språktester. Når vi har mottatt studenter med for dårlige for- og/eller språkkunnskaper har vi gitt tilbakemelding om dette til hjemmeinstitusjonen, og har hatt spesiell oppmerksomhet rettet mot studenter fra samme institusjon i etterkant. Internasjonalt kontor har etter hvert bygd opp et godt mottaksapparat for innkommende studenter, og de får et fyldig tilbud på den sosiale fronten. Hvert semester arrangeres det en velkomstuke som skal bidra til at studentene får en introduksjon som skal bidra til at de er forberedt til studieoppholdet. Evalueringene av velkomstuken er gode. En studentassistent i 25 % stilling har først og fremst ansvaret for å drifte fadderordningen, men har også ansvaret for å bygge opp et sosialt tilbud til studentene, og dette har så langt fungert godt. Det siste året har studentene hatt tilbud om sosiale aktiviteter nesten hver helg, enten i regi av høgskolen (da stort sett ved studentassistenten) eller ved Utdanning Bergen eller Erasmus Student Network (ESN). Det legges vekt på at arrangementene ikke skal være for kostbare (flere er gratis), og at det ikke kun skal arrangeres tilstelninger der det drikkes alkohol. Utvekslingsstudentene følges på denne måten tett opp gjennom studentassistenten. Også faglig ansatte følger gjerne tett opp, og studentene synes å oppleve at terskelen er lav for å komme til Internasjonalt kontor med forskjellige problemer. Det har forekommet at studenter har reist hjem og oppgitt hjemlengsel som grunn, men dette er helt klart snakk om unntakstilfeller. 9 Undersøkelsen gjennomført blant instituttledere og programansvarlige (vedlegg 6) svarte 7 av de 8 som svarte på det aktuelle spørsmålet at de innkommende studentene hadde tilstrekkelige faglige forhåndskunnskaper. 10 Undersøkelsen gjennomført blant instituttledere og programansvarlige (vedlegg 6) svarte 2 av de 7 som svarte på det aktuelle spørsmålet at de innkommende studentene har tilstrekkelige gode språkkunnskaper (engelsk/norsk) til å gjennomføre studieoppholdet. 22

23 Arbeidsgruppens anbefalinger for handlingsplanen: Bedre presentasjon av tilbudet på de engelske nettsidene, med beskrivelse av krav til forkunnskaper til de enkelte kursene Søke å etablere ordninger for å øke antallet innreisende studenter fra utviklingsland Vurdere krav om dokumentasjon av språkkunnskaper (språktest) for innreisende studenter Se nærmere på hvordan innkommende utvekslingsstudenter klarer seg hos oss Utfordringer knyttet til utveksling av studenter Dersom høgskolen skal nå målsettingen om balanse mellom utreisende og innkommende utvekslingsstudenter vil det innebære en relativt kraftig økning i tallet på innkommende studenter. En slik økning vil trolig medføre en del utfordringer for høgskolen. I en situasjon der undervisningen tilbys på engelsk som en integrert del av utdanningen, uavhengig av hvorvidt det er utenlandske studenter til stede eller ikke, vil det å motta utenlandske studenter antagelig oppleves som mindre krevende. For å oppnå dette vil det være nødvendig å drive holdningsskapende arbeid i alle utdanningene. Det vil sannsynligvis være en del ekstraoppgaver tilknyttet undervisning og veiledning av utenlandske studenter, utover tilretteleggingen av undervisningen til et språk de kan forstå. Det er derfor ikke enkelt å vurdere hvor mye ekstra ressurser et økt antall innkommende studenter vil forutsette. Det vil være viktig at vi håndterer en eventuell økning i antallet innkommende studenter på en god måte, slik at dette ikke bidrar til at høgskolens omdømme blir svekket. Det vil derfor være viktig at vi i større grad enn i dag arbeider for å bygge opp et godt miljø for internasjonalisering blant studentene. Ved en økning i antallet utvekslingsstudenter innkommende og utreisende vil det bli enda viktigere enn i dag å ha gode rutiner for kvalitetssikring av samarbeidsavtaler. Dette vil til en viss grad være en utfordring for Internasjonalt kontor, men i enda større grad for fagmiljøene. For internasjonalt kontor vil det antagelig være vanskelig å håndtere en sterk økning i antallet innkommende studenter med nåværende bemanning. Det er én ansatt i 75 % stilling som arbeider med innkommende studenter, og hun har i tillegg også ansvaret for en del utreisende studenter. Denne kombinasjonen av arbeidsoppgaver vil sannsynligvis bli for krevende dersom antallet innkommende studenter øker betydelig. Før sommeren 2011 vil en stilling på Internasjonalt kontor som lenge har stått ledig bli utlyst. Dette vil forhåpentligvis skape større handlingsrom for å fordele arbeidsoppgaver på en slik måte at det blir mulig å håndtere noen flere innkommende utvekslingsstudenter. Det vil være budsjettmessige utfordringer knyttet til den administrative oppfølgingen ved en kraftig økning i antallet innkommende studenter. 23

24 Det skal i prinsippet ikke være et problem å finne hybler til et økt antall innkommende studenter, ettersom SiB har en boliggaranti for internasjonale studenter. Dette forutsetter imidlertid at de søker innen SiBs frister, noe som kan være en utfordring å få til. Vi vet heller ikke i dag om SiB vil være i stand til å beholde boliggarantien dersom antallet internasjonale studenter øker kraftig. Høgskolen har en fadderordning for utvekslingsstudentene, der hver av de innkommende studentene i prinsippet skal få sin egen fadder. Det er alltid en utfordring å få et stort nok antall norske studenter til å melde seg som faddere, så det er mulig det ville være vanskelig å opprettholde denne ordningen i sin nåværende form med et økt antall innkommende studenter. Arbeidsgruppens anbefalinger for handlingsplanen: Drive holdningsskapende arbeid i utdanningene for å skape forståelse for viktigheten av å tilby undervisning på engelsk Bygge gode miljøer for internasjonalisering blant studentene Sørge for gode rutiner for kvalitetssikring av samarbeidsavtaler 1.2. Samarbeid med utlandet To av punktene under målområde 1 i Strategisk plan omhandler samarbeid med forsknings- og utdanningsinstitusjoner i andre land: - utvikla felles utdanningstilbod, til dømes fellesgradar, i samarbeid med andre utdanningsinstitusjonar, nasjonalt og internasjonalt - søkja samarbeid med gode utdannings- og forskingsinstitusjonar både i Noreg og i utlandet for å styrkja kvaliteten og relevansen på utdanningane Utvikling av felles utdanningstilbud med partnerinstitusjoner vil være langt mer krevende enn bare å utveksle studenter og ansatte, men det vil også gi mer tilbake. Institusjonene vil på en helt annen måte lære hverandre å kjenne faglig og utvikle seg faglig basert på erfaringer fra andre land. Dette vil bidra til en kompetanseoppbygging blant de ansatte som vil komme studentene til gode, både i form av generelt bedret utdanningskvalitet og internasjonalisering hjemme. Også valg av gode partnerinstitusjoner til annen internasjonaliseringsaktivitet vil bidra til å styrke kvalitet og relevans på utdanningene Utdanningssamarbeid Felles utdanningstilbud Stortingsmelding 14 ( ) peker på at internasjonalisering av utdanning handler om langt mer enn utveksling av studenter og ansatte det handler blant annet om felles utdanningstilbud: Internasjonalisering av undervisningen betyr også samarbeid på tvers av landegrenser om utvikling av læreplaner, studieprogrammer, faglig utviklingsarbeid, felles grader og felles kurs. Dette krever en 24

25 helhetlig innholdsmessig gjennomgang for å sikre den internasjonale dimensjonen både i pensum og eventuelt praksisrelaterte oppgaver. 11 Høgskolen har ikke mange felles utdanningstilbud med andre utdanningsinstitusjoner. Det viktigste eksemplet på et slikt tilbud er antagelig Social Work Virtual Campus (SW-VirCamp). Dette er et nettbasert utdanningstilbud der institusjoner fra flere land har utviklet innhold og form på flere kurs sammen, og der studentene i studiene møter forelesere og veiledere fra flere land. Etter et Erasmus multilateralt prosjekt i perioden har studentene nå muligheten til å kombinere nettbaserte kurs, utvekslingsopphold og bacheloroppgave slik at de får et vitnemål med en internasjonal fordypning. Et utdanningssamarbeid av noe mindre omfang er kurset Cultural Awareness in Nursing. Dette kurset er utviklet gjennom et samarbeid i et nettverk som har eksistert siden Hver av de fem institusjonene som er med, fra Belgia, Nederland, Portugal, Sverige og Norge, sørger for undervisning i hver sine deler av kurset. I dette samarbeidet er det foreleserne som reiser for å undervise, mens studentene blir værende ved sin hjemmeinstitusjon. Radiografutdanningen deltar i utdanningssamarbeidet Erasmus Radiography Group. Dette er et nettverk for utveksling av studenter, der hver av de 16 utdanningsinstitusjonene (fordelt på 16 land) tilbyr kurs på 20 studiepoeng som studenter fra partnerinstitusjonene kan ta som utvekslingsstudenter. For at en ny institusjon skal kunne bli medlem av gruppen må alle de andre institusjonene i gruppen godkjenne kurset denne institusjonen tilbyr inn i samarbeidet. Det er her altså ikke egentlig snakk om et felles utdanningstilbud i den forstand at de enkelte kursene har blitt utviklet gjennom samarbeid, men det er en felles kvalitetssikring av tilbudet. Utvekslingsavtaler I 2010 foretok høgskolen, på initiativ fra Internasjonalt kontor, en gjennomgang av internasjonale avtaler. Internasjonalt kontor kom med en rapport fra gjennomgangen i desember 2010 se vedlegg 5. Avtalene som ble gjennomgått omfattet studentutveksling, lærerutveksling og annet faglig utdanningssamarbeid. I noen tilfeller forekom det også forskningssamarbeid, men det er behov for en egen gjennomgang for å få en fullstendig oversikt over internasjonale samarbeidspartnere innen forskning. Gjennomgangen viste at høgskolen hadde 177 ulike internasjonale samarbeidspartnere fordelt på 41 land. Med 90 av samarbeidspartnerne hadde høgskolen en eller flere Erasmus-avtaler, 61 inngikk i ulike Nordplus-nettverk som HiB deltok i, 34 av partnerskapene var innenfor rammen av en bilateral avtale, inkludert intensjonsavtaler eller såkalte MOU-avtaler, og 11 var innfor andre avtaler eller nettverk. Selv om mange av avtalene inkluderte en konkret henvisning til studentutveksling viste gjennomgangen at det fortsatt er potensial for å øke mulighetene for utveksling betydelig gjennom å presisere dette i eksisterende avtaler. Gjennomgangen viste at høgskolen har et bredt internasjonalt utdanningssamarbeid, både geografisk og i forhold til type avtaler. Avtalene er i stor grad knyttet til avdeling, og det er svært får samarbeidspartnere på tvers av avdelingene bare 7 av 177 samarbeidspartnere har alle tre avdelingene til felles, og kun 17 partnere har to av tre avdelinger til 11 St.meld. 14 ( ), s

26 felles (se vedlegg 5, s. 4, for oversikt over hvilke institusjoner dette gjelder). Det er AHS og AL som deler flest samarbeidspartnere. Videre viste gjennomgangen at alle avdelingene sender studenter til andre institusjoner enn dem de mottar studenter fra. Hvilke land og regioner samarbeider vi og har avtaler med, og hvor reiser studentene? Den nasjonale spørreundersøkelsen om studentmobilitet SIU gjennomførte våren 2009 viste hvilke land studentene hadde studert i eller hadde tenkt å studere i. Denne undersøkelsen gir ikke noe fullstendig bilde, da det bare var 367 studenter fra Høgskolen i Bergen som deltok. De kan også ha oppgitt hvor de har hatt utenlandsopphold før de ble studenter ved HiB. Det kan allikevel være litt interessant å se på de generelle trekkene som kommer fram i undersøkelsen. De av høgskolens studenter som deltok i undersøkelsen hadde studert i eller hadde tenkt å studere i til sammen 28 forskjellige land. Av disse var det 5 av landene som pekte seg ut ved at det var 10 eller flere studenter som hadde studert der eller hadde tenkt å studere der. Dette gjaldt Australia (27), Danmark (10), Tanzania (23), Storbritannia (11) og USA (18). Tabell 9 viser i hvilke land høgskolen har avtalepartnere, i henhold til avtalegjennomgangen nevnt ovenfor, og hvor mange avtalepartnere den enkelte avdeling har i hvert av disse landene. 12 Tabellen viser at høgskolen har mange avtaler, spredt ut over hele verden. Mange land i Europa er representert, og ikke overraskende har høgskolen spesielt mange samarbeidspartnere i Norden. Ett land, langt fra Norden som skiller seg ut, er Tanzania, hvor AHS har hele 10 samarbeidspartnere. På SIUs nettsider kan vi lese om hvilke områder SIU prioriterer sitt profileringsarbeid mot, basert på nasjonale politiske føringer. Europa er det viktigste satsingsområdet for utenlandsprofileringen, og spesielt Tyskland og Frankrike er vektlagt av nasjonale myndigheter. Vi ser at høgskolen har avtaler i begge disse landene, og alle avdelingene har flere partnere i Tyskland. Samtidig vet vi at det kun er én av avtalene i Tyskland og ingen av dem i Frankrike hvor det har det vært mye utvekslingsaktivitet. 13 Latin-Amerika er et annet satsingsområde, og i 2007 lanserte KD en strategi for økt samarbeid med Argentina, Brasil og Chile. Høgskolen har kun én avtale i Brasil, og ingen i Argentina eller Chile. Til gjengjeld er det mye aktivitet knyttet til avtalen AI har i Brasil. Nord-Amerika er et tredje satsingsområde, da norske myndigheter ønsker å styrke utdannings- og forskningssamarbeidet mellom Norge og henholdsvis USA og Canada. Oversikten viser at alle avdelingene har flere partnere i USA og minst én i Canada, men vi vet at det foregår relativt lite utveksling mot Canada. Denne oversikten viser at det i noen grad er sammenfall mellom føringer fra nasjonale myndigheter og Høgskolen i Bergens vang av samarbeidsland. Samtidig vet vi at den utvekslingsaktiviteten som foregår i relativt liten grad er til og fra disse landene. 12 Det er her snakk om både utdanningsinstitusjoner, forskningsinstitusjoner (som CERN) og praksisinstitusjoner (som sykehus). 13 Flere enn 10 studenter inn/ut siden 2006 se vedlegg 4. 26

27 Tabell 9: Antall samarbeidspartnere per land per avdeling Land Antall partnere AHS Antall partnere AI Antall partnere AL Finland Sverige Danmark Island Grønland 1 Storbritannia Irland 1 2 Belgia Frankrike Tyskland Østerrike Litauen 3 3 Latvia 2 2 Estland 1 2 Tsjekkia 1 Slovenia 1 Polen 2 Ungarn 1 Romania 1 Nederland 3 3 Sveits 2 Italia 1 1 Portugal 5 3 Spania Hellas 1 1 Malta 1 1 Canada USA Cuba 2 Brasil 1 Tanzania 10 Sudan 1 Etiopia 3 Ghana 1 Sør-Afrika Australia New Zealand 1 1 Kina 3 Malaysia 1 Thailand 1 India 1 27

28 Forskningssamarbeid Som nevnt over vil det være behov for en egen gjennomgang dersom vi skal få tilnærmet full oversikt over hvilke internasjonale forskningssamarbeid høgskolen deltar i. Det foreligger ikke konkrete planer om en slik gjennomgang per i dag, men vi er i ferd med å skaffe oss en viss oversikt gjennom prosessen med å bygge opp doktorgradsutdanninger. I søknad om akkreditering av doktorgradsprogram må vi liste opp internasjonale forskningssamarbeid, og forskningsseksjonen har startet arbeidet med å innhente informasjon om dette fra fagmiljøene. De vitenskapelig ansatte rapporterer at de deltar i ulike forskernettverk, og at de sitter i referansegrupper. Det er flere av de bilaterale avtalene som er inngått med andre institusjoner på institusjonsnivå som omtaler samarbeid om forskning på et generelt nivå, men kun én av disse avtalene (med East China Normal University) omtaler forskningssamarbeid mer eksplisitt og spesifikt Sammenheng og sammenfall mellom forsknings- og utdanningssamarbeid Ettersom vi ikke har noen fullstendig oversikt over forskningssamarbeidet mot utlandet er det vanskelig å si noe sikkert om hvorvidt det er sammenheng og/eller sammenfall mellom forskningssamarbeid og utdanningssamarbeid mot utlandet. I den interne undersøkelsen nevnt tidligere (se vedlegg 6) svarte kun 1 av de 7 instituttlederne og programansvarlige som svarte på det aktuelle spørsmålet at det er sammenheng eller sammenfall mellom internasjonalt samarbeid innen utdanning (student- og lærerutveksling) og forskning på person-, institusjons- eller nasjonsnivå. Det å skape sammenheng mellom internasjonalisering i utdanning og forskning er en stor utfordring for høgskolen, og noe det er viktig å lykkes med. En måte å skape en slik sammenheng på er å være bevisst på å brukeressurser til utveksling og opphold i utlandet på en slik måte at forskning og lærerutveksling kan kombineres, ref. Strategi for forsking, utvikling og nyskaping (FoU/N) ved Høgskolen i Bergen Det er også mulig at PhD-mobilitet kan være med på å skape en sammenheng mellom internasjonalisering i utdanning og forskning, da vi ser at stipendiatene gjerne reiser dit veilederne har nettverk. Arbeidsgruppens anbefalinger for handlingsplanen: Lage en oversikt over internasjonalt forskningssamarbeid, for eksempel gjennom at ansatte må oppgi internasjonale samarbeidspartnere i forbindelse med søknad om FoU-tid Prioritere ressurser til utveksling og opphold i utlandet som gjør det mulig å kombinere forskning og lærerutveksling Etablere fora der koblingen mellom internasjonalisering i forskning og utdanning settes på dagsorden Bygge kompetanse på internasjonale fellesgrader 28

29 1.3. Internasjonalisering hjemme Det siste av punktene under målområde 1 i strategisk plan som direkte omhandler internasjonalisering peker på behovet for å fremme internasjonalisering hjemme : - auka omfanget av og kvaliteten på internasjonalisering av utdanning, også slik at studentar som ikkje reiser på utveksling får eit internasjonalt perspektiv i utdanninga. I henhold til St.meld. nr. 14 ( ) skal internasjonalisering [ ] påvirke studiehverdagen til hver enkelt student, både gjennom muligheter for utenlandsopphold og gjennom at utdanningstilbudet i seg selv blir mer internasjonalt rettet. På samme måten skal man søke å tiltrekke seg flere utenlandske studenter gjennom utvekslingsavtaler og som free movers. Et sentralt moment er å utvikle den internasjonale campus ved å tydeliggjøre både det internasjonale og det flerkulturelle aspektet ved innholdet i utdanningen og utvikle flere tilbud på engelsk. Internasjonalisering hjemme kan slik foregå både gjennom å sørge for et internasjonalt innhold i utdanningen, og gjennom å sørge for at det er studenter og ansatte fra andre land i studiemiljøet Hva gjør vi for å tilby internasjonalisering hjemme? Som vi har sett er omfanget av innkommende utvekslingsstudenter ved Høgskolen i Bergen ikke stort. Dersom vi klarer å nærme oss en balanse i forholdet mellom innkommende og utreisende studenter vil det kunne bidra til mer internasjonalisering hjemme. Men også gradsstudenter fra andre land vil bidra på dette området. Høgskolen har per i dag ingen komplett oversikt over hvor mange av studentene som er utenlandske. Ved søknad om opptak til høgskolen kan man velge å legge inn egen nasjonalitet, men dette er valgfritt, og mange velger ikke å gjøre det. Når vi tar ut en oversikt fra FS over hvilke land studentene kommer fra kan vi derfor være ganske sikre på at det er en underrapportering, men vi vet ikke noe om hvor stor denne underrapporteringen er. En FS-rapport for våren 2010 viser at 105 av studentene var fra andre land enn Norge, mens tilsvarende rapport for våren 2011 gav tallet 125. De eneste nasjonalitetene som hadde mer enn 5 forekomster både i 2010 og 2011 var Nederland, Polen og Litauen. Tabell 10: Nasjonaliteter med mer enn 5 studenter ved HiB i både 2010 og 2011 Land Nederland 8 7 Polen 9 8 Litauen Vi har heller ingen oversikt over hvor mange av studentene våre som er norske, men som har en annen kulturell bakgrunn. Et studiemiljø med studenter fra flere land er én måte å legge til rette for internasjonalisering hjemme på. Man kan også sørge for internasjonalisering hjemme gjennom undervisningen. I forbindelse nevnt under ble instituttlederne og de programansvarlige stilt noen spørsmål om hva utdanningene gjør for å fremme internasjonalisering hjemme. 29

