Krav om selvforsyning med fôr i økologisk drift

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Krav om selvforsyning med fôr i økologisk drift"

Transkript

1 K ONSEKVENSUTREDNING Krav om selvforsyning med fôr i økologisk drift Norsk senter for økologisk landbruk, Tingvoll September 2003

2 På oppdrag fra Statens landbrukstilsyn: Konsekvensutredning: Krav om selvforsyning med fôr i økologisk drift SKREVET AV: Randi B. Frøseth (prosjektleder) Øystein Brekkum Martha Ebbesvik Lise Grøva Matthias Koesling LAYOUT FORSIDE: Nordvik Media BILDER FORSIDE: NORSØK Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) 2003 NORSØK-rapport ISBN:

3 FORORD Konsekvensutredningen «Krav om selvforsyning med fôr i økologisk drift» er utført av Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) på oppdrag fra Statens landbrukstilsyn. Målet med utredningen er å gi Statens landbrukstilsyn et bedre beslutningsgrunnlag for å ta stilling til om et krav om egen fôrandel i økologisk husdyrhold skal innføres. Vurdering av produksjonsmessige og økonomiske konsekvenser for produsentene ved ulike nivå av krav om selvforsyning står sentralt i utredningen. Ved tidligere revideringer av regler for økologisk landbruksproduksjon, har flere høringsinstanser foreslått at det bør innføres et krav om en viss grad av selvforsyning av fôr ved økologisk drift. Forslaga spriker noe og det har ofte ikke vært sagt hvordan en har kommet fram til forslaget eller det mangler en begrunnelse på hvorfor en har havnet på det foreslåtte nivået. Avhengig av nivået på krav til selvforsyningsgrad, vil innføring av en slik bestemmelse kunne ekskludere deler av dagens produsenter av økologisk kjøtt og melk fra driftsformen. En slik bestemmelse vil også kunne gjøre det vanskelig for husdyrprodusenter å legge om fra konvensjonell til økologisk drift. Ved innføring av nye bestemmelser, har myndighetene så langt som mulig, behov for å vite hvilke konsekvenser de nye bestemmelsene medfører. Mange har vært involvert i arbeidet med utredningen. Vi vil spesielt få takke Grete Lene Serikstad og Turid Strøm, NORSØK, og Per Magnus Breen, Fjørfebransjens Landsforbund, for gode faglige innspill, og Reidar Lindset, Jønsberg landbruksskole, for bidrag fra pilotprosjekt på økologisk svinehold. Tingvoll, september 2003 Einar Lund Daglig leder

4

5 INNHOLD SAMMENDRAG INNLEDNING MATERIALE OG METODER HUSDYRPRODUKSJONER SELVFORSYNING GÅRDSBESKRIVELSER Dagens økologiske gårder Potensielle økologiske gårder Planleggingsprogrammet TALLMATERIALE Søknad om produksjonstilskudd Kukontrollen BEREGNING AV KONSEKVENSER Produksjon Økonomi MELKEKU DAGENS ØKOLOGISKE GÅRDER Gårdsbeskrivelser Selvforsyningsgrad Opprettholdt produksjonsnivå = økt arealtilgang Redusert produksjonsnivå = mindre kjøtt og melk Økonomi POTENSIELLE ØKOLOGISKE GÅRDER Gårdsbeskrivelser Selvforsyningsgrad Opprettholdt produksjonsnivå = økt arealtilgang Redusert produksjonsnivå = mindre kjøtt og melk Økonomi OPPSUMMERING SAU DAGENS ØKOLOGISKE GÅRDER Gårdsbeskrivelser Selvforsyningsgrad Opprettholdt produksjonsnivå = økt arealtilgang Redusert produksjonsnivå = mindre kjøtt Økonomi POTENSIELLE ØKOLOGISKE GÅRDER Gårdsbeskrivelser Selvforsyningsgrad Opprettholdt produksjonsnivå = økt arealtilgang Redusert produksjonsnivå = mindre kjøtt Økonomi OPPSUMMERING GEIT DAGENS ØKOLOGISKE GÅRDER Gårdsbeskrivelser Selvforsyningsgrad Opprettholdt produksjonsnivå = økt arealtilgang Redusert produksjonsnivå = mindre kjøtt og melk Økonomi... 38

6 5.2 POTENSIELLE ØKOLOGISKE GÅRDER Gårdsbeskrivelser Selvforsyningsgrad Opprettholdt produksjonsnivå = økt arealtilgang Redusert produksjonsnivå = mindre kjøtt og melk Økonomi OPPSUMMERING KJØTTFE Gårdsbeskrivelse Selvforsyningsgrad på dagens økologiske bruk Produksjon og økonomi Oppsummering SVIN Selvforsyningsgrad Gårdsbeskrivelse Arealtilgang Økonomi Oppsummering FJØRFE Selvforsyningsgrad Gårdsbeskrivelse Arealtilgang Økonomi Oppsummering SELVFORSYNING MED FÔR I ANDRE LAND INTERNASJONALE OG NASJONALE KRAV EU-FORORDNINGER ANGÅENDE ØKOLOGISK PRODUKSJON INTERNASJONALE ORGANISASJONER IFOAM Basic Standards Demeter - retningslinjer SVERIGE DANMARK FINLAND STORBRITANNIA IRLAND TYSKLAND ØSTERRIKE SVEITS FRANKRIKE LUXEMBURG OPPSUMMERING KONKLUSJON KILDER... 61

7 SAMMENDRAG 5 SAMMENDRAG En målsetting for økologisk landbruksproduksjon er å oppnå balanse mellom dyretall og areal slik at gården er mest mulig selvforsynt med fôr. Det stilles imidlertid ikke noe minimumskrav til selvforsyningsgrad av fôr i økologisk husdyrhold i Norge. I utredningen vurderes produksjonsmessige og økonomiske konsekvenser ved innføring av krav om 50, 70 og 90 % selvforsyning med fôr for melkeku, sau, geit og kjøttfe, og krav om 30, 50 og 70 % selvforsyning med fôr for svin og fjørfe. Konsekvensene vurderes i forhold til en gjennomsnittlig økologisk gård i dag og en gjennomsnittlig potensiell økologisk gård, i ulike regioner av Norge. Gjennomsnittsgårdene er utarbeidet ved hjelp av dataprogrammet Planleggingsprogram for omlegging til økologisk landbruk. Tallmaterialet til utarbeidelse av dagens gjennomsnittsgårder er hovedsaklig hentet fra Søknad om produksjonstilskudd. Potensielle økologiske gjennomsnittsgårder er utarbeidet med bakgrunn i opplysninger om dagens konvensjonelle gårder slik de er beskrevet i Driftsgranskninger i jord- og skogbruket (NILF 2002). Dagens økologiske gårder med husdyr gjenspeiler målsetningen og anbefalingen i Debio-regelverket om mest mulig selvforsyning av fôr, da disse har en vesentlig høyere selvforsyningsgrad enn potensielle økologiske gårder. Selvforsyningsgraden på dagens økologiske gjennomsnittsgårder med melkeku, sau, geit og kjøttfe er på henholdsvis 78, 84, 81 og 80 % eller høyere. Omtrent 1/3 av gårdene er imidlertid under 70 % selvforsyning og det er også gårder som ligger under 50 % selvforsyning. Av dagens gårder med økologisk kumelkproduksjon så er det ca. 110 gårder som ligger under 70 % selvforsyning. Det er viktig å ta hensyn til dette ved innføring av krav om selvforsyning. Selvforsyningsgraden på potensielle økologiske gjennomsnittsgårder med melkeku, sau og geit er på henholdsvis 58, 72 og 63 % eller høyere. Også her vil det være gårder som har lavere selvforsyningsgrad enn gjennomsnittsgården. Når selvforsyningsgraden ved økologisk drift skal økes er gårdens muligheter til ekstra arealtilgang og egen kornproduksjon avgjørende for produksjonsomfanget og økonomien. De fleste gårdene får bedre dekningsbidrag dersom arealtilgangen kan økes slik at produksjonen kan opprettholdes ved eventuelle tilpasninger for å oppfylle et krav om selvforsyning. Utgifter til leid areal vil kunne påvirke økonomien. Dersom gården må redusere produksjonen for å oppfylle et krav om selvforsyning, vil den i de fleste tilfeller få en reduksjon i dekningsbidraget. I enkelte tilfeller vil dekningsbidraget bli tilnærmet uendret selv om produksjonen reduseres. Dette skyldes reduserte utgifter som kompenserer for lavere inntekter. Kraftfôrpris, dagens tilskuddordninger og merpris for økologisk produkt fra gården innvirker på dette. De største økonomiske konsekvensene finner vi i regioner hvor arealtilgangen og muligheten for kornproduksjon er begrenset og i deler av landet der tilskuddene og merprisen på produktene er høyest. Vestlandet og Nord-Norge blir mest berørt ved innføring av krav om selvforsyning på melkeku. For sau er det også gårder på

8 6 SAMMENDRAG Vestlandet og i Nord-Norge som får de største utfordringene ved innføring av krav om selvforsyning av fôr. For geit er kun regionene Vestlandet og Nord-Norge omtalt og det vil være størst økonomiske konsekvenser i Nord-Norge. En økologisk driftsform med svin og fjørfe og krav om selvforsyning av fôr vil være svært arealkrevende. Ved 50 % selvforsyning vil 35 årspurker kreve 536 daa. En gjennomsnittsgård med korn og svin (NILF 2002) vil gir rom for 20 årspurker. Ved 50 % selvforsyning vil 5000 verpehøns kreve 531 daa. En gjennomsnittsgård med korn og fjørfe (NILF 2002) vil gi rom for 2300 verpehøns. Arealet må være areal som kan nyttes til kornproduksjon. Utredningen gir også en oversikt over hvilke krav til selvforsyning i økologisk husdyrhold som fins i de landene i Europa som det er mest naturlig for Norge å sammenligne seg med. I Danmark, Finland, Irland, Østerrike og Sveits er det ikke innført krav om selvforsyning i økologisk husdyrhold. Alle økologiske gårder i Sverige er underlagt krav om 50 % selvforsyning. I Tyskland og Luxemburg er henholdvis 65 % og 50 % av de økologiske gårdene underlagt krav om 50 % selvforsyning. Storbritannia har det strengeste kravet til selvforsyning i økologisk husdyrhold; 60 % av fôret til drøvtyggere skal være produsert på egen gård.

9 INNLEDNING 7 1 INNLEDNING I økologisk landbruk tilstrebes en balanse mellom dyretall og areal. Balanse betyr her at gården er mest mulig selvforsynt med fôr til husdyrene. Sitatet er hentet fra kapittel 1. Økologisk produksjon idébakgrunn og målsetning i Regler for økologisk landbruksproduksjon (Debio 2003). Regelverket inneholder detaljerte regler angående andel tillatt ikke-økologisk fôr, minimumskrav til grovfôrandel i fôrrasjonen og oversikter over ingredienser som ikke er tillatt i fôr. Det er derimot ikke formulert noe eksakt minimumskrav til selvforsyning med fôr til husdyra. Formuleringen mest mulig selvforsynt gir store tolkningsmuligheter. Tilsvarende innhold er det i EUs Rådsforordning 1804/1999 der det står at dyrene fortrinnsvis skal være fôret med fôr fra driftsenheten. Det enkelte land har mulighet til å fastsette strengere krav. I Regler for økologisk landbruksproduksjon 1994 var det krav om at minst 2/3 av gårdens fôrbehov skulle være fremstilt på egen gård (regnet på årsbasis av det enkelte dyreslags fôr). Unntak gjaldt organisert samarbeid mellom økologiske gårder (Debio 1994). Året etter ble dette gjort om fra krav til anbefaling, og etter 1997 var også denne anbefalingen borte fra regelverket (Debio 1995, Debio 1998). Ved senere revideringer av Regler for økologisk landbruksproduksjon, har flere høringsinstanser foreslått at det bør innføres krav om en viss grad av selvforsyning av fôr ved økologisk drift (Pers medd. T. Johnsen, nov. 2002) 1. I noen land er det innført minimumskrav til selvforsyning av fôr på gårder med økologisk husdyrhold. Å innføre en slik nedre grense også for økologisk husdyrhold i Norge vil i utgangpunktet være i tråd med ideologien og målene som driftsformen økologisk landbruk bygger på. Når en skal vurdere om og eventuelt på hvilket nivå et minimumskrav til selvforsyning skal innføres, er dette faktorer som må tas hensyn til: - mulighetene til å dekke dyras næringsbehov på egenproduserte fôrmidler - dagens bruksstruktur som et resultat av tidligere og gjeldende landbrukspolitikk - markedets behov for økologiske produkter - gårdens økonomiske resultat Husdyrproduksjon, og da spesielt drøvtyggere, er for en stor del lokalisert i deler av landet som har ugunstig klima for produksjon av energi- og proteinrike vekster som f. eks korn, erter og oljevekster. Å dekke dyras energi- og proteinbehov utelukkende på egetprodusert fôr medfører derfor store faglige utfordringer på mange av dagens husdyrgårder. Den bruksstruktur vi har i dag og gjeldene jordbrukspolitikk har gjort det lønnsomt å produsere melk, kjøtt og egg på store mengder innkjøpt fôr. En kan da levere forholdsvis store mengder melk og kjøtt for salg selv på gårder med små og middels store arealressurser, noe som har bidratt til å holde inntektsnivået til bonden oppe. I følge Stortingsmelding nr 19 ( ) er det et mål at 10 % av jordbruksarealet skal være omlagt til økologisk drift innen Dersom dette målet skal nås, må et eventuelt krav om selvforsyning med fôr i Regelverket for økologisk landbruksproduksjon utformes slik at dyras næringsbehov blir dekt samtidig som det 1 Rådgiver, Landbrukstilsynet, Ås

10 8 INNLEDNING økonomiske driftsresultatet blir akseptabelt. I motsatt fall kan innføring av en slik bestemmelse ekskludere deler av dagens produsenter av økologisk kjøtt, melk og egg fra driftsformen. En bestemmelse om selvforsyning av fôr vil også kunne gjøre det vanskelig for husdyrprodusenter å legge om fra konvensjonell til økologisk drift. Denne utredningen omfatter en vurdering av produksjonsmessige og økonomiske konsekvenser ved innføring av et krav om selvforsyning med fôr ved ulike økologiske husdyrproduksjoner på gårdsnivå i aktuelle geografiske regioner. Dette gjelder konsekvenser for dagens økologiske produsenter og for potensielle økologiske produsenter. Det gis også en oversikt over hvilke krav til selvforsyning som fins i en del andre land i Europa.

11 MATERIALE OG METODER 9 2 MATERIALE OG METODER I denne konsekvensutredningen vurderes: Graden av selvforsyning av fôr på dagens økologiske gårder Graden av selvforsyning av fôr på potensielle økologiske gårder Konsekvenser på produksjonsnivå og økonomi ved innføring av krav om selvforsyning av fôr Krav om selvforsyning av fôr i andre land Vurderingene utføres ved å beskrive gjennomsnittsgårder i aktuelle regioner og diskutere konsekvenser ved en eventuell innføring av krav om en viss prosent selvforsyning av fôr på disse husdyrgårdene. 2.1 Husdyrproduksjoner Følgende produksjoner beskrives: Melkeku Sau Geit Kjøttfe Kombinert svineproduksjon (smågris- og slaktegrisproduksjon) Fjørfe (eggproduksjon) Kombinasjon av ulike husdyrproduksjoner blir ikke omtalt, da dette blir for omfattende. Videre i utredningen brukes begrepet drøvtyggere som betegnelse for melkeku, kjøttfe, sau og geit, mens begrepet enmaga dyr brukes som betegnelse for svin og fjørfe. 2.2 Selvforsyning Grad av selvforsyning av fôr defineres her som mengde fôr (i energi) produsert på gården målt i prosent av total mengde fôr (i energi) som inngår i husdyrproduksjonen på gården. På gårder med drøvtyggere er det valgt å se på 50, 70 og 90 % selvforsyning av fôr, mens det for enmaga dyr er valgt å se på 30, 50 og 70 % selvforsyning av fôr. Nivået 50 % er valgt ut fra at det er et krav for alle husdyrslag i IFOAM Basic Standards og at flere land har dette som et krav. Det er valgt en høyere prosent selvforsyning med fôr til drøvtyggere enn til enmaga dyr. Årsaken er at husdyrhold med drøvtyggere er basert på grovfôr, og er derfor mer selvforsynt med fôr enn produksjoner med enmaga dyr som i større grad baseres på innkjøpt kraftfôr. Nivåene 70 og 90 % for drøvtyggere velges siden graden av selvforsyning er over 50 % på de aller fleste konvensjonelle gårder med drøvtyggere. 100 % vil være urealistisk ut fra et ernæringsmessig ståsted. Nivåene 30 og 70 % for enmaga dyr velges siden graden av selvforsyning er lav i disse kraftfôrbaserte produksjonene, og mulighetene for selvforsyning av fôr er mer begrenset hos enmaga dyr på grunn av krav til proteinkvalitet.

12 10 MATERIALE OG METODER 2.3 Gårdsbeskrivelser Innføring av et krav om selvforsyning av fôr vil få konsekvenser for de som allerede driver økologisk, men også for gårdbrukere som vurderer å legge om til en økologisk driftsform. Det er derfor valgt å utrede konsekvensene for både dagens og potensielle økologiske gårder der dette er mulig ut fra tilgjengelig tallmaterialet. Det vil også være betydelige regionale variasjoner i forhold til konsekvenser ved krav om selvforsyning av fôr. Produksjonene blir beskrevet i aktuelle regioner. Følgende tallmateriale er brukt for å beskrive gårdene: Produksjonstilskudd: Data fra søknad om produksjonstilskudd fra Statens landbruksforvaltning, søknad 20/ og 31/ Kukontrollen: Produksjonsresultat for økologiske melkeproduksjonsbruk for 2002 og nøkkeltall for kumelkproduksjon i Geitekontrollen: Nøkkeltall for geitmelkeproduksjon for Fagsenteret for Kjøtt: Slaktedata for økologiske slakt levert i Sauekontrollen: Årsmelding NILF driftsgranskninger: Tall for gjennomsnittsgårder, NORSØKs Planleggingsprogram for økologisk landbruk: Beregninger av fôrproduksjon, fôrbehov, selvforsyningsgrad og dekningsbidrag Fagtjenesten for Fjørfe: Driftskalkyler for eggproduksjon. NORSVIN: Økonomi og lønnsomhetsberegninger for svineproduksjon for avtaleåret 2002/2003. Andre snittall og en spesifisering av de viktigste tallene som brukes for å beskrive gårdene blir presentert under kapitlet for det aktuelle dyreslaget Dagens økologiske gårder Melkeku, sau, geit og kjøttfe Dagens økologiske husdyrgårder beskrives for produksjonene med melkeku, sau, geit og kjøttfe. Arealopplysninger og dyretall er hentet fra søknad om produksjonstilskudd for Det omfatter alle gårder i Norge som søker tilskudd til økologiske husdyr (storfe, sau og geit). Gjennomsnittstall for areal og husdyrproduksjonen fra gårdene, inndelt i regioner, blir brukt til å konstruere en gjennomsnittsgård for hver region Gårder med kjøttfe er kun beskrevet for dagens økologiske gårder. Det er laget to gjennomsnittlige gårder, en på Østlandet og en i Trøndelag. Det er valgt samme avlingsnivå som på gårdene med melkeproduksjon. Svin og fjørfe Det er ikke mulig å beskrive dagens økologiske produksjoner med svin og fjørfe ut fra tilgjengelig datamateriale Potensielle økologiske gårder Melkeku, sau og geit Utgangspunktet for å beskrive potensielle økologiske husdyrgårder med melkeku, sau og geit er tall fra Driftsgranskninger i jord- og skogbruket (NILF 2002) for areal, avling

13 MATERIALE OG METODER 11 og dyretall, inndelt i regioner. Tallmaterialet brukes til å konstruere økologiske gjennomsnittsgårder for ulike husdyrproduksjoner (melkeku, sau og geit) i de ulike regionene. Det forutsettes at potensielle økologiske gårder, altså gårder som legges om til økologisk drift i fremtiden, ligner dagens gjennomsnittsgårder i produksjonsomfang (areal og dyretall) som beskrevet i NILFs Driftsgranskninger. Kjøttfe Potensielle økologiske produksjoner blir ikke beskrevet for kjøttfe. Svin og fjørfe Potensielle økologiske gårder med enmaga dyr beskrives ut fra driftskalkyler og lønnsomhetsberegninger som er utarbeidet for en konvensjonell produksjon og som er justert til økologisk produksjon Planleggingsprogrammet Dataprogrammet Planleggingsprogram for omlegging til økologisk landbruk (Ebbesvik 2003) brukes for å beskrive gjennomsnittsgårdene. Tall fra Søknad om produksjonstilskudd, Kukontrollen, Geitekontrollen, Fagsenteret for kjøtt, Sauekontrollen og driftsgranskingene til NILF er brukt i planleggingsprogrammet. For produksjoner med drøvtyggere har programmet beregnet fôrproduksjon, fôrbehov, selvforsyningsgrad og dekningsbidrag. For svin og fjørfe er programmet bare brukt til å beregne dekningsbidraget i planteproduksjonen. 2.4 Tallmateriale Datamaterialet er blitt behandlet i Excel. Det totale tallmaterialet som er beskrevet nedenfor ble delt opp i aktuelle produksjoner og regioner. Dataene ble så gjennomgått manuelt og ekstremverdier og kombinertproduksjoner ble fjernet. Utvelgelsesnivåene er beskrevet nærmere under kapitlet for hvert enkelt dyreslag Søknad om produksjonstilskudd Det totale datamaterialet består av 959 gårder med økologiske husdyr i Disse har søkt om produksjonstilskudd og har oppgitt å ha økologiske husdyr i minst en av søknadsomgangene: : Utvalget fra denne søknadsomgangen inneholder alle gårder med økologiske husdyr (dvs. storfe, geit og sau). Her er det i alt 761 gårder : Utvalget fra denne søknadsomgangen inneholder alle gårder med økologiske husdyr (dvs. storfe og geit). Økologisk sau ble ikke registret i denne søknadsomgangen. Her er det 708 gårder. Produksjonstilskuddstallene inneholder også opplysninger om areal. Tall fra Søknad om produksjonstilskudd skal beskrive hovedproduksjonene melkeku, kjøttfe, sau og geit. Noen gårder har flere enn en husdyrproduksjon. Dersom flere enn en husdyrproduksjon utgjør en vesentlig del av husdyrholdet på gården tas disse gårdene ut av datamaterialet. Antall gårder med ku, kjøttfe, geit og sau som hovedproduksjon er henholdsvis 322, 136, 21 og 252 (tabell 2a).

14 12 MATERIALE OG METODER Tabell 2a. Antall gårder registrert med ulike økologiske husdyr og herav gårder med ett husdyrslag som hovedproduksjon (Produksjonstilskudd 2002). Ku Ammeku Geit Sau Totalt antall gårder Herav gårder m/dyreslaget som hovedproduksjon I 2002 var det 398 nye gårder som fikk Debiogodkjenning og 199 gårder som meldte seg ut (Debio 2003). Dette er gårder både med og uten økologiske husdyr. De som meldte seg ut i 2002 og som hadde økologiske husdyr er med i datagrunnlaget. Nyinnmeldte enheter i 2002 med økologiske husdyr er også med i datamaterialet, med unntak av enheter med kun sau. Disse er ikke med i utvalget da økologisk sau ikke ble registrert i søknadsomgangen 30/ Kukontrollen Opplysninger om antall årskyr, avdrått og kraftfôrprosent er hentet fra Kukontrollen. Tall fra økologiske melkebruk i Kukontrollen ble koblet på gårdsidentitet mot opplysningene fra Søknad om produksjonstilskudd. Av de 959 gårdene i utvalget var det 341 gårder som hadde økologisk mjølkeku. Det er opplysninger for 229 av disse gårdene fra Kukontrollen. Det var i tillegg 6 gårder med i Kukontrollen som ikke koblet mot gårder i Søknad om produksjonstilskudd. Disse er ikke med i datagrunnlaget. 2.5 Beregning av konsekvenser Beregningene av produksjon og økonomi på gjennomsnittsgårdene gir blant annet tall for prosent selvforsyning av fôr i energi (FEm) og dekningsbidrag for buskap (DB). For produksjonene ku, geit og sau beregnes konsekvenser ved både uendret og redusert produksjonsnivå i de ulike regionene. For produksjonene kjøttfe, gris og fjørfe beregnes kun uendret produksjonsnivå Produksjon Ved å stille krav til gården om å tilpasse seg krav om selvforsyning av fôr vil gårdsbrukeren måtte tilpasse driften ved å øke arealtilgangen eller redusere produksjonen av kjøtt og/eller melk. Konsekvensene presenteres derfor med fokus på: 1. Opprettholdt produksjonsnivå: Behov for ekstra eng- og/eller kornareal. 2. Redusert produksjonsnivå: Redusert produksjon av kjøtt og/eller melk. Ved reduksjon av produksjonsnivå på bruk med melkeproduksjon reduseres kjøttproduksjon før melkeproduksjon da det er mer økonomisk lønnsomt å opprettholde melkeproduksjon Økonomi Tilpasninger til krav om selvforsyning av fôr vil ha økonomiske konsekvenser for gården. Konsekvensene presenteres i form av totalt dekningsbidrag for buskapen, som er produksjonsinntekter minus variable kostnader. Konsekvensene presenteres med fokus på: 1. Opprettholdt produksjonsnivå: Økonomiske konsekvenser ved utvidet areal. 2. Redusert produksjonsnivå: Økonomiske konsekvenser ved reduksjon i produksjon.

15 MATERIALE OG METODER 13 Det er regnet med en merpris på økologisk kjøtt, men ikke på økologisk melk. I produksjonsinntektene inngår følgende tilskudd: distriktstilskudd på melk og kjøtt, driftstilskudd, grunntilskudd til kjøtt, produksjonstillegg til husdyr, areal- og kulturlandskapstillegg, tilskudd til dyr på utmarksbeite, tilskudd til økologiske husdyr og til økologiske arealer (Ebbesvik 2003). Bunnfradraget (kr 6 000) er trukket fra. Faste kostnader er ikke med i de økonomiske konsekvensene presentert her. Utgifter til leie av areal og maskiner knyttet til korndyrking vil kunne påvirke resultatet. Refusjon av avløserutgifter er ikke tatt med. Dette vil variere ut fra produksjonsomfang og endres når produksjonsomfanget endres. Omleggingstilskudd til økologisk drift er heller ikke tatt med siden dette er et engangstilskudd som gis i omleggingsperioden og gårdene er beskrevet som ferdig omlagt.

16 14 MELKEKU 3 MELKEKU Det fins 4070 økologiske melkekyr i Norge (Debio 2003). Dette utgjør vel 1 % av melkekyrne totalt i Norge. Kumelkproduksjon er en grovfôrbasert produksjon, men produksjonen baserer seg også på en god del kraftfôr. I 2002 var kraftfôrprosenten på 36,1 (TINE 2002). Gjennomsnittlig kraftfôrprosent på økologiske bruk er på 21,3 % (Kukontrollen 2002). Da kraftfôrprosenten er lavere i økologisk drift vil grovfôrkvalitet og grovfôropptak være spesielt viktige faktorer i denne driftsformen. Tilpasninger til en økologisk driftsform vil også kunne kreve en justering i produksjonsomfanget. 3.1 Dagens økologiske gårder Gårdsbeskrivelser Gårder som har søkt om produksjonstilskudd og har økologisk melkeku i 2002 som hovedproduksjon er med i datamaterialet. Gårder med 6 eller færre melkekyr og som ikke er med i kukontrollen, i alt 19 gårder, ble tatt ut av datamaterialet. Tabell 3a. Antall gårder med økologisk melkeku som er med i datamaterialet. Region Antall gårder Østlandet flatbygder 81 Østlandet andre 77 Agder og Rogaland Jæren 5 Agder og Rogaland andre 32 Vestlandet 30 Trøndelag flatbygder 45 Trøndelag andre 36 Nord-Norge 16 Alle 322 Gårdene er konstruert med tilgjengelig tallmateriale som beskrevet i kapitlet 2.4. Andre verdier: Middel slaktevekter på økologiske okseslakt i 2002: 245,3 kg. Påsettsprosenten er minimum 25 %. Alle dyr fôres opp dersom fôrtilgangen tillater det. Egetprodusert kraftfôr: 80 % gis til melkekyr og 20 % til ungdyr. Dette er justert dersom kraftfôrprosenten blir for høy hos melkekyr eller ungdyr. Grovfôr: 75 % av grovfôret ensileres, med unntak av Jæren, Trøndelag flatbygder og Østlandet flatbygder hvor 65 % ensileres. Avlingsnivå: 20 % avlingsnedgang i alle regioner i forhold til NILF sine avlingstall. Såfrø: 20 % økte utgifter til såfrø. Avdrått reduseres til minimum kg per årsku. Ungdyr som ikke fôres opp til påsett selges ved 3 mnd. Kraftfôr-% reduseres dersom produserte FEm blir større enn totalbehovet for FEm. Denne er konstant for melkekua og minimum 15 % for ungdyr. Priser: Melk: Kr 3,10 per liter. Kuslakt: Kr 26,- per kg. Okseslakt: Kr 31,- per kg. Pristillegg for: Øko-melk = 0 øre per liter, øko-kjøtt = Kr 3,- per kg.

17 MELKEKU 15 Kraftfôrpriser: Konvensjonelt kraftfôr kr 2,69 per FEm, økologisk kraftfôr kr 4,30 per FEm. I tabell 3b er gårdene i de ulike regionene beskrevet ut fra areal og produksjonsomfang. Tabell 3b. Gjennomsnittlig produksjonsomfang, arealbruk og avlinger på dagens økologiske gårder med melkeku som hovedproduksjon. Årskyr Avdrått Kraft- Eng Korn (kg melk/ fôr Areal Avling Areal Region (ant.) årsku) (%) (daa) (FEm/daa) (daa) Østlandet flatbygder Østlandet andre Agder & Rogaland Jæren Agder & Rogaland andre Vestlandet Trøndelag flatbygder Trøndelag andre Nord-Norge Avling (FEm/daa) Selvforsyningsgrad Selvforsyningsgraden på dagens økologiske gjennomsnittsgårder er % (tabell 3c). Den er høyest i Trøndelag, og lavest i Agder og Rogaland - andre bygder. Det er en anbefaling i økologisk drift at Gårdene bør i størst mulig grad være selvforsynt med økologisk fôr (Debio 2003). Vi antar derfor at gårdens kornareal inngår som fôrandel i melkeproduksjonen. Dersom alt kornet derimot hadde blitt solgt, altså kun grovfôret går inn i melkeproduksjonen, ville selvforsyningsgraden vært % (tabell 3c). Tabell 3c. Selvforsyningsgrad på dagens økologiske gjennomsnittsgårder med melkeku i ulike regioner. Selvforsyningsgraden presenteres ved A: Egetprodusert korn brukes som fôr i melkeproduksjonen og B: Egetprodusert korn selges. Selvforsyningsgrad (%) Region A: Korn brukes som fôr B: Korn selges Østlandet flatbygder Østlandet - andre Agder og Rogaland - Jæren Agder og Rogaland - andre Vestlandet Trøndelag flatbygder Trøndelag andre Nord-Norge I den videre beskrivelsen av konsekvenser ved innføring av krav om selvforsyning regnes kornproduksjonen på gården med som egen fôrproduksjon. Den høye gjennomsnittlige selvforsyningsgraden er i tråd med målsetningen i økologisk produksjon. På noen gårder med melkeku som hovedproduksjon er det flere husdyrslag. Egetprodusert fôr som benyttes til disse dyrene vil føre til en lavere selvforsyningsgrad på gården. Det ser ut til å være forholdsvis store variasjoner i selvforsyningsgraden på dagens økologiske gårder med melkeku. Areal per årsku ved gjennomsnittlig selvforsyningsgrad brukes til å finne gjennomsnittlig areal per melkeku ved 50 % og 70

18 16 MELKEKU % selvforsyning med fôr. Ut fra dette beregnes hvor mange prosent av gårdene som sannsynligvis har en lavere selvforsyningsgrad enn 50 %, 70 % og gjennomsnittet i de ulike regionene (tabell 3d). Selv om den gjennomsnittlige selvforsyningsgraden er høy, har rundt 1/3 av gårdene (110 stk) under 70 % selvforsyning med fôr % av gårdene, avhengig av region, har under 50 % selvforsyning. De utgjør til sammen minst 23 gårder. Dette er viktig å ta høyde for ved eventuelt innføring av krav om selvforsyning. Tabell 3d. Prosent av dagens økologiske melkeproduksjonsgårder som ligger under gjennomsnittlig selvforsyningsgrad i regionen, under 70 % selvforsyning og under 50 % selvforsyning. Gjennomsnitt % gårder under: Region selvforsyning i regionen (%) Gjennomsnittlig selvforsyning 70% selvforsyning 50% selvforsyning Østlandet flatbygder Østlandet andre Agder & Rogaland Jæren Agder & Rogaland andre Vestlandet Trøndelag flatbygder Trøndelag andre Nord-Norge Opprettholdt produksjonsnivå = økt arealtilgang En tilpasning til krav om økt grad av selvforsyning er å øke arealet for å opprettholde produksjonsnivået. Konsekvensene ved krav om 50, 70 og 90 % selvforsyning målt i arealbehov presenteres her. 50 og 70 % selvforsyning Gjennomsnittsgårdene i alle regioner er over 70 % selvforsynt med fôr. Innføring av et krav om 50 eller 70 % selvforsyning av fôr vil derfor få liten konsekvens for dagens gjennomsnittsgårder med økologisk melkeproduksjon. Fra tabell 3d ser vi likevel at omtrent 1/3 av gårdene ligger under 70 % selvforsyning av fôr og disse må øke arealtilgangen for å opprettholde produksjonsnivået. 90 % selvforsyning Et krav om 90 % selvforsyning av fôr ved opprettholdt produksjonsnivå fører til økt behov for både eng- og kornareal på gjennomsnittsgårdene i alle regionene unntatt Trøndelag flatbygdene og Trøndelag andre bygder (tabell 3e). Størst behov for ekstra areal er det i Nordland hvor det trengs 34 daa korn og 8 daa eng per gjennomsnittsgård for å være 90 % selvforsynt ved opprettholdt produksjonsnivå. Ved fordeling av behov for eng- og kornareal er FEm-behovet fra eng beregnet ut fra at kraftfôrprosent er konstant (som oppgitt i kukontrollen til melkeku (se tabell 3b)) og at alt innkjøpt fôr er i form av kraftfôr. Trøndelag er ikke medregnet da gjennomsnittsgården er over 90 % selvforsynt med fôr.

19 MELKEKU 17 Tabell 3e. Behov for ekstra eng- og kornareal per dagens økologiske gjennomsnittsgård ved krav om 90 % selvforsyning. Produksjonsnivået er uendret. Behov for ekstra areal v/90 % selvforsyning Region Eng (daa) OG Korn (daa) Totalt (daa) % av gårdens fulldyrka areal Østlandet - flatbygder Østlandet - andre Agder og Rogaland - Jæren Agder og Rogaland - andre Vestlandet Trøndelag - flatbygder Trøndelag - andre Nord-Norge Redusert produksjonsnivå = mindre kjøtt og melk En annen tilpasning til krav om økt grad av selvforsyning er å redusere produksjonsnivået på gården. Konsekvensene, målt i justert produksjon, presenteres her. 50 og 70 % selvforsyning Gjennomsnittsgården i alle regionene er over 70 % selvforsynt med fôr. Innføring av et krav om 50 eller 70 % selvforsyning av fôr vil derfor ikke få konsekvenser i form av redusert produksjonsnivå for gjennomsnittsgårdene med økologisk melkeproduksjon i dag. Fra tabell 3d ser vi likevel at omtrent 1/3 av gårdene ligger under 70 % selvforsyning av fôr og disse må redusere husdyrproduksjonen dersom de skal øke selvforsyningsgraden uten å øke arealtilgangen. 90 % selvforsyning En tilpasning til 90 % selvforsyning vil variere ut fra gårdbrukerens ønsker og gårdens forutsetninger. Når det ikke lar seg gjøre å øke arealtilgangen på gården, må gården redusere produksjonen. Ut fra økonomiske hensyn vil gårdbrukeren sannsynligvis heller redusere kjøttproduksjonen enn melkeproduksjonen. Så fremt det er mulig vil gårdbrukeren ønske å opprettholde produksjon og leveranse av melk. Det vil da være nødvendig å produsere noe korn på gården for å sikre en viss ytelse. For å opprettholde kraftfôrprosenten må det dyrkes korn på noe av gårdens arealer på alle gjennomsnittsgårdene i alle regioner med redusert produksjon, unntatt Østlandet flatbygdene (tabell 3f). Tabell 3f. Omdisponering av engareal til kornareal per gjennomsnittsgård og totalt i regionen for økologiske gårder ved 90 % selvforsyning. Produksjonsnivået er redusert. Areal omdisponert til korn Region Per gård (daa) Totalt i regionen* (daa) Østlandet - flatbygder 0 0 Østlandet - andre Agder og Rogaland - Jæren Agder og Rogaland - andre Vestlandet Trøndelag - flatbygder - - Trøndelag - andre - - Nord-Norge Totalt * Areal per gjennomsnittsgård omdisponert til korn x antall bruk (tabell 3a) fra hver region i datamaterialet.

20 18 MELKEKU Et krav om 90 % selvforsyning av fôr uten å øke arealtilgangen fører til reduksjon i produksjon av kg kjøtt på alle dagens økologiske gjennomsnittsgårder, unntatt Trøndelag (tabell 3g). I tillegg må gjennomsnittsgårdene på Jæren redusere melkeproduksjonen. Tabell 3g. Reduksjon i produksjon av melk og kjøtt per dagens økologiske gjennomsnittsgård i de ulike regionene ved krav om 90 % selvforsyning og uendret arealtilgang. Redusert produksjon Kjøtt (kg) Melk (liter) Region Per gård Totalt i regionen* Per gård Totalt i regionen* Østlandet - flatbygder Østlandet - andre Agder og Rogaland - Jæren Agder og Rogaland - andre Vestlandet Trøndelag - flatbygder Trøndelag - andre Nord-Norge Totalt * Areal per gjennomsnittsgård omdisponert til korn x antall bruk (tabell 3a) fra hver region i datamaterialet Økonomi De økonomiske konsekvenser presenteres som prosent endring i dekningsbidrag ved ulike tilpasninger til krav om selvforsyning. Dersom kornet som produseres på dagens økologiske gårder brukes til fôr, og ikke selges, vil de økonomiske konsekvensene, målt i prosent endring i dekningsbidrag for buskap, være små, men positive (tabell 3h). Størst økning i dekningsbidrag får man i kornområdene på Østlandet - flatbygdene (+ 5,0 %) og i Trøndelag flatbygdene (+ 4,2 %). Det er med andre ord mer lønnsomt å produsere sitt eget kraftfôr enn å kjøpe inn økologisk kraftfôr. Kraftfôrprisene vil være avgjørende for de økonomiske konsekvensene. Tabell 3h. Dekningsbidrag buskap på dagens økologiske gjennomsnittsgårder i ulike regioner ved salg av korn produsert på gården og ved bruk av kornet som eget fôr (tallene er avrundet til hele tusen). Prosent endring i DB ved korn til eget fôr er også beregnet. Dekningsbidrag buskap Region v/ salg av korn (kr) v/ korn til fôr (kr) % endring Østlandet - flatbygder Østlandet - andre Agder og Rogaland - Jæren Agder og Rogaland - andre Vestlandet Trøndelag flatbygder Trøndelag andre Nord-Norge Frem til er det tillatt med opptil 15 % konvensjonelt kraftfôr i melkeproduksjon. Ut fra dette antas at dagens økologiske melkeprodusenter kjøper inn opptil 15 % konvensjonelt kraftfôr dersom det er behov. Dersom man på dagens

21 MELKEKU 19 økologiske gjennomsnittsgårder bruker eget korn til fôr og dekker det resterende fôrbehovet med fortrinnsvis konvensjonelt kraftfôr øker dekningsbidraget med 0-6 % avhengig av hvilken region man er i (tabell 3i). Tabell 3i. Dekningsbidrag buskap på dagens økologiske gjennomsnittsgårder med eget korn til fôr. A: Alt innkjøpt fôr er økologisk. B: Opptil 15 % av innkjøpt kraftfôr (dersom behov) er konvensjonelt. Tallene er avrundet til hele tusen. Prosent endring i DB ved opptil 15 % konvensjonelt kraftfôr er også beregnet. Dekningsbidrag buskap Region A: Kun økologisk B: Opptil 15 % kraftfôr (kr) konvensjonelt kraftfôr (kr) % endring Østlandet - flatbygder Østlandet - andre Agder og Rogaland - Jæren Agder og Rogaland - andre Vestlandet Trøndelag flatbygder Trøndelag andre Nord-Norge Fra må det påregnes krav om at 100 % av fôret skal være økologisk. I videre kalkyler er det derfor regnet med at alt korn produsert på gården går til eget fôr og at alt innkjøpt kraftfôr er økologisk. Økonomiske konsekvenser ved 70 og 90 % selvforsyning Gjennomsnittsgårdene i alle regioner er over 70 % selvforsynt med fôr. Det vil derfor ikke være noen økonomiske konsekvenser ved innføring av 70 % selvforsyning av fôr på disse brukene i de ulike regionene. I de regionene det er nødvendig med tilpasninger til 90 % selvforsyning ved opprettholdt produksjon, vil økonomien bli bedret med 2-11 % i forhold til dagens situasjon (se tabell 3j). For å opprettholde samme produksjonsnivå som utgangspunktet, vil gården måtte utvide arealet. Dette vil gi en bedret økonomi på alle bruk i berørte regioner. Størst endring blir det i Agder og Rogaland andre bygder og i Nord-Norge. Det er i disse regionene at behovet for ekstra areal er størst (tabell 3e). Utgifter til eventuelt leie av jord er ikke med i beregningene. I de regionene der det er nødvendig med tilpasninger til 90 % selvforsyning ved redusert produksjonsnivå får man gjennomsnittsgården i enkelte regioner dårligere økonomi, mens man får bedret økonomi i andre regioner (tabell 3j). Ved redusert produksjon og uendret arealtilgang er det nødvendig at noe areal omdisponeres til korn for at gjennomsnittsgården skal kunne være 90 % selvforsynt med fôr (tabell 3f). En slik omdisponering av areal vil i enkelte regioner føre til en bedret økonomi på bruket, hovedsakelig på grunn av reduksjon i utgifter til kraftfôr.

22 20 MELKEKU Tabell 3j. Dekningsbidrag buskap på dagens økologiske gjennomsnittsgårder ved 90 % selvforsyning for uendret produksjonsnivå og redusert produksjonsnivå. Prosent endring i DB er regnet i forhold til gjennomsnittsgårdene (kornet brukes til eget fôr) i tabell 3h. Dekningsbidrag buskap Uendret produksjon* Redusert produksjon Region (kr) % endring (kr) % endring Østlandet - flatbygder Østlandet - andre Agder og Rogaland - Jæren Agder og Rogaland - andre Vestlandet Trøndelag flatbygder Trøndelag andre Nord-Norge * Utgifter til eventuelt jordleie er ikke medregnet. 3.2 Potensielle økologiske gårder Gårdsbeskrivelser Gårdene er konstruert med tilgjengelig tallmateriale som beskrevet i kapittel 2.4. Andre verdier: Middel slaktevekter på økologiske okseslakt i 2002: 245,3 kg. Påsettsprosenten er minimum 25 %. Alle dyr fôres opp dersom fôrtilgangen tillater det. Egetprodusert kraftfôr: 80 % gis til melkekyr og 20 % til ungdyr. Dette er justert dersom kraftfôrprosenten blir for høy hos melkekyr eller ungdyr. Grovfôr: 75 % av grovfôret ensileres, med unntak av Jæren, Trøndelag flatbygder og Østlandet flatbygder hvor 65 % ensileres. Avlingsnivå: 20 % avlingsnedgang i alle regioner i forhold til NILF sine avlingstall. Såfrø: 20 % økte utgifter til såfrø. Ungdyr som ikke fôres opptil påsett selges ved 3 mnd. Avdrått reduseres til minimum kg per årsku for potensielle bruk. Kraftfôr-% reduseres dersom produserte FEm blir større enn totalbehovet for FEm. Denne reduseres til minimum 20 % på melkekyr og 15 % på ungdyr. Priser: Melk: Kr 3,10 per liter. Kuslakt: Kr 26,- per kg. Okseslakt: Kr 31,- per kg. Pristillegg for: Øko-melk = 0 øre per liter, øko-kjøtt = Kr 3,- per kg. Kraftfôrpriser: Konvensjonelt kraftfôr kr 2,69 per FEm, økologisk kraftfôr kr 4,30 per FEm. I tabell 3k er gårdene i de ulike regionene beskrevet ut fra areal og produksjonsomfang.

23 MELKEKU 21 Tabell 3k. Gjennonsnittlig produksjonsomfang, arealbruk og avlinger på potensielle økologiske gårder med melkeku som hovedproduksjon. Årskyr Avdrått Kraf- Eng Korn (kg melk/ fôr Areal Avling Areal Region (ant.) årsku) (%) (daa) (FEm/daa) (daa) Østlandet flatbygder Østlandet andre Agder & Rogaland Jæren Agder & Rogaland andre Vestlandet Trøndelag flatbygder Trøndelag andre Nord-Norge Avling (FEm/daa) Selvforsyningsgrad Selvforsyningsgraden på potensielle økologiske gjennomsnittsgårder ligger mellom 58 og 67 % (tabell 3l). Den er høyest på flatbygdene i Trøndelag og på Østlandet. Kornarealet på gården inngår her i fôrproduksjonen. Dersom alt kornet hadde blitt solgt, ville selvforsyningsgraden vært % (tabell 3l). Tabell 3l. Selvforsyningsgrad på potensielle økologiske gjennomsnittsgårder med melkeku i ulike regioner. Selvforsyningsgraden presenteres ved A: Egetprodusert korn brukes som fôr i melkeproduksjonen og B: Egetprodusert korn selges. Selvforsyningsgrad (%) Region A: Korn til fôr B: Salg av korn Østlandet - flatbygder Østlandet - andre Agder og Rogaland - Jæren Agder og Rogaland - andre Vestlandet Trøndelag - flatbygder Trøndelag - andre Nord-Norge Økologiske gårder har som målsetning å være mest mulig selvforsynt med fôr. Vi antar derfor at gårdens kornareal inngår som fôrandel i melkeproduksjon. I beskrivelsen av konsekvenser ved innføring av krav om selvforsyning er kornproduksjon tatt med som fôrproduksjon Opprettholdt produksjonsnivå = økt arealtilgang Her presenteres konsekvenser i behov for økt areal for potensielle økologiske gjennomsnittsgårder ved tilpasning til ulike grader av selvforsyning. 50 % selvforsyning Alle gjennomsnittsgårdene er over 50 % selvforsynt og det vil derfor ikke være behov for økt arealtilgang ved et slikt krav. 70 % selvforsyning Et krav om 70 % selvforsyning av fôr fører til behov for å øke arealet med daa engareal eller daa kornareal, avhengig av region (tabell 3m).

24 22 MELKEKU Tabell 3m. Behov for ekstra eng- eller kornareal på den potensielle økologiske gjennomsnittsgården ved krav om 70 % selvforsyning. Produksjonsnivået er uendret. Behov for areal v/70 % selvforsyning Region Eng (daa) ELLER Korn* (daa) Østlandet - flatbygder Østlandet - andre Agder og Rogaland - Jæren Agder og Rogaland - andre Vestlandet Trøndelag - flatbygder Trøndelag - andre Nord-Norge * Variasjon i eng- og kornareal skyldes variasjon i avlingsnivå (se tabell 3l). 90 % selvforsyning Et krav om 90 % selvforsyning av fôr fører til økt behov for både eng- og kornareal (tabell 3n). I fordelingen av eng og kornareal er det beregnet behov for FEm fra eng ut fra at kraftfôrprosenten skal være lik utgangspunktet i hver region (tabell 3k) og at alt innkjøpt fôr er i form av kraftfôr. Det er størst behov for ekstra areal i Nord-Norge. Tabell 3n. Behov for ekstra eng- og kornareal på den potensielle økologiske gjennomsnittsgården ved krav om 90 % selvforsyning. Produksjonsnivået er uendret. Behov for ekstra areal v/90 % selvforsyning Region Eng (daa) OG Korn (daa) Totalt (daa) % av gårdens fulldyrka areal Østlandet - flatbygder Østlandet - andre Agder og Rogaland - Jæren Agder og Rogaland - andre Vestlandet Trøndelag - flatbygder Trøndelag - andre Nord-Norge Redusert produksjonsnivå = mindre kjøtt og melk En tilpasning til krav om økt grad av selvforsyning er å redusere produksjonsomfanget på gården. Konsekvensene, målt i justert produksjon, presenteres her. 50 % selvforsyning Alle gjennomsnittsgårdene er over 50 % selvforsynt. Det vil ikke være noen konsekvenser for disse gårdene ved innføring av et slikt krav. 70 % selvforsyning Et krav om 70 % selvforsyning av fôr uten å øke arealtilgangen fører til en reduksjon i produksjon av kjøtt på alle gjennomsnittsgårdene. I tillegg må melkeproduksjonen reduseres på gjennomsnittsgårdene på Vestlandet (tabell 3o).

25 MELKEKU 23 Tabell 3o. Reduksjon i produksjon av melk og kjøtt per potensielle økologiske gjennomsnittsgård i de ulike regionene ved krav om 70 % selvforsyning. Arealtilgangen er uendret. Redusert produksjon per gård Region Kjøtt (kg) Melk (liter) Østlandet - flatbygder Østlandet - andre Agder og Rogaland - Jæren Agder og Rogaland - andre Vestlandet Trøndelag - flatbygder 736 Trøndelag - andre Nord-Norge % selvforsyning Ved en kraftfôrprosent på minst 20 % må noe areal omdisponeres fra eng til kornproduksjon på gjennomsnittsgårdene i alle regioner, unntatt Østlandet flatbygdene og Trøndelag flatbygdene (tabell 3p). Tabell 3p. Omdisponering av areal til korn på potensielle økologiske gjennomsnittsgårder ved 90 % selvforsyning. Areal omdisponert til korn Region (daa/gård) Østlandet - flatbygder Østlandet - andre 12 Agder og Rogaland - Jæren 18 Agder og Rogaland - andre 5 Vestlandet 16 Trøndelag - flatbygder Trøndelag - andre 16 Nord-Norge 25 Et krav om 90 % selvforsyning av fôr uten å øke arealtilgangen fører til reduksjon i produksjon av kjøtt og melk på gjennomsnittsgårder i alle regionene. Det vil bli slutt på oppfôring av okser, alle bruk må redusere avdråtten per ku og alle bruk utenom Østlandet flatbygdene og Trøndelag flatbygdene må redusere antall årskyr (tabell 3q). Tabell 3q. Reduksjon i produksjon av melk og kjøtt per potensielle økologiske gjennomsnittsgård i de ulike regionene ved krav om 90 % selvforsyning. Arealtilgangen er uendret. Redusert produksjon per gård Region Kjøtt (kg) Melk (liter) Østlandet - flatbygder Østlandet - andre Agder og Rogaland - Jæren Agder og Rogaland - andre Vestlandet Trøndelag - flatbygder Trøndelag - andre Nord-Norge Snitt

26 24 MELKEKU Dersom vi anslår at 10 % av gårdene, 1776 gårder (TINE 2002), som er med i Kukontrollen legges om til en økologisk driftsform med krav om 90 % selvforsyning vil det bli produsert omtrent tonn mindre kjøtt og 43 millioner liter mindre melk Økonomi Økonomien i produksjonen presenteres i form av dekningsbidrag (DB) for buskapen. Økonomiske konsekvenser beregnes ut fra % endringer i dekningsbidrag ved ulike tilpasninger til krav om selvforsyning. Dersom man på de potensielle økologiske gjennomsnittsgårdene bruker kornet til fôr i stedet for å selge det, vil selvforsyningsgraden være noe høyere (tabell 3l) og de økonomiske konsekvensene, målt i prosent endring i dekningsbidrag, være positive i alle regionene (tabell 3r). Størst økning i dekningsbidrag får man i kornområdene, flatbygdene på Østlandet (+ 5 %) og i Trøndelag (+ 2 %). Det er med andre ord mer lønnsomt å produsere sitt eget kraftfôr enn å kjøpe økologisk kraftfôr. Dette skyldes høye priser på økologisk kraftfôr. Små kornarealer i mange regioner gjør det imidlertid vanskelig å produsere eget korn på enkelte gårder. Tabell 3r. Dekningsbidrag buskap på potensielle økologiske gjennomsnittsgårder i ulike regioner ved salg av korn produsert på gården og ved bruk av kornet som eget fôr (tallene er avrundet til hele tusen). Prosent endring i DB ved korn til eget fôr er også beregnet. Dekningsbidrag buskap Region v/ salg av korn (kr) v/ korn til fôr (kr) % endring Østlandet flatbygder Østlandet - andre Agder og Rogaland Jæren Agder og Rogaland andre Vestlandet Trøndelag flatbygder Trøndelag andre Nord-Norge I beregningene er alt innkjøpt kraftfôr økologisk. Dersom man på potensielle økologiske gjennomsnittsgårder med eget korn til fôr dekker det resterende fôrbehovet med konvensjonelt kraftfôr opptil 15 %, øker dekningsbidraget med 5-7 %, avhengig av region (tabell 3s). Tabell 3s. Dekningsbidrag buskap på potensielle økologiske gjennomsnittsgårder med eget korn til fôr. A: Alt innkjøpt fôr er økologisk. B: Opptil 15 % av innkjøpt kraftfôr (dersom behov) er konvensjonelt. Tallene er avrundet til hele tusen. Prosent endring i DB ved opptil 15 % konvensjonelt kraftfôr er også beregnet. Dekningsbidrag buskap Region A: Kun økologisk B: Opptil 15 % kraftfôr (kr) konvensjonelt kraftfôr (kr) % endring Østlandet flatbygder Østlandet - andre Agder og Rogaland - Jæren Agder og Rogaland - andre Vestlandet Trøndelag flatbygder Trøndelag andre Nord-Norge

27 MELKEKU 25 Økonomiske konsekvenser ved 70 % selvforsyning Nødvendige tilpasninger til 70 % selvforsyning og uendret produksjon vil gi bedret dekningsbidrag ved økt arealtilgang på alle gjennomsnittsgårdene i alle regionene. Dersom økt areal brukes til korn gir dette et noe bedre dekningsbidrag enn for engareal. Ved redusert produksjon blir dekningsbidraget dårligere i alle regionene (tabell 3t). Tabell 3t. Dekningsbidrag buskap på potensielle økologiske gjennomsnittsgårder i ulike regioner ved 70 % selvforsyning for uendret produksjonsnivå og redusert produksjonsnivå. Uendret produksjonsnivå blir beregnet for både ekstra engareal og ekstra kornareal. Prosent endring i DB er regnet i forhold til gjennomsnittsgårdene (kornet brukes til eget fôr) i tabell 3r. Dekningsbidrag buskap Uendret produksjon* Redusert produksjon Region v/eng % v/korn % % (kr) (kr) endring (kr) endring endring Østlandet - flatbygder Østlandet - andre Agder og Rogaland - Jæren Agder og Rogaland - andre Vestlandet Trøndelag flatbygder Trøndelag andre Nord-Norge * Utgifter til eventuelt jordleie er ikke medregnet. Økonomiske konsekvenser ved 90 % selvforsyning Nødvendige tilpasninger til 90 % selvforsyning viser bedret dekningsbidrag, %, ved uendret produksjon. Dette skyldes økt arealtilgang (tabell 3n). Den økte arealtilgangen er på %, noe som viser at dekningsbidraget per areal blir lavere ved en slik tilpasning. Ved redusert produksjon vil dekningsbidraget bli redusert med 3-13 % for alle gjennomsnittsgårdene (se tabell 3u). Tabell 3u. Dekningsbidrag buskap på potensielle økologiske gjennomsnittsgårder i ulike regioner ved 90 % selvforsyning for uendret produksjonsnivå og redusert produksjonsnivå. Prosent endring i DB er regnet i forhold til utgangspunktet (kornet brukes til eget fôr). Dekningsbidrag buskap Uendret produksjon* Redusert produksjon Region (kr) % endring (kr) % endring Østlandet - flatbygder Østlandet - andre Agder og Rogaland - Jæren Agder og Rogaland - andre Vestlandet Trøndelag flatbygder Trøndelag andre Nord-Norge * Utgifter til eventuelt jordleie er ikke medregnet. Gårdens muligheter for egenproduksjon av korn er avgjørende for økonomien. Nord- Norge og Vestlandet får de største økonomiske endringene ved innføring av krav om 90 % selvforsyning av fôr. De minste økonomiske konsekvensene får vi i korndistrikt som Østlandet flatbygder og Trøndelag flatbygder.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Tine Produksjonsplan - ØRT

Tine Produksjonsplan - ØRT Tine Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidragskalkyler for storfe og sau. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer

Detaljer

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk

Detaljer

De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012

De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012 Copyright Ole Kristian Stornes [2014] De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012 De økologiske mjølkeprodusentene i Norge har de siste årene et bedre resultat utregnet per årsverk enn tilsvarende

Detaljer

Økonomien i robotmelking

Økonomien i robotmelking Økonomien i robotmelking v/ Seniorrådgiver Jostein Vasseljen, avdeling driftsøkonomisk analyse, Kart- og statistikkdivisjonen I 2015 ble det solgt godt over 200 nye melkeroboter til norske fjøs. Kapasiteten

Detaljer

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK Økonomi Grete Lene Serikstad Martha Ebbesvik Bioforsk Økologisk 2008 Bioforsk Økologisk 2008 Redaktør: Grete Lene Serikstad Alle henvendelser kan rettes til: Bioforsk Økologisk

Detaljer

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Detaljer

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 171 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Arealbehov og klimagassutslipp ved ulike former for kjøttproduksjon i Norge Arne Grønlund Bioforsk Jord

Detaljer

Økt matproduksjon på norske ressurser

Økt matproduksjon på norske ressurser Økt matproduksjon på norske ressurser Kan landbruket samles om en felles grønn visjon for næringa hvor hovedmålet er å holde hele jordbruksarealet i drift? Per Skorge Hvordan ser verden ut om 20 år? Klimautfordringer

Detaljer

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon

Detaljer

SITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre

SITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre SITUASJONSBESKRIVELSE Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre Historiske data Kukontrollen Informasjon fra bruker Regnskap TINE Driftsanalyse (EK) 24. oktober 2011 Kukontrollen

Detaljer

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien?

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Politisk rådgiver Sigrid Hjørnegård, Innlegg på Kornkonferansen 25 januar 2007 1 15 prosent av

Detaljer

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT Statsråden Næringskomiteen Stortinget 0026 OSLO Deres ref MH/fg Vår ref Dato 14/787 06.06.2014 Spørsmål fra medlemmer i Arbeiderpartiet i Næringskomiteen- Vedr.

Detaljer

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Agenda Grovfôrgrunnlaget på Vestlandet Grovfôr ueinsarta vare Prisen på grovfôr kjøp på marknaden

Detaljer

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Distriktskontoret i Bodø Utfyllende pressemelding fra NILF, 24.11.2005 Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Driftsgranskingene i jordbruket

Detaljer

Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar 2015. Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran

Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar 2015. Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar 2015 Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran Driftsplanlegging Begynt å tenke på oppgradering av driftsbygningen? Da er god planlegging viktig!

Detaljer

Klimagasser fra norsk landbruk

Klimagasser fra norsk landbruk Klimagasser fra norsk landbruk Kraftfôrmøtet 2017 Arne Grønlund 8 % av norske utslipp 12 % av norske utslipp Mill tonn CO 2 -ekv CH 4 : 2,5 N 2 O: 1,8 CO 2 : 2 Jordbruk slipper ut klimagasser 93 % av utslippene

Detaljer

Driftsgranskningene 2014 Økonomien på robotbruk Storfekjøttproduksjon

Driftsgranskningene 2014 Økonomien på robotbruk Storfekjøttproduksjon Driftsgranskningene 2014 Økonomien på robotbruk Storfekjøttproduksjon Landbruksøkonomidagen i Midt Norge Seminar 15.03.2016 Jostein Vasseljen 16.03.2016 1 Divisjon Kart og statistikk Avdeling Driftsøkonomisk

Detaljer

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016 VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk

Detaljer

Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat. Molde, 30.10.2014 Ola Flaten

Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat. Molde, 30.10.2014 Ola Flaten Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat Molde, 30.10.2014 Ola Flaten Disposisjon Data driftsgranskingene Økonomiske resultatmål Økonomiske resultat Gjennomsnitt og variasjon mellom bruk og driftsformer

Detaljer

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2009

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2009 VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2009 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/politikkokonomi/bm/referansebruk.shtml

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd VEDLEGG 1 Fordelingsskjema Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 570 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 10 = Nettoeffekt av tilskudd 560

Detaljer

Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer

Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer Hvilke erfaringer har vi i TINE med økonomiske problemer hos melkeprodusenter Hva kan grunnen være for at en del sliter økonomisk Resultatforskjeller i TINE

Detaljer

Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015

Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 01.12.2016 Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

Drøvtyggere og klimagasser

Drøvtyggere og klimagasser Seminar: «Klimasmart landbruk», Sarpsborg, 27.mars 2014 Drøvtyggere og klimagasser Av Odd Magne Harstad Norges miljø- og biovitenskapelige universitetet Disposisjon 1. Betydning av drøvtyggerne som matprodusenter

Detaljer

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk Matthias Koesling Molde Fjordstuer 30. Oktober 2014 Melkeproduksjon på gardene Gard Antall årskyr Kg melk EKM/ Årsku Kg EKM levert Utskiftings-% Gjennsn alder

Detaljer

FAGSAMLING produksjonstilskudd i jordbruket

FAGSAMLING produksjonstilskudd i jordbruket FAGSAMLING produksjonstilskudd i jordbruket Tema Jordbruksoppgjøret og nytt i PT Tips Vanlig jordbruksproduksjon Utmarksbeite Jordbruksoppgjøret Du kan lese avtalen her Økonomisk ramme DISTRIKTSTILSKUDD

Detaljer

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter Vedlegg 27.04.2010 kl. 12.00 Jordbrukts krav, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 139 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 1

Detaljer

Jordbruksavtalen ; fordeling på priser og tilskudd. Endringer på kap og 4150 Endring Budsjett Vedlegg 2

Jordbruksavtalen ; fordeling på priser og tilskudd. Endringer på kap og 4150 Endring Budsjett Vedlegg 2 Side 1 av 15 Vedlegg 2 Jordbruksavtalen 2002-2003; fordeling på priser og tilskudd Vedlegg 2 Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter -135,0 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd

Detaljer

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK. Økonomi

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK. Økonomi HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK Økonomi Grete Lene Serikstad Martha Ebbesvik Bioforsk Økologisk Bioforsk Økologisk 2007 Redaktør: Grete Lene Serikstad Alle henvendelser kan rettes til: Bioforsk Økologisk Tingvoll

Detaljer

Notat Økonomien for samdrifter i melkeproduksjon. Svein Olav Holien NILF. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning

Notat Økonomien for samdrifter i melkeproduksjon. Svein Olav Holien NILF. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Notat 2001 14 Svein Olav Holien NILF Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Tittel Forfatter Utgiver Utgiversted Utgivelsesår 2001 Antall sider 16 ISBN 82-7077-414-6 Svein Olav Holien Norsk institutt

Detaljer

Korn og kraftfôrpolitikken

Korn og kraftfôrpolitikken Korn og kraftfôrpolitikken Eit vere eller ikkje vere for fjordabonden? AGRO NORDVEST 10.11.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Hovedmålene i korn og kraftfôrpolitikken er å: sikre avsetningen av

Detaljer

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Kr per Fem Fokus på grovfôr hvorfor? 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00

Detaljer

Driftsøkonomien i landbruket

Driftsøkonomien i landbruket Driftsøkonomien i landbruket - status og utviklingstrekk Innlegg på økonomiseminar for landbruket 14.4-211 Siv Karin P. Rye og Inger Murvold Knutsen Tema Kort om driftsgranskingene Status og utviklingstrekk

Detaljer

NIBIO POP. Økonomien i robotmelking

NIBIO POP. Økonomien i robotmelking VOL 2 - NR. 22 - JUNI 2016 Foto: Lely Økonomien i robotmelking Det monteres ca. 200 nye melkeroboter i norske fjøs årlig. Kapasiteten til en melkerobot er ca. 60 70 årskyr. Melkeproduksjonsbruk som har

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Vedlegg 1 Fordeling 2007-2008 Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Rammeberegning: Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 400,0 + Avtalepriser 545,0 = Sum avtalepriser og tilskudd

Detaljer

Møte i regelverksutvalget for økologisk produksjon og omsetning av økologiske produkter 25. oktober 2017

Møte i regelverksutvalget for økologisk produksjon og omsetning av økologiske produkter 25. oktober 2017 Møtereferat Møte i regelverksutvalget for økologisk produksjon og omsetning av økologiske produkter 25. oktober 2017 Landbrukets Hus (Norges Bondelag) fra kl. 09.30 kl. 15.00 Deltagere: Gerald Altena Debio

Detaljer

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013 NILFs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding10.12.2014 Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013 Driftsgranskingene i jordbruket er en årlig statistikk basert på regnskap og opplysninger

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Vedlegg Fordeling 2011-2012 Avtale Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 383 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 18 = Nettoeffekt av tilskudd

Detaljer

Beregning av arbeidsforbruk i jordbruket for Produktivitetskommisjonen

Beregning av arbeidsforbruk i jordbruket for Produktivitetskommisjonen Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Klaus Mittenzwei 12.02.2015 Beregning av arbeidsforbruk i jordbruket for Produktivitetskommisjonen Arbeidsforbruk i jordbruket er beregnet på grunnlag

Detaljer

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 13.5.214 13/1325-8 Utarbeidet av Anders Huus/ Elin Marie Stabbetorp Til Kopi til Inntektsvirkninger for ulike produksjoner, bruksstørrelser og geografisk

Detaljer

Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA

Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA Agenda Utvikling i produksjonen Valg av strategi Fôringsrelaterte faktorer og økonomien 2 Svak økning i

Detaljer

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst 2 Forsøksringen SørØst Økonomi faktorer som spiller inn Lavere avling Korn: 0-50 % Gras: 0-25 % Økt

Detaljer

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014 Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 14.03.2016 11/01319-10 Utarbeidet av Anders Huus Til: Representantskapet og styret i Norges Bondelag Kopi: Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En

Detaljer

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet 3 Melkeproduksjon I regnskapsundersøkelsen har det i perioden 21 21 vært mellom 1 og 63 bruk med melkeproduksjon i Trøndelag. Det er tatt med gjennomsnittstall for alle bruk med melkeproduksjon, og en

Detaljer

Kanaliseringspolitikk, arealbruk og produksjonsfordeling

Kanaliseringspolitikk, arealbruk og produksjonsfordeling Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.9.215 15/513-9 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen i Norges Bondelag Kopi til Kanaliseringspolitikk, arealbruk og

Detaljer

STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER

STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER 1. Innledning Statens landbruksforvaltning (SLF) har bedt NILF om å beregne erstatningssatser som skal nyttes ved sanksjonering

Detaljer

Husdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv?

Husdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv? Klimakonferanse Elverum, 2. november 2016 Husdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv? Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk

Detaljer

Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart

Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke for Økologisk melk Foregangsfylke for Økologisk melk (2014-2017) Prosjektet

Detaljer

Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad

Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva er bærekraftig

Detaljer

Antall slakt levert i løpet av året

Antall slakt levert i løpet av året 06 INNLEDNING 01 FORBRUK OG FORBRUKERHOLDNINGER HUSDYRPRODUKSJON KJØTTETS TILSTAND 2012 Norske husdyrbesetninger blir færre og større. Den underliggende trenden er at hvert dyr produserer mer, men 2011

Detaljer

ved Gunnar J Forbord Grovfôrmøter Norsk Landbruksrådgiving 2017 Grovfôrøkonomi

ved Gunnar J Forbord Grovfôrmøter Norsk Landbruksrådgiving 2017 Grovfôrøkonomi ved Gunnar J Forbord Grovfôrmøter Norsk Landbruksrådgiving 2017 Grovfôrøkonomi Grovfôrøkonomi NLR-møte Valnesfjord 23.3.2017 Øyvind Hansen NIBIO-Bodø Bakgrunn og problemstilling Mesteparten av landbruket

Detaljer

Landbruksforum Snåsa Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag

Landbruksforum Snåsa Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag Landbruksforum Snåsa 02.12.2014 Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag Prognose 2015 pr november 2014 Produksjon % Anslag import Salg % Markedsbalanse Storfe/kalv 79 400 100 7 570 (1) 95 200 101-8

Detaljer

NILF. Økonomien i jordbruket på Østlandet. Utviklingstrekk 1990 1999 Tabellsamling 1997 1999. Notat 2001 2

NILF. Økonomien i jordbruket på Østlandet. Utviklingstrekk 1990 1999 Tabellsamling 1997 1999. Notat 2001 2 Notat 2001 2 Økonomien i jordbruket på Østlandet Utviklingstrekk 1990 1999 Tabellsamling 1997 1999 NILF Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Tittel Økonomien i jordbruket på Østlandet. Utviklingstrekk

Detaljer

Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken

Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken Budsjettnemnda for jordbruket 11.04.2002 Utredning nr. 3 Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken ii Innhold I OVERSIKTSDEL 1 INNLEDNING... 1 2 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING...

Detaljer

Årsrapport Foto: Katrine Lunke/APELAND

Årsrapport Foto: Katrine Lunke/APELAND Årsrapport 2015 Foto: Katrine Lunke/APELAND 2 S t a t i s t i k k r e g n s k a p s å r e t 2 0 1 5 TINE Mjølkonomi Hva er TINE Mjølkonomi? TINE Mjølkonomi (tidligere EK) er en analyse av lønnsomheten

Detaljer

Nedgang i jordbruksinntekt for bøndene på Østlandet

Nedgang i jordbruksinntekt for bøndene på Østlandet Nedgang i jordbruksinntekt for bøndene på Østlandet Gårdbrukerne på Østlandet hadde i gjennomsnitt kr 340 200 i jordbruksinntekt i 2016, en nedgang på 6 prosent fra et bra resultat i 2015. Det var stor

Detaljer

NOT AT 201 ØYVIND HANSEN OLE KRISTIANN STORNES

NOT AT 201 ØYVIND HANSEN OLE KRISTIANN STORNES NOT AT 201 1 1 Økonomien i jordbruket i Nord-Norge Driftsgranskingene i jord- og skogbruk 2009 Aktuelle artikler og tabellsamling 2005 2009 ØYVIND HANSEN OLE KRISTIANN STORNES NILF utgir en rekke publikasjoner

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 145,5 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd 1 145,5 + Avtalepriser fra

Detaljer

Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren. Kontaktseminar NMBU-studenter

Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren. Kontaktseminar NMBU-studenter Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren Kontaktseminar NMBU-studenter 27.10.2015. Høye ambisjoner for norsk matproduksjon Stortingsmelding nr. 9 (2011-2012) vektlegger: Økt matproduksjon (1%

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på:

Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på: Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på: - Produksjonsvolum av mjølk og kjøtt og bruk av fôrressurser Litteraturhuset, 19 mars 2015 Laila Aass, Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt

Detaljer

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 1 Kjøtt og egg: Jordbrukets største verdiskaper Kjøtt og egg: 9,7 milliarder kr i produksjonsverdi (2010). Det utgjør 40 % av

Detaljer

Nøkkeltal 2011. Foto: Asbjørn Voll

Nøkkeltal 2011. Foto: Asbjørn Voll Nøkkeltal Foto: Asbjørn Voll 2 Rekneskapslaga på Jæren og Dalane Nøkkeltal INNHALDSLISTE INNLEIING... 4 NØKKELTAL NYTTEVERDI OG FORKLARING AV OMGREP BLANT TALA... 5 Kva er nøkkeltal?... 5 Føremål og nytteverdi

Detaljer

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften Produksjons og bygningsøkonmi Produksjons og bygningsøkonomi i norsk storfekjøttproduksjon Norsk storfekjøttproduksjon Dekningsbidrag og driftsopplegg

Detaljer

Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk

Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Hva menes med intensiv/ekstensiv melkeproduksjon Intensiv

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs?

Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs? Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs? Fagmøter Rendalen, Folldal og Tynset 7. og 8.februar 2016 Kristoffer Skjøstad, Tine Når er det aktuelt å tenke kjøtt som et alternativ?

Detaljer

Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark

Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark 2011 2013 Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark 2011-2013 1 Økologisk landbruk er en samlebetegnelse

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Befolkningsøkning globalt og nasjonalt

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Økt ytelse: færre melkekyr mindre grovfôr økt kraftfôrforbruk

Detaljer

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning til Hurtigruteseminaret november 2016

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning til Hurtigruteseminaret november 2016 Utviklingen i jordbruket i Troms Innledning til Hurtigruteseminaret 23. 24. november 2016 Hva skal jeg snakke om? Hvordan er hovedtrekkene i utviklingen i Norge og fylkesvis? Økonomien i melkeproduksjonen

Detaljer

Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle

Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle Fagmøte: Akershus bondelag/østfold bondelag, 3.desember 2015 Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente A. Åby Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, NMBU

Detaljer

Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus

Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt

Detaljer

Driftsøkonomien i landbruket

Driftsøkonomien i landbruket Driftsøkonomien i landbruket - status og utviklingstrekk I Trøndelag Innlegg på økonomiseminar for landbruket 18.04-2013 Inger Murvold Knutsen Tema Status og utviklingstrekk i Trøndelag Totaløkonomien

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet 2010-2015 FYLKESMANNEN I HEDMARK Landbruksavdelingen Parkgt. 36-2317 Hamar Telefon 62 55 10 00 Telefaks 62

Detaljer

STORFE MJØLK Gjennomsnittstal 2012

STORFE MJØLK Gjennomsnittstal 2012 STORFE MJØLK Gjennomsnittstal 212 Dekningsbidrag Kroner pr årsku 38 5 36 33 5 31 28 5 26 23 5 21 18 5 16 13 5 11 8 5 6 3 5 1 6, 5,5 5, 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Kroner pr liter Dekn.bidrag pr ku Dekn.bidrag

Detaljer

1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt

1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Avdeling for statistikk og analyse Gry-Heidi Ruud, Svein Olav Holien og Agnar Hegrenes 09.12.2009 1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner

Detaljer

Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause

Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Kilder/ Bidragsytere Statistisk Sentralbyrå (SSB) Statens Landbruksforvaltning NILF Sauekontrollen Nortura Team Småfe

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet 2010-2015 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Status... 3 4 Mål, strategier og satsingsområder... 7 5 Organisering

Detaljer

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak

Detaljer

Norsk jordbruk = suksess

Norsk jordbruk = suksess Norsk jordbruk = suksess Norsk jordbruk = særinteresser - Hvor står vi? - Hva vil vi? - Hva gjør vi? Hva skjer med matvaresikkerheten i Norge? Eks.dep.råd Per Harald Grue - Vi har nå den største selvforsyningsgraden

Detaljer

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd Landbruket Landbrukskontoret har laget en egen analyse av situasjonen i næringen. Landbruket i Norge har gjennomgått en endring de siste ti årene fra færre til mer effektive jordbruksbedrifter. Over tid

Detaljer

Klimasmart matproduksjon

Klimasmart matproduksjon Seminar «Utnytting av beiteressurser i et rovdyrtett Nord-Trøndelag Stjørdal, 3. mars 2017 Klimasmart matproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Økologisk sauehold. Nye muligheter? Landbruk Nord v/ Ulrike Naumann og Gunnlaug Røthe

Økologisk sauehold. Nye muligheter? Landbruk Nord v/ Ulrike Naumann og Gunnlaug Røthe Økologisk sauehold Nye muligheter? Landbruk Nord v/ Ulrike Naumann og Gunnlaug Røthe Politiske mål Nasjonalt mål om 15% økologisk produksjon og matforbruk innen 2015 En vesentlig andel av saueholdet skal

Detaljer

Klimasmart matproduksjon

Klimasmart matproduksjon Fjellandbruksprosjektet i Sel og Vågå Lalm samfunnshus, 7. februar 2017 Klimasmart matproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Uendret økonomi for nord-norske gårdsbruk i 2016

Uendret økonomi for nord-norske gårdsbruk i 2016 Utfyllende informasjon til pressemelding 07.12.2017 Uendret økonomi for nord-norske gårdsbruk i 2016 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket. Dette er en

Detaljer

- Hvor står vi? - Hvor vil vi? - Hva gjør vi?

- Hvor står vi? - Hvor vil vi? - Hva gjør vi? - Hvor står vi? - Hvor vil vi? - Hva gjør vi? 1) Hva skjer med matvaresikkerheten i Norge? Lars Peder Brekk «Den norske jordbruksproduksjonen har aldri vært høyere, og de siste ti årene har selvforsyningsgraden

Detaljer

Status for Økologisk produksjon og omsetning i Norge

Status for Økologisk produksjon og omsetning i Norge Status for 2009 Økologisk produksjon og omsetning i Norge Program Introduksjon ved adm. direktør Ola Chr. Rygh Offentlige tiltak for å stimulere økologisk produksjon og omsetning. Seniorrådgiver Emil Mohr

Detaljer

Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2012

Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2012 NOTAT 2014 2 Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2012 ØYVIND HANSEN NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk» «Handbok for driftsplanlegging» «Utsyn over

Detaljer

Foregangsfylke økologisk melk. Fagmøte grovfôrbasert melk og kjøtt, Fokhol mars 2016 Eva Pauline Hedegart

Foregangsfylke økologisk melk. Fagmøte grovfôrbasert melk og kjøtt, Fokhol mars 2016 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke økologisk melk Fagmøte grovfôrbasert melk og kjøtt, Fokhol mars 2016 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke for Økologisk melk Foregangsfylke for Økologisk melk (2014-2017) Prosjektet er et

Detaljer

Bruk av rekneskap for å vurdere driftsfellesskap

Bruk av rekneskap for å vurdere driftsfellesskap Bruk av rekneskap for å vurdere driftsfellesskap Praktiske døme på driftsfellesskap i Nord- Trøndelag v/inger Skjerve Bjartnes, fylkesagronom hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Stavanger 26.09.2013 1 Disposisjon

Detaljer

Nøkkeltal 2012. Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga. Foto: Asbjørn Voll

Nøkkeltal 2012. Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga. Foto: Asbjørn Voll Nøkkeltal 2012 Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga Foto: Asbjørn Voll INNHALDSLISTE INNLEIING... 3 NØKKELTAL NYTTEVERDI OG FORKLARING AV OMGREP BLANT TALA... 4 Kva er nøkkeltal?... 4 Føremål

Detaljer

REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2015 Beregninger basert på driftsgranskingene

REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2015 Beregninger basert på driftsgranskingene Budsjettnemnda for jordbruket 10.04.2015 Utredning nr. 2 REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2015 Beregninger basert på driftsgranskingene 2 3 INNHOLD Side 1 INNLEDNING 5 1.1 Generelt 5 1.2 Hovedresultater 6 2 ÅRETS

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen med minst mulig klimaavtrykk?

Hvordan øke matproduksjonen med minst mulig klimaavtrykk? Norske Felleskjøp; temaseminar om matproduksjon og klima, 20. april 2016 Hvordan øke matproduksjonen med minst mulig klimaavtrykk? Av Odd Magne Harstad, IHA ved NMBU Premisser for diskusjonen Stortingsmelding

Detaljer

SAMMENSTILLING OG VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER ANGÅENDE NYE ENDRINGSFORODNINGER OG FORSLAG TIL NY ØKOLOGIFORSKRIFT

SAMMENSTILLING OG VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER ANGÅENDE NYE ENDRINGSFORODNINGER OG FORSLAG TIL NY ØKOLOGIFORSKRIFT SAMMENSTILLING OG VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER ANGÅENDE NYE ENDRINGSFORODNINGER OG FORSLAG TIL NY ØKOLOGIFORSKRIFT Mattilsynet har mottatt høringsuttalelser fra 17 høringsinstanser. Av disse var det

Detaljer