Kom nærmere! Sluttrapport fra FoU-prosjektet Hvordan lykkes som skoleeier? Om kommuner og fylkeskommuners arbeid for å øke elevenes læringsutbytte

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kom nærmere! Sluttrapport fra FoU-prosjektet Hvordan lykkes som skoleeier? Om kommuner og fylkeskommuners arbeid for å øke elevenes læringsutbytte"

Transkript

1 Kom nærmere! Sluttrapport fra FoU-prosjektet Hvordan lykkes som skoleeier? Om kommuner og fylkeskommuners arbeid for å øke elevenes læringsutbytte Tønsberg/Oslo, 1. desember 2009

2 Innholdsfortegnelse FORORD 6 ORGANISERING AV FOU-ARBEIDET 9 SAMMENDRAG 11 1 SKOLEEIER OG SKOLEEIERSKAP Økt kommunal styring av grunnopplæringen Begrepet skoleeier Skoleeiers ansvar Skoleeier på politisk nivå Administrativ utøving av skoleeierskapet Skoleeiers handlingsrom 23 2 FORSTÅELSESRAMME HVORDAN LYKKES SOM SKOLEEIER? Forsvarlig system Kvalitetsarbeid sett i tre overordnede dimensjoner Intern kvalitetssikring og organisasjonskapasitet Faktorer som har innvirkning på elevenes læring Skoleledere, lærere og støttetjenester Faktorer som har innvirkning på elevenes/lærlingenes gjennomføringsgrad i videregående skole Innledende forklaringer av sentrale begreper og modeller 49 3 METODE Dokumentstudier Nasjonal survey Respondentkategorier Surveyens distribusjonsform Spørreskjemaets utforming Svarfrekvens og representativitet Casestudie i fire kommuner 61 Side 2 av 177

3 3.3.1 Valg av casekommuner Målgrupper i casekommunene Innholdet i casestudien Tre kommunenettverk Valg av nettverkskommuner Nettverkskommunene Validitets- og reliabilitetsbetraktninger Bruk av kvantitative og kvalitative resultatdata i rapporten 68 4 AKTIVT SKOLEEIERSKAP FOR BEDRING AV ELEVENES LÆRING Problemstillingene Behov for en mer synlig skoleeier Behov for et endret kunnskapsgrunnlag i styringen av skolene Behov for politikere med ambisjoner, engasjement og innsikt Behov for administrativ kompetanse, kapasitet og evne til å transformere Behov for profesjonsutvikling og ansvarliggjøring av skoleledere og lærere Oppsummerende drøfting et kvalitetssystem basert på forventningsbasert ansvarsstyring AKTIVT SKOLEEIERSKAP UT FRA ET FORSKERPERSPEKTIV Lærande skoleeigarskap v/dosent Knut Roald Skoleeier som iverksetter v/professor Kjell Arne Røvik NYE PERSPEKTIVER FOR SKOLEEIERSKAPET 147 LITTERATURLISTE 156 Side 3 av 177

4 Figurliste Figur 1: Nasjonal styring vs lokal styring Figur 2: Lokal vurdering vs nasjonal vurdering Figur 3: Kvalitetssikring i tre dimensjoner (inspirert av P. Dalin) Figur 4: The impact of Leadership on Student Outcomes (Robinson) Figur 5: Vurdering av verktøy, hjelpemidler og ressurser for lærere (FAFO) Figur 6: Elevenes karakterer fra ungdomsskolen og estimert sannsynlighet for å bestå eller slutte i videregående opplæring (NIFU-STEP) Figur 7: Underveisanalyser av Kunnskapsløftets intensjoner og forutsetninger (Universitetet i Oslo) Figur 8: Ikke kvantifisert og kvantifisert læringsutbytte Figur 9: Individuell læring basert på Vygotsky og teorien om den proksimale utviklingssone Figur 10: Skolenes utviklingspotensial gjennom samhandling Figur 11: Faktagrunnlag vs aktiv skoleeierrolle for politisk skoleeier (case) Figur 12: Typiske assosiasjoner av begrepet Kvalitet i skolen gitt av respondenter i casestudien Figur 13: Typiske assosiasjoner av begrepet Kvalitetsvurdering i skolen gitt av respondenter i casestudien Figur 14: Politisk sak (eksempelvis "kvalitetsmelding om skole", tilstandsrapport) - viktig Figur 15: Politisk sak (eksempelvis "kvalitetsmelding om skole", tilstandsrapport) - etterspurt Figur 16: Skolens vurdering av seg selv og sine resultater - viktig Figur 17: Skolens vurdering av seg selv og sine resultater - etterspurt Figur 18: Administrasjonens vurdering av skolen og dens resultater viktig Figur 19: Administrasjonens vurdering av skolen og dens resultater etterspurt Figur 20: Læringsresultater - viktig Figur 21: Læringsresultater etterspurt Figur 22: Styrker i vurdering av eget skoleeierskap (nettverkskommuner) Figur 23: Muligheter i vurdering av eget skoleeierskap (nettverkskommuner) Figur 24: Svakheter i vurdering av eget skoleeierskap (nettverkskommuner) Figur 25: Trusler i vurdering av eget skoleeierskap (nettverkskommuner) Figur 26: Skoleeiers helhetlige perspektiv i utviklingsarbeid Figur 27: Administrasjonens kompetanse, kapasitet og evne til å transformere Figur 28: Å utvikle organisasjonskapasitet i et balansert perspektiv Figur 29: Hvilke typer kompetanse må en lærer ha/besitte for å kunne legge til rette for gode opplæringssituasjoner/god undervisning? Spørsmål gitt i casestudien Figur 30: I hvor stor grad vil du si at skolene har gode støttefunksjoner slik at lærerne kan konsentrere seg om utøvelse av sin lærerjobb? Figur 31: I hvor stor grad vil du si at skolene har gode støttefunksjoner slik at skolelederne kan konsentrere seg om utøvelse av sin skolelederjobb? Figur 32: Forventningsbasert ansvarsstyring Figur 33: Forsidene til "Idéhefte for ungdomsskole"/ Idéhefte for videregående skole. 117 Figur 34: Wells læringssyklus (etter Wells 1999:85) Figur 35: Frå hierarkisk styring til uproduktivt eller produktivt arbeid med kvalitetsvurdering Side 4 av 177

5 Figur 36: Forholdet mellom usystematisk, systematisk og systemisk kvalitetsvurderingsarbeid (Roald 2009) Figur 37: Styrings- og læringskjede i skoleorganisasjonen Figur 38: Dialog mellom to nivåer i organisasjonens læringskjede Figur 39: Elementer i ansvarsdialogen Figur 40: Ansvarsdialog i 1:1-relasjoner og på arenaer på ulike nivåer i skoleorganisasjonen Figur 41: Dialogarenaer i forventningsbasert styring, men utenom styringslinja Side 5 av 177

6 Forord KS valgte å tildele PricewaterhouseCoopers AS FOU-oppdraget Hvordan lykkes som skoleeier? Om kommuner og fylkeskommuners arbeid for å øke elevenes læringsutbytte i september Prosjekttemaet fra PricewaterhouseCoopers (PwC) har bestått av prosjektleder Dag Langfjæran og prosjektmedarbeiderne Jan Sivert Jøsendal og Øistein Gjølberg Karlsen. Prosjektteamet fra PwC har i hele prosjektperioden fra september 08 til desember 09, samarbeidet nært med KS og det akademiske ressursteamet bestående av dosent Knut Roald ved Høgskolen i Sogn og Fjordane og professor Kjell Arne Røvik ved Universitetet i Tromsø. En overordnet målsetting med dette FOU-prosjektet er å sikre mer kunnskap om utøvelse av politisk og administrativ ledelse for kommuner/fylkeskommuner og skoler. Dette skal skje gjennom at prosjektet vektlegger et utviklings- og læringsfokus for å sikre at prosjektet får en kunnskapsbasert overføringsverdi for både deltakende og ikke-deltakende kommuner og fylkeskommuner. Problemstillingene vi belyser innenfor denne overordnede innrammingen er: Hva gjør kommuner og fylkeskommuner, både på politisk og administrativt nivå, for å bedre grunnskolen og videregående opplæring? Hva kjennetegner kommuner og fylkeskommuner hvor elevene har gode læringsresultater og lavt frafall? Mye forskning har vist at dyktige og engasjerte lærere og instruktører og elevenes sosioøkonomiske bakgrunn betyr mye for elevenes og lærlingenes læringsresultat. Hvilke andre faktorer spiller inn? Hvordan utøves det politiske ansvaret for grunnskolen og videregående opplæring? Har ulik politisk og administrativ organisering innvirkning på elevenes læringsresultater? Hvordan? Hvordan er støttefunksjoner i forhold til skole i dag? Hva kan behovene være i fremtida? Hvilke faktorer, på skole- og kommunenivå, bidrar til ansvarliggjøring og profesjonsutvikling av lærerne? Problemstilingene går midt inn i den pågående utdanningspolitiske debatten som i stor grad preges av bl.a. nyhetsoppslag og meningsutvekslinger om elevenes læringsresultater, lærernes og skoleledernes fagprofesjonalitet, frafall i Side 6 av 177

7 videregående opplæring og den statlige og lokale styringen av skolen. Apropos styring av skolen er det interessant å bemerke at prosjektet avdekker at utdanningsaktørene har ulik oppfatning av hvem som er kommunal eller fylkeskommunal skoleeier. Er det rådmannen med støtte fra skolefaglig kompetanse som kan defineres som skoleeier, eller er det våre folkevalgte politikere? Rapporten gir en nærmere presisering og fortolkning av dette prinsipielt viktige spørsmålet, men sett i et overordnet styringsperspektiv er det er interessant å registrere at sentrale aktører innenfor utdanningsfeltet har ulik virkelighetsoppfatning av hvem som er skoleeier. Det er kanskje riktig å si at problemstillingene i dette FOU-prosjektet også er en del av en internasjonal utdanningspolitisk kontekst hvor politikere, forvaltning og forskere setter søkelys på hvordan skoleeiere og skolene selv kan bidra til en forbedring av barn og unges kunnskaper og ferdigheter. Norge og andre sammenlignbare land investerer mye ressurser i skolen, og skoleeiere og skoler må i mye større grad enn tidligere stå til ansvar for om elevenes læringsresultater står i forhold til ressursene som investeres. Parallelt med et økt innsyn i skolen og større forventninger til elevenes læring, modnes og utvikles en ny kunnskapsøkonomi som definerer innbyggernes kunnskapskapital (kompetanse og erfaring) som en av de viktigste bestanddelene av vårt lands nasjonalformue. Den nye kunnskapsøkonomien er en del av en verdensomspennende kunnskapsøkonomi hvor Norge skal konkurrere i et marked med fri flyt av arbeidskraft, tjenester og varer. Alle skoleeiere og skoler er en del av denne nye virkeligheten, og det krever kompetanse, kapasitet, ambisjoner, oppfølging og ressurser. Økt krav til elevens læring gjennom større forventninger fra styresmakter, næringsliv og media, representerer også økte krav til skoleeierne og hvordan de utøver sin skoleeierrolle. Benchmarking av bl.a. elevenes læringsresultater, læringsstrategier og motivasjon er blitt helt vanlig nasjonalt og internasjonalt, og skoleeierne forventes å ta grep for å sikre tilfredsstillende resultater. Forskning fra Side 7 av 177

8 ASAP-prosjektet viser at kommunale og fylkeskommunale skoleeiere velger ulike strategier i sitt arbeid med kvalitetsvurdering av kommunens og skolenes opplæringstjenester, og det er ikke alle skoleeiere som er like tett på i styringsdialogen med det skolefaglige nivået. De økte kravene til skoleeiere og skoler representerer en form for styringslogikk som av nasjonale og internasjonale forskere kalles for ansvarsstyring, og denne form for styring vektlegger ansvar for resultater som et viktig og underliggende prinsipp. PwC vil i denne rapporten videreutvikle dette begrepet i den hensikt å introdusere et mer operativt anvendbart begrep for skoleeiers kontinuerlige utviklingsarbeid for å sikre elevene best mulig læringsresultater. Med begrepet Forventningsbasert ansvarsstyring ønsker PwC å synliggjøre at det å involvere utdanningsaktørene i en felles styringsdialog om skolens innhold, resultater og arbeidsmåter, har et potensial til å bli skoleeiers og skolenes sterkeste drivkraft for kvalitetsforbedring, ansattes personlige ambisjoner, ansattes personlige forpliktelse til forbedringsarbeidet og det å utvikle en lærende organisasjon hvor tett samhandling mellom politiske beslutningstakere og administrative og skolefaglige tjenesteutøvere står sentralt. Oslo/Tønsberg, 1. desember 2009 Dag Langfjæran Jan Sivert Jøsendal Øistein Gjølberg Karlsen Side 8 av 177

9 Organisering av FOU-arbeidet FOU-arbeidet Hvordan lykkes som skoleeier? Om kommuner og fylkeskommuners arbeid for å øke elevenes læringsutbytte har vært organisert som et prosjekt med direktør Eva Lian som prosjekteier. FOU-ansvarlig har vært Signe Pape (til april 09) og Hilde Hatleskog Zeiner (fra april til desember 09). Fagansvarlig KS-kontakt har vært Marianne Lindheim, og Lindheim har hatt det løpende ansvaret for å følge opp prosjektet vis-à-vis PwC. KS har også opprettet en intern arbeidsgruppe bestående av Marianne Lindheim, Eva Lian, Christine Norum og Signe Pape / Hilde Hatleskog Zeiner. Som støtte for KS og PwC har det også blitt opprettet en referansegruppe bestående av følgende medlemmer: Arne Thomassen, ordfører i Lillesand Karianne Tung, leder Komité for Opplæring i Sør-Trøndelag fylkeskommune Tine Sundtoft, fylkesrådmann i Vest-Agder fylkeskommune Vidar Roseth, rådmann i Balestrand Lars Tverseth, kultur- og oppvekstsjef i Kvæfjord Dag Langfjæran har vært prosjektleder i PwC, og Langfjæran har hatt det overordnede ansvaret for oppgave- og ressursdisponering, fremdrift og resultatoppnåelse. PwCs prosjektleder har også vært KS kontaktperson i PwC. I tillegg til Langfjæran har PwCs kjerneteam bestått av Jan Sivert Jøsendal og Øistein Gjølberg Karlsen. Kjerneteamet i PwC har under hele prosjektperioden samarbeidet nært med det akademiske ressursteamet bestående av dosent Knut Roald professor Kjell Arne Røvik. Side 9 av 177

10 Figuren til under illustrerer organiseringen av prosjektet: Prosjekteier: KS v/ Eva Lian Prosjektansvarlige, KS Fagansvarlig: Marianne Lindheim FoU-ansvarlig: Hilde Zeiner / Signe Pape Arbeidsgruppe i KS Eva Lian Christine Norum Hilde Zeiner / Signe Pape Referansegruppe oppnevnt av KS 1 ordfører og 1 komitéleder 2 rådmenn 1 utdanningssjef Prosjektleder, PwC Dag Langfjæran Kjerneteam; PwC Jan Sivert Jøsendal Øistein Gjølberg Karlsen Ressursteam Professor Kjell Arne Røvik Førstelektor Knut Roald PwCs prosjektressurser Det er PwC v/jan Sivert Jøsendal og Dag Langfjæran som har hatt redaktøransvaret for sluttrapporten, men innspill fra KS og referansegruppa har vært en viktig kvalitetssikring av arbeidet underveis. Dosent Knut Roald har skrevet delkapittel 5.1 Lærande skoleeigarskap og professor Kjell Arne Røvik har skrevet delkapittel 5.2 Skoleeier som iverksetter. Begge delkapitlene er skrevet innenfor rammen av titteloverskriften Aktivt skoleeierskap i et forskerperspektiv, og bidragene fra Roald og Røvik har sin bakgrunn i resultatene som er beskrevet i denne FOU-rapporten. Side 10 av 177

11 Sammendrag Å lykkes som skoleeier griper inn på mange områder i skjæringsfeltet mellom styring, ledelse og profesjonsutvikling, og det er kanskje riktig å si at graden av et vellykket og Aktivt skoleeierskap kan ses på som et speilbilde av elevenes læring. I dette FOU-prosjektet har vi møtt mange kommuner og fylkeskommuner som er utøvere at det vi vil kalle for et Aktivt skoleeierskap. Disse kommunene og fylkeskommunene er opptatt av å mobilisere både politikere, administrativt ledelsesnivå og skolene selv i et kunnskapsutviklende samspill hvor kvalitet og utvikling ikke kun måles opp mot aggregerte resultater alene. Denne FOU-rapporten har seks hovedkapitler og i den videre fremstillingen vil vi gi en kortfattet presentasjon av det viktigste innholdet i disse kapitlene. Kapittel 1 Skoleeier og skoleeierskap Dette kapitlet gir en kort innføring i skoleeierskapet i et historisk perspektiv, og poengterer at kommuner og fylkeskommuner er juridisk ansvarlige for skoletilbudet til elevene. Selv om staten ikke detaljstyrer skoleverket i like stor utstrekning som tidligere, sikrer staten innsikt i sektoren gjennom ulike typer vurderingsstyring som bl.a. har til hensikt å kontrollere om oppnådd og dokumentert kvalitet innfrir nasjonale forventninger. Kapitlet drøfter også skoleeierbegrepet, og presiserer samtidig at begrepet Skoleeier i dette FOU-prosjektet blir tolket som våre politisk folkevalgte representanter. Administrativt ledelsesnivå utøver sin rolle basert på en delegert fullmakt gitt av politikerne, og da er det viktig å være bevisst på at skoleeieransvaret fortsatt ligger hos politikerne selv om myndighet delegeres. Kapittel 2 Forståelsesramme Hvordan lykkes som skoleeier For å kunne forstå drøftingene i rapporten, og særskilt det som løftes frem av empiriske funn i kapittel 4, har vi valgt å presentere sentrale forskningsfunn og andre utredninger som bl.a. setter søkelys på faktorer som har innvirkning på elevenes læring og deres gjennomføringsgrad i videregående skole. Vi har også problematisert hva slags kvalitets- og utviklingsperspektiv man bør ha for å bedre skoleeiers inngripen i forhold til å understøtte skolenes organisasjonskapasitet og Side 11 av 177

12 interne kvalitetssikring. Foruten å belyse at lærerne, skolelederne og læringsmiljøet er de viktigste faktorene for elevers læring, ønsker vi også å presisere en del sentrale begreper som brukes i rapporten. Dette gjelder ikke minst begrepet Forventningsbasert ansvarsstyring, og her bruker vi metaforen stillasbygging for å eksemplifisere at skolene trenger støttende medhjelpere i form av skoleeier og et administrativt ledelsesapparat. Ved å ha skoleeiere og et administrativt lederskap som utøver et aktivt skoleeierskap basert på innsikt og kunnskap om skolesektoren, kan skolene dyktiggjøres i å vise hva de gjør, hvorfor de gjør det og hva arbeidet fører til. Kapittel 3 Metode I metodekapitlet forteller vi om ulike metoder som ble benyttet i forbindelse med innhenting av empiriske data, hvem som har vært deltakere i casestudien og nettverkssamlingene og hvordan den nasjonale surveyen ble planlagt, gjennomført og oppsummert. Videre er det i dette kapitlet gjort rede for validitets- og reliabilitetsbetraktninger, og det er også gitt en enkel leserveiledning knyttet til hvordan kvantitative og kvalitative data blir anvendt i rapporten. Kapittel 4 Aktivt skoleeierskap for bedring av elevenes læring Kapittel fire innholder de viktigste resultatfunnene fra våre empiriske studier, og gjennom sitatbokser, faktabokser, modeller og sektordiagrammer belyser vi sentrale funn som støtter og underbygger viktige funn i vårt datamateriale. Overskriftene i kapitlet er kanskje mer tydelige enn de som er vanlig for den akademiske sjangeren, men vi mener like fullt at det er empirisk belegg for overskriftene. Kapitlet innleder med å tydeliggjøre at skoleeierbegrepet oppfattes ulikt blant respondentene og nettverksdeltakerne i prosjektet. Det er særskilt den politiske dimensjonen av skoleeierskapet som ikke er fullt ut forstått, og vi problematiser at det er behov for en reorientering av hva som ligger i bl.a. det politiske skoleeieransvaret. Samtidig ser det ut som at det er behov for et endret innhold i styringen av skolene. I surveyen får vi avdekket et relativt stort avvik mellom det innholdet respondentene mener det er viktig å rapportere på (til skoleeier), og det som etterspørres fra skoleeierne. Casestudien og Side 12 av 177

13 nettverkssamlingene dokumenterer også en allmenn vurdering om at kvalitetsparametrene i større grad må fange opp kvalitative og prosessuelle sider ved kvalitetsvurderingen. I casestudien og gjennom skoleeieranalyser fra nettverkskommunene synliggjøres et behov for et tilstedeværende politisk og administrativt nivå, og denne tilstedeværelsen ønskes uavhengig av politiske og administrative styrings- og organisasjonsmodeller. Det er gjennom et tilstedeværende politisk og administrativt nivå at betingelsene for skoleledernes og lærernes profesjonsutvikling best kan sikres, og derigjennom kunne sikre at læringsmiljøene for elevene bidrar til resultater som innfrir nasjonale og lokale forventninger. Dette betyr ikke at politikere skal gripe inn i skoleledernes og lærernes profesjonelle handlingsrom, men mer å være samhandlende medspillere som sikrer en balanse mellom det å stille krav til og det å tilrettelegge for gode arbeidsbetingelser. Helt til slutt i kapitlet oppsummerer vi våre empiriske funn innenfor rammen av Forventningsbasert ansvarsstyring der politikere, administrasjon og den enkelte skole samlet står til ansvar for læringsresultatene i skolen. I denne ansvarsstyringen er det avgjørende at hvert enkelt aktørnivå er opptatt av å bli bedre skoleutøvere på sitt nivå, og å samhandle med de øvrige aktørene for å gjøre de andre bedre til å utøve sin rolle i den kommunale og fylkeskommunale skoleforvaltningen. Som en eksemplifisering av skoleeiere som styrer i tråd med det vi forstår som Forventningsbasert ansvarsstyring, har vi valgt å trekke frem nettverkskommunene Akershus fylkeskommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune. Akershus fylkeskommune blir trukket særskilt frem for sitt mangeårige arbeid mot frafall i videregående opplæring, og vi redegjør for et bredt anlagt og målrettet arbeid som griper direkte inn i skolenes evne til å følge opp bortfallsutsatt ungdom. Nord-Trøndelag fylkeskommune blir trukket særskilt frem for sitt langvarige kvalitetsarbeid i utdanningssektoren, og for et langvarig og bærekraftig samarbeid mellom politisk nivå, administrativt nivå og skolene selv. Over to sider får vi en kort, men oversiktelig presentasjon av en skoleeier som har fått anerkjennelse for sitt kvalitetsarbeid også utover landets grenser. Side 13 av 177

14 Kapittel 5 Aktivt skoleeierskap ut fra et forskerperspektiv Dosent Knut Roald og professor Kjell Arne Røvik har ut fra hvert sitt akademiske ståsted drøftet våre funn i et forskerperspektiv. Roald problematiserer bl.a. om resultatstyring er en for enkel tilnærming til de stadig mer komplekse utfordringene som samfunnsutviklingen gir oss, og sier samtidig at på alle nivå i kommunen bør ein ha ein fortløpande debatt om kvifor, kva og korleis ein vurderer. I den forbindelse introduserer Roald begrepene usystematisk, systematisk og systemisk kvalitetsvurderingsarbeid og drøfter disse begrepene opp mot skoleeiers læringskapasitet. Røvik retter søkelyset mot de utfordringene skoleeier står overfor når det gjelder å implementere kvalitetstiltak og understreker at Tommelfingerregelen er, at jo nærmere praksisfeltet en reformidé kommer, dess mer øker kompleksiteten, detaljeringsgraden og temperaturen. Videre drøfter Røvik fem ulike utviklingsscenarioer i forbindelse med implementering av utviklingstiltak, og han avslutter sitt bidrag med å fremheve at et Aktivt skoleeierskap krever translasjonskompetanse. Kapittel 6 Nye perspektiver for skoleeierskapet I dette kapitlet forsøker vi å trekke inn noen nye perspektiver for utøvelse av skoleeierrollen, og vi introduserer begrepet Ansvarsdialog innenfor rammen av Forventningsbasert ansvarsstyring. Med Ansvarsdialog ønsker vi å trekke frem en modell som definerer forventninger innenfor en realistisk utviklingsramme som kan brukes i 1:1 samtaler og i større grupper, eksempelvis i et dialogmøte mellom politikere og skoleledere. Begrepet og modellen Ansvarsdialog er en videreutvikling fra Dialogmodellen som ble utviklet i FOU-prosjektet Dialogbasert kvalitetsutvikling i skolen en lederutfordring (oppdrag for KS i 2004). Helt til slutt i kapitlet problematiseres hvorfor det er nødvendig å operere med begrepet Skoleeier, og det er her vi finner inspirasjonen til rapporttittelen Kom nærmere. Side 14 av 177

15 1 Skoleeier og skoleeierskap I de siste år har den offentlige forvaltning vektlagt en desentralisert forvaltningsstrategi som har fått stor betydning for forholdet mellom det statlige nivået, det kommunale og fylkeskommunale nivået og det enkelte virksomhetsnivå/skolenivå. Den statlige desentraliseringsstrategien har hatt stor innvirkning på kommunenes oppgaver, ansvar og myndighet for kommunesektoren generelt og skolene spesielt, men fortsatt er kommunen et redskap for både kommunal og statlig styring. I et slikt perspektiv kan det være riktig å si at styring av skolene skjer i et spenningsfelt mellom statlig og lokal politikkutøvelse. 1.1 Økt kommunal styring av grunnopplæringen Stortinget har gitt kommunene og fylkeskommunene ansvaret for den lokale organiseringen og gjennomføringen av opplæringen i grunnskole og i videregående opplæring. Den enkelte kommune er eier av og har ansvar for all grunnskoleundervisning og fylkeskommunen for videregående opplæring. Et fåtall av skolene har private eiere. Det er kommunestyrene/bystyrene og fylkestingene, som innenfor gjeldende nasjonale bestemmelser, skal planlegge og gjennomføre god opplæring for å nå de nasjonale- og lokalpolitiske målene. Tradisjonelt har norsk skole blitt styrt av staten med en skoledirektør (senere kalt utdanningsdirektør) i hvert fylke som lokal representant for departementet. Selv om skolenes ordinære budsjetter ble vedtatt i kommunestyrene og fylkestingene, ble for eksempel tilleggsressurser til spesialundervisning tidligere tildelt av statens utdanningsdirektør etter søknader fra kommunene. Departementet styrte organisering, ressursdisponering, utviklingsarbeid og kompetanseutvikling i skoleverket gjennom F-rundskriv frem til det rett før årtusenskiftet ble fokusert på at departementet manglet lovhjemmel for dette. Nå er rundskrivene bare orienteringer fra departementet om tolkninger av lover og forskrifter. Kommunene / fylkeskommunene er juridisk ansvarlige for skoletilbudet, og har også tidligere vært det selv om staten tradisjonelt har detaljstyrt skoleverket. For Side 15 av 177

16 eksempel har det også tidligere vært slik at dersom en borger skulle gå rettens veg for å få erstatning for manglende grunnskoleopplæring, var det kommunen ved ordføreren som måtte stevnes. Ansvaret til kommuner/fylkeskommuner som skoleeiere har blitt mer og mer tydelig fra 80-tallet og frem til i dag. Da medbestemmelsesavtalen for skoleverket kom i desember 1984, var det etter at arbeidsretten hadde gitt sitt medhold i at lærerne skulle ha en "medbestemmelsesavtale avledet av den statlige hovedavtale". Ved denne medbestemmelsesavtalen fikk lærerorganisasjonene formell drøftingsrett på kommunenivå og på skolenivå. Medbestemmelsesavtalen representerte en betydningsfull omlegging ved at den tydeliggjorde kommunen/fylkeskommunen som ikke bare arbeidsrettslig, men helhetlig arbeidsgiverpart lokalt. Kulminasjonen av kommunene og fylkeskommunene som en helhetlig arbeidsgiverpart, ble en virkelighet gjennom overføring av forhandlingsansvaret fra staten til kommuner og fylkeskommuner i januar 2003, og gjennom denne ansvarsoverføringen er det kanskje riktig å si at kunnskapen om skolepolitiske målsetninger ble enda viktige for utøvelsen av skoleeierskapet på et politisk styringsnivå og et administrativt ledelsesnivå. I 1986 ble statens inntektssystem for kommunene lagt om fra en refusjonsordning til kriteriebasert rammefinansiering av kommunesektoren. Ny kommunelov av 1992 som hadde som intensjon å styrke kommunenes selvstendighet i forhold til staten, gav kommunenivået sterkere mulighet til selv å bestemme styringen av opplæringen. Den nye mål- og rammestyringen gav større frihet, men samtidig stilte den også større krav til den lokalpolitiske styringen og det administrative ledelsesnivået. Skoleeieransvaret for kommunene og fylkeskommunene ble vesentlig tydeliggjort da om ansvarsomfanget ble føyd til opplæringsloven i I henhold til skal kommunen/fylkeskommunen ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i opplæringsloven m/forskrifter blir ivaretatt. Videre er det et krav at Side 16 av 177

17 kommunen/fylkeskommunen har et forsvarlig system for å følge opp resultatene fra disse vurderingene og de nasjonale kvalitetsvurderingene. Lovhjemmelen i sier imidlertid ingenting om hvordan kommunene og fylkeskommunene skal utforme et slikt kvalitetssystem, og i rundskriv F sies det at skoleeier og styret for frittstående skoler står fritt til å utforme sitt eget system tilpasset lokale forhold/skolens særpreg. Det er ikke lagt føringer for hvordan systemet skal være utover at det er et krav at systemet for vurdering og resultatoppfølging skal være forsvarlig. Selv om det eksisterer legale føringer for utformingen og utøvelsen av et forsvarlig system, eksisterer det også et relativt stort tolkningsrom for kommunene og fylkeskommunene. Hvor grensene går for dette tolkningsrommet, blir negativt avgrenset gjennom den statlige tilsynsordningen i regi av Fylkesmannen. 1.2 Begrepet skoleeier Begrepet skoleeier benyttes i økende grad i statlige styringsdokumenter fra 90- tallet og frem til i dag. NOU 1995: 18 Ny lovgivning om opplæring bruker ordet skoleeier 62 ganger, mens St.meld. nr. 30 ( ) Kultur for læring bruker ordet skoleeier 104 ganger, og St.meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen bruker ordet skoleeier 183 ganger. Grafen nedenfor viser antall dokumenter pr utgivelsesår på Kunnskapsdepartementets webside, der ordet "skoleeier" forekommer. Side 17 av 177

18 Antall dokumenter på Kunnskapsdepartementets webside, der ordet "skoleeier" forekommer Trenden er at skoleeier omtales i stadig flere statlige styringsdokumenter, og at ordet skoleeier benyttes stadig hyppigere i hvert av disse dokumentene. Parallelt med en økende bruk av begrepet skoleeier, er det også interessant å se nærmere på hvem skolens interessenter oppfatter som skoleeier. Er det politikerne som skal betraktes som skoleeier, administrativ ledelse eller en kombinasjon av disse? Når statlige og lokale styringsdokumenter skal tolkes, er det vesentlig at lærere, skoleledere og andre interessenter har en lik forståelse av et så sentralt begrep som skoleeier. Kvalitetsutvalgets innstilling NOU 2002:10 Førsteklasses fra første klasse brukte begrepet skoleeier gjennomgående, og definerte det slik: Begrepet skoleeier refererer både til kommune, fylkeskommune og private skoleeiere når det er tale om plassering av oppgaver og ansvar i utdanningssektoren. Kommune og fylkeskommune skal forstås som det politiske/folkevalgte forvaltningsnivå (vår utheving). Side 18 av 177

19 Kvalitetsutvalgets tilnærming til skoleeierbegrepet kan på mange måter sies å være en naturlig konsekvens av et stadig mer desentralisert utdanningssystem der kommuner og fylkeskommuner har fått tydeliggjort hvilke krav og forpliktelser som ligger i en slik skoleeierrolle. Siden kommunene og fylkeskommunene ikke kan ses på som et statlig effektueringsorgan, er det naturlig at det lokalpolitiske nivået blir ansvarliggjort som skoleeier gjennom å skape en lokaltilpasset skole innenfor nasjonale rammer. I delrapport nr. 1 fra NIFU STEP og ILS i deres evaluering av Kunnskapsløftet, Det nasjonale styringsnivået. Intensjoner, forventninger og vurderinger, hevder forskerne at det på nasjonalt nivå gis uttrykk for et diffust skoleeierbegrep. Hovedkonklusjonen er at grunnopplæringen er preget av uklarhet når det gjelder styring og ansvarsplassering. Dette baserer de på dokumentanalyser og dybdeintervjuer som de har gjennomført med sentrale aktører i Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet, Stortinget og SRY 1. Et sentralt funn var at intervjuobjektene på nasjonalt ikke hadde en felles forståelse av Kunnskapsløftet som systemendring og en mer utvidet delegering til lokalt nivå. Dette diffuse skoleeierbegrepet gjelder særlig for fylkeskommunenes rolle som skoleeier i fagopplæringen, der 2+2 modellen innebærer at fylkeskommunen er formell skoleeier bare i den første delen av opplæringen. Fylkeskommunen har ansvar for å skaffe lærlingplasser og formidle disse til lærlingene / lærekandidatene. Lærlingene/lærekandidatene inngår lærekontrakt/opplæringskontrakt med lærebedriften eller et opplæringskontor. På et mer overordnet nivå fremhever NIFU-STEP og ILS at det sentrale styringsnivået oppfatter det kommunale og fylkeskommunale skoleeiernivået som relativt svakt utviklet i forhold til å ta ansvar for de nye oppgavene i Kunnskapsløftet. Det blir videre fremhevet at statlige krav om forsterket tilsyn, revisjon og resultatkontroll må ses i lys av det sentrale styringsnivåets vurdering av skoleeiernivået. 1 Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) oppnevnes av Kunnskapsdepartementet (KD), og er et felles samarbeidsråd for partene i arbeidslivet og utdanningsmyndighetene. Side 19 av 177

20 Som beskrevet i pkt. 1.1 ovenfor har kommuner og fylkeskommuner gradvis fått økt skoleeieransvaret de siste årene. Skoleeierbegrepet har også endret innhold i denne perioden, og det er relativt ukontroversielt å si at skoleeierbegrepet fremstår som relativt nytt for både lærere og andre skoleinteressenter. Ut fra PwCs egne prosjekterfaringer og kunnskap om skolefeltet, har mange politikere og administrative ledere i kommuner/fylkeskommuner fått en økende erkjennelse av hvilket ansvar de faktisk har som skoleeiere. I kjølvannet av denne erkjennelsen oppstår det også et behov for å forstå styring og ledelse i et nytt perspektiv. Hvordan skal grenseoppgangene mellom politikerne og administrasjon redefineres, fortolkes og implementeres? Hva slags styringsinformasjon trenger politikerne for å kunne utøve en god skoleeierrolle, hvordan kan politikerne selv delta i skapende kunnskapsprosesser omkring skolene som organisasjoner og elevenes læringsresultater? I dette FOU-prosjektet er vi tydelig på at det er kommunestyret/fylkestinget som er den formelle skoleeier, og at administrasjonen tilrettelegger for politikerne, og følger opp på delegert fullmakt på vegne av politikerne. I en parlamentarisk modell oppfattes byråden/fylkesråden med ansvar for skole som den politikeren som i praksis utøver skoleeierrollen mellom møtene i bystyret/fylkestinget. I andre politiske organisasjonsmodeller utøver kommunestyret/fylkestinget skoleeierfunksjonen kollektivt i møtene, og ikke mellom møtene. 1.3 Skoleeiers ansvar Hvilket ansvar som ligger til skoleeier kan defineres ulikt, dels avgrenset til det som kan avledes av lov, forskrift og andre statlige styringsdokumenter, og dels i en utvidet forstand der man også legger lokale føringer og ambisjoner til grunn. Dersom man tar utgangspunkt i opplæringsloven hjemles skoleeiers ansvar bl.a. slik: Side 20 av 177

«HVA GJØR VI MED RESULTATENE?» NINA E. AANDAL NORSK KVALITETSVURDERINGSSYSTEM OG SKOLELEDERS HANDLINGSROM MASTEROPPGAVE I SKOLELEDELSE VÅREN 2014

«HVA GJØR VI MED RESULTATENE?» NINA E. AANDAL NORSK KVALITETSVURDERINGSSYSTEM OG SKOLELEDERS HANDLINGSROM MASTEROPPGAVE I SKOLELEDELSE VÅREN 2014 NINA E. AANDAL «HVA GJØR VI MED RESULTATENE?» NORSK KVALITETSVURDERINGSSYSTEM OG SKOLELEDERS HANDLINGSROM MASTEROPPGAVE I SKOLELEDELSE VÅREN 2014 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET PROGRAM

Detaljer

Underveis, men i svært ulikt tempo

Underveis, men i svært ulikt tempo RAPPORT 37/2010 Underveis, men i svært ulikt tempo Et blikk inn i ti skoler etter tre år med Kunnskapsløftet Delrapport 3 Underveisanalyse av Kunnskapsløftet som styringsform Eli Ottesen og Jorunn Møller

Detaljer

Hvordan forstår rektorer begrepet kvalitet i skolen og hva vektlegger de i utøvelse av ledelse for å nå skolens faglige og sosiale mål?

Hvordan forstår rektorer begrepet kvalitet i skolen og hva vektlegger de i utøvelse av ledelse for å nå skolens faglige og sosiale mål? Torleif Grønli og Henning Antonsen Hvordan forstår rektorer begrepet kvalitet i skolen og hva vektlegger de i utøvelse av ledelse for å nå skolens faglige og sosiale mål? - en fenomenologisk studie med

Detaljer

«Litt vanskelig at alle skal med!»

«Litt vanskelig at alle skal med!» «Litt vanskelig at alle skal med!» Rapport 1: Evaluering av leksehjelpstilbudet 1. 4. trinn MARIE LOUISE SEEBERG, IDUNN SELAND & SAHRA CECILIE HASSAN Rapport nr 3/12 NOva Norsk institutt for forskning

Detaljer

Statlig styring av kommunene Om utviklingen i bruken av juridiske virkemidler på tre sektorer. Rapport 2010:4 ISSN 1890-6583

Statlig styring av kommunene Om utviklingen i bruken av juridiske virkemidler på tre sektorer. Rapport 2010:4 ISSN 1890-6583 Statlig styring av kommunene Om utviklingen i bruken av juridiske virkemidler på tre sektorer Rapport 2010:4 ISSN 1890-6583 Forord På oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet har Direktoratet for

Detaljer

Fra Ny GIV til varig givende

Fra Ny GIV til varig givende ØF-rapport 01/2014 Fra Ny GIV til varig givende Om samarbeid mellom kommune og fylkeskommune for bedre gjennomføring av det 13-årige opplæringsløpet av Maria Røhnebæk Tonje Lauritzen Torhild Andersen ØF-rapport

Detaljer

Hva styrer lærernes pedagogiske praksis, og hvilke utfordringer gir dette skoleleder i forhold til pedagogisk ledelse? Kristoffer Forfang

Hva styrer lærernes pedagogiske praksis, og hvilke utfordringer gir dette skoleleder i forhold til pedagogisk ledelse? Kristoffer Forfang Hva styrer lærernes pedagogiske praksis, og hvilke utfordringer gir dette skoleleder i forhold til pedagogisk ledelse? Kristoffer Forfang Master i skoleledelse NTNU 2010 Forord Med denne rapporten avslutter

Detaljer

Ledelse og tillitsvalgte sammen om den gode utdanningsledelse

Ledelse og tillitsvalgte sammen om den gode utdanningsledelse Lederne i utdanningsfeltet, enten de er barnehage- eller skoleledere, trenger den kunnskap og kompetanse førskolelærere og lærere besitter i sine fag og om det å lede lærings- og utviklingsprosesser. Førskolelærere

Detaljer

Mellom to skoler. En empirisk studie av overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn. Hanne O. Fauske

Mellom to skoler. En empirisk studie av overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn. Hanne O. Fauske Mellom to skoler En empirisk studie av overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn Hanne O. Fauske Master i skoleledelse NTNU 2014 «Den nære sammenhengen forskningen har vist mellom ferdigheter fra barnetrinnet,

Detaljer

Arbeid med kvalitet i opplæringen - Orkdal vidaregåande skole

Arbeid med kvalitet i opplæringen - Orkdal vidaregåande skole FORVALTNINGSREVISJON Arbeid med kvalitet i opplæringen - Orkdal vidaregåande skole Sør-Trøndelag fylkeskommune Mai 2015 - TITTEL - 1 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Sør-Trøndelag

Detaljer

Ledelse av skoleutviklingsprosjekt som kan medvirke til økt læringsutbytte.

Ledelse av skoleutviklingsprosjekt som kan medvirke til økt læringsutbytte. Ledelse av skoleutviklingsprosjekt som kan medvirke til økt læringsutbytte. Master i skoleledelse NTNU 2014 Hilde Iren Meringdal i Forord Denne masteroppgaven skriver jeg som avsluttende oppgave i et fireårig

Detaljer

Edith Husby. «Hvis det ikke er noe som foregår, så blir det som å sovne på post»

Edith Husby. «Hvis det ikke er noe som foregår, så blir det som å sovne på post» Edith Husby «Hvis det ikke er noe som foregår, så blir det som å sovne på post» Om ledelse av implementeringa av utviklingsarbeidet «Plan for lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag» i grunnskolen

Detaljer

PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 2015. - et løft og et løfte

PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 2015. - et løft og et løfte PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 2015 - et løft og et løfte Innhold 1 Innledning...5 2 Visjon, posisjon og hovedstrategier...6 3 Hvordan ser den gode akershusopplæringen ut?...9 4 Generelle kvalitetsbeskrivelser

Detaljer

Et løft i Nes-skolen. Handlingsplan for kvalitetsutvikling 2014-2018. Vedtatt av kommunestyret 17.09.2013 Nes kommune

Et løft i Nes-skolen. Handlingsplan for kvalitetsutvikling 2014-2018. Vedtatt av kommunestyret 17.09.2013 Nes kommune Et løft i Nes-skolen Handlingsplan for kvalitetsutvikling 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 17.09.2013 Nes kommune Kapt. 1: Innledning Innhold INNHOLD... 2 1. INNLEDNING... 3 1.1 FØRENDE PRINSIPPER FOR

Detaljer

Ett år med arbeidslivsfaget

Ett år med arbeidslivsfaget Ett år med arbeidslivsfaget Læreres og elevers erfaringer med arbeidslivsfaget på 8. trinn Anders Bakken, Marianne Dæhlen, Hedda Haakestad, Mira Aaboen Sletten & Ingrid Smette Rapport nr 1/12 NOva Norsk

Detaljer

Personlig karriereveiledning på nett? Kartlegging og analyse av status og muligheter for etablering av en felles nettbasert veiledningstjeneste

Personlig karriereveiledning på nett? Kartlegging og analyse av status og muligheter for etablering av en felles nettbasert veiledningstjeneste Rapport 21/2011 (NIFU step) Personlig karriereveiledning på nett? Kartlegging og analyse av status og muligheter for etablering av en felles nettbasert veiledningstjeneste Cathrine Tømte Berit Lødding

Detaljer

Tegn på god praksis. Kom igang med skoleutvikling Et arbeidshefte om ekstern skolevurdering

Tegn på god praksis. Kom igang med skoleutvikling Et arbeidshefte om ekstern skolevurdering Tegn på god praksis Kom igang med skoleutvikling Et arbeidshefte om ekstern skolevurdering Forord Dette er et hefte om skolevurderingsmetodikken slik den brukes av det nasjonale Veilederkorpset. Heftet

Detaljer

Fakulteten för ekonomi, kommunikation och IT Arbetsvetenskap. Jan Moren. Om reformer

Fakulteten för ekonomi, kommunikation och IT Arbetsvetenskap. Jan Moren. Om reformer Fakulteten för ekonomi, kommunikation och IT Arbetsvetenskap Jan Moren Om reformer En studie av Kvalitetsreformen, Politireform 2000 og Kunnskapsløftet DOKTORSAVHANDLING Karlstad University Studies 2011:24

Detaljer

SKOLEVANDRING - en systematisk metode for direkte, pedagogisk ledelse hos rektor

SKOLEVANDRING - en systematisk metode for direkte, pedagogisk ledelse hos rektor Masteroppgave i skoleledelse Anders Lehn SKOLEVANDRING - en systematisk metode for direkte, pedagogisk ledelse hos rektor NTNU, Høsten 2009 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Program for

Detaljer

Veileder Resultatmåling

Veileder Resultatmåling Veileder Resultatmåling Mål- og resultatstyring i staten SSØ 12/2010, 2. opplag 3000 eks. Forord God informasjon om egne resultater er en forutsetning for at statlige virksomheter skal kunne tilpasse seg

Detaljer

Ulik avviksrapportering et lederspørsmål?

Ulik avviksrapportering et lederspørsmål? Ulik avviksrapportering et lederspørsmål? Masteroppgave i Endringsledelse Samfunnsvitenskapelig fakultet Universitetet i Stavanger Høsten 2014 Gunn Laila Dahlseng Hope 1 UNIVERSITETET I STAVANGER MASTERGRADSSTUDIUM

Detaljer

Evaluering av de nasjonale sentrene i opplæringen. Evaluering av åtte nasjonale sentre i et styrings- og brukerperspektiv

Evaluering av de nasjonale sentrene i opplæringen. Evaluering av åtte nasjonale sentre i et styrings- og brukerperspektiv Evaluering av de nasjonale sentrene i opplæringen Evaluering av åtte nasjonale sentre i et styrings- og brukerperspektiv Per Olaf Aamodt, Idunn Seland, Vibeke Opheim, Tone Cecilie Carlsten, Berit Lødding

Detaljer

Implementering av faget utdanningsvalg på ungdomstrinnet

Implementering av faget utdanningsvalg på ungdomstrinnet RAPPORT 39/2009 Implementering av faget utdanningsvalg på ungdomstrinnet Delrapport II fra prosjektet Karriereveiledning i overgangen mellom ungdomsskole og videregående opplæring Evaluering av Kunnskapsløftet

Detaljer

Mot alle odds? Veier til samordning i norsk forvaltning. Difi-rapport 2014:07 ISSN 1890-6583

Mot alle odds? Veier til samordning i norsk forvaltning. Difi-rapport 2014:07 ISSN 1890-6583 Mot alle odds? Veier til samordning i norsk forvaltning Difi-rapport 2014:07 ISSN 1890-6583 Forord Difi har gjennomført et prosjekt der formålet har vært å belyse samordning i norsk forvaltning og å peke

Detaljer

En ekstra dytt, eller mer?

En ekstra dytt, eller mer? Tove Mogstad Aspøy og Torgeir Nyen En ekstra dytt, eller mer? Delrapport fra evalueringen av ulike tiltak for å kvalifisere elever etter Vg2 Tove Mogstad Aspøy og Torgeir Nyen En ekstra dytt, eller mer?

Detaljer

Lærlinger svarer. Lærlinger svarer. En kvalitativ analyse av forhold rundt Lærlingundersøkelsen. Utarbeidet av Oxford Research AS.

Lærlinger svarer. Lærlinger svarer. En kvalitativ analyse av forhold rundt Lærlingundersøkelsen. Utarbeidet av Oxford Research AS. Lærlinger svarer, Lærlinger svarer En kvalitativ analyse av forhold rundt Lærlingundersøkelsen Utarbeidet av Oxford Research AS Oktober 2008 Forfatter: Oxford Research er et skandinavisk analyseselskap

Detaljer

«Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE

«Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE «Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE OPP KVAR DAG Å VIL BLI NÅ NYTT Æ» SKOLENS RÅDGIVING I MØRE OG ROMSDAL, SØR-TRØNDELAG OG NORD-TRØNDELAG Trond Buland, Ida Holth Mathiesen og Siri Mordal, med bidrag fra Christin

Detaljer

Redaktører: Trine Fossland, Kirsti Rye Ramberg og Eva Gjerdrum Ulike forståelser av kvalitet i norsk, fleksibel høyere utdanning

Redaktører: Trine Fossland, Kirsti Rye Ramberg og Eva Gjerdrum Ulike forståelser av kvalitet i norsk, fleksibel høyere utdanning Redaktører: Trine Fossland, Kirsti Rye Ramberg og Eva Gjerdrum Ulike forståelser av kvalitet i norsk, fleksibel høyere utdanning - teknologi og læring på og utenfor campus Norgesuniversitetets skriftserie

Detaljer

Systemrettet arbeid med barnet i sentrum

Systemrettet arbeid med barnet i sentrum Systemrettet arbeid med barnet i sentrum Kvantitativ undersøkelse om barnehagestyreres erfaringer med og oppfatninger om viktighet av systemrettet arbeid fra Pedagogisk Psykologisk tjeneste. Marie Brandvoll

Detaljer

Ett skritt av gangen?

Ett skritt av gangen? Linda Normann Næss Ett skritt av gangen? En studie av en gruppe læreres domestisering av det digitale verktøyet Smart Board Masteroppgave i Tverrfaglige kulturstudier, med spesialisering i studier av teknologi,

Detaljer