30 Tabell 11: Spørsmål fra intern spørreundersøkelse knyttet til internasjonalisering hjemme Spørsmål Ja Nei Er det faglitteratur med utenlandske forfattere? 9 0 Er det faglitteratur på engelsk? 8 0 Er det tema i studieprogrammet/emnebeskrivelsene som gir studentene et 7 2 internasjonalt perspektiv? Finnes det egne emner med tverrkulturelt innhold el.l.? 6 3 Må studentene gjennomføre skriftlig arbeid eller presentere noe muntlig på 4 5 engelsk i noen av emnene i studiet? Er det undervisning på engelsk som også de norske studentene deltar på? 8 1 Er det obligatorisk for de norske studentene å delta i undervisning på engelsk? 5 3 Mottar utdanningen regelmessig utenlandske studenter? 7 2 Er det utenlandske gjesteforelesere i utdanningen? 3 4 Vi ser av tabell 11 at det ser ut til å være et innslag av internasjonalisering hjemme i alle utdanningene. Samtidig kan det se ut til at de mest vanlige tiltakene, som å ha faglitteratur med utenlandske forfattere og litteratur på engelsk, er de som er enklest å gjennomføre. Det er for eksempel et mindretall som presser de norske studentene til å gjennomføre skriftlig arbeid eller muntlige presentasjoner på engelsk, selv om dette sannsynligvis ville vært svært nyttig for studentene. Det er bare 3 av lederne som svarer at det er utenlandske gjesteforelesere i utdanningen, og undersøkelsen viste også at kun i 1 av disse er utenlandske gjesteforelesere et fast innslag. Arbeidsgruppens anbefalinger for handlingsplanen: Vurdere innføring/gjeninnføring av språk som valgfag Innføre muntlige og skriftlige presentasjoner på engelsk for alle studenter 2. Målområde 2: Forskning, utvikling, nyskaping, kunstnerlig utviklingsarbeid (FoU) Målområde 2 i Strategisk plan omhandler forskning, utvikling, nyskaping og kunstnerlig utviklingsarbeid. I selve målformuleringen er det ingen spesifikk henvisning til internasjonalisering, men det sies at all god forskning i sin natur er internasjonal. Dette reflekteres gjennom det første punktet på dette målområdet, som sier at høgskolen skal nå sine mål gjennom å prioritera FoU av høg internasjonal kvalitet som medverkar til å utvikla profesjonsfaga. Av de øvrige åtte punktene på dette målområdet er det to til som gjelder internasjonalisering Internasjonale forskningsgrupper Det tredje punktet på målområde 2 sier at høgskolen skal 30

31 - byggja sterke forskingsgrupper gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid med andre utdannings- og forskingsinstitusjonar Vi har per i dag ingen oversikt over hvem av våre ansatte som deltar i internasjonale forskningsgrupper, eller hvilke internasjonale forskningsgrupper de deltar i. Imidlertid kan det være mulig å få en viss oversikt i framtiden dersom informasjon om deltakelse i slike grupper blir en del av den informasjonen de ansatte må legge inn i søknader om FoU-tid. Selv om vi ikke har noen fullstendig oversikt over dette vet vi at mange av høgskolens forskere har internasjonale samarbeidspartnere. I utviklingen av doktorgradsprogram har det internasjonale aspektet blitt vektlagt, blant annet gjennom at høgskolen har knyttet til seg utenlandsk fagekspertise som medlemmer til referansegruppene for doktorgradsprogrammene. Alle stipendiatene ved høgskolen er knyttet opp til miljø som har internasjonalt samarbeid. Mange ansatte deltar på internasjonale forskningskonferanser, og høgskolen har også selv vært vertskap for slike konferanser. Det er altså all grunn til å tro at det finnes et godt grunnlag for å utvikle det internasjonale forskningssamarbeidet ved høgskolen. Arbeidsgruppens anbefaling for handlingsplanen: Legge inn felt i skjema for søknad om FoU-midler der søkerne må fylle inn informasjon om internasjonale samarbeidspartnere og forskningsgrupper de deltar i 2.2. Internasjonal publisering Det sjette punktet under målområde 2 sier at høgskolen skal - auka den vitskaplege publiseringa i internasjonalt anerkjende publiseringskanalar En økning i slik publisering vil ikke bare føre til flere publikasjonspoeng for høgskolen, men vil bidra til å gjøre vår forskning, og dermed høgskolen selv, bedre kjent internasjonalt. Dette vil igjen kunne føre til økt interaksjon med forskere og forelesere fra andre land. Tabell 12 viser at det har vært en kraftig økning av publikasjoner på engelsk fra høgskolens ansatte de siste årene, spesielt tidsskriftpublikasjoner. Selv om disse tallene ikke sier noe om hvorvidt det er snakk om anerkjente publiseringskanaler, bør økningen være en indikasjon på at høgskolens forskning er i ferd med å bli noe bedre kjent internasjonalt. 31

32 Tabell 12: Engelskspråklige publikasjoner ved HiB Tidsskriftpublikasjoner Bøker Del av bok/rapport Antall engelskspråklige publikasjoner Arbeidsgruppens anbefalinger for handlingsplanen: Arbeide for å oppnå målsettingene for publisering i Strategi for forsking, utvikling og nyskaping (FoU/N) ved Høgskolen i Bergen Etablere fora der koblingen mellom internasjonalisering i forskning og utdanning settes på dagsorden 3. Målområde 3: Samhandling med samfunns- og næringsliv Målområde 3 i Strategisk plan omhandler høgskolens samarbeid med samfunns- og næringsliv. Hovedfokus på dette området ligger på regionalt samarbeid, men den ene av målformuleringene er også internasjonal: Høgskulen skal delta i samarbeidsprosjekt, kunnskapsutvikling og kompetanseoppbygging som kan gje menneske betre livsvilkår, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Ett av punktene på dette målområdet er skrevet spesielt med tanke på denne målformuleringen, og omhandler samarbeid med land i Sør. Et annet punkt gjelder høgskolens profileringsvirksomhet Internasjonal profilering Det andre punktet under målområde 3 sier at høgskolen skal: - sikra at profilen og kompetansen til høgskolen er godt kjend Dette punktet er ikke spesifikt internasjonalt, men det har helt klart et internasjonalt aspekt ved seg, da det er nødvendig å iverksette egne tiltak for å kunne sørge for at høgskolens profil og kompetanse blir godt kjent også i andre land. Generelt vil arbeid for å bedre høgskolens omdømme nasjonalt også kunne bidra til den internasjonale profileringen; det å sørge for at høgskolen er kjent for sin høye kvalitet i utdanning og forskning er antagelig det viktigste høgskolen kan gjøre for å profilere seg internasjonalt. En måte å gjøre dette kjent på vil være å få tildelt eksterne prosjektmidler i konkurranse med andre. 14 Inkluderer både vitenskapelige og ikke-vitenskapelige publikasjoner, og godkjente og ikke-godkjente publikasjoner for rapportering til DBH. 32

33 Profileringsmateriale og -verktøy Det finnes per i dag tre trykksaker på engelsk som skal informere om og profilere Høgskolen i Bergen: - Brosjyren Bergen University College. Dette er en brosjyre som gir en kort innføring i høgskolens tilbud og aktiviteter, og målgruppen er alle som vil vite litt om høgskolen. Ansatte som reiser til utlandet tar gjerne denne med seg, og den deles ut til alle utenlandske besøkende ved høgskolen. - Studiekatalogen på engelsk: Study at Bergen University College. Courses and Study Programmes in English Denne trykkes på nytt hvert år, og inneholder detaljert informasjon om studietilbudet vårt. Den sendes til alle utenlandske partnerinstitusjoner. Målgruppene er utenlandske studenter som vil komme til HiB, partnere og andre som ønsker detaljert informasjon om studietilbudet vårt. - Brosjyren Guide for international students. Denne har som målgruppe studenter som er tatt opp som utvekslingsstudenter ved HiB, og sendes alle slike studenter før de kommer hit. I tillegg finnes en PowerPoint-presentasjon på engelsk som ansatte kan bruke til å gi en generell presentasjon av høgskolen. Denne er tilgjengelig på Allmenningen. Høgskolen har også nettsider på engelsk. Disse nettsidene inneholder per i dag helt minimalt med informasjon, og gir ikke noe helhetlig bilde av høgskolen. Det har lenge vært snakket om at disse nettsidene burde vært forbedret, men det har ikke blitt satt av ressurser til å gjøre dette arbeidet. Mens mange andre norske institusjoner har mer fullstendige engelske nettsider, egner HiB sine sider seg i dag ikke til å profilere høgskolen internasjonalt. Arbeidsgruppens anbefaling for handlingsplanen: Utvikle gode og fullstendige nettsider på engelsk, samt rutiner og ansvarsfordeling i forhold til oppdatering og videreutvikling av disse Muligheter til profilering gjennom SIU Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU) har det nasjonale ansvaret for profilering av norsk høyere utdanning og forskning i utlandet. Som en del av profileringsarbeidet produserer SIU en del brosjyrer. Flere av disse er helt generelle for Norge, men i noen kan enkeltinstitusjoner profilere eget tilbud. Dette er brosjyrer som presenterer engelskunderviste tilbud innenfor spesifikke fagområder. Den ene av disse gir en oversikt over petroleumsrelaterte studier i Norge, men Høgskolen i Bergen er ikke med her, til tross for at flere av utdanningene ved AI må kunne sies å være petroleumsrelaterte. På nettsidene Study in Norway finnes en oversikt over masterstudier på engelsk. Høgskolen i Bergen var lenge ikke med i denne oversikten, men har nå fått inn masterutdanningene Master in Community Work og Master in Software Engineering. 33

34 SIU sørger for tilrettelegging for norsk deltakelse på de årlige store internasjonale utdanningskonferansene EAIE i Europa og NAFSA i USA. Høgskolen har i flere år deltatt på begge disse konferansene. Deltakelse er viktig fordi dette gir mulighet til å drive profilering og omdømmebygging ikke bare mot våre internasjonale partnere, men også mot både SIU og andre norske institusjoner. Høgskolen kan antagelig i større grad utnytte det faktum at vi er lokalisert i samme by som SIU. Jo bedre SIU kjenner høgskolens profil og aktiviteter, jo bedre kan de bidra til å profilere HiB der dette er naturlig. Høgskolen bør også vurdere å utnytte programmene SIU forvalter i større grad. Dersom HiB i framtiden for eksempel klarer å delta i Erasmus Mundus vil dette bidra svært positivt til å bygge et godt omdømme for høgskolen. Arbeidsgruppens anbefalinger for handlingsplanen: Utnytte kompetansen ved SIU bedre, for eksempel ved å invitere SIU til seminarer og møter ved høgskolen Utnytte programmene SIU forvalter bedre. Eksempel: Erasmus Mundus Søke om midler gjennom LLP og EUs syvende rammeprogram, da dette kan bidra til å gjøre oss mer synlige internasjonalt 3.2. Samarbeid med land i Sør Det siste punktet under målområde 3 sier at høgskolen skal: - ta i bruk og delta aktivt i program som gjev støtte til samarbeidet med institusjonar i land i Sør Program som finnes og program vi bruker Per i dag benytter HiB seg av følgende program som gir støtte til samarbeid med institusjoner i land i Sør: - Norads program for masterstudier NOMA: Høgskolen samarbeider med Muhimbili University of Health and Allied Sciences i Tanzania, Addis Ababa University i Etiopia og Makerere University i Uganda om Regional Master in Nursing. - Nasjonalt program for utvikling, forskning og utdanning NUFU: Høgskolen deltar i et femårig nettverksprosjekt med Addis Ababa University, Institute of Social Work, i Etiopia. UiB er prosjekteier og HiB er partner. - Fredskorpset: Høgskolen samarbeider med Afhad University for Women i Sudan om oppstart av den første bachelorutdanningen i fysioterapi i Sudan. Selv om høgskolen altså deltar i tre programmer som gir støtte til samarbeid med institusjoner i Sør, er deltakelsen i disse programmene ganske begrenset. 34

35 Arbeidsgruppens anbefalinger for handlingsplanen: Arbeide for å få flere prosjekter innen NOMA, NUFU og Fredskorpset Arbeide for å få flere kvotestudenter 4. Målområde 4: Ledelse, organisasjonsutvikling og forvaltning Målområde 4 i Strategisk plan omhandler ledelse, organisasjonsutvikling og forvaltning. Dette er et område med et ganske internt blikk i planen, og det er ingen av målformuleringene som er direkte koblet mot internasjonalisering. Imidlertid er ett av punktene under dette målområdet et helt konkret internasjonaliseringspunkt Rutiner og kompetanse I følge det siste punktet under målområde 4 skal høgskolen: - ha rutinar og kompetanse for å ivareta innkomande utvekslingsstudentar, utanlandske arbeidstakarar og internasjonale samarbeidspartnarar Rutiner for mottak av innkommende studenter Internasjonalt kontor har skriftlige rutiner for hele prosessen fra en utenlandsk student har søkt om å få komme på utveksling til og med introduksjonsuken for innkommende studenter. Rutinebeskrivelsene viser hvilket ansvar Internasjonalt kontor, instituttet/programmet, studentassistenten og utvekslingsstudenten selv har. Rutinebeskrivelsene omfatter behandling av søknader, søknad om bolig, registrering i FS, mottak av studenter ved ankomst, planlegging av introduksjonsuken og ansvar for å tildele karakterutskrift. Rutinebeskrivelsen ble sist oppdatert i desember Rutiner for mottak av utenlandske ansatte På Allmenningen finnes det rutiner for mottak av internasjonale gjesteforelesere, med et skjema som må fylles ut for at gjesten skal få datatilgang og en sjekkliste. I sjekklisten presiseres det hvem som har ansvaret for de forskjellige arbeidsoppgavene knyttet til mottak av den utenlandske ansatte, og det slås også fast at det skal oppnevnes en fadder. På den aktuelle nettsiden finnes i tillegg informasjon om visumplikt, oppholdstillatelse og bolig. 35

36 Utlysning av stillinger i utlandet og tilsetting av utenlandske medarbeidere Generelt om utlysninger internasjonalt Høgskolen er med i nettverket EURAXESS, som forplikter oss til å lyse forskerstillinger internasjonalt. Dette nettverket gir oss tilgang til en portal der vi kan legge utlysninger av forskerstillinger, men denne portalen fungerer foreløpig ikke på en slik måte at vi kan laste opp utlysningene våre automatisk fra finn.no, og blir derfor ikke brukt så mye som ønskelig. Vi lyser ut alle stipendiatstillinger og professorstillinger på engelsk, og får mange søkere. Spesielt på AI er det lyst mange stillinger internasjonalt, ettersom denne avdelingen ofte sliter med å rekruttere kvalifisert vitenskapelig personale i Norge. I fjor ble det tilsatt tre personer fra andre land ved høgskolen, og i år kommer det en fra India og en fra Kina. Men i praksis lyser vi ut få stillinger internasjonalt i løpet av et år, noe som blant annet henger sammen med at undervisningsspråket vårt er norsk. Ansvar for beslutning om internasjonal utlysning Det er avdelingene som vurderer hvorvidt vi skal lyse stillinger internasjonalt eller ikke. Avdelingene må også dekke kostnadene dersom høgskolen lyser stillinger andre steder enn gjennom de vanlige kanalene. Fagmiljøene må peke på hvilke kanaler som skal benyttes når stillinger skal lyses i utlandet. Høgskolen har ikke gjort noe vedtak på hvorvidt det kan være aktuelt at en professor kan undervise kun på masternivå. Dersom dette hadde vært mulig ville det være enklere å beslutte å lyse stillinger internasjonalt, da det er mer akseptert at undervisning blir gitt på engelsk på masternivå. Engelske lysningstekster Når stillinger skal lyses internasjonalt kommer det ofte mange forskjellige forslag til lysningstekster fra forskjellige personer. Personalseksjonen må sette sammen den endelige teksten, og kunne hatt behov for at noen kunne språkvaske denne. Tilsetting og mottak av utenlandske arbeidstakere Utenlandske søknader på vitenskapelige stillinger er gjenstand for en sakkyndig vurdering, på samme måte som søknader fra norske søkere. Dette gir en viss kvalitetssikring, men det er ingen kvalitetssjekk av vitnemålene til verken norske eller utenlandske søkere for å kontrollere at papirene ikke er forfalskninger. Høgskolen/personalseksjonen mangler per i dag en sjekkliste for hvem som skal gjøre hva ved mottak av nytilsatte utenlandske arbeidstakere. Det er ofte komplisert å finne ut av hva som er riktig prosedyre i forhold til UDI og ambassader, da reglene for dette er forskjellige avhengig av hvilket land arbeidstakeren kommer fra. Samtidig opplever vi at UDI er behjelpelige når vi sender dem e-poster med spørsmål om dette. Det er problematisk at Portal (ESS/MSS) ikke er tigjengelig på engelsk, da dette er et viktig redskap for arbeidstakere som skal registrere fravær, søke om ferie, levere reiseregninger og lignende. Høgskolen har mye informasjon for nytilsatte, men heller ikke dette foreligger på engelsk. 36

37 Rutiner for inngåelse av avtaler med utenlandske institusjoner Internasjonalt kontor har utarbeidet rutinebeskrivelse for inngåelse av internasjonale samarbeidsavtaler basert på Retningslinjer for inngåelse og revidering av internasjonal samarbeidsavtale. Rutinebeskrivelsen ligger i esherpa. Rutinebeskrivelsen viser hvilket ansvar fagansatt, institutt/programansvarlig, dekan, Internasjonalt kontor, EVO-kontoret og Seksjon for forskning og ekstern samhandling har. Beskrivelsen omfatter prosessen fra en fagansatt foreslår en ny avtalepartner til en ny avtale er signert. Rutinebeskrivelsen ble sist oppdatert i mars Det er også laget rutinebeskrivelser for evaluering av internasjonale samarbeidsavtaler når slike avtaler skal fornyes. Også denne rutinebeskrivelsen ble sist oppdatert i mars Internasjonal kompetanse blant ansatte Per i dag er kompetanse for internasjonaliseringsarbeid noe høgskolens ansatte først og fremst tilegner seg gjennom praktisk erfaring heller enn kursing og opplæring. Noen, som har mye erfaring, har opparbeidet seg høy kompetanse, mens andre nok kunne tenkt seg noe mer kompetanse før de blir involvert i internasjonalt samarbeid. For både viteskapelig og administrativt ansatte er gode språkkunnskaper en viktig forutsetning for å kunne drive med internasjonaliseringsarbeid på en profesjonell måte. Høgskolen tilbyr årlig et engelskkurs for sine ansatte. Det har i det siste blitt gjort noen endringer på dette kurset for å gjøre det noe mer målrettet i forhold til behovene til henholdsvis administrativt og vitenskapelig personale. Det er nå lagt en eksamen til slutten av kurset, og ved bestått eksamen oppnår deltakerne 10 studiepoeng. En god måte å skaffe seg internasjonal kompetanse på er gjennom å besøke høgskolens samarbeidspartnere i utlandet. Dette gir mulighet for å undervise ved partnerinstitusjonen, drive forskningssamarbeid, og bli kjent med rutiner, kultur og mennesker på den aktuelle institusjonen. Både vitenskapelig og administrativt ansatte har mulighet til å søke om stipend for å besøke partnere, og dette er et viktig tiltak for å øke den internasjonale kompetanse blant de ansatte. Også det å delta på internasjonale konferanser bidrar til å øke den internasjonale kompetansen. Mens det er viktig for de fleste som arbeider mye med internasjonalisering å ha internasjonal kompetanse opparbeidet gjennom internasjonale erfaringer, er det noen arbeidsoppgaver knyttet til internasjonalisering som krever en type kompetanse som ikke nødvendigvis krever internasjonal erfaring. Dette gjelder spesielt en del administrative arbeidsoppgaver knyttet til for eksempel utlysning av stillinger, tilsettinger, det å sørge for at informasjon er tilgjengelig på engelsk og lignende. Mange ansatte opplever det som tidkrevende å drive med internasjonaliseringsarbeid som bidrar til å øke høgskolens internasjonale kompetanse. Derfor er det viktig at blir lagt godt til rette for at ansatte skal kunne sette av tid til å drive med slikt arbeid. For vitenskapelig ansatte ville det være et viktig insentiv om slikt arbeid ble gjort meritterende. Høgskolen har mange faglige kontaktpersoner for internasjonalisering. Disse har varierende erfaring, ettersom den internasjonale aktiviteten varierer fra fagmiljø til fagmiljø. Det kan derfor tenkes at noen av kontaktpersonene føler behov for kompetansehevingstiltak for denne delen av jobben 37

38 deres. Ikke minst er det viktig at det blir satt av tilstrekkelig med ressurser til kontaktpersonene, slik at de kan få tid nok til å utføre arbeidsoppgavene som ligger til denne funksjonen. Dette vil i seg selv bidra til å bygge opp kompetanse. Det å ha kompetanse til å undervise studenter fra andre land handler ikke nødvendigvis bare om språkkunnskaper. Mange av de utenlandske studentene kommer fra land der studiekulturen er forskjellig fra den norske. Dette kan for eksempel dreie seg om forventningene til måten oppgaver skal skrives på (bl.a. bruk av referanser), hvilken grad av selvstendighet som forventes av studentene, og måten studentene er vant til å forholde seg til sine forelesere på. Dersom høgskolens forelesere hadde noe kunnskap om disse forskjellene i forkant av at de mottok utvekslingsstudenter, kunne de kanskje veilede studentene på en slik måte at de unngikk noen av problemene de kanskje ellers ville støte på. Arbeidsgruppens anbefalinger for handlingsplanen: Lage sjekkliste for mottak av nytilsatte utenlandske arbeidstakere Vurdere om rutiner og kompetanse i administrasjonen er god nok med tanke på at internasjonalisering skal integreres i virksomhet i høgskolen Sørge for at informasjon for nytilsatte blir oversatt til engelsk Sørge for kvalifisert språkvask av stillingsutlysninger på engelsk Evaluere engelskkurset om et par år for å se om det er tilstrekkelig målrettet i forhold til den kompetanse våre ansatte har behov for Sørge for bedre tilrettelegging for at ansatte kan reise på partnerbesøk Gjøre internasjonaliseringsarbeid meritterende for vitenskapelig personale Vurdere om det er nødvendig med mer opplæring av de faglige kontaktpersonene Vurdere ordningen med faglige kontaktpersoner for internasjonalisering o om mandatet er hensiktsmessig o om det blir satt av tilstrekkelig med ressurser o om ordningen virker etter hensikten Arrangere regelmessige kurs/workshops for forelesere om det å undervise internasjonale studenter 38

39 4.2. Strategisk styring/overordnet organisering Som nevnt innledningsvis står det i strategisk plan at et internasjonalt perspektiv skal være integrert i all virksomhet ved høgskolen. Som et ledd i arbeidet med å gjennomføre dette har ansvaret for internasjonalisering blitt fordelt på flere. I skrivende stund er det mulig at faglig ansvar for internasjonalisering sentralt vil bli fordelt mellom prorektor og viserektor. Bakgrunnen for dette er at disse to har ansvar for henholdsvis utdanning og forskning, og at internasjonalisering er et viktig aspekt ved begge disse delene av høgskolens virksomhet. Basert på samme tankegang er det mulig at begge prodekanene ved den enkelte avdeling vil ha noe ansvar for internasjonalisering. Selv om dette kan være en nøkkel til å integrere internasjonalisering i både utdanning og forskning, kan det også bidra til at ingen føler et overordnet faglig ansvar for internasjonaliseringsarbeidet. I dag har utdanningsutvalget, som er ledet av prorektor, ansvar for internasjonalisering som en av sine oppgaver. Leder for internasjonalt kontor blir innkalt til møter når internasjonaliseringssaker står på agendaen. Det har vist seg at internasjonalisering ikke har fått en særlig sentral posisjon i arbeidet til utdanningsutvalget, og høgskolen mangler i dag sentral, faglig og strategisk styring av internasjonaliseringsarbeidet. Arbeidsgruppens anbefalinger for handlingsplanen: Vurdere å opprette et sentralt Internasjonalt utvalg hvor utdanning og forskning begge er representert Etablere en klar ansvarsplassering for og koordinering av internasjonalisering ved avdelingene 39

40 40

41 VEDLEGG 41

42

43 Vedlegg 1: Utregning av tap på manglende innkommende studenter 43

44

45 Forbehold for perioden : 1. det er tatt utgangspunkt i en gjennomsnittssum på NOK 6000 for insentivmidlene 2. det er tatt utgangspunkt i en gjennomsnittsum for studiepoeng på NOK 500 per studiepoeng 3. det er tatt utgangspunkt i at alle studentene, både utreisene og innreisende, produserer 30 studiepoeng Tabell 1: Inntjente insentivmidler totalt for perioden Studenter UT: 1189 studenter x 6000 = Studenter INN: 429 studenter x 6000 = Totalt: Tabell 2: Inntjente insentivmidler og studiepoengsmidler for 429 studenter INN i perioden Insentivmidler 429 studenter x 6000: Studiepoengsmidler 429 studenter: Totalt Tabell 3: Balanse mellom inntjente insentivmidler og studiepoengsproduksjonstap for studenter UT og inntjente insentivmidler og studiepoengsmidler for studenter INN i perioden Inntjente insentivmidler Tapte studiepoengsmidler studenter UT*: Inntjente studiepoengsmidler 429 studenter INN Totalt * 1189 studenter x30 studiepoeng x NOK

46 Det ligger et betydelig potensial for merinntekt ved å få flere innreisende studenter. Hver student som avlegger 30 studiepoeng Forbehold for perioden fra 2011: 1. det er tatt utgangspunkt i NOK 7000 for insentivmidlene (gjelder fra 2011) 2. det er tatt utgangspunkt i en gjennomsnittsum for studiepoeng på NOK 666 per studiepoeng (tilsvarer kategori E, per 60 stp) 3. det er tatt utgangspunkt i at alle studentene, både utreisene og innreisende, produserer 30 studiepoeng Tabell 4: Potensiell inntjening per student INN fra 2011 Insentivmidler 1 student X 7000: Studiepoengsmidler 1 student, 30 stp: Totalt Tabell 5: Potensiell inntjening for student INN fra 2011 Dobling av studenter INN i forhold til 2010 (76 inn): (76 x ) Balanse mellom inn og ut i forhold til 2010 (244 ut, 76 inn): ((244-76) x )

47 Vedlegg 2: Notat om kvotestudenter ved HiB, IK

48

49 Internasjonalt kontor Til: Fra: Eli Bergsvik, Audun Rivedal, Bjørg Kristin Selvik, Kristin Ravnanger, Carsten Helgesen, Ole Gunnar Søgnen Elin Kvaale Dato: Saksnr: 2010/2670 Kopi: Margareth H. Haagensen Emne: Notat ang. søknad om plasser under kvoteordningen for Bakgrunn SIU lyser ut plasser under kvoteordningen for perioden med søknadsfrist 20. september. Utlysningen, som går ut til hele UH-sektoren, omfatter 1100 kvoteplasser og gjelder studieårene , , Sammen med utlysningen utgir KD et rundskriv (se ephorte sak 10/2670, jp 2) om kvoteordningen som blant annet omfatter vilkår for opptak av studenter under kvoteordningen, vurderingskriterier for søknader om kvoteplasser, administrative forhold og land som omfattes av kvoteordningen. Noen stikkord fra rundskrivet: Kvoteordningen omfatter en rekke utviklingsland og noen land på Vest-Balkan, Øst-Europa og Sentral-Asia. I tillegg gjelder ordningen for Sør-Afrika, Russland, Brasil, Kina og Cuba. Studentene skal normalt rekrutteres gjennom etablerte samarbeidsavtaler. Studentene skal tilbys gradsutdanning, fortrinnsvis på høyere nivå, dvs master eller PhD. Undervisningen skal fortrinnsvis gå på engelsk Tilknytning til pågående utdannings- og forskningssamarbeid og felles deltakelse i nettverk samt tilknytning til institusjonell strategi vil bli vektlagt ved vurdering av søknad

50 Status, kvoteordningen HiB Høgskolen i Bergen har i inneværende periode ( ) totalt 13 kvotestudenter, alle fra Sør. Vi benytter 4 færre kvoter enn tildelt (vi fikk tildelt totalt 17 plasser) og vi har fått innvilget endret opptak for noen plasser på samfunnsarbeid i stedet for kunnskapsbasert praksis. P.t er kvotestudentene fordelt slik på studieprogram: Bachelor i fysioterapi: 2 studenter fra Ahfad University for Women, Sudan, planlagt ferdig 2013 Master i samfunnsarbeid: 7 studenter fra Institute of Social Work, Tanzania, planlagt ferdig i 2011 (2 stk), 2012 (2 stk) og i 2013 (3 stk). Master i kunnskapsbasert praksis: 2 studenter fra Awassa Health College, Etiopia, planlagt ferdig i 2011 Master i dramapedagogikk: 2 studenter fra Shanghai Theatre Academy, planlagt ferdig i 2011 Ny søknad for Land som omfattes av kvoteordningen og som HiB har signert samarbeidsavtale med er Brasil, Cuba, Etiopia, India, Kina, Uganda, Sudan, Sør-Afrika og Tanzania. I tillegg til å søke om videreføring av plassene for de kvotestudentene vi har tatt opp, må HiB, basert på kriteriene som foreligger og på det eksisterende samarbeidet på de 3 avdelingene ta stilling til om vi skal søke om kvoteplasser og evt om hvor mange for neste periode. I vurderingen er det viktig å ta med eksisterende samarbeid med institusjoner i land som omfattes av ordningen. Man kan også vurdere i hvilken grad man kan bruke kvoteordningen til å knytte kontakt med institusjoner som vi ønsker å inngå avtaler med. Det siste forutsetter at det allerede er en faglig kontakt som det kan vises til i en eventuell søknad. HiB har et forholdsvis omfattende samarbeid i Sør inkludert Kina og Brasil og vi tilbyr mastergrader med høy relevans for våre samarbeidspartnere. Dette forplikter oss til å benytte kvoteordningen for og 1) bidra til gjensidighet i samarbeidet, 2) bidra til å bygge viktig kompetanse ved samarbeidsinstitusjonene, 3) styrke bånd til viktige samarbeidspartnere, 4) gi unge mennesker uten egne midler en mulighet til høyere utdanning og et bedre liv. Det er derfor viktig at avdelingsledelsen, sammen med høgskolens ledelse, diskuterer saken både på prinsipielt og på reelt grunnlag, med tanke på en søknad fra Høgskolen i Bergen.

51 Vedlegg 3: Intern fordeling av kvoter ved HiB, IK

52 53

53 Høgskolen i Bergen - fordeling av kvoteplasser for perioden høst 2011 vår 2014 Status pr. Høst 2011 Studieprogram N = Ny plass V = Videreført plass Høst 2011 Vår 2012 Høst 2012 Vår 2013 Høst 2013 Vår 2014 Status Tildelt Behov Tildelt Behov Tildelt Behov Tildelt Behov Tildelt Behov Tildelt N V N V N V N V N V N V N V N V N V N V N V N V Master i Klinisk Fysioterapi Bachelor i Fysioterapi Master i Dramapedagogikk Master i Kunnskapsbasert Praksis Master i Samfunnsarbeid * utsetter opptak fra høst 2011 til høst Oppdatert opptak av nye studenter i perioden Totalt behov og tildeling Høst 2011: Master i Klinisk Fysioterapi: 1 fra Kilimanjaro Christian Medical College/ Centre LEDIG 1 KVOTE Master i Dramapedagogikk: 0 studenter LEDIG 2 KVOTER BSC i Fysioterapi: 2 studenter fra Ahfad University for Women Høst 2012: Planlagt: 2 til Master i Dramapedagogikk fra STA (flyttet fra 2011)

54 1 til Master i Klinisk Fysioterapi fra AUW (flytte fra 2011) Høst 2013: Master i Dramapedagogikk: 2-4 studenter fra Shanghai Theatre Acadamy

55 Vedlegg 4: Nasjonal kvotefordeling 55

56 56

57 Fordeling av plasser Studieåret Studieåret Studieåret Vedlegg tildelingsbrev SUM Sør øst SUM Sør øst SUM Sør øst Universitet (7 stk) Universitetet i Oslo Universitetet i Bergen NTNU Universitetet i Tromsø UMB Universitetet i Stavanger Universitetet i Agder Vitenskapelige høgskoler (S stk) Arkitektur- o desi nhø skolen Oslo 6 6 U Handelshøyskolen BI HØ skolen i Molde, vit.hs. i logistikk Menighetsfakultetet Misjonshøgskolen NHH Norges musikkhøgskole Norges veterinærhøgskole Kunstkø skoler (2 stk) Kunsthøgskolen i Bergen Kunsthøgskolen i Oslo Statlige høgskoler(21 stk) Hø skolen i Akershus U Hø skolen i Bergen Høgskolen i Bodø Hø skolen i Buskerud Hø skolen i Finnmark Høgskolen i Gjøvik Hø skolen i Harstad Hø skolen i Hedmark Hø skolen i Lillehammer Høgskolen i Narvik Høgskolen i N-Trøndelag Hø skolen i Oslo Hø skulen i Sogn o Fordane HØ skolen Stord/Hau esund Høgskolen i S-Trøndelag Hø skolen i Telemark Hø skolen i Vestfold Høgskulen i Volda Hø skolen i Østfold Hø skolen i Ålesund Samisk høgskole Private høgskoler (5 stk) Bergen Arkitektskole Den norske eur mihø skole Diakonhjemmet Hø skole Oslo-Rog Dronning Mauds Minne Norsk lærerakademi SUM (43 stk) OBS: Kategori "sør" viser til plasser for studenter fra utviklingsland. Kategori "øst" viser til plasser for studenter fra land på Vest-Balkan, i Øst-Europa og Sentral-Asia. Se fullstendig liste med land som er omfattet av kvoteordningen i vedlegg til rundskriv F

58

59 Vedlegg 5: Notat om avtalegjennomgang, IK

60 60

61 Internasjonalt kontor Til: Fra: Kristin Ravnanger, Ole Gunnar Søgnen, Bjørg Kristin Selvik, Carsten Helgesen Elin Kvaale Dato: Saksnr: 2010/5893 Kopi: Emne: Margareth H. Haagensen Avtalegjennomgang internasjonalt utdanningssamarbeid 1. Innledning I Årsplan for 2010 heter det under Virksomhetsmål 1.3, delmål at hver avdeling skal identifisere inntil tre hovedsamarbeidspartnere for faglig samarbeid og utveksling innen utgangen av Ett tiltak under dette delmålet var å gjennomgå porteføljen av internasjonale samarbeidsavtaler med tanke på potensial for utvikling av faglig samarbeid. 11/ fikk avdelingene, som et første ledd i denne gjennomgangen, tilsendt en oversikt over alle registrerte samarbeid. De ble bedt om å melde tilbake på følgende to spørsmål: 1) hvilke utenlandske institusjoner ønsker de ulike fagmiljøene å samarbeide med og hvilke som ønskes avsluttet og 2) hva innholdet i de ulike samarbeider er. I e-posten som fulgte med oversikten ble det forklart at det i neste omgang ville bli laget en samlet oversikt for hver avdeling, og for høgskolen som helhet, som viser omfanget av det internasjonale samarbeidet, både i antall partnere og i innhold som forhåpentligvis vil kunne være et utgangspunkt for å kunne begynne arbeidet med og identifisere samarbeidspartnere for faglig samarbeid og utveksling. Dette notatet og medfølgende vedlegg er et forsøk på å gi en slik samlet oversikt. 2. Resultater av avtalegjennomgangen (vedlegg 1, 2 og 3) En fullstendig gjennomgang av HiB sin avtaleportefølje er et svært omfattende og krevende arbeid både for avdelingene og for internasjonalt kontor. De tre avdelingene hadde noe ulikt utgangspunkt med tanke på antall avtaler og type samarbeid. For Avdeling for Lærerutdanning var det krevende å gjøre dette arbeidet samtidig som man har innført ny Grunnskolelærerutdanning, både på grunn av kapasitet men også fordi dette til en viss grad vil ha konsekvenser for studentutveksling og internasjonalt faglig samarbeid. Avdeling for Helse- og Sosialfag har lenge hatt solid faglig forankring når det gjelder sitt internasjonale utdanningssamarbeid, så for dem har kanskje den største utfordringen vært å prioritere blant mange gode samarbeid. På Avdeling for Ingeniørutdanning er man i ferd med å innføre nye rammeplaner og dette har påvirket deres avtalegjennomgang. Alle disse og andre faktorer har gjort at det har tatt tid å utarbeide denne oppdaterte oversikten over høgskolen sine internasjonale partnere slik de tre avdelingene ønsker at den skal være videre fremover. 1

62 Når høgskolen inngår formelle samarbeid er dette alltid knyttet til ett eller flere spesifikke fagområder. I noen tilfeller gjelder en avtale kun for étt fagområde, andre ganger for flere. De bilaterale avtalene er ofte overordnete og omfatter flere fagområde. Derfor har vi kun én avtale med hver institusjon. Erasmus-avtaler inngås vanligvis for hvert fagområde slik at høgskolen kan ha opptil flere avtaler med samme institusjon. I denne gjennomgangen har vi både sett på hvor mange enkeltstående institusjoner HiB samarbeider med og hvor mange avtaler som er inngått med hver partner. Internasjonal samarbeidspartner referer i denne sammenheng til enkeltstående institusjon mens avtale referer til en spesifikk avtale med et fagmiljø som har meldt tilbake at de har et samarbeid/ ønsker å ha et samarbeid med den enkelte partnerinstitusjon 1. Alle tall for studentmobilitet er hentet fra FS og gjelder registrert aktivitet for perioden Høgskolen i Bergen internasjonale samarbeidspartnere og avtaler (vedlegg 1) Etter gjennomgangen står Høgskolen i Bergen igjen med 177 ulike internasjonale samarbeidspartnere fordelt på 41 land. Med 90 av samarbeidspartnerne har vi en eller flere Erasmus-avtaler, 61 inngår i ulike Nordplus-nettverk som HiB deltar i, 34 av partnerskapene er innenfor rammen av en bilateral avtale, inkludert intensjonsavtaler eller såkalte MOU-avtaler og 11 er innenfor andre avtaler eller nettverk. I tillegg er det 4 samarbeidspartnere som vi per i dag ønsker å inngå avtale med. Avtalene omfatter studentutveksling, lærerutveksling og annet faglig utdanningssamarbeid. I noen tilfeller forekommer det også forskningssamarbeid men det behøves en egen gjennomgang for å få en fullstendig oversikt over internasjonale samarbeidspartnere innen forskning. Når det gjelder studentutveksling inneholder porteføljen ca 350 fagspesifikke avtaler om studentutveksling. I tillegg vurderes mulighetene for studentutveksling knyttet til ytterligere 70 fagspesifikke avtaler. Disse er ført i oversikten som uavklart. Dette betyr at høgskolen har et potensial innenfor dagens avtaleportefølje på 420 avtaler om utveksling. Dersom man sier at disse i snitt vil gjelde for 2 studenter, og dersom alle fagmiljøene benyttet sine avtaler ville høgskolen oppnå en utgående mobilitet på nærmere 900 studenter årlig. Dette er ikke realistisk men det viser at det er et stort potensial for økning i mobiliteten innenfor den avtaleporteføljen avdelingene har sagt at de ønsker å ha fremover. Ser vi på samarbeidspartnerne så finner vi at det 7 av 177 samarbeidspartnere som alle tre avdelingene har til felles og 17 partnere som to av tre avdelinger har til felles (Tabell 1). De andre 153 er kun knyttet til én avdeling. Det er AHS og AL som deler flest samarbeidspartnere. Av de partnerne som alle tre avdelingene deler skiller Universitet på Island seg ut med 21 fagspesifikke avtaler. Av de avtalene avdelingene har til felles er det de to australske universitetene som har mottatt flest studenter fra HiB mens det er kun de tre skandinaviske som har sendt studenter til HiB (Tabell 2). Avdeling for Helse- og Sosialfag internasjonale samarbeidspartnere og avtaler (vedlegg 2) AHS har 86 internasjonale samarbeidspartnere med til sammen 147 fagspesifikke avtaler. Det er i dette notatet sett nærmere på samarbeidspartnere hvor samarbeidet spenner over 3 fagområder eller flere og samarbeid hvor det har vært flere enn 10 studenter inn/ ut siden 2006 (Tabell 3). For disse er det sett på bredde; antall involverte fagområder (Tabell 4) og studentmobilitet (Tabell 5). Det er flest fagmiljøer som samarbeider med/ ønsker å samarbeide med Lund University og Arcada University of Applied Sciences. Avdelingen sender flest studenter til Muhimbili University of Health and Allied Science og Kilimanjaro Christian Medical Centre, og mottar flest studenter fra Kaunas University of Medicine. Det er 1 Eksempel: Høgskolen i Bergen har én bilateral avtale med San Diego State University. Det er 17 ulike fagmiljøer på HiB som har meldt tilbake at de tilbyr/ ønsker å tilby sine studenter utveksling til San Diego State University. Det vil da i praksis si at høgskolen har totalt 17 utvekslingsavtaler med San Diego State University. 2

63 tydelig forskjell på hvilke partnere avdelingen sender studenter til og hvilke de mottar studenter fra (Tabell 6). Avdeling for Ingeniørutdanning internasjonale samarbeidspartnere og avtaler (vedlegg 3) AI har 48 samarbeidspartnere med til sammen 137 fagspesifikke avtaler. Det er i dette notatet sett nærmere på samarbeidspartnere hvor samarbeidet spenner over 4 fagområder eller flere og samarbeid hvor det har vært flere enn 10 studenter inn/ ut siden 2006 (Tabell 7). For disse er det sett på bredde; antall involverte fagområder (Tabell 8) og studentmobilitet (Tabell 9). På AI er det flest fagmiljøer som samarbeider/ ønsker å samarbeide med Polytechnic University of Valencia med University of New Brunswick mens den institusjonen avdelingen sender flest studenter til er San Diego State University. Det er tydelig forskjell på hvilke partnere avdelingen sender studenter til og hvilke de mottar studenter fra. Unntaket er Polytechnic University of Valencia hvor forskjellen ikke er så stor. På AI har Institutt for Maskin- og Marinfag identifisert hovedsamarbeidspartnere (merket med blått i hovedoversikten) og Polytechnic University of Valencia er en av disse. Avdeling for Lærerutdanning internasjonale samarbeidspartnere og avtaler (vedlegg 4) AL har 75 internasjonale partnere med til sammen 173 fagspesifikke avtaler. Det er i dette notatet sett nærmere på samarbeidspartnere hvor samarbeidet spenner over 4 fagområder eller flere og samarbeid hvor det har vært flere enn 10 studenter inn/ ut siden 2006 (Tabell 11). Det er flest fagmiljøer som samarbeider/ ønsker å samarbeide med University of Iceland og Profesionshøjskolen UCC (Tabell 12). Avdelingen sender flest studenter til University of Iceland (korte opphold), San Diego State University og Griffith University og mottar flest fra Siauliai University (Tabell 13). Det er heller ikke på AL samsvar mellom hvilke steder men sender og mottar studenter. Oppsummering Avdelingene har gjort et stort arbeid ved å gjennomgå avtaleporteføljen og identifisere hvilke samarbeid de ønsker og videreføre. Gjennomgangen viser at høgskolen har et bredt internasjonalt utdanningssamarbeid både geografisk og i forhold til type avtaler og det er et stort potensial for videreutvikling innenfor de eksisterende avtalene. Blant annet viser gjennomgangen at høgskolen burde ha tilstrekkelig antall utvekslingsavtaler så lenge de avtalene som finnes benyttes. Gjennomgangen viser at avtaleporteføljen i veldig stor grad er knyttet til avdeling og at det er svært få samarbeidspartnere på tvers av avdelingene. I tillegg fremkommer det at alle avdelingene sender studenter til andre institusjoner enn de som man mottar studenter fra. Neste steg i prosessen blir å identifisere hovedsamarbeidspartnere for faglig samarbeid og utveksling. Utgangspunktet for dette arbeidet må være hvilke samarbeidspartnere avdelingene anser som de beste for sine fagområder i forhold til høgskolen og avdelingen sine målsettinger fremover. Dette arbeidet skulle vært ferdig innen utgangen av 2010 men det er vel så viktig at prosessen blir grundig gjennomført og det er derfor nødvendig å strekke dette arbeidet et stykke ut i Det er tenkt at avdelingene skal kunne bruke tabellene og vedleggene til dette notatet i dette arbeidet og avdelingene blir bedt om og melde inn hvilke partnere de vil satse på som hovedsamarbeidspartnere til internasjonalt kontor i løpet av vårsemesteret IK vil bistå hvis nødvendig og håper å kunne utarbeide en oversikt over Høgskolen i Bergen sine hovedsamarbeidspartnere for utveksling og faglig samarbeid innen utgangen av juni Parallelt med dette arbeidet vil avdelingene og internasjonalt kontor måtte utvikle og sette i verk tiltak rettet spesielt mot hovedsamarbeidspartnerne og det er bedt om at det settes av midler spesielt til dette i budsjettet for / Elin Kvaale 3

64 Tabell 1: Avtaler på tvers av avdelingene INSTITUSJON LAND TYPE AVTALE AHS AI AL Augsburg College USA Bilateral X X X Griffith University Australia Bilateral X X X Metropolitan University College Danmark Erasmus/ Nordplus X X X Queensland University of Technology Australia Bilateral X X X University of Iceland Island Nordplus X X X University of New Brunswick Canada Bilateral X X X VIA University College Danmark Erasmus/ Nordplus X X X Antwerp Province College Plantijn Belgia Erasmus X X Auckland University of Tecnology New Zealand Bilateral X X European University College, Brussels Belgia Erasmus X X HAN University Nederland Erasmus X X Linköping University Sverige Erasmus/ Nordoplus X X Lund University Sverige Erasmus/ Nordplus X X Polytechnic Institute of Porto Portugal Erasmus X X Professionshøjskolen UCC Danmark Erasmus/ Nordplus X X San Diego State University USA Bilateral X X Turku University of Applied Sciences Finland Erasmus X X Umeå University Sverige Erasmus/ Nordplus X X University College Sjælland Danmark Erasmus/ Nordplus X X University of Applied Sciences Mittweida Tyskland Erasmus X X University of Malta Malta Erasmus X X University of Southern Denmark Danmark Nordplus X X University of Aarhus Danmark Erasmus/ Nordplus X X Vilnius Pedagogical University Litauen Nordplus/ Erasmus X X Tabell 2: Studentmobilitet for avtaler på tvers av avdelingene 4

65 Tabell 3: AHS: avtaler omfang og innhold Partnerinstitusjon Studieprogram Type avtale UT INN Arcada University of Applied Sciences * GRE, GRF, GRS, VPL, ABIO-I, GRF, GRS, JMU Erasmus/ Nordplus 3 4 GRF, GRR, GRS, SOS, ABIO-A, ABIO-I, JMU, Lund University * SPESILSPL. Erasmus/ Nordplus 3 4 University of South Bohemia GRR, SOS, VPL Erasmus 3 2 Linköping University * GRE, GRF, JMU Erasmus/ Nordplus 4 0 VIA University College * GRE, GRF, ABIO-A, SOS Erasmus/ Nordplus 4 8 Karolinska Institutet ABIO-A, ABIO-I, GRF, SPESIALSPL. Nordplus 5 2 Metropolitan University College * GRE, ABIO-A, JMU Erasmus/ Nordplus 7 6 University of Iceland * ABIO-A, ABIO-I, JMU, SOS, SPESIALSPL. Nordplus 7 1 Kaunas University of Medicine GRE, GRF, GRS, JMU, ABIO-I Erasmus/ Nordplus 8 27 Social Work Institute GRE, GRF, GRR, SOS, VPL Bilateral 10 6 Yekatit 12 Hospital ABIO-A, ABIO-I Praksisavtale 12 0 Augsburg College * SOS, VPL Bilateral 17 0 Amani Centre SOS, VPL Praksisavtale 23 0 Inholland University of Applied Sciences GRR, SOS, VPL Erasmus Kiwakkuki Centre Moshi GRS, SOS, VPL Bilateral 24 0 Yirgalem School of Nursing GRS Bilateral 28 0 Haydom Hospital GRF Bilateral 30 0 Griffith University * GRF, SOS, VPL Bilateral 42 0 Queensland University of Technology * GRS Bilateral 47 0 Kilimanjaro Christian Medical Hospital GRE, GRF, GRS Bilateral 65 1 Muhimbili Univ. of Health and Allied Scien. GRS, GRR Bilateral 87 2 Tabell 4: AHS antall fagspesifikke avtaler pr. partner 5

66 Tabell : AHS studentmobilitet Tabell 6: AHS forhold mellom antall fagspesifikke avtaler og studentmobilitet 6

67 Tabell 7: AI: avtaler omfang og innhold Partnerinstitusjon Studieprogram Type avtale UT INN Auckland University of Technology * DATA, EAU, EEL, ELK, INF, KOM Bilateral 10 0 CERN DATA, DPU-MA, EEL, INF Nasjonal 2 0 College of Eng. and Architecture of Fribourg EAU, EEL, ELK, KOM Erasmus 5 2 Copenhagen University College of Eng. BYGG, DATA, ETK, INF Bilateral 0 0 Engineering College of Aarhus BYGG, DATA, ETK, INF Nordplus 0 1 Fachhochschule Ravensburg-Weingarten DATA, ETK, INF, MAS, MPR Erasmus 2 1 BYGG, DATA, EAU, EEL, ELK, ETK, INF, KOM, LEIE, Polytechnic University of Valencia MAS, MPR Erasmus San Diego State University * BYGG, DATA, EAU, EEL, ELK, INF, KOM Bilateral 57 0 The Robert Gordon University EAU, EEL, ELK, KOM, MAS, MMT, UTV Erasmus 1 0 Umeå University * BIO, BYGG, DATA, ETK, INF Nordplus 0 1 University of Iceland * BYGG, EAU, EEL, ELK, ETK Nordplus 0 0 University of New Brunswick * BYGG, DATA, EAU, EEL, ELK, HAV, INF, KJE, KOM Bilateral 2 3 University of Southern Denmark * BYGG, DATA, EEL, ETK, INF Nordplus 0 0 University of Strathclyde ETK, MAS, MMT, ØAU3 Bilateral 18 0 Aalborg University * BYGG, EEL, ELK, ETK, KOM Nordplus 0 0 Augsburg College * ØAU3 Bilateral 41 0 Cape Peninsula University of Technology BIO, KJE Bilateral 33 3 Carinthia University of Applied Sciences BYGG Erasmus 11 2 Griffith University of Technology * BYGG, DATA, INF Bilateral 30 0 Engineering College of Aarhus DATA, INF, LEIE Bilateral 16 0 University of Econ. and Innov. Lublin DATA, INF Erasmus 0 10 Tabell 8: AI antall fagspesifikke avtaler pr. partner 7

68 Tabell 9: AI studentmobilitet Tabell 10: AI: Forhold mellom antall fagspesifikke avtaler og studentmobilitet 8

69 Tabell 11: AL: avtaler omfang og innhold Partnerinstitusjon Studieprogram/ Fagområde Type avtale UT INN Augsburg College * ALU/ Kunst og Håndverk Bilateral 2 0 ALU/ Musikk ALU/ RLE ALU/ Samfunnsfag Griffith University * ALU/ Pedagogikk ALU/ Drama ALU/ Kundt og Håndverk MA-DRA Bilateral 24 0 Göteborg University ALU/ Mat og Helse ALU/ Pedagogikk FØU IDRETT FØUK Erasmus/ Nordplus 1 0 Linnæus University FHA Erasmus/ Nordplus 4 0 ALU/ Idrett IDRETT FØU FØUK Polytechnic Institute of Porto ALU/ Drama Erasmus 5 0 ALU/ Idrett ALU/ Kunst og Håndverk ALU/ Musikk IDRETT FHA Professionshøjskolen UCC * FØU Erasmus/ Nordplus 4 0 FØUK ALU/ Rådgiverutdanning ALU/ Matematikk ALU/ Musikk ALU/ Kunst og Håndverk ALU/ Mat og Helse ALU/ Samfunnsfag ALU/ Norsk Queensland University of Technology * ALU/ Idrett Bilateral 18 0 ALU/ Musikk FHA IDRETT San Diego State University ALU/ EngelskALU/ MusikkALU/ Bilateral 26 0 PedagogikkALU/ RLEALU/ SanfunnsfagALU/ NorskMA-UNDMA-HIS University College Sjælland * ALU/ RLE Erasmus/ Nordplus 0 0 ALU/ Naturfag FØU FØUK University of Iceland * ALU/ Idrett Nordplus 30 0 ALU/ Kunst og Håndverk ALU/ Matematikk ALU/ Musikk ALU/ Pedagogikk ALU/ Norsk FØU FØUN IDRETT MA-MUS FØUK University of Malta * ALU/ Idrett Erasmus 3 0 ALU/ Pedagogikk FHA IDRETT ALU/ Samfunnsfag FØU University of Aarhus ALU/ Drama Erasmus/ Nordplus 0 0 MA-DRA IDRETT MA-MUS ViA University College * ALU/ Norsk Erasmus/ Nordplus 0 3 ALU/ Kunst og Håndverk FØU FØUK ALU/ Samfunnsfag Auckland University of Tecnology * ALU/ Idrett Bilateral 20 0 FHA IDRETT Metropolitan University College * ALU/ Mat og HelseFHA Erasmus 16 1 York St John University EN Bilateral 17 0 ALU/ Engelsk ALU/ Samfunnsfag Siauliai University ALU/ Kunst og Håndverk FØU MA-MUS Erasmus/ Nordplus

70 Tabell 12: AL antall fagspesifikke avtaler pr. partner Tabel 13: AL - studentmobilitet 10

71 Tabell 13: AL forholdet mellom antall fagspesifikke avtaler og studentmobilitet 11

72 Partnerinstitusjon Addis Ababa University Ahfad University for Women Alice-Salomon University of Applied Sciences Amani Centre Antwerp Province College 'Plantijn' Arcada University of Applied Sciences Aristotle University of Thessaloniki Auckland University of Technology Augsburg College Beijing Institute of Education Cape Peninsula University of Technology Carinthia University of Applied Sciences Catholic College of South-West-Flanders, KATHO CCBRT CERN College of Engineering and Architecture of Fribourg Complutense University of Madrid Copenhagen University College of Engineering Cracow University of Technology Daugavpils University Dronning Ingrids Hospital Duke University East China Normal University Engineering College of Aarhus Estonian Academy of Music and Theatre European University College Brussels, EHSAL Eötvös Loránd University Fachhochschule Ravensburg-Weingarten Fontys University of Professional Education Galway-Mayo Institute of Technology Griffith University Groningen University of Applied Sciences Göteborg University HAN University Harvard University Haydom Hospital Helsinki Metropolia University of Applied Sciences Humak University of Applied Sciences IFREMER - Exploitation of the Sea Indiana University of Pennsylvania Inholland University of Applied Sciences Institute of Technology Carlow Instituto Superior Miguel Torga Iringa Regional Hospital Jönköping University College of Health Sciences Karlstad University, Ingesund School of Music Karolinska Institutet Katholieke Universiteit Leuven Kaunas University of Medicine Kempen Catholic College, Geel Kilimanjaro Christian Medical Hospital Kiwakkuki Centre Moshi Klaipeda University Landssygehuset i Torshavn Leonardo da Vinci School of Brussels Liepaja University Limburg Catholic University College Linköping University Linnæus University Liverpool Hope University Luleå University of Technology Land Etiopia Sudan Tyskland Tanzania Belgia Finland Hellas New Zealand USA Kina Sør-Afrika Østerrike Belgia Tanzania Sveits Sveits Spania Danmark Polen Latvia Danmark USA Kina Danmark Estland Belgia Ungarn Tyskland Nederland Storbritannia Australia Nederland Sverige Nederland USA Tanzania Finland Finland Frankrike USA Nederland Irland Portugal Tanzania Sverige Sverige Sverige Belgia Litauen Belgia Tanzania Tanzania Litauen Grønland Belgia Latvia Belgia Sverige Sverige Storbritannia Sverige

73 Lund University Madras Christian College Malmö University Mannheim University of Applied Sciences Metropolitan University College Mkombozi Centre for Street Children Muhimbili University of Health and Allied Sciences National Polytechnic Institute of Toulouse Novia University of Applied Sciences Osnabrück University of Applied Sciences Payap University Phillips-Universität Marburg Polytechnic Institute of Castelo Branco Polytechnic Institute of Coimbra Polytechnic Institute of Porto Polytechnic Institute of Setúbal Polytechnic Institute of Viana do Castelo Polytechnic University of Valencia Professionshøjskolen UCC Professionshøjskolen University College Nordjylland Queensland University of Technology Rehabilitation Center Father Luis Amigo Rhythmic Music Conservatory Riga Medical College Riga Teacher Training Royal College of Music in Stockholm Saimaa University of Applied Sciences San Diego State University Savonia University of Applied Sciences Shanghai Theatre Academy Sheffield Hallam University Siauliai University Sibelius Academy Social Work Institute Stockholm University, Dep. Of Education Tartu Health Care College Technical University of Denmark Technical University, Turin Technische Fachochschule Wildau Technological Educational Institution of Athens Texas Christian University The Berlin University of Arts The Hague University The Nursing School of Coimbra, ESEnfC The Polytechnical Institute of Galaţi The Robert Gordon University The Swedish School of Sport and Health Science TU Dortmund Turku Unversity of Applied Sciences Umeå University Universidad de Ciencias Médicas de Holguín Universidad Médica de Granma University Alfonso X El Sabio University Campus Suffolk University College Arteveldehogeschool University College Dublin University College Ghent University College Lillebælt University College Nordjylland University College of Mälardalen University College of Borås University College of Halmstad Sverige India Sverige Tyskland Danmark Tanzania Tanzania Frankrike Finland Tyskland Thailand Tyskland Portugal Portugal Portugal Portugal Portugal Spania Danmark Danmark Australia Tanzania Danmark Latvia Latvia Sverige Finland USA Finland Kina Storbritannia Litauen Finland Tanzania Sverige Finland Danmark Italia Tyskland Hellas USA Tyskland Nederland Portugal Romania Storbritannia Sverige Tyskland Finland Sverige Cuba Cuba Spania Storbritannia Belgia Storbritannia Belgia Danmark Danmark Sverige Sverige Sverige

74 University College of Skövde University College Sjælland University College Syddanmark University Mozarteum Salzburg University of Alicante University of Almería University of Applied Sciences Mittweida University of Applied Sciences, Campus Wien University of Bayreuth University of Cape Town University of Copenhagen University of Economy and Innovation in Lublin University of Education of Heidelberg University of Ghana University of Greenwich University of Iceland University of Jyväskylä University of Ljubliana University of Malaga University of Malta University of New Brunswick University of Northumbria at Newcastle University of Oulu University of Padua University of Pennsylvania University of Rouen-Haute Normandie University of Salamanca University of Santiago de Compostela University of Saragossa University of Science Malaysia University of South Bohemia University of Southern Denmark University of Strathclyde University of Tartu University of the West of England University of Toronto, OISE University of Ulster University of Vila Velha University of Western Australia University of Western Cape University of Aarhus University Paris Nord (Paris XIII) ViA University College Vilnius Pedagogical University Vilnius University Yekatit 12 Hospital Yirgalem School of Nursing York St John University York University, The Norwegian Study Centre Yrkeshögskolan Novia Örebro University Åbo Akademi University Ålands Centralsjukhus Aalborg University Sverige Danmark Danmark Østerrike Spania Spania Tyskland Østerrike Østerrike Sør-Afrika Danmark Polen Tyskland Ghana Storbritannia Island Finland Slovenia Spania Malta Canada Storbritannia Finland Italia USA Frankrike Spania Spania Spania Malaisia Tsjekkia Danmark Storbritannia Finland Storbritannia Canada Irland Brasil Australia Sør-Afrika Danmark Frankrike Danmark Litauen Litauen Etiopia Etiopia Storbritannia Storbritannia Finland Sverige Finland Finland Danmark

75 AVD. Stud.progr. Partnerinstitusjon Land Type avtale Avtale utgår Avtalestatus Avtaleinnhold Fagseksjon (kun AL-ALU) AHS GRS Addis Ababa University Etiopia Bilateral Ubegrenset ok NOMA-samarbeid AHS GRF Ahfad University for Women Sudan Bilateral 2012 ok FK-samarbeid AHS SOS Alice-Salomon University of Applied Sciences Tyskland Erasmus 2013 ok Studentutveksling AHS SOS Amani Centre Tanzania Praksiskontrakt 2010 Fornyes årlig Studentutveksling AHS VPL Amani Centre Tanzania Praksiskontrakt 2010 Fornyes årlig Studentutveksling AI BIO Antwerp Province College 'Plantijn' Belgia Erasmus 2013 ok Lærerutveksling AHS VPL Antwerp Province College 'Plantijn' Belgia Erasmus 2013 ok Studentutveksling AI KJE Antwerp Province College 'Plantijn' Belgia Erasmus 2010 ok Studentutveksling AHS GRE Arcada University of Applied Sciences Finland Erasmus 2013 ok Studentutveksling AHS GRF Arcada University of Applied Sciences Finland Erasmus 2013 ok Studentutveksling AHS GRS Arcada University of Applied Sciences Finland Erasmus 2010 ok Studentutveksling AHS VPL Arcada University of Applied Sciences Finland Erasmus 2013 ok Studentutveksling AHS ABIO-I Arcada University of Applied Sciences Finland Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AHS GRF Arcada University of Applied Sciences Finland Nordplus Ubegrenset Overføres Erasmus Studentutveksling AHS GRS Arcada University of Applied Sciences Finland Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AHS JMU Arcada University of Applied Sciences Finland Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AL ALU Aristotle University of Thessaloniki Hellas Erasmus 2011 ok Studentutveksling Musikk AI DATA Auckland University of Technology New Zealand Bilateral Ubegrenset ok Studentutveksling AI EAU Auckland University of Technology New Zealand Bilateral Ubegrenset ok Studentutveksling AI EEL Auckland University of Technology New Zealand Bilateral Ubegrenset ok Studentutveksling AI ELK Auckland University of Technology New Zealand Bilateral Ubegrenset ok Studentutveksling AI INF Auckland University of Technology New Zealand Bilateral Ubegrenset ok Studentutveksling AI KOM Auckland University of Technology New Zealand Bilateral Ubegrenset ok Studentutveksling AL ALU Auckland University of Technology New Zealand Bilateral Ubegrenset ok Studentutveksling Idrett AL FHA Auckland University of Technology New Zealand Bilateral Ubegrenset ok Studentutveksling AL IDRETT Auckland University of Technology New Zealand Bilateral Ubegrenset ok Studentutveksling AHS SOS Augsburg College U S A Bilateral Fornyes ok Studentutveksling AHS VPL Augsburg College U S A Bilateral Fornyes ok Studentutveksling AI ØAU3 Augsburg College U S A Bilateral Ubegrenset ok Studentutveksling AL ALU Augsburg College U S A Bilateral Ubegrenset ok Studentutveksling Kunst og håndverk AL ALU Augsburg College U S A Bilateral Ubegrenset ok Studentutveksling Musikk AL ALU Augsburg College U S A Bilateral Ubegrenset ok Studentutveksling RLE AL ALU Augsburg College U S A Bilateral Ubegrenset ok Studentutveksling Samfunnsfag AL FØU Beijing Institute of Education Kina Bilateral 2010 ok Uavklart AI BIO Cape Peninsula University of Technology Sør-Afrika Bilateral Ubegrenset ok Studentutveksling AI KJE Cape Peninsula University of Technology Sør-Afrika Bilateral Ubegrenset ok Studentutveksling AI BYGG Carinthia University of Applied Sciences Østerrike Erasmus 2013 ok Studentutveksling AL FØU Catholic College of South-West-Flanders, KATHO Belgia Erasmus 2013 ok Studentutveksling AL FØUN Catholic College of South-West-Flanders, KATHO Belgia Erasmus 2013 Vurderes Uavklart AHS GRF CCBRT Tanzania Bilateral 2013 ok Studentutveksling AI DATA CERN Sveits Nasjonal avtale ukjent ok Studentutveksling AI EEL CERN Sveits Nasjonal avtale Ubegrenset Inngå bilateral avtale? Studentutveksling AI INF CERN Sveits Nasjonal avtale ukjent ok Studentutveksling AI DPU-MA CERN Sveits Nasjonal avtale Ubegrenset Uavklart AI EAU College of Engineering and Architecture of Fribourg Sveits Bilateral 2013 ok Studentutveksling AI EEL College of Engineering and Architecture of Fribourg Sveits Bilateral 2013 ok Studentutveksling

76 AI ELK College of Engineering and Architecture of Fribourg Sveits Bilateral 2013 ok Studentutveksling AI KOM College of Engineering and Architecture of Fribourg Sveits Bilateral 2013 ok Studentutveksling AHS SOS Complutense University of Madrid Spania Erasmus 2013 ok Studentutveksling AI BYGG Copenhagen University College of Engineering Danmark Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AI ETK Copenhagen University College of Engineering Danmark Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AI INF Copenhagen University College of Engineering Danmark Nordplus Ubegrenset ok Uavklart AI DATA Copenhagen University College of Engineering Danmark Nordplus Ubegrenset ok Uavklart AI MAS Cracow University of Technology Polen Erasmus 2013 ok Studentutveksling AI MPR Cracow University of Technology Polen Erasmus 2013 ok Studentutveksling AL ALU Daugavpils University Latvia Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling Musikk AL FØUK Daugavpils University Latvia Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AHS JMU Dronning Ingrids Hospital Grønland Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AHS GRF Duke University U S A Bilateral 2014 ok Studentutveksling AL ALU East China Normal University Kina Bilateral 2009 ok Uavklart AL FØU East China Normal University Kina Bilateral 2009 ok Uavklart AI BYGG Engineering College of Aarhus Danmark Nordplus Ubegrenset ok Nordplussamarbeid AI ETK Engineering College of Aarhus Danmark Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AI INF Engineering College of Aarhus Danmark Nordplus Ubegrenset ok Uavklart AI DATA Engineering College of Aarhus Danmark Nordplus Ubegrenset ok Uavklart AL MA-MUS Estonian Academy of Music and Theatre Estland Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AL FØU European University College Brussels, EHSAL Belgia Erasmus 2013 ok Studentutveksling AHS GRR European University College Brussels, EHSAL Belgia Erasmus 2013 ok Studentutveksling AI BIO Eötvös Loránd University Ungarn Erasmus 2013 ok Studentutveksling AI KJE Eötvös Loránd University Ungarn Erasmus 2013 ok Studentutveksling AI ETK Fachhochschule Ravensburg-Weingarten Tyskland Erasmus 2013 ok Studentutveksling AI MAS Fachhochschule Ravensburg-Weingarten Tyskland Erasmus 2013 ok Studentutveksling AI INF Fachhochschule Ravensburg-Weingarten Tyskland Erasmus 2013 ok Uavklart AI MPR Fachhochschule Ravensburg-Weingarten Tyskland Erasmus 2013 ok Uavklart AI DATA Fachhochschule Ravensburg-Weingarten Tyskland Erasmus 2013 ok Uavklart AHS GRR Fontys University of Professional Education Nederland Erasmus 2013 ok Studentutveksling AHS GRS Fontys University of Professional Education Nederland Erasmus 2013 ok Studentutveksling AI HAV Galway-Mayo Institute of Technology Irland Erasmus 2009 Fornyes Studentutveksling AHS GRF Griffith University Australia Bilateral Ubegrenset ok Studentutveksling AHS SOS Griffith University Australia Bilateral Ubegrenset ok Studentutveksling AHS VPL Griffith University Australia Bilateral Ubegrenset ok Studentutveksling AI BYGG Griffith University Australia Bilateral Ubegrenset ok Studentutveksling AI DATA Griffith University Australia Bilateral Ubegrenset ok Studentutveksling AI INF Griffith University Australia Bilateral Ubegrenset ok Studentutveksling AL ALU Griffith University Australia Bilateral Ubegrenset ok Studentutveksling Pedagogikk/Spes.ped. AL ALU Griffith University Australia Bilateral Ubegrenset ok Studentutveksling Drama AL ALU Griffith University Australia Bilateral Ubegrenset ok Studentutveksling Kunst og håndverk AL ALU Griffith University Australia Bilateral Ubegrenset ok Studentutveksling Musikk AL MA-DRA Griffith University Australia Bilateral Ubegrenset ok Studentutveksling AL FØU Groningen University of Applied Sciences Nederland Erasmus 2013 ok Studentutveksling AL ALU Göteborg University Sverige Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling Mat og helse, AL ALU Göteborg University Sverige Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling Pedagogikk/Spes.ped. AL FØU Göteborg University Sverige Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AL IDRETT Göteborg University Sverige Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling

77 AL FØUK Göteborg University Sverige Nordplus Ubegrenset Vurderes Uavklart AHS GRF HAN University Nederland Erasmus 2013 ok Studentutveksling AL ALU HAN University Nederland Erasmus 2013 ok Studentutveksling Pedagogikk/Spes.ped. AI BIO Harvard University U S A Bilateral Utgått Ønsker å inngå avtale Studentutveksling AHS GRF Haydom Hospital Tanzania Bilateral 2011 ok Studentutveksling AHS ABIO-A Helsinki Metropolia University of Applied Sciences Finland Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AL DTOLK Humak University of Applied Sciences Finland Erasmus 2013 Vurderes Uavklart AI HAV IFREMER - Exploitation of the Sea Frankrike Erasmus 2010 ok Studentutveksling AL FØU Indiana University of Pennsylvania U S A ETEN Ubegrenset ok Uavklart AHS GRR Inholland University of Applied Sciences Nederland Erasmus 2013 ok Studentutveksling AHS SOS Inholland University of Applied Sciences Nederland Erasmus 2013 ok Studentutveksling AHS VPL Inholland University of Applied Sciences Nederland Erasmus 2013 ok Studentutveksling AI DATA Institute of Technology Carlow Irland Erasmus 2013 ok Studentutveksling AI INF Institute of Technology Carlow Irland Erasmus 2013 ok Studentutveksling AHS SOS Instituto Superior Miguel Torga Portugal Erasmus Ny Lærerutveksling AHS GRF Iringa Regional Hospital Tanzania Praksiskontrakt Årlig Fornyes årlig Studentutveksling AHS GRR Jönköping University College of Health Sciences Sverige Erasmus 2013 ok Studentutveksling AHS SOS Jönköping University College of Health Sciences Sverige Erasmus 2013 ok Studentutveksling AL MA-MUS Karlstad University, Ingesund School of Music Sverige Nordplus Ubegrenset NY Studentutveksling AHS ABIO-A Karolinska Institutet Sverige Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AHS ABIO-I Karolinska Institutet Sverige Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AHS GRF Karolinska Institutet Sverige Nordplus Ubegrenset Overføres Erasmus Uavklart AHS Spesialspl. Karolinska Institutet Sverige Nordplus Uavklart Uavklart Uavklart AHS GRF Katholieke Universiteit Leuven Belgia Erasmus 2013 ok Lærerutveksling AHS JMU Kaunas University of Medicine Litauen Nordplus Ubegrenset ok Nordplussamarbeid AHS GRE Kaunas University of Medicine Litauen Erasmus 2013 ok Studentutveksling AHS GRF Kaunas University of Medicine Litauen Erasmus 2013 ok Studentutveksling AHS GRS Kaunas University of Medicine Litauen Erasmus 2013 ok Studentutveksling AHS ABIO-I Kaunas University of Medicine Litauen Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AHS SOS Kempen Catholic College, Geel Belgia Erasmus 2013 ok Lærerutveksling AHS GRE Kempen Catholic College, Geel Belgia Erasmus 2013 ok Studentutveksling AHS GRE Kilimanjaro Christian Medical Hospital Tanzania Bilateral Ubegrenset ok Studentutveksling AHS GRF Kilimanjaro Christian Medical Hospital Tanzania Bilateral Ubegrenset ok Studentutveksling AHS GRS Kilimanjaro Christian Medical Hospital Tanzania Bilateral Ubegrenset ok Studentutveksling AHS GRS Kiwakkuki Centre Moshi Tanzania Bilateral 2010 Vurderes Studentutveksling AHS VPL Kiwakkuki Centre Moshi Tanzania Bilateral 2010 Fornyes Studentutveksling AHS SOS Kiwakkuki Centre Moshi Tanzania Praksiskontrakt 2010 Fornyes årlig Studentutveksling AL MA-MUS Klaipeda University Litauen Nordplus Ubegrenset NY Studentutveksling AHS JMU Landssygehuset i Torshavn Danmark Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AHS ABIO-O Leonardo da Vinci School of Brussels Belgia Ingen avtale Ønsker å inngå avtale Uavklart AHS SOS Liepaja University Latvia Erasmus 2013 ok Studentutveksling AHS VPL Liepaja University Latvia Erasmus 2013 ok Studentutveksling AHS GRS Limburg Catholic University College Belgia Erasmus 2013 ok Studentutveksling AHS JMU Linköping University Sverige Nordplus Ubegrenset ok Nordplussamarbeid AHS GRE Linköping University Sverige Erasmus 2012 ok Studentutveksling AL ALU Linköping University Sverige Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling Pedagogikk/Spes.ped. AHS GRF Linköping University Sverige Nordplus Ubegrenset Overføres Erasmus Uavklart AL FØU Linköping University Sverige Nordplus Ubegrenset ok Uavklart

78 AL FHA Linnæus University Sverige Erasmus 2015 ok Studentutveksling AL ALU Linnæus University Sverige Erasmus 2013 ok Studentutveksling Idrett AL IDRETT Linnæus University Sverige Erasmus 2013 ok Studentutveksling AL IDRETT Linnæus University Sverige Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AL FØU Linnæus University Sverige Nordplus Ubegrenset ok Uavklart AL FØUK Linnæus University Sverige Nordplus Ubegrenset Vurderes Uavklart AL ALU Liverpool Hope University UK Erasmus 2013 ok Studentutveksling Idrett AL IDRETT Liverpool Hope University UK Erasmus 2013 ok Studentutveksling AL FØU Liverpool Hope University UK Erasmus 2013 ok Uavklart AL MA-MUS Luleå University of Technology Sverige Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AHS GRF Lund University Sverige Erasmus 2013 ok Lærereutveksling AHS SOS Lund University Danmark Nordplus Ubegrenset ok Nordplussamarbeid AHS GRR Lund University Sverige Erasmus 2013 ok Studentutveksling AHS GRS Lund University Sverige Erasmus 2010 ok Studentutveksling AHS ABIO-A Lund University Sverige Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AHS ABIO-I Lund University Sverige Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AHS JMU Lund University Sverige Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AL MA-MUS Lund University Sverige Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AHS Spesialspl. Lund University Sverige Nordplus Uavklart Uavklart Uavklart AL ALU Madras Christian College India Bilateral 2009 Uavklart Studentutveksling Naturfag AL IDRETT Malmö University Sverige Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AL ALU Malmö University Sverige Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling Norsk AL FØU Malmö University Sverige Nordplus Ubegrenset ok Uavklart AHS SOS Mannheim University of Applied Sciences Tyskland Erasmus 2013 ok Studentutveksling AHS GRE Metropolitan University College Danmark Erasmus 2012 ok Studentutveksling AI BIO Metropolitan University College Danmark Erasmus 2012 ok Studentutveksling AHS ABIO-A Metropolitan University College Danmark Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AHS JMU Metropolitan University College Danmark Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AL ALU Metropolitan University College, SUHR'S Danmark Erasmus 2013 ok Studentutveksling Mat og helse AL FHA Metropolitan University College, SUHR'S Danmark Erasmus 2013 ok Studentutveksling AHS SOS Mkombozi Centre for Street Children Tanzania Praksiskontrakt 2010 Fornyes årlig Studentutveksling AHS VPL Mkombozi Centre for Street Children Tanzania Praksiskontrakt 2010 Fornyes årlig Studentutveksling AHS GRR Muhimbili University of Health and Allied Sciences Tanzania Bilateral Ubegrenset ok Studentutveksling AHS GRS Muhimbili University of Health and Allied Sciences Tanzania Bilateral Ubegrenset ok Studentutveksling AI KJE National Polytechnic Institute of Toulouse Frankrike Erasmus 2013 ok Studentutveksling AHS JMU Novia University of Applied Sciences Finland Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AL ALU Osnabrück University of Applied Sciences Tyskland Erasmus 2013 ok Studentutveksling Drama AL ALU Payap University Thailand Bilateral 2012 Uavklart Studentutveksling KRL i Asia AI DPU-MA Phillips-Universität Marburg Tyskland Ingen avtale Ønsker å inngå avtale Uavklart AL FØUN Polytechnic Institute of Castelo Branco Portugal Erasmus 2010 Vurderes Uavklart AHS GRF Polytechnic Institute of Coimbra Portugal Erasmus 2013 ok Studentutveksling AHS GRR Polytechnic Institute of Coimbra Portugal Erasmus 2013 ok Studentutveksling AHS GRR Polytechnic Institute of Porto Portugal Erasmus 2013 ok Studentutveksling AL ALU Polytechnic Institute of Porto Portugal Erasmus 2013 ok Studentutveksling Drama AL ALU Polytechnic Institute of Porto Portugal Erasmus 2013 ok Studentutveksling Idrett AL ALU Polytechnic Institute of Porto Portugal Erasmus 2013 ok Studentutveksling Kunst og håndverk AL ALU Polytechnic Institute of Porto Portugal Erasmus 2013 ok Studentutveksling Musikk AL IDRETT Polytechnic Institute of Porto Portugal Erasmus 2013 ok Studentutveksling

79 AL FHA Polytechnic Institute of Porto Portugal Erasmus 2013 ok Studentutveksling AHS GRF Polytechnic Institute of Setúbal Portugal Erasmus 2013 ok Studentutveksling AHS MA-FYS Polytechnic Institute of Setúbal Portugal Erasmus 2013 ok Uavklart AL ALU Polytechnic Institute of Viana do Castelo Portugal Erasmus 2013 ok Studentutveksling Kunst og Håndverk AL ALU Polytechnic Institute of Viana do Castelo Portugal Erasmus 2013 Uavklart Studentutveksling Musikk AI BYGG Polytechnic University of Valencia Spania Erasmus 2010 Fornyes Studentutveksling AI DATA Polytechnic University of Valencia Spania Erasmus 2013 ok Studentutveksling AI EAU Polytechnic University of Valencia Spania Erasmus 2013 ok Studentutveksling AI EEL Polytechnic University of Valencia Spania Erasmus 2013 ok Studentutveksling AI ELK Polytechnic University of Valencia Spania Erasmus 2013 ok Studentutveksling AI ETK Polytechnic University of Valencia Spania Erasmus 2013 ok Studentutveksling AI INF Polytechnic University of Valencia Spania Erasmus 2013 ok Studentutveksling AI KOM Polytechnic University of Valencia Spania Erasmus 2013 ok Studentutveksling AI LEIE Polytechnic University of Valencia Spania Erasmus 2013 ok Studentutveksling AI MAS Polytechnic University of Valencia Spania Erasmus 2013 ok Studentutveksling AI MPR Polytechnic University of Valencia Spania Erasmus 2013 ok Studentutveksling AL FØU Professionshøjskolen UCC Danmark Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AL FØUK Professionshøjskolen UCC Danmark Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AL FØU Professionshøjskolen UCC Danmark Erasmus 2013 ok Uavklart AL ALU Professionshøjskolen UCC Danmark Erasmus 2013 ok Studentutveksling Rådgiverutdanningen AHS GRS Professionshøjskolen UCC Danmark Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AL ALU Professionshøjskolen UCC Danmark Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling Matematikk AL ALU Professionshøjskolen UCC Danmark Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling Musikk AL ALU Professionshøjskolen UCC Danmark Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling Kunst og håndverk AL ALU Professionshøjskolen UCC Danmark Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling Mat og helse AL ALU Professionshøjskolen UCC Danmark Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling Samfunnsfag AL ALU Professionshøjskolen UCC Danmark Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling Norsk AHS Spesialspl. Professionshøjskolen University College Nordjylland Danmark Nordplus Uavklart Uavklart Uavklart AHS GRS Queensland University of Technology Australia Bilateral 2011 ok Studentutveksling AI DATA Queensland University of Technology Australia Bilateral 2011 ok Studentutveksling AI INF Queensland University of Technology Australia Bilateral 2011 ok Studentutveksling AI LEIE Queensland University of Technology Australia Bilateral 2011 ok Studentutveksling AL ALU Queensland University of Technology Australia Bilateral 2011 ok Studentutveksling Idrett AL ALU Queensland University of Technology Australia Bilateral 2011 ok Studentutveksling Musikk AL FHA Queensland University of Technology Australia Bilateral 2011 ok Studentutveksling AL IDRETT Queensland University of Technology Australia Bilateral 2011 ok Studentutveksling AHS GRF Rehabilitation Center Father Luis Amigo Tanzania Bilateral 2013 ok Studentutveksling AL MA-MUS Rhythmic Music Conservatory Danmark Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AHS JMU Riga Medical College Latvia Nordplus Ubegrenset ok Nordplussamarbeid AHS Spesialspl. Riga Medical College Latvia Nordplus Uavklart Uavklart Uavklart AL MA-MUS Riga Teacher Training Latvia Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AL MA-MUS Royal College of Music in Stockholm Sverige Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AI ETK Saimaa University of Applied Sciences Finland Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AI BYGG San Diego State University U S A Bilateral 2012 ok Studentutveksling AI DATA San Diego State University U S A Bilateral 2012 ok Studentutveksling AI EAU San Diego State University U S A Bilateral 2012 ok Studentutveksling AI EEL San Diego State University U S A Bilateral 2012 ok Studentutveksling AI ELK San Diego State University U S A Bilateral 2012 ok Studentutveksling

80 AI INF San Diego State University U S A Bilateral 2012 ok Studentutveksling AI KOM San Diego State University U S A Bilateral 2012 ok Studentutveksling AL ALU San Diego State University U S A Bilateral 2012 ok Studentutveksling Engelsk AL ALU San Diego State University U S A Bilateral 2012 ok Studentutveksling Musikk AL ALU San Diego State University U S A Bilateral 2012 ok Studentutveksling Pedagogikk/Spes.ped. AL ALU San Diego State University U S A Bilateral 2012 ok Studentutveksling RLE AL ALU San Diego State University U S A Bilateral 2012 ok Studentutveksling Samfunnsfag. AL ALU San Diego State University U S A Bilateral 2012 ok Studentutveksling Norsk AL MA-UND San Diego State University U S A Bilateral 2012 ok Studentutveksling AL MA-HIS San Diego State University U S A Bilateral 2012 ok Uavklart AI BIO Savonia University of Applied Sciences Finland Erasmus 2013 ok Studentutveksling AI ETK Savonia University of Applied Sciences Finland Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AI BYGG Savonia University of Applied Sciences Finland Nordplus Ubegrenset ok Uavklart AL ALU Shanghai Theatre Academy Kina Bilateral 2015 Fornyes Studentutveksling Drama AHS GRF Sheffield Hallam University UK Erasmus 2013 ok Studentutveksling AL ALU Siauliai University Litauen Erasmus 2013 ok Studentutveksling Kunst og håndverk, AL FØU Siauliai University Litauen Nordplus Ubegrenset ok Uavklart AL MA-MUS Siauliai University Litauen Nordplus Ubegrenset NY Studentutveksling AL MA-MUS Sibelius Academy Finland Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AHS GRE Social Work Institute Tanzania Bilateral Ubegrenset ok Forberedelseskurs AHS GRF Social Work Institute Tanzania Bilateral Ubegrenset ok Forberedelseskurs AHS GRR Social Work Institute Tanzania Bilateral Ubegrenset ok Forberedelseskurs AHS SOS Social Work Institute Tanzania Bilateral Ubegrenset ok Studentutveksling AHS VPL Social Work Institute Tanzania Bilateral Ubegrenset ok Studentutveksling AL ALU Stockholm University, Dep. Of Education Sverige Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling Musikk AL ALU Stockholm University, Dep. Of Education Sverige Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling Pedagogikk/spes.ped. AHS JMU Tartu Health Care College Estland Nordplus Ubegrenset ok Nordplussamarbeid AI MMT Technical University of Denmark Danmark Ønsker avtale Ønsker å inngå avtale Uavklart AI MAS Technical University, Turin Italia Erasmus 2013 ok Studentutveksling AI MPR Technical University, Turin Italia Erasmus 2013 ok Uavklart AI INF Technische Fachochschule Wildau Tyskland Erasmus 2013 ok Uavklart AI LOG Technische Fachochschule Wildau Tyskland Erasmus 2010 ok Uavklart AI DATA Technische Fachochschule Wildau Tyskland Erasmus 2013 ok Uavklart AHS GRR Technological Educational Institution of Athens Hellas Erasmus 2013 ok Studentutveksling AL FØU Texas Christian University U S A ETEN Ubegrenset ok Uavklart AL MA-DRA The Berlin University of Arts Tyskland Erasmus 2010 Fornyes Lærerutveksling AL FØU The Hague University Nederland Erasmus 2013 Vurderes Uavklart AHS GRS The Nursing School of Coimbra, ESEnfC Portugal Erasmus 2013 ok Studentutveksling AI HAV The Polytechnical Institute of Galaţi Romania Erasmus 2013 ok Studentutveksling AI EAU The Robert Gordon University UK Erasmus 2011 ok Studentutveksling AI EEL The Robert Gordon University UK Erasmus 2011 ok Studentutveksling AI ELK The Robert Gordon University UK Erasmus 2011 ok Studentutveksling AI KOM The Robert Gordon University UK Erasmus 2011 ok Studentutveksling AI MAS The Robert Gordon University UK Erasmus 2011 ok Studentutveksling AI MMT The Robert Gordon University UK Erasmus 2011 ok Studentutveksling AI UTV The Robert Gordon University UK Erasmus 2011 ok Studentutveksling AL IDRETT The Swedish School of Sport and Health Science Sverige Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AHS GRF TU Dortmund Tyskland Erasmus 2013 ok Lærerutveksling

81 AHS GRR Turku Unversity of Applied Sciences Finland Erasmus 2013 ok Studentutveksling AI BIO Turku Unversity of Applied Sciences Finland Erasmus 2011 ok Studentutveksling AI DATA Umeå University Sverige Nordplus Ubegrenset ok Nordplussamarbeid AI INF Umeå University Sverige Nordplus Ubegrenset ok Nordplussamarbeid AI BIO Umeå University Sverige Erasmus 2013 ok Studentutveksling AI ETK Umeå University Sverige Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AL IDRETT Umeå University Sverige Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AI BYGG Umeå University Sverige Nordplus Ubegrenset ok Uavklart AHS GRS Universidad de Ciencias Médicas de Holguín Cuba Letter of intent Ubegrenset Vurderes Studentutveksling AHS GRS Universidad Médica de Granma Cuba Letter of intent Ubegrenset Vurderes Studentutveksling AHS GRF University Alfonso X El Sabio Spania Erasmus 2013 ok Studentutveksling AHS GRR University Campus Suffolk UK Erasmus 2013 ok Studentutveksling AHS GRF University College Arteveldehogeschool Belgia Erasmus 2013 ok Lærerutveksling AHS GRR University College Dublin Irland Erasmus 2013 ok Studentutveksling AL ALU University College Ghent Belgia Erasmus 2013 ok Studentutveksling Idrett AL FHA University College Ghent Belgia Erasmus 2013 ok Studentutveksling AL IDRETT University College Ghent Belgia Erasmus 2013 ok Studentutveksling AHS GRS University College Lillebælt Danmark Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AHS JMU University College Nordjylland Danmark Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AI DATA University College of Mälardalen Sverige Nordplus Ubegrenset ok Nordplussamarbeid AI INF University College of Mälardalen Sverige Nordplus Ubegrenset ok Nordplussamarbeid AI ETK University College of Mälardalen Sverige Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AHS GRS University College of Borås Sverige Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AHS JMU University College of Borås Sverige Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AHS GRS University College of Halmstad Sverige Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AHS JMU University College of Skövde Sverige Nordplus Ubegrenset ok Nordplussamarbeid AHS GRF University College Sjælland Danmark Erasmus 2013 ok Studentutveksling AL ALU University College Sjælland Danmark Erasmus 2013 ok Studentutveksling RLE AL ALU University College Sjælland Danmark Nordplus Ubegrenset Uavklart Studentutveksling Naturfag AL FØU University College Sjælland Danmark Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AL FØUK University College Sjælland Danmark Nordplus Ubegrenset Vurderes Uavklart AL ALU University College Syddanmark Danmark Erasmus 2013 ok Studentutveksling Mat og helse AL FHA University College Syddanmark Danmark Erasmus 2013 ok Studentutveksling AL FØU University College Syddanmark Danmark Nordplus Ubegrenset ok Uavklart AL ALU University Mozarteum Salzburg Østerrike Erasmus 2013 ok Studentutveksling Musikk AL ALU University of Alicante Spania Erasmus 2013 Uavklart Uavklart Engelsk AHS GRF University of Almería Spania Erasmus 2013 ok Studentutveksling AHS VPL University of Applied Sciences Mittweida Tyskland Erasmus 2013 ok Studentutveksling AI INF University of Applied Sciences Mittweida Tyskland Erasmus 2013 ok Uavklart AI DATA University of Applied Sciences Mittweida Tyskland Erasmus 2013 ok Uavklart AHS GRR University of Applied Sciences, Campus Wien Østerrike Erasmus 2013 ok Studentutveksling AL ALU University of Bayreuth Tyskland Erasmus 2013 Uavklart Lærerutveksling Musikk AL ALU University of Cape Town Sør-Afrika Bilateral 2012 ok Studentutveksling Musikk AL ALU University of Cape Town Sør-Afrika Bilateral 2012 ok Studentutveksling Samfunnsfag AL IDRETT University of Copenhagen Danmark Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AI DATA University of Economy and Innovation in Lublin Polen Erasmus 2012 ok Innkommende studenter AI INF University of Economy and Innovation in Lublin Polen Erasmus 2112 ok Studentutveksling AL ALU University of Education of Heidelberg Tyskland Erasmus 2014 ok Studentutveksling Pedagogikk/spes.ped.

82 AL ALU University of Education of Heidelberg Tyskland Erasmus 2014 ok Studentutveksling Samfunnsfag. AI Ukjent University of Ghana Ghana Bilateral 2013 Uavklart AL ALU University of Greenwich UK Erasmus 2010 Uavklart Studentutveksling Engelsk AI EAU University of Iceland Island Nordplus Ubegrenset ok Nordplussamarbeid AHS ABIO-A University of Iceland Island Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AHS ABIO-I University of Iceland Island Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AHS JMU University of Iceland Island Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AHS SOS University of Iceland Island Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AI EEL University of Iceland Island Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AI ETK University of Iceland Island Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AL ALU University of Iceland Island Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling Idrett AL ALU University of Iceland Island Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling Kunst og håndverk AL ALU University of Iceland Island Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling Matematikk AL ALU University of Iceland Island Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling Pedagogikk/Spes.ped. Musikk AL ALU University of Iceland Island Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling Rådgiverutd. AL ALU University of Iceland Island Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling Norsk AL FØU University of Iceland Island Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AL FØUN University of Iceland Island Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AL IDRETT University of Iceland Island Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AL MA-MUS University of Iceland Island Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AHS Spesialspl. University of Iceland Island Nordplus Uavklart Uavklart Uavklart AI BYGG University of Iceland Island Nordplus Ubegrenset ok Uavklart AI ELK University of Iceland Island Nordplus Ubegrenset ok Uavklart AL FØUK University of Iceland Island Nordplus Ubegrenset Vurderes Uavklart AL ALU University of Jyväskylä Finland Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling Idrett AL IDRETT University of Jyväskylä Finland Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AHS GRR University of Ljubliana Slovenia Erasmus 2013 ok Studentutveksling AL ALU University of Malaga Spania Erasmus 2013 ok Studentutveksling Matematikk AL ALU University of Malaga Spania Erasmus 2013 ok Uavklart Musikk AHS GRR University of Malta Malta Erasmus 2013 ok Studentutveksling AL ALU University of Malta Malta Erasmus 2013 ok Studentutveksling Idrett AL ALU University of Malta Malta Erasmus 2013 ok Studentutveksling Pedagogikk AL FHA University of Malta Malta Erasmus 2013 ok Studentutveksling AL IDRETT University of Malta Malta Erasmus 2013 ok Studentutveksling AL FØU University of Malta Malta Erasmus 2013 ok Uavklart AL ALU University of Malta Malta Ubegrenset Inngå avtale Uavklart Samfunnsfag AHS GRS University of New Brunswick Canada Bilateral Ubegrenset ok Studentutveksling AI DATA University of New Brunswick Canada Bilateral Ubegrenset ok Studentutveksling AI EAU University of New Brunswick Canada Bilateral Ubegrenset ok Studentutveksling AI EEL University of New Brunswick Canada Bilateral Ubegrenset ok Studentutveksling AI ELK University of New Brunswick Canada Bilateral Ubegrenset ok Studentutveksling AI HAV University of New Brunswick Canada Bilateral Ubegrenset ok Studentutveksling AI INF University of New Brunswick Canada Bilateral Ubegrenset ok Studentutveksling AI KOM University of New Brunswick Canada Bilateral Ubegrenset ok Studentutveksling AL ALU University of New Brunswick Canada Bilateral Ubegrenset ok Studentutveksling Matematikk AI BYGG University of New Brunswick Canada Bilateral Ubegrenset ok Uavklart AI KJE University of New Brunswick Canada Bilateral Ubegrenset ok Uavklart AL ALU University of Northumbria at Newcastle UK Erasmus 2012 ok Studentutveksling Drama

83 AL ALU University of Northumbria at Newcastle UK Erasmus 2012 ok Studentutveksling Musikk AL MA-DRA University of Northumbria at Newcastle UK Erasmus 2010 Fornyes Studentutveksling AL MA-MUS University of Oulu Finland Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AL FØU University of Oulu Finland Nordplus Ubegrenset ok Uavklart AHS GRS University of Padua Italia Erasmus 2013 ok Studentutveksling AI BIO University of Pennsylvania USA Ingen avtale Ønsker å inngå avtale Studentutveksling AL ALU University of Rouen-Haute Normandie Frankrike Erasmus 2013 ok Studentutveksling Engelsk AHS SOS University of Salamanca Spania Erasmus 2010 Vurderes Studentutveksling AI LEIE University of Santiago de Compostela Spania Erasmus 2013 ok Studentutveksling AL ALU University of Saragossa Spania Erasmus 2013 ok Uavklart Musikk AL ALU University of Science Malaysia Malaysia Bilateral 2012 Uavklart Studentutveksling KRL i Asia AHS GRR University of South Bohemia Tsjekkia Erasmus 2013 ok Lærerutveksling AHS SOS University of South Bohemia Tsjekkia Erasmus 2013 ok Studentutveksling AHS VPL University of South Bohemia Tsjekkia Erasmus 2013 ok Studentutveksling AI BYGG University of Southern Denmark Danmark Nordplus Ubegrenset ok Nordplussamarbeid AI EEL University of Southern Denmark Danmark Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AI ETK University of Southern Denmark Danmark Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AL IDRETT University of Southern Denmark Danmark Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AI INF University of Southern Denmark Danmark Nordplus Ubegrenset ok Uavklart AI DATA University of Southern Denmark Danmark Nordplus Ubegrenset ok Uavklart AI ØAU3 University of Strathclyde Storbritannia Utgått Fornyes Studentutveksling AI ETK University of Strathclyde Skottland Bilateral Utgått Fornyes Uavklart AI MAS University of Strathclyde Skottland Bilateral Utgått Fornyes Uavklart AI MMT University of Strathclyde Skottland Bilateral Utgått Fornyes Uavklart AL MA-MUS University of Tartu Estland Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AHS GRS University of the West of England UK Erasmus 2011 ok Studentutveksling AHS SOS University of the West of England UK Erasmus 2013 ok Studentutveksling AL ALU University of Toronto, OISE Canada Ingen avtale Inngå avtale Studentutveksling Drama AHS GRR University of Ulster UK Erasmus Utgått ok Studentutveksling AI UTV University of Vila Velha Brasil Bilateral 2012 ok Studentutveksling AI ETK University of Western Australia Australia Bilateral 2015 ok Uavklart AI UTV University of Western Australia Australia Bilateral 2015 ok Uavklart AHS GRF University of Western Cape Sør-Afrika Bilateral Utgått Fornyes Studentutveksling AHS SOS University of Aarhus Danmark Nordplus Ubegrenset ok Nordplussamarbeid AL ALU University of Aarhus Danmark Erasmus 2013 ok Studentutveksling Drama AL MA-DRA University of Aarhus Danmark Erasmus 2013 ok Studentutveksling AL IDRETT University of Aarhus Danmark Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AL MA-MUS University of Aarhus Danmark Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AHS SOS University Paris Nord (Paris XIII) Frankrike Erasmus 2013 ok Studentutveksling AI BYGG VIA University College Danmark Nordplus Ubegrenset ok Nordplussamarbeid AHS GRE VIA University College Danmark Erasmus 2013 ok Studentutveksling AL ALU ViA University College Danmark Erasmus 2013 ok Studentutveksling Norsk AI ETK VIA University College Danmark Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AL ALU VIA University College Danmark Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling Kunst og håndverk AL FØU VIA University College Danmark Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AL FØUk VIA University College Danmark Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AL FØU VIA University College Danmark Erasmus 2011 Vurderes Uavklart AHS GRF VIA University College Danmark Nordplus Ubegrenset Overføres Erasmus Uavklart

84 AL ALU ViA University College Danmark Erasmus 2013 ok Studentutveksling Samfunnsfag AHS ABIO-A VIA University College Danmark Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AHS SOS VIA University College Danmark Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AL ALU Vilnius Pedagogical University Litauen Erasmus 2013 ok Lærerutveksling Musikk AHS VPL Vilnius Pedagogical University Litauen Erasmus 2012 ok Studentutveksling AL MA-MUS Vilnius Pedagogical University Litauen Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AHS SOS Vilnius University Litauen Erasmus 2013 ok Studentutveksling AHS VPL Vilnius University Litauen Erasmus 2013 ok Studentutveksling AHS ABIO-A Yekatit 12 Hospital Etiopia Praksiskontrakt 2010 Fornyes årlig Studentutveksling AHS ABIO-O Yekatit 12 Hospital Etiopia Praksiskontrakt 2010 Fornyes årlig Studentutveksling AHS GRS Yirgalem School of Nursing Etiopia Bilateral 2010 ok Studentutveksling AL EN York St John University UK Erasmus 2010 ok Lærerutveksling AL ALU York St John University UK Bilateral 2012 ok Studentutveksling Engelsk AL ALU York St John University UK 2012 Inngå avtale Uavklart Samfunnsfag AL ALU York University, The Norwegian Study Centre UK Bilateral ok Studentutveksling Engelsk AL ALU Yrkeshögskolan Novia Finland Erasmus 2013 ok Studentutveksling Drama AI ETK Yrkeshögskolan Novia Finland Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AL MA-MUS Örebro University Sverige Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AL IDRETT Örebro University Sverige Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AL FØU Åbo Akademi University Finland Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AL FØUK Åbo Akademi University Finland Nordplus Ubegrenset Vurderes Uavklart AHS JMU Ålands Centralsjukhus Finland Nordplus Ubegrenset ok Nordplussamarbeid AI BYGG Aalborg University Danmark Nordplus Ubegrenset ok Nordplussamarbeid AI EEL Aalborg University Danmark Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AI ELK Aalborg University Danmark Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AI ETK Aalborg University Danmark Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling AI KOM Aalborg University Danmark Nordplus Ubegrenset ok Studentutveksling

85 Vedlegg 6: Spørreundersøkelse til instituttledere resultat 84

86 85

87 :12 QuestBack eksport - Internasjonalisering - innspill fra institutt/program Internasjonalisering - innspill fra institutt/program Publisert fra til respondenter (9 unike) 3. 1a. Er det faglitteratur med utenlandske forfattere? Alternativer Prosent Verdi 1 Ja 100,0 % 9 2 Nei 0,0 % 0 Total 9 1

88 :12 QuestBack eksport - Internasjonalisering - innspill fra institutt/program 4. 1b. Er det faglitteratur på engelsk? Alternativer Prosent Verdi 1 Ja 100,0 % 8 2 Nei 0,0 % 0 Total 8 2

89 :12 QuestBack eksport - Internasjonalisering - innspill fra institutt/program 5. 1c. Er det tema i studieprogrammet/emnebeskrivelsene som gir studentene et internasjonalt perspektiv? Alternativer Prosent Verdi 1 Ja 77,8 % 7 2 Nei 22,2 % 2 Total 9 3

90 :12 QuestBack eksport - Internasjonalisering - innspill fra institutt/program 6. 1d. Finnes det egne emner med tverrkulturelt innhold el.l.? Alternativer Prosent Verdi 1 Ja 66,7 % 6 2 Nei 33,3 % 3 Total 9 4

91 :12 QuestBack eksport - Internasjonalisering - innspill fra institutt/program 7. 1e. Må studentene gjennomføre skriftlig arbeid eller presentere noe muntlig på engelsk i noen av emnene i studiet? Alternativer Prosent Verdi 1 Ja 44,4 % 4 2 Nei 55,6 % 5 Total 9 5

92 :12 QuestBack eksport - Internasjonalisering - innspill fra institutt/program Tilbyr utdanningen(e) felles utdanning med institusjoner i andre land? Alternativer Prosent Verdi 1 Ja 25,0 % 2 2 Nei 75,0 % 6 Total 8 6

93 :12 QuestBack eksport - Internasjonalisering - innspill fra institutt/program Er noen emner tilrettelagt for utenlandske studenter? Alternativer Prosent Verdi 1 Ja 77,8 % 7 2 Nei 22,2 % 2 Total 9 7

94 :12 QuestBack eksport - Internasjonalisering - innspill fra institutt/program 10. 3a. Hvor mange studiepoeng utgjør de emnene som er tilrettelagt for utenlandske studenter på instituttet/programmet? stp 15 + praksisperioder på stp sp. 10 sp. (teorifag) + 15 sp. hovedprosjekt 18 8

95 :12 QuestBack eksport - Internasjonalisering - innspill fra institutt/program 11. 3b. På hvilken måte er det tilrettelagt for utenlandske studenter? De innkomne studentene følger hele emnet på lik linje med våre egne studenter. Bachelormodulen undervises i sin helhet på engelsk. Innreisende studenter kan arbeide individuelt eller i gruppe, og får veiledning på engelsk. De kan velge å skrive om aktuelle tema fra eget studiested eller velge tema som kommer fram i introduksjonsprosessen med norske studenter. Framlegg i plenum underveis foregår på engelsk. Svært få norske studenter velger å skrive selve bachelorrapporten på engelsk, da de er redd for å ikke oppnå god nok karakter. De innreisende studentene følger innreisereglene på min. 3 mndr. Undervisning på engelsk kyttet mot et emne der undervisningen foregår via videokonferanse + e-læringsprosjktet VIRCAMP med emner på fra 5-30 ECTS Tre emner hvor all undervisning blir gitt på engelsk Blir undervist/veiledet på engelsk. All undervisning, veiledning og eksamen er på engelsk. I tillegg er emnebeskrivelse og informasjon på It's learning på engelsk. 9

96 :12 QuestBack eksport - Internasjonalisering - innspill fra institutt/program Er det undervisning på engelsk som også de norske studentene deltar på? Alternativer Prosent Verdi 1 Ja 88,9 % 8 2 Nei 11,1 % 1 Total 9 10

97 :12 QuestBack eksport - Internasjonalisering - innspill fra institutt/program 13. 4a. Er det obligatorisk for de norske studentene å delta i undervisning på engelsk? Alternativer Prosent Verdi 1 Ja 62,5 % 5 2 Nei 37,5 % 3 Total 8 11

98 :12 QuestBack eksport - Internasjonalisering - innspill fra institutt/program Mottar utdanningen regelmessig utenlandske studenter? Alternativer Prosent Verdi 1 Ja 77,8 % 7 2 Nei 22,2 % 2 Total 9 12

99 :12 QuestBack eksport - Internasjonalisering - innspill fra institutt/program Er det utenlandske gjesteforelesninger i utdanningen? Alternativer Prosent Verdi 1 Ja 42,9 % 3 2 Nei 57,1 % 4 Total 7 13

100 :12 QuestBack eksport - Internasjonalisering - innspill fra institutt/program 16. 6a. Er utenlandske gjesteforelesninger et fast innslag, eller skjer det sporadisk? Alternativer Prosent Verdi 1 Fast innslag 33,3 % 1 2 Sporadisk 66,7 % 2 Total 3 14

101 :12 QuestBack eksport - Internasjonalisering - innspill fra institutt/program Opplever du at de innkommende studentene har tilstrekkelig gode språkkunnskaper (engelsk/norsk) til å gjennomføre studieoppholdet? Alternativer Prosent Verdi 1 Ja 71,4 % 5 2 Nei 28,6 % 2 Total 7 15

102 :12 QuestBack eksport - Internasjonalisering - innspill fra institutt/program Har de innkommende studentene tilstrekkelige faglige forhåndskunnskaper? Alternativer Prosent Verdi 1 Ja 87,5 % 7 2 Nei 12,5 % 1 Total 8 16

103 :12 QuestBack eksport - Internasjonalisering - innspill fra institutt/program Hvilken ekstra tilrettelegging må til? Det kan ikke svares ja eller nei på spørsmål 7, for det varierer fra student til student. De som har språkproblemer, får mer veiledning, enn de andre. Vi har et par lærere som har dette som sin oppgave hver år. Noen år krever dette mye tid, andre mindre, men det krever ekstra ressurser å ha dette tilbudet, men gir også mye tilbake, også til medstudentene. Østeuropeere har problemer med engelsk og trenger noe tilrettelegging De utenlandske studentene blir en del av en gruppe. Dette er en nødvendighet for at de skal forstå vår utdanningskultur. 17

104 :12 QuestBack eksport - Internasjonalisering - innspill fra institutt/program Er studentene i praksis og/eller følger de teoriundervisning? Alternativer Prosent Verdi 1 Praksis 75,0 % 6 2 Teori 100,0 % 8 Total 8 18

105 :12 QuestBack eksport - Internasjonalisering - innspill fra institutt/program Har ditt fagområde (evt. noen av dine fagområder) identifisert sine hovedsamarbeidspartnere? Det pågår et arbeid med å identifisere internasjonale hovedsamarbeidspartnere på avdelingene og på utdanningene. Alternativer Prosent Verdi 1 Ja 55,6 % 5 2 Nei 44,4 % 4 Total 9 19

106 :12 QuestBack eksport - Internasjonalisering - innspill fra institutt/program a. Hvorfor har ikke hovedsamarbeidspartnere blitt identifisert? Vi er ikke ferdig med den jobben Dette tar noe tid, vi trenger større kjennskap til samarbeidspartnere for å se hvordan vi også kan få til faglig samarbeid om FOU arbeid. Skal lærere engasjere seg i internasjonalt arbeid så må vi også få til denne delen av internasjonalt samarbeid Arbeider med dette. 20

107 :12 QuestBack eksport - Internasjonalisering - innspill fra institutt/program Er det noen land eller regioner som peker seg ut som spesielt naturlige for samarbeid innen de(t) aktuelle fagområdet/fagområdene? Alternativer Prosent Verdi 1 Ja 75,0 % 6 2 Nei 25,0 % 2 Total 8 21

108 :12 QuestBack eksport - Internasjonalisering - innspill fra institutt/program a. Hvilke land eller regioner peker seg ut? Landende i europa (erasmusnettverket) og Tanzania Engelsktalende land, nordiske land Tanzania Norden/ Balitkum Holland/Tyskland/Belgia/Spania/Portugal USA Afrika fordi de fleste studentene ønsker seg hit. her ser vi også et stort potensiale til samarbeid om klinisk master i sykepleie (og på sikt også å etablere forskningssamarbeid) Vi ser også at det er interessant å samarbeide med Canada fordi de har et helsevesen som ikke er så ulikt vårt eget. Europeiske land, hovedsaklig med engelsk språk, Malta, England, Island, samt USA USA, England, Europeisk nettverk og Australia 22

109 :12 QuestBack eksport - Internasjonalisering - innspill fra institutt/program Er det sammenheng/sammenfall mellom internasjonalt samarbeid innen utdanning (student- og lærerutveksling) og forskning på person-, institusjons- eller nasjonsnivå? Alternativer Prosent Verdi 1 Ja 14,3 % 1 2 Nei 85,7 % 6 Total 7 23

SIU. Studentmobilitet: hvem, hva, hvor. Margrete Søvik og Svein Eldøy Erasmusseminaret 2009

SIU. Studentmobilitet: hvem, hva, hvor. Margrete Søvik og Svein Eldøy Erasmusseminaret 2009 SIU Studentmobilitet: hvem, hva, hvor Margrete Søvik og Svein Eldøy Erasmusseminaret 2009 2 Gradsstudenter, delstudenter og Erasmusstudenter 16000 14000 12000 10000 8000 6000 Gradsstud. Delstud. Erasmusstud.

Detaljer

SIU Mobilitetstrender i Norge. Fløien 18.10.2011 Margrete Søvik

SIU Mobilitetstrender i Norge. Fløien 18.10.2011 Margrete Søvik SIU Mobilitetstrender i Norge Fløien 18.10.2011 Margrete Søvik 2 Politisk kontekst Education at a Glance/OECD (2010): 3,3 millioner studenter studerte utenfor hjemlandet sitt i 2008 Mange motiver for å

Detaljer

SIU Mobilitetstrender i Norge og Norden. Mobilitetskonferansen 2009 Margrete Søvik

SIU Mobilitetstrender i Norge og Norden. Mobilitetskonferansen 2009 Margrete Søvik SIU Mobilitetstrender i Norge og Norden Mobilitetskonferansen 2009 Margrete Søvik 2 Mobilitetsstatistikk God statistikk på gradsstudenter i utlandet (Lånekassen) Statistikk om utvekslingsstudenter: systematisk

Detaljer

consilio.no Høgskolen i Telemark Kjølnes ring 56 3901 Porsgrunn Telefon 35 02 62 00 www.hit.no 12sider A5 2013.indd 2 28.01.

consilio.no Høgskolen i Telemark Kjølnes ring 56 3901 Porsgrunn Telefon 35 02 62 00 www.hit.no 12sider A5 2013.indd 2 28.01. consilio.no Høgskolen i Telemark Kjølnes ring 56 3901 Porsgrunn Telefon 35 02 62 00 www.hit.no 12sider A5 2013.indd 2 28.01.13 14:50 consilio.no Studier i utlandet Nytt perspektiv på verden! 12sider A5

Detaljer

Strategisk arbeid ved UiB: Rekruttering av internasjonale studenter.

Strategisk arbeid ved UiB: Rekruttering av internasjonale studenter. Profileringsseminaret 2011 Strategisk arbeid ved UiB: Rekruttering av internasjonale studenter. Hilde Haaland-Kramer Studieadministrativ avdeling, UiB Innhold Strategi rammer for rekruttering og profilering

Detaljer

SAK: Internasjonalisering: Insentivmidler til lærer- og studentmobilitet

SAK: Internasjonalisering: Insentivmidler til lærer- og studentmobilitet Til Avdelingsstyret Fra dekan Lars Nygård Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag Dato : 10.01.2007 A-møte : 09.02.2007 A-sak : 04/07 Saksbehandler: Vigdis Kristiansen SAK: Internasjonalisering:

Detaljer

Politisk dokument om internasjonalisering.

Politisk dokument om internasjonalisering. Politisk dokument om internasjonalisering. Vedtatt: 27. januar 2015 Med dagens utvikling i samfunnet spiller det internasjonale perspektivet en større rolle for norsk høyere utdanning enn noen gang tidligere,

Detaljer

Hvorfor studere i utlandet? Norske studenters motivasjoner og barrierer for å ta et studieopphold i et annet land en kvantitativ analyse

Hvorfor studere i utlandet? Norske studenters motivasjoner og barrierer for å ta et studieopphold i et annet land en kvantitativ analyse Norske studenters motivasjoner og barrierer for å ta et studieopphold i et annet land en kvantitativ analyse SENTER FOR INTERNASJONALISERING AV HØGRE UTDANNING Mars 2010 Innhold 1. Sammendrag... 2 2. Innledning...

Detaljer

Hvordan har vi gjort det?

Hvordan har vi gjort det? 15. DESEMBER 2014 Hvordan har vi gjort det? Praktiske eksempler Erasmus-seminaret 2014 Lise Bakke Brøndbo Spørsmål fra SiU Hvordan har HiOA fått til praksismobilitet? Hvorfor er det vanskelig å få til

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

Pilotprosjekt om internasjonalisering i sykepleierutdanningen

Pilotprosjekt om internasjonalisering i sykepleierutdanningen Sluttrapport Pilotprosjekt om internasjonalisering i sykepleierutdanningen Prosjekt: 81118 Prosjektansvarlig: Birgit Brunborg 29. februar 2013 1 Pilotprosjekt om internasjonalisering i sykepleierutdanningen

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

STUDIER I UTLANDET med Høgskolen i Oslo og Akershus

STUDIER I UTLANDET med Høgskolen i Oslo og Akershus STUDIER I UTLANDET med Høgskolen i Oslo og Akershus Hvorfor? Hvor? Hva? Hvordan? Hvorfor? Reiselyst og utferdstrang Personlig utvikling Faglig utvikling Få inspirasjon Treffe nye folk Språkkunnskaper Internasjonalt

Detaljer

Internasjonalisering det nasjonale perspektivet. Gro Tjore Kristin Amundsen SIU 29.04.2015

Internasjonalisering det nasjonale perspektivet. Gro Tjore Kristin Amundsen SIU 29.04.2015 Internasjonalisering det nasjonale perspektivet Gro Tjore Kristin Amundsen SIU 29.04.2015 Kva skal vi snakke om: 1. Litt om SIU 2. Mål for internasjonalisering av høgare utdanning i Norge 3. Har vi det

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR INTERNASJONALISERING 2006-2008 HØGSKULEN I VOLDA

HANDLINGSPLAN FOR INTERNASJONALISERING 2006-2008 HØGSKULEN I VOLDA HANDLINGSPLAN FOR INTERNASJONALISERING 2006-2008 HØGSKULEN I VOLDA Vedtatt i Styret for Høgskulen i Volda 27.10.06 sak 47/2006 INNLEIING Internasjonalisering er eit sentralt element i norsk utdanningspolitikk.

Detaljer

Evalueringskriterier for global mobilitetsprosjekt. Unni K. Sagberg Rådgiver SIU Gardermoen

Evalueringskriterier for global mobilitetsprosjekt. Unni K. Sagberg Rådgiver SIU Gardermoen Evalueringskriterier for global mobilitetsprosjekt Unni K. Sagberg Rådgiver SIU Gardermoen 4.2.15 Plan for presentasjonen Overordnet mål med Erasmus+ programmet Begrepsavklaring relevant for søknaden Presentasjon

Detaljer

SIU. Internasjonalt samarbeid om grader og studieprogram SIUs undersøkelse fra. Bergen, 12 januar 2012 Arne Haugen

SIU. Internasjonalt samarbeid om grader og studieprogram SIUs undersøkelse fra. Bergen, 12 januar 2012 Arne Haugen SIU Internasjonalt samarbeid om grader og studieprogram SIUs undersøkelse fra 2011 Bergen, 12 januar 2012 Arne Haugen 1 Bakgrunn for SIUs undersøkelse om fellesgrader SIU skal stimulere til internasjonalisering

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Kunnskapsdepartementet sender med dette på høring forslag om endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter

Detaljer

Internasjonalisering og studentmobilitet. utdanning. Representantskapsmøte UHR. Kjell G. Pettersen avdelingsdirektør

Internasjonalisering og studentmobilitet. utdanning. Representantskapsmøte UHR. Kjell G. Pettersen avdelingsdirektør Internasjonalisering og studentmobilitet som bidrag til kvalitetsutvikling i høyere utdanning Representantskapsmøte UHR Høgskolen i Molde, 24. mai 2012 Kjell G. Pettersen avdelingsdirektør 1 Hva er kvalitet?

Detaljer

Hvordan fikk vi det til? En dekans bekjennelser

Hvordan fikk vi det til? En dekans bekjennelser U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Hvordan fikk vi det til? En dekans bekjennelser Internasjonaliseringskonferansen 2016 Asbjørn Strandbakken dekan ved Det juridiske fakultet 50 % av jusstudentene

Detaljer

Studentutveksling. Birgit Brunborg, Diakonhjemmet Høgskole

Studentutveksling. Birgit Brunborg, Diakonhjemmet Høgskole 1 Studentutveksling Diakonhjemmet Høgskole mottok et tilskudd på kr. 500.000,- fra Kunnskapsdepartementet i 2010 Hensikten med midlene var å finne frem til spesielle tiltak som kan øke internasjonalisering

Detaljer

Partnerskapsprogram for samarbeid mellom universitet og høyskoler i Norge og utviklingsland foreløpig programbeskrivelse 1

Partnerskapsprogram for samarbeid mellom universitet og høyskoler i Norge og utviklingsland foreløpig programbeskrivelse 1 Partnerskapsprogram for samarbeid mellom universitet og høyskoler i Norge og utviklingsland foreløpig programbeskrivelse 1 1. Mål og målgrupper 1.1. Formål Partnerskapsprogrammet skal bidra til å styrke

Detaljer

Utdanning i et annet Nordisk land hva gjelder da?

Utdanning i et annet Nordisk land hva gjelder da? Utdanning i et annet Nordisk land hva gjelder da? Att utbilda sig vid universitet och högskola i ett i et annat Nordisk land hva gjelder då? Kjetil Knarlag Leder Universell, NTNU «Fri rörlighet och funtionshinder»

Detaljer

Mobilitet i Europa. Kari Omdahl SIU. Ålesund, 02.12.2014

Mobilitet i Europa. Kari Omdahl SIU. Ålesund, 02.12.2014 Mobilitet i Europa Kari Omdahl SIU Ålesund, 02.12.2014 ECHE Erasmus Charter for Higher Education (ECHE), og Erasmus Policy Statement (EPS) SKAL publiseres på institusjonens nettside 2 ECHE Rammeverk -

Detaljer

Statistikk og papir eller faglig nytte av mobilitet?

Statistikk og papir eller faglig nytte av mobilitet? Statistikk og papir eller faglig nytte av mobilitet? Hva fremmer og hemmer norske studenters utreisemuligheter? Fra hverdagen på HF ved UiO «Agenter» for studentmobilitet (eller mot) Administrative tilretteleggere

Detaljer

STUDIER I UTLANDET med Høgskolen i Oslo og Akershus. Bachelor i læringspsykologi

STUDIER I UTLANDET med Høgskolen i Oslo og Akershus. Bachelor i læringspsykologi STUDIER I UTLANDET med Høgskolen i Oslo og Akershus Bachelor i læringspsykologi Her får du vite litt om: 1. Generell informasjon Hvorfor utveksling? Hva kan jeg gjøre i utlandet? Ulike typer utenlandsopphold

Detaljer

Morgendagens internasjonalisering

Morgendagens internasjonalisering AVDELING FOR HELSE OG SOSIALFAG, HIB KJERSTI WILHELMSEN INSTITUTT FOR ERGOTERAPI, FYSIOTERAPI OG RADIOGRAFI Morgendagens internasjonalisering Erfaringer fra arbeid med «studenter-ut» ved Fysioterapeututdanningen

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG)

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) 1 Kommentarer til studieinformasjon Studieinformasjonen for programmet på web (http://www.uio.no/studier/program/dig/

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

SIU Utfordringer ved praksismobilitet i Norge. Erasmus-seminaret 2011 Vidar Pedersen

SIU Utfordringer ved praksismobilitet i Norge. Erasmus-seminaret 2011 Vidar Pedersen SIU Utfordringer ved praksismobilitet i Norge Erasmus-seminaret 2011 Vidar Pedersen 2 Hvorfor er praksismobilitet viktig? Regjeringen vil innføre frivillig praksis i høyere utdanning ( )[og] de nye strategiene

Detaljer

Nr. Vår ref Dato F-03-13 13/1119 14.05.2013

Nr. Vår ref Dato F-03-13 13/1119 14.05.2013 Rundskriv Universiteter Høyskoler Private høyskoler Statens lånekasse for utdanning Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) Nr. Vår ref Dato F-03-13 13/1119 14.05.2013 Støtteordningen gjennom

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

INTERNASJONALISERING - hvordan sikre kvalitet på utdanningen? Flere studenter til utlandet, og flere utenlandske hit

INTERNASJONALISERING - hvordan sikre kvalitet på utdanningen? Flere studenter til utlandet, og flere utenlandske hit INTERNASJONALISERING - hvordan sikre kvalitet på utdanningen? Flere studenter til utlandet, og flere utenlandske hit 11/11/2010 1 Antall studenter inn og ut 2009 Institusjonstype Utreisende Innreisende

Detaljer

Internasjonal seksjon 2015. Utdanningsutvalget HIST desember 2015

Internasjonal seksjon 2015. Utdanningsutvalget HIST desember 2015 Internasjonal seksjon 2015 Utdanningsutvalget HIST desember 2015 Bemanning Sted: Internasjonalt hus Antall ansatte: 19 fordelt på følgende hovedansvarsområder: Programforvaltning Mobilitet Opptak Godkjenning

Detaljer

Søknad om kvoteplasser. Bergen, 2. september 2010 Ingeborg Revheim

Søknad om kvoteplasser. Bergen, 2. september 2010 Ingeborg Revheim Søknad om kvoteplasser Bergen, 2. september 2010 Ingeborg Revheim 1 Bakgrunn 2007 Rundskriv F-10-07 Tildeling av plasser for treårig periode, 2008-2011 (SIU) 2010 Rundskriv F-12-10 for perioden 2011-2014

Detaljer

ZA4986. Flash Eurobarometer 260 (Students and Higher Education Reform) Country Specific Questionnaire Norway

ZA4986. Flash Eurobarometer 260 (Students and Higher Education Reform) Country Specific Questionnaire Norway ZA4986 Flash Eurobarometer 260 (Students and Higher Education Reform) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 260 STUDENTS AND HIGHER EDUCATION REFORM Ditt lokale intervjuernummer Postnummer (zipcode)

Detaljer

Til: Styret Dato: 27.10.2011 Fra: Adm. direktør. Møtedato: 4. november 2011 Saksbehandler: Melanie Etchell Ref.: 2011/557

Til: Styret Dato: 27.10.2011 Fra: Adm. direktør. Møtedato: 4. november 2011 Saksbehandler: Melanie Etchell Ref.: 2011/557 Til: Styret Dato: 27.10.2011 Fra: Adm. direktør Styresak: S-91/11 Møtedato: 4. november 2011 Saksbehandler: Melanie Etchell Ref.: 2011/557 Internasjonal strategi for NVH NVHs internasjonale utvalg (IU)

Detaljer

Utkast til nytt partnerskapsprogram. Jon Gunnar Mølstre Simonsen Seniorrådgiver SIU Gardermoen, 23.11.15

Utkast til nytt partnerskapsprogram. Jon Gunnar Mølstre Simonsen Seniorrådgiver SIU Gardermoen, 23.11.15 Utkast til nytt partnerskapsprogram Jon Gunnar Mølstre Simonsen Seniorrådgiver SIU Gardermoen, 23.11.15 Disposisjon Formål Omfang og utlysninger Institusjonssamarbeid Aktiviteter, med vekt på mobilitet

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

Forfall: prodekan AI Ove Jan Kvammen, høgskolelektor Olbjørg Skutle, hovedbibliotekar Turid Bogetvedt Hitland, utdanningsdirektør Sonja Dyrkorn,

Forfall: prodekan AI Ove Jan Kvammen, høgskolelektor Olbjørg Skutle, hovedbibliotekar Turid Bogetvedt Hitland, utdanningsdirektør Sonja Dyrkorn, REFERAT FRA MØTE I UTDANNINGSUTVALGET Møtedag/-dato: mandag 23. februar 2015 Møtetidspunkt: fra kl 13.30 til 15.30 Møtested/ -rom: Høgskolen i Bergen, Kronstad, møterom A 720 Til stede: prorektor Bjørg

Detaljer

ERASMUS FOR NYBEGYNNERE. Erasmusseminaret 2012 Bergen, 26.11.2012 Kari Omdahl

ERASMUS FOR NYBEGYNNERE. Erasmusseminaret 2012 Bergen, 26.11.2012 Kari Omdahl 1 ERASMUS FOR NYBEGYNNERE Erasmusseminaret 2012 Bergen, 26.11.2012 Kari Omdahl PROGRAM FOR LIVSLANG LÆRING (LLP) 2007-2013 Europakommisjonens utdanningsprogram: Comenius grunn- og videregående opplæring

Detaljer

Internasjonal studentmobilitet og kvalitet i utdanning, forskning og arbeidsliv

Internasjonal studentmobilitet og kvalitet i utdanning, forskning og arbeidsliv Jannecke Wiers-Jenssen i utdanning, forskning og arbeidsliv Tema Rasjonaler for internasjonalisering og studentmobilitet Sammenheng mellom studentmobilitet og utdanningskvalitet Hvordan kan internasjonale

Detaljer

Informasjonsmøte vedr internasjonalisering DANSESTUDENTER - IMD. 9. desember 20143 09:00 10:30 Aud. Bl.5

Informasjonsmøte vedr internasjonalisering DANSESTUDENTER - IMD. 9. desember 20143 09:00 10:30 Aud. Bl.5 Informasjonsmøte vedr internasjonalisering DANSESTUDENTER - IMD 9. desember 20143 09:00 10:30 Aud. Bl.5 Hvorfor utveksling? Internasjonalisering inngår som en del av studieplanen: Dansestudenter får kontakt

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

UNIVERSITETET I TROMSØ

UNIVERSITETET I TROMSØ Del 6: 1. Formål Klargjøre ansvar - og oppgavefordeling mellom instituttene og fakultetsadministrasjon. 2. Omfang Prosedyrene gjelder for arbeid med inn- og utreisende studenter på fakultets studieprogrammer.

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Erasmus praksismobilitet

Erasmus praksismobilitet Erasmus praksismobilitet Erfaringer fra Høgskolen i Østfold v/ellen Høy-Petersen Eksempler på hvordan det er lagt til rette for praksis i noen av våre studier og hvordan praksisoppholdene er organisert

Detaljer

Erasmus+ mobilitet Back to Basic. Kari Omdahl Rådgiver SIU Bergen, 10. november 2015

Erasmus+ mobilitet Back to Basic. Kari Omdahl Rådgiver SIU Bergen, 10. november 2015 Erasmus+ mobilitet Back to Basic Kari Omdahl Rådgiver SIU Bergen, 10. november 2015 Søknad Søknadsfrist 2. februar 2016, kl. 1200 Brussel tid Erasmus+ mobilitet for høyrere utdanning: KA103 og KA107 Søknad

Detaljer

2012/1337-KJEHØ 09.03.2012

2012/1337-KJEHØ 09.03.2012 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for økonomi Det samfunnsvitenskapelige fakultet Referanse Dato 2012/1337-KJEHØ 09.03.2012 Utdanningsmelding Institutt for økonomi 1. Generell omtale av

Detaljer

Høgskolen i Telemark Erfaring med kapasitetsbyggingsprosjekter SIUs Erasmus-seminar 9.-10 november 2015

Høgskolen i Telemark Erfaring med kapasitetsbyggingsprosjekter SIUs Erasmus-seminar 9.-10 november 2015 Høgskolen i Telemark Erfaring med kapasitetsbyggingsprosjekter SIUs Erasmus-seminar 9.-10 november 2015 Rauland Høgskolen i Telemark - noen tall: ca. 7000 studenter 4 fakulteter 4 studiesteder 650 ansatte

Detaljer

Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester

Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester Dr. ing. Mette Mo Jakobsen Seniorrådgiver UHR uhr@uhr.no www.uhr.no Internasjonalisering NOKUTs evaluering www.uhr.no uhr@uhr.no Intensjon

Detaljer

UTVEKSLINGSOPPHOLD I UTLANDET med Høgskolen i Oslo og Akershus

UTVEKSLINGSOPPHOLD I UTLANDET med Høgskolen i Oslo og Akershus UTVEKSLINGSOPPHOLD I UTLANDET med Høgskolen i Oslo og Akershus Internasjonalisering ved sykepleierutdanningen Praktisk informasjon Internasjonal koordinator/faglig ansvarlig: Camilla Hansen Internasjonal

Detaljer

STRATEGISK PLAN VURDERINGER OG INNSPILL KNYTTET TIL SITUASJONEN FRAMOVER FRA AVDELING FOR HELSE OG SOSIALFAG

STRATEGISK PLAN VURDERINGER OG INNSPILL KNYTTET TIL SITUASJONEN FRAMOVER FRA AVDELING FOR HELSE OG SOSIALFAG STRATEGISK PLAN VURDERINGER OG INNSPILL KNYTTET TIL SITUASJONEN FRAMOVER FRA AVDELING FOR HELSE OG SOSIALFAG 1.0. Innledning Vi viser til internt notat fra rektor og direktør datert 04.12.09, der avdelingene

Detaljer

Grunnlag for strategiarbeidet

Grunnlag for strategiarbeidet Grunnlag for strategiarbeidet SIUs profileringseminar 28. september 2011 Stig Helge Pedersen 1 Oppdrag fra Kunnskapsdepartementet I St.meld. nr. 14 (2008-2009) Internasjonalisering av utdanning heter det

Detaljer

Mobilitet. Internasjonal mobilitet i høyere utdanning. Nøkkeltall 2014 01/2015. reisemålet. Antall utreisende delstudenter. går noe ned.

Mobilitet. Internasjonal mobilitet i høyere utdanning. Nøkkeltall 2014 01/2015. reisemålet. Antall utreisende delstudenter. går noe ned. av utdanning 1/215 Studenter fra Norge til utlandet. Hovedtrekk: Tallene for 213 14 viser at veksten i antall gradsstudenter til utlandet fortsetter å stige, og at Storbritannia er det klart største reisemålet.

Detaljer

Internasjonalisering det nasjonale perspektivet. Gro Tjore Ass.dir. SIU 14.04.2015

Internasjonalisering det nasjonale perspektivet. Gro Tjore Ass.dir. SIU 14.04.2015 Internasjonalisering det nasjonale perspektivet Gro Tjore Ass.dir. SIU 14.04.2015 Kva skal eg snakke om: 1. Litt om SIU 2. Mål for internasjonalisering av høgare utdanning i Norge 3. Har vi det vi treng

Detaljer

SIU. Harstad, 28.05.08. Gunn Mangerud, direktør

SIU. Harstad, 28.05.08. Gunn Mangerud, direktør SIU Harstad, 28.05.08 Gunn Mangerud, direktør 2 SIUs fem hovedoppgaver Programforvaltning Profilering av Norge som studie- og forskningsland overfor utlandet Informasjon og kommunikasjon Kompetanseoppbygging

Detaljer

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.

Detaljer

SIU Omdømmeundersøkelsen 2012 Bergen, 06.03.13

SIU Omdømmeundersøkelsen 2012 Bergen, 06.03.13 SIU Omdømmeundersøkelsen 2012 Bergen, 06.03.13 Internasjonaliseringskonferansen 2013 Kristin Solheim 1 Mål med undersøkelsen SIU gjennomfører undersøkelsen for tredje gang, og vi ønsker informasjon om:

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Årsstudium i norsk språk og kultur for internasjonale studenter Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning som går over ett år og gir 60 studiepoeng.

Detaljer

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen Høye ambisjoner for høyere utdanning 2015 Universitetet i Bergen Vi går til valg på: Bysykler på campus Samarbeid med næringslivet for bedre karriereveier til studentene Fjerne alle former for kvotering

Detaljer

Handlingsplan for Internasjonalisering 2012-2016

Handlingsplan for Internasjonalisering 2012-2016 HØRINGSSVAR Referanse: SP, høringssvar Til: Kopi: Prorektor for utdanning Høgskoledirektør SP-styret Utdanningsdirektør Studentrådene Forskningsdirektør Int. Studentassistant Internasjonalt kontor (IK)

Detaljer

Med verden som lekegrind!

Med verden som lekegrind! Med verden som lekegrind! Informasjon til studenter ved Høgskolen i Molde som vil studere i utlandet! 1 Har du lyst til å oppleve noe nytt, noe spennende? Gjennom våre utvekslingsprogram med institusjoner

Detaljer

Prinsipprogram 2012-2013 Prinsipprogram fra for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen

Prinsipprogram 2012-2013 Prinsipprogram fra for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen Prinsipprogram 2012-2013 Prinsipprogram fra for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen Forkortelser: SP: Studentparlamentet HiB: Høgskolen i Bergen SIB: Studentsamskipnaden i Bergen FoU/N: Forsknings-,

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel:

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel: Studieplan Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap Engelsk tittel: Bachelor of Business Administration - with concentration on Ethics and Entrepreneurship Omfang:

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

SIU Studentmobilitet med Brasil Science Without Borders og andre muligheter Internasjonaliseringskonferansen 2013 Jon Gunnar Mølstre Simonsen

SIU Studentmobilitet med Brasil Science Without Borders og andre muligheter Internasjonaliseringskonferansen 2013 Jon Gunnar Mølstre Simonsen SIU Studentmobilitet med Brasil Science Without Borders og andre muligheter Internasjonaliseringskonferansen 2013 Jon Gunnar Mølstre Simonsen 2 Regjeringens Brasil-strategi Høyere utdanning og internasjonalisering

Detaljer

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 INNHALD Strategiplan for Høgskolen i Ålesund 2010 2011 3: Innleiing 4: Visjon 5: Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon 6: Verdiane 7: Dei overordna måla 8-12:

Detaljer

Nordic Master Programme

Nordic Master Programme Nordic Master Programme 16. november 2010 Kontaktperson: Kristin Amundsen nordicmaster@siu.no 2 Hva er Nordic Master Programme? Pilotprosjekt finansiert av Nordisk Ministerråd Programmet gir støtte til

Detaljer

Studieinformasjon 2016-2017. Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill

Studieinformasjon 2016-2017. Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill Studieinformasjon 2016-2017 - programprofil Avdeling for film, tv og spill Innhold Innhold... i 1 Innledning... 2 1.1 Om programmet... 2 1.2 Forenklet studieplan... 3 1.3 Læringsutbytte... 3 1.4 Studiearbeid...

Detaljer

Internasjonal mobilitet i det norske utdanningssystemet. Senter for internasjonalisering av høgre utdanning, mars 2008

Internasjonal mobilitet i det norske utdanningssystemet. Senter for internasjonalisering av høgre utdanning, mars 2008 Internasjonal mobilitet i det norske utdanningssystemet Senter for internasjonalisering av høgre utdanning, mars 28 Innhold Innledning 3 Statistikk om studentmobilitet 4 Norske gradsstudenter i utlandet

Detaljer

Høring av rapporten Finansiering for kvalitet, mangfold og samspill

Høring av rapporten Finansiering for kvalitet, mangfold og samspill Det Kgl. Kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Saksbehandler: Dag Stenvoll E-post: dag.stenvoll@siu.no Telefon nr: + 47 920 51 851 Saksnr: 2015/23-2 - 1950/2015 Deres ref: - Pernille Ziegler

Detaljer

Med verden som lekegrind!

Med verden som lekegrind! Med verden som lekegrind! Informasjon til studenter ved Høgskolen i Molde som vil studere i utlandet! 1 Høgskolen i Molde kan hjelpe deg å nå dine mål Har du lyst til å oppleve noe nytt, noe spennende?

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 1.0 Fag- og forsking: 1.1 En akademisk og faglig mentorordning som er tilgjengelig for alle laveregradsstudenter skal eksistere på universitetet. 1.2 Det

Detaljer

Høgskolen i Telemark. Referat/Møtebok. Internasjonalt utvalg. Saksbehandler: Direkte innvalg: E-post: Journalnummer: Dato:

Høgskolen i Telemark. Referat/Møtebok. Internasjonalt utvalg. Saksbehandler: Direkte innvalg: E-post: Journalnummer: Dato: Medlemmer Varamedlemmer Observatører Referat/Møtebok Saksbehandler: Direkte innvalg: E-post: Journalnummer: Dato: Anita Dale 35 57 50 35 Anita.Dale@hit.no 2011/1447 13.09.2012 Møtenummer : 3/12 Møtedag/-dato

Detaljer

SIU EØS-stipendfond for høyere utdanning: muligheter og praktisk bruk. Rådgiver Ieva Serapinaite Bergen, 27.11.2012

SIU EØS-stipendfond for høyere utdanning: muligheter og praktisk bruk. Rådgiver Ieva Serapinaite Bergen, 27.11.2012 SIU EØS-stipendfond for høyere utdanning: muligheter og praktisk bruk Rådgiver Ieva Serapinaite Bergen, 27.11.2012 1 EØS-midler EFTA-land (Norge, Island og Liechtenstein) vil bidra med 988.5 millioner

Detaljer

Prosessbeskrivelse. Utveksling

Prosessbeskrivelse. Utveksling Prosessbeskrivelse Utveksling Beskrivelse Alle aktiviteter relatert til utveksling Omfang Gjelder for hele Høgskole i Buskerud. Gyldig fra 01.08.05 Godkjent/dato Direktør Fred E. Nilsson/ 27.09.06 Prosessansvarlig

Detaljer

Erfaring med praksisfag etter den gamle rammeplanen. Kristin F. Hetland Institutt for data- og realfag Høgskolen i Bergen

Erfaring med praksisfag etter den gamle rammeplanen. Kristin F. Hetland Institutt for data- og realfag Høgskolen i Bergen Erfaring med praksisfag etter den gamle rammeplanen Kristin F. Hetland Institutt for data- og realfag Høgskolen i Bergen Høgskolen i Bergen 6700 studenter og 660 ansatte Bachelor programmer 3 år Masterprogrammer

Detaljer

Akkrediterte mastergrader i 10 år noen fakta og funderinger om popularitet og prestisje

Akkrediterte mastergrader i 10 år noen fakta og funderinger om popularitet og prestisje Akkrediterte mastergrader i 10 år noen fakta og funderinger om popularitet og prestisje Det er ti år siden Kvalitetsreformen i høgre utdanning ble innført. Like lenge har statlige og private høgskoler

Detaljer

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år STUDIEPLAN egis Nettbasert års-studium i geografiske informasjons-systemer (07/08) (Netbased Further Course in Geographical Information Systems, GIS) 60 studiepoeng (ECTS) Deltid anbefalt over 3 år Studiet

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

best på studentmobilitet? www.nhh.no

best på studentmobilitet? www.nhh.no best på studentmobilitet? www.nhh.no Hvordan måler man suksess?.. Ved fakta...? Medlem i CEMS and PIM Majoriteten drar på utveksling EQUIS-akkredisjon siden 2001 Utvekslingsavtaler med 140 samarbeidssuniversitet

Detaljer

Statsvitenskap - bachelorstudium

Statsvitenskap - bachelorstudium Studieprogram B-STATSVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Statsvitenskap - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

S T Y R E S A K # 36/14 STYREMØTET DEN 16.09.14 RAPPORT FRA GJENNOMFØRING AV OPPTAKET FOR 2014/2015

S T Y R E S A K # 36/14 STYREMØTET DEN 16.09.14 RAPPORT FRA GJENNOMFØRING AV OPPTAKET FOR 2014/2015 S T Y R E S A K # 36/14 Vedrørende: STYREMØTET DEN 16.09.14 RAPPORT FRA GJENNOMFØRING AV OPPTAKET FOR 2014/2015 Forslag til vedtak: Styret tar redegjørelsen til orientering og ber om at det fremmes en

Detaljer

Erasmus+: muligheter i det nye programmet. Trondheim, 06.03.2014 Kristin Amundsen

Erasmus+: muligheter i det nye programmet. Trondheim, 06.03.2014 Kristin Amundsen Erasmus+: muligheter i det nye programmet Trondheim, 06.03.2014 Kristin Amundsen 1 Agenda for presentasjonen Bakgrunn Oversikt over de ulike ordningene hva er nytt? Individuell mobilitet Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Referat frå møte i Internasjonalt forum

Referat frå møte i Internasjonalt forum Referat frå møte i Internasjonalt forum Når: Tysdag 31.januar kl.12 Stad: Foss, stort møterom Til stades: Terje Bjelle, Bjarne Gjermundstad, Kari Thorsen, Åge Wiberg Bøyum, Ane Bergersen, Erik Kyrkjebø,

Detaljer

SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG

SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG SPANSK 307 SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG Kort om tilbudet i spansk Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til mer enn 400 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Student-mobilitet Tine Widerøe Rektor Norges Kreative Fagskole

Student-mobilitet Tine Widerøe Rektor Norges Kreative Fagskole Student-mobilitet Tine Widerøe Rektor Norges Kreative Fagskole 1. Hva er Norges Kreative Fagskole? 2. Hvorfor er studentmobilitet viktig? 3. NKFs samarbeid med internasjonale universiteter 4. Utfordringer

Detaljer

dmmh.no Emneplan Arbeid med barn i et internasjonalt perspektiv, studier i utlandet Fordypning 15 + 15 stp

dmmh.no Emneplan Arbeid med barn i et internasjonalt perspektiv, studier i utlandet Fordypning 15 + 15 stp dmmh.no Emneplan Arbeid med barn i et internasjonalt perspektiv, studier i utlandet Fordypning 15 + 15 stp 2015-2016 Navn Arbeid med barn i et internasjonalt perspektiv, studier i utlandet Nynorsk Arbeid

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

Sentral handlingsplan 2013

Sentral handlingsplan 2013 Sentral handlingsplan 2013 per 07.11.12 Basert på vedtak og innspill i styremøte den 30.oktober 2012 og tidligere vedtatt strategisk plan Strategisk plan for HiL 2012 2015. (Basert på styrets behandling

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer