Pasientguide. Mer informasjon. Avdeling kvinne/barn Hammerfest sykehus Sykehusvn Hammerfest. Tlf Barnepoliklinikken

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Pasientguide. Mer informasjon. Avdeling kvinne/barn Hammerfest sykehus Sykehusvn. 35 9613 Hammerfest. Tlf 78 42 16 02 Barnepoliklinikken"

Transkript

1 Mer informasjon Bøker Ragnar Hanås: Bli ekspert på din egen diabetes ISBN Ne*sider Pasientguide Diabetes type 1 hos barn Diabetesforbundet (diabetes.no) Om diabetes på HelseNorge.no Avdeling kvinne/barn Hammerfest sykehus Sykehusvn Hammerfest Tlf Barnepoliklinikken Foto Side 2 Finnmarkssykehuset. Ellers illustrasjonsfoto fra colourbox.com Original produsert: :

2 Velkommen Denne brosjyren er laget for deg som nylig har fa tt diabetes type 1 og for deg som har hatt det en stund og for familien. Her vil du fa ra d og hjelp til a ha ndtere hverdagen med diabetes. Det kan være mye du og familien lurer pa, og vi vil hjelpe dere til a inne svar her. Hvis dere fortsatt har spørsma l eller er usikre pa noe etter a ha lest denne brosjyren, kan dere gjerne ta kontakt med oss. Vi vil gjerne hjelpe til med a gi ra d og svare pa spørsma l. Tverrfaglig diabetesteam Ester Sylvi Nilsen Diabetessykepleier innmarkssykehuset.no T % stilling. Mandag, tirsdag og onsdag i oddetallsuker. Tirsdag og onsdag i partallsuker. Arbeidstid Ulla Uhrskov Klinisk ernæringsfysiolog innmarkssykehuset.no Ingrid Wæraas Rønning Barnelege Peter Holmquist Barnelege Avdeling kvinne/barn Hammerfest sykehus Sykehusvn Hammerfest Tlf Barnepoliklinikken 2 3

3 Årskontroller: Poliklinisk oppfølging av diabetes hos barn Systematiske a rskontroller skal utføres innen første kvartal. Alle barneavdelingene deltar i a rskontrollene som rapporteres til Barnediabetesregisteret. Ved nyoppdaget diabetes: Barneavdelingen har et strukturert opplæringsprogram og et tverrfaglig diabetesteam som besta r av barnelege, diabetessykepleier og klinisk ernæringsfysiolog som tar seg av undervisningen. Opplæring av pasient og familien blir utført av ansvarlig personell i samarbeid med diabetesteamet. Ambulerende virksomhet: Ved a rskontroll og høstkonsultasjon er det lagt opp til ambulering med diabetesteamet til Kirkenes og Alta. Barn i vestfylket for øvrig innkalles til Hammerfest. Pa sommeren (mai/juni) er det konsultasjoner i Kirkenes, kun med barnelege. Barn i vestfylket blir innkalt til Hammerfest og fa r tilbud om a møte diabetesteamet. For a gi god informasjon og opplæring, lager vi et omfattende program som vi systematiserer med en punktvis plan med sjekkliste. Vi tar det viktigste først, men alt ma gjennomføres innenfor første ma ned. Pa vinteren er det konsultasjoner i Kirkenes for barn i østfylket, kun med barnelege. Barn i vestfylket for øvrig innkalles til klinikk Hammerfest og fa r tilbud om a møte diabetesteamet. Man ma gi omsorg og diskutere de psykologiske aspekter ved a ha fa tt en kronisk sykdom. Innkalling: Te* oppfølging ved debut: Sekretærene ved barnepoliklinikken i Hammerfest og Kirkenes sta r for innkallingene i samarbeid med diabetessykepleier. Ma let er at alle barn blir innkalt hver 3. ma ned, slik allerede nevnt. Da kan de forvente a bli fulgt opp av samme lege. Dersom en ikke møter opp ved innkalling, kan en bli satt opp til en annen lege eller til ny tid om 3 ma neder. Vi avtaler individuelt na r den første kontrollen etter utskrivelsen skal være. Vanligvis skjer dette etter 1 2 uker, deretter har vi ma nedlige kontroller og etter hvert kontroll hver tredje ma ned. Oppfølgingen kan fordeles mellom diabetessykepleier og barnelege. Poliklinisk oppfølging Vi legger stor vekt pa a tilpasse oppfølgingen til hva familien ønsker. Hvis noen uteblir fra konsultasjon, vil vi gjerne diskturere hvorfor det skjer og hva vi kan gjøre fremover. Tverrfaglig diabetesteam: Barn/ungdom med familien følges opp poliklinisk i tverrfaglig diabetesteam i sykehus. Noen ganger er det lang avstand til sykehus, og da kan noen kontroller gjøres hos fastlegen. Fastlegen bør regelmessig holdes informert ved kopi av poliklinikknotater og epikriser dersom barna eller foreldrene ønsker det. Det sendes ogsa kopi til helsesøster eller diabetessykepleier i barnets kommune. Mål for din diabetesbehandling Hver 3. måned: Vi kaller vanligvis inn til kontroll hver 3. ma ned; sjeldnere hvis sykdommen er godt regulert og oftere hvis den er da rlig regulert. Teamet skal i samarbeid med familien tilpasse behandlingen til pasientens hverdag. HbA1c: 7% Blodsukker før mål;d: 5 mmol/l Måleverdi ved senge;d: 5 7 mmol/l Diabetessykepleier koordinerer og er sentral. Kontinuitet er viktig, og barn/ungdom bør følges av samme lege hver gang. Behandlingsteamet skal forebygge psykososiale problemer, være med a forhindre spiseforstyrrelser og hjelpe til a pa se at pasienten tar insulin riktig. Det er ikke psykolog i va rt diabetesteam, men vi samarbeider med barne- og ungdomspsykiatrien. Ved behov kan vi henvise barn/ungdom dit. HbA1c, såkalt lang dsblodsukker, er en blodprøve som viser blodsukker de siste 8 12 ukene. Man måler den andel hemoglobin som har bundet sukker l seg. HbA1c oppgis i prosent. Blodsukker måles i millimol per liter, forkortet mmol/l. 4 5

4 Mål blodsukkeret før hvert mål;d! Trening, mat og diabetes Fysisk aktivitet kan hjelpe deg a oppna ma let. Regelmessig fysisk aktivitet gjør blodsukkeret jevnere og du vil ha det bedre pa kort og lang sikt. Hypoglykemi, det vil si at blodsukkeret er mindre enn 3,5 mmol/l og at du har følingssymptomer, behandles med druesukker. Pa natten skal man gi druesukker ved noe høyere blodsukkerverdi, særlig hvis blodsukkerniva et er synkende. Gi ½ 1 tablett pr. kg kropppsvekt avhengig av hvor kraftig følingen er. (1,5 3 g. raske karbohydrater pr. kg kroppsvekt) Korrigeringsdosen: Du kan vurdere a gi ekstra insulin dersom blodsukkeret er over 8 mmol/l. Følg opp blodsukkeret etter 2 timer! Tenk pa at du kan gi korrigeringsdosen i forbindelse med at du likevel gir insulin til neste ma ltid. Ta sikte pa et blodsukker pa 5 mmol/l. Du kan bruke 0-regelen for a regne ut hvor mye ekstra insulin du skal gi: 0 dividert med den totale døgndosen insulin = hvor mye en enhet insulin senker blodsukkeret. Eksempel: Om din totale døgndose er 50 enheter (summen av langsomtvirkende insulin og alle doser hurtigvirkende insulin): 0/50=2. Dette innebærer at 1 enhet insulin senker blodsukkeret 2 mmol/l, for eksempel fra 12 mmol/l til mmol/l. Karbohydratvurdering: Insulindosen skal tilpasses hvor mye karbohydrater det er i ma ltidet og til hvilken fysisk aktivitet du skal utføre. Med hjelp av Insulin-karbohydrat-ratio kan man inne ut hvor mye insulin som behøves til en viss mengde karbohydrater. Dette tallet kan variere i løpet av dagen, framfor alt til frokosten, da man ofte behøver mer insulin til samme mengde karbohydrater. Til utregning av Insulin-karbohydrat-ratio, bruker du 500-regelen (som er en konstant): 500 dividert med total døgndose med insulin = antall gram karbohydrat 1 enhet insulin tar ha nd om. Eksempel: Døgndose pa 50 enheter insulin. 500 : 50 =. Det vil si at 1 enhet insulin tar ha nd om gram karbohydrat. Hvis du spiser 30 gram karbohydrat, trenger du da 3 enheter insulin. Eller du kan regne pa denne ma ten: Dersom du vet en matrett du bruker a spise til lunsj inneholder for eksempel 50 gram karbohydrater og at du behøver 5 enheter insulin for at blodsukkeret skal ligge pa samme verdi ved neste ma ltid, behøver du 1 enhet insulin pr. gram karbohydrat til lunsjen (= Insulin-karbohydrat-ratio 1:g). Treningen blir sikrere om man har kunnskap om og tar hensyn til: 1. Typen av trening. 2. Intensiteten i treningen, hvor lenge treningen skal pa ga og na r pa dagen treningen utføres. 3. Insulindosering og tidspunkt for insulininjeksjoner. 4. Glukoseverdien før, under og etter treningen. Spis helst et større måltid sammens med insulin: 1,5-3 timer før trening og spis helst et større ma ltid sammen med insulin etter trening. Retningslinjer ved ulike blodsukkerverdi før trening: < 5 mmol/l: Spis 15 g karbohydrat før trening 6 8 mmol/l: Bra startutgangspunkt, eventuelt spis 15 g karbohydrat før trening 9 14 mmol/l: Bra startutgangspunkt > 15 mmol/l: Teste for ketoner. Hvis det er ketoner i blodet eller i urinen, bør du ikke trene, eller du kan vente til blodsukker og ketoner har ga tt ned etter en ekstra insulindose. Det kan være behov for ekstra karbohydrater i løpet av treningen hvis den varer lengre enn 30 minutter, men det kommer an pa hvor intens treningen er. Fyll pa med karbohydrater hver halvtime og avslutt treningen med karbohydrater: 0,3-0,9 g karbohydrat/kg/time, for en som veier 70 kg blir det -30 g karbohydrat per halvtime. Yngre barn trenger mindre. Eksempel på g karbohydrater: 1 dl saft/juice/leskedrikk 1-2 dl sportdrikke 2 dl melk ½ banan 3 druesukkertabletter 2 klementiner Behov for væske i løpet av treningen: Det er viktig at du drikker før treningen. Hvis du fa r økende blodsukkerverdi i løpet av aktivitet som medfører svette, kan det være tegn pa uttørking. Drikke kan være en kombinert pa fylling av karbohydrater og væske (men leskedrikk og enkelte sportsdrikker inneholder for mye sukker og bør blandes ut). Oppskrift på egen sportdrikk gir cirka 5 g karbohydrater/dl: 1 liter vann ¾ dl (50 g) Dextopur 1 2 spiseskjeer presset sitron eller 1 2 spiseskjeer konsentrert saft 1 knivsodd salt 1 eple/pære ¼ dl rosiner. 6 7

5 «Føling» råd ved for lavt blodsukker (hypoglykemi) Høyt blodsukker (hyperglykemi) Ma l blodsukkeret hvis du har mistanke om at det er for lavt. I første omgang skal man behandle lavt blodsukker med a spise druesukker, helst sammen med drikke. Vent til effekten kommer innen cirka 15 minutter. Gjenta dosen om effekten uteblir. Behandle i andre omgang med søt drikke. (Brødskive, melk, sjokolade og annet som inneholder fett, bremser sukkeropptaket og er mindre bra som første behandling, men det innes mange ma ter a motvirke en føling, og man ma vurdere situasjonen.) Nattlige følinger: Her ma du ogsa vurdere situasjonen, men vi har noen retningslinjer: Fa r man stadig vekk følinger etter en lang dags aktivitet sa er det kanskje slik at du er ekstra følsom for insulinet større deler av natten, sukkerlageret behøves a fylles, og da er det bra a vurdere om du trenger a ta karbohydrater som ligger lenger i kroppen for a unnga a fa en ny føling. Ma let er a oppheve følinger og ikke fa dem tilbake, men uten a fa for høyt blodsukker i stedet. Kl. 22:00 blodsukker > 5 mmol/l ingen tiltak < 5 mmol/l druesukker (eller søt drikke som tilsvarer druesukker) Kl. 24:00 som ovenfor Kl. 03:00 blodsukker > 4,0 mmol/l ingen tiltak < 4,0 mmol/l druesukker (eller søt drikke som tilsvarer druesukker) Kontroller blodsukkeret ca minutter etter tiltaket Barnets vekt Økning i blodsukker Ca. 1,5 2 mmol/l Ca. 3 4 mmol/l kg 1/2 tablett 1 tablett 20 kg 1 tablett 2 tabletter 30 kg 1 1 /2 tabletter 3 tabletter 40 kg 2 tabletter 4 tabletter 50 kg 2 1 /2 tabletter 5 tabletter 60 kg 3 tabletter 6 tabletter 70 kg 3 1 /2 tabletter 7 tabletter 1 druesukkertablett = 3 g karbohydrater Tommel=ingerregel: 3 4 mmol/l økning av blodsukker krever 1 tablett per kg kroppsvekt cm streng med lytende glukose = g karbohydrater. g honning = 8g karbohydrater. 1ts honning= 4g karbohydrater. Spedbarn kan bruke glukoseampuller 300mg/ml. ml = 3g glukose Blodsukkeret ditt skal helst ligge mellom 4 og 6 mmol/l, men noen ganger kommer du til a ha høyere verdier. En høy verdi kan korrigeres med ekstra insulin, gjerne i forbindelse med at du i tillegg gir ma ltidsinsulin. Det kan være lere a rsaker til høyt blodsukker. Som oftest handler det om at du har fa tt for lite insulin i forhold til hvor mye karbohydrater du har spist. Noen ganger kan du ogsa fa høye verdier hvis du er sint, lei deg, redd eller for eksempel etter en spennende og intens fotballkamp. Det kan ogsa komme av noe vi kaller et rekylfenomen. Det vil si at kroppen reagerer for sterkt pa at du har hatt lavt blodsukker. Da pleier blodsukkeret a synke av seg selv etter noen timer uten at du behøver a korrigere med ekstra insulin. Stadig høyt blodsukker kan komme av en mer alvorlig insulinmangel. Da er det viktig a følge med pa blodsukkeret og forsøke a korrigere dette til det blir normalt igjen. Du ma ogsa teste om du har ketoner (syrer) i blodet eller i urinen. Ketoner er et tegn pa at kroppens celler ikke fa r næring, det vil si at de sulter. Ketoner og et samtidig høyt blodsukker er et tegn pa en alvorlig insulinmangel og ma behandles med insulin. Hva skal du gjøre hvis du stadig har høye blodsukkerverdier? Teste ketoner i urin eller blod for a se at du ikke har ketoner. Ta insulin. Begynn med a gi hurtigvirkende insulin, for eksempel % av det totale døgnbehovet (summen av kortvirkende samt langtidsvirkende insulin i løpet av døgnet, eventuelt basaldose pluss bolusdose hvis du har insulinpumpe). Dette kan gjentas lere ganger til blodsukkeret blir normalt igjen men fremfor alt til ketonene har forsvunnet. Kontakt ditt diabetesteam med en gang hvis du er usikker. Dra til fastlegen/sykehus for behandling hvis du har høyt blodsukker med ketoner og samtidig føler deg da rlig for eksempel at du er uvel, kaster opp eller har vondt i magen. Da kan du ha en sa kalt syreforgiftning (ketoacidose). Hvis du har insulinpumpe og samtidig høyt blodsukker med ketoner bør du: kontrollere at pumpen og slangesettet fungerer. Gi ekstra insulin med penner selv om du har insulinpumpe. Evt. Ta en telefon til diabetessykepleieren, dagtid tlf OBS: Du kan ha en syreforgiftning (ketoacidose) og samtidig normalt eller bare lett forhøyet blodsukker, dersom du går tom for kalorier. Dette kan hende ved kraftig magein luensa, hvis du ikke har kunnet spise eller har kastet opp mat og væske. Dette kan gi et normalt blodsukker og samtidig ketoner i blod eller urin! Da er det stor fare for at du fortsetter a ta for lite insulin og deretter utvikler en syreforgiftning. Kontroller alltid ketoner og blodsukker ofte hvis du føler deg uvel, kaster opp eller har vondt i magen! 8 9

6 Mat ved sykdom Produkter Mengde Dextrose 1 tablett 3 Na r du er syk og har liten appetitt, bør du spise mat som er god og lett a spise. Det kan for eksempel være: Go morgen yoghurt, SprettYoghurt med havregryn, havrefras eller mu sli, drikkeyoghurt og knekkebrød, risengrynsgrøt, ostesmørbrød, baguette, pannekaker, va ler eller is. Resorb Nestle vannerstatning fra 3 a r 1 brusetablett ml vann 3 Cola med sukker Du bør fa i deg samme mengde karbohydrater som pa en vanlig dag hvis det er mulig, for a unnga a sulte og danne ketonstoffer. Eplejuice Husholdningssaft, fortynnet 15 Det er ogsa viktig at du fa r nok væske. Drikk mye, for eksempel vann, saft med eller uten sukker, juice eller brus. Lollipop saftis 1 stk 14 Vaniljeis fra boks 0 gram 23 Go`morgen-yoghurt 1 box 44 Sprett-yoghurt 1 box 15 Risengrynsgrøt 14 Havrefras 7 Corn lakes Melk 5 Banan 1 middelstor Mariekjeks 1 stk 5 Druesukker, Dextrose, glukose i geleform kan kjøpes pa apoteket. Knekkebrød 1 skive 8 Unnga melkeprodukter og lettprodukter. Kald mat og kald drikke tolereres ofte bedre enn drikke som er varm eller har stuetemperatur, na r man har kvalme og/eller oppkast. Loff 1 skive 15 Ved infeksjon stiger insulinbehovet. Det kan være behov for a øke pa insulindosen na r du er syk, selv om du har liten appetitt. Sett alltid insulin selv om du er syk og spiser lite. Ma l ofte blodsukker na r du er syk, for at se hvordan kroppen reagerer. Har du insulinpumpe kan den stilles opp midlertidig i løpet av lere timer for deretter a justeres ned. Dårlig mage og vondt i magen? Ved buksmerter, magesmerter, diare og oppkast er det viktig a ma le ketoner, da ketoacidose/ syreforgiftning lett kan forveksles med da rlig mage. Ved diare og oppkast kan du ha behov for raske karbohydrater, for a forebygge lavt blodsukker. Det kan for eksempel være juice, smoothie, GEM med sukker, energidrikk eller sportsdrikk, husholdningssaft med sukker, Provina. Karbohydratmengder i forskjellige mat og drikke Ma l ofte blodsukker na r du er syk, for a se hvordan kroppen reagerer. Man kan forsøke a gi søtdrikk pa en teskje med 5 min. intervall over 1 time. Kaster barnet opp teskjemengden, bør man søke akutt hjelp. Hvis barnet klarer a holde pa teskjemengden, kan man etter en time øke mengden til en spiseskje hvert 5. minutt over en time. Deretter kan man forsøke a gi ristet loff med smør. Na r barnet begynner a spise igjen, kan det gis vanlig mat. Ved diare er det viktig at det gis raske karbohydrater, i form av søt drikk, da karbohydrater kan passere sa raskt at de ikke rekker a bli absorbert. 11 Karbohydrater i gram Ca. 20

e d Diabete t s type 1 hos barn tgui asien P

e d Diabete t s type 1 hos barn tgui asien P Pasientguide Diabetes type 1 hos barn 1 Velkommen Denne brosjyren er laget for deg som nylig har fa tt diabetes type 1 og for deg som har hatt det en stund og for familien. Her vil du fa ra d og hjelp

Detaljer

Fysisk aktivitet ved diabetes type 1

Fysisk aktivitet ved diabetes type 1 Fysisk aktivitet ved diabetes type 1 insulinbehandling med pumpe eller penn Spesialistlege Torun Torbjörnsdotter, Astrid Lindgrens barnesykehus Karolinska universitetssykehus i Solna og Huddinge Det er

Detaljer

Insulinpumpe og karbohydratvurdering. Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog

Insulinpumpe og karbohydratvurdering. Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog Insulinpumpe og karbohydratvurdering Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog Diabetes poliklinikk Registrert i Noklusdiabetes 930 pasienter

Detaljer

Praktisk oppstart av insulin- behandling hos pasienter med type 2-diabetes. Onsdag 24 september 2014 Diabetessykepleiere Ken Mølmann

Praktisk oppstart av insulin- behandling hos pasienter med type 2-diabetes. Onsdag 24 september 2014 Diabetessykepleiere Ken Mølmann Praktisk oppstart av insulin- behandling hos pasienter med type 2-diabetes Onsdag 24 september 2014 Diabetessykepleiere Ken Mølmann Nasjonale faglige retningslinjer Reduksjon av HbA1c reduserer risiko

Detaljer

Karbohydrat vurdering som verktøy i insulindosering. Kari Saxegaard, klinisk ernæringsfysiolog, 22.mars 2012

Karbohydrat vurdering som verktøy i insulindosering. Kari Saxegaard, klinisk ernæringsfysiolog, 22.mars 2012 Karbohydrat vurdering som verktøy i insulindosering Kari Saxegaard, klinisk ernæringsfysiolog, 22.mars 2012 1500 pasienter med type 1 600 pumpebrukere 2 Norsk Diabetikersenter, Lilleaker Torild Lilleaas

Detaljer

NYOPPDAGET DIABETES SJEKKLISTE FOR INFORMASJON TIL BARN OG PÅRØRENDE

NYOPPDAGET DIABETES SJEKKLISTE FOR INFORMASJON TIL BARN OG PÅRØRENDE NYOPPDAGET DIABETES SJEKKLISTE FOR INFORMASJON TIL BARN OG PÅRØRENDE Navn (id-lapp) ANSVARSTEAM Dato for innleggelse: PAL: PAS (2-3 stk): AVTALTE TIMER HOS TVERRFAGLIGE GRUPPER SOSIONOM: KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG

Detaljer

Blodukkermåling. Mona Torsteinsen Diabetessykepleier. Diabetesforum 2008

Blodukkermåling. Mona Torsteinsen Diabetessykepleier. Diabetesforum 2008 Blodukkermåling Mona Torsteinsen Diabetessykepleier Diabetesforum 2008 Hva er blodsukker? Betegnelse for mengde glukose i blodet Hos ikke-diabetikere ligger blodsukker mellom 3 og 7 Blodsukkerverdier Her

Detaljer

BLODGLUKOSEMÅLING HYPOGLYKEMI DIABETESFORUM 30.10.12

BLODGLUKOSEMÅLING HYPOGLYKEMI DIABETESFORUM 30.10.12 BLODGLUKOSEMÅLING HYPOGLYKEMI DIABETESFORUM 30.10.12 Hvorfor måle blodsukker? Nyttig verktøy Bestemme type behandling/vurdere effekt Trygghet for pasientene Forebygge komplikasjoner Behandlingsmål: - HbA1c

Detaljer

DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS

DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS Praktisk blodsukkermåling Hvorfor måle blodsukker? Nødvendig for alle som har diabetes Når det er vanskelig å nå behandlingsmålene

Detaljer

Ulike typer insuliner og injeksjonsteknikk. Diabetessykepleier Solrunn Coucheron

Ulike typer insuliner og injeksjonsteknikk. Diabetessykepleier Solrunn Coucheron Ulike typer insuliner og injeksjonsteknikk. Diabetessykepleier Solrunn Coucheron Diabetessykepleierens rolle Hormontesting Opplæring i veksthormonbeh. og inj. Diabetiske fotsår. Hovedoppgaven:opplæring

Detaljer

Smart mat for deg som trener Av Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog ghar@bama.no 1 2 Du kan ikke spise deg til store muskler! Kroppen bygger de musklene den syns det er bruk for med andre ord: DE MUSKLENE

Detaljer

SPISS. Hvordan påvirker energibomba? Vol.8, 2016. Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole 13 SPISS. Ingress.

SPISS. Hvordan påvirker energibomba? Vol.8, 2016. Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole 13 SPISS. Ingress. . SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole Forfattere: Carsten Mannes og Jørgen Åsbu Jacobsen, Skeisvang vgs Ingress Vi valgte å forske på forskjellene i blodsukkerkonsentrasjonen

Detaljer

Skole/barnehage. Hilsen oss på store barn.

Skole/barnehage. Hilsen oss på store barn. Skole/barnehage Nær halvparten av foreldrene til barn med diabetes mener skolen er lite forberedt på å ta imot barn med diabetes, og like mange er misfornøyd med måten barna deres blir ivaretatt av skolen

Detaljer

Diabetes og karbohydra0elling. Heiko Bratke, overlege barneseksjon, Haugesund Sjukehus Nasjonalt Diabetessymposium Stavanger 2014

Diabetes og karbohydra0elling. Heiko Bratke, overlege barneseksjon, Haugesund Sjukehus Nasjonalt Diabetessymposium Stavanger 2014 Diabetes og karbohydra0elling Heiko Bratke, overlege barneseksjon, Haugesund Sjukehus Nasjonalt Diabetessymposium Stavanger 2014 Insulin karbohydrater - balanse Oversikt KH- telling doseveiledning i forhold

Detaljer

JEG FIKK NYLIG DIAGNOSEN TYPE 1 DIABETES

JEG FIKK NYLIG DIAGNOSEN TYPE 1 DIABETES Emily and Jane insulinpumpe siden 2011 og 2012 JEG FIKK NYLIG DIAGNOSEN TYPE 1 DIABETES Det kan være et sjokk å få diagnosen type 1 diabetes, og det kan dukke opp mange spørsmål, for eksempel: Hvorfor

Detaljer

Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret. for Barneklinikken ved Sørlandet sykehus HF, Arendal. Data innsamlet i 2014

Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret. for Barneklinikken ved Sørlandet sykehus HF, Arendal. Data innsamlet i 2014 Medisinsk ansvarlig lege: Oliver Scheck Ansvarlig diabetessykepleier: Hilde Moen mottatte årskontroller: 64 av 64 mulige. 100 % deltagelse Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret for

Detaljer

Til deg som skal begynne med Trulicity

Til deg som skal begynne med Trulicity Til deg som skal begynne med Trulicity Denne brosjyren er laget for voksne personer med type 2-diabetes som har fått foreskrevet Trulicity som en del av deres behandling. Start her Trulicity kommer i en

Detaljer

Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013

Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013 Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013 1. Utgangspunkt i Fru Jørgensen på 91 år - hentet fra Gerica Hjerneslag Ikke tygge- eller

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Ålevemed diabetes et familieperspektiv. Etterutdanningskurs for barnesykepleiere. 2013 Anne Karin Måløy

Ålevemed diabetes et familieperspektiv. Etterutdanningskurs for barnesykepleiere. 2013 Anne Karin Måløy Ålevemed diabetes et familieperspektiv Etterutdanningskurs for barnesykepleiere. 2013 Anne Karin Måløy Insulinmangel sykdom Diabetesforekomst i Norge Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder forekomst

Detaljer

Barn med nyoppdaget diabetes Mottak og oppstart av behandling. V/overlege Arne Stokke og diabetessykepleier Ann-Merethe Mannvik NLSH Bodø

Barn med nyoppdaget diabetes Mottak og oppstart av behandling. V/overlege Arne Stokke og diabetessykepleier Ann-Merethe Mannvik NLSH Bodø Barn med nyoppdaget diabetes Mottak og oppstart av behandling. V/overlege Arne Stokke og diabetessykepleier Ann-Merethe Mannvik NLSH Bodø Fakta om Nordland Består av 44 kommuner 238.000 innbyggere 12 %

Detaljer

Spiseforstyrrelser ved diabetes. Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus

Spiseforstyrrelser ved diabetes. Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Spiseforstyrrelser ved diabetes Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Min bakgrunn ungdom unge voksne utarbeidelse av veileder for helsepersonell Bodø 2006 2 Bodø 2006

Detaljer

JEG SKULLE ØNSKE HYPOGLYKEMI KUNNE HÅNDTERES PÅ EN ANNEN MÅTE

JEG SKULLE ØNSKE HYPOGLYKEMI KUNNE HÅNDTERES PÅ EN ANNEN MÅTE Teresa insulinpumpe siden 2012 JEG SKULLE ØNSKE HYPOGLYKEMI KUNNE HÅNDTERES PÅ EN ANNEN MÅTE Hypoglykemi kan være en av de største bekymringene for mennesker med type 1 diabetes, spesielt om natten når

Detaljer

Insulinpumpe til barn og ungdom LARS KROGVOLD 22. MARS 2012

Insulinpumpe til barn og ungdom LARS KROGVOLD 22. MARS 2012 Insulinpumpe til barn og ungdom LARS KROGVOLD 22. MARS 2012 Insulinpumpe, prinsipper Insulinpumpe gir en jevn strøm av insulin 24 timer i døgnet, basaldose I tillegg gis ekstra insulin til måltider, bolusdose/støtdose

Detaljer

Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret. for Barneklinikken ved Sørlandet sykehus - Kristiansand. Data innsamlet i 2014

Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret. for Barneklinikken ved Sørlandet sykehus - Kristiansand. Data innsamlet i 2014 Medisinsk ansvarlig lege: Jorunn Ulriksen Ansvarlig diabetessykepleier: Ragnhild S. Pedersen / Åslaug Fjeld Halle mottatte årskontroller: 134 av 136 mulige. 99 % deltagelse. 08.06.2015 Noen resultater

Detaljer

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Gruppesamling 4 Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Forrige samling Hvorfor er det viktig å være fysisk aktiv? Hvor viktig er det for hele kroppen å være aktiv? Har du tro på

Detaljer

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring ERNÆRING HIL FOTBALL HVORFOR SPISE? Tilføre kroppen energi Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) ENERGI I KROPPEN Energi transporteres som druesukker i blodet (blodsukker) Energi

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening

Detaljer

Barn med type 1 diabetes. - fra debut og 12 måneder fremover

Barn med type 1 diabetes. - fra debut og 12 måneder fremover Barn med type 1 diabetes. - fra debut og 12 måneder fremover Hans-Jacob Bangstad, seksjonsoverlege, professor II, Barneklinikken 1 Hvorfor diabetes? Største avdeling i landet (300 barn < 19 år), 40 nye

Detaljer

Mann 50 år ringer legekontoret

Mann 50 år ringer legekontoret HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

Guido I bedre kontroll med sin insulinpumpe siden 2012 HVA KAN JEG GJØRE FOR Å REDUSERE RISIKOEN FOR Å UTVIKLE KOMPLIKASJONER VED TYPE 1 DIABETES?

Guido I bedre kontroll med sin insulinpumpe siden 2012 HVA KAN JEG GJØRE FOR Å REDUSERE RISIKOEN FOR Å UTVIKLE KOMPLIKASJONER VED TYPE 1 DIABETES? Guido insulinpumpe siden 2012 HVA KAN JEG GJØRE FOR Å REDUSERE RISIKOEN FOR Å UTVIKLE KOMPLIKASJONER VED TYPE 1 DIABETES? Mange mennesker med type 1 diabetes bekymrer seg over potensielle senkomplikasjoner.

Detaljer

Normalkost Hva er det? Normalkost. Kostbehandling ved spiseforstyrrelser. Normalkost Hvor mye mat? - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland?

Normalkost Hva er det? Normalkost. Kostbehandling ved spiseforstyrrelser. Normalkost Hvor mye mat? - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland? Normalkost Hva er det? Kostbehandling ved spiseforstyrrelser - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland? Regelmessige og tilstrekkelige måltider m med....et normalt innhold....som skal kunne spises på p normal

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 5.-6.mars 2015

Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 5.-6.mars 2015 Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 5.-6.mars 2015 Diabetes i kropp og sinn Teorien om de spesifikke psykologiske prosessene ved diabetes Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi, dr.philos Psykosomatisk

Detaljer

Veiledning til deg som skal begynne med. Slik kommer du godt i gang med behandlingen

Veiledning til deg som skal begynne med. Slik kommer du godt i gang med behandlingen Veiledning til deg som skal begynne med Lyxumia Slik kommer du godt i gang med behandlingen Om diabetes type 2 Introduksjon 02 Om diabetes type 2.. 03 Behandling med Lyxumia. 04 Slik bruker du pennen...

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Stryn 2010

Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Stryn 2010 Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Stryn 2010 HÅVAMÅL er du halt, kann du ride, handlaus gjæte, er du dauv, kann du duga i strid. blind er betre enn brend å vera; daud mun ein lite duga. DIABETES

Detaljer

HÅVAMÅL. Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Bodø nov. 2009

HÅVAMÅL. Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Bodø nov. 2009 Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Bodø nov. 2009 HÅVAMÅL er du halt, kann du ride, handlaus gjæte, er du dauv, kann du duga i strid. blind er betre enn brend å vera; daud mun ein lite duga. DIABETES

Detaljer

Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker

Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker SQUEEZY Athletic Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker Med Squeezy Athletic kan du redusere kroppens fettmengde og

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

Kosthold for idrettsutøvere

Kosthold for idrettsutøvere Kosthold for idrettsutøvere Kosthold og prestasjon Kostråd for idrettsutøvere Valg av matvarer og måltidsmønster Inntak før, under, etter trening/konkurranse Bruk av kosttilskudd Trenger idrettsutøvere

Detaljer

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

Praktisk bruk av karbohydratvurdering ved type 1 diabetes

Praktisk bruk av karbohydratvurdering ved type 1 diabetes Praktisk bruk av karbohydratvurdering ved type 1 diabetes Nettverkskonferanse diabetes Helse Nord 09.11.15 Ingrid Sande Leikanger Klinisk ernæringsfysiolog Ernæringssenteret, UNN Harstad ingrid.leikanger@unn.no

Detaljer

Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser

Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser Eksempel på pasient behov/problem, tiltak og mål i fase 1 (dag -7 til +5) Eksempel på pasient behov/problem 1.

Detaljer

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige

Detaljer

Fordeler og ulemper ved insulinpumpebehandling

Fordeler og ulemper ved insulinpumpebehandling Fordeler og ulemper ved insulinpumpebehandling Noen prak5ske eksempler Heiko Bratke, overlege barneseksjon, Haugesund Sjukehus Nasjonalt Diabetessymposium Stavanger 2014 2 Når er pumpeterapi indisert?

Detaljer

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad ! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Praktisk insulinbehandling

Praktisk insulinbehandling Praktisk insulinbehandling Stavanger 30.oktober 2012 Diabetessykepleier Ragnhild Østbø Diabetessykepleier Veronica Lea Innledning Diabetes, type 1 og type 2 Insulinets funksjon Ulike insuliner og virkemåter

Detaljer

BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema ÅRSKONTROLLER. Statisk data data som ikke forandres

BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema ÅRSKONTROLLER. Statisk data data som ikke forandres BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema ÅRSKONTROLLER Veilederen følger ISPAD`s (International Society for Pediatric and Adolescents Diabetes) kliniske retningslinjer

Detaljer

Anna, Tess datter I bedre kontroll med sin insulinpumpe siden 2011

Anna, Tess datter I bedre kontroll med sin insulinpumpe siden 2011 Anna, Tess datter insulinpumpe siden 2011 BARNET MITT HAR TYPE 1 DIABETES Mange foreldre som har et barn med type 1 diabetes, spør seg: Hvorfor skjer dette mitt barn? Hvordan kan jeg hjelpe på best mulig

Detaljer

05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes

05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer Kristian Furuseth Spesialist i allmennmedisin Diabetesklinikken Lillestrøm Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Hjerte- og karsykdom Risikoen

Detaljer

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING Eliminasjon omhandler det som kroppen kvitter seg med. Dette kan være urin, avføring, oppkast, svette og tårer. Konsentrasjonen av avfallsstoffer er høyest det første

Detaljer

Spørreskjema til. til barn med diabetes (0-15 år)

Spørreskjema til. til barn med diabetes (0-15 år) Ref.nr. Spørreskjema til FEDRE / MØDRE til barn med diabetes (0- år) Spørreskjemaet inneholder spørsmål om deg og ditt barn med diabetes. Ta utgangspunkt i det yngste barnet med diabetes dersom du har

Detaljer

Mat før og etter trening

Mat før og etter trening Mat før og etter trening AV LISE VON KROGH ERNÆRINGSFYSIOLOG VON KROGH ERNÆRING/ BRAMAT.NO Vi starter med 2 Spise nå 1 frukt 1 brødskive Margarin Pålegg Pynt (tomat, agurk, paprika)vann Lage matpakke 1

Detaljer

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Prestasjonsoptimalisering Kosthold Væske Søvn Styrke Teknikk Taktikk Utholdenhet

Detaljer

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser OPPGAVER BARNETRINNET 1 (3) Bokstav-virvar Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser S G E R K I W I G S I T R O N U U

Detaljer

Barkode/Navnelapp / / / / ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... BARNEDIABETES REGISTERET ÅRSKONTROLL. Diabetes. Familie anamnese.

Barkode/Navnelapp / / / / ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... BARNEDIABETES REGISTERET ÅRSKONTROLL. Diabetes. Familie anamnese. BARNEDIABETES REGISTERET ÅRSKONTROLL Pasientnummer Behandlende sykehus Barkode/Navnelapp Årskontroll dato Kjønn: Mann Kvinne Diabetes Type 1 Type 2 Mody type Annen type Hvis MODY spesifiser nr. Diagnose

Detaljer

Kostvaner hos skolebarn

Kostvaner hos skolebarn september/oktober 2003 Kostvaner hos skolebarn Elevskjema Skole: Klasse: ID: 1 Kjære skoleelev Vi ber deg om å hjelpe oss med et prosjekt om skolebarns matvaner. Denne undersøkelsen blir gjennomført i

Detaljer

Spiser du for. Du kan bli sunnere, sterkere og slankere uten å sulte deg! Tekst Stine Welhaven Foto istockphoto, janne rugland og Anita Sælø

Spiser du for. Du kan bli sunnere, sterkere og slankere uten å sulte deg! Tekst Stine Welhaven Foto istockphoto, janne rugland og Anita Sælø Spiser du for Du kan bli sunnere, sterkere og slankere uten å sulte deg! Tekst Stine Welhaven Foto istockphoto, janne rugland og Anita Sælø 30 KK bilag 13-14/2013 Du teller kalorier som en revisor. Takker

Detaljer

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

Betydningen av lavkarbokosthold ved behandling av diabetes type 1 og type 2

Betydningen av lavkarbokosthold ved behandling av diabetes type 1 og type 2 Betydningen av lavkarbokosthold ved behandling av diabetes type 1 og type 2 Erik Hexeberg, lege dr. med., spes indremed. Livsstilskurs i Spania www.drhexeberg.no Solstrand Hotel mai 2014 Hvordan vil blodsukkeret

Detaljer

5-åringer. Barn og vekt

5-åringer. Barn og vekt 5-åringer Barn og vekt Den skal tidlig krøkes... Stadig flere barn blir overvektige. Årsakene er i de fleste tilfeller for mye mat og for lite mosjon. Har man et barn som legger lett på seg er det ekstra

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Svangerskap og glukosemetabolisme. Allmennlegemøte 15.03.12

Svangerskap og glukosemetabolisme. Allmennlegemøte 15.03.12 Svangerskap og glukosemetabolisme Allmennlegemøte 15.03.12 Svangerskapet er diabetogent! Alle har: Større svingninger i glukoseverdier Større svingninger i insulinnivåer 1,4 % av de fødende i Norge i 2002

Detaljer

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du

Detaljer

Best når det gjelder!

Best når det gjelder! Best når det gjelder! Kosthold for aktive av Therese F Mathisen ernæringsfysiolog KOSTHOLD Jobb Venner Familie/hus Fritidsaktivitet Trening! TRENING RESTITUSJON Begrepsavklaring! Karbohydrater (blod-)glukose

Detaljer

egentrening 8-9. januar 2011 Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter)

egentrening 8-9. januar 2011 Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) Mat, drikke og egentrening g Treningssamling Flatås Fotball 8-9. januar 2011 Olav Bolland 1 Hvorfor spise? Tilføre kroppen energi Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) 2 Energi

Detaljer

Energi til bevegelse!

Energi til bevegelse! Energi til bevegelse! Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog cand. scient DinKost.no Copyright Dinkost Dagens temaer Ungdom og kosthold Trening og kosthold - sammenheng Kost før, under og etter trening Fettforbrenning

Detaljer

OLT anbefalinger om væskeinntak før- under- og etter trening og konkurranser

OLT anbefalinger om væskeinntak før- under- og etter trening og konkurranser OLT anbefalinger om væskeinntak før- under- og etter trening og konkurranser Dette informasjonsskrivet har følgende hensikter: 1. Å utfordre kandidater til Beijing-OL som har spesielle behov for testing

Detaljer

En God start! Regionalt diabetesforum i Helse Nord 24.10.06. Sykepleier Tord Hagen, Tromsø

En God start! Regionalt diabetesforum i Helse Nord 24.10.06. Sykepleier Tord Hagen, Tromsø En God start! Regionalt diabetesforum i Helse Nord 24.10.06 Sykepleier Tord Hagen, Tromsø Endokrinologisk seksjon, UNN 3 Overleger 3 Diabetessykepleiere poliklinikk, avdeling og kursvirksomhet Elisabeth-senteret

Detaljer

Velg sunnere på idrettsarenaen

Velg sunnere på idrettsarenaen Velg sunnere på idrettsarenaen Foredrag for Askim rideklubb Ernæringsfysiolog Julia Kienlin Askim rideklubb; Hva er Velg sunnere på idrettsarenaen Klubbkvelder Praktiske grep i kiosken Leverandøravtaler

Detaljer

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg.

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. Mindful eating handler om å få et mer bevisst forhold til hva du spiser og hvorfor. Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. TEKST JULIA

Detaljer

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere ! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 31.03.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre ved å optimalisere kosten

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite

Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite Kurs om langtidsoksygenbehandling Onsdag 8. juni 2016 1 Mat er medisin Utilstrekkelig ernæring allmenntilstand muskulatur immunforsvar

Detaljer

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus

Detaljer

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å gjøre det du har lyst på. I dag skal dere få lære litt

Detaljer

Minoritetshelse Tilbudt til innvandrerkvinner i Stavanger kommune. Renata Alves-Syre, klinisk ernæringsfysiolog Juni 2016

Minoritetshelse Tilbudt til innvandrerkvinner i Stavanger kommune. Renata Alves-Syre, klinisk ernæringsfysiolog Juni 2016 Minoritetshelse Tilbudt til innvandrerkvinner i Stavanger kommune Renata Alves-Syre, klinisk ernæringsfysiolog Juni 2016 Innvandring i Stavanger kommune Per 01.01.2015 hadde Stavanger 5049 innbyggere med

Detaljer

Nasjonale retningslinjer/råd

Nasjonale retningslinjer/råd Nasjonale retningslinjer/råd Kari Hege Mortensen 230511 s. 1 Aktuelt Nye norske kostråd - 2011 Nasjonale faglige retningslinjer - Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge

Detaljer

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse 1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg Hverdagsmatte Praktisk regning for voksne Del 5 Helse Innhold Del 5, Helse Mat og mosjon 1 Temperatur 5 Medisiner 6 Vekstdiagrammer 9 Hverdagsmatte Del 5 side 1 Kostsirkelen, Landsforeningen

Detaljer

SMOOTHIES. Enklere blir det ikke

SMOOTHIES. Enklere blir det ikke BlåBokstaver Foto: Lisa Westergaard varenr. 2011 11/30 000 Revidert 2011. 6.opplag SMOOTHIES Enklere blir det ikke Tips og råd på www.melk.tv Nå kan du få mange gode tips og råd til matlaging og ernæring

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold Side 120 06 7 8 05 Frokost 9 04 10 03 Mellommåltid 11 02 Natt, ingen måltider Lunsj 12 01 13 24 14 23 22 Kveldsmat Middag Mellommåltid 16 15 21 17 20 19 18 Hovedmåltidene frokost, lunsj og middag har fått

Detaljer

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no ! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015 Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no Hva som er SMART å spise for en ung idrettsutøvere Hvordan du kan få mer overskudd, gode treningsopplevelser

Detaljer

PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN. Actraphane 30 40 IE/ml injeksjonsvæske, suspensjon i hetteglass Insulin human (rdna)

PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN. Actraphane 30 40 IE/ml injeksjonsvæske, suspensjon i hetteglass Insulin human (rdna) PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN Actraphane 30 40 IE/ml injeksjonsvæske, suspensjon i hetteglass Insulin human (rdna) Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke insulinet

Detaljer

Diabetes. Barn og diabetes. Type 2 diabetes. Hva er galt med et barn med type 1-diabetes? Type 1 Type 2 Mono-gen diabetes (MODY ++) sukkersyke?

Diabetes. Barn og diabetes. Type 2 diabetes. Hva er galt med et barn med type 1-diabetes? Type 1 Type 2 Mono-gen diabetes (MODY ++) sukkersyke? Diabetes Barn og diabetes sukkersyke? Type 1 Type 2 Mono-gen diabetes (MODY ++) 18.11.2008 2 Type 2 diabetes Sterk genetisk disposisjon Overvekt Manglende fysisk aktivitet Hvorfor fikk jeg type 1-diabetes?

Detaljer

INNHOLDFORTEGNELSE OM FELTRASJONENE ENERGIBEHOV VÆSKEBEHOV KOSTHOLD OG PRESTASJON ERNÆRING I ULIKE KLIMA SIDE 4 SIDE 6 SIDE 10 SIDE 12 SIDE 16

INNHOLDFORTEGNELSE OM FELTRASJONENE ENERGIBEHOV VÆSKEBEHOV KOSTHOLD OG PRESTASJON ERNÆRING I ULIKE KLIMA SIDE 4 SIDE 6 SIDE 10 SIDE 12 SIDE 16 ERNÆRING I FELT INNHOLDFORTEGNELSE SIDE 4 OM FELTRASJONENE SIDE 6 ENERGIBEHOV SIDE 10 VÆSKEBEHOV SIDE 12 KOSTHOLD OG PRESTASJON SIDE 16 ERNÆRING I ULIKE KLIMA I denne brosjyren finner du informasjon om

Detaljer

http://www.felleskatalogen.no/medisin/pasienter/pil-trulicity-lilly-595591

http://www.felleskatalogen.no/medisin/pasienter/pil-trulicity-lilly-595591 Side 1 av 13 Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Trulicity 0,75 mg injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn Trulicity 1,5 mg injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn dulaglutid Dette legemidlet

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

Prinsipper ved insulinbehandling ved type 1- og type 2-diabetes. John Cooper Diabetesforum 30. okt 2012

Prinsipper ved insulinbehandling ved type 1- og type 2-diabetes. John Cooper Diabetesforum 30. okt 2012 Prinsipper ved insulinbehandling ved type 1- og type 2-diabetes John Cooper Diabetesforum 30. okt 2012 Insulintyper: Virkningstider Start Maks Ingen effekt Hurtig virkende: Actrapid 30 min 1-3 timer 4-8

Detaljer

BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema - ÅRSKONTROLLER. Statisk data data som ikke forandres

BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema - ÅRSKONTROLLER. Statisk data data som ikke forandres BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema - ÅRSKONTROLLER Statisk data data som ikke forandres All data som ikke forandres, er statisk data. De statiske data på årskontrollen

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Actrapid 100 internasjonale enheter/ml injeksjonsvæske, oppløsning i hetteglass insulin human

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Actrapid 100 internasjonale enheter/ml injeksjonsvæske, oppløsning i hetteglass insulin human Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Actrapid 100 internasjonale enheter/ml injeksjonsvæske, oppløsning i hetteglass insulin human Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke

Detaljer

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold FOR FAGPERSONER To skiver gulost (20g) Et glass melk (1,5 dl) Et lite beger yoghurt Et glass syrnet melk (1,5 dl) Et halvt beger kesam (150 g) Et glass sjokolademelk (1,5 dl) Et beger skyr Med 3 porsjoner

Detaljer