11 A. Enkelt B. Vanskelig

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "11 A. Enkelt B. Vanskelig"

Transkript

1 11 A. Enkelt B. Vanskelig Som ei første tilnærming til å avklare hvorvidt språket i avisenes nyhetsartikler er blitt enklere eller vanskeligere, vil jeg kommentere periodelengde og ordlengde de to sentrale faktorene i C. H. Bjørnssons metode for å måle lesbarhet. Jeg har valgt å analysere materialet etter Bjørnssons metode. Finn-Erik Vinje har presentert den bl.a. i boka Journalistspråket (1982), og metoden er kjent i journalistmiljøet. Bl.a. har Institutt for journalistikk i Fredrikstad utvikla et dataprogram IJLIX som gjør det mulig å måle lesbarhet datamaskinelt. Jeg har imidlertid målt manuelt i denne undersøkelsen, for å være sikker på at jeg fulgte Bjørnssons prosedyrer helt nøyaktig, og for å være sikker på at framgangsmåten var lik for hele materialet. Da jeg prøvde IJLIX på materialet, ble unøyaktigheten for stor, fordi programmet oppfatta punktum etterfulgt av stor bokstav som periodegrense. Dermed ble alle forkortinger etterfulgt av substantiv oppfatta som perioder i Adresseavisen, Dagbladet, Gudbrandsdølen og Sunnhordland. (Nordlys skrev substantivene som ikke innleda perioder, med liten forbokstav i 1903.) Et annet dataprogram jeg prøvde, kalt DIGILIX (utvikla av Are Egner Paulsen), hadde samme svakhet. Bjørnssons metode måler ikke alltid hvor lesbar en tekst er. Lesbarhet avhenger også av emne, symbolikk, struktur, tekstsammenheng, informasjonstetthet, redundans og inferens ikke bare av periodelengde og ordlengde. Dag Solstads lange perioder i en roman kan godt være enkle å lese, mens et dikt med korte perioder kan være vanskelig. Slike forhold kan ikke Bjørnssons metode innfange. Trulig er de rent språklige kategoriene de minst viktige for å avgjøre hvor vanskelig lesbar en tekst er. Likevel er de neppe helt uten betydning. Når vi måler periodelengde, måler vi implisitt også kompleksitet i perioden. Komplekse perioder med innskudd og underordninger er lengre enn de enkle strukturene. Periodelengde er berørt i Y30 og Y101. Når vi måler ordlengde, måler vi implisitt også kompleksiteten i orda iallfall hva gjennomsnittsverdier angår. Sammensatte ord er mer informasjonstette enn usammensatte, og de er lengre. Sjeldne ord og fremmedord er vanskeligere enn vanlige og norske, og de er gjennomgående lengre. Om ikke annet vil ei såkalt liks-måling kunne angi stilistiske endringer i periodebygning og ordvalg. Hypotesen er at periodene er blitt kortere og orda lengre over tid, og at lesbarhetsindeksen blir lavere: "Utvecklingen har gått mot en allt enklare syntax och kortare meningar. Däremot har allt längre ord kommit in i det offentliga språket" (Lindstedt 1998:256). Trulig er også periodestrukturen blitt enklere: So sind statistisch nachweisbar die Sätze der Schriftsprache im Durchschnitt kürzer geworden. Sie sind auch einfacher gebaut, indem auf den gebrauch von Nebensätzen weitgehend verzichtet wird. (Eggers 1980:204). Nyhetsartikler i ei avis er skrevet på en symbolfri og stilistisk forholdsvis uraffinert sakprosa som skulle kunne egne seg ganske bra for ei lesbarhetsmåling etter Bjørnssons metode. Dessuten er materialet enhetlig i type, sia det er avgrensa. Tabell 132 i vedlegg 6 gir et oversyn over antall perioder i materialet. Også perioder som utgjøres av setningsemner, er tatt med der. Færrest perioder hadde 1963-materialet. Periodene er dermed i gjennomsnitt blitt kortere fra 1963 til Totalt var det imidlertid flest perioder i Det skyldes særlig det høge antallet i Nordlys. Grunnen til det høge antallet der er hovedsakelig at enkeltvedtak i kommunestyrereferater ble lista opp i form av setningsemner. 348

2 Gjennomsnittsavviket er størst i 1933 og minst i At forskjellen mellom avisene var stor i 1903 og 1933 og liten i 1963 og 1993, viser kanskje at nyhetsspråket i avisene er blitt mer ensarta i de siste tiåra enn det var på første halvdel av 1900-tallet Periodelengde Jeg har målt gjennomsnittlig periodelengde for hele materialet under ett (diagram 11.1) og for hele materialet som et gjennomsnitt ut fra verdiene for hver enkelt artikkel (tabell 133 i vedlegg 6). De to framgangsmåtene gir litt ulike tall, men samme tendens. Det er enklest å måle slik jeg har gjort i tabell 133, men mest nøyaktig å måle slik jeg har gjort i diagram 11.1: 349

3 Diagram 11.1 Ord pr. periode 25 Gjennomsnittlig antall Adresseavisen Dagbladet Gudbrandsdølen Nordlys Sunnhordland År 1: 1903, 2: 1933, 3: 1963 og 4: 1993 Begge framgangsmåter viste at periodene i gjennomsnitt var lengst i Det ekstremt lave tallet for gjennomsnittlig periodelengde som framkommer for Nordlys i 1933 når vi regner ut fra materialet som helhet, skyldes mange setningsemner i referater fra møter i kommunale organer særlig (se tidligere kommentar til tabell 132, som viser hvordan antall perioder er fordelt i korpuset). Dette forholdet blir kamuflert når vi regner ut fra verdiene for hver enkelt artikkel, fordi stiltrekket var forbeholdt ganske få men lange artikler. Til sammenlikning kan vi nevne at Jan Svensson fant 17,6 ord pr. makrosyntagme i nyhetstekstene i sitt svenske materiale fra For de andre årgangene i hans materiale var fordelinga slik: , , , ,0 (Svensson 1993:52) Tendensen til å bruke kortere perioder i nyhetsartiklene de siste par tiåra avtegnes i både Svenssons og mitt materiale. Svensson analyserte ca ord nyhetstekster pr. årgang altså bare en tidel av den mengden mine observasjoner bygger på. Til gjengjeld supplerte han hver årgang med om lag 5000 ord fra riksdagens debattprotokoll, ca ord fra avislederartikler og snaue ord fra fagforeningspresse altså i alt bortimot ord pr. årgang for hele materialet (op.cit.:45-47). 350

4 Svensson brukte tiårsintervaller fra og med 1945 til og med I Hans Strands materiale fra 1976 var antall ord pr. "mening" 14,3 (Strand 1984:25). I Per Ledins 1902-materiale hadde de sosialdemokratiske avisene i gjennomsnitt 20,8 ord pr. periode, og de borgerlige 21,6 i artiklene med lokalnytt (Ledin 1995:140). I møtereferatene fra 1902 var tallet 20,1 (op.cit.:173). Gjennomsnittlig periodelengde for allmenne reportasjer i Dagens Nyheter var 23,4 ord i 1890 og 16,1 ord i 1964 (Teleman og Wieselgren:110f). Gösta Holm skriver om svensk avisspråk i perioden : Meningslängden, mätt i antalet ord, och mängden av komplicerade satskonstruktioner ('bisatsinskott', 'satsförkortningar' o.d.) har gått ned betydligt, till fromma för det snabba tillägnandet. Alldeles särskilt stor är skillnaden i meningslängd mellan 1890-talets och 1960-talets kulturartiklar. Men även reportage- och ledarspråket har förändrats. (Holm 1967:119) Periodelengde behandles i de fleste svenske journalistikkhandbøker som er gitt ut i perioden (Lindstedt 1998:201). Cathrine Fabricius-Hansen og Kåre Solfjeld har sammenlikna syntaktiske trekk i to tyske og tre norske aviser fra De norske avisene var Aftenposten, Arbeiderbladet og Dagbladet, og stoffet som ble analysert, var lederartikler, nyhetsartikler, økonomiartikler og kulturartikler. Gjennomsnittlig periodelengde i de norske avisene var 17,4. I Dagbladet var den 17,0 (Fabricius- Hansen og Solfjeld 1994:80). Det samsvarer bra med mine tall. Gjennomsnittlig periodelengde i artiklene med rent skriftlige kilder og artiklene med rent muntlige kilder framgår av tabellene 134 og 135 i vedlegg 6. Verdiene i kolonnene "ADGN" og "Alle" er beregna ut fra materialet som helhet. De er ikke gjennomsnitt av summerte verdier for enkeltavisene. Sammenlikningen mellom årgangene blir da mer nøyaktig, idet verdiene bygger direkte på fordelinga i tekstene samla for hver årgang. Imidlertid får tendensen i avisene med mest stoff i kildetypen da innvirkning på resultatet. Ved den enklere framgangsmåten, der "ADGN"- og "Alle"-verdiene er gjennomsnitt av summerte verdier for enkeltavisene, får tendensen i ei avis med liten tekstmengde i kildetypen like stor vekt som tendensen i ei avis med mye tekst i kildetypen. Jeg regna først ut gjennomsnitt av summerte verdier for enkeltavisene, men fant ut at representativiteten er bedre når en stor tekstmengde virker inn på totalen, enn når en liten gjør det. Forskjellen mellom resultatene ved de to framgangsmåtene er imidlertid små, og tendensen er lik. Framgangsmåten jeg har valgt for tabellene 134 og 135, er brukt også i de andre tabellene over skriftlige og muntlige kilder dersom det ikke opplyses om noe annet. Ifølge tabellene 134 og 135 i vedlegg 6 ser periodelengden over tid ut til å være gradvis mindre avhengig av om kildene er skriftlige eller muntlige. Både i artikler med rent skriftlige og i artikler med rent muntlige kilder var periodene gjennomgående lengre i 1963 enn i de andre årgangene. Forskjellen mellom avisene var imidlertid liten. I artikler med rent muntlige kilder var forskjellen mellom avisene liten også i Ordlengde Tabell 136 i vedlegg 6 gir en oversikt over antall lange ord i korpuset. Den viser at det var flest i 1903 og 1933, færrest i Hypotesen (Vinje 1988:85; Lindstedt 1998:256) ble ikke bekrefta hva ordlengde angikk. Det er blitt gradvis færre lange ord over tid. 351

5 Gjennomsnittsavviket er stort i de to første årgangene og lite i de to siste. Trass i at avisene totalt hadde flest lange ord i 1903 og 1933, var det også her forskjellen mellom avisene innbyrdes var størst. De laveste verdiene i tabellen har Nordlys i 1903 og Dagbladet i Også Sunnhordland har lave verdier i de tre første årgangene. Mitt resultat her avviker litt fra Svenssons. Hans verdier er litt høgere enn mine, og holder stort sett samme nivå over tid (Svensson 1993:63). Han skiller imidlertid ikke ut verdiene for nyhetstekstene separat. Dessuten er mitt tidsspenn større, og nyhetsmaterialet mer omfattende. Forskjellen kan for øvrig også skyldes at noen svenske morfologiske endinger er lengre enn tilsvarende norske (svensk: -erna, norsk: -ene; svensk: -ande, norsk: -ing). Også prosentandel lange ord ble målt etter tilsvarende to framgangsmåter som jeg brukte da jeg målte gjennomsnittlig periodelengde. Begge målingene viser høgest verdi i de to tidligste årgangene, lavest i de to seneste. Verdien må sies å være lik i 1963 og Diagram 11.2 bygger på årgang totalt; tabell 137 i vedlegg 6 bygger på enkeltartikler: 352

6 Diagram 11.2 Lange ord Prosentandel av alle ord Adresseavisen Dagbladet Gudbrandsdølen Nordlys Sunnhordland År 1: 1903, 2: 1933, 3: 1963 og 4: 1993 I årgangene innbyrdes er forskjellen mellom avisene minst i de to siste årgangene, særlig Størst er den i 1903, nest størst i Dagbladet og Sunnhordland har forholdsvis færre lange ord enn de andre avisene i Dagbladet har gjennom sin journalistiske metode større innslag av muntlighet. Sunnhordland er som nynorskavis forholdsvis lite prega av skriftlig stil. Høgere verdier senere kan tyde på at skriftpreget tiltar med økt bokmålsdominans i offentligheten og svekka posisjon for nynorsken. I Dagbladet er forskjellen fra 1903 til 1933 bemerkelsesverdig stor. Det kan vise skiftet fra partiavis til nyhetsavis på slutten av 1920-tallet (Røgeberg 1959 og Roksvold 1997). I Strands materiale fra 1976 var gjennomsnittlig ordlengde 24,4 (Strand 1984:25). I Per Ledins materiale fra 1902 hadde de sosialdemokratiske avisene 32,5 prosent lange ord, og de borgerlige 33 prosent (Ledin 1995:138). Verdiene for gjennomsnittlig ordlengde i artiklene med rent skriftlige kilder og artiklene med rent muntlige kilder framgår av tabellene 138 og 139 i vedlegg 6. Det brukes klart færre lange ord i artikler med rent muntlige enn i artikler med rent skriftlige kilder. Andelen lange ord i artikler med rent muntlige kilder er litt større i 1993 enn i de andre årgangene. Ellers er mønsteret jevnt når vi sammenlikner årgangene. I artikler med rent skriftlige kilder brukes over tid gradvis forholdsvis færre lange ord, men forskjellen mellom årgangene er ikke stor. Forskjellen mellom avisene er størst i de to tidligste årgangene, minst i I oversikten over artikler med rent skriftlige kilder utmerker Dagbladet seg med lav og Nordlys med høg verdi i Til gjengjeld har Nordlys-artiklene med rent muntlige kilder i 1903 svært få lange ord. 353

7 11.3 Lesbarhetsindeks De ulike framgangsmåtene gir også litt ulike verdier når jeg summerer gjennomsnittlig periodelengde og prosentandel lange ord. Diagram 11.3 bygger på årgang totalt; tabell 140 i vedlegg 6 bygger på de enkelte artikler. Diagram 11.3 Lesbarhet Indeks Adresseavisen Dagbladet Gudbrandsdølen Nordlys Sunnhordland År 1: 1903, 2: 1933, 3: 1963 og 4: 1993 Begge framgangsmåtene viser at og 1963-materialet har om lag samme lesbarhetsindeks, mens den var lavere i 1993 og høgere i Artiklene i 1993 skulle ut ifra liks-målinga være lettere å lese enn de eldre artiklene. Hypotesen (Vinje 1988:84) ble dermed bekrefta. Vi noterer at lesbarhetsindeksen for de tre siste årgangene er lav i nynorskavisa. Helt fra A. O. Vinjes "Dølen" av har lesbarhetsindeksen vært lavere i landsmåls-/nynorskpressa enn i riksmål-/bokmålsavisene (Roksvold 1985:228,235). I materialet sett under ett er likevel lesbarhetsindeksen lavest i Nordlys fra Det kan virke som stilistiske utslag av en arbeideroffentlighet. Nordlys hadde en klar sosialistisk politisk profil, og hadde arbeiderklassa som si målgruppe. I arbeiderklassa var leseferdigheten jevnt over ikke så god som i borgerskapet (Vannebo 1984b:4,27,35,159,161), som de andre avisene i større grad hadde som målgruppe. I 1903 er lesbarhetsindeksen høgest i Dagbladet og Adresseavisen, i 1933 og 1963 i Adresseavisen og Nordlys og i 1993 i Adresseavisen. I Nordlys er det altså 1903-årgangen som skiller seg ut. Arbeideroffentligheten fører der ikke til enklere språk i de andre årgangene. Per Ledin skriver til sammenlikning om svensk arbeiderpresse i perioden : We know that the early labour movement was engaged in a local and basically spoken 354

8 public sphere. Many of the articles in the newspapers were read aloud at rallies. The huge breakthrough and institutionalization of the labour movement in the first decade of the 20th century presumably resulted in an increased use of written texts... Some qualitative analyses reveal that the style in the earliest local news articles is dialogic and engaged. The social democratic newspapers allude to spoken discourse situations, which has the ideological function of creating solidarity with the workers/readers. But the style is inconsistent, since allusions to orality are mixed with bureaucratic and typically written features. This creates both solidarity and respectability. (Ledin 1995:201) Videre har løssalgstabloiden lav lesbarhetsindeks i At indeksen i Dagbladet også var lavere i 1933 enn i 1963, vil jeg se i sammenheng med dels at Dagbladet i liten grad brukte skriftlige kilder i 1933, dels at omlegginga til nyhetsavis var særlig tydelig der på slutten av 1920-tallet (Røgeberg 1959). I vurdering av de to måtene å regne ut både periodelenge, ordlengde og lesbarhetsindeks på, mener jeg framgangsmåten bygd på årgang totalt er den riktigste. Da er tekstmengden som hvert tall bygger på, større og representativiteten dermed bedre. At resultatene ved de to framgangsmåtene likevel er så like, ser jeg som et indisium på at materialet er stort nok til at en kan konkludere om tendenser. Gjennomsnittlig lesbarhetsindeks i Strands materiale var 39 lavere for "kvälls- och veckotidningsreportage", høgere for "morgontidningsreportage" (Strand 1984:25). Lesbarhetsindeks i artiklene med rent skriftlige kilder og artiklene med rent muntlige kilder framgår av tabellene 141 og 142 i vedlegg 6. Lesbarhetsindeksen er markant høgere i artikler med rent skriftlige enn i artikler med rent muntlige kilder. I artikler med rent muntlige kilder er lesbarhetsindeksen ganske lik i de fire årgangene. I artikler med rent skriftlige kilder er den litt lavere i 1993 og litt høgere i 1903 enn i 1933 og Periodestruktur Periodestruktur behandles i de fleste svenske journalistikkhandbøker som er gitt ut i perioden Rådene er: "Man ska undvika att krångla till satsfogningen... Onödiga bisatser gör inte bilden tydligare utan suddar ut den språklige bilden." (Lindstedt 1998:203). Danske journaliststudenter får dette rådet: "Kontrollér, at dine sætninger har en passende længde. Undgå de meget lange sætninger med flere efterslebende bisætninger" (Grunwald mfl. 1992:91). Som et første mål på periodestruktur kan vi registrere totalt antall leddsetninger. Ett problem ved registreringa vil jeg straks gjøre oppmerksom på, fordi den løsningen som velges, kan virke inn på resultatet i analysen av leddsetningsfrekvens, nominale leddsetninger, foranstilte leddsetninger og underordningsgrad. Når et sitat ved direkte framstilling (Faarlund mfl.: ) er fulgt av et siteringsverb (= anføringsverb; latin: "inquit"), kan sitatet oppfattes som direkte objekt for siteringsverbet, og dermed som en foranstilt nominal leddsetning. I perioden "- Vi har kalkulert med bortfallet av inntektene fra LOOC, og regner derfor ikke med at barnehagen vil koste mer for de som blir igjen, sier styreleder i Ro barnehage, Heidi Sæterbakken" (G947) kan helheten"- Vi har kalkulert med bortfallet av inntektene fra LOOC, og regner derfor ikke med at barnehagen vil koste mer for de som blir igjen" klassifiseres som leddsetning, sia den fungerer som objekt for "sier". Helheten er formelt en hovedsetning, men funksjonelt en leddsetning. 355

9 Fabricius-Hansen og Solfjeld regner direkte tale som leddsetning: Als Sätze realisierte Akkusativobjekte / direkte Objekte sind nicht selten direkte Rede. So sind z.b. die folgenden kursivierten Sätze als Akkusativobjekte / direkte Objekte im Vorfeld registriert worden...: 'Auch bei der Ertragsentwicklung haben wir schon Anschluss gefunden', berichtet Dornemann... Men tross alt har de jo åtte ukers sommerferie, sier Nina. (Fabricius-Hansen og Solfjeld 1994:37) Sitater fulgt av siteringsverb har vi også i artikler med rent skriftlige kilder. I "Her ligg ei utfordring, heiter det i handlingsplanen" (S920) vil "Her ligg ei utfordring" i samsvar med tankegangen ovafor oppfattes som leddsetning. Dersom siteringsverbet er foranstilt og fulgt av et kolon, oppfattes kolonet som ei periodegrense. I slike tilfeller regnes derfor ikke sitater som leddsetninger. Leddsetninger som omfatter sitater fulgt av siteringsverb, kaller jeg "funksjonelle leddsetninger" (Vinje 1970a:40f) eller "leddsetninger registrert på funksjonelt grunnlag". Ved den andre analysemåten regnes ikke sitater fulgt av siteringsverb med, sia de formelt er hovedsetninger (ibid.). De leddsetningene som registreres etter dette kriteriet, kaller jeg "formelle leddsetninger" eller "leddsetninger registrert på formelt grunnlag". En struktur med sitat fulgt av siteringsverb er etter mitt syn syntaktisk like kompleks som ei indirekte framstilling. Sia jeg skal måle syntaktisk kompleksitet, har jeg valgt først og fremst å klassifisere etter syntaktisk funksjon. Det fører i eksempelet fra G947 til at "at barnehagen vil koste mer for de som blir igjen" blir oppfatta som leddsetning i andre grad, mens "som blir igjen" er klassifisert som leddsetning i tredje grad. Ved registrering på formelt grunnlag blir "at barnehagen vil koste mer for de som blir igjen" leddsetning i første grad, mens "som blir igjen" da blir klassifisert som leddsetning i andre grad. For å gi et inntrykk av hvordan valget av skillekriterium virker inn på resultatet, supplerer jeg analysen med oversikt over formelle leddsetninger, men analysen av funksjonelle leddsetninger plasseres først i underkapitlene om leddsetninger. Ut fra periodelengden kunne en ha venta at 1993-materialet hadde færrest leddsetninger. Når 1993-materialet isteden (ifølge tabell 143 i vedlegg 6) har flest, avspeiler det at innslag av direkte tale øker frekvensen av foranstilte nominale leddsetninger (op.cit.:35f). Sia direkte talegjengivelse fra muntlige kilder er mye vanligere i 1993 enn i de andre årgangene, vil periodene i 1993 på denne måten framstå som forholdsvis innfløkte. Direkte talegjengivelse bringer variasjon i framstillinga og gir nærhet til stoffet gjennom møte med et menneske, men periodestrukturen blir mer kompleks. Dette forholdet kan Bjørnssons metode for å måle lesbarhet ikke fange inn. Med en noe kompleks periodestruktur kan det tenkes at 1993-tekstene er vanskeligere å lese enn den lave lesbarhetsindeksen gir inntrykk av. Gjennomsnittsavviket er minst i 1903 og 1963, størst i 1933 og Hvis vi registrerer setningene på formelt grunnlag, får vi litt lavere tall. (Se tabell 144 i vedlegg 6.) Flest formelle leddsetninger hadde og 1933-materialet, færrest hadde materialet. Hva enten en registrerer leddsetninger på funksjonelt eller formelt grunnlag, ser det ut til at leddsetninger heller er blitt mer enn mindre utbredt fra 1963 til 1993 i avisenes nyhetsspråk. Denne tendensen kan ses i sammenheng med utviklinga av nominaliseringer. Når avisjournalistene bruker flere leddsetninger, kan det hende de bruker færre nominaliseringer. 356

10 For formelle leddsetninger er gjennomsnittsavviket klart større i 1933 enn i de andre årgangene. Ved interreliabilitetstesten (test A)er formelle leddsetninger registrert. Testen viste et samsvar på hele 0,96. Svenssons nyhetstekster har litt flere "bisatser" pr ord tekst enn materialet mitt (Svensson 1993:124). Det kan skyldes at han regner "satsförkortningar" (op.cit.:55) som "bisatser". Slike har jeg ikke tatt med. Imidlertid likner tendensen over tid. I tabell 145 i vedlegg 6 står "SM" for Svenssons materiale, "RM" for mitt materiale, "fu" for "funksjonelle leddsetninger" og "fo" for "formelle leddsetninger". I nyhetstekstene Svensson har undersøkt, var det forholdsvis flere "bisatser" i de to siste årgangene enn i de tidligere. Hans totalmateriale viste derimot at det over tid ble færre "bisatser" pr ord (op.cit.:53). Riksdagstekstene i Svenssons materiale har gradvis færre "bisatser" pr ord fra 1945 til 1975, men fra 1975 til 1985 stiger tendensen der markant (op.cit.:70). I lederartiklene er det færre "bisatser" pr ord i både 1945 og 1955 enn i 1965 og Færrest var det imidlertid i 1985 (op.cit.:100). Mine tall viser fallende tendens til Frekvensen av funksjonelle leddsetninger øker markant i 1993, mens de formelle ser ut til å ha en mer stabil frekvens over tid. Leddsetningsfrekvensen i mitt materiale tegner en kurve som likner på den til Svenssons nyhetstekster (og riksdagstekster). Svensson klargjør ikke om han kategoriserer formelt eller funksjonelt. Imidlertid påpeker han at de "omkategoriserade satserna, dvs. i realiteten svansanföringar" (= etterstilt siteringsverb) har økt over tid. Den iakttakelsen er viktig også for meg, som jeg har redegjort for ovafor. Svensson skriver at denna ökning reflekterar en förändring i journalistisk praxis, nämligen att det har blivit allt vanligare med pratminussekvenser (sekvenser innledda med tankstreck), där de intervjuade personernas egna formuleringar återges.... Svansanföringarnas ökade frekvens är ett ganska tydligt exempel på hur ett visst journalistiskt skrivsätt slår igenom och ersätter andra uttryckstyper. (Op.cit.:125) Per Ledins verdier for "antal bisatser per 1000 ord" i 1902 er overraskende lave: 33,9 i sosialdemokratiske aviser og 32,9 i borgerlige (Ledin 1995:140). Gjennomsnittlig antall leddsetninger pr. periode var ifølge diagram 11.4 lavest i Det forholdsvis lave tallet for Nordlys i 1933 skyldes at noen tekster der hadde mange setningsemner, slik at antall perioder ble høgt: 357

11 Diagram 11.4 Funksjonelle leddsetninger 1 Gjennomsnittlig antall pr. periode 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 Adresseavisen Dagbladet Gudbrandsdølen Nordlys Sunnhordland År 1: 1903, 2: 1933, 3: 1963 og 4: 1993 Holder vi Nordlys utenom, blir gjennomsnittstalla for de andre avisene slik: , , , ,72 I Adresseavisen, Dagbladet, Gudbrandsdølen og Sunnhordland samla er det bare ubetydelig færre leddsetninger pr. periode i 1933 enn senere. I disse avisene kan en si forholdet mellom antall leddsetninger og antall perioder har holdt seg konstant over tid i materialet som er undersøkt. Av avisene i materialet bruker Sunnhordland i hvert av tidskutta forholdsvis færre leddsetninger enn bokmålsavisene sett under ett. Det er som en skulle vente, ut ifra at nynorsksyntaksen tradisjonelt er mer muntlig prega enn bokmålssyntaksen. Tilsvarende tall for Svenssons materiale ser slik ut: , , , , ,72 (Svensson 1993:124) 358

12 Svenssons tall for 1965, 1975 og 1985 passer godt med mine. Oversikten over formelle leddsetninger (tabell 146 i vedlegg 6) viser at det var færre formelle leddsetninger pr. periode i 1993 enn i Ellers likner mønsteret det vi fant da vi analyserte funksjonelle leddsetninger. Antall funksjonelle leddsetninger pr ord i artikler med rent skriftlige og rent muntlige kilder framgår av tabellene 147 og 148 i vedlegg 6. I alle årgangene er det flere funksjonelle leddsetninger pr ord i artikler med rent muntlige kilder enn i artikler med rent skriftlige kilder. Forskjellen er minst i 1903, der innslaget av foranstilte sitater også er minst. Foranstilte sitater var imidlertid ikke svært utbredte i 1933 og 1963 heller. Verdiene er naturlig nok lavere for formelle enn for funksjonelle leddsetninger, som tabellene 149 og 150 i vedlegg 6 viser, men tendensen er ganske lik. I begge tilfeller er det forholdsvis flere leddsetninger i artikler med rent muntlige enn i artikler med rent skriftlige kilder. Når vi registrerer bare formelle leddsetninger, ser vi imidlertid at leddsetningsfrekvensen ved begge kildetyper er lavest i I artiklene med rent muntlige kilder hadde funksjonelle leddsetninger høgere frekvens i 1993 enn i de andre årgangene, da vi i 1993 hadde mange sitater fulgt av siteringsverb Leddsetningstyper Det kan så være interessant å kartlegge fordelinga av leddsetningstyper. Jeg viser først oversikt over de nominale, deretter de adjektiviske og til slutt de adverbiale. Fordi systematikken i opptellinga derved blir enklere, og fordi begrepa er godt kjente (Knudsen 1856:43;Vinje 1970a:53), beholder jeg den tradisjonelle inndelinga i leddsetningstyper og ikke den nyere, som skiller mellom eksplikative og implikative leddsetninger (Faarlund mfl. 1997:976,1050) Nominale leddsetninger Eksempler: 1. Han beklagede, at Komiteen havde slappet saa meget paa Kontrolbestemmelserne. (A099) 2. Med Interesse vil man derfor imødese Beretninger fra Observatorierne om, hvordan Linné har gereret sig i Tiden efter den sidste Formørkelse. (D037) 3. Man antar dog ikke, at Larveangrebet paa Kyneggen vil faa synderlig Betydning udenfor vedkommende Skog selv, da denne ligger isoleret. (G034) 4. Naar man en og anden gang tilfældigvis faar anledning til at kike i nævnte blad, vil man finde at indholdet, bortset fra avertissementerne, kun omhandler dr. Eriksen og socialisterne. (N042) 5. Det viste sig af den store Deltagelse, at der var Interesse for Sagen. (S018) 6. Der var kommet 3 tilbud om kjøp av "Kjeltun" og nevnden foreslo at Ivar Bagøiens bud på 2000 kroner på nærmere angitte betingelser. (A367) 359

13 7. Taleren trodde de fleste barnelæger har opdaget slike tilfelle. (D309) 8. Om denne sak blev der en lang debatt som endte med at alle fremsatte forslag blev forkastet. (G315) 9. I Karasjok er det stor strid om hvorvidt man bør slippe et selskap med 90 prosent utenlandsk kapital til på så gunstige vilkår som foran nevnt. (N389) 10. Eg helsar med gleda vedtaket um, at Noregs Varemessa iår skal haldast i Stavanger, Rogalands hovudstad, og eg hev den von at styret for Riksmessa ikkje skal verta vonbrote på noko vis. (S348) 11. Vi har forelagt saken for fylkeskontoret hvor vi får opplyst at protester ikke vil føre frem i dette tilfelle da kommunesammenslutningen mellom Snillfjord, Østre Heim og Ytre Agdenes er opp og avgjort av myndigheetne. (A608) 12. Her blir det den nyordning at det skal betales likt for alle slike dager. (D602) 13. Forsøket som Rondane og Dovrefjell reiselivslag gjorde for å få opplæringskurset for hotellbetjening, førte i første omgang ikke fram, heter det bl.a. i årsmeldingen laget har sendt ut foran årsmøtet kommende lørdag på Otta. (G624) 14. Det er nå klart at Stangnes-prosjektet som eventuell flyplass for Harstad-området nærmest er falt av bildet. (N633) 15. Dr. Moe meinte at med den store forskning som går føre seg skulle det ikkje verta mange årstider til før ein hadde våre dagars sjukdomar som kreft og hjartekarsjukdomar under kontroll. (S602) 16. Det er de åpenbart ikke fornøyd med, sier Reppesgaard til Adresseavisen. (A926) 17. Jeg kan tenke meg å bli skuespiller i framtiden, hvis det er en god slump penger å tjene på det, sier Ole. (D928) 18. Fylkestingets debatt om fylkeskommunens økonomi vil være det første varsel om hvordan partiene vil satse på nye valgutspill. (G949) 19. Han vil avvente i noen dager for å se om det likevel kommer noen flere norske båter. (N937) 20. Kven desse vert, er ikkje avgjort enno. (S935) Eksemplene 13, 16 og 17 viser leddsetninger som er funksjonelle, men ikke formelle. Antall nominale leddsetninger registrert på funksjonelt grunnlag framgår av tabell 151 i vedlegg 6. Diagram 11.5 viser andelen av alle leddsetninger: Diagram

14 Nominale leddsetninger 60 Prosentandel av alle leddsetninger Adresseavisen Dagbladet Gudbrandsdølen Nordlys Sunnhordland År 1: 1903, 2: 1933, 3: 1963 og 4: 1993 I 1933 og 1963 er to av fem leddsetninger nominale, i 1903 noe færre og i 1993 noe flere. Et større innslag av direkte sitater fulgt av siteringsverb i intervjuer i 1993 øker andelen av nominale leddsetninger. I Adresseavisen, Dagbladet og Gudbrandsdølen er annenhver leddsetning nominal i Hvis vi registrerer setningene på formelt grunnlag, får vi litt andre tall. (Se tabell 310 i vedlegg 6.) Andelen nominale leddsetninger registrert på formelt grunnlag ser ut til å være ganske stabil over tid, med høgest verdi i 1933 (tabell 152 i vedlegg 6). Den økningen i andelen nominale leddsetninger registrert på funksjonelt grunnlag som vi registrerte fra 1963 til 1993, kan ikke spores her. Størst forskjell mellom enkeltårganger har Nordlys, som hadde høgest verdi av alle avisene i 1933 og lavest i Samsvaret i interreliabilitetstesten (test A) er hele 0,99. Når jeg sammenlikner mine resultater med Svenssons (1993:124), slår jeg sammen hans kategorier "indirekta frågesatser" og "att-satser". Det høge 1993-tallet for funksjonelle leddsetninger har jeg gjort rede for ovafor. Tabell 153 i vedlegg 6 viser at de øvrige talla samsvarer bra i Svenssons og mitt materiale. Verdiene for formelle leddsetninger er lavere enn verdiene for funksjonelle. Tabellene 154, 155, 156 og 157 i vedlegg 6 gir en oversikt over antall nominale leddsetninger pr ord i artikler med skriftlige og muntlige kilder, registrert på funksjonelt og formelt grunnlag. I alle årgangene bortsett fra 1903 har artikler med rent muntlige kilder gjennomgående flere nominale funksjonelle leddsetninger pr ord enn artikler med rent skriftlige kilder har. Størst er forskjellen i Den store forskjellen der skyldes det økte innslaget av foranstilte nominale leddsetninger i direkte tale med siteringsverb. Mønsteret i tabellene 156 og 157 likner mønsteret i tabellene 154 og 155. I 1933, 1963 og 1993 hadde artiklene med rent muntlige kilder flere nominale formelle leddsetninger pr

15 ord enn artiklene med rent skriftlige kilder hadde. For formelle leddsetninger er forskjellen mellom kildetypene størst i Adjektiviske leddsetninger Eksempler: 21. Saadanne Kommissioner var dog nødvendige at have, hvis Lovgivningen skulde holde Skridt med det Liv, Nationen lever, for det kjendes ikke tilstrækkelig af et Administrationskontor. (A099) 22. Dette gjælder navnlig om det lille Krater Linné, som ligger i den nordøstlige Del av Mare Seranitatis ikke langt fra Kaukasus Bjergene. (D037) 23. En og anden Larve gaar vistnok over, men de som vover det, er dødsdømte. (G034) 24. Blandt de mange andre rare ting som den samme gamle mand opvarter med, fortæller han at socialisterne er spækhuggere. (N042) 25. Og som Bevis paa Lagets egen Levedyktighed mødtes Øiet af et nyt Skytterhus, som i Vinterens stille Tid var blevet opført. (S018) 26. Nevnden hadde funnet elveforbygningen gjennemgående bra, undtagen på et par steder hvor det var lite sten. (A367) 27. Hvorfor skulde det være umuligere å forlange lægeattest av hushjelpen enn f. eks. av dem som ansettes i Oslo kommune. (D309) 28. Sakene bør behandles i den orden de foreligger. (G315) 29. Det skal være fullt på det rene at maskinell gullvaskning skal være meget lønnsom i de trakter det her gjelder. (N389) 30. Til dette vert det som vanleg knytt ein park der folk kan få moroa seg. (S348) 31. Men da ikke noen av disse navn har sjanse til 3/4 flertall, blir det nok departementet som må gi nykommunen navn. (A608) 32. Men da er så vidt vi forstår også tatt inn i beregningen de endringer som er foretatt når det gjelder de bevegelige helligdagene. (D602) 33. Forsøket som Rondane og Dovrefjell reiselivslag gjorde for å få opplæringskurset for hotellbetjening, førte i første omgang ikke fram, heter det bl.a. i årsmeldingen laget har sendt ut foran årsmøtet kommende lørdag på Otta. (G624) 34. Det er meget store fyllmasser som må flyttes. (N633) 362

16 35. Dr. Moe meinte at med den store forskning som går føre seg skulle det ikkje verta mange årstider til før ein hadde våre dagars sjukdomar som kreft og hjartekarsjukdomar under kontroll. (S602) 36. Han reiste sist onsdag til Sri Lanka der han skal oppholde seg i fem måneder. (A926) 37. De ble lokket til Skoger av Walter og Randi Nilsen som ønsket å finansiere et hypermoderne treningssenter for galopphester nå kalt stall NOR basert på Terje Dahls ideer. (D913) 38. Det kan være rom for noe ekstra, men det blir bare små drypp i forhold til hva som trengs og i forhold til hva som er mulig, sier SVs Dag Seierstad. (G949) 39. Fiskeflåten som har gått på vårtorskefisket i Finnmark, har funnet torsk utenfor Vest-Finnmark. (N937) 40. Musikken han sjølv lagar har likevel lite til felles med gamalpoppen. (S944) Tabell 158 i vedlegg 6 viser antall adjektiviske leddsetninger i korpus. Gjennomsnittsavviket er minst i 1903 og størst i Samsvaret i interreliabilitetstesten (test A) er hele 0,99. Andelen framgår av diagram 11.6: 363

17 Diagram 11.6 Adjektiviske leddsetninger 45 Prosentandel av alle leddsetninger Adresseavisen Dagbladet Gudbrandsdølen Nordlys Sunnhordland År 1: 1903, 2: 1933, 3: 1963 og 4: 1993 Både antallet adjektiviske leddsetninger og andelen disse utgjør av leddsetninger registrert på funksjonelt grunnlag, var størst i Antallet var lavest i 1933, andelen minst i Grunnen til det siste er igjen den utstrakte bruken av direkte tale med siteringsverb i Hva enten vi registrerer på funksjonelt eller formelt grunnlag (jfr. tabell 159 i vedlegg 6), viser oversikten at andelen adjektiviske leddsetninger var større i 1963 enn i de andre årgangene. Registreringa på formelt grunnlag viser imidlertid at andelen var stor også i Av oversikten over gjennomsnittlig antall adjektiviske leddsetninger pr ord nyhetstekst (tabell 160 i vedlegg 6) framgår at mine tall er lavere enn Svenssons (ibid.), men mønsteret over tid likner. I alle årganger brukes adjektiviske leddsetninger litt oftere i artikler med rent muntlige enn i artikler med rent skriftlige kilder. Forskjellen er imidlertid svært liten i de tre siste årgangene. (Se tabellene 161 og 162 i vedlegg 6.) 364

18 Adverbiale leddsetninger Eksempler: 41. Blydt klandrede den Maade, hvorpaa Sjødygtighedskommissionen havde fremlagt sit Arbeide, idet de to Fraktioner lod til straks at være blivet saa uenige, at ethvert Samarbeide er undgaaet. (A099) 42. I forrige Aarhundrede, da Lohrmann og Mädler tegnet sit berømte Maanekart, præsenterte Linné sig som et almindeligt Ringbjerg med ret høie Volde og en Diameter paa ca. 1 1/4 Mil. (D037) 43. Jo flere Larver der gaar op, des roligere blir de andre siddende under Ringene; det ser ud, som skulde der være spændt et bredt Larvebelte under hver Limring.(G034) 44. I siste aar foreslog venstre en fin avspækning paa soldaternes bekosning, i det disse nu skal serveres margarin i stedet for natursmør.(n042) 45. Før Skydningen begyndte blev der for blottede Hoveder spillet op "Ja vi elsker", dernæst en Marsch: "Fanen tro". (S018) 46. For bøndene er det også nedgang, mens det for verkets arbeidere er endel opgang. (A309) 47. Oslo helseråd vilde med glede være behjelpelig, hvis spesialundersøkelse og røntgenbillede viste sig å være nødvendig. (D309) 48. H. Hamre blev med 12 mot 12 stemmer, idet ordførerens stemme gjorde utslaget, gitt ølrett for Kvam hotell. (G315) 49. Det høieste medlemstall landsorganisasjonen tidligere har hatt var i april 1920, da medlemstallet var oppe i 148,271. (N378) 50. Vidare vil avdelingi for husflit og småindustri verta utvida iår, då dette er ei av dei deilder som er av største interesse. (S348) 51. På møtet er det grunn til å vente en del debatt om navnet da både Rissa og Stadsbygd holder fast på sine navn. (A608) 52. Men da er så vidt vi forstår også tatt inn i beregningen de endringer som er foretatt når det gjelder de bevegelige helligdagene. (D602) 53. Det later også til at de bedrede veiforhold gjorde at man enkelte steder hadde mer trafikk enn de elendige værforhold skulle tilsi. (G624) 54. Det kom nemlig forespørsel fra Svenske Järnvegen om å reklamere for tilbudene i 365

19 Mellom-Europa, men her fant man å måtte holde igjen inntil det er vunnet større erfaringer med bl.a. nordiske turister. (N620) 55. Dr. Moe meinte at med den store forskning som går føre seg skulle det ikkje verta mange årstider til før ein hadde våre dagars sjukdomar som kreft og hjartekarsjukdomar under kontroll. (S602) 56. Selv om den massive tiltalebeslutningen kom som en stor overraskelse, har Reppesgaard vært forberedt på å bli nøye gransket. (A929) 57. Om Ole "Lukkøye" er like slagkraftig i replikken som i ringen, slik at det blir knock-out også på lattermusklene, overlater vi til seerne å avgjøre, når episoden blir sendt til høsten. (D928) 58. Om noe initiativ skal vises for økt sysselssetting må det først endres på tidligere vedtak og prioriteringer, mener Berge. (G949) 59. Hvis vi skal sette pris på breiflabben, så blir det vel best pris til den som har bredest flabb. (N937) 60. Medan Stord Ungdomskor skulle vera velkjend for dei fleste, etter store bragder innanlands og utanlands, er Voice From The Past truleg ikkje like vidgjetne. (S944) Antall adverbiale leddsetninger i korpus framgår av tabell 163 i vedlegg 6. Gjennomsnittsavviket er størst i 1903 og minst i Samsvaret i interreliabilitetstesten (test A) er hele 0,93. Andelen framgår av diagram 11.7: 366

20 Diagram 11.7 Adverbiale leddsetninger Prosentandel av alle leddsetninger Adresseavisen Dagbladet Gudbrandsdølen Nordlys Sunnhordland År 1: 1903, 2: 1933, 3: 1963 og 4: 1993 Både antallet adverbiale leddsetninger og andelen disse utgjør av alle leddsetninger registrert på funksjonelt grunnlag, var størst i 1903 og nest størst i Adverbiale leddsetninger forekommer gjennomgående forholdsvis hyppigere i skrift enn i tale, så talla kan muligens tolkes som uttrykk for at avisenes nyhetsspråk var mer prega av skriftlig stil før. At materialet hadde flere adverbiale leddsetninger i 1993 enn i 1963, overrasker noe på bakgrunn av at sjangeroversikten viste mer muntlighet i Økningen fra 1963 til 1993 blir enda tydeligere når vi registrerer på formelt grunnlag. (Se tabell 164 i vedlegg 6.) Hva enten vi registrerer på funksjonelt eller formelt grunnlag, viser oversikten at andelen adjektiviske leddsetninger var størst i 1903 og minst i Registreringa på formelt grunnlag viser imidlertid at andelen i 1993 var like stor som i Tabell 165 i vedlegg 6 viser gjennomsnittlig antall adverbiale leddsetninger pr ord nyhetstekst. Tendensen er ganske lik i Svenssons (ibid.) og mitt materiale, med lavest verdier på 1960-tallet. At Svenssons verdier er lavere enn mine, kan skyldes forskjeller i kategoriseringsprinsipp. Antallet adverbiale leddsetninger pr ord var i alle årgangene bortsett fra i 1903 gjennomgående større i artikler med rent muntlige kilder enn i artikler med rent skriftlige kilder. Det framgår av tabellene 166 og 167 i vedlegg 6. Resultatet er motsatt av hva en kunne vente ut fra vanlig oppfatning om forskjeller mellom skriftlig og muntlig stilpreg. Særlig fantes forholdsvis få adverbiale leddsetninger i og til dels 1993-artiklene med rent skriftlige kilder Underordningsgrad 367

http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive

http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Sprog i Norden Titel: Forfatter: Kilde: URL: Samarbeid om reformer i lovspråket Alf Hellevik Sprog i Norden, 1973, s. 51-54 http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Dansk Sprognævn Betingelser

Detaljer

ANMELDELSE AV 10 MEDLEMMER AV GJENOPPTAKELSESKOMMISJONEN FOR AVGJØRELSE SOM DE HAR TRUFFET MOT BEDRE VITENDE.

ANMELDELSE AV 10 MEDLEMMER AV GJENOPPTAKELSESKOMMISJONEN FOR AVGJØRELSE SOM DE HAR TRUFFET MOT BEDRE VITENDE. Jan Tennøe Grindbakken 58, 0764 Oslo mail: tennoe.jan@orange.fr Oslo politikammer Oslo dep 0030 Oslo ANMELDELSE AV 10 MEDLEMMER AV GJENOPPTAKELSESKOMMISJONEN FOR AVGJØRELSE SOM DE HAR TRUFFET MOT BEDRE

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Bydelsutvala i Sandnes v/britt Sandven

Bydelsutvala i Sandnes v/britt Sandven Fra: Sandnes Mållag [sandnes.maallag@epost.no] Sendt: 13. mai 2008 10:05 Til: postmottak; Sandven, Britt I. Emne: Rett skriving av stadnamn Bydelsutvala i Sandnes v/britt Sandven Bydelsutvala er høyringsinstans

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen Utgangspunkt Få elevar til å skrive forklaringar etter å ha gjort eit praktisk arbeid. Kom

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2012 var 481 (snittvekt 5,1 kg). I 2012 vart det fanga 1075 laks (snittvekt 6,5 kg), eit av dei aller beste resultata

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

NORSK Årsplan for 10. klasse 2015-2016

NORSK Årsplan for 10. klasse 2015-2016 NORSK Årsplan for 10. klasse 2015-2016 Veke Kompetansemål: Eleven skal kunne: Emne: Læremiddel: Frå Saga til CD Arbeidsmåte: Vurdering 35-36 - beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte

Detaljer

PÅSKEKVISS frå Allkunne!

PÅSKEKVISS frå Allkunne! PÅSKEKVISS frå Allkunne! Foto: Brittany Randolph,Flickr.com CC BY Ver så god! Her har du fiks ferdige kvissar for små og store. Skriv ut, bruk i klasseromet eller på hytta i påska. Kategoriar: Familiemiks

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse NORSK 4.trinn KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse IDEBANKEN 1. Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner.

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Kierkegaards originaltekst

Kierkegaards originaltekst Side 1 av 5 Fra Kjerlighedens Gjerninger Sist oppdatert: 17. desember 2003 Denne teksten er åpningsavsnittet fra Søren Kierkegaards berømte verk Kjerlighedens Gjerninger fra 1848. Et av hovedbudskapene

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Side 1 av 6 NTS 2014-1 Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Kilde: Bøker, utgivelser og tidsskrifter > Tidsskrifter > Nordisk tidsskrift for Selskabsret - NTS Gyldendal Rettsdata

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

3.2 Misbruk i media KAPITTEL 3 31

3.2 Misbruk i media KAPITTEL 3 31 La oss nå anta at Marie benytter noe av ukelønnen til å betale inngangspenger i ungdoms-klubben. Anta at vi kan benytte en bratt framstillingsmåte som den til venstre i figur 3.1 til å vise hvor mye inngangspengene

Detaljer

Eksamen (6 timar) 8. mai 2013, kl. 09.00-15.00

Eksamen (6 timar) 8. mai 2013, kl. 09.00-15.00 Høgskolen i Hedmark LUNA Årsstudium i norsk emne: Språk og samfunn våren 2013 Nynorsk Eksamen (6 timar) 8. mai 2013, kl. 09.00-15.00 Vel to av tre oppgåvedelar: Oppgåvesettet består av tre delar (A, B,

Detaljer

Dette rundskrivet har to deler, del en omhandler grunnskolen, del to omhandler videregående opplæring.

Dette rundskrivet har to deler, del en omhandler grunnskolen, del to omhandler videregående opplæring. Fylkesmennene Fylkeskommuner Kommuner Skoler Private skoler Udir-02-2014 Lokalt gitt muntlig eksamen Innledning Utdanningsdirektoratet informerer her om endringer for lokalt gitt muntlig eksamen i grunnskolen

Detaljer

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 -------------------------------------------------------------------------------- DATO: LOV-1950-12-08-3 OPPHEVET DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet)

Detaljer

Ti tips for betre nynorsk Marita Aksnes Eksamensarrangement på Sølvberget, 23. mai 2016

Ti tips for betre nynorsk Marita Aksnes Eksamensarrangement på Sølvberget, 23. mai 2016 www.stavanger-kulturhus.no Ti tips for betre nynorsk Marita Aksnes Eksamensarrangement på Sølvberget, 23. mai 2016 Eksempel på eksamenssvar 2 1 LES NYNORSK I 30 MINUTT KVAR DAG DEN NESTE VEKA 2 SKRIV PÅ

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO DET HUMANISTISKE FAKULTET. Hjemmeeksamen/heimeeksamen i. SPR4150 Fordypningsemne i nordisk grammatikk

UNIVERSITETET I OSLO DET HUMANISTISKE FAKULTET. Hjemmeeksamen/heimeeksamen i. SPR4150 Fordypningsemne i nordisk grammatikk UNIVERSITETET I OSLO DET HUMANISTISKE FAKULTET ------------------------------- Hjemmeeksamen/heimeeksamen i SPR4150 Fordypningsemne i nordisk grammatikk Høst/haust 2015 Publisering: Mandag/måndag 30. november

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

ETTERNAVN OG MELLOMNAVN MED FAMILIETRADISJON

ETTERNAVN OG MELLOMNAVN MED FAMILIETRADISJON Ivar Utne: ETTERNAVN OG MELLOMNAVN MED FAMILIETRADISJON 1. Innledning Av 4 i den nye personnavnloven går det fram at følgende navn [kan] tas som etternavn: 1. navn som er eller har vært en av tippoldeforeldrenes,

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 31.05.2016 Ref. nr.: 15/23554 Saksbehandler: Hallvar Hyldbakk VEDTAK NR 54/16 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og

Detaljer

Tomtefestelovens regler om regulering av festeavgift

Tomtefestelovens regler om regulering av festeavgift Faktaark Tomtefestelovens regler om regulering av festeavgift Tomtefesteloven fra 1996 trådte i kraft 1. januar 2002. Loven ble også endret på viktige punkter i 2004 og 2006. I det følgende gjør vi rede

Detaljer

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 1 TEIKNSETJING Punktum (.) Vi bruker punktum for å lage pausar i teksta. Mellom to punktum må det

Detaljer

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøven måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

FANTASTISK FORTELJING

FANTASTISK FORTELJING FANTASTISK FORTELJING Leiken går ut på at alle som er med, diktar ei fantastisk forteljing. Ein av deltakarane byrjar på ein historie, men stoppar etter ei stund og let nestemann halde fram. Slik går det

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Dikt Johann Herman Wessel

Dikt Johann Herman Wessel Side 1 av 9 Herremanden Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 En Herremand sov engang hen; Og saa skal alle Herremænd, Hvor gierne de end leve ville.

Detaljer

Årsplan i norsk for 5. og 6. klasse 2015-2016

Årsplan i norsk for 5. og 6. klasse 2015-2016 Årsplan i norsk for 5. og 6. klasse 2015-2016 Læreverk: Dagny Holm og Bjørg Gilleberg Løkken: Zeppelin språkbok 6 og arbeidsbok Læreverk: Dagny Holm og Bjørg Gilleberg Løkken: Zeppelin lesebok 6 og arbeidsbok

Detaljer

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving.

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving. Engelsk Kompetansemål: Når du er ferdig med denne perioden, skal du kunna: forstå hovedinnhold og detaljer i ulike typer muntlige tekster om forskjellige emner uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasset

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Vurderingsoversikt 10. trinn 2014~2015 ~ 99

Vurderingsoversikt 10. trinn 2014~2015 ~ 99 Vurderingsoversikt Side 1 av 6 Vurderingsoversikt 10. trinn 2014~2015 ~ 99 Termin: lgkoleåret 2014-2015 v] \, i? K. / Sorter arbeid etter: Tidsfrist V Vis kategorier Totalt gjennomsnitt: 5- Norsk skriftlig-

Detaljer

Informasjon frå det offentlege skal vera forståeleg for mottakarane, og difor må språket vera klart og tilpassa målgruppa.

Informasjon frå det offentlege skal vera forståeleg for mottakarane, og difor må språket vera klart og tilpassa målgruppa. Klarspråk NYNORSK Kva er klarspråk? Med klarspråk meiner vi her korrekt, klart og mottakartilpassa språk i tekstar frå det offentlege. Ein tekst er skriven i klarspråk dersom mottakarane raskt finn det

Detaljer

Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane

Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane Pasientopplæring? Pasientrettigheitslova; rettigheiter Spesialisthelsetenestelova; plikter Helsepersonell lova; plikter Kva er pedagogikk?

Detaljer

Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar.

Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar. Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar. Trude Bukve Institutt for lingvistikk, litteratur og estetiske fag Kort om masteroppgåva.. Ei undersøking av finansterminologi

Detaljer

Radiologi i Noreg. - fylkesvis fordeling av radiologiske undersøkingar per 2002. StrålevernRapport 2006:6B

Radiologi i Noreg. - fylkesvis fordeling av radiologiske undersøkingar per 2002. StrålevernRapport 2006:6B StrålevernRapport 2006:6B Radiologi i Noreg - fylkesvis fordeling av radiologiske undersøkingar per 2002 Ingelin Børretzen Kristin Bakke Lysdahl Hilde M. Olerud Statens strålevern Norwegian Radiation Protection

Detaljer

Eksamensoppgåver V07/ Eksamensoppgaver V07

Eksamensoppgåver V07/ Eksamensoppgaver V07 Eksamensoppgåver V07/ Eksamensoppgaver V07 Norsk hovedmål fritak sidemål Fagkoder Fag VG400X/VG400Z Norsk h.mål fritak sidemål E+P VG400Y/VG400Æ Norsk h.mål fritak sidemål E+P (E=Elevar/Elever P=Privatistar/Privatister)

Detaljer

Når har vi gode (nok) sosiale indikatorer?

Når har vi gode (nok) sosiale indikatorer? Når har vi gode (nok) sosiale indikatorer? Innlegg Nordisk statistikermøte Åbo august 2004 Seniorrådgiver Dag Ellingsen Statistisk sentralbyrå, Norge Jeg skal først si noe om hvilke sosiale indikatorer

Detaljer

Fravær fra pliktig grunnskoleopplæring - rutiner for registrering og dokumentering

Fravær fra pliktig grunnskoleopplæring - rutiner for registrering og dokumentering BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Rundskriv Rundskriv nr.: 37/2010 Dato: 17. august 2010 Saksnr.: 201000011-37 Saksbehandler: OLHG Emnekode: SARK-20 Til skoler med ungdomstrinnselever

Detaljer

. Grammatiske problem med å beskrive ordklassen adverb og setningsleddet adverbial i norsk. Sverre Stausland Johnsen Universitetet i Oslo

. Grammatiske problem med å beskrive ordklassen adverb og setningsleddet adverbial i norsk. Sverre Stausland Johnsen Universitetet i Oslo .. Grammatiske problem med å beskrive ordklassen adverb og setningsleddet adverbial i norsk Sverre Stausland Johnsen Universitetet i Oslo stausland.johnsen@iln.uio.no Universitetet i Stavanger 15. januar

Detaljer

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-.mars 13 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Undersøkelsen er utarbeidet av Ipsos MMI på oppdrag for Norges Bondelag

Detaljer

Vegvisar til vilbli.no for rådgivarar

Vegvisar til vilbli.no for rådgivarar Vegvisar til vilbli.no for rådgivarar Kva er vilbli.no? vilbli.no er søkjaranes hovudkjelde til informasjon om vidaregåande opplæring. På vilbli.no skal søkjarane til ei kvar tid finne oppdatert og kvalitetssikra

Detaljer

Det nordiske perspektivet i læreplanen. Bodil Aurstad

Det nordiske perspektivet i læreplanen. Bodil Aurstad Det nordiske perspektivet i læreplanen Bodil Aurstad Det nordiske språkfellesskap i en skumringstime? Forståelsen av skandinavisk (dansk, norsk og svensk) har blitt dårligere de siste 30 år. Forståelsen

Detaljer

1: Kva er ein teikneserie? Teikneserie som samansett tekst. 2: Arbeid med teikneseriar i norskfaget. Døme frå praksis

1: Kva er ein teikneserie? Teikneserie som samansett tekst. 2: Arbeid med teikneseriar i norskfaget. Døme frå praksis 1: Kva er ein teikneserie? Teikneserie som samansett tekst 2: Arbeid med teikneseriar i norskfaget. Døme frå praksis Dette er ikkje ein teikneserie Kva er ein teikneserie? «sidestillede billedlige og andre

Detaljer

Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag

Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag Veke 6 Mån 8.2 Tys 9.2 Ons 10.2 Tors 11.2 Prøve kap 3 KRLE Fre 12.2 Veke 7 Mån 15.2 Tys.2 Ons 17.2 Tors 18.2 Prøve i matematik k Se. planen Fre 19.2 Prøve Naturfag s 134-146 Måndag Tysdag Onsdag Torsdag

Detaljer

Opning av pilot oppvekstbibliotek, Skjolden oppvekstsenter

Opning av pilot oppvekstbibliotek, Skjolden oppvekstsenter 1 2 Opning av pilot oppvekstbibliotek, Skjolden oppvekstsenter 3 4 10 % nedgang i elevtalet i 2021-22 samanlikna med i dag om det ikkje kjem =lfly@ng 5 6 Størst nedgang i elevtalet i Skjolden og Luster.

Detaljer

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for læreplan 2 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for

Detaljer

Norsk: Lag setningar med øveorda i Heimeboka di. Skriv så fint du kan, sjå sjekkliste!

Norsk: Lag setningar med øveorda i Heimeboka di. Skriv så fint du kan, sjå sjekkliste! VEKEPLAN FOR 6. TRINN VEKE 36 RESPEKT - mål: Alle skal kjenne seg inkludert. Rommetveit skule Vekelekser: Matematikk: A) Gjer oppgåve 1.42, 1.46 i Multi s. 15. Skriv av oppgåvene og vis utrekning i H-boka

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Er det noko å læra av beredskapsarbeid i helsetenesta?

Er det noko å læra av beredskapsarbeid i helsetenesta? Er det noko å læra av beredskapsarbeid i helsetenesta? Geir Sverre Braut Statens helsetilsyn Norges Interne Revisorers Forening Bodø, 28. mai 2013 1 Utgangspunktet mitt er røynsler frå tilsyn «Tilsyn handlar

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag Utdanning Kull : Sykepleie i kommunehelsetjenesten, Hjemmesykepleien, Ledelse og samfunn : Bachelor i sykepleie :

Detaljer

Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/14

Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/14 Sammendrag: Barns aktiviteter og daglige reiser i 213/14 TØI rapport 1413/21 Forfatter(e): Randi Hjorthol, Susanne Nordbakke Oslo 21, 88 sider Hvert fjerde barn i alderen 6-12 år kjøres til skolen av foreldre/foresatte,

Detaljer

Kommentar 22.7.2015 frå Naturvernforbundet vedrørande blåsesand i Ulsteinvik

Kommentar 22.7.2015 frå Naturvernforbundet vedrørande blåsesand i Ulsteinvik Kommentar 22.7.2015 frå Naturvernforbundet vedrørande blåsesand i Ulsteinvik (Basert på opplysningane i artikkelen nedanfor.) Brukt blåsesand inneheld komponentar av det som er sandblåst, og er å rekne

Detaljer

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas rundt elevane si skriving Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas i skriveopplæringa: 1. Emnebygging Innhald, emne, sjanger 2. Modellering Læraren modellerer korleis ho tenkjer

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

Men trollet sprakk idet sola rant! En studie av idet-konstruksjoner i moderne norsk

Men trollet sprakk idet sola rant! En studie av idet-konstruksjoner i moderne norsk Men trollet sprakk idet sola rant! En studie av idet-konstruksjoner i moderne norsk Astrid Nilsen-Nygaard Hovedfagsoppgave i nordisk språk og litteratur Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap

Detaljer

Dei mest relevante formuleringane for oss

Dei mest relevante formuleringane for oss Dei mest relevante formuleringane for oss DEI FYRSTE KAPITLA DEL LK06 HØYRINGSFRAMLEGGET Føremålet I Norge er både bokmål, nynorsk og samisk offisielle skriftspråk, og det tales mange ulike dialekter og

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Omdømmemåling 2014 ARKIVSAK: 2014/816/ STYRESAK: 145/14 STYREMØTE: 08.12. 2014 FORSLAG

Detaljer

Høgskulen i Volda Sigurd Høst 6.1 2016. Papiravisene lever, og de satser digitalt Status ved utgangen av 2015

Høgskulen i Volda Sigurd Høst 6.1 2016. Papiravisene lever, og de satser digitalt Status ved utgangen av 2015 Høgskulen i Volda Sigurd Høst 6.1 2016 Papiravisene lever, og de satser digitalt Status ved utgangen av 2015 2015 har vært et dramatisk år for norske aviser. Annonseinntektene har falt, og mange har nedbemannet.

Detaljer

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring Språkrådet Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring TNS Gallup desember 200 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2000/2 Klager: A Innklaget: Fondspartner ASA Postboks 750 Sentrum 0106

Detaljer

NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALDE

NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALDE HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201208607-8 Arkivnr. 025 Saksh. Jon Rune Smørdal Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 25.09.2013-26.09.2013 15.10.2013-16.10.2013 NY PENSJONSORDNING

Detaljer

Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet

Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet Hovedformålet med dette kapitlet er å gi elevene et grunnlag for å utvikle «evne til demokratisk deltakelse», som er et av punktene i læringsplakaten.

Detaljer

BERGEN KOMMUNE- FANA BYDEL- REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES - MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN

BERGEN KOMMUNE- FANA BYDEL- REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES - MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Seksjon for kommunesamarbeid Arkivsak 200407511-12 Arkivnr. 714 Saksh. Rødseth, Marit Ekerhovd, Per Morten Saksgang Kultur- og ressursutvalet Fylkesutvalet

Detaljer

Vegvisar til vilbli.no

Vegvisar til vilbli.no Vegvisar til vilbli.no Kva er vilbli.no? vilbli.no er di hovudkjelde til informasjon om vidaregåande opplæring. På vilbli.no skal du til ei kvar tid finne oppdatert og kvalitetssikra informasjon. På grunnlag

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

VURDERINGER AV EKSEMPELSVAR TIL NORSKPRØVE, DELPRØVE I SKRIFTLIG FRAMSTILLING NIVÅ A1 A2

VURDERINGER AV EKSEMPELSVAR TIL NORSKPRØVE, DELPRØVE I SKRIFTLIG FRAMSTILLING NIVÅ A1 A2 1 NIVÅ A1 A2 Eksempeltekst 1 Oppgave 1, Skrive melding: Kandidaten svarer på oppgaven og skriver ved hjelp av enkle setninger og fraser en kort og enkel e-post om hva han/hun skal gjøre i helgen. Oppgave

Detaljer

Lokal læreplan for innføringsklassene. 15.05.2014 Endres i topp-/bunntekst 1

Lokal læreplan for innføringsklassene. 15.05.2014 Endres i topp-/bunntekst 1 Lokal læreplan for innføringsklassene 15.05.2014 Endres i topp-/bunntekst 1 Bakgrunn: Opplæringslova gir alle elevar med norsk grunnskule eller tilsvarande opplæring rett til vidaregåande opplæring. For

Detaljer

Vinner Årets Forside

Vinner Årets Forside Vinner Årets Forside Årets førsteside Morgenbladet "Med humor og lekenhet serveres en original og elegant løsning der det ligger en ekstra leseopplevelse skjult for den som knekker koden. Djevelen er i

Detaljer

ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget

ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald

Detaljer

Arbeidsplan for 10A Veke: 47

Arbeidsplan for 10A Veke: 47 Arbeidsplan for 10A Veke: 47 Opplysningar: Utplassering denne veka, også. Sjekk lista! Heimeside: (http://www.minskole.no/lindasu) Skulen vår tek no spranget frå gamal til ny heimeside. Frå veke 47 finn

Detaljer

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009 Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Årsplan norsk fordypning 2015/2016

Årsplan norsk fordypning 2015/2016 Årsplan norsk fordypning 015/016 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Norsk 10 015/016 Hege B. Knudsen fordypning Læreverk: Kontekst fordypning i norsk + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer

Detaljer

Forsking og utviklingsarbeid i kommunane korleis bli reelle forskingskommunar ikkje berre objekt

Forsking og utviklingsarbeid i kommunane korleis bli reelle forskingskommunar ikkje berre objekt Forsking og utviklingsarbeid i kommunane korleis bli reelle forskingskommunar ikkje berre objekt Samhandlingskonferansen 2015 Førde, 8. april 2015 Geir Sverre Braut Forskingsavdelinga, Helse Stavanger,

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 10. KLASSE Skoleåret 2015/16

ÅRSPLAN I NORSK, 10. KLASSE Skoleåret 2015/16 ÅRSPLAN I NORSK, 10. KLASSE Skoleåret 2015/16 UKER KAPITTEL EMNER LÆREPLANMÅL VURDERING 34 37 1A På nett Skjermtekster Å søke på nett Opphavsrett Bruk av kilder Reklame - Gjenkjenne retoriske appellformer

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Askermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering

Askermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering Askermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering Fagskriving er en tverrfaglig disiplin. God fagskriving er viktig for å lykkes i de aller fleste fag. En felles utfordring for lærerne er hvordan

Detaljer

Legge til brukar. Legge til ein lærar Då det er lite utskifting på lærarar så legg eg til dei manuelt 1. Klikk Kontoredigering Legg til Manuelt

Legge til brukar. Legge til ein lærar Då det er lite utskifting på lærarar så legg eg til dei manuelt 1. Klikk Kontoredigering Legg til Manuelt Legge til brukar Legge til ein lærar Då det er lite utskifting på lærarar så legg eg til dei manuelt 1. Klikk Kontoredigering Legg til Manuelt 2. Skriv inn Fornamn, Etternamn og Klasse. Dersom programmet

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: - UKE 34 UKE 39 - Uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre formverk, ortografi og tekstbinding. -

Detaljer

75191 Språkleken. Rekommenderas från 4 år och uppåt.

75191 Språkleken. Rekommenderas från 4 år och uppåt. 75191 Språkleken Syftet med detta spel är att skapa kommunikations situationer där barnen måste lära sig att använda beskrivande ord och på detta sätt utveckla sitt språk och språkförståelse. Inlärningsdelar:

Detaljer

Oslo kommune Kommunerevisjonen

Oslo kommune Kommunerevisjonen Oslo kommune Kommunerevisjonen Kontrollutvalget Dato: 18.03.2013 Deres ref: Vår ref (saksnr.): Saksbeh: Arkivkode 201200102-41 Per Jarle Stene 126.2.2 Revisjonsref: Tlf.: SPØRSMÅL FRA KONTROLLUTVALGSMEDLEM

Detaljer