Unge ID-løse asylsøkere helt ned i 14-årsalderen rekrutteres til Norge for å selge narkotika.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Unge ID-løse asylsøkere helt ned i 14-årsalderen rekrutteres til Norge for å selge narkotika."

Transkript

1 Solid narkotikanedgang Side 6-7 Tilbake til politiet Side Skammelig med ansiennitetstap Side løssalg kr 55,- Nr 10 Unge ID-løse asylsøkere helt ned i 14-årsalderen rekrutteres til Norge for å selge narkotika.

2

3 INDEX INNHOLD 5 Rekord i antall sitatsaker 6 Narkotikanedgang 28 Nektes høyere lønn 30 En ordning uten effekt 38 Hvorfor slutte? FASTE SIDER 40 Innlegg og debatt 46 Arne meinar 47 Killengreen direkte Slik lurte jeg politiet Petter R. Hansen startet sin kriminelle løpebane som lovbryter i Tveitagjengen i Gjennom hele sitt voksne liv har han levd av å lure politiet. Nå avslører han hvordan han koste seg med å narre politiet gjennom en årrekke Politijuss 50 Vår skjeve verden 51 PFFU I siste liten Kommunikasjonsekspert mener Politiets Fellesforbund stanset den mye omtalte politikonflikten i siste øyeblikk. Heldigvis vil mange si. Ingen varig garanti Sjefen for Spesialenheten mener norsk politi kan ha nytte av å se på hvordan kvalifikasjonsvurderinger foretas i utlandet Etterlyser handlingsplan Den som blir utsatt for seksuell trakassering må føle trygghet for en profesjonell behandling og terskelen må være lav for å varsle, mener stasjonssjef. Pass-rot I 2008 forsvant 253 pass mellom passutsteder og mottaker. Jeg aksepterer det ikke, mener Gyrd Nannestad. O K T O B E R P O L I T I F O R U M 3

4 KOLOFON LEDER Utgiver Politiets Fellesforbund Møllergt. 39, 0179 Oslo Tel: Fax: Ansvarlig redaktør Ole Martin Mortvedt Mobil: Forstår politiets frustrasjon Journalist Thomas Berg Tel: Mobil: Markedskonsulent Ida Follerås Tel: Mobil: Internettside Frister Innlevering av stoff til nr sendes på mail til redaksjonen innen Adresseforandringer Design, produksjon upstruct berlin oslo as Trykk Aktietrykkeriet Redaksjon avsluttet Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse 99. årgang Forside: Unge ID-løse asylsøkere Foto: istockphoto, Joan Vicent Cantó Roig ISSN: I lang tid har vi både sett på TV og lest i landets største aviser om asylsøkere som begår kriminelle handlinger etter at de har kommet til Norge. Nå går kriminelle bakmenn helt nye veier for å tjene millioner av kroner på unge g utters bekostning. Rekruttering av unge asylsøkere helt ned i 14-årsalderen er ifølge flere polititjenestemenn den nye trenden i de inter nasjonale o rganiserte krimmiljøene ute i Europa. Disse bakmennene skyr ingen midler for å bygge seg opp en formue på å utnytte unge gutter som ofte verken har familie eller venner med seg når de kommer til Norge. Justisminister Knut Storberget b eskriver dette som menneske handel, og han har selvfølgelig helt rett. I dette nummeret av Politiforum kan du lese den sterke historien om en 15 år gammel gutt fra Algerie som har blitt tatt ni ganger av politiet på under to måneder for salg og besittelse av narkotika. Lista over kriminelle handlinger som gutten har begått er lang, og mest sannsynlig kommer den bare til å bli lenger hvis ikke Fylkesnemnda i Oslo og Akershus tar til fornuften og følger politiets og barnvernsvaktens forslag om behandling. I samtaler med Barnevernsvakten har den 15 år gamle gutten fortalt at han hadde bodd på gata i 10 dager og at han ikke ville være på asylmottaket fordi han var i konflikt med de andre beboerne der. Han ble også forsøkt plassert på en akutt- og utredningsinstitusjon på Østlandet, men han valgte på eget initiativ å forlate institusjonen allerede etter én dag. Begrunnelsen til gutten var «at han ikke ønsket å være der lenger». Politiet selv sier at gutten bare er et av mange eksempler og at dette er toppen av isfjellet. Det er lett å forstå politiets frustrasjon. Nettopp derfor er det grunn til å hylle kommentaren fra lederen for Gatepatruljen i Oslo, Geir Nerland, når han sier at det må være noe riv ruskende galt med systemet når denne gutten ikke får den hjelpen han trenger eller fortjener. Det er lett å si seg enig i det. Kaktuspoliti Politimannen Sindre Ødegaard fra Ålesund satte tidligere i år fokus på et meget viktig tema i politiet beordrings systemet da han nektet å la seg beordre som instruktør for GU3- studentene i regi av Politihøgskolen fordi han måtte være hjemme å passe egne barn. Dagens småbarnsfedre har en helt annen holding til familielivet enn tidligere generasjoner hvor egne barn kommer først i rekka. Det er helt naturlig å prioritere sine nærmeste foran et instruktørkurs, noe tydeligvis ikke politimester Arne Sverre Karoliussen i Sunnmøre politidistrikt forstår. Men hva skjer med Sindre Ødegaard jo han blir ilagt en ordensstraff med tap av ett års ansiennitet, for en periode av ni måneder. Hallo vi snakker om en politimann som lojalt har stilt opp for politiet i årrekke. For meg er det uforståelig at Arne Sverre Karoliussen velger å straffe Ødegaard. Hadde Politiforum hatt samme policy som landet største kjendisblad, hadde månedens kaktus garantert blitt sendt til politimesteren på Sunnmøre. Med ekspressbud. 4 P O L I T I F O R U M O K T O B E R

5 SETTER DAGSORDEN. Politiforum er unike i den forstand at de setter ikke bare dagsorden, men de skaper også samfunnsdebatt, sier administrerende direktør i Fagpressen, Even Trygve Hansen. media 188 SITATSAKER FOR POLITIFORUM Aldri tidligere har oppmerksomheten rundt Politiforum vært større enn nå. Tekst og foto Thomas Berg Politiforum opplever stor oppmerksomhet og setter dagsorden nummer etter nummer. Det hele toppet seg i augustnummeret da bladet oppnådde 188 unike sitatsaker i media. Det var sakene om «Sexsjikane i politiet» samt «Innstramming i skjenketiden gir mindre vold» som vakte medias oppmerksomhet. Vi ser en stadig økende interesse for sakene vi jobber med. Det er selvsagt meget hyggelig og viser at vi er den premissleverandøren vi skal være, sier redaktør Ole Martin Mortvedt. Unike Administrerende direktør i Fagpressen, Even Trygve Hansen, sier at det totalt er 240 blader i fagpressen, og at flere av disse er med å sette dagsorden innenfor sine nisjer og bransjer. Men ifølge Hansen er det få, om noen, som kan vise til den medieoppmerksomheten som det Politiforum kan. Politiforum er unike i den forstand at de setter ikke bare dagsorden, men de skaper også samfunnsdebatt. De har en helt annen gjennomslagskraft med sine oppslag enn for eksempel Fotterapeuten når de kommer i media. Politistoff er interessant og vil alltid vekke oppsikt i media. Jeg mener Politiforum samarbeider godt med sine eiere Politiets Fellesforbund og har et samspill som fungerer. Dessuten bruker PF helt bevisst sitt eget fagblad i flere anledninger til å skape debatt, noe som selvsagt er fornuftig, sier Even Trygve Hansen. Even Trygve Hansen tviler på at det er andre blader i Fagpressen som kan skilte med flere medieoppslag enn Politiforum. Uten at vi har noen statistikk for det, er jeg sikker på at Politiforum er et av landets mest siterte fagblader, noe som gjør at de seiler på en høy troverdighet, sier Hansen. Viktig for PF Forbundsleder Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund er ikke i tvil om viktigheten av å ha et fagblad som er så tydelig og synlig i media som Politiforum. Han peker på de valgene som forbundsstyret gjorde tilbake i 2000 da bladet ble fristilt og redaktøren fikk det redaksjonelle ansvaret i henhold til redaktørplakaten og Vær varsom-plakaten. Et strategisk og ikke minst viktig valg. Politiets Fellesforbund som eiere er opptatt av at vårt eget fagblad skal være av stor interesse for våre medlemmer. For PF skal Politiforum være et blad som medlemmene kan identifisere seg med og som setter viktige politiske saker på dagsorden. Jeg mener bladet har hatt en fenomenal utvikling de siste årene, sier Arne Johannessen. Totalt har Politiforum 467 sitatsaker i media så langt i år. O K T O B E R P O L I T I F O R U M 5

6 Forebyggende arbeid SOLID NEDGANG. I løpet av ni år har ni prosent færre unge under 20 år prøvd narkotika. OPPSIKTSVEKKENDE NARKOTIKANEDGANG Ni av ti personer under 20 år har aldri prøvd narkotika i Norge. Geir Nerland ved Gatepatruljen i Oslo mener tallene er enestående og plasserer Norge på Europatoppen innen rusforebyggende arbeid blant unge i «faresonen». Tekst og foto Thomas Berg Etter en økning i siste halvdel av tallet, ser det ut til at ungdom i de senere år har redusert bruken av cannabis og andre narkotiske stoffer. Dette går frem av en ny SIRUS-rapport som Astrid Skretting og Tord Finne Vedøy står bak. Rapporten bygger på to parallelle spørreundersøkelser i aldersgruppen 15 til 20 år. Den ene omfatter ungdom i Oslo og er gjennomført hvert år fra Den andre omfatter ungdom fra hele landet inkludert Oslo og ble foretatt første gang i 1986 og årlig fra I løpet av ni år har ni prosent færre unge under 20 år prøvd narkotika. De siste seks månedene har det vært en ytterligere nedgang i narkotikabruken, og på landsbasis s nakker vi om mellom seks og sju prosent. 6 P O L I T I F O R U M O K T O B E R

7 Kritisk til media Når 90 prosent på landsbasis under 20 år sier at de aldri har prøvd narkotiske stoffer, er det selvsagt et gledelig resultat. Jeg vil gå så langt at vi nærmest har vunnet kampen mot narkotika blant de unge. Det er «unormalt få unge som bruker narkotika» i Norge sammenlignet med andre europeiske land, sier leder for Gatepatruljen i Oslo, Geir Nerland, og legger til: Det tegnes et helt feil bilde av narkotika situasjonen i Norge. Jeg setter derfor et stort spørsmålstegn ved medias dekning av narkotikasituasjonen her i landet. Geir Nerland retter knallhard kritikk mot media som han mener har fremstilt narkotikasituasjonen helt feil. Byen koker over av narkotika kan vi til stadighet lese i aviser og se i TV-reportasjer. Faktum er at narkotikatallene aldri har vært lavere enn nå. Vi er tross alt ute hver dag og snakker med ungdom, og vi har merket en stor holdnings endring blant de unge, sier Nerland. Hva er årsaken til det? Først og fremst tror jeg disse m enneskene har blitt klar over risikoen ved å bruke narkotika. Det har også vært flere kampanjer på røykekutt, noe jeg mener har fungert preventivt med tanke på potensielle brukere av narkotiske stoffer. I tillegg er «housemiljøet», hvor narkotiske stoffer fløyt, dødd ut. Dette miljøet så vi tidligere fungerte som fluepapir på unge personer som søkte etter spenning, svarer Nerland. Endringsmønster Også for cannabis økte andelen åringer som oppga at de hadde brukt stoffet noen gang i siste halvdel av 1990-tallet. Ved årtusenskiftet oppga i underkant av 20 prosent på landsbasis og i underkant av 30 prosent i Oslo at de noen gang hadde brukt hasj eller marihuana. Etter årtusenskiftet har det imidlertid vært en nedgang til i overkant av 10 prosent på landsbasis og i underkant av 20 prosent i Oslo. Det er liten forskjell mellom gutter og jenter når det gjelder bruk av cannabis. Ifølge Sirus-undersøkelsen har andelen ungdom som er blitt tilbudt hasj, eller tror de kan klare å skaffe hasj, har også gått ned det siste tiåret, samtidig som færre ønsker at stoffet skal bli legalt. Vi finner den samme nedgangen i bruk av amfetamin og ecstasy det siste tiåret som for cannabis. Kokain er det eneste stoffet som skiller seg ut, ved at det er stabilt i overkant av to prosent som har brukt det noen gang, sier Astrid Skretting ved Statens institutt for rusmiddelforskning. Det er en kjensgjerning at Norge ligger godt an sammenlignet med andre land i Europa. Stolt Leder for Ungdom mot narkotika, Silje Kristine Karlsen, er kjent med den positive trenden, og hun innrømmer at hun er positivt overrasket og stolt over utviklingen. Vi kjenner til nedgangen, og er selvsagt veldig fornøyd med det. Men vi må ikke gå rundt å tro at vi er i mål. Ungdom mot narkotika jobber mot et samfunn uten narkotika. Det er kanskje en utopisk tanke, men vi må ha voksne ambisjoner, sier Silje Kristine Karlsen. O K T O B E R P O L I T I F O R U M 7

8 småstoff Storberget-favoritt ny PST-sjef Jeg ønsker å videreføre den åpne linjen som Jørn Holme har innført i PST, sier Janne Kristiansen. Janne Kristiansen er i statsråd utnevnt til sjef for Politiets Sikkerhetstjeneste. Stillingen er et åremål på seks år. Janne Kristiansen har siden 2003 hatt stillingen som leder av Gjenopptakelses kommisjonen. Hun var praktiser ende advokat fra , har vært fast forsvarer i Moss tingrett og Borgarting lagmannsrett, og har hatt en rekke verv i Den Norske Advokatforening, blant annet som medlem av Rettssikkerhetsutvalget og Menneskerettsutvalget. Kristiansen har dessuten internasjonal erfaring fra et engelsk Barrister s Chamber etter endt utdanning, og senere som Advokatforeningens delegasjonsleder til Rådet for advokatforeningene i Europa, hvor hun ble valgt som den første leder av rådets strafferettsutvalg. Hun har også vært medlem av en rekke offentlige råd og utvalg. Kristiansen er 57 år og utdannet cand. jur. med spesialfag i engelsk/amerikansk rett fra Universitetet i Oslo Ny Økokrimsjef klar Trond Eirik Schea er utnevnt som førstestatsadvokat og sjef for Økokrim. I perioden var han assisterende Økokrim-sjef. I perioden 2001 til 2004 var han førstestatsadvokat samme sted, mens han fra 1999 til 2000 var konstituert som førstestatsadvokat ved Riksadvokatembetet. I årene 1998 og 1999 var han konstituert som politiinspektør ved Uttrøndelag politidistrikt, og fra 1997 til 1998 tilsatt som politiadvokat ved Økokrim. Frem til Schea i 1997 ble konstituert statsadvokat ved Oslo statsadvokatembeter, var han tilsatt som rådgiver i Finansdepartementet. Fra 1993 til 1995 var han tilsatt som forsker ved Institutt for offentlig rett ved universitetet i Oslo. KULEKUNST. Med treffsikker hjelp fra en kunstinteressert pistolmann fra Beredskapstroppen fikk Nate Lowman gjort klar The Natriot Act for utstilling. Foto: Signe Dons. Kulturelt av Beredskapstroppen Politiforum kan her avsløre at politiets skarpe ende har kunstneriske talenter. Et bidrag til en utstilling på Astrup-Fernley museet endte med en kraftig skuddsalve. Av Ole Martin Mortvedt Foto Signe Dons Da den amerikanske kunstneren Nate Lowman skulle sette opp sin utstilling på kunstmuseet, trengte han bevæpnet politi. Nok en gang måtte Beredskapstroppen bevæpnes til et skarpt oppdrag. Lowman ga seg ikke før politiet trakk våpen. Etter at alle andre lempelige midler var forsøkt, ble oppdraget løst med åtte velrettede 9 mm helmantlede skudd i det skuddsikre glasset. Jeg pekte, og så løp jeg, sa Lowman til Aftenposten i en kommentar til det oppflerret glasset. Den New York-baserte kunstneren åpnet i 23. september sin utstilling hvor amerikaneres fascinasjon av vold var tema. Politikunstneren med pistolen velger å være anonym. Men han sier følgende til Politiforum: Jeg hadde en god følelse, verktøyet satt godt i hånden. Han avkrefter at utstillingen har gitt flere kulturelle tilbud utenfor politiet. 8 P O L I T I F O R U M O K T O B E R

