Møtestad: Hareid rådhus Dato: Tysdag, Tid:14:00

Transkript

1 HAREID KOMMUNE Utvalsleiar MØTEINNKALLING Levekårsutvalet Møtestad: Hareid rådhus Dato: Tysdag, Tid:14:00 Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan verte kalla inn, jr. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Vi ber om at forfall vert meldt på telefon Varamedlemar får saksdokumenta førebels berre til orientering. Møtesekretariatet kallar inn varamedlemar som må hente lesebrett på Hareid rådhus. Politiske saker som vert handsama i lukka møte er unnatekne offentleg innsyn og innhaldet er underlagt teieplikt. Møtet er ope for publikum, med unnatak av saker som vert handsama i lukka møte. Saksdokumenta i original og avskrift er lagt ut til offentleg innsyn på heimesida til Hareid kommune frå og med og til møtet vert halde. Brynhild Solvang, Prosjektleiar Samanslutninga av barnevern på Søre Sunnmøre, Vil møte i Levekårsutvalet og orientere i sak 16/3: «Søknad om statlege styrkingsmidlar for barnevernet 2013» Side1

2 OFFENTLEG SAKSLISTE MED SAKSDOKUMENT Saksnr Tittel Arkivkode Politiske saker PS 12/13 Godkjenning av innkalling og sakliste PS 13/13 Godkjenning av protokoll førre møte Referatsaker RS 2/13 Oppmoding om busetting av flyktningar /97 Politiske saker PS 14/13 Kompetanseplan for skulane i Hareid kommune / /99 Lukka møte: Off.lova 13 jf. forv.lova 13 lovbestemt teieplikt PS 15/13 PS 16/13 Søknad om startlån - ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** Ope møte: Søknad om statlege styrkingsmidlar for barnevernet /226 PS 17/13 Reglement for Levekårsutvalet 2013/13 PS 18/13 Reglement for Formannskapet 2013/12 Hareid, Ottar Røyset utvalsleiar Reidun A. Vik utvalssekretær Side2

3 Politiskesaker Side3

4 Politiskesaker PS13/13Godkjenningavprotokollførremøte Side4

5 Referatsaker Side5

6 Referatsaker Side6

7 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2013/97 Løpenr. 1204/2013 Klassering F30 Sakshandsamar: Oddbjørn Grimstad, Sektor for næring, kultur og samfunnsutvikling Utvalsaksnr Utval Møtedato 2/13 Levekårsutvalet REFERATSAK OPPMODING OM BUSETTING AV FLYKTNINGAR 2013 / 2013/97 Side7

8 Vedlegg: Nr. Namn 1 Busettingsplan for Busettingsplan for Saksopplysningar: I brev datert ber IMDi om tilbakemelding på korleis Hareid kommune vil gjennomføre busettinga av flyktningar i Hareid kommunestyre vedtok i sak PS 67/10 Busetting av flyktningar 2011 fylgjande: Hareid kommune kan til ei kvar tid ha busett inntil 50 flyktningar som utløyser integreringstilskot. Dette inkluderer også einslege mindreårige. Vedtaket gjeld for økonomiplanperioden Det er ein føresetnad for vedtaket at eigna bustad kan skaffast, og at den ressursmessige situasjonen i administrasjonen er tilstrekkeleg utan fleire tilsetjingar. Flyktningkontoret har for 2013 signalisert at Hareid kommune kan busette inntil 10 flyktningar, det som skal vere gjennomsnittet i økonomiplanperioden, med eit forbehald om at ein klarer å skaffe eigna bustadar til desse. Etter ein gjennomgang av bustadsituasjonen for Hareid kommune, har ein konkludert med at Hareid kommune ikkje kan busette nokon det første halvåret i Hareid kommune vil ta kontakt på nytt i august med tanke på busetting i hausthalvåret Folkehelse konsekvensar: - Miljøkonsekvensar: - Økonomiske konsekvensar: - Beredskapsmessige konsekvensar: - Hareid, Bent Arild Grytten rådmann Oddbjørn Grimstad sakshandsamar Utvalssak nr: Side: 2 av 2

9 IDi Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Hareid kommune Rådhuset, Rådhusplassen HAREID Rådmann Flyktningtjenesten FLY_ 15 ints Postadresse: Postboks 2438 Sluppen 7005 Trondheim Besoksadresse: Peter Egges plas 2 (inngang fra Kjøpmannsgt.) I ket Internett: Mc, E-post: post(aimdi.no Sentralbord: Telefaks: DERES REF VAR REF DATO Bosettingsplan for RGJ Org.nr: Bankkonto: IMDi Midt-Norge viser til kommunens vedtak om å bosette 10 flyktninger i 2013, og ser fram til et godt samarbeid for A gjennomfore bosettingen. Som vi tidligere har informert kommunen om, vil en betydelig andel av flyktningene være enslige voksne ved bosettingstidspunktet. Det er likevel ganske mange av dem som har familie i hjemlandet, som kan forventes å komme raskt til Norge. Somalia, Eritrea og Afghanistan utgjør de tre storste grupper som venter på bosetting. Målet er at flyktninger skal bosettes i en kommune innen 6 måneder etter vedtak om oppholdstillatelse. For enslige mindreårige og barnefamilier er bosettingsmålet 3 måneder. For å sikre en forutsigbar og planmessig bosetting ber vi kommunen gi en skriftlig tilbakemelding om dere vil bosette flyktningene jevnt og kvartalsvis eller etter en bosettingsplan der tidspunkt for bosetting fremgår. Vi ber om tilbakemelding innen 31. januar 2013 Med hilsen for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Marit Elin Eide regiondirektør -1 Rune Gjerdevik rådgiver Side9

10 HAREID KOMMUNE Flyktningkontoret Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Postboks 2438, Sluppen 7005 TRONDHEIM Saksnr Løpenr. Klassering Avd / sakshandsamar Dato 2013/ /2013 F30 FLY/ INB _ BUSETTINGSPLAN FOR 2013 Viser til brev datert der IMDi ber om tilbakemelding på korleis Hareid kommune vil gjennomføre busettinga av flyktningar i Etter ein gjennomgang av bustadsituasjonen for Hareid kommune, har vi konkludert med at vi ikkje kan busette nokon det første halvåret i I busettingsvedtaket til Hareid kommune står det at «Det er ein føresetnad for vedtaket at eigna bustad kan skaffast». Vi vil sjølvsagt ta kontakt dersom det likevel skulle dukke opp ein eigna bustad. Kommunen vil setje i verk tiltak både på kort og lang sikt med tanke på å skaffe eigna bustader til busetting av flyktningar. Vi vil ta kontakt på nytt i august med tanke på busetting i hausthalvåret Med helsing Ingeborg Bjåstad flyktningkonsulent Postadresse: postmottak@hareid.kommune.no Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID Side10

11 Politiskesaker Side11

12 Politiskesaker Side12

13 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2012/1558 Løpenr. 1064/2013 Klassering 430 Sakshandsamar: Mariann Båtnes, Sektor for oppvekst Utvalsaksnr Utval Møtedato 14/13 Levekårsutvalet Formannskapet Kommunestyret SAKSFRAMLEGG TIL POLITISK HANDSAMING KOMPETANSEPLAN FOR SKULANE I HAREID KOMMUNE / 2012/1558 Tilråding frå rådmannen: Kompetanseplan for skulane i Hareid kommune vert godkjent. Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering Side13

14 Vedlegg: Nr. Namn 1 Kompetanseplan for skulane i Hareid kommune Uprenta saksvedlegg: Opplæringslova Hovudavtalen Kompetanse for kvalitet, nasjonalt strategidokument Saksopplysningar: Etter krav i opplæringslova 10-8, skal skuleeigar har eit system for kompetanseutvikling. Vidare vert dette og stadfesta i Hovudavtalen at arbeidsgjevar har ansvar for å kartlegge dei tilsette sin kompetanse og analysere (her) skuleeigar sitt behov for vidare kompetanseutvikling. I utarbeiding og gjennomføring av strategien Kompetanse for kvalitet har det vore eit nasjonalt samarbeid mellom KS, arbeidstakarorganisasjonane, lærarutdanningane og statlege utdanningsmyndigheiter om vidareutdanning. Denne strategien er no utvida til å gjelde all satsing på etter- og vidareutdanning, der staten løyver midlar. Kommunane skal m.a. forankre strategien for etter- og vidareutdanning i eigen organisasjon kartlegge behov for kompetanseutvikling hos det pedagogiske personalet i samarbeid med organisasjonane lage ein plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personale og skuleleiarar der statleg finansierte tiltak er ein integrert del, og forankre planen politisk Dette arbeidet har no vore gjort i Hareid kommune. Planen skal og vere eit grunnlagsdokument med fastsette satsingsområde for kommunen. Skulane skal nytte planen ved utarbeiding av eigne kompetanseplanar. Vidare er planen eit grunnlagsdokument for å søkje om statlege kompetanseutviklingsmidlar. Sektor for oppvekst i samarbeid med Utdanningsforbundet Hareid legg fram Kompetanseplan for skulane i Hareid kommune til politisk handsaming. Hareid, Bent Arild Grytten Rådmann Mariann Båtnes Rådgjevar Utvalssak nr: Side: 2 av 2

15 kompetanseplan Kompetanseplan for skulane i Hareid kommune Side15

16 kompetanseplan Utarbeidd av Sektor for oppvekst og Utdanningsforbundet Hareid Dato Februar 2013 Godkjent av Dato 2

17 kompetanseplan Innhald Innleiing s.4 Lovgrunnlag s.5 Opplæringslova Hovudavtalen Nasjonale satsing på etter og vidareutdanning s.5 Nasjonal strategi for etter og vidareutdanning Kommunal målsetting for kompetanseutvikling s.7 Kommunale prioriteringar pedagogisk personale Kommunale prioriteringar skuleleiarar Regionale prioriteringar Frå det kommunale handlingsprogrammet Kartlegging av kompetanse blant lærarane i skulane i Hareid s.8 Vidareutdanning Etterutdanning/kompetanseheving Handlingsplan i perioden s.10 Økonomi s.11 Gjennomføring og oppfølging av planen s.12 Framdrift Rutinar eller system for oppfølging av planen Økonomiske konsekvensar Evaluering og oppfølging av kompetansetiltaka s.12 Litteraturliste s.13 3

18 kompetanseplan Innleiing Kompetanseheving er nødvendig for å skape betre læringsresultat i skulen. Nasjonale og internasjonale studie viser at høg fagleg kompetanse betyr mykje for elevane si læring. «Lærernes kompetanse er den aller viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring når en ser bort fra elevenes bakgrunn. Læreren må ha både faglig og pedagogisk kompetanse». (St.meld. nr. 31 «Kvalitet i skolen) Vidare frå same stortingsmelding: «Rektorer og den øvrige skoleledelsen er viktig for elevenes utbytte av opplæringen. Skoleledernes kompetanse har stor betydning.» I samarbeid med Utdanningsforbundet i Hareid, har kommunen utarbeidd ein plan for kompetanseutvikling for det pedagogiske personalet og skuleleiarane i kommunen. Kompetanseplan for grunnskulen i Hareid er forankra i: Opplæringslova Hovudavtalen Nasjonale og regionale satsingsområde Kommunale føringar Planen skal vere: eit grunnlagsdokument med fastsette satsingsområde for kommunen og for utarbeiding av skulane sine eigne kompetansesplanar eit grunnlagsdokument for å søkje om statlege kompetanseutviklingsmidlar I planen vil kompetanseutviklingstiltaka hovudsakleg bli delt i to kategoriar: Vidareutdanning: Kompetanseheving på høgskule/universitetsnivå som gir formell kompetanse i form av studiepoeng. Fagleg fordjuping i eit fag, kan og vere ein del av eit masterprogram. Etterutdanning: Kurs eller liknande som ikkje gir studiepoeng eller fører til ein grad. Etterutdanning fører til auka fagleg kompetanse som kjem elevane/kollegaene/skulen til gode. 4

19 kompetanseplan Lovgrunnlag Opplæringslova Kompetanseutvikling «Skoleeigaren har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeigaren skal ha eit system som gir undervisningspersonale, skoleleiarar og personale med særoppgåver i skoleverket høve til nødvendig kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide den faglege og pedagogiske kunnskapen og å halde seg orienterte om og vere på høgd med utviklinga i skolen og samfunnet.» Hovudavtalen 3.3 Kompetanse læring og utvikling «Kompetanse og kompetanseutvikling har stor betydning for den enkelte ansatte, kommunen/fylkeskommunen og samfunnet. Dette gjelder både videregående opplæring, høyskole- og universitetsutdanning, voksenopplæring, etter- og videreutdanning, kompetansegivende oppgaver og utvikling av realkompetanse. For å sikre og utvikle virksomhetens generelle og spesielle kompetanse er det viktig å vurdere den enkelte ansattes formal- og realkompetanse og stimulere til kompetansehevende tiltak. Det er viktig at arbeidstakerne motiveres til å øke sine kunnskaper og styrke sin kompetanse samt at kommunene/fylkeskommunene legger stor vekt på målrettet og planmessig opplæring og utvikling av sine arbeidstakere gjennom interne og/eller eksterne tilbud. Arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker har hver for seg og i fellesskap et ansvar for å ivareta kompetanseutviklingen. Arbeidsgiver har ansvar for å kartlegge de ansattes kompetanse og analysere kommunens/fylkeskommunens kompetansebehov. På denne bakgrunn og etter drøftinger med de tillitsvalgte, skal det utarbeides en plan for gjennomføring av kompetansehevende tiltak.» Nasjonal satsing på etter- og vidareutdanning Under Kunnskapsløftet har det, frå statleg hald, vore ei tilrettelegging for kompetanseutvikling av lærarar, både som vidareutdanning og etterutdanning. Strategien Kompetanse for kvalitet strategi for vidareutdanning av lærarar, er eit nasjonalt samarbeid om kompetanseutvikling mellom KS, lærarorganisasjonane, Nasjonalt råd for lærarutdanning og statlege utdanningsmyndegheiter. Den statlege strategien er utgangspunktet for arbeidet med Hareid kommune sin plan for kompetanseutvikling for Det overordna målet for strategien Kompetanse for kvalitet er å betre elevane sitt læringsutbytte. Dette blir gjort gjennom å satse på etter- og vidareutdanning av lærarar og på rektorutdanning. Kompetente lærarar med høg fagleg og pedagogisk kompetanse og kompetente skuleleiarar er ein viktig føresetnad for elevane si læring. 5

20 kompetanseplan Krav til kunnskap endrar seg over tid og fører med seg nye og endra krav til lærarane sine kunnskapar. Difor er lærarane si kvalifisering ein kontinuerleg og livslang prosess. Det er og ei utfordring at mange lærarar i grunnskulen ikkje har nok fagleg fordjuping med studiepoeng i dei faga dei underviser i. Vidareutdanning skal i første rekke rettast mot dei fagområde og emne som det på landsbasis er behov for å styrke. Kunnskapsdepartementet gjer det klart at høgare fagleg kompetanse vil gi profesjonelle lærarar med betre omdømme og høgare status i samfunnet. Den grunnleggjande kvalifiseringa til læraryrket skjer i lærarutdanninga. For yrkesaktive lærarar skjer den kontinuerlege kompetansebygginga gjennom m.a. rettleiing, etterutdanning, vidareutdanning og læring gjennom lokal skuleutvikling. Til saman legg dette grunnlaget for lærarane sin livslange kompetanseutvikling. Nasjonal strategi for etter og vidareutdanning I strategiperioden vert følgjande fag og område innan vidareutdanning prioritert: Vidareutdanning i faga norsk og samisk, matematikk og engelsk Vidareutdanning i leseopplæring og rådgjeving Tilbod i faga mat og helse, kroppsøving, musikk og kunst og handverk Utvikling og tilbod til lærarar i andrespråkspedagogikk Vidareutdanning skal vere med til å redusere delen av lærarar i grunnskulen som har lav formell fagleg fordjuping i faga dei underviser i. Vidareutdanning som vert omtala i strategidokumentet vil gi deltakarane ei vidareutdanning i inntil 60 studiepoeng i dei einskilde fag eller område. Studia skal vere bygd opp av modular som til saman gir 60 studiepoeng i faget/området. Dei skal normalt vere på minst 15 studiepoeng for å gi god fleksibilitet for lærarar og skuleeigarar. Statlege prioriteringar for etterutdanning av lærarar : Rekne- og leseopplæring Klasseleiing Vurdering for læring Spesialpedagogikk Andrespråkspedagogikk Fag- og yrkesopplæring Rektorutdanning i strategiperioden: Nasjonalt utdanningstilbod vert vidareført. Målet er å styrke skuleleiarar sin kompetanse gjennom det nasjonale rektorprogrammet. 6

21 kompetanseplan Kommunal målsetting for kompetanseutvikling Vidareutvikle undervisninga generelt slik at ein oppnår vilkår for læring for den einskilde elev Legge tilhøva til rette, slik at ein motiverer til innsats hos elevane Eit mest muleg målretta kompetanseutviklingsarbeid Kompetanseutviklingsarbeidet skal ha som mål å innfri dei nasjonale og lokale målsettingane i ulike planverk. Kommunale prioriteringar pedagogisk personale Frå gjeldande plan for kompetanseutvikling Matematikk/rekning Lesing Engelsk Klasseleiing Spesialpedagogikk, knytt til ulike diagnosar/enkeltelevar Elektronisk læringsplattform Kommunale prioriteringar - skuleleiarar Frå gjeldande plan for kompetanseutvikling Leiing /administrasjon knytt opp mot innføring av sjølvstendige resultateiningar Eksterne/interne kurs Økonomi system og styring. Intern opplæring, eventuelt eksterne kurs Administrative oppgåver, leiing generelt. Eksterne kurs Skuleleiing Regionale prioriteringar Hareid kommune er ein del av nettverket på skuleområdet «Sjustjerna» (Hareid, Ulstein, Herøy, Sande, Vanylven, Ørsta og Volda). Nettverket har eit formalisert samarbeid på kompetanseutvikling. Det er tilsett ein nettverkskoordinator som m.a. legg til rette for kompetanseutvikling i skulane i samarbeid med universitet /høgskular i området. Skuleåret 2012/2013 vert det i samarbeid med Høgskulen i Volda, arrangert etterutdanning innanfor desse fagområda: Rekning i alle fag, barnesteget Vurdering i praktisk-estetiske fag Skuleleiing 7

22 kompetanseplan Frå det kommunale handlingsprogrammet Hovudutfordringar i Hareid kommune er rekruttering, kompetanse og kvalitet. Overordna og langsiktige mål (utdrag): Å yte gode tenester i tråd med lover og regelverk som gjeld for sektoren Syte for tilstrekkeleg og kompetent personale i alle stillingar også i åra som kjem, då pedagogisk personale generelt vert mangelvare på landsbasis. God kvalitet Kortsiktige mål (utdrag) Rekrutteringstiltak Styrke leiarskap på alle nivå i sektoren Kompetanseheving, særleg innan spesialpedagogiske emne Strategiar (utdrag): Rekrutteringstiltak: lokalt og i samarbeid med kommunane i nettverket Sjustjerna, Høgskulen i Volda og eigne tilsette som gode ambassadørar. Opplæringsprogram for einingsleiarar Plan for kompetanseutvikling Skulebruksplan Kartlegging av kompetanse i skulane i Hareid kommune Formell kompetanse: Vi har registrert den formelle kompetansen i faga som lærarane underviser frå 10 vekttal eller 30 studiepoeng og oppover. Fag vekttal 1/2 årseining eller meir Årseining eller meir st.poeng 20 eller fleire vekttal 60 eller fleire st.poeng Norsk Matematikk Engelsk Kroppsøving Naturfag Kunst og handverk Mat og helse Spes.ped/sos.ped Leiarutdanning IKT Musikk Andrespråksped Sum lærar 8

23 kompetanseplan Vidareutdanning Med utgangspunkt i føringar i Handlingsprogram for Hareid kommune og i samsvar med dei definerte grunnleggjande ferdigheitene i kunnskapsløftet (lese, rekne, utrykkje seg munnleg og bruke digitale verkty), viser kompetanseregistreringa at skulane har behov for vidareutdanning i: Matematikk/rekning Norsk Engelsk Sosialpedagogikk/ spesialpedagogikk Andrespråkspedagogikk* Musikk Naturfag *Kommunen har etter kvart fått ein stor del elevar med annan språkleg og kulturell bakgrunn. Det er eit stort behov for kompetanseheving i andrespråkspedagogikk. Etterutdanning/kompetanseheving Skulane har og meldt behov for etterutdanning/kompetanseheving i desse fagområda: Matematikk / rekning, barnesteget Norsk Engelsk Klasseleiing, alle klassesteg Sosialpedagogikk, alle klassesteg Spesialpedagogikk, alle klassesteg IT, alle klassesteg Andrespråkspedagogikk, alle klassesteg Musikk Naturfag, barneskulen Rådgjeving/arbeidsmiljø, alle klassesteg Kunst og handverk Tysk, ungdomssteget 9

24 kompetanseplan Handlingsplan i perioden Handlingsplanen er utarbeidd i samsvar med vedtekne kommunale satsingsområde resultata frå kompetansekartlegginga skulane sine meldte behov for etterutdanning/kompetanseheving Tiltak Tid Fagleg ansvarlege Skuleleiarar (rektor/assisterande rektor/inspektør) Skuleleiarmøte 1 gong pr. Hareid kommune /Interne og eksterne mnd Leiarsamlingar 3 dagar Skulenettverket - Sjustjerna med faglege tema pr år Rettleiing Hareid kommune i samarbeid med eksterne Skuleleiing Hareid kommune i samarbeid med eksterne Administrative verkty Hareid kommune event. i samarbeid med eksterne Vidareutdanning Tiltak Tid Fagleg ansvarlege Matematikk Hareid kommune/høgskule /nettbasert Norsk Hareid kommune/høgskule /nettbasert Engelsk Hareid kommune/høgskule /nettbasert Sosialpedagogikk Hareid kommune/høgskule /nettbasert Spesialpedagogikk Hareid kommune/høgskule /nettbasert Andrespråksped Hareid kommune/høgskule /nettbasert Etterutdanning Tiltak Tid Fagleg ansvarlege Norsk Høgskulen i Volda/Skulenettverket Sjustjerna Engelsk Høgskulen i Volda/Skulenettverket Sjustjerna Klasseleiing Hareid kommune /Skulenettverket Sjustjerna Sosialpedagogikk PPT/ Hareid kommune/eksterne Spesialpedagogikk PPT/ Hareid kommune/eksterne Musikk Høgskulen i Volda/Skulenettverket Sjustjerna Naturfag Høgskulen i Volda/Skulenettverket Sjustjerna Rådgjeving Høgskulen i Volda/Skulenettverket Sjustjerna Kunst og handverk Høgskulen i Volda/Skulenettverket Sjustjerna Vurdering Høgskulen i Volda/ Skulenettverket Sjustjerna IKT Hareid kommune / IT-ansvarlege ved skulane/eksterne Sektor for oppvekst vil legge til rette for at det i kommunen blir danna nettverksgrupper for: Erfarings/kunnskapsdeling Utviklingsarbeid/prosjektarbeid. 10

25 kompetanseplan Økonomi «Strategi for etter og videreutdanning »har som utgangspunkt at dei som melder seg på vidareutdanning tar 30 studiepoeng (minimum 15 st.p og maksimalt 60 st.p) pr. undervisningsår. Med utgangspunkt i ei gjennomsnittslønn i skulen vil det for 30 studiepoeng gi ca. slik kostnad(i 2013 kr): Kostnadsfordeling I kr - 30 studiepoeng I kr 15 studiepoeng Staten dekker Ca Ca Kommunen dekker Ca Ca Kommunen dekker i tillegg utgifter til reise, opphald, læremiddel og anna til studiet 11

26 kompetanseplan Gjennomføring og oppfølging av planen Framdrift Tiltaka skal gjennomførast innanfor planperioden. Dei ulike tiltaka vert innarbeidd i skulane sine årlege planar med det atterhaldet som er teke i punktet under om økonomiske konsekvensar. Rutinar eller system for oppfølging av planen Nokre av tiltaka/satsingsområda vil vere relevante som resultatmål vedtekne i økonomiplanen, andre vil vere ein del av skulane sine eigne utviklingsplanar/ordinær drift. Kva som blir prioritert kvart år, skal gå fram av økonomiplanen med rapportering i skulen si årsmelding til kommunestyret og kommunen si årsmelding. Skulane sine planar dannar, saman med skuleeigar si sjølvstendige vurdering, grunnlaget for kommunen sin søknad om statlege midlar til vidare- og etterutdanning. Økonomiske konsekvensar Nokre av tiltaka vil kunne gjennomførast innanfor eksisterande budsjett og ekstern finansiering. Moglege behov for auka løyvingar vert vurdert i samband med økonomiplanen kvart år. Gjennomføring av kompetanseplan vil vere avhengig av budsjettrammene skulane har til ei kvar tid. Evaluering og oppfølging av kompetansetiltaka. Skulane rapporterer årleg status for gjennomføring av planen som ein del av skulen si årsmelding og kommunen si årsmelding. Planen vert evaluert hausten

27 kompetanseplan Litteraturliste Opplæringslova Hovudavtalen Hareid kommune: Handlingsprogram for Stortingsmelding nr. 31 ( ) Kvalitet i skulen Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og vidareutdanning Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring 13

28 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2013/13 Løpenr. 1288/2013 Klassering 033/&00 Sakshandsamar: Arne Gunnar Aschehoug, Rådmannen Utvalsaksnr Utval Møtedato 17/13 Levekårsutvalet Formannskapet Kommunestyret REGLEMENT FOR LEVEKÅRSUTVALET / 2013/13 Tilråding frå rådmannen: 1. Kommunestyret godkjenner nytt reglement for Levekårsutvalet slik det går fram av vedlegg 1, Forslag til nytt reglement for Levekårsutvalet av november 2012 revidert Kommunestyret gjer om inkje nogjeldande reglement for Levekårsutvalet godkjent av kommunestyret , vedlegg 2. Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering Side28

29 Vedlegg: Nr. Namn 1 Forslag til nytt reglement for Levekårsutvalet Nov revidert Nogjeldande reglement for Levekårsutvalet Ny handsaming av saka: Saka vert fremma på nytt med justeringar av reglementet i med bakgrunn vedtak i formannskapet i møte i sak 4/2013. Vedtaket har slik ordlyd: Formannskapet sender saka attende til administrasjonen og ber om at dei merknader som kom fram i møte vert innarbeide i reglementa, samt at det vert gjennomført ein generell språkvask av dokumenta, før ny handsaming. Dei fleste endringane er knytta til Nærings- og miljøutvalet si tilråding i møte i sak 3/2013, som har slik ordlyd: 1. Kommunestyret godkjenner nytt reglement for Nærings- og miljøutvalet slik det går fram av vedlegg 1, Forslag til nytt reglement for Nærings- og miljøutvalet av november 2012, med fylgjande endringar: Punkt 4, 2. avsnitt: Side 7 av 13 «Leiaren ser til «i staden for leiaren sørgjer for, resten likt. Punkt 5, 4. avsnitt: «Leiar v/ sekretariat ser til» i staden for leiaren sørgjer for Kristian Fuglseth FL, kjem med forslag om at avsnitt 6 står som det er. Kjartan Grimstad FRP, kjem med forslag om å stryke «leiar har bestemt» i 2. line. Det vart røysta, Kristian Fuglseth sitt forslag fall med 6 mot 1 røyst. 6. avsnitt: stryk «leiar har bestemt» i 2. line. 1. avsnitt: «skriv 3 med bokstavar i parantes (tre medlemar)» Punkt 6, 1. avsnitt: «Det bør straks kallast inn» i staden for skal straks kallast inn «Endre til leiar i staden for ordførar» i 2 line. Punkt 7, 1. avsnitt: Flett inn «ordførar har møte/ talerett» Stryk «forslagsrett» Punkt 8, 1. avsnitt: Endre til: «Leiar eller nestleiar leiar møtet. Nestleiar skal bistå leiar under møtet. Ved forfall skal det veljast møteleiar og/ eller nestleiar ved fleirtalsval, jfr kommunelova 32». Punkt 12: Bruk ordet «ugild» i staden for inhabil Punkt 16: Endre forretningsorden til dagsorden. Punkt 17: Stryk «møt» i første setning. Punkt 19: Stryk «ordføraren og rådmannen» i første setning. Punktum etter «Næring- og Utvalssak nr: Side: 2 av 6

30 miljøutvalet». I andre avsnitt skal det stå «leiar» og ikkje ordførar. Punkt 22: Endre siste avsnitt til: «Vedtak vert gjort med vanleg fleirtal. Ved likt røystetal i andre saker enn val, er møteleiaren si dobbelrøyst avgjerande.» Punkt 24: Endre i avsnitt 7: «vist til pkt 23» Avsnitt 2: Før inn nytt kulepunkt som syner kven som møtte frå administrasjonen. 2. Kommunestyret gjer om inkje nogjeldande reglement for Nærings- og miljøutvalet godkjent av kommunestyret , vedlegg 2. I tillegg til dei endringane og språkvaskinga som formannskapet har bede om, har rådmannen føreslege nokre mindre redigeringar og justerte formuleringar. Det er føreslege ei endring av meir prinsippiell karakter at rådmannen skal kunne fremme protokolltilførsel ved vedtak som ikkje er i samsvar med lovverket, og når det ikkje er mogleg å oppfylle rådmannen si plikt i høve til forsvarleg sakshandsaming. ************************************** Saksframlegget frå sak 3/2013 i Levekårsutvalet (første handsaming av saka) Samandrag av saka: Som ein lekk i arbeidet med organisasjonsfornying og sterkare fokus på internkontroll der fornying og oppdatering av interne regelverk er eit viktig fundament, legg vi no fram eit nytt reglement for Levekårsutvalet for politisk handsaming. Reglementet er eit utfyllande og detaljerande regelverk i høve til kommunelova for Levekårsutvalet sitt ansvar og arbeidsområde, og for forrretningsorden m.m. knytta til møtegjennomføring og handsaming av saker. Saksopplysningar: Reglementet går inn i gruppa overordna reglement for politiske organ og partssamansette organ som omhandlar medlemstal, samansetning, ansvars- og arbeidsområde, møtegjennomføring og forretningsorden, reglar for røystingar m.m. For Hareid kommune gjeld dette for følgjande reglement: Kommunestyret (nytt reglement vedteke ) Formannskapet Nærings- og miljøutvalet Levekårsutvalet Administrasjonsutvalet Rammene for korleis slike politiske organ skal arbeide og fungere er lagde i kommunelova. Det er særleg i kapittel 2, De kommunale og fylkeskommunale organer, og kapittel 6, Saksbehandlingsregler i folkevalgte organer, ein finn desse reglane. Heimelen for slike lokale reglement ligg i 39, som har slik ordlyd vedrørande reglement: Utvalssak nr: Side: 3 av 6

31 1. Kommunestyret og fylkestinget fastsetter selv ved reglement nærmere regler for saksbehandlingen i folkevalgte organer. 2. Kommunestyret og fylkestinget skal selv vedta reglement for delegasjon av avgjørelsesmyndighet og for innstillingsrett innen 31. desember året etter at kommunestyret og fylkestinget ble konstituert. Sist vedtatte reglement og eventuelle andre vedtak gjelder inntil nytt reglement er vedtatt. Når det gjeld pkt 2 i denne paragrafen, så vedtok kommunestyret nytt delegasjonsreglement altså innanfor fristen i lova. Med omsyn til fornying av regelverk etter pkt 1, er det ikkje sett krav i lova. Levekårsutvalet er ikkje eit lovpålagt organ, men er oppretta i medhald av 10 i kommunelova. Nogjeldande reglement for Levekårsutvalet er frå 2007 og treng ei fornying særleg med tanke på klargjering og presissering av ansvars- og arbeidsområde som ein konsekvens av endra politisk organisasjonsstruktur. Reglementet for delegasjon frå kommunestyret til politiske organ og rådmannen er grunnleggjande for dette reglementet med omsyn til det ansvar og mynde Levekårsutvalet har innan for sitt arbeidsområde. Det nye forslaget er ikkje vesentleg forskjellig i oppbygging og innhald i det nogjeldande reglementet, men det er meir omfattande og utfyllande, og har i den elektroniske versjonen linkar til viktige paragrafar i lovverket slik at det er lett å finne fram kva som står i lovteksta. Forslaget er delt inn i følgjande kapittel: 1. GRUNNLAG 2. VAL OG SAMANSETJING 3. ARBEIDS- OG ANSVARSOMRÅDE 4. FØREBUING AV SAKER 5. INNKALLING TIL MØTE 6. FORFALL. VARAMEDLEMMER 7. ANDRE DELTAKARAR ENN FORMANNSKAPET SINE MEDLEMMAR 8. MØTELEIAR. ÅPNE ELLER STENGDE DØRER. TEIEPLIKT 9. ÅPNING AV MØTET 10. REKKEFØLGJA FOR HANDSAMING AV SAKENE. SAK SOM IKKJE ER NEMNT I INNKALLINGA 11. SPØRSMÅL OM SAKER SOM IKKJE STÅR PÅ SAKSLISTA 12. INHABILITET 13. ORIENTERING OM SAKA FRÅ MØTELEIAR. REKKEFØLGJE PÅ TALARANE 14. NÅR MEDLEMMANE TEK DEL I ORDSKIFTET 15. REPLIKK 16. FORRETNINGSORDEN 17. MØTELEIAR SI ROLLE UNDER ORDSKIFTET 18. AVGRENSING OG AVSLUTTING AV ORDSKIFTET 19. FORSLAG 20. PRØVERØYSTING 21. RØYSTINGAR 22. RØYSTEMÅTEN Utvalssak nr: Side: 4 av 6

32 23. PROTOKOLLTILFØRSEL 24. MØTEBOK. MØTESLUTT 25. GRUNNGJEVINGSPLIKT 26. REVISJONAR AV REGLEMENTET Arbeids- og ansvarsområdet er definert slik i reglementet: Levekårsutvalet skal førebu og gje innstilling til kommunestyret i alle saker som ligg innanfor Levekårsutvalet sitt ansvarsområde og som skal handsamast av kommunestyret. I overordna saker og saker som har betydning for område utanfor Levekårsutvalet sitt ansvarsområde, skal saka likevel sendast over til Formannskapet som gjev endeleg innstillinng til kommunestyret. Levekårsutvalet førebur og handsamar elles saker som kommunestyret/formannskapet ber om. Levekårsutvalet gjer vedtak i dei saker der kommunestyret har gjeve avgjerdsmynde til Levekårsutvalet. Levekårsutvalet skal vere overordna fagorgan for dei forvaltningsoppgåver og tenester som kommunen er pålagd å yte etter følgjande lovverk: Alkohollova Barnehagelova Barnevernlova Film- og videogramlova Folkebiblioteklova Folkehelselova Gravferdslova Helse- og omsorgstenestelova Husbanklova Introduksjonslova Kulturlova Lov om tilskot til livssynssamfunn Lov om trussamfunn og ymse anna Opplæringslova Serveringslova Smittevernlova Lov om sosiale teneste i arbeids- og velferdsforvaltninga Tobakksskadelova Når det gjeld anna mynde som er gjeve til Levekårsutvalet etter 8 nr. 3 i kommunelova, vert det vist til delegasjonsreglementet (kommunestyret sin delegasjon til politiske utval og rådmannen). Levekårsutvalet kan skipe tidsavgrensa komitear (adhoc-komitear) etter 10 i kommunelova for å arbeide med oppgåver eller saker innanfor sitt ansvarsområde. Det vert elles vist til forslaget når det gjeld innhaldet i dei andre kapitla. Utvalssak nr: Side: 5 av 6

33 Det godkjende reglementet vil det bli lagt ut på kommunen si heimeside slik at alle får tilgang til den elektroniske versjonen og linkane. Folkehelse konsekvensar: Ingen kjende. Miljøkonsekvensar: Ingen kjende. Økonomiske konsekvensar: Ingen kjende. Beredskapsmessige konsekvensar: Ingen kjende. ******************************** Hareid, Bent Arild Grytten rådmann Arne Gunnar Aschehoug Seniorrådgjevar Utvalssak nr: Side: 6 av 6

34 HAREID KOMMUNE Framlegg av november 2012 Revidert med grunnlag i handsaming i formannskapet REGLEMENT FOR LEVEKÅRSUTVALET Vedteke av kommunestyret., sak. Innhald 1. GRUNNLAG VAL OG SAMMANSETJING ARBEIDS- OG ANSVARSOMRÅDE FØREBUING AV SAKER FOR LEVEKÅRSUTVALET INNKALLING TIL MØTE FORFALL. VARAMEDLEMMER ANDRE DELTAKARAR ENN MEDLEMMANE I LEVEKÅRSUTVALET MØTELEIAR. opne ELLER STENGTE DØRER. TEIEPLIKT OPNING AV MØTET REKKEFØLGJA FOR HANDSAMING AV SAKENE. SAKER SOM IKKJE ER NEMNDE I INNKALLINGA SPØRSMÅL OM SAKER SOM IKKJE STÅR PÅ SAKSLISTA UGILDSKAP ORIENTERING OM SAKA FRÅ MØTELEIAREN. REKKEFØLGJE PÅ TALARANE NÅR MEDLEMMANE TEK DEL I ORDSKIFTET REPLIKK DAGSORDEN ROLLA TIL LEIAREN UNDER ORDSKIFTET AVGRENSING OG AVSLUTNING AV ORDSKIFTET FRAMLEGG TIL VEDTAK PRØVERØYSTING RØYSTING RØYSTEMÅTEN PROTOKOLLTILFØRSEL MØTEBOK. MØTESLUTT GRUNNGJEVINGSPLIKT REVISJONAR AV REGLEMENTET Side34 Side 1 av 10

35 HAREID KOMMUNE Framlegg av november 2012 Revidert med grunnlag i handsaming i formannskapet GRUNNLAG Levekårsutvalet er eit fast utval etter Kommunelova 10, og er oppretta på grunnlag av kommunestyret sitt vedtak av i sak 61/2011 om politisk struktur i Hareid kommune. 2. VAL OG SAMMANSETJING Levekårsutvalet har 7 medlemmar med varamedlemmar. Alle medlemmane skal veljast av Kommunestyret, herunder leiar og nestleiar. Medlemmane skal normalt veljast mellom dei faste kommunestyremedlemmane, og vara mellom medlemmane og varamedlemmane i kommunestyret. Minst ein av medlemmane i utvalet skal normalt også vere medlem i Formannskapet. Leiaren skal vere fast medlem i Kommunestyret. Når det gjeld nyval og opprykk vert det vist til Kommunelova 16. Reglane for medlem som går ut eller for suspensjon er omhandla i Kommunelova ARBEIDS- OG ANSVARSOMRÅDE Levekårsutvalet skal førebu og gje tilråding i alle saker som ligg innanfor ansvarsområdet til Levekårsutvalet og som skal handsamast av Kommunestyret. I overordna saker og saker som har betydning for område utanfor ansvarsområdet til Levekårsutvalet, skal saka likevel sendast over til Formannskapet som gjev endeleg tilråding til Kommunestyret. Nærings- og miljøutvalet førebur og handsamar elles saker som Kommunestyret/Formannskapet ber om. Levekårsutvalet gjer elles vedtak i dei sakene der Kommunestyret har gjeve avgjerdsmynde til Levekårsutvalet. Levekårsutvalet skal vere overordna fagorgan for dei forvaltningsoppgåver og tenester som kommunen er pålagd å yte etter følgjande lovverk: Alkohollova Barnehagelova Barnevernlova Film- og videogramlova Folkebiblioteklova Folkehelselova Gravferdslova Helse- og omsorgstenestelova Husbanklova Introduksjonslova Side 2 av 10

36 HAREID KOMMUNE Framlegg av november 2012 Revidert med grunnlag i handsaming i formannskapet Kulturlova Lov om tilskot til livssynssamfunn Lov om trussamfunn og ymse anna Opplæringslova Serveringslova Smittevernlova Lov om sosiale teneste i arbeids- og velferdsforvaltninga Tobakksskadelova Når det gjeld anna mynde som er gjeve til Levekårsutvalet etter Kommunelova 8 nr. 3, vert det vist til Delegasjonsreglementet (Kommunestyret sin delegasjon til politiske utval og Rådmannen). Levekårsutvalet kan skipe tidsavgrensa komitear (adhoc-komitear) etter Kommunelova 10 for å arbeide med oppgåver eller saker innanfor ansvarsområdet sitt. 4. FØREBUING AV SAKER Leiaren set opp saksliste for møta i Levekårsutvalet. Leiaren ser til at dei sakene som vert lagt fram for Levekårsutvalet er førebudde på forsvarleg måte. Dette kjem i tillegg til rådmannen si generelle plikt for forsvarleg sakshandsaming etter Kommunelova INNKALLING TIL MØTE. Møte i Levekårsutvalet vert halde i samsvar med vedteken møteplan og elles når leiaren eller 1/3 av medlemmane (3 medlemmar) i Levekårsutvalet krev det. Leiaren kan når situasjonen tilseier det, også avlyse planlagde møte. Leiaren kallar inn til møte i Levekårsutvalet. Levekårsutvalet skal normalt innkallast med 5 dagars varsel. Innkallinga skal ha med opplysningar om tid og stad for møtet, og ei oversikt over dei sakene som skal handsamast. Leiaren ved Sekretariatet syter for at innkallinga saman med saksdokumenta vert sende til medlemmane og varamedlemmane (sjå avgrensing i siste avsnitt), Rådmannen, Kontrollutvalsekretariatet og Revisjonen elektronisk, pr brev eller ved bod. Varamedlemmar møter berre etter særskilt innkalling. Saker som skal handsamast i lukka møte etter Kommunelova 32.2 og 32.3, saker som Leiaren meiner bør handsamast i lukka møte etter Kommunelova 32.4 og 32.5 eller dokument som er teke unna offentleg innsyn med heimel i kapittel 3 i Forvaltningslova, vert ikkje sende til varemedlemmane. Innkallinga, sakslista og saksdokumenta skal leggast ut på kommunen si heimeside når innkallinga er sendt, med unntak av saker og dokument som er teke unna offentleg innsyn. Side 3 av 10

37 HAREID KOMMUNE Framlegg av november 2012 Revidert med grunnlag i handsaming i formannskapet Media og andre interesserte får tilgang til informasjonen gjennom heimesida. Er ei sak teke unna offentleg innsyn, har dei som har motteke den teieplikt om heile saka. Utsending av innkallinga med tilhøyrande dokument til varamedlemmane skal skje etter følgjande system for kvart parti/liste eller gruppering som har representantar i Levekårsutvalet (valt ved forholdsval): 1 varamedlem mindre enn talet på medlemmar i Levekårsutvalet Minimum 1 varamedlem Maksimum 3 varamedlemmar 6. FORFALL. VARAMEDLEMMER. Kan ein medlem eller ein innkalla varamedlem ikkje møte i Levekårsutvalet på grunn av lovleg forfall, skal han/ho utan opphald seie frå om dette og grunnen til forfallet til Leiaren gjennom det politiske sekretariatet. Det skal straks kallast inn vararmedlem etter reglane i Kommunelova 16. Innkalla medlemmar eller varamedlemmar skal også melde frå til Leiaren ved sekretariatet om medlemmar, både seg sjølv og andre, som kan vere ugilde i saker som skal handsamast i møtet. Med mindre det er tvillaust at vedkomande ikkje er ugild, kallar Leiaren ved sekretariatet inn varemedlem. Må nokon på grunn av lovlig forfall gå frå møtet under handsamingane, skal han/ho straks melde frå til Leiaren. Varamedlemmar som er til stades, eller som om mogleg blir kalla inn, tek sete i møtet etter reglane i Kommunelova 16 i staden for han/henne. Har ein varamedlem lovlig teke sete i forsamlinga, og det kjem ein varamedlem tilstades som står framom denne i nummerorden, tek den førstnemnde del i møtet til den saka som er under handsaming er ferdighandsama. Deretter tek den vararepresentanten som står framom i nummerorden sete i forsamlinga. 7. ANDRE DELTAKARAR ENN MEDLEMMANE I LEVEKÅRSUTVALET Rådmannen tek del i møtet med talerett, personlig eller ved ein av sin underordna. Rådmannen kan gje andre kommunale tenestemenn rett til å gje opplysningar eller svare på spørsmål på sine vegne i einskildsaker. Leiaren eller Levekårsutvalet kan kalle inn særlege sakkyndige i enkeltsaker. Desse kan gje opplysningar og utgreiingar, men har elles ikkje høve til å ta del i ordskiftet. Sekretariatet tek del i møtet med oppgåve å føre møteboka og elles hjelpe med til å legge til rette for gjennomføringa av møtet. Side 4 av 10

38 HAREID KOMMUNE Framlegg av november 2012 Revidert med grunnlag i handsaming i formannskapet MØTELEIAR. OPNE ELLER STENGTE DØRER. TEIEPLIKT Leiaren eller Nestleiaren leiar møtet. Nestleiaren skal hjelpe Leiaren under møtet. Ved forfall skal det veljast ein møteleiar og/eller nesteleiar ved fleirtalsval, jfr. Kommunelova 32. Møtet skal haldast for opne dører om ikkje anna følgjer av lovbestemt teieplikt eller vedtak etter Kommunelova 31. Personalsaker skal alltid handsamast for stengde dører. Blir det vedteke å handsame ei sak for stengde dører, har medlemmane i Levekårsutvalet og dei kommunale tenestemennene som måtte vere til stades, så langt ikkje anna blir vedteke, teieplikt om det som kjem fram under ordskiftet. 9. OPNING AV MØTET På det tidspunktet møtet etter innkallinga skal starte, skal det gjennomførast namneopprop. Er det lovmessig minste talet på medlemmar til stades, jfr. Kommunelova 33, skal møtet erklærast for sett. Frå dette tidspunktet og til møtet er slutt, kan ikkje nokon av medlemmane gå frå utan på førehand å ha meldt frå til Leiaren. Medlemmar og varamedlemmar som møter etter oppropet, melder seg til møteleiaren før dei tek sete. 10. REKKEFØLGJA FOR HANDSAMING AV SAKENE. SAKER SOM IKKJE ER NEMNDE I INNKALLINGA. Godkjenning av innkalling og saksliste, herunder eventuelle tilleggssaker, spørsmål om forfall og prosessuelle forhold etc. skal handsamast først. Deretter skal godkjenning av møteboka frå førre møte handsamast. Så skal referatsaker og nye framlagde dokument refererast. Sakene som står på sakslista skal handsamast i den rekkefølgje dei er sette opp. Levekårsutvalet kan vedta ei anna rekkefølgje. Spørsmål om nokon er ugild, vert å handsame i tilknytning til den einskilde saka og rett før handsaminga av saka tek til. Levekårsutvalet kan med alminneleg fleirtal vedta å utsetje realitetshandsaminga av ei sak på den utsendte saklista/innkallinga. Levekårsutvalet kan også gjere vedtak i ei sak som ikkje er ført opp på sakslista, dersom ikkje Leiaren eller minst 1/3 av dei møtande medlemmane set seg mot det. Levekårsutvalet kan gjere vedtak dersom minst halvparten av medlemmane har vore til stades under handsaminga og røysta i vedkomande sak, jfr. Kommunelova 33. Side 5 av 10

39 HAREID KOMMUNE Framlegg av november 2012 Revidert med grunnlag i handsaming i formannskapet Alle medlemmane kan i møtet rette spørsmål til Leiaren om referatsaker som er førde opp, og saker som står på sakslista. Skriftlege spørsmål skal protokollerast. 11. SPØRSMÅL OM SAKER SOM IKKJE STÅR PÅ SAKSLISTA Medlemmane i Levekårsutvalet kan i møtet også stille spørsmål til leiaren om saker som ikkje står på sakslista. Spørsmåla skal normalt handle om tema innanfor dei arbeids- og ansvarsoppgåver som ligg under Levekårsutvalet. Leiar avgjer om utfyllende svar kan gjevast i møtet, om det skal gjevast førebels svar eller at uttømande svar vert gjeve på førstkomande møte i utvalet. Ordskifte er som hovudregel ikkje tillate, men spørsmålsstillar har høve til å stille eitt tilleggsspørsmål. Normalt skal spørsmål meldast og stillast i starten av møtet etter godkjenning av møtebok frå førre møte, og svar skal gjevast til slutt i møtet. Innhald i spørsmål og svar skal protokollerast i kortversjon. 12. UGILDSKAP Den som etter Kommunelova 40 med visning til Forvaltningslova kap. II er ugild i ei sak, skal ikkje ta del i handsaminga av saka. Dersom det er stilt spørsmål om ein eller fleire medlemmar er ugilde i same sak, går alle det gjeld frå ved handsaminga av spørsmålet om ugildskap. Det vert normalt ikkje kalla inn varamedlemmar ved handsaming av saker om ugildskap som blir reist i møtet. 13. ORIENTERING OM SAKA FRÅ MØTELEIAREN. REKKEFØLGJE PÅ TALARANE. Leiaren les opp saksnummeret og den overskrifta saka har fått i innkallinga. Han seier frå om dei dokumenta som er komne inn etter at tilrådinga var lagt fram, og orienterer om saka så langt han finn det naudsynt. Som hovudregel skal tilrådinga lesast opp. Møteleiar spør om nokon vil ha ordet i saka. Talarane får ordet i den rekkefølgje dei ber om det. Ber fleire om ordet samtidig, avgjer møteleiaren rekkefølgja mellom dei. 14. NÅR MEDLEMMANE TEK DEL I ORDSKIFTET Når ein medlem ønskjer ordet til innlegg, skal vedkomande markere dette med å rette opp handa. Medlemmen skal rette innlegget til Leiaren, ikkje til forsamlinga. Medlemmen skal halde seg nøye til saka eller til den delen av saka som ordskiftet gjeld, og Leiaren skal sjå til at det blir gjort. Side 6 av 10

40 HAREID KOMMUNE Framlegg av november 2012 Revidert med grunnlag i handsaming i formannskapet Det må ikkje seiast noko som krenkjer forsamlinga, nokon av medlemmane eller andre. Heller ikkje er det lov til å lage ståk eller uro som uttrykk for misnøye eller bifall. Dersom nokon ikkje rettar seg etter ordensreglane, skal Leiaren åtvare han/henne, om naudsynt to gongar. Retter han/ho seg endå ikkje etter reglementet, kan møteleiar ta frå han/henne ordet eller ved avstemming la forsamlinga avgjere om vedkomande skal stengjast ute frå resten av møtet. 15. REPLIKK Replikk skal markerast med å rette opp handa med 2 fingrar, og medlemmen skal få ordet straks etter talaren er ferdig med innlegget sitt. Talaren har høve til å svare på replikkane til slutt. Replikken skal vere kort, og formålet er å klargjere innhaldet i det talaren har sagt. 16. DAGSORDEN Ein medlem som ønskjer ordet til dagsorden, skal markere dette ved å rette opp handa og seie Til dagsorden. Medlemmen skal då ha ordet utanom den oppsette talarlista. Vedkomande må vere kort og ikkje kome inn på realitetane i saka som er til handsaming. 17. ROLLA TIL LEIAREN UNDER ORDSKIFTET Leiaren må ikkje avbryte nokon som har ordet, med mindre det skjer for å følgje dei reglane som er gjevne i reglementet, eller for å rette mistydingar frå talaren si side. 18. AVGRENSING OG AVSLUTNING AV ORDSKIFTET Før ordskiftet i ei sak har teke til, og under ordskiftet, kan Levekårsutvalet med alminneleg fleirtal vedta at taletida skal avgrensast til ei bestemt tid i minutt for kvart innlegg. Dersom Levekårsutvalet finn at ei sak er drøfta ferdig, kan det med minst 2/3 fleirtal (5 medlemmar) vedta å slutte ordskiftet om saka. Ved handsaming av framlegg om å korte ned taletida eller om å slutte ordskiftet, skal berre ein talar få høve til å ta ordet for og ein imot framlegget, og kvar av dei med høgst ei taletid på 2 minutt. 19. FRAMLEGG TIL VEDTAK Framlegg til vedtak kan ikkje setjast fram av andre enn medlemmane i Levekårsutvalet. Dersom det er sett fram eit framlegg til vedtak som er så forskjellig frå det som saka handlar om, at det må sjåast på som ei ny sak, kan det berre handsamast dersom Leiaren eller 1/3 av medlemmane (3 medlemmar) i Levekårsutvalet ikkje set seg mot det, jfr. Kommunelova 34, nr. 1. Framlegg til vedtak skal leverast inn skriftleg til Leiaren. Side 7 av 10

41 HAREID KOMMUNE Framlegg av november 2012 Revidert med grunnlag i handsaming i formannskapet Framlegget skal skrivast under av den som set det fram. Leiaren skal referere framlegget. Eit framlegg til vedtak kan gjevast muntleg når det gjeld: kven som skal veljast eller tilsetjast at saka som er under handsaming skal utsetjast at saka som er under handsaming skal sendast over til eit anna kommunalt organ at eit framlegg ikkje skal vedtakast Kjem det framlegg om utsetjing eller å sende over saka til anna kommunalt organ, skal ordskiftet stoppast og framlegget takast opp til handsaming straks. Vert framlegget ikkje vedteke, held ordskiftet fram etter den opphavlege talarlista. 20. PRØVERØYSTING Før endelig røysting i ei sak, kan Levekårsutvalet vedta prøverøysting som ikkje er bindande. 21. RØYSTING Når ordskiftet er ferdig, seier Leiaren frå om at saka skal takast opp til røysting. Frå då og til den er avgjort ved røystinga, må det ikkje vere meir ordskifte om den, eller setjast fram nye framlegg. Heller ikkje er det i dette tidsrommet høve til å ta opp ei anna sak til handsaming. Berre dei medlemmane som er til stades i salen på det tidspunktet saka vert teken opp til røysting, har rett til å røyste. Dei kan ikkje forlate salen før røystinga er ferdig, og har plikt til å røyste. Ved val og tilsetjingar kan ein medlem krevje skriftleg røysting. Det er då høve til å røyste blankt, jfr Kommunelova 40. Er den tilrådinga eller det framlegget det skal røystast over, delt i fleire postar eller paragrafar, bør det vanlegvis røystast førebels (prøverøysting) over kvar einskild post eller paragraf. Til slutt eventuelt også her etter ei prøverøysting - over heile tilrådinga eller heile framlegget. Leiaren bør i saker med fleire framlegg til vedtak, så langt råd er, leggje opp røystemåten slik at mindretalet på best mogleg måte får gje til kjenne sitt syn gjennom røystinga. Det vert elles vist til Kommunelova 35 Avstemninger og 38 Flertallsvalg ansettelser. 22. RØYSTEMÅTEN Røysting vert å gjennomføre på ein av desse måtane: a) Ved stillteiande godkjenning når ingen ber om ordet eller set fram andre framlegg til vedtak i høve til tilrådinga i saka. b) Ved at Leiaren ber dei medlemmane som er mot eit framlegg om å rette opp handa eller reise seg. Når Leiaren bestemmer det, eller ein medlem krev det, skal det haldast kontrarøysting ved at dei som røystar for framlegget rettar opp handa eller reiser seg. c) Ved setlar utan underskrift. Sekretariatet tel opp røystene. Røystesetlar kan berre brukast ved val og ved tilsetjing av tenestemenn. Ein medlem kan krevje slik røysting. Side 8 av 10

42 HAREID KOMMUNE Framlegg av november 2012 Revidert med grunnlag i handsaming i formannskapet d) Namneopprop skal brukast når Leiaren bestemmer det eller ein medlem krev det, og dette kravet får tilslutning frå minst 1/5 av Levekårsutvalet (2 medlemmar). Vedtak vert gjort med vanleg fleirtal. Står røystene likt, vert Leiaren si røyst avgjerande (dobbelrøyst). Står røystene likt ved fleirtalsval, skal det røystast på nytt. Står røystene likt også no, vert saka avgjort ved loddtrekning, Jfr. Kommunelova PROTOKOLLTILFØRSEL Dersom ein medlem ønskjer protokolltilførsel, må denne fremjast skriftleg straks etter at vedtaket er gjort. Protokolltilførsel skal vere eit verkemiddel for mindretalet til å klargjer eit avvikande syn i viktige saker, men er ikkje meint å brukast i tide og utide. Protokolltilførsel kan berre nyttast i saker der Levekårsutvalet gjer endeleg vedtak. Rådmannen kan også fremje protokolltilførsel når han meiner vedtaket eller deler av det er lovstridig, eller når det ikkje er mogleg å oppfylle krava om forsvarleg sakshandsaming i samsvar med Kommunelova 23. Levekårsutvalet avgjer ved røysting om ein protokolltilførsel skal godkjennast innført i møteboka. 24. MØTEBOK. MØTESLUTT. Levekårsutvalet fører protokoll for møta sine. I møteprotokollen skal førast inn for kvart møte: møtestad og tidsrom for møtet innkallinga (dato og måte) møtande medlemmar fråverande medlemmar og møtande varamedlemmar deltakarar frå administrasjonen (Rådmann, sekretariat, sakshandsamarar m.m.) Elles skal det bokførast det som må til for å vise gangen av sakene i møtet, og at vedtaka vert gjort etter rett framgangsmåte. Sakene skal protokollerast i rekkefølgje for kalenderåret, og slik at ein kan sjå kva saka gjeld. Går nokon frå eller tek nokon sete under møtet, skal dette protokollerast slik at ein av protokollen kan sjå kven som har teke del i handsaminga av kvar sak. Det skal gå fram av møteboka alle framlegg det har vore røysta over, og røysteresultatet i kvar sak. Framlegg som er lagde fram, men har vorte trekte, skal også protokollerast. Likeeins skal det dokumenterast tilleggsdokument som er lagde fram direkte i møtet. Side 9 av 10