UTGITT AV UNGDOM MOT EU Nr ÅRGANG 18 EØS VS. ARBEIDSLIVET.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UTGITT AV UNGDOM MOT EU Nr. 1 2013 ÅRGANG 18 EØS VS. ARBEIDSLIVET. www.umeu.no"

Transkript

1 UTGITT AV UNGDOM MOT EU Nr ÅRGANG 18 EØS VS. ARBEIDSLIVET

2 UTGITT UTGITT AV AV UNGDOM UNGDOM MOT MOT EU EU Nr. Nr ÅRGANG ÅRGANG 1718 LEDER EØS VS. ARBEIDSLIVET MEGAFON NR ÅRGANG 18 ANSVARLIG REDAKTØR Mads Opheim REDAKTØRER Bodil Simonsen Bjørn Ola Opsahl REDAKSJON Sofie Blomstrand Frida Kowkabzadeh Ropphaugen DESIGN & UTFORMING Respons Reklamebyrå UTGIVER Ungdom mot EU ADRESSE Storgata 32, 0184 Oslo E-post: Web: TRYKK Land Trykkeri ARBEIDSLIVET Fredag den 3.mai går LOs 33. ordinære kongress av stabelen i Folkets Hus i Oslo. Her vil 300 demokratisk valgte utsendinger fra medlemsforbundene i LO og fylkene møtes for å utforme veien videre for Norges største hovedorganisasjon av arbeidstakere. Trolig vil EØS-avtalen stå på tapetet, da LO-kongressen i 2009 vedtok at Tiden er nå inne for en bred og helhetlig evaluering av EØS-avtalens betydning for Norge. Fagbevegelsen har i kjølvannet av EU-dommer som for eksempel Laval-, Rüffertog Luxembourg-dommene, fått øynene opp for hvordan EØS-avtalen har blitt gitt et langt større omfang på arbeidslivet enn hva var forespeilet da avtalen ble inngått i Gjennom nye direktiver, forordninger og rettspraksis fra EF-domstolen legger EØS-avtalen politiske føringer på viktige arbeidslivsspørsmål i Norge. Når dette kan innebære en svekkelse av de rettigheter fagbevegelsen har vært med å kjempe fram, forstår man godt at enkelte av LOs forbund har tatt for ordet for å ta arbeidslivet ut av EØS. Hovedtemaet for dette nummeret er følgelig EØS og arbeidslivet, da Ungdom mot EU håper at LO tar bekymringene fra mange forbund på alvor og går inn for å ta arbeidslivet ut av EØS-avtalen! Bodil og Bjørn Ola UT AV EU

3 EØS-DEBATTEN I NORGE Det foregår fortiden en EU-debatt i hele fagbevegelsen, som er den største siden EØS-avtalen mellom Norge og EU ble inngått i TEKST: LISE LOTTE STRAND Leder i LOs ungdomsutvalg i Trondheim Debatten har bakgrunn i at Norge på grunn av avtalen må innrette seg etter EUs regelverk når det gjelder EUs grunnprinsipper om størst mulig konkurranse og fri flyt. I de siste årene har EU vedtatt en rekke direktiv som truer arbeidstakeres rettigheter og som strider i mot norske interesser når det gjelder de prinsipper norsk arbeidsliv er bygd på. Kort om EØS-avtalen Er en avtale mellom Norge og EU som bygger på de samme prinsipper som medlemsland i EU må forholde seg til når det gjelder fri flyt. Så selv om Norge ikke er medlem i EU må vi forholde oss til en rekke av de samme regler som det medlemsland av EU må. Disse reglene kommer i form av direktiv som EU vedtar, og som Norge godtar at skal gå foran norske lover. Når jeg sier og som Norge godtar så er det fordi Stortinget KAN stoppe direktiv fra EU,hvis flertallet mener de strider i mot norske interesser og praksis. For eksempel har det vært tradisjon i Norge om å forby alkoholreklame, og EUs forbud mot å kunne forby det vil derfor være uheldig for den norske alkoholpolitikken, hvis Norge ikke sier nei til å godta slike regler fra EU. Muligheten for å stoppe direktiv skyldes reservasjonsretten som ligger i avalen. Dersom det er strid mellom norske lover og reglene i EØS-avtalen kan norske lover overprøves av en overnasjonal domstol, EFTA-domstolen. Reservasjonsretten Det er sjeldent det oppstår stor debatt om direktiv fra EU, fordi de fleste er problemfri i den grad at de ikke truer norske interesser, men det har vært eksempler på EU-direktiv som har skapt debatt om hvorvidt Norge bør reservere seg mot dem. Det har foreløpig aldri skjedd, men det er for første gang et flertall på Stortinget som ønsker å bruke reservasjonsretten mot et av EUs direktiver postdirektivet. Utviklingen til EØS-debatten I de siste årene har det vært eksempler på EU-direktiv som har skapt stor misnøye, spesielt i fagbevegelsen, fordi direktivene omhandler regler som truer arbeidstakeres rettigheter. Jeg skal nevne de tre mest sentrale fra de siste fem årene. Tjenestedirektivet Direktivet pålegger landene å gjøre det lettere for utenlandske tjenesteytere å etablere seg i landet. Fagbvegelsen gikk i mot på grunn av frykt for sosial dumping, fordi formålet med direktivet var å redusere kostnader ved å åpne for friere konkurranse mellom tjenesteyterne, som i praksis må innbære høyere effektivitet og lavere lønnsutgifter. Den største trusselen med direktivet er at det for Norge kan bety at en tjenestegiver registrert i Latvia kan tilby tjenesten i Norge og operere med latvisk lønn. Dette kan på sikt true det norske lønnsnivået ved at norske tjenesteytere med tariffavtaler for sine ansatte taper i konkurranse med andre EU-land. Postdirektivet Åpner for fri konkurranse på all postsending. Posten mister monopol og MEGAFON 3

4 EØS-DEBATTEN I NORGE enhetsportoen opphører. Distriktsfiendtlig. Konkurransen mellom selskapene åpner for press nedover i postansattes lønn. Vikarbyrådirektivet Det direktivet som har skapt aller størst motstand i fagbevegelsen er vikarbyrådirektivet. Likebehandle faste og midlertidige ansettelser. Fagbevegelsen frykter at dette vil åpne for økt bruk av bemanningsbyrå ved at det vil true AMLs bestemmelser om begrensninger for bruk av innleie og at det derfor vil true retten til faste ansettelser, som er en av de viktigste rettighetene for arbeidstakere. Frykt for at det utvikler seg et A- og B-lag i arbeidslivet. Det er trolig dette direktivet som har provosert fram en debatt om hele EØSavtalen, om hvorvidt den truer norske interesser, og om hvorvidt Norge bør si opp avtalen. EØS-fella Eksemplene på de direktivene jeg har gitt viser at Norge må forholde seg til et EU-regelverk som truer de prinsippene norsk arbeidsliv er bygd på og de rettigheter for arbeidstakere som fagbevegelsen over mange år har kjempa fram. Fagbevegelsens tradisjonelle arbeidsmåte er å forhindre at konkurranse mellom arbeidstagerne skal resultere i lavere lønn, høyere arbeidspress og dårligere arbeidsmiljø. Tariffavtalene er konkurranseregulerende avtaler som skal hindre at konkurransen mellom arbeidstagerne på arbeidsmarkedet får slike konsekvenser. Derfor står den nyliberale tankegang til EUs grunnprinsipperi direkte i strid med det som er fagbevegelsens målsetting, og den tankegangen truer norsk arbeidsliv gjennom EØS-avtalen. Arbeidslivet ut av avtalen Mens debatten om vikarbyrådirektivet har pågått har det vært gjort en offentlig utredning om EØS-avtalen. I tillegg har flere organisasjoner, deriblant fagforbund, gått sammen om å foreta en egen utredning om alternativer til dagens avtale; hvor en kom fram til åtte alternative løsninger når det gjaldt Norge sitt forhold til EU. De mest ekstreme av disse er å bli medlem i EU på den ene ytterkanten, og å si opp EØS-avtalen på den andre. Som en mellomløsning har det vært diskutert om muligheten for å reforhandle avtalen, og i kjølevannet av debatten om vikarbyrådirektivet har flere foreslått en EØS-avtale hvor man tar ut den delen som omhandler arbeidsliv, slik at EU-direktiver som berører dette området ikke skal gå foran rettigheter regulert i arbeidsmiljølov og tariffavtaler. Det er grunn til å stille seg kritisk til et slikt forslag, da det er et stridsspørsmål om hvorvidt dette er mulig uten at hele avtalen faller bort og uten at EU og/eller Efta-domstolen vil ha makt til å bestemme hvilke direktiv som angår arbeidsliv eller ei.! LO-kongressen - Debatten har medført at flere LO-forbund har sendt inn EØS-kritiske forslag til årets LO-kongress. - Fagforbundet, NTL, EL og IT og Postkom: Arbeidslivet ut av avtalen/reforhandling. - NTF: Jobbe for at Norge sier opp avtalen. - HK: Krever en utvidelse av handlingsrommet i EØS-avtalen, større bruk av reservasjonsretten og reforhandling av enkeltpunkter i avtalen. 4 MEGAFON

5 TEKST:: HÅKON ANGELL (H), Advokat, Juridisk avdeling Landsorganisasjonen i Norge FOTO: VERFTSSAKEN HØYESTERETTS DOM I av Innledning Høyesterett avsa den i år dom i den såkalte verftssaken. Høyesterett ga Staten og LO medhold i at Tariffnemndas forskrift om allmenngjøring av Verkstedsoverenskomsten for skips- og verftsindustrien ikke var i strid med EØS-retten. Forskriften var heller ikke ugyldig av andre grunner. Saken er omtalt som den viktigste for LO i nyere tid. Dette er en riktig beskrivelse. Et annet utfall ville gjort fremtidig bruk av allmenngjøringsordningen irrelevant og ville åpnet opp for en underbetaling av utenlandsk arbeidskraft i et omfang vi tidligere ikke har sett. Opparbeide rettigheter i tariffavtalene ville ha blitt satt under et massivt press, noe som igjen ville medført en destabilisering av den norske forhandlingsmodellen og av frontfaget. Sakens bakgrunn Tariffnemdas forskrift om allmenngjøring av Verkstedsoverenskomsten (VO) innenfor skips- og verftsindustrien ble MEGAFON 5

6 vedtatt så tidlig som Høyesteretts dom avsluttet dermed en rettslig tvist som har pågått i over fire år. Tariffnemndas vedtak innebar at VOs bestemmelser om minste timelønn, arbeidstid med 37,5 timer pr. uke, overtidssatser med 50 og 100%, utenbystillegg med 20 % og dekning for utgifter til reiser, kost og losji, skulle gjelde som minimumsbestemmelser for alle som arbeider innenfor vedtakets virkeområde, herunder uorganisert innenlandsk arbeidskraft og utstasjonert (utsendt) utenlandsk arbeidskraft. Ni skipsverft reiste den søksmål mot den norske stat v/tariffnemnda med påstand om at allmenngjøringsforskriften skulle kjennes helt eller delvis ugyldig. Det sentrale grunnlaget for søksmålet var om forskriften var i strid med EØS-retten, herunder utsendingsdirektivet 96/71/EF og regelen om tjenestefrihet i EØS-avtalen artikkel 36. Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og arbeidsgiverforeningen Norsk Industri erklærte partshjelp til støtte for de ni skipsverftene. LO og Fellesforbundet erklærte tilsvarende partshjelp til støtte for Staten. Oslo tingrett frifant Staten v/tariffnemnda ved dom den Dommen ble anket til Borgarting lagmannsrett, som sendte en anmodning til EFTA-domstolen om rådgivende uttalelse i saken. Den rådgivende uttalelsen fra EFTAdomstolen forelå EFTA-domstolens uttalelse var på flere punkter kontroversiell og ble fra Statens og LOs side ansett å gå lengre enn gjeldende praksis fra EU-domstolen. Lagmannsretten la likevel til grunn EFTA-domstolens rettsoppfatninger, og etter en nærmere prøving av de kriterier EFTA-domstolen hadde gitt, ga lagmannsretten Staten med- 6 MEGAFON

7 VERFTSSAKEN hold i at forskriften ikke var i strid med EØS-retten. Lagmannsrettens dom ble anket inn til Høyesterett, og ankebehandlingen ble gjennomført i tidsrommet d.å. Behandlingen i Høyesterett Staten og LO gjorde gjeldende for Høyesterett at EFTA-domstolen rådgivende uttalelse var uriktig på to sentrale områder. Høyesterett var langt på vei enig i dette, men tok ikke endelig stilling til spørsmålene ettersom dette ikke var nødvendig for å begrunne resultatet. Det er likevel første gang Høyesterett så klart problematiserer riktigheten av EFTA-domstolens vurderinger. Høyesterett kom til at både arbeidstidsbestemmelsen med 37 ½ time per uke og overtidssatsene med 50 og 100% var forenelig med EØS- retten. Det samme gjaldt utenbystillegget på 20 % som Høyesterett anså som en kompensasjon som objektivt fremmer hensynet til beskyttelse av arbeidstakere. I forhold til spørsmålet om kostnadsdekning for utgifter til reise, kost og losji var det fremlagt tallmateriale i saken som viste at de aktuelle kostnader i gjennomsnitt ville utgjøre ca. kr. 50 pr. arbeidstime. Med utgangspunkt i allmenngjort minstelønn etter 2008-forskriften med kr. 120 pr. time for ufaglært og kr. 126 for faglært ville den faktiske timelønn som en utsendt arbeidstaker kunne oppnå være på henholdsvis kr. 70 og kr. 76. Høyesterett uttalte til dette at dersom det ikke kunne pålegges dekning av denne type utgifter ville det medføre en fare for å uthule hele minstelønnsordningen. Høyesterett fant det også klart at bestemmelsen om utgiftsdekning uansett ivaretok hensynet til offentlig orden etter utsendingsdirektivets artikkel 3 nr. 10. Høyesterett la til grunn MEGAFON 7

8 VERFTSSAKEN at den norske lønnsforhandlingsmodellen, herunder frontfagsmodellen, har lange tradisjoner og er en del av landets samfunnssystem. Høyesterett fant det dokumentert, blant annet gjennom fremlagte samfunnsøkonomiske analyser, at allmenngjøringsinstituttet og bestemmelsene om reise, kost og losji her har en stabiliserende betydning og man hadde da nettopp å gjøre med bestemmelser om offentlig orden. Høyesterett la også atskillig vekt på den dominoeffekt en underkjenning av bestemmelsene om reise, kost og losji ville ha for andre allmenngjorte tariffavtaler med likelydende ordninger, for eksempel innenfor bygg og renhold. Konsekvensene av Høyesteretts dom Dommen medfører at alle de innsigelser som over tid er reist mot allmenngjøringsordningen en gang for alle er lagt døde. Høyesterett kunne på samme måte som lagmannsretten ha tatt utgangpunkt i EFTA-domstolens uttalelse og begrunnet resultatet alene ut fra det. Høyesterett valgte likevel å markere uenighet med EFTA-domstolen på viktige områder som også vil få betydning for senere allmenngjøringsvedtak. om datterselskap til verftene. Samtidig har de utenlandske arbeidstakerne blitt ansatt lokalt, noe som igjen har medført at disse ikke lenger mottar utenbystillegg eller reise, kost og losji. Dette til tross for at arbeidstakerne fortsatt er hjemmehørende i utlandet og går i turnusordninger som forutsetter at de reiser hjem til sine familier i friperiodene. Høyesterett uttaler i premiss 174 at Etter det som er opplyst for Høyesterett, kan det ligge nær å se det slik at de ordninger bemanningsselskapene har etablert, ikke innebærer noen annen realitet enn at de tidligere utsendte arbeidstakerne mister tilleggene. Jeg finner i så fall grunn til å stille spørsmål ved den rettslige holdbarheten ved et slikt arrangement. LO har i lang tid stilt spørsmål ved denne praksis og det er god grunn til å tro at både LO og Arbeidstilsynet i fortsettelsen vil ofre disse ordningene adskillig oppmerksomhet. Høyesterett går også svært langt i å underkjenne den praksis som har utviklet seg innenfor verftsindustrien der flere av virksomhetene har etablert seg i Norge. Dette dreier seg ofte 8 MEGAFON

9 Ta akademika tilbake! TEKST: PÅL TRAUTMANN OLERUD, Nestleder i Ungdom mot EU, Tidl. student ved Universitetet i Bergen For mange medlemmer i Ungdom mot EU er 15. april en dag som i år stjeler den store oppmerksomheten. Innen denne dagen bør alle som har tenk å gi seg i kast med høyere utdanning ha bestemt seg for hvor veien videre går. Uansett hva du til slutt skulle ende opp med å studere, og uansett hvor i landet du ender opp bør veien videre være klar: Studenter mot EU. Studenter mot EU har i dag lag tilknyttet universitetet i Bergen, Trondheim, Tromsø, Ås og Oslo, mens et lag er i startgropa på Høgskolen i Vestfold. Dette betyr at for dere som forlater redet og flytter til motsatt kant av landet vil det være kort vei for å treffe meningsfeller og et sosialt nettverk på det nye lærerstedet. Å flytte betyr ikke lengre at det blir vanskeligere å være aktiv i det norske EU-kampen, det betyr nå at du kan være med å ta den ett steg videre og ett hakk høyere, fra videregående til akademia. Massiv motstand i befolkning og to nederlag i folkeavstemninger til tross, universitetene og høyskolene er sterke ja-bastioner. Et konkret eksempel på hvor selvfølgelig det er å være EUtilhenger opplevde jeg selv for ett år siden, mens jeg fortsatt var student ved Institutt for Sammenliknende politikk i Bergen. To uker etter at Europautredningen ble lagt frem ble det arrangert lunsjmøte for ansatte ved instituttet og masterstudenter med Ulf Sverdrup fra Norsk utenrikspolitisk institutt. Til sammen var det 30 til stede, undertegnede utgjorde nei-siden. Konklusjonen ble til slutt at utredningen var hevet over all kritikk, og at Norge var et medlemsland uten stemmerett. Vi trenger derfor all den tilstedeværelse i akademia vi kan få. Vi må tørre å utfordre de etablerte sannhetene om at EU er Svaret, Framtiden og Veien; og ta til ordet for at EU-skepsisen i befolkningen ikke er et resultat av ignoranse og uvitenhet. Potensialet er der, det er EUmotstandere blant studentene, nå må vi organisere oss. Studenter mot EU er et samarbeidsprosjekt mellom Ungdom mot EU og Nei til EU, og er ment å være et mellomledd for å tilby alle oss som ikke lengre ser på oss selv som ungdom, men som heller ikke er helt voksne. Dette er forhåpentligvis med på å få flere til å være medlemmer lengre, og skape en større kontinuitet i medlemsmassen. I tillegg trenger nei-siden godt skolerte medlemmer, og utdanning er et viktig verktøy for å oppnå dette. Derfor kan jeg bare ønske alle som vil ta høyere utdanning lykke til med valget, og oppfordre dere til å slutte dere til Studenter mot EU ved studiestart i august! MEGAFON 9

10 PÅ TUR I BRÜSSEL Bendik Storvik Nilsen er en tjue år gammel bodøværing som studerer jus i eksil i Tromsø. Han vært medlem av Ungdom mot EU i 3 år nå, og er leder for lokallaget i Tromsø. TEKST: SOFIE FIGENSCHOU BLOMSTRAND Hvordan går det med lokallaget? Vi har hatt oppstartsmøte og vært med på 8. mars, og er for tiden i planleggingen av deltakelse på 1. mai. Du har vært i Brüssel og Luxembourg nylig, hva gjorde du der? Jeg var på studietur sammen med noen andre studenter der vi besøkte et par av stedene vi hører mye om i media: EU-domstolen, EFTAdomstolen, EU-kommisjonen, Europaparlamentet og ESA. Vi fikk foredrag og innledninger om mye spennende der nede, og jeg fikk vite mer om de indre prosessene i EU. I tillegg besøkte vi den norske ambassaden, og fikk se hva Norge driver med der nede. Vi har bra mange fast ansatte der faktisk. Den viktigste grunnen for deg for å være mot norsk EU-medlemskap? Mitt største problem med EU er som mange andre at EU sentraliserer og institusjonaliserer makt. En har et system der innbyggere har liten innvirkning på hvilken politikk som blir ført, og diplomatiske forhandlinger mellom ministre får større kraft enn viljen til folket i et enkelt land. På grunn av EUs enorme størrelse får man også en mye lengre avstand til makta enn vi allerede har, noe som fører til at enkeltpersoner har mindre å si, selv om spørsmålene gjerne kan angå dem direkte. Hvordan ser framtiden ut for UmEU i Tromsø? Vi har allerede flere veldig interesserte medlemmer, og et lag i Studenter mot EU, så fremtiden ser lys ut. Tromsø er en by stappfull av politisk engasjert ungdom, og å få med flere av dem vil bli prioritet framover, sammen med å holde aktivitet i laget og få EU/EØS-saken opp på dagsorden fram mot valget. De største partiene har kanskje ikke lyst til at dette skal bli valgkampsaker, men det vil vi! 10 MEGAFON

11 HEI VERDEN ET SOSIALDEMOKRATISK OG INTERNASJONALT NEI TIL EU Noen framstiller nei-sida som navlebeskuende og nasjonalistiske. For AUF kunne ikke det vært lenger fra sannheten. Vårt nei er et internasjonalt og solidarisk nei. Vi sier nei til EU fordi Norge bedre kan gjøre verden mer rettferdig utenfor enn innenfor EU. Vi ønsker at Norge skal være en uavhengig stemme som kan tale miljøet og de fattigste land sin sak. TEKST: ÅSMUND AUKRUST Nestleder i AUF Det beste EU-argumentet er at som EUmedlemmer får vi stemmerett i Europaparlamentet. Vi vil få mer å si i EU enn vi gjør i dag, men prisen vil være dyr. Vi sier opp vår egen stemme i andre internasjonale fora. Vi blir bundet opp av EUs felles utenrikspolitikk. Vårt nei er et ja til noe bedre til å være annerledes landet som tør å si ifra når andre tier. Norges posisjon som et lite land utenfor de store maktblokkene i internasjonal politikk gir oss muligheten til å kunne være brobyggere internasjonalt, og norsk utenrikspolitikk må derfor fortsatt bygge på vår uavhengighet av EU. I AUF var vi stolte da Norge som eneste europeisk land anerkjente den palestinske samlingsregjeringa. Dette var et standpunkt vi neppe kunne tatt dersom vi var EU-medlemmer. Vi har en mulighet til å gå foran og bane vei for andre land. Norge er ikke alltid et forbilde. Skulle det bli et regjeringsskifte, og Høyre og Frp skulle ha vunnet valget, ville Norge definitivt ikke vært noe forbilde for klima og utvikling. Tvert i mot, vi ville vært en bremsekloss. Så det at Norge står utenfor EU er ikke noe garanti for at vi handler riktig. Men det gir oss muligheten til å gjøre det. For oss i Norge er det langt enklere å endre norsk politikk, enn det ville vært å endre politikken til EU om vi var medlem der. EU og Europa har de siste årene møtt det største økonomiske tilbakeslaget siden andre verdenskrig. De sosiale problemene øker og arbeidsledigheten er rekordstor. I Spania står halvparten av alle ungdommer uten jobb, og i vårt naboland Sverige står en av fire uten Vi skal stå planta med beina i norsk jord, men med ansiktet vendt utad jobb. Vi ser at mye av vår kritikk av EUmedlemskap har vist seg å stemme. Men nei sida må aldri komme i den situasjon at vi fryder oss over problemene i EU, eller slå politisk mynt på andres elendighet. Vi som EU-motstandere bør bry oss mer om det som skjer i Europa. Vi må aldri bli oss selv nok. Vi bør derimot være solidariske for våre naboland, og stille opp for dem så godt vi kan. En av arbeiderbevegelsens pionérer Martin Tranmæl sa en gang: vi skal stå planta med beina i norsk jord, men med ansiktet vendt utad. Dette er en god beskrivelse av AUFs EU-standpunkt. Vi sier «hei til verden» og nei til EU! MEGAFON 11

12 Sentralstyret Fra høyre: Mads Opheim(Leder), Simen André Knutssøn (Generalsekretær), Bodil Simonsen, Pål Trautmann Olerud (Nestleder), Jørgen Bikset, Åsa Moen, Ingri Kristin Hegsethtrø Angvik og Bjørn Ola Opsahl. Landsstyret Helt bakerst: Truls Dydland På bakerste rad (fra høyre): Victor Backe, Runar Thomassen, Simen André Knutssøn, Mads Opheim, Einar Løken, Peder Østring, Pål Trautmann Olerud, Svein Håkon Hansen og Ferdinand Nervik På første rad (fra høyre): Anne Fossdal Johnsen (vara), Frida Ropphaugen, Hanna Lothe, Krezten Risli, Linnèa Schmedling, Elin Espmark Wibe, Sofie Figenschou og Per Alexander F. Johansen 12 MEGAFON

13 UNGDOM MOT EU I 2013? Det går veldig bra med EU-motstanden for tida. Vi har jamt over 70% på målingane, og folk er på vår side. TEKST: MADS OPHEIM Og det er fantastisk. Men sjølv om vi har vunne kampen to gongar, er han framleis aktuell berre på nye måtar. For EU påverkar deg og meg kvar einaste dag, gjennom EØS-avtalen importerer vi stadig meir politikk. Heldigvis har vi folket i ryggen også i motstanden mot dette og vi skal og må møte denne utfordringa med ein klart bodskap: EU er meir relevant i dag enn det har vore på 20 år. EU påverkar oss kvar einaste dag, først og fremst gjennom EØS-avtalen. Vi må tydeleggjera at dei aller fleste av argumenta som gjer at vi - og folk flest - er mot EU òg gjeld for EØS-avtalen. Vi har sett EØS svekkje det norske arbeidslivet gjennom vikarbyrådirektivet og tenestedirektivet. I løpet av året startar overvakinga Sovjet ville ha vore stolte av når vi implementerer datalagringsdirektivet, som gjer kvar og ein av oss til mistenkt kriminell kvar einaste dag. Vi ser at EØS snart kan tyde at vi mistar kontrollen over jernbanen, og dette er berre nokre få av måtane EØS svekkjer demokratiet på. Kampen mot EØS-avtalen er vår hovudprioritering i år. Men vi skal også heise miljøfanen, vi skal setje fokus på korleis Schengen-avtalen fungerer og vi skal sjølvsagt vise solidaritet med våre vennar i det kriseramma Europa. Vi har med andre ord mykje arbeid framfor oss, arbeid eg gler meg til og som vi alt er godt i gang med. Men eg kan ikkje gjera den jobben aleine, sentralstyret kan ikkje gjera den jobben aleine, eg treng hjelp, vi treng hjelp. Den jobben kvar og ein UmEU-aktivist gjer i si bygd, i sin by, på sin skole, sin arbeidsplass, det er den jobben som verkeleg tydar noko. Det er sånn nei-sida alltid har vunne fram, ved å vera dei fleste folka, ved å vera der folk er, vera nær folk. Ja-sida har hatt regjeringer, stortingsfleirtal, pengemakta og media, vi har hatt folka, truverda og kunnskapen, vi har hatt dei lange, mange og harde timane med arbeid. Eg har trua på at 2013 blir eit bra UmEUår, eit år kor vi veks i aktivitet, i medlemstal og i antal lokallag. Eg har trua på at vi i år klarer å breie oss ut enda meir, at vi i år samlar fleire i vår kamp og at vi får stadig meir gjennomslag. Men det skjer ikkje av seg sjølv. Kva kan du gjera for at 2013 blir eit knallbra Ungdom mot EU-år? Derfor speler eg no ballen over til deg som les det her: kva kan du gjera for at 2013 blir eit knallbra Ungdom mot EUår? Alt hjelper. Er du ikkje medlem hos oss allereie, hjelper det veldig mykje for oss om du blir det. Medlem, men har gløymt å betale kontingenten din? Betal, det hjelper. Skriv eit lesarbrev, bli aktiv i lokallaget ditt eller start eit, om det ikkje fins eit der du bur. Snakk med folk, knytt band med andre organisasjonar, moglegheitene for å gjera ein god nei-innsats er mange. Jo fleire som gjer ein innsats, jo sterkare står vi og jo meir kan vi vinne! Eg lover å gjera alt eg kan. Er du med meg? MEGAFON 13

14 Slipper EU-diktat Den store forskjellen på dagens EØSavtale og en tosidig handelsavtale, er at handelsavtalen er mye mer likestilt. Slik EØS-avtalen fungerer, innfører Norge i praksis alle nye markedsregler EU ved- HANDELS- AVTALE ER BEDRE ENN EØS EU trenger norske varer og tjenester med eller uten EØS-avtalen. Flertallet av det norske folk vil erstatte dagens EØS-avtale med en handelsavtale. TEKST: MORTEN HARPER Noen av problemene med EØS-avtalen kan vi bøte på ved å utnytte handlingsrommet, som å bruke vetoretten mot nye regler vi ikke ønsker. Avtalen kan også reforhandles for å ta vekk noen av de verste sidene - som overstyringen av norsk arbeidsliv, men det løser ikke hovedproblemet som er at Norge gjennom EØS er underordnet EU. Det er en nesten automatisk import av EUs regler for det indre markedet og overvåkingsorgan og domstol som overkjører det norske folkestyret. Derfor er vi best tjent med å erstatte EØS-avtalen med en vanlig tosidig (bilateral) handelsavtale. Meningsmålinger viser at 60 prosent av de som har tatt standpunkt, velger en handelsavtale fremfor EØS. En tosidig handelsavtale EØS er en spesiell og ubalansert avtale, med mange land og stadig innføring av nye regler. Det vanlige i verden er i stedet tosidige handelsavtaler inngått direkte mellom to land eller regioner. Norge har lang og god erfaring med å inngå slike handelsavtaler. Det samme gjelder EU, som har over 30 aktive avtaler med ulike land og regioner. EU forhandler i dag nye avtaler med blant andre India, Canada og Japan. Hvorfor skulle ikke EU ville forhandle også med Norge? EØS-avtalen kan sies opp med ett års varsel. Da kan vi forhandle med EU om en ny handelsavtale, og eventuelt også samarbeid om EU-programmene for forskning, utdanning og kultur. I dag betaler vi over 1,5 milliarder kroner hvert år til EUs programsamarbeid. 14 MEGAFON

15 tar. Vetoretten er kun brukt én gang, mot EUs tredje postdirektiv. Norge kan ikke foreslå eller vedta andre regler, alt kommer fra EU. Når Norge vil begrense reklame, øke likestillingen på universitetet eller støtte Hurtigruten, griper overvåkingsorganet ESA i Brussel og EFTA-domstolen i Luxembourg inn. Det er de som har siste ordet i EØS, ikke norske myndigheter. Norge er forpliktet til å la EØSavtalen gå foran andre norske lover. Og visste du at det er Norge som selv betaler det meste av millionbudsjettet til ESA og EFTA-domstolen? Sveits sa i en folkeavstemning nei til EØS-avtalen, og har inngått egne tosidige handels- og samarbeidsavtaler med EU. Her er det ingen overvåkningsorgan eller automatisk innføring av nye EU-regler. De fleste sveitserne mener at dette er en bedre løsning enn EØSavtalen, også næringslivet i alpelandet. Sveitserne fornøyd med tosidige avtaler Sveits er som Norge en av EUs største handelspartnere. EU vil handle med Norge Handelen har gått fritt mellom Norge og EU lenge før EØS-avtalen. Det vil den fortsette å gjøre. Dersom EØS-avtalen sies opp, trer automatisk den gamle frihandelsavtalen med EU igjen i kraft. Den avtalen sikrer tollfrihet for industrivarer. Så kan vi i tillegg finstille forholdet til EU med en ny handelsavtale. Vi har viktige ressurser og er et kjøpesterkt marked for EU. Ser vi bort fra olje og gass, kjøper vi vel så mye fra EU som vi selger til unionen. I løpet av et år handler vi varer og tjenester fra EU for hele 350 milliarder kroner, alt fra skruer til tv-apparater, biler og datamaskiner. Selvsagt vil EU ha et godt forhold til oss som kjøper så mye. Fortsatt tosidige avtaler 63% Norge har også varer EU mangler, som olje, gass, fisk og mineraler. Mer enn 60 prosent av gassen og mer enn 80 prosent av oljen EU bruker er importert. EU importerer også over halvparten av fisken som spises i unionen. Det er i EUs egen interesse at Norge selger til EU, og at handelen går mest mulig knirkefritt. Derfor vil EU ønske en ny handelsavtale om vi sier opp EØS-avtalen. Nei til EUs skriftserie VETT nr , Tull og Toll, viser at Norge selvsagt får solgt varene og tjeneste vårene til EU uten EØSavtalen. Heftet kan lastes ned eller kjøpes på EØS-tilslutning 11% Avvikle avtalene med EU 10% Vet ikke 10% EU-medlemskap 6% Meningsmåling om hva slags forhold folk i Sveits foretrekker i EU (november 2012) MEGAFON 15

16 LO i Noreg, Euro-LO, regjeringa og EF- TA-landa har alle komme med kritiske tilsvar på direktivet, og det er mykje usikkerheit om direktivet det er enno ikkje endeleg vedtatt i EU-systemet. Det endelege direktivet vil vi få sjå i løpet av året, men dei prinsipielle kjerneproblema ved direktivet vil nok forbli uendra. Handhevingsdirektivet må altså grunnleggjande endrast for å kunne innførast i Noreg utan å drastisk skade norsk arbeidsliv. HANDHEVINGS- DIREKTIVET EU har dei siste åra trappa opp detaljstyringa av medlemslandas arbeidslivspolitikk. Vi har sett sakene med vikarbyrådirektivet og tenestedirektivet dei siste åra, direktiv som begge to har ført til eit meir utrygt arbeidsliv med meir bruk av midlertidige tilsetjingar og ein meir usikker kvardag for arbeidstakarar. No er det handhevingsdirektivet som er neste ut. TEKST: MADS OPHEIM, Leder i Ungdom mot EU Det byggjar vidare på eit direktiv frå 1996, det såkalte utstasjoneringsdirektivet. Dette direktivet regulerer kvardagen for folk som jobbar i eit anna land enn dei bur, og slår fast at dei relevante lovene og reglane for det landet dei jobbar i skal gjelde for desse arbeidarane. Dermed kan ikkje polske snekkarar jobbe i Noreg med polsk arbeidstid og polske vernetiltak, men norske. Direktivet sikra kva for minimumsvilkår utstasjonerte arbeidarar skulle ha, men la til rette for at kvart land sjølv kunne krevje betre vilkår. Sånn var iallfall direktivet fram til Da kom det ei serie dommar i EU-domstolen som snudde direktivet på hovudet. Desse fire dommane, ofte kalt «Laval-kvartetten», definerte klart tre viktige prinsipp: 1) EU sett klare grenser for kva for krav ein kan stille til utanlandske firma, og avgjer - handheve KVA? kva for kampmiddel og kontrollsystem som kan brukast overfor desse. 2) Lovgiving og regulering av arbeidsmarknaden er ikkje ei nasjonalt sak, men skal alltid prøves mot og liggje innanfor EU-traktatanes avgjersler. Det er underordna reglane for fri flyt av varer, tenester, arbeidsfolk og kapital punkt i tariffavtalar som bryt med EU-retten kan setjast til side. 3) Utstasjoneringsdirektivet er eit maksimumsdirektiv for kor langt landa kan gå i å regulere arbeidsmarknaden for utenlandske arbeidarar. Etter desse dommane, køyrde Euro-LO fram krav om at EU-traktaten skulle slå fast at arbeidstakarane sine rettar skulle vege tyngre enn EUs frie flyt. Dei krevde også eit nytt utstasjoneringsdirektiv, som klart og tydeleg skulle ta tilbake statusen som eit minimumsdirektiv. Desse krava valde EU-kommisjonen å oversjå, men presset etter desse fire dommane vart etter kvart så sterkt at dei tok initiativ til håndhevingsdirektivet, som har som formål å sikre at utstasjoneringsdirektivet blir etterlevd på ein betre måte. Så kva seier handhevingsdirektivet? Det kanskje viktigaste punktet er at direktivet listar opp kva for tiltak som skal vera lov å bruke for å hindre sosial dumping ei liste som er «uttømmande», altså at direktivet tydeleg inntar ei maksimumsrolle. Dermed vil faglege rettar vi har i Noreg måtte kuttast krav som har vakse fram fordi tillitsvalde på arbeidsplassane har kjent behovet på kroppen. Dette gjeld for eksempel kravet om at reingjeringsfirma må godkjennast av norske myndigheiter, kravet om at bemanningsbyrå må registrere seg og kravet om at arbeidsfolk i byggebransjen må ha ID-kort. I desse sektorane har ein sett mykje sosial dumping og eit faktisk behov for nettopp slike tiltak. Det er også verdt å merke seg at direktivet legg rammene for kva vi kan vedta av slike tiltak også i framtida. Dermed innskrenkar det handlingsrommet norske myndigheiter har til å føre ein offensiv arbeidslivspolitikk, og kuttar ned norsk handlingsrom. Eit handlingsrom som i dagens Noreg, der sosial dumping er eit stort og reelt problem, definitivt ikkje bør kuttast meir. 16 MEGAFON

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

REGJERINGSADVOKATEN OM ALLMENNGJØRINGSDOMMEN OG ANNET FAFO 18. MARS 2013 ADVOKAT PÅL WENNERÅS 1. KORT OM DOMMEN. 1.1 Innledning.

REGJERINGSADVOKATEN OM ALLMENNGJØRINGSDOMMEN OG ANNET FAFO 18. MARS 2013 ADVOKAT PÅL WENNERÅS 1. KORT OM DOMMEN. 1.1 Innledning. REGJERINGSADVOKATEN OM ALLMENNGJØRINGSDOMMEN OG ANNET FAFO 18. MARS 2013 ADVOKAT PÅL WENNERÅS 1. KORT OM DOMMEN 1.1 Innledning Saksforløpet Forskriften(e) gyldig i sin helhet Klart, sakskostnader for alle

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

Hva skjer når EU truer velferdsstaten?

Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Tjenestedirektivet og EFdomstolen Situasjonen nå Torunn K. Husvik Nestleder Nei til EU Hvorfor er dette viktig? Det handler om å forsvare rettigheter vi har jobbet

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

Verftssaken i Høyesterett noen kommentarer fra NHO

Verftssaken i Høyesterett noen kommentarer fra NHO Foto: Jo Michael Verftssaken i Høyesterett noen kommentarer fra NHO 18. mars 2013 Advokat (H) Kurt Weltzien; NHO Kort oppsummert Tap fullstendig tap Avklaring av EØS-retten 2 (1) Høyesteretts metode Konfirmerer

Detaljer

10 år etter østutvidelsen Hva vil EUs Håndhevingsdirektiv bety?

10 år etter østutvidelsen Hva vil EUs Håndhevingsdirektiv bety? Hva vil EUs Håndhevingsdirektiv bety? Faglig landskonferanse Oslo, 4. april 2014 Roar Eilertsen De Facto Kunnskapssenter for fagorganiserte Hva vil EUs Håndhevingsdirektiv bety? Stor tilstrømning av utenlandsk

Detaljer

Arve Bakke, leiar i Fellesforbundet Innleiing konferanse Fafo-Østforum 14. november 2007. Erfaringar med allmenngjering og om veien vidare.

Arve Bakke, leiar i Fellesforbundet Innleiing konferanse Fafo-Østforum 14. november 2007. Erfaringar med allmenngjering og om veien vidare. 1 Arve Bakke, leiar i Fellesforbundet Innleiing konferanse Fafo-Østforum 14. november 2007 Erfaringar med allmenngjering og om veien vidare. Eg skal på den korte tida eg har fått til disposisjon seie litt

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei?

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Vi krever at folkestyret respekteres! Det norske folk har sagt nei til EU-medlemskap i folkeavstemming to ganger, og i over ti år har det vært

Detaljer

Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar

Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar Oslofjordkonferansen august 2008 Hvorfor solidaransvar Etter at tariffavtalen ble allmenngjort er det slutt på at det er lovlig å lønne østeuropeiske bygningsarbeidere

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

Sakspapirer til landsmøtet i Nei til EU, 12.-14. november 2010

Sakspapirer til landsmøtet i Nei til EU, 12.-14. november 2010 Til Oslo, 27.10.2010 Styret Delegatene fra fylkeslagene Direktevalgte rådsrepresentanter Ungdom mot EU Ansatte Observatører fra studentlagene Ledere av faste utvalg Gjester Sakspapirer til landsmøtet i

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Feminisme i medvind arbeidsliv i storm

Feminisme i medvind arbeidsliv i storm Feminisme i medvind arbeidsliv i storm Hvordan møter fagbevegelsen stormen? 1 Forsvant feminismen i LO med Gerd Liv Valla? 2 FO-KONGRESSEN: Ifølge prinsipprogrammet er FO en feministisk organisasjon. Hvor

Detaljer

Særnorsk kamp mot EUs vikarbyrådirektiv

Særnorsk kamp mot EUs vikarbyrådirektiv En artikel fra KRITISK DEBAT Særnorsk kamp mot EUs vikarbyrådirektiv Skrevet af: Asbjørn Wahl Offentliggjort: 15. april 2012 EUs vikarbyrådirektiv (direktiv 2008/104/EF) har ført til omfattende mobilisering

Detaljer

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen Tjenestedirektivet og arbeidet mot sosial dumping FAFO Østforum 27.03.07 Jeanette Iren Moen Fellesforbundet kan leve med direktivet så lenge.. direktivet ikke er problematisk for gjennomføring av en sterk

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Oslo Bygningsarbeiderforening

Oslo Bygningsarbeiderforening avd. 603 17nFellesforbundet Oslo Bygningsarbeiderforening MOTTATT 1 3 DES 2010 ARBEIDSDEPARTEMENTE Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Oslo 10. desember 2010 Vikarbyrådirektivet høringsnotat

Detaljer

EU går på helsa løs! EUs planlagte regelverk på helseområdet.

EU går på helsa løs! EUs planlagte regelverk på helseområdet. EU går på helsa løs! EUs planlagte regelverk på helseområdet. Torunn Kanutte Husvik Nestleder Nei til EU EUs helsepolitikk i støpeskjeen Helsetjenester lå opprinnelig i tjenestedirektivet Etter mye motstand

Detaljer

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV.

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV. ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Att: Rune Ytre-Arna Postboks 8019 dep. 0030 Oslo Deres ref: 200804809-/RYA Oslo, 14. oktober 2009 Vår ref: Dagny Raa /DOK-2009-02376 HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Vår dato 16012009. Vår referanse 2008/03453-2/320 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Per Skau, tlf. +47 23063146 11122008 08/03050-002

Vår dato 16012009. Vår referanse 2008/03453-2/320 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Per Skau, tlf. +47 23063146 11122008 08/03050-002 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Per Skau, tlf. +47 23063146 11122008 08/03050-002 Landsorganisasjonen i Norge Youngs gate 11 0181 OSLO Høring - Forslag om effektivisering av allmenngjøringsordningen

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft

Detaljer

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra

Detaljer

Vi kalte det å gå baklengs inn i framtida.

Vi kalte det å gå baklengs inn i framtida. Hans-Christian Gabrielsen: Kampen om arbeidsmiljøloven LOs student- og ungdomskonferanse 2015 1 2 Kjære venner! Onsdag 28. januar gikk flere hundre tusen fagorganiserte i Norge ut i en to timer politisk

Detaljer

Roar Eilertsen. EU og arbeidslivet. Hva vil Håndhevingsdirektivet bety? RAPPORT 2: 2013 EU OG ARBEIDSLIVET HVA VIL HÅNDHEVINGSDIREKTIVET BETY?

Roar Eilertsen. EU og arbeidslivet. Hva vil Håndhevingsdirektivet bety? RAPPORT 2: 2013 EU OG ARBEIDSLIVET HVA VIL HÅNDHEVINGSDIREKTIVET BETY? Roar Eilertsen EU og arbeidslivet Hva vil Håndhevingsdirektivet bety? RAPPORT 2: 2013 EU OG ARBEIDSLIVET HVA VIL HÅNDHEVINGSDIREKTIVET BETY? 1 2 RAPPORT #:2009 TITTEL Innledning RAPPORT 2: 2013 EU OG ARBEIDSLIVET

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt.

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt. F O S I N N S P I L L T I L D E T R E G J E R I N G S O P P N E V N T E U T V A L G E T S O M S K A L F O R E T A G J E N N O M G A N G A V E Ø S - A V T A L E N O G Ø V R I G E A V T A L E R M E D E U

Detaljer

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 1 Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 Kamerater gode venner! Vi opplever en trist inngang til årets 1.mai-feiring. Helikopterulykken fredag der 13 arbeidstakere omkom preger

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

RAPPORT 2: 2013. Roar Eilertsen. EU og arbeidslivet. Hva vil Håndhevingsdirektivet bety?

RAPPORT 2: 2013. Roar Eilertsen. EU og arbeidslivet. Hva vil Håndhevingsdirektivet bety? RAPPORT 2: 2013 Roar Eilertsen EU og arbeidslivet Hva vil Håndhevingsdirektivet bety? Forbund, fagforeninger og klubber som har støttet utredning. En stor takk til alle: Forbundet Industri&Energi, El og

Detaljer

Arbeidsplan for Ungdom mot EU 2015. Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015.

Arbeidsplan for Ungdom mot EU 2015. Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015. Arbeidsplan for Ungdom mot EU 2015 Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 Innholdsfortegnelse Innledning...3 1 Organisatoriske arbeidsområder...3

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM SARPSBORG Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra oktober

Detaljer

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge?

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? www.lomedia.no ADVARSEL! dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? dårlig Vil du være fornøyd med å få posten to ganger i uka? distriktsfiendtlig Vil du godta at næringslivet i distriktene

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM FREDRIKSTAD Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra oktober

Detaljer

Verdt å vite om bemanningsbransjen

Verdt å vite om bemanningsbransjen Verdt å vite om bemanningsbransjen Basert på årsstatistikken 2011 www.bemanningsbransjen.no Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering.

Detaljer

Allmenngjøring av tariffavtaler

Allmenngjøring av tariffavtaler Arbeids- og sosialdepartementet Allmenngjøring av tariffavtaler Eli Mette Jarbo Framtidens tariffavtaler, Fafo 30. november 2015 Lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v LOV-1993-06-04-58 Tariffnemnda

Detaljer

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks STEM RØD- GRØNT Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: www.lo.no Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks BRUK STEMME- RETTEN VALG 2013 LOs medlemsdebatt Vi former framtiden

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår.

Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår. Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår. Hvilke verktøy har vi? Advokat Thomas Kollerød, MEF Utfordringer i dag og fremover Arbeidsmarkedet er i endring - globalisering Lov og tariffavtaler

Detaljer

Utkast til Forskrift om allmenngjøring av tariffavtaler for enkelte petroleumsanlegg på land. Kap. I. Innledende bestemmelser

Utkast til Forskrift om allmenngjøring av tariffavtaler for enkelte petroleumsanlegg på land. Kap. I. Innledende bestemmelser Utkast til Forskrift om allmenngjøring av tariffavtaler for enkelte petroleumsanlegg på land. Fastsatt av Tariffnemnda tariffavtaler m.v. 3. med hjemmel i lov 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av 1.

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM MOSS OG OMEGN Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra

Detaljer

10.01.2014. Hovedoppgjøret 2014. Hovedoppgjøret 2014. LOs overordnede tariffpolitikk

10.01.2014. Hovedoppgjøret 2014. Hovedoppgjøret 2014. LOs overordnede tariffpolitikk FELLESORGANISASJONEN Hovedoppgjøret 2014 Hovedoppgjøret 2014 Høsten 2013 - Avdelingenes representantskap behandler innspill jf. debattheftet. 31. oktober - Frist for innspill fra avdelingene 9. desember

Detaljer

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS Y R K E S O R G A N 1 5 A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D Arbeid og Inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDS - OG INKLUDERINGSOEPARTEMENTET MOTTATT 27 DES 2007 Deres ref.:200500830-

Detaljer

Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Er statens forhold til tariffavtaler endret?

Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Er statens forhold til tariffavtaler endret? Fafo Østforum, medlemsseminar 26. oktober 2004: Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Torgeir Aarvaag Stokke, Fafo: Er statens forhold til tariffavtaler endret? Hvordan staten som stat forholder seg

Detaljer

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19.

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. EU og arbeidstagernes rettigheter Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. juni, Falkenberg Disposisjon for innledningen; Kort bakgrunnsbilde for krisen i Europa.

Detaljer

Konsekvenser av EUs tjenestedirektiv

Konsekvenser av EUs tjenestedirektiv Foto: EU Konsekvenser av EUs tjenestedirektiv Av Mai 2008 Morten Harper, utredningsleder Hva er tjenestedirektivet? Omstridt: Tjenestedirektivet ble vedtatt av EU i desember 2006. Det har vært det mest

Detaljer

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Oslo, april 2003 Da er vi igjen i gang med forberedelsene til det som blir omtalt som vårens vakreste eventyr tariffoppgjøret. Alle HKs overenskomster skal

Detaljer

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg.

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg. Vår ref.: Dato: 12/1551 07.10.2013 Sammendrag Saksnummer: 12/1551 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 22. mars 2013 Klager mener at manglende jobbforespørsler fra bemanningsselskapet

Detaljer

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder bruk stemmeretten! KJÆRE VELGER 14. september er det kommune- og fylkestingsvalg og du har muligheten til å påvirke resultatet. Mange mener at et lokalvalg ikke er like viktig som et stortingsvalg. Det

Detaljer

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Frivillig arbeid/ Organisasjonsarbeid har eigenverdi og skal ikkje målast etter kva statlege

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven

Endringer i arbeidsmiljøloven Endringer i arbeidsmiljøloven Advokat Annicken Iversen, Thomas Scheen og Bjarne Brunæs BNL Hovedområder 1. Ny adgang til midlertidig ansettelser på generelt grunnlag, samt endring i "fireårsregelen" 2.

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om arbeidstid - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Arbeidstid Dette er et ti minutters kaffekurs med tema arbeidstid. Jeg vil snakke om Arbeidsmiljøloven og

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (aml) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

Høringssvar unntak fra likebehandling og reglene om kollektiv søksmålsrett

Høringssvar unntak fra likebehandling og reglene om kollektiv søksmålsrett Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 OSLO Deres ref: 14/2614 Oslo, 9. oktober 2014 Vår ref: Tore Berg/ 14-22205 Høringssvar unntak fra likebehandling og reglene om kollektiv søksmålsrett

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (AML) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015

SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015 SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015 Kommunestyret behandlet saken den 10.02.2015, saksnr. 11/15 Behandling: Vedtak: Hansen (SV) stilte følgende spørsmål til ordfører: «Karmøy støtter sine

Detaljer

ROTARY International. USA Canada Mexico Equador Brasil Tyskland Sveits Frankrike Spania Taiwan Japan Australia New Zealand Sør-Afrika * * *

ROTARY International. USA Canada Mexico Equador Brasil Tyskland Sveits Frankrike Spania Taiwan Japan Australia New Zealand Sør-Afrika * * * ROTARY International har eit utvekslingsprogram der vi tilbyr ungdom å bu i andre land. Opphaldet kan vare inntil eit skuleår. Fleire ungdommar mellom 16 og 18 år frå KLEPP, TIME og HÅ har nytta seg av

Detaljer

Innføring av vikarbyrådirektivet i Norge

Innføring av vikarbyrådirektivet i Norge Innføring av vikarbyrådirektivet i Norge Av advokatene Marco Lilli og Jarle Ringheim INNLEDNING Som Kluge Advokatfirma DA redegjorde for i nyhetsbrev i mars i år, skapte spørsmålet om innføring av Direktiv

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

på petroleumsanlegg på land

på petroleumsanlegg på land Erfaringer med østeuropeisk arbeidskraft på petroleumsanlegg på land Fafo Østforum 23.10.2007. Kristin Alsos og Anne Mette Ødegård Første undersøkelse blant østeuropeiske arbeidstakere på landanlegg Undersøkelsen

Detaljer

Nye og viktige bestemmelser i arbeidsmiljøloven

Nye og viktige bestemmelser i arbeidsmiljøloven Nye og viktige bestemmelser i arbeidsmiljøloven MEFs Arbeidsgiverkonferanse 25. - 26. mars 2015 Advokat Kåre Bjørlo, Bull & Co Advokatfirma AS LO mener LO-leder Gerd Kristiansen mener velgerne holdes for

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

TTIP. Torbjørn Tufte 27/2-2015

TTIP. Torbjørn Tufte 27/2-2015 TTIP Torbjørn Tufte 27/2-2015 Kven forhandlar Til saman utgjer bruttonasjonalproduktet til USA og EU nær halvparten av verdas samla BNP. Dei har om lag 30 prosent av verdshandelen målt i verdi. Nøkkeltall

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Politisk plattform og handlingsplan for NTL Studentene 2013-14

Politisk plattform og handlingsplan for NTL Studentene 2013-14 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Politisk plattform og handlingsplan for NTL Studentene 2013-14 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 1 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49

Detaljer

Handel med høy pris. Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret. Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014

Handel med høy pris. Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret. Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014 Handel med høy pris Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014 «Don t bring US food standards here» Foto: Jamie Oliver «[TTIP] har

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Allmenngjøring og minstelønn

Allmenngjøring og minstelønn Allmenngjøring og minstelønn - Norge og Europa Line Eldring Fafo Østforum, 27. januar 2015 Landbruk Verftsindustri Arbeidstilsynet A Likeverdige vilkår ESA Innsynsrett TransportA Informasjonsog påseplikt

Detaljer

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML)

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) YS Postboks 9232 Grønland 0134 OSLO Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) Generelt Finansforbundet vil understreke at det er høy grad av fleksibilitet

Detaljer

Skrevet av Johan I. Holm fredag 07. november 2008 14:24 - Sist oppdatert fredag 07. november 2008 14:36

Skrevet av Johan I. Holm fredag 07. november 2008 14:24 - Sist oppdatert fredag 07. november 2008 14:36 Alt tyder på at Storbritannia ikke blir med i pengeunionen og Euroland, hvor heller ikke Danmark og Sverige befinner seg. Hva burde dette bety for Norge? Å dømme etter mangelen på balansert informasjon

Detaljer

Foto: Jo Straube Verv en venn! Hvert nye medlemskap er viktig for oss. Jo flere medlemmer vi er, jo større gjennomslagskraft har vi i miljøkampen. Verv en venn og registrer ham eller henne på www.naturvernforbundet.no/verving

Detaljer

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger Tariff2012 DEBATTHEFTE FOR ALLE MEDLEMMER I INDUSTRI ENERGI Foto: Shutterstock Tariffrevisjonen 2012 Tariffrevisjonen 2012 ligger foran oss og det er viktig at alle er godt forberedt. I dette ligger også

Detaljer

Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen

Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen Å leve med kreft over tid. Psykososiale utfordringar og hensiktsmessige tiltak ved kreftsjukdom Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen Å leve med kreft Det er mange utfordringar, f.eks:

Detaljer

SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE. Berit Bøe Seniorrådgiver Arbeidstilsynet

SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE. Berit Bøe Seniorrådgiver Arbeidstilsynet SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE Berit Bøe Seniorrådgiver 01.10.2012 3-parts bransjeprogram Allmengjøring av tariffavtale Godkjenningsordning ID-kort Regionale verneombud Tilsyn Nye

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

Utleie og useriøsitet

Utleie og useriøsitet Utleie og useriøsitet Historier fra bemanningsbransjen Fafo Østforum, 16.03.10 Anne Mette Ødegård Øyvind M. Berge 1 Om prosjektet Delprosjekt om inn- og utleie av arbeidskraft, finansiert av LO Målet var

Detaljer

Nr. 37/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSDIREKTIV 2001/23/EF. av 12. mars 2001

Nr. 37/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSDIREKTIV 2001/23/EF. av 12. mars 2001 Nr. 37/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 94, under henvisning

Detaljer

LOs krav til EØS - avtalen

LOs krav til EØS - avtalen LOs krav til EØS - avtalen Innledning Stein Stugu Nei til EU 13/4-2013 LOs krav til EØS Vedtatt på representantskapsmøte 28/8 1990 Vedtatt før forhandlingene om EØS startet Nei til EF, faglig utvalg, vurderte

Detaljer

Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R

Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R 2 www.handelogkontor.no RØD VALGALLIANSE n n n Nei til midlertidige ansettelser! HK går i mot at det skal bli generell adgang

Detaljer

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer Ikke til salgs Stem Rødt Arbeid Ikke til salgs Frihet er å vite når du har neste vakt Bjørnar Moxnes er Rødts partileder Rødt vil at folk

Detaljer

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET ADMINISTRASJONSUTVALET MØTEINNKALLING Møtedato: 03.09.2015 Møtestad: Heradshuset Møtetid: Kl. 16:00 Merk deg møtetidspunktet! Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå

Detaljer

SHIPKON Postboks 130 4297 SKUDESNESHAMN TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG

SHIPKON Postboks 130 4297 SKUDESNESHAMN TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 20.09.2011 2011/17856 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Thor-Egil Mølstre tlf 406 14 333 SHIPKON Postboks 130 4297 SKUDESNESHAMN TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG Arbeidstilsynet

Detaljer

Om EU, demokrati og fred

Om EU, demokrati og fred Del 4 Essay Anne Enger (født 1949) er i dag fylkesmann i Østfold, men er nok mest kjent for sin svært sentrale rolle i kampen mot norsk medlemskap i EU på 1990-tallet. Enger har også vært en sentral skikkelse

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

20 år med EØS-avtalen

20 år med EØS-avtalen 20 år med EØS-avtalen Påvirkning og utfordringer for norsk arbeidsliv Anne Mette Ødegård 09.01.14 Bakgrunn Internasjonalisering globalisering av økonomi og næringsliv Europeisering: EUs indre marked med

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Konsekvenser av endringene i arbeidsmiljøloven i 2015. Bjørg Anne Rynning, Negotia

Konsekvenser av endringene i arbeidsmiljøloven i 2015. Bjørg Anne Rynning, Negotia Konsekvenser av endringene i arbeidsmiljøloven i 2015 Bjørg Anne Rynning, Negotia Storstreik mot foreslåtte endringer Massiv protest mot ny arbeidsmiljølov 28. januar 2015 STOR deltakelse utenfor Stortinget

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

Forslag om fortsatt allmenngjøring for renholdsbedrifter - høringssvar

Forslag om fortsatt allmenngjøring for renholdsbedrifter - høringssvar Tariffnemnda Vår dato 23.11.2012 Postboks 8019 Dep. Deres dato 15.10.2012 0030 OSLO Vår referanse MB Deres referanse 12/2542 Forslag om fortsatt allmenngjøring for renholdsbedrifter - høringssvar Vi viser

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Sosialdemokratiet i dag?

Sosialdemokratiet i dag? Sosialdemokratiet i dag? Georg Arnestad Møtet med pensjonistgruppa i Sogn og Fjordane Ap 4.11.2010 Sosialdemokratiet i dag? Om GA: fou-byråkrat, skribent, spaltist, (sofa)raddis, passiv og (nesten alltid)

Detaljer

Sosial dumping. Erfaringer og utfordringer sett fra Arbeidstilsynet.

Sosial dumping. Erfaringer og utfordringer sett fra Arbeidstilsynet. Sosial dumping Erfaringer og utfordringer sett fra. Fafo Østforum 26.9.2006 i i Oslo VIKTIGE PRINSIPPER Utenlandske arbeidstakere skal ha samme arbeidsvilkår og arbeidsmiljøbetingelser som øvrige arbeidstakere

Detaljer