9 KOMMUNIKASJON. Dialog med er vikitig for politiet. Vil ha bedre dialog med minoritetsbefolkningen Prosjektet «Trygghet og tillit» ønsker å øke kunnskapen om og bedre kontakten med personer med minoritetsbakgrunn i Norge. I løpet av seks måneder begynner resultatene å komme. I et drøyt halvår har Oslo, Sør-Trøndelag, Hordaland og Søndre Buskerud politidistrikt pluss Politiets Utlendingsenhet (PU) utviklet og satt ut i live lokale tiltak Tekst og foto Thomas Berg for å få til en styrket dialog mellom politi et og personer med minoritetsbakgrunn. Responsen fra miljøene har vært veldig god. Åsmund Samda og Andre Weik Jensen ved Manglerud politistasjon har mye kontakt med innvandrermiljøene. Vi snakker mye med folk, noe som er med å bygge opp tilliten til politiet. Ansiktene våre har blitt «godt kjent» i områdene på Søndre Nordstrand, sier Åsmund Samda og Andre Weik Jensen. Det er to samfunnsforhold som ligger til grunn for prosjektet. Norges befolkning kommer til å øke sterkt, og i takt med dette også antall innvandrere. Politiets innbyggerundersøkelse fra 2009 viser at ungdom med minoritetsbakgrunn har mindre tillit til politiet enn sine øvrige jevnaldrende. Kommunikasjon er viktig. Vi har flere eksempler på hvordan dårlig kommunika sjon kan forandre innholdet i en samtale betraktelig. To barn på sju og 12 år på Holmlia var alene hjemme da hunden deres stakk av. Politiet kom til stedet og fikk kontroll på hunden. Tilbakemeldingen som politiet ga til barna var at de måtte ta bedre vare på hunden eller kunne den bli påkjørt og drept i trafikken. Det barna hadde kommunisert tilbake til foreldrene sine var at politiet kom til å drepe hunden neste gang noe slikt eventuelt skjedde. Da politiet fikk beskjed om dette, valgte vi å reise ut til familien for å snakke med dem, forklarer Tor Håkon Fegra ved Manglerud politistasjon. Rettigheter og plikter ved personskader Dersom det skjer en hendelse som påfører deg en personskade, er det uanset t viktig å få meldt fra om dette til de rette instanser. Det kan være til lege, arbeidsgiver, forsikringsselskapene, NAV og andre. Det opplyser PFs ekspert på yrkesskader, advokat Terje Scavenius. Her er Scavenius egne tips på veien mot en enklere hverdag hvis skaden er ute. Skadehendelsen Huske på at det er du, som skadelidt, som har bevisbyrden for at en hendelse har påført deg en skade som gir deg rettigheter. Du må derfor sørge for å melde tilfellet på en korrekt måte, helst så fort som mulig til kompetent lege eller lignende. Det er viktig i fortsettelsen at legen får riktige opplysninger om hvordan skadebildet utvikler seg. Rettigheter For å få rettigheter til forsikringer og trygdeytelser, er det viktig å melde til rette instans så fort som mulig. Det er intet samarbeid mellom disse, slik at hver enkel rettighet må ha sin egen melding. Det vil si at dersom du blir skadet må det meldes fra til NAV, hvis det er en yrkesskade, eventuelt ansvarlig forsikrings selskap, PF Forsikring og andre forsikringsselskap der du har tegnet relevant forsikring. Husk også du også kan være dekket gjennom din samboer/ektefelles forsikringer eller gjennom medlemskap i en eller annen forening. Meldefrister Når det gjelder ulykkesforsikringer er det en frist til å melde om sine rettigheter innen ett år etter at skaden skjedde. Fristen er tre år når det gjelder rettigheter mot forsikringsselskapet til skadevoller, det kan være bilskade eller yrkesskader. Arbeidsgiver har en selvstendig meldeplikt ved yrkesskader. Erfaring viser at du bør følge opp også dette selv. Mitt råd til slutt er at dersom du blir skadet, i fritid eller arbeid, ta umiddelbar kontakt med kompetente personer som kan gi deg råd deg om dine rettigheter og plikter, sier Scavenius. O K T O B E R P O L I T I F O R U M 9

10 Politikonflikten KLAR TALE. Tusenvis av politifolk i Oslos gater tidligere i år. Foto Thomas Berg Han begrunner sin påstand med en vurdering fremsatt av Mark Penn, sjef for Burson-Marsteller globalt, og en av verdens fremste rådgivere innen politisk kommunikasjon. Han var blant annet rådgiver for Bill Clintons kampanjer. Penns påstand er at det blir langt enklere å gå imot deg når du får mindre enn 50 prosents oppslutning. Overført til norske forhold betyr dette at det er et punkt der det er enklere å være mot deg, enn for deg. Da går det raskt nedover. Når man mister for mye omdømmekapital, vil stadig flere gå imot deg. Jeg mener PF trakk seg ut av konflikten akkurat i tide. Det kom til et punkt hvor noen ganske snart ville tjent på å være imot PF. Og er flesteparten i mot deg, blir det mindre vondt å gå imot for de som er kritiske. Dersom du blir tilstrekkelig upopulær vil det være gunstig å gå imot deg. Bare se på Stein Erik Hagen i debatten om formueskatten, sier Sigurd Grytten. AchilleshÆlen PF måtte gjøre disse kalkula sjonene. Det er et viktig signal når nære alliansepartnere signaliserer at grensen snart er nådd, og samtidig tar to skritt tilbake, sier Grytten og viser til klart s vakere støtte i uttalelser fra blant annet Fremskrittspartiets Jan Arild Ellingsen. Achilleshælen, den absolutte grensen som PF ikke må gå over, er at man mister tilliten til at PF setter politioppgaven og borgernes sikkerhet først. Hele kapitalen til Politiets Fellesforbund settes i forbindelse med at medlemmene tar samfunnsansvar. Hvis man mister denne kapitalen som så sterkt knyttes til innbyggernes trygghet, ramler alt som gir PF-maktbasen andre bare kan drømme om. PF ville da miste ethvert grunnlag for å kommunisere på en positiv måte med borgerne, sier Grytten. Og dette var i ferd med å slå sprekke r. Det var alvorlig for PF når sjef for Domstoladministrasjonen Tor Langbach påpekte at det begynte å bli mange straffe saker som lå stille hos politiet. Samtidig var det intervjuer med politi tillitsvalgte som ble sitert på at «arbeidslysten blir ikke bedre». Det begynte å bli et fokus på hvordan PFs medlemmer negativt påvirket tjenestetilbudet til mannen i gata, sier Grytten. Johannessen vs Killengreen Grytten mener at det i utgangspunktet er en stor fordel at mange ikke vet for- 1 0 P O L I T I F O R U M O K T O B E R

11 ENIGHET I GREVENS TID Administrerende direktør Sigurd Grytten i kommunikasjons byrået Burson-Marsteller mener Politiets Fellesforbund stanset den mye omtalte politikonflikten i siste øyeblikk. Av Ole Martin Mortvedt skjellen på PF-leder Arne Johannessen og politidirektør Ingelin Killengreen. Makt får PF-lederen gjennom sin rolle og deltagelse i kriminaldebatten sammen med det samfunnsansvaret han og PF tar. Med det fremstår PF som mer enn en fagforening. Det er selve nøkkelen til å lykkes. I øyeblikket den rollen forsvinner, blir PF vurdert som en av de andre helt ordinære fagforeningene. Argumentasjonen er ikke og må ikke bli at vi må få bedre betingelser «fordi det er synd på» politiansatte. PFs krav må knyttes til behovet for å styrke tryggheten til borgerne. Det vil være kritisk for PF hvis det utad oppfattes at man ikke setter oppgaven, men medlemmenes private interesser først, sier Grytten. Svikter oppfatningen av at PF-medlem mer tar ansvar for borgernes sikkerhet, ville denne unike posisjonen å kommunisere fra også bli borte. Det er i beste fall naivt å tro noe annet, sier Grytten bestemt. Hvorfor var PF så avhengig av politisk støtte? Kunne de ikke bare ha kjørt på en fortsatt tøff linje, og latt regjeringen håndtere problemet med for lite politikraft inntil de kom med et tilbud som var bedre? Samfunnet er fullt av uløste samfunns oppgaver. Hvis det er et poeng å få til en politisk endring, må ansvaret plassere s hos politikerne. Jeg mener at hvis PF hadde strukket strikken lenger, hadde det vært lett for politikerne å p lassere ansvaret hos PF. De kunne lett ha vist til at problemene med at politiet ikke fikk gjort jobben var på grunn av PF. En frustrert politidirektør kunne ha beklaget situasjonen, og pekt på PF. Andre a ktører ville sagt at Arne Johannessen satte sine egne medlemmers interesse foran samfunnets behov for trygghet. Det ville ført til et massivt tap av omdømme. I tillegg er jeg sikker på at man ville fått intern splid i PF fordi en del medlemmer har en genuin interesse av politijobben. Og vi ville fått scenarioer der politifolk hadde brutt med PF, og grepet inn for å hjelpe folk. Media hadde i verste fall funnet situasjoner med «Hadde PF fått lov å bestemme, hadde ranet skjedd» for å vise at politikonflikten hadde gått for langt. Stadig flere politifolk ville protestert mot egen organisasjon. PFs problem ville blitt en barriere for borgernes trygghet. Polititjenestemenn som brøt med PF hadde blitt heltene. Det hadde gitt PF et O K T O B E R P O L I T I F O R U M 11

12 Politikonflikten OMDØMME. Det var unikt at PF var villig til å bruke av omdømmekapitalen for å nå sitt mål, sier Sigurd Grytten administrerende direktør i kommunikasjonsbyrået Burson-Marsteller. Foto: Ole Martin Mortvedt kjempeproblem. Særlig når det bør være slik at det er PF som fremstår som dem som organiserer heltene, sier Grytten. Ofret omdømme får skryt På Landsmøtet i fjor høst vedtok PF at de var villige til, om nødvendig, å ofre omdømme for å nå målet. Vedtaket har blitt heftig kritisert av både justispolitikere og enkelte politiledere. Men fra sitt ståsted berømmer Grytten PF for avansert tenkning i hvordan påvirke omgivelsene. For hva skal man med omdømme hvis man ikke aktivt skal bruke det? Hva bruker man et omdømme til? Omdømme er den eneste kapitalen man bruker når man påvirker. Det er slik at når man utfordrer makt, utfordrer posisjoner, så utfordrer man også eget omdømme. Får man motstand og kritikk så vil man også miste noe av sitt omdømme. Det var akkurat den vurderingen PF gjorde. De valgte å bruke noe av den «omdømmekapitalen» de hadde til å påvirke. Vanligvis er det særdeles krevende å få en organisasjon til å ta slike beslutninger, og ikke minst forstå disse sammenhengene. Landsmøtevedtaket var derfor unikt og veldig bra. Min vurdering er også at PF i sommer brukte noe av sin omdømmekapital til å påvirke. Samtidig er det viktig å vite hvor smerteterskelen går for å ikke miste for mye av denne kapitalen, sier Grytten, og viser til vurderingen av hva som skjer politisk dersom du mister for mye av eget omdømme. for å påvirke må derfor bestemme seg om det er viktigst å ha rett eller få rett. Det handler om intelligens i prosessen og å få flere til å mene det samme som PF. Noen ganger strekker ikke diplomatiet til, da må man gå til aksjoner og samtidig vite hva man gjør. Jeg opplever at PF har vært veldig bevisst på hva man gjør på de forskjellige stadier for å maksimalisere påvirkningen, sier Grytten. Grytten mener PF raskt hadde fremstått som en helt vanlig fagforening hvis tapet av omdømme hadde blitt mer alvorlig. Da hadde skillet mellom politiet og PF blitt tydeligere. Samfunnsoppdraget hadde blitt plassert hos politiet, mens PF bare hadde blitt noen som organiserte de som jobbet i denne tjenesten. Det hadde vært et betydelig tap. For PF og fagforeningsarbeidet er det en stor fordel at yrket man representerer er det samme som yrkesbetegnelsen. For borgerne oppleves det som at når PF uttaler seg, er det politiet man lytter til. Dette kan PF utnytte fordi det er mye enklere å stille krav på vegne av politiet, enn å stille krav på vegne av yrkesgruppen politiet. Det at mange ikke skjønner forskjellen mellom PF og politiet, er bare en fordel. PF kan faktisk ta denne posisjonen enda lenger, og bruke den aktivt for å bedre arbeidsvilkårene i fremtiden. At medlemmene til PF er høyere verdsatt enn de er lønnet er det gapet PF må tette. Men for å lykkes med det må fokus rettes mot å bygge opp igjen omdømmekapitalen, til neste slag, sier Grytten. Ingen krig uten kostnad Det er forskjell på å ha rett og få rett. Enhver aktør som ønsker å kommunisere 12 P O L I T I F O R U M O K T O B E R

13

14 Id-løse asylsøkere STYRT AV BAKMENN. Disse unge gutta har helt klart en agenda og er styrt av organiserte kriminelle, sier leder for Gatepatruljen, Geir Nerland. Politiforum kunne i forrige nummer avsløre at en ID-løs asylsøker var tatt 14 ganger for salg av narkotika, men at han fortsatt var på frifot. I dette nummeret forteller vi historie n om ID-løse asylsøkere helt ned i 14-årsalderen som rekrutteres til Norge fra bakmenn ute i Europa for å selge narkotika. Bakmennene vet at risikoen og sjansene for å bli tatt er enda mindre ved å bruke unge selgere. Jeg kan bekrefte at dette er tilfelle. Vi har mange eksempler på at vi har pågrepet unge gutter, uten identifikasjon eller oppholdstillatelse i Norge som selger narkotika. Når vi stopper de, sier de at de bor hos venner og bekjente men at de verken husker adresse eller navn på vedkommende. Det er et stort problem og svært frustrerende for oss som jobber ute. De har et helt fast mønster å svare på og det er tydelig at de er drillet i hvordan de skal forholde seg når de møter på politiet. Gatepatruljen har jobbet med denne type saker siden 2005, og vi ser at problemet har eskalert voldsomt de siste årene, sier en av polititjenestemennene ved Gatepatruljen i Oslo. På grunn av at han jobber i sivilt ønsker han ikke å stå frem med navn og bilde for Politiforums lesere. Rekrutteres tidlig Politiforum har fått se Gatepatruljens egne bilder og videoer av unge asyl søkere. Tendensen er helt klar; det rekrutteres stadig flere og ikke minst yngere asylsøkere til å selge narkotika i hovedstaden. Dette er big business. Det er kyniske bakmenn som står bak dette. «Nesten ingen» som selger narkotika under 18 år blir tatt for det. Dette ryktet sprer seg raskt i miljøet. Dermed blir Norge et attraktivt sted for unge asylsøkere å tjene gode penger i, sier Geir Tveit, politioverbetjent og leder for forebyggende avdeling på Grønland politistasjon i Oslo. Ifølge opplysninger fra Gatepatruljen blir unge gutter hentet fra blant annet Nord-Afrika for å selge narkotika. Disse unge gutta har helt klart en agenda og er styrt av organiserte kriminell e, sier leder for Gatepatruljen, Geir Nerland. UDI involveres i denne type saker først når vedkommende søker asyl, og ønsker ikke å kommentere saken ut over det. Storberget oppgitt Justisminister Knut Storberget er oppgitt over informasjonen han får av Politi forum, og sier at regjeringen har satset mye for å styrke satsingen på å ta ID-løse asylsøkere 1 4 P O L I T I F O R U M O K T O B E R

15 REKRUTTERER 14-ÅRINGER TIL NARKSELGERE Unge ID-løse asylsøkere helt ned i 14-årsalderen rekrutteres til Norge ene og alene for å selge narkotika. Politiet selv er oppgitt over situasjonen og justisminister Knut Storberget bevilger nå «en betydelig sum» penger på neste års statsbudsjett for å få bukt med problemet. Tekst og foto Thomas Berg som begår kriminelle handlinger. I det kommende statsbudsjettet vil regjeringen bevilge ekstra midler for å bekjempe denne type kriminalitet. Når unge ID-løse asylsøkere kommer til Norge for å selge narkotika, er det liten tvil om at dette er menneskehandel på høyt nivå, sier Knut Storberget. Statssekretær Terje Moland Pedersen i Justisdepartementet sier at de ikke har vært kjent med tallene og informasjonen som Politiforum presenterer. Dette er meget alvorlig og Regjeringen ser at problematikken med unge asylsøkere har utviklet seg i en uheldig retning. Jeg synes det er særlig trist når det er unge mennesker som begår lovbrudd. Det er ingen tvil om at vi må ha enda mer fokus på denne problematikken fremover og være flinkere til å forebygge, sier Moland Pedersen. Regjeringen lover å prioritere problematikken rundt ID-løse asylsøkere som kommer til Norge. Grenselovutvalget leverte i slutten av september forslag til ny grenselov til Knut Storberget. Loven skal legge til rette for enkel grensekontroll for lovlydige reisende og samtidig etablere et effektivt hinder mot grensekryssende kriminalitet og ulovlig innvandring. Dette er et ledd i regjeringens arbeid med å modernisere og styrke grensekontrollen, sier Knut Storberget. Parallelt med at regjeringens utvalg har sett på regelverket, har de også varslet at de vil styrke politiets arbeid på utlendingsområdet med en omfattende tiltakspakke. Økt kontroll i grenseområdene, lokal og rask registrering av asylsøkere og mer effektiv uttransportering skal bidra til å redusere antallet identitetsløse asylsøkere og bekjempe kriminalitet. Etablering av et nasjonalt ID-senter, lokale registreringsenheter og egen transportenhet er noen av tiltakene som settes i verk. I tillegg vil regjeringen i forbindelse med den planlagte innsatsstyrken mot vinningskriminalitet begått av omreisende kriminelle gjenger, styrke Kripos, UP og enkelte politidistrikt. Riksadvokaten, politidirektøren og sjefen for Kripos vil ha en pådriverrolle for å etablere nødvendig samarbeid mellom politidistriktene. O K T O B E R P O L I T I F O R U M 1 5

16 Id-løse asylsøkere Mann,16 år, Algerie Pågrepet 17 ganger Mann, 18 år, Algerie Pågrepet 10 ganger Mann, 17 år, Vietnam Pågrepet 4 ganger Mann, 17 år, Statsløs Pågrepet 9 ganger Mann, 18 år, Statsløs Pågrepet 6 ganger Mann, 16 år, Statsløs Pågrepet 6 ganger Mann, 17 år, Libya Pågrepet 6 ganger Mann, 16 år, Algerie Pågrepet 6 ganger «Den 15 år gamle asylsøkeren er tatt ni ganger av politiet på under to måneder. Likevel får ikke Barnevernet ta hånd om han» 40 asylsøkere under 18 år er tatt for salg eller besittelse av narkotika det siste halve året. 16 av disse har totalt 109 forhold på samvittigheten. Politiet står maktesløse tilbake. Av Thomas Berg Tallene som Politiforum kan avsløre i dag, er sterk kost. Tallene er hentet fra Unge gjengangere-prosjektet i Oslo, som er et tiltak i regi av SaLTo. Guttene er alle under 18 år, hvorpå de fleste er mellom 15 og 16 år. De kommer hovedsakelig fra Algerie, Vietnam, Libya, Marokko og Chile. I tillegg opplyser mange av guttene at de er statsløse. En 16 år gammel gutt fra Algerie er tatt 17 ganger av politiet. Ifølge Geir Tveit, politioverbetjent og leder for forebyggende avdeling på Grønland politistasjon i Oslo, er dette bare toppen av isfjellet. Det sier seg selv at vi ikke kan være utenfor Oslo S hele tiden. Vi klarer nok bare å fange opp 10 prosent av de kriminelle handlingene. Dessverre, sier Geir Tveit. Tatt NI ganger En av personene som er tatt i prosjektet, er en 15 år gammel gutt fra Algerie. Barnevernsvakten var første gang i kontakt med han 3. august i år. Han har opplyst i samtale med Barnevernsvakten at han kom til Norge «for noen måneder siden». Han er i dag plassert ved et asylmottak på Østlandet. Da Barnevernsvakten kom i kontakt med han første gang, var det i forbindelse med et butikktyveri sammen med en eldre kamerat. Kameraten ble også tatt for salg av narkotika. Den gang opplyste politiet at gutten vanket i et tungt belastet miljø i forhold til rus og kriminalitet. I samtaler med Barnevernsvakten fortalte den 15 år gamle gutten at han hadde bodd på gata i 10 dager og at han ikke ville være på asylmottaket fordi han var i konflikt med de andre beboerne der. Han ble plassert på en akutt- og utredningsinstitusjon på Østlandet, men han valgte på eget initiativ å forlate institusjonen allerede etter én dag. Begrunnelsen til gutten var «at han ikke ønsket å være der lenger». Kort tid etter ble gutten pågrepet igjen av politiet i Oslo for salg og oppbevaring av hasj. Han hadde 14 gram hasj på seg under pågripelsen. Dette var åttende gang gutten var pågrepet for bruk og salg av narkotika på under én måned. Liv og helse i fare Politiforum kjenner til at Barne vernsvakten er svært bekymret for den 15 år gamle gutten, og mener han utviser alvorlige atferdsvansker ved gjentatte ganger å begå alvorlig kriminalitet. Gutten ut setter seg selv for fare ved å oppholde seg i et tungt belastet narkotikamiljø. Den siste måneden har han blitt pågrepet to ganger i snitt per uke. 1 6 P O L I T I F O R U M O K T O B E R

17 Mann, 16 år, Algerie Pågrepet 6 ganger Mann, 16 år, Algerie Pågrepet 6 ganger Mann, 15 år, Algerie Pågrepet 6 ganger Mann, 16 år, Marokko Pågrepet 5 ganger Mann, 15 år, Marokko Pågrepet 5 ganger Mann, 15 år, Algerie Pågrepet 9 ganger Mann, 16 år, Algerie Pågrepet 4 ganger Mann, 16 år, Chile Pågrepet 4 ganger Ifølge Barnevernsvakten har guttens atferdsproblemer eskalert, og de vurderer at hvis gutten ikke blir tilbakeholdt vil han igjen oppsøke uheldige miljøer hvor hans liv og helse vil utsettes for alvorlig fare. Barnevernsvakten vurderer situasjonen dit hen at det ikke er mulig å avhjelpe situasjonen på annen måte enn plassering om barnevernstjenester. Det har tidligere vært forsøkt å plassere 15-åringen i et mildere tiltak, uten hell. Påtalemyndigheten i Oslo mener vilkårene for plassering er oppfylt, men likevel velger Fylkesnemnda i Oslo og Akershus å avvise forslaget om plassering om barnevernstjenester. barnvernstjeneste I Lov om barnvernstjeneste 4-25, 1. og 2. ledd står det følgende: Før det blir gjort et vedtak etter 4-24 første og annet ledd, skal barneverntjenesten vurdere om det i stedet bør settes i verk hjelpetiltak etter 4-4. Barneverntjenesten skal også planlegge å sette i verk de hjelpetiltak som er nødvendige som oppfølging av institusjonsoppholdet. Et vedtak etter 4-24 første og annet ledd skal treffes av fylkesnemnda etter reglene i kapittel 7. Midlertidig vedtak kan treffes av barnevernadministrasjonens leder og av påtalemyndigheten. 4-6 annet, fjerde og femte ledd gjelder tilsvarende. I Lov om barnvernstjeneste 4-24, 1. og 2. ledd står det følgende: Et barn som har vist alvorlige atferdsvansker ved alvorlig eller gjentatt krimi nalitet, ved vedvarende misbruk av rusmidler eller på annen måte kan uten eget samtykke eller samtykke fra den som har foreldreansvaret for barnet, plasseres i en institusjon for observasjon, under søkelse og korttidsbehandling i opptil fire uker, eller i den kortere tid som er fastsatt i vedtaket. Ved nytt vedtak kan plasseringstiden forlenges med opptil fire nye uker. Er det trolig at et barn som nevnt i første ledd har behov for mer langvarig behandling, kan det treffes vedtak om at barnet skal plasseres i en be handlings- eller opplæringsinstitusjon i opptil tolv måneder uten eget samtykke eller samtykke fra den som har foreldreansvaret for barnet. Ved nytt vedtak kan plasseringstiden i særlige tilfelle forlenges med opptil tolv nye måneder. Barneverntjenesten skal fortløpende følge opp plasseringen, å vurdere tiltaket på nytt når plasseringen har vart i seks måneder. Ikke fare I svarbrevet fra Fylkesnemnda for Oslo og Akershus kommer det frem at det ikke er sannsynlig at gutten, som bor på et asylmottak, vil utsettes for fare hva gjelder liv og helse om han igjen skulle oppsøke uheldige miljøer. Plasseringen av gutten synes å ha preg av et varetektsopphold for å forebygge gjentatt kriminalitet. Dette ligger utenfor formålet med barnevernlovens akutt bestemmelser. Fylkesnemnda minner om at nemnda på kort varsel kan behandle saker om plassering av unge med alvorlige atferdsvansker i institusjoner for undersøkelse, observasjon og korttids behandling. I en slik sammenheng vil gjentatte kriminelle handlinger kunne være en relevant del av plasserings grunnlaget, heter det i svaret fra Fylkesnemnda. - Vi kan på kort varsel behandle saker om plassering av unge med alvorlig e atferdsvansker i institusjon for under søkelse, observasjon og korttidsbehandling. I en slik sammenheng vil gjentatte kriminelle handlinger kunne være en relevant del av plasseringsgrunnlaget, sier fylkesnemndsleder Audun Edwardsen. Oppgitt Det må være noe riv ruskende galt med systemet når denne gutten ikke får den hjelpen han trenger. Her har politi og barnevernet gjort en veldig god jobb, men så velger Fylkesnemnda for Oslo og Akershus å avvise forslaget. For meg er det helt uforståelig. Det er ubegripelig at fylkesnemnda i vedtaket presterer å skrive at politiets plassering bærer preg av å være et varetekts opphold, sier Geir Nerland. O K T O B E R P O L I T I F O R U M 1 7

18 arbeidsplassen Tilbake til politiet Det er ingen selvfølge at Ole Trillhus møter opp på jobben hos Operasjons sentralen i Søndre Buskerud politidistrikt. Tekst og foto Ole Martin Mortvedt 9. september i fjor krasjet han politimotorsykkelen og svevde mellom liv og død i dagene som fulgte. Han overlevde, men endte opp i rullestol med brukket rygg. For mange hadde det vært å sette kroken på døra tilbake til jobben. Men etter omfattende trening og behandling på både Sunnaas og Catosenteret rullet Ole Trillhus inn på Operasjonssentralen i Søndre Buskerud politidistrikt i august. Klar til å fortsette politikarrieren, om enn i litt andre former enn før. Som å komme hjem Sist Politiforum skrev om Trillhus var han under opptrening på Sunnaas. I februar var det mer et ønske å komme tilbake til politiet. Nå har ønsket blitt oppfylt, og jobben i politiet et faktum. Vissheten om at jeg var ønsket tilbake på jobb i politiet har vært meget tydelig fra både min arbeidsgiver og alle mine kollegaer fra første stund. Selvsagt har det vært med på å fjerne utryggheten jeg kunne ha følt i forhold til en jobb. Et liv på uførepensjon var jo ikke akkurat det jeg drømte om, sier Trillhus. Etter å ha vært i andre miljøer det siste året, er selve «stammespråket» - politisjargongen noe av det han har savnet mest med politiet. Å komme tilbake til mine gode kolleger her i Drammen har nesten vært som å komme hjem igjen, sier Trillhus. Han er synlig takknemmelig for all støtte underveis og mottagelse når han kom tilbake. Arbeidsgiver har latt meg velge hva slags type jobb jeg ville ha for å få meg raskt tilbake og for at jeg skal trives. De har rett og slett vært veldig lydhøre for mine ønsker. Og også sideordnede kolleger har vært tydelige i sin støtte når jeg uttrykte ønske om å komme tilbake til Operasjonssentralen, sier Trillhus. Han har tidligere hatt et vikariat der, og slik sett var han ferdig trenet på den hektiske og viktige jobben som ventet der. Det har vært en lettelse å kunne føle meg så velkommen. Og til en jobb hvor jeg ikke bare var plassert bort på et kontor uten meningsfylt innhold. Her føler jeg at jeg virkelig gjør en real jobb, sier Trillhus. Og siden politihuset er nytt og oppført etter normer for statlige bygg, har det kun vært nødvendig med noen få tilpasninger for at Trillhus skal kunne gjøre jobben. Nå har jeg til og med bedre parkeringsplass enn politimester Christine Fossen, sier Trillhus og gliser bredt. Snart på veien igjen Og snart er Trillhus ute på veien med egen motor igjen. I bestilling er en Mercedes Sprinter tilpasset hans behov. Med plass til hele familien. Det blir en frihet. Ja jeg gleder meg som en unge til å kunne reise ut uten å være avhengig av andre og ta del i familiesyslene. Og til å trene når jeg vil, hvor jeg vil og med hvem jeg vil. Alle de tingene som før var en selvfølge som å ta med familien, stikke innom jobben for en kaffe og besøke venner. Og så kan jeg dra opp til Svein (Johansen, kollegaen som også havnet på Sunnaas i fjor etter en skjebnesvanger krasj på hodet inn i en møtende bil red. anm.) igjen. 1 8 P O L I T I F O R U M O K T O B E R

19 Politiet som arbeidsgiver Ja, jeg har vært veldig heldig med arbeidsgiver. Jeg tror mange i politidistriktsledelsen rundt om i landet kan lære mye av hvordan Søndre Buskerud ledes. Holdningen fra arbeidsgivere på alle nivå er unik, og noe som smitter over på mine kolleger også, sier Trillhus fornøyd. Under opptreningen møtte han kolleger som også satt i rullestol, men som på ingen måte erfarte den samme støtte og oppmerksomhet fra både arbeidsgiver og kolleger. Oppe i all positivitet jeg har blitt møtt med, har det vært skuffende å høre at andre blåskjorter fra store politidistrikt ikke har kunnet tilby det samme opplegget som Søndre Buskerud. Her opplever jeg et nettverk hvor empati og omsorg er helt unik. Du må få med at jeg er veldig takknemmelig for den oppfølging jeg har fått, sier Trillhus fra sin plass bak PC-skjermene som operatør på operasjonssentralen. Egentlig skulle jeg hatt uniformen på, men den har blitt litt for trang. Men det skal jeg gjøre noe med, sier han med et smil. Han forteller om et storsinnet engasjement fra første stund etter ulykken. Alt fra at kolleger møtte opp hjemme for å hjelpe kone og barn med hagearbeid og vedsjauing, til en utstrakt besøkstjeneste som før jul toppet seg. De som førte «besøksprotokollen» her på politihuset regulerte besøkene slik at ikke alle skulle komme på samme tid. Det resulterte at det før jul var 14 dagers venteliste for å besøke meg på Sunnaas. Og mens jeg var TILBAKE. Ole Trillhus er tilbake i politiet etter MC-krasjen. På Operasjonssentralen i Søndre Buskerud politidistrikt har han møtt åpne armer. SMELL. Hjelmen Ole Trillhus hadde på bærer preg av store krefter i sving. Foto Privat. O K T O B E R P O L I T I F O R U M 1 9

20 arbeidsplassen POLITIBLIKKET. Et våkent blikk overvåker et 10-talls operative datasystemer, og kobler opplysninger fra skjermene til øyeblikkelig bruk ute i felten. sykemeldt, fikk jeg lønnsopprykk til PB3. I dag blir jeg kjørt til og fra jobb av kolleger som sier at de gjerne vil hjelpe, sier Trillhus og kan ikke få fullrost sine kolleger nok. Han blir avbrutt av en kollega på operasjons sentralen som utbryter: Vi krangler jo om å få kjøre deg. Fantastisk kone Når vi kommer inn på de der hjemme, kommer følelsene tydelig frem. Jeg har levd, og lever fremdeles veldig på kona. Hjelpen jeg har fått av henne er helt fantasisk, sier Trillhus og blir litt stille før han fortsetter. Hun har kanskje hatt en tøffere periode enn meg. Egenlig har hun vært helt enorm. Vi har begge vært nødt til å omstille oss, og vi har lært hverandre å kjenne på en annen måte. Jeg tror f aktisk forholdet oss imellom har blitt mye s terkere nå, sier Trilhus åpenhjertig. Noe av det han savner mest er å bytte bleier på minstejenta, og å kunne bøye seg ned for å hjelpe barna hjemme. Og til å hjelpe til med husvasken, sier han med et smil. Vel vitende om at andre b arskinger i blå skjorte nok vil riste stille på hodet over akkurat det savnet. Kvaliteter med politiet Å ligge nede med brukket rygg er ikke bare et begrep for Ole Trillhus. For mange ville en slik situasjon vært ensbetydende med et farvel til arbeidskolleger og arbeidsplass. Slik jeg har opplevd arbeidsgiver og kolleger kunne jeg ikke tenkt meg å bytte jobb eller distrikt. Plutselig blir lønn mindre viktig. Fra første stund har jeg opplevd en veldig stor grad av jobbtrygghet, og genuin medmenneskelighet og interesse for meg og mine utfordringer, sier Trillhus som blir avbrutt under intervjuet av en kvinnelig kollega som med saftig smellkyss på kinnet ønsker han hjertelig velkommen tilbake. Ja, det har blitt mye klemming. Der er ett eller annet med en mann i rullestol. Hva det er, vet jeg ikke, men faktum er at jeg får mye hyggelig oppmerksomhet. Det å komme tilbake til politiet var aldri noe jeg gruet meg til. Gjennom alle besøk og samtaler med arbeidsgiver og kolleger har jeg så til de grader følt meg verdsatt. Det er vanskelig å sette ord på hvor velkommen jeg følte meg. Jeg var ikke klar over at jeg hadde så mange folk som satte pris på meg, sier Trillhus entusiastisk. Skryt til advokaten Trillhus skamroser advokaten han fikk gjennom medlemskapet i Politiets Fellesforbund. Terje Scavenius har vært utrolig bra å støtte seg på. Ved siden av at han er en ekspert på erstatningsdrett, har jeg hatt god nytte av han som veileder og tilrette legger opp mot en helt ukjent verden med søknader i et papirbyråkrati hos trygdevesen, hjelpemiddelsentral og forsikringsselskap. Han har hjulpet meg med å få en egen koordinator i kommunen, og han har engasjert seg i forhold til hjelpemidler som jeg ikke får grunnet at jeg for gammel, sier Trillhus. Han har opplevd at han er for gammel i en alder av 33 (!) i forhold til å få støtte til utstyr som håndsykkel, sitski og piggkjelke. Dette er sårt. Det er ikke bare jeg, men også ungene mine får et handikap fordi at jeg har et handikap når jeg ikke kan følge de på ski eller i skiløypa. Det tiltross for at hjelpemidlene er tilgjengelige, men for kostbare å kjøpe inn på mitt private budsjett, sier Trillhus. Som forteller at advokat Scavenius har gitt han ærlige tilbakemeldinger hvis jeg vil for mye. Scavenius har vært veldig opptatt av å få meg til å fokusere på at jeg skal ha tid til familien, og ikke ta løs som om jeg ikke hadde et handikap. Sammenlignet med før tar alt mer tid nå. En 5-minutters dusj tar fort en time, sier Trillhus. Synlig fornøyd med sin juridiske våpenbror. 2 0 P O L I T I F O R U M O K T O B E R

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER:

PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER: PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER: Politijuristene i Hordaland v/styret ADRESSE: PUBLIKASJON: Juristkontakt PUBLISERINGSDATO: Nr. 6-2015 STOFFOMRÅDE: Forvaltning SJANGER: Nyhetsartikkel SØKERSTIKKORD: Samtidig

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Fagetisk refleksjon -

Fagetisk refleksjon - Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner

Detaljer

KAMPEN MOT KAMPFIKSING

KAMPEN MOT KAMPFIKSING KAMPEN MOT KAMPFIKSING En kamp du må avgjøre alene 1 n DETTE HEFTET er utgitt av Norges Fotballforbund. Sammen med heftet hører en presentasjon i Power Point-format som fritt kan lastes ned på fotball.no/

Detaljer

Barnevernet - til barnets beste

Barnevernet - til barnets beste Barnevernet - til barnets beste I Norge er omsorg og oppdragelse av barn i første rekke foreldrenes ansvar. Men noen ganger kan foreldre trenge hjelp til å ta vare på barnet sitt. Foreldre kan ha behov

Detaljer

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Innholdsfortegnelse Innledning og lovgrunnlag 2 Hva er mobbing? 3 Ulike typer mobbing 3 Hvilket ansvar har vi? 4 Hva gjør vi i Kulturbarnehagen for å forebygge

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

HEMNE KOMMUNE Etiske retningslinjer Vedtatt av kommunestyret i sak 13/11 den 22.03.11

HEMNE KOMMUNE Etiske retningslinjer Vedtatt av kommunestyret i sak 13/11 den 22.03.11 10/2773-6 007 HEMNE KOMMUNE Etiske retningslinjer Vedtatt av kommunestyret i sak 13/11 den 22.03.11 Etiske retningslinjer for Hemne kommune Vedtatt i Kommunestyret 22.03.2011, sak 13/11 Ansatte og folkevalgte

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Vil du vite mer? Mølla Kompetansesenter Bærum KF Industriveien 33a, 1337 Sandvika Telefon: 67 52 10 00. www.moella.no En døråpner

Vil du vite mer? Mølla Kompetansesenter Bærum KF Industriveien 33a, 1337 Sandvika Telefon: 67 52 10 00. www.moella.no En døråpner Vil du vite mer? Mølla Kompetansesenter Bærum KF Industriveien 33a, 1337 Sandvika Telefon: 67 52 10 00 www.moella.no En døråpner til arbeidslivet Veien tilbake Det skal så lite til før et menneske faller

Detaljer

Vernetjenesten. Kristiansund. Hovedverneombudet

Vernetjenesten. Kristiansund. Hovedverneombudet Vernetjenesten Kristiansund Manglende kommunikasjon Tomrommet som oppstår ved manglende eller mislykket kommunikasjon, fylles raskt med rykter, sladder, vrøvl og gift. Henry Louis Mencken Hva er Kommunikasjon?

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013

Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013 Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013 Når, hvor, hvem og hvordan Når: Begynn å tenke teambuilding med en gang; det er ikke bare for erfarne konsulenter. Det er ikke nødvendig

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Karmsund Havnevesen IKS Killingøy P.b. 186 N-5501 Haugesund T: +47 52 70 37 50 F: +47 52 70 37 69 www.karmsund-havn.no

Karmsund Havnevesen IKS Killingøy P.b. 186 N-5501 Haugesund T: +47 52 70 37 50 F: +47 52 70 37 69 www.karmsund-havn.no Karmsund Havnevesen IKS Killingøy P.b. 186 N-5501 Haugesund T: +47 52 70 37 50 F: +47 52 70 37 69 www.karmsund-havn.no Vå rt etiske ånsvår Kårmsund Håvn sine regler for årbeidsetikk ETISKE RETNINGSLINJER

Detaljer

Informasjon til asylsøkere i Norge

Informasjon til asylsøkere i Norge Informasjon til asylsøkere i Norge Denne brosjyren er laget av Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). NOAS er en ikke-statlig menneskerettighetsorganisasjon som gir informasjon og juridisk bistand til

Detaljer

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo 1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD

Detaljer

Samhandling med administrasjonen

Samhandling med administrasjonen Samhandling med administrasjonen Det kommunale kretsløpet (s.15) Staten Næringsliv Innbyggerne Media God representasjon God oppgaveløsning Folkevalgte Administrasjonen Pressgrupper God styring Lag og foren.

Detaljer

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig?

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig? Kommunikasjon Hvordan få sagt noe viktig? Hvordan bruke IVK??? IVK ikke voldskommunikasjon. Det såkalte giraffspråket. IVK er en måte å kommunisere på som får oss til å komme i kontakt med andre på en

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Tillitsvalgt du som leder

Tillitsvalgt du som leder Tillitsvalgt du som leder Hva ønsker vi å oppnå? Øke egen bevissthet på deg som tillitsvalgt og leder Metode: Teori refleksjon og diskusjon Enhver organisasjon trenger en «høvding» Selv om stammekultur

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555

HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 09.02.16 HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555 Juridisk rådgivning for kvinner (Jurk) viser til høring

Detaljer

Folkevalgte og ansatte skal være seg bevisst at de danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til kommunen.

Folkevalgte og ansatte skal være seg bevisst at de danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til kommunen. Reglement for etikk Kommunestyrets vedtak 18. september 2007 1. Generelle bestemmelser 1.1. Generelle holdninger Siljan kommune legger stor vekt på at folkevalgte og ansatte framstår med redelighet, ærlighet

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER

ETISKE RETNINGSLINJER ETISKE RETNINGSLINJER for ULLENSAKER KOMMUNE Vedtatt av Ullensaker herredstyre 29.06.99 i sak 36/99. Sist endret 03.09.07 i HST sak 76/07. 1 Verdigrunnlag og formål Ullensaker kommune legger stor vekt

Detaljer

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09 ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & K KJÆRLIGHET En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder Veumallen - Norsk Folkehjelp Veumallen - Norsk Folkehjelp Foto: Trond Thorvaldsen Foto: Erik

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

ER DET RART DET KAN VÆRE

ER DET RART DET KAN VÆRE ER DET RART DET KAN VÆRE UTFORDRENDE? 1 Foreldre med tidligere problematisk forhold til rusmidler, og erfaringer med foreldrerollen Konferansen Leva livet, Trondheim 5. juni 2013 Unni.kristiansen@hint.no

Detaljer

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE:

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: 442 Street, 2825 Phnom Penh, Kambodsja fairtrade@caring-hands.no PUBLIKASJON: Oppland Arbeiderblad PUBLISERINGSDATO: 07.05.2015 STOFFOMRÅDE: Diverse

Detaljer

(Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek)

(Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek) Innlegg på OTC-konferanse februar 2013 «DEN OPPLYSTE OG KUNNSKAPSRIKE FORBRUKER» (Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek) Jeg har lyst til å åpne med et spørsmål, nemlig

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %) NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på

Detaljer

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007 Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom

Detaljer

Tilbake på riktig hylle

Tilbake på riktig hylle Tilbake på riktig hylle På IKEA Slependen får mange mennesker en omstart i arbeidslivet. Til gjengjeld får møbelgiganten motiverte medarbeidere og et rikere arbeidsmiljø. Tekst og foto: Ole Alvik 26 Hvor

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Etiske retningslinjer for Herøy kommune. -Å pen og redelig-

Etiske retningslinjer for Herøy kommune. -Å pen og redelig- Etiske retningslinjer for Herøy kommune. -Å pen og redelig- Innhold 1. Generelt... 2 1.1. Ansvar... 2 1.2. Hensynet til innbyggerne... 2 1.3. Hensynet til kommunens omdømme... 2 1.4. Hensynet til kolleger

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

ADALHEIDUR OLDEIDE. - Det er vanskelig å forklare med ord hvordan det er å ikke kunne være med familien sin.

ADALHEIDUR OLDEIDE. - Det er vanskelig å forklare med ord hvordan det er å ikke kunne være med familien sin. Harald mener tallet på rømninger kunne vært mye lavere. - Hadde de lyttet bedre til meg, ville jeg nok ikke rømt, sier han.foto: Håvard Bjelland Harald (21) rømte fire ganger fra barnevernet I fjor ble

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse

Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse Innledning Undersøkelsen skal gi den enkelte medarbeider mulighet til å gi tilbakemelding på hvordan han eller hun opplever sin arbeidssituasjon. Resultatene fra undersøkelsen vil

Detaljer

Etikk i. Filmkraft Rogaland as Orgnr.: 990 279 772 Arkitekt Eckhoffs gate 1 4010 STAVANGER

Etikk i. Filmkraft Rogaland as Orgnr.: 990 279 772 Arkitekt Eckhoffs gate 1 4010 STAVANGER Etikk i Filmkraft Rogaland as Orgnr.: 990 279 772 Arkitekt Eckhoffs gate 1 4010 STAVANGER 1 1. Innhold 1. Innhold... 2 2. Generelt... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3. Vi som arbeider i Filmkraft...

Detaljer

Norges Bilsportforbund. Fair Race. Veivisere for: Utøvere Foreldre Funksjonærer Jury Supportere

Norges Bilsportforbund. Fair Race. Veivisere for: Utøvere Foreldre Funksjonærer Jury Supportere Norges Bilsportforbund Veivisere for: Utøvere Foreldre Funksjonærer Jury Supportere er mye mer enn svarte flagg. handler om hvordan vi oppfører oss mot hverandre. Jeg viser respekt for funksjonærer, løpsledelse

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013)

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) 4.14-skvadronen MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) Mot ny rekord i antall 4.14-fellelser Antallet behandlede 4.14-klager så langt i år oppe i 42. Av disse har 25 endt med fellelse eller kritikk,

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn April 2013 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert og eventuelt

Detaljer

Norges Diabetesforbund

Norges Diabetesforbund Norges Diabetesforbund Lederforum / Drammen Arne Eggen 080509 Profil /Omdømmeprosjekt 2009 Norges Diabetesforbund har satt ned en gruppe for å se på hvordan forbundet kan forsterke sin posisjon / sitt

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem Natteravnene i xxx Side 1 av 9 Retningslinjer RETNINGSLINJER for Natteravnene i Grødem November 2008 Natteravnene i xxx Side 2 av 9 Retningslinjer Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 INNLEDNING...3

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september 2015

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september 2015 BARNEOMBUDET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) Postboks 8036 Dep 0030 OSLO E-post: postmottak@bld.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

HVA ER GALT MED BARNEVERNET?

HVA ER GALT MED BARNEVERNET? HVA ER GALT MED BARNEVERNET? Det finnes en del mennesker i Norge som har en klokkeklar tro på at barnevernet er en hjelpeinstitusjon som jobber ut fra "barnets beste" o g som da også barnevernet er meget

Detaljer

09.11.15 VARSLING. Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland

09.11.15 VARSLING. Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland 09.11.15 VARSLING Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland Politiets Fellesforbund Medlemi UNIO-hovedorganisasjonenfor Universitets-oghøyskoleutdannede. Den største fagforening i politiet

Detaljer

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Ekstrem kontroll Brudd på den enkeltes grunnleggende rett til selvbestemmelse

Detaljer

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.

Detaljer

Fakta om psykisk helse

Fakta om psykisk helse Fakta om psykisk helse Halvparten av oss vil oppleve at det i en kortere eller lengre periode fører til at det er vanskelig å klare arbeidsoppgavene. De aller fleste er i jobb på tross av sine utfordringer.

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER BALSFJORD KOMMUNE

ETISKE RETNINGSLINJER BALSFJORD KOMMUNE ETISKE RETNINGSLINJER BALSFJORD KOMMUNE Vedtatt: K-styre 19.2.2014 Sak 14/14 Etisk norm Balsfjord kommune legger stor vekt på redelighet, ærlighet og åpenhet i all sin virksomhet. Både folkevalgte, ansatte

Detaljer

PROSESSKRIV TIL HARDANGER TINGSRETT

PROSESSKRIV TIL HARDANGER TINGSRETT PROSESSKRIV TIL HARDANGER TINGSRETT Dato: 9.5.2009 Saksøker: Rune Fardal Fjellvn. 74 5019 Bergen Saksøkte : Barnevernet i Kvam Kommune og Leder Astri Anette Steine Grovagjeldet 16 5600 Norheimsund 2 kopier

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Antall henvendelser Antallet registrerte henvendelser i løpet av 2015 er ca. 300. Det er et gjennomsnitt på ca. 25 i måneden (stengt i juli). Dette er en økning fra

Detaljer

Vedlegg Kommunestyret

Vedlegg Kommunestyret Vedlegg Kommunestyret Dato: 02.05.2013 kl. 18:00 Sted: kommunestyresalen Arkivsak: 13/00046 Arkivkode: 033 Interpellasjoner: 25/13 13/01247 2 Interpellasjon Parkering i sentrum 26/13 13/01246 2 Interpellasjon

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II)

Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II) Justis og beredskapsdepatementet Vår dato: Deres dato: Vår referanse: Deres referanse: 09022016 Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II) NHO Service organiserer

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Etiske regler for ansatte i Oslo kommune

Etiske regler for ansatte i Oslo kommune Oslo kommune Utviklings- og kompetanseetaten Etiske regler for ansatte i Oslo kommune hjelp til å ta de riktige valgene Hvorfor etiske regler? Etikk i Oslo kommune handler om at vi skal kunne stå for de

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess Eldres deltakelse en verdibasert En del av: prosess Participation and agency when aging in place Satsningsområde Deltakelse; Høgskolen i Sør-Trøndelag Finansiering: Norges Forskningsråd Prosjektorganisering

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

To år med ART i Arendal

To år med ART i Arendal To år med ART i Arendal AV THOMAS OWREN Vernepleier Thomas Owren (tow@hib.no) er høgskolelærer og masterstudent ved Høgskolen i Bergen. ART er smart. På Jovanntunet samordnete boliger i Arendal har seks

Detaljer

Brukerundersøkelser barnevern 2011. 1.0 Om undersøkelsene... 3. 1.1 Innledning... 3. 1.3 Målgruppe... 3. 1.4 Utvalg... 3. 2.0 Rapportering...

Brukerundersøkelser barnevern 2011. 1.0 Om undersøkelsene... 3. 1.1 Innledning... 3. 1.3 Målgruppe... 3. 1.4 Utvalg... 3. 2.0 Rapportering... BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2011 1 Brukerundersøkelser barnevern 2011 Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Utvalg... 3 2.0

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

Barn uten fast opphold i landet i Oslo sentrum

Barn uten fast opphold i landet i Oslo sentrum Barn uten fast opphold i landet i Oslo sentrum Menneskehandel Sentrum Tiltaksgruppen myndighetsutøvende klientarbeid rundt utenlandske barn knyttet til kriminalitet i sentrum. Deltakere: Bydelene Gamle

Detaljer

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale.

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale. Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013 Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale Berit Westbye VÅRT PROSJEKT Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Detaljer

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet Oslo kommune SaLTo-rutiner oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet SaLTo kontaktforum for forebygging av voldelig

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

Sammen bygger vi Svevia.

Sammen bygger vi Svevia. Sammen bygger vi Svevia. For deg som jobber på oppdrag fra oss i Svevia. Hvor vil Svevia? 2 Bli med oss på veien. Dette heftet er ment for deg som jobber sammen oss i Svevia. Du kan være en tilfeldig leverandør,

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Ledelse i politiet noen aktuelle utfordringer

Ledelse i politiet noen aktuelle utfordringer Ledelse i politiet noen aktuelle utfordringer NPL 17. Juni 2011 Pm Kaare Songstad 23.06.2011 Side 2 Politimester Administrativ enhet Felles Operativ enhet Påtaleenhet PST/ Utlendingsenhet Haugesund politistasjon

Detaljer

Norsk Narkotikapolitiforening

Norsk Narkotikapolitiforening Norsk Narkotikapolitiforening Et narkotikafritt samfunn Hva er NNPF? Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) ble stiftet i 1991. Foreningen er en ideell organisasjon som drives på frivillig basis og har over

Detaljer

Etiske retningslinjer

Etiske retningslinjer Etiske retningslinjer for Hitra kommune Vedtatt av Hitra kommunestyre den 13.12.12 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning.... 3 2. Generelt... 3 3. Omdømme myndighetsmisbruk... 3 4. Åpenhet og varsling...

Detaljer

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN Maria Mork (38) har en visjon om å skape en ny trend: at par investerer i forholdet mens de har det godt sammen. Målet er å påvirke samlivsstatistikken til det bedre. TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer