Hvordan påvirker levevaner vår psykiske helse?
|
|
- Axel Nilssen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hvordan påvirker levevaner vår psykiske helse? Ellinor F. Major, dr. philos (2015) Årsakene til psykiske lidelser er mange og sammensatte. De utvikles i et komplekst samspill mellom genetiske, biologiske og miljømessige faktorer. Kan det være at risikofaktorer forbundet med hjertekarlidelser og diabetes også kan være av betydning for psykiske lidelser? Vi vet mye om risikofaktorer for somatiske sykdommer som diabetes og hjerte-karsykdommer. WHO har utarbeidet en egen strategi knyttet til forebygging av de fire store ikke-smittsomme sykdomsgruppene kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kols. Tobakk, usunt kosthold, fysisk inaktivitet og skadelig bruk av alkohol er velkjente, men sentrale risikofaktorer (1). Helse- og omsorgsdepartementet har også laget en egen NCD-strategi for forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering ved disse sykdommene tilpasset norske forhold (2). Psykiske lidelser utgjør en annen omfattende folkehelseutfordring. Kan innsats i forhold til risikofaktorene forbundet med de fire store ikke-smittsomme sykdomsgruppene også spille en rolle for forebygging av psykiske lidelser? Årsakene til psykiske lidelser er mange og sammensatte. Selv om det er flere årsakssammenhenger vi ikke kjenner til, synes det likevel å være bred enighet om at psykiske plager og lidelser utvikles i et komplekst samspill mellom genetiske, biologiske og miljømessige faktorer. Vi vet mye om miljøbelastninger som sees i sammenheng med utvikling av psykiske lidelser. Risikofaktorer for at barn skal få psykiske lidelser kan for eksempel være foreldres psykiske lidelser eller rusmisbruk, konflikter mellom foreldre, mobbing i barnehage eller skole, overgrep, mishandling eller omsorgssvikt (3). For voksne vil belastninger knyttet til arbeidsmiljø, sosialt nettverk, skilsmisse og samlivsbrudd kunne øke risikoen for psykiske lidelser. En stor metaanalyse fra 2010 viser at ensomhet og manglende sosial støtte er risikofaktorer på linje med røyking og fedme når det gjelder dødelighet (4). Nyere beregninger fra Folkehelseinstituttet viser at opp til 40 % av norske barn har foreldre som oppfyller kriteriene for diagnostiserbare, moderate eller alvorlige psykiske lidelser eller alkoholmisbruk. Det betyr omkring barn og det er barn som har forhøyet risiko for selv å få en psykisk lidelse eller oppleve andre negative utfall. Denne forhøyede risikoen skyldes sannsynligvis både genetiske og miljømessige forhold. Fordi en stor del av risikoen kan være genetisk overført, blir det særlig viktig å vurdere forebyggende tiltak og redusere ekstra belastninger for barn som i utgangspunktet er sårbare (5). De risikofaktorene som er av størst betydning for utvikling av de fire store ikke-smittsomme folkesykdommene er etter all sannsynlighet ikke de som er mest avgjørende for utvikling av psykiske lidelser. Det betyr likevel ikke at de er uten betydning: Fysisk aktivitet synes særlig viktig for å forebygge og behandle milde og moderate tilstander av depresjon, mens kosthold kan være av betydning for både angst, depresjon, og enkelte nevroutviklingsforstyrrelser. Røykeatferd har vært studert i forhold til depresjon hos voksne. Man har også sett på hvilken betydning røyking i svangerskapet har for psykisk helse hos barna. 1
2 Ulike risikofaktorer som har sammenheng med levevaner synes å være særlig viktige for personer med en eller flere alvorlig psykiske lidelser. Flere studier viser at personer med schizofreni, bipolar lidelser eller psykoser lever kortere enn befolkningen for øvrig: Menn lever i gjennomsnitt 20 år kortere, mens kvinner lever 15 år kortere. Hva skyldes det er det lidelsen i seg selv, er det medikamentell behandling eller er det en usunn livsstil som er med på å forkorte livet? De fleste studier tyder på at det skyldes flere forhold som høyere forekomst av kroniske lidelser og noen kreftformer; det er bivirkninger av enkelte medikamenter; det er høyere forekomst av selvmord, ulykker og voldelig død. Men det er også flere forhold ved livsstilen som er viktige bidragsytere: Personer med alvorlige psykiske lidelser er mindre fysisk aktive og lider oftere av overvekt og fedme. Kombinert med relativt høy forekomst av røyking og ofte et mer helseskadelig kosthold, bidrar disse forholdene til eksempelvis høyt blodtrykk, høyt kolesterol, diabetes og fedme (6,7). Selv i de skandinaviske land hvor vi har høy velferd, relativt beskjeden sosial ulikhet og gode helsetjenester for de fleste, har personer som ble henvist til psykisk helsevern med alvorlig psykisk lidelse to til tre ganger så høy dødelighet som befolkningen for øvrig (8). Kan fysisk aktivitet forebygge depresjon? «Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten» som utkom i 2009 (9) anbefaler fysisk aktivitet ved depresjon. Studiene som omtales i retningslinjene er i hovedsak fra tidlig på 2000-tallet og viser at fysisk aktivitet tilsvarende en halv time om dagen har antidepressiv effekt, og at slik aktivitet kan redusere symptomene ved lett til moderat depresjon. Vi kjenner i liten grad til årsaksmekanismene, men funnene er ikke mindre interessante av den grunn. Det siste 10-året har det kommet flere studier som peker i samme retning: Fysisk aktivitet har effekt på linje med antidepressiva eller kognitiv terapi for lette og moderate depresjoner. De nyeste studiene har i tillegg et annet interessant perspektiv: Fysisk aktivitet kan også ha en forebyggende effekt. En systematisk gjennomgang av prospektive studier konkluderer med at «fra et folkehelseperspektiv vil fysisk aktivitet tjene som en verdifull strategi for å redusere risikoen for å utvikle depresjon» (10). Forfatterne gjennomgikk over 6000 artikkelsammendrag og inkluderte 30 studier for videre analyser. Av disse viste 25 studier at fysisk aktivitet var negativt assosiert med risiko for påfølgende depresjon. Forfatterne konkluderer også med at de fleste av disse studiene hadde høy metodisk kvalitet og gav konsistent evidens for at fysisk aktivitet kan forebygge fremtidig depresjon. I en annen oversiktsartikkel om fysisk aktivitet og psykisk helse hos barn og unge er imidlertid konklusjonen noe mer reservert: sammenhengen er der, men forskingen baserer seg på svake design og effektene er små til moderate. Resultatene viser også små, men konsistente sammenhenger mellom tiden barn og unge bruker foran skjerm og dårligere psykisk helse. Utfallsmål inkluderte depresjon, angst/stress, selvtillit og kognitiv fungering hos barn og unge (11). Totalt sett synes resultatene lovende både i et behandlings- og forebyggingsperspektiv for voksne, mens resultatene synes noe mer usikre for barn og unge. Det behøver ikke bety at fysisk aktivitet ikke er virksom for barn og unge, men at studiene så langt ikke har klart å påvise det. 2
3 Har kosthold betydning for psykisk helse? Kosthold og psykisk helse er et annet område hvor forskningsinteressen er i sterk vekst og gir nye studier med til dels lovende resultater. I 2010 publiserte den australske forskeren Felice Jacka og medarbeidere (12) en artikkel i The American Journal of Psychiatry (AJP) om sammenhenger mellom kosthold og depresjon og angst hos kvinner. Kostholdet ble kategorisert i «tradisjonell», «vestlig» og «moderne» kosthold. Forfatterne fant at den vestlige dietten hang sammen med høyere scorer på GHQ-12, uten å kunne si noe sikkert om årsakssammenhenger. Artikkelen vekket likevel såpass oppsikt at den ble omtalt i lederen til AJP, med en anbefaling om at vi trenger flere studier som kan si mer om eventuelle årsakssammenhenger. Studier som benytter data fra Den norske mor- og barn studien (MoBa) ved Folkehelseinstituttet har også gitt interessante funn: Den samme Jacka undersøkte sammen med norske kolleger (13) kostholdet til mødre og barn. Resultatene viste at et usunt kosthold hos mødre predikerte eksternaliserende problemer hos barna, mens barn med et usunt kosthold etter fødselen hadde høyere nivå av både internaliserende og eksternaliserende problemer. Dette antyder at et usunt kosthold kan øke sårbarheten for psykiske problemer senere i livet selv om man ikke heller her kan si noe sikkert om årsakssammenhenger. En annen studie, som også benyttet data fra MoBa, konkluderte med sammenhenger mellom mødres bruk av folsyretilskudd i begynnelsen av svangerskapet og barnets risiko for å utvikle autisme. Det interessante er at det å starte med folsyretilskudd senere i graviditet ikke reduserte denne risikoen (14), og at folsyretilskudd også hadde sammenheng med forsinket språkutvikling (15). I et folkehelse og forebyggingsperspektiv er resultatene knyttet til kosthold og psykisk helse en utvikling vi bør følge med stor interesse. Selv om effekten av kosthold for den enkelte og den enkelte lidelse kan være beskjeden, kan effekten på befolkningsnivå være betydelig. Kan man bli deprimert av å røyke? Også når det gjelder røyking og psykisk helse foreligger det flere interessante studier, selv om de ikke er konklusive når det gjelder årsakssammenhenger. Verd å nevne er en systematisk gjennomgang av studier fra 2009 (16) som antyder en to-veis assosiasjon mellom røyking og depresjon: røyking øker risiko for depresjon, samtidig som depresjon kan øke risikoen for at man røyker. I en annen studie, som inkluderte over 1000 personer, ønsket forskerne å teste hypotesen om det er en kausal sammenheng mellom røyking og depresjon. De konkluderte med at røyking øker risiko for symptomer på depresjon (17). Resultatene fra TOPP-studien ved FHI om røyking og angst (2013) er på linje med en modell der røyking i ungdomsårene predikerer angst i voksen alder selv om andre faktorer kan påvirke dette funnet (18). Flere studier har også sett på røyking i svangerskapet og effekten på barna. I en nylig publisert artikkel (19) har forskerne studert røyking i svangerskapet og senere internaliserende vansker hos barnet. Data var hentet fra MoBa og viste en dose-respons-sammenheng: Jo flere sigaretter, jo mer internaliserende vansker hos barnet. Røyking tidlig i svangerskapet syntes å være særlig kritisk for utvikling av internaliserende problemer. Selv om den eksakte sammenhengen ikke 3
4 er slått fast, konkluderer forfatterne med at tidligere studier (blant annet dyremodeller) tyder på at røyking under svangerskapet påvirker utviklingen av nevrotransmittor-systemer og hjernestrukturer i områder som er assosiert med stress og følelsesregulering. Forfatterne slår fast at det derfor ikke er overraskende at man finner sammenheng mellom røyking i svangerskapet og emosjonelle problemer hos barnet. Ytterligere studier, som også har benyttet data fra MoBa, er en undersøkelse fra 2009 (20) hvor forfatterne har sett på sammenhengen mellom røyking i svangerskapet og atferdsproblemer hos barna i form av eksternaliserende atferd: Resultatene her indikerer at røyking i svangerskapet kan være en risikofaktor for atferdsproblemer hos barnet. Kan man bli deprimert av å ha søvnvansker? Søvnvansker (insomni) er utbredt og økende omkring 10 % av befolkningen har kroniske søvnvansker dvs søvnvansker som varer mer enn 6 måneder, mens omkring 30 % har ukentlige søvnvansker (21). Det er mange godt dokumenterte negative konsekvenser av insomni blant annet er insomni en betydelig risikofaktor for å utvikle psykiske lidelser for eksempel for depresjon. Flere norske studier har også vist at insomni er en sterk og uavhengig risikofaktor for sykmelding og uføretrygd. Unge med søvnvansker har langt større risiko for å få depresjon enn unge uten slike vansker (22). Resultatene fra en studie publisert i 2012 støtter hypotesen om at søvnvansker er en risikofaktor for depresjon, men også at depresjon er en risikofaktor for søvnvansker (23). Årsakene til søvnvansker er sammensatte, men en medvirkende faktor kan være at vi i stadig større grad forskyver døgnet, og at elektronisk utstyr som smarttelefoner, nettbrett o.l. bidrar til å forstyrre søvnen for stadig flere og særlig for unge (24). I et folkehelseperspektiv peker stadig mer forskning på at å forebygge søvnvansker og kanskje særlig blant unge - bør ha høy prioritet. Konklusjoner: hva betyr levevaner for vår psykiske helse? Det er særlig på områdene fysisk aktivitet og søvnvansker vi har flest studier og de mest entydige resultatene: Fysisk aktivitet kan ha en både forebyggende og behandlende effekt i forhold til depresjoner, mens vi ved å forebygge søvnvansker også kan forebygge depresjon, smertetilstander og sykefravær. Når det gjelder kosthold og røyking peker ulike studier på mange sammenhenger, men vi vet mindre om i hvilken retning de går. Samlet sett tyder likevel de mange og ulike studiene på at det kan være mye å hente ved å anbefale et sunt kosthold også for den psykiske helsen, og at skadevirkningene av røyking ikke bare gjelder for hjerte og lunger. Selv om ikke manglende fysisk aktivitet eller usunt kosthold utgjør de viktigste og mest direkte risikofaktorene for psykiske lidelser, vil gode levevaner kunne bidra til bedre psykisk helse. Sannsynligvis er det mye å hente ved å følge med på forskningen på dette feltet. 4
5 Referanser 1. WHO: Global Action Plan for the Prevention and Control of Noncommunicable chronic disesases (NCDs) Helse- og omsorgsdepartementet: NCD-strategi For forebygging, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme folkesykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft 3. Major EF og medarb: Bedre føre var Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger. FHI-Rapport 2011:1 4. Holt-Lunstad og medarb (2010). Social Relationships and Mortality Risk: a Meta-analytic PLOS Medicine, July 27, Torvik F og Rognmo C: Barn av foreldre med psykiske lidelser eller alkoholmisbruk: omfang og konsekvenser. FHI-rapport 2011:4 6. Chang C-K og medarb (2011): Life expectancy at Birth for People with Serious Mental Illness and Other Major Disorders from a Secondary Mental Health Care Case Register in London. I: PloS ONE, 6 (5) 7. Thornicraft G (2011): Physical health and mental illness: the scandal of premature mortality. I: Brit J Pscychiatry, 199: Wahlbeck K og medarb (2011): Outcomes of Nordic mental health systems: life expectancy of patients with mental disorders. I: Brit J Psychiatry, 199: Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet 2009, IS Mammen G, Faulkner G (2013): Physical Activity and the Prevention of Depression: A Systematic Review of Prospective Studies. I: Am J Prev Med; 45(5): Biddle SJH; Asare M (2011): Physical activity and mental health in children and adolescents: a review og reviews. I: Br J Sports Med: 45: Jacka FN og medar. (2010): Association of Western and Traditional Diets With Depression and Anxiety in Women. I: Amer J Psychiatry; 167: Jacka FN og medarb. (2013): Maternal and Early Postnatal Nutrition and Mental Health of Offspring by Age 5 Years: A Prospective Cohort Study. I: Journal of the American Academy og Child and Adolescent Psychiatry 14. Surén P og medarbeidere (2013): Association between Maternal Use of Folic Acid Supplements and Risk of Autism in children. I: JAMA; 309 (6): Roth C og medarb. (2011): Folic Acid Supplements in Pregnancy and Severe Language Dealy in Children. I JAMA: 306, (14): Chaiton MO og medarb. (2009): A systematic review of longitudinal studies on the association between depression and smoking in adolescents. I: BMC Public Health: (9): Boden JM et al (2010): Cigarette smoking and depression: tests of causal linkages using a longitudinal birth cohort. I: BJPsych. 196: Moylan og medarb. (2013): The Impact of Smoking in Adolescence on Early adult Anxiety symptoms and the Relationship between Infant Vulnerability Factors for Anxiety and Early Adult Anxiety Symptoms: The TOPP Study. PLoS One (8):5 19. Moylan et al (2015): The impact of maternal smoking during pregnancy on depressive and anxiety behaviors in children: the Norwegian Mother and Child Cohort Study. I: BMC Medicine (13):24 5
6 6 20. Stene-Larsen K og medarb. (2009): Maternal smoking in Pregnancy and Externalizing Behavior in 18-Month-Old Children: Results From a Population-Based Prospective Study. I: J AM Acad Child Adolesc. Psychiatry (48):3: Pallesen S og medarb. (2014): A 10-year trend in insomnia prevalence in the adult Norwegian population. I: Sleep Medicine (15):2: Sivertsen B og medarb. (2013): Sleep problems and depression in adolescence: results from a large population-based study of Norwegian adolescents aged years. I: Eur Child Adolesc Psychiatry 23: Sivertsen B og medarb. (2012): The Birectional Association Between Depression and Insomnia: The HUNT Study. I: Psychosomatic Medicine 24. Hysing M og medarb. (2015): Sleep and use of electronic devices in adolescence: results for a large population-based study. I: BMJ Open; 5:e006748
Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013
Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013
DetaljerEN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND 1
EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 1 2 KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS Kunnskap om helse utfordringene Kunnskap om tiltak som virker Kunnskapsbasert praksis Omsette dette i praksis
DetaljerPsykisk helse i et samfunnsperspektiv hva kan vi gjøre for å forebygge psykiske problemer?
Helse- og omsorgsdepartementet Psykisk helse i et samfunnsperspektiv hva kan vi gjøre for å forebygge psykiske problemer? Ellinor F. Major, fagdirektør psykisk helse Ernæring og psykisk helse Norsk Forening
DetaljerFriluftslivets plass i Folkehelsemeldingen
Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet
DetaljerDepresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben
Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben Arnstein Mykletun Prof dr psychol Seniorforsker Nasjonalt folkehelseinstitutt, Bergen & Oslo Antall individer Hva er en psykisk lidelse? Symptomer
DetaljerHelsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn
Helsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn Hanne Klæboe Greger PhD, LIS BUP klinikk Komplekse traumer Kronisk omsorgssvikt Gjentatte overgrep Voldelige hjemmeforhold Forekomst
DetaljerGod helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Assisterende helsedirektør Øystein Mæland
God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid Assisterende helsedirektør Øystein Mæland Oslo Universitetssykehus, Gaustad, 4. september 2013 Bakteppe: Forventet levetid
DetaljerPsykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen
Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Malin Eberhard-Gran, professor, dr.med. Norwegian Institute of Public Health Division of Mental Health
DetaljerUngdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser
Til konferanse «Jobbnærvær, mangfold og inkludering», Bodø, 27. oktober 2014 Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Kristine Pape, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Sosial epidemiologi, arbeid og
DetaljerBarn og unges psykiske helse i et folkehelseperspektiv
Barn og unges psykiske helse i et folkehelseperspektiv 2015 Prosjektleder/seniorrådgiver John H. Jakobsen Mail : john.jakobsen@ks.no Mobil : + 47 908 58 032 SEVS Sekretariat for Etter- og Videreutdanning
DetaljerNy strategi for ikke-smittsomme sykdommer
For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme sykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer Henriette Øien,
DetaljerANGST FOR Å FØDE: - en oppfølgingsstudie av gravide og fødende på Akershus universitetssykehus. it t Malin Eberhard-Gran, lege og senior forsker
Ahus Birth Cohort ABC ANGST FOR Å FØDE: ÅRSAKER OG KONSEKVENSER - en oppfølgingsstudie av gravide og fødende på Akershus universitetssykehus it t Malin Eberhard-Gran, lege og senior forsker BAKGRUNN: Inntil
DetaljerBedre føre var om helsefremmende tiltak og forebygging av psykiske plager og lidelser. Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse
Bedre føre var om helsefremmende tiltak og forebygging av psykiske plager og lidelser Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Fokus på forebygging Hva er psykiske plager og hva er
DetaljerInn på tunet -Sammen beriker vi Finnmark
Inn på tunet -Sammen beriker vi Finnmark Folkehelse gode arenaer for aktivitet og trivsel. Friluftsliv og aktivitet for alle! Inn på tune konferanse i Kirkenes 22.april 2015 Finnmark fylkeskommune, Juli-Anne
DetaljerSlik fremmer vi psykisk helse, forebygger psykiske lidelser og får men mer fornuftig samfunnsøkonomi
Slik fremmer vi psykisk helse, forebygger psykiske lidelser og får men mer fornuftig samfunnsøkonomi Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Karl Evang-seminaret
DetaljerUTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018
UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018 Innhold Voksne... 2 Befolkningssammensetning... 2 Levekår... 2 Helserelatert atferd... 2 Helsetilstand... 2 Barn og unge... 3 Økende sosial ulikhet
DetaljerFolkehelseutfordringer. Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot
Folkehelseutfordringer Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot Oversikt Folkehelsemålene Folkehelserapporten i korte trekk Sosial ulikhet Befolkningsendringer Ytterligere
DetaljerFolkehelse - Folkehelsearbeid
Folkehelseperspektiv på arbeidshelse Rådgiver Geir Lærum 19.03.2010 Bodø 07.04.2010 1 Folkehelse - Folkehelsearbeid Lav forekomst av sykdom, gode leveutsikter Befolkningen har høy livskvalitet Samfunnets
DetaljerEn sunn sjel i et sunt legeme? Risiko- og beskyttelsesfaktorer for psykiske lidelser
Helse- og omsorgsdepartementet En sunn sjel i et sunt legeme? Risiko- og beskyttelsesfaktorer for psykiske lidelser Ellinor F. Major, fagdirektør psykisk helse Kropp og sinn 16. september 2016 FOTO: Helse
DetaljerFolkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet
Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt
DetaljerVi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre.
6 Helsetilstand 6.1 Forekomst av smittsomme sykdommer Kommunelegen overvåker forekomsten av allmenfarlige smittsomme sykdommer gjennom MSISmeldinger. Det har ikke vært noen store variasjoner eller trender
DetaljerGlemmer vi fysisk helse når problemet er psykisk helse og rus? Randi-Luise Møgster Klinikkdirektør Kronstad DPS Helse Bergen HF
Glemmer vi fysisk helse når problemet er psykisk helse og rus? Randi-Luise Møgster Klinikkdirektør Kronstad DPS Helse Bergen HF Den forventede levetid er omkring 20 år kortere for mennesker med alvorlige
DetaljerHenriette Øien Avdelingsdirektør, avd.forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet
Forebyggende folkehelseperspektiv hvorfor bør livsstil brukes i rehabilitering og hvorfor bør spesialisthelsetjenesten jobbe forebyggende? Henriette Øien Avdelingsdirektør, avd.forebygging i helsetjenesten
DetaljerFolkehelsen i Norge er generelt god
Hvordan kan lokale myndigheter bidra til god psykisk helse? Ernæring og andre strategier Arnstein Mykletun Professor og psykolog Folkehelsen i Norge er generelt god Forventet levealder 84 og 80 år for
DetaljerPsykisk helse: prioriteringsdilemmaer, forebyggingsparadokset og utfordringer
Psykisk helse: prioriteringsdilemmaer, forebyggingsparadokset og utfordringer Den 11. NORSKE PSYKOLOGIKONGRESSEN: fra kunnskap til handling 4.- 5. september 2014 Ellinor F. Major, dr. philos Divisjonsdirektør
DetaljerHva er de nasjonale folkehelseutfordringene?
Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid
DetaljerAlvorlige psykiske lidelser
Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser
DetaljerAlvorlige psykiske lidelser
Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser
DetaljerBarn og unges psykiske helse: En kunnskapsoppsummering av forebyggende og helsefremmende tiltak
Barn og unges psykiske helse: En kunnskapsoppsummering av forebyggende og helsefremmende tiltak Seniorforsker Jens Christoffer Skogen FHI Bergen Ny FHI-rapport: Barn og unges psykiske helse: En kunnskapsoppsummering
DetaljerHvem får psykiske lidelser, og kan de forebygges?
Hvem får psykiske lidelser, og kan de forebygges? Psykiske lidelser har antakelig flere hundre risikofaktorer. Rundt halvparten av oss vil rammes i løpet av livet, og mange årsaker vil ikke kunne forebygges.
DetaljerTrond Nordfjærn PhD & Dr.philos
Psykologiske faktorer assosiert med rusmiddelbruk: Forskningsresultater fra den generelle befolkningen og pasienter med rusavhengighet Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Regional samhandlingskonferanse, 01.11.2011
DetaljerFolkehelseutfordringer og muligheter i Midt-Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Innspill til folkehelsemeldingen Trondheim 31.5.
Folkehelseutfordringer og muligheter i Midt-Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Innspill til folkehelsemeldingen Trondheim 31.5.2018 Steinar Krokstad Professor i sosialmedisin Leder av HUNT
DetaljerFrisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no
Frisklivssentraler Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no 11.10.2012 1 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet
DetaljerFolkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1
Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge
DetaljerDepressive symptomer når kvinner og menn blir foreldre: Mønstre, parprosesser og utfall for barna
Depressive symptomer når kvinner og menn blir foreldre: Mønstre, parprosesser og utfall for barna Eivor Fredriksen, psykolog, ph.d. stipendiat Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo Er fødselsdepresjon
DetaljerHelseregistre redder liv
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Lørdagsseminar 6. desember 2014 Fremtidens helseutfordringer Helseregistre redder liv Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet Professor II, Universitetet
DetaljerEr det livsfarlig å være benskjør? Annette V. Hauger Ph.d.-kandidat i helsevitenskap ved OsloMet Aldring, helse og velferd / Folkehelseinstituttet
Er det livsfarlig å være benskjør? Annette V. Hauger Ph.d.-kandidat i helsevitenskap ved OsloMet Aldring, helse og velferd / Folkehelseinstituttet Benskjørhet - osteoporose Lav beintetthet beinvevet er
DetaljerFolkehelseplan Bydel St. Hanshaugen
Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen 2014-2016 1. INNLEDNING Folkehelseplan for Bydel St. Hanshaugen er en plan for å tydeliggjøre, samordne og styrke folkehelsearbeidet i bydelen. Planen har utgangspunkt
DetaljerSosioøkonomisk status og psykisk helse hos barn og unge. Tormod Bøe
Sosioøkonomisk status og psykisk helse hos barn og unge Tormod Bøe tormod.boe@uni.no MYE H E L S E P R O B L E M LITE LAV SOSIOØKONOMISK STATUS HØY Adler, N. E., et al. (1994).Socioeconomic status and
DetaljerForekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?
Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som
DetaljerDødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015
Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015 Hva vet vi? Mulige årsaker Får pasienter med psykiske lidelser mindre behandling enn
DetaljerTraumereaksjoner hos mor som føder for tidlig
Traumereaksjoner hos mor som føder for tidlig AUD R. MISUND FØRSTEAMANUENSIS, HIOA, MASTER I PSYKISK HELSEARBEID Dette vil jeg belyse: o Mitt fokus o Å føde for tidlig o Hva vet vi om foreldre til prematurt
DetaljerBarnehager og psykisk helse Hva sier nyere norsk forskning? Barnehagen som forebyggingsarena for sårbare barn. Mari Vaage Wang, PhD Co-PI MoBaKinder
Barnehager og psykisk helse Hva sier nyere norsk forskning? Barnehagen som forebyggingsarena for sårbare barn Mari Vaage Wang, PhD Co-PI MoBaKinder Barnehagen som forebyggingsarena Kvalitet i barnehagen
DetaljerFolkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?
Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er
DetaljerUnge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak
Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til
DetaljerHelsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt
Helsetilstanden i Norge 2018 Else Karin Grøholt 24.9.2018 Folkehelserapporten Nettutgave med enkeltkapitler som oppdateres jevnlig Kortversjon: «Helsetilstanden i Norge 2018» lansert 15.mai Kortversjon:
Detaljer«Når sjela plager kroppen»
«Når sjela plager kroppen» Om forholdet mellom psykiske lidelser, somatisk sykdom og forventet levetid v/ Olav Elvemo 10.05.2017, side 1 Psykiske lidelser og forventet levetid Psykisk syke menn har 20
DetaljerRammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten
Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid
DetaljerBeskrivelse Forventet levealder ved fødsel, beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. 15 års gjennomsnitt. Sist oppdatert januar 2013.
2013 Dataene er hentet fra folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank inneholder statistikk om helse, sykdom og risikofaktorer. De tallene som vises i nyhetsbrevet er basert på siste tilgjengelige
DetaljerTidlig intervensjon ved psykoser - hva er beste tilnærmingsmetoder? Ellinor F. Major Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet
Tidlig intervensjon ved psykoser - hva er beste tilnærmingsmetoder? Ellinor F. Major Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet 1 Hva skal norske helsemyndigheter ha fokus på? 2 Fra helsemyndighetenes
DetaljerNavn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)
Fra: QuestBack Sendt: 8. juli 2018 17:54 Til: KD-RETHOS Emne: Respons på Høring RETHOS fase1 Høringssvaret kommer fra o Interesseorganisasjon Navn på avsender av høringen (hvilket
DetaljerKjønn og mental helse - Pubmed
Kjønnsspesifikke forhold ved mental helse Brit Haver, professor dr. med. Universitetet i Bergen Er kjønn en relevant faktor ved studier av mental helse? Kjønn og mental helse - Pubmed 17.029 artikler
DetaljerSaksnotat vedrørende Retningslinjer for medikamentell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering v/ sekretariatet Deres ref: Saksbehandler: OFN Vår ref: 1/07 Arkivkode: Dato: 110907 Saksnotat vedrørende Retningslinjer for medikamentell primærforebygging av
DetaljerKognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst
Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Torkil Berge og Jan Fredrik Andresen Kveldspoliklinikken Raskere tilbake, Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Diakonhjemmet Sykehus, Oslo Kostnader
DetaljerForskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017
Forskerroller Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus Stipendiatsamling 17 mars 2017 Plan for presentasjonen Bakgrunnen for min rolle som forsker Ulike forskerroller
DetaljerHjerte- og karsykdom i fortid og fremtid: Trender for dødelighet, sykelighet og risikofaktorer
Hjerte- og karsykdom i fortid og fremtid: Trender for dødelighet, sykelighet og risikofaktorer Sidsel Graff-Iversen MD, PhD. Seniorforsker ved Folkehelseinstituttet professor II i forebyggende medisin
DetaljerMARI HYSING KARTLEGGING AV SØVN
MARI HYSING KARTLEGGING AV SØVN KARTLEGGING KARTLEGGING AV SØVN SPØRRESKJEMA OM SØVNFORSTYRRELSER HOS BARN INSTRUKSJON: Hensikten med dette skjemaet er å få en bedre forståelse av døgnrytmen til ditt barn
DetaljerForebyggende helsearbeid; kosthold og helse
1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme
DetaljerOppfølging av Folkehelsemeldingen
Oppfølging av Folkehelsemeldingen Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Folkehelsekonferansen 4. oktober2013 Helse- og omsorgsdepartementet Barn og unges folkehelse God helse blant norske barn og unge Men
DetaljerForebyggende helsearbeid; kosthold og helse
1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme
DetaljerUngdomstid og helse. Knut-Inge Klepp
Ungdomstid og helse Knut-Inge Klepp Blindern vgs 23. oktober, 2017 www.fhi.no/folkehelserapporten Sykdomsbyrdeanalyse Hva er det vi dør av i de ulike aldersgruppene? Hvilke helseproblemer er det vi lever
DetaljerStolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland
Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet v/ane Bjørnsgaard & Arnfinn Pedersen Oppland fylkeskommune Stolpejaktforeningen Folkehelse: Definisjoner Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler
DetaljerRisør Frisklivssentral
Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter
DetaljerHelse, levekår og livsløp fra barn til voksen
Sjumilsstegkonferansen 2015 Alexandra hotell, Loen 10. mars 2015 Helse, levekår og livsløp fra barn til voksen Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet Disposisjon Mål for folkehelsearbeidet
DetaljerNøkkeldata til kommunene. Byglandsfjord 16. september 2011
Nøkkeldata til kommunene Byglandsfjord 16. september 2011 Implementering av ny folkehelselov : plikt til å ha oversikt over lokale folkehelseutfordringer og til å gjøre noe med dem Statlige helsemyndigheter:
DetaljerHelse og sykdom i Norge
Nasjonal konferanse: Friskliv, læring og mestring med brukerne i sentrum Helse og sykdom i Norge 19. november 2015 Camilla Stoltenberg Direktør FolkehelseinsGtuHet Agenda Mål og prinsipper for folkehelsearbeidet
DetaljerHelsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering?
Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Kan dette forsvares fra et helseøkonomisk ståsted? fra et
DetaljerKari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse. ABC-seminar Arendal september 2016
Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse ABC-seminar Arendal september 2016 Psykiatriens diagnoser baserer seg i stor grad på subjektive vurderinger og ikke på objektive funn Forståelsen er
DetaljerAlkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard
Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Forebygging begrense
DetaljerÅpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Røros hotell 25.5.2016 Jan Vaage fylkeslege Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hva slags samfunn vil vi ha? Trygt Helsefremmende
Detaljer«Vi ser bare det vi ser etter» Sykepleie til eldre i LAR
«Vi ser bare det vi ser etter» Sykepleie til eldre i LAR Anne Bech Mørketidskonferansen Tromsø, 23. og 24. november 2017 Anne Bech tlf. 41104262 Disposisjon Rus- og avhengighetssykepleie Legemiddelassistert
DetaljerTverrfaglig og tverretatlig samarbeid om barn og unge. Velkommen v/anita Rolland F. Fuglesang
Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid om barn og unge Velkommen v/anita Rolland F. Fuglesang KOMMUNE FYLKE REGION STAT «Samarbeid om bedre koordinerte tjenester for utsatte barn og unge 0 24 år» Justis-
DetaljerPsykisk stress i svangerskapet -konsekvenser for mor og barn
Psykisk stress i svangerskapet -konsekvenser for mor og barn Signe K. Dørheim Overlege, PhD Sandnes DPS Signe.karen.dorheim@sus.no 1 https://www.youtube.com/watch?v=ltozpa702tk Signe.karen.dorheim@sus.no
DetaljerViktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet
Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand
DetaljerNår er det uforsvarlig å ikke forebygge?
Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Arne Marius Fosse fagdirektør Helse i utvikling, 1. november 2012 Helseutfordringer eksempler Ca. 200 000 nordmenn har KOLS, og antallet øker. 70 000 har demens
DetaljerUng i Vestfold Ekspertkommentar
Ung i Vestfold Ekspertkommentar Arne Holte Professor, Dr. Philos. Assistrende Direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Ung i Vestfold Vestfold Fylkeskommune Park Hotell, Sandefjord, 25. nov, 2013 Når den
DetaljerNORDISK TOPPMØTE om. psykisk helse. Oslo - Mandag 27. februar Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet
NORDISK TOPPMØTE om psykisk helse Oslo - Mandag 27. februar 2017 Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet Hvorfor sliter unge psykisk? Hvordan kan vi forebygge psykiske plager og fremme god
DetaljerSjømat og psykisk helse hos barn og unge. Hva vet vi?
Sjømat og psykisk helse hos barn og unge. Hva vet vi? Kjell Morten Stormark Disposisjon Konteksten for å forstå sammenhengen mellom sjømat og psykisk helse? Oppsummering av meta-analyser av effekten av
DetaljerARBEID OG PSYKISK HELSE. Jobbfokus i behandling og tjensetetilbud
ARBEID OG PSYKISK HELSE Jobbfokus i behandling og tjensetetilbud ØKER FOREKOMSTEN AV PSYKISKE LIDELSER? NEI Forekomst av psykiske lidelser er relativt stabil MEN Økende andel av de med jobbfravær har psykiske
DetaljerForebygging av føtale alkoholskader forskning, policy og tiltak
Forebygging av føtale alkoholskader forskning, policy og tiltak Seniorrådgiver Marianne Virtanen, Helsedirektoratet KoRus-samling, Ålesund, 15.- 16.10.2013 Økte helseutfordringer med usunn livsstil Flere
DetaljerDiabetes epidemiologi Hvordan fange opp risikopasientene? DIABETESSEMINAR Lillestrøm 31. oktober 2014
Avdeling for allmennmedisin Diabetes epidemiologi Hvordan fange opp risikopasientene? DIABETESSEMINAR Lillestrøm 31. oktober 2014 Anh Thi Tran Fastlege, PhD Instituttet for Helse og Samfunn Universitetet
DetaljerFysisk aktivitet. Utfordringer, tilrettelegging og velferdsgevinst. Henriette Øien, Avdelingsdirektør I Helsedirektoratet
Fysisk aktivitet Utfordringer, tilrettelegging og velferdsgevinst Henriette Øien, Avdelingsdirektør I Helsedirektoratet Helsegevinst ved fysisk aktivitet Fysisk aktivitet fremmer helse, gir økt livskvalitet
DetaljerOversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker
Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker 2016 Livskvalitet og levekår (Folkehelse) I dette notatet vil vi se på ulike forhold knyttet til livskvalitet og levekår. Vi vil forsøke
DetaljerPsykisk helse for barn og unge i et helsefremmende og forebyggende perspektiv Møteplass: Barns helse 13. oktober 2010
Psykisk helse for barn og unge i et helsefremmende og forebyggende perspektiv Møteplass: Barns helse 13. oktober 2010 Ellinor F. Major, dr. philos Ass. Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Folkehelseinstituttet
DetaljerFysisk aktivitet og psykisk helse Avd.direktør Henriette Øien heo@helsedir.no
Fysisk aktivitet og psykisk helse Avd.direktør Henriette Øien heo@helsedir.no 19.Sept 2014 Norske anbefalinger Anbefalinger om fysisk aktivitet Voksne og eldre bør være i moderat fysisk aktivitet minst
DetaljerEr det mulig å forebygge demens? Overlege Arnhild Valen-Sendstad Klinikk for medisin v/ Lovisenberg Diakonale Sykehus
Er det mulig å forebygge demens? Overlege Arnhild Valen-Sendstad Klinikk for medisin v/ Lovisenberg Diakonale Sykehus Forekomst av demens Norge Prevalens 75 000 Insidens 10 000/år 65 år+ >97 % AD og VaD
DetaljerKroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis.
Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis. Rett behandling på rett sted til rett tid Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Rett behandling på rett sted til rett tid Hva er utfordringene
DetaljerLivstils intervensjoner i primærhelsetjenesten
Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten Ingrid Følling, Ph.d stipendiat HiNT, HUNT, ISM,NTNU i samarbeid med Innherred Samkommune Oslo 16.11.2012 Bakgrunn Økning i T2DM Økning i overvekt og fedme
DetaljerKosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling
1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme
DetaljerÅPNING PAKKEFORLØP Somatisk helse og levevaner. Hdir
ÅPNING PAKKEFORLØP Somatisk helse og levevaner Hdir 15.09.16 Pasienter med schizofreni SMR fordelt på årsak N SCZ-pas, Medicaid= 1.1 million The Lancet. Volume 382, Issue 9904, Pages 1575-1586 (November
DetaljerFOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE
FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOLKEHELSE FRA VUGGE TIL GRAV EYSTEIN STORDAL Stiklestad 7 september 2007 HVA ER FOREBYGGING? Tiltak for å hindre at sykdom oppstår eller utvikler seg til det verre (mer
DetaljerDivorce and Young People: Norwegian Research Results
Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling
DetaljerMobbeombudet i Trøndelag
Mobbeombudet i Trøndelag møter kommuner i Program for folkehelsearbeid Trøndelag 2017-2023 Gitte Franck Sehm Stjørdal 15.03.2019 Mobbeombudets arbeid på fire nivå INDIVIDNIVÅ (barn, elever, foreldre)
DetaljerMinoritetshelse på dagsorden Hva vet vi?
Minoritetshelse på dagsorden Hva vet vi? Bernadette Kumar NAKMI INNVANDRER I NORGE (SSB 2010) Over en halv million innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre(11,4 prosent av befolkningen i Norge
DetaljerEkstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser
Elektronisk tilbakemeldingsskjema Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser Referanse: 16/32343 Tilbakemelding: Vær
DetaljerHVA? Geografiske forskjeller, forventet levealder 12/02/2014. Sosiale ulikheter i helse i et folkehelseperspektiv
Sosiale ulikheter i helse i et folkehelseperspektiv Camilla Ihlebæk Fagkonferanse, Sosiale ulikheter og arbeidsrettet rehabilitering Hernes institutt/terningen Nettverk 10.02.2014 HVA? 10.02.14 Norges
DetaljerHelsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.?
Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Kan dette forsvares fra et helseøkonomisk ståsted? fra et
DetaljerHelse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling
Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell
DetaljerBruk av folkehelsedata i kommuneplanarbeidet. Inger Marethe Egeland, kommunalsjef Silje D Gilje, Folkehelsekoordinator
Bruk av folkehelsedata i kommuneplanarbeidet Inger Marethe Egeland, kommunalsjef Silje D Gilje, Folkehelsekoordinator Planer hvor folkehelsedata er viktig Kommuneplanen areal og samfunnsdel Helse og omsorgsplan
DetaljerHva vet vi om effekten av høyde og vektmåling? Helsesøster fagdag i Oslo 14.1.14 Ellen Margrethe Carlsen
Hva vet vi om effekten av høyde og vektmåling? Helsesøster fagdag i Oslo 14.1.14 Ellen Margrethe Carlsen Refleksjon Hvis ditt barn hadde vektproblemer hvordan ønsker du at det bel møtt av helsepersonell?
Detaljer