Sentralposten. Nr. 4 - desember 2010

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sentralposten. Nr. 4 - desember 2010"

Transkript

1 Sentralposten Nr. 4 - desember 2010

2 RedakTØREN sier Hvis du finner at dette nummeret bærer preg av NTLs landsmøte, så er det helt riktig. Vi kan imidlertid ikke komme med blodferske reportasjer i et medlemsblad som bare utgis fire ganger i året. Der har vi heldigvis andre mediekanaler, så du har sikkert fulgt med i bl.a. NTL Magasinet og nettsidene våre og lest dagspressens reportasjer. Noe Sentralposten imidlertid kommer til å legge vekt på i numrene fremover, er konkretiseringen og oppfølgingen av det prinsipp- og handlingsprogrammet som landsmøtet vedtok. Vi er snart inn i elleve-tallet, eller hva nå måtte hete. Man gir gjerne desenniene navn etterskuddsvis, så vi får se hva det vil hete om noen år. Nå som vi snart er ferdig med 2010 og kan slutte å uttale årstallet med «to tusen og» og begynne å snakke språkrådsriktig og si 20 først (altså ikke «to tusen og elleve» eller «to elleve», men «tyve elleve/ tjue elleve/tjue ølløv» ) spør vi: Kunne du tenke deg til å bidra til Sentralposten i det nye året? Her tar vi med glede imot alle gode innspill, artikler, kommentarer, dikt, foto, tegninger osv. Har du nyttårsforsetter? Hva med å bestemme seg for å sette forsettene ut i livet og holde de løfter du måtte avgi? Det skulle jo være enkelt å kildesortere, spise sunt, slutte å røyke og drikke Godt år! Dromeparden Av Lewis Caroll. Oversatt av Zinken Hopp Det løystra. Lanke lågmælt sjor hang darme frå det tarve lap. So stige låg den rumse kor i sovepaskens gap. «For Dromeparden du deg akt, min djerve son! Med ilske klør fyk Starefuglen ut på jakt i bygdene mot sør.» Sitt virpe sverd han spende fast um midja som var mjuk og mjas. Han kvilde under Burketrast og leistene han las. Fram kongsmenn! Fram med snipedov! Det virpe-verje hogg og stakk. Han skar det ramse hovud av, og galdre-blodet drakk. «Min gjæve son som slo i hel ein Dromepard frå Råme-land! Å, gledesdag! Å, nott so sæl då du vart Snjoskens banemann!» Det løystra. Lanke lågmælt sjor hang darme frå det tarve lap. So stige låg den rumse kor i sovepaskens gap. Og som han låg i bakkeheld, ein Dromepard frå dolme skog kom fregande med augeeld og spuldra der han drog. Tegning: John Tenniel 2 Sentralposten nr

3 Tusen takk for meg Ved årsskiftet 2010 går jeg av med særaldersgrense etter omtrent 15 år som lønnet tillitsvalgt. Jeg vil derfor benytte anledningen i dette nummeret av Sentralposten til å takke alle medlemmer og tillitsvalgte i avdelingene og i styret i landsforeningen for et fantastisk samarbeid i disse årene både i NTL Sentraladministrasjonen og i NTL Sentralforvaltningen. Jeg vil spesielt takke for god kontakt med medlemmer og tillitsvalgte ute i avdelingene og den varme mottakelsen jeg alltid har fått når jeg har vært på besøk. Dere har gitt meg inspirasjon og energi til å stå på. De lokale tillitsvalgtes uegennyttige og uredde innsats for medlemmene er den solide grunnmuren i organisasjonen vår. Uten dere er landsforeningen, NTL - ja hele fagbevegelsen maktesløs. Jeg vil også spesielt takke tidligere og nåværende styrer i landsforeningen for det utrolig fine samarbeidet vi har hatt i alle år, både i min tid som sekretær, leder og nå i tiden etterpå. Selv om vi har vært Foto: Pål Andreassen uenige og har diskutert livlig noen ganger, har dette alltid vært positivt og alle har alltid vært opptatt av det som er best for landsforeningen, de tillitsvalgte og medlemmene og hvordan vi sammen skal oppnå best mulig resultat. Jeg er trygg på og veldig glad for at jeg forlater tillitsvervet og landsforeningen i gode hender. Jeg vet at Bjørn Halvorsen som ny leder, og de tillitsvalgte han har rundt seg, vil gjøre sitt beste for medlemmene og føre landsforeningens stolte tradisjoner og aktive politikk videre. Jeg ønsker dere og oss alle i NTL lykke til videre i det viktige arbeidet vi gjør på mange plan, både ute i virksomhetene og i samfunnet. Og jeg står gjerne til tjeneste fortsatt, hvis noen ønsker å bruke mine kunnskaper og min kompetanse. Jeg ønsker alle en riktig god jul og mange, mange aktive og inspirerende år fremover. Tusen takk alle sammen. Med vennlig hilsen Lill Sæther Ikkesvar Hva er det? En herværende statsråd (Giske) har åpenbart ment at når det ikke svares på en skriftlig henvendelse, så er det ensbetydende med et nei eller et avslag. Dette er muligens i samvar med fransk og annen fremmedlandsk forvaltningspraksis, men i norsk forvaltning skal man avgi svar (forvaltningsloven 11) og begrunne det. Likevel er det fortsatt noen som hevder at ikkesvar også er et svar. Vil ikke det være avhengig av hva man har spurt om og hvilket svar man forventer samt andre forutsetninger? I informasjons- og kommunikasjonsteori er de enkleste eksemplene å finne i ja/ nei -spørsmål og ja/nei-svar. Hvis du stillte et ja/nei-spørsmå l og forventet et ja, og vedkommende ikke svarte, ville du da antatt at vedkommende hadde ment nei? Spørsmål: Vil du ha en million kroner? Svar: Ikkesvar. Men vedkommende ville gjerne hatt den millionen, men var av en eller annen grunn ute av stand til å svare. Shannon og Weawer har en ganske spiselig kommunikasjonsteori (selv om det matematiske grunnlaget hos Shannon kan være ganske ufordøyelig kost for oss filologer). Den impliserer bl. a. at budskapet fra A til B må være slik utformet at det må forventes å bli forstått av B og at det ikke er nevneverdig støy på linjen, m.a.o. må avsender A både kunne forvente at B har mottatt og forstått budskapet og at B er i stand til å besvare det. Hva har da ikkesvar med dette å gjøre? Ingenting. Dersom A tolker et ikkesvar som et svar, har A tillagt B en mening B kanskje ikke har, og da hadde A strengt tatt ikke trengt å spørre. Er det dette som er politikkens vesen? Å tolke ikkesvar? Foto: colourbox.com NTL Sentralforvaltningen Postadresse: Youngsgt. 11, 0181 Oslo Besøksadresse: Folkets hus (inngang hjørnet Youngsgt./Torggt.), rom 507 (heis til 5. etg.) Tlf.: , faks: , e-post: Leder: Bjørn Halvorsen, Sekretær: Kjersti Barsok, Nettredaktør: Kjersti Barsok Sentralposten nr

4 NTLs landsmøte NTL holdt sitt 17. ordinære landsmøte den November i Oslo (Folkets hus). Landsmøtet har vært behørig dekket av bl.a. Klassekampen (med daglige artikler), det har fått omtale så vel i Aftenposten som i Dagsavisen, LO Media hadde egen, daglig, landsmøtebulletin og møtet ble streamet på nett-tv. Se også våre nettsider samt Nyvalgte ledere John Leirvaag (NTL Studentsamskipnadene) er valgt til ny leder (etter Turid Lilleheie). Se portrettintervju med John Leirvaag) i Aftenposten søndag den 7. november. Se også intervju med Turid Lilleheie i Klassekampen lørdag den 30. oktober. Til 1. nestleder ble valgt Anita K. Solhaug (NTL Universitetet i Oslo), til 2. nestleder Fredrik Oftebro (NTL Kulturinstitusjoner). Anita Busch (NTL NAV) er valgt til hovedkasserer. Disse fire utgjør det man i NTL kaller administrasjonen. Øvrige valg Det ble også foretatt valg av forbundssekretærer, forbundsstyre og landsstyre. Forbundssekretærer fra NTL Sentralforvaltningen er nå: Reidun Aamland Andersen (gjenvalgt), Tor Erik Granum (gjenvalgt), Raagnar Bøe Elgsaas (ny), dvs. 3 av 17. Vår forenings leder, Bjørn Halvorsen, ble valgt inn i forbundsstyret (gjenvalg). Vår tidligere 1. nestleder, Leif Kjetil Tviberg, er 6. vara (ny). I landsstyret sitter vår tidligere 2. nestleder, Turid Brendberg (gjenvalg), styremedlem Terje J. Eriksen (gjenvalg) og vår nye 2. nestleder Kari Solaas Paulsen (ny). Vår sekretær Kjersti Barsok er 4. vara (ny). Uttalelser Intet landsmøte uten uttalelser. Det forelå mange forslag. Vedtatt ble bl.a. - New Public Management (NPM) og velferdsstatens rolle under økonomiske kriser - Bevare og utvikle velferdsordningene - Miljø og klima. Her ble det knepent flertall for å få inn følgende formulering: Prøveboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja må avvises på grunn av fiskeriressursene i området. Se artikkelen «Da delegatene fra sentralforvaltningen holdt pusten» annet sted i dette bladet. Solidaritetsbevilgninger Pengene satt løst og det ble bevilget rundhåndet: Nyvalgte ledere Alle foto: Pål Andreassen John Leirvaag, leder Anita K. Solhaug, 1. nestleder Fredrik Oftebro, 2. nestleder Anita Busch, hovedkasserer 4 Sentralposten nr

5 LOs Alice Siame sier at NTL og LOs engasjement i Afrika er avgjørende for anstendige arbeidsvilkår for afrikanske arbeidere. Bildet under: Fra avslutning av landmsøtet. Foto: Anders Hauge-Eltvik Foto: Pål Andreassen Foto: Pål Andreassen Haddy N`jie og Eirik Askerøy spilte på landsmøteåpningen. Foto: Morten Hansen - internasjonal faglig solidaritet: Fast årlig bevilgning på kr Norsk Folkehjelp: Fast årlig bevilgning på kr , hvorav kr øremerkes til arbeid i Palestina - Amnesty International: kr Norsk Folkehjelps antirasistiske arbeid: kr Antirasistisk senter: kr Nei til atomvåpen: kr Framfylkingen: kr arbeiderbevegelsens Rus- og Sosialpolitiske Forbund: kr Attac Norge: kr krisesentersekretariatet: Fast årlig bevilgning på kr samt kr i Manifest: Gullabonnement med kr per år samt kr i Kristoffers minnefond: kr studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond: kr LO favør Topp reiseforsikring Fra 1. mai 2011 innføres kollektiv reiseforsikring. Dette medfører at kontingenten vil øke noe. Les mer om forsikringsordningen på Prominente gjester Turid Lilleheie holdt åpningstalen og snakket om sin bekymring for likestillingen i Norge. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen snakket om frafallet i videregående skole og holdt ellers et engasjert innlegg om hersketeknikk. Fornyingsminister Rigmor Aasrud mente at det offentlige måtte videreutvikles ved hjelp av de ansatte og IKT. LO-leder Roar Flaathen krevde at lovverket måtte forbedres for å stoppe midlertidige ansettelser. Statsminister Jens Stoltenberg svarte på spørsmål om New Public Management og markedstenkningen i offentlig sektor. Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm innledet om delmål 2 i IA-avtalen. Generalsekretær Petter Eide fra Norsk Folkehjelp takket NTL for all støtte. Alice Siame fra Malawi sa (på engelsk) at NTLs og Los engasjement i Afrika var avgjørende for å oppnå anstendige forhold for afrikanske arbeidere. Kulturinnslag Det var kulturinnslag så vel under selve landsmøtet som under festmiddagen onsdag den 3. november. På åpningsdagen sang Haddie N jie og kvinnene i Queendom. Ellers opptrådte Sosialistisk kor, og Trine Lise Olsen fra Porsanger fremførte en samisk sketsj (på norsk). Under festmiddagen opptrådte Odd Nordstoga og Herbjørg Kråkevik. Hva er et landsmøte? Vedtektene 10 Landsmøtet Landsmøtet er forbundets høyeste myndighet. Ordinært landsmøte skal holdes hvert fjerde år på sted og til tid som fastsettes av landsstyret eller forbundsstyret. Landsmøtet består av valgte representanter fra foreninger og landsforeninger, representanter for studentmedlemmene samt forbunds- og landsstyrets medlemmer. (..) Landsmøtets oppgaver fremgår av vedtektene 11. Vedtektene 13 Landsstyret Landsstyret består av forbundsstyrets medlemmer og 24 representanter valgt av landsmøtet, og er den høyeste myndighet i forbundet, når landsmøtet ikke er samlet. (..) Landsstyrets oppgaver fremgår av vedtektene 14 Vedtektene 15 Forbundsstyret Forbundsstyret består av leder, to nestledere, hovedkasserer og 7 representanter valgt på landsmøtet. (..) Forbundsstyrets oppgaver fremgår av vedtektene 16 Sentralposten nr

6 NTLs landsmøte 2010 Da delegatene fra sentralforvaltningen holdt pusten Uttalelse om miljø og klima Lofoten sett fra Hadsel i Vesterålen. Foto: Berit Morland. Av Marianne Moltke-Hansen Det skjedde på landsmøtets siste dag: En forferdelig spennende avstemning, og vi var flere som lurte på om vi kunne fortsette som medlem i NTL dersom avstemningen hadde gått den gærne veien. Hva var det så vi stemte over? Jo, uttalelsen om miljø og klima og det tilsvarende avsnittet i prinsipp- og handlingsprogrammet og spenningen ble utløst av de to ulike forslagene til tekst om prøveboring utafor Lofoten og Vesterålen. Årsmøtet hadde fått en innstilling fra et enstemmig landsstyre der teksten til dette avsnittet både i utkastet til prinsipp- og handlingsprogram og i utkastet til uttalelse lød: «Der sameksistens mellom fiskerinæringen og petroleumsnæringen ikke er mulig, må det opprettes varige vernede petroleumsfrie soner 1. Prøveboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja må avvises på grunn av fiskeressursene i området.» Torsdag ettermiddag ble delegatene imidlertid presentert for et forslag fra flertallet i redaksjonskomiteen som da lød: «Prøveboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja må grundig undersøkes og konsekvensutredes før man avgjør om det skal startes prøveboring. Dette på grunn av fiskeressursene i området.» Havområdene utafor Lofoten og Vesterålen har i århundrer vært ett av verdens rikeste gyte- og oppvekstområder for fisk. Verdens eneste godt forvalta torskebestand har sin fødestue nettopp her og kan fortsette som en selvreproduserende og fornybar proteinkilde for Norge og resten av verden i de kommende århundrene dersom den får utvikle seg uforstyrret av utslipp og kjemikalier. I tillegg er området viktig blant annet for bestanden av norsk vårgytende sild, en bestand som nå er gjenoppbygd. Videre finnes det flere viktige korallrev i dette havområdet. Når vi i dag besitter all denne kunnskapen om dette området og vet hvor sårbart det er, er det ikke bare uakseptabelt, men også usolidarisk overfor kommende generasjoner, å utsette disse naturverdiene for den risikoen som følger av petroleumsvirksomhet i området både i form av naturødeleggelser og i form av økte klimautslipp. Å åpne for konsekvensutredning fører til at saksbehandlingen skjer etter petroleumslovgivningen, noe som i praksis har vist seg å være det samme som å åpne for prøveboring i området. Dette ville vært helt utilgivelig. Vi vet hva vi har og hva vi risikerer å ødelegge, og vi kan ikke tillate at disse verdiene risikerer å bli ødelagt for all framtid. Forslaget fra mindretallet i redaksjonskomiteen ble imidlertid vedtatt med knepent flertall: «Prøveboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja må avvises på grunn av fiskeriressursene 2 i området.» Som delegat fra NTL Sentralforvaltningen er jeg derfor veldig glad for at flertallet på landsmøtet gikk mot forslaget fra redaksjonskomiteen. Om flertallet hadde landa på motsatt standpunkt, er jeg usikker på om jeg i dag fortsatt hadde vært medlem av NTl. Jeg ville i alle fall hatt problemer med å si at jeg er stolt over å være medlem. Men det kan jeg si i dag! NTL Miljøverndepartementet 1 Dette er et direkte sitat. Jeg regner med at det egentlig skulle stått «varig vernede soner» (Marianne) 2 Her skjedde det en liten glipp. Det skal vel være fiskeressurser, ikke fiskeriressurser? Det må vel kunne språkvaskes? (Odd) 6 Sentralposten nr

7 ODA på n igjen Overseas Development Aid (ODA). Les: utviklingshjelp. Nei, ODA er ingen dame! Også i forslaget til statsbudsjett for 2011 går dette ODA-mantraet igjen, så vi gjentar: Nå må staten slutte å snakke om at det finnes en godkjenningsordning for utgifter til utviklingshjelp! Det er i realiteten snakk om en overenskomst om at visse utgifter til innvandrere og flyktninger regnskapsmessig kan innberettes som utviklingshjelp. Dermed kan for eksempel asylmottak i Norge og hjemsending av uønskede innvandrere bokføres som utviklingshjelp, jf. for eksempel Utlendingsdirektoratet kap postene 1, 3 og 6. Vel, et steds må jo pengene tas fra, i dette tilfelle fra Utenriksdepartementet, som etter forslaget får over 27 milliarder kroner (programområde 03 Internasjonal bistand, herunder 1,8 milliarder til ODA) og drypper dem over departementer og direktorater, som igjen inntektsfører midlene som refusjon. Det blir på sett og vis en lukket sirkel og pengene går ikke til utviklingshjelp i U-land, men til tiltak i Norge for borgere som har reist fra land som ellers kvalifiserer for utviklingshjelp. Satt på spissen: vi kunne faktisk begrenset all utviklingshjelp til tiltak utelukkende i Norge! Klipp fra proposisjon 1 S forslag til stortingsvedtak for budsjettåret 2011 (Statsbudsjettet) 1.2 Budsjettpolitikken Veksten i statsbudsjettets utgifter Deler av utgiftene til flyktninger i Norge er godkjent som offisiell utviklingshjelp (ODA), og utgiftsføres over Utenriksdepartementets budsjett. Det faktiske ansvaret for disse tiltakene ligger imidlertid hos andre departement (Justisdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet). Utgiftene til disse tiltakene føres derfor også under disse departementenes utgifter og inntektsføres som en overføring fra Utenriksdepartementet. Det korrigeres for denne dobbeltføringen av utgifter i både 2010 og 2011 ved beregningen av den underliggende utgiftsveksten. 4 Oversikt over budsjettets utgifter og inntekter Driftsutgifter (postene 1-29) I tillegg inngår også spesielle driftsutgifter budsjettert på 21-post til bl.a. CO2-håndtering, kjøp av klimakvoter og utgifter til flyktningutgifter i Norge som er godkjent som utviklingshjelp (ODA) Statsbudsjettets driftsinntekter (postene 1-29) Blant annet inntekter fra spilloverskuddet fra Norsk tipping, inntekter til departementene for dekning av ODA-godkjente flykt- Tegning: Bjarne Træen ningeutgifter i Norge, rettsgebyr og øvrige gebyrinntekter og inntekter fra salg av klimakvoter inngår i denne kategorien. 7.1 Anslag på regnskap Statsbudsjettets inntekter Siden Stortinget vedtok budsjettet for 2010 i fjor høst er utbyttebetalingene utenom fra Statoil ASA økt med 4,5 mrd. kroner, mens refusjonene av ODA-godkjente flyktningutgifter i Norge er satt ned med 0,6 mrd. kroner. 8.2 Utgiftsveksten i perioden fordelt på formål Deler av utgiftene knyttet til tiltak for flyktninger i Norge er godkjent som utviklingshjelp (ODA), og utgiftsføres over Utenriksdepartementets budsjett (kapittel 167). Det faktiske ansvaret for disse tiltakene ligger imidlertid hos andre departementer (Justisdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet). Utgiftene til disse tiltakene føres derfor også over disse departementenes budsjetter og inntektsføres som en overføring fra Utenriksdepartementet. Flyktningutgiftene i Norge er derfor ikke inkludert i tallene for internasjonal bistand i tabell 8.1, selv om de inkluderes i det som Norge rapporterer som ODAgodkjent bistand i tråd med OECD-DACs kriterier. Utgiftene til flyktningtiltak i Norge gikk noe ned fra 2002 til 2006, mens nivået i 2010 ligger vesentlig høyere enn i Dette bidrar også til å forklare at den gjennomsnittlige veksten i utgiftene til bistand er høyere i perioden fra 2002 til 2006 enn fra 2006 til Les gjerne Sentralposten 4/2009. Der er det en utførlig omtale av ODA (kalt Gjengangeren). Hvorfor sauer ikke kan svømme I en ytterst lesverdig artikkel i Tidsskrift for samfunnsforskning nr. 3, 2009 (side ) gir Ole Bjørn Rekdal oss forklaringen på fenomenet. Artikkelen har tittelen «Fakta på ville veier og henvisninger hinsides fornuften» og gjelder egentlig plagiat i vitenskapelige arbeider og eksamensbesvarelser samt kritisk og ukritisk bruk av kildehenvisninger. Hans fjorten år gamle sønn hadde vært på sommerleir og kom hjem sprekkeferdig av ny kunnskap: han hadde nemlig fått vite at sauer ikke kunne svømme fordi de «ikke kan lukke rumpehullet ordentlig, så de renner full av vann og drukner». Da Rekdal forsøkte å etterprøve denne angivelig anatomiske skavanken ved å gjennomgå den vitenskapelige litteraturen om emnet, ble han oppmerksom på utstrakt ukritisk bruk av kildehenvisninger og en ikke ubetydelig presentasjon av vandrehistorier som vitenskapelige fakta. En filmsnutt på YouTube fikk endelig overbevist sønnen om at det påståtte faktum var fri fantasi, jf. «Sheep swimming» watch?v=u USLk3Kq7xU. Artikkelen ble slått stort opp på forskning.no den 28. oktober 2009 under overskriften «Juksemaker eller kunnskapsløs?» Førsteamanuensis Ole Bjørn Rekdal jobbar til dagleg ved Høgskolen i Bergen og er utdanna sjukepleiar og sosialantropolog. «Sheep swimming». Foto fra youtube.com Sentralposten nr

8 Det flasker seg I Uruguay peller unge uruguyanere tomflasker for å bygge hus til lavinnkomstgrupper, - nei, ikke ved å pante flaskene og bruke flaskepanten til innskudd, men ved å gjenbruke bruke dem som byggeklosser! - Den bolivianske advokaten Ingrid Vaca Diez (45) har utviklet en metode til å fylle og herde flaskene på en hensiktsmessig måte, og hun har allerede bygget flere hus på opptil 170 kvadratmeter med innlagt vann og strøm. Prosjektet er miljømessig og sosialt interessant og flere søramerikanske land har tatt etter. Nå er hun invitert til Port-au-Prince på Tahiti for å hjelpe til der. Vi får inderlig håpe at hun ikke slipper opp for tomflasker! Verdens beste land å bo i: 1. Norge 2. Danmark 3. Finland 4. Australia 5. New Zealand 6. Sverige 7. Canada 8. Sveits 9. Holland 10. USA 11. Irland 12. Island 13. Storbritannia 14. Østerrike 15. Tyskland 16. Belgia 17. Singapore 18. Japan 19. Frankrike 20. Hong Kong Sámediggi/ Sametinget Sametingets bygning i kautokeino. Sametingets administrasjon består av omlag 140 ansatte. Våre politikere, 39 valgte representanter, har bestemt at administrasjonen skal være synlig i områder der samer tradisjonelt bor. Sametinget har derfor stedlige kontor på Snåsa (8), Evenes (3),Drag (10), Samuelsberg (10), Varangerbotn (12), Kautokeino (45) og Karasjok (60) hvor Sametingets hovedsete er i det nye flotte bygget fra år Etter Sametingsvalget i fjor høst bestemte det nye Sametingsrådet å trekke seg ut av Plenum. Det samiske parlamentet ble dermed veldig lik det norske. Sametingsrådet med president Egil Olli, fungerer som regjeringen og Sametinget i Plenum blir da tilsvarende lik Stortinget, bare i mye mindre målestokk. Kåre Balto. Omstilling Kjennetegnet på administrasjonen er høy kompetanse på svært mange områder, som våre politikere kan trekke veksler på. I høst har NTL med andre organisasjoner vært med på forhandlinger hvor administrasjonen splittes fra 4 til 6 avdelinger. Dette skjer for at administrasjonen skal tilpasse seg den nye situasjonen hvor Sametingsrådets 5 medlemmer har fordelt politisk ansvarsfelt seg i mellom. Meninga er at det enkelte rådsmedlem og publikum lettere skal kunne se hvem som gjør hva i Sametinget. Samtidig får også den politiske ledelsen bedre oversikt over hvilke personell resurser de har til rådighet for å gjennomføre sin politikk. Tilpasningsavtale bakt inn i Hovedavtalen NTL har også skrevet under en hovedavtale hvor den tidligere tilpasningsavtalen er innbakt i hovedavtalen, med ny tilpasninger. Kort sagt er dette en beskrivelse av hvordan medbestemmelsen skal foregå mellom ledelsen i Sametinget og de tillitsvalgte. NTL er størst med om lag 56 medlemmer av 130 tilsatte. Deretter kommer Unio og Akademikerne. Selv om vi konkurrerer om medlemmene, så har vi god dialog, og kan samarbeide i mange sammenhenger. Arbeidsmiljøundersøkelse Sametinget har også gjennomført en arbeidsmiljøundersøkelse i år som er lik den som ble gjennomført året før. Selv om undersøkelsene er basert på ja og nei svar, gir den en pekepinn om arbeidsmiljøet endrer seg. Kort sagt viser undersøkelsen at humøret ofte er på topp, men at vi har det altfor travelt. Mange kolleger viser til tidspress og her er en stor utfordring til ledelsen og våre politikere. Senke ambisjonene eller tilføre nok resurser er vår konