TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE SAMFUNNSVITEREN. Normer i arbeidslivet. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 2012 SAMFUNNSVITEREN. Normer i arbeidslivet. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4-2012 Side 1"

Transkript

1 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE SAMFUNNSVITEREN Normer i arbeidslivet TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 1

2 REDAKTØR: GUNN KVALSVIK Gunn Kvalsvik Normer i arbeidslivet Etter at redaksjonskomitéen tidlig i år avgjorde at årets siste nummer skulle omhandle norsk arbeidskultur, har eg aktivt leita etter ein sosialantropolog. Gjerne ein med ein annleis kulturbakgrunn, og som har sett på oss utanfrå. Dessverre fann eg ingen slike avhandlingar, men ved eit raskt googlesøk snubla eg over to nettstadar som skal guide nykommarar i den norske arbeidskulturen. Den eine websida er VOX. Her introduserer dei eit læringsopplegg med spørsmål og stadfestingar som er meint å drøftast saman i grupper. Arbeidskulturdelen er inndelt i fire områder som ser ut til å referere til våre særeigenheiter; fagorganisering, helse, miljø og sikkerheit, svakt hierarki mellom leiing og tilsette - og til sist eit punkt som fortel kor viktig det er å delta på sosiale aktiviteter i regi av jobben. Ein annan nettstad for utanforståande, er nyinorge.no. Ny i Norge innheld ei samling praktisk informasjon frå offentlige norske instansar. Også her er den flate organisatoriske strukturen vektlagt. Dei skriv blant anna: For en nykommer kan det være vanskelig å skille sjefen fra de andre ansatte. Beslutningstakingen er ofte konsensusbasert..kleskoden er uformell i de fleste bransjer. Andre særtrekk som nyinorge.no trekker fram, er at nordmenn motiverast meir av personleg utvikling, eit godt arbeidsmiljø og trivelege kolleger enn av pengar og andre materielle godar. Ny i Norge peikar også på eit anna særtrekk, nemlig balansen mellom arbeids- og fritid. Det er en generell oppfatning om at man skal arbeide for å leve, ikke leve for å arbeide. Den norske livsstilen er fokusert rundt familieverdier, idrett og friluftsliv. Nordmenn har et nært forhold til naturen, og mange familier har hytter ved sjøen eller på fjellet. Så du må ikke bli overrasket om kollegene dine går tidlig fra jobb om fredagen for å dra på hytten. Det er nok ingen som er ueinig i at desse nettstadane har trekt ut viktige element av vår kultur. Å lage eit magasin som skal skildre breidda i arbeidskulturen vår går sjølvsagt ikkje. Då snakkar vi bok. Derfor har vi sett saman ein kortversjon og sett på kulturen vår frå nokre ulike ståstadar. Vi presenterer blant anna ein blodfersk NAV-rapport som viser til eit sterkt ynskje om å delta i arbeidslivet sjølv om vi økonomisk ikkje treng det. Vi møter ei som jobbar i Deloitte, eit av mange utenlandske firma som også har kontorer i Noreg. I tillegg ser vi på ein auka tendens til at fleire vel å studere i utlandet. Det er interessant å sjå kor sterk jobbidentiteten vår er og skamma mange kjenner når dei fell utanfor arbeidslivet. Vi har svært høg fagorganisasjonsgrad i Norden og Norge, men står på staden kvil når det gjelder prosentandel av kvinner i leiande stillingar. Ein del av vår arbeidskultur, som vi ikkje burde vere stolte av, er alkoholkulturen vi utøver i samband med arbeidsplassen. Ein rapport viser korleis dette skaper problem for etniske minioritetsgrupper. Kanskje noko å tenke på i desse julebordstider? God lesing - og god jul! Samfunnsviteren er organ for Samfunnsviterne Redaktør: Gunn Kvalsvik Redaksjonsråd: Gunn Kvalsvik, Solveig Vivill Vinsrygg, Nessim Ghouas, Adelheid Mortensen Huuse, Kristin Haugan, Knut Aarbakke og Torun Høgvold Enstad Grafisk Utforming: Gunn Kvalsvik Opplag: 9800 Ansvarlig utgiver: Samfunnsviterne Trykk: 07-gruppen Utgave - materiellfrist - distribusjon 01/ mars - uke 12 (mars) 02/ jun - uke 25 (juni) 03/12-03.september - uke 38 (september) 04/ november - uke 48 (desember) Annonseformat og priser: Format - Pris (farger/sort-hvitt) 1/1 side kr (kr 5000) h 240 mm x br 180 mm 1/2 side kr 6000 (kr 5000) h 180 mm x br 120 mm 1/4 side kr 3500 (kr 2500) h 60 mm x br 180 mm 1/1 bakside kr NB! Kun farger h 180 mm x br 200 mm Henvendelser om annonsering og Samfunnsviteren for øvrig rettes til sekretariatet, tlf / Samfunnsviterne, Kr. Augusts gate 9, 0164 OSLO Telefon: Telefaks: www. samfunnsviterne.no Side 2 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

3 INNHOLD TEMA: Normer i arbeidslivet Hallo samfunnsviter 04 Knuts hjørne 05 Velferdsgoder gir arbeidslyst 06 Kjønnsutjevning på stedet hvil 08 Organisasjonsgrad i Norge og Europa 09 Drikke(u)kultur i norsk arbeidsliv 10 Aldring på godt og vondt 12 Verdifull utenlandskompetanse 14 Skamfull og arbeidsledig 16 Aktuelt Boktips 13 Juss 19 Bøker som ikke bør glemmes 20 Min Ph.D. 27 Fagkonferanse i Trondheim 28 Internasjonal solidaritet Samfunnsviteren som livredder 22 Forskning på liv og død Student Samfunnsvitere og naturvitere i (dis)harmoni 18 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 3

4 HALLO SAMFUNNSVITER Marit Stadler Wærness jobber i det internasjonale selskapet Deloitte i Norge. Vi har spurt om arbeidskulturen der annerledes enn i vanlige norske bedrifter. Hva er din faglige bakgrunn? Jeg har hovedfag i administrasjon og organisasjonsvitenskap fra Universitetet i Bergen. Hvor jobber du nå? Jeg jobber ved Deloittes kontor i Oslo. Mitt felt er consultingvirksomhet innenfor Human Capital, ledelse og organisasjonsutvikling. Jeg har fått tittelen Senior Manager. Beskriv en vanlig arbeidsdag for deg? Det finnes egentlig ingen helt vanlig arbeidsdag, i betydningen lik. Jeg er enten ute hos kunder og leverer ulike typer av prosjekt eller så er jeg på kontoret og planlegger, følger opp, undersøker og finner fram fagstoff. En annen oppgave er å skrive rapporter i ulike kollegakonstellasjoner eller å jobbe ute og inne med salg og tilbud. Noen dager er det også møter, leder-medarbeidersamtaler. Altså er mine arbeidsdager svært forskjellige. Har du tidligere jobbet ved en norsk bedrift? Ja, det har jeg. Jeg jobbet i statsforvaltningen helt frem til jeg begynte i Deloitte i fjor først flere år i Sverige og så i Norge. Hva er den største forskjellen mellom å jobbe internasjonalt og i et helnorsk foretak? For meg er nok mye av forskjellene jeg opplever basert på det å jobbe i offentlig versus privat sektor. Altså det å jobbe i et direktorat med ca. 200 ansatte i motsetning til en kjempebedrift med 1200 ansatte i Norge og nesten ansatte globalt. Men det internasjonale miljøet innebærer i seg også noen spennende forskjeller fra det jeg har opplevd tidligere. Blant annet en helt annen tilgang på kompetanse; fagstoff, artikler, eksempler og beste praksis eller mennesker, kontorer og miljøer som jobber i andre deler av verden og bringer inn andre perspektiver. Vi kan bruke denne kompetansen inn i norske prosjekt og knyttet til norske problemstillinger, vi kan bruke den til å jobbe med internasjonale oppdrag og problemstillinger. Og vi kan bruke den til å sammenlikne og gi perspektiv på det vi jobber med, for egen læring og utvikling Har du inntrykk av at Deloitte i Norge har måttet tilpasse seg norske forhold? Med mange lokalkontorer spredt rundt i Norges land ja, så absolutt. Lokalkunnskap er viktig både for å forstå dem vi jobber for, konteksten, språket, kultur og verdier, for å forstå hvilket marked vi opererer i og hvem som er våre konkurrenter, og ikke minst hvordan vi må jobbe for å nå frem og lykkes. Det nytter ikke å servere internasjonalt eller generelt stoff uten å ta det i bruk på en tilpasset måte og ha tilstrekkelig musikalitet for det lokale. De fleste ledere og ansatte er også norske. Styring og ledelse, arbeidsmiljø og organisasjonskultur er nok i stor grad formet av og tilpasset til dette. Hva er det beste og det verste med å jobbe for et internasjonalt firma? Jeg synes det beste med å jobbe i Deloitte er opplevelsen av å ha så mye og mange ulike faglige ressurser å kunne spille på i egen organisasjon. Det verste er kanskje opplevelsen av avstand til menneskene og kollegene det gjelder, og at det lett kommer hindre og barrierer imellom som hindrer kontakt - formaliteter, prosedyrer, beslutningsprosesser, regler, rutiner, språk. Side 4 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

5 NORMER I ARBEIDSLIVET Knuts hjørne Er du normal? Ordene norm og normal har mye med hverandre å gjøre. Ifølge Wikipedia er normer en sosiologisk betegnelse for intersubjektive, allment delte og ofte underforståtte regler og forventninger til oppførsel. Og er du normal, klarer du vel sånn noenlunde å forholde deg til og innordne deg normene? På Nasjonal, digital læringsarena (NDLA) har min gamle samfunnsfaglærer Erik Sølvberg skrevet følgende om normer i arbeidslivet: I arbeidslivet forsterkes mange av de normene og verdiene vi har tilegnet oss i oppveksten: Mange har nok fått med seg at det ikke er dumt å kunne bruke albuene, men vi skjønner også ganske raskt at vi må samarbeide og ta hensyn til andre. Den som utvikler en identitet som innebærer «først meg selv, så meg selv, for jeg er best og enestående», har dårlige utsikter på arbeidsmarkedet. I arbeidslivet, som i resten av livet, er normer altså viktige. Og i et organisert liv, som arbeidslivet tross alt er for de fleste av oss, kunne vi ikke klart oss uten normer. Faktisk kommer ordet norm på sett og vis fra arbeidslivet. Ordet stammer angivelig fra det latinske ordet norma som betyr snekkerens vinkel! Det er i høy grad normer som gjør at vi velger å samarbeide, som gjør at vi noen ganger dekker over for hverandre og som gjør at arbeidsmoralen er som den er, enten den er høy eller lav. Et område som godt viser normenes betydning i arbeidslivet, er knyttet til oppfølging av avtalen om inkluderende arbeidsliv. Ifølge IA-avtalen har partene i arbeidslivet forpliktet seg til å redusere sykefraværet, øke sysselsettingen av arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne, samt bidra til høyere avgangsalder. I forhold til alle målene finnes det normer som flere arbeidslivsforskere hevder er hindre for å nå målene. Det viser seg for eksempel at sykefravær er smittsomt. Ikke fordi man smitter hverandre og blir syk, men fordi det på visse arbeidsplasser og i visse bransjer har utviklet seg normer som gjør det greit å være borte fra jobben. Likeledes er det sannsynligvis også mange normer som påvirker vår holdning og oppfatning av funksjonshemmede arbeidstakere og seniorer. En utbredt oppfatning rundt det første er at funksjonshemmede arbeidstakere er vel og bra, men det passer nok ikke her hos oss. At det er normer i arbeidslivet som også påvirker slike oppfatninger finner jeg sannsynlig. Tusenkronersspørsmålet er selvsagt da: Hva bestemmer utviklingen av normer? Her finnes det selvsagt teoritunge, sosiologiske standardverk å konsultere, og som god samfunnsviter burde jeg selvsagt gjøre nettopp det. Jeg skal imidlertid starte i et annet fag, jussen. Lovers normative betydning skal nemlig ikke undervurderes. Det at noe blir forbudt ved lov fører ofte til rask handlingsendring, og handlingsendring kan også gi relativt rask normendring. Røykeloven, som kom i 2004, er et godt eksempel. Da røyking på arbeidsplasser og i restauranter ble forbudt, sluttet så godt som alle nordmenn å røyke der. Men normene knyttet til røyking på arbeidsplasser endret seg også raskt etterpå. Det er langt mindre aksept for rene røykepauser i norsk arbeidsliv nå enn det var for ti år siden. Røykeloven har helt klart bidratt til dette. Jeg tror derfor gode lovregler er viktige, ikke minst i arbeidslivet. Men normer strekker seg selvsagt mye lengre enn det lover bør gjøre. Derfor har vi alle et ansvar, på arbeidsplassen, blant kolleger og overfor sjefen. Normer påvirkes av handling og atferd, så dersom man ønsker et arbeidsliv med fravær av diskriminering, preget av takhøyde og hjelpsomhet, der alle står på og der alle er opptatt av kvalitet og omdømme: Bidra selv! Og til dere som er ledere: Snakk med de ansatte om hva som er gode og mindre gode normer og verdier på arbeidsplassen. Selv har jeg tenkt meg følgende tre gjensidigheter som grunnlag for et godt arbeidsliv: gjensidig respekt, gjensidig avhengighet og gjensidig nytte. Klarer man å utvikle normene i arbeidslivet etter de tre dimensjonene, tror jeg man kan komme langt. Knut Aarbakke Illustrasjon: Hanne Stenli. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 5

6 NORMER I ARBEIDSLIVET Motivasjon og incentiver: Velferdsgoder gir arbeidslyst Trodde du at vårt rause velferdssystem fører til at nordmenn i større grad enn folk i andre land velger trygd fremfor å delta i arbeidslivet? Da må du tro om igjen. Tekst: Gunn Kvalsvik I et prosjekt og en sluttrapport finansiert gjennom NAV/FARVE, konkluderes det med at sysselsettingen i Norge, til tross for svært sjenerøse velferdsordninger, er svært høy. Og ikke bare det vi skårer også høyt på sysselsettingsstatistikken når vi ser på grupper som i utgangspunktet har liten realgevinst av å velge arbeid fremfor trygd. Forfatterne bak NAV-rapporten er Espen Dahl, Kjetil A. van der Wel og Knut Halvorsen, alle forskere som er ansatt på det samfunnsfaglige fakultet ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hva gjør et sjenerøst velferdssamfunn med sysselsettingen Vi har snakket med sosiologen Kjetil A. van der Wel og bedt han gi oss noen fakta fra prosjektet samt andre forskningsarbeider han har befattet seg med. Målet er å si noe om hvordan gode og rause velferdsordninger påvirker arbeidskulturer. - Mitt fokus har vært å studere effekter av sjenerøse og mindre sjenerøse velferdsstater. Det har jeg gjort i mitt doktorgradsprosjekt og senere i blant annet NAV-rapporten. Jeg har jobbet komparativt, altså sammenlignet forhold i mange europeiske land. Det har jeg gjort ved å hente ut data fra EU-SILC, en stor europeisk database som samler og systematiserer en rekke levekårsdata fra europeiske land. Ved bruk av tallene har jeg sett på sysselsetting av ulike grupper, som for eksempel de med nedsatt helsefunksjon eller lav utdanning, og igjen satt tallene i forbindelse med grad av raushet i velferdsstater, forklarer van der Wel. Funnene van der Wel har gjort er interessante og ikke minst står de i kontrast til en velferdskritisk vinkling av temaet; at rause goder i land er en motivasjon for å velge seg ut av arbeidslivet. Tallene i hans arbeider indikerer ikke noe slikt. Snarere tvert imot. Arbeidsønske og moral Et av funnene til van der Wel er følgende: Til tross for at Norge topper listen over land med rause velferdsordninger, topper vi også listen over å ha innbyggere som har vilje, ønske og lyst til å jobbe. I NAV-rapporten blir tall fra 18 land sammenlignet, og i dataene har de blant annet kunnet se folks arbeidslyst og ønsker dersom de økonomisk ikke behøvde det. - Av de som ble spurt her til lands, svarte hele 79 prosent at de ville likt å jobbe selv om de ikke trengte pengene. Denne prosentandelen står i sterkt kontrast til land i både Øst- og Syd- Europa, der bare rundt halvparten av innbyggerne kunne tenke seg å jobbe i samme situasjon, sier van der Wel. Også Storbritannia kom lavt ut her; bare 58 prosent krysset av for at de ønsket å jobbe, forklarer sosiologen. - Kan vi med disse tallene si at nordmenn har høy arbeidsmoral? - Jeg har ikke brukt begrepet moral, men tallene viser i alle fall at viljen og motivasjon til å arbeide er særdeles høy i Norge. De samme tallsammenhengene kom frem også for andre sjenerøse velferdsstater som Sverige og Danmark. - Du skriver også om hvordan tillit til staten er en viktig forklaringsvariabel. Kan du si noe om dette? - Ja, høy arbeidsmotivasjon og rause velferdsstater ser også ut til å reflektere høy grad av gjensidighet og tillit mellom individ og samfunn. Det underbygges også av at land med mindre rause velferdsordninger viser mindre tillit og bidragslyst til staten. Konklusjonen er altså at viljen til å bidra i Om Kjetil Arne van der Wel van der Wel arbeider som forsker ved HiOA. Han er sosiolog og forsvarte sin doktorgrad Social inequalities in sickness: structural change, welfare states and the life course tidligere i år. I avhandlingen sin spør sosiolog Kjetil A. van der Wel hvordan arbeidsdeltakelsen i ulike grupper påvirkes av velferdsstaten. Han har sammen med Espen Dahl og Knut Halvorsen nettopp avsluttet en rapport for NAV/FARVE. Hovedfunnene er at sysselsettingen i Norge og andre sjenerøse velferdsstater er svært høy. Side 6 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

7 NORMER I ARBEIDSLIVET arbeidslivet kan tenkes å bli påvirket av at vi stoler på at vi får hjelp og støtte av staten dersom vi blir for eksempel syke og uføre. Nye landsmenn og yrkesdeltakelse NAV-rapporten peker altså på tillit til staten som en viktig variabel for arbeidslyst, moral og ønsket om å bidra. Hva så med etniske minoritetsgrupper som ikke har bygget opp den samme tilliten og lojaliteten? Hvordan skårer de her til lands? - Det er interessant å se at til tross for gode ordninger her i nord, så er ikke graden av sysselsetting i etniske minoritetsgrupper lavere enn i andre europeiske land. Det betyr at vi kan anta at motivasjonen til å jobbe også for denne gruppen, som som oftest er i lavt lønnet arbeid og kanskje heller ikke har bygget opp så sterk tillit til staten, ikke synker proporsjonalt med grad av velferdsordninger. - Hvordan kan dette forklares? - Jeg har ikke gjort en kvalitativ studie og må derfor bare forklare meg ved hjelp av mine tall. Det som kanskje kan sluttes, er at også når det gjelder denne gruppen så underbygges påstanden om at rause stønader er en svært sterk motivasjon til å delta i arbeidslivet. Helse og yrkesdeltakelse I sin doktorgradsavhandling undersøker Kjetil van der Wel sammenhengen mellom nedsatt helse og arbeidsfunksjon og velferdsgoder. Tallene hentet han fra 26 europeiske land. Også her er tallenes tale tydelige. - I motsetning til det som kunne forventes ut fra ortodoks økonomisk teori og vanlige antakelser i norsk offentlighet viser mine studier at sjenerøse velferdsstater ikke bare totalt sett har flere i arbeid, men at særlig mange blant de som rasjonelt sett har minst å tjene på å jobbe, nemlig kronisk syke og folk med lav utdanning, er i arbeid, sier forskeren. Sett over tid befinner kronisk syke og lavt utdannede seg i økende grad utenfor arbeidsmarkedet i Norge. Dette er i tråd med det vi vet om veksten i antall uføre. Slike trender gjenfinnes imidlertid også i mindre sjenerøse velferdsstater enn de skandinaviske, og der er de sterkere ikke svakere, slik man kunne tro. - Forskjellene i sysselsettingen mellom ulike velferdsstater i Europa er relativt stabile over tid. Også det faktum at velferdsstater med relativt varige strukturer, underbygde funnene. Det betyr at arbeidsdeltakelsen heller ikke svekkes over tid i sjenerøse velferdsstater, forklarer van der Wel, og påpeker at avhandlingen heller ikke finner at forskjellen i langtidskonsekvenser av dårlig helse for eldre og yngre i arbeidsmarkedet kan tilskrives ulike holdninger til arbeid. Ny kurs med ny kunnskap Vi nærmer oss en ny valgkamp der landets fremtid skal vurderes og drøftes. Et av temaene som skal belyses er selvsagt sysselsetting og hvilken politikk som skal og bør brukes for å stimulere folk til å jobbe mest mulig, og med eldrebølgen også lengst mulig. Van der Wels råd er som følger: - Vi bør basere debatten om velferdsstaten på et bredere grunnlag enn ved å peke på antall uføre eller sykmeldte. Prisen for et inkluderende arbeidsliv er flere på trygd. Til gjengjeld får vi økt velferd blant svakerestilte grupper, både gjennom deltakelse i arbeid og gjennom gode trygdeordninger. Alternativet er dårligere levekår i disse gruppene, eller at de forsørges av familien i større grad enn i dag. Den gunstige effekten av rause trygdeordninger gjennom overføring av handlingsressurser til svakerestilte grupper, kan være viktigere for sysselsettingen enn eventuelle svake incentiver til arbeid, avslutter forskeren. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 7

8 NORMER I ARBEIDSLIVET Kjønnsutjevning på stedet hvil Kjønnsbalansen i arbeidslivet har bedret seg lite de siste 20 årene, viser ny undersøkelse. Økt kvinneandel blant lederne er ett av få lyspunkt. Tekst: Svein Tønseth, kommunikasjonsrådgiver SINTEF Forbausende lite har skjedd når vi tar i betraktning at det er en hel 20- årsperiode vi har undersøkt, sier prosjektleder og forsker Heidi Jensberg ved Sintef Teknologi og samfunn. Undersøkelsen forteller også at kvinneandelen sakte men sikkert avtar i de mest kvinnedominerte yrkene. På oppdrag for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har Sintef og NTNU kartlagt i hvilken grad kjønnsdelingen i norsk arbeidsliv har endret seg fra 1990 til i dag. Feil vei Undersøkelsen viser at kvinneandelen øker ytterligere i offentlig sektor, og at andelen menn går opp i privat sektor. Dette er en utvikling stikk i strid med den som har vært ønsket, sier Jensberg. Rapporten konkluderer også med at det har vært lite utjevning mellom kvinne- og mannstunge næringer. Økt kvinneandel blant lederne Men noen lyspunkt har det vært, sier Jensberg, og viser blant annet til sammensetningen av ledersjiktet i arbeidslivet sett under ett. Kvinner utgjorde en drøy femtedel av gruppa «ledere» for 15 år siden. I dag utgjør de over en tredjedel av dette sjiktet, ifølge undersøkelsen. Andelen kvinner i lederposisjoner har økt fra 22 prosent i 1996 til 35 prosent i En kraftig vekst målt i prosentpoeng, men tallene skjønnmaler nok bildet noe, sier Jensberg. I samme tidsrom er det nemlig blitt færre lederstillinger i forhold til antall sysselsatte. Og en sannsynlig tolkning er ifølge Jensberg at denne nedgangen har vært spesielt stor innenfor den delen av arbeidsmarkedet der menn tradisjonelt har bekledd de fleste lederstilingene. Færre kvinner i kvinneyrkene 72 prosent av de ansatte i salgs-, service- og omsorgsyrker var kvinner i 2010, mot 77 prosent i (Direkte sammenliknbare tall finnes bare fra og med 1996). Innenfor kontor og kundeservice sank kvinneandelen fra 73 til 66 prosent i den samme perioden. Går til yrker med høy utdanning Kvinnene havner imidlertid ikke de klassiske mannsbastionene. For også i de tradisjonelt mannsdominerte yrkesgruppene håndverkere og prosess- og maskinoperatører og transportarbeidere går kvinneandelen ned. Derimot går kvinnene til yrker som krever høyere utdanning. Dette er de yrkene der kjønnsdelingen var jevnest fra før. I akademiske yrker spiser kvinnandelen seg nå innpå andelen menn. Her økte kvinnene sin andel fra 40 prosent i 1996 til 46 prosent i Innenfor gruppa yrker med kortere universitets- og høyskoleutdannelse har kvinnene allerede passert mennene i antall. I 1996 var kjønnsfordelingen i denne gruppa I 2010 var kvinneandelen økt til 54 prosent. Angår mange Det er ingen overraskelse at kvinnandelen øker i yrker som krever høyere utdanning, ettersom det i flere år har vært slik at stadig flere kvinner tar høyere utdanning her i landet, sier prosjektleder Jensberg og legger til: Selv om endringene i kjønnsdeling yrkesgruppene imellom er relativt små målt i prosentpoeng over 15-årsperioden, så omfatter de veldig mange arbeidstakere. Gruppa salgs-, service- og omsorgsyrker, som kvinnene beveger seg bort fra, og høyutdanningsyrkene som de beveger seg over til, er nemlig de som vokser raskest. Sammen sysselsetter de over halvparten av den yrkesaktive befolkningen i Norge. Artikkelen er tidligere publisert på SINTEFs hjemmesider. Side 8 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

9 NORMER I ARBEIDSLIVET Organisasjonsgrad i Norge og Europa Nordmenn ligger som nummer fem på statistikken når en teller hvor mange av oss som organiserer oss. Topp fire er Island, Sverige, Danmark og Finland. De nyeste tallene fra Norge: 52 prosent av norske lønnstakere er organisert (2010) 26,5 prosent av arbeidstakerne er med i et LO-forbund (2010) 80 prosent av lønnstakerne i offentlig sektor er organisert (2008) 37 prosent av lønnstakerne i privat sektor er organisert (2008) Den laveste organisasjonsgraden er i varehandel og hotell og restaurant (drøyt 20 prosent organiserte) Om lag 70 prosent av lønnstakerne er omfattet av en tariffavtale Kilde: Kristine Nergaard, Fafo. Genier trenger også verktøy Evalueringsportalen.no - statens evalueringer samlet på ett sted TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 9

10 NORMER I ARBEIDSLIVET Drikke(u)kultur i norsk arbeidsliv Har du noen gang tenkt på hvordan alkohol inngår i den norske arbeidskulturen? Ikke det. Gjennom brillene til mennesker med minoritetsbakgrunn får vi et annerledes bilde på hvordan det faktisk står til. Tekst: Gunn Kvalsvik Undersøkelser viser at når barn blir ungdommer velger mange med minoritetsbakgrunn å være sammen med andre med samme bakgrunn. Grunnen er at de opplever det som problematisk å være sammen etnisk norsk ungdom der alkohol som oftest er en viktig og dominerende del av det sosiale. Mønsteret blir gjerne opprettholdt under studietiden, der alkohol også utgjør en viktig del av det å være sammen. Om du trodde arbeidslivet var annerledes, må du tro om igjen. Julebord, sommerfester, seminarer, fredagssamlinger og diverse feiringer av milepæler, betyr svært ofte et glass med edlere dråper og skåling. Julebordssesongen Vi er på vei inn i den fuktigste perioden i norsk arbeidsliv. Julebordsesongen. For de fleste handler det om kjolevalg, barnevakt og forhåndsbestilling av taxi. Og alkohol. Er du etnisk minoritet og avholdsmenneske betyr det kanskje noe helt annet. For mange er det en vanskelig periode. Her er et sitat fra en som har kjent dette på kroppen: Teamleder delte bare ut ølflasker til alle. Jeg sa at jeg ikke kunne drikke øl. Han kjøpte brus til meg, da. De syntes det var veldig rart, de hadde aldri før sett noen som ikke drikker. Da følte jeg meg rar. Etter det julebordet, har jeg vært litt forsiktig med å gå på julebord. Ledere som vil inkludere En som vet en del om alkohol på norske arbeidsplasser, er Ida Kahlbom. Hun jobber i AKAN kompetansesenter (Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk) og har nylig avsluttet et prosjekt som belyser etniske minoriteters forhold til arbeidsliv og rus. Det er fra hennes studie sitatet over er hentet. - Han som fikk utdelt ølflasker på julebordet, jobber på et sted der han er minoritet. Sitatet forteller om en situasjon som illustrerer hvor lett det er å føle seg utenfor når en ikke ønsker å nyte alkohol. Som så mange andre jeg snakket med i forbindelse med rapporten, mente han at det er typisk norsk å drikke alkohol i forbindelse med jobben, og at det gjorde at han følte seg ekskludert, forteller Kahlborn. AKAN kompetansesenter ble klar over, og interessert i temaet fordi de fikk en del telefoner fra ledere spurte om hvordan de skulle forholde seg til ansatte med etnisk minoritetsbakgrunn og alkohol. Det var mange som ville ha tips for hvordan de kunne ivareta og inkludere ikke-drikkende i for eksempel julebordsesongen. Penger fra Helsedirektoratet Kahlbom syntes problemstillingen var så spennende og relevant at hun søkte om finansiering fra Helsedirektoratet, bestemte seg for en kvalitativ tilnærming og startet datainnsamlingen. 23 dybdeintervjuer og tre år senere er rapporten klar. - Mine informanter er av begge kjønn, alderen er relativt spredd og det samme gjelder utdanning og arbeidssted. Dette var viktig for å kunne si noe om utfordringen på tvers. Mine data forteller at alle informantene har erfaringer der de har blitt servert alkohol på jobben, men grad og hyppigheten varierer mellom yrkesgrupper, sier hun. Etniske briller Målet med prosjektet ble etter hvert definert til å skulle gi et deltaker- og tilskuerblikk, altså se arbeidsplassen gjennom erfaringene til mennesker med etnisk minioritetsbakgrunn og på den måten gi et litt annerledes bidrag til kunnskap om alkoholkulturen på norske arbeidsplasser. Selv om Kahlbom har arbeidet en tid på AKAN kompetansesenter, og dermed er mer oppdatert på alkoholkultur enn folk flest, ble hun overrasket da hun fikk se denne delen av vår kultur gjennom andres briller. - Jeg har, som de fleste etniske nordmenn, blitt sosialisert inn i vår måte å tenke og leve på. Det innebærer at mange aspekter av livet havner i blind- AKAN kompetansesenter AKAN Arbeidslivets kompetansesenter for rus og avhengighetsproblematikk er en ideell organisasjon som har som formål å forebygge rus og avhengighetsproblemer i norsk arbeidsliv. AKAN holder til i Oslo, og er i dag et kompetansesenter med 17 ansatte som har hele landet som arbeidsfelt. Kompetansesenteret gir råd, veiledning og opplæring i hvordan norske virksomheter kan arbeide med problemstillinger knyttet til arbeidsrelatert rusmiddelbruk og pengespill. Les mer på Side 10 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

11 NORMER I ARBEIDSLIVET Et viktig funn i Kahlboms materiale, er at alkohol ikke er så viktig på andre arenaer enn jobben. På de fleste andre livsområder oppleves nemlig ikke det samme drikkepresset. Arbeidslivet er eksponeringsarenaen der en er innenfor eller utenfor eller sagt med andre ord, om en er integrert eller ikke.. En tankevekker! sonen og dermed i kategorien slik er det bare. Når en norsk somalisk kvinne forteller meg om opplevelsen av å ikke være med i samtalen rundt lunsjbordet når temaet er fredagspilsen, gir det meg en tankevekker og ny innsikt, sier hun, og legger til med en liten latter: - Mine informanter snakket og delte sine erfaringer som gode og kompetente sosialantropologer. Dette var tydelig et fenomen de har observert og også snakket om seg imellom. De hadde rett og slett bedre innsikt og forståelse for hvordan etniske nordmenn agerer og hvilken plass alkohol har på våre arbeidsplasser enn vi har selv. Det er tydelig et tema de hadde tenkt mye på, prøvd å forstå og ikke minst finne sin egen plass i. Alkohol = integrasjon Et av hovedfunnene i AKAN-rapporten er at mange med etnisk minoritetsbakgrunn føler at de blir sett på som bedre integrert dersom de drikker alkohol i sosiale jobbsammenhenger. Og motsatt; dårlig integrerte når de ikke drikker. I følge Ida Kahlbom var dette et gjennomgående trekk i samtalene med alle hun intervjuet. - En av mine informanter, som jobber innen salg, var svært poengtert når han uttrykte integreringsperspektivet: Før jeg går på en tilstelning, pleier jeg å spørre meg selv: Bør jeg skåle med kundene slik at salget går i boks framfor å drikke Farris og risikere å bli stående å diskutere hijabspørsmål? Folk spør om så mye rart når de skjønner at jeg er muslim, så da kan det være lurt å drikke litt. Da unngår jeg for mye fokus på min muslimske bakgrunn, noe som kan bli helt feil i forhold til jobben. - Selgeren var reflektert rundt alkoholens rolle og hadde funnet sin form. Andre fortalte at de heller gikk hjem eller unngikk julebord og andre tilstelninger der alkohol var en del av pakken. Og det var også de som valgte å delta i drikkingen, men holde det skjult for familie og venner. Jeg tror faktisk de opplevde at de hele tiden måtte reflektere og forhandle med seg selv rundt temaet, forklarer Kahlbom. Norge i særklasse? Forfatteren bak rapporten presiserer at en bør være forsiktig når en snakker om én alkoholkultur i Norge. Miljøene er ulike og en ser blant annet at på arbeidsplasser der flertallet er ikke etnisk norske, tar festene og markeringen en annen form. Da er det for eksempel mer vanlig å inkludere familie og å ekskludere alkoholen. - Det er selvsagt noen arbeidsplasser som er mer eksponerte enn andre. Seminarkultur og representasjoner innebærer ofte mer eksponering enn for eksempel omsorgsyrker, sier Kahlbom. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 11

12 NORMER I ARBEIDSLIVET Ifølge Kahlbom finnes det ikke lignende studier som gjør at vi komparativt kan se hvordan personer med etnisk minoritetsbakgrunn opplever alkohol og arbeidskultur i andre land. Men noe vet vi. Det drikkes totalt sett mer i Sør-Europa, men det finnes studier som påviser at disse landene også har langt større aksept for avholdenhet og mindre aksept for fyll enn det er her hjemme. Dette gjør sannsynligvis at det er lettere å føle seg inkludert. - Det kan virke som om alkohol har en større symbolsk verdi her hjemme enn for eksempel i Syd-Europa. Dette har kanskje noe å gjøre med at vi lenge har bestått av en homogen gruppe mennesker med en felles kulturell ramme, men det kan sikkert også refereres tilbake til det faktum at vi har en annerledes historie med alkohol. Som en italiensk venninne av meg sier: Dere stresser sånn rundt alkohol her oppe. Kanskje vil vi se andre mønster om noen tiår, sier Kahlbom. Travelt på jobb De som sitter på rådgivertelefonen på AKAN kompetansesenter, er for tiden inne i sin travleste periode, julebordsperioden. Kimingen på telefonene forteller at det er mange som synes dette er en problematisk periode. - Jeg håper at arbeidsplasser viser forståelse og lager rom for alle når de planlegger og lager sine juleopplegg. Å få alle til å føle seg som en del av helheten burde være en selvsagt del, avslutter Kahlbom. Et annet viktig funn i Kahlboms materiale, er at alkohol ikke er så viktig på andre arenaer enn på jobben. På de fleste andre livsområder oppleves nemlig ikke det samme drikkepresset. Arbeidslivet er eksponeringsarenaen der en er innenfor eller utenfor eller sagt med andre ord, om en er integrert eller ikke. En tankevekker! Les mer om AKAN og rapporten på Norsk seniorpolitisk barometer: Aldring på godt og vondt - Det har vært liten endring når det gjelder diskriminering av eldre i arbeidslivet, sier Per Erik Solem, forsker i Nova, som analyserer Norsk seniorpolitisk barometer hvert år. Han mener aldersdiskriminering gir seg størst utslag ved at ledere nøler med å innkalle eldre søkere til jobbintervju. - Negative oppfatninger om aldring ligger dypt forankret i vår kultur, kanskje mer eller mindre i alle kulturer. Alder og aldring gir helst negative assosiasjoner, det regnes ikke som noe bra. Det synes ikke å være noen bedring i så måte, og 4 prosent av arbeidstakerne sier at de selv har opplevd å bli diskriminert i arbeidslivet på grunn av alder. Omfanget er omtrent det samme som dem som sier at de har opplevd kjønnsdiskriminering i arbeidslivet, sier Solem. Eldres mestring av data og PC I den delen av barometeret som gjelder oppfatninger om eldre arbeidstakere, skal de spurte si seg helt eller delvis enig eller uenig i påstanden: Arbeidstakere over 50 år har dårligere evne til å mestre data og PC enn yngre ansatte. - Her har vi sett en bedring i oppfatningene om eldres evne til å mestre data og PC, kanskje i tråd med at de eldre faktisk mestrer dette bedre enn før. Likevel foretrekkes fortsatt yngre framfor eldre ved innføring av ny teknologi på arbeidsplassen, sier han. Både positivt og negativt Nova-forskeren mener det er viktig å akseptere aldringens både positive og negative sider. Eksempler på positive sider mener han er bedre overblikk, mer erfaring og evne til å se helhet. Eksempler på negative sider er fysiske forandringer, det at vi ser og hører dårligere, og ikke løper og lærer like fort som før. - Folk er ulike som individer, og det har ikke bare med alder å gjøre. Derfor gjelder det å gjøre bruk av forskjellene på en positiv måte, sier Per Erik Solem. Kilde: seniorforskning.no Side 12 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

13 boktips Vikariatet André har en universitetsutdannelse ingen etterspør og går fra det ene meningsløse vikariatet til det andre. Han er fanget inn i en evig monoton jobbhverdag han ikke ser slutten på. Så, en dag på kontoret, kommer en beskjed til ham fra Kontoret. Selve Kontoret. De to innleder en samtale som skal forandre alt. Er André på sporet av noe ingen andre vet om, eller fører Kontoret ham bak lyset? Vikariatet er en svært underholdende roman som tar kontorlivet og alt som hører det til på kornet: fredagspils, printerkræsj og ikke minst vikariatets vesen. Det er også en filosofisk roman med skremmende høy gjenkjennelsesfaktor om hvordan arbeidet rykker inn i og besetter våre liv. Forlag: Aschehoug Den norske velferdsstaten Boken gir en innføring i den norske velferdsstatens idémessige, politiske og økonomiske grunnlag. Velferdsstaten i Norge har vært i sterk vekst fram til i dag målt i utgifter og personell. Men samtidig har behovene endret seg. Tallet på alders-og uførepensjonister er i sterk vekst, vi har fått en omfattende innvandring,og norske familier har forandret karakter. Flere dyptgripende reformer er gjennomført for å møte de nye utfordringene. Dette diskuteres med utgangspunkt i ny kunnskap. Forlag: Gyldendal Kritiske hendelser - nye stemmer Politisk engasjement og transnasjonal orientering i det nye Norge Er det slik at erfaringer med eksklusjon og en følelse av å ikke helt høre til i Norge er en avgjørende bakgrunn for en gryende politisk mobilisering blant etterkommere av innvandrere? Ulike nasjonale og internasjonale hendelser i løpet av de siste tjue årene har vært med på å forme unge med etnisk minoritetsbakgrunn. De kritiske hendelsene skriver seg inn i en historisk utvikling; fra Rushdie-saken, Gulfkrigen, via Benjaminsaken, Fadime-saken, til 11. september og Karikaturkrisen. En næranalyse av mobilisering i tilknytning til et utvalg slike kritiske hendelser i nyere tid gjør det mulig å analysere fram minoritetsunges politisk engasjement som går utover konvensjonell politisk deltakelse i form av stemmegivning og partimedlemskap. Forlag: Universitetsforlaget TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 13

14 NORMER I ARBEIDSLIVET Verdifull utenlandskompetanse Etter en nedgang på midten av 2000-tallet stiger tallene over studenter som velger å ta deler eller hele studiet sitt utenfor landets grenser. I Stortingets utdanningskomité jubles det, og ifølge ANSA er norske studenter i utlandet svært fornøyde både under studietiden og med arbeidslivet etterpå. Av Gunn Kvalsvik En som har gjennomført deler av studiet sitt i utlandet, er samfunnsgeograf Knut Gythfeldt. Han kan skilte med et semesteropphold i Nederland, og en Master ved Lunds Universitet. Etter avsluttede studier i 2009, flyttet han tilbake til Norge og jobber nå med forskningsadministrasjon ved Universitetet i Oslo. Som styremedlem i ANSA Alumni, et utvalg under ANSA, for studenter som er ferdige med sitt utenlandsopphold, holder han kontakten med andre som har studert i utlandet. Samfunnsgeografen tok sitt første semester i utlandet gjennom et Erasmusprogram ved Universitetet i Bergen. Han ble svært overrasket over hvor lite byråkratisk og hvor godt tilrettelagt det var. - Praktisk sett så brukte jeg nok mindre tid på å ordne det formelle ved å følge et semester gjennom Erasmus enn dersom jeg skulle søke meg inn et semester på for eksempel Høyskolen i Bergen eller NHH, sier han entusiastisk og legger til at han gjennom programmet også fikk tilgang på mye praktisk informasjon og ikke minst en studenthybel. Det positive ved utenlandsstudier I en rapport gjennomført av NIFU, Studiemobilitet og arbeidsmarkedstilpassing, kommer det frem at de fleste som velger utlandsstudier er motivert av ønsket om å oppleve en annen kultur og av eventyrlyst. Motivasjonen for Gythfeldts utlandsopphold var imidlertid mest faglig. Han ønsket seg et opphold ved et studiested der samfunnsgeografifaget hadde mer tyngde og historie. - Det finnes ufattelig mange og gode universiteter der ute. Eksemplevis er det rart at så få tar hele graden sin i Tyskland, som er en av Norges viktigste handelspartnere. Begge mine studieopphold har vært på universiteter som har lang faghistorie, og mastergraden min i økonomisk demografi er ikke tilgjenglig på noe norsk universitet. Han fremhever også at oppholdet gav han mange andre kvaliteter og erfaringer som styrket han personlig. - Jeg opplever at oppholdene ute har gitt meg mye rent personlig. Ved å reise ut blir en rykket ut av sin vante vennekrets, må forholde seg til andre kulturelle regler og kutymer og tilpasse seg. Mange som kommer hjem opplever nok også og se landet sitt i et nytt og annerledes lys. - I tillegg til å bli kjent med nye mennesker, en annen kultur og språk, blir en fort en del av et internasjonalt miljø og fellesskap. En internasjonal gjeng, bestående både av europeere og folk fra resten av verden, der en selv definerer felleskap og relasjoner, sier Gythfeldt. Fordeler og bakdeler Etter endt utdanning vender hele 80 prosent av de norske studentene snuten hjemover. Et ganske stort tall sammenlignet med for eksempel finske utenlandsstudenter, der bare 57 prosent ender opp i moderlandet. Spørsmålet er selvsagt hvordan ANSA Alumni arbeidsmarkedet fungerer med en CV som referer til kjente og ukjente utdanningsinstitusjoner fra utlandet. I en verden som blir stadig mer grenseløs skulle en kanskje tro at kompetanse og erfaringer fra utlandet skulle bli høyt verdsatt. I følge Gythfeldt blir utlandskompetanse ulikt verdsatt. I noen bedrifter som jobber på tvers av grenser, ser de positivt på den kompetansen et utenlandsopphold kan gi. For mange arbeidsgivere forteller også et utenlandsopphold noe om personligheten til vedkommende; om evne til å ta utfordringer, om styrke til å stå på egne bein og om interessen for det som skjer utenfor våre egne grenser. - Personlig opplever jeg at mine opphold har gitt meg mange ekstra kvalifikasjoner som er forskjellige fra personer som velger å studere her hjemme. I tillegg til personlig vekst og annen faglig kompetanse, mener jeg at språkerfaring er nyttig. Ofte betyr utenlandsopphold at en lærer seg og skriver oppgaver på engelsk eller et ANSA Alumni ble stiftet i 2002 og er et karrierenettverk for studenter som har gjort hele eller deler av studiet sitt i utlandet. ANSA Alumni drives av et styre, valgt ved generalforsamling. ANSA Alumni er et faglig og sosialt nettverk for alle tidligere utenlandsstudenter, med en tilknytning til Norge. ANSA Alumni er økonomisk uavhengig av ANSA. Forholdet mellom ANSA og ANSA Alumni reguleres av en avtale mellom partene som skal bekreftes hvert år. Side 14 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

15 NORMER I ARBEIDSLIVET Gythfeldts første studieopphold var i Nederland. Gythfeldt jobber i dag ved Universitetet i Oslo. annet språk, og dermed behersker dette på høyt nivå. - Endel peker på at et utlandsstudium gjør det vanskeligere å finne seg jobber her hjemme. Hvordan er dine erfaringer her? - Jeg tror at mange ledere og andre som ansetter, tenker for snevert når det gjelder fag og utdanningssted. Det er kanskje lettere å ansette en som har studert ved et universitetet du kjenner, enn noe som i utgangspunktet er ukjent. Uansett, dette er ikke noe stort problem. Statistikk viser at vi kun bruker i snitt en måned lenger på å få oss jobb, sier samfunnsgeografen, og legger til at den samme statistikken sier at studenter med utenlandskompetanse i et yrkesforløp tjener bedre enn andre, sier Gythfeldt. - Hva med hull i nettverket? Etter mange år som student her hjemme kan en gjerne skilte med en stor flokk av venner og bekjente som en kan dra nytte av i jobbsammenheng. Opplevde du dette som et problem? Ved å studere ute, så får man jo et internasjonalt nettverk som kanskje blir nyttig senere. Det bør også nevnes at også vi utlandsstudenter har et interessant nettverk bestående av utenlandske studenter og ikke minst av andre nordmenn som har studert ute. I ANSA Alumni er vi per i dag 2000 medlemmer. Dette er for meg et nettverk som har stor betydning, sier Knut Gythfeldt. Ønsket politikk Det ble registrert om lag norske studenter ved universiteter og høgskoler i utlandet høsten Av totalt studenter er ikke dette et stort tall, men det er en økning på nesten 8 prosent sammenlignet med Statistikken forteller at Storbritannia fortsatt er det mest attraktive studielandet, mens Danmark befinner seg på andreplass. Flertallet av utenlandsstudentene tar studier innenfor helse-, sosial- og idrettsfag, drøyt studenter. I løpet av de nærmeste årene vil store barnekull fra tidlig 1990-tallet runde 20 år. Dette betyr stor pågang på landets utdanningsinstitusjoner. I et tidligere intervju med Samfunnsviteren har leder for utdanningskomiteen, Marianne Aasen, uttalt at det er ønsket politikk å inspirere til utlandsstudier av den enkle grunn at vi faktisk ikke har nok studieplasser. I tillegg til at det er billig, er kvaliteten også ofte god. Det er altså all grunn til å tro at tendensen med flere studenter som tar studier i utlandet vil øke. I følge ANSA og Gythfeldt er dette et godt valg både på det private og offentlige plan, og ifølge Stortinget er det fornuftig utdanningspolitikk. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 15

16 NORMER I ARBEIDSLIVET Skamfull og arbeidsledig I Norge er det noe av det mest skamfulle en kan stå i, det å ikke ha jobb. Dette kommer frem i en internasjonal studie som undersøker innbyggeres forhold til fattigdom og skam i India, Uganda, Kina, Storbritannia, Norge, Pakistan og Sør-Korea. Av Gunn Kvalsvik Tenk deg at du er på en fest med mange nye mennesker. Det serveres kanskje sjampagne og kanapeer. Snakkingen går lett og skaper en jevn dur. Altså god stemning. Selv går du rundt, hilser på og blir kjent. De fleste samtaler starter selvsagt med standardspørsmålet hva jobber du med?. Folk forteller kanskje om sekretærjobben, hverdagen som førstekonsulent, krevende deadliner i journalistyrket eller ønsket om å søke seg en ny jobb. Det sklir godt helt til du roterer frem til et menneske som svarer jeg er arbeidsledig. Samtalen stopper opp, oppfølgingsspørsmålet er vanskelig. Du er redd for å spørre, redd for å såre. Stemningen daler. Redningen blir et besøk på toalettet. Hva er skam Selv om fattigdom kommer til uttrykk på forskjellige måter i ulike land, så er skamfølelsen felles, sier Robert Walker, professor ved Oxford University og leder av det internasjonale fattigdoms- og skamprosjektet. Forskergruppen, som i Norge består av post.doc. Erika Gubrium og professor Ivar Lødemel ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), har gjort en rekke dybdeintervjuer. I tillegg analyserer de litteratur, film, ordtak og kultur. Målet er å si noe om opplevelsen av skam og hva som fremskaper følelsen. Påført av andre En definisjon på skam er at den er opplevd av hver enkelt, men den er påført av andre. Altså er den i stor grad kulturelt skapt. I forskningsprosjektet ser forskerne på hvordan politikk og forvaltere, som representanter for de andre, bidrar til å gjøre folk skamfulle. At arbeidsledighet oppleves som særdeles skamfullt, kommer tydelig frem i materialet. Forskerne har blant annet intervjuet folk som har tydd til løgn hjemme: De har sagt de skal på jobb, selv om de har mistet jobben. Arbeidsledige ønsker ikke å være synlige. De vil ikke blottlegge seg selv og livet sitt. De søker usynlighet for å slippe unna å bli konfrontert med den de er, sier Erika Gubrium. Skamfullt i Norge I Norge har Lødemel, Gubrium og tre HiOA-masterstudenter intervjuet 28 respondenter som bor i en liten kystby, og i to forsteder i Oslo med ulike økonomiske forhold. Alle som ble intervjuet, får støtte gjennom NAV. Respondentene snakker om å bli møtt ulikt av saksbehandlerne i NAV-systemet og beskriver et mønster hvor det snakkes om grader av stigmatisering. Mest attraktivt er det å være midlertidig arbeidsledig, dernest sykemeldt, og aller verst stiller de som er permanent uføretrygdet. - Kvalifiseringsprogrammet, som er et NAV-program med mål å få folk i aktivitet via opplæring og arbeidstrening, oppleves tross alt som bedre enn å gå på sosialhjelp, forteller Erika Gubrium. En av respondentene sa at han som arbeidsledig opplevde at han både av samfunnet og saksbehandlerne ble sett på som en parasitt. En som ikke bidrar, men bare tar for seg. Gjennom kvalifiseringsprogrammet opplevde han å få verdigheten tilbake. Arbeid gir mening I Kvalifiseringsprogrammet får folk stønad i form av en lønnsslipp. Selv om det er organisert er det som å gå på jobb, og mange opplever det som om de er vanlige arbeidstakere. I papirene står kommunens navn og ikke NAV, det føles Skam, sosial eksklusjon og effekten av programmer mot fattigdom Dette internasjonale, komparative forskningsprosjektet tar sikte på å undersøke påstanden om at skam oppleves på en universell måte av de som lever i fattigdom. Antakelsen er at skam både kan redusere en persons handlefrihet og øke sosial ekskludering. Dette er prosesser som antas å begrense den økonomiske utviklingen. Avhengig av hvordan fattigdomsreduserende tiltak forholder seg til fattigdomsrelatert skam, kan de enten lindre eller forverre disse prosessene. Side 16 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

17 NORMER I ARBEIDSLIVET godt. I tillegg betaler en skatt. - Vårt inntrykk er at respondentene var mindre opptatt av om programmet utgjorde en økonomisk forskjell i livene deres. Det som ble tatt frem som viktig var følelsen av å delta, det å være en bidragsyter og det å føle seg som en borger. Lødemel og Gubriums mener at funnene de sitter på tyder på at det er en ekstra belastning å ikke være i jobb i et land som er så «vellykket» og med så høy sysselsetting som Norge. Arbeid blir enda viktigere i rike og vellykkede land enn i samfunn med flere arbeidsledige. Derfor kan noe så enkelt som en lønnslipp fjerne mye av skammen, sier Gubriums. Fattige i Norge har riktignok en viss beskyttelse gjennom velferdsstaten. Men opplevelsen av å være utenfor er likevel der: Når en lever i et samfunn med så høy sysselsettingsprosent, er det en ekstra belastning for de som ikke lykkes i å få seg jobb. Og i et land hvor det store flertall har lykkes så ekstremt godt, kan det være en ekstra belastning å være på utsiden. Det må vi være mer oppmerksom på, sier forskerne. Tilhørighet og identitet Selv om opplevelse av skam er forbausende lik mellom landene og kulturene som er med i studiet, er utløsende faktorer altså forskjellige. - Selv om det ikke var styrt inn i samtalene i våre kontrollgrupper, ble skam tidlig knyttet opp mot det å ikke ha arbeid, forklarer Gubrium. Dette skiller seg fra land som India og Pakistan, der arbeid i større grad handler om å dekke primærbehov. Vi knytter arbeid opp til identiteten vår den vi er. Uten arbeid mangler vi en viktig del av identiteten. - Vi ser at land som har et system med gode velferdsordninger og liten grad av korrupsjon, også opplever at det å bidra inn er svært betydningsfullt. Dårlige velferdsordninger og korrupsjon skaper dermed det motsatte, avslutter Gubrium. Festen Tilbake til festen. Til møtet og den avbrutte samtalen med den arbeidsledige. Vi har alle vært der. Kjent på ubehaget når en kommer i snakk med noen som presenterer seg som arbeidsledig. Eller kanskje du selv har vært eller er den uten jobb. Den klamme stemmen som hvisker - husk at livet ofte byr på mange tilfeldigheter og utfordringer. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 17

18 STUDENT Samfunnsvitere og naturvitere i (dis)harmoni Etter 140 påmeldte, ble streken satt. Da var nemlig Wergelandssalen på Litteraturhuset i Oslo full. Spørsmålet som skulle diskuteres: Hvor stor er kløften mellom samfunnsviterne og naturviterne? Den store interessen forteller at debatten som Harald Eia blåste liv i, om arv versus miljø, fremdeles er heit! Tekst og bilder: Gunn Kvalsvik Samfunnsviterne og Naturviterne inviterte 25. september studenter og andre interesserte til debatt på Litteraturhuset. For å tydeliggjøre kløften, var debattpanelet delt i to: tre samfunnsvitere på den ene siden og tre naturvitere på den andre. Team samfunnsviterne bestod av statsviter fra UiO, professor Raino Malnes, medieprofessor og dekan ved HF-faktultetet på UiO Trine Syvertsen og student Eivind Trædal, som er medredaktør i det tverrfaglige miljøtidsskriftet Tvergastein. Naturviterleiren bestod av genteknolog og direktør i bioteknologinemda Sissel Rogne, humanbiolog Terje Bongard og hjerneforsker Torkel Hafting. God stemning Sissel Rogne holdt innledningsforedraget for naturviterne. Hun vektla naturviternes fokus på natur - og at deres interesse går innover mot menneske. Hun poengterte at menneskene var og er ett av de mest interessante dyrene som naturvitere befatter seg med. I tillegg pekte hun på at evolusjonen er sentral og at naturvitere er opptatt av å se på sammenhenger og samspill. Fra samfunnsviterleiren var det professor Raino Malnes som stilte som frontperson. Han startet sitt innlegg med å understreke at samfunnsvitere også studerer naturen. Men til forskjell fra naturviterne, forsøker samfunnsviterne å gripe det subjektive. Hans poeng var at mens naturvitenskapen fremdeles nekter å innse subjektiviteten i all vitenskap, har samfunnsvitenskapen innsett dette for lengst. Det betyr, ifølge Malnes, at samfunnsvitenskapen ligger et hestehode foran naturvitenskapen. Subjektivitet versus objektivitet Temperaturen var til tider høy under den timelange debatten, og det var gode innslag av humor og mange lærerike kommentarer. Møteleder Eirik Bergesen holdt i trådene, og det var tydelig at paneldeltakerne hadde fått klare instrukser om å spisse sine budskap og kanskje også å provosere den andre leiren. Noen klar konklusjon om forholdet mellom de to vitenskapene kom ikke frem under ordvekslingen. Det som virket klart, til tross for noen tøffe ordvekslinger, var at det var enighet om at vitenskapene utfyller hverandre og sammen gjør verden litt klokere. En spennende diskusjon kom i kjølvannet av et sleivspark fra samfunnsviterleiren om hvorvidt naturvitere i større grad bør drøfte normative spørsmål, eller om dette bør overlates til samfunnsvitere og andre vitenskaper. Noe klart svar kom heller ikke her, men en del erkjennelser om naturvitenskapens redsel for å definere sine subjektive sider ble formulert. Evig aktuell debatt Arrangør for seminaret i Wergelandssalen var Samfunnsviterne og Naturviterne, og en håndsopprekking viste at de fleste i salen tilhørte en av disiplinene. Ansvarlig for arrangementet fra Samfunnsviternes side var informasjons- og markedskonsulent Sondre Hole Hveding. Han sier til Samfunnsviteren at den store interessen for arrangementet og det aktuelle temaet gjør at det allerede nå snakkes om å gjenta suksessen. Naturviterleiren inneholder (f.h.) genteknolog Sissel Rogne, human-biolog Terje Bongard og hjerneforsker Torkel Hafting. Team samfunnsviterne består av (f.h.) statsviter Raino Malnes, medieprofessor Trine Syvertsen og student Eivind Trædal. Side 18 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

19 JUSS Overføring og forskuttering av ferie Jeg har ikke fått tatt ut full ferie i år. Hvor mye ferie kan jeg overføre til neste år, og hva skjer med de feriedagene som jeg eventuelt ikke får overført? Medlem. Av Johnny Marken, spesialrådgiver og advokatfullmektig i Samfunnsviterne De aller fleste har i dag fem ukers ferie. Fire uker og en dag er hjemlet i ferieloven, mens de resterende feriedagene enten er hjemlet i tariffavtale eller individuell arbeidsavtale. Ferieloven fastsetter de sentrale bestemmelsene om ferie. Ferieloven 7 (3) gir arbeidstaker og arbeidsgiver mulighet til å avtale avvik fra reglene om når ferien skal avvikles og hvor lang ferien skal være. Rett og plikt til å avvikle ferie Arbeidstaker har både en rett og en plikt til å avvikle ferie. Arbeidsgiver på sin side har plikt til å påse at arbeidstaker får avviklet ferie. Dersom ferielovens bestemmelser om avvikling av ferie ikke er fulgt, skal ferie som ikke er avviklet innen ferieårets utløp overføres til påfølgende ferieår. I tillegg kan brudd på ferielovens bestemmelser medføre erstatningsplikt for arbeidsgiver. Forskuddsferie Ferieloven 7 (3) åpner for at arbeidstaker og arbeidsgiver kan avtale at arbeidstaker skal avvikle mer enn fem ukers ferie i et ferieår. Dersom man inngår en avtale om å ta ut mer ferie ett år, blir det tilsvarende mindre ferie neste år. Etter ferieloven 7 (3) kan arbeidstaker og arbeidsgiver avtale at to uker av den lovbestemte ferien kan tas ut på forskudd. I tillegg kan den avtalefestede ferien forskutteres uten at dette vil være i strid med ferielovens bestemmelser. Når det gjelder den avtalefestede ferien er det nok mer vanlig med begrensninger i adgangen til å forskuttere ferie enn det er ved overføring av ferie til neste ferieår. Et eksempel på dette har vi innenfor det statlige tariffområdet der særavtalen om ferie for statstjenestemenn sier at det ikke kan avvikles forskuddsferie ut over feriefritid som det er opptjent feriepenger til på det tidspunktet forskuddsferien avvikles. Krav om skriftlig avtale En avtale om overføring av ferie og avvikling av forskuddsferie skal inngås skriftlig. Dersom arbeidstaker og arbeidsgiver ikke blir enige om å overføre ferie til påfølgende ferieår, skal hele ferien avvikles innen utløpet av året. Overføring av ferie Etter ferielovens 7 (3) kan arbeidstaker og arbeidsgiver avtale å overføre inntil to ukers ferie til neste ferieår. I tillegg kan arbeidstaker og arbeidsgiver avtale at ferie som følger av tariffavtale eller individuell arbeidsavtale, skal overføres til neste ferieår. Eventuelle begrensninger i overføringsretten for den avtalefestede ferien vil fremgå av den aktuelle avtalen. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 19

20 BØKER SOM IKKE BØR GLEMMES Den uskyldige antropologen Fieldwork consists largely of intense boredom, loneliness and mental and physical disintegration I was liked because I had entertainment value - Nigel Barely For 22 år siden tok jeg et valg som skulle påvirke mitt utdanningsløp. Jeg valgte å studere sosialantropologi grunnfag. Valget var spesielt fordi jeg hadde tatt naturfaglig studieretning på videregående skole, og i løpet av de neste fire årene ble det klart at det var det var sosialantropolog jeg ville bli når jeg ble stor. I en mindre optimistisk periode av studiet husker jeg at jeg gikk til innkjøp av boken Hovedoppgaven hvordan begynne og fullføre, men hvorvidt den bidro til at jeg fullførte mine studier, er det vanskelig å si noe om, så det er ikke den boken jeg vil anbefale deg å lese. Sosialantropologi skiller seg fra andre samfunnsvitenskapelige fag først og fremst på grunn av at feltarbeid er en sentral del av faget. Feltarbeid kan foregå fra noen måneder til to år (eller lenger) og metoden som benyttes er i hovedsak deltakende observasjon. En av mine favorittbøker om temaet utkom for første gang i Den er skrevet av sosialantropologen Nigel Barley og har tittelen The Innocent Anthropologist Notes from a Mud Hut. En ekte sosialantropolog, Barley selv, skal reise på feltarbeid, og hans reise går til nord-kamerun, der han skal studere et folk kalt dowayene. For en antropologistudent var det særlig nyttig, morsomt og lærerikt og lese om Barleys utfordringer før han fikk komme i gang med selve feltarbeidet. Mange av utfordringene han beskriver, er også relevant i dag. Han lar oss få et ærlig, morsomt og levende bilde av hvordan det var å bedrive feltarbeid i Kamerun. Barley får problemer med å være troverdig, da ingen vil tro på hans forklaringer om hva han egentlig gjør i Kamerun. Spionasje, mineralleting og smugling var alle grunner som folk i Kamerun kunne forstå. Men at noen ville betale han for å drive med slik forskning, det forble et mysterium for de fleste. Disse utfordringene kan jo noen og enhver av oss kjenne oss igjen i når vi stadig fokuserer på hvordan vi skal synliggjøre relevansen av samfunnsvitenskapelig og humanistisk kompetanse. Barley finner til slutt et svar som selv myndighetene er fornøyd med når de spør han hvorfor han er på feltarbeid. It s my job, sier han, og da er det ok. Barleys målsetting for feltarbeid var å bli sett på som en harmless idiot, men han konkluderer med at han nok var nærmere å være en constant social embarrasment for sine omgivelser. Dette er nok også beskrivelser som mange antropologer vil kjenne seg igjen i når de søker etter forklaringer på de mest innlysende og dagligdagse hendelser i noens liv. Boken gir et godt bilde på de ulike utfordringer feltarbeid kan gi både av byråkratisk, språklig, kulturell, økonomisk og personlig art. Boken er fremdeles aktuell, da utfordringene Barley møter, fremdeles er like relevante i dagens forskningsverden. Nestleder i Samfunnsviterne, Siri Johnsen Ref.: Nigel Barley, The Innocent Anthropologist: Notes from a Mud Hut, Penguin Books Ltd, FREM FRA GLEMSELEN Samfunnsviteren utfordrer medlemmene av Samfunnsviternes hovedstyre til å skrive om en fagbok som har gjort spesielt inntrykk på dem. Denne gangen er det Samfunnsviternes nestleder, Siri Johnsen, som har hovedfag i sosialantropologi fra Universitetet i Tromsø, som anbefaler boken The Innocent Anthropologist: Notes from a Mud Hut av Nigel Barley. Side 20 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 FORORD I denne oppsummeringen fra alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL presenteres resultatene av en undersøkelse

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET

HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 11/00593-4 01.09.2011 HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET Fellesorganisasjonen

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

Baltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter)

Baltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter) Baltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter) Aadne Aasland, Forsker NIBR Nei til EUs Kvinnekonferanse, 29. oktober 2005 Hvorfor relevant? Premiss: Levekår har betydning for

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Education at a Glance 2012

Education at a Glance 2012 Education at a Glance 2012 Eksternt sammendrag Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Den gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når det gjelder

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Alkoholkulturer i arbeidslivet sett med minoritetsansattes blikk.

Alkoholkulturer i arbeidslivet sett med minoritetsansattes blikk. Forebygging.no Du er ikke helt integrert før du drikker! Alkoholkulturer i arbeidslivet sett med minoritetsansattes blikk. Av: Ida Kahlbom. Kriminolog ved Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk

Detaljer

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Notat 3/2011 Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Karl Bekkevold ISBN 978-82-7724-163-0 Vox 2011

Detaljer

Næringslivets velferdspolitiske rolle

Næringslivets velferdspolitiske rolle Trygve Gulbrandsen, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Næringslivets velferdspolitiske rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat. 3. juni 2008, Institutt for samfunnsforskning.

Detaljer

Society and workplace diversity group

Society and workplace diversity group Rekruttering i flerkulturelle samfunn Professor Gro Mjeldheim Sandal, Universitetet i Bergen Ab-konferansen, Fornebu 08.november 2012 Society and workplace diversity group http://www.uib.no/psyfa/isp/diversity/index.htm

Detaljer

Er det farlig å arbeide?

Er det farlig å arbeide? Er det farlig å arbeide? Helsefremmende arbeidsplasser Lillestrøm 6-7 nov 2002 Hans Torvatn SINTEF 1 Presentasjon av foredragsholder! Seniorforsker ved SINTEF, Ny praksis! Jeg har forsket på! Arbeidsmiljø!

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV Yrkesveiledning Å velge yrke kan være vanskelig for alle, men en ekstra utfordring når man har en kronisk sykdom som medfødt hjertefeil å ta hensyn til. Her får du litt informasjon som kan være nyttig

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/12 BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi 1. Lavere arbeidsløshet i Norden; men? 2. Må også se på sysselsettingsraten

Detaljer

3. Kvinners og menns lønn

3. Kvinners og menns lønn 3. Kvinners og menns lønn Kvinners månedslønn utgjør 84,7 prosent av menns månedslønn. Det har det vært en svak økning i kvinners andel av menns lønn fra 83,6 prosent i 1998 til 84,7 prosent i 2005 Det

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge Kapittel13 Dokumentasjonssenterets holdningsbarometer 2007 Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge HOLDNINGSBAROMETER «291 Hvor tilgjengelig er samfunnet for funksjonshemmede?» Det er en utbredt oppfatning

Detaljer

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Sammendrag av hovedfunn Spørsmål kan rettes til Seksjon for utredning og kvalitetssikring på e-post suks@nhh.no Kort om undersøkelsen NHHs arbeidsmarkedsundersøkelse er

Detaljer

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005 Arbeidsmiljøundersøkelsen I grafene er fordelingene fremstilt i skalaen antall personer. I alt har personer besvart spørreskjemaet. På noen få spørsmål er det litt frafall. Resultatene skal fortolkes som

Detaljer

Alkoholforebygging i arbeidslivet AV-OG-TIL 2015 Rapport Helsedirektoratet

Alkoholforebygging i arbeidslivet AV-OG-TIL 2015 Rapport Helsedirektoratet Alkoholforebygging i arbeidslivet AV-OG-TIL 2015 Rapport Helsedirektoratet Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Måloppnåelse... 3 Mål 1:... 3 Mål 2:... 3 Mål 3:... 3 Målgruppe... 4 Kunnskapsinnhenting...

Detaljer

Harald Bjøran. Presentasjon av masteroppgave

Harald Bjøran. Presentasjon av masteroppgave Harald Bjøran Presentasjon av masteroppgave Sysselsetting av flyktninger sett fra arbeidsgivers ståsted Veien til arbeidslivet Kvalitativ undersøkelse Kvalitativ undersøkelse Arbeidsgivers erfaringer med

Detaljer

Sammendrag av sak og uttalelse

Sammendrag av sak og uttalelse Vår ref.: Dato: 12/2419 24.09.2013 Sammendrag av sak og uttalelse Saksnummer: 12/2419 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 4 Dato for uttalelse: 29.08.2013 MannsForum klaget inn Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes AV MAGNE BRÅTHEN SAMMENDRAG 4 år etter at folketrygden ble innført, utarbeides det nå en ny pensjonsreform. Reformen er utløst av en bekymring for finansieringen

Detaljer

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE Tom Sørensen Berit S. Øygard Andreas P. Sørensen I undersøkelsen som har vært foretatt i Hedalen og 11 andre lokalsamfunn i Valdres er det fokus på sosiale nettverk,

Detaljer

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene UNG I ARBEID FORORD Denne rapporten tar for seg den nåværende situasjonen til våre medlemmer som nettopp har startet sin karriere i arbeidslivet. Tallene er hentet fra lønnsundersøkelsen til Econa som

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Side 1 av 5 Hedmark og Oppland ØNSKER DEBATT: Professor ved Høgskolen i Lillehammer, Rolf Rønning, mener undersøkelsen hans om sykefravær bør føre til debatt om dagens sykemeldingsordning. Foto: Reidar

Detaljer

Springbrett for integrering

Springbrett for integrering Springbrett for integrering Introduksjonsordningen skal gjøre nyankomne innvandrere i stand til å forsørge seg selv og sin familie, samtidig som de blir kjent med det norske samfunnet. Tre av fem er i

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Bosettingsvirkninger av regionale traineeprogram

Bosettingsvirkninger av regionale traineeprogram Bosettingsvirkninger av regionale traineeprogram En evaluering av regionale traineeordningers effekt i forhold til å rekruttere og beholde unge med høy utdanning i distriktene Utredningens innhold 1 Beskriver

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Likestillingens balansekunster

Likestillingens balansekunster Likestillingens balansekunster RIKETS TILSTAND Oktober 2010 Marit Alsaker Stemland KUN senter for kunnskap og likestilling LIKESTILLING? Alle får samme muligheter, rettigheter og plikter med mannen som

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Ingeniører stadig mer ettertraktet

Ingeniører stadig mer ettertraktet Adressen til denne artikkelen er: http://forbruker.no/jobbogstudier/jobb/article1623459.ece Annonse Ingeniører stadig mer ettertraktet Mens Sheraz Akhtar har gått arbeidsledig, har suget etter ingeniører

Detaljer

Solidaritet i praksis

Solidaritet i praksis o Solidaritet i praksis Fra ord til handling Integrering av personer med minoritetsbakgrunn i arbeidsliv og fagbevegelse Jon Aareskjold Salthe Rådgiver Norsk Folkehjelp Fire aktivitetsområder Redningstjeneste

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Education at a Glance 2010

Education at a Glance 2010 Education at a Glance 2010 Sammendrag Kort om hovedfunn Norge er blant landene i OECD med høyest ressursnivå i utdanningssektoren, målt som årlig utgift per elev eller student korrigert for ulik kjøpekraft

Detaljer

Årsaker til uførepensjonering

Årsaker til uførepensjonering økning i Årsaker til uførepensjonering Helene Berg (etter Einar Bowitz) Pensjonsforum, 4. juni 2007 Bakgrunn og oppsummering Hva kan forklare den sterke økningen i antall og andel uførepensjonister siden

Detaljer

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Motivasjon for læring på arbeidsplassen Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Deltakermønster Lite endring i deltakermønsteret, tross store satsinger Uformell læring gjennom det daglige arbeidet er

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning

Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Telefon: 62 51 76 10 Faks: 62 51 76 01 E-mail: luna@hihm.no SPØRRESKJEMA Dette spørreskjemaet

Detaljer

Virker NAV, hva virker og hvorfor virker ikke NAV bedre (for innvandrere)? Anne Britt Djuve Fafo 30.10.2013

Virker NAV, hva virker og hvorfor virker ikke NAV bedre (for innvandrere)? Anne Britt Djuve Fafo 30.10.2013 Virker NAV, hva virker og hvorfor virker ikke NAV bedre (for innvandrere)? Anne Britt Djuve Fafo 30.10.2013 Effekter av tiltak Norge Øst Europa Asia Afrika -10-5 0 5 10 15 20 25 30 Prosentpoeng Lønnstilskudd

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret?

Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret? Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret? AV: MARTIN HEWITT SAMMENDRAG Våren 2007 ble det gjennomført en brukerundersøkelse rettet mot personbrukere ved de 25 første pilotkontorene i NAV. Resultatene

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Eventyrlyst? Lærling i utlandet

Eventyrlyst? Lærling i utlandet Eventyrlyst? Lærling i utlandet HAR DU LYST TIL Å ARBEIDE I EUROPA? - Det er mulig om du vil Gjennom Erasmus + kan du enkelt ta deler av læretida i Europa. Noen fordeler med et utenlandsopphold: Unik kompetanse

Detaljer

Arbeidstakere og arbeidsgiveres holdninger til hiv i arbeidslivet. Spørreundersøkelse gjennomført på oppdrag fra Helsedirektoratet

Arbeidstakere og arbeidsgiveres holdninger til hiv i arbeidslivet. Spørreundersøkelse gjennomført på oppdrag fra Helsedirektoratet Arbeidstakere og arbeidsgiveres holdninger til hiv i arbeidslivet Spørreundersøkelse gjennomført på oppdrag fra Helsedirektoratet TNS 0..0 /R.H. Innhold Om undersøkelsen Oppsummering av hovedfunn Kunnskap

Detaljer

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAKSUTREDNING: Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAMMENDRAG Alle foretakene

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

Melhus Bil Trondheim AS handlet i strid med likestillingsloven

Melhus Bil Trondheim AS handlet i strid med likestillingsloven Saksnummer: 12/1623 Melhus Bil Trondheim AS handlet i strid med likestillingsloven Saksnummer: Saksnummer: 12/1623 Lovgrunnlag: likestillingsloven 3 jf. 4. Dato for uttalelse: 21.03.2013 Likestillings-

Detaljer

Åsmund Lunde 2. nasjonale konferanse om helsefremmende arbeidsplasser. Lillestrøm 07.11.06

Åsmund Lunde 2. nasjonale konferanse om helsefremmende arbeidsplasser. Lillestrøm 07.11.06 Åsmund Lunde 2. nasjonale konferanse om helsefremmende arbeidsplasser. Lillestrøm 07.11.06 ssp@seniorpolitikk.no 1 Nasjonalt krafttak for seniorpolitikk i arbeidslivet 2 Krafttaket Organisasjonene bak

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 28.04.2010 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Bærum kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:8 TFoU-arb.notat 2015:8 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 Arbeidslivstilknytning og tilfredshet med egen utdannelse blant kandidater uteksaminert i perioden 2011 2013. Hovedresultater Innledning Universitetet i

Detaljer

Veien mot valg av tema for masteroppgaven

Veien mot valg av tema for masteroppgaven Veien mot valg av tema for masteroppgaven Tidlig i 2012 fikk vårt kull i studiet master i funksjonshemming og samfunn beskjed om å begynne å velge tema for masteroppgaven. Jeg brukte mye tid og energi

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. NAV i Vestfold Bedriftsundersøkelsen 214 1. Bakgrunn NAV har for 2.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er å kartlegge næringslivets

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue

Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue FOREDRAG OSLO. 3. DESEMBER 2014 Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue For å svare på dette spørsmålet er det nyttig

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Naturopplevelser en vei til bedret psykisk helse. En studie av sammenhenger og bekreftende teorier

Naturopplevelser en vei til bedret psykisk helse. En studie av sammenhenger og bekreftende teorier Naturopplevelser en vei til bedret psykisk helse En studie av sammenhenger og bekreftende teorier Bakgrunn: - Egen erfaring - Mentale prosesser aktivert ved naturopplevelser - Masteroppgave: Master of

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Arv og miljø i stadig endring. Per Holth. professor, Høgskolen i Akershus

Arv og miljø i stadig endring. Per Holth. professor, Høgskolen i Akershus Arv og miljø i stadig endring Per Holth professor, Høgskolen i Akershus Hvis målet er å skape debatt, har Harald Eia hatt stor suksess med TV-serien Hjernevask på NRK. Men hvis suksessen skal måles i hva

Detaljer

Omfanget av deltidsarbeid

Omfanget av deltidsarbeid Økonomiske analyser 6/23 Ylva Lohne og Helge Nome Næsheim Det er 6 deltidssysselsatte personer ifølge Arbeidskraftundersøkelsene. er imidlertid større. Dette kommer til syne når man tar utgangspunkt i

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Asker kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:9 TFoU-arb.notat 2015:9 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU).

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). I trygge hender En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). 1 I trygge hender Kjempeflott at du har sagt ja til å være leder i Frelsesarmeens barn og unge! FAbU er helt

Detaljer

Å komme inn på arbeidsmarkedet

Å komme inn på arbeidsmarkedet Å komme inn på arbeidsmarkedet Hvordan mobilisere til økt overgang fra trygdeytelser til arbeid for personer med redusert funksjonsevne? 03.11.2009 Inger Lise Skog Hansen Fafo Funksjonshemmede og arbeidsmarked.

Detaljer

Lederskap hands on eller hands off?

Lederskap hands on eller hands off? Manpower Work Life Rapport 2012 Lederskap hands on eller hands off? Hvordan kan bedrifter forbedre sitt rykte? Det finnes selvsagt mange faktorer som påvirker hvordan en bedrift oppfattes. Ifølge en Manpower

Detaljer

Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning?

Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning? Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning? Presentasjon på Forskerforbundets landsmøte 14. oktober 2008 Seniorforsker Taran Thune, NIFU STEP Prosjektets formål I følge lov om likestilling skal begge

Detaljer

Den norske velferdsstaten Stolt fortid usikker framtid?

Den norske velferdsstaten Stolt fortid usikker framtid? En presentasjon fra NOVA Direktør Kåre Hagen Den norske velferdsstaten Stolt fortid usikker framtid? Innlegg på VOX Norskkonferansen 2015, Oslo kongressenter 28. April PAGE 1 En presentasjon fra NOVA Aldri

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon

Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Institutt for kriminologi og rettssosiologi Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon - arbeidslivstilknytning og tilfredshet med utdanning blant uteksaminerte

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

IKT utvikling i samfunnet.

IKT utvikling i samfunnet. IKT utvikling i samfunnet. Hvordan påvirkes de med lav IKT-kunnskaper, av dagens IKT-bruk i samfunnet. Og hvordan påvirker det folk med lave IKT-kunnskaper av dagens utvikling av datasystemer? Forord Abstrakt

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse Førebuing/ Forberedelse 22.05.2015 SAM3016 Sosialkunnskap Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel

Detaljer

Sykefravær blant lærere. HMS-samarbeidsforum 25. november 2010 HMS-sjef Ruth Brudvik

Sykefravær blant lærere. HMS-samarbeidsforum 25. november 2010 HMS-sjef Ruth Brudvik Sykefravær blant lærere HMS-samarbeidsforum 25. november 2010 HMS-sjef Ruth Brudvik Fra ide til realitet Ide lansert vår 2009 Rask avklaring med Uni-Rokkan senteret Interne diskusjoner h-2009 Politisk

Detaljer

Utfordringer i velferdsstaten knyttet til uføretrygd.

Utfordringer i velferdsstaten knyttet til uføretrygd. Utfordringer i velferdsstaten knyttet til uføretrygd. Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no 1000 personer 350 325 Utfordringen

Detaljer

Holdning til innvandrere i Bergen

Holdning til innvandrere i Bergen Holdning til innvandrere i Bergen Bergen omnibus 15. 18. april 2013 Oppdragsgiver: Bergen kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 15. - 18. april 2013 Datainnsamlingsmetode: Antall

Detaljer

Akademikere logger ikke av

Akademikere logger ikke av Akademikere logger ikke av De er akademikere eller ledere, er midt i yrkeslivet, bor i større byer og logger ikke av selv om de går hjem. De blir oppringt, sjekker og svarer på e-post eller holder seg

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Holdninger til eldre 2013 - En temperaturmåling på folks syn på eldre i og utenfor arbeidslivet

Holdninger til eldre 2013 - En temperaturmåling på folks syn på eldre i og utenfor arbeidslivet Holdninger til eldre 2013 - En temperaturmåling på folks syn på eldre i og utenfor arbeidslivet Innhold Innledning Holdninger til eldre i arbeidslivet Holdninger til eldre utenfor arbeidslivet Positive

Detaljer