Avkastning av utdanning for ikke-vestlige innvandrere: Hvorfor er den så lav?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Avkastning av utdanning for ikke-vestlige innvandrere: Hvorfor er den så lav?"

Transkript

1 Inés Hardoy og Pål Schøne Avkastning av utdanning for ikke-vestlige innvandrere: Hvorfor er den så lav? Avkastning av ett år ekstra utdanning er tre ganger så høy for innfødte nordmenn som for ikke-vestlige innvandrere med utdanning fra fødelandet. I denne artikkelen studerer vi betydningen av mismatch på arbeidsmarkedet for å forklare den store forskjellen. Resultatene viser at 60 prosent av denne forskjellen skyldes at ikke-vestlige innvandrere har lavere avkastning av utdanning, både når de er overkvalifiserte og når de har riktig utdanning i forhold til den jobben de gjør. 1 De 1 aller fleste studier av avkastning av utdanning finner at avkastningen er mye lavere for innvandrere enn for innfødte (se f.eks. Chiswick 1978, Chiswick og Miller 2005). Videre finner man ofte at utdanning gjennomført før innvandring har lavere avkastning enn utdanning gjennomført etter innvandring. Friedberg (2000) viser ved hjelp av amerikanske data at utdanning fullført i landet hvor man er født, har mye mindre avkastning enn utdanning tatt etter innvandring til USA. Bratsberg og Fagan (2002) viser at avkastning av utdanning blant immigranter i USA er høyere blant dem som fullfører utdanningen i USA. I en studie fra Norge viser Raaum (1998) at den lave avkastningen av utdanning for innvandrere skyldes lav avkastning av utdanning fra fødelandet. Hovedhensikten med denne artikkelen er å analysere nærmere den lave avkastningen av utdanning for ikke-vestlige innvandrere, og spesielt den utdanningen disse har med seg fra fødelandet. Derfor skiller vi mellom utdanning tatt i fødelandet og utdanning tatt i Norge. Vi ønsker å forklare hvor mye av den lave avkastningen som skyldes: 1. Mismatch, det vil si forskjellen mellom den formelle kompetansen som innvandrerne har på den ene siden, og det kompetansenivået som jobben krever på den andre. 2. Ulik avkastning av utdanning innenfor grupper som er henholdsvis overutdannet, riktig utdannet eller underutdannet. Denne todelingen dreier seg om å forklare hvor mye av den lave avkastningen som skyldes forskjeller i fordeling av kjennetegn, og hvor mye som skyldes forskjeller i avkastning av kjennetegn. Å forstå dette mønsteret vil være viktig for å utvikle en politikk som kan utnytte innvandrernes kompetanse mer effektivt, og der igjennom øke integreringen av ikke-vestlige innvandrere på det norske arbeidsmarkedet. Kunnskap om disse sammenhengene er også viktig fordi lav avkastning Søkelys på arbeidslivet 3/2008, årgang 25, ISSN Institutt for samfunnsforskning

2 402 Søkelys på arbeidslivet av utdanning for innvandrere kan påvirke deres incentiver til å investere i utdanning. Dersom de har den oppfatning at det ikke lønner seg å investere i utdanning fordi arbeidsmarkedet ikke verdsetter den, kan det i neste omgang føre til at innvandrere investerer mindre i utdanning, noe verken de eller samfunnet er tjent med. Orupabo (2008) viser i en kvalitativ studie at ikke-vestlige innvandrere som kommer til Norge med høyere utdanning, opplever at de ikke få utnyttet sin kompetanse. De føler seg ikke integrert selv om de har en jobb, og rapporterer at de ønsker en jobb hvor de får utnyttet egen kompetanse. I Norge, som i de fleste OECD-land, finner man at ikke-vestlige innvandrere har lavere timelønn enn innfødte, også etter kontroll for en rekke kjennetegn som har betydning for timelønn. Ikke-vestlige innvandrere er klart overrepresentert i jobber med lav timelønn, og selv om botid i Norge hjelper, så indikerer studier at ikke-vestlige innvandrere ikke tar igjen innfødte i løpet av yrkeskarrieren (se f.eks. Barth et al. 2004). Denne artikkelen bygger på en stor empirisk litteratur som har analysert betydningen av mismatch i arbeidsmarkedet (Sicherman 1991, Alba-Ramirez 1993, Kiker et al. 1997, Hartog 2000, Daly et al. 2000, Allen og van der Velden 2001, Büchel et al. 2003). Resultatene fra disse studiene viser at så mye som prosent av alle arbeidstakere befinner seg i yrker som ikke er tilpasset den utdanningen de har (det vil si at de er overkvalifiserte eller underkvalifiserte for jobben sin). Et relativt robust funn i denne litteraturen er at overkvalifiserte arbeidstakere har en positiv, men lavere avkastning av utdanning sammenlignet med arbeidstakere med samme utdanning, men med riktig tilpasset jobb. Det er likevel kun et fåtall studier innenfor dette feltet som har fokusert spesielt på innvandrere (Battu og Sloane 2004, Chiswick og Miller 2005). Chiswick og Miller (2005) bruker amerikanske folketellingsdata for å studere hvorfor avkastningen av utdanning er lavere for innvandrere enn for innfødte. De finner at innvandrere får omtrent den samme avkastningen av utdanningen som innfødte når utdanningen er riktig tilpasset yrket, men de har en mindre negativ avkastning av underutdanning, sammenlignet med innfødte. Vår studie bygger på og utvider nevnte studie på flere måter. For det første presenterer vi analyser fra en økonomi hvor lønnsstrukturen er mye mer sammenpresset enn den amerikanske. For det andre fokuserer vi spesielt på ikkevestlige innvandrere, en gruppe som generelt har store integrerings- og assimileringsproblemer på arbeidsmarkedet i de fleste industrialiserte land. For det tredje skiller vi mellom utdanning tatt i fødelandet og utdanning tatt i mottakerlandet. Vi benytter registerdata på individnivå som omfatter alle registrerte jobber i Norge i Teoretisk utgangspunkt Det er flere grunner til at innvandrernes avkastning av utdanning fra fødelandet kan være lavere enn utdanning tatt i mottakerlandet. For det første; utdanning fra fødelandet kan inneholde store deler land- eller regionspesifikk kompetanse som

3 Avkastning av utdanning for ikke-vestlige innvandrere: Hvorfor er den så lav? 403 er mindre enn perfekt overførbar på tvers av landgrenser. Den regionspesifikke komponenten kan øke med den kulturelle og sosiale forskjellen mellom avsender og mottakerlandet. Mangelen på overførbar kompetanse kan føre til at innvandrere blir sluset inn i yrker hvor de er overkvalifiserte. For det andre varierer kvaliteten på utdanningssystemet mellom land. For eksempel bruker Bratsberg og Terrell (2002) amerikanske data fra 1990 og 1991 og viser at avkastningen av utdanning fra fødelandet er positivt korrelert med indikatorer på utdanningskvaliteten i fødelandet. For det tredje, lav avkastning av utdanning tatt før innvandring kan også være relatert til imperfekt informasjon i søkeprosessen. I jakten på jobb kan innvandrere og spesielt innvandrere med kort botid ha dårlig informasjon om spekteret av relevante tilgjengelig jobber som de kan søke på. Dermed kan de ende opp i jobber som de er overkvalifiserte for. For det fjerde kan diskriminering spille en rolle. Dersom diskriminering av innvandrere med utdanning fra fødelandet er sterkere overfor høyt utdannede enn overfor lavt utdannede, vil høyt utdannede være mer mistilpasset, og dette vil kunne bidra til å forklare lav avkastning av utdanning. Hvis diskrimineringen skyldes statistisk diskriminering, vil vi forvente at problemet reduseres med botid i Norge, siden mye av usikkerheten knyttet til arbeidstakerens sanne produktivitet vil reduseres over tid. Monopsonistisk diskriminering er en annen form for diskriminering, som kan forekomme når arbeidsgiver har markedsmakt til å sette lønnsnivået til arbeidstakerne. Manglende informasjon om relevante jobber kan være en kilde til monopsonistisk diskriminering. Som for statistisk diskriminering vil man forvente at denne formen for diskriminering vil reduseres med botid i Norge, siden relevant informasjon om relevante jobber vil øke over tid. På den annen side, dersom preferansebasert diskriminering er en viktig komponent i diskrimineringsbiten, så vil ikke nødvendigvis mer tid i mottakerlandet hjelpe, siden kilden til diskriminering ligger i arbeidsgivers preferanser for å ansette innfødte fremfor innvandrere, selv om innvandrerne er mer produktive. Det er generelt vanskelig å presist skille mellom de ulike forklaringene presentert over, og det er heller ikke formålet med denne artikkelen. Vår hovedambisjon er å dekomponere forskjellen i avkastning av utdanning mellom innfødte og ikkevestlige innvandrere for å svare på følgende spørsmål: Hvor viktig er forskjeller i forekomst av over-, riktig- og underkvalifisering, og hvor viktig er forskjeller i avkastning av over-, riktig- og underkvalifisering? Data og variabler Dataene er basert på individuelle registeropplysninger fra Statistisk sentralbyrå. Utgangspunktet er opplysninger om alle registrerte jobber i løpet av Hver jobb er registrert med en startdato, en stoppdato (hvis den har stoppet), lønn, arbeidstid, yrke, arbeidssted, antall ansatte og næring. Individinformasjon om kjønn, utdanning og fødeland er koplet inn fra ulike demografifiler.

4 404 Søkelys på arbeidslivet Den avhengige variabelen er logaritmen til timelønn. Timelønn er konstruert basert på informasjon om total lønn i jobben i løpet av en spesifisert periode, samt informasjon om avtalt arbeidstid. Utdanningsår er målt som antall utdanningsår etter ungdomsskole. Den varierer fra 0 til 12 og er en kontinuerlig variabel. 0 er kun grunnskole, 12 er antall år utdanning for personer som har doktorgrad som høyeste fullførte utdanningsnivå. For å gjennomføre de analysene vi ønsker i denne artikkelen, må vi begrense oss til personer som har gyldig utdanningsinformasjon. Andelen med manglende utdanningsinformasjon er markert høyere blant innvandrere med utdanning fra utlandet enn blant innfødte. En konsekvens av dette er at vi må utelate en relativt stor andel innvandrere som er registrert sysselsatte, men som vi ikke har utdanningsopplysninger om. Vår gruppe av innvandrere vil derfor ikke være representative for alle innvandrere på arbeidsmarkedet, og vil avvike fra SSBs sysselsettingsstatistikk. Informasjon om yrke som vi benytter til å definere om en person er overkvalifisert, riktig kvalifisert eller underkvalifisert, er hentet fra SSBs standard for yrkesklassifisering. Vi benytter firesifrede yrkeskoder, basert på ILO-standard (ISCO 88). I alt har vi informasjon om 313 ulike yrker. Vi skiller mellom følgende to grupper av personer: innfødte og ikke-vestlige innvandrere. Ikke-vestlige innvandrere er personer fra Asia (inkludert Tyrkia), Afrika, Sør- og Sentral-Amerika og Øst-Europa. For ikke-vestlige innvandrere lager vi to grupper: i) de som har fullført utdanningen i Norge ii) de som har all utdanningen fra fødelandet Den første gruppen består altså av innvandrere som har fullført utdanningen sin i Norge. De kan ha noe utdanning fra fødelandet, men de har sin høyeste fullførte utdanning fra Norge. Den andre gruppen består av innvandrere som har all utdanning fra fødelandet. Innvandrer er definert ved at personen er registrert med fødeland fra et av landene i landgruppene vist ovenfor. Vi har ikke informasjon om innvandrerbakgrunn. Det betyr at ikke-vestlige adopterte innvandrere med to norskfødte foreldre er inkludert i kategorien. For å undersøke om dette kan være et problem for oss, gjennomfører vi noen kontrollanalyser for spesielle grupper. Disse er omtalt i resultatavsnittet og i note 6. I tillegg kontrollerer vi for følgende variabler: Kjønn, potensiell erfaring, avtalt arbeidstid og arbeidssted. Videre inkluderer vi kontrollvariabler for bedriftsstørrelse og næring, begge basert på registerinformasjon. Erfaring er potensiell erfaring, det vil si: Alder - antall år utdanning Det er en svakhet at vi ikke har informasjon om faktisk yrkeserfaring. Avbrudd og perioder utenfor arbeidsmarkedet, for eksempel som arbeidsledig, kommer ikke fram i vårt mål. Vi vet at ikke-vestlige innvandrere er sterkere representert blant de arbeidsledige enn innfødte. Det er derfor grunn til å tro at potensiell erfaring er mer i samsvar med faktisk erfaring for innfødte enn for innvandrere. Å bruke potensiell yrkeserfaring er en svakhet med analysene, men dette er en svakhet vi deler med mange andre analyser innenfor

5 Avkastning av utdanning for ikke-vestlige innvandrere: Hvorfor er den så lav? 405 dette området, se for eksempel Friedberg (2002) for en analyse av innvandrere på det amerikanske arbeidsmarkedet. For innvandrere som har tilegnet seg all utdanningen før innvandringen, splitter vi erfaringsvariabelen i to: i) potensiell erfaring i Norge og ii) potensiell erfaring før innvandring til Norge. Avtalt arbeidstid er målt med en dummy-variabel, som tar verdien 1 dersom personen arbeider fulltid (30 timer eller mer per uke), og 0 ellers. Arbeidssted er målt med en dummy-variabel som tar verdien 1 dersom virksomheten er lokalisert i Oslo, og 0 ellers. Informasjon om næring er basert på tosiffer NACE-kode. Vi benytter 9 ulike kategorier for næring. Informasjon om yrke er begrenset til arbeidstakere i privat sektor. Alle analysene i artikkelen er derfor begrenset til denne sektoren. Vi inkluderer både heltidsansatte og deltidsansatte, men grunnet usikkerhet knyttet til konstruksjon av timelønn blant personer med veldig kort deltid, utelater vi dem med kort deltid (mindre enn 7 timer per uke). Det samlede utvalget består av observasjoner; innfødte, 9109 ikke-vestlige innvandrere som har all utdanning fra fødelandet, og ikke-vestlige innvandrere som har sin høyeste fullførte utdanning fra Norge. Metode For å måle over- og underkvalifisering eller mismatch benytter vi den såkalte OUR-metoden (Over-Under-Required education approach). Basert på OURmetoden definerer vi en person til å være enten: i) overutdannet ii) underutdannet, eller iii) riktig utdannet Hver jobb antas å ha et bestemt krav til utdanningsnivå som regnes som nødvendig for å utføre jobben tilfredsstillende. Arbeidstakere som har høyere utdanning enn det som er regnet som nødvendig, er klassifisert som overutdannet. Motsatt er arbeidstakere som har lavere utdanning enn det som er regnet som nødvendig, klassifisert som underutdannet. Resten er klassifisert i gruppen riktig utdanning. Generelt er det tre metoder som benyttes for å måle mismatch på arbeidsmarkedet: i) jobbanalyser, ii) selvrapportere mål og iii) realiserte matcher. Jobbanalyser har som ambisjon å benytte objektive evalueringer av det nødvendige utdanningsnivået i yrker hentet fra ulike oversikter over yrkestitler, som for eksempel Standard Occupational Classification System i Storbritannia. Selvrapportere mål er basert på svar respondentene gir om hvilken utdanning som er nødvendig i yrket. Dette sammenlignes med den faktiske utdanningen personen har. Den tredje metoden, og den vi benytter i denne artikkelen, er basert på informasjon om realiserte matcher. Denne metoden benytter informasjon om faktisk utdanningsnivå i hvert yrke og konstruerer tre grupper: overutdannede, riktig utdannede og underutdannede. For å konstruere de tre gruppene har litteraturen

6 406 Søkelys på arbeidslivet to ulike fremgangsmåter: Den første metoden er en såkalt modaltilnærming ( The modal approach, Cohn og Kahn 1995). Denne tilnærmingen benytter modalverdien av antall år utdanning innen hver yrkesgruppe, det vil si den verdien av utdanning som forekommer oftest. Arbeidstakere som har en utdanning høyere enn modalverdien, klassifiseres som overutdannet, for dem som har utdanning lavere enn modalverdien, er det motsatt. Den andre tilnærmingen, og den vi benytter i denne artikkelen, er basert på mål på gjennomsnitt og standardavvik til utdanningsnivået innen hver yrkesgruppe (Verdugo og Verdugo 1989). Arbeidstakere med utdanningsnivå som er mer enn ett standardavvik over gjennomsnittet i yrket, er klassifisert som overutdannede. Motsatt, arbeidstakere med utdanningsnivå som er mer enn ett standardavvik under gjennomsnittet i yrket, er klassifisert som underutdannede. Resten, de som er innenfor pluss/minus ett standardavvik fra gjennomsnittet, er definert som personer med riktig utdanning. Både modalmetoden og gjennomsnittsmetoden har styrker og svakheter. En styrke er at metodene ikke er sårbare overfor subjektive svar fra respondentene. En svakhet er at metodene antar at arbeidstakere innenfor samme yrke utfører arbeid som krever samme utdanningsnivå. Det kan forekomme, for eksempel, at visse arbeidsoppgaver krever en viss spesialisering det er ikke tatt høyde for i yrkesgruppeinndeling. Empiriske studier som har sammenlignet resultater fra de to metodene, har funnet at de produserer svært like resultater (Hartog 2000). For hver av de tre gruppene (innfødte, ikke-vestlige innvandrere med all utdanning fra fødelandet, og ikke-vestlige innvandrere høyeste fullførte utdanning fra Norge) estimerer vi følgende lønnsrelasjon: (1) Logw i = 0 + α1underutdan ning i + α 2Riktig utdanning i + α3overeutdan ning i + α 4 α X + ε w er timelønn. Underutdanning er antall år med underutdanning, riktig utdanning er antall år med riktig utdanning, og overutdanning er antall år med overutdanning. For hver person er faktisk antall år utdanning lik: Riktig utdanning + overutdanning underutdanning. De viktigste koeffisientene som skal estimeres er α1, α2, og α3. Flertallet av studiene har funnet at det er en positiv avkastning av overutdanning, men lavere enn avkastningen av riktig utdanning, det vil si: α 3 < α 2 (Duncan og Hoffman 1981, Alba-Ramirez 1993, Rumberger 1987). Videre ser de fleste studier ut til å være enige om at det er en negativ avkastning av å være underutdannet, det vil si. α 1 < 0 i i En metode for å forklare forskjeller i avkastning av utdanning Ved hjelp av en metode utviklet av Chiswick og Miller (2005) vil vi dekomponere forskjellen i avkastning av utdanning mellom innfødte og ikke-vestlige innvandrere med utdanning fra fødelandet på følgende måte: 1) forskjeller i fordelingen av over-, under- og riktig utdanning på hvert utdanningsnivå

7 Avkastning av utdanning for ikke-vestlige innvandrere: Hvorfor er den så lav? 407 2) forskjeller i avkastningen av over-, under- og riktig utdanning 3) forskjeller i hvordan arbeidstakere er fordelt mht. faktisk antall utdanningsår Før vi starter dekomponeringen, predikerer vi en timelønn for hvert individ og for hvert av de 12 utdanningsnivåene hver for seg. Når vi konstruerer lønnsmålet, antar vi følgende: For det første: Personene på hvert utdanningsnivå har en fordeling av over-, under- og riktig utdanning lik den som ikke-vestlige innvandrere med utdanning fra fødelandet har. For det andre: Vi antar at personene har utvalgsgjennomsnittet av alle andre forklaringsvariabler. For det tredje: Vi antar at avkastningen av utdanning er lik for innfødte og ikke-vestlige innvandrere. Den predikerte timelønnen er så benyttet i en regresjonsanalyse hvor utdanning og de andre forklaringsvariablene inngår som høyresidevariabler. Regresjonen er vektet med antall ikke-vestlige innvandrere i hver utdanningsgruppe. Nå er vi klare til å dekomponere forskjellen i avkastning i de tre delene som er presentert over. For å få fram bidraget fra den første delen erstatter vi fordelingen av over-, under- og riktig utdanning til ikke-vestlige innvandrere med den tilsvarende fordelingen for innfødte. Dette gir oss en ny predikert timelønn. Denne timelønnen er så benyttet i en regresjonsanalyse med utdanning og de andre variablene som forklaringsvariabler. Denne øvelsen gir oss betydningen av forskjeller i fordelingen av over-, under- og riktig utdanning mellom innvandrere og innfødte. For å få fram bidraget fra den andre delen predikerer vi en ny timelønn. Utgangspunktet er timelønnen fra del 1. Nå erstatter vi avkastningen av over-, under- og riktig utdanning for innvandrerne med de tilsvarende avkastningene til innfødte. Dette betyr at vi gir innvandrerne OUR-avkastningen til de innfødte. Deretter benytter vi denne predikerte timelønnen i regresjonsanalyse mot de samme forklaringsvariablene som tidligere. Denne øvelsen gir oss betydningen av forskjeller i avkastning av OUR når vi skal forklare forskjellene i avkastning av utdanning. Til slutt tar vi hensyn til at innfødte og innvandrere har forskjellig fordeling av utdanningsnivåer. I den predikerte timelønnen i trinn 2 erstatter vi vektene for innvandrere med vekter for innfødte. Den nye predikerte timelønnen blir så benyttet i en regresjonsanalyse med de samme forklaringsvariablene som vist over. Denne øvelsen gir oss betydningen av forskjeller i fordelingen på tvers av utdanningsnivåer mellom innfødte og innvandrere. Til sammen vil disse tre trinnene forklare forskjellen i avkastning av utdanning mellom innfødte og innvandrere. Resultater Tabell 1 presenterer forekomsten av over-, under- og riktig utdanning blant innfødte og innvandrere. Innvandrere med utdanning fra fødelandet har den klart høyeste andelen overutdannede og den laveste andelen med underutdannede. Omtrent 30 prosent av innvandrerne med utdanning fra fødelandet er overutdannet. Andelen som er overutdannet, er nesten tre ganger så høy for innvandrere med utdanning fra fødelandet sammenlignet med innfødte. Ikke-vestlige inn-

8 408 Søkelys på arbeidslivet Tabell 1. Forekomst av over-, under- og riktig utdanning. Gjennomsnittsverdier og standardavvik i parentes Innfødte Andel overutdannet 0,109 (0,312) Andel riktig matchet 0,740 (0,439) Andel underutdannet 0,151 (0,357) Antall år med overutdanning 0,378 (1,133) Antall år med riktig utdanning 3,250 (1,635) Antall år med underutdanning 0,393 (0,990) Ikke-vestlige innvandrere. Høyeste utdanning fra Norge Andel 0,080 (0,271) 0,799 (0,400) 0,120 (0,325) År 0,284 (1,027) 2,696 (1,531) 0,310 (0,900) All utdanning fra fødelandet 0,289 (0,453) 0,528 (0,499) 0,182 (0,386) 1,382 (2,263) 2,628 (1,432) 0,424 (0,940) N vandrere med sin høyeste utdanning fra Norge har faktisk noe lavere andel overutdannede sammenlignet med innfødte. Dette siste resultatet virker å stå i motsetning til resultater i Støren (2008), som viser at ikke-vestlige innvandrere med utdanning fra Norge har en høyere andel overkvalifiserte enn innfødte. Det er to viktige forskjeller mellom våre analyser og analysene til Støren (2008). Støren analyserer høyt utdannede, og hun benytter selvrapporterte mål på over- og underkvalifisering. Når det gjelder selvrapporterte mål, er det a priori vanskelig å vite betydningen av disse, men når det gjelder det første punktet, viser en enkel analyse for høyt utdannede at det også i våre data er slik at ikke-vestlige innvandrere med utdanning fra universitet eller høyskole har en høyere andel overutdannede sammenlignet med innfødte. Det betyr også at i vårt materiale er det slik at blant dem med videregående skole eller grunnskole fra Norge, er andelen overutdannede noe lavere blant ikke-vestlige innvandrere enn blant innfødte. 3 Den nedre halvdelen av tabellen presenterer gjennomsnittlig antall år med over-, under- og riktig utdanning. Innvandrere med utdanning fra fødelandet har i gjennomsnitt 1,382 år med overutdanning. Dette er omtrent ett år mer enn hva innfødte har. For dem som har riktig utdanning, er forholdet omvendt. Innfødte har i gjennomsnitt 3,25 år med riktig utdanning, sammenlignet med 2,628 år for innvandrere med utdanning fra fødelandet. Avkastning av antall år utdanning Tabell 2 presenterer resultater for avkastning av utdanning, målt som økning i timelønn av ett år ekstra utdanning. 4 Resultatene viser at innfødte har en avkastning av utdanning lik 6,8 prosent. 5 Relativt høy avkastning finner vi også for innvandrere med utdanning fra Norge, 5,5 prosent. Deler av denne avkastningen kan

9 Avkastning av utdanning for ikke-vestlige innvandrere: Hvorfor er den så lav? 409 Tabell 2. Avkastning av utdanning. Avhengig variabel: Log (timelønn). År 2003 Innfødte Konstantledd 4,286*** (0,002) Kvinne -0,173*** *** Utdanning 0,068*** (0,000) Potensiell erfaring fra Norge 0,009*** (0,000) Potensiell erfaring fra fødeland Fulltid 0,100*** Antall ansatte/100 0,020*** (0,000) Oslo 0,098*** Høyeste utdanning fra Norge 4,275*** -0,104*** (0,008) 0,058*** (0,002) 0,013*** 0,004** 0,006 (0,008) 0,007*** -0,001 Antall år siden innvandring 0,002* All utdanning fra fødelandet 4,505*** (0,022) -0,117*** (0,010) 0,025*** (0,002) 0,010** (0,004) -0,001-0,014 (0,012) 0,010*** (0,000) -0,012 (0,010) -0,005 (0,004) Kontroll på næring? Ja Ja Ja R 2 -adj N Note: Signifikansnivå: *** 1 prosent, ** 5 prosent, * 10 prosent. reflektere en gevinst av å vokse opp i Norge. 6 På den andre siden, for innvandrere som har sin utdanning fra fødelandet, er avkastningen mye lavere, lik 2,5 prosent. Dette er omtrent en tredjedel av avkastningen til innfødte. Som forventet har innvandrere høyere avkastning av potensiell erfaring som er tilegnet i det norske arbeidsmarkedet enn fra potensiell erfaring fra før innvandring. For innvandrere med ett ekstra år utdanning fra fødelandet og med potensiell erfaring i Norge øker timelønnen med cirka én prosent, mens ett års potensiell pre-innvandringserfaring ikke har noen lønnseffekt. Disse funnene er på linje med internasjonale studier av avkastning av erfaring fra utlandet (se f.eks. Dustman 1993 eller Friedberg 2000). 7 En mulig forklaring på den lave avkastningen av utdanning for innvandrere med utdanning fra fødelandet er mangel på språkkunnskaper. Det finnes en stor empirisk litteratur om viktigheten av språk for suksess på arbeidsmarkedet (Chiswick 1991, 1998, Shields og Price 2001, Dustmann og van Soest 2002). Dessverre har vi ikke informasjon om språkkunnskaper i våre data. Men det finnes en indikasjon på betydningen av språk i Raaum (1998), der han benytter levekårsdata fra SSB som inneholder selvrapportert informasjon om språkkunnskaper. Resultater herfra indikerer ikke at språkkunnskaper er hovedforklaringen bak den store forskjellen i avkastning av utdanning mellom innfødte og innvandrere.

10 410 Søkelys på arbeidslivet Tabell 3. Avkastning av over-, under-, og riktig utdanning. Avhengig variabel: Log (timelønn), År 2003 Innfødte Konstantledd 4,231*** (0,002) Riktig utdanning 0,094*** (0,000) Overutdanning 0,044*** (0,000) Underutdanning -0,042*** (0,000) Inkludert kontrollvariabler? Ikke-vestlige innvandrere, Høyeste utdanning fra Norge 4,227*** (0,015) 0,087*** (0,002) 0,025*** (0,003) -0,036*** (0,003) Ja Ja Ja Ikke-vestlige innvandrere, All utdanning fra fødelandet 4,416*** (0,022) 0,068*** (0,003) 0,013*** (0,002) -0,019*** (0,004) R 2 -adj 0,272 0,173 0,120 N Note: Signifikansnivå: *** 1 prosent, ** 5 prosent, * 10 prosent, Resultater fra OUR-modellen Tabell 3 presenterer resultater fra OUR-analysen. Avkastning av ett ekstra utdanningsår når utdanningen er i samsvar kravene i yrket, er høyest for innfødte: Denne avkastningen (når den er riktig tilpasset) er 9,4 prosent for innfødte og 6,8 prosent for innvandrere med utdanning fra fødelandet. Forskjellen er statistisk signifikant. Dette betyr at selv når utdanningen er riktig tilpasset kravene i yrket, har innvandrere med utdanning fra fødelandet signifikant lavere avkastning av utdanning enn innfødte. For alle grupper finner vi at avkastningen av utdanning når den er riktig tilpasset kravene i yrket, er høyere enn den faktiske avkastningen vi fant i tabell 2. For innvandrere med utdanning fra fødelandet er forskjellen i avkastning lik 4,3 prosentpoeng ( ). Dette indikerer at å ta hensyn til mismatch er viktig når man skal måle avkastningen av utdanning for innvandrere. For alle de tre gruppene finner vi at avkastningen av overutdanning er positiv, men lavere enn avkastningen av riktig tilpasset utdanning. Dette resultatet er vel etablert i OUR-litteraturen (Sloane 1996, Green et al. 1999, Hartog 1997, Chiswick og Miller 2005). Videre er avkastningen av overutdanning spesielt lav for innvandrere med utdanning fra fødelandet. Mens innfødte har en avkastning på overutdanning lik 4,4 prosent per år utdanning ut over det som er kravet i yrket, så har innvandrere med utdanning fra fødelandet kun 1,3 prosent avkastning. Forskjellen er statistisk signifikant. Tabell 1 viste at 28,9 prosent av innvandrerne med utdanning fra fødelandet var overutdannet. Gjennomsnittlig antall år med overutdanning er 4,05 år (blant dem som er overutdannet). Dette kan indikere at en stor andel av kunnskapen som innvandrerne har, ikke blir utnyttet effektivt i det norske arbeidsmarkedet.

11 Avkastning av utdanning for ikke-vestlige innvandrere: Hvorfor er den så lav? 411 Til slutt: For alle gruppene finner vi at det er negativ avkastning av hvert år med underutdanning. Dette er også et robust funn i OUR-litteraturen. Ett år ekstra underutdanning går sammen med en lønnsreduksjon på 1,9 prosent for innvandrere med utdanningen fra fødelandet. Innvandrere med utdanning fra fødelandet er gruppen som har den laveste lønnsstraffen av underutdanning. Relativ lav straff av underutdanning for innvandrere er på linje med resultater fra Chiswick (1978) og hans hypotese om sammenhengen mellom evner og motivasjon. Chiswick argumenterer for at lavt utdannede innvandrere med større sannsynlighet vil være underutdannet fordi de ofte vil være i yrker hvor deres utdanningsnivå er lavere enn det utdanningsnivået som kreves i yrket. Videre, dersom innvandrere er en høyt motivert gruppe, vil de kunne være i stand til å konkurrere til tross for at de har lav utdanning, og dette vil bli reflektert i en lavere lønnsstraff for å være underutdannet. Dersom lavt utdannede innvandrere er mer positivt selekterte enn høyt utdannede innvandrere, vil vi kunne få de resultatene som presenteres i tabell 3. Hva forklarer den lave avkastningen av utdanning for ikke-vestlige innvandrere? Tabell 2 viser at mens innfødte har en avkastning av ett år ekstra utdanning på cirka 6,8 prosent, så har innvandrere med utdanning fra fødelandet kun 2,5 prosent avkastning. Disse tallene er vist i de to første linjene i tabell 4. Den tredje linjen viser forskjellen, lik 4,3 prosentpoeng. I dette avsnittet ønsker vi å forklare hvordan denne forskjellen kan bli forklart med: i) forskjeller i fordeling av over-, under- og riktig utdanning ii) forskjeller i avkastning av over-, under- og riktig utdanning iii) forskjeller i fordeling av utdanningslengde Vi starter med å se på betydningen av forskjeller i fordeling av over-, under- og riktig utdanning (OUR). Den første kolonnen i den nedre halvparten av tabell 4 viser hvordan avkastningen av utdanning endrer seg når vi endrer faktorene. Først endrer vi fordelingen av innvandrernes fordeling av OUR slik at den er lik de innfødtes fordeling av OUR. Da øker avkastningen av utdanning for ikke-vestlige innvandrere med utdanning fra fødelandet fra 2,5 til 3,7; en økning på 1,2 prosentpoeng. Målt i prosent av forskjellen i avkastning av utdanning vi ønsker å forklare, utgjør dette 28 prosent (1,2/4,3=0,28), som vist i den siste kolonnen. Dette betyr at forskjeller i fordeling av OUR mellom ikke-vestlige innvandrere og innfødte forklarer cirka 28 prosent av den totale forskjellen i avkastning av utdanning. Tabell 1 viste at innfødte i gjennomsnitt har flere år med riktig utdanningslengde og flere år med underutdanning enn innvandrere med utdanning fra fødelandet, mens innvandrere med utdanning fra fødelandet har flere år med overutdanning. Disse forskjellene i gjennomsnitt bidrar alle til å forklare forskjellene i avkastning av utdanning, men i ulike retninger: Flere år med riktig utdanningslengde og flere år med underutdanning blant innfødte bidrar positivt til å forklare forskjellen i avkastning, mens flere år med overutdanning bidrar i den andre retningen. Likevel,

12 412 Søkelys på arbeidslivet Tabell 4. Faktorer bak den lave avkastningen av utdanning til ikke-vestlige innvandrere sammenlignet med innfødte Avkastning av utdanning Forklart andel prosent Innfødte 6,8 Ikke-vestlige innvandrere, all utdanning fra 2,5 fødelandet Forskjell i prosentpoeng 4,3 1. Antar at innvandrerne har de innfødtes 3,7 28 fordeling av over-, under- og riktig utdanning 2. Som 1, pluss antar at innvandrere har 6,4 60 innfødtes avkastning av over-, under- og riktig utdanning 3. Som 2 pluss antar at innvandrere har de innfødtes fordeling av utdanning 6,8 12 den første komponenten dominerer slik at forskjeller i OUR-kjennetegn bidrar til å forklare forskjellen i avkastningen av utdanning. Den neste linjen viser betydningen av forskjeller i avkastning av OUR. Vi erstatter avkastningen til OUR for innvandrere (0,068, -0,019 og 0,013) i tabell 3 med avkastningen av OUR for innfødte (0,094, -0,042, og 0,044). Dette betyr at vi gir innvandrerne OUR-avkastningen til innfødte. Med denne spesifikasjonen øker avkastningen av utdanning for ikke-vestlige innvandrere fra 3,7 til 6,4. Det er en endring på 2,7 prosentpoeng. Målt som prosent av forskjellen i avkastningen som vi ønsker å forklare (4,3 prosentpoeng), utgjør dette cirka 60 prosent (2,7/4,3). Altså forklarer forskjeller i avkastning av OUR over halvparten av forskjellen i avkastning av utdanning mellom innfødte og innvandrere med utdanning fra fødelandet. Til slutt justerer vi for at innfødte og innvandrere har ulik fordeling av utdanningslengde. Avkastningen av utdanning går da opp til 0,068. Vi er i mål. I sum viser resultatene i tabell 4 at den lave avkastningen av utdanning for innvandrere med utdanning fra fødelandet i hovedsak skyldes forskjeller i avkastning av OUR (60 prosent). Innvandrere har lavere avkastning av både antall år med overutdanning og antall år med riktig utdanning. De har også lavere straff av underutdanning. Til sammen forklarer disse tre komponentene mer enn halvparten av forskjellen i avkastning av utdanning mellom innfødte og innvandrere. Går vi til problemstillingen vi presenterte i innledningsavsnittet, betyr det at cirka 60 prosent av den lave avkastningen av utdanning for ikke-vestlige innvandrere med utdanning fra fødelandet kommer fra den andre komponenten: Ulik avkastning av utdanning innenfor grupper som er henholdsvis overutdannet, riktig utdannet eller underutdannet. Konklusjon og diskusjon De aller fleste studier av avkastning av utdanning finner at avkastningen er mye lavere for innvandrere enn for innfødte. Videre finner man ofte at utdanning gjennomført før innvandring har lavere avkastning enn utdanning gjennomført

13 Avkastning av utdanning for ikke-vestlige innvandrere: Hvorfor er den så lav? 413 etter innvandring. Hovedhensikten med denne artikkelen er å analysere nærmere den lave avkastningen av utdanning for ikke-vestlige innvandrere, og spesielt den utdanningen de har med seg fra fødelandet. Vi ønsker å forklare hvor mye av den lave avkastningen som skyldes: 1. Mismatch, det vil si forskjellen mellom den formelle kompetansen som innvandrerne har på den ene siden, og det kompetansenivået som jobben krever på den andre. 2. Ulik avkastning av utdanning innenfor grupper som er henholdsvis overutdannet, riktig utdannet eller underutdannet. Alle analysene i artikkelen er basert på individuelle registerdata fra 2003, innhentet og bearbeidet av Statistisk sentralbyrå. Analysene begrenser seg til lønnstakere i privat sektor og til lønnstakere hvor vi har opplysninger om utdanning. For det første: Resultatene viser at ikke-vestlige innvandrere med utdanning fra fødelandet har den klart høyeste andelen overutdannede, sammenlignet med både innfødte og ikke-vestlige innvandrere som har sin høyeste fullførte utdanning fra Norge. Nesten en av tre ikke-vestlige innvandrerne med utdanning fra fødelandet har en utdanning som er for høy i forhold til den jobben de har. Andelen overutdannede er nesten tre ganger så høy for ikke-vestlige innvandrere med utdanning fra fødelandet som for innfødte. For innvandrere som har sin høyeste fullførte utdanning fra Norge, er andelen overutdannede omtrent den samme som blant de innfødte. For det andre: Resultatene viser at avkastningen av utdanning målt som prosent økt timelønn ved ett år ekstra utdanning er 6,8 prosent for innfødte og 2,5 prosent for ikke-vestlige innvandrere som har sin utdanning fra fødelandet. Innfødte har med andre ord nesten tre ganger så høy avkastning av sin utdanning enn ikke-vestlige innvandrere med utdanning fra fødelandet. Til sammenligning finner vi at ikke-vestlige innvandrere som har sin høyeste fullførte utdanning fra Norge, har en avkastning av utdanning som er mye nærmere de innfødtes, lik 5,7 prosent. Hva skyldes så den store forskjellen i avkastning av utdanning? Ved å benytte et analyseverktøy som skiller mellom de som er overutdannet, de som er underutdannet, og de som er riktig utdannet, finner vi at ikke-vestlige innvandrere med utdanning fra fødelandet har lavere avkastning av både overutdanning og riktig utdanning, mens de blir mindre straffet for antall år med underutdanning, sammenlignet med innfødte. En dekomponeringsanalyse viser at omtrent 60 prosent av forskjellen i avkastning av utdanning skyldes forskjeller knyttet til over-, under- og riktig utdanningslengde. Vi har dokumentert at ikke-vestlige innvandrere har mye lavere avkastning av utdanning enn innfødte, både når de er overkvalifisert og når de er riktig kvalifisert for yrket. Vår studie kan ikke forklare de nøyaktige mekanismene bak dette mønsteret, men basert på de fremlagte resultatene kan vi elaborere noe mer. Vi fant blant annet at avkastningen av utdanning er mye høyere for innvandrere som har sin høyeste fullførte utdanning fra Norge enn for dem som har all sin ut-

14 414 Søkelys på arbeidslivet danning fra fødelandet. Dette resultatet indikerer at å ha utdanning fra Norge er helt avgjørende. Videre kan det indikere at den lave avkastningen av utdanning for ikke-vestlige innvandrere med utdanning fra fødelandet delvis kan skyldes manglende overførbarhet / lav kvalitet på utdanningen fra fødelandet. Ved å forlenge utdanningen i Norge kan man kompensere for manglende overførbarhet / lav kvalitet på utdanningen fra fødelandet. Til slutt kan vi heller ikke utelukke at statistisk diskriminering kan bidra til å forklare dette mønsteret. Fra arbeidsgivers synspunkt vil usikkerheten knyttet til den ansattes faktiske produktivitet kunne bli redusert betraktelig når utdanning fra fødelandet suppleres med utdanning fra Norge. Noter 1. Artikkelen er en rapportering fra prosjektet Integration of non-western immigrants in the labour market: identifying policies that work, finansiert av Norges forskningsråd (prosjektnummer ) er alder ved fullført grunnskole. 3. Andelen overutdannede i gruppen med videregående skole eller lavere er generelt lav, og forskjellen mellom ikke-vestlige innvandrere og innfødte er ikke stor, men siden andelen ikke-vestlige innvandrere i denne gruppen er større enn andelen innfødte, veier gjennomsnittstallet noe tyngre for ikke-vestlige innvandrere enn for innfødte, slik at det totale gjennomsnittet for personer med utdanning fra Norge viser at andelen overutdannede er noe lavere for ikke-vestlige innvandrere enn for innfødte Det har blitt hevdet, blant annet i Villund (2008), at det er vanskelig å måle overutdanning blant dem med videregående skole fordi det er vanskelig å påvise en sammenheng mellom utdanningsnivå og formelle kompetansekrav i yrket. Med vår metode benytter vi gjennomnittet av utdanningsnivået i yrket og variasjoner knyttet til dette som mål på over- og underutdanning. Dersom sammenhengen mellom utdanningsnivå og kompetansekrav er noe svakere blant dem med midlere og lave utdanninger, vil dette gi seg utslag i store standardavvik. Dette vil generelt bidra til lave andeler som enten er under- eller overutdannede, og siden vi er i den nedre halvdel i kompetansefordelingen, vil andelen overutdannede bli lav. 4. Kun personer som ikke mangler informasjon om yrke, er inkludert i analysene. For å danne oss et bilde av problemet har vi også estimert modellene til tabell 2, inklusive personer med manglende yrkesopplysninger. Resultater fra disse analysene viser at verken nivå eller rangering av avkastningen av utdanning mellom gruppene endres. 5. Den estimerte koeffisienten er lik 0,068. For å regne om dette nøyaktig til prosent må vi bruke følgende formel: (e(0,068)-1)*100, hvor e er eksponenten til koeffisienten. For koeffisienter under 0,10 er likevel koeffisienten multiplisert med 100 omtrent lik prosent endring. I artikkelen benytter vi den enkle omregningen når vi omtaler prosentendringer i teksten. 6. Gruppen med ikke-vestlige innvandrere med utdanning fra Norge vil også inkluderer adopterte. Avkastningen av utdanning for denne gruppen vil kunne inneholde effekten av å vokse opp i Norge med norske foreldre. Vi har gjennomført analyser hvor vi fjerner innvandrere fra Sør-Korea, Filippinene, Thailand og Sør-Amerika (utenom Chile) som kom til Norge før de fylte tre år. Dette reduserte antall observasjoner for gruppen ikke-vestlige innvandrere med utdanning fra Norge fra til Reduksjonen endret imidlertid ikke resultatene for avkastning av utdanning for denne gruppen. 7. Siden vi har tverrsnittsdata, kan vi ikke skille mellom kohorteffekter og livsløpseffekter.

15 Avkastning av utdanning for ikke-vestlige innvandrere: Hvorfor er den så lav? 415 Referanser Alba-Ramirez, A. (1993), Mismatch in the Spanish labour market. Journal of Human Resources, 28: Allen, J., R. van der Velden (2001), Educational Mismatches versus Skill Mismatches: Effects on Wages, Job Satisfaction, and On-the-job Search. Oxford Economic Papers, 53: Barth, E., B. Bratsberg og O. Raaum (2004), Identifying earnings assimilation of immigrants under changing macroeconomic conditions. Scandinavian Journal of Economics 106:1-22. Battu, H., og P. Sloane (2004), Over-Education and Ethnic Minorities in Britain. The Manchester School, 72: Bratsberg, B., og J.F. Ragan jr. (2002), The impact of host-country schooling on earnings. A study of male immigrants in the United States. Journal of Human Resources. 37: Bratsberg, B., og D. Terell (2002), School quality and the returns to education of U.S. immigrants. Economic inquiry, 40: Büchel, F., A. de Grip og A. Mertens (2003), Overducation in Europe. Current issues in theory and policy. Edward Elgar Publishing Limited. Chiswick, B. (1978), The effect of Americanization of on the earnings of foreign-born men. Journal of Political Economy, 86: Chiswick, B. (1991), Speaking, reading and earnings among low-skilled immigrants. Journal of Labor Economics, 9: Chiswick, B. (1998), Hebrew language usage, Determinants and effects on earnings among immigrants in Israel. Journal of Population Economics, 11: Chiswick, B. og P. Miller (2005), Why is the payoff to schooling smaller for immigrants? IZA Discussion paper No Daly, M.C., F. Büchel og G.J. Duncan (2000), Premiums and penalties for surplus and deficit education. Evidence from the United States and Germany. Economics of Education Review, 19: Duncan, G.J. og S.D. Hoffman (1981), The incidence and wage effects of overeducation. Economics of Education Review,1: Dustman, C. (1993), Earnings adjustments of temporary migrants. Journal of Population Economics, 6: Dustmann, C. og A. van Soest (2002), Language and the earnings of immigrants. Industrial and Labor Relations Review 55: Friedberg, R. M. (2000), You can t take it with you? Immigrant assimilation and the portability of human capital. Journal of Labor Economics, 18: Green, F., S. McIntosh og A. Vignois (1999), Overeducation and skills Clarifying the concepts. Centre for Economic Performance, London School of Economics. Hartog, J. (2000), Over-education and earnings, where are we, where should we go? Economics of Education Review, 19: Kiker, B.F., M.C. Santos og M. Mendes De Oliveria (1997), Overeducation and undereducation, Evidence for Portugal. Economics of Education Review, 16: Orupabo, J. (2008), I andre land betyr ikke hudfarge noe, har du papirer, så får du en jobb. Søkelys på arbeidslivet, 25: Rumberger, R.W. (1987), The impact of surplus schooling on productivity and earnings. Journal of Human Resources, 22: Raaum, O. (1998), Utdanning, språkkunnskaper og inntekt blant ikke-vestlige innvandrere i Norge. Søkelys på arbeidsmarkedet, 16: Shields, M. og W. Price (2001), Language fluency and immigrant employment prospects, Evidence from Britain s Ethnic minorities. Applied Economic Letters, 34: Sicherman, N. (1991), Overeducation in the labor market. Journal of Labor Economics, 9: Sloane, P.J., H. Battu og P.T. Seaman (1996), Overeducation, undereducation and the British labour market. Applied Economics, 31: Støren, L.A. (2008), Strategier og forskjeller i tilpasningen til arbeidsmarkedet blant nyutdannede vestlige og ikke-vestlige innvandrere med høyere utdanning. Søkelys på arbeidslivet, 25: Verdugo, R.N. Verdugo (1989), The impact of surplus schooling on earnings. Journal of Human Resources, 24:

16 416 Søkelys på arbeidslivet Villund, O. (2008), Riktig utdanning eller yrke. En registerbasert undersøkelse om kompetanse og arbeidsoppgaver hos ansatte med innvandrerbakgrunn. Statistisk sentralbyrå. Rapporter, 37/08.

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Hvilke strategier virker?

Hvilke strategier virker? Hvilke strategier virker? Pål Schøne Institutt for samfunnsforskning 15. oktober 2007 Hvilke strategier virker? Vanskelig spørsmål som det ikke finnes et enkelt svar på: Virker for hvem? En type strategi

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

RAPPORT 2004:16. Inés Hardoy og Pål Schøne. Mindre betaling for færre timer? En analyse av sammenhengen mellom uønsket deltid og timelønn

RAPPORT 2004:16. Inés Hardoy og Pål Schøne. Mindre betaling for færre timer? En analyse av sammenhengen mellom uønsket deltid og timelønn RAPPORT 2004:16 Inés Hardoy og Pål Schøne Mindre betaling for færre timer? En analyse av sammenhengen mellom uønsket deltid og timelønn ISF 2004 Rapport 2004:16 Institutt for samfunnsforskning Munthes

Detaljer

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Ikke-vestlige innvandrere har lavere valgdeltakelse sammenlignet med befolkningen i alt. Samtidig er det

Detaljer

Leger på lager. Kristin Henriksen. Overkvalifiserte innvandrere

Leger på lager. Kristin Henriksen. Overkvalifiserte innvandrere Leger på lager Ingeniører som kjører drosje. Leger som jobber på lager. Jurister som gjør rent. Historiene om godt utdannede innvandrere i yrker de er overkvalifisert for, er mange. Nye data bekrefter

Detaljer

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Økonomiske analyser 5/4 Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Ansatte i AFP bedrifter blir i svært høy grad

Detaljer

3. Kvinners og menns lønn

3. Kvinners og menns lønn 3. Kvinners og menns lønn Kvinners månedslønn utgjør 84,7 prosent av menns månedslønn. Det har det vært en svak økning i kvinners andel av menns lønn fra 83,6 prosent i 1998 til 84,7 prosent i 2005 Det

Detaljer

Migrasjon og innovasjon: Internasjonale lærdommer for oss? Ragnar Tveterås 18. Oktober 2012, Stavanger Forum

Migrasjon og innovasjon: Internasjonale lærdommer for oss? Ragnar Tveterås 18. Oktober 2012, Stavanger Forum Migrasjon og innovasjon: Internasjonale lærdommer for oss? Ragnar Tveterås 18. Oktober 2012, Stavanger Forum Litt om Senter for innovasjonsforskning Donasjon på 50 mill. kroner fra Gjedebo familien Felles

Detaljer

RAPPORT 2006:3. Pål Schøne

RAPPORT 2006:3. Pål Schøne RAPPORT 2006:3 Pål Schøne Lønnsnivå og lønnsforskjeller blant statsansatte 1987-2004 Pål Schøne Lønnsnivå og lønnsforskjeller blant statsansatte 1987-2004 Institutt for samfunnsforskning Oslo 2006 ISF

Detaljer

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv 1 Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv KRDs arbeidsseminar Mangfold gir muligheter Gardermoen 3-4 juni 2013 Lars Østby Seniorforsker v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert

Detaljer

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 En deskriptiv analyse for perioden 1992-1999 Dag Rønningen Det er små forskjeller i tidligavgang for personer i bedrifter knyttet til AFP ordningen

Detaljer

Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte

Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte Det er store forskjeller i levekår mellom innvandrermenn og innvandrerkvinner. står i større grad utenfor arbeidslivet enn menn, de gjør mer husarbeid, snakker

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

RAPPORT 2004:2. Pål Schøne Lønnsforskjeller i offentlig privat sektor

RAPPORT 2004:2. Pål Schøne Lønnsforskjeller i offentlig privat sektor RAPPORT 2004:2 Pål Schøne Lønnsforskjeller i offentlig privat sektor ISF 2004 Rapport 2004:2 Institutt for samfunnsforskning Munthes gate 31 Postboks 3233 Elisenberg 0208 Oslo www.samfunnsforskning.no

Detaljer

Undersøkelse om frivillig innsats

Undersøkelse om frivillig innsats Undersøkelse om frivillig innsats - Vurdering av skjevheter, og svarprosent etter enkelte bakgrunnsvariabler I dette notatet redegjøres det kort for svarprosenter, og eventuelle skjevheter som er innført

Detaljer

Resultatforskjeller i grunnskolen

Resultatforskjeller i grunnskolen Resultatforskjeller i grunnskolen Oddbjørn Raaum, KUL konferanse, 8 april 2008 Basert på samarbeid med Torbjørn Hægeland, Kjell Gunnar Salvanes Lars J. Kirkebøen Hvor viktig er skolen? Temaet: Variasjon

Detaljer

Hvordan knekke inkluderingskoden?

Hvordan knekke inkluderingskoden? 9 februar, 2015 Hvordan knekke inkluderingskoden? Bjørn Gudbjørgsrud Utfordringene 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000 utmeldte (uføre, aap etc.) 220 000 påmeldte (kombinerer arbeid og trygd) Ambisjonen

Detaljer

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Innvandrere på arbeidsmarkedet AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Sosial bakgrunn betyr mer enn innvandrerbakgrunn

Sosial bakgrunn betyr mer enn innvandrerbakgrunn Rekruttering til høyere utdanning: Sosial bakgrunn betyr mer enn innvandrerbakgrunn En viktig forutsetning for deltakelse i yrkeslivet og samfunnslivet for øvrig, er tilegnelse av kunnskap gjennom utdanningssystemet.

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning

Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

Lønns- og sysselsettingsmessige virkninger av allmenngjøring innenfor bygge-, verfts- og renholdssektoren

Lønns- og sysselsettingsmessige virkninger av allmenngjøring innenfor bygge-, verfts- og renholdssektoren Notater Documents 2016/02 Terje Skjerpen, Tom ornstad og Marina Rybalka ønns- og sysselsettingsmessige virkninger av allmenngjøring innenfor bygge-, verfts- og renholdssektoren Notater 2015/02 Terje Skjerpen,

Detaljer

Bidrar innvandring til å smøre hjulene i det norske arbeidsmarkedet?

Bidrar innvandring til å smøre hjulene i det norske arbeidsmarkedet? Bidrar innvandring til å smøre hjulene i det norske arbeidsmarkedet? - eller m.a.o., kan høyere innvandring (åpnere grenser) gi en mer effektiv fordeling av arbeidskraftsresursene mellom regioner i mottakerlandet?

Detaljer

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 4Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Per 1. januar 211 var det 455 591 innvandrere over 16 år i Norge. 1 Dette utgjør tolv prosent av den totale befolkningen over 16 år. Som innvandrer regnes

Detaljer

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud og Statens landbruksforvaltning samt Næringsanalyse for Buskerud 2008, utarbeidet

Detaljer

Inés Hardoy og Pål Schøne Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn: Hvor mye betyr barn?

Inés Hardoy og Pål Schøne Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn: Hvor mye betyr barn? Inés Hardoy og Pål Schøne Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn: Hvor mye betyr barn? Institutt for samfunnsforskning Oslo 2007 ISF 2007 Rapport 2007:3 Institutt for samfunnsforskning Munthes gate 31

Detaljer

Kan ikke? Vil ikke? Får ikke?

Kan ikke? Vil ikke? Får ikke? Kan ikke? Vil ikke? Får ikke? Innvandrede kvinner og norsk arbeidsliv Gardermoen, 11 november 2015 Hanne Cecilie Kavli www.fafo.no Foto: Bax Lindhardt, NTB Scanpix «Vi kan få et arktisk Lampedusa» Rune

Detaljer

Tidligere NAV-brukere hva gjør de nå?

Tidligere NAV-brukere hva gjør de nå? Tidligere NAV-brukere hva gjør de nå? Av Anne-Cathrine Grambo og Sigrid Myklebø Sammendrag Ved hjelp av registerstatistikk følger NAV brukernes tilpasning på arbeidsmarkedet. Statistikkene forteller oss

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

Likelønnsutviklingen i Norge

Likelønnsutviklingen i Norge Likelønnsutviklingen i Norge - Hvordan få opp farten? Kjersti Misje Østbakken Institutt for samfunnsforskning CORE- kjernemiljø for likestillingsforskning Likelønnsutviklingen- hva vet vi? Hentet fra NOU

Detaljer

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7 Vedlegg 1 - Regresjonsanalyser 1 Innledning og formål (1) Konkurransetilsynet har i forbindelse med Vedtak 2015-24, (heretter "Vedtaket") utført kvantitative analyser på data fra kundeundersøkelsen. I

Detaljer

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole

Detaljer

Arbeidsinnvandringens effekter på norsk økonomi, hva vet vi? Oddbjørn Raaum I samarbeid med Bernt Bratsberg og Knut Røed

Arbeidsinnvandringens effekter på norsk økonomi, hva vet vi? Oddbjørn Raaum I samarbeid med Bernt Bratsberg og Knut Røed Arbeidsinnvandringens effekter på norsk økonomi, hva vet vi? Oddbjørn Raaum I samarbeid med Bernt Bratsberg og Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research

Detaljer

Klarer selvstendig næringsdrivende å opprettholde sin virksomhet over tid?

Klarer selvstendig næringsdrivende å opprettholde sin virksomhet over tid? Økonomiske analyser2/10 Klarer selvstendig næringsdrivende å opprettholde sin virksomhet over tid? Klarer selvstendig næringsdrivende å opprettholde sin virksomhet over tid? Lasse Sigbjørn Stambøl Mange

Detaljer

Mange innvandrere digitalt ekskludert

Mange innvandrere digitalt ekskludert Mange innvandrere digitalt ekskludert Nær halvparten av innvandrerne i Norge har svake digitale ferdigheter. Pc og Internett utgjør en viktig del av hverdagen både privat og på jobb, men kompetansen til

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

SØKELYS PÅ ARBEIDSLIVET ÅRGANG 30 NR 3 2013

SØKELYS PÅ ARBEIDSLIVET ÅRGANG 30 NR 3 2013 Denne digitale versjonen av tidsskriftet er publisert på Institutt for samfunnsforsknings nettsider, og kan kun leses på skjerm. Artiklene kan kjøpes for nedlasting og print på www.idunn.no. Abonnement

Detaljer

Arbeidsmarked. Astrid Marie Jorde Sandsør 5.11.2012

Arbeidsmarked. Astrid Marie Jorde Sandsør 5.11.2012 Arbeidsmarked Astrid Marie Jorde Sandsør 5.11.2012 Dagens forelesning Arbeidmarkedet i Norge Arbeidstilbudet (gitt lønn) Arbeidsetterspørsel (gitt lønn) Markedet for arbeidskraft (lønnsdannelse) Lønnsforskjeller

Detaljer

Bruk av innvandreres kompetanse arbeidslivet

Bruk av innvandreres kompetanse arbeidslivet 96/28 Notater 1996 Ståle Drevdal og Morten Kjelsrud Bruk av innvandreres kompetanse arbeidslivet Avdeling for økonomisk statistikk / Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk Innhold DEL L RAPPORTEN «BRUK

Detaljer

Likelønnskommisjonen www.likelonn.no. Anne Enger

Likelønnskommisjonen www.likelonn.no. Anne Enger Likelønnskommisjonen www.likelonn.no Anne Enger Hva er likelønn? Likelønn handler om rettferdighet og økonomi Likelønn betyr at lønn fastsettes på samme måte for kvinner som for menn Betyr ikke lik lønn

Detaljer

Lønnsstrukturen i kommunesektoren. Torberg Falch* Institutt for samfunnsøkonomi Norges teknisk naturvitenskapelige universitet.

Lønnsstrukturen i kommunesektoren. Torberg Falch* Institutt for samfunnsøkonomi Norges teknisk naturvitenskapelige universitet. Lønnsstrukturen i kommunesektoren Torberg Falch* Institutt for samfunnsøkonomi Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Sammendrag Sysselsettingsveksten i norsk økonomi har i en lang periode vært

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

Blir korttidsinnvandrerne i Norge?

Blir korttidsinnvandrerne i Norge? Økonomiske analyser 2/2011 Christoffer Berge Etter EU-utvidelsen i 2004 har det vært en sterk vekst i arbeidsinnvandringen til Norge. Dette gjelder særlig i korttidsinnvandringen, det vil si lønnstakere

Detaljer

Arbeidsinnvandringen til Norge: Omfang og drivkrefter siste 20 år

Arbeidsinnvandringen til Norge: Omfang og drivkrefter siste 20 år Arbeidsinnvandringen til Norge: Omfang og drivkrefter siste 20 år Bernt Bratsberg Trekker på samarbeid med Jon Erik Dølvik, Knut Røed og Oddbjørn Raaum Kunnskapsutvikling om arbeidsinnvandring Avslutningskonferanse,

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Konsekvenser av familiepolitikk

Konsekvenser av familiepolitikk Konsekvenser av familiepolitikk Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Konsekvenser av - barnetrygd - foreldrepermisjon 1. fruktbarhet for - kontantstøtte 2. kvinners yrkesdeltakelse -

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering

Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Frokostseminar Fellesorganisasjnen (FO) Oslo 12. februar 2015 1 24 22 20 18 16 14 12 Lønnsforskjeller i EU og Norden

Detaljer

En datter fra Kina. Trude Jakobsen

En datter fra Kina. Trude Jakobsen En datter fra Kina Familien Pedersen har en datter. Hun er tre år og ble adoptert fra Kina i 1999. I alt var det 1 familier som gjorde som familien Pedersen, mens det totalt var litt i overkant av 5 familier

Detaljer

Arbeidsinnvandring virkninger for Norge Knut Røed

Arbeidsinnvandring virkninger for Norge Knut Røed Arbeidsinnvandring virkninger for Norge Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Innvandring til Norge 1990-2010 A. Innvandrere

Detaljer

Det «lønner» seg å være mann

Det «lønner» seg å være mann Det «lønner» seg å være mann Kvinner tjener 85 kroner for hver 00-lapp menn tjener. Slik var det i 2008 og omtrent sånn har det vært siden 997. En av årsakene til lønnsforskjellene er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet

Detaljer

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø Nr. Aktuell kommentar Politikk og analyse Arbeidsinnvandring og lønn Einar W. Nordbø *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank 99 99

Detaljer

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Nye tall om ungdom Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Liv Anne Støren Det har vært mye fokus på den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn

Detaljer

Dokumentasjonsnotat: «Ut av videregående med ulik kompetanse de første årene på arbeidsmarkedet»

Dokumentasjonsnotat: «Ut av videregående med ulik kompetanse de første årene på arbeidsmarkedet» Dokumentasjonsnotat: «Ut av videregående med ulik kompetanse de første årene på arbeidsmarkedet» Analysegrunnlag for artikkel i SSBs publikasjon «Utdanning 2011 veien til arbeidslivet» Liv Anne Støren

Detaljer

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Notat 3/2011 Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Karl Bekkevold ISBN 978-82-7724-163-0 Vox 2011

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Education at a Glance 2012

Education at a Glance 2012 Education at a Glance 2012 Eksternt sammendrag Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Den gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når det gjelder

Detaljer

Forord... 11. Innledning... 13

Forord... 11. Innledning... 13 Innhold Forord... 11 Innledning... 13 1 Veksten i høyere utdanning: Noen drivkrefter og konsekvenser 17 Innledning... 17 Vekst i studenttallene gjennom 50 år... 19 Radikal økning i befolkningens utdanningsnivå...

Detaljer

Institutt for økonomi og administrasjon

Institutt for økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Statistiske metoder Bokmål Dato: Torsdag 19. desember Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 8 Antall oppgaver: 3 Oppsettet

Detaljer

Kostnader ved frafall: Hva betyr frafall i videregående opplæring for inntekt blant ulike grupper yrkesaktiv ungdom?

Kostnader ved frafall: Hva betyr frafall i videregående opplæring for inntekt blant ulike grupper yrkesaktiv ungdom? Vibeke Opheim Kostnader ved frafall: Hva betyr frafall i videregående opplæring for inntekt blant ulike grupper yrkesaktiv ungdom? Hovedtemaet i denne artikkelen er inntekt blant yrkesaktiv ungdom uten

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Høst 2003 Oppgaveteksten er skrevet på norsk og engelsk Oppgave 1 Betrakt

Detaljer

Økonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB)

Økonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB) Økonometrisk modellering med mikrodata av Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB) 2 Allmenngjøringens effekt på lønn Estimering av lønnsligninger Datakilde: lønnsstatistikken fra 1997-2012

Detaljer

Mulighetenes land? Inntektsprofiler for innvandrere til Norge og USA. Erling Barth. eba@samfunnsforskning.no. Bernt Bratsberg

Mulighetenes land? Inntektsprofiler for innvandrere til Norge og USA. Erling Barth. eba@samfunnsforskning.no. Bernt Bratsberg [ MULIGHETENES LAND? ] Mulighetenes land? Inntektsprofiler for innvandrere til Norge og USA Erling Barth eba@samfunnsforskning.no Bernt Bratsberg bernt.bratsberg@frisch.uio.no Oddbjørn Raaum oddbjorn.raaum@frisch.uio.no

Detaljer

EN PROFIL AV SPANSKLÆRERE I NORSK SKOLE: HVA MENER ELEVENE? HVORDAN PÅVIRKER LÆREREN ELEVENES MOTIVASJON?

EN PROFIL AV SPANSKLÆRERE I NORSK SKOLE: HVA MENER ELEVENE? HVORDAN PÅVIRKER LÆREREN ELEVENES MOTIVASJON? EN PROFIL AV SPANSKLÆRERE I NORSK SKOLE: HVA MENER ELEVENE? HVORDAN PÅVIRKER LÆREREN ELEVENES MOTIVASJON? Debora Carrai Høgskolen i Østfold ILS, Universitetet i Oslo Hva er elevenes mening om lærerens

Detaljer

Sosiale forskjeller på ungdomstrinnet

Sosiale forskjeller på ungdomstrinnet Sosiale forskjeller på ungdomstrinnet av anders bakken Foreldres utdanning spiller en viktig rolle for hvordan elevene presterer på skolen. Samtidig ser man at ulik sosial bakgrunn ser ut til å spille

Detaljer

Notat 12/2013. Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne

Notat 12/2013. Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne Notat 12/2013 Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne 2 Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne Forfattere: Magnus Fodstad Larsen, Karl Bekkevold, Sigrid Holm

Detaljer

Knut Røed. Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning. www.frisch.uio.no

Knut Røed. Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning. www.frisch.uio.no Veien til uføretrygd i Norge Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Spørsmålene Hvilke kjennetegn og begivenheter er forbundet

Detaljer

Forelesning 18 SOS1002

Forelesning 18 SOS1002 Forelesning 8 SOS002 Bruk av regresjonsmodeller til å predikere verdier? Hvordan kan vi predikere timelønn ut fra denne lineære regresjonsmodellen? B SEB Beta t Sig. t Kvinner(kvinne=, mann=0) -4,0 0,96-0,23-4,66

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

Explaining variations in GPs' experiences with doing medically based assessments of work ability in disability claims. A survey data analysis

Explaining variations in GPs' experiences with doing medically based assessments of work ability in disability claims. A survey data analysis Explaining variations in GPs' experiences with doing medically based assessments of work ability in disability claims. A survey data analysis Roland Mandal Forsker SINTEF Teknologi og Samfunn, avd. Helse,

Detaljer

Holdning til innvandrere i Bergen

Holdning til innvandrere i Bergen Holdning til innvandrere i Bergen Bergen omnibus 15. 18. april 2013 Oppdragsgiver: Bergen kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 15. - 18. april 2013 Datainnsamlingsmetode: Antall

Detaljer

Bjørn Olsen Innvandrere ansatt i staten Hvorfor lavere andel enn i privat sektor?

Bjørn Olsen Innvandrere ansatt i staten Hvorfor lavere andel enn i privat sektor? Rapporter 2009/8 Bjørn Olsen Innvandrere ansatt i staten Hvorfor lavere andel enn i privat sektor? Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter I denne serien publiseres statistiske

Detaljer

Hvordan går det egentlig med integreringen?

Hvordan går det egentlig med integreringen? Hvordan går det egentlig med integreringen? Utfordringer og muligheter Dyveke Hamza, avdelingsdirektør Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Utfordring Det er for mange innvandrere i Norge, spesielt

Detaljer

Resultatrapport for prosjektet; Mistilpasning, utstøting og endrede kompetansekrav på arbeidsmarkedet Prosjektnummer 156110/S20

Resultatrapport for prosjektet; Mistilpasning, utstøting og endrede kompetansekrav på arbeidsmarkedet Prosjektnummer 156110/S20 Resultatrapport for prosjektet; Mistilpasning, utstøting og endrede kompetansekrav på arbeidsmarkedet Prosjektnummer 156110/S20 Rapporten refererer til delprosjektene i den rekkefølge de er omtalt i innledningen

Detaljer

Omfanget av deltidsarbeid

Omfanget av deltidsarbeid Økonomiske analyser 6/23 Ylva Lohne og Helge Nome Næsheim Det er 6 deltidssysselsatte personer ifølge Arbeidskraftundersøkelsene. er imidlertid større. Dette kommer til syne når man tar utgangspunkt i

Detaljer

Påvirker innvandring investeringen i utdanning?

Påvirker innvandring investeringen i utdanning? Påvirker innvandring investeringen i utdanning? Påvirker innvandring investeringen i utdanning? Idunn Brekke Ph.d. i sosiologi, forsker 2 ved Institutt for samfunnsforskning og førsteamanuensis ved Institutt

Detaljer

Nordmenn blant de ivrigste på kultur

Nordmenn blant de ivrigste på kultur Nordmenn blant de ivrigste på kultur Det er en betydelig større andel av befolkningen i Norge som de siste tolv måneder har vært på kino, konserter, museer og kunstutstillinger sammenlignet med gjennomsnittet

Detaljer

SOS1120 Kvantitativ metode. Regresjonsanalyse. Lineær sammenheng II. Lineær sammenheng I. Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005

SOS1120 Kvantitativ metode. Regresjonsanalyse. Lineær sammenheng II. Lineær sammenheng I. Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Regresjonsanalyse Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Lineær sammenheng I Lineær sammenheng II Ukelønn i kroner 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000

Detaljer

SØF-rapport nr. 04/10. Videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne innvandrere

SØF-rapport nr. 04/10. Videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne innvandrere Videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne innvandrere Torberg Falch Ole Henning Nyhus SØF-prosjekt nr. 7400: Videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne

Detaljer

RAPPORT 2005:6. Marianne Røed og Pål Schøne. Lønns- og karriereutvikling for kvinner og menn i Kriminalomsorgen

RAPPORT 2005:6. Marianne Røed og Pål Schøne. Lønns- og karriereutvikling for kvinner og menn i Kriminalomsorgen RAPPORT 2005:6 Marianne Røed og Pål Schøne Lønns- og karriereutvikling for kvinner og menn i Kriminalomsorgen ISF 2005 Rapport 2005:6 Institutt for samfunnsforskning Munthes gate 31 Postboks 3233 Elisenberg

Detaljer

Clara Åse Arnesen. Grunnskolekarakterer våren 2003. NIFU skriftserie nr. 32/2003

Clara Åse Arnesen. Grunnskolekarakterer våren 2003. NIFU skriftserie nr. 32/2003 Clara Åse Arnesen Grunnskolekarakterer våren 2003 NIFU skriftserie nr. 32/2003 NIFU Norsk institutt for studier av forskning og utdanning Hegdehaugsveien 31 0352 Oslo ISSN 0808-4572 2 Forord Formålet med

Detaljer

Oppfølgingsundersøkelse av arbeidssøkere som sluttet å melde seg ved Aetat høsten 2002

Oppfølgingsundersøkelse av arbeidssøkere som sluttet å melde seg ved Aetat høsten 2002 Oppfølgingsundersøkelse av arbeidssøkere som sluttet å melde seg ved Aetat høsten 2002 Del 1: Tilpasning på arbeidsmarkedet ett år etter Rapport nr. 1 / 2004 Tormod Reiersen, Aetat Arbeidsdirektoratet

Detaljer

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer Flyktningkrisen utfordringer og muligheter Christine Meyer Agenda Hvor mange og hvem er flyktningene? Hvor og hvor lenge bosetter flyktningene seg? Hvordan integreres flyktningene? Er det mulig å regne

Detaljer

Kristian Rose Tronstad Forsker @KTronstad

Kristian Rose Tronstad Forsker @KTronstad Hvem er innvandrerne som bosetter seg i distriktene, og hvordan få utnyttet den ressursen de representerer i samfunns- og næringsutviklingen? Frøya 20/10-2014. Fagsamling for bolystprosjekter med innvandring

Detaljer

Den høye innvandringen til Norge: Fordeler og ulemper i et makroøkonomisk perspektiv NORDREGIO 14.10.2013

Den høye innvandringen til Norge: Fordeler og ulemper i et makroøkonomisk perspektiv NORDREGIO 14.10.2013 Den høye innvandringen til Norge: Fordeler og ulemper i et makroøkonomisk perspektiv NORDREGIO 14.10.2013 Erling Holmøy Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå Rekordhøy innvandring Etter EU-utvidelsen

Detaljer

Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal

Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal Formannskapsmøte 16. september 2014 Arbeidet med Handlingsplanen - Fremdriftsplan November 2011: Bestilling

Detaljer

Ole Villund Overkvalifisering blant innvandrere En registerbasert undersøkelse for perioden

Ole Villund Overkvalifisering blant innvandrere En registerbasert undersøkelse for perioden Rapporter 28/2010 Ole Villund Overkvalifisering blant innvandrere En registerbasert undersøkelse for perioden 2007-2009 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter I denne serien

Detaljer

NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER

NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER HARALD DALE-OLSEN (RED.) NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER UNIVEF;S!T^T53-LU: ri I' - ZcNTRALSi&LiO i i il K - 4 GYLDENDAL AKADEMISK Innhold FORORD 5 KAPITTEL 1 NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER 13

Detaljer

4. Befolkning og arbeidsinnsats

4. Befolkning og arbeidsinnsats Økonomiske analyser 1/213 4. Befolkning og arbeidsinnsats En svært høy arbeidsinnvandring har vært den viktigste årsaken til sterk vekst i folketallet og arbeidsstyrken i de siste årene. Yrkesdeltakingen

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Utfordringer i velferdsstaten knyttet til uføretrygd.

Utfordringer i velferdsstaten knyttet til uføretrygd. Utfordringer i velferdsstaten knyttet til uføretrygd. Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no 1000 personer 350 325 Utfordringen

Detaljer

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Sammendrag av hovedfunn Spørsmål kan rettes til Seksjon for utredning og kvalitetssikring på e-post suks@nhh.no Kort om undersøkelsen NHHs arbeidsmarkedsundersøkelse er

Detaljer

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Sosioøkonomisk status og dødelighet 960-2000 Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Mens dødeligheten blant ufaglærte menn ikke var spesielt høy i 960 og 970-årene, er det denne gruppen som har hatt den

Detaljer

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Kari Vea Salvanes Arbeidsnotat 18/2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Fører arbeidsledighet til samlivsbrudd? En analyse av britiske paneldata

Fører arbeidsledighet til samlivsbrudd? En analyse av britiske paneldata Morten Blekesaune Fører arbeidsledighet til samlivsbrudd? En analyse av britiske paneldata Denne artikkelen analyserer sammenhenger mellom arbeidsledighet og samlivsbrudd i britiske survey-data (BHPS)

Detaljer