Kartlegging av konflikter i vernede områder i Nordland

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kartlegging av konflikter i vernede områder i Nordland"

Transkript

1 N-8049 BODØ Tlf / Fax Publikasjoner kan også bestilles via Arbeidsnotat nr. 1005/2008 ISSN-nr.: Antall sider: 50 Prosjekt nr: 1031 Prosjekt tittel: PROBUS Oppdragsgiver: Pris: kr. 50,- Kartlegging av konflikter i vernede områder i Nordland av Ingrid Bay-Larsen Gunn Elin Fedreheim Nordlandsforskning utgir tre skriftserier, rapporter, arbeidsnotat og artikler/foredrag. Rapporter er hovedrapport for et avsluttet prosjekt, eller et avgrenset tema. Arbeidsnotat kan være foreløpige resultater fra prosjekter, statusrapporter og mindre utredninger og notat. Artikkel/foredragsserien kan inneholde foredrag, seminarpaper, artikler og innlegg som ikke er underlagt copyrightrettigheter.

2

3 FORORD Rapporten inngår i publikasjonene fra prosjektet PROBUS Protected Areas as Resources for Coastal and Rural Business Development. PROBUS er finansiert av Norges Forskningsråd og Nordnorsk landbruksråd og skal se på hvordan vernede områder kan brukes som en ressurs i næringsutvikling. Prosjektet fokuserer da både på selve området (arealmessig), på vernestatusen i seg selv, på PRverdien av vernet (nasjonalpark som et varemerke) og på eventuelle effekter av selve verneprosessen (fylkesdelplanvedtak, næringsfond, partnerskap osv.). Formålet med PROBUS er å øke forståelsen av hvordan ulike faktorer påvirker mulighetene for næringsutvikling i vernede områder. Faktorer som særlig vil studeres er institusjonelle ordninger, verneplanprosesser, og arealkonflikter. PROBUS har fire delmål: 1. Kartlegge art og omfang av dagens kommersielle aktivitet i vernede områder, særlig med fokus på vernede kystområder og områder av betydning for reindrift 2. Studere formelle og uformelle institusjoner av særlig betydning for nye typer næringsvirksomhet i vernede områder 3. Øke kunnskapen om arealkonflikter mellom friluftsliv og tradisjonelle og nye næringsinteresser 4. Evaluere integrerte bruks- og verneplanprosesser og deres konsekvenser for næringsutvikling i vernede områder Dette arbeidsnotatet sees som en del av delmål 3: Øke kunnskapen om arealkonflikter mellom friluftsliv og tradisjonelle og nye næringsinteresser. Notatet fokuserer på konflikter i forbindelse med opprettelsen av verneområder i Nordland, og da med særlig fokus på Vega verdensarvområde, Lomsdal-Visten nasjonalpark og Sjunkhatten barnas nasjonalpark. I tillegg analyserer notatet hvordan man kan tolke konflikter på ulike måter, noe som vanskeliggjør å løse disse konfliktene. Vi vil takke være informanter for alle bidrag og hjelp i datainnsamlinga. I tillegg rettes en takk til prosjektgruppa i PROBUS, og særlig prosjektleder Tone Magnussen (Nordlandsforskning) og Audun Sandberg (Høgskolen i Bodø) for nyttig veiledning og innspill underveis i prosessen. Dessuten ønsker vi å takke brukergruppa i PROBUS-prosjektet for nyttige diskusjoner og innspill gjennom prosjekt- og brukergruppemøte i Tromsø i november Bodø, 12. september 2008 Ingrid Bay-Larsen forsker Gunn Elin Fedreheim forsker 1

4 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD INNLEDNING Bakgrunn PROBUS Metode Hvorfor studere konflikter? Notatets innhold BESKRIVELSE AV CASEOMRÅDER Verdensarven på Vega Lomsdal-Visten og Sjunkhatten barnas nasjonalpark INSTITUSJONELLE FØRINGER Juridiske institusjoner Naturvernloven Fjellteksten Forvaltningsplan og sonering Allemannsrett og andre rettigheter i utmark ILO-konvensjonen Uformelle institusjoner Tradisjonell bruk av utmarka Sosial kapital Naturverdier Epistemologisk forankring Oppsummering uformelle institusjoner Integrerte verneplanprosesser i Nordland fylke Oppsummering KONFLIKTER Grunneierinteresser Uklar vernelogikk Dialog i verneplanprosessen Tap eller gevinst? Kompensasjon Lokalsamfunn Oppfatninger av allmenningsretter i bygdene Kommunenes rolle Sosial kapital Organisert ferdsel; friluftsliv eller reiseliv? Kommersiell utnyttelse av allemannsretten? Næringsaktørene Reiselivsnæringene Reindrift Skogbruk Havbruk og fiske OPPSUMMERING Formelle og uformelle institusjoners rolle for etableringen av nye næringer Veien videre REFERANSER VEDLEGG

5 Oversikt over tabeller Tabell 1: Tabellen viser andel sjøareal, statlig og privat grunn i verneområdene i Sjunkhatten - barnas nasjonalpark (kilde: Fylkesmannen i Nordland og Direktoratet for Naturforvaltning) Tabell 2: Tabellen viser andel sjøareal, statlig og privat grunn i verneområdene i Lomsdal-Visten nasjonalpark (kilde: Fylkesmannen i Nordland og Direktoratet for Naturforvaltning) Tabell 3: Oversikt over totalt landareal i kommunene, vernet landareal i kommunene i dag, dagens verneandel, vernet landareal ved vern etter forslaget, og andel vern dersom nytt vern vedtas etter forslaget (Sjunkhatten barnas nasjonalpark) (kilde: Fylkesmannen i Nordland og Direktoratet for Naturforvaltning) Tabell 4: Oversikt over totalt landareal i kommunene, vernet landareal i kommunene i dag, dagens verneandel, vernet landareal ved vern etter forslaget, og andel vern dersom nytt vern vedtas etter forslaget (Lomsdal-Visten nasjonalpark) (kilde: Fylkesmannen i Nordland og Direktoratet for Naturforvaltning) Tabell 5: Rettigheter tilknyttet arealbaserte ressurser i norsk utmark (Kilde: Ostrom 2003; Schlager and Ostrom 1992) Tabell 6: Oversikt over hypotetiske og reelle konfliktlinjer som er registrert så langt i PROBUSprosjektet Oversikt over figurer Figur 1: Gruppering av interessehavere i norsk utmark... 4 Figur 2: Kart som viser caseområdenes lokaliteter i Norge (kilde: 9 Figur 3: Kart over Vega verdensarvområde (kilde: 10 Figur 4: Kart over utredningsområde for Lomsdal-Visten nasjonalpark (Kilde: 11 Figur 5: Kart over utredningsområdet for Sjunkhatten - barnas nasjonalpark (Kilde: 12 Figur 6: Oversikt over vertikal og horisontal integrering av ulike parter i de kombinerte bruks- og verneplanprosessene

6 1 INNLEDNING NORDLANDSFORSKNING NF-arbeidsnotat nr. 1005/ BAKGRUNN Arealvern kan være til nytte både for tradisjonelle næringer og nye innovative aktiviteter. For eksempel vil arealkrevende næringer som reindrift, beite og økoturisme dra nytte av verneforskrifter som hindrer større tekniske inngrep i landskapet. Men på den annen side; ettersom både områdevern og kommersiell aktivitet i utmarka er forventet å øke de kommende år, er det grunn til å tro at arealkonflikter kan oppstå i større grad i fremtiden. Kommersiell aktivitet i vernede områder er blant annet studert av Norsk institutt for naturforskning (Aas et al. 2003) som så på omsetning innen reindrift, landbruk og turisme i tre nasjonalparker 1 i Norge. Denne studien ble utført på oppdrag av Miljøverndepartementet, og viser blant annet at det foregår omfattende økonomisk aktivitet i de tre nasjonalparkene. Selv om studien studerer Reisa nasjonalpark, er det lite fokus på nordnorske forhold, noe PROBUS ser nærmere på. Nord-Norge er spesielt på mange måter, blant annet i forhold til Statskog som grunneier, lav befolkningstetthet, mange verneområder, urbefolkningens tilstedeværelse og stor tilreising av turister og friluftsutøvere fra resten av landet og utlandet. Studien fra NINA viser at aktiviteten i to av de tre parkene de studerer er like stor som i utmarka generelt. I alle de tre parkene har turistnæringen økt, mens landbruk og reindrift ligger på et jevnt nivå. De ulike interessehavere i vernede områder kan grovt deles inn i tre grupper: tradisjonelle brukere (bønder, reineiere), verneinteresser/friluftslivet og nye næringer (økoturisme) (Figur 1). Tradisjonell bruk/ lokalsamfunn Vern/friluftsliv Figur 1: Gruppering av interessehavere i norsk utmark Ny næringsaktivitet I tillegg til de naturgitte premissene for økonomisk aktivitet i utmarka, vil sosiale, historiske, økonomiske og kulturelle forhold legge premisser for utviklingen av næringslivet. Aas et al peker ut en rekke effekter ved økt turisme i vernede områder. Det kan oppstå konflikter mellom ulike reiselivsaktører innenfor det samme området, og mellom reiselivsaktører og lokalsamfunnet. Disse spenningene kan ha utgangspunkt i konkurranse mellom bedrifter (kunder, strategier, produkter), eksterne investorer og arealkonflikter. Negative miljøeffekter som følge av økt ferdsel i områdene kan dessuten representere en trussel for videre næringsutvikling i området, ettersom reiselivet i denne sammenheng er avhengig av naturens kvaliteter. Besseggen i Jotunheimen er blant annet uten interesse for en rekke turister fordi den ikke kan gi dem et urørt, intakt landskap. Her er det brukt store summer på å tilrettelegge for ferdsel, noe som både tiltrekker mange mennesker, men som også gjør at mange unnlater å dra dit. Derfor er enkelte aktiviteter ikke bare en trussel mot verneformålet, men også for næringene selv. Både norske og internasjonale studier viser at både vernemyndigheter og reiselivsnæringene må samarbeide for å sikre en videre bærekraftig kommersiell bruk av vernede områder. Tillit mellom 1 Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, Reisa nasjonalpark og Femundsmarka nasjonalpark. 4

7 aktørene er her særlig viktig, blant annet for å sikre legitimiteten til beslutninger, vernevedtaket, verneforskrifter og ulike aktører. Ressursforvaltning må derfor ta hensyn til ulike prioriteringer hos ulike brukere over tid. I følge Aas et al (2003) viser internasjonale erfaringer blant annet at: 1) samarbeidsorienterte og robuste relasjoner mellom reiselivsbransjen og vernemyndigheter er en nøkkelfaktor for å lykkes i å kombinere vern og reiseliv 2) det er et behov for lokale og fleksible forvaltningsmodeller 3) det er et økende fokus på involvering av lokale berørte parter i forvaltningsprosesser 4) utvikling og organisering av reiselivsnæringene i vernede områder bør foregå på lokalt nivå for å sikre lokalsamfunnenes muligheter for økonomisk utbytte I 1995 anbefalte den Internasjonale naturvernunionen (International Union for Conservation) lokalsamfunn og vernemyndigheter å jobbe sammen i partnerskap for å øke tilliten og legitimiteten hos vernemyndigheter (McNeely 1995). Denne strategien har i mange år blitt praktisert av Fylkesmannen i Nordland, som vektlegger både partnerskap med andre planmyndigheter, og involvering av berørte parter i sine verneplanprosesser (Bay-Larsen 2006; Bay-Larsen and Sandersen 2005). Slike prosesser kan bidra til økt kjennskap til hverandre og økt kunnskap om hverandres interesser og mål med mer. Dette kan være svært viktig både for næringsaktører, vernemyndigheter og andre aktører. Jo større kjennskap til, og bedre kunnskap, om hverandre, jo større kan legitimiteten til beslutninger og argumenter være, både overfor hverandre og utad. En viktig del av dette prosjektet er å se på hvordan institusjoner og planprosesser påvirker forholdet mellom ulike aktører i utmarka og legitimiteten til vern og kommersialisering av vernede områder. 1.2 PROBUS Formålet med PROBUS er å øke forståelsen av hvordan ulike faktorer påvirker mulighetene for næringsutvikling i vernede områder. Faktorer som særlig vil studeres er institusjonelle ordninger, verneplanprosesser, og arealkonflikter. PROBUS har fire delmål: 1. Kartlegge art og omfang av dagens kommersielle aktivitet i vernede områder, særlig med fokus på vernede kystområder og områder av betydning for reindrift 2. Studere formelle og uformelle institusjoner av særlig betydning for nye typer næringsvirksomhet i vernede områder 3. Øke kunnskapen om arealkonflikter mellom friluftsliv og tradisjonelle og nye næringsinteresser 4. Evaluere integrerte bruks- og verneplanprosesser og deres konsekvenser for næringsutvikling i vernede områder Som tittelen på prosjektet gjenspeiler er det et mål å velge både kystnære og rurale områder som studieområder. Videre ønsket vi å ha områder fra hele Nord-Norge. Vi ønsket også å se på både områder som har fått vernestatus og områder som er under utredning for vern. Vi var også ute etter områder med reindrift, og områder hvor vi visste det var mye eller lite næringsaktivitet. Alle disse faktorene gjorde at vi valgte følgende områder som caseområder i prosjektet: Nordland fylke Vega verdensarvområde Lomsdal-Visten nasjonalpark (under etablering) Junkerdal nasjonalpark Sjunkhatten barnas nasjonalpark (under etablering) Rago nasjonalpark Troms fylke Lyngsalpan landskapsvernområde Reisa nasjonalpark 5

8 Finnmark fylke Varangerhalvøya nasjonalpark Øvre Pasvik nasjonalpark 1.3 METODE Datamaterialet i dette arbeidsnotatet baserer seg på både dokumentstudier, intervjuer og deltagende observasjon sommeren 2007 i områdene Sjunkhatten, Lomsdal-Visten og Vega. I tillegg benyttes data fra feltarbeidet fra pilotprosjektet Bruks- og verneplanarbeid i Nordland - Fylkeskommunen som regionale utviklingsaktør (Bay-Larsen 2006). Dokumentstudiene har i hovedsak dreid seg om prosessdokumentene i både verneplanprosessene og fylkesdelsplanprosessene for Lomsdal-Visten og Sjunkhatten - barnas nasjonalpark. Disse innebærer høringsuttalelser fra grunneiere, verneinteresser, organisasjoner med mer. Intervjuene har vært med næringsaktører, representanter fra kommunene, offentlige etater og grunneiere i både Sjunkhatten - barnas nasjonalpark, Lomsdal-Visten og Vega. Vi har forsøkt å møte næringsaktørene på deres hjemmebane, for også å se hvordan de profilerer seg og hva de tilbyr. Utvalget i Sjunkhatten - barnas nasjonalpark består stort sett av grunneieres høringsuttalelser til verneforslaget. I tillegg består utvalget av grunneiere som deltok på befaring i området sammen med Fylkesmannen sommeren Prosjektet PROBUS ser på vernede områder i hele Nord-Norge, og skal studere konflikter i alle områdene. Imidlertid er det kun Nordland som er studert foreløpig, og et notat om konflikter i de vernede områdene i Troms og Finnmark vil publiseres i løpet av HVORFOR STUDERE KONFLIKTER? Dette arbeidsnotatet fokuserer på ulike konflikter som oppstår gjennom bruk og vern av arealressurser. En bedre oversikt over konflikter kan bidra til større klarhet og bedre muligheter for å unngå eller å løse konflikter. Kunnskap om slike konflikter er derfor svært viktige for å begrense diskusjonene og uenighetene. Å få bedre kjennskap til konfliktene kan således styrke mulighetene for å løse og unngå dem, og på den måten gi en mer effektiv og legitim forvaltning og utvikling av verneområdene. Her kan forskningen bidra med kunnskap til forvaltningsmyndighetene. Flere aspekter ved konfliktene er viktige å identifisere. Først og fremst for å få et bilde på de ulike interessene som er knyttet til bruk av areal og ressurser. For det andre fordi slike konflikter er ressurskrevende og kan virke stagnerende på beslutningsprosesser i forhold til bruk eller vern av naturressurser. Konfliktteori er et felt som har blitt viet stor oppmerksomhet i sosiologien (Wallace and Wolf 2006). Det eksisterer mange varianter av konfliktteorier, men tre kjennetegn er stort sett felles. For det første at mennesker har et visst antall hovedinteresser som de ønsker og som de streber etter. Disse er ikke definert av samfunnet, men er felles for alle. For det andre er det et fokus på makt som kjernen i sosiale relasjoner, og makt er alltid ujevnt fordelt, noe som fører til konflikter. For det tredje er verdier og ideer sett på som våpen som ulike grupper bruker for å oppnå egne mål. Georg Simmel er en av konfliktteoretikerne, og hans fokus på at sosial handling inkluderer både harmoni og konflikt og kjærlighet og hat bidro til at man gikk bort fra antagelsen om at konflikter er en statisk tilstand. Simmel vektla også hvordan sosial interaksjon og gjensidig avhengighet påvirker konfliktens natur. Konflikter kan eksistere side ved side av hverandre og være koblet til hverandre. Dermed kan man ikke enkelt gruppere individer i selvuttømmende grupper som har én felles interesse, ulik andre gruppers interesser. Lewis A. Coser støtter dessuten Simmel i at konflikter kan være med på å etablere en gruppes identitet. Konflikter gjør en gruppe klar over egen identitet og skaper grenser mot andre grupper gjennom å styrke gruppens bevissthet og selvforståelse. Dermed kan slike konflikter bidra til å 6

9 styrke gruppen ved at man har en negativ referansegruppe som man forholder seg til (Wallace and Wolf 2006). Et metodologisk argument for å tematisere konflikter, er at konflikter kaster lys over en rekke formelle og uformelle institusjoner som er med å regulere og forvalte arealressursene. Et teoretisk utgangspunkt er at konflikter oppstår og videreutvikles innenfor institusjonelle rammer, og at institusjoner derfor må kunne håndtere og avklare konflikter. Et dårlig institusjonelt rammeverk, gir som regel grobunn for konflikter samtidig som det ikke bidrar til avklaring og løsning. For eksempel kan konflikter synliggjøre urimelige fordelingsvirkninger av etablert forvaltningspraksis og maktforhold mellom ulike aktører. Gode institusjoner derimot, kjennetegnes ved at de omfatter mekanismer eller arenaer der uenighet bearbeides og håndteres. På den måten vil uenighet og alternative løsninger løftes fram før konflikten eskalerer. Konflikter kan med andre ord indikere svake institusjoner. Konflikter er imidlertid ikke alltid uttrykt direkte, og kan være vanskelig å oppdage. Det er derfor ikke nødvendigvis slik at fravær av konflikter indikerer gode institusjoner, ettersom konflikter kan projiseres over på andre arenaer eller andre nivå. For eksempel kan lokale aktører samle seg mot en felles ytre fiende, slik at konfliktnivået heves eller opprettholdes. Det er viktig å merke seg at konflikter ikke alltid trenger å være negative. Tvert i mot kan konflikter være forløsende og stimulerende for kreativitet, engasjement, beslutningsevne og gjennomføringsevne. Det kan også føre til en større respekt og forståelse mellom parter som ellers ville holdt avstand til hverandre, under forutsetning av at konfliktene håndteres og løses på en tilfredsstillende måte for begge (eventuelt alle) parter. Tid kan dessuten være avgjørende i forhold til en rekke konflikter. En uenighet trenger for eksempel ikke utvikle seg til en konflikt, dersom den løses på et tidlig tidspunkt. Konflikter kan ha utgangspunkt i feilaktig og mangelfull informasjon, og det ligger derfor i sakens natur at det oppstår ulike oppfatninger om hva konflikten dreier seg om, hva som har forårsaket den, og hva som skal til for å skape en god løsning. I Forollhogna nasjonalpark var det tydelig forskjellige oppfatninger av om problemstillinger gjennom verneplanprosessen var konflikter eller ikke (Fedreheim 2003). Fra Fylkesmannens side ble diskusjonene ikke oppfattet som konflikter, mens det fra lokalsamfunnets side helt klart ble karakterisert som konflikter mellom vernemyndighet og lokalbefolkning. I mindre lokalsamfunn møter man sambygdinger på flere ulike arenaer (foreldremøter, på butikken, i bankkøen osv.) enn man gjør på større plasser. Dette gjør at uenigheter både kan tones ned og videreutvikles til større konflikter. Konflikter i forhold til arealressurser gjelder selvsagt ikke bare bruk eller vern, og kommer ikke kun til syne gjennom verneplanprosesser. Det ligger konfliktpotensiale i forhold til håndhevelsen av regler, kontrollmekanismer, grensenedsetting, ferdselsreguleringer, sanksjonsordninger, meklingsinstanser med mer. Formålet med arbeidsnotatet er å få et bilde av de konflikter som oppstår mellom ulike aktører på lokalt, regionalt og nasjonalt plan. Denne oversikten vil organiseres ut fra karakteristikker ved aktørene eller konfliktene. Det er ikke gjort noen systematisk gjennomgang av konfliktenes omfang og utbredelse. Det er således ikke grunnlag for å si noe entydig om det er uenighet og om konflikter har vært dominerende i etableringen av nasjonalparkene, og at nivået har vært høyere enn forventet og sammenliknet med andre områder. Det er videre hevet over enhver tvil at mange har sett på verneplanene som både et viktig og riktig virkemiddel i forvaltningen av områdene, og at planene bringer med seg mange positive virkninger. Disse problemstillingene vil bli nærmere behandlet i andre deler av PROBUS-prosjektet. 1.5 NOTATETS INNHOLD Arbeidsnotatet starter med å presentere de ulike caseområdene som vi ser nærmere på. Disse blir presentert både med kart og ved en kort beskrivelse av verneformål med mer. Deretter følger det teoretiske rammeverket for arbeidet, hvor vi deler inn i uformelle og juridiske institusjoner. Her presenteres så noen av de juridiske institusjonene som spiller inn på aktørers handlingsrom i vernede 7

10 områder. Notatet ser deretter på de ulike konfliktene som har oppstått, og ser på disse ut fra grunneiers og lokalsamfunnets ståsted, for så å se på type ferdsel og de ulike næringsaktørene. Til slutt er det en kort oppsummering. 8

11 2 BESKRIVELSE AV CASEOMRÅDER I Nordland fylke ser vi på tre caseområder: Sjunkhatten barnas nasjonalpark, Lomsdal-Visten nasjonalpark og Vega verdensarvområde. Disse er markert på kartet i Figur 2. Figur 2: Kart som viser caseområdenes lokaliteter i Norge (kilde: 2.1 VERDENSARVEN PÅ VEGA Da arbeidet med å utrede Vegaøyene som kandidat til UNESCOs Verdensarvliste startet opp, var det stor skepsis og motstand i lokalsamfunnet. Kun én representant i kommunestyret stilte seg positiv til forslaget. I løpet av de neste to årene ble det lagt ned et systematisk arbeid for å forankre ideen i lokalbefolkningen og for å avklare konflikter, noe som bidro til at stemninga snudde og at folk stilte seg positive til forslaget etter hvert. Og da UNESCO i 2004 anerkjente Vega som Verdensarv, reiste hele 24 representanter fra Vega til Kina for å overvære møtet. I løpet av denne perioden hadde lokalpolitikere, Fylkesmannen i Nordland og Direktoratet for naturforvaltning samarbeidet tett for å sikre god tilgang på informasjon og et godt beslutningsgrunnlag for kommunestyret. 9

12 Figur 3: Kart over Vega verdensarvområde (kilde: UNESCO-listen er forbeholdt verdens viktigste natur- og kulturarvsteder. Eksempler på områder som allerede er oppført på listen er pyramidene i Egypt og den kinesiske mur. Vega er listeført etter å ha oppfylt kulturlandskapskriteriet, og er det første større norske området på Verdensarvlisten. Totalt omfatter Vegaøyene 1037 km² øyer, holmer, skjær og sjø. Begrunnelsen fra UNESCOs verdensarvkomié for Vegaøyans enestående universelle verdier inkluderer følgende: En unik tradisjon med ærfugldrift som har vedvart i området i mer enn tusen år Et menneskeskapt landskap som er et vitnesbyrd om mennesker som har utviklet særegne og enkle levemåter i et ekstremt værhardt område rett sør for Polarsirkelen Det lange og sammenhengende samspillet mellom menneskene og landskapet som gjenspeiler en bemerkelsesverdig kontinuitet i kulturen Den nøkkelrollen kvinnene spilte i ærfugldriften og den påfølgende produksjonen av et høykostprodukt som ble en del av den hanseatiske handelen Menneskenes samspill med naturen er med andre ord det viktigste argumentet for at Vegaøyan nå er hedret med en plass på UNESCOs liste over verdens kulturarv. I dag oppleves verdensarvstatusen som et viktig bidrag til utviklingen av øysamfunnet, samtidig som det ligger et stort ansvar og mange utfordringer knyttet til statusen. Kulturlandskapet på Vega har blitt slik det er gjennom lang tids bruk, og det er viktig at dette området fortsatt brukes for å beholde verneverdiene. En av informantene sier følgende om forholdet mellom reiselivsutviklingen og verdensarvstatusen: Vi hadde nok uansett utviklet reiselivsnæringen, men det har vært et godt bidrag. Verdensarvområdet Vegaøyene vil dessuten sette fokus på Norge i det internasjonale samfunn, samtidig som Norge bidrar til å oppfylle sine internasjonale forpliktelser innen oppfølging av UNESCOs konvensjon for vern av verdens kultur- og naturarv. 10

13 2.2 LOMSDAL-VISTEN OG SJUNKHATTEN BARNAS NASJONALPARK Ved Stortingets behandling av St.meld. nr 62 ( ) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder ble det vedtatt at områdene Sjunkan-Misten i Salten, og Lomsdal-Visten på Helgeland i Nordland skulle utredes for vern etter naturvernloven. Områdene ble valgt ut på grunnlag av storslåtte og varierte naturverdier uten tekniske inngrep, og at det ville være mulig å bevare et sammenhengende, urørt område fra høgfjell til hav som representerte en mengde ulike naturtyper. Både Lomsdal-Visten og Sjunkhatten - barnas nasjonalpark etableres på områder med mye privat grunn. I Lomsdal-Visten er 53,3 prosent av den foreslåtte verneområdet privateid, mens 46,7 er statlig eid. I Sjunkhatten - barnas nasjonalpark er 73,2 prosent av utredningsområde privat grunn og 26,8 prosent statlig grunn. Figur 4 og Figur 5 viser statsgrunn og privat grunn, hvor statsgrunn er det som er i farge. Den stiplede linjen definerer utredningsområde for fylkesdelplan (etter Plan- og bygningsloven), mens den heltrukne linjen viser utredningsområdet for verneplan (etter Naturvernloven) Figur 4: Kart over utredningsområde for Lomsdal-Visten nasjonalpark (Kilde: 11

14 Figur 5: Kart over utredningsområdet for Sjunkhatten - barnas nasjonalpark (Kilde: Som det fremgår av kartene er de kystnære områdene privat eiendom, mens statsgrunnen ligger trukket inn fra kyststripen. Begge verneområdene inkluderer også sjøareal (både i utredningsområdet og det endelige verneforslaget). Andelen sjøareal utgjør 0,02 prosent og 9,7 prosent av utredningsområdet for henholdsvis Lomsdal-Visten nasjonalpark (og tilgrensende landskapsvernområder) og Sjunkhatten - barnas nasjonalpark. Tabell 1: Tabellen viser andel sjøareal, statlig og privat grunn i verneområdene i Sjunkhatten - barnas nasjonalpark (kilde: Fylkesmannen i Nordland og Direktoratet for Naturforvaltning). Forslag til vern Areal Hvorav sjøareal Andel statlig grunn Andel privat grunn Sjunkhatten barnas nasjonalpark 416,9 km 2 39,8 km 2 25,2 % 74,8 % Tabell 2: Tabellen viser andel sjøareal, statlig og privat grunn i verneområdene i Lomsdal-Visten nasjonalpark (kilde: Fylkesmannen i Nordland og Direktoratet for Naturforvaltning). Forslag til vern Areal Hvorav sjøareal Andel statlig grunn Andel privat grunn Lomsdal-Visten nasjonalpark 998,9 km 2 59,1 % 40,9 % Strauman landskapsvernområde 32,4 km 2 0,3 km 2 0 % 100 % Nordfjordan landskapsvernområde 117,0 km 2 9,1 km 2 0 % 100 % Fordelingen av vernet areal mellom kommunene varierer stort innenfor det enkelte verneområdet. Som Tabell 3 og Tabell 4 viser vil Brønnøy og Vevelstad kommuner få de største endringene i prosentandel vernet areal i kommunen. Våre informanter i Vevelstad kommune var svært opptatt av dette, og av hva dette vil bety for kommunen. Dessuten vil en såpass stor økning ha stor betydning for befolkningens oppfattelse av vernets omfang, noe som kan skape flere og større konflikter. Tabell 3: Oversikt over totalt landareal i kommunene, vernet landareal i kommunene i dag, dagens verneandel, vernet landareal ved vern etter forslaget, og andel vern dersom nytt vern vedtas etter forslaget (Sjunkhatten barnas nasjonalpark) (kilde: Fylkesmannen i Nordland og Direktoratet for Naturforvaltning). Kommune Landareal Vernet landareal per Vernet landareal ved vedtatt forslag i Sjunkhatten Areal Andel Areal Andel Bodø 1391,3 km2 124,3 km2 8,9 % 318,0 km2 22,9 % Fauske 1209,7 km2 94,8 km2 7,8 % 182,7 km2 15,1 % Sørfold 1634,8 km2 165,5 km2 10,1 % 261,0 km2 16,0 % 12

15 Tabell 4: Oversikt over totalt landareal i kommunene, vernet landareal i kommunene i dag, dagens verneandel, vernet landareal ved vern etter forslaget, og andel vern dersom nytt vern vedtas etter forslaget (Lomsdal-Visten nasjonalpark) (kilde: Fylkesmannen i Nordland og Direktoratet for Naturforvaltning). Kommune Landareal Vernet landareal per Vernet landareal ved vedtatt forslag i Lomsdal-Visten Areal Andel Areal Andel Brønnøy 1041,3 km2 4,8 km2 0,5 % 342,7 km2 32,9 % Vevelstad 538,5 km2 24,4 km2 4,5 % 308,0 km2 57,2 % Vefsn 1927,3 km2 77,7 km2 4,0 % 253,1 km2 13,1 % Grane 2007,2 km2 344,5 km2 17,2 % 595,5 km2 29,7 % Som det fremgår dekker verneområdene betydelig kystareal og privat grunn. Arealene i kystsonen er generelt attraktive for en rekke formål, det være seg næring, hyttebygging, kultur, friluftsliv, samferdsel m.m. Topografien i Nordland, med høye fjell og en smal kyststripe legger dessuten ekstra press på arealene ved at også jordbruk og reindrift har sine kjerneområder helt ned i strandsonen. 13

16 3 INSTITUSJONELLE FØRINGER I PROBUS fokuserer vi på de institusjonelle forholdene som enten hindrer eller bidrar til næringsutvikling i vernede områder. Institusjoner defineres på mange ulike måter i litteraturen, Ostrom definerer institusjoner på følgende måte: Institusjoner er de oppskriftene som vi mennesker bruker til å organisere alle former for gjentatt og strukturert samhandling, inkludert den som skjer innen familier, nabolag, markeder, bedrifter, idrettslag, kirkesamfunn, foreninger og folkevalgte styringsorganer på alle nivå (Oversatt fra Ostrom 2005: 3) Reglene som brukes omfatter både formelle regler (lover, vedtekter), de mer uformelle påbudene man har i samfunnet (normer) og de retningslinjene man har i enkelte situasjoner, også kalt strategier (bruksanvisning, instruksjoner). Hodgson deler inn i juridiske, ikke-juridiske og eksplisitte institusjoner (Hodgson 2006). Spesielt nyttig her er hans inndeling i de juridiske og ikke-juridiske institusjonene, og dette vil være veiledende for vårt fokus her. Førstnevnte indikerer de mer juridiske institusjonene som innebærer nedskrevne formelle, juridiske virkemidler. Sistnevnte betegner de mer operasjonelle institusjonene som vokser fram blant folk, uten at disse er anerkjent gjennom de formelle kanalene, eller gjennom myndighetene (Ostrom 1990; Schlager and Ostrom 1992). Det er imidlertid viktig å huske at det i enkelte tilfeller kan være glidende overganger mellom de juridiske og de uformelle institusjonene. Uformelle institusjoner kan behandles som juridiske i rettsvesenet i enkelte sammenhenger. Gjennomgangen som følger vil vise vår forståelse av disse begrepene. 3.1 JURIDISKE INSTITUSJONER Blant de viktigste juridiske institusjonene som gjør seg gjeldende i forbindelse med arealressurser og områdevern, finner man Naturvernloven, Friluftsloven (allemannsretten), ILO-konvensjon 169, Planog bygningsloven og en rekke lovverk som gjør seg gjeldende i strandsonen Naturvernloven I forbindelse med arealforvaltning og planlegging er Naturvernloven og Plan- og bygningsloven de viktigste juridiske institusjoner. Disse lovverkene representerer på mange måter ulike innretninger på arealforvaltning inkludert arealvern. I følge Skjeggedal (2007) er naturvernloven et redskap for miljøvern og områdevern som sterk sektorinteresse, mens plan- og bygningsloven i denne sammenhengen representerer ambisjonen om miljøvern som et sektorovergripende og overordna premiss. Naturvernloven, slik den er per i dag, ble opprettet 19. juni i Loven fastslår at naturen er en nasjonal verdi som må vernes, og gjennom loven kan man opprette nasjonalparker, landskapsvernområder, naturreservater og naturminner. Man kan også frede arter (planter og dyr) gjennom loven. Selve verneformålet, omfanget, vernereglene med mer spesifiseres i verneforskriftene. Loven har en del for klassisk naturvern, og en del for vern av landskaps- og naturbildet. Loven gir også hjemmel for midlertidig fredning. Det har imidlertid pågått et arbeid med å erstatte naturvernloven med naturmangfoldloven (Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold). I 2001 ble Biomangfoldutvalget oppnevnt, og de avga sin innstilling i 2004 (NOU 2004). Når loven vedtas vil den erstatte Naturvernloven, og en rekke særlover. Gjennom loven vil kravet om at nasjonalparker skal være statsgrunn oppheves, formålet mellom plan- og bygningsloven og naturvern vil bli regulert sterkere og landskapsvernområdekategorien rendyrkes til å gjelde hovedsakelig landskap. 14

17 3.1.2 Fjellteksten Etter lang tid med økt fokus på å integrere bruks- og verneinteresser i norske fjellandskap, tok regjeringen initiativ til økt turistmessig bruk av verneområdene gjennom den såkalte Fjellteksten (St.prp. nr ). Regjeringen legger her følgende rammer til grunn for en overordnet politikk for økt miljøtilpasset turistmessig bruk av fjellområdene: Vår unike fjellnatur skal bevares som kilde til friluftsliv, rekreasjon og natur- og kulturopplevelser, samtidig som disse ressursene skal gi grunnlag for sysselsetting og verdiskaping i fjellbygdene. Forvaltningen av fjellområdene skal ta utgangspunkt i de rammebetingelsene som den sårbare fjellnaturen setter, dvs. en økosystemtilnærming. Norsk fjellnatur og kulturhistoriske verdier i fjellet skal utvikles som merkevare for økt turistmessig bruk av fjellområdene. Helt konkret ble det tatt til orde for økt turistmessig bruk av verneområder og lokal verdiskaping, gjennom å: Oppheve forbudet mot kommersiell turisme slik det er formulert i vernebestemmelsene for Saltfjellet/Svartisen, Jotunheimen og Reisa nasjonalparker. Sørge for at det særlig innenfor landskapsvernområder legges til rette for mindre, miljøtilpasset turistvirksomhet innenfor rammen av verneformålet. Prioritere og forsere arbeidet med nye, og justere eldre, forvaltningsplaner for verneområdene i fjellet. Legge til rette for at vern av områder og utvikling av nærliggende lokalsamfunn i større grad sees i sammenheng i forbindelse med verneprosesser. Så langt som mulig legge til rette for økt lokalpolitisk medvirkning og innflytelse i verneprosesser. Disse prinsippene blir videreført i den rød-grønne regjeringens samarbeidserklæring (SoriaMoriaerklæringen) der det heter at regjeringen vil (Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, and Senterpartiet 2005): Utvikle en nasjonal reiselivsstrategi bygget på nærhet til natur og norsk kultur, som ivaretar satsingen på grønt reiseliv og reiselivsnæringen som distriktsnæring. Innføre et eget opplæringsprogram som følger opp den strategiske reiselivssatsingen. Opprettholde naturmangfold og kulturlandskap. Legge fram en handlingsplan for bærekraftig bruk og skjøtsel av nasjonalparker og andre verneområder. Det påbegynte arbeidet med å utvikle nasjonalparkene som en ressurs for lokalsamfunnene og for lokal verdiskaping skal fortsette. Som det fremgår er forvaltningsplaner en viktig strategisk tilnærming til økt kommersiell aktivitet i vernede områder Forvaltningsplan og sonering Forvaltningsplaner skal sikre en helhetlig og enhetlig forvaltning av verneområdene, og inneholder retningslinjer for hvordan området skal forvaltes og hvordan forskriftene skal praktiseres. Planene inneholder konkrete retningslinjer for bruk, vedlikehold, informasjon, økologisk skjøtsel og eventuelle tilretteleggingstiltak. Dette er svært viktig for blant annet næringsaktører, ettersom forvaltningen blir mer forutsigbar for de som bruker området og som skal investere og planlegge i tilknyting til nasjonalparker. I tillegg kan planen peke på innfallsporter og hvilke spesielle tilretteleggingstiltak som bør prioriteres. Forvaltningsplanen utarbeides av forvaltningsmyndigheten, men også her er det svært viktig med lokal medvirkning for å avklare forholdet mellom bruk- og verneinteressene. I følge 15

18 Direktoratet for Naturforvaltning har planarbeidet derfor en klar konfliktdempende virkning (Direktoratet for Naturforvaltning 2006). Per i dag er det kun fem av 28 nasjonalparker som har oppdaterte og godkjente forvaltningsplaner (Direktoratet for Naturforvaltning 2006). Flere nasjonalparker har planer som er utdaterte og som bør revideres. Spesielt viktig er det å få på plass planer som tar høyde for økt og varierende bruk av verneområdene. Det er blant annet svært ulike krav og ønsker med hensyn til tilrettelegging og kommersielle tilbud. Mens noen foretrekker å bære med seg alt til fots, ønsker andre transport og komfort. I mange land er arbeidet med sonering etter slike kriterier svært utbredt ettersom opprettelsen av nasjonalparker ofte har som formål å legge til rette for turisme (for eksempel USA, Canada, New Zealand m.m). De siste årene er det bevilget mer penger til dette arbeidet i Norge, og flere verneområder vil snart få sine forvaltningsplaner (Direktoratet and naturforvaltning 2006) Allemannsrett og andre rettigheter i utmark Formelt sett er allemannsretten nedfelt i Lov om friluftslivet fra I utgangspunktet står allemannsretten som grunnstammen for all ferdsel i utmarka 2, også på privat grunn. Den gir alle i Norge rett til å: ferdes fritt til fots og på ski raste og overnatte ri eller sykle på stier og veier bade, padle, ro og bruke seilbåt plukke bær, sopp og blomster fiske fritt etter saltvannsfisk For næringsaktører i vernede områder er allemannsretten av grunnleggende betydning, ettersom det er den som gir grunnlaget for ferdsel i utmark, og dermed også for mange av de nye reiselivsaktørene som har aktiviteter som er basert på naturen. Disse aktørene tilbyr både organisert og kommersiell ferdsel, noe friluftsloven gir tilgang til med visse begrensninger. Blant annet kan ferdselen begrenses etter dens omfang, og i visse tilfeller må man innhente samtykke fra grunneier. Det som er avgjørende er om ferdselen er skadelig for naturen, og ikke om den drives på kommersiell eller ideell basis (Miljøverndepartementet 1997, 2007). Naturvernloven kan dessuten regulere ferdselen ved å nedlegge ferdselsforbud i naturreservater. Siden friluftsloven tillater fri ferdsel på privat grunn, er det naturlig å se på eiendomsforholdene i sammenheng med allemannsretten. Det mest åpenbare er at de ytre grensene for eiendommen ikke representerer selve rettighetsgrensene. På samme tid som grunneieren har rettigheter utenfor disse grensene, har andre folk rettigheter på hans eller hennes grunn. Eiendomsrettigheter er viktig formelle strukturer i forhold til ressursforvaltning (North 1990; Stang 2004; Taranger 1892). Blant annet reguleres fiske- og jaktrettigheter gjennom privat eiendomsrett. Grunneierretten er dessuten av spesiell interesse i kystsonen, både fordi store arealer langs kysten er privat eid, samtidig som strandlinjen er definert som utmark. I tillegg er svært mange interesser representert i kystsonen, blant annet naturvern, fiske, havbruk, landbruk, reindrift, friluftsliv reiseliv m.m. Også verneinteresser gjør seg gjeldende av flere årsaker. Store sammenhengende kystområder er i liten grad vernet til nå. Videre er det store konflikter i strandsonen i forhold til sperrer som settes opp av grunneiere og de som ønsker å ferdes i disse områdene. Dagens grunneiersituasjon i Nord-Norge er under stadig utvikling. I Nord-Norge er det per i dag Statskog som er grunneier over statens grunn. Dette kan spores helt tilbake til 1693 hvor området formelt ble omtalt som Kongens grunn eller Statens grunn. Samtidig ble begrepene Kongens 2 Utmark er udyrket mark og omfatter det meste av vann, strand, myr, skog og fjell i Norge. Udyrket mindre areal i dyrket mark regnes ikke som utmark. Innmark er all dyrket jord: åker, eng, kulturbeite, hage og i tillegg yngre plantefelt, gårdsplasser, hustomter og industriareal. På visse typer innmark som åker og eng kan du likevel ferdes på frossen eller snødekt mark i tidsrommet til

19 allmenning og Statens allmenning brukt om naturområder i Sør-Norge. Dette er også bakgrunnen til at man i Sør-Norge har en egen lov som regulerer disse statsallmenningene (Sandberg 2006a). Fjelloven regulerer de kollektive rettighetene knyttet til statsallmenninger i Sør-Norge. Såkalte fjellstyrer er forvaltningsmyndighet her, og består av lokale rettighetshavere. I nyere tid har den konvensjonelle naturbruken blitt formalisert. Sedvane (ikke-juridisk) formaliseres nå både i Finnmark og i Troms og Nordland. I Finnmark har man utredet retten til land og vann over lengre tid. Alta-aksjonen rundt 1980 regnes ofte som den direkte foranledningen til det politiske utredningsarbeidet som endte i et vedtak om Finnmarksloven den 17. juni Loven ble iverksatt fra 1. juli Arealmessig består Finnmarkseiendommen av alt areal som var statlig inntil 1. juli Finnmarkseiendommen er dermed grunneier for rundt 96 % av Finnmarks totalareal (Justis- og politidepartementet 2005; Justis- og politidepartementet and regionaldepartementet 2005). En lignende prosess som den i Finnmark har også pågått for Nordland og Troms, og endte i desember 2007 med publisering av NOU 2007:13 Den nye sameretten. Denne utredningen foreslår å opprette Hålogalandsallmenningen som skal ha grunneieransvar for Statskogs eiendom på rundt km 2 i disse to fylkene (NOU 2007a, b, c). På samme måte som for Finnmarkseiendommen vil Hålogalandsallmenningen være organisert som et selvstendig rettssubjekt som et offentlig eid selskap. Forholdet mellom ulike rettigheter i utmarka har fått mye oppmerksomhet i litteraturen. Tabell 5 viser en inndeling som ble utviklet av Schlager og Ostrom (1992). Ulike eierposisjoner har ulike rettigheter knyttet til seg, og jo flere rettigheter, jo sterkere er også eierposisjonen. Tabell 5: Rettigheter tilknyttet arealbaserte ressurser i norsk utmark (Kilde: Ostrom 2003; Schlager and Ostrom 1992) Autorisert Autorisert Fordringshaver Allmenning Full eier inntreder bruker (forpakter) Tilgangsrett X X X X X Høstningsrett X X X X Forvaltningsrett X X X Eksklusjonsrett X X Avhendingsrett X Tilgangsrett innebærer at man har tilgang til et område, det vil si at man har lov til å ferdes der. Innehar man denne retten er man en autorisert inntreder. Høstningsrett innebærer at man i tillegg har lov til å høste av naturens goder. Har man både tilgangs- og høstningsrett er man dermed autorisert bruker. Gjennom allemannsretten og straffeloven er enhver nordmann autorisert bruker i norsk utmark. Forvaltningsrett ekskluderer de vanlige brukerne av naturen, og innebærer at man kan delta i utformingen av regler for bruk av området. Innehar man denne rettigheten er man en fordringshaver. Dette gjelder eksempelvis reinbeitedistriktenes rett til å forvalte reinbeitene, fastsette øvre reintall m.m. En grunnleggende konflikt mellom nomadiske og fastboende samfunn verden over er knyttet til privatisering av arealene og etablering av eiendomsrettigheter. Gjennom utskiftningen i Norge ble bøndene på den måten fulle eiere av jorda de hadde dyrket. Samene derimot, med sin nomadiske livsførsel, ble ikke tildelt eiendomsrettigheter til sine beiteområder. Gjennom folkeretten har imidlertid urfolk blitt anerkjent denne retten i senere tid, men arbeidet med å ratifisere ILO-konvensjonen er på langt nær ferdigstilt i Norge og de fleste andre land som har underskrevet avtalen (se pkt 3.1.5). Eksklusjonsrett vil si at man har rett til å beslutte hvem som skal ha tilgangs- og høstningsrett til området, og man kan da karakteriseres som forpakter. Denne typen rettigheter er nedfelt i lovverket (for eksempel på bygslet tomt) men også i sosiale normer og uformelle institusjoner, blant annet i hyttefelt både på fjellet og i strandsonen. Selv om allemannsretten gjør seg gjeldende i hyttefeltene og strandsonene, finnes uttallige eksempler på at hytteeierne gis rett av allmenningen til å hindre uønsket ferdsel. Allmenningen kan dermed regnes som en slags forpakter. Den har alle rettigheter som en grunneier og forvalter har, men på vegne av et nærmere definert fellesskap (ei bygd, en region eller en 17

20 stat). Men forpakteren/allmenningen kan ikke selge allmenningen, og som et medlem av fellesskapet kan den heller ikke selge sin andel av allmenningen. Den siste retten, avhendingsrett, innebærer at man har rett til å selge arealet, og det vil si at man også har rett til å selge forvaltnings- og eksklusjonsretten. Hvis man innehar avhendingsretten, og alle de andre rettene, kan man karakteriseres som full eier. Ser vi på forholdet mellom allemannsretten og eierposisjonene og rettighetene nevnt ovenfor, er det tydelig at eierposisjonene helt klart spiller en rolle for utøvelsen av allemannsretten. Et viktig spørsmål å stille seg her er hva som skjer når allemannsretten (tilgangsretten) kommersialiseres? Dette er en offentlig rett som på den måten privatiseres. Samtidig er det en svak rett, i og med at tap av allemannsretten ikke vil erstattes på noen måte. Dermed kan noen tjene penger på denne svake retten. Nettopp det at det er en svak rett kan også være til hinder for næringsutviklingen i området, og dermed også bidra til flere og større konflikter ILO-konvensjonen ILO-konvensjonen (vedtatt i 1989) pålegger statene å verne urfolks naturgrunnlag. I dette ligger at urfolks ervervsform til land og vann, og deres kultur skal vernes. Samtidig pålegger ILOkonvensjonen statene å forvalte naturressurser som urfolk tradisjonelt er avhengige av (ILOkonvensjon 169, art 15 - appendix 1). Norge har anerkjent ILO-konvensjonen, og samisk kultur og språk har en sterk juridisk forankring i Norge, sammenlignet med Sverige og Finland (Smith 2005). Sammenlignet med Canada, Australia og New Zealand har imidlertid norsk urbefolkning svake rettigheter knyttet til land. Dette henger sammen med eiendomsforholdene i norsk utmark og at samene ikke ble anerkjent som grunneiere i henhold til norsk lovverk. I arbeidet med å dele eiendommer inn i gårds- og bruksnummer mellom ca 1840 og 1880, ble samenes nomadiske livsførsel ikke anerkjent som rettighetsbærende. Årsakene til dette kan spores lengre tilbake i tid. Ved innføringen av eiendomsskatt ble de samiske boplassene ( finnerydninger ) ikke ilagt eiendomsskatt. Samene ble heller pålagt å betale en hodeskatt. I og med at de ikke hadde noe skatteobjekt i forhold til boplassene, fikk de også en svakere eiendomsrett (NOU 2007c). Også reindriften i Russland har vært preget av endringer i eiendomsforhold. I perioden ble store landområder ekspropriert av kommunistregimet og underlagt landbrukskollektiver eller staten direkte (Baskin 2000). Senere har man sett en motsatt utvikling i form av privatisering av store eiendommer, som blant annet Nenetsene (reindriftsutøvere) har tatt del i. I Norge har staten ved Statskog vært den største eiendomsbesitteren i Sàpmi. Da ILO-konvensjonen ble ratifisert av norske myndigheter, oppstod dilemmaet om hvilket lovverk som var gyldig og prima facie, d.v.s. hvilket skulle ha forrang på bekostning av det andre. Dette var noe av utgangspunktet for at Stortinget nedsatte Samerettsutvalget som i sin første innstilling tok til orde for å opprette Finnmarkseiendommen. Som nevnt tidligere er grunneierforholdene i Nord-Norge under utredning. I 2006 startet Finnmarkseiendommen sitt arbeid, og i Finnmark skal retten til land og vann kartlegges nærmere gjennom Finnmarkskommisjonen. I desember 2007 kom utredningen om Hålogalandsallmenningen, og også denne foreslår å overføre grunneieransvaret for statens eiendommer i Nordland og Troms til et organ likt Finnmarkseiendommen. Utredningen skal nå sendes på høring. Uavklarte rettigheter i utmarka har vært et langvarig problem for utviklingen av områdene i næringsøyemed. Videre er det heller ikke avklart hvilken status ILO-konvensjonen har i forhold til Naturvernloven eller eiendomsretten i store deler av Norge, noe som også kan påvirke næringsutviklingen. 18

Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark

Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark BAKGRUNN Gutulia nasjonalpark ble etablert i 1968 for å bevare en av de siste urskogene i Norge og et fjell- og myrlandskap som er karakteristisk

Detaljer

Allemannsretten og reiselivsnæringen

Allemannsretten og reiselivsnæringen Allemannsretten og reiselivsnæringen Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no 2 Reiselivet må gjerne bruke naturen Reiselivsaktører arrangerer ofte ulike aktiviteter i naturen, men mange er usikre på hva de egentlig

Detaljer

Faglig tilrådning om opprettelse av Làhku nasjonalpark i

Faglig tilrådning om opprettelse av Làhku nasjonalpark i Faglig tilrådning om opprettelse av Làhku nasjonalpark i Gildeskål, Meløy og Beiarn kommuner i Nordland fylke Direktoratet for naturforvaltning (DN) oversender tilrådning om opprettelse av Làhku nasjonalpark

Detaljer

Gir lokal forvaltningsmodell bedre grunnlag for helhetlig planlegging og næringsutvikling?

Gir lokal forvaltningsmodell bedre grunnlag for helhetlig planlegging og næringsutvikling? Gir lokal forvaltningsmodell bedre grunnlag for helhetlig planlegging og næringsutvikling? Knut Bjørn Stokke, Institutt for landskapsplanlegging Norwegian University of Life Sciences 1 Statlig naturvern

Detaljer

Ny stortingsmelding om friluftsliv

Ny stortingsmelding om friluftsliv Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding om friluftsliv Erlend Smedshaug Lillestrøm, 15. mars 2016 Ny stortingsmelding om friluftsliv Forankret i regjeringens politiske plattform fra oktober 2013

Detaljer

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. Balsfjord kommune

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. Balsfjord kommune Melding om oppstart Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat Balsfjord kommune april 2014 Fylkesmannen i Troms starter nå arbeid med forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. I forbindelse

Detaljer

«Allemannsretten» FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV

«Allemannsretten» FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV «Allemannsretten» Historie og betydning Gammel sedvanerett til bruk av naturen Viktig også for landbruket og hytteeiere (de må ofte gå/ferdes over annen manns grunn for å komme til egen eiendom) Lovfestet

Detaljer

Kommersialisering av jakt på elg og hjort. - Jegerinstitusjonen -

Kommersialisering av jakt på elg og hjort. - Jegerinstitusjonen - Kommersialisering av jakt på elg og hjort - Jegerinstitusjonen - «Det er to ting du skal begynne med hvis du skal skaffe deg uvenner. Det ene er fiske og det andre er jakt» - Entreprenør 3 «Ja det var

Detaljer

Besøksstrategi og besøksforvaltning

Besøksstrategi og besøksforvaltning Besøksstrategi og besøksforvaltning Formål: 1. Ta vare på natur- og kulturarv (verneverdiene) 2. Legge til rette for gode opplevelser, kunnskapsformidling og læring 3. Natur- og kulturarv som ressurs for

Detaljer

Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad

Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad 2 INNHOLD Innledning...Side 5 - Grunneierrettigheter...Side 6 - Fritidsboliger/hytter...Side 6 - Tekniske inngrep...side 6 - Kystfiske...Side

Detaljer

Bor det sjøsamer i Trondheimsfjorden? En liten undersøkelse av definisjonen på det sjøsamiske bosetningsområdet.

Bor det sjøsamer i Trondheimsfjorden? En liten undersøkelse av definisjonen på det sjøsamiske bosetningsområdet. Av Camilla Brattland, stipendiat ved SESAM. Teksten er en omarbeidet versjon av et fremlegg på samisk miniforskningsmaraton ved Universitetet i Tromsø, 5. februar 2009. Bor det sjøsamer i Trondheimsfjorden?

Detaljer

Naturquiz. Foto: Kjell Helle Olsen

Naturquiz. Foto: Kjell Helle Olsen 1 Foto: Kjell Helle Olsen Hva er allemannsretten? A. er den middagsretten som nesten alle mann synes er best spagetti! B. Retten til å vandre hvor vi vil selv om det ikke er vi som eier grunnen. Rettighetene

Detaljer

Finnmarksloven FeFo er ikke en vanlig grunneier som alene innehar retten til å høste av de fornybare ressurser.

Finnmarksloven FeFo er ikke en vanlig grunneier som alene innehar retten til å høste av de fornybare ressurser. Vedlegg Bakgrunnsnotat Grunneiers myndighet Innlandsfisket i Finnmark reguleres av ulike lover gitt av offentlig myndighet, blant annet lakse- og innlandsfiskeloven, naturmangfoldsloven, innlandsfiskeforskriften

Detaljer

Forvaltningsplan for verneområdene Utarbeidelse, innhold og bruk

Forvaltningsplan for verneområdene Utarbeidelse, innhold og bruk Forvaltningsplan for verneområdene Utarbeidelse, innhold og bruk Rammer for forvaltninga av et verneområde: Bestemmelsene i verneforskriften og vernekartet Forvaltningsplanen Instrukser/retningslinjer

Detaljer

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Prosjektleder Ellen Korvald Nore og Uvdal 12. mai 2009: Utgangspunkt for prosjektet Planprogrammets rammer Lokale prosesser Oppdrag fra

Detaljer

Presentasjon. PROTOUR-prosjektet sentrale problemstillinger og noen metodiske tilnærminger

Presentasjon. PROTOUR-prosjektet sentrale problemstillinger og noen metodiske tilnærminger 1 Presentasjon. PROTOUR-prosjektet sentrale problemstillinger og noen metodiske tilnærminger Jan Vidar Haukeland, UMB Nettverkseminar Naturbasert reiseliv Rica Holmenkollen Park Hotell, 26.-27.3. 2012.

Detaljer

Turisme i ærfuglens rike Verdensarvforum Bergen 8. juni 09

Turisme i ærfuglens rike Verdensarvforum Bergen 8. juni 09 Turisme i ærfuglens rike Verdensarvforum Bergen 8. juni 09 Rita Johansen, daglig leder Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv www.verdensarvvega.no www.ungehender.no Hilde Wika, prosjektleder Bærekraftig Reiseliv,

Detaljer

Friluftsliv i framtiden fra statlig myndighet. Terje Qvam, Miljødirektoratet

Friluftsliv i framtiden fra statlig myndighet. Terje Qvam, Miljødirektoratet Friluftsliv i framtiden fra statlig myndighet Terje Qvam, Miljødirektoratet Bakgrunn/fakta fysisk aktivitetsnivå i befolkningen går ned deltagelsen i friluftslivsaktiviteter er stabil/økende friluftsliv

Detaljer

Forenkling av utmarksforvaltning. Eva Falleth Trondheim 9. april 2015

Forenkling av utmarksforvaltning. Eva Falleth Trondheim 9. april 2015 Forenkling av utmarksforvaltning Eva Falleth Trondheim 9. april 2015 Forenkling utmarksforvaltning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Oppdrag En vesentlig forenkling for brukerne Kommunene

Detaljer

Muligheter for reiselivsutvikling i og rundt verneområder. Foredrag, Røyrvik, april 2008 Øystein Aas

Muligheter for reiselivsutvikling i og rundt verneområder. Foredrag, Røyrvik, april 2008 Øystein Aas Muligheter for reiselivsutvikling i og rundt verneområder Foredrag, Røyrvik, april 2008 Øystein Aas Paradokset næringsvirksomhet og verneområder Verneområder opprettes for å verne arealene mot menneskelig

Detaljer

Lokal forvaltning av nasjonalparker og større verneområder. Informasjon til Sametingets oppnevnte medlemmer i verneområdestyrene

Lokal forvaltning av nasjonalparker og større verneområder. Informasjon til Sametingets oppnevnte medlemmer i verneområdestyrene Lokal forvaltning av nasjonalparker og større verneområder Informasjon til Sametingets oppnevnte i verneområdestyrene Sametinget vil Innledning Dette veiledningsheftet er ment å være et hjelpemiddel til

Detaljer

Samhandlingen mellom miljøforvaltningen og politiske styrer

Samhandlingen mellom miljøforvaltningen og politiske styrer Samhandlingen mellom miljøforvaltningen og politiske styrer Trondheim 5. november 2013 Lasse Jalling, avdelingsdirektør for samferdsel, plan og miljø, KS Samhandlingen mellom miljøforvaltningen og politiske

Detaljer

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06 Bærekraftig kystturisme i Finnmark Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06 Hvorfor jobber WWF med turisme? WWF vil bevare natur Turisme kan brukes som et verktøy som: Fremmer og støtter

Detaljer

Direktoratet for naturforvaltning. Fra hav til himmel. T e l e f o n : 7 3 5 8 0 5 0 0, T e l e f a x : 7 3 5 8 0 5 0 1.

Direktoratet for naturforvaltning. Fra hav til himmel. T e l e f o n : 7 3 5 8 0 5 0 0, T e l e f a x : 7 3 5 8 0 5 0 1. r naturforvaltning d r e s s e : T u n g a s l e t t a 2 0 5 0 0, T e l e f a x : 7 3 5 8 0 5 0 1 r e s s e : 7 4 8 5 T r o n d h e i m w. n a t u r f o r v a l t n i n g. n o Direktoratet for naturforvaltning

Detaljer

VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre

VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre VEGAØYAN VERDENSARV Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre Vega er omgitt av ca 6500 øyer, holmer og skjær spredt over 2000 km2. Verdensarvområdet er på 1037 km2 (markert med

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Planprogram for utarbeiding av. Kommunedelplan løyper. i Gausdal kommune

Planprogram for utarbeiding av. Kommunedelplan løyper. i Gausdal kommune Planprogram for utarbeiding av Kommunedelplan løyper i Gausdal kommune 1. BAKGRUNN OG FORMÅL 1.1 Bakgrunn Gjeldende løypeplan, som er en del av Lokal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt:

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt: Møteinnkalling Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt: Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Detaljer

Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011

Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011 Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011 Bakgrunn: Fjellteksten 2003 åpne for mer bruk av verneområdene. Handlingsplan for bærekraftig bruk, forvaltning og skjøtsel av verneområder

Detaljer

VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre

VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre VEGAØYAN VERDENSARV Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre Vega er omgitt av ca 6500 øyer, holmer og skjær spredt over 2000 km2. Verdensarvområdet er på 1037 km2 (markert med

Detaljer

TILTAKSPROGRAM. Vedlegg til fylkesdelplan for Vevelstad og deler av Vefsn, Grane og Brønnøy kommuner. Mot Vistmannen. Foto: Carl Norberg

TILTAKSPROGRAM. Vedlegg til fylkesdelplan for Vevelstad og deler av Vefsn, Grane og Brønnøy kommuner. Mot Vistmannen. Foto: Carl Norberg TILTAKSPROGRAM Vedlegg til fylkesdelplan for Vevelstad og deler av Vefsn, Grane og Brønnøy kommuner Mot Vistmannen. Foto: Carl Norberg MÅL FOR FYLKESDELPLANEN Målet for arbeidet med fylkesdelplanen er

Detaljer

Namdalseid kommune. Revidering av kommuneplan 2011-2021. Forslag til planprogram. vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010.

Namdalseid kommune. Revidering av kommuneplan 2011-2021. Forslag til planprogram. vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010. Namdalseid kommune Revidering av kommuneplan 2011-2021 vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010. Forslag til planprogram Høringsfrist 28.04.2010 FORSLAG TIL PLANPROGRAM REVIDERING AV KOMMUNEPLAN

Detaljer

Framlagt på møte 25.01.2011 Styresak 06-2011 Saksnr. 11/00049 Arknr. 752

Framlagt på møte 25.01.2011 Styresak 06-2011 Saksnr. 11/00049 Arknr. 752 Uttalelse til prosjekt barmarkskjøring i Finnmark 2010 1. Innledning Direktoratet for naturforvaltning (DN) fikk i januar 2010 i oppdrag fra MD å etablere et prosjekt med formål å redusere den skadelige

Detaljer

Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid

Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid Kommunale informasjonsmøter januar og februar 2012 Ellen Korvald prosjektleder Et oppdrag fra Miljøverndepartementet til fylkeskommunene,

Detaljer

Direktoratet for naturforvaltning. Fra hav til himmel. Allemannsretten

Direktoratet for naturforvaltning. Fra hav til himmel. Allemannsretten Direktoratet for naturforvaltning Fra hav til himmel Allemannsretten En viktig del av kulturarven vår er å være ute i naturen. Vi har fra gammelt av hatt rett til å ferdes i skog og mark, etter elvene,

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Nasjonalparker som turistattraksjoner

Nasjonalparker som turistattraksjoner Nasjonalparker som turistattraksjoner 24. oktober 2014 Jan Vidar Haukeland, INA-NMBU E-post: jan.vidar.haukeland@nmbu.no Nasjonalparker som turistattraksjoner Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

VILLREIN SOM REISELIVSPRODUKT

VILLREIN SOM REISELIVSPRODUKT VILLREIN SOM REISELIVSPRODUKT Torill Olsson, 23 oktober 2012 REISELIVETS FIRE BEN OPPLEVELSE Andre bransjer Aktiviteter Overnatting Servering Transport FORSTUDIE I TILBUD OG MARKED OPPSUMMERING OPPLEVELSESTILBUD

Detaljer

Samordningen i det norske planleggings- og naturforvaltningssystemet

Samordningen i det norske planleggings- og naturforvaltningssystemet Samordningen i det norske planleggings- og naturforvaltningssystemet Ytre Hvaler nasjonalpark som eksempel Knut Bjørn Stokke og Jan Vidar Haukeland Norwegian University of Life Sciences 1 Problemstillinger

Detaljer

Samerettsutvalg II Flertallets forslag: USS syn

Samerettsutvalg II Flertallets forslag: USS syn Samerettsutvalg II Flertallets forslag: USS syn Høringsmøte på Værnes 3. november 2008 v/advokat ved Høyesterett Caroline Lund, Sekretær i Utmarkskommunenes Sammenslutning USS Medlem i SRUII Hvem skal

Detaljer

Hovedtrekkene i NOU 2007: 13 Den nye sameretten v/kirsti Strøm Bull 5. februar 2009

Hovedtrekkene i NOU 2007: 13 Den nye sameretten v/kirsti Strøm Bull 5. februar 2009 Hovedtrekkene i NOU 2007: 13 Den nye sameretten v/kirsti Strøm Bull 5. februar 2009 NOU 1984: 18 Om samenes rettsstilling Sametinget Etablering av ordninger som ivaretar politiske og kulturelle rettigheter

Detaljer

Synliggjøring av eventuelt behov for revisjon av verneforskrift

Synliggjøring av eventuelt behov for revisjon av verneforskrift Reisagruppa og Fylkesmannen i Troms Synliggjøring av eventuelt behov for revisjon av verneforskrift Del av forvaltningsplanutkast 1 Innledning Fylkesmannen i Troms har utarbeidet utkast til forvaltningsplan

Detaljer

Et godt varp 2014-2017

Et godt varp 2014-2017 Et godt varp 2014-2017 - Strategi for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder Vedtatt av fylkestinget 25.02.2014 Bilder på fremsiden er fra Lyngørsundet, foto: Bjarne T. Sørensen/VAF og fra Arkeologiske

Detaljer

ALLEMANNSRETTEN Fakta og myter. Håvard Steinsholt. Førsteamanuensis Institutt for Landskapsplanlegging

ALLEMANNSRETTEN Fakta og myter. Håvard Steinsholt. Førsteamanuensis Institutt for Landskapsplanlegging ALLEMANNSRETTEN Fakta og myter Håvard Steinsholt Førsteamanuensis Institutt for Landskapsplanlegging 1. Definisjon allemannsrett En allemannsrett er en lovlig adgang for alle og enhver til bruk av visse

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...

Detaljer

Med fjellsko og ski. Allemannsretten

Med fjellsko og ski. Allemannsretten Allemannsretten Med fjellsko og ski kan du ferdes fritt i utmark, sommer som vinter, enten det er på sti/vei, i oppkjørte skiløyper eller om du vil finne din egen vei. Om vinteren kan du også ferdes på

Detaljer

NASJONALPARKSTYRET FOR FULUFJELLET. Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fulufjellet nasjonalpark 1/2015 14.01.2015

NASJONALPARKSTYRET FOR FULUFJELLET. Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fulufjellet nasjonalpark 1/2015 14.01.2015 NASJONALPARKSTYRET FOR FULUFJELLET Saksframlegg Arkivsaksnr: 2015/ Dato: 09.01.2015 Fulufjellet nasjonalpark 1/2015 14.01.2015 Godkjenning av møteinnkalling og saksliste Forvalters innstilling Møteinnkalling

Detaljer

Saksfremlegg. Alta kommune har behandlet NOU 2007: Den nye sameretten. Formannskapet avgir flg. uttalelse til denne:

Saksfremlegg. Alta kommune har behandlet NOU 2007: Den nye sameretten. Formannskapet avgir flg. uttalelse til denne: Saksfremlegg Saksnr.: 08/2932-2 Arkiv: K50 &71 Sakbeh.: Ommund Heggheim Sakstittel: DEN NYE SAMERETTEN - HØRING Planlagt behandling: Hovedutvalg for kultur og næring Formannskapet Kommunestyret Innstilling:

Detaljer

Forvaltningsplan for Trillemarka Rollagsfjell naturreservat

Forvaltningsplan for Trillemarka Rollagsfjell naturreservat for Trillemarka Rollagsfjell naturreservat Åpent møte 12. og 13. april 2010 Prosjektleder Leif Simonsen Foto: Haakon Haaverstad Presentasjon av prosjektleder Leif Simonsen Naturforvalter fra NLH, 1996

Detaljer

LOVFORSLAG OM KOMMUNALE SNØSCOOTERLØYPER UHOLDBAR PÅSTAND OM GRUNNLOVSSTRID

LOVFORSLAG OM KOMMUNALE SNØSCOOTERLØYPER UHOLDBAR PÅSTAND OM GRUNNLOVSSTRID Oslo, 20. februar 2015 LOVFORSLAG OM KOMMUNALE SNØSCOOTERLØYPER UHOLDBAR PÅSTAND OM GRUNNLOVSSTRID 1 SAMMENDRAG Den 11. februar 2015 var det høring i energi- og miljøkomiteen om endringer i lov 10. juni

Detaljer

Møteinnkalling. Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre

Møteinnkalling. Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post møte Dato: 20.05.2014 Tidspunkt: Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 90930802. Vararepresentanter møter etter

Detaljer

Kommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF

Kommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF Originaltekst: Norsk Kommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF 1. Innledning Statskog SF og Sametinget: Inngår denne Samarbeidsavtalen uten at dette kan forstås å innebære en

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

«Naturarven som verdiskaper» Bente Rønning September 2012

«Naturarven som verdiskaper» Bente Rønning September 2012 «Naturarven som verdiskaper» Bente Rønning September 2012 Hva er dette? Foto: Norsk Villreinsenter Nord Viewpoint Snøhetta Foto: Norsk Villreinsenter Nord Fra vern til verdiskaping Samfoto: Pål Hermansen

Detaljer

Statsallmenning. Alle får noe ingen får alt

Statsallmenning. Alle får noe ingen får alt Statsallmenning Alle får noe ingen får alt 1. Fjellstyrene og forvaltningen av statsallmenningene 2. Fjellstyrene og SRUII Norges Fjellstyresamband - NFS Fellesorganisasjon for norske fjellstyrer Mål:

Detaljer

VEGAØYAN VERDENSARV. ICOMOS FAGDAG, Svolvær, Lofoten, 3.-4. mars 2011. Rita Johansen, daglig leder Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv

VEGAØYAN VERDENSARV. ICOMOS FAGDAG, Svolvær, Lofoten, 3.-4. mars 2011. Rita Johansen, daglig leder Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv VEGAØYAN VERDENSARV ICOMOS FAGDAG, Svolvær, Lofoten, 3.-4. mars 2011 Rita Johansen, daglig leder Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv Vega kommune har i underkant av 1.300 innbyggere. Jordbruk er viktigste næring

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Kommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen

Kommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen Kommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen Tromsø 27/3-14 Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder Steigen kommune Formål med foredraget Erfaringer med gjeldene plan Planprinsipp: forutsigbarhet,

Detaljer

Høring innlandsfiske 2015

Høring innlandsfiske 2015 Høring innlandsfiske 2015 Forslag til kunnskapsinnhenting og reguleringer Åpen folkemøte i Alta 05.02.2015 Ved Einar J. Asbjørnsen, leder utmark FeFo 1 Innhold: Del 1: Finnmarksloven, FeFo sin strategiplan

Detaljer

Prosjektplan (basert på mal fra PLP)

Prosjektplan (basert på mal fra PLP) Forvaltningsplan for Trillemarka Rollagsfjell naturreservat Prosjektplan (basert på mal fra PLP) Versjonsdato: 09.03.2010 Mål og rammer Bakgrunn Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat ble vernet den 5.

Detaljer

MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK

MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK Wilhelm Murray Seniorrådgiver, Hedmark fylkeskommune NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING FAGSEMINAR 13 OG 14 NOVEMBER 2006 En enkelt hytte i fjellheimen

Detaljer

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund 1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og

Detaljer

Faglig rådgivende utvalg (FRU) for Stabbursdalen - innspill 1

Faglig rådgivende utvalg (FRU) for Stabbursdalen - innspill 1 1 Forvaltningsplanen 2.2 Dagens bruk av verneområdet Motorferdsel på barmark, side 17: Siste setning bør utgå («I landskapsvernområdet er det» osv.) Veier og parkering, side 17: Lodderođoveien (til slakteanlegg

Detaljer

Hva er en regional plan?

Hva er en regional plan? Hva er en regional plan? Nytt begrep for fylkesdelplan, der Rogaland har lang erfaring i bruk av dette virkemiddelet i gjennomføring av statlig og regional politikk. eks. på fylkesdelplaner er: - langsiktig

Detaljer

Lofoten og Vestvågøy på verdensarvlista?

Lofoten og Vestvågøy på verdensarvlista? Lofoten og Vestvågøy på verdensarvlista? Verdensarvutredning i Lofoten - orientering 24.06.08 Lokalt sekretariat v/kjersti Isdal Verdensarvutredning i Lofoten Lofoten et eventyr i havet Med sin fantastiske

Detaljer

Saksbehandler: rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset spesialkonsulent Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland

Saksbehandler: rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset spesialkonsulent Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland Arkivsaksnr.: 14/332-9 Arkivnr.: K11 Saksbehandler: rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset spesialkonsulent Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland Forslag til vern av viktige friluftsområder

Detaljer

Utredning av rettigheter og forvaltning i statsallmenninger skogbruk, beite, setring og tilleggsarealer, jakt og fiske

Utredning av rettigheter og forvaltning i statsallmenninger skogbruk, beite, setring og tilleggsarealer, jakt og fiske Utredning av rettigheter og forvaltning i statsallmenninger skogbruk, beite, setring og tilleggsarealer, jakt og fiske Desember 2014 Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen Innhold INNLEDNING... 3 1.

Detaljer

Landskapskonvensjonen og vindkraft. Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning

Landskapskonvensjonen og vindkraft. Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning Landskapskonvensjonen og vindkraft Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning Innhold: 1. DNs oppgaver og rolle. 2. Landskapskonvensjonen og landskap som nytt politisk fokusområde. 3.

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

UTMARK - tidsskrift for utmarksforskning

UTMARK - tidsskrift for utmarksforskning 1 UTMARK - tidsskrift for utmarksforskning http://www.utmark.org 1/2007 Skriv ut html-fil / Print html-file Last ned pdf-fil / Download pdf-file Fritidsboliger og villreinens leveområde i Rondane Hans

Detaljer

NJFF NORDLAND Norges Jeger- og Fiskerforbund, Nordland

NJFF NORDLAND Norges Jeger- og Fiskerforbund, Nordland Fylkesmannen i Nordland Moloveien 10 8002 Bodø Høring av forslag til revisjon og plan for utvidelse av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og omkringliggende verneområder Nordland fylke. Høringsinnspill

Detaljer

Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi. Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi. Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Reiseliv - ei viktig næring Nord-Trøndelag : Økning på 22,6% fra 2001 til

Detaljer

1 Naturvern. Mot Rondane, Norges første nasjonalpark. Foto: Torbjørn Moen

1 Naturvern. Mot Rondane, Norges første nasjonalpark. Foto: Torbjørn Moen 1 Naturvern Mot Rondane, Norges første nasjonalpark. Foto: Torbjørn Moen 1 Naturvern Norsk politikk og lovgivning baserer seg på at naturen har en verdi i seg selv, en egenverdi, som gjør at all natur

Detaljer

Verdensarv i Lofoten. Orientering Bird Watch miljøseminar 09 Lokalt sekretariat v/kjersti Isdal

Verdensarv i Lofoten. Orientering Bird Watch miljøseminar 09 Lokalt sekretariat v/kjersti Isdal Verdensarv i Lofoten Orientering Bird Watch miljøseminar 09 Lokalt sekretariat v/kjersti Isdal omvær, Røst Sko Verdensarvutredning i Lofoten Lofoten et øyrike i havet Lofoten er under utredning for nominering

Detaljer

SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge

SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge HONNINGSVÅG-DEKLARASJON Den 18. Samekonferansen, som representerer Samerådets medlemsorganisasjoner i Finland, Norge, Russland og Sverige, samlet

Detaljer

Merkevarestrategi og besøksforvaltning - nasjonalparkstyrene en nøkkelrolle

Merkevarestrategi og besøksforvaltning - nasjonalparkstyrene en nøkkelrolle Merkevarestrategi og besøksforvaltning - nasjonalparkstyrene en nøkkelrolle Samling for nasjonalpark- og verneområdeforvaltere, 06.11.2013 Nasjonalparkstyrene en nøkkelrolle Nasjonalparkstyrene får ansvar

Detaljer

Vedtekter for nasjonalparkstyret for Reisa nasjonalpark/ràisa àlbmotlasmeahcci og Ràisduottarhàldi landskapsvernområde i Troms fylke

Vedtekter for nasjonalparkstyret for Reisa nasjonalpark/ràisa àlbmotlasmeahcci og Ràisduottarhàldi landskapsvernområde i Troms fylke Vedtekter for nasjonalparkstyret for Reisa nasjonalpark/ràisa àlbmotlasmeahcci og Ràisduottarhàldi landskapsvernområde i Troms fylke Departementet har med hjemmel i naturmangfoldloven 62 annet ledd og

Detaljer

STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE

STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE Perioden 2011 2016 (SMIL = SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET) 1 INNHOLD INNLEDNING OG BAKGRUNN:... 3 TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET... 4 1.

Detaljer

Bakgrunn. Grunnlovsforslag (2015-2016) Dokument 12: (2015-2016) Grunnlovsforslag fra Karin Andersen, Heikki Eidsvoll Holmås og Bård Vegar Solhjell

Bakgrunn. Grunnlovsforslag (2015-2016) Dokument 12: (2015-2016) Grunnlovsforslag fra Karin Andersen, Heikki Eidsvoll Holmås og Bård Vegar Solhjell Grunnlovsforslag (2015-2016) Grunnlovsforslag fra Karin Andersen, Heikki Eidsvoll Holmås og Bård Vegar Solhjell Dokument 12: (2015-2016) Grunnlovsforslag fra Karin Andersen, Heikki Eidsvoll Holmås og Bård

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ingunn Stemland Arkiv: K11 &32 Arkivsaksnr.: 11/1189

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ingunn Stemland Arkiv: K11 &32 Arkivsaksnr.: 11/1189 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ingunn Stemland Arkiv: K11 &32 Arkivsaksnr.: 11/1189 KARTLEGGING OG VERDISETTING AV FRILUFTSOMRÅDER Rådmannens innstilling: Formannskapet tar arbeidet med kartlegging og verdisetting

Detaljer

Generelle kommentarer til høringsforslaget

Generelle kommentarer til høringsforslaget Fylkesmannen i Oslo og Akershus Pb 8111 Dep, 0032 Oslo fmoapostmottak@fylkesmannen.no Oslo, 13.06.2014 Deres ref: 2014/6854-20 M-NA HØRINGSUTTALELSE TIL FORSLAG TIL VERN AV ÅTTE OMRÅDER SOM NATURRESERVAT

Detaljer

Direktoratet for naturforvaltnings tilrådning for vern av skog på Statskog SFs og Opplysningsvesenets fonds grunn i Nordland fylke - 2009

Direktoratet for naturforvaltnings tilrådning for vern av skog på Statskog SFs og Opplysningsvesenets fonds grunn i Nordland fylke - 2009 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2009/6026 ARE-VE-KTH 11.06.2009 Arkivkode: Direktoratet for naturforvaltnings tilrådning for vern av

Detaljer

VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2

VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2 25.2.11 VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2 Notatet bygger på rapport dat. 20.10.10 - fase 1. 15.12.2010 INNLEDNING Formålet med handelsprosjektet er å forene lokale utviklingsinteresser

Detaljer

Kommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF

Kommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF Originaltekst: Norsk Kommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF 1. Innledning Statskog SF og Sametinget: Inngår denne Samarbeidsavtalen uten at dette kan forstås å innebære en

Detaljer

::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet slutter seg til oppstart av prosessen med Regional plan for opplevelsesnæringer i Hedmark.

::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet slutter seg til oppstart av prosessen med Regional plan for opplevelsesnæringer i Hedmark. Saknr. 226/10 Ark.nr.. Saksbehandler: Kjetil Storeheier Norheim REGIONAL PLAN FOR OPPLEVELSESNÆRINGER Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet slutter

Detaljer

SPØRREUNDERSØKELSE. om nåværende og tidligere bruk av grunn og naturressurser samt rettsoppfatninger knyttet til denne bruken i Karasjok

SPØRREUNDERSØKELSE. om nåværende og tidligere bruk av grunn og naturressurser samt rettsoppfatninger knyttet til denne bruken i Karasjok SPØRREUNDERSØKELSE om nåværende og tidligere bruk av grunn og naturressurser samt rettsoppfatninger knyttet til denne bruken i Karasjok Undersøkelsen er en del av en utredning som gjennomføres av Norsk

Detaljer

Om rovdyrpolitikk i partienes valgprogrammer 2013-2017

Om rovdyrpolitikk i partienes valgprogrammer 2013-2017 Stortingsvalget 2013. Om rovdyrpolitikk i partienes valgprogrammer 2013-2017 Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk Åmund Ystad, juni 2013. KrF legger til grunn at Norge skal ta sin del av ansvaret for levedyktige

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Møteinnkalling. Lyngsalpan verneområdestyre. Utvalg: Møtested: E-postmøte, behandling av søknad om motorferdsel Dato: 25.03.2014 Tidspunkt: Side1

Møteinnkalling. Lyngsalpan verneområdestyre. Utvalg: Møtested: E-postmøte, behandling av søknad om motorferdsel Dato: 25.03.2014 Tidspunkt: Side1 Møteinnkalling Lyngsalpan verneområdestyre Utvalg: Møtested: E-postmøte, behandling av søknad om motorferdsel Dato: 25.03.2014 Tidspunkt: Side1 Side2 Saksliste Utvalgssaksnr ST 2/14 Innhold Lukket Arkivsaksnr

Detaljer

Fylkesdelplan for Lomsdal-Visten

Fylkesdelplan for Lomsdal-Visten Fylkesdelplan for Lomsdal-Visten Årsrapport 2012 Innledning I samband med oppstart av utredning om vern av Lomsdal-Visten vedtok fylkesrådet at det skulle utarbeides en fylkesdelplan for bruk og vern i

Detaljer

Sak 8 Verneområder på land og i vann

Sak 8 Verneområder på land og i vann Sak 8 Verneområder på land og i vann INNLEDNING Norske Samers Riksforbund (NSR) mener at tradisjonell samisk bruk av naturen og naturressursene over lang tid har vist seg å være både bærekraftig og respektfull

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Notat fra åpent møte Storjord i Saltdal 5. oktober 2015 - Saltfjellet- Svartisen nasjonalpark

Notat fra åpent møte Storjord i Saltdal 5. oktober 2015 - Saltfjellet- Svartisen nasjonalpark Sak: Revisjon av Saltfjellet - Svartisen nasjonalpark - Gåsvatnan landskapsvernområde - Saltfjellet landskapsvernområde - Semska - Stødi naturreservat og Storlia naturreservat Til: Sveinung Bertnes Råheim

Detaljer

VEGA ØYAN EN LANG VEI MOT BÆREKRAFTIG TURISME

VEGA ØYAN EN LANG VEI MOT BÆREKRAFTIG TURISME VEGA ØYAN EN LANG VEI MOT BÆREKRAFTIG TURISME Utvikling av scenarioer framtidsfortellinger Hva er de beste veiene videre i en usikker framtid? Hvilken rolle spiller turismen? Verdensarv og geoturisme

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Evaluering av verdensarvsatsingen over LUF

Evaluering av verdensarvsatsingen over LUF Evaluering av verdensarvsatsingen over LUF Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning(nilf) har vært ansvarlig for gjennomføringen av prosjektet, representert ved Julie Nåvik Hval og Kjersti Nordskog.

Detaljer

Oslo, 24. november 2004

Oslo, 24. november 2004 Møre og Romsdal fylke Fylkeshuset Oslo, 24. november 2004 6404 MOLDE HØRING VERNEPLAN FOR REINHEIMEN Naturvernforbundet i Oppland, Naturvernforbundet i Møre og Romsdal og Norges Naturvernforbund viser

Detaljer

Skogsfugl - og Rypetaksering 1995-2011

Skogsfugl - og Rypetaksering 1995-2011 Skogsfugl - og Rypetaksering 1995-2011 Tabeler Håkon Solvang, Hans Chr. Pedersen og Pål F. Moa November 2011 Presentasjon av takseringsresultat for skogsfugl og rype i tabellform for perioden 1995-2011.

Detaljer

Tilrådning om etablering av Langsua nasjonalpark med tre tilhørende landskapsvernområder og seks naturreservater i Oppland fylke

Tilrådning om etablering av Langsua nasjonalpark med tre tilhørende landskapsvernområder og seks naturreservater i Oppland fylke Miljøverndepartementet Postboks 0813 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: Arkivkode: 2010/8185 ARE-NP-EN 14.07.2010 Tilrådning om etablering av Langsua nasjonalpark med tre

Detaljer

Norges grønne gull - å skape verdier av nasjonalparker

Norges grønne gull - å skape verdier av nasjonalparker Norges grønne gull - å skape verdier av nasjonalparker Presentasjon på folkemøte Sørvågen kino 23. Oktober 2013 Gunn Elin Fedreheim Litt om meg Hovedfag i statsvitenskap (2003): verneplanprosess for Forollhogna

Detaljer