PED416 1 Profesjonsteori og pedagogisk profesjonskunnskap

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PED416 1 Profesjonsteori og pedagogisk profesjonskunnskap"

Transkript

1 PED416 1 Profesjonsteori og pedagogisk profesjonskunnskap Kandidat-ID: 3406 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 PED416 26/ Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 PED /11-15 Oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum Levert PED416 1 Profesjonsteori og pedagogisk profesjonskunnskap Emnekode PED416 Vurderingsform PED416 Starttidspunkt: :45 Sluttidspunkt: :45 Sensurfrist PDF opprettet :08 Opprettet av Kristina Andersen Antall sider 9 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1

2 Seksjon 1 1 OPPGAVE PED416 26/ Emnekode: PED 416 Emnenavn: Profesjonsteori og pedagogisk profesjonskunnskap Dato: 26. november Varighet: 6 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: Kandidaten skriver en av to oppgaver Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei PED416 1 Profesjonsteori og pedagogisk profesjonskunnskap Page 2 av 9

3 2 OPPGAVE PED /11-15 Oppgave Velg enten: Oppgave 1 Kunnskap og refleksjon er helt sentralt i all profesjonsutøvelse. Identifiser ulike former for kunnskaper og drøft hva slags roller som refleksjon kan spille i de ulike kunnskapsformene. eller: Oppgave 2 Profesjoners arbeid er omtalt som «tjenesteytelse» og arbeidet vil inkludere normative aspekter. Hvordan kommer disse til uttrykk? Hva slags implikasjoner kan normative aspekter ha for kvalifiseringen til yrket og for videre kompetanseutvikling? Skriv ditt svar her... BESVARELSE Oppgave 1 Kunnskap og refleksjon i profesjonsutøvelse Innledning Kunnskap og refleksjon er helt sentralt i all profesjonsutøvelse og er to viktige særtrekk i forhold til profesjoner. Hva som definerer en profesjon er en stor diskusjon som har pågått siden 1800 tallet. Både Fauske, Slagstad og Blom peker på hvordan både forskning og politiske diskusjoner rundt begrepene har utviklet og forandret seg gjennom årene. Fra starten av var profesjoner et yrke som var forbeholdt eliten i samfunnet. Profesjonene utøvde mye makt og hadde stor grad av autonomi i arbeidet sitt. Idealprofesjonene, som Etzioni kaller dem, var leger og jurister. Alt annet var semiprofesjoner, profesjoner som ikke hadde nådd idealet, ved at de for eksempel manglet et eget vitenskapelig kunnskapsgrunnlag og egen forskning. I Norge har profesjonene spesielt utviklet seg i takt med politikk og samfunnsendringer. Da velferdsstaten ble bygget ut etter krigen,var det et politisk mål at velferd skulle være for alle, og profesjonene fikk en portvaktfunksjon i forhold til hvem som skulle få tilgang til de ulike velferdstilbudene. I etterkrigstiden var Norge under ledelse av Arbeiderpartiet i mange år, og samfunnsvitenskapsmenn og sosialøkonomer utøvde stor politisk innflytelse. De ønsket produktivitet i samfunnet, og det ble vanlig at flere og flere kvinner flyttet arbeidsoppgavene sine ut av hjemmet. Hjort kaller dette for affektivt arbeid, det vil si arbeid med menneskets kropp og sinn. I en affektiv økonomi er slikt arbeid institusjonalisert, og utøves ofte av ulike profesjoner. Det ble et stort behov for å utdanne og kvalifisere mennesker til å utføre de nye arbeidsoppgavene, og de aller fleste profesjonsyrker vi kjenner til i dag, har kommet som et resultat av velferdsstatens utbygging. Det har gjennom årene vært mye diskusjon rundt definisjonen av hva som er særtrekkene ved denne typen yrker og hvordan begrepet profesjon skal defineres. I denne oppgaven velger jeg å basere meg på Grimen, som sier at en profesjon er en type yrke som utfører en bestemt type arbeid basert på en spesialisert kunnskap PED416 1 Profesjonsteori og pedagogisk profesjonskunnskap Page 3 av 9

4 erhvervet gjennom utdannelse. Andre viktige særtekk ved profesjonen er etisk kodeks, profesjonsmoral og profesjonsorganisasjon. Utøvelse av skjønn og evne til refleksjon er også en viktig side av profesjonsutøvelsen. Kunnskap og refleksjon er altså to viktige sider ved profesjonsutøvelsen. I denne oppgaven vil jeg først si noe om begrepet refleksjon og hvorfor dette er viktig i profesjonsutøvelsen. Deretter vil jeg se på ulike former for kunnskap og drøfte hva slags rolle refleksjon har for hver enkelt kunnskapsform. Refleksjon I dagens samfunn, hvor man møtes med stadig flere og større krav både til effektivitet, dokumentasjon, og hvordan man skal utføre sine tjenester i forhold til både arbeidsgiver og brukere, har tid til refleksjon muligens blitt en mangelvare (Botnen Eide, Kristiansen). Refleksjon handler om å tenke. Det handler om å ta seg tid til å tenke over hvordan vi er som profesjonsutøvere og bli mer bevisst over, og åpne øynene våre for det som skjer i utøvelsen vår. Masschelein sier vi må utdanne blikket vårt, og refleksjon over våre handlinger, våre opplevelser og det vi føler på, kan være med å bidra til dette. Botnen Eide er opptatt av at vi som profesjonsutøvere må få tid til å tenke. Hun presenterer Hannah Arendt, som kritiserer byråkratiet og mener at mange alvorlige feil gjøres på grunnlag av at vi enten tenker, men ikke handler, eller at vi handler uten å tenke. Faren i et byråkrati med mange prosedyrer og standarder, er at man etterhvert glemmer å reflektere over hva vi gjør, og at mange overgrep eller feil skjer fordi vi ikke er kritisk granskende. Schön er opptatt av den reflekterende praktiker. Han mener at mange profesjonsutøvere er blitt tekniske problemløsere, som handler ut fra en teknisk rasjonalitetsmodell hvor man løser alle problemer ut fra en teknisk, vitenskapelig verifiserbar metode. For å si det på enkel måte, så handler det om at samme oppskriften brukes på alle tilfeller og i alle kontekster. Denne metoden kan man kjenne igjen for eksempel innenfor evidensbasert forskning og metode (Rasmussen). Evidensbasert forskning handler om å gå gjennom en stor mengde empirisk forskning og se på resultater i forhold til et bestemt problem. Dersom flertallet av forskningen støtter et bestemt resultat, har man evidens for det resultatet. Innenfor spesialpedagogikken, eller i arbeid med barn med atferdsutfordringer, er det for eksempel vanlig å bruke slike metoder for å endre barnets atferd. Schön mener derimot at problemet med en slik type teknisk problemløsning, er at alle tilfeller løses på samme måte og behandles likt. Dette blir problematisk fordi man ser bort i fra at alle tilfeller er unike, med sin egenart og annethet i forhod til andre tilfeller. Selv om metoden fungerer i de fleste tilfeller, vil det ikke nødvendigvis si at den fungerer i alle tilfeller. Refleksjon er derfor nødvendig. Også Skjervheim er opptatt av dette problemet. Han diskuterer dette spesielt i forhold til pedagogikken, og mener at man har begått et instrumentelt mistak. Dette handler om at vi objektiverer alle handlinger, og ser bort i fra det han kaller det kantianske skillet mellom pragmatiske og praktiske handlinger. I følge Kant er pragmatiske handlinger en type tekniske handlinger, hvor man bruker et middel for å nå et mål. Man objektiviserer. Dette står i motsetning til praktiske handlinger hvor man handler ut i fra allmenne normer, og ser hver enkelt som et subjekt. På noen ting kan man altså bruke det Schön kaller for teknisk problemløsning, og Skjervheim mener at dette er i tifeller hvor man arbeider med ting. I andre tilfeller er ikke en slik type problemløsning nok, og man trenger noe mer. Schön presenterer sin løsning på dette problemet ved viten i handling, refleksjon i handling og refleksjon over handling. Vi må reflektere over våre handlinger i etterkant og vi må reflektere over handlinger mens vi er i dem for å utøve vårt arbeid på best mulig måte. PED416 1 Profesjonsteori og pedagogisk profesjonskunnskap Page 4 av 9

5 Kunnskap eller viten i handling er også viktig, fordi det gir oss en bedre forståelse av hva vi gjør, hvorfor vi gjør det og hva vi eventuelt kan gjøre annerledes. Profesjonsutøverens kunnskapsbase og kunnskapsbegrepet Et av de fremste kjennetegnene for en profesjonsutøver er at man trenger en spesialisert form for kunnskap som erhververs gjennom en utdanning (Grimen, Smeby). Dette er kunnskap av teoretisk, vitenskapelig art og en grad av praktisk kunnskap. Profesjonens samlede kunnskap kan kalles en kunnskapsbase. Det er variasjon fra yrke til yrke hva denne kunnskapsbasen består av og hvordan den henger sammen. Grimens tese er at en profesjons kunnskapsbase er heterogen, fragmentert og at den integreres i en praktisk syntese. Med dette mener han at de kunnskapene en profesjonsutøver besitter, hentes fra flere ulike kunnskapsfelt eller vitenskapsområder som for eksempel historie, filosofi, psykologi, juss mm. Det at kunnskapsbasen er fragmentert, betyr at det ikke er stor grad av integrasjon mellom de ulike kunnskapsfeltene profesjonsutøveren henter sin kunnskap fra. Kunnskapsfeltene henger ikke nødvendigvis tett sammen på en logisk måte. Det som derimot holder kunnskapsbasen sammen, er en praktisk syntese. Det vil si at vår praktiske yrkesutøvelse holder vårt kunnskapsfelt sammen. Leger og psykologer er et unntak fra denne påstanden ved at deres kunnskapsbase er mer homogen enn de andre profesjonene. Platon definerer kunnskap som begrunnede, sanne oppfatninger. Dette er en definisjon som inneholder tre ledd. At en kunnskap er en oppfatning handler om at kunnskap må ha en intensjon som formuleres som en påstand med et bestemt svar. Denne påstanden må være sann, og den må kunne begrunnes med gode argumenter. Dette er et tradisjonelt syn på kunnskap. Problemet med denne definisjonen er at den utelater praktisk kunnskap, fordi praktisk kunnskap vanskelig kan la seg definere som en oppfatning ut fra Platons krav. Aristoles løste dette problemet ved å definere kunnskap på en litt annen måte. Han delte kunnskapen inn i tre ulike former for kunnskap. Den første kalte han episteme, og den handler om det som vi kaller teoretisk, vitenskapelig kunnskap. Den andre formen for kunnskap er techne. Dette er en praktisk form for kunnskap som handler om utførelsen og kunnskapen om et håndverk. Den siste formen for kunnskap hos Aristoteles kalles for fronesis. Fronesis er kunnskapen om å handle moralskt klokt. På denne måten inkluderte Aristoteles både teoretisk og praktisk kunnskap inn i sitt kunnskapsbegrep. Teoretisk, praktisk og taus kunnskap Vår kunnskapsbase inneholder altså både praktisk og teoretisk kunnskap. Forholdet mellom disse to kunnskapsformene har vært gjenstand for mye diskusjon, og mange vil hevde at med akademiseringen av profesjonsutdanningene (Smeby) hvor det stilles krav til både forskning og vitenskapeligbasert undervisning, blir teoretisk kunnskap ofte fremhevet på bekostning av den praktiske kunnskapen. Likevel er praktisk kunnskap en viktig del av profesjonsutøverens kunnskap fordi profesjonsutøveren ofte arbeider i samhandling med andre mennesker. På mange områder krever dette en annen type kunnskap enn den rent teoretiske kunnskapen. Det er ikke sjelden man får høre at "det fungerer ikke slik i praksis", eller at det er et spenn mellom teori og praksis. Det finnes imidlertid to måter å se forholdet mellom teori og praksis på. Noen mener at teori er artikulert praktisk kunnskap, mens andre mener at vår praksis hviler på et underlag av teoretisk kunnskap. Man kan kanskje enes om å si at i en profesjonsutøvers yrkesutøvelse, bindes teoretisk og praktisk kunnskap sammen på mange måter (Grimen, Blom). Teoretisk kunnskap er en type vitenskapelig kunnskap som er uavhengig av hvor den finner sted, hvordan den brukes og hvem som bruker den. Kunnskapsbæreren er utskiftbar. Den er ikke situasjons- eller PED416 1 Profesjonsteori og pedagogisk profesjonskunnskap Page 5 av 9

6 kontekstavhengig. Matematiske utregninger eller naturvitenskap er eksempler på en slik teoretisk, vitenskapelig kunnskap. Når det gjelder praktisk kunnskap stiller dette seg noe annerledes. Praktisk kunnskap er alltid avhengig av kunnskapsbæreren. Den er er også avhengig av hvor kunnskapen finner sted, hvordan den brukes og hvem som bruker den. Det vil si at praktisk kunnskap er situasjons- og kontekstavhengig. Et viktig stikkord for praktisk kunnskap er at den er indeksikalisert. Det betyr at praktisk kunnskap peker på eller mot noe. Praktisk kunnskap er merket av, eller preget av, den som har kunnskapen. Praktisk kunnskap er noe man erhverver seg gjennom erfaring i for eksempel yrkesfeltet. Vi har også en tredje form for kunnskap, som vi kaller taus kunnskap. Dette er en del av vår praktiske kunnskap, som er indeksikalisert og er vanskelig å artikulere verbalt. Den kan ofte artikuleres på andre måter, for eksempel kroppslig. Det er ofte vanskelig å kunne begrunne den på en ordentlig måte. Man kan kanskje si at det er enkelte ting man bare gjør, uten å helt vite hvorfor man gjør det. Polanyi sier at "we can know more than we can tell". Det er flere årsaker til at en kunnskap er taus. Noen ting kan vi ikke si fordi vi er bundet av regler eller normer. Noe kunnskap er taus fordi vi i noen situasjoner må handle uten å vurdere ulike alternativer mens vi handler. Grimen sier at noen type handlinger blir ødelagte dersom vi skal artikulere og vurdere ulike handlingsalternativer på bakgrunn av kunnskap mens vi handler. Et eksempel kan være førskolelæreren som tar opp et gråtende barn for å trøste når det har slått seg. Andre årsaker til at kunnskap er taus kan være at den ikke lar seg artikulere verbalt, den kan ikke forklares. Noe må bare "føles i fingrene" (Grimen). Vi har heller ikke fullt overblikk over hele kunnskapsbasen vår. Noe ligger i underbevisstheten vår, og kunnskapen hentes frem stykkevis ettersom vi trenger den. Teoretisk og praktisk kunnskap, inkludert den som er taus, kan virke som to nokså ulike former for kunnskap. Det er likevel flere likhetstrekk mellom dem. All kunnskap kan for eksempel læres og den kan videreføres ved interaksjon mellom mennesker. Kunnskap kan akkumuleres, noe som vil si at den kan samles opp, lagres og bevares, og kunnskap må også tåle å bli kritisk gransket. Refleksjon og dens rolle i forhold til teoretisk kunnskap Teoretisk kunnskap er, som tidligere nevnt, en vitenskapelig basert kunnskap som er den samme over tid, uansett hva slags kontekst den finnes i eller hvem som har kunnskapen. Teoretisk kunnskap er en viktig del av akademiseringen som har funnet sted i profesjonsutdanningene, og mange ønsker et fokus på teoretisk kunnskap velkommen, fordi de mener dette er et viktig ledd i profesjonaliseringen. Mange profesjonsutøvere ser det som viktig å stadig erhverve seg mer kompetanse. Kompetanse er et vidt begrep, men kan ses i forbindelse med det postmoderne samfunn hvor kunnskap og samfunnstendenser endres i en utrolig fart, og profesjonsutøveren må stadig få ny kompetanse, erhverve seg ny teoretisk kunnskap, for å kunne utføre yrket sitt i takt med gjeldende standarder og ny forskning. Livslang læring har blitt et begrep her (Botnen Eide, Hjort, Biesta). I denne forbindelse er det viktig å kunne reflektere over all teoretisk og vitenskapelig kunnskap som vi trenger i yrkesfeltet vårt. Både de profesjonene som arbeider med mennesker og de som arbeider mest med ting, som feks ingeniører, bør ha et bevisst og reflektert forhold til sitt teoretiske kunnskapsgrunnlag. Det finnes uendelige mengder med teoretisk kunnskap, og det er viktig at vi ikke bare blindt tar til oss all ny teori og metoder som vi kommer over. Grimen sier at all kunnskap må kunne tåle kritisk granskning, og det å ha et kritisk blikk på vår teoretiske kunnskap er en viktig evne å ha. Vi bør kunne reflektere over positive og negative sider ved teoretisk kunnskap og vi bør kunne reflektere over likheter og forskjeller mellom teorier. Det er også viktig å ha et bevisst forhold til hvordan vår teoretiske kunnskap skal PED416 1 Profesjonsteori og pedagogisk profesjonskunnskap Page 6 av 9

7 brukes i yrkesutførelsen vår. Gjennom refleksjon kan vi vurdere ulik teoretisk kunnskap opp mot hverandre, og reflektere over hvordan teori kan brukes i vår profesjonsutøvelse på en best mulig måte. Å reflektere over vår teoretiske kunnskap, kan medvirke til at vi ikke begår det Skjerveheim kaller det instrumentelle mistak, eller bli hva Schön kaller en teknisk problemløser. Vi må huske at alle mennesker, eller alle tilfeller er unike og reagerer ulikt fra kontekst til kontekst. En teknisk metodeløsning som fungerer i de fleste tilfeller, fungerer ikke i alle tilfeller, og da må man evne å reflektere i og over handling og forsøke å koble teoretisk kunnskap opp mot praktisk kunnskap, og tenke i det Schön kaller "se som om"-eksempler. Det er viktig å være klar over at en teori er en teori, og at i det virkelige liv kan ting se annerledes ut. Å reflektere over teoretisk kunnskap er viktig også i forbindelse med New Public Management-tenkningen som råder i den offentlige sektoren, hvor mange av profesjonene har sitt virke. Teoretisk kunnskap er viktig for å kunne begrunne sine valg både ovenfor styringsmakt og overfor brukere av den tjenesten profesjonsutøveren tilbyr. Teoretisk kunnskap gir oss en epistemisk makt, og det at vi kan begrunne våre handlinger i teoretisk, vitenskapelig kunnskap og forskning, kan gi profesjonsutøveren mer tyngde og kanskje også tillit til at man vet hva man holder på med. Å være reflektert i forhold til dette, vise at man kan se ulike sider ved teoretisk kunnskap og evner å tenke kritisk gjør også at vi får mer tyngde både når det gjelder hvordan andre vekter vår kompetanse og det å være tilliten verdig. Schön skriver om kunnskap i handling, noe som handler om kunnskap om hva man holder på med, ha et teoretisk, vitenskapelig blikk for å forstå selve handlingen og hva som ligger bak den. Det er viktig å bruke teoretisk kunnskap på en reflektert måte, og vise at man forstår hva teoriene går ut på, og at man bruker dem på en bevisst måte (Botnen Eide, Schön, Hjort). En ureflektert måte å bruke teori på, kan lett føre til det Hannah Arendt kaller handle uten å tenke. Refleksjon og dens rolle i forhold til praktisk og taus kunnskap Praktisk kunnskap er, som tidligere sagt, situasjons- og kontekstavhengig, og avhengig av den som har kunnskapen. Derfor er det spesielt viktig å kunne reflektere over vår praktiske kunnskap. Den hviler mer på våre vurderingsevner og hva slags erfaringer vi har. Praktisk kunnskap er på en måte mer personlig, og for å kunne utføre profesjonelle tjenester bør man derfor reflektere over våre praktiske kunnskaper og vår utøvelse av dem. Schön sier at vi må reflektere over handlingene våre. Vi må reflektere over hvem man som yrkesutøver er og hvordan dette påvirker våre praktiske kunnskaper. Vår profesjonelle identitet handler om hvordan man fremstår og utvikler seg som yrkesutøver, og hva slags praktiske (og også teoretiske) kunnskaper man har tilegnet seg i vår yrkespraksis, som gjør at vi handler som vi gjør (Heggen). Praktisk kunnskap kan også handler om normer og regler som gjelder for vår yrkesutøvelse og profesjonsorganisasjonen og profesjonsmoralen som man er en del av (Grimen). Å kunne reflektere over dette, være bevisst på dem, og også kunne tenke kritisk over slike normative sider ved profesjonsutøvelsen, er viktig for å ivareta rollen som profesjonsutøver på en god måte, ikke misbruke makten og ta vare på menneskene og brukerne som man samhandler med. En del av den praktiske kunnskapen er i tillegg taus, noe som gjør kunnskapen vanskelig å artikulere og vanskelig å gripe. Schön mener at nettopp fordi kunnskapen er taus, er det så viktig å forsøke å reflektere over den. For å unngå å gjøre kunnskapen til noe mystisk, noe man ikke helt vet hva er, må man prøve å reflektere over den og finne ut hva slags kunnskap det er, hvordan man bruker kunnskapen og hva man eventuelt kan endre. På den måten utvikler man også sin praktiske kunnskap og får noen nye perspektiver. PED416 1 Profesjonsteori og pedagogisk profesjonskunnskap Page 7 av 9

8 Gjennom refleksjon kan man åpne blikket for det som før har vært ukjent for oss (Masschelein). Mye praktisk kunnskap kan være litt vanskelig å forstå for andre. Vi er alle subjekter (Skjervheim, Kristiansen, Biesta, Grelland) og vi forstår og tolker alle på ulike måter. Derfor kan den praktiske kunnskapen ofte bli litt vanskelig. Den er ikke like lett og artikulere, og den er ikke vitenskapelig basert. Den er mer subjektiv. Refleksjon kan være et verktøy for å sette ord på slik kunnskap, noe som er viktig både for ens egen yrkesutøvelse og for samhandlingen vår med andre. Dette kan virke tillitsbyggende og kan fremkalle et godt forhold mellom yrkesutøver og den andre basert på det Buber kaller tillit og dialog (Kristiansen, Kristiansen). Refleksjon over i de praktiske kunnskapene våre er også viktig i forhold til New Public Management og accountability-tenkningen (Botnen Eide, Englund og Solbrekke). Fordi man er profesjonsutøver, kreves det at man kan stå til ansvar for sine handlinger, og dermed må man kunne reflektere også over våre praktiske kunnskaper, for å kunne artikulere dem, forsvare dem og vise hvordan vi har brukt dem. Det å reflektere over våre praktiske handlinger gjør også vi kan sette ord på dem, og gjøre dem mer attraktive i forhold til teoretisk kunnskap. Teoretisk kunnskap kan ofte ses på som "viktigere" enn praktisk kunnskap fordi den er vitenskapelig, og fordi den kan begrunnes og er mer håndfast. Gjennom refleksjon kan vi kanskje gjøre noen av våre praktiske kunnskaper lettere tilgjengelige for både oss selv og andre, og dermed heve dens status med at vi lettere kan sette ord på den. Skjønn og refleksjon over skjønnet Til slutt vil jeg nevne en viktig side ved profesjonsutøvelse og kunnskap som handler om skjønn. Grimen og Molander definerer skjønn som en uomgjengelig side ved praksis hvor man bruker generell kunnskap nedfelt i handlingsregler på enkelttilfeller. Vår evne til å bruke skjønn er noe vi utvikler gjennom erfaring og handler om å kunne bedømme og vurdere. Hobbes sier at skjønn er å felle dommer over noe. Gjennom resonnering vurderer man ulike handlingsmåter, og feller så en dom basert på skjønn. Skjønn er et viktig kjennetegn ved profesjonsutøverne, og er en del av den tilliten man får både fra samfunnet og fra styringsmakten. I en profesjon har man mandat til beslutningsmakt basert på skjønn. Dette er en del av profesjonsutøverens autonomi (Grimen og Molander, Englund og Solbrekke, Botnen Eide). Hvor mye skjønn vi utøver i yrket vårt handler også om hvor mye autonomi vi har, og i hvor stor grad vi er underlagt byråkrati, prosedyrer og styringsmekanismer. De siste årene har det vi kaller New Public Management kommet inn i offentlig sektor, hvor mange av profesjonsutøverne utfører sitt arbeid. New Public Management er et styringsverktøy med fokus på effektivitet, resultater, transparent arbeid og kundens behov i sentrum. Noen mener at dette har ført til mer romslighet for profesjonene ved at det er mindre styringsdokumenter og direkte styring fra overordnede å forholde seg til, mens andre mener at dette gir profesjonsutøveren mindre autonomi og mindre mulighet for å utøve skjønn. Innenfor denne tankegangen er man nemlig det som kalles accountable (Botnen Eide, Englund og Solbrekke). Accountability handler om å kunne stå til ansvar for, og kunne gi kvalifiserte svar. Dette innebærer at man må begrunne alle sine handlinger ut fra teori, etisk kodeks, regler og prosedyrer, kunne beskrive hvordan situasjonen utartet seg og hvordan de enkelte reagerte og forholdt seg i situasjonen. Accountabiity handler ofte om man har fulgt allerede fastsatte prosedyrer og hvordan man eventuelt kan gjøre prosedyrer bedre og sikre kvalitet. Dworkin omtaler derfor skjønn som hullet i en smultring. Vi har en viss grad av autonomi og mulighet til å utøve skjønn, men det er innenfor visse rammer av fastsatte regler, PED416 1 Profesjonsteori og pedagogisk profesjonskunnskap Page 8 av 9

9 standarder og prosedyrer. Lipsky kaller profesjoner for gatenivå-byråkrater. Man har en viss autonomi, men styres nok i større og større grad av prosedyrer, standarder og ordrer gitt av styringsmakten. Englund og Solbrekke bruker begrepet responsibility som en motsetning til begrepet accountability. Responsibility handler om tillit til profesjonsutøveren og at man gir rom for autonomi og skjønn. Man gir rom for at profesjonsutøveren selv kan vurdere hva som er det beste å gjøre i den enkelte situasjon. Dette handler om å vurdere ulike typer prinsipper opp mot hverandre i hver enkelt situasjon. Likebehandlingsprinsippet handler om å behandle alle tilfeller likt, reproduserbarhetsprinsippet handler om at handlingen eller det man kommer frem til skal kunne reproduseres eller komme frem til samme løsning ved et senere tidspunkt, mens individualiseringsprinsippet handler om at man ser på hva som er det beste for det enkelte mennesket i den enkelte situasjon. Disse prinsippene er kan ofte komme i konflikt med hverandre, og man må ta en skjønnsbasert beslutning på hva som er best å gjøre. Man bør reflektere over disse prosessene, og tenke kritisk over hva accountability og responsibility gjør med profesjonsutøvelsen vår i forhold til autonomi, skjønnsbaserte beslutninger og vår samhandling med andre. Ut i fra dette, vil man kunne påstå at refleksjon er en veldig viktig del av skjønn. Man reflekterer for å kunne bruke skjønn. Det er viktig å reflektere over bruken av skjønn, nettopp fordi man har fått en beslutningsmakt fra andre til å ta avgjørelser basert på egne vurderinger. Man har fått en tillit av andre, som man ikke bør misbruke (Kristiansen, Grimen, Grelland mfl, Biesta, Englund og Solbrekke). Å reflektere over vår egen etikk og vår etiske kodeks i denne forbindelse er også lurt (Kikebæk). Etikk handler om det gode liv, og om beslutninger vi tar for oss selv og andre. Vi kan handle ut fra regeletikk, sinnelagsetikk basert på om hensikten med handlingen er god, konsekvensetikk basert på hva konsekvensene av handlingen er eller en dialogisk etikk med fokus på diaolog med andre. Etisk kodeks eller profesjonsmoral er også noe skjønnsbasert, og man må ha et reflektert forhold til det. Gjennom å reflektere kan vi bli bevisst på hvordan vi vurderer og bedømmer i profesjonsutøvelsen vår. På den måten kan vi utvikle oss, forandre oss og bli en bedre profesjonsutøver. Vi kan åpne blikket vårt, få nye perspektiver og ny kunnskap om vår profesjonsutøvelse (Masschelein). Avslutning I denne oppgaven har vi sette på to viktige sider ved profesjonsutøvelsen, som også henger sammen, nemlig ulike kunnskapsformer og refleksjon. For å være en kompetent profesjonsutøver stiller samfunnet mange krav til oss og vi trenger kunnskaper av både teoretisk, praktisk og taus art, samt at vi må kunne bruke skjønn. Å bruke refleksjon når i bruken av ulike typer kunnskaper og å kunne reflektere over kunnskapene vi har, er viktig for å bli bevisst, se helhetlig og evne å ha et kritisk blikk både på kunnskaper og utførelsen av yrket vårt. PED416 1 Profesjonsteori og pedagogisk profesjonskunnskap Page 9 av 9

Hva slags kunnskaper trenger profesjonelle yrkesutøvere?

Hva slags kunnskaper trenger profesjonelle yrkesutøvere? PED416, Profesjonsteori og pedagogisk profesjonskunnskap, 3.12.14, oppg. 2, kand.nr: 3714 Innledning Samfunnet i dag regnes som et kunnskapssamfunn, og det er gjennom kunnskap man oppnår en utvikling i

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert LSU300 1 Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid Kandidat 5307 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 LSU300- Kr.sand - oppgave 1 Skriveoppgave

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ORG110, forside Sammensatt Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ORG110, forside Sammensatt Automatisk poengsum Levert ORG110 1 Organisasjonsteori for IT-studenter Kandidat 8041 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ORG110, forside Sammensatt Automatisk poengsum Levert 2 ORG110, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer

Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse. Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS

Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse. Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS Bakgrunn og antagelser Bakgrunn; UHR-utredningen og dens forbindelse til Dannelsesutvalget

Detaljer

HI-124 1 Kriminalitet og konflikthåndtering i Norge ca. 1500-1700

HI-124 1 Kriminalitet og konflikthåndtering i Norge ca. 1500-1700 HI-124 1 Kriminalitet og konflikthåndtering i Norge ca. 1500-1700 Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 HI-124 15/12-2015 Flervalg Automatisk poengsum 2 HI-124, spørsmål 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 HI-124,

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ORG109, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ORG109, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert ORG109 1 Organisasjonsteori Kandidat 8069 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ORG109, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 ORG109, oppgave 1 a) Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 ORG109,

Detaljer

SV Pedagogikk, kommunikasjon og psykologi i et helseperspektiv

SV Pedagogikk, kommunikasjon og psykologi i et helseperspektiv SV-136 1 Pedagogikk, kommunikasjon og psykologi i et helseperspektiv Kandidat 1607 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside SV-136 24. mai 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Oppgave 1 (40

Detaljer

NO Innføring i norsk som andrespråk og kulturkunnskap

NO Innføring i norsk som andrespråk og kulturkunnskap NO-141 1 Innføring i norsk som andrespråk og kulturkunnskap Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 NO-141 02/12-2015 Flervalg Automatisk poengsum 2 NO-141, H15, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 NO-141,

Detaljer

NHB101 1 Natur, helse og bevegelse

NHB101 1 Natur, helse og bevegelse Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 NHB101 03/06-2016 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum 2 NHB101 03/06-16 - Del A oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 NHB 03/06-16 - Del A oppgave

Detaljer

Kandidat JU Innføring i immaterialrett. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-102, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert

Kandidat JU Innføring i immaterialrett. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-102, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert JU-102 1 Innføring i immaterialrett Kandidat 6208 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-102, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 JU-102, oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum Levert JU-102

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert REL111 1 Etikk og fagdidatikk Kandidat-ID: 1105 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 REL111 27/11-15 Oppgaver Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Detaljer

IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10

IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10 KANDIDAT 4507 PRØVE IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10 Emnekode IDR300 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 15.12.2016 09:00 Sluttid 15.12.2016 12:00 Sensurfrist 09.01.2017 01:00 PDF opprettet

Detaljer

NHB100 1 Natur, helse og bevegelse

NHB100 1 Natur, helse og bevegelse Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 NHB100 20.05.16 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum 2 Ny oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum 3 Ny oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum 4 Ny oppgave

Detaljer

ORG109 1 Organisasjonsteori

ORG109 1 Organisasjonsteori ORG109 1 Organisasjonsteori Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 ORG109, forside Flervalg Automatisk poengsum 2 ORG109, oppgave 1 a) Skriveoppgave Manuell poengsum 3 ORG109, oppgave 1 b) Skriveoppgave Manuell

Detaljer

PED519 1 Vitenskapsteori og forskningsmetoder

PED519 1 Vitenskapsteori og forskningsmetoder PED519 1 Vitenskapsteori og forskningsmetoder Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 PED519 10.05.16 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum 2 1a Vitenskapsteori og forskningsmetoder Skriveoppgave

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert KR-104 1 Etikk Kandidat-ID: 5434 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 KR-104 V-15 Flervalg Automatisk poengsum Levert 3 KR 104 Skriveoppgave

Detaljer

Kandidat REL119 1 Etikk. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. REL119 vår 2017 generell informasjon Skjema Ikke vurdert Levert

Kandidat REL119 1 Etikk. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. REL119 vår 2017 generell informasjon Skjema Ikke vurdert Levert REL119 1 Etikk Kandidat 3726 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status REL119 vår 2017 generell informasjon Skjema Ikke vurdert Levert 1 REL119 vår 2017 oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum Levert REL119

Detaljer

SV-125 Generell informajson

SV-125 Generell informajson SV-125 Generell informajson Emnekode: SV-125 Emnenavn: Samfunnsvitenskapelige emner Dato: 24. November 2017 Varighet: Kl. 09:00-13:00 Tillatte hjelpemidler: Ingen ------------------------------- Det forekommer

Detaljer

NO-149 1 Norsk - emne 4: Innføring i norsk som andrespråk og kulturkunnskap

NO-149 1 Norsk - emne 4: Innføring i norsk som andrespråk og kulturkunnskap NO-149 1 Norsk - emne 4: Innføring i norsk som andrespråk og kulturkunnskap Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 NO-149 02/12-2015 Flervalg Automatisk poengsum 2 NO-149, H15, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell

Detaljer

JUR201 1 Forvaltningsrett II

JUR201 1 Forvaltningsrett II JUR201 1 Forvaltningsrett II Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JUR201, forside Flervalg Automatisk poengsum 2 Del I Skriveoppgave Manuell poengsum 3 Del II Skriveoppgave Manuell poengsum JUR201 1 Forvaltningsrett

Detaljer

Samarbeidskonferanse NAV universitet og høgskolene. Gardermoen,

Samarbeidskonferanse NAV universitet og høgskolene. Gardermoen, Samarbeidskonferanse NAV universitet og høgskolene Gardermoen, 01.04 2014 14.04.2014 Det humboldske dannelsesideal Universitets formål ikke primært vitenskapelig framskritt, men menneskets dannelse til

Detaljer

SV Samfunnsvitenskapelige emner

SV Samfunnsvitenskapelige emner SV-125 1 Samfunnsvitenskapelige emner Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 SV-125 04/12-2015 Flervalg Automatisk poengsum 2 SV-125, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 SV-125, oppgave 2 Skriveoppgave

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 EX / Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 EX / Flervalg Automatisk poengsum Levert EX-100 1 Examen philosophicum Kandidat-ID: 1140 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 EX-100 07/12-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 EX-100 07/12-2015 Filosofihistorie Skriveoppgave Manuell

Detaljer

ORG214 1 Endringsledelse

ORG214 1 Endringsledelse ORG214 1 Endringsledelse Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 ORG214, forside Flervalg Automatisk poengsum ORG214, case Dokument Automatisk poengsum 2 ORG214, oppgave 1 (40%) Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR / generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR / generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert KR-104 1 Etikk Kandidat 8048 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 30/05-16 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 KR-104 30/05-16 - Oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer

Kandidat JU Innføring i immaterialrett. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-102, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert

Kandidat JU Innføring i immaterialrett. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-102, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert JU-102 1 Innføring i immaterialrett Kandidat 6218 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-102, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 JU-102, oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum Levert JU-102

Detaljer

Tillitsvalgtes rolle som skoleutvikler

Tillitsvalgtes rolle som skoleutvikler Tillitsvalgtes rolle som skoleutvikler Læringens vesen Det relasjonelle utgangspunktet for å forstå læring i pedagogisk aktivitet: Prosess i deg selv mellom deg og de andre i den/de andre Læringen går

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LIK generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LIK generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert LIK101 1 Likestilling: Sosialisering og kjønnsidentiteter Kandidat 8007 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LIK101 12.05.16 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Eksamensoppgave

Detaljer

JU Forvaltningsrett

JU Forvaltningsrett JU-200 1 Forvaltningsrett Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JU-200, forside Flervalg Automatisk poengsum 2 JU-200, spørsmål 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 JU-200, spørsmål 2 Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer

Innholdsoversikt. Profesjonsstudier en introduksjon...13 Anders Molander og Lars Inge Terum

Innholdsoversikt. Profesjonsstudier en introduksjon...13 Anders Molander og Lars Inge Terum Innholdsoversikt 5 Innholdsoversikt Innhldsoversikt Profesjonsstudier en introduksjon......13 Anders Molander og Lars Inge Terum DEL I PROFESJONSSTRID Kapittel 1 Profesjonsforskningens faser og stridsspørsmål......................

Detaljer

SO Fordypning i sosialt arbeids teori og praksis

SO Fordypning i sosialt arbeids teori og praksis SO-103 1 Fordypning i sosialt arbeids teori og praksis Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 SO-103, forside Flervalg Automatisk poengsum 2 SO-103, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 SO-103, oppgave

Detaljer

HI Kriminalitet og konflikthåndtering i Norge ca

HI Kriminalitet og konflikthåndtering i Norge ca HI-124 1 Kriminalitet og konflikthåndtering i Norge ca. 1500-1700 Kandidat-ID: 4820 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-124 15/12-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 HI-124, spørsmål 1 Skriveoppgave

Detaljer

JUR201 1 Forvaltningsrett II

JUR201 1 Forvaltningsrett II JUR201 1 Forvaltningsrett II Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JUR201, forside Flervalg Automatisk poengsum JUR201, case Dokument Automatisk poengsum 2 JUR201, spørsmål 1 Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer

JU Arbeidsrett og arbeidsmiljø

JU Arbeidsrett og arbeidsmiljø JU-300 1 Arbeidsrett og arbeidsmiljø Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JU-300, forside Flervalg Automatisk poengsum 2 Del 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Del 2 - oppgavetekst Dokument Automatisk poengsum

Detaljer

KOM112 1 Mellommenneskelig kommunikasjon

KOM112 1 Mellommenneskelig kommunikasjon KOM112 1 Mellommenneskelig kommunikasjon Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 KOM112 24/05-16 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum 2 Oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum KOM112 1 Mellommenneskelig

Detaljer

Praktisk kunnskap, master

Praktisk kunnskap, master NO EN Praktisk kunnskap, master Master i praktisk kunnskap er et spennende, tverrfaglig studium som er rettet mot alle med bakgrunn i profesjonene. Ved å ta utgangspunkt i praksisutøverens levde erfaring,

Detaljer

JURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer. Jakob Elster

JURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer. Jakob Elster JURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer Jakob Elster Læringskrav Kunnskap Studenten skal ha god kjennskap til hvilke etiske regler og retningslinjer som gjelder for de sentrale juristprofesjoner.

Detaljer

Praktisk kunnskap, master

Praktisk kunnskap, master NO EN Praktisk kunnskap, master Master i praktisk kunnskap er et spennende, tverrfaglig studium som er rettet mot alle med bakgrunn i profesjonene. Ved å ta utgangspunkt i praksisutøverens levde erfaring,

Detaljer

SY Grunnleggende sykepleie

SY Grunnleggende sykepleie SY-110 1 Grunnleggende sykepleie Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 Forside SY-110 24. mai 2016 Flervalg Automatisk poengsum 2 Oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 Oppgave 2 Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer

JURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer. Jakob Elster

JURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer. Jakob Elster JURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer Jakob Elster Læringskrav Kunnskap Studenten skal ha god kjennskap til hvilke etiske regler og retningslinjer som gjelder for de sentrale juristprofesjoner.

Detaljer

JUR103 1 Kontraktsrett I

JUR103 1 Kontraktsrett I JUR103 1 Kontraktsrett I Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JUR103, forside Flervalg Automatisk poengsum 2 JUR103, spørsmål 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 JUR103, spørsmål 2 Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer

JUR102 1 Forvaltningsrett I

JUR102 1 Forvaltningsrett I JUR102 1 Forvaltningsrett I Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JUR102, forside Flervalg Automatisk poengsum 2 JUR102, spørsmål 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 JUR102, spørsmål 2 Skriveoppgave Manuell

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 SV-143, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 SV-143, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 SV-143, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 SV-143, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert SV-143 1 Sosiale institusjoner Kandidat 5661 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 SV-143, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 SV-143, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 SV-143,

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

ORG100 1 Organisasjonsteori og analyse

ORG100 1 Organisasjonsteori og analyse ORG100 1 Organisasjonsteori og analyse Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 ORG100, forside Flervalg Automatisk poengsum 2 ORG100, oppgave 1 a) Skriveoppgave Manuell poengsum 3 ORG100, oppgave 1 b) Skriveoppgave

Detaljer

Profesjonsetikk noe for ledere? Lederkonferanse Sør-Trøndelag, 16. april 2013 Jens Garbo

Profesjonsetikk noe for ledere? Lederkonferanse Sør-Trøndelag, 16. april 2013 Jens Garbo Profesjonsetikk noe for ledere? Lederkonferanse Sør-Trøndelag, 16. april 2013 Jens Garbo Noen utspring for (profesjons)etikken Man er ikke alene ergo forpliktelse mot den/de andre Maktperspektivet Det

Detaljer

Veiledning som strategi for profesjonalisering. Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Sørøst-Norge

Veiledning som strategi for profesjonalisering. Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Sørøst-Norge Veiledning som strategi for profesjonalisering Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Sørøst-Norge knut.r.olsen@usn.no Problemstilling Hva karakteriserer en profesjonell yrkesutøver, og hvilken rolle

Detaljer

ORG110 1 Organisasjonsteori for IT-studenter

ORG110 1 Organisasjonsteori for IT-studenter KANDIDAT 8918 PRØVE ORG110 1 Organisasjonsteori for IT-studenter Emnekode ORG110 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 23.05.2018 09:00 Sluttid 23.05.2018 12:00 Sensurfrist 13.06.2018 02:00 PDF opprettet

Detaljer

IDR110 1 Trenings- og aktivitetslære

IDR110 1 Trenings- og aktivitetslære IDR110 1 Trenings- og aktivitetslære Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 Forside IDR110 Flervalg Automatisk poengsum 2 Oppgave 1: Volleyball Skriveoppgave Manuell poengsum 3 Oppgave 2: Dans Skriveoppgave

Detaljer

OF Oversetting norsk - fremmedspråk

OF Oversetting norsk - fremmedspråk OF-308 2 Oversetting norsk - fremmedspråk Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 OF-308 15/12-2015 Flervalg Automatisk poengsum 2 OF-308-15/12-2015 Skriveoppgave Manuell poengsum OF-308 2 Oversetting norsk -

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ME-417, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 ME-417, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ME-417, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 ME-417, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert ME-417 1 Vitenskapsteori og kvantitativ metode Kandidat 3704 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ME-417, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 ME-417, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon FIL Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon FIL Flervalg Automatisk poengsum Levert FIL100 1 Kunnskapsteori og vitenskapsfilosofi Kandidat 2036 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon FIL100 07.12.2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Eksamensoppgave FIL100 07.12.2016

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert LIK101 1 Likestilling: Sosialisering og kjønnsroller Kandidat 6102 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status LIK101 03.06.2015 Dokument Automatisk poengsum Levert 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon

Detaljer

Utdanning sertifisering eller kvalifisering? Jens-Christian Smeby

Utdanning sertifisering eller kvalifisering? Jens-Christian Smeby Utdanning sertifisering eller kvalifisering? Jens-Christian Smeby Utdanning = kvalifisering Dagligdagse forståelse Utdanning kvalifiserende og sosialiserende Offentlig politikk Utdanning innovasjon og

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

Barnehagen - en arena for profesjonell skjønnsutøvelse. Udf Oslo 20/ , Jens Garbo

Barnehagen - en arena for profesjonell skjønnsutøvelse. Udf Oslo 20/ , Jens Garbo Barnehagen - en arena for profesjonell skjønnsutøvelse Udf Oslo 20/11-2014, Jens Garbo Ett utgangspunkt: Sammen for den gode utdanningsledelse KS og Utdanningsforbundet, februar 2011 «Utdanningsledelse

Detaljer

BE Foretaksstyring

BE Foretaksstyring BE-211 1 Foretaksstyring Oppgaver Oppgavetype Vurdering BE-211, forside Dokument Automatisk poengsum 1 Oppgave 1 (ca. 60 minutter) Skriveoppgave Manuell poengsum 2 Oppgave 1b) Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer

1 SK Generell informasjon. Emnekode: SK-200 Emnenavn: Informasjonskompetanse og leseutvikling. Dato: Varighet: 09:00-15:00

1 SK Generell informasjon. Emnekode: SK-200 Emnenavn: Informasjonskompetanse og leseutvikling. Dato: Varighet: 09:00-15:00 SK-200 1 Informasjonskompetanse og leseutvikling 1 SK-200 15.12.2016 Generell informasjon Emnekode: SK-200 Emnenavn: Informasjonskompetanse og leseutvikling Dato: 15.12.2016 Varighet: 09:00-15:00 Tillatte

Detaljer

TFL102, forside. Emnekode: TFL102 Emnenavn: IT og samfunn. Dato: Varighet: Tillatte hjelpemidler: Ingen

TFL102, forside. Emnekode: TFL102 Emnenavn: IT og samfunn. Dato: Varighet: Tillatte hjelpemidler: Ingen TFL102, forside Emnekode: TFL102 Emnenavn: IT og samfunn Dato: 22.05-2017 Varighet: 09.00-13.00 Tillatte hjelpemidler: Ingen ------------------------------- Det forekommer av og til spørsmål om bruk av

Detaljer

KOM112 1 Mellommenneskelig kommunikasjon

KOM112 1 Mellommenneskelig kommunikasjon KOM112 1 Mellommenneskelig kommunikasjon Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 Informasjon Dokument Automatisk poengsum 2 Del A - Spørsmål 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 Del A - Spørsmål 2 Skriveoppgave

Detaljer

1 ORG100, generell informasjon. Emnekode: ORG100 Emnenavn: Organisasjonsteori og analyse. Dato: 8. desember 2017 Varighet:

1 ORG100, generell informasjon. Emnekode: ORG100 Emnenavn: Organisasjonsteori og analyse. Dato: 8. desember 2017 Varighet: 1 ORG100, generell informasjon Emnekode: ORG100 Emnenavn: Organisasjonsteori og analyse Dato: 8. desember 2017 Varighet: 09.00-14.00 Tillatte hjelpemidler: Norsk-engelsk dictionary Merknader: Oppgaven

Detaljer

EX Examen facultatum, samfunnsvitenskapelig variant. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 EX-104, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert

EX Examen facultatum, samfunnsvitenskapelig variant. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 EX-104, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert EX-104 1 Examen facultatum, samfunnsvitenskapelig variant Kandidat 1303 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 EX-104, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 EX-104, kortspørsmål (40%) Skriveoppgave

Detaljer

Kritisk tenkning i læreplanfornyelsen

Kritisk tenkning i læreplanfornyelsen Kritisk tenkning i læreplanfornyelsen Workshop 2018 DEKOM FØN utviklingsveilederne i Akershus Intensjon Starte arbeidet med å utvikle felles forståelse for kritisk tenkning i arbeidet med læreplanfornyingen.

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 PED generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 PED generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert PED316 1 Veiledningsteori og -metode II Kandidat 6504 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 PED316 19.05.16 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 PED316 19.05.16 - eksamensoppgave

Detaljer

Last ned Profesjonsstudier II. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Profesjonsstudier II Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Profesjonsstudier II. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Profesjonsstudier II Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Profesjonsstudier II Last ned ISBN: 9788215019314 Antall sider: 183 Format: PDF Filstørrelse:13.17 Mb Samfunnet blir stadig mer avhengig av spesialisert, teoretisk kunnskap, og profesjonene forventes

Detaljer

Veiledning i praksis. Praksisforum 9.desember 2016

Veiledning i praksis. Praksisforum 9.desember 2016 Veiledning i praksis Praksisforum 9.desember 2016 Ulike typer veiledning i barnehagelærerutdanningen Oppgavefaglig veiledning Profesjonsgruppeveiledning Studieveiledning Praksisveiledning Veiledning første

Detaljer

Et situasjonsbilde fra profesjonsutdanningene. Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Epost:

Et situasjonsbilde fra profesjonsutdanningene. Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Epost: Et situasjonsbilde fra profesjonsutdanningene Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Epost: Jens-Christian.Smeby@hioa.no «Tilstanden» for profesjonsutdanningene Rekruttering: antall søkere og

Detaljer

Meningsfulle sammenhenger mellom teori og praksis. Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier OsloMet - storbyuniversitetet

Meningsfulle sammenhenger mellom teori og praksis. Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier OsloMet - storbyuniversitetet Meningsfulle sammenhenger mellom teori og praksis Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier OsloMet - storbyuniversitetet Fokus Profesjonsutdanninger en spesiell type høyere utdanning Strukturelle

Detaljer

Nettverkssamling for USHT 11. mai Kompetanse hva er det?

Nettverkssamling for USHT 11. mai Kompetanse hva er det? Nettverkssamling for USHT 11. mai 2016 Kompetanse hva er det? Hva menes med begrepet kompetanse? Nordhaugs definisjon fra 1996: anvendte og anvendbare kunnskaper, ferdigheter og evner som har bruksverdi

Detaljer

Nasjonale styringsverktøy for utdanning

Nasjonale styringsverktøy for utdanning Nasjonale styringsverktøy for utdanning Oddrun Samdal og Bjørg Kristin Selvik Vise-/prorektor for utdanning Seminar Utdanning i Bergen Høgskulen på Vestlandet UNIVERSITETET I BERGEN 1. syklus Nasjonalt

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ME-417, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 ME-417, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ME-417, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 ME-417, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert ME-417 1 Vitenskapsteori og kvantitativ metode Kandidat 3698 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ME-417, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 ME-417, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer

Profesjon og yrkesutøvelse

Profesjon og yrkesutøvelse Profesjon og yrkesutøvelse Hva innebærer det å være en del av en profesjon? En av flere mulige definisjoner: At vi har et oppdrag på vegne av samfunnet en felles kunnskapsbase og noen felles verdier et

Detaljer

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2013 SAM3023 Historie og filosofi 2 For sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål SAM3002 Historie og filosofi 2 Eksamensveiledning til sentralt gitt

Detaljer

PED228 1 Forskningsmetoder

PED228 1 Forskningsmetoder KANDIDAT 5512 PRØVE PED228 1 Forskningsmetoder Emnekode PED228 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 20.12.2016 09:00 Sluttid 20.12.2016 15:00 Sensurfrist 13.01.2017 01:00 PDF opprettet 16.10.2018

Detaljer

JUR200 1 Kontraktsrett II

JUR200 1 Kontraktsrett II JUR200 1 Kontraktsrett II Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JUR200, forside Sammensatt Automatisk poengsum 2 JUR200, spørsmål 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 JUR200, spørsmål 2 Skriveoppgave Manuell

Detaljer

ORG929 1 Styringsverktøy i offentlig sektor

ORG929 1 Styringsverktøy i offentlig sektor ORG929 1 Styringsverktøy i offentlig sektor Oppgaver Oppgavetype Vurdering Dokument Ikke vurdert Dokument Ikke vurdert 1 Flervalg Automatisk poengsum 2 Filopplasting Manuell poengsum ORG929 1 Styringsverktøy

Detaljer

JUR111 1 Arve- og familierett

JUR111 1 Arve- og familierett JUR111 1 Arve- og familierett Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JUR111, forside Flervalg Automatisk poengsum 2 JUR111, Høst 2016 Skriveoppgave Manuell poengsum JUR111 1 Arve- og familierett Starttidspunkt:

Detaljer

REL102 1 Samfunnsvitenskapelige religions- og moralstudier

REL102 1 Samfunnsvitenskapelige religions- og moralstudier REL102 1 Samfunnsvitenskapelige religions- og moralstudier Kandidat-ID: 1003 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL102 Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 REL102 Flervalg Automatisk

Detaljer

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging Kandidat-ID: 2032 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 spørsmål om bruk

Detaljer

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG 8 13 Vedlegg 5 til oversendelsesbrev til Kunnskapsdepartementet

Detaljer

ME Vitenskapsteori og kvantitativ metode

ME Vitenskapsteori og kvantitativ metode KANDIDAT 2586 PRØVE ME-417 1 Vitenskapsteori og kvantitativ metode Emnekode ME-417 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 18.05.2018 09:00 Sluttid 18.05.2018 13:00 Sensurfrist 08.06.2018 02:00 PDF opprettet

Detaljer

IS-305 generell informasjon

IS-305 generell informasjon IS-305 generell informasjon Emnekode: IS-305 Emnenavn: Forvaltning av IT-ressurser Dato: 16. mars 2018 Varighet: 4 timer Tillatte hjelpemidler: Tospråklig ordbok (ikke synonymordbok). Merknader: Eksamen

Detaljer

Lederrollen: handlingsrom og begrensninger

Lederrollen: handlingsrom og begrensninger Lederrollen: handlingsrom og begrensninger I profesjonsorganisasjoner Veterinærhøyskolen, 23.10.2018 Gro Ladegård Hva er en profesjon?* Kunnskapsbaserte yrker, typisk basert på høyere utdanning pluss erfaring

Detaljer

Profesjonsetikk. Utdanningsforbundet Oppland, 5. juni 2013 Jens Garbo

Profesjonsetikk. Utdanningsforbundet Oppland, 5. juni 2013 Jens Garbo Utdanningsforbundet Oppland, 5. juni 2013 Jens Garbo Barnehage og skole - egenverdi eller transportetappe? Vi mottar ikke visdom. Vi må finne fram til den selv, etter en reise som ingen kan ta for oss

Detaljer

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon FIL Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon FIL Flervalg Automatisk poengsum Levert FIL100 1 Kunnskapsteori og vitenskapsfilosofi Kandidat 2085 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon FIL100 07.12.2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Eksamensoppgave FIL100 07.12.2016

Detaljer

Lærerrollen sett utenfra og innenfra Sølvi Mausethagen

Lærerrollen sett utenfra og innenfra Sølvi Mausethagen Lærerrollen sett utenfra og innenfra 18.11.16 Sølvi Mausethagen solvi.mausethagen@hioa.no 18.11.2016 Ekspertgruppa om lærerrollen Hvorfor et ekspertutvalg? Nye krav og forventninger Men også en knute

Detaljer

Barns utvikling, lek og læring 2. Tema for praksis: Profesjon

Barns utvikling, lek og læring 2. Tema for praksis: Profesjon Barns utvikling, lek og læring 2 Tema for praksis: Profesjon Temaer i BULL 2 høsten 2016 Inkludering og likestilling Læring Lek Profesjon og profesjonsetikk Mangfold Medvirkning Danning Et profesjonstriangel

Detaljer

Studieplan 2004/2005

Studieplan 2004/2005 Studieplan 2004/2005 210950 Masterstudium i pedagogikk (Kull 2004/2006) Pedagogikk har både teoretisk og praktisk interesse, men fagets struktur og formidling bygger på aktiv forskning i faget. Forskningsvirksomheten

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 UT-114, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 UT-114, del 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 UT-114, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 UT-114, del 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert UT-114 1 Kulturelle endringsprosesser Kandidat 8888 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 UT-114, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 UT-114, del 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 UT-114,

Detaljer

PED519 1 Vitenskapsteori og forskningsmetoder

PED519 1 Vitenskapsteori og forskningsmetoder PED519 1 Vitenskapsteori og forskningsmetoder Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 PED 519 Intro Dokument Automatisk poengsum 2 1a Vitenskapsteori og forskningsetikk Skriveoppgave Manuell poengsum 3 1b Vitenskapsteori

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 PED generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 PED generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert PED316 1 Veiledningsteori og -metode II Kandidat 6503 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 PED316 19.05.16 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 PED316 19.05.16 - eksamensoppgave

Detaljer

HiOA - søknad om akkreditering som universitet i Trine B. Haugen Fakultetsrådet HF

HiOA - søknad om akkreditering som universitet i Trine B. Haugen Fakultetsrådet HF HiOA - søknad om akkreditering som universitet i 2016 HiOA Tredje største utdanningsinstitusjon 17 500 studenter og 1 900 ansatte > 50 bachelorstudier > 30 masterstudier Seks doktorgradsprogrammer Førstelektorprogram

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018 RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: GEO1001, SAF1001, REL1001, HIS1002, HIS1003, SAM3001, SAM3003, SAM3017, SAM3018, SAM3019, SAM3021,

Detaljer

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver LUB i tråd med NKR 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver Tema for bolken Overordnet nivå Emnenivå Forholdet mellom overordnet nivå og emnenivå Erfaringer fra høsten NOKUTs erfaringer med sakkyndigpanel

Detaljer

Etiske utfordringer i karriereveiledning Samling for karrieresentrene i Karriere Nordland og Karrieresenteret Nord Trøndelag

Etiske utfordringer i karriereveiledning Samling for karrieresentrene i Karriere Nordland og Karrieresenteret Nord Trøndelag Etiske utfordringer i karriereveiledning Samling for karrieresentrene i Karriere Nordland og Karrieresenteret Nord Trøndelag Kjerringøy 19. og 20. juni 2012 Tonje F. Gravås Nasjonal enhet for karriereveiledning,

Detaljer

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Demensomsorgens ABC 03. og 04. September 2015 Solveig A. Aamlii 03.09.15 VÅR HVERDAG Pasienter og pårørende som vet hva de har krav på. Arbeidsgiver, lover, regler,

Detaljer