Folkehelse og førebyggjande helsearbeid i Sogn v/britt V. Hauge prosjektleiar (Konsulent, interkomm. SLT koordinator, folkehelsekoordinator)
|
|
- Ragnar Petersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Folkehelse og førebyggjande helsearbeid i Sogn v/britt V. Hauge prosjektleiar (Konsulent, interkomm. SLT koordinator, folkehelsekoordinator)
2 Prosjektorganisering OPPDRAGSGIVAR Kommunestyra i Leikanger, Sogndal og Luster STYRINGSGRUPPE Rådmenn, prosjektleiar PROSJEKTGRUPPE Folkehelsekoordinatorar, prosjektleiar ARBEIDSGRUPPE Interkommunale arbeidsgrupper ved behov
3
4 Hvor skal vi prioritere innsatsen? Befolkningens livskvalitet Samfunnsøkonomi Kommuneøkonomi
5 Bakgrunn oversiktsdokument- Lovverk Folkehelseloven ( ). Forskrift om oversikt over helsetilstanden ( ). Merknadar til forskrift ( ). Rettleiar til arbeidet med oversikt (oktober 2013 Helsedirektorat). Helse- og omsorgstjenesteloven 3-3 Plan og bygningslov
6 Folkehelselov 5 alle kommunar/fylkesk. Krav til oversikt over helsetilstanden i befolkninga og påverknadsfaktorar Krav til politisk forankring av mål og strategiar Krav til iverksetting av nødvendige tiltak Krav til involvering av alle kommunale sektorar Tilgjengeleg for ålmenta
7 Løpande oversiktsarbeid og Løpande oversikt oversiktsdokument Skal dokumenterast på hensiktsmessig måte som ein del av ordinær virksomheit Krav om oversiktsdokument kvart 4. år. Ha gode rutinar for innhenting av informasjon om helsetilstand og påvirkningsfaktorar. Være ein del av kommunen sitt internkontrollsystem, jf. 30
8
9
10 Plan og bygningslov Folkehelselov 4 års syklus Budsjett Økonomiplan Sektorplanar Delplanar Arealdel Samfunnsdel Kommunedelplan Tenesteplanar
11 Dokumentet er bygd opp etter krav i Lov om folkehelse: 5. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på: a) opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter 20 og 25 b) kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-3 c) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og - årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller.
12 I følgje forskrift om oversikt over folkehelsa 3 skal kommunen sitt oversiktsarbeidet innehalde følgjande tema/område: a) Befolkningssamansetnad b) Oppvekst- og levekår c) Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø d) Skader og ulykker e) Levevanar d) Helsetilstand Kvart tema - kapittel i dokumentet er bygd opp etter denne mal: 1. Tema/område 1.1 Statistikkgrunnlag (Folkehelse 5a) 1.2 Fagleg erfaringsbasert kunnskap (Folkehelselova 5 b og c) 1.3 Analysedel (Folkehelselova 5 andre ledd og forskrift om oversikt over folkehelsa) 1.4 Oppsummering av status (Folkehelselova 5 andre ledd og forskrift om oversikt over folkehelsa)
13 Tema i oversiktsdokument (jf. forskrift) Befolkningssamansetnad Oppvekst og levekår Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Skader og ulykker Levevanar Helsetilstand Folketalsutvikling Framskriven befolkning Sivilstatus: Ein person hushaldning Flyttemønster Ulikskap i inntekt Arbeidsledigheit Uføretrygd Fråfall vidaregåande Leseferdigheit lågast mestringsnivå Drikkevatn Kultur, idrett, turstiar, friluftsområde Luftkvalitet Organisasjonsdeltaking Trivsel, mestring og mobbing Sjukehusinnleggingar etter ulykker Tal trafikkulykker Fysisk aktivitet Kosthald Overvekt Røyk/snus Kreft Hjerte- karsjukdommar Psykiske lidingar Diabetes Tannhelse
14 3.0 Oppvekst og levekår Folkehelseforskrift: Økonomi som høg- låg inntekt og inntektsforskjellar. Arbeid; sjukefråvær, uføretrygd. Utdanning; andel høgare utdanning, fråfall vidaregåande skule, andel elevar med svake grunnleggjande ferdigheitar m.m. Eksempel på problemstilling/undertema* Andel med låg inntekt Inntektsfordeling (Gini-koeffisient) Andel med bustadsosiale ordningar Tal i arbeid og tal uføre i forhold til folketalet Sjukefråvær, trend Arbeidsledige, tal under 30 år Over-underskot på arbeidsplassar Pendlarar ut/inn av kommune Variasjon mellom ulike næringar? Forhold mellom off. og privat næring Er det openbare arbeidsmiljøproblem? Eksempel på arbeidsplassar med godt arbeidsmiljø, ev. spesielt samfunnsengasjement Skulestruktur (tal/ geografisk spredning), elevtal Kva er trekk ved læringsmiljø/elevprestasjon? Høgare utdanning/fullført vidaregåande Barnehagedekning og barnehagemiljø Tilgjenge til helsestasjon- skulehelsetenesta Tilgang til bustadar (for ulike grupper) Aktuelle kjelder Folkehelseinstituttet SSB Arbeidstilsynet Bedriftshelsetenesta/STAMI Verneombod Fagorganisasjonar NAV Husbanken Andre relevante departement/direktorat Elevundersøkingar (skuleporten.no) Fylkeskommunen sin egen informasjon og statistikk Kommunen sin egen informasjon og statistikk Lokale/regionale kartleggingar
15 3.7 Fråfall vidaregåande skule Personar som ikkje har fullført vidaregåande utdanning blir antatt å vere vel så utsett for levekårs- og helseproblem som dei som har valt å ikkje ta meir utdanning etter fullført ungdomsskule. Figur 3.7.1: Fråfall i vidaregåande skule Fråfall i vidaregåande skule har gått ned i Luster sidan Fråfallet er inkludert personar som starta på grunnkurs i vidaregåande opplæring for første gong eit gitt år og som har gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve, men som ikkje har bestått i eit eller fleire fag, og derfor ikkje har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter 5 år, samt elevar som starta opp dette året, men som slutta undervegs. Andelen er i prosent av alle som starta grunnkurs i vidaregåande opplæring det året. Statistikken viser 2 års glidande gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappande 2årsperiodar). Kjelde: Kommunehelsa, statistikkbank
16 3.10 Eineforsørgjarar Tabell Prosentdel barn av eineforsørgjarar Eineforsørgjarar i Luster har gått litt opp men ligg under snitt fylke og land. Det kan være ei økonomisk belastning å være eineforsørgjar, enten dette er eit resultat av familieoppløysning eller ikkje. Analysar viser at eineforsørgjarar oftare har låg inntekt enn hushaldningar med fleire vaksne medlemmar. Tap av forsørgjarar gjennom skilsmisse eller død fører for mange til økonomiske problem. Sjølv om folketrygda i mange tilfelle dekker inntektstap som følgje av tap eller fråvær av forsørgjar, vil det å være eineforsørgjar for en del være en viktig årsak til låg inntekt i lengre eller kortare periodar. Kjelde: Folkehelseinstituttet,
17 3.11 Fagleg erfaringsbasert vurdering frå dei ulike sektorane (Folkehelseloven 5 første ledd, bokstav b og c) Utviklingstrekk, positive og negative om lokalsamfunn og lokalmiljø. Fagleg erfaringsbasert vurdering av faktorar som påverkar helsa. Kunnskap om samfunnsmessige årsakar til dei utfordringar ein har, relatert til forhold som påverkar folkehelsa (samfunnsforhold, miljø, levekår m.m). Merk serleg trekk som kan skape eller oppretthalde sosiale eller helsemessige problem eller sosiale helseforskjellar. Avdeling/eining Planavdeling Teknisk Barnevern NAV Oppvekst Politi/ Lensmannsk. Kultur og frivillig sektor Miljøretta helsevern Fastlegane Bedrift helsetenesta Helsestasjon/ Skulehelsetj. Habilitering/ rehabilitering Psykisk helse Omsorgstenest. Aktuelle spørsmål (rettleiar): Utviklingstrekk: om befolkning, generell samfunnsutvikling Utviklingstrekk: fysiske miljøfaktorar, arealdisponering, infrastruktur, næringsstruktur, bebyggelse Utviklingstrekk: barn, ungdom og familiar Utviklingstrekk: kvalitative vurderingar, befolkning med låg sosioøkonomisk status, rusarbeid og bustadsosiale utfordringar Utviklingstrekk: barn, familier, oppvekstforhold og nærmiljø. Positive faktorar, risikoområde og sosial ulikheit i heile oppvekstfasen Utviklingstrekk: rusmiljø, kriminelle miljø, utagering, område med vanskelige buforhold, trafikkforhold, ulykkes risiko, ressursar som har betyding for folkehelsa. Samarbeidsstrukturar (SLT arbeid) Utviklingstrekk: deltaking, inkludering, kulturlivet både innafor og utafor offentlege rammer. Energinivå, overskot og kreativitet. Rekrutteringssituasjon, medlemmer, aktivitetstilbod Utviklingstrekk: drikkevatn, luftkvalitet, tal godkjente skular og barnehagar Utviklingstrekk: faktorar som kan ligge bak og ha innvirkning på helsa; psykososialt miljø, buforhold, sosiale relasjonar Utviklingstrekk: kunnskap om førekomst av arbeidsrelaterte helseproblem og årsakar Utviklingstrekk: barn, familiar, gravide og andre Levekår, nettverk, fysisk og psykisk miljø, skuleforhold, barnehagar m.m. Utviklingstrekk: bumiljø, individuelle sosiale relasjonar, levekår, nærmiljø mm Utviklingstrekk: levekår, nettverk, bumiljø, sosiale relasjonar m.m. Utviklingstrekk: nettverk, bumiljø, sosiale relasjonar m.m. Negative utviklingstrekk
18 Avdeling/eining Pleie og omsorg Utviklingstrekk Positive utviklingstrekk Negative utviklingstrekk Positive utviklingstrekk NAV Negative utviklingstrekk Positive utviklingstrekk Oppvekst Negative utviklingstrekk Positive utviklingstrekk Teknisk Negative utviklingstrekk Osv.
19 3.12 Analysedel (analyse av statestikkgrunnlag og vurdering frå dei ulike sektorane) (Folkehelseloven 5 andre ledd og forskrift om oversikt over folkehelsen 3) Analysen under viser funn, konsekvens, årsak og vurdering av desse opp mot dokumentert kunnskap. Kvifor har denne utfordringa oppstått i vår kommune (årsak)? og kor viktig er funnet for vår kommune (konsekvens)? Er dette forhold vi har kontroll over? Kva kan være konsekvens av ikkje å gjere noko med situasjonen? Statistikk/informasjon vurdert fagleg opp mot lokale forhold. Oppvekst og levekår Skule Leseferdigheit 5. trinn Funn Del 5.klassingar på lågaste nivå i lesing ligg høgre enn fylke og land Konsekvens, årsak, aktuelle tiltak Oppvekst Sosialhjelp Osv. Mottakarar av sosialhjelp som har forsytaransvar for barn under 18 år har gått opp i 2012 NAV
20 3.13 Oppsummering av status for helsetilstand og påverknadsfaktorar/ identifisering av folkehelseutfordringar og ressursar i kommunen Kortfatta omtale av hovudtrekk kva tema, område, problem bør kommunen ta tak i? Kva ressursar (ev. menneskelege og kvalitetar i lokalsamfunnet) har kommunen? Tiltak på kort sikt, og på lang sikt. (folkehelseloven 5,2. ledd og forskrift om oversikt over folkehelsa 3) Område Oppvekst og levekår Hovudtrekk Omtale Tiltak på kort og lang sikt
21 7.0 Helsetilstand Folkehelseforskrift: Hovudsakleg informasjon om sjukdommar ein kan førebyggje; psykiske lidingar, hjerte- kar sjukdommar, type 2 diabetes, kreft, kroniske smerte og belastningssjukdommar, tannskade og ulykkesskade Eksempel på problemstilling/undertema* Førekomst av førebyggbare sjukdommar («folkesjukdommar») Bekymringsnivå av visse sjukdommar, eller negativ utvikling trend, sjølv om kommunen/fylket for tida ligg på nivå med, eller betre enn landet for elles Har befolkninga eit høgt meistringsnivå, ev. målt indirekte gjennom sosial deltaking som deltaking i organisasjonsliv, valdeltaking og liknande Omfang av elevar som går eller syklar til skulen Data om trivsel eller sjølvopplevd helse Aktuelle kjelder Folkehelseinstituttet Helsedirektoratet NAV Fylkeskommunen sin egen informasjon og statistikk Kommunen sin egen informasjon og statistikk; Lokale undersøkingar/brukarundersøkingar 7.1 Diabetes Førekomst av type 2-diabetes er usikker og behandling av sjukdommen variere. Kosthald, mosjon og vektreduksjon kan for nokre normalisere blodsukkeret og halde sjukdommen under kontroll. Andre treng medikament for å få ned blodsukkeret og bruk av midlar til behandling av type 2-diabetes kan brukast som ein indikator på førekomst av type 2-diabetes i befolkninga. Med åra kan insulinproduksjonen reduserast, og det blir nødvendig med insulinsprøyter på same måte som ved type 1-diabetes. Overvekt er ein viktig risikofaktor for utvikling av type 2-diabetes og førekomst av type 2-diabetes kan derfor sjåast i samanheng med befolkninga sine levevanar. Tabell Type 2-diabetes, legemiddelbrukarar(unnateke insulin)
22 Bekymringsnivå av visse sjukdommar, eller negativ utvikling trend, sjølv om kommunen/fylket for tida ligg på nivå med, eller betre enn landet for elles Har befolkninga eit høgt meistringsnivå, ev. målt indirekte gjennom sosial deltaking som deltaking i organisasjonsliv, valdeltaking og liknande Omfang av elevar som går eller syklar til skulen Data om trivsel eller sjølvopplevd helse Helsedirektoratet NAV Fylkeskommunen sin egen informasjon og statistikk Kommunen sin egen informasjon og statistikk; Lokale undersøkingar/brukarundersøkingar 7.1 Diabetes Førekomst av type 2-diabetes er usikker og behandling av sjukdommen variere. Kosthald, mosjon og vektreduksjon kan for nokre normalisere blodsukkeret og halde sjukdommen under kontroll. Andre treng medikament for å få ned blodsukkeret og bruk av midlar til behandling av type 2-diabetes kan brukast som ein indikator på førekomst av type 2-diabetes i befolkninga. Med åra kan insulinproduksjonen reduserast, og det blir nødvendig med insulinsprøyter på same måte som ved type 1-diabetes. Overvekt er ein viktig risikofaktor for utvikling av type 2-diabetes og førekomst av type 2-diabetes kan derfor sjåast i samanheng med befolkninga sine levevanar. Tabell Type 2-diabetes, legemiddelbrukarar(unnateke insulin) Luster: Ligg over land, fylke og nabokommunar. Brukarar av legemiddel utlevert på resept til personar 0-74 år. Brukarar blir definert som personar som har henta ut minst ein resept i kalenderåret. Dersom ein brukar hentar ut fleire reseptar på same legemiddel blir vedkommande som bruker telt berre ein gong. Statistikken viser 3 års glidande gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappande 3-årsperiodar). Kjelde: Kommunehelsa statistikkbank.
23 7.4 Psykiske sjukdommar Bruk av medisin mot psykiske lidingar: Psykiske lidingar er svært vanleg i befolkninga, men førekomsten er stabil. Omlag ein tredel av alle vaksne har ein psykisk liding i løpet av eit år (inkludert alkoholmisbruk), medan 8 % av barn og unge til ein kvar tid har ein psykisk sjukdom. Sett under eitt er angstliding den vanlegaste psykiske sjukdommen hjå både barn, unge og vaksne, fylgt av depresjon. Auka dødelegheit, sjukmeldingar og uførepensjon er nokre av dei viktigaste følgjene av psykiske sjukdommar. Figur Bruk av medisin mot psykiske lidingar, , kjønn samla, per 1000, standardisert Standardiserte tal blir anbefalt ved samanlikning mellom geografiske områder, og når du ser på utvikling over tid. Hensikta med standardisering er å redusere påvirkning av ulik alders- og kjønnssamansetning når man samanliknar grupper i tid og rom. Metoden som er nytta er indirekte standardisering med løpande år som referanse. Luster: Ligg over fylke og land når det gjeld bruk av antidepressiva medan ein ligg under fylke og land når det gjeld bruk av sovemedisin og beroligande midlar. Statistikken viser 3 års glidande gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappande 3-årsperiode). Kjelde: Kommunehelsa, statistikkbank
24 7.10 Analysedel (analyse av statestikkgrunnlag og vurdering frå dei ulike sektorane) (Folkehelselova 5 andre ledd og forskrift om oversikt over folkehelsa 3) Analysen under viser funn, konsekvens, årsak og vurdering av desse opp mot dokumentert kunnskap. Kvifor har denne utfordringa oppstått i vår kommune (årsak)? og kor viktig er funnet for vår kommune (konsekvens)? Er dette forhold vi har kontroll over? Kva kan være konsekvens av ikkje å gjere noko med situasjonen? Statistikk/informasjon vurdert fagleg opp mot lokale forhold. Helsetilstand Funn Konsekvens, årsak, aktuelle tiltak Psykisk sjukdom Kommunen ligg Helse over fylke og land når det gjeld bruk av antidepressiva Type 2 diabetes legemiddelbrukarar (unnateke insulin) Kommunen ligg over snitt i fylke og land Helse Hjarte- /karsjukdommar (bruk av legemiddel) Kommunen ligg over snitt i fylke og land Helse
25
26
27
28 5.0 Skader og ulykker Eksempel på problemstilling/undertema* Tal personskada behandla i sjukehus Tal hoftebrot behandla i sjukehus Spesielle ulykkespunkt eller strekningar Spesielt utsette skulevegar Skadeførekomst i skular og barnehagar, evt. også tannskade Tal fallulykker i sjukeheim Arbeidsulykker, heimeulykker, brann, trafikk Aktuelle kjelder Folkehelseinstituttet SSB NAV Arbeidstilsynet/STAMI Lokal legevakt og legekontor Omsorgstenesta Spesialisthelsetenesta Bedriftslege Tannlege Statens vegvesen Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap Andre relevante departement/direktorat Fylkeskommunen sin egen informasjon og statistikk Lokale/regionale kartleggingar *Lokal førekomst av ulykker og skader er i varierande grad registrert, men nasjonale myndigheiter arbeider med dette 5.1 Sjukehusinnlegging etter ulykker Personskadar etter ulykker: Sjølv om dødelegheita av skade og ulykker har gått ned sidan 1950-talet er ulykkesskadar framleis eit helseproblem, særskilt blant barn, unge og eldre. Blant eldre er hoftebrot særskilt alvorleg fordi det kan medføre redusert funksjonsevne og behov for hjelp, og dermed redusert livskvalitet. Blant ungdom og unge menn forårsaka trafikkulykker både redusert helse og tapte liv. Det er eit betydeleg potensial for førebygging av ulykker. Sjukehusbehandla personskader viser kun omfanget av de alvorlegaste ulykkesskadane. Tabell 5.1.1: Sjukehusinnlegging etter ulykker pr. 1000, standardisert
29 departement/direktorat Fylkeskommunen sin egen informasjon og statistikk Lokale/regionale kartleggingar *Lokal førekomst av ulykker og skader er i varierande grad registrert, men nasjonale myndigheiter arbeider med dette 5.1 Sjukehusinnlegging etter ulykker Personskadar etter ulykker: Sjølv om dødelegheita av skade og ulykker har gått ned sidan 1950-talet er ulykkesskadar framleis eit helseproblem, særskilt blant barn, unge og eldre. Blant eldre er hoftebrot særskilt alvorleg fordi det kan medføre redusert funksjonsevne og behov for hjelp, og dermed redusert livskvalitet. Blant ungdom og unge menn forårsaka trafikkulykker både redusert helse og tapte liv. Det er eit betydeleg potensial for førebygging av ulykker. Sjukehusbehandla personskader viser kun omfanget av de alvorlegaste ulykkesskadane. Tabell 5.1.1: Sjukehusinnlegging etter ulykker pr. 1000, standardisert Luster: Personskadar etter ulykker ligg under land og fylke men har ein liten auke sidan Det same gjeld hoftebrot. Kjelde: Kommunehelsa, statistikkbank
30 Figur Ulykkeskart Ulykkeskart frå Statens Vegvesen som viser kvar dei ulike ulykkene i Luster kommune skjedde i perioden Henta frå kommunal plan for trafikktrygging - del 1 generell del
31 4.0 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Folkehelseforskrift: Drikkevatn kvalitet, luftkvalitet, nærmiljø, tilgang på friområde/friluftsområde, sykkelvegnett, tal støyplaga m.m. Oversikt over infeksjonsepidemiologiske forhold etter smittevernlova 7-1 og 7-2 bør inkluderast i oversikta og kjem inn under biologiske faktorar. Sosialt miljø; organisasjonsdeltaking, valdeltaking, kulturtilbod, sosiale møteplassar m.m. Trivsel og mobbing blant barn er tatt med under sosialt miljø. Eksempel på problemstilling/undertema* Omfang av smittsame sjukdommar Drikkevatn kvalitet Førekomst av radon Risiko for legionella og/eller anna biologisk forureining Omfang av område utsatt for støy/luftforureining eller anna forureining Inneklima i skule, barnehage og offentlege bygg I kva grad er skulevegen trygg I kva grad har kommunen gang- og sykkelveg, turstiar m.m. Omfang av område for rekreasjon og friluftsliv, og kva tilgjenge det er til desse Tilbod og tilgjenge til kollektivtransport Omfang av grøntareale og plantesortar (allergidisponering) Tal friviljuge organisasjonar, medlemsforhold og rekruttering Omfang av sosiale risikomiljø som rus og kriminalitet Valdeltaking Omfang av kulturtilbod Omfang av sosiale møteplassar, leikeplassar osv. Sosiale nettverk, sosial støtte, oppleving av tilhøyr Aktuelle kjelder Folkehelseinstituttet SSB Klif, NILU, NIVA Statens strålevern TØI Arbeidstilsynet/STAMI Statens helsetilsyn Direktoratet for naturforvaltning Andre relevante departement/direktorat Politiet Fylkeskommunen sin eigen informasjon og statistikk Kommunen sin eigen informasjon og statistikk Lokale/regionale kartleggingar Organisasjonar 4.1 Fysisk miljø: Drikkevassanalyse Drikkevatn fritt for smittestoff er ein vesentleg føresetnad for folkehelsa, og E.coli er ein av dei mest sentrale parametrane for kontroll. Kommentar: E. coli er ein tarmbakterie som indikerer fersk fekal forureining. Aktuell tilsynsmyndigheit (Mattilsynet) kan gje vassverk dispensasjon frå tal rapporteringar gitt i forskrift (12 for nettkontroll). Tabell 4.1.1: Drikkevasskvalitet, tilfredsstillende analyseresultat mht. E. coli, andel (prosent)
32 4.9 Analysedel (analyse av statistikkgrunnlag og vurdering frå dei ulike sektorane) (Folkehelseloven 5 andre ledd og forskrift om oversikt over folkehelsa 3) Analysen under viser funn, konsekvens, årsak og vurdering av desse opp mot dokumentert kunnskap. Kvifor har denne utfordringa oppstått og kva konsekvensar har dette funnet for vår kommune? Er dette forhold vi har kontroll over? Kva vil konsekvensen vere dersom vi ikkje å gjer noko med situasjonen? Statistikk/informasjon vurdert fagleg opp mot lokale forhold. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Fysisk miljø; drikkevasskvalitet Fysisk miljø; gang- og sykkelveg Nærmiljø- tilgang friområde/friluftsområde Sosialt miljø; trivsel/mobbing på skulen Sosialt miljø; valdeltaking, organisasjonsdeltaking, sosiale møteplassar, kulturtilbod Smittsame sjukdommar Funn 10. klassingar som trivst på skulen er høgare enn landet Ei kartlegging viser at bygdene i kommunen har eit mangfald av aktivitetar både i høve trim og anna aktivitet Konsekvens, årsak, aktuelle tiltak Kommuneverdien kan skjule stor variasjon mellom skular
33 4.10 Oppsummering av status for helsetilstand og påverknadsfaktorar/ identifisering av folkehelseutfordringar og ressursar i kommunen(folkehelselova 5,2. ledd og forskrift om oversikt over folkehelsa 3) Kortfatta omtale av hovudtrekk. Kva tema og problemområde bør kommunen ta tak i? Kva ressursar (ev. menneskelige og kvalitetar i lokalsamfunnet) har kommunen? Tiltak på kort sikt, og på lang sikt. Område Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Hovudtrekk Omtale Tiltak på kort og lang sikt
34
35 Funn i Sogndal Auka tal innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre Framskriven befolkning: år innb år innb. Auka tal ein- personhushald Auke fråfall vidaregåande skule Eineforsørgjarar under 45 år ligg på snitt med fylke og over Luster Personskadar etter ulykker ligg over snitt land og fylke Tjukk- og endetarmskreft, nye tilfelle ligg over snitt land og fylke Ulikskap i inntekt ligg over fylke Studentmiljø utvikling.. Følgje med på trendar - utvikling (positiv og negativ) Fagfolk vurdera årsak, konsekvens Tiltak på kort sikt på lang sikt
36 Funn i Luster Auka tal innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre Leseferdigheit på lågast mestringsnivå 5. klasse ligg over land og fylke Auke i mottakarar av sosialhjelp som har forsytar ansvar for barn under 18 år Overvekt inkl. fedme, menn (kvinner)ligg over land og fylke Type 2 diabetes, legemiddelbrukarar (unnateke insulin), ligg over land og fylke Hjarte-/karsjukdom bruk av legemiddel. Ligg over land og fylke Auka tal ein- personhushald Tal eldre over 80 år går nedover fram til Frå 2025 stig det igjen. Følgje med på trendar - utvikling Fagfolk vurdera årsak, konsekvens Tiltak på kort sikt på lang sikt
37 Funn i Leikanger 2013 Mottakarar av sosialhjelp med stønad i 6 mnd eller meir har gått opp i obs born av eineforsørgjarar Overvekt (menn sesjon) ligg høgre enn land og fylke Andel med plager og sjukdommar knytt til muskel/skjelett ser ut til å vere høgare enn land (data frå fastlege/legevakt) Følgje med på trendar utvikling (positiv og negativ) Fagfolk vurdera årsak, konsekvens Tiltak på kort sikt på lang sikt
38 Erfaring så langt Skapar tverrfagleg engasjement - eit diskusjonsutgangspunkt (politiske møter, leiarmøter, tverrfaglege møter mm.) Får eit særs godt «bilete» av kommunen i eit dokument (teknisk, plo, helse, barnevern, planavd., oppvekst, NAV, landbruk, politi mm) Godt dokument å ha i mange plan - samanhengar (budsjett øk.plan, årsmeldingar, kommunedelplanar mm.) Viktig Få tverrfagleg eigarskap til innhald i dokumentet! Få på plass skriftlege rutinar (jf. 30) og inn i kommunen sitt styringssystem/årshjul og einingane sine tenesteplanar
39 Det systematiske folkehelsearbeidet Kommunen skal identifisere sine folkehelseutfordringar ( 5) (oversiktsdokument/folkehelseprofil) Ein drøfting av utfordringane skal inngå som grunnlag for planstrategi ( 6 første ledd) Kommunen skal fastsette mål og strategiar for folkehelsearbeidet i kommuneplan ( 6 andre ledd) Skal sette i verk nødvendige tiltak, med alle dei virkemidlar kommunen har ( 7 og 4)
40 INTERKOMMUNALT LÆRINGS- OG MEISTRINGSTILBOD SOGN FRISKLIVS- OG MEISTRINGSSENTER
41 Lærings- og meistringstilbod i kommunane Skal fortsatt vere ein av lovpålagte oppg. til spesialisthelsetenesta. Samhandlingsreform: lærings- og meistringstilbod der folk bur Fagkunnskap og brukarerfaring er likestilt Hovudsakeleg gruppebaserte kurs (små grupper) legg opp til dialog i gruppa (kan i forlenging av kurs sjølvhjelpsgruppe) Forsking: 3 ting som er viktig for å handtere helseutfordring: Møte andre i same situasjon Dele erfaring Å stille og høyre andre sine spørsmål til fagfolk og erfarne brukarar - lære av kvarandre er like viktig-
42 Grunntanke i lærings- og meistringsarbeid Er ein møteplass/samarbeidsverkstad for ulike fagpersonar alt etter problemstilling/kurstilbod Systematisk samarbeid mellom fagpersonell, «deltakar» og erfarne representantar frå aktuell brukarorganisasjon Ein arbeidar for at deltakar skal få informasjon, kunnskap og bistand til å handtere helseutfordring Brukarrepr. har gjennom prøving og feiling tileigna seg konkret spesialkunnskap om korleis dei kan takle utfordringar og problem i kvardagen (i lokalmiljøet) Gruppebasert kurs, små grupper (lære av kvarandre like viktig) Korte innlegg v/fagpersonar
43 5. Helsepedagogikk Helsepedagogikk er viktig i lærings- og meistringssenteret og går på korleis helsepersonell bør samhandle med deltakar og pårørande. Fagpersonar legg vekt på å undervise/rettleia på ein slik måte at deltakar opplever læring og meistring og finn dei «kloke grep». På den måten får ein fokus på meistring. Undervisning og læring er ikkje det same! «Brukerne og pasientene er hovedpersonene, og det er deres behov som skal være styrende for utvikling av helsetjenestene (Bent Høie, helse- og omsorgsminister).
44 Lærings- og meistringstilbod i Luster, Leikanger og Sogndal PROSESS: 1. FFHIS prosjektmidlar; Helsedirektorat og Fylkesmann (søknad i samarbeid med helsestasjon) 2. Mandat godkjent i styringsgruppa FFHIS 3. Etableringa av to interkommunale arbeidsgrupper; a) Tilbod til familiar som har barn med overvekt - leiande helsesøstre, fysioterapeutar, lege, Sogn frisklivssentral, tannhelsetenesta fylkeskommunen, Høgskulen i Sogn og Fjordane og prosjektgruppa FFHIS b) Leiar psykisk helseteam i 3 kommunar aktuelle brukarorg. 4. Utarbeiding av felles interkommunal prosedyre for samhandling i aktuelle tilbod 5. Utarbeiding av rapport m/tilråding godkjent av styringsgruppa 6. Kommunestyrevedtak i 3 kommunar
45 Det er tre forhold som må vere tilstades for at ein kan kalle det eit lærings- og meistringsenter (NK LMH): 1. Lærings- og meistringssenteret skal vere ein tilgjengeleg møteplass der deltakar kan henvende seg. 2. Fagkunnskap og brukarerfaring er likestilt. Ein planlegg, gjennomfører og evaluerer læringstilbodet i likeverdig samarbeid. 3. Fagpersonar deltek med innlegg/tema som del av sitt arbeid. Aktuelle fagfolk i kommunane som deltek med tema /innlegg: Fysioterapeut Helsesøster Lege Ernæringsfysiolog Ergoterapeut Demensteam Psykisk helseteam m.m. Ein deler kompetanse og ressursar i 3 kommunar og ein vil med dette også kunne inspirere og lære av kvarandre. Dette fører til auka samhandling med brukar og læring for fagpersonar som deltek.
46
47 KURSPROGRAM OG AKTUELLE TEMA TIL FAMILIAR SOM HAR BARN MED OVERVEKT HJELP TIL LIVSSTILSENDRING Teorikurs innan tema: Innlegg v/fagpersonar: Kosthold/ernæring Kosthold i kvardagen Innkjøp og matlaging Fysisk aktivitet kvifor er det viktig med fysisk aktivitet Kvardagsaktivitet Sjølvfølelse, kroppsbilde Korleis kan me stimulere barn til fysisk aktivitet Mat som belønning «små grep» Motivasjon og meistring Foreldrerolle Grensesetting Problemløysing Endring Øvrige livsstilsfaktorar Medisinsk informasjon kva betyr det for din helse framover - helsegevinst Andre tema etter foreldra sine behov Ernæringsfysiolog Tannhelsetenesta andre Fysioterapeut Helsesøster Lege PMTO/BUP
48 Tilbod Målgruppe Arr. Sted Opent/henvisning Jentegruppe Jenter 9. trinn Utekontakt og Ungdomsskulane i Invitasjon (samtalegruppe) helsesøster kommunen Helsepedagogikk handlingar som Fysioterap./helsesøst./leger LMS og helseforetak styrkar folk sine eigne krefter Pårørande kursdemens Pårørande til personar med demens Demens foreining i Kvam Gamleskulen på Norheim Opent (årleg tilbod) Livsstilskurs International kvinne gruppe Vaksne med behov for å endre levevanar Kvinnelege innvandrarar/tilflyttarar Kvam herad Grannehjelp (frivillige) i samarbeid med NAV Norheimsund, Kvam Gamleskulen på Norheim Opent med henvisning frå helsepersonell Opent (kvar tysdag)
49
50
51 FriMoro Barn og unge flest gleder seg som oftast til sommarferien, men for nokon er det ikkje slik. Målsetnad for FriMoro: Barn og ungdom skal ha moglegheit til å få gode ferieminner. Ein vil ha fokus på aktivitetar og friluftsliv. Tilbodet skal vere gratis.
52 Sentrale føringar: Auka satsing på tilrettelegging for friluftsaktivitetar i nærmiljø tidleg innsats - barn Aktivitetar i friluft gjev: læring, lagarbeid og meistring naturoppleving «gratis» fysisk aktivitet og nye venner og mykje moro! Samarbeid: Kommune v/skule, ungdomskontakt mfl, frivillige, Høgskulen i Sogn og Fjordane
Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer
Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer
DetaljerFolkehelse inn i kommunal planlegging. Sigri Spjelkavik rådgivar folkehelse
Folkehelse inn i kommunal planlegging Sigri Spjelkavik rådgivar folkehelse Lov om folkehelsearbeid - formål Lova skal bidra til ei samfunnsutvikling som fremjar folkehelse, her under jamnar ut sosiale
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jorunn Nyttingnes Arkiv: G10 Arkivsaksnr.: 14/907-1
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jorunn Nyttingnes Arkiv: G10 Arkivsaksnr.: 14/907-1 Vidareutvikling av Sogn frisklivssentral TILRÅDING: 1. Kommunestyret sluttar seg til at Sogn frisklivssentral vert vidareutvikla
DetaljerFolkehelsearbeid. Kommunalsjef Jon Tvilde. Sogndal kommune
Folkehelsearbeid Kommunalsjef Jon Tvilde Innfallsvinkel Korleis me planmessig arbeider med folkehelse Det handlar om å få grep om folkehelsearbeidet Økonomiplan 2015-2018 «Vi skal utarbeide ein oversikt
DetaljerSogn Regionråd, 19. mars 2014
Helse Førde PSYKISK HELSE I EIT FOLKEHELSEPERSPEKTIV Sogn Regionråd, 19. mars 2014 Emma Bjørnsen Seniorrådgjevar Kva er folkehelse? Definisjon Befolkninga sin helsetilstand og korleis helsa fordeler seg
DetaljerArbeidsprosess rundt oversiktsarbeidet. Finnøy kommune
Arbeidsprosess rundt oversiktsarbeidet Finnøy kommune 12.4.2019 Gjeldande dokument Publisert juni 2016 Oversiktsdokument folkehelse ÅRLEG OPPDATERING AV LØPANDE OVERSIKT Blir lagt fram for kommunestyret
DetaljerOversikt over folkehelsa 9. og 10. januar Sigri Spjelkavik rådgivar folkehelse
Oversikt over folkehelsa 9. og 10. januar 2013 Sigri Spjelkavik rådgivar folkehelse Lov om folkehelsearbeid - formål Bidra til ei samfunnsutvikling som fremjar folkehelse, her under jamnar ut sosiale helseforskjellar
DetaljerUtfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013.
Utfordringsdokument Basert på Folkehelsekartlegging for Hjelmeland kommune, pr. 01.10.13. (FSK-sak 116/13) Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. DEMOGRAFI Ca. 16 % av befolkninga i Hjelmeland
DetaljerGod helse og livsmeistring for alle
God helse og livsmeistring for alle Startet i jobben mars 2018 Ny organisering Folkehelseforum Møte med rådmannens ledergruppe Ønsker mer satsing på folkehelse Startet på nytt folkehelsedokument Kommunar
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Utvikling av Sogn Frisklivssentral, etablering av lærings- og meistringssenter.
SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Britt Veum Hauge Arkivsaksnr.: 13/830 Arkiv: G10 Utvikling av Sogn Frisklivssentral, etablering av lærings- og meistringssenter. Tilråding: ::: Sett inn innstillingen under
DetaljerKorleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga?
Samhandlingsreformen Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Molde, 10. november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no
DetaljerResept for eit sunnare FørdeF
Resept for eit sunnare FørdeF Trygg i FørdeF Del av folkehelsearbeidet i Førde F kommune April 2009 Folkehelseprosjektet Stortingsmelding nr. 16 (2002-2003) 2003) Auka satsing på p folkehelse dei neste
Detaljer1 :-) Attraktive Bømlo. Foto: Jan Rabben
1 :-) Attraktive Bømlo Foto: Jan Rabben Folkehelseprofil 2013 2 :-) Innhald 1.Innleiing 2.Kort om Bømlo kommune 3.Demografiske tilhøve 4.Fysiske og sosiale tilhøve 5.Næringsliv, utdanningsinstitusjonar
DetaljerFRISKLIVSSENTRALAR. Nettverksamling for leiarar i kommunane sine helse- og omsorgstenestar, Skei
FRISKLIVSSENTRALAR Nettverksamling for leiarar i kommunane sine helse- og omsorgstenestar, Skei 17.11.16 Astri Riiber Tenesteleiar helse og sosial, Sogndal kommune Synne Aafedt Liljedahl Helserådgjevar,
DetaljerOffentleg helsearbeid i kommunehelsetenesta Leikanger, Synne Aafedt Liljedahl, helserådgjevar.
Offentleg helsearbeid i kommunehelsetenesta Leikanger, 06.10.16 Synne Aafedt Liljedahl, helserådgjevar. synne.liljedahl@sogndal.kommune.no Kva er ein frisklivssentral? Film Kva er ein frisklivssentral?
DetaljerSamhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019
Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen
DetaljerArbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.
Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg
DetaljerSogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering
Sogn Lokalmedisinske senter Status organisering prosess etablering Oppstart fase 2 jan 2013 Nokre rammer Kommunane yte best mulege tenester til innbyggarane våre Folkemengd og folkestruktur avgjerande
DetaljerTal fra folkehelsebarometer
05.03.2018 Tal fra folkehelsebarometer samla oversikt 2012-2018 Hilde Nysæther Frantzen ÅL KOMMUNE Innhald Bakgrunn... 1 Fargekoder... 1 Tabell 1: Befolkning... 2 Tabell 2: Levekår.... 2 Tabell 3. Miljø...
DetaljerFolkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder
Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse
DetaljerDen offentlege tannhelsetenesta - folkehelsearbeid
Den offentlege tannhelsetenesta - folkehelsearbeid Lov om tannhelsetenesta (1984) Tannhelsetenesta sitt formål: Fylkeskommunen skal fremme tannhelsen i befolkningen og ved sin tannhelsetjeneste sørge for
DetaljerSogn frisklivssentral Innovasjonskonferanse Helse&omsorg Tysdag 20.mai 2014
Sogn frisklivssentral Innovasjonskonferanse Helse&omsorg Tysdag 20.mai 2014 Kristine Mardal, Årdal Frisklivssentral Maren Oldertrøen Enget, Sogn Frisklivssentral Innhald Lovverk folkehelsearbeid Frisklivssentral
DetaljerLov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)
Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Hanne Mari Myrvik Planforum 29.8.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters
DetaljerFolkehelsesatsing for barn og unge. Marit Nordstrand Leiande helsesøster og folkehelsekoordinator Høyanger kommune
Folkehelsesatsing for barn og unge Marit Nordstrand Leiande helsesøster og folkehelsekoordinator Høyanger kommune Lov om folkehelsearbeid 24.06.11- Iverksett 01.01.12 Legg ansvaret på kommunen (ikkje helsetenesta)
Detaljer- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr.
Kva meiner bygdemøte i Gaupne; 1) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere for Lustrasamfunnet/ Luster kommune? 2) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere
DetaljerUtval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret
Vinje kommune Vinje helse og omsorg Arkiv saknr: 2014/516 Løpenr.: 8125/2014 Arkivkode: G10 Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Kari Dalen Friskliv i Vinje
DetaljerFørde, 9.november 2011
Samhandlingsreformen Folkehelseloven 5 Førde, 9.november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no .. den vet best hvor skoen trykker Folkehelseloven
DetaljerMiljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen
Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Folkehelseavdelingen Innhold Forebygging i samhandlingsreformen Folkehelseloven og miljørettet helsevern Oppfølging
DetaljerOversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorene
Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorene En oppgave for kommuneoverlegen NORSAM 9. februar 2012 Pål Kippenes, seniorrådgiver/spes.samf.med pkipp@helsedir.no Samhandlingsreformen Nasjonal helse-
DetaljerSeminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet
Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet torsdag 17. januar 2013 Innledning ved fylkeslege Elisabeth Lilleborge Markhus Helse- og omsorgstjenesteloven: Seminar 17.01.13 kommunene har
DetaljerKOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18:
KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen
DetaljerOversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet
Oversiktsarbeidet Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Lokale data FHI data Kommunens analyse Oversiktsarbeid i kommunen - en todelt prosess:
DetaljerPlanutvalet sluttar seg til ny framdriftsplan for arbeidet med planprogrammet for regional plan for folkehelse.
Side 1 av 7 Plan- og samfunnsavdelinga Planutvalet, møte 26.februar 2014 Sakshandsamar: Svein Arne Skuggen Hoff E-post: Svein.Arne.Skuggen.Hoff@sfj.no Tlf.: Vår ref. Sak nr.: 13/2377-10 Gje alltid opp
DetaljerHELSE FOR ALLE Kva, kven og korleis?
HELSE FOR ALLE Kva, kven og korleis? Sunn framtid Erfaringskonferanse Stord 26.03.12 Tove Vikanes Agdestein Folkehelsekoordinator Stord kommune Health is usually described in medical language, but it also
DetaljerBarn og unge i folkehelseoversikt og kommunal planlegging. Åslaug Haugset Rådgjevar/Folkehelsekoordinator Plan og utgreiing Gloppen Kommune
Barn og unge i folkehelseoversikt og kommunal planlegging Åslaug Haugset Rådgjevar/Folkehelsekoordinator Plan og utgreiing Gloppen Kommune Sjumilsstegkonferansen 15.03.2017 Folkehelselova 4: Fremje helse
DetaljerKartlegging av folkehelsa
Kartlegging av folkehelsa Helsetilstand, påverknadsfaktorar, folkehelseutfordringar og ressursar. Korleis kan ein sikre at god oversikt bidreg til eit meir effektivt folkehelsearbeid i kommunane? Folkehelselova
DetaljerTenesteavtale 10. Mellom Kvinnherad kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om helsefremmande og førebyggjande arbeid
Tenesteavtale 10 Mellom Kvinnherad kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om helsefremmande og førebyggjande arbeid Innhold 1 Partar... 3 2 Bakgrunn og lovgrunnlag... 3 Avtalen byggjer på... 3 3 Formål og
DetaljerKOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG FRAMLEGG TIL PLANPROGRAM, 30. AUGUST 2016
KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG 2017-2027 FRAMLEGG TIL PLANPROGRAM, 30. AUGUST 2016 Innhald 1. Bakgrunn for planarbeidet 2. Føremål 3. Føringar for planarbeidet 4. Mål 5. Tema og avgrensing
DetaljerUtfordringsdokument 2015
Hjelmeland Kommune Utfordringsdokument 2015 Folkehelseutfordringar i Hjelmeland kommune Folkehelseutfordringar i Hjelmeland 2015 Mestringsnivå i skulane Hjelmeland kommune kjem dårlegare ut på mestringsnivå
DetaljerStatistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet
Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse
DetaljerFolkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?
Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er
DetaljerIdrett og fysisk aktivitet. Rullering av handlingsplanen 2016
Idrett og fysisk aktivitet Rullering av handlingsplanen 2016 Innhold 1. Forankring i Nasjonale og regionale føringar... 2 2. Forankring i Midsund sine planar... 2 3. Rullering av Handlingsplan... 3 4.
DetaljerKOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26.
KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen
DetaljerFrå prosjekt til fast drift Helene Fjellheim Midthun, Suldal Kommune
Frå prosjekt til fast drift Helene Fjellheim Midthun, Suldal Kommune Samarbeid, starta i 2013 Eit samarbeid mellom kommunane - Vindafjord - Etne - Sauda - Suldal - Høgskolen Stord/Haugesund - Helse Fonna
DetaljerKoordineringsrådet, Levekår, livskvalitet og kartlegging
Koordineringsrådet, 03.12 2015 Levekår, livskvalitet og kartlegging «Det er viktig at kommunene aktivt bruker samfunnsplanlegging og planloven i gjennomføringen av Samhandlingsreformen, ny folkehelselov
DetaljerFolkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune
Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge
DetaljerIdrett og fysisk aktivitet
MIDSUND KOMMUNE Idrett og fysisk aktivitet Rullering av handlingsplanen 2016 Innhold 1. Forankring i Nasjonale og regionale føringar... 2 2. Forankring i Midsund sine planar... 2 3. Rullering av Handlingsplan...
DetaljerReferat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage
Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell
DetaljerArbeid med helseoversiktsdokument i 10 kommunar leia av Folkehelseavdelinga. Interkommunalt
Arbeid med helseoversiktsdokument i 10 kommunar leia av Folkehelseavdelinga Interkommunalt samarbeid om miljøretta helsevern, smittevern og samfunnsmedisinsk rådgjeving/folkehelse Avdelinga er etablert
DetaljerFelles råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne
MØTEINNKALLING Felles råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne Dato: 22.04.2013 kl. 09:30 Stad: Møterom 345 Arkivsak: 12/00007 Arkivkode: 033 Forfall meldast snarast på telefon 32029000 eller
DetaljerForord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv.
HANDLINGSPLAN 2014 Forord Planen byggjer på Mental Helse sine mål og visjonar, og visar kva oss som organisasjon skal jobbe med i 2014. Landstyret har vedteke at tema for heile organisasjonen i 2014 skal
DetaljerRus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde
Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde Landro, Sund kommune 1. Sund kommune, organisering rus
DetaljerUtviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus
Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus Analyse av nøkkeltal for kommunane Selje, Vågsøy, Eid, Hornindal, Stryn, Gloppen og Bremanger Deloitte AS Føresetnader og informasjon om datagrunnlaget i analysen
DetaljerLag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12
Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Frivillig arbeid/ Organisasjonsarbeid har eigenverdi og skal ikkje målast etter kva statlege
DetaljerUngdomsplan. for Balestrand kommune. Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen
Ungdomsplan for Balestrand kommune Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen Balestrand mai 2014 1 INNHALD 1. Bakgrunn for planen... side 3 1.1 Førebyggande innsats er forankra i lov og regelverk. side 4 2. Rullering
DetaljerFolkehelsedagane
Folkehelsedagane 08.-09.11.2011 Fylkesmannen si rolle i folkehelsearbeidet Bjørg Eikum Tang Seniorrådgivar Fylkesmannen Folkehelsearbeid- Fylkesmannen sine roller og oppgåver Embetsoppdraget frå Helsedirektoratet
DetaljerSaksfremlegg. Saksnr.: 12/448-2 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: HØRING AV FOLKEHELSEFORSKRIFTEN - SVAR FRA ALTA KOMMUNE
Saksfremlegg Saksnr.: 12/448-2 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: HØRING AV FOLKEHELSEFORSKRIFTEN - SVAR FRA ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Hovedutvalg for
DetaljerTokke kommune. Planprogram kommunedelplan Helse og omsorg Framlegg 15. mai Ann Wraa Helse - og omsorgsleiar
Tokke kommune Planprogram kommunedelplan Helse og omsorg 2017 2030 Framlegg 15. mai 2017 Ann Wraa Helse - og omsorgsleiar Innhald 1. Bakgrunn for planarbeidet 2. Føremål 3. Føringar for planarbeidet 4.
DetaljerKommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon
Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 Kortversjon Mai 2014 Innhold Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 1. Innledning... 2 2. Formål med planen... 2 3. Viktigste utfordringer... 2 4. Overordna
DetaljerF O L K E H E L S E O V E R S I K T E R
F O L K E H E L S E O V E R S I K T E R Oversiktsarbeid i kommunene Commissionen skal have sin Opmærksomhed henvendt paa Stedets Sundhedsforhold, og hva derpaa kan have Indflydelse, saasom... (Sundhedsloven
DetaljerKort om forutsetninger for boligbehovsprognosene
Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar
DetaljerRådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013. Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma
Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013 Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma Unge arbeidssøkjarar (16-24 år) Kven er dei som står utanfor arbeidsmarknaden og er registrert hos NAV? Kjelde: Arbeid
DetaljerNy lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad
Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Agenda Nytt lovverk Folkehelsearbeidet i Kvam Folkehelse i Hardanger Hva er folkehelse? Folkehelsearbeid
DetaljerDEN GRØNE TRÅDEN TIDLEG INNSATS
DEN GRØNE TRÅDEN TIDLEG INNSATS Plan for tidlig innsats er en spore til en pro aktiv væremåte og tilnærming til arbeidsoppgavene her og nå, og til utfordringene vi vet kommer. Når mange nok gjør noe på
DetaljerFolkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Overskrift. Undertittel ved behov
Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Overskrift Undertittel ved behov Kortversjon av «Oversiktsarbeidet Folkehelsa i Fauske» - status 2016 Hvorfor er det viktig å
Detaljer6. Natur og miljø; - herunder arealbruk/-forvaltning, universell utforming, infrastruktur
SPØRSMÅL VED FOLKEMØTET 25.02.10 I planprogrammet inngår eit kapittel om medverknad frå innbyggarane. Kommunen valte å arrangera ein temakveld der 5 (hovudtema 1,2,3,6og7) av dei 8 hovudtema i planarbeidet
DetaljerEffekt- og prosessevaluering Erfaringar frå FOUSAM. Lars M. Kvinge Høgskulelektor Høgskolen Stord/Haugesund, FoU-rådgjevar FOUSAM
Effekt- og prosessevaluering Erfaringar frå FOUSAM Lars M. Kvinge Høgskulelektor Høgskolen Stord/Haugesund, FoU-rådgjevar FOUSAM Felles FoU-eining for Samhandling (FOUSAM) Hovedstrategien er ei felles
DetaljerFolkehelse: Nye lover og reformer som er påp
Folkehelse: Nye lover og reformer som er påp gang. Ålesund 15. oktober 2009 Seniorrådgivar Asle Moltumyr Helsedirektoratet Disposisjon innlegg Ny plandel (plan- og bygningslov) i eit folkehelseperspektiv.
DetaljerFOLKEHELSE I BUSKERUD
FOLKEHELSE I BUSKERUD MIDTFYLKET DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid. Presentasjonen
DetaljerKoordinatormøte
Koordinatormøte 170114 1 Folkehelselov og folkehelsearbeid 2 Systematisk arbeid Identifisere utfordringene i fylket Oversikter over populasjonens helse i fylket Positive og negative faktorer Løpende oversiktsarbeid
DetaljerFolkehelseloven. Hanne Mari Myrvik
Folkehelseloven Hanne Mari Myrvik 2.3.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters ansvar Oversiktsarbeidet
DetaljerGiske kommune. Nettverksamling for Frisklivsentraler Ulsteinvik 4. og 5.sept.
Giske kommune Nettverksamling for Frisklivsentraler Ulsteinvik 4. og 5.sept. Frisklivssentralen i Giske vart åpna 01.10.2012 Organisering/ Lokalisering: Vi held til i Fysioterapi avdelinga ved Giske omsorgssenter,
DetaljerOversikt over folkehelsen. 17. november 2016, Sogn og Fjordane
Oversikt over folkehelsen 17. november 2016, Sogn og Fjordane Oversikt over folkehelsen som kunnskapsgrunnlag for lokal samfunnsutvikling 2 Folkehelse og folkehelsearbeid - kjennetegn Befolkningens helsetilstand
DetaljerSakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 04/2017 Utval for levekår PS
Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Kristin Nåmdal FE - 144, TI - &76 17/194 Saksnr Utvalg Type Dato 04/2017 Utval for levekår PS 07.02.2017 Temaplan for barn og unge- oppstartsmelding Saksopplysningar:
DetaljerPLAN FOR KVALITETSUTVIKLING
PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for
DetaljerMØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00
MØTEINNKALLING Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset : 27.04.2015 Tid: 10.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf.
DetaljerFOLKEHELSE I BUSKERUD
FOLKEHELSE I BUSKERUD BUSKERUD FYLKE VARIASJON I KOMMUNER DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning I denne presentasjonen vises statistikk og folkhelseindikatorer for Buskerud fylke. For å gi et
DetaljerÅrlig oversikt over folkehelsen 2018
Årlig oversikt over folkehelsen 2018 Presentasjon politiske utvalg Hans Olav Balterud, rådgiver i miljørettet helsevern Bettina Fossberg, kommuneoverlege sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet Forankring
DetaljerTIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE
TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre
DetaljerNasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016
Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Innhold: 1) Hva er folkehelsearbeid? 2) Folkehelseloven. 3) Fylkesmennenes
Detaljer2014/
Notat Til: Frå: Hovudarbeidsmiljøutvalet Administrasjonsutvalet Fylkesdirektør organisasjon Referanse 2014/12154-1 17.02.2014 Dato Sjukefråvær i Hordaland fylkeskommune 2013 Samandrag Samla sjukefråvær
DetaljerKvam herad. Sakspapir
Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Utval Møtedato Saknr Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne 01.06.2015 014/15 Kvam formannskap 03.06.2015 034/15 Kvam eldreråd 08.06.2015 023/15 Kvam heradsstyre 16.06.2015
DetaljerOversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune
Oversiktsarbeidet en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 2 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 3 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 4 5. Oversikt over helsetilstand
DetaljerINTERKOMMUNALT LÆRINGS - OG MEISTRINGSTILBOD SOGN FRISKLIVS- OG MEISTRINGSSENTER
Luster, Sogndal og Leikanger kommune INTERKOMMUNALT LÆRINGS - OG MEISTRINGSTILBOD SOGN FRISKLIVS- OG MEISTRINGSSENTER Side 1 av 32 Forord Folkehelse og førebyggjande helsearbeid i Sogn (FFHIS) er eit samarbeidsprosjekt
DetaljerFriluftslivets plass i Folkehelsemeldingen
Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet
Detaljer1. Mål med samhandlingsreforma
1. Mål med samhandlingsreforma I april 2010 vedtok Stortinget Samhandlingsreforma, som var lagt fram som Stortingsmelding 47 i juni 2009. Meldinga hadde som undertittel Rett behandling på rett sted til
DetaljerOversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013
Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013 Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt
Detaljer«Det muliges kunst» Kurs for pårørande ved rusproblematikk
«Det muliges kunst» Kurs for pårørande ved rusproblematikk Ei forteljing om utfordringar og moglegheiter i eit samarbeid mellom 4 kommunar og helseføretaket. LMS Klinikk for psykisk helsevern Pårørande
DetaljerMiljørettet helsevern - faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering
Miljørettet helsevern - faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering v/toril Attramadal og Hubert Dirven KURS B I SAMFUNNSMEDISIN Oslo, 6.-8. mai 2018 Miljørettet helsevern Lokalt folkehelsearbeid En
DetaljerProsjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i
Policydokument/ felles strategi t status 09.05.1105 Status Prosjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i det som det var semje om der utarbeidd ett utkast til policydokument både til
DetaljerHOVUDNETT FOR SYKKEL
HOVUDNETT FOR SYKKEL Vedlegg til kommuneplanen for Voss 2015-2026 21.05.2014 Landskapsplanleggar Magnhild Gjengedal SLIDE 1 KVIFOR ER DET SÅ VIKTIG Å FÅ FOLK TIL Å SYKLE?! "Miljøvenleg! "Billeg! "Raskt!
DetaljerAttraktivitet og folkehelse Hvordan henger det sammen?
Attraktivitet og folkehelse Hvordan henger det sammen? Folkehelsekonferansen 2014: Folkehelse i praktisk politikk 11. mars 2014 - Drammen Knut Vareide Regional utvikling Attraktivitet gjennom stedsinnovasjon
DetaljerKOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020
KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 Versjon for høyring 3.-26.mai 2016 INNHALD 1.0 Kvifor planstrategi... 3 2.0 Visjon og overordna målsettingar.... 3 3.0 Evaluering av eksisterande planstrategi...
DetaljerLov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet
Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse
DetaljerFOLKEHELSE I BUSKERUD 2013
FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 MIDT-BUSKERUD DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid.
DetaljerHelsestasjons- og skulehelsetenesta og tannhelsetensta. Tenner for livet.
Helsestasjons- og skulehelsetenesta og tannhelsetensta Tenner for livet www.sfj.no Samarbeid mellom helsestasjons- og skulehelsetenesta og den offentlege tannhelsetenesta I rettleiar for helsestasjons-
DetaljerKommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan?
Kommunens folkehelsearbeid Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan? 1. Har kommunen noe å hente på en økt satsing på folkehelsearbeid? 2. Hva viser fylkesmennenes tilsyn i 2014? 3. Hvordan kan
DetaljerNasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder
Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift om
DetaljerÅrlig oversikt over folkehelsen 2018
Årlig oversikt over folkehelsen 2018 Presentasjon kommunestyret 25.03.19 Bettina Fossberg, kommuneoverlege sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet Forankring i lovverk Folkehelseloven (2012) pålegger
DetaljerOversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker
Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker 2016 Livskvalitet og levekår (Folkehelse) I dette notatet vil vi se på ulike forhold knyttet til livskvalitet og levekår. Vi vil forsøke
Detaljer