Årsrapport 2009 C h r i s t i a n m i C h e l s e n r e s e a r C h 8 0 å r

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsrapport 2009 C h r i s t i a n m i C h e l s e n r e s e a r C h 8 0 å r"

Transkript

1 Årsr apport 2009 C h r i s t i a n m i c h e l s e n r e s e a r c h 8 0 å r

2 forord på historisk grunn. Gamlehaugen i Bergen, hvor Norges første statsminister, Christian Michelsen, forfattet testamentet som forskningen ved dagens Christian Michelsen Research er fundert på. Arven etter Christian Michelsen CMR feirer i 2010 at vi har virket 80 år i vitenskapens navn. Det gjør vi i visshet om at CMR som merkevare er forsterket gjennom de siste årene, både nasjonalt og internasjonalt. tekst Arvid Nøttvedt, adm.dir, CMR Foto/montasje cmr 2009 var et viktig år for Christian Michelsen Research (CMR). Vi har vært vitne til en sterk omlegging av norsk energiforskning, mot miljøvennlig og fornybar energi. Med bakgrunn i strategimeldingen Energi21 og Klimaforliket i Stortinget er mange hundre millioner kroner stilt til rådighet til forskning på dette feltet. Jeg er stolt av at vi i CMR har evnet å dreie virksomheten vår slik at vi i dag har en sterk posisjon innen miljøvennlig og fornybar energiforskning. I samspill med mange andre forskningsmiljøer i inn- og utland, fikk CMR i 2009 tildelt vertskapsrollen for tre nye forskningssentre, innenfor temaene CO2 lagring, havvindkraft og geotermisk energi. Dette er sentre som skal bidra til å finne løsninger for å få ned klimagassutslipp og sikre en fremtidig bærekraftig energiproduksjon. CMR er i jubileumsåret 2010 inne i en god utvikling. Vi forvalter arven etter Christian Michelsen etter beste evne, og prøver gjennom handling og i samhandling med andre forskningsmiljøer og industri å fremskaffe ny kunnskap og innovative løsninger til beste for samfunnet. 2 C M R Å r s r a p p o r t C M R A n n u a l R e p o r t

3 Høydepunkter i 2009 innhold Høydepunkter i januar 2. februar 12. mars Den seilende værmelderen. I tre år har CMR jobbet med å utvikle en målebøye for innsamling av vær- og klimadata. Den to meter lange prototypen har bestått alle testene. Nå er den klar for kommersialisering. Side 12» Først i verden med 4D-bilder av oljefelt. Ny metodikk og programvare utviklet av CMR-forsker Daniel Patel lar geologene raskt skissere tredimensjonale illustrasjoner og modeller av geologiske strukturer. I tillegg kommer tid som en fjerde dimensjon: Geologene skal lage bildeserier og animasjoner for å illustrere sine teorier om hvordan olje og gassreservoar er blitt dannet og har utviklet seg over tid. Nytt senter for geotermisk energi. Geothermal Energy Research (CGER) planlegger og koordinerer forskning og utvikling innen geotermisk energi i Norge. Ved å bygge på sterk nasjonal ekspertise, blant annet knyttet til petroleumsindustrien, vil senteret legge til rette for utvikling av kunnskap og teknologi som kan danne et grunnlag for kommersiell utnyttelse av geotermisk energi på verdensbasis. zeg power på «Schrødingers Katt». CMR har løst det som regjeringen sliter med på Mongstad å fange CO2 ut av et gasskraftverk. NRKs forskningsprogram Schrødingers Katt besøkte CMR og IFE sitt CO2-frie gasskraftverk i Risavika i Stavanger, hvor CMR-forsker Ivar Wærnhus tegnet og forklarte. ZEG Power gir høy energieffektivitet, billig hydrogenproduksjon, elektrisitet og CO2-fangst. «Gaia» skal observere Melkeveien for å beregne den eksakte posisjonen til over en milliard stjerner. Prosjektleder Bjarte G. B. Solheim, Prototech Side 22» 8. juni ny AIS-satellitt overvåker skipstrafikken. Norsk Romsenter og Forsvarets forskningsinstitutt har utviklet en AIS-satellitt som skal holde Kystverket løpende oppdatert om skipstrafikken i nordområdene. CMR har utviklet en webbasert dataapplikasjon som skal gjøre informasjonen fra satelitten lesbar og brukervennlig. Satelitten ble skutt opp fra India høsten september 27. oktober «årets desidert tøffeste årsrapport». CMRs åpning av senter for offshore vindkraft. Vindkraftsenteret NORCOWE ble åpnet av Bergensordfører årsrapport for 2008 tok bronse i kategorien «Idé og design» under utdelingen av Farmandprisen. Juryen sa: «Kan hende Gunnar Bakke. I februar 2009 tildelte olje- og energiminister noen vil hevde at dette er for populistisk, men hva så, er det Terje Riis-Johansen forskerne i Bergen med CMR i spiss, ikke ofte sånn at de bakenforliggende driverne i forskning vertskapsrollen for senteret. NORCOWE blir en viktig nettopp er ganske populistiske? Dette innholdet er så bra at brikke i arbeidet med å gjøre vindkraft til en større del av det glatt kunne glidd inn i BBCs Focus Magazine.» energiforsyningen i Norge og internasjonalt. Christian Michelsen Research AS P.O. Box 6031 NO-5892 Bergen Norway Visiting address: Fantoftvegen 38 Bergen Norway ansvarlige redaktører Arvid Nøttvedt Gunn Janne Myrseth redaksjonen Gunn Janne Myrseth Per-Gunnar Lunde journalister Gunn Janne Myrseth foto Asmund Hanslien David Peddie Dag-Magne Ulvang Hermann A. M. Solheim Fred Jonny Gunn Janne Myrseth ESA NASA Norsk Romsenter CMR Prototech GexCon Mareano IMR annonser Per-Gunnar Lunde layout & design Reaktor Magma trykk Kampen Grafisk Innhold / Contents Forord / Preface Høydepunkter / Highlights år i vitenskapens navn / 80 years in the name of Science Den seilende værmelderen / The sailing weather reporter Big bang på Sotra / Big bang at Sotra Melkeveiens speider / Scout of the Milky Way Havdypets mysterier / Mysteries of the Deep Styrets beretning / Annual report Regnskap / Accounts C M R Å r s r a p p o r t C M R A n n u a l R e p o r t

4 Tatia 80 år i se vitenskapens con navn 8 0 år i vitenskapens navn 7000 hender hadde løpt ilden frem. 300 fakler og 800 mil var tilbakelagt da kronprins Haakon sprang opp trappen med fakkelen og tente ilden. tekst Gunn Janne Myrseth Foto Asmund Hanslien, Cmr C M R A n n u a l R e p o r t

5 80 år i vitenskapens navn Etter krigen sprang han plutselig ut i en teknologisk totalt forandret internasjonal verden, og var som fisken i vannet. professor Håkon Mosby om Odd Dahl der de gode hodene kunne jobbe sammen, utfordre kjente sannheter og bringe verden fremover. Ved instituttet fikk man også en helt egen ånd og instituttet tiltrakk seg en egen type mennesker. En viktig mann for utviklingen av Chr. Michelsens Institutt (CMI)s naturvitenskapelige forskning var Odd Dahl ( ). Kongelig åpning. Både Kong Haakon og Kronprins Olav var til stede da atomreaktoren på Kjeller ble åpnet 28. november Fremst ser vi Odd Dahl fra CMI forklare for Kongen hvordan reaktoren virker. Bakerst er det professor i fysikk og direktør for Bergen Museum, Bjørn Trumpy, som går ved siden av Kronprinsen. Første oppskytning. Andøyas første rakett ble skutt opp 18. august Av totalt 900 raketter har 122 blitt laget ved CMI og senere Prototech. Det er Stampesletta 12. februar Siden november året før hadde nordmenn i alle aldre og fra hele landet løpt med ilden. 300 fakler var produsert og gjort teknisk trygge. Det få vet var at innmaten og teknologien for gassbrenningen var sikret av Lasse Breivik og hans kollegaer ved Christian Michelsen Research (CMR) i Bergen. Jo forresten, kanskje husker noen av barna som bor på Fantoft den mannen som løp rundt i området med fakler i nevene høsten 1993? For en ting var brennbarheten, men fakkelen skulle også tåle å bli fløyet ned hoppbakken og fortsatt brenne ved landing! Jeg må innrømme at jeg var nokså nervøs på åpningsdagen, forteller Breivik. Skihopper Stein Gruben gjorde derimot ikke Breiviks arbeid til skamme. Han klarte både å stå ned bakken og å bringe flammen levende frem. Og fakkelflammen fra Lillehammer er ikke det eneste vi ved CMR har frembragt. Landets eldste polytekniske institutt med adresse Fantoft og Bergen, tok 15. mars 2010 skrittet over i nye åtti år. I vårt jubileumsår har vi 170 høyt kompetente medarbeidere. De jobber med utvikling av ny teknologi og forskning på mange naturvitenskapelige felt. Fra 30-tallets spede oppstart med måleutstyr og medisinske apparater til dagens omfattende internasjonale oppdrag innen petroleum, romfart og forskning på ny energiteknologi. Vi setter fortsatt spor etter oss. CMR har som institutt lang tradisjon for nasjonale oppgaver. Der vi på 40- og 50-tallet ledet an i byggingen av atomreaktoren på Kjeller og bidro til utvikling av partikkelakselerator i CERN, er vi i dag vertskap for tre nasjonale sentre med fokus på klimautfordringer og energimangel: et senter ser på utvikling av offshore havvind (NORCOWE), det andre på lagring av CO2 (SUCCESS) og det tredje forsker på utnytting av termisk jordvarme (CGER). Alle disse tre sentrene er viktige brikker i en global innsats for å utvikle ny, miljøvennlig energi og for å løse klimautfordringene. I tillegg har CMR, sammen med Institutt for Energiteknikk på Kjeller (IFE), utviklet en helt egen teknologi for energiproduksjon og målet er å kommersialisere denne gjennom selskapet ZEG Power. Den første prototypen er i realiteten landets første CO2-frie gasskraftverk og står klar i Risavika i Stavanger. I anlegget omgjøres naturgass direkte til elektrisk energi og hydrogen ved hjelp av en høytemperatur brenselcelle og en reformer. CO2 fanges direkte i prosessen, og energieffektiviteten er nesten dobbelt så stor sammenlignet med hva f.eks. det nye varmekraftanlegget på Mongstad kan produsere. Vi tror dette er en veldig interessant teknologi og arbeider nå for å bringe inn investorer som kan være med på neste fase, en industriell oppskalering. I Christian Michelsens ønsker for forvaltningen av sine fondsmidler lå det en oppriktig drøm om at Norge og Bergen skulle ha sitt eget frie institutt Eventyreren og praktikeren Dahl var på tjuetallet deltager på Amundsens turer med polarskuta «Maud» og ble en uunnværlig person for ekspedisjonen. Dahl filmet og fløy, men ikke minst løste han store utfordringer knyttet til hvordan man skulle måle de ulike værfenomener man slåss mot på polar ekspedisjonen. Han var praktikeren og matematikeren i en og samme person, og et unikum til å finne løsninger ingen andre kunne se. Bare hør hva professor Håkon Mosby ( ) sier om Odd Dahl i «Festskrift til Odd Dahl 1968»: «Under små forhold, f.eks. i en landsby i det forrige århundre, ville Odd Dahl vært stedets tusenkunstner. Det var han ombord i «Maud» da han trengte et kontaktur og laget det av et vekkerur. I Washington tror jeg han må ha vært det samme på et helt annet nivå, ellers er det uforståelig for meg hvordan han kunne bli medarbeider i et så fremragende fysiker team. Etter krigen sprang han plutselig ut i en teknologisk totalt forandret internasjonal verden, og var som fisken i vannet. Et femkroners vekkerur eller fem millioner på bordet, det kan bli omtrent det samme hvis oppgaven er interessant. Jeg glemmer ikke da han etter en utredning om Halden-reaktoren 80 years in the name of science en skål i champagne. Oppstart av JEEP 30. juli Odd Dahl nr. 3 f. h. Christian Michelsen Research (CMR) was originally part of the science division of the Chr. Michelsen Institute (CMI), which was founded on 15 March Norway's first prime minister, Christian Michelsen, donated his legacy to free research, which is why Bergen is home to Norway's oldest polytechnic institute. CMR was split off from CMI in 1992 as a separate limited liability company, and in 2010 is owned by the University of Bergen, Statoil, Uni Research, Sparebanken Vest and CGGVeritas. CMR contributes research and competence in the intersection between basic research and industry. Researchers and our research have left their mark for 80 years; from instruments for environmental monitoring to the high-volt facility for cancer treatment that was designed already during World War II. Odd Dahl is a name that cannot be avoided. We were brought into the most spectacular projects thanks to his scientific skills, good knowledge, and impressive national and ble spurt om hva et sånt anlegg kunne produsere. Jeg skulle tro det måtte kunne levere litt damp, sa Dahl. Ingen løfter om gull og grønne skoger.» Eventyreren Odd Dahl kom til CMI i 1936, rett fra Carnegie-instituttet i Washington. Dahl og kollegaene konstruerte og bygget verdens første store høyvoltanlegg for kreftbehandling i Bergen, samt atomreaktoren på Kjeller og mye annet. Dahl var selv ute i verden og samlet kunnskap og materialer som måtte inngå i nyvinningene. Han stod og stablet 12 tonn grafitt som inngikk i Kjeller-reaktoren og måtte kjøpslå med franskmennene for å fremskaffe radon til høyvoltanlegget. Han ga kunnskap fra seg mot at de ga ham 5 gram radon. Likeledes var det kontaktnettet fra USA-oppholdet som gjorde det mulig for ham i krigens kalde dager å hente ut kunnskap om atomkraft i slikt monn at vi fikk bygget Kjeller-reaktoren. CMI-forskningen var også medvirkende til utvikling av mange nye apparater og ikke minst til etablering av et teknologisk miljø i Bergen og i Norge. Både dagens NERA og Aanderaa Data Instruments bygger på teknologi som kom fra CMI. Vi tenner nå i vårt åttiende år, ilden fra vår egen OL-fakkel. Det er vi stolte av. Vi kan love at vi også i de neste 80 år vil bidra til å gjøre det umulige mulig. international network. Dahl's ability to see opportunities where others only saw problems was also important to the institute. The planning and execution of the Kjeller nuclear reactor, where Dahl was an important player in the building of the reactor, must be remarked on. Not only did they make sure that they obtained sensitive and advanced knowledge about nuclear power. Dahl himself stacked the 12 tonnes of graphite needed by the facility. The practical man and the mathematician were one and the same. This is part of what we at today's CMR are attempting to live up to. Translating knowledge and competence into practical constructions and solutions that are not only on the drawing board, but which actually work and can be built. More recent times have seen the torch from the Lillehammer Winter Olympic Games in The organizers came to us to find a solution for letting the torch burn safely and beautifully also under extreme conditions. 8 C M R Å r s r a p p o r t C M R A n n u a l R e p o r t

6 småstoff økte muligheter med Flerfaserigg Siden tidlig på 90-tallet har CMR Instrumentation hatt en egen flerfase strømningsrigg for testing av måleinstrumenter til olje- og gassindustrien. Denne legger grunnlag for innovasjon og verdiskapning både hos CMR og våre kunder. I 2009 åpnet vi en helt ny og større flerfase strømningsrigg, med støtte fra blant annet Norges Forskningsråd. Den nye riggen betyr et vesentlig løft når det gjelder nasjonalt tilgjengelig infrastruktur av denne typen og er også internasjonalt sett relativt unik og attraktiv som verktøy for forskning, utvikling, test og kvalifisering av nye instrumenter og teknologier. CO2-pilot ombord i brønnbåt CO2-opptak i havet er en av jokerne i det globale klimaregnestykket. Ny teknologi utviklet ved CMR kan gjøre målingene enklere i fremtiden. Fasiliteten brukes i CMRs forsknings- og utviklingsprosjekter og er også tilgjengelig for eksterne kunder. Med en kapasitet på opp til 250 m3/t væske, 1100 Sm3/t gass og et operasjonstrykk rundt 6 bar i testseksjonen, gir denne riggen mulighet for testing inn i operasjonsområdet til de fleste flerfasemålere som i dag brukes i oljeog gassindustrien. Det haster nemlig med nye måleteknikker for karbonopptak i havet, mener klimaforskerne. Et prosjekt koordinert fra Michelsensenteret for Industriell Målevitenskap og Teknologi (MIMT) utvikler nå nye sensorer som kan måle CO2- nivåer i vann enklere enn med dagens teknologi. De nye løsningene er basert på at det ikke er noen bevegelig deler. Det skal være enkelt og pålitelig, og basert på optisk teknologi, sier Erling Kolltveit ved Michelsen IMT. I første omgang er det oppdrettsnæringens behov for dokumentasjon av CO2-nivå i oppdrettsmærer og brønnbåter som står i sentrum. Brønnbåter brukes blant annet til å frakte laksen levende til slakteriet. stipend til CMR Instrumentation CMR Instrumentation er ett av sju selskap som fikk tildelt stipend fra Næringslivets Internasjonaliseringsstiftelse. Stipendet skal brukes til internasjonalisering av MMC Fish Flow Meter. Alle vinnerne er høyteknologiske og kunnskapsbaserte prosjekter. De fleste av dem har utgangspunkt i universitets- og forskningsmiljøer. Stipendene ble delt ut på NHOarrangementet Småtinget. Ranveig Nygaard Bjørk har tatt doktorgrad i digital signalbehandling. Vi tar vare på ressursene I CMR Instrumentation er vi mer enn 30 forskere med fokus på forskningsbasert innovasjon. Vi samarbeider tett med industri og akademia for å utvikle praktiske teknologiløsninger. Vårt fokus er høy kvalitet og industriell verdiskapning. Vi jobber med et bredt spekter av sensorteknologier, spesielt akustikk, elektromagnetisme, optikk og nukleære måleteknologier. Vi utvikler alt fra sensorer, elektronikk og signalbehandlingsalgoritmer til industrielle prototyper. De viktigste markedene våre er i dag olje- og gassvirksomhet, miljømålinger og geofysikk, vindkraft og fiskeri og havbruk. Fish Flow Meter er en måler for total mengde fisk som pumpes i vann, enten ombord i båten ved fangst, eller ved overføring av fangster som blir ført i land C M R Å r s r a p p o r t

7 d en seilende værmelderen D en seilende værmelderen I tre år har CMR jobbet med å utvikle en målebøye for innsamling av vær- og klimadata. Bøyen er formet som en liten seilbåt og styres via en nettside. tekst Gunn Janne Myrseth Foto CMR, David Peddie Den seilende bøyen samler inn viktige data om klima, som sendes fortløpende hjem via satellitt og rapporteres på en internettside hos CMR. Så vidt vi vet har ingen andre utviklet en kommersiell målebøye som kan seile dit den får beskjed om eller holde seg på samme sted uten bunnfast forankring, sier avdelingsleder David Peddie ved CMR Instrumentation. Vi har lange tradisjoner innen marin instrumentering og bøyeteknologi. Teknologisk forskning ved gamle CMI var utgangspunktet for etablering av Aanderaa Data Instruments, i dag en bedrift i verdensklasse på sitt felt. Det er bare fantasien som kan sette begrensning for bruksområder. Utgangspunktet til CMR var å erstatte faste eller mobile «engangsbøyer». Slike bøyer har CMR-forskere vært med å utvikle gjennom en mannsalder. Disse samler inn meteorologiske data om blant annet temperatur i vann og luft, trykk og vind og vannkvalitet. Fordelen med den seilende bøyen er at vi kan dekke et større område og komme tilbake til samme sted flere ganger. Når batteriet skal skiftes, kan vi seile den inn til en base, sier Peddie. Men her skjer nye ting hver dag. Allerede før bøyen er ferdig utviklet, har Peddie fått flere innspill til nye bruksområder. Oljeindustrien med sine installasjoner på havbunnen er noen av aktørene som har meldt sin interesse for seilbøyen fra Bergen. Peddie har 30 års erfaring som seiler. Det kommer godt med når han nå utvikler seilbøyen. Skipskonstruktører har ikke vært inne i bildet, men sjøegenskapene og seilerevnen til den to meter lange prototypen er testet og er svært gode. Videre skal farkosten kunne seile rundt i ett år før den må hjem for å skifte batteri, men videre tekniske spesifikasjoner er Peddie forsiktig med å avsløre. Tester med prototypen viser at bøyen med det stive, glassfiberarmerte vingeformede seilet, kan krysse i vind opp mot sekundmeter. Høye bølger tåler den også. Det er bare å sende nye GPS koordinater, så finner seilbøyen ut hvordan den best kan seile seg frem. Størrelse, bæreevne og en del andre tekniske spesifikasjoner kan endres. Skipsbøyen vi har testet kan ta med inntil ti kilo last. Satellittkommunikasjon gjør at data kan lastes ned etter behov til vår server. Vi sender disse videre til kunden eller oppdragsgiver. De bruker og behandler sine data hos seg, sier Peddie. Utviklingen er finansiert av Forskningsrådet og CMR. Modell for kommersialisering av bøyen er ikke bestemt. Vi har utviklet kjøretøyet, nå kan andre finne ut hvordan de vil bruke den og til hva, sier Peddie. besto testene. Den to meter lange prototypen av CMRs målebøye har bestått testene. Nå er den klar for kommersialisering. The Sailing weather reporter For three years, Christian Michelsen Research (CMR) has worked on a monitoring buoy, shaped like a little sailboat. Data collected is sent home regularly by satellite, and is reported on a Web site at CMR, where the sailing buoy can also be controlled and be sent orders. As far as we know, nobody else has developed a commercial buoy that can sail where it is instructed to go or remain at the same place without a solid anchor, says department manager David Peddie at CMR Instrumentation. Only the imagination can set limits on areas of use. CMR's starting-point was establishing permanent or mobile single-use buoys. Researchers from here have been involved with developing such buoys for a very long time. They collect data on, among others, sea and air temperature, pressure and wind; i.e. meteorological data or about e.g. water quality. The advantage of the sailing buoy is that we can cover a large area and return to the same place several times. When we need to replace the battery, we can sail it into a base, says Peddie. The project is funded by the Norwegian Research Council and CMR. 12 C M R Å r s r a p p o r t C M R A n n u a l R e p o r t

8 småstoff MF VÅGEN Fra diesel til hydrogen Den lille passasjerbåten MF Vågen som går mellom Bryggen og Akvariet i Bergen, skal bli et fyrtårn innen brenselcelleteknologi. Brenselceller i skip er fremtidsrettet, miljøvennlig energiteknologi og gir en reduksjon i drivstoffforbruket på over 30 prosent. Brenselceller er mer miljøvennlige enn forbrenningsmotorer, med 100 prosent reduksjon av NOx og partikler, prosent CO2-reduksjon og redusert støy- og vibrasjon. Brenselcellesystemer har høyere virkningsgrad enn forbrenningsmotorer. Prosjektet med MF Vågen gjennomføres i to faser. Første fase er ombygging til batteridrift og andre fase er installasjon av hydrogendrevet brenselcelle. Nye sentre ved CMR energi i flere former CMR fikk i 2009 vertsansvaret for to statlige sentre for fornybar energi. Sentrene SUCCESS og NORCOWE skal henholdsvis forske på CO2-lagring og offshore vindkraft. I 2009 ble også Norwegian Center for Geothermal Energy Research (CGER) etablert. Geotermiske ressurser har et stort potensial som en nærmest utslippsfri energikilde. CGER planlegger og koordinerer forskning og utvikling innen geotermisk energi i Norge, og mange nasjonale og internasjonale partnere er på lag. Energi finnes både i elementer som beveger seg og i elementer som en gang kan komme til å gjøre det. Vi deler energi inn i to kategorier, kinetisk og potensiell energi. Kinetisk energi er enhver form for partikkel- eller bølgebevegelse. Eksempler på kinetisk energi er vindenergi (luft i bevegelse), elektrisk strøm (elektroner i bevegelse), varmeenergi (molekyler i bevegelse), lysenergi (bølger eller fotoner i bevegelse) og lydenergi (trykkbølge som følge av molekyler i bevegelse). Vi sikrer miljø og verdier I GexCon er vi over 40 høyt kvalifiserte medarbeidere med spesialkompetanse innenfor gasspredning, brann- og eksplosjonssikkerhet. Blant våre ansatte finner vi både seniorer med 30 års erfaring og relativt nyutdannede ingeniører. Til sammen har våre ansatte mer enn 300 års erfaring innenfor fagområdet. Dette gjør oss til en etterspurt leverandør av tjenester og produkter til industri verden over. Kontorene våre i USA, England og Sverige, i tillegg til Norge, sørger for kundenærhet og effektiv service. Ved å bygge på sterk nasjonal ekspertise, blant annet knyttet til petroleumsindustrien, vil senteret legge til rette for utvikling av kunnskap og teknologi som kan danne et grunnlag for kommersiell utnyttelse av geotermisk energi på verdensbasis. Også dette senteret drives sammen med partnere fra universiteter, høyskoler, forskningsinstitusjoner og industri. Potensiell energi er lagret energi som venter på å bli utløst. Fjærenergi er potensiell energi i en sammenpresset eller utstrakt stålfjær. I vannet i et vannmagasin ligger potensiell tyngdeenergi. Kjemisk energi er forbrenning av bensin, olje og batterier og kjerneenergi er fisjon og fusjon av kjerner. Simuleringsverktøyet FLACS er utviklet til bruk i olje- og gassindustrien, for å beregne gasspredning og effekt av gass- og støveksplosjoner. Torunn Stranden Davidsen jobber med simuleringer av gasseksplosjoner i FLACS. GexCons hovedprodukt er simuleringsverktøyet FLACS. FLACS er blitt plattformuavhengig og kan nå kjøres på Windows. I tillegg har FLACS fått et nytt og moderne brukergrensesnitt. Det er også lagt ned et betydelig arbeid for å implementere ny funksjonalitet i koden. Dette gjelder både i forhold til å modellere hydrogeneksplosjoner og gass-spredning, samt modeller for pøl- og jettbrann C M R Å r s r a p p o r t

9 Big bang på sotra Big bang på sotra Fra Asnæsværket ved Kalundborg fjord i Danmark mottok GexCon i 2009 en 50 tonn utrangert kullmølle. Målet for oppdragsgiver Energi E2 var å få bedre forståelse for hvordan en støveksplosjon vil kunne utvikle seg i et tradisjonelt kull- eller biomassefyrt kraftverk. tekst Gunn Janne Myrseth Foto ge xc on 16 C M R Å r s r a p p o r t C M R A n n u a l R e p o r t

10 Big bang på sotra Brenselet som knuses i møllene vil påføre kraftverket og møllen betydelige skader dersom det antennes. Geir H. Pedersen, GexCon Forbrenning av biomasse er en energikilde som blir stadig viktigere. Dette gjelder spesielt for trepellets. En rekke kraftselskaper har derfor valgt å benytte dette brenselet til erstatning for kull, forteller Geir H. Pedersen fra GexCon, et selskap i forskningskonsernet CMR. GexCon besitter et stort område på Sotra der en utfører eksplosjonstester, samt et dataverktøy som hjelper til å beregne hva som skjer. Det ble gjort testing i den utrangerte kullmøllen fra det danske kraftverket Asnæsværket. Møllen, som er cirka syv meter høy og har en vekt på rundt 50 tonn, har en kapasitet på 36 tonn kull pr. time. Møllens indre volum er omtrent 20 kvadratmeter. Møllen ble demontert og fraktet til Sotra for deretter å monteres opp igjen for å testes. I et tradisjonelt kullkraftverk ombygget til biobrensel, knuses trepellets til fint trestøv i store valse- eller kulemøller. Det fine trestøvet transporteres ved hjelp av trykkluft fra møllene til brennerne i kjelen, hvor det genereres høytrykk damp som i neste omgang benyttes til å drive dampturbiner. Brenselet som knuses i møllene er biomasse eller kull, som vil kunne danne eksplosive blandinger og påføre kraftverket og møllen betydelige skader dersom det antennes. For å beskrive eksplosjonsforløpet og for å få bedre forståelse for hvordan en støveksplosjon vil kunne utvikle seg i et kull- eller biomassefyrt kraftverk, og for å undersøke hvordan kull- og trestøveksplosjoner utvikler seg under mest mulig realistiske betingelser, ble det gjennomført eksperimentelle undersøkelser på møllen som nå stod på Sotra, forteller Pedersen. Ved hjelp av den egenutviklete programkoden DESC ble strømningsbetingelsene i en mølle under normal drift simulert og de eksperimentelle betingelser valgt slik at det ble best mulig overensstemmelse mellom eksperimenter og normal drift av møllen. Støvskyene som ble benyttet under eksperimentene, ble generert fra et eget støvdispergeringssystem. Det ble gjennomført omkring 25 tester med en rekke variable parametre, som støvtype (trestøv og kullstøv), støvmengde, støvkonsentrasjon og trykkavlastning gjennom møllens ulike åpninger og rørforbindelser. FAKTA: Energi E2 Energi E2 eier og driver syv store og ti mindre kraft- og varmekraftverk i Øst-Danmark. Energiproduksjonen på land suppleres med verdens største vindmøllepark i havet sør for Lolland samt blant annet vindmøller på Sjælland. Big bang at SotRA GexCon received a 50 tonne scrapped coal mill from Asnæsværket by Kalundborg fjord in Denmark in The goal of client Energi E2 was to achieve a better understanding of how a dust explosion may develop in a traditional coal or biomatter-fueled power plant. GexCon, a company in the Christian Michelsen Research group, owns a large area in Sotra to perform explosion tests, and a computer tool to calculate what happens. The tests were performed on the discarded coal mill from the Danish Asnæsværket power plant. The mill, which is some 7 metres tall, and has a weight of some 50 tonnes, has a capacity of 36 tonnes of coal per hour. The interior volume of the mill is some 20 m3. The mill was dismantled and transported to Sotra for reassembly and testing. Kullmølle fra danmark. Denne 50 tonns kullmøllen ble demontert og sendt fra Danmark til Sotra. Her ble den bygget opp igjen for å kunne gjennomgå eksperimentelle tester. 18 C M R Å r s r a p p o r t C M R A n n u a l R e p o r t

11 småstoff Dynawrist Håndleddsfiksatør DYNAWRIST Dynamic Wrist Fixator er utviklet av Prototech sammen med dr.med. Per Helland og dr.med. Leiv Magne Hove på Ortopedisk avdeling ved Haukeland Universitetssykehus. Den kan erstatte gipsen når håndleddet er brukket. Fordelen med denne fremfor gips, er at du sikrer bevegelighet under rekonvalesens. Det gir større sjanse for at bruddet gror riktig. Dynawrist ble introdusert i 2002 og brukes nå ved 20 sykehus. Fiksatøren distribueres av Medinor ASA. Ny energiteknologi med CO2-fangst CMR og Institutt for Energiteknikk (IFE) på Kjeller har siden 2001 hatt et betydelig samarbeid for å utvikle fremtidsrettet energiteknologi, spesielt rettet mot CO2-fri produksjon av elektrisitet og hydrogen. Dette samarbeidet har vært meget vellykket, og har resultert i den patenterte ZEG-teknologien. Den muliggjør konvertering av fossilt brensel til elektrisitet og hydrogen med svært høy virkningsgrad, lav kostnad og med integrert CO2-fangst. Denne teknologien kan i fremtiden legge til rette for hydrogendrevne kjøretøy som ikke slipper ut forurensende avgasser, og kan dermed få mye å si for CO2- problem-atikken forbundet med bil- og kollektivtrafikk i dag. Over 80 naturgassbusser i Bergen kjører i dag på en blanding av naturgass og hydrogen, som bidrar til mindre CO2-utslipp. kosmiske Blomsterpotter fra Prototech «Romblomsterpotter» utviklet av Prototech sørger for at det vokser og gror på den internasjonale romstasjonen. Blomsterpottene medvirket til gode resultater for det norske eksperimentet Multigen-1, som ble ledet av Plantebiosenteret og Institutt for Fysikk ved NTNU i Trondheim. Utgangspunktet var frø av vårskrinneblom, som ble dyrket frem til planter og «høstet» av astronautene ombord på den inter nasjonale romstasjonen etter om lag 43 dager, når de var omtrent 10 cm lange. De ble deretter konservert og brakt ned til jorden. Her ble de undersøkt ved laboratorier i Tyskland, Norge og Japan, for å lære hvordan vektløshet påvirker molekylstrukturen hos plantene. CMRforskerne har slik vært med på å fremskaffe svaret på et 120 år gammelt spørsmål. Forsøkene viser at planter, uavhengig av tyngdekraft, er genetisk kodet til å slynge seg oppover. Når vi skrur på tyngdekraften forsterkes slyngebevegelsen. Selskapet ZEG Power er etablert og piloten står i Risavika i Stavanger. Nå arbeides det med å få laget en oppskalert versjon. Bjarte G. B. Solheim har tatt doktorgrad på hvordan planter vokser i rommet. Vi skaper en bedre fremtid! I Prototech gir 40 kreative ansatte sitt bidrag til å skape en bedre fremtid. Vi er med på å utvikle miljøvennlige fremdriftssystemer for skipsfarten og vi utvikler våre egne brenselceller som gir oss strøm og varme mer effektivt og miljøvennlig enn dagens konvensjonelle systemer. I tillegg er vi med på spennende prosjekter for å kartlegge hvordan planter vokser i rommet, noe som kan være viktig for å utvikle morgendagens nye medisiner og for å kunne dyrke mat til lange romferder. Prototyp teknologi og produktutvikling er stikkord som beskriver vår hverdag. I fellesskap er vi stadig på jakt etter nye utfordringer og jobber på tvers av ulike fagområder for å finne de beste løsningene. Ingenting er umulig! 20 C M R Å r s r a p p o r t

12 m elkeveiens speider M elkeveiens speider Norsk romfartsteknologi ble vinteren 2010 fraktet fra Bergen til Toulouse i Frankrike. De mekaniske strukturene danner basisen for et oppdagelseseventyr i Melkeveien. tekst Gunn Janne Myrseth Foto E S A, NA S A, P r o t o t ec h, C M R overvåker galaksen. 1,5 millioner kilometer fra jorda skal satellitten Gaia sveve og samle bilder fra vår egen galakse.

13 m elkeveiens speider tung modul. Prototech-forsker Robert Schistad med «Payload module dummy» på over 700 kilo. Foto: NASA mot Merkur To romsonder skal i 2014 sendes til Merkur, solens nærmeste nabo. 1,5 millioner kilometer fra jorden skal satellitten Gaia sveve og samle bilder fra vår egen galakse. Gaia skal observere Melkeveien for å beregne den eksakte, romlige posisjonen til over en milliard stjerner. Detaljnivået er av en slik art at man regner også med å finne alle planeter på størrelse med vår egen Jupiter innen 150 lysår fra jorden, sier prosjektleder Bjarte G. B. Solheim fra Prototech. Kontrakten med EADS Astrium har vi fått til takket være godt samarbeid med Norsk Romsenter og European Space Agency (ESA). Vi har utviklet 37 av Gaias deler som nå brukes til uttesting på bakken. 1,5 tonn mekaniske strukturer og testenheter ble fraktet fra Bergen på trailer og kjørt til Toulouse. Uken etter kom ingeniørene og forskerne fra Bergen til Frankrike. Leveransen var ikke ferdig før uttesting hos oppdragsgiver EADS Astrium var gjort. Prototech lager simuleringsenhetene, eller det som kalles «dummies» på engelsk. Disse testenhetene Man regner også med å finne alle planeter på størrelse med Jupiter innen 150 lysår fra jorden. Prosjektleder Bjarte G. B. Solheim, Prototech trenger ikke å se ut som en kopi av det som faktisk skal opp i rommet, men de må ha mange av de samme egenskapene. Simuleringsenhetene skal ligne de ulike instrumenter som Gaia skal bestå av. Det inkluderer alt fra batteripakker til solpanel og annet elektronisk utstyr. De fleste av simuleringsenhetene er ifølge prosjektleder Solheim relativt enkle og skal testes for egenskaper som blant annet tyngdepunkt og egenfrekvens. Men tre enheter er mye større og kompliserte. Spesielt komplisert er modulen hvor teleskopet er integrert, forteller Solheim. Denne veier 700 kilo, er tre meter i diameter og langt mer kompleks. Enheten skal gjengi fire egenfrekvenser til originalen, i tillegg til en rekke andre egenskaper. Utfordringen ligger i å ikke endre oppnådde egenskaper når man legger til nye. Ingeniører og mekanikere på Prototech har bygget «enheter» med noen av de samme egenskaper som romsondens ulike enheter vil ha. Det betyr at slike ting som masse, resonansfrekvenser og tyngdepunkt er viktig. Alt skal testes for ulike påvirkninger, som vibrasjon, temperatur og lydbølger. Dette blir viktige indikatorer for dem som nå planlegger byggingen av den ferdige romsonden. Prosjektet denne gang var mest en ingeniør- og mekanikkjobb, men innbakt i prosjektet er også en pakke med forskning der vi finner en ny måte å overflatebehandle deler på, sier Solheim. I 2012 skal Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA skyte ut Gaia. Gaia er en europeisk satellitt som bygges av det franske konsortiet EADS Astrium. Den ser ut som en overdimensjonert solhatt, men med hjelp av solsystemets mest imponerende digitale kamera, skal Gaia lage det største og mest presise tredimensjonale kartet av Melkeveien. En milliard stjerner skal kartlegges. Innlasting og opplasting. Det er en utfordring å flytte 1,5 tonn ut av verkstedet og over på truck. Det tok to timer, høy hjertefrekvens, millimetermåling og justering. Ett års arbeid var over. FAKTA: Prototechs leveranse i Gaia Payload module dummy (PLMD) Vekt 702 kg, en simuleringsenhet som skal representere den vitenskaplige nyttelasten til romsonden Gaia. Den er blant annet representativ i vekt, treghetsmoment, effektive masser og fire ulike egenfrekvenser. Phased array antenna panel (PAAP) Vekt cirka 44 kilo. Denne simulerer en antenne på romsonden, er representativ i vekt og en egenfrekvens, i tillegg til at den skal ha en form som gjør den akustisk representativ. Scout of the milky way In the winter of 2010, Norwegian space technology was taken from Bergen, Norway to Toulouse, France. The mechanical structures provide the basis for a voyage of discovery in the Milky Way. The Gaia satellite will float 1.5 million kilometres from Earth, collecting photos from our galaxy. Gaia will observe the Milky Way to calculate the exact spatial position of over one billion stars. There is such a level of detail that we expect to find every planet the size of our Jupiter within 150 lightyears from Earth, says project manager Bjarte G. B. Solheim of Prototech. We won the EADS Astrium contract thanks to a good collaboration with the Norwegian Space Centre and European Space Agency (ESA). Ikke før er GAIA i boks før vi måtte kaste oss over neste romprosjekt, BepiColombo, som ligner GAIA-prosjektet. BepiColombo-prosjektet er oppkalt etter vitenskapsmannen Guiseppe «Bepi» Colombo ( ). BepiColombo er et utrolig utfordrende og spennende prosjekt med store krav til funksjonalitet, design og materialer, sier teknisk ansvarlig Geir Omdal i Prototech. Design, produksjon og uttesting av simuleringsenhetene skjer i Vi skal levere 87 enheter til Thales Alenia Space. Disse enhetene skal brukes i testfasen av de to sondene som i 2014 skal legge ut på den seks år lange ferden mot Merkur, sier Omdal. De to sondene skal gå i hver sin bane rundt planeten og samle inn informasjon om den hittil nokså ukjente planeten i solsystemet nærmest solen. Strålingen her er ti ganger mer intens enn på jorda og temperaturen kan komme opp i 350 grader celcius. Merkur ble første gang utforsket i NASAromsonden MESSENGER er på vei mot planeten og skal gå i bane rundt planeten fra og med mars BepiColombo-romsondene skal ankomme i Bak BepiColombo-prosjektet står det europeiske romfartssamarbeidet ESA og den japanske romfarts organisasjonen JAXA. Romsondene skal kartlegge magnetfeltet rundt planeten, planetens overflate og sammensetning. I tillegg skal Einsteins generelle relativitetsteori testes. 24 C M R Å r s r a p p o r t C M R A n n u a l R e p o r t

14 småstoff Hvor bør oppdrettsanlegget plasseres? Mange hensyn skal tas når man starter opp et oppdrettsanlegg. Optimale produksjonsforhold er selvsagt viktig, men også faktorer med betydning for forurensing av fjorden skal tas i betrakting. CMR har utviklet AkvaVis, et nettbasert dataverktøy som gir råd om hvor anleggene kan plasseres. En demonstrator er utviklet for Hardangerfjorden og gir en oversikt over bl.a. topografi, hydrografi og strøm i fjorden, i tillegg til eventuelle utslipp og kolliderende næringsinteresser. På sikt skal den bygges ut ved at demonstratoren tar høyde for miljøkravene til ulike arter. AkvaVis kan sikre rasjonell og miljøriktig bruk av tilgjengelig areal. Systemet skal bidra til å realisere målene gitt i Fiskeri- og kystdepartementets strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring. Utviklingen av AkvaVis skjer i samarbeid med Havforskningsinstituttet og fylkeskommunene på Vestlandet. effektiv havnetrafikk med SynchroPort Seks til syv prosent av skipsflåten i verden ligger til enhver tid bunkret i påvente av å komme til havn. Verdens skipsfart er nemlig preget av at båter klar for lossing og lasting ligger og venter i dager og uker i påvente av at det blir ledig kaiplass. Dette skyldes i hovedsak tradisjon og kontrakter som sier at man skal komme så fort som mulig til havnen. At det ikke er plass ved havnen for å laste eller losse, tas det ikke hensyn til. Det betyr at det man eventuelt har spart inn i form av tidlig ankomst, kan bli unødig ressurssløsing og ekstra miljøforurensning. Dess større fart, dess mer drivstoff brukes. Økt samhandling og kommunikasjon mellom havn, skip, agenter og befraktere kan gi store miljøgevinster og økonomiske besparelser for alle. Grieg Gruppen har, sammen med Det Norske Veritas (DNV) og CMR, jobbet med SynchroPortprosjektet i tre år. CMR jobber med utvikling av en demonstrator. Vi lager avansert visualisering Teknologene omformer sykehusene Utviklingen innen blant annet medisinsk bildeteknologi er driveren i omformingen av norsk helsevesen. Det sier professor dr. med. Erik Fosse ved Intervensjonssenteret på Rikshospitalet. Testhavn for SynchroPort har vært Mosjøen industriterminal, og nå ønsker gruppen å kjøre prosjektet videre med utgangspunkt i større havner, som for eksempel Bergen havn. Ola Kristoffer Øye jobber med visualisering av medisinske data I CMR Computing er våre aktiviteter rettet mot forskning og utvikling innen informasjonsteknologi, med vekt på avansert visualisering og analyse av data. Vårt mål er å utvikle nye programmoduler og programsystemer som bidrar til økt verdiskaping for kundene innenfor fire løsningsområder: visuell kommunikasjon, dataanalyse, simulering og beslutningsstøtte. Vår spisskompetanse inkluderer visualisering av dynamiske prosesser, volumvisualisering, vitenskapelig visualisering, 3D interaksjon, virtual reality, sanntidsgrafikk, kartløsninger på nett og samarbeid over datanett. Fosse hevder det nye Helse-Norge og driften av sykehusene står foran store endringer. Via nye visuelle diagnoseverktøy, fusjonering av ulike metoder og bruk av sanntidsbildesystemer, kan helsepersonell sette diagnoser og behandle flere pasienter uten store operative inngrep C M R Å r s r a p p o r t

15 H avdypets mysterier Havdypets mysterier I dag skjer det ingen kontinuerlig overvåking i dyphavet utenfor Norge. Kunnskapen får vi fra øyeblikksbilder og stikkprøver tatt med ulike mellomrom og med ulike formål. I realiteten er vi mindre kjent med havbunnen enn med månens overflate. tekst Gunn Janne Myrseth Foto ist o c k p ho t o.c om, m a r e a no, I M R 28 C M R Å r s r a p p o r t C M R A n n u a l R e p o r t

16 H avdypets mysterier Vi er avhengige av den kompetansen subsea-bedrifter innehar for å utvikle fremtidsrettede teknologiske løsninger. prosjektleder og oseanograf Anne Ansnes Hageberg, CMR Etablering av et kabelbasert havlaboratorium kan gi svar vi sårt trenger, sier prosjektleder og oseanograf Anne Ansnes Hageberg i CMR. Sammen med seks andre ledende norske forskningsinstitusjoner; Universitetet i Tromsø, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Uni Research, Havforskningsinstituttet og SINTEF, samt industripartnerne Statoil, NCE Subsea og NCE Instrumentation, var CMR med å etablere «Norwegian Ocean Observation Network» (NOON) i Visjonen til NOON er at Norge skal bli internasjonalt ledende i etablering av infrastruktur som muliggjør innsamling av miljøovervåkingsdata i sanntid over lang tid (> 20 år). Partnerne har en tverrfaglig tilnærming og visjonen er i overensstemmelse med det europeiske veikartet for store forskningsinfrastrukturer (ESFRI) og European Multidisciplinary Seafloor Observation (EMSO). Gruppen er overbevist om at norsk deltakelse i et europeisk nettverk av kabelbaserte havobservatorier vil gi bedre forståelse av havmiljøet innen en rekke fagfelt, så som klimaforskning, oseanografi, maringeologi, marinbiologi, geomikrobiologi, undervannskommunikasjon og marin instrumentering, og slik ha stor betydning for forskning. Eksempel på anvendelse av infrastrukturen til et kabelbasert havlaboratorium kan være: Kontinuerlige målinger av havstrømmer og biologiske ressurser i havet, som gir mulighet til forforbedret klima- og ressursovervåkning. Eksperimenter på havbunnen for å forstå biologisk respons på miljøforstyrrelser, inkludert forsuring på grunn av økte CO2-nivåer i havet. Utforske de genetiske ressursene som bl.a. ekstreme miljøtilstander med høyt trykk og temperatur gir opphav til. Målestasjoner for seismisk aktivitet i havdypet for å forstå og varsle jordskjelv. I kombinasjon med trykksensorer vil dette også muliggjøre deteksjon og varsling av tsunamier. Det er gode grunner til å ha industrien med på lag. For eksempel er petroleumsindustrien på norsk sokkel langt fremme i forhold til undervannsinstallasjoner og fjernstyrte operasjoner. Men, det kreves også ny teknologiutvikling innen undervannsinstrumentering, fjernstyrte farkoster, havinstallasjoner og kommunikasjon for å realisere havbunnsobservatoriene. Vi er avhengige av den kompetansen subseabedrifter innehar for å utvikle fremtidsrettede teknologiske løsninger. Vi ser at det allerede finnes velutviklet teknologi som kan inngå i infrastrukturen og komponenter som trenger videreutvikling for å tilpasses en slik infrastruktur. Det er viktig at norsk undervannsindustri blir involvert i en tidlig fase av arbeidet, også med tanke på leveranser til det fremtidige kabelnettverket. En tett kobling mellom forskning og industri på dette feltet har vært av avgjørende betydning for planlegging og utbygging av andre kabelbaserte havobservatorium, som kanadiske NEPTUNE. Der har kanadisk og internasjonal industri, med Alcatel-Lucent Submarine Networks som hovedkontraktør, vært involvert både i utforming av kabelnettverket og i å utvikle og levere løsninger, forteller CMRforsker Geir Pedersen som også deltar i prosjektet. Og argumentene til forskerne førte frem. Høsten 2009 ble NOON tildelt to millioner kroner av Norges Forskningsråd (NFR). Pengene går til et forprosjekt for å utrede et fullskala kabelbasert havobservatorium, for dernest igjen å søke ny planlagt utlysning på «Store infrastrukturer ( MNOK)» høsten 2010 på NFR-programmet INFRASTRUKTUR. I forprosjektet legges det også til rette for pilotinstallasjoner av kabelbaserte havobservatorier i Hardangerfjorden og på kontinentalsokkelen nordvest for Vesterålen. Planen videre er utvidelse av havobservatoriet i Vesterålen med etablering av et observatorium vest for Svalbard, samt midler til drift og eventuell utvidelse av fjordobservatoriet. Til slutt ser man for seg bygging av observatorium på et dyp på over 2000 meter i tilknytning til observatoriene utenfor Vesterålen og Svalbard. Videre et nytt havobservatorium i nærheten av Snøhvitfeltet, der industrien utvinner gass. Fjordobservatoriet er viktig for opplæring av personell og teknologitesting, så vel som relevante, selvstendig forskningsstasjoner. Lignende infrastruktur er i ferd med å installeres i Nord-Amerika, der våre forskningspartnere spiller en aktiv rolle, opplyser Hageberg. Statoils overordnede mål er null skade på miljøet, sier Ingunn Nilssen i Statoils forskningsdivisjon. For å kunne dokumentere om målet er nådd trenger vi å forstå det miljøet vi opererer i. Miljøovervåkingen må være fleksibel og tilpasset våre aktiviteter. Vi ønsker også å koble miljøovervåkingen mer opp mot våre daglige operasjoner. I den ne sa m men hengen v il etableri ng av havobservatorier være viktig av flere årsaker: Langtidsmåling av naturlige variasjoner vil gi kunnskap om en endring er relatert til vår aktivitet eller om det er omstendigheter som ligger utenfor vår innflytelse. Frem til nå har tilnærmingen vært litt «hver mann sin sensor» og dette må vi bort fra. Vår hensikt er å stille målinger av miljødata fra infrastruktur på havbunnen til rådighet for vitenskaplige formål. Statoil kan også bidra gjennom å tilby infrastruktur for testing og utvikling av ny teknologi. Investeringene er estimert til 250 mill.kr pr. observatorium og 30 millioner i året til drift, basert på erfaringer fra Neptune Canada og USA. Med kabelbasert havlaboratorium kan vi følge uerens svømmetokt inne i oktokorallene gjennom hele døgnet og hele livsløpet. Glasskorallene utenfor Norge er like spektakulære som de korallene du finner på dykkertokt i Egypt. mysteries of the deep The seabed is less known than the surface of the Moon! At present there is no constant monitoring of the deep sea off the coast of Norway. We receive knowledge from snapshots and random tests taken at various intervals and with different purposes. Establishing a cable-based ocean laboratory can give us answers we sorely need, says project manager and oceanographer Anne Ansnes Hageberg from CMR. CMR established the Norwegian Ocean Observation Network (NOON) in 2007, together with six other leading Norwegian research institutions: the University of Tromsø, the University of Bergen, the University of Oslo, Uni Research, the Institute of Marine Research and SINTEF, and industrial partners Statoil, NCE Subsea and NCE Subsea Instrumentation. The consortium is applying for NOK 250 million for a cable-based ocean laboratory. 30 C M R Å r s r a p p o r t C M R A n n u a l R e p o r t

17 fra historien 80 år i vitenskapens navn Christian Michelsen Research var opprinnelig den naturvitenskaplige delen av Christian Michelsens Institutt (CMI), som ble stiftet 15. mars Norges første statsminister, Christian Michelsen, donerte sin arv til fri forskning og slik har det seg at Bergen har Norges eldste polytekniske institutt. CMR ble i 1992 utskilt fra CMI som et eget aksjeselskap og har nå i 2010 Universitetet i Bergen som majoritetseier. CMR bidrar med forskning og kompetanse i grense landet mellom grunnforskning og industri. Forskere herfra var sentrale i gjennomføring, konstruksjon og bygging av kjernereaktoren på Kjeller som ble åpnet i 1951, og i utvikling av ESAs Arianeraketter fra 60-tallet. Viktige satsingsområder i dag er måleteknologi og instrumentering, data analyse og visualisering, simulering av gasseksplosjoner og -spredning, engineering og design, og småskala mekanisk produksjon. Vi utfører forskningsoppdrag og bygger prototyper for olje- og gassbransjen, romfartsindustrien, landbasert industri og marine næringer. Fremover satser vi i tillegg sterkt mot miljøvennlig og fornybar energi. These Centres are distinctive: combination of researchers combination of research institutions combination of organisations combination of industry combination of private enterprises The Bergen region has a strong and important R&D community. Bergen is therefore hosting two of Norway s Centres for Environment-friendly Energy Research (CEERs): 1942: Van de Graaffakseleratoren på Haukeland Oppblomstring av brystkreft i Bergens regionen og ny internasjonal kunnskap om at radioaktiv stråling kan drepe kreftceller var kjent for forskerne tilnyttet instituttet. Anført av Odd Dahl og Bjørn Trumpy, og i samarbeid med Røde Kors og lokale aktører, skaffet man seg kunnskap og penger til byggingen av det som ble verdens største tekniske medisinske apparat. Det ga 1,5 MeV. En byttehandel med franske forskere om kunnskapsoverføring fra bygging av høyvoltanlegget ga de to forskerne adgang til 5 gram radon. Radon var nemlig essensielt for at anlegget skulle kunne fungere. Byggingen startet før krigen, og anlegget stod klart i På tross av krig og kamp mot lokale Gestapo, klarte altså Dahl og forskerne ved instituttet å gjennomføre byggingen. Akseleratoren er basert på mekanisk separasjon av elektriske ladninger. I spenningsfeltet som dannes akselereres ladete partikler. Trolig et underkjent mesterstykke av betydning for mange familier og mennesker i hele landet. Anlegget var i drift helt til Odd Dahl og Sigvald Neteland stablet tolv tonn grafitt i JEEP, Kjeller. 1946: Atomreaktoren på kjeller Atomreaktoren på Kjeller ble bygget og utviklet med hjelp av forskere fra CMI. Sin opprinnelse har den i et «spionraid» utført av Odd Dahl og Gunnar Randers. Dahl og Randers hadde nemlig ikke helt klart for seg alle detaljene og trengte input fra amerikanske forskere. De dro til USA, leide seg en Studebaker og kjøpte seg et lommekamera. Så startet kjøreturen som innebar å besøke gamle venner fra tiden da de selv jobbet i USA. Og her fikk de tilgang til mye informasjon. En informasjonsinnhenting som skjedde i siste liten, for bare en måned etter de to kom tilbake til Norge, stengte USA for utveksling av denne type kunnskap. Dette var nemlig i 1946 og den kalde krigen hadde startet. Hadde de vært litt senere ute, ville ikke vi hatt noen atomreaktor eller kunnskap på dette feltet i Norge i dag. Kilde: Tormod Riste, forsker og senere forskningssjef ved Institutt for energiteknikk på Kjeller, i «Fra fysikkens verden» nr. 12, NORCOWE, Norwegian Centre for Offshore Wind Energy SUCCESS, Subsurface CO2 storage Critical Elements and Superior Strategy C M R Å r s r a p p o r t

Årsrapport 2009 C h r i s t i a n m i C h e l s e n r e s e a r C h 8 0 å r 1 9 3 0-2 0 1 0

Årsrapport 2009 C h r i s t i a n m i C h e l s e n r e s e a r C h 8 0 å r 1 9 3 0-2 0 1 0 Årsr apport 2009 C h r i s t i a n m i c h e l s e n r e s e a r c h 8 0 å r 1 9 3 0-2 0 1 0 forord på historisk grunn. Gamlehaugen i Bergen, hvor Norges første statsminister, Christian Michelsen, forfattet

Detaljer

Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE)

Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) Forskningssenter for Miljøvennlig Energi (FME) Kristin Guldbrandsen Frøysa Daglig leder NORCOWE Bergen Næringsråd 8. mars 2010 Slide 1 / 17-Mar-10 Miljøvennlig

Detaljer

Fremtidens energiteknologi

Fremtidens energiteknologi Fremtidens energiteknologi Prototech: et firma i CMR-konsernet CMR-konsernet består av CMR (Industriell R&D), Gexcon AS (Prosess & sikkerhet) og Prototech AS CMR-konsernet har levert innovative tekniske

Detaljer

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Offshore vindkraft Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Forskningsdagene 2009, Bergen Slide 1 / 28-Sep-09 Fossile brensler

Detaljer

Hvordan ruster NTNU seg til økende Bilde krav om samfunnsansvar og impact? NARMA 5 mars 2019

Hvordan ruster NTNU seg til økende Bilde krav om samfunnsansvar og impact? NARMA 5 mars 2019 Hvordan ruster NTNU seg til økende Bilde krav om samfunnsansvar og impact? NARMA 5 mars 2019 Toril Nagelhus Hernes, prorektor nyskaping Siv ing fysikk, Professor medisinsk teknologi CHALLENGE INNOVATION..from

Detaljer

Sterk global konkurranse, raske teknologiskift og det grønne skiftet utfordrer dagens løsninger og produksjonsmetoder.

Sterk global konkurranse, raske teknologiskift og det grønne skiftet utfordrer dagens løsninger og produksjonsmetoder. Sterk global konkurranse, raske teknologiskift og det grønne skiftet utfordrer dagens løsninger og produksjonsmetoder. Evnen til raskt å ta i bruk ny teknologi og nye metoder er avgjørende for bedriftens

Detaljer

TEMA ROMFART. 10 vi reiser i rommet

TEMA ROMFART. 10 vi reiser i rommet Det er 60 år siden menneskene skjøt ut Sputnik, den aller første satellitten. Siden den gangen har vi sendt både mennesker til månen og roboter til Mars. Men hva skal vi gjøre nå? TEKST: INGRID SPILDE

Detaljer

Kunnskapsbyen Lillestrømnæringsliv, forskningsinstitutter og offentlige virksomheter skaper innovasjon og lokalsamfunnsattraktivitet

Kunnskapsbyen Lillestrømnæringsliv, forskningsinstitutter og offentlige virksomheter skaper innovasjon og lokalsamfunnsattraktivitet Kunnskapsbyen Lillestrømnæringsli, forskningsinstitutter og offentlige irksomheter skaper innoasjon og lokalsamfunnsattraktiitet Kunnskapsbyen Lillestrøm Kunnskapsbyen Lillestrøm Medlemsorganisasjon (non-profit)

Detaljer

NTNUS LEDERSAMLING. Alexandra Bech Gjørv

NTNUS LEDERSAMLING. Alexandra Bech Gjørv 1 NTNUS LEDERSAMLING Alexandra Bech Gjørv 2 Litt om ledelse i det komplekse samfunn Sette retning og avklare handlingsrom Informere, koordinere og skaffe nødvendige avklaringer Spille på styrker, gi fersk

Detaljer

Klimaklyngen - det nye næringseventyret? 2013.02.19 Bergen Næringsråd

Klimaklyngen - det nye næringseventyret? 2013.02.19 Bergen Næringsråd Klimaklyngen - det nye næringseventyret? 2013.02.19 Bergen Næringsråd BTO The Technology Transfer Office in Bergen Established 2004 and owned by: University of Bergen (40%) Helse Bergen (40%) Institute

Detaljer

Teknologisk forskning for regional utvikling i Hordaland

Teknologisk forskning for regional utvikling i Hordaland Teknologisk forskning for regional utvikling 1 Teknologisk forskning for regional utvikling i Hordaland Innspill til samråd om regionalt forskningsfond, 3. juni 2009 Dr. Christopher Giertsen Direktør Christian

Detaljer

Opportunistiske forskere og utålmodige industripartnere? Om forskning og innovasjon i FMEene. 28. oktober 2014 Roger Sørheim

Opportunistiske forskere og utålmodige industripartnere? Om forskning og innovasjon i FMEene. 28. oktober 2014 Roger Sørheim Opportunistiske forskere og utålmodige industripartnere? Om forskning og innovasjon i FMEene 28. oktober 2014 Roger Sørheim Kartlegging i FMEene Ved opprettelsen av FMEene ble det understreket at målet

Detaljer

Erfaringer fra innovasjonsprosjekt fra olje og flerfasemåling til fiskemåling

Erfaringer fra innovasjonsprosjekt fra olje og flerfasemåling til fiskemåling Erfaringer fra innovasjonsprosjekt - 23.6.2009 1 Erfaringer fra innovasjonsprosjekt fra olje og flerfasemåling til fiskemåling Audun Pedersen, Gardermoen, 23. juni 2009 Erfaringer fra innovasjonsprosjekt

Detaljer

Dette er SINTEF. Mai Teknologi for et bedre samfunn

Dette er SINTEF. Mai Teknologi for et bedre samfunn Dette er SINTEF Mai 2014 Vår visjon: Vår rolle Skape verdier gjennom kunnskap, forskning og innovasjon Levere løsninger for bærekraftig utvikling Utvikle og drifte forskningslaboratorier Sette premisser

Detaljer

Nullutslipp hydrogen i bunn, energilab på toppen - mulig fremtidig energiforsyning og aktivitet for Svalbard

Nullutslipp hydrogen i bunn, energilab på toppen - mulig fremtidig energiforsyning og aktivitet for Svalbard Nullutslipp hydrogen i bunn, energilab på toppen - mulig fremtidig energiforsyning og aktivitet for Svalbard Dr Per Sandberg, Statoil Research & Technology, Future Value Chains SINTEF seminar om fremtidens

Detaljer

Energiforskningskonferansen 21.mai 2015 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Om utlysningen i 2015

Energiforskningskonferansen 21.mai 2015 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Om utlysningen i 2015 Energiforskningskonferansen 21.mai 2015 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Om utlysningen i 2015 Tone Ibenholt, FME-koordinator ti@rcn.no Forskningssentre for miljøvennlig energi åtte sentre

Detaljer

Stortingsmelding om energipolitikken Oppstartmøte

Stortingsmelding om energipolitikken Oppstartmøte Stortingsmelding om energipolitikken Oppstartmøte 2014-03-03 Direktør Sverre Aam SINTEF Energi Teknologi for et bedre samfunn Utvalgte tema som bør sikres en behandling NoU 2012:9 (Energiutredningen) gir

Detaljer

Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system. Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen

Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system. Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen NGU 4.februar 2009 Verdens energiforbruk Gass 20,9% Kjernekraft

Detaljer

Regionens innovasjonsevne i forbindelse med klimautfordringene? Hvordan kan bedrifter og regionen tiltrekke seg investorer?

Regionens innovasjonsevne i forbindelse med klimautfordringene? Hvordan kan bedrifter og regionen tiltrekke seg investorer? Regionens innovasjonsevne i forbindelse med klimautfordringene? Hvordan kan bedrifter og regionen tiltrekke seg investorer? Henning Fredriksen Investeringsdirektør Dette er Argentum Stiftet 2001, eid av

Detaljer

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett utenifra Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett innenfra Vinkling? Selvbilde (Kvalitet) (Synlighet) Organisering Ledelse Rekruttering Rammebetingelser

Detaljer

FME-enes rolle i den norske energiforskningen. Avdelingsdirektør Rune Volla

FME-enes rolle i den norske energiforskningen. Avdelingsdirektør Rune Volla FME-enes rolle i den norske energiforskningen Avdelingsdirektør Rune Volla Når vi nå markerer åtte år med FME Har FME-ordningen gitt merverdi og i så fall hvorfor? Hvilken rolle har sentrene tatt? Våre

Detaljer

Haugesundkonferansen 2014. Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas

Haugesundkonferansen 2014. Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas Haugesundkonferansen 2014 Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas Nesten 200 år med industrihistorie / 2 / / 2 / 4-Feb-14 WORLD CLASS through people, technology and dedication 2013 KONGSBERG

Detaljer

Muliggjørende teknologier "Teknologibad" Manufacturing

Muliggjørende teknologier Teknologibad Manufacturing Muliggjørende teknologier "Teknologibad" Manufacturing Geir Ringen, Forskningssjef SINTEF Raufoss Manufacturing Technology for a better society 1 Megatrender Demografiske endringer (økende verdenspopulasjon,

Detaljer

Bruk av brenselceller til fremdrifts- og kraftforsyning i skip

Bruk av brenselceller til fremdrifts- og kraftforsyning i skip Bruk av brenselceller til fremdrifts- og kraftforsyning i skip Gasskonferansen, Bergen, 26. april 2007 Tomas Tronstad, DNV Research & Innovation Utfordringen Mer enn 2/3 av verdens lastetransport gjøres

Detaljer

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere.

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere. ererer muligheter Sammen skaper vi en dynamisk vekstregion Fjell, holmer og nes utgjør ryggraden i regionen vi bor i, og havet er åpningen mot verden veien ut og veien inn. Ved den vestlandske kystleia

Detaljer

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft EURES - en tjeneste i Nav Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft HVA ER EURES? EURES (European Employment Services) er NAV sin europeiske avdeling Samarbeid mellom EU-kommisjonen og arbeidsmarkedsmyndighetene

Detaljer

STIG REMØY CEO - Olympic Shipping. Infrastruktur for fremtidig vekst i Kyst-Norge

STIG REMØY CEO - Olympic Shipping. Infrastruktur for fremtidig vekst i Kyst-Norge STIG REMØY CEO - Olympic Shipping Infrastruktur for fremtidig vekst i Kyst-Norge Velkommen til Fosnavåg Fosnavåg- now and then 1992 2014 Inhabitants 8200 8950 Awarded twice to the Business City of Norway

Detaljer

Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene?

Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene? IFE Akademiet 25. mars 2014 Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene? Kjell Bendiksen IFE Mongstad Bilde: Statoil Hvorfor CO 2 -håndtering (CCS)? CO 2 -utslippene må reduseres drastisk

Detaljer

Fremtidens energisystem

Fremtidens energisystem Fremtidens energisystem Forretningsmuligheter og forskningsutfordringer Norsk Klimastiftelse Anne Jorun Aas Anne Jorun Aas, Daglig leder SIGLA as Arbeidserfaring COO Scatec AS SVP Strategy and Organization

Detaljer

Norsk utdanning og forskning fra hvileskjær til styringsfart? Adm.direktør Eva S. Dugstad Institutt for energiteknikk

Norsk utdanning og forskning fra hvileskjær til styringsfart? Adm.direktør Eva S. Dugstad Institutt for energiteknikk Norsk utdanning og forskning fra hvileskjær til styringsfart? Adm.direktør Eva S. Dugstad Institutt for energiteknikk Institutt for energiteknikk (IFE) www.ife.no Bredt energiteknologisk FoU-miljø Olje,

Detaljer

Bergensregionen Insert company logo here

Bergensregionen Insert company logo here Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett og marine produkter

Detaljer

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde. Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde. Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning Forskningssentre for miljøvennlig energi Bakgrunn og innretting Forskningsrådets

Detaljer

Velkommen til CEDRENs avslutningsseminar. #miljødesign

Velkommen til CEDRENs avslutningsseminar. #miljødesign Velkommen til CEDRENs avslutningsseminar #miljødesign Hvorfor oppstår det klimaendringer? For å stoppe endringene må utslippene ned Fossile energikilder må erstattes med fornybare CEDREN - Skapt pga bekymring

Detaljer

Nærin i g n s g li l v i i Bergensregionen

Nærin i g n s g li l v i i Bergensregionen Næringsliv i Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett

Detaljer

Compact and efficient technology for particle separation Trondheim, 5. mai 2017 Jo Terje Lestum Project controller

Compact and efficient technology for particle separation Trondheim, 5. mai 2017 Jo Terje Lestum Project controller Compact and efficient technology for particle separation Trondheim, 5. mai 2017 Jo Terje Lestum Project controller Compact and effective Primary Separation of Wastewater 25 years of experience 43 employees

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Trygve Helgaker. 31 januar 2018

Trygve Helgaker. 31 januar 2018 Trygve Helgaker Senter for grunnforskning Det Norske Videnskaps-Akademi Hylleraas Centre for Quantum Molecular Sciences Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo 31 januar 2018 Kjemi Kjemi er læren om stoffer

Detaljer

SIAEOS status og videre arbeid. Karin Refsnes prosjektdirektør, Norges forskningsråd, SIAEOS seminar

SIAEOS status og videre arbeid. Karin Refsnes prosjektdirektør, Norges forskningsråd, SIAEOS seminar SIAEOS status og videre arbeid Karin Refsnes prosjektdirektør, Norges forskningsråd, SIAEOS seminar 19.12.08 SIAEOS (Svalbard Integrated Earth Observing System) status og videre arbeid (1) SIAEOS er et

Detaljer

Subsea FoU, batteridrevne ferjer og fiskefartøy - et samarbeid med NTNU og SINTEF. Jan Erik Lystad, Direktor Power Electronics, Siemens AS

Subsea FoU, batteridrevne ferjer og fiskefartøy - et samarbeid med NTNU og SINTEF. Jan Erik Lystad, Direktor Power Electronics, Siemens AS Subsea FoU, batteridrevne ferjer og fiskefartøy - et samarbeid med NTNU og SINTEF Jan Erik Lystad, Direktor Power Electronics, Siemens AS Teknologihovedstaden? Transportrute (STFK TK SVV - Mesta) Ladebekken

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

Dette er SINTEF Mai Teknologi for et bedre samfunn

Dette er SINTEF Mai Teknologi for et bedre samfunn Dette er SINTEF 2011 Mai 2011 Vår visjon: Vår rolle Skape verdier gjennom kunnskap, forskning og innovasjon Levere løsninger for bærekraftig utvikling Utvikle og drifte forskningslaboratorier Sette premisser

Detaljer

ZEG Power - gasskraftverk med integrert CO 2 -fangst

ZEG Power - gasskraftverk med integrert CO 2 -fangst ZEG Power - gasskraftverk med integrert CO 2 -fangst Unik teknologi for høyeffektiv og miljøvennlig energiproduksjon Bjørg Andresen Daglig leder, ZEG Power as ZEG-teknologien (ZEG ) Samtidig produksjon

Detaljer

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Dagens innlegg - Koblingen mellom forskning og industri - Hvorfor? Hvor ligger utfordringene? - Raufoss som eksempel - Etablering

Detaljer

Veivalg for industriell forskning og utvikling Unni Steinsmo, PROSINKONFERANSEN 25. og 26 mai Teknologi for et bedre samfunn

Veivalg for industriell forskning og utvikling Unni Steinsmo, PROSINKONFERANSEN 25. og 26 mai Teknologi for et bedre samfunn Veivalg for industriell forskning og utvikling Unni Steinsmo, PROSINKONFERANSEN 25. og 26 mai 2011 1 Dette er det jeg vil si noe om: Drivkreftene. Den nye logikken. Teknologikappløpet Teknologiens tilgjengelighet

Detaljer

FIRST LEGO League. Härnösand 2012

FIRST LEGO League. Härnösand 2012 FIRST LEGO League Härnösand 2012 Presentasjon av laget IES Dragons Vi kommer fra Härnosänd Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 4 jenter og 4 gutter. Vi representerer IES i Sundsvall

Detaljer

Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH - sektoren. Tore Nepstad og Ole Arve Misund

Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH - sektoren. Tore Nepstad og Ole Arve Misund Evaluering av forskningen i biologi, medisin og helsefag 2011 møte om oppfølging av evalueringen, Gardermoen 29.02.12 Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH

Detaljer

Higgspartikkelen er funnet, hva blir det neste store for CERN?

Higgspartikkelen er funnet, hva blir det neste store for CERN? Higgspartikkelen er funnet, hva blir det neste store for CERN? Skolepresentasjon 5 mars 2014 Fysisk institutt Ph.D i partikkelfysikk Hvordan er naturen skrudd sammen? 18 elementærpartikler elementære;

Detaljer

Kronikken i ComputerWorld, 19. nov. 2010:

Kronikken i ComputerWorld, 19. nov. 2010: Kronikken i ComputerWorld, 19. nov. 2010: Informatikkforskning grunnleggende for moderne samfunnsutvikling De fleste mennesker kan ikke tenke seg en tilværelse uten mobiltelefon, pc og tilgang til internett.

Detaljer

Produksjon og lagring av solkraft

Produksjon og lagring av solkraft Produksjon og lagring av solkraft Erik Stensrud Marstein Halden 7/5 2015 The Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology Glomfjord Drag Årdal Trondheim Kristiansand Oslo/Kjeller/Askim Plan Tre

Detaljer

Havromsteknologi. Frode Iglebæk. Impello Management AS. 10. juni 2015 I M P E L L O. Impello Management AS

Havromsteknologi. Frode Iglebæk. Impello Management AS. 10. juni 2015 I M P E L L O. Impello Management AS Havromsteknologi Frode Iglebæk Impello Management AS 10. juni 2015 1 Havrommet består av: Havets overflate Havdypene Geologiske formasjoner på havbunnen 2 Havrommet Havene dekker 2/3 av jordoverflaten 80

Detaljer

Hvorfor er internasjonalisering

Hvorfor er internasjonalisering Internasjonalisering av FoU Nordområdekonferansen Tromsø 14. november 2006 Kari Kveseth Internasjonal direktør Norges forskningsråd Internasjonalt Forskningssamarbeid viktig for et lite land Norge kan

Detaljer

Næringsforeningen den 2. oktober 2018 Bjørn Munthe, CFO

Næringsforeningen den 2. oktober 2018 Bjørn Munthe, CFO Nysnø - Akselererer det grønne skiftet Næringsforeningen den 2. oktober 2018 Bjørn Munthe, CFO Intro 36% ANDRE Industri, jordbruk... OLJE OG GASS utvinning og petrokjemi 33% Source : SSB TRANSPORT luft,

Detaljer

CO 2 -håndtering har den en fremtid?

CO 2 -håndtering har den en fremtid? ZEG Åpningsseminar IFE 6. mars 2014 CO 2 -håndtering har den en fremtid? Kjell Bendiksen IFE Mongstad Bilde: Statoil Bakgrunn: CO 2 -håndtering i Norge Norge var tidlig ute Offshore CO 2 skatt Sleipner

Detaljer

What's in IT for me? Sted CAMPUS HELGELAND, MO I RANA Tid

What's in IT for me? Sted CAMPUS HELGELAND, MO I RANA Tid Pris kr. 490,- Påmelding til Tone på tj@kph.no Frist: 10. januar 2019 DET ER UTFORDRENDE Å FÅ AVGRENSET OG SATT MÅL FOR DIGITALISERINGSPROSJEKTER SOM GIR VERDI FOR VIRKSOMHETEN. SINTEF HELGELAND OG ARCTIC

Detaljer

Erfaringer fra en vertsinstitusjon. FME Avlsutningkonferanse, 22. mai, 2017 Kristin Guldbrandsen Frøysa/Arvid Nøttvedt, CMR

Erfaringer fra en vertsinstitusjon. FME Avlsutningkonferanse, 22. mai, 2017 Kristin Guldbrandsen Frøysa/Arvid Nøttvedt, CMR Erfaringer fra en vertsinstitusjon FME Avlsutningkonferanse, 22. mai, 2017 Kristin Guldbrandsen Frøysa/Arvid Nøttvedt, CMR FME ordningen Forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME) er en konsentrert

Detaljer

Energi21- energiforskning for det 21 århundre

Energi21- energiforskning for det 21 århundre Energi21- energiforskning for det 21 århundre Lene Mostue direktør Energi21 25-Year Anniversary Conference: Nordisk Energiforskning 25.-26. oktober 2010 Hva er energi21(1) Nasjonal strategi for energisektoren

Detaljer

Horisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor

Horisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor Horisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor Min presentasjon Bakgrunn for Horisont 2020 Oppbygning Prosjekttyper Muligheter

Detaljer

«Purse Seine Catch Control»

«Purse Seine Catch Control» «Purse Seine Catch Control» Innovative løsninger for forbedret bærekraft og effektivitet i dagens notfiske Oslo, 4. November, 2014 Agenda Problemene Løsningene Kommersielt potensial Aktivitetene og fremdriftsplan

Detaljer

Fra målesystem i olje og gass til målesystem i havbruksnæringen

Fra målesystem i olje og gass til målesystem i havbruksnæringen Aanderaa Fra målesystem i olje og gass til målesystem i havbruksnæringen INGER M. GRAVES Aanderaa Hvem er vi? Ca 80 medarbeidere lokalisert på Midttun Teknisk miljø med overvekt av ingeniører og sivilingeniører

Detaljer

Software applications developed for the maritime service at the Danish Meteorological Institute

Software applications developed for the maritime service at the Danish Meteorological Institute Software applications developed for the maritime service at the Danish Meteorological Institute Anne Marie Munk Jørgensen (ammj@dmi.dk), Ove Kjær, Knud E. Christensen & Morten L. Mortensen Danish Meteorological

Detaljer

Forskning for økt utnyttelse av geotermisk energi - kompetanse i norske miljøer

Forskning for økt utnyttelse av geotermisk energi - kompetanse i norske miljøer Forskning for økt utnyttelse av geotermisk energi - kompetanse i norske miljøer Inga Berre, Kirsti Midttømme, Jiri Müller, Volker Oye Norwegian Center for Geothermal Energy Research Møte med Energi- og

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek Ocean Forest Project Et hav av muligheter Annelise Leonczek Globale utfordringer Forurensning Fossil energi må erstattes med fornybar energi! Globale utfordringer Ekstreme værforhold Globale utfordringer

Detaljer

Argo, fra idé til suksess? Kjell Arne Mork Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret

Argo, fra idé til suksess? Kjell Arne Mork Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret Argo, fra idé til suksess? Kjell Arne Mork Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret NGF 100 år, 20-22 september 2017 Innhold 1. Hva er Argo? 2. Noen resultater fra Argo 3. Et nytt norsk Argo infrastrukturprosjekt

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

strategi har et SFF for å ivareta kunnskaper og ferdigheter

strategi har et SFF for å ivareta kunnskaper og ferdigheter 1 Hva slags strategi har et SFF for å ivareta kunnskaper og ferdigheter som er bygget opp? ved T. Moan 2 Innhold CeSOS - Målsetting - Strategi - Personell-nettverk - Kunnskapshåndtering Strategier for

Detaljer

NTNU som drivkraft i regionalt samarbeid

NTNU som drivkraft i regionalt samarbeid NTNU som drivkraft i regionalt samarbeid Nettverkssamling for alumner, Gjøvik 27.04.16 Johan Einar Hustad, prorektor nyskaping NTNUs visjon: Legge premisser for kunnskapsutviklingen Skape verdier: økonomisk,

Detaljer

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett

Detaljer

Siri Pettersen Strandenes Norges Handelshøyskole Leder strategigruppen Martim21 Strategi for Forskning, Utvikling og Innovasjon

Siri Pettersen Strandenes Norges Handelshøyskole Leder strategigruppen Martim21 Strategi for Forskning, Utvikling og Innovasjon Siri Pettersen Strandenes Norges Handelshøyskole Leder strategigruppen Martim21 Strategi for Forskning, Utvikling og Innovasjon 1 Mål Stimulere til forskning, utvikling og innovasjon som bidrar til bærekraftig

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Utfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå

Utfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå Utfordringer for internasjonal bærekraft Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå 20 små minutter om et stort tema! Velger å ta opp: Klimaproblemet Mulige framtidsscenarier og tilhørende internasjonale

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv. Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona

Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv. Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona The Challenge 80 % of global energy production is based on

Detaljer

Mission Control- we have a problem

Mission Control- we have a problem Mission Control- we have a problem Klasseromressurs for skoleelever Kort om aktiviteten I denne aktiviteten, som er en del av et større, tverrfaglig prosjekt som kan brukes i forbindelse med Andøya Mission

Detaljer

Bygger bro fra idé til marked

Bygger bro fra idé til marked Miljøteknologiordningen fra Innovasjon Norge Bygger bro fra idé til marked Verden står overfor store miljøutfordringer. For å løse dem må vi ivareta og utnytte ressursene på en bedre måte. Til det trenger

Detaljer

Europas nye kosmologiske verktøykasse Bo Andersen Norsk Romsenter

Europas nye kosmologiske verktøykasse Bo Andersen Norsk Romsenter Europas nye kosmologiske verktøykasse Bo Andersen Norsk Romsenter Hvordan er Universet dannet og hva er dets skjebne? Hvilke lover styrer de forskjellige skalaene? Hvorfor og hvordan utviklet universet

Detaljer

CIRiS Centre for Interdisciplinary Research in Space. - en partner i FOR. Trine Marie Stene FOR-fagseminar Røros 30. 31.

CIRiS Centre for Interdisciplinary Research in Space. - en partner i FOR. Trine Marie Stene FOR-fagseminar Røros 30. 31. CIRiS Centre for Interdisciplinary Research in Space - en partner i FOR Trine Marie Stene FOR-fagseminar Røros 30. 31. januar 2014 Hva jeg vil snakke om 1. En partner i FOR - Samarbeidsavtale 2. CIRiS

Detaljer

Norwegian Centre for Offshore Wind Energy

Norwegian Centre for Offshore Wind Energy 1 Norwegian Centre for Offshore Wind Energy Partners R&D partners: Christian Michelsen Research Uni Research University of Agder University of Bergen University of Stavanger Aalborg University (DK) Industry

Detaljer

SINTEF ÅLESUND ROLLE I NYSKAPNING OG OMSTILLING

SINTEF ÅLESUND ROLLE I NYSKAPNING OG OMSTILLING SINTEF ÅLESUND ROLLE I NYSKAPNING OG OMSTILLING Henning Borgen Administrerende Direktør SINTEF Organisasjon Board SINTEFs council CEO CFO Staff SINTEF Building and infrastructure SINTEF Digital SINTEF

Detaljer

«Fra forskning til innovasjon og kommersialisering»

«Fra forskning til innovasjon og kommersialisering» «Fra forskning til innovasjon og kommersialisering» FME - kontaktmøte 28. oktober 2014 Odd M Reitevold, spesialrådgiver Odd M Reitevold Odd M Reitevold 5 FME er en konsentrert og langsiktig satsing

Detaljer

Alle flyr helikopter hva kan gjøres for å redusere støyen på kort og noe lengre sikt? (også noe om risiko)

Alle flyr helikopter hva kan gjøres for å redusere støyen på kort og noe lengre sikt? (også noe om risiko) Alle flyr helikopter hva kan gjøres for å redusere støyen på kort og noe lengre sikt? (også noe om risiko) Erik Hamremoen Manager Flight Safety - Statoil Aktivitetsomfang innen olje- og gass sektoren Globalt

Detaljer

Nano og bærekraftig energiteknologi muligheter og utfordringer

Nano og bærekraftig energiteknologi muligheter og utfordringer Nano og bærekraftig energiteknologi muligheter og utfordringer Ingeborg Kaus SINTEF Materialer og Kjemi Nanokonferansen, Klif, 18. mars 2013 Hva skal jeg snakke om? Hva er nano? Noen eksempler på nano

Detaljer

Høgskolene, internasjonalt forskningssamarbeid og Horisont Oslo, 9. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor

Høgskolene, internasjonalt forskningssamarbeid og Horisont Oslo, 9. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor Høgskolene, internasjonalt forskningssamarbeid og Horisont 2020 Oslo, 9. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor Min presentasjon Nytt fra Brussel høst 2014 Horisont 2020 utlysningene

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret

Universitetet i Stavanger Styret Universitetet i Stavanger Styret US 64/13 Teknologisenter for Petroleumsindustrien ephortesak: 2013/2716 Saksansvarlig: Rolf Ljøner Ringdahl, ressursdirektør Møtedag: 03.10.2013 Informasjonsansvarlig:

Detaljer

Forskningssentre for miljøvennlig energi Midtveisevalueringen i Status på Stratos, 10. oktober 2013

Forskningssentre for miljøvennlig energi Midtveisevalueringen i Status på Stratos, 10. oktober 2013 Forskningssentre for miljøvennlig energi Midtveisevalueringen i 2013 Status på Stratos, 10. oktober 2013 Forskningssentre for miljøvennlig energi BIGCCS, International CCS Research Centre NOWITECH, Research

Detaljer

CO2-fangst ved Norcems sementfabrikk i Brevik

CO2-fangst ved Norcems sementfabrikk i Brevik CO2-fangst ved Norcems sementfabrikk i Brevik Per Brevik Direktør alternativt brensel, HeidelbergCement Northern Europe Bodø, 18. september 2014 Norcem en del av HeidelbergCement Nr 3 innen Sement Nr 1

Detaljer

Fremtiden skapes nå! Teknologi for et bedre samfunn

Fremtiden skapes nå! Teknologi for et bedre samfunn Fremtiden skapes nå! Forskningsmiljøenes bidrag og rolle i klimakampen? Hva er fremtidens energikilder? Hva er utfordringene knyttet til å satse fornybart? Unni Steinsmo Konsernsjef, SINTEF Natur og ungdom

Detaljer

FOU satsing innen energi- og klimaplanen. Anne Solheim Seniorrådgiver ipax

FOU satsing innen energi- og klimaplanen. Anne Solheim Seniorrådgiver ipax FOU satsing innen energi- og klimaplanen Anne Solheim Seniorrådgiver ipax Hovedmål i planen Rogaland skal produsere 4TWh ny fornybar energi innen 2020 Rogaland skal redusere sitt energiforbruk med 20 prosent

Detaljer

Klimasatsing som skaper verdier

Klimasatsing som skaper verdier Klimasatsing som skaper verdier ENERGIKONFERANSEN SØR 2012 26.09.12 Trond S. Kristiansen rådgiver VAF BAKGRUNN Verdiskapende Agder 1. KLIMA: HØYE MÅL LAVE UTSLIPP I 2020 har Agder posisjonen som en internasjonalt

Detaljer

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner Presentasjon på næringslivets dag i Agder 24. mai 2017 Sesjon MAROFF Sigurd Falch, programkoordinator MAROFF s hovedmålgrupper Rederier Verft Utstyrsleverandører

Detaljer

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 Økt satsing på energiforskning en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål I Stortingsmelding nr.

Detaljer

NATURGASS I TRANSPORT

NATURGASS I TRANSPORT NATURGASS I TRANSPORT HAUGESUND KOMMUNE BENYTTER NATURGASS I TJENESTEBILENE SINE. Vi har 53 busser som bruker naturgass og som kjører ca 90.000 kilometer hver i året. Da sier det seg selv at utslipp til

Detaljer

Smart samhandling og effektiv logistikk. Logistikkdagen 2018

Smart samhandling og effektiv logistikk. Logistikkdagen 2018 Smart samhandling og effektiv logistikk Logistikkdagen 2018 Transformere norsk sokkel for å levere bærekraftig verdi i flere tiår Ny ambisjon og oppdatert veikart Equinors veikart for norsk sokkel Transformere

Detaljer

Han Ola of Han Per: A Norwegian-American Comic Strip/En Norsk-amerikansk tegneserie (Skrifter. Serie B, LXIX)

Han Ola of Han Per: A Norwegian-American Comic Strip/En Norsk-amerikansk tegneserie (Skrifter. Serie B, LXIX) Han Ola of Han Per: A Norwegian-American Comic Strip/En Norsk-amerikansk tegneserie (Skrifter. Serie B, LXIX) Peter J. Rosendahl Click here if your download doesn"t start automatically Han Ola of Han Per:

Detaljer

Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon. Einar Wilhelmsen

Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon. Einar Wilhelmsen Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon Einar Wilhelmsen Energix Energipolitikk, -økonomi og samfunn Fornybar energi Vann Vind og hav Sol Bio Energisystemet Integrasjon Balansetjenester

Detaljer

En helhetlig nasjonal plan for CO 2 -håndtering - starter med testing på Kårstø

En helhetlig nasjonal plan for CO 2 -håndtering - starter med testing på Kårstø En helhetlig nasjonal plan for CO 2 -håndtering - starter med testing på Kårstø Inge K. Hansen. 26.01.2007 Regjeringens samråd om CO 2 -håndtering på Kårstø Statsminister Jens Stoltenbergs nyttårstale

Detaljer

"Hydrogen for regional verdiskapning, - konkrete eksempler på mulig produksjon og sluttbruk"

Hydrogen for regional verdiskapning, - konkrete eksempler på mulig produksjon og sluttbruk "Hydrogen for regional verdiskapning, - konkrete eksempler på mulig produksjon og sluttbruk" Ålesund, 9 sept. 2019 Kyrre Sundseth, Steffen Møller-Holst, Avd. for bærekraftig Energiteknologi Et av de største,

Detaljer

En riktig anskaffelsesprosess eller en riktig anskaffelse. Odd-Henrik Hansen, Salgsdirektør 10.04.2014

En riktig anskaffelsesprosess eller en riktig anskaffelse. Odd-Henrik Hansen, Salgsdirektør 10.04.2014 En riktig anskaffelsesprosess eller en riktig anskaffelse Odd-Henrik Hansen, Salgsdirektør 10.04.2014 Software Innovation is committed to helping organizations manage, share and use information - turning

Detaljer

Sjømat- logistikk Stavanger 29.august 2017 Andreas Kvame. griegseafood.com

Sjømat- logistikk Stavanger 29.august 2017 Andreas Kvame. griegseafood.com Sjømat- logistikk Stavanger 29.august 2017 Andreas Kvame griegseafood.com 1 Financial highlights Q2 2017 griegseafood.com 2 Business units performance YTD 2017 EBIT before FV adjustment/kg gwt (NOK) griegseafood.com

Detaljer

Perpetuum (im)mobile

Perpetuum (im)mobile Perpetuum (im)mobile Sett hjulet i bevegelse og se hva som skjer! Hva tror du er hensikten med armene som slår ut når hjulet snurrer mot høyre? Hva tror du ordet Perpetuum mobile betyr? Modell 170, Rev.

Detaljer