SNO. nytt de hadde erfart. Således tærattasje Sas rent tilfeldig. gikk den hollandske militær- på en restaurant i lunsjpau-

Transkript

1 Sifelsen nrsk Okkupasjnshisrie, 2014 /, OG Nr årg. Lørdag 23. nvember 1957 Løssalg 65 øre HAR HALVDAN KOHT PRØVET Å Prlessr Skeie m MSTENKELGGJØRE ULRCH STANG Høyeseres sre ny de hadde erfar. Således æraasje Sas ren ilfeldig dekke ver egen handle helmvending gikk den hllandske miliær- på en resauran i lunsjpau- fr a måe 1 de kriiske aprildager? ~..., ,..--- Av ) ~ ALEXANDER LANGE ~ ) S -~ a-asje il sine klleger ved sen, hvreer Sang gikl<: ilbake il si knr g sende En av de nrdmenn sm De dmmere sm da hadde den danske g den svenske legasj n. Nrges legasj n var med lufps den mhandlede mes har bidradd il å pp- passer aldersgrensen (70 år) der ingen mil~ærkllega å rappr av 4. april Dereer kjøre Sang like il den vår ffenlige liv, blan an- av dmmerne, Bnnevie, sa klare besynderlige frhld i ble ikke nedkal il møe. En ppsøke. Legasjnsråd Ulrich S' ang hllandske h\~asjn fr h0s ne den i:k.ke eksiserende E- i fengsel. møe den hq ::landske mili- sin derværende kllega, den verumsfullmak, er avdøde Eera de høsen 1945 var, Frs. side 4 prfessr Jn S kei e. kke hld ny sringsvalg es{e alene ble de ikke ver de gamle sring 13. nvem- ver dee frhld, men sr- ber samme år HØyeseres inge var i full ppløsning beenkning i spørsmål: Om g mange hadde frla salen de kunne erklære sin egen «G je') nm brudde» Narvik 9. april 1940 in Berlin». Her møes de il da de ble brag på bane. funksj~nsid ehd før 10. jauveksling av nyheer, ef;rreninger med videre. Skeie peker i Afenpsen nuar, g m de nyvalge fr 16.. februar 1951 i mrgen- sring kunne sammenkalles denne frening var Nrge Dagblade fr 1. kber Taraldsvikbren eer veien nummere på side a alle før 11. januar avskåre fra å være medlem, d. å. s~river Pede:r Bendv m jernbanesasjnen. Jeg h.r.dmmere k i desember en redegjørelse av 20. ide Nrge var de enes,; land bl. a.: «Tver im bersens elle dem ikke, men j eg ansl 1940 avskjed på grunn aven samme måned - svare re i verden (blan de saer sm (Sundls) rdre sl de nrske syrken il mlag srid med kkupanen. Den en (m Einar Hanssens ULRCH STANG var represener i BerE'l), sm HALVDAN KOHT avdelinger seg igjennm de mann. 25. juni 1942 hld 11 av disse semme) ja på begge sijørsdmmere møe g erklære a mål. hadde råd il å la være å yske syrkene samme gåsegangemp Til supplering av arikkelen de en miliær embedsmann veksle mellm legasjnene i De har ine sm hels passere de sasjnen, hvr sringes myndighe hadde sine premisser 'u reen, l }"lk g Land nr skal knye il ;,in legasjn. Berlin i de kriiske aprildager med sannheeril å gjøre, men den yske vakps, sm payerligere faka fremføres: n~pp skjedde via de miliæ- er en gjenakelse av hva så ruljere fram g ilbake bak nye valgperide, de vil si den funksjnsid måe ansees pphør ved uløpe av den a de i 1936 valge :,',rings De eksisere i Berlin i Selv republikken Panama re embesmenn ved lefyfl,sjne- sasj nen, ilsynelaende ikke 10. januar 1941, g a de frlenge på grunn av l,kn... mange løgnhalser før ham 1910 en frening av uenland- hadde sm egen mlæraasje l(' '. De kjene hverandre fra har f rs Øk a mnp d e f lk. l seg il å ense dem. Avde- dkke i kraf av knsiusj- p:'csjn. ske miliær-, marine- g luf- i Berlin. den vennevne frening. De sm ikke ve bedre ide både lin gen frsae videre eer nell nødre» kan «gjenppså Beenkningen av 25. juni 1942 ble ikke nevn i reens svar på Sringes henvendelse. Dee ble kriiser. da i dee ilfelle blir løgner mer rdd enn sannheen. Frmalieer g snurrepiperier beenkningen ble kjen~, sl:ri Midlene helliger måle. - ver prfessr Skeie. LØgn g aer løgn cr de m en læreranseelse i 12 år Ja, dee var en av HØY~s- a l ms ra d Sse. d d 20 k eres sørse kuvendinger, 00 e nr - Resyme av lærerprbleme i Før/i sm har. ærer eer ngen menn kl'ampal\ig henger seg den hadde de ikke nye nil fr lengs fuulig å hlde Flesberg feires de i disse da-.\ Fra Osl skledirekør (sklediseg flyende ~r vande. _ ger e sjelden sklejubileum. rekørembee fr Tønsberg er de med Skeies hel enesa,endr: en å påpeke, uen en mann Hva sm angal" «gjennm- Lærer nr. 20 eer frigjøringa Cl' bli seinere) ble de den gangen 3urie. slage» skal jeg nå begyn l" FØrli skle. De flese skreve «a Flaarud ikke kunne..;c..;::=======-=:.:="""--_- - ; er sm øy e s nheen: av dem har vær v'karer, sudcl1- gdkjennes» il frrengsel fr envine bere Frihaug... Osa En av de førse seder y- er uen lærerprøve, g dee fr- nen av de øvrige re søkere, men skerne besae er i Narvik hlde skulle vi ana er nkså ene- hva sm så siden skal skje dersm,.. i ingen av disse mar psen, blir m Bjørnebes bk aasjeer - «Verein der aus- Man vil ha lag merl<:e il ppsøke hverandre regelmes- Bendv g hans likesinnede Frs. side 4 sm sasmak». Hindischen Waffenaasches a alle de nyheer sm ble u- sig g frale hinannen al ganske sikker mener a gså a Nr;:e ble h la;: l SOlD åe Av cand. ecn. L e i f Sun d V -l r n n il iss m n - re nn n

2 mr ",...L,. "-Jr 'l:j LØgn g aer løgn er de m en læreranseelse i 12 år Ja, dee var en av HØyr-s- halmsrå disse hlde nrd- Resyme av lærerprbleme i Førli sm har 20. lærer eer krigen eres sørse kuvendinger, Sifelsen nrsk Okkupasjnshisrie, 2014 menn kl'ampakig henger seg den hadde de ikke nye nil fr lengs :mulig å hlde Flesberg feires de i disse da- Fra Osl skledirekør (skledi- en å påpeke, uen en mann l SOlD åe seg flyende V;r vande. - ger e sjelden sklejubileum. rekørembee fr Tønsberg er de med Skeies hel enesaende Hva sm angår «gjennm- Lærer nr. 20 eer frigjøringa (l' bli seinere) ble de den gangen Jurie. slage» skal jeg her sm øy- nå begyn i FØrli s.kle. De flese skreve «a Flaarud ikke kunne -=========..':'~-_-.""--:::.-_. Av cand. ecn_ Leif Sund envine beree sannheen: av dem har vær vikarer, sudell_ gdkjennes» il frrengsel fr V En av de førse seder y- er uen. lærerprøve, g dee fl'- n.enav de øvrige re søkere, men Fri haug.. Osa skerne besae her i Narvik hlde skulle vi ana er nkså ene- hva sm så siden skal skje dersm Hvilke,skjebnesvangre føl- Om grunnene il disse mang- rer denne naen får man e ~. april var jernbanesasj- sående i si slag. Fra 1945 il ingen av disse mar psen, blir m Bjørnebes bk ger den briiske marineaa- lende frsvarsilak uale levende innrykk når man lesjes besøk i Admiralsaben avdøde general L a ake i sin ser marinekapein Se ens ps. Fra mi hus, sm ligger Lærer Trgeir Flaarud hadde ma a silling il». mel». nen, hvr de sae u en vak var de vikarer ved sklen. de i førse rekke skolesyre sm «Under en hårdere him den 8. april skulle få - vil bli frklaring fr UndersØkelses- nøkerne knsise skildring av like venfr sasjnen, hadde frmel sillingen il 1949 da den 1953 SØke ikke lærer Flaajeg full versik ver epis- ble fradøm ham i høyesere.. rud. Av de sm melde seg, var De rusler g går. Sake men (J. W. Cappelens frlag). mal nedenfr. kmmisjnen av 1945: begivenheene. «Nrges løpe av frmiddagen g «Om eermiddagen (8./4. SjØkrig», bind l, s. 44 skriver der: Ved dm i herredsreen var han de bare med lærerprøve, g sikker. Men de måe alså uver eermiddagen g na- var LaaJke, (Kmmanderer:de han: U på frmiddagen ble jeg ikke bli fradøm sillingen, men begge hadde vær medlem av a 130 år gar-mel bkfrlag en innløp en rekke alarme- General) generalsabssjefen, «Kl (9./4.) fikk Sjørende meldinger il,frsvars- Kmmanderende Admiral g frsvarsdisrike rdre fra dehng med geværene hengen- g. a. medlemskap i NS fram il knsiusjn, g de ble gdkjen. spaleplass fr den egenlige ppmerksm på en nrsk av- de sasbrgerlige reigheer p. NS. Da ble de ilsa lærer på il, før nrsk presse åpne deparemene g Admiralsa- admiralsabssjefen il sede i Kmmanderende Admiral de i lang rem ver skuldrene HØyeseres dm ble OD- av skledirekøren i Tønsberg. vurdering av «respp;;'5re;,\. ben m den sre yske flåe de hemmelige møe i Sl'in- (Diesen) m a fjrdsperrin- på e geled med rmmelig av- vend av herredsreens ngen av de, SØkerne k psen, Hadde bka kmme på ege sm nå var på frammarsj ge. De sise hadde gså gen Rauer-Blærne skulle 'sand mellm hver mann ble lærer Ødegård ilsa i FØrli, g de ble knsiusjn aven vi l' eller e lie kjen frlag, så gjennm de danske farvann. yær i Uenrikskmieens mø- bli lag snares mulig. Men da km gående i gåsegang fra g han hadde sillingen il kar. _ hadde den bli ie ihjel, e Allikevel ble de ikke fra re- e. Laake sa i diplmal- 1. Mineleggerdivisjn ennå Are eer søke Flaamd Ogl er gammel gd ppskrif g gjeringens side a skri fr sjen g høre på hele debf-- ikke var ferdig med å lase 'VV'V\A/VVVVVVVVVV\A""VV\""NVVV\A/VVV\J\,"\lvVVVVVV\" bl~ ansa av sklesyr~s fler~all. i parle. Om den nå kmmer å iverksee mbilisering eller en, men høre ikke a de var inn, klargjøre minene, kun- har Mmdrealle anke il depal e- il å frårsake srm eller baend u nen rdre m a mi- ale m mbilisering av nen ne rdren ikke bli ufør på Scharffenberg øa;: mene, g anken ble a il fø- re frisk kuling vil iden vise. nene i Oslfjrden eller uen- av Hæ'rens avdelinger. Han de idspunk. Klkken 0130 ge Fleralle anke deparemen- Hadde den kmme fr 9 år fr andre vikige havneinnløp ank regjeringen ville vene. km de imidlerid ny rdre - Hvrdan kan sklen spre barna il selvsendig enk- e avgjørelse inn fr regjeringa, ilbake sammen med majr k l l den frb'ndelse nevner Laa '"-...., ning? Sklen skal iklm frme san.dardbrgere med e ens- g der ble deparemensavgj'ørel- d 'kk S u e egges u """~' 'Tn! ~ Langelan : «DØmmer le», ke a når regjeringen ikke be- are fnd av kunnskaper g aurisere mening~l'... se sadfese. Mens dee fregikk så hadde de bli rkan. _ rdre minene u g ikke gikk Ehver barn skulle bh ppdra like mhyggelig sm en måe de il vikar igjen, g da Budsikke fra il mbilisering rdde han a Kjemp fr al Lierær se er de vel kngesønn... Kriikken av demkraie hlder sikk, hvis saka 'Omsider var klarlag, var de majren g hans 2 barn sm årsaken var den a den - av des r på menneskene er en villfarelse. Med denne humane pimisme sår eller faller demkraie, den er!1es rerne sm k psen. F. B. Røhn, Meldal: en fr ham ukjen grunn hva du har kjær ingen av de andre innsile læ- er hvedpersnene i Bjørne bes bk, men fr 90 prsen - - Ord bier ikke på disse - regne med a briiske sjønriske fiender g frbry- eller lufsridskrefer ville grilemmer av Frikrps Danmark - Den denrlraiske sasskikk er den vanskelig-se, den søkerne il Førli skle, g skles y- Om frhlde mellm med dgme eller reere sag aks i m var Flaarud igjen blan av dem sm har vær bak piggråden, er de den gamle, ere. De burde ha vær klar pe inn m en ysk aksjn g g beflkningen, sm iklce mes krevende av alle, den kan bare virke il samfun.nes res vedak m å ansee ham ble rakryggede advka Lee r fra førs av. Kun posiive an- sanse den». (UKs nnsilling, allid var de bese, usende bese hvis flke har e flerall av pplyse, på en gang frkase av deparemene. Ål'Sa_ sm er senrummannen. De grep g mangrep vil føre bilagsbind l, S. 109); regjeringen i mars -april ~ærpregede g samfølende brgere.. Ellers sår den i fare kene sm ble funne u, var a er m han s syn på saken fram. Og da kmmer våre De av leserne Sim var i Osl en meddelelse, hvri man bl. fr å uare il demaggi g chlkrai (pøbelvelde) g ilsynsnemnda i kresen ikke had- hele de' såkale «re:ppderved igjen åpne veien il dikaur. ( Mrgenblade de ual seg m sillinga, men gjør» har dreie seg m, g i mange sympaisører il å 8. april vil sikker huske a a. leser følgende: «De frivillige handler u fra en ide, 1947);' la kresens ualelse kmme fra håm finner v" ~.J"r fellesnev- melde seg akiv i sørre g byen ble mørklag ved 24-isørre anall både sm med- c!en g a sirenene sm varsle sm bunder så dyp i deres - Kmmandør Hvdenak frklare sm vine i krigsre- kresmøe. ner. Enda han nar m',e sin lemmer i Frbunde g abn- fresående flyangrep - ble verbevisning a de seer live inn. De er allid verd ningen, en ffenlig redegjørelse av admiralen er ønskelig. myndigheene kunne hake seg fas handlinger, vil han ikke være en i Krisiansand a admiral Die sen sppe mineuleg- De var den frmelle feilen sm sønn sm følge av sdbasje nener på vår rgan. &a i gang samidig. Om den Jeg er harmfyl ver jusis- dirrende spenning sm hermrdernes frekkhe, g ven- ske i Admiralsaben g Km rede il å see live inn fr respek a en mann viser seg ( Mrgenblade : 1948). den gangen. midlerid sier med å «bøye reen». m- Frs. side,1 sandsrafikken er han igrunnen enig, men han fryker fr er spen på milakene. manderende Admirals kn- sin verbevisning». - Hvis Nrge frsømmer en evenuell anledning il å Siae er e klar urykk rekke seg u av srmakenes spill, kan Regjering'ens g ~~----~...,... a ungdmmen vil a skade fr hvr høy de ansvarlige Sringes pliikk i sin blindhe drive de nrske flk il Knsulen a v den, g da han eer e (danske) pliikere sae «nazismen». - Nå, men de er j Fryken fr a de nrske g de danske flk skal lide slakebenken. Jens Bjørnebes bk lang OPPhld får be::;øk av Alle spørsmål vedrørende øknmi. sin nevø, Jan, sm har vær prduksjn g msening, gså den gang, da Hilers sei den samme skjebne sm de baliske flk har veid lang «Under en hårdere med på sin sise sabasjex:'- re ennå varsle gd. S'enere mer fr meg enn hensyne il Sringes ønske m å hemmelighlde sine frhandlinger himmel» fra de minse il de sørse. fæte, får han bevis fr a sa man ne anne -- gså il denne fryk ikke er uen «Nen må gså a seg id il å gruble» Frikrpses medlemmer. Vi SelvfØlgelig fruså jeg en pres fra presidenskape, E knusende klubbeslag m grunn. Skriv il legger ikke skjul på a de er den er likegyldig fr meg persnlig, men den vil bli gagnlig, hvis den kan fremkalle reaksjn fra almenheen m uhumskheens rsbilde. De viser seg nemlig, a Jan, kandida G. H. T. Hlskg pliikkerne, sm er de skyldige. Sringes g Uenriksdeparemenes hemmelighes H. S. en, er bli så åndelig frdenne pprinnelig bra gu Adresse Nannesad Slesvigeren, nr kremmeri. ( Afenpsen H (Samle av A. L. Trøndelag. (Frs. s. 4).,

3 Sifelsen nrsk Okkupasjnshisrie, 2014 Ørdag 23. nvel'''.'bc ' ". F~NG~:lJ~~--"" GRUNNLAGET FOR RETTSOPPGJØRET ER AnsvarhgredakørJehau8S~n KRGENS FORESTLLNGER - KKE RETTEN.S De gjærer innen -våre rekker -hevde h. r. advka Alber Wiesener i Fri Frum Svik g svik under g eer sin id: «l rikes skjebneime frhld - de å unnlae å ring a [ppgjøre var e krigs- hpyese plan, hvr Wehrkrigen, var emne fr e av- må kas ikke råde". N0e av fungere adekva - ingen be- fenmen, ine re sfen- 111aChsjurisene ikk,:} gdk balanser g beånde fredrag de bese sm verhde - e- høver å ha nen skyld - svik men. Grunnlage fr de he - de slidariske ansvar men Sringsvalge sae mange frbryelse av ss m vi hadde av høyeseresadvka Alber er mi skjønn - er skreve i k,arakeren er derim mer le var kri gen s, fresillin- frifan... idligere NS på en hård prøve. verge ss miliær i ilfelle avw i ese n e r i Fri Frum m ppgjøre. beenkelig. ger. Skulle vi semme eller ikke a svenskene hadd.e angrepe sis mandag. MØeleder g * Krigssyne har vilje il En umralsk parle.. semme? ngen direkiver Nrge i 1905, kfr. 0bers Angikk u, alle s fri. Men gels bk Frbryel e (lq()6). vane Amund HØ nnin g på menneskenes ndskap sm sm svikere:~ il rej Krigen pererer med kmmenar var den scene - Jeg rr ikke så mege NØdvendig å fremsille NS seir - ressyne har vilj e De hee-r a de skal va?re r m resppgjøre, de er slik kan de neppe frsee, S'enerehen i redegjørelsen ble sa d~ på deres uilsrekkelighe, Fra den annen side måe kllekiv skyld, reen ska.l en umralsk parle. spr.,ed fekning duger ikke. de gså henvis il Jhan Lkale var sappfull g innlede Wiesener med å si: granske hjerer g nyrer. De de frne seg. sm. e nøder ikke avgjørende a man Frbunde har rikignk en Scharffenbergs bk ~Nrsl{e de var sm en av alerne sa * Jeg rr ikke uen videre på vendig ledd i verdenskrigen å Eer Wiesen~r,s i' sin fremførelse diplmaisk avveie de frmålsparagraff hw)lr de er a.ksykker il klwpasjnens _ sympmaisk fr ilsanmarker a des' virksmhe hisrie» g Einar Masengs den i dag (blan inellekuel han er YSker,' jøde, eller fr a e menneske e'r jnd, frdi fremsille NS sm svikere. sår' der g der, men fredrag - pps en ganske er upliisk, g de er ne vi bk « En leksjn le?) a der aen hverken di han er NS. Jeg rr ikke O'...c/'...c/'...c/'...c/'~...c/'.-O'...c/' Hvrfr sår (u der? ineressan deba. De argumener g eksempler sn: ble. alle bøyer ss fr, men il j makpoliikk». Knklusjnen bød på :;,rrp~~rhe eller 81ngjengjeld er de så mege mer var: m angjeldende kandi- ne, ilr'};3 fr a repr~ Bjørnebe. Jeg rr heller på WasrupWkkelsen hs ~ Ved ~ Den krigs anke a er man særlig bra da er man' særlig anvend er imidlerid så:velkjene fr dee blads lesere akuel med kamp m nø1en- daer ville erkjenne de his- senanbr rr~. de mede pliikere, iske kjen.n.sgjerninger g ga ningsgrun,kl' var i sving, han mangle erf frsvarer! ikke på Judas. Jeg rr a ~ Majr vn Knurren ~ farlig gikk re inn i dmspremissene. Man sverer sålenge...c/'...c/'o'...c/'o'...c/'o'...c/'o'...c/'...c/' a vi i'kke Sk'll gjena dem. Nepp u fra dee fr- i'y)~ fr å få ree på deli ve- Men så var da heller ingen Hva er s v i k? De er subjekiv. De er nk a man man rr på de selv. Sællig ble l,.,:mdsbegri>pe hld ble de i høs, i e av våre senlige av ureen sm ble av kkupasjnsppgjøres sfylker; ree en henvendelse b;gå under «resppgjøre». re kanner ilsede fr å fr beviss sviker en rskaps De juridiske sviksbegreper lir'der kkupa<;jnen drøfe l har si ugangspunk i rmerreens dlus,slm sår fr Ennå er de noen relasjn il dem sm virke1i~ il flere av de ppsille de s, r- Svar km gså' fra de mes svare si verk sm ikke lengingskandidaer, fjoir m mulig ærlige, g hjelp bl'! lve ss re synes å kunne frsvares! lige debaaner gleme den plik. Men Wiesener g sam sm rr a landssvikanrdnin bis så de i'j sl. men sm a) svik g b) frse. Sraffelvens kapiel 8 g 9 perer- å bli riener m deres sil- men samidig ble de anyde Samlige ppredendes innling il ss av samfunde u- a idens mdnin:f,!-l'l'osess er legg var kemisk ble fr aravgjørende sening: gens fedre sa i bmbingen i'ike kunne aksjneres. De (g med denerende kr- sikes il srindusrien, blan Trskapspliken er gjensidig! e med e videre sviksbegrep, ker?l» i Lndn g elske sine andre!.søe. Blan Øfeprgramme- hvedsaken.. rganse g vi-alene-viemen ~es valgagn fanes e m indi- Resulaene var _. sm leser- alie, så de ble - selv rss hva nå nærværende referen sm rammer uanse den m- fiender så høy a de sa g vides reigheer g frihe. ne nk har merke seg - ikke Per Vg - en harmnisk kan mene med.rfle?. ralske bedømmelse.,de er spekulere u mildere sraf- - Virkelig gammel er man førs f rs nødvendig å ramme alle sm fer... Hvrdan var dee å frså? verveldende. g de skal bli afen m e mege disharmvi har j blan anne;:; en spennende å se ingperiden nisk ema, g ilrss fr a Man har rskapsplik ver- man ser. (The Lingen) når man liker alle jener sm Advka W1fener a e: går på vers av den lvlige s.erk ensreie presse her i m hldningen il lv g re både Hans S. g,brødrene fr lven g ~erfr samvi- regjering. Man kan ikke se- Resapparae i Nrge _,L.. rnj<rll ge v[,ner kan man ikke la.nde, _. selv nå 12 år eer vil bli serkere marker enn Lange var i ilden blan mange andre urbane ånder! HØn Ei dem, sm, vissnk har den lvlige regjerings? Men kapasie fm'den ppgave må følge dem rappene ned, igheen. Han referere Odd e si privae SkjØnn pp m luidde ingen ilriæ'rmelsesvis kase u gjennm vindue. Man krigen, g små er de med idligere, fri he e n i denne presse! 'Y)jhgsad selv gikk lang i sin ba k k man kan ha.akverdige grun- man hadde sille seg fr rinn fr rinn. (Erich"Marla Resag ~ man,. re l all SV ener... NS fanes hele ska- * De er prakisk al bare frihe- kriikk av ppgjøre, i råd e elv sraffing på løpende bånd. marque. Dee med «idens mdningsen il selvfrherligelse sm?'rsess» bør ikke bli en sve- med sin bekjen~ arikkel i S v i k er e ren bjekiv l' k. Og endail ble ikke yskeral.'- _ Dee land minner meg m s g.s...,aen, f ra d e mes hø yver d 1ge. idealiser i de vers e J e - beiderne fange. der hoder il huse. pue. Vi i NS ble kase fr -=========================".,... mn, sm e nyfød barn, de er lie g rød ". ringer. De gjelder fl-r re en Riksadvkaen vill-j ha medbe'sseller ;" T,,'. røllde- å f mne u averes d egne ære være ham fr de. g renger vår hjelp (Aneurin De var derfr med gd ulvene, g de å få sk.aden regrunn a man frhøre seg parer har lie med «mdning» m i v e r, ik.ke de andres Bevans husru, Jenny Lee, eer Skken nærmere m dee punk. ). gjøre. Skaden kan bare re d.',besøke i Jugslavia. Henvendelsen innskrenke seg 9areres ved hjelp av manns lag ~ år Av pr!.', b. l'em- miver... Dee er e re - D e å m e d er f r knsrueres.. ens p l i k å see seg inn i legal presumpsjn fr frse. - RisØyrenna skal udypes il frøvrig ikke il e naken lilje g ærlighe. før 'dmmen avsis. Man må 6,1 meer ved lavv!l.ilil. spørsmål, de dreie seg m de man i Sringe kaller --- bøkene gårb;ørnebof bes JØre bevise knkre fr a HØyesere hc.r bare sn,g a ~ En kjen dansk mi:sjnsmann hver enkel har sveke. Sraf-medlemskap kan være nk ble spur m hvrledes e besem e gru n g i spørsmål. Vi har mal nevne hen T~eiJri hld bkhandler- ' grunn.hvr* bygger» sclg~s, f~ly~~.~v, frusae ;l}ellelse, dermed, kul.ne de hell var. Han klare klassifiser_ Frmuleringen berøre sen- '!endelse så vid uførlig frdi rale ing i den ugvikling sm den er e slående bevis på den resulere' i 9. april 1940, g, vksende uålmdighe sm k si ugangspune;: hel il, : gjør seg gjeldende i våre rekbake il Arbeiderparies! ~,ær. De gjærer lang serkere ne ppe sis"helg, il e> såk-al l mye, g de lr,:~r eel"spø~sel akv. er. cllge' mivf. r' g i~s~- e s~'~~ he~der g ~ underi~4~ ~gen ~ en 'båd~' ~le~~~'g cii~k.: ".,c "snuse-i-bøker»:"arrangemen g eer bø. kerf :yerden~!""mme Og uere.. hefesraff sm pnnsl- sa~sene klare «bev~sene»...::>a re måe. Hans svar lød: Nærpublikum srømme il i sre rmfa"er. ur er, relav få ~(pr.. pal sraff eer 98, g S'm grede SOL,El\ &~.,.resen. mes Essaias Da spørgereii ',. r:ll!'ngder; «Arbeider-'Avisa» hadde bl.e. mbøker» i A.r, men Biørnebes 1 subsidiær s.rah ee.r 86 1 Rcn underre:en l s~ade sl pp'på de nevne bibelsed, ; A~ anld.iln;na n "'''.ml',r-le med /Jr. sride bk l~under en ljc.,nzere Wiesener siere her nen ve-, hr å Lkrive a l1al~c ma - lese han: Sengen er fr kr'il

4 nærmere Ul ). gjøre. Skaden kan bare re- Henvendelsen innskrenke Seb 9areres ved hjelp av manns frøvrig ikke il e naken lilje g æ,rlighe. Sifelsen nrsk Okkupasjnshisrie, 2014 spørsmål, de dreie seg m de man i Sringe kaller --- e gru n g i spørsmål. Vi har mal nevne henlag L ar Av prblembøkene går Bjørneb:~e bes Trndheim hld bkhandler-. grulul hvrpå ~g bygger» selges Frmuleringen berøre sen- rendelse så vid uførlig frdi '. l ne ppe sis helg, il e såkal mye, g de er,;sr eerspørse r.le ing i den ucvikling sm i den er e slående bevis på den ;:snuse-i-bøker»-arrangemen g eer bøkermverdens!'gmme 0ii resulere' i 9. april 1940, g vksende uålmdighe sm [)ublikum srømme il i sre rmfarer. De er.relaiv fa «pr. k si ugangspuni{ hel il gjør seg gjeldende i våre rek- b :w'ngder. «Arbeider-Avisa» hl'.dde blembøker» i år, men BjØrne es bake il Arbeicl.erparies 'ær. De gj ærer lang serkere i den anledning en samale med r. sride bk «.under 812 1; M'clcl'e l~ndsmøe 1906, d.1 en aler enn myndigheene synes å,algssjef Lauvsnes sm Kunne fr- himmel» går sek unna. hevde a de ville ha vær en være ppmerksm på. ;e11e a besselleren i Trndh.eim,~r Arne Hamres bk m Marin Dannelse er ikke de vi har Har Osls geniale kriminalsjef L'Abe-Lund ha sykeper hadde ikkje så varme kjens- 'Aku-Aku» av Heyerdahl mege når vi har glem al hva vi har «sringspresiden Hambr 3kken. Ellers går en bk sm lær, men de vi har ilbake misjn? ler fr England sm eg had- gd. Påfallende er de al bk- lær. Ellen Key. GMLE,FESTEN, Se annnse i.dagens avlf'. de». (Kh m Kh). handlerne kan regisrere il1cress ' Den mannen, sm mengden, ' fr spørsmål sm er ppe i iden, rr på, eier r9aken. «Alle Khs kiueger var Krlsian Schjelderups bk «Den Fredrik den sre.,kke like verbevis m hans 'esrien ering» ~ Hambr i Afenpsen. «Vi hadde ik.ke vær mange BOln fr hva? m. Ol-lya'.LJ:L,v: :~ U:L ~:v.- De måe derfr knsrueres ens p l i k å see seg inn i legal presumpsjn fr frse. før dmm'en avsis. Man må føre bevise knkre fr a HØyesere her bare sag a hver enkel har sveke. Sraf- medlemskap kan være nk felven av 1902 frusae, il fellelse, dermed kunne de ak~erdige miv:l' g insi-[ e S~~"'2 hender gli1 underil1'.;. uere hefesraff sm prinsi-- sansene klare «Devisene». Så pal sraff eer 98, g sm greide SOLEM & ()\)" reseu. subsidiær sraff eer 86.1 Kc :-.1 underreen i skade Wiesener siere her nen ve- fjr å skrive a ilal~e måsenlige seninger fra sraffe- e ha frså, ppheve HR lvens miver g la il: De underiden dmmen. HØyeseer avslø'rende fr de res-11" knesae van::;lmpningen 1 - RisØyrenna skal udypes il 6,1 meer ved lavvann. ~ En kjen dansk misjnsmann ble spur m hvrledes e besem h?ell,,:ar. Han k!are klassifiseringen på en både elegan g disk~ re måe. Hans svar lød: Nærmes Essaias 28 20, Da spørgereh sl pp på de nevne bibelsed, lese han: Sengen er fr kr"il å srekke s.eg u i, g eppe fr smal il å svøpe seg i. ('ppgjør vi har ha. a ing e n,le slidariske er",-"ningsaner idøm hefesraff. :.,"\ar. Selv en umerke~ mann KanSkje live førs begynner, Hvrdan er dee mulig? sm EML STANG (ikke Emil Virkelig begynner, når vi er ferdig med kjærligheen? Trr man a Nrge har LØvlien) var med på dee andsfrredere? Dee Wiesene' freller fra en Helge Krg har den avgjørende frkla- : ysk krigsressak på de «Oppbrudd». isk regi ble de så rganiser e dnisl i Niirnberg.. Til m de åe frannevne massemøer med krav m flkedmsler g srenge sraifve i filler av HØyesere, De bruk il rikes skade». De rss fr a frslage ble re-j «krigsledere» fr «embedsmisfer fr «krigsfrbryerne». uenriksminiser Khs.lkene i Lndn før de myldjuridiske faku.e ved Ul1iver- 1ilale ble dereer -- uen.. Med disse mene man de persner sm hadde bå,re ansva- dagens jusiskimie ble de sa i vareeksarres. siee i Helsinki g av ril{s- 1 lovhjemmel - arreser <:>-g P. M. av 24. sepember 1940 il 'er M-Dagiser pp fra hver februar 1946 døme den me i svensk verseelse unalle Lndnregjeringens med- : ennesen». finske krigsansvarlighes- der ielen '«Dmda - fr re fr Finnlands pliikk un- med visse' endringer veda Hvedfrhandlingen fan lemmer heer de: (Kjen mann il Hambr i dmsl åe av krigsidens vad?». Finnland ble bken der krigen. Sia har den nrske regjer- i..andn). av RU{.'ldagen da Paslkivi e1- sed i i iden 15. nvember -:- ledende finske pliikere il r.~ aven s'iller. Den inga haldi fas på de sandpunke a h ikkje vil ha n-esenhower var idligere presiden Ry i, de i lande, skriver Kåre Hersad flye,ver på de parlamen- 1ers rue med å gå av. 2. februar Jusiskansler 1.engere frihessraffer. De frjener å bli kjen gså her Eerhver ble frfølgelsen Lven3 hvedbehemmelse Tarjanne var selv dkr. De; kn pliisk sambandsavale,a OKLAHOMA: ariske plan hvr de ble an- hadde f~)lgende rdlyd: «Den km il mange hefige sam-' idligere sasminis.re Rangell i en krnikk: i Mrgenps en med nkn framand sa». Vi har nk frså a rus- g Linkmies, idligere under- 13. nvember meld inerpellasjner g sm på en avgjørende måe mensø mellm ak1r g fr- N a r Lnd n r eg J''''';n eu g e n s,erne hadde kvanieen, men visningsminiser Kukknen, fremsa f r'sla.g m en sær- llled"l! '.-e " l'l a 'F'l'nn'a11d - l' svarsadvkaene sm levere A uenriksminiser ikke ville ha nå må vi se pp fr de viser idligere uenrikjsminiser Den '4. sepember 1944 pp- lvgivning g særdmsler 1941 km i. krig med Svje- e mege gd frsvar, Alle en slik avhle, hvrdan var,eg a de gså har kvalieen! Ramsay, de idligere finans- høre ilden i den krig sm fr å dømme de krigsansvar- Uninen eller Srbri"nnla føle dg, sier Sini, a de ilda hans fresilling m Nr- (Underryk i nrsk presse?) minisre Tanner g Renakka Finnland siden 1941 hadde lige. Regjeringen frsøke i eller [m under kng{m f1'- ale var døm på frhånd. ge sm krigsdela,ker? før m Svje g på papire de lengse å hlde sand m hin.drr a de ble slu: ~ fred, De var bli plukke u sm g Finnlands idlige,re sende- KanSkje Olava i NS, sm! mann i Berlin prfessr Ki- gså m England. Den 19. rykke, men måe eer- sraffes fr embedi:>misbr-uk syndebukiker. mene a Nrge ikke var akiv Nrges livsfrsikringer har vimaki. sepember ble avalen m vå- hver gi eer. Våren 19,15 ble il rikef' 'skade med fengsel Dmmen slculle ha fal 18., krigsdelaker, hadde en me- plass nr. 11 g 12 blan aen pensillsand underegne de hld nyvalg il Riksda... innil 8 år». Ved r,;1{jerpen- februar Den frelå da ningsfelle i Kh? ;ammenlignbare land. En versik Blan de resppgjør sm med Svje. Arikkel 13 i den... gen. Dee føre il a regjer- de msendigheer» var sl'af- gså ferdig, men dmsavsigel... Slik sm hun hadde de hs viser a ilveksen i den samlede eer krigen fan sed i de ne avale hadde følgende rd- ingen ble mdanne. Lein fen idsberegne eller livsva- sen ble likevel usa. Dee flkeresknsulen, advka!ivsjrsikringssum sise 4 r ugjr- idligere kkupere g krigfø- lyd: «Finnland frpliker seg ble nå innenriksminiser g rig ukhus. Videre beseme skyldes a dmsresulae pa Harald H l he, regjer- de 11 ps. i Nrge i frhld il rende land, sår de finske i il å samarbeide med de alli- dermed øverse sjef fr lan- lven a sakene skulle på- en eller annen måe hadde siingsadvka Krisen J... sillingen før. Vi sår da like med en særsilling fr så vid sm ere når de gjelder å anhl- des plii. Kmmunisene dømmes aven særlig krigsan- ve u g a dee så på e e1- han s sen g alle veuge Nederland, Belgia g Kanada. Ne- den menn sm her ble døm, de g sraffe krigsfrbryere». fikk nå fullsendig knrll svarlu;hesdmsl med HØY' ler anne hld ikke ble funnrdmenn eer kapiulasj- ders på lisen kmmer Danmark hadde g fremdeles har flkes Ved våpensillsanden gryd- ver saspliie. Sm en il- esere~jsjusiarius sm fr... ne ilfredssillende. På e nen lo, juni med 6 ps. g øvers Brasil g illi. De ~adde; heller ikke de de en ny dag fr Finn... lusrasjnkan nevnes a en mann g 14 meddmmere hemmelig møe med dms- Japan med 28 g 27 ps. De sise begå nen lvverredelse landsk.mmunisiske pari, redjedel av saspliies em- hvrav 12 skulle upekes av len 18. februar lese reens vidner m en serk Øld,001.misk i dee rds egenlige 1'r- sm nå gjenqpps, g fr en bedsmenn hadde sie i feng- Riksdagens valgmannskllegi- frmann pp e håndskreve Gjø r fr gan g ppveks sm førs kmmer nå i sand.,fra e juridisk syns- mengde misfrnøyde g uan- sel under krigen foir lands- um eer frhldsallvalg. Til- udaer g usigner dkumen disse landene. punk var derfr prses,>en, svarlige elemener av fr-/ skadelig virksmhe. alespørsmåle skulle avgjøres hvreer generalløynan Samed å få spredd prs Hedems sm vi senere gså skal se, ba- skjellige kulører. nvember 3.ugus fan reqieringen å av Regjeringeni vnenkv skulle ha meddel «Sasmakenes revlusjnæ- Kjærligheen sår ikke fr meg re en farse. Når de likevel ble 1944 sife nen av disse måe fremsee prpsisjn Til meddmmere ble blan, a Ry i, Tanner, Hangell, Linre frhld il Grunnlven». sm en panbligasjn, sm vil døm, skyldes dee svje- kreser De finske flks de- il lv m sraff fr de krigs- andre upek Hera Kuusinen kmies g Kivimaki eer kn Send liser il ss ver de sm gi en viss årlig rene fr resen russisk dika g press fra mkraiske frbund. Sami- ansvarlige. Dee skri var g andre kmmuniser. E- rllkmmisjonens mening bør ha den g beløpe sendes av live. - Kjærligheen er en visse innenlandske kre.ser. dig danne Pasikivi sin sam- grunngi med en henvisning era regjeringen førs hadde burde dømmes il en sraff ver gir Frbunde, såre sjelden ur. - Jeg gir ikke En finsk jurnalis, YrjØ lingsregjering der blan andre il arikkel 13 i vapensill- nedsa en undersøl~elseskm- på mellm 5 g 10 år, g a bks 3214, Osl. La redje mege fr den gdkjøpsvare sm Sini, ugav nylig en bk m kmmunisen Urjø Lein - sands avalen i Lndnkn- misjn sm skulle hlde fr- dmmen innil videre ikke pplag spredes like hurig sm går i handelen med Amrs merke. cjp finske krigsansvarlighes- Hera Kuusinens mann - vensjnen m sraff fr Juigs- hør g frberede saken, ble burde ffenliggjøres. De pplag 1 g 2. Alexander L. Kielland. spørsmål. Bken er nå ukm- var med.il vanlig kmmunis- frbryere ved den inerallier- de beslue å reise ilale innkm gså. andre anlnj"-,

5 Sifelsen nrsk Okkupasjnshisrie, 2014 Hvrfr må landssvikgl SØM - øw?si& Selskaps Gd anke! LØrd:.. g 23. n"ember de rkke sikker vi ville ha få med alle de sjfle angre- «nei», fr å få freningen il å semme «nei». Al kmmer an på virkningen. Al er eknikk. Vi behøver ingen brgerklubben Gimle La Fyresdal være sede h Vir du ilbringer din ferie, sen daglig hamres inn? smmer sm viner, jul g påske iberegne. Gd skierreng g gd pphld. Apen hele åre. krig. Vi er lenger e~m nen avhlder sin årlige sre fesafen med d9.ns på ~Kngen» aner i Vi skal lage revlusjn Velkmmen il Turisheimen Fyresdal. Tlf. 50. nnehaver eer hel parlamenariske l den ensreede nrske «landssvik» fakisk g prak- sm en slags miliære landsisk ine med sraffelvens frredere? Kuverpris kr pr. lørds.::?; den 7. desember kl. Gunnar Valle. meder g du-vil bli skuffe presse har de hele iden hvis du håper på gaekam- vær føl sm en nødvendighe å søk:e å v e r be v ise 86 å gjøre, ine med virke- «V MENN» har i nr persn. Påegning innen 3. desember ved innbealing av kr. Åres jnle.;:awe: f k per. lig e fe iv bisand -il kku en lien advarsel il realmenheen m.a kkupa- pasjnsmaken «<fiendf:)lh) å e vedkmmende: Vi gjengir Slike menn hvis yndlingsrd pr. persn enen il pssjnsppgjøre s~ se ble besille. den her: var «hensiksplessig» g hvis hel rikig g lvlig avgjr. De sm uf;jre disse ing «Nrsk Pressefrbunds råd enese mål var å erbre p'ersnlig mak var de sm sa Osl. ;!~~ n~~~:!:.~ll:;e!~e~;:a~~ De sf re_ e p s i min - Disse besrebelser har få e er sr se ikke sraffe, de- g veiledning il mne medlemsadig mer krampakig preg rim er de ikke sjelden de- mer - e særrykk i presse i Lndn g sckhlm g Feskmieen, - j lengere id de er frløpe eer den åpenbar ikke sm mishandle, røve, sj al så yers varsm med i rek _ e er ngj rmgen, krer eller planla hvrdan de skulle bli f~frpmme. Flk kre - heer de «Vær g f. 'ø. hevder --~~ ne m Vidkun QUisling! så uimsigelige sraffedm, myrde, plyndre ber - er ke frem igjen eldre, sne fr- BjØrnebe. g j mer 'innvendingene m ikke rør, hvis de frbrø seg gåelser...» De bør være en Og Wasrup kmmer ilbak Vær idlig ue me~ «L a u r bær k l' ppgjøre fra landes mes med «rikig» pliisk fregn, selvsag ing a man ikke un- g blir sasråd, g man sifremsående.g uengasjere e;'er kunne l10bilisere «fr- der navns nevneise rekker er igjen med en følelse av a ans en», e dik av Kai Nrmann.?ris j U e h i se n e r i år! kr. 10.-, sm kan innbeales ver min psgirkn juriser g persnligheer har bindeiser». frem frgåelser sm kan ska- denne Wasrup ikke er nen Send inn il gir Flk Fåes -gså kjøp i Frbunrlc. Kai Nrmann, Ny Hellesund. få id il å virke.' Knferer gsa med srin- de en persn sm har sne ringere enn idligere-jusismi- g Land - 'med eks il jule- J Ellers er de j ikke skikk dusriens virkelig krigsvikige sin sraff g er bli en lv- niser Oscar Gundersen. Men hilsen. _._ _ a~ man hele Eve benevner i søe il den yske krigsp-' :~'\lig brger. spesielle ilfelle jeg neker å r a bilde er pressen en mann sm under- ensial. har den idligere døme her eke, g jeg skulle gjerne like Pr. hilsen kr De ;'jelder våre krigsinvalider slager, frdi m vedkmmen- - A marbeide si ege gså få reens medhld, å vie, hensiken med denne FkL. ee har få en ilsvarende ;-:lnds frsvar med krig fr øye, sm de hende ved frbude djevelske skildringen. Vi ber deg være med ss i hjelpen fr våre krigsinvalide!". dm engang. En yv, en draps- er j ikke bra, selvm de gjø- m fremvisning av filmen «(Afrdies ø» med arresere Underegnede har vera mann, eller en mrder preseperes heller ikke i pressen i slik sm f. eks. Einar Ger- den pprinnelige versjn». RODELØKKA LEKETØY res i klassekampens navn, «T misenkelige persnen i yskerpiker fra 17 år g pp Send di bidrag, sr ellel' ver g hvr en kvinnelig lie, il: all sin dag sm sådan. hardisen g Oskar Trp gjrde De er alså frbud å kalle psykiaer, sm fr Øv-rig er advka Wasrups knkubine, Men når de gj elder den de, g ble sraffedøm fr. S. g M. fr lensmannsmr- OG KORTEVARE HJELPEORGANSASJONEN pliiske eike «landssvik», Men hvem av ss frn- re., mens e NS-medlem sm fr frnkjempere. eer ppdrag fra helsedirek- FORRETNNG sm er søk klisre på e kjempere ville hele live gå slge knekkebrød il yskerg kalde Gerhardsen g Trp ne, hele si liv fri kan kal g psyklgisk esing, synes sm anbefales på de bese. øren driver med msklering Psbks 1407 V, Osl. sr menneskelmmplel~:.s i vår land - så ser man ikke fr frsvarsn~dbryer. e, g les landssviker.. meg gså ne skumlhel Der- GØebrgg. 11, elefn Psgirkn mins i Dagblade, a denne derved søke a semple dem Pemkin sm BjØrnebe he freller Gjerrud Parw. Beny psgirinnbealingskr, de er enkles g billigs. eike søkes gj r permanen. sm ligner på Afrdies ø - san - dersm vi ha ha ne De synes sm m slike rganer finner de nødvendig Ærekrenkende rman Ny rman av blir de nødvendig med en uredning fra helsemyndigheene. l msa fall er BjØr sadig å banke denne glsen mn!,gm bekjen hadde m landssvikppgjøre Asrid Berge KOll. r n ask i n e r nebes skildring uilgivelig. «Mens krse s skjul». fr allslags bruk, bl. a. lee BERGGRAVS MARTYRUM -Under arbeide med denne regnemaskiner fr bruk på Jens BjØrnebe: Dersm han ikke hlder seg bken har BjØrnebe vær al- Pris kr innb. +, pr. l en Oslavis sår å lese fr 15. reise g ueareeide. Brsjyrer «Under en hårdere him- il fakiske frhld, må nem- fr pp a av ll erær an- Besilling sendes fru Berge, mai 1945: «1 en presseknferanse sendes på anmdning. mel». Hg bken karakeriseres sm grep,skamp _ g de! nlerkes adr. Ø:kernv. 255 b, Arvll pr. i går frale biskp Berggrav m f J. W. Cappelen. en av de grvese lierære ydell g. Persnene'far ll'ksm Osl. hvrledes han røme ra inerner:gen i hyen ue på Asker, sm Hva slags mennesker var slyngelsreker sm. er begå i ikke ne selvsendig liv. De c H ali s er kulep~nrler n.r vke av 7 mann. Han had- de sm ble «naziser» under vår land~ sår der sm i11us~j ner il Osl Sigefabrikk de på frhånd aval fluken krigen, hvrfr ble de de g BjØrnebe freller m en lang kamparikkel, -Derl~ed NS-vaksjef Herman Uglem, \".1 behandlingen a7 dem e- hvrdan den gamle arresere sm BjØrnebe hadde la bl- Brand-, maler- g skyvesiger legg i lyseke sr, blå g i frskjellige farver med inn k f d'? Dr' g vakene sm ble bunde med er ngen re er 19. ee-ajren sm kl age ver de få løpe li g så -a ma- Olje, ml kadimere beslag. grøn. Kr pr. sk. Ved besilling av min3 5 sk. sendes klessnrer. Hele iden hadde bi- er spørsmål sm har ppa smerer i underlive, i sede nuskripe fr seg på ny, er skpen vær i knak med den mange i eerkrigsårene, g fr åfå legeilsyn, ble ber prfri ppkrav. frie ~irkeledelse g med hjemme- de er dee sm er hvedm- dre u på sraffeek~ersis g frnens ledere. Således hadde ive i Jens BjØrnebes rman åling i pukksein, g da han pene på vår resvesen g rlnneh. ALF T. LUNDE, Msseveien 8 Tlf , priv Kan pårykk es eks. Tilbud sendes på anmdning

6 mel». senaes pa anmdning. i går frale biskp Berggrav m lig bken karakeriseres sm grepskamp _ g de~ merkes adr. Ølkernv. 255 b, Arvll pr. J. W. Cappelen. hvrledes han røme fra inerneri~:gen i hyen ue på Asker, sm Hva en av de grvese lierære ydelig. PelCsnene får liksm Osl. Sifelsen nrsk Okkupasjnshisrie, 2014slags mennesker var slyngelsreker sm er begå i ikke ne selvsendig liv. De H ali s er kulep~nrler r:u vke av 7 mann. Han hadde på frhånd aval fluken krigen, hvrfr ble de de g BjØrnebe freller m en lang kamparikkel., Der- i frskj elige farver med inn de sm ble «naziser» under vår land~ sår der sm illusrasjner il Osl Sigefabrikk 1~1ed NS-vaksjef Herman Uglem,,',11 behandlingen a7 (lem e- hvrdan den gamle arresere sm BjØrnebe hadde la blg vakene sm ble bunde med er krigen referdig? Dee majren sm klage rer de få løpe li g så a ma Brand-, maler- g skyvesiger legg. i lyseke sr, blå g lje, m/ kadimere beslag. grøn. Kr pr. sk. Ved besilling av ming 5 sik. sendes klessnrer. Hele iden hadde bi- er spørsmål sm har ppa smerer i underlive, i sede nuskripe fr seg på ny, er lnneh. ALF T. LUNDE, skpen vær i knak med den mange i eerkrigsårene, g fr åfå legeilsyn, ble ber- de ikke sik.ker vi ville ha M.sseveien 8 prfri ppkrav. frie ~irkeledelse g med hjemme- de er dee sm er hvedm- dre u på sraffeeksersis g få med alle de sj fle angrefrnens ledere. Således hadde ive i Jens BjØrnebes rman åling i pukksein, g da han pene på vår resvesen g r Kan pårykk es eks. Tilbud sendes på anmdning Tlf , priv~ han flere ganger illegal reis il «Under en hårdere himmel» ble liggende på kaserneplas- manen ville kunsneriske uen Osl masker eer bese ppskrif. sm er kmme u i høs. sen, sakk bare vakene ham vil ha vunne på de. Bøker Mas sea r ik ler i k e r a D i k k eer besilling De var den 2. april 1942 Berg- Bken er men sm e flam- bak med usikrede maskinpi- BjØrnebe er j ikke den grav ble arreser, men allerede mende angrep på respp- sler. Vakene hadde de enese i dee land sm er De bør lese! Hen g e D a p per med frsørrende fane den 16. april ble han verfør il gjøre med våre landssvikere, hele ikke kjennskap il de vasin hye på Asker, hvr han sa g de beskyldninger han km- pen de hadde få ulever, g gå verile g dumme ing kurs». Hef. kr ppmerksm på a de ble be- Generalaudiør PUrschel: «Re KAN pata MEG REPHESENTASjON OSLO hel il fluken den 16. april i år». mer frem med er så ærekren- når de så fangenes ansiker i i de førse frigjøringsdagene Ja, nazismen». var grusm m kende fr hele de nrske flk cellevinduene skjø man eer Senar J. R. McCarhy: «Den g a heller ikke resppgjøenkele av sine gamle venner -. a man har krav på beviser. dem. frspilde Sejr". Hef. kr BERTEL BRUN re ble slik sm m::i.nge nrd- Psbks Osl. Vakene hadde gså mr menn hadde enk seg de. Erik Lærum: «Suez - UngMn Tlf re meddelelser. Al dee re- a ransiavalen g frleg- av å la den gamle manl1en Hadde han derfr a pp - Plen - Cyperr.~ Hefe sulere i a flere av reens ningen av yske rpper s i f,-'nl/'ke å MlJ~ rund plassen prblemene g lage~en rman kr r.edlemmer frandre sine årsakssammenheng med kri- mpn& de Slkj rund føl,~ne m den uen så niange fr.kligere va. gen. Krigen ble fa,kis,k inn- n.ans. Han dø~'! fengsle før egninger g verdrivelser, Annelise Parw JUSTUS VERCULTP.R; Generaladmiral a. D. Hermann Behm: <Nrge mellm England TANNNNSETNlNG Ved en endelig dm ble lede med russiske flyangrep 'a:{en hans kmmer fr re- kunne den ha jen il å åpne Den nrske g Tyskland. nnb. kr T r ndhel'm Ry ' døm l'l 10 ao rs ukhus, m finsk erririum. De en : pp f r en s Ø rre f rs ~ he l se g (Venes i kber). g de Øvrige ilale il feng- ble gså fremhld a,finn- ('m beham.p.:ngml av 1ys- bidra il Øk leranse blan G1.le Jhnansg, 5 - V. Lademen kirke - Vldsminde 10/ kapiulasjn selssraffer varierende mel- lands svar på de engelske h.erp'kene hej:;,~ de a de ble dem sm fremdeles går rund Jens Bjørnebe: «Under en hårulun ' aum hadde v""'r sa" p dere himmel». nnb. kr. 25.'-. lm 6 g 2 år. = - ve:rj.,e m nae:l 0b' v8.k- g nærer si glødende ha il Reens flerall fan a de iv a de, burde ha ilfreds- mnnnskapeyl:~ p',:.,;kke.. de dem sm råde fell. Bka er en sviende kriikk: av Tam)'~'(~1 g ilale ved ransiavalen sil briene. pf'1(se fr avlu:ing. De ble landssvikppgjøre. Beenkelig synes jeg de er MARTN KJELDAA med Tyskland av 22. sepem- Samlige dmfele måe a Lr med på knre hvr de a BjØrnebe har ilegne sin Frøvrig alle åres nye bøker ber 1940 g ved a samykke V'lr l'.sa f: ydmykelser sm Banseensg.2. Krigføringsprblemer.. sne sra1ffen, bare Ry i ble - bk «dem sm er fr unge il P THJØMØE, l. a ys k e s n 'dsk re f er bl e benåde i mai er., erre enn vldek. Tl. ~75M 1940/ på grunn å være medskyldige,). Uen frlag på finsk J'rd på en b l' k -e arreser fr +k- b k bks 122, aven uhel rede savanger. 19 sy dm.... c. n, Jenl1~f'r nen annen a grunn enn Tlf _ Girnr avgjørende måe hadde med- l'e l:, sil med :msike n: denne bken vil vi nemlig få Tannlege Maamen A. Lange: «Bken vil hevde virk.e il a Finnland den 26. Krigsansvarlighesprsessen ;rf:gg<,:n il de fal samm(;n, ee e usan g frvreng bilde av Hanseensg. 2 sin plass i bkhyllen il enjuni 1941 km i krig med Sv- var således en ren pliisk fik.k nen inler..: hard sraffe- Siuasjnen både under g cje-uninen, g a de ved a D lo Telef hver el». affære. Den virker sæl'lig ek~.;)lsis g de e sku L 1p.r er krigen, g den kan så en brye diplmaiske frbindel- mbydelig, sier Sini. frdi dem når de skulle på d. misili il den nrske res- ag "g K. Fåes i Kiershwsg. 5/1, g ser med S rb,.;a 'a d den fan sed i e demkraisk M H nm g ve «en brse fra dem sm sa sm ikke er av de gde. f k bl a v r lng Teaerg. 6 (Jhannesen). å inna en negaiv. hldning land med høy reskulur. Sa- drepe seg, k f 'angene b r"s e mser are D d' å h Pris kr. 5,-. il Srbriannias ulimaum k en var gsa kl ar re ss em sm enm m a rl- li skade her g der av søvelcl S d k grunn il eeranke il den 1 kg sukker + 1 kg kveiekavring, 4Y2 kg's familje KRANSER il alle priser av 28. nvember 1941 på en 19. ær ms er er u,ry - spark g lignende». avgjørende måe hadde med- k l f b d. F' l d frgangne iden er nepp elg r u l mn an s Hele resppgjøre er sa SYNNØVE LE pakning kr fri ilsend m frskuddsbealing. Urmaker l l ff l dem sm er gamle nk il å virke il krigsilsanden mel- grunn v. ngen S ra e v i sving av jerngarden fra Blmserfrrening k d h k dd. være skyldige - enen de nå lm Finnland g Srbrian- an, sm e er s le e, gs «Daggry» heer de e seds, LlTLEBERGEN BAKER, 'lb k k kr nia. Fleralle fan de.gså la evir ende. a f. Dm- g «Daggry» er de ikke vanå b dd kunne bken ha en mening. er de eller ikke. Fr dem Frgn.erveien 80, Osl R. Gjessing Lilebergen. == ~--_--- gdgjr a nen av de ilal- men var gs e ru pa skeug å avsløre sm den ssiae ved sin sillingagen il de prinsippe m likhe fr 10- lisiske bevegelsen «M Dag». Øysein Skarheim. FOTO DRAMMEN ru Trve - Tlf fredsfølere sm ble fremsa ven fr s~ vid sm de ilalunderkrigen, hadd~ frhin- e ikke var eneansvarlige fr gså kal LHlesaan - har i Bruk En viss advka Wasrup i Dagblade «TrmsØ» * Reprduksjn eer gamle dre a de ble slue fred. Finnlands pliikk under kri- iden før krigen dreve pliisk arbeid blan gymnasia Alvin Weserbn's rammende FOLKOGLAND slags fgrafiske ppdrag Fra nu il jul l nr. 38 bringer vi inspekør fgrafier, sam alle En minrie på 4 dmmere gen. De vikigse besluninger fan a samlige ilale måe var nemlig bli bifal aven sene. Han danne e upliisk fr øvrig, uføres ekspedi Og fagmessig. svar på vensående. Red. bli å frifinne, g sraks sees ensemmig Riksdag. elevfrbund fr a man skul- T yske sudener her m på frif~ Mindreale anføre a Finnland ved krigsubrudde var i eni vangssiuasjn, g a de ikke var gdgjr * le lære freningsledelse g «De hele er ingening». Kjenner man seg igjen? møeeknikk. Fr sm han Den sm er misunnelig. inn Hva sier adv.)ka Wasrup? sier: «Men førs må dere læ- rømmer dermed sm underlegenre å si «ja» når dere mener he. Lainsk rdspråle. il dine annnser nau".f. Beløkken Alle 10 Telefn Osl. hjelp il husvær fra nå il jul. Kan b sammen. Bill. mrk.: «Snares».

7 Sifelsen nrsk Okkupasjnshisrie, 2014 Den yske FOLKOGL ""'''''''''''''~'''''''''''''''''''~ g flkebedrage S 9. april ppklares! ~ J-..."...-."..~4 p p rus n ing ~: ~,~~~ 1 ble lag U~n~ø~: i~~ofjorden ~~!e~~~:b~udde» Kh - S:~. '"""" VanskelOgheer med rekruerongen bli a inn, g n 'ke el 'kk k l b' k' k "d h d - f hø h 'd g srid m De nyese pplysninger fra Ves-Tyskland yder på a de går adskillig regere med den yske pprusning enn frusa - g vene. Tidlig i 1956 uale daværende frsvarsminiser Blank a Tyskland ville ppfylle rammeprgramme fr NATO: mann i løpe av på den sise slda. Dee gikk ikke i ppfyllelse, g nå, vel halvanne år senere, er de fremdeles ikke sille il NA- TO's dispsisjn mer enn mann fra Bundeswehr, frdel på alle re våpenarer. Syrkene mfaer 3 infaneridivisjner (mindre enn lve), skjøn de er mulig a de vl være ferdiguruse panserdivisj ner g nen avde, linger flybårne rpper pluss fjeurpper innen ugangen av Briiske iakagere har søk å analysere årsakene il»frsinkeisene». Når de gjelder ysk rganisasjnsalen g raskhe er man ellers ganske frven. fjr begyne srømmen av idligere Wehrmachffiserer å vende ilbake il fra K. A. m a fjrd-sperrin- var på dee idspunk ren den gamle Kirkegårdsvei fr- hllandske legasjnsråd, a e l v les u e egges Ønskeenkning, l lr egar en, vr e sa r re seg m vrvl den- De vanskeligse er ikke de u før på nærmere rdre,fr- * gikk ned på jernbanelinjen g ne kunne bekrefe, evenuel fysiske krav - sm frøvrig er d d e k unne ven es b rj '',S k e HvHken sluning kan man f r sa, e e er d' enne vdere supp l ere d e meddele l ser sm våpenypene mege srenge, her sm i alle SJ ø S ri d s k re f er. s l f Jr- så rekke av vennevne fak- ppver" J eg la. k g hver d en h l an d ske miliæraasje miliære persnal-knr. lands flyvåpen - men man- den». (Uheve (heri); iske pplysninger? Dessverre deail il avdelingen frsvan hadde gi sang under lun- Når så mange ffiserer fra gelen på kunnskaper, særlig i «Arsaken il a K. A. ilba- ikke nen annen enn a man bak svingen ved Orneshau- sjen. Heller ikke den hllandf" }Jr 1945 h ar me l d seg il ny engelsk, sm er NATO-s yrke- kek. a e :r d ren var føl gen d e: på ledende hld i Srbrian- gen, s kl' e egasjnsra "d nevn e ne 'l k. nes ekniske sprg på mrå- Omren kl 0100 (94) f" 1 J f d k Jenes e l s nves de den mi-.,., lkk nia den gang gjerne har se, eg run re meg ver m ryer angaen d e mulige l ~.ære radisjn, En briisk de. De sies re fram a a d mlra. 1s. a b ssje. f en b esø k av a de yske krigsskip, _ sm d enne elen. d mmelige affære, angrep på Nrge, Tverim kmmenar sier a yske f- srykeprsenens nesen ka- den briiske marineaasje i man visse nå befan befan men km il a yskerne må- fremhld han - på samme f serer f a k isk liker garni- asrfale mfang i førse Os., ad. mlra. l H. B y e s, sm seg på full frammarsj m e h a gl sm 'll l ae l se i " a il,a e sm ml '1 iærcl.asjeen sans lenes e, g a de er me- rek.ke skyldes a engelskkunn- spur e m d e var ag mmer. Osl-mråde _ skulle få fri d e k m seg u av bl-- yen, sær- -aaae gjr. verfr Sang - ge,alminnelig a de gir pp skapene er fr små, i Oslfjrden», bane. Man har med andre lig da den yske vakps ved a de var H la n d sm i beclre beale g mer behage- Frøvrig blir endel av pil- «På dee spørsmål svare rd Ønske a yskerne skulle sasj,onen ikke på nen måe førse rekke var i faresnen. på dagen g l 19C, SV i'l e sillinger fr aer ene g mekanikerne rene id' a mlra l s a b ssje. f en, e er a få anledning il å gjennm- re ager e. O m a f enen d en 4. april å kunne rekke i unifrm, USA g Kanada, men akkura ha innhene K. A.S bemyndi- føre invasjnen av Syd-Nrge Senere ble de fral a av- gik,~ c!cn dan',il:,~ :!13,r:r;.e- Frbundsrepublikkens mål i høs verar yskerne selv gelse il de: «Nei». Eer å ha mes mulig uhindre. delingen eer vergivelsen aas,is kmm::ll1dprkdp.ein å skape en «virkelig; dem- den sre flybasen i Flil'sen- få dee svar spure marine- Mive sm har ligge il var samle i sklegården på Kjølsen il r:linj.,:,lc.r Scheel k ra S k h ær», g av ~ Bundes- feldbruck fra amerikanerne. a,a.sj ::?n -- V'dere m han sa" le- grunn fr den briisk~ mari- Frydenlund., g d a l '11.gen r- l. de,n rsk _e l eg,\sjns.lls,. l g wehr ikke under nen m- Her er der muligheer fr u- des kunne meddele d.e brii- neaasjes henvendelse il de dre frelå ble de enige m å lr,('fake a dec gså. fn,i,). sendighe må l'llaes ao dannelse av 600 mann sami- ske _admiralie a OslfJ'r- nrske marinemyndigheer 8. søke seg u av byen på en el- n,.'ker m muli:rc ~ angrep.pil, bli en sa saen dig. den var fri fr nrske miner. g 9. april, _ g sm umulig ler annen måe. De valge (:](': s.) ellige Nr;-;u '. :Den!1,' 30m W e h rmach hadde så Hva de mrisere syrker T'l l d e svar e a d' mlra l S a,),3- l kan ha skjedd uen med de så d en l' l e ra f'k l er 'e F',mne- rue d' mg bl e Vl 'd eresen d 'l l [e fr å bli. Der må il en- angår, er de ppså visse sjefen med K. A.s samykke: briiske admiralies viende bekkvei-taraldsvikbren g Uenriksdeparee\ene i Oshver id herske full parla- rivninger mellm de yske «Ja». Eer å ha ma dee _ må ha gå u på å avlede videre sm fran l1evn. 10 idlig m mrgenen fredag menarisk knrll med de myndigheer g de alliere le- svar frl admiral Byes nrdmennenes ppmerksmvænnede syrker. N,Tan under- verandører av krigsmaeriell Admiralsaben, den annen par ble de l"sne UD i Osi samidl5', med rap- Hverken av den ene eller den 5. april, g lwm frem il p.l he fra mineulegningen, g '" - sreker a når så mar.ge idli- - Tyskland har j ikke ad- «K. A. g admiralsabssje- dernes på å syrke nrsk e enese skudd. pren av 4. april sm var ::>;ere ffiserer er vend ilba- gang il å prdusere våpen. fen kmbinere den briiske msandsvilje m de ven- Dee er sannheen m epi- send med lu:~s. ke il unifrmen, er de e u- Fr de høyere ffiserer, sier marineaasjes frespørsel \ede yske angrep ved å sille sden. Men Bendv g k~- Disse meldil sel' mk al :lag av «prfesjnisme», g en engelsk bservaør, sår med en meddelelse sm han hurig briisk hjelp i usik. srer kaller de «å slå seg så de nrske UD idlig fre- 1 l!{ k e av miliarisme, Dee felge i øs sm krlgens m f rm l 'dd agen 8.: ' april had- FOir derigjennm å binde fles gjennm»... d ag f rml 'dd ag d en u. ~ apn. '1 ise er vel kanskje en ne fr senrale, g de baserer sin de gi i Admiralsaben m a mulig Yfske sridskrefer. A mhandlede nrske av- Men - eer hvr" senere er i;enerell berakning, men i ppfaning av hva sm førs en briisk flåesyrke var på Dee il rs fr a man på deling e par dager senere fremkmme - ble disse mel :.nange ilfelle er de nk rik- Jg frems renges på de man vei fr å møe de yske sjø- briisk side må ha vær på fild{ en SØrgelig skjebne på dinger ikke gi videre il ig, :ladde bruk fr i krigen m sridskrefer sm var på de rene med a en hjelpeak- BjØrnefjell er en sal{ fr seg. Sringe før man dag H va d e har skre på er å Svje-Uninen. De flese er f rammarsj. l 'd e d ans k e f ar- sjn, sm gså mfae SØr- Oar Trældal. d en. 8 a p l' l ' l,.y 'l e k a d rene av yngre ffise.. Jverbevis m a nederlage i van n g sm Ad m.ra l s a b ens Nrge, _ på dee idspunk D e ø r l' 19gel. sa ks en na ur Bundeswehr. Der er således rer, Der er rikelig ilgang på 1944 i førse rekke skyldes eereningsavdeling al had- var uelukke av sjømiliære ny frisk. T søkere med lærer- a j mer den daværende sr se ikke ppså nen :: d re f., k l i k eså av ganske mangel på lee g spesiel de få me d' mger m. O g b eg- grunner. Leif Sund, prøve melde seg, deriblan Flaa- u en r'k l smmls.. er K h k an mangel på høyere fiserer. Ale med rang av bers eller L;nge, men en følelig mangel mbile anks. De Ønsker der- ge km il den sluning a de- rud. få kase av smuss g misen- høyere er bli grundig gran- :Ja menn il mellm-slllinge- fr ikke å bruke hverken den var grunn 'l l å r a briiske F rma ' e er juni ble Flarud ilsa med k e l' 199J 'ø re l se pa "l egasjnsra. d ~lke+u _ av Bnn-regjeringens,le. D e ar d å udanne ffi- mege unge briiske Cenu- sjø S l' id S k re f er V '11 e renge [i'rs. fra side 1 sju s., Nils Lhne hadde re sem. s ang, - d es s er k ere V '1,;erer, g d e ar gså nen år ~in eller de unge ameri- l 'n n i O s l f' Jr d en na en mel- landssklelvens paragraf 28, nr. mer g fem seme fr ne an- K h føl e seg un d er Sl «r- f l. garmsns. Jenes e rør de er kanske M 47 g Mi 48, skjøn lm 8 ' g 9. a pn '1», 2 a «ilsynsnemnda skal gis høve ne~. CkledirekØren gdkjene svar» av sm. mer k ver d' 1ge Frihaug-Osa l Bundeswehr har anskaffe en. K d d h dl cre egne sm kmpaniførere, '«mman eren e Admiral il å seia si meining m søkja- heller ikke cif;~~e, g han ville hel- an erna e lvennevn ' e f r- (Frs. fra s. 1). ';aaljnsførere, L Bundes- del M 48 fr reningsfrmål. beseme derfr a fjrdsper- rane». Tilsynsnemnda hadde ha ler ikke ilrå a Lhne sm har hld. kvakle eer påvirkning aven \',"ehrs, høyere krl'gsskle er l' Disse unge anks synes y- ringen freløbig ikke. skuii.e l løve 'l l å u a l e seg, men beny - vær NS, ble ansa. Skledirek- De bør i denne frbindelse juris, med ilnavne «Lille- (blenz, der de i en «&!hule skerne er fr svære, fr lang- bli lag, fr a minene i il- e seg ikke av reen. Så den fl'- øren [:'.. da a «skolesyre kan gså presiseres, a alle de nrsa.an" ~.h~n vil h~ nnk'",l",,.,,,",,_, "":!1....,_.. smme g bruker al fr me- felle. ikke skulle innskrenke mene feilen sakk' ikke så veldig da enen ulyse psen på ny e1- diske legasjner - men ikke

8 sr se ikke ppså nen rer. uer er rlkellg llgang pa ~ _--".~vw ::LLl::æLllngsavuelmg au naa- var uelukke av sjømiliære ny frisk. T søkere med lærer- al JU 1ll1::L' U::11 UaVi:K-l::l1U:: mangel på høyere fiserer. Al- 21dre flk" likeså av ganske mangel på lee g spesiel de få medinger m. Og beg- grunner. Leif Sund. prøve melde seg, deriblan Fl.aa- uenriksminiser K h kan føl l" l mbile anks. De -Ønsker der- ge km il den slunillq' a de -,'rud. få kase av smuss g misenle med Sifelsen rang av nrsk bers Okkupasjnshisrie, eller Enge, 2014 men en elg mange ~. høyere er bli grundig gran- ::Jå menn il mellm-slllinge- fr ikke å bruke hverken den var grunn 'l l å r a, b n,1s k e Frmall"fefer '- 24. julli ble Flarud ilsa med keliggjørelse på legasjnsråd l':ke: ne. De ar id å udanne ffi- mege unge briiske Cenu- sjøsridskrefer ville renge C'rs. fra side 1 sju s., Nils Lhne hadde re Slem_ Sang, - des serkere vil - v av Bnn-regjeringens " Jarer, g de ar gså nen år,~in eller de unge ameri- inn i Oslfjrden naen mel- landssklelvens paragraf 28, nr. mer g fem seme fr ne an- Kh føle seg under si «fr- Frihaug-Osa i garnisnsjenese rør de er kanske M 47 g Ml 48, skjøn lm 8. g 9. april:.. 2 a «ilsynsnemnda skal gis høve ne~. l?kledirekøren gdkjene svar» av sin merkverdige velegne sm kmpaniførere, Bundeswehr har anskaffe en «Kmmanderende Admiral il å seia si meining m søkja- heller ikke de~~e, g han ville hel- handlemåe i vennevne fr- (Frs. fra s. 1), ',;aaljnsførere. 1. Bundes- del M 48 fr reningsfrmål. beseme derfr a fjrdsper- rane». Tilsynsnemnda hadde ha ler ikke ilrå a Lhne sm har hld._ kvakle eer påvirkning aven wehrs høyere krigsskle er i Disse unge anks synes y- ringen freløbig ikke skulle høve il å uale seg, men beny- vær NS, ble ansa. Skledirek- De bør i denne frbindelse juris, med ilnavne «Lille- -(blenz, der de i en «Schule skerne er fr svæ're, fr lang- bli lag, fr a minene i il- e seg ikke av reen. Så den fr- øren [:1 da a «sklesyre kan gså presiseres, a alle de nrsaan», a han vil ha nkelens -~lir inne re Fiihrung» (e smme g bruker al fr me- felle, ikke skulle innskrenke melle feilen sakk ikke så veldig da enen ulyse psen på ny el- diske legasjner - men ikke bifall il, a der må bli fas- ne alarmerende navn!) '5e brensel - felge i øs de briiske krigsskips pera- djup. Men ida var igjen gå, ler gå il knsiusjn. Rikignk Nrge - hadde i Berlin gså sa «3 lvløse dager» eer ;dannes baaljnssjefer, sppe j enkele ganger sm sjnsfrihe i farvanne». (u- g da dee msider ble funne u, er de i alminnelighe ikke anled- sine Øvede presse-.aasjeer, krigen, eller i de minse må 'absffiserer g høyese følge av drivsffmangel. Ty- heve her). Bl. a. sm følge av km de hensilling fra myndig- ning il å frea knsiusjn når sm virke sm legasjnenes man da kunne skjære Ørene grader av underffiserer. skerne ønsker en le ank på K. Als knrardre, ble nine- heene m a vikaren måe fr,- en lærerps er ulys i samsvar eerreningsjenesemenn. av alle nazisene. - Al dee er alså pr nn, sm hels skal ne heller ikke lag u senere. see g a psen skulle klmn- med 1. sk 1. paragraf 26, g der- den nrske legasjn derim Den samale, sm blir føl- ':esjnelle sldaer. være så hurig a den ikke (Frf.s ilføyelse). gjpres av kmmende skleår. sm de er søkere sm kan ilse- skulle sang være al: både gen av denne henvendelse, er Hva verneplikige ffiserer renger å fryke anianksky- Og de ble gjr i Tre læ- es på vanlig måe log gdkjennes. legasjnsråd (med hele den bkens mes verdifulle av- J.ngår er der visse vanskelig- se. følge pplysninger sm se- l'ere med lærerprøve melde seg. Sisnevne vilkår freligger ikke daglige krrespndanse), sni. Her skal bare anføres,leer med rekrueringen, Hva rpperansprer an- nere er bli Offenliggjr På samme måe sm de hadde i denne sruk, g de må derfr dessuen skulle han følge med den gamle advkas slu- Tlens ganske mange idligere går vil yskerne gså ha sin blan anne i de ffisielle bri- skjedd i 1953 g da gdkjen av anas å være adgang il å knsi- sm miliæraasje g sm ningsbemerkning: «Eer kri- /erneplikige fra Wehrmak egen ype. De er gå inn fr iske fre,msillinger m den skledirekøren, ble de gjr ved- uere dersm sklesyre ikke presseaasje. gen skal Nrge vise verden '-lar sille seg il dispsisjn. ~n mege lav panservgn, annen verdenskrig, fanes ak m knsiusjn i sede fr finner å burde kunngjøre psen Osl :j7. h sm ser u sm en ank uen v 6 '11 j å va sm er de små nasjners 'Je yske ppgaver ver de fer, der den gang ikke e enese ilseiing.. lærer Engel ble kn- på ny». e m~. g ens r La rn g sm har rm fr n cdandssvlk»-ppgjøre ppgave: A være en umsø- Jig udannede syrker er gså (, ga - briisk verflaeskip i nærhe- siuer sm nr. 1.g lærer Flaa au.gus behan. dle sk.lesyre Tallene fr de øknmiske l f. ';ke mange sldaer. Denne elg es nmg fr humanie, l.y andre grunner ne fr p- en av de farv.ann hvr en- rud sm nr. 2. Eer fem måne- saka gjen. Med m m fre sem- landssvikppgjøre viser pr. f r mennes k everdighe g fr imisiske. De divisj ner sm panservgnen menes å være gelskmennene så rundhånde dcr fan, deparemene u a de mer (kvalifiser flerall) ble de 1. juli i år e samle ansva,r re sb. evlss. h e. Jeg ve a vi 'appreres «ferdige» sies å beskye førs g frems ved hadde gi de nrske marine- ikke var adgang il knsiusjn veda å ikke bøye seg fr skle- i ersaning, inndragning g k l kl d Ald k sin ringe høyde ikke ved s yr-. å s a are e e. ri s al du være bare 70 ps. fullallige, myndigheer løfer m da de hadde meld seg søkere direkørens anmodning g Flaa- bøer på 8,2 mill.. krner, ppppleve å se lver få ilbake- Jg disse avdelingene anses ik- ken av pansere. Vgnen u- kmme ~s il hjelp. Hjem- mei lærerprøve. De he bl. a: rud ble ilsa med samme sem lyser sekeær BjØrn Vad e Vlr. k en d e. k ra f,a d' k syres med Rlls-Ryce-mfl s al du '-<:e å være i full kampdyk- meflåen befan seg på dee Siden de hadde meld seg' kva- meall. Eer måneder har nå i Jusisdeparemene il se døds s ra ff nnfør,. eller Jg frmasjn før engang i rer, sm bygges i Tyskland på idspunk i farvannene nrd liiir re søkere - i al re sø{ere deparemene funne u a de Mrgenblade. Man kan regnrs k k' v sjøve ilside fr De pplyses a på grunn lisens fra Hispan-Suiza. De fr Rsyh, Scapa Flw g med lærerprøve - g psen var ikke var nen rdinær annen ne med a de måneder sm er hevnppgjør. De små nasj- ly mangelen på verneplikige førse ferdige vgner venes Sheland,sØyene, g il dels lys u i samsvar med landsskle- gangs be~ndling.. " ihadde de gå er beløpe sannsynligvis ners verdensppgave er å vk ffi er der kmpanl'er lever i anne halvår å l ' d d k l af 26 1 h dd l' d l k. - serer enn enger nr, me urs vens paragr nr., a e nem 19 e vær, V es lesyree reduser med ca. 2 milliner. e kulurens ånd - ikke å vise sm har bare ffiserer. m Nrd-Nrge g «Tåkehei- ikke skolesyre adgang il besee vedak vær uangripehg fr alle Samlede anall saker var pr. 1. a vi kan være like krrupe Vanskeligheer er ppså Fanebussaken _ men». (Se «The War a Sea», psen på knsiusjn jfr, l. sk høyere insanser. Arsaken il a juli 188. _ Man må,regne sm de sre»j' - )gså sm følge av mangel på. bind, s. 158 & 159, g«nr- 1. paragraf 30». de ikke var rdiillær annen gangs med a anale nå ikke er 'Frfaerens raljering ver ekserserplasser g frlegnin- sm ikke åle ges SjØkrig», bd. r, S Blan de re sm søke var lre- behandling, var a skledirekø- sr ver 100. Ni saker er ansjøfarsminiserel1 burde vær ger. Tusener av brakker er 188). rer Flaarud g en sm hadde ren ikke hadde ne frslag m il- ke il Sringe. spar. Hva han ppnådde i sin "rsa i bruk sm bliger fr dagens lys En mulig briisk hjelp il vær medlem av ins. Sklesyre seing i psen. Hvrvid de er kamp m kkupanen vedrø- :lykningene fra øssnen, g frsvar av Nrges vel mes ble av deparemene anmde m skolesyres skyld, er de fr Øvrig rende vå,r flåe urde nå væ- mange av de bes usyre av _ Og før jeg gir rde fra livsvikige frsvarsmråde._- å lyse u psen på ny, men de ikke sag ne m. re ganske velkjen. Han fikl{ dem, huser fremdeles alliere meg vil jeg u fra mi syn på søkerne sm hadde meld seg, De hadde ikke vær vanskelig j spare milliarder fr lande. sldaer. de herrer advka Sven Arn- ale h ad de frså.s.'v.! skulle i ilfelle ilskrives med å finne frmalieer å henge seg A han ved siden herav kan Fr flyvåpnes vedkmmen- zens g fullmekig Dahls Og de enda ssialminiser spørsmål m de pprehld søk- i i den le saka, men de har allse ilbake på 17 års plefri de er gså ppså ufruse- evenuelle uaksmhe ved å Aslaug A a s l and ffenlig nadene. SkOlesyre vedk en- id a\; li id. A mindrealles føring av Nrges slese sku- e hindringer. Der hersker gjøre den henvendelsen il p- har hevde a vi ha.dde ikke semmig a søkerne skulle ilskri- anke ble send inn il skledireke, burde fria ham fr å bli mege srenge ppagelsesbe-!iie (g aumaisk il ha så mange NS-medlem- ves, g den enese av de sm s øren eer a møe er hld g fremsil sm en narrifas. - ingelser, g hiil er bare 10 Deusche Passelle), minne mer, dersm vi hadde ha en ved søknadene var lærer Flaa- derfra videreekspeder il depar- Men slik er j J biing. Bka ps..av de sm har meld seg m dmslenes alløs man- bedre åndssvake frsrg her i rud. Han ble ilsa i e sklesy- emene, ivar en pplag ulvliger gd, den, g kan leses med ge ganger gjenae klisje lande! remøe i januar i år med 10 m he, g deparemene har bemerubye av begge de «sriden- Den mderne sivilisasjnens verfr allslags gd g mid Men selv av h~nim ånds- 7 s emmer. ke de. mål er å leve i en verden uen de parer». Og nepp sm dels g mindre gd begavede svake vener alså dmslene Men saka km ilbake fra ska de kunne, skulle, burde g ledirekøren med anmdning m menere disse ppekneisene ne Vi skal ikke denne gangen km- følge derav burde den bli Cap- murer. g urusede NS-medlemmer Lewis Mumfrd. pelens besseller i år. a: «du måe da vie g du måe vie g begripe askillig a psen måe lyses u på ny. mer. De aler fr seg sjøl, men vi Hvrm alling er: Vi sender frfaer g frlag vår be e mennesk:e pp i den, er vei- da :1!'så!» Og når så ved akademisk udannelse i høye ken ligger an», så mene depare de «leikes builc» med sklebar Trskap g al sm kan Øve måe da begripe; ~ du må~ mer enn mange andre med Begrunnelsen var a «slik sm sa syns de må være slu på a se akk, g Ønsker dem velkmmen igj en. vår karaker. hun dessverre ikke frs - (Redakør T. Fanebus i Fa nese møe ble saka behand- (Fra Buskerud Bygdeblad 7. nen il å uvide vår hjere g ~mmende frsikrer a eller embeer! mene a de måe gjøres. na sm prøvekluer. var Frihaug-Osa., BjØrnsn. så endevendes dee il a ilnebussakel1 U, side 20). le, g sillingen 'ble ulys på vember '1957). FOLK OG LAND Redakør g ugiver: JOHANNES KRNG:.EBOT Psbks 3237, Osl Eks:pedi8jn g u.ase: Kiersc:hwsg. 5, sa. Telefn Bks 3214 Abnnemensprlser: Kr. 25,- pi. år, kr. 12,11 pr. halvår. Sverige CC Danmark: kr. 29,00 pr. år, kr. 14,50 pr. halvår. Ulande fr ØV11e: r 33,00 pr. år, kr. 16,50 pr. halvår. nøyral mslag kr. 35,00 pr. år, kr. 17,50 pr. halvår. Løssalg 65 øre Annnseprla: 32 øre pr. millimeer ver en ~e. Bruk POSlir6Br Sa.m.banc1sr)'klEerle Osl a;;?ln5r'k W