Barn/unge T1D slanking Sundvolden-symposiet Kirsti Bjerkan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Barn/unge T1D slanking Sundvolden-symposiet 2013 06.11.2013. Kirsti Bjerkan"

Transkript

1 Slanking av barn og unge med diabetes type 1 Kirsti Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Oslo universitetssykehus Aker Vektutvikling hos barn/unge i Norge Andelen tunge barn ( 97.5 prosentilen for vekt/høyde) har økt 3-4 ganger fra til Blant 4-åringer i Tromsø var andelen jenter med overvekt økt fra 7.4% til 16.8% i perioden Det kan synes som om vektøkningen blant barn og unge i Norge har stoppet opp FHI 2013; Helsedirektoratet 2000 og 2005 Overvekt/fedme og diabetes type 1 (DT1) Andelen med overvekt og fedme har økt siden 1980-tallet Norge 2008 (overvekt): Alder 3-10 år: 25% Alder år: 21% USA 2013 (overvekt): 37% Unge med T1D har større vektøkning i forbindelse med puberteten sammenlignet med andre Kaminski et al. J Pediatr 2013; Øverby

2 Barn/unge type 1 diabetes - vektreduksjon - helse Barn og unge er avhengig av et variert og riktig sammensatt kosthold for optimal vekst og utvikling Personer med T1D har økt risiko for hjerte- og karsykdom den aterosklerotiske prosessen starter i barneårene Et lavt inntak av mettet fett og et høyt inntak av fiber har vist å redusere risikoen for kardiovaskulær sykdom blant barn og unge med T1D Silverstein et al. Diabetes Care 2005; Dahl-Jørgensen et al. Diabetiologia 2005; Laing et al. Diabetiologia 2003; Li et al. JAMA 2005 Barn og unge: kroppsfiksering - idealer Kroppsidealet blir slankere og slankere eller mer muskuløs, mens gjennomsnittsvekten øker Den slanke kvinnekroppen eller veltrente mannskroppen er attraktiv som en realisering av et skjønnhetsideal Reklame- og slankeindustrien bruker manipulerte bilder av modeller/personer som har gått ned i vekt Et kroppsfiksert samfunn Slankhet er for mange et uttrykk for å ha selvkontroll og disiplin moralsk styrke suksess og gir høy (sosial) status Overvekt/fedme vil uttrykke det motsatte, å ha manglende kontroll og disiplin lav/ingen moralsk styrke mislykkethet og som gir lav (sosial) status 2

3 Kontroll av vekt og T1D (1) Metoder for vektkontroll/ vektreduksjon overdreven slanking binge-eating selvindusert oppkast for å kvitte seg med kalorier bruk av diuretika og/eller avføringsmidler overdreven trening tilsiktet insulinrestriksjon Kontroll av vekt og T1D (2) Mange unge med T1D benytter usunne metoder for å oppnå vektreduksjon eller hindre vektøkning - flere jenter (38%) vs. gutter (16%) benytter slike metoder Neumark-Sztainer et al. Diabetes Care 2002 Blant ungdom med T1D var det å utelate og sette eller redusere insulindosen oftere benyttet som metode for å kontrollere vekten enn å bruke diuretika, avføringsmidler og oppkast Neumark-Sztainer et al. Diabetes Care 2002; Jones et al. BMJ 2000 Blant jenter/kvinner (12-21 år) med T1D oppgir 10.3% at de ikke satte insulin 7.4% at de de brukte mindre insulin enn behovet for å oppnå vektkontroll/vektnedgang (1,4% blant gutter/menn) Bryden et al. Diabetes Care 1999 Unge med T1D: vektreduksjon metabolsk kontroll Bruk av usunne metoder for vektreduksjon blant unge kan gi konsekvenser som er assosiert med negativ selvfølelse, ernæringsmessige mangler, forstyrret spiseatferd og spiseforstyrrelser Bruk av usunne metoder for vektreduksjon er assosiert med dårligere metabolsk kontroll blant unge med T1D Dårlig metabolsk kontroll og spiseforstyrrelser var assosiert med mikrovaskulære komplikasjoner blant unge kvinner med T1D Neumark-Sztainer D et al. Diabetes Care 2002; Jones JM et al. 2000; Engstrom I et al. Acta Paediatrica

4 Diabetes type 1 (T1D) og spiseatferd Forstyrret spiseatferd = et problematisk spisemønster Man finner en større forekomst av forstyrret spiseatferd blant jenter i tenårene med T1D sammenlignet med jenter uten diabetes Jones JM et al. BMJ 2000 Blant tenåringer (jenter) med T1D oppgav flere som hadde hatt eller hadde en overvekt å ha en forstyrret spiseatferd Markowitz et al. Diabet Med 2009 En forstyrret spiseatferd er assosiert med dårligere glykemisk kontroll Neumark-Sztainer et al. Diabetes Care 2002 Bekymring om vekt er en risikofaktor for å utvikle spiseforstyrrelser Markowitz et al. Diabet Med 2009 Problematisk spiseatferd Økt risiko for overvekt Dårligere glykemisk kontroll 4

5 Overvekt + dårlig glykemisk kontroll = Lav selvfølelse, opplevelse av å mislykkes, være et problembarn,,... + Økt risiko for hjerte- og kar- sykdommer + andre livsstilsrelaterte sykdommer 3 av 10 (> 15 år) slanker seg Hvor ofte spiser du slankediett? n=4000 Bugge. SIFO 2012 Mors kost(diett)vaner påvirker 5-åringers ideer og tanker 197 jenter og deres foreldre ble intervjuet 45% av jentene kunne forklare begrepet Diet Med mor på diett var det dobbelt så mange som hadde kunnskaper om dietter Konklusjon: Mammaens diettvaner påvirket 5- åringers ideer og tanker rundt dette temaet Abramovitz & Birch

6 Overraskende detaljert kunnskap om dietter hos 5-åringer Mor på diett og ungdommers forhold til mat og kropp Observasjonstudie av 443 mor- og ungdompar Varighet: Fulgt i 5 år Mor på diett ved baseline var assosiert med høyere grad av misnøye av egen kropp hos jenter 5 år senere høyere forekomst av slanking hos gutter og jenter 5 år senere Van den Berg et al. J Pediatr Psychol Barn/unge overvekt Energiinntak, fysisk aktivitet og skjermtid er likeverdig viktig i håndtering av barn/unges overvekt 6

7 Barn/unge overvekt - behandling Behandling bør igangsettes bare når foreldre er villige og klare for å gjøre endringer i levevaner Behandling/tiltak bør være familiebasert, med minst en av foreldrene involvert SIGN 113, Edinburg 2010; Luttikhuls et al. Cochrane Database Syst Rev 2008; NICE Clinical guidlines 43, 2006 Kostfaktorer som kan påvirke vekten Spiseatferd - måltidsrytme Matvarevalg - frukt og grønnsaker - fiberrike matvarer - raffinerte- /fullkornprodukter - søte drikker - fett 7

8 Måltidsrytme 12% og 34% av barn og unge dropper regelmessig frokost (estimert), andelen øker ved økende alder og jenter og barn/unge fra lavere sosioøkonomiske klasser dropper måltider oftere enn andre 95% av norske barn og unge med T1D oppga å spise frokost > 5 dager per uke Måltidsdroppere hadde signifikant høyere LDLkolesterol, suboptimal HbA1c og høyere BMI De som spiste frokost syntes å gjøre sunnere matvalg gjennom dagen mer grønnsaker og frukt mer melk/melkeprodukter mindre brus/saft mindre fet mat Øverby NC et al. 2008; Timlin MT et al. 2008; Rampersaud GC 2005 Frokost vs. ikke-frokost - inntak av næringsstoffer Barn og unge som droppet frokost eller et eller flere andre måltider hadde signifikant lavere inntak av energi, fiber og et høyere inntak av sukker Frokostspisere hadde et høyere inntak av vitamin A, vitamin C og riboflavin samt kalsium, sink og jern sammenlignet med de som ikke spiste frokost Å droppe frokost har vært assosiert med andre uheldige livsstilsfaktorer som røyking, lavere fysisk aktivitetsnivå og slanking eller bekymring om vekt Øverby et al. 2008; Timlin et al. 2008; Øverby et al. 2007; Rampersaud 2005 Matvarevalg - overvekt Resultater fra NHANES III og NHANES viste at ungdom (alder: år) med sentral fedme (midjeomkrets 85 percentilen) hadde et lavere inntak av frukt og grønnsaker, de hadde også et lavere inntak av kornog melkeprodukter Sentral overvekt var relatert til inntaket av raffinerte kornprodukter Et høyere inntak av frukt og produkter av fullkorn var assosiert med lavere BMI percentil hos unge med T1D Nansel et al. J Acad Nutr Diet 2012; Bradlee et al. Pub Health Nutr

9 Matvarevalg frukt og grønnsaker Inntaket av frukt og grønnsaker blant norske barn og unge (T1D) var under anbefalingene Også internasjonale studier har vist at unge med T1D inntar mindre enn det som anbefales Frukt og grønnsaker er en viktig kilde til fiber og kan påvirke metthet, i tillegg er de næringsrike og ikke energitette Et høyt inntak av frukt og grønnsaker er gunstig for helse generelt og hjerte- og karsykdommer spesielt Nansel et al. J Acad Nutr Diet 2012; Bradlee et al. Pub Health Nutr 2009; Hu Curr Atheroscler Rep 2009; Øverby et al. Diabetologia 2007 Matvarevalg - fett Norske barn/unge med T1D hadde et høyere energiinntak fra fett sammenlignet med andre inntaket av mettet fett (14-15 E%) var høyere enn anbefalingene Barn og unge med T1D spiser mer kjøtt og kjøttprodukter sammenlignet med sine jevnaldrende Aas et al. Norsk Epidemiologi 2013; Øverby et al. Diabetiologia 2007 Barn/unge - T1D - kosthold Barn og unge med T1D hadde et kosthold som ikke tilfredsstilte anbefalingene når det gjaldt fettkilder, salt, tilsatt sukker og flere matvaregrupper Under 1% deltagerne (n=252) oppnådde beste score-kategori (HEI-2005 score) 55% scoret i katgori bør forbedres og 44% i kategorien dårlig Et kvalitativt bra kosthold (næringstett) var assosiert med et lavere energiinntak Nansel J et al. Acad Nutr Diet

10 Barn - T1D - kosthold Å fokusere på gode matvarevalg synes å være mer effektiv på vektutvikling enn fokus på energirestriksjon per se Prosjekt EAT fant at tilgang på usunn mat hjemme var positivt assosiert med et spisemønster med fast-food og snacks og negativt assosiert med et spisemønster med grønnsaker, frukt og fullkornprodukter Wylie-Rosett J Acad Nutr Diet 2012 Fysisk aktivitet inaktivitet Endringer i barn og unges aktivitetsnivå Frem til 6-års alder øker energiforbruket relatert til fysisk aktivitet både hos gutter og jenter, etter dette ses en reduksjon Jenter er mindre aktive enn gutter og reduksjon i aktivitetsnivå starter også tidligere hos jentene enn gutter Change in physical activity level from birth to adulthood Maffeis C & Castellani M. Nutr Met & Cardio Dis

11 Fysisk (in)aktivitet - barn og unge med T1D 54% av norske barn og unge (6-19 år) med T1D tilfredsstilte ikke anbefalingene for 60 minutter moderat/hard daglig fysisk aktivitet Det var signifikant forskjell i nivå av fysisk aktivitet mellom kjønn og aldersgrupper Alder 6-10 år: Jenter var mindre aktiv enn gutter (70 vs. 88 min/dag) Alder år:jenter mindre aktiv enn gutter (47 vs. 57 min/dag) 43% av barn/unge brukte mer enn 2 timer foran TV per dag - tid foran TV var assosiert med overvekt Øverby et al. Pediatr Diabetes 2009 Effekter av trening/ fysisk aktivitet Mestringsfølelse Selvfølelse Insulinsensitivitet Insulinresistens Muskelmasse Fysisk form Blodtrykk Vektregulerende/ stabiliserende Gunstig effekt på lipider Endotelfunksjon Hypoglykemi er en årsak til at enkelte barn og unge (og voksne) med T1D velger bort trening/ fysisk aktivitet. God veiledning og oppfølging kan være nødvendig. Maffeis C & Castellani M. Nutr Metab Cardiovasc Dis 2007; Giannini C & Chiarelli F. Acta Biomed 2006; Strong WB et al. J Pediatr 2005 Finnes den optimale dietten? Gibson et al. Int J Epidemiol Totalt 9 studier (4 studier barn, 5 studier ungdom) Alder: 6 18 år Dietter: Energirestriktive dietter Lav- karbo dietter Lav-glykemisk dietter Utvalgsstørrelsen: deltagere BMI v/inklusjon: > 95 eller 97 percentilen eller kroppsvekt > 75 percentilen Varighet Intervensjon: 8 uker-9 mnd. Oppfølging: ingen til 24 mnd. Intervensjonen involverte barnet/ ungdommen og ingen/en/begge foreldre Individ- og/eller gruppebasert 11

12 Finnes den optimale dietten? Gibson et al. Int J Epidemiol (fort.) Alle dietter hadde effekt på kroppsvekt, effekten ble redusert med økende varighet Lav-karbo dietter og lav-glykemiske dietter synes å være minst like effektive som energirestriktive og lav-fett dietter Det er i dag lite/ingen dokumentasjon på at en type diett er bedre enn andre for å oppnå vektreduksjon Gode kontrollerte, randomiserte studier som ser på langtidseffekten av ulike koststrategier for vektreduksjon hos barn/unge savnes Hva med barn og unge med T1D - vektreduksjon? Barn og unge er avhengig av et variert og riktig sammensatt kosthold for optimal vekst og utvikling Personer med T1D har økt risiko for hjerte- og karsykdom den aterosklerotiske prosessen starter i barneårene Et lavt inntak av mettet fett og et høyt inntak av fiber har vist å redusere risikoen for kardiovaskulær sykdom blant barn og unge med T1D Silverstein et al. Diabetes Care 2005; Dahl-Jørgensen et al. Diabetiologia 2005; Laing et al. Diabetiologia 2003; Li et al. JAMA 2005 Oppsummering Inaktiv atferd bør begrenses Barn/unge bør oppmuntres til minimum 60 min/dag med fysisk aktivitet (individualisert og aldersspesifikt) Kostholdet bør være balansert og inkludere adekvate mengder grønnsaker, frukt, fullkorn-produkter, renskåret kjøtt/fisk og lav-fett/sukker og melke-produkter Fast food og andre måltider utenfor hjemmet bør begrenses Mat bør ikke brukes som belønning eller straff Familien bør oppmuntres til gode rutiner og å spise måltider sammen Foreldre og barn/unge bør engasjeres i, og lære seg gode matvarevalg og praktisk matlaging Foreldre/voksne bør styrke på barnets/de unges mestringsopplevelse Uli et al. Curr Opin Endocrinol Diabetes Obes

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes Diabetesforum213-FS3-Kirsti Bjerkan Norsk kosthold for behandling av diabetes Anne-Marie Aas, kl. ernæringsfysiolog og phd Kirsti Bjerkan, kl. ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Oslo universitetssykehus

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Kirsti Bjerkan. Klinisk ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Oslo universitetssykehus Aker

Kirsti Bjerkan. Klinisk ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Oslo universitetssykehus Aker Fra Inaktiv til Aktiv Kirsti Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Oslo universitetssykehus Aker Jeg håper å... bevegelse bevisstgjøre Fysisk inaktivitet - aktivitet Rankering

Detaljer

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Ernæringsfysiolog Kari H. Bugge GRETE ROEDE AS Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Hovedprinsippene bak Roede-metoden Hvordan motivere

Detaljer

Utfordringer med kiloene:

Utfordringer med kiloene: Utfordringer med kiloene: -Frivillig vektreduksjon ved nervromuskulære tilstander Marianne Nordstrøm, Klinisk ernæringsfysiolog Frambu og EMAN, OUS Hva er overvekt? Kroppsmasseindeks Normalvektig 18.5-24.9

Detaljer

OVERVEKT HOS BARN OG UNGE I FINNMARK KIRKENES 11. OKTOBER 2017 FINNMARKSSYKEHUSET, KLINIKK KIRKENES KLINISK DIETIST NIKOLAJ CHRISTENSEN

OVERVEKT HOS BARN OG UNGE I FINNMARK KIRKENES 11. OKTOBER 2017 FINNMARKSSYKEHUSET, KLINIKK KIRKENES KLINISK DIETIST NIKOLAJ CHRISTENSEN OVERVEKT HOS BARN OG UNGE I FINNMARK KIRKENES 11. OKTOBER 2017 FINNMARKSSYKEHUSET, KLINIKK KIRKENES KLINISK DIETIST NIKOLAJ CHRISTENSEN KOSTHOLD TIL BARN/UNGE KOSTANBEFALINGER KOSTVERKTØYET HVORDAN JOBBE

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels

Detaljer

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Seksjonsoverlege, dr. med. Medisinsk avdeling Franklin BA et al. Best Pract Res Clin Endocrinol Metab 2014 Hvilke hjerte- og karsykdommer

Detaljer

Individual written reexam. IBI 217- Nutrition and Physical Activity. Allowed supplementary equipment during the exam: none

Individual written reexam. IBI 217- Nutrition and Physical Activity. Allowed supplementary equipment during the exam: none BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I FYSISK AKTIVITET OG HELSE 2014/2016 Individual written reexam in IBI 217- Nutrition and Physical Activity Wednesday the 25 th of February 2015 10 am-14

Detaljer

Kosthold og ernæring

Kosthold og ernæring Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De

Detaljer

Den vestlige verden opplever. en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet:

Den vestlige verden opplever. en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet: Den vestlige verden opplever en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet: Hva gjør vi for å forebygge og behandle overvekt hos barn og unge? 1. juni 2011 Henriette Øien,

Detaljer

Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet

Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Hva er nytt med de nye kostrådene?

Detaljer

Kosthold i svangerskapet

Kosthold i svangerskapet Kosthold i svangerskapet Elisabet Rudjord Hillesund Institusjonsstatistikkmøtet 29.10.2015 All vekst og utvikling handler dypes sett om mat og ernæring! Foto: Colourbox Foto: Colourbox Foto: colourbox

Detaljer

Har økt inntak av protein en gunstig effekt på muskelmasse og muskelstyrke hos eldre hjemmeboende over70 år?

Har økt inntak av protein en gunstig effekt på muskelmasse og muskelstyrke hos eldre hjemmeboende over70 år? Har økt inntak av protein en gunstig effekt på muskelmasse og muskelstyrke hos eldre hjemmeboende over70 år? Resultater fra en randomisert kontrollert studie med proteinberiket melk Inger Ottestad Avdeling

Detaljer

Spiseforstyrrelser ved diabetes. Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus

Spiseforstyrrelser ved diabetes. Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Spiseforstyrrelser ved diabetes Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Min bakgrunn ungdom unge voksne utarbeidelse av veileder for helsepersonell Bodø 2006 2 Bodø 2006

Detaljer

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn HiT skrift nr 6/2004 Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn Inger M. Oellingrath Avdeling for helse- og sosialfag (Porsgrunn) Høgskolen i Telemark Porsgrunn 2004 HiT skrift

Detaljer

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og Trening Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og trening Hvordan virker trening? Hvilken treningstype er best? Utfordringer ved trening og diabetes Er det for sent å

Detaljer

Roede-Karboredusert. Fra lavkarbo til karboredusert. Copyright Grete Roede AS

Roede-Karboredusert. Fra lavkarbo til karboredusert. Copyright Grete Roede AS Roede-Karboredusert Fra lavkarbo til karboredusert Lavkarbokrangel - Hvis du skal gå ned i vekt, må du bruke det hormonelle grepet, nemlig det at du blir en fettforbrenner. For å få ned insulin, må du

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014 Mat- og drikkevaner Innledning Kreftforeningen har spurt unge i alderen 15-24 år om mat- og drikkevaner. Kreftforeningen er opptatt av å følge med på utviklingen

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

STUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 10. desember 2012 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 10. desember 2012 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2012/2013 Individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Mandag 10. desember 2012 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert forsiden

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

Kosthold Hva er det? Middelhavskost

Kosthold Hva er det? Middelhavskost Kosthold Hva er det? Et godt kosthold er viktig for helsen og kan ha positiv innvirkning på livskvaliteten. Vi vet nå en hel del om ernæring og revmatiske sykdommer. Det er viktig å ha et sunt kosthold,

Detaljer

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Deler av foredraget e laget av KEF Anne Marie Aas Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Nina Lorentsen Klinisk ernæringsfysiolog Helgelandssykehuset Mosjøen Hvorfor spise sunt når man har diabetes?

Detaljer

Overvekt og mat. Utsikten hotell Kvinesdal. Mandag 12. desember 2011

Overvekt og mat. Utsikten hotell Kvinesdal. Mandag 12. desember 2011 Overvekt og mat Utsikten hotell Kvinesdal Mandag 12. desember 2011 Det må være balanse mellom energiinntak og energiforbruk Energiforbruk = Forbrenning Forbrenning Brennbart materiale Oksygen Forbrenning

Detaljer

Lav-karbokost og diabetes;

Lav-karbokost og diabetes; Lav-karbokost og diabetes; Hva vet vi og hva trenger vi å vite mer om? Diabeteskonferansen 15.oktober 2011 Anne-Marie Aas PhD/ Klinisk ernæringsfysiolog Oslo Universitetssykehus, Aker Ernæringsfaglig medarbeider,

Detaljer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag Professor Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft og

Detaljer

Hvor ille er egentlig dagens kosthold?

Hvor ille er egentlig dagens kosthold? Gir et kosthold med mye fett og lite karbohydrater hjertesykdom? Solstrandkurset 19.05.14 v Tor Ole Klemsdal, Seksjonsleder, OUS, medisinsk klinikk seksjon for preventiv kardiologi Litt epidemiologi; -

Detaljer

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2010/2011 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert

Detaljer

OVERVEKT HOS BARN I HELSESTASJONEN INGVILD MEYER HELSESØSTER/PMTO TERAPEUT

OVERVEKT HOS BARN I HELSESTASJONEN INGVILD MEYER HELSESØSTER/PMTO TERAPEUT OVERVEKT HOS BARN I HELSESTASJONEN INGVILD MEYER HELSESØSTER/PMTO TERAPEUT 09.01.2018 AGENDA HVORDAN FOREBYGGE UTVIKLING AV OVERVEKT OG FEDME HOS BARN OPPFØLGING AV BARN MED OVERVEKT OG FEDME MAT ER LIK

Detaljer

Ned i vekt uten å trene? Da avgjør disse to tingene, ifølge professor

Ned i vekt uten å trene? Da avgjør disse to tingene, ifølge professor MENY DETTE AVGJØR: Når tiden ikke strekker til, og treningen uteblir, er det heldigvis smarte grep du kan gjøre om du vil ned noen kilo. Foto: Yuriy Maksymiv / Shutterstock / NTB ScanpixVis mer Ned i vekt

Detaljer

Levevaner (kosthold) ved diabetes. Kirsti Bjerkan

Levevaner (kosthold) ved diabetes. Kirsti Bjerkan Levevaner (kosthold) ved diabetes Kirsti Bjerkan Diabetesforum Oslo og Akershus 16.11.2016 Revisjon av norsk retningslinje: Gruppesammensetning levevaner ved diabetes Anne-Marie Aas gruppeleder, Kosthold

Detaljer

NYTTIG INFORMASJON OM. Svangerskapsdiabetes

NYTTIG INFORMASJON OM. Svangerskapsdiabetes NYTTIG INFORMASJON OM Svangerskapsdiabetes Hva er svangerskapsdiabetes? Når du er gravid har du behov for mer insulin. Svangerskapsdiabetes oppstår hvis kroppen ikke klarer å produsere nok insulin og blodsukkeret

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1 Ernæring Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1 = 29.10.2012 2 GL = 56 820 kcal 1,9 gr fiber 29.10.2012 3 En God Start 4 29.10.2012 4 De viktigeste utfordringene Redusere saltinntaket Fettkvalitet

Detaljer

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Kosthold ved diabetes type 2 Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Dagens agenda Kostråd ved diabetes type 2 Karbohydrater hva er det? Karbohydrater hvor finnes de? Hva påvirker blodsukkeret? Måltider og

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

Noen barn spiser lite (variert) Kjersti Birketvedt, klinisk ernæringsfysiolog (OUS-RH)

Noen barn spiser lite (variert) Kjersti Birketvedt, klinisk ernæringsfysiolog (OUS-RH) Noen barn spiser lite (variert) Kjersti Birketvedt, klinisk ernæringsfysiolog (OUS-RH) Kilde: Rybak, 2015, Annals of Nutrition and Metabolism Forventninger Kilde: www.helsenorge.no/helsedirektoratet

Detaljer

STUDIEÅRET 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2011/2012 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 8 sider inkludert forsiden

Detaljer

Vektøkning som en av våre største helseutfordringer - og hva vi kan gjøre med det

Vektøkning som en av våre største helseutfordringer - og hva vi kan gjøre med det Vektøkning som en av våre største helseutfordringer - og hva vi kan gjøre med det Haakon E. Meyer Professor, dr.med. Seksjon for forebyggende medisin og epidemiologi Avdeling for samfunnsmedisin, Universitetet

Detaljer

Kostrådene i praksis

Kostrådene i praksis Kostrådene i praksis HVA, HVOR MYE, HVORFOR OG NÅR? Foto: Brød og korn / Nadin Martinuzzi Et godt kosthold for eldre Et godt kosthold for eldre SEPTEMBER 2019 2 Nok mat, nok energi UTEN MAT OG DRIKKE,

Detaljer

Nasjonale retningslinjer/råd

Nasjonale retningslinjer/råd Nasjonale retningslinjer/råd Kari Hege Mortensen 230511 s. 1 Aktuelt Nye norske kostråd - 2011 Nasjonale faglige retningslinjer - Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge

Detaljer

Normalt forhold til mat

Normalt forhold til mat Normalt forhold til mat Kunne spise alle slags matvarer uten å få dårlig samvittighet Kunne spise i sosiale sammenhenger Spise etter sult og metthetsfølelsen Slutte med slanking, overspising og renselse

Detaljer

Kosthold ved overvekt

Kosthold ved overvekt Samtale 2 Kosthold ved overvekt Smarte matvarevalg Passe porsjoner Regelmessige måltider Smarte matvarevalg Kort oppsummert Vann som tørstedrikk Forsiktig bruk av fett (både på brødskiva og i matlaging)

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

Behandlingsmål. Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser. forts. behandlingsmål. Konsultasjon. Gjenoppbygge tapt og skadet vev

Behandlingsmål. Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser. forts. behandlingsmål. Konsultasjon. Gjenoppbygge tapt og skadet vev Behandlingsmål Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser Gjenoppbygge tapt og skadet vev Dekke kroppens behov for næringsstoffer n og fylle opp lagre Oppnå normal og stabil vekt og normal vekst

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus

Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus November 2012 Innledning Kardiovaskulære risikofaktoerer hos barn og ungdom med type 1 diabetes Tidlig åreforkalkning hos barn

Detaljer

Livsstilsbehandling: bedre enn insulin i

Livsstilsbehandling: bedre enn insulin i Livsstilsbehandling: bedre enn insulin i behandling av type 2 diabetes Grete Roede-kongressen 24.okotber 2009 Anne Marie Aas PhD/ klinisk ernæringsfysiolog Type 2 diabetes Høyt blodsukkernivå pga at insulin

Detaljer

Riktig ernæring for optimal rehabilitering

Riktig ernæring for optimal rehabilitering Riktig ernæring for optimal rehabilitering Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/Høgskolen i Oslo og Akershus Ernæringsmessige behov Energibehov Næringsstoffer

Detaljer

Hvordan motivere til endring av levevaner? Erfaringsbasert kunnskap fra 22 års praksis. Mette Svendsen, klinisk ernæringsfysiolog, PhD.

Hvordan motivere til endring av levevaner? Erfaringsbasert kunnskap fra 22 års praksis. Mette Svendsen, klinisk ernæringsfysiolog, PhD. Hvordan motivere til endring av levevaner? Erfaringsbasert kunnskap fra 22 års praksis. Mette Svendsen, klinisk ernæringsfysiolog, PhD. Hvem er jeg? Utdannelse 2009 Universitet i Oslo, Philosophicum doctor

Detaljer

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å gjøre det du har lyst på. I dag skal dere få lære litt

Detaljer

Kost - fysisk aktivitet og helse. Sigmund A Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole, Oslo

Kost - fysisk aktivitet og helse. Sigmund A Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole, Oslo Kost - fysisk aktivitet og helse Sigmund A Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole, Oslo Disposisjon Kost og helse Fysisk aktivitet og helse Kombinert kost og fysisk aktivitet

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Mat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes

Mat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes Mat og diabetes Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog Kostveiledning til personer med diabetes Kost ved diabetes Anbefales samme kost som den øvrige befolkningen: - skal forebygge overvekt

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Din diabetes ditt matvalg Fra vitenskap til kunnskap

Din diabetes ditt matvalg Fra vitenskap til kunnskap Din diabetes ditt matvalg Fra vitenskap til kunnskap Diabetesforbundets arbeid med nettbasert kostinformasjon Anne-Marie Aas, ernæringsfaglig medarbeider Hensikt Fra råd til solid bakgrunn for egne valg

Detaljer

Fedme i klinikken Møtet med folk. Serena Tonstad Oslo universitetssykehus SERTON@ous-hf.no 21.10.14

Fedme i klinikken Møtet med folk. Serena Tonstad Oslo universitetssykehus SERTON@ous-hf.no 21.10.14 Fedme i klinikken Møtet med folk Serena Tonstad Oslo universitetssykehus SERTON@ous-hf.no 21.10.14 Forventet levealder ved 40 år: Effekt av overvekt og fedme Framingham Heart Study Normal 18.5 24.9 kg/m

Detaljer

Kosthold og ernæring ved nevromuskulære sykdommer

Kosthold og ernæring ved nevromuskulære sykdommer Kosthold og ernæring ved nevromuskulære sykdommer Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser og Enhet for arvelige og medfødte nevromuskulære tilstander

Detaljer

Hvordan forbedre det norske kostholdet? Statens, produsentenes og dagligvarebransjens rolle

Hvordan forbedre det norske kostholdet? Statens, produsentenes og dagligvarebransjens rolle Hvordan forbedre det norske kostholdet? Statens, produsentenes og dagligvarebransjens rolle LIV ELIN TORHEIM PROFESSOR I SAMFUNNSERNÆRING, HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS LEDER AV NASJONALT RÅD FOR ERNÆRING

Detaljer

MAT OG HELSE. Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid

MAT OG HELSE. Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid MAT OG HELSE Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Anne Katrine Wahl, leder av Kostforum Anne.wahl@diabetes.no 1 Kostforum - hvem er vi? Et samarbeidsorgan

Detaljer

KOSTHOLD OG ERNÆRING VED KREFTSYKDOM SYNNE OTTERAAEN YSTAD KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS 28. APRIL 2017

KOSTHOLD OG ERNÆRING VED KREFTSYKDOM SYNNE OTTERAAEN YSTAD KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS 28. APRIL 2017 KOSTHOLD OG ERNÆRING VED KREFTSYKDOM SYNNE OTTERAAEN YSTAD KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS 28. APRIL 2017 Kostholdsrådene. Spis mer av Spis og drikk mindre av Foto: div. stockphotos

Detaljer

Lavkarbo eller høykarbo er det spørsmålet?

Lavkarbo eller høykarbo er det spørsmålet? Lavkarbo eller høykarbo er det spørsmålet? Vegard Nilsen Overlege Avdeling for Fysikalsk medisin og Rehabilitering Sørlandet Sykehus Kristiansand Spesialist i indremedisin Mitt oppdrag Hva er forskjellene

Detaljer

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 15.03.2013 1

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 15.03.2013 1 Ernæring Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 15.03.2013 1 Helsepotensial - WHO Et sunt kosthold, regelmessig fysisk aktivitet og røykfrihet kan redusere risikoen for: hjerte- og karsykdommer med 80%

Detaljer

Livsstilsveiledning i svangerskapet

Livsstilsveiledning i svangerskapet Livsstilsveiledning i svangerskapet Klinisk erfaring fra Kristin Reimers Kardel Førsteamanuensis, dr philos Institutt for medisinske basalfag Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo Vektøkning

Detaljer

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Den 31. januar i år ble de nye norske kostrådene lansert i lokalene til Helsedirektoratet i Oslo.

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

Hvordan lager vi et sunnere samfunn? Status i Norge. Bjørn Guldvog

Hvordan lager vi et sunnere samfunn? Status i Norge. Bjørn Guldvog Hvordan lager vi et sunnere samfunn? Status i Norge Bjørn Guldvog Diabetesforum 10.juni 2011 Utviklingen i norsk kosthold Forbruk og mål Forbruksundersøkelser 1977/79, 1989/91, 2007/09 1978 1990 2008 Mål

Detaljer

Fysisk aktivitet og diabetes

Fysisk aktivitet og diabetes Fysisk aktivitet og diabetes Kirsti Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Fysisk aktivitet og diabetes Hva er hva? noen begrep og definisjoner Fysisk aktivitet en livslang medisin

Detaljer

Folkehelse Fysisk aktivitet, kosthold, psykisk helse. Johanne Opheim Folkehelsekoordinator

Folkehelse Fysisk aktivitet, kosthold, psykisk helse. Johanne Opheim Folkehelsekoordinator Folkehelse Fysisk aktivitet, kosthold, psykisk helse Johanne Opheim Folkehelsekoordinator 2 Norske anbefalinger for kosthold og fysisk aktivitet 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær,

Detaljer

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Ellen Hovland Klinisk ernæringsfysiolog Fagsjef ernæring med ansvar for kjøtt og egg i kostholdet hos Animalia Hva På dagens kjennetegner meny spekemat? Ganske

Detaljer

Lav-karbokost og diabetes;

Lav-karbokost og diabetes; Lav-karbokost og diabetes; Hva vet vi og hva trenger vi å vite mer om? Diabetesforskningskonferansen 15.november 2012 Anne-Marie Aas Klinisk ernæringsfysiolog, Oslo Universitetssykehus, Aker Førsteamanuensis,

Detaljer

Hva er egentlig (god) helse?

Hva er egentlig (god) helse? 1 Hva er egentlig (god) helse? Fravær av sykdom Helse er ikke bare fravær av sykdom eller lyte, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære(who) Helse er overskudd til å takle (skole)hverdagens

Detaljer

Fysisk aktivitet. Helse. Må de løpe for livet? Fysisk aktivitet og bevegelsesglede for ungdom. Hva jeg skal si noe om

Fysisk aktivitet. Helse. Må de løpe for livet? Fysisk aktivitet og bevegelsesglede for ungdom. Hva jeg skal si noe om Må de løpe for livet? Fysisk aktivitet og bevegelsesglede for ungdom Monica Klungland Torstveit, Dr.scient, 1.amanuensis, UIA, institutt for folkehelse, idrett og ernæring Fagansvarlig idrettsernæring

Detaljer

Forskning på helseeffekter av sjømat -Et komplekst fagfelt

Forskning på helseeffekter av sjømat -Et komplekst fagfelt Forskning på helseeffekter av sjømat -Et komplekst fagfelt Ingvild Eide Graff Forskningssjef NIFES Sjømatkonferansen 24. oktober 2012 1 Hva er målet for forskning på helseeffektene av sjømat? Systematisk

Detaljer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft og kirurgiklinikken,

Detaljer

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Helseeffekter av styrketrening

Helseeffekter av styrketrening trening og helse Helseeffekter av styrketrening Truls Raastad Forebygging og behandling av overvekt Forebygging av diabetes Forebygging av hjerte- og karsykdom Opptrening etter sykdom Opprettholdelse av

Detaljer

Kurs for innvandrerkvinner

Kurs for innvandrerkvinner Stavanger kommune Kurs for innvandrerkvinner Tilbud til innvandrerkvinner i Stavanger kommune Renata Alves-Syre, klinisk ernæringsfysiolog Informasjon om innvandring i Stavanger kommune Innvandring i Stavanger

Detaljer

Fedme-epidemien: Vektøkning, fysisk aktivitet og ernæring under svangerskapet

Fedme-epidemien: Vektøkning, fysisk aktivitet og ernæring under svangerskapet Fedme-epidemien: Vektøkning, fysisk aktivitet og ernæring under svangerskapet Kristin Reimers Kardel Førsteamanuensis, dr. philos Institutt for medisinske basalfag Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet

Detaljer

Your Brand Ambassador Profile 18-05-2012. <p> Kort Rapport</p>

Your Brand Ambassador Profile 18-05-2012. <p> Kort Rapport</p> Kort Rapport Innhold Seksjon En - Dine ni PWP dimensjoner. Seksjon To Dine subskalaer - grafisk. Seksjon Tre - Daglige Wellnessvaner, fysisk aktivitet, jobbreise og vekt.. Seksjon Fire - Dine personlige

Detaljer

Mann 50 år ringer legekontoret

Mann 50 år ringer legekontoret HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere

Detaljer

MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019

MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019 MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019 Veien til god helse et sundt kosthold. Gjelder alle i samfunnet, fra null -100 år. Personer med funksjonsnedsettelse særskilt utsatte for mangelfullt

Detaljer

Disposisjon. Den kvinnelige utøvertriaden. Spiseforstyrrelser. Genetikk. Optimal trening. Motivasjon. Ernæring. Triaden - et kontinuum

Disposisjon. Den kvinnelige utøvertriaden. Spiseforstyrrelser. Genetikk. Optimal trening. Motivasjon. Ernæring. Triaden - et kontinuum Disposisjon Den kvinnelige utøvertriaden Ina Garthe Norges Idrettshøgskole Olympiatoppen Hva er triaden? Symptomer/kjennetegn Forekomst Årsaksforhold Behandling og forebyggende tiltak Toppidrettsutøveren

Detaljer

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt

Detaljer

LUNGEDAGENE 2013 Oslo 2.november 2013. Knut Weisser Lind. Primærforebygging av. hjertekarsykdom - eller kort om noen av vår tids livsstilsproblemer

LUNGEDAGENE 2013 Oslo 2.november 2013. Knut Weisser Lind. Primærforebygging av. hjertekarsykdom - eller kort om noen av vår tids livsstilsproblemer LUNGEDAGENE 2013 Oslo 2.november 2013 Primærforebygging av Knut Weisser Lind hjertekarsykdom - eller Lunger i praksis kort om noen av vår tids Kanebogen legesenter, livsstilsproblemer Har vi livsstilsproblemer

Detaljer

FOREDRAG 25.10.2014 MYTER og SANNHET. Stig Bruset Fastlege og spesialist i allmennmedisin Regnbuen Helsesenter

FOREDRAG 25.10.2014 MYTER og SANNHET. Stig Bruset Fastlege og spesialist i allmennmedisin Regnbuen Helsesenter FOREDRAG 25.10.2014 MYTER og SANNHET Stig Bruset Fastlege og spesialist i allmennmedisin Regnbuen Helsesenter REGNBUEN HELSESENTER Lokalmedisinsk, tverrfaglig, aktivitet og egeninnsats 18 medarbeidere

Detaljer

Hva vet vi om sosial ulikhet i kosthold i Norge? Professor Nanna Lien Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo 7.

Hva vet vi om sosial ulikhet i kosthold i Norge? Professor Nanna Lien Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo 7. Hva vet vi om sosial ulikhet i kosthold i Norge? Professor Nanna Lien Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo 7. februar 2017 Sosiale determinanter-> atferd -> metabolske risikofaktorer ->

Detaljer

Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes

Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes -en delstudie av Norsk Barnediabetesregister Line Wisting, Dag Helge Frøisland, Torild Skrivarhaug, Knut Dahl-Jørgensen & Øyvind Rø Regional

Detaljer

Hva vet vi om helseeffekter knyttet til konsum av laks? Hvilke kunnskapsbehov har vi?

Hva vet vi om helseeffekter knyttet til konsum av laks? Hvilke kunnskapsbehov har vi? Hva vet vi om helseeffekter knyttet til konsum av laks? Hvilke kunnskapsbehov har vi? Bente E. Torstensen Forskningssjef NIFES Hva er målet for forskning på helseeffektene av sjømat? Systematisk litteraturgjennomgang

Detaljer

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle Førsteamanuensis Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole NIH Fitness Fagdag 11.3.2016 Disposisjon Fysisk aktivitet

Detaljer

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no Veiledere: Kjetil Retterstøl, Professor i ernæring, UiO Vibeke Telle-Hansen, Ernæringsfysiolog, PhD,

Detaljer

God ernæringspraksis i boliger for voksne med utviklingshemming FAGDAG 24. JANUAR 2019, VENNESLA

God ernæringspraksis i boliger for voksne med utviklingshemming FAGDAG 24. JANUAR 2019, VENNESLA God ernæringspraksis i boliger for voksne med utviklingshemming ERFARINGER FRA PROSJEKT I OSLO KOMMUNE 2016-2017 KRISTIN SOLHEIM HUSTAD KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG /TIDL. PROSJEKTLEDER FAGDAG 24. JANUAR

Detaljer

Sunt og aktivt liv. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser

Sunt og aktivt liv. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser Sunt og aktivt liv Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser Helselikningen Helse = biologi * kultur * politikk 2 Kilde: Per Fugelli Redusert helse

Detaljer

- i forhold til produsenter og - på helsestasjon og i. - i globalt perspektiv? - i massemedia? - i andre sammenhenger? - i forhold til politikere?

- i forhold til produsenter og - på helsestasjon og i. - i globalt perspektiv? - i massemedia? - i andre sammenhenger? - i forhold til politikere? Kostholdsintervensjon forelesningsnotat Vibeke Videm Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, Det medisinske fakultet, NTNU Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin, St. Olavs

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Bra mat i barnehagen. Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Bra mat i barnehagen. Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet Bergen, Mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Stor andel av barnas kosthold inntas i barnehagen Medbrakt eller tilberedt i barnehagen

Detaljer

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca. 3000 måltider i løpet av barnehagetiden 40-60 % av

Detaljer