Norsk studentliv i utlandet. Nr EN SALIG VAFFELRØRE. En organisasjon i krise? Hundreåringen som ikke forsvant. Mer enn en plass i solen

Transkript

1 Nr SJØMANNSKIRKEN En organisasjon i krise? ROTTERDAM Hundreåringen som ikke forsvant LANZAROTE Mer enn en plass i solen EN SALIG VAFFELRØRE Elin Vatnar Nilsens språkblemme skapte oppstandelse i sjømanns kirken i London. TEMA Norsk studentliv i utlandet PLUSS! RIO DE JANEIRO KRISTOFFER RØNNEBERG SAN FRANCISCO ØYVIND FJELDHEIM

2 UNDERVEIS NATTSEILAS Den store fjorden åpner seg Lenge har stjernen i mastetoppen bare kilt staget til styrbord Bølger er ukjente størrelser morildbyene ser oss ikke Havet i ett med horisonten kjedelig, som et langt foredrag Vi styrer med kalde hender om roret på et nært fyrglimt Der har vi landkjenning Der har vi peiling DAG LARSEN fra samlingen «Atlas» Gyldendal 1981 Foto: NTB Scanpix 2 BUD & HILSEN BUD & HILSEN 3

3 INNHOLD VERDEN 12 UNG I UTLANDET Stadig flere nordmenn studerer i utlandet. Mange kontakter Sjømannskirken når studiehverdagen blir for tøff KIRKE I KRISE? Først måtte Audun Myhre gå, så trakk hele styret seg. Hva skjer i Sjømannskirken? VAFFELRØRE Elins møte med en britisk journalist førte til store overskrifter i England og i Norge. GAMMEL JUBILANT Sjømannskirken i Rotter dam feirer 100 års virksomhet i den nederlandske havnebyen. 02 Underveis 04 Leder 06 Hverdag: San Francisco 07 Fire om det unorske 08 Aktuelt 12 Tema: Studentliv i utlandet 20 Ute & Hjemme 24 Storm i Sjømannskirken 30 Ettertanke 32 En salig vaffelrøre 36 Jobbintervjuet: Kristoffer Rønneberg 38 En plass i solen 45 Vidvinkel: Karsten Isachsen 46 Fotoreportasjen: Rotterdam 52 Husker du? 53 Kryssord 54 Folk 55 Sjømannskirken & Øyvind Fjeldheim 71 Leserservice Foto: Scanpix INGE MØRLAND REDAKTØR INGEN KOMMENTAR 25. mars kom nyheten om at generalsekretær Audun Myhre forlater sjefsstillingen i Sjømannskirken med øyeblikkelig virkning, etter fire og et halvt år i jobben. «Bakgrunnen er ulikt syn på hvordan Sjømannskirken skal ledes og utvikles fremover», het det i pressemeldingen fra Hovedstyret. Utover dette har ikke styret sagt noe annet enn å vise til en gjensidig avtale som er inngått mellom partene, om ikke å kommentere årsaken til generalsekretærens fratreden ytterligere. Mangelen på åpenhet har skapt uro og frustrasjon blant mange av Sjømannskirkens ansatte og støttespillere over hele verden. Hovedstyret har tatt selvkritikk på måten avgangen til Myhre ble kommunisert, og stilt sine plasser til disposisjon. Men avgjørelsen står fast. Dermed blir det 14. juni, for første gang i Sjømannskirkens historie, avholdt ekstraordinær generalforsamling. Her skal nytt styre velges. Det skjer to måneder før den ordinære generalforsamlingen, og hovedmarkeringen av 150-årsjubileet, med H.M. Kong Harald som hedersgjest. Om det kommer noen flere kommentarer og svar i juni, gjenstår å se. Det som er sikkert, er at dette først og fremst er en krevende organisatorisk krise. Sjømannskirkens operative arbeid går sin gang og det håper jeg du vil finne gode eksempler på også i denne utgaven av Bud & Hilsen. Ansvarlig redaktør Inge Mørland Redaksjon Dag Folkestad Øyvind Sæthre Linn Mevold Skogheim Marianne H. Westerlund 149. ÅRGANG Tlf: (+47) / bud.hilsen@sjomannskirken.no Abonnement Sjømannskirken Norsk kirke i utlandet Boks 2007 Nordnes, 5817 BERGEN Tlf: (+47) Bud & Hilsen kommer ut sju ganger i året. Abonnementet koster kr 350, i Norge og kr 400, til utlandet 241 MILJØMERKET Trykksak 600 Grafisk design REDINK Forsidefoto Hans Fredrik Asbjørnsen Trykk HBO Annonser Kraft dialog Tlf: (+47) juni 2014 PRESIDENT- VALG I SYRIA TIL TROSS FOR en opprivende borgerkrig som har kostet over menneskeliv, skal det holdes presidentvalg i Syria 3. juni. Landets informasjonsminister Omran al-zohbi har sagt at «et overveldende flertall» ønsker at omstridte Bashar al-assad, som har ledet Syria siden 2000, skal gå løs på en tredje periode. Nye valglover gjør at presidentkandidatene må ha bodd i Syria det siste tiåret. Dette for å hindre opposisjonsledere i eksil i utlandet å stille til valg. Visste du at Norge stengte ambassaden i Syrias hovedstad, Damaskus, av sikkerhetshensyn allerede 26. mars Det er ikke klart hvor lenge ambassaden vil holde lukket. Utenriksdepartementet oppfordrer nordmenn i Syria til å forlate landet. 4 BUD & HILSEN BUD & HILSEN 5

4 HVERDAG OM LIVET SAN FRANCISCO Los Angeles USA CANADA New York BYEN San Francisco utgjør et betydelig handels- og finanssentrum i det vestlige USA. Byen er også en viktig, internasjonal havneby med stor handel til land i Øst-Asia. MENNESKENE Byen har innbyggere. 39 prosent av San Franciscos befolkning er født i andre land enn USA. Det bor om lag 4000 nordmenn i San Francisco-området. SJØMANNSKIRKEN Etablert i Sjømannskirken ligger vakkert til på Russian Hill, med utsikt til Golden Gate Bridge og Alcatraz. Kirken er et samlingspunkt for unge og eldre nordmenn; både tilreisende og fastboende. I fjor var over mennesker innom kirken i Hyde Street. HVA ER DET MEST 4UNORSKE VED DEG? MEXICO Miami SAN FRANCISCO VED DEN GYLDNE PORT Å lytte til andre menneskers historier gjør at jeg ser hvor viktig det er at vi er ulike. Arild Vedvik lege Min interesse for poesi. Som en motvekt mot mediesamfunnets ustoppelig strøm av støy er poesien komprimert erfaring, opplevelse, følelse, atmosfære, mening, eksistens, tilstedeværelse, visdom og innsikt. Tidløse ordbilder, skåret til beinet uten pjatt, en plutselig glede rett i kroppen, når jeg egentlig ikke har tid. Ingrid Wergeland sosiolog Jeg snakker gjerne med folk på bussen, og kommer fort med en kommentar til han eller henne i kassa på butikken. Nordmenn er ikke spesielt snakkesalige med fremmede, så jeg er nok mer utadvendt enn gjennomsnittet. Mange sier knapt noe til andre på gata, med mindre man har dulta borti dem. Hvis jeg bare fikk bruke ett ord for å beskrive min opplevelse av San Francisco så måtte det bli «mangfold». Det er vanskelig å forklare hva dette med mangfold her er, dersom du ikke har sett det selv. Det gjennomsyrer alt i denne byen og er nesten pulsslagene. Det gjenspeiler seg både i det fysiske bybildet, matutvalget og menneskene. Toleranse er også et ord som kommer fort opp. For her er en åpenhet og vilje til å møte det og de som er annerledes som jeg ikke har sett så mange andre steder. Jeg tror det er mangfoldet sin sterke side det gjør oss mer tolerante. Vi tåler andres forskjellighet på en annen måte enn om vi har et ideal som vi tenker at alle må passe inn i. Mangfoldet ser jeg igjen på sjømannskirken så å si hver dag. Ingen dag er lik den forrige og hver dag er mer spennende og innholdsrik enn jeg hadde tenkt før dagen startet. Det handler om menneskene som kommer innom, eller «hjemom» som vi ofte sier. Å få lytte til andre menneskers historier gjør at jeg får se hvor viktig det er at vi er ulike. Noen historier har dype toner av sorg, andre danser av glede, noen er lange, andre er korte, noen setter dype spor, andre er som myke kjærtegn. Noen historier er uproblematiske, mens andre avslører holdninger og meninger som er krevende å forholde seg til, men de gjør meg mer bevisst på hvorfor jeg har de holdninger og meninger jeg har. Når vi møtes og deler våre historier, får vi gjerne se mange ting i nytt lys og det gjør livet rikere, varmere og enda mer fantastisk! Så hver dag takker jeg Gud for at jeg får lov å være en del av mangfoldet her på sjømannskirken i San Francisco. LIV-HELGA FURE, VERTSKAP Foto: Thinkstock Marie Simonsen journalist Jeg er internasjonal og følger med på hva som skjer i verden som en del av jobben min. Tross internett og velstand opplever jeg nordmenn som stadig mer innadvendte og selvopptatte. Det er trist, men det er blitt unorsk å ønske flyktninger velkommen. Raushet og gjestfrihet bør være typisk norsk. Jan Vardøen filmregissør Jeg ble født ved siden av, og døpt i, sjømannskirken i London, og mitt syn på norsk natur og kultur er ofte fra en utlendings synspunkt: jeg er stadig overrasket over hvor vakkert og eksotisk begge er, og like forbauset på hvor tilsynelatende lite vi setter pris på vårt eget land! Det har jeg lyst til å gjøre noe med. «Jeg snakker gjerne med folk på bussen» Ingrid Wergeland 6 BUD & HILSEN BUD & HILSEN 7

5 AKTUELT Tips oss! Send e-post til 20 % Nordmenn står for 20 prosent av boligomsetningen i den spanske byen Marbella så langt i år, melder Finansavisen. OVERRASKENDE! Sjømannsprest Jan Olav Johannessen ble konstituert som ny generalsekretær etter Audun Myhre. Arkivfoto: Øyvind Sæthre Den 25. mars forlot Audun Myhre uventet Sjømannskirken etter uenighet med Hovedstyret om veien videre. Styret har konstituert ambulerende sjømannsprest Jan Olav Johannessen (bildet t.h.) som fungerende generalsekretær fram til ny generalsekretær er på plass. Denne situasjonen kom overraskende og brått på meg også, men mange har uttrykt takknemlighet for at jeg har tatt på meg dette oppdraget i en vanskelig periode for oss alle, sier Johannessen. Han har 13 års fartstid i Sjømannskirken og bred erfaring fra lederjobber i næringslivet. Ønsker du mer åpenhet rundt sluttavtalen mellom Myhre og styret? Jeg ønsker at Sjømannskirken skal være en åpen, transparent organisasjon. Men her er det gjort en avtale mellom partene som jeg må forholde meg til. Prosessen Svært uvanlig Audun Myhre TORGER REVE, BI-PROFESSOR og tidligere styremedlem i Sjømannskirken, er alvorlig bekymret for ledelsesvakuumet i organisasjonen. Uten en styringsstruktur som fungerer, risikerer Sjømannskirken å havne i krise, og det fortjener ikke denne flotte organisasjonen, uttalte Reve til Vårt Land. Han pekte på at det er svært uvanlig i næringsliv og organisasjoner at både daglig leder og styre forsvinner ut samtidig. I Sjømannskirken, som ikke lenger har eiere i form av en sterk forenings- og medlemsstruktur, blir dette spesielt krevende å håndtere. etterpå har blitt krevende, og styret har tatt konsekvensen av det og stilt sine plasser til disposisjon. Leder du en samlet organisasjon? Det er ulike meninger og holdninger rundt det som har skjedd. Det har vært viktig for meg å anerkjenne og gi tid og rom for de enkelte medarbeidernes reaksjoner. Jeg opplever at det jobbes godt og målrettet ute og hjemme. Det er ingen bremser i systemet. Men den indre glød og engasjement kan nok være ulik hos enkelte i forhold til tidligere. Det må jeg akseptere, sier Johannessen, som ikke tror det blir noe problem å rekruttere ny toppsjef til Sjømannskirken. Det finnes helt sikkert flere gode kandidater til dette. Den som lar seg skremme av hva vi har vært igjennom, er neppe den rette til å lede organisasjonen inn i fremtiden. Les mer om uroen i Sjømannskirken på side Widvey fornøyd med Myhre THORHILD WIDVEY, KULTURMINISTER og Sjømannskirkens hovedstyreleder fram til i fjor høst, ønsker ikke å kommentere situasjonen i organisasjonen. Men på spørsmål fra Vårt Land om hvordan hun opplevde Audun Myhre som generalsekretær svarer hun: Jeg har bare positive ting å si om Myhre. Vi hadde ingen uoppgjorte ting med ham. Mer vil jeg ikke gå inn i den saken. Ingen tilsynssak HALVOR NORDHAUG, BISKOP I BJØRGVIN, har tilsynsansvar for prestetjenesten i Sjømannskirken. Han har fulgt de siste ukers uro i organisasjonen, men understreker overfor Dagen at dette ikke er en tilsynssak. Ut fra det som er offentlig kjent virker dette som en personalsak og en organisatorisk utfordring, og ikke en sak som i utgangspunktet skulle påkalle biskopens tilsyn. Foto: Dag Folkestad SKAL VELGE NYTT STYRE Avholder ekstraordinær generalforsamling i Sjømannskirken 14. juni. INNKALLINGEN SKJER på bakgrunn av den uro som oppstod i Sjømannskirken i etterkant av generalsekretær Audun Myhres avgang 25. mars. På saklisten står valg av nytt hovedstyre med funksjonstid til 2016, samt kontrollkomiteens rapport og informasjon fra det avtroppende Hovedstyret. Hvorfor velger hele Hovedstyret å trekke seg i stedet for å stå oppreist gjennom denne stormen? Styret har ikke trukket seg, men vi valgte å stille våre plasser til disposisjon for organisasjonen. Vi står oppreist, men erkjenner at legitimiteten til styret er svekket. Det tar vi ansvar for gjennom å benytte de strukturer som ligger tilgjengelige for slike situasjoner i vår organisasjon nettopp ved å gi Sjømannskirken mulighet til raskt å få inn nye folk i sitt øverste valgte organ mellom generalforsamlingene, sier avtroppende styreleder Nora Blaasvær. Vil det avtroppende hovedstyrets avgjørelse vise seg å være den beste for Sjømannskirken på sikt? Denne saken har ikke vært god for Sjømannskirken. Hovedstyret har beklaget den uro og utrygghet som har oppstått i kjølvannet av generalsekretærens fratreden. Det er for tidlig å si noe om hvordan Sjømannskirkens mange medarbeidere og støttespillere vil se på denne saken i ettertid. Akkurat nå er vi i en kritisk situasjon der vi trenger god beredskap, sier Blaasvær. I vårt verdigrunnlag ligger både brobyggerverdien og gjestevennskapet dypt forankret, og jeg vet at våre folk hjemme og ute mobiliserer disse også når vi selv er rammet av meningsforskjeller og sårbarhet i egne fellesskap. I den kraften vet jeg at det ligger mulighet for vekst. Og i slikt arbeid vet jeg at våre folk er på sitt beste og dermed Sjømannskirkens beste. 8 BUD & HILSEN BUD & HILSEN 9

6 AKTUELT Arkivfoto ENDELIG I EGET HUS Prinsesse Ragnhilds barne barn innviet den nye sjømannskirken i Rio de Janeiro. Lørdag 3. mai åpnet Rios nye sjømannskirke, i Gávea, med over 130 besøkende tilstede. Prinsessens enkemann Erling Lorentzen klippet snoren til den nye kirken sammen med tre av parets barnebarn. Det er veldig fint at sjømannskirken har fått farmors navn, sa 19 år gamle Sophia Anne Lorentzen etter åpningen. Prinsesse Ragnhild, fru Lorentzen hadde et livslangt forhold til Sjømannskirkens virksomhet i Brasil. Hun la ned grunnsteinen til sjømannskirken i Santos i 1961 og sto hvert år for åpningen av julebasaren. Prinsessen var også en viktig støttespiller for den nye kirken i Rio de Janeiro helt fram til sin død, i Erling Lorentzen sa i sin tale at det var en stor glede og ære å være tilstede ved åpningen av sjømannskirken. Jeg vil takke på mine vegne alle som har hjulpet til. Jeg vet kirken vil få stor betydning for veldig mange. På et tidspunkt var vi 50 norske i Rio, nå er vi over 500. Jeg vil rette en stor takk til alle bidragsytere, sa Lorentzen. Norges ambassadør til Brasil, Aud Marit Wiig, takket Sjømanns- F.v. Elisabeth (3), Victoria (25), Alexandra (6) og Sophia (19) foran den nye kirken. 63 kirken for godt samarbeid med utenriksstasjonene. Hun hadde med seg en hilsen fra utenriksminister Børge Brende som ønsket til lykke med det viktige arbeidet i sjømannskirken i Rio fremover. I tillegg ble det overbragt hilsener fra H.M. Kong Harald, Bjørgvin «Verdens eldste» til salgs SÅ ER DET KLART: Kirkebygget i Antwerpen skal selges. Det vedtok Sjømannskirkens hovedstyre 19. mars i år. Prisantydningen er på rundt 6,8 millioner kroner. Kirkebygget i Antwerpen regnes som den eldste sjømannskirken som fortsatt er i drift. I vedtaket heter det at «kirkelig virksomhet skal prioriteres» ved salg. Biskop Halvor Nordhaug og det norske næringslivet i Brasil. Sjømannskirken Prinsesse Ragnhilds kirke, er den syvende sjømannskirken med kongelig navn. Les mer om åpningshelgen i Rio på sjomannskirken.no For halvannet år siden ble driften i Antwerpen midlertidig slått sammen med Brussel. Sistnevnte ble valgt som base, selv om skipsbesøk i havnebyen fortsatt vil være et viktig arbeidsområde. Det er generalforsamlingen i 2014 som skal ta endelig stilling til om dette blir den endelige fremtidsmodellen for virksomheten i Belgia. Foto: Linn Mevold Skogheim Rapport blir ikke fulgt opp BEKYMRINGSRAPPORTEN fra Sjømannskirken om thai-norske barn vil ikke bli fulgt opp av norske myndigheter. Rapporten kostet kroner og var betalt av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD). Denne rapporten inneholder flere metodiske svakheter og svarte ikke til våre forventninger. Vi har konkludert med at det ikke er grunnlag for å følge opp rapporten, sier ekspedisjonssjef Oddbjørn Hauge i BLD til Vårt Land. Sjømannskirken i Pattaya har i flere år ropt varsko om situasjonen i familier der norske menn gifter seg med thaikvinner. Rapporten anslo at 300 thai-norske barn levde under omsorgssvikt. 527 FRIVILLIGE TIMER ENGASJEMENTET FRA TUSENER av frivillige hender er helt avgjørende for driften av Sjømannskirken. I fjor bidro ildsjeler i utlandet med timer frivillig arbeid. Det tilsvarer 36 årsverk, og er en økning på timer i forhold til I tillegg gjøres en enorm innsats i Norge med basar- og foreningsarbeid som gir organisasjonen verdifulle inntekter hvert år. Av budsjettet på 218 millioner kroner, samles to tredjedeler inn gjennom frivillige gaver i Norge og ved sjømannskirkene ute. EN TESTAMENTARISK GAVE HJELPER MENNESKER I KRISE Mennesker er forferdelig sårbare når de rammes av kriser, tragedier og katastrofer i utlandet. Gjennom Sjømannskirkens 24-timers beredskap gir Sjømannskirken hjelp, omsorg og bistand til nordmenn på sitt mest sårbare. Vi er takknemlige for alle gaver, store som små, og føler stor ydmykhet og respekt når vi blir inkludert i et testament. Testamentariske gaver betyr mye for Sjømannskirkens BEREDSKAPSARBEID. Vil du vite mer om hva en testamentarisk gave kan bety for dine medmennesker? Kontakt vår rådgiver for testamentariske gaver, prest Steinar Tverrli, for samtale eller brosjyre: tlf steinar.tverrli@sjomannskirken.no Sjømannskirken Norsk kirke i utlandet, Postboks 2007 Nordnes, 5817 BERGEN 10 BUD & HILSEN

7 TEMA Norsk studentliv i utlandet SOSIAL STARTHJELP Studentliv i utlandet kan bli ensomt. Sjømannskirken i København bøter på det med middager, gymsal, quiz og lesesal. TEKST ANN-MARI GREGERSEN FOTO ALF OVE HANSEN Sjømannsprest Pål Kristian Balstad er høyt og lavt, og bidrar gjerne i serveringen av den faste lørdagsgrøten. Operastudent Leif Jone Ølberg er ofte i kirken, både helger og hverdager. 12 BUD & HILSEN BUD & HILSEN 13

8 TEMA Norsk studentliv i utlandet Jeg brukte sjømannskirken mye selv under studietiden. For meg ble kirken et viktig møtested, hvor jeg også fant vennene mine, sier tidligere utenlandsstudent Pål Kristian Balstad (35), nå sjømannsprest i København på tredje året. Den første uken kjente jeg ingen, mobilen hadde null nummer. Jeg bestemte meg raskt for at jeg ikke ville sitte alene på en fredagskveld uten avtaler. Du må nemlig ta et aktivt valg. Det tar uansett tid å knekke kodene og få venner. I jobben min ser jeg at for mange er det tabu å ringe hjem eller snakke om at det ikke funker sosialt. Særlig om en studerer i København. Det er mer godtatt for de som er veldig langt hjemmefra. De over 1500 studentene i København sprer seg over mange studieretninger. To av de som benytter kirken på Amager mye, er operastudent Leif Jone Ølberg (28) fra Stavanger og legestudent Loan Ngo (26) fra Moss. OPERA-ØVING. Jeg var med på 17. mai-feiringen første året, og oppdaget litt etter litt alle tilbudene. Særlig kjekk er lesesalen, som er åpen seks dager i uken. Den er koseligere enn mange andre steder i byen, der du flere plasser ikke kan ha hverken mat eller veske på plassen din. I sjømannskirken tilbyr de deg derimot kaffe, sier Loan. Leif Jone Ølberg visste endel om tilbudene fra før. I København manglet de en organist, og så fikk jeg jobb som det. Jeg liker ellers godt de månedlige studentmiddagene, og hver mandag og onsdag er jeg på fotballtrening. Lesesalen benytter jeg til å oversette operatekster. Så øver jeg også noe i kirkerommet, som har en fin akustikk. MIDDAG MEST POPULÆRT. I København er det veldig mange studenter, og det preger miljøet. Diakon Jofrid Landa (36) har en finger med i det meste, fra den obligatoriske vaffelstekingen til p For mange er Sjømannskirken et sted der en kan føle seg mindre ensom. I København sørger diakon Jofrid Landa og sjømannsprest Pål Kristian Balstad for både omsorg og nystekte vafler. u Det er flere lesesalsplasser i sjømannskirken, samt et norsk bibliotek med god plass rundt bordet. Legestudent Loan Ngo trives godt, særlig da det er lov å ta med mat og drikke inn. Leif Jone Ølberg bruker plassen til å oversette opera tekster. oppsøkende virksomhet til eldre og sjøfolk. Hun brenner også for studentene. Noen er innom én gang i året, som på 17. mai, andre bruker oss fast til lesesal og vår månedlige middag. Mange er også med som frivillige medarbeidere på familie dager, julebasar og lignende. Studentmiddagen er mest populær. Den skal fungere som et bredde tiltak, der du bare kan komme for å slappe av og være, der du blir sett, sier Landa. HJEMLENGSEL. For ikke alle blir sett i hverdagen sin. Mange oppdager raskt at danskene ikke skjønner så godt hva de sier. Kulturforskjellene og væremåte kan også være mer ulikt enn en forventer, og mange blir ensomme, sier Landa og får støtte av sjømannspresten. Når jeg har sjelesorg med studenter eller treffer dem mer uformelt, snakkes det mest om hjemlengsel, ensomhet og for ventninger, som er høye og sterke fra dem hjemme, men også fra seg selv. Det går mye på status, og at du skal lykkes med én gang. Mange studenter knytter egenverdi opp til egenprestasjon. Dersom de presterer, er de bra. At alle mennesker har en verdi i seg selv, sees ikke så lett, sier Balstad. FEDRE BEKYMRET. Mange får også en helt ny frihet, med fristende festtilbud i en by hvor det meste er tilgjengelig til alle døgnets tider. For noen blir det mye festing, og grensene mistes. Endel oppdager at når eksamen nærmer seg, har de kastet bort et helt semester eller flere. Det er flest kvinner som tar kontakt med presten for å snakke. Vi menn har en tendens til å tro at vi fikser problemer selv, eller så har vi vansker med å sette ord på følelser. Noen fedre har derimot skrevet til meg, og bedt meg passe litt ekstra på deres sønner. De har lest mellom linjene at alt «Den første uken kjente jeg ingen, mobilen hadde null nummer» Pål Kristian Balstad ikke er som det skal, og er bekymret, forteller Balstad. TOK DANSK-KURS. Loan Ngo er ferdig lege om ett år, og har fått et solid nettverk i byen de årene hun har vært her. Hun har derimot hatt venner som har fått det tyngre enn forventet. Selv gjorde hun noe smarte grep. Jeg tok et dansk-kurs, og ble også frivillig i Ungdommens Røde Kors i byen. Det å kunne dansk hjalp mye. Jeg fikk raskt venner fra andre steder enn studiet. Det er mange organisasjoner som trenger folk, så det kan være en vei ut av ensomheten. Leif Jone Ølberg har også fått et sosialt liv på sine to år, uten danskkurs. Tiden strekker ikke til, og ikke er det så lett rent praktisk heller. Det synges på russisk, italiensk, tysk og fransk på skolen, og på fritiden er han organist, dirigerer kor, synger og er mye i sjømannskirken. Jeg har mange norske venner, men etter hvert også noe danske. Det er bare en mye lengre prosess, og jeg har lært meg noen danske ord. Det er nødvendig. HJERTEROM FOR ALLE. Uansett hvilken vei du velger, er både Ølberg og Ngo full av lovord om sjømannskirken. Det kan fungere godt som et sosialt hjelpemiddel, særlig i starten. Mange er skeptiske til å komme fordi det er en kirke. Her legges det derimot mest vekt på at det er en mulighet til et fellesskap. Og så er det deilig å få snakke norsk iblant, sier Loan Ngo. Sjømannskirken har i alle fall husrom og hjerterom for alle. Vi er en omsorgskirke, som tar imot alle med åpne armer. Vi løper ikke etter noen med bibelen, men vi viser evangeliet i praksis ved å vise omsorg og respekt. Vi er opptatt av å møte folk, mer enn å skulle mene så forferdelig mye. Mennesket er det viktigste. Der har kanskje kirken hjemme litt å lære, avslutter prest Pål Kristian Balstad. 14 BUD & HILSEN BUD & HILSEN 15

9 TEMA Norsk studentliv i utlandet Presten iblant dem Stadig flere kontakter studentpresten om prestasjonsangst, kjærlighetssorg og etiske dilemmaer. TEKST DAG FOLKESTAD FOTO RANVEIG NORDGAARD Aldri før har så mange nordmenn reist utenlands for å studere. Hele studenter valgte utlandet i fjor, en økning på nærmere fire prosent fra året før. Norske studenter i utlandet er generelt en svært robust og ressurssterk gruppe. Men når de vanskelige dagene kommer, gjør avstanden hjem at man blir ekstra sårbar, sier studentprest Bjørn Olav Bøe. Mange av utfordringene er de samme som unge har hjemme i Norge, men utenlands har de færre å dele bekymringene med. DE TRE T-ER. Sjømannskirkens fem studentprester bruker mye av sin tid på å besøke utenlandske studiesteder med norske ungdommer. Bjørn Olav Bøe dekker ti land i sitt område. Vi er i stor grad en beredskapstjeneste. Det betyr å være raskt til stede ved ulykker, sykdom og dødsfall, men også å vise omsorg når noen strever med prestasjonsangst, kjærlighetssorg og etiske dilemmaer, sier Bøe. Prestetjenestens styrke ligger i det han kaller de tre T-ene: tilgjengelighet, taushetsplikt og tid. Vi er lett tilgjengelige både på telefon, e-post og Facebook, og kan komme på kort varsel. Taushetsplikten gjør samtalen trygg. Og vi har god tid! Dette gir en god ramme rundt samtalene. PSYKISKE PLAGER. En levekårsundersøkelse student organisasjonen ANSA har utført blant sine medlemmer avdekket at en av tre utenlandsstudenter slet med langvarig sykdom eller helseproblemer. 18 prosent oppga å være emosjonelt ustabil i lengere og/eller tilbakevendende perioder. Noen av de studentene som sliter tyngst, har ikke primært reist til noe, men fra noe. Problemene følger med og blir bare enda verre langt fra nettverket av familie og venner. Å reise hjem vil være et nytt nederlag. Derfor sliter mange i det stille og velger å bli værende med de psykiske omkostninger det innebærer, forklarer Bøe. Flere studenter tar kontakt i dag enn tidligere. Om det skyldes at flere strever, at det har blitt mindre tabubelagt å snakke om psykisk helse eller at rett og slett flere vet om studentprestetjenesten, er usikkert. NÅR NØDEN ER STØRST. Langt hjemmefra opplever mange at «når nøden er størst, er hjelpen nærmest borte». Slik ønsker vi ikke at det skal være. Som studentprest vil jeg gjerne være nær og hjelpe den som har det vanskelig. Selv om Bøe og de andre studentprestene ikke driver noe forkynnende virksomhet på ANSA-samlinger og studiestedbesøk, er interessen for tro- og livssynsspørsmål stor. Det er viktig for meg at studentene ikke opplever meg som en eksklusiv kristentjeneste. Jeg er der for alle. Jeg spør ingen om trosbakgrunn. Han husker spesielt et studenttreff hvor han ble sittende i hotellobbyen sammen med en student. På slutten av samtalen sier studenten plutselig: «Vil du be for meg? Her? Nå?». Jeg kikket forsiktig bort på de andre studentene og kjente at nå var det jeg, presten, som følte en viss religiøs sjenanse. Men jeg bøyde hodet og ba. Og så skjedde det noe uventet. Studenten gikk ned på kne og spurte om jeg kunne velsigne ham. Midt i en travel hotellobby lyste jeg kirkens velsignelse over en student som var kommet til et punkt i livet da smerten var større enn angsten for hva medstudenter måtte tenke og mene. Det gjorde sterkt inntrykk, sier Bjørn Olav Bøe. «Det er viktig for meg at studentene ikke opplever meg som en eksklusiv kristentjeneste. Jeg er der for alle» Bjørn Olav Bøe 16 BUD & HILSEN BUD & HILSEN 17

10 TEMA Norsk studentliv i utlandet Foto: ANSA «Prestene er et viktig trygghetsmoment for de mange norske studentene i utlandet» Vibeke Munthe-Kaas Illustrasjon: Rasmus Juul LOVPRISER STUDENTPRESTENE Samarbeidet vi har med Sjømannskirken er helt uvurderlig for oss, sier ANSA-president Vibeke Munthe-Kaas. Det siste året har Vibeke Munthe-Kaas (27) reist verden rundt for å kartlegge norske studenters opplevelse av utenlandsstudiene. Hennes verv som president i studentorganisasjonen ANSA går mot slutten, men hun er tydelig på at det gode samarbeidet med Sjømannskirken og studentprestene må fortsette. Sjømannskirken er helt uvurderlig for oss. Spesielt i beredskapssaker, men også i sosiale sammenhenger. Prestene gjør en utrolig flott figur og er et viktig trygghetsmoment for de mange norske studentene i utlandet, sier Munthe-Kaas. I tillegg sprer studentprestene varme og knytter bånd når de besøker de ulike studiestedene. Vi opplever dem ikke som påtrengende, men som hjelpsomme venner. ANSA-presidenten, som selv studerte flere år i Australia, understreker at de aller fleste norske utenlandsstudentene har det veldig bra i studietiden. Men i utlandet, som hjemme, er det dem som også går gjennom tøffe perioder og som savner nettverket sitt hjemme. For veldig mange studenter er det en enorm trygghet å vite at de kan snakke med prestene. Spesielt i land hvor prestene ofte er fysisk til stede og studentene kjenner dem. Det er ikke like naturlig å ta kontakt på de studiestedene som sjeldnere blir besøkt, mener Munthe-Kaas. For oss i ANSA er det derfor avgjørende at studentene blir gjort oppmerksomme på tilbudet. Det er flott at studentprestene deltar på våre lands møter og kurs hvor utenlandsstudentene møtes. PÅ TOPP FLEST NORSKE 5STUDENTER Storbritannia USA Danmark Australia Polen Kilde: Lånekassen OPPSØKENDE TJENESTE Mange studenter besøker sjømannskirken i nærheten av studiestedet sitt. Der dette tilbudet ikke finnes, kommer organisasjonens studentprester på besøk. Sjømannskirkens studentarbeid startet i I dag står fem studentprester til tjeneste for over norske studenter i Europa, Amerika og Australia ANTALL STUDENTBESØK BUD & HILSEN BUD & HILSEN 19

11 UTE&HJEMME Små historier fra en stor verden Smil du er fra Norge! VERDEN Brasilianerne smiler mest av alle i verden. Hvor mye smiler vi nordmenn? Ganske sjelden, hvis vi skal tro resultatet i den artige undersøkelsen fra Jetpac City Guides. De har nemlig gått gjennom over 150 millioner Instagram-bilder fra ulike land og kåret verdens gladeste folk. Det er altså her Norge havner helt nede på en 63 plass. «Sjømannskirken har nådd ut til folk gjennom å være til stede der folk er, med et klart budskap og varme vaffelhjerter» Kulturminister Thorhild Widvey (H) «KJERKA» FIKK BROBYGGER-PRIS Søndag 27. april ble Sjømannskirken hedret for sitt arbeid som brobygger mellom kirken og samfunnet. Johan Nordahl Brun-prisen ble delt ut i Korskirken i Bergen. I statuttene for prisen heter det at prisen skal tildeles «personer eller virksomheter som i likhet med Johan Nordahl Brun har virket som brobyggere mellom kirken og samfunnet». Johan Nordahl Brun var biskop i Bjørgvin fra 1803 til 1816 og sokneprest i Korskirken før det. Nordahl Brun var kjent som en mann som snakket inn i sin samtid, og som var for åpenhet og talefrihet i kirken. Det er ingen tvil om at Sjømannskirken i 150 år til fulle har levd opp til denne karakteristikken. Det var da heller ingen diskusjon i juryen om hvem som skulle motta Johan Nordahl Brun-prisen for 2014, sa Bjørgvin-biskop Halvor Nordhaug da han overrakte prisen til konstituert generalsekretær Jan Biskop Halvor Nordhaug (t.h.) og fungerende generalsekretær Jan Olav Johannessen. Olav Johannessen. Det er få, om noen, andre virksomheter i Den norske kirke som har et slikt renommé som Sjømanns kirken. Organisasjonen har vist at kjærlighetens evangelium ikke bare kan formidles gjennom ord, det trenger også et kroppsspråk, sa Nordhaug. Prisen består av et diplom og kroner som prisvinneren gir til et veldedig formål. Sjømannskirken har valgt å gi beløpet til barnehjemmet Baan Jing Jai i Pattaya. Foto: Jens Meyer Må begrense frivilligheten TYRKIA Sjømannskirken i Alanya øker på alle områder; besøkstall, sosialsaker og sykebesøk. Samtidig er det flere nordmenn som kjøper seg leilighet i den tyrkiske feriebyen og som ønsker å engasjere seg på fritiden. For at alle som har lyst til å gi av sin tid skal få slippe til, så har vi måttet begrense det til én gang i uka, sier Randi Bjørnsgård, vertskap og frivilligkoordinator i sjømannskirken. De frivilliges innsats i sjømannskirkene verden over er uvurderlig for organisasjonen. I Alanya ble det i fjor lagt ned nærmere 2000 timer i frivillig arbeid. 60 prosent mer enn året før. Vi er tre fast ansatte, og med den økningen vi opplever nå er det helt avgjørende å ha de frivillige med på laget. At vi har måttet begrense vaktene er bare positivt, og det viser at det er mange som både har lyst til, og som har behov for, å møte andre nordmenn gjennom å være frivillig i sjømannskirken. Foto: Dag Folkestad ET HJEM UNDER- VEIS BLOGG «I løpet av de vel 50 årene jeg har fulgt Sjømannskirken, har mye endret seg i det ytre, i rammevilkårene, men innstillingen til tjenesten, viljen og evnen til å hjelpe, er den samme.» Det skriver den pensjonerte avisredaktøren Thor Bjarne Bore i sin blogg 3. april. «Navn kan endres, styringsformer likeså. Viktigere enn troskap mot fortiden er å vise ærefrykt for fremtiden og nye generasjoner. Lederskap og arbeidsformer må preges av fleksibilitet, og flest mulig må føle at de har et eierforhold til organisasjonen. En kombinasjon av hjemmearbeidets soliditet, omsorg og innsats, og ute-norges engasjement, oppslutning og vilje til å ta ansvar, er uslåelig.» Videre skriver Bore: «Fasthet i det sentrale, frihet i det perifere, kjærlighet i alt det er Sjømannskirken, et hjem underveis både her og nå, og for evigheten.» Les hele innlegget på bore-aktuelt.blogspot.no. 20 BUD & HILSEN BUD & HILSEN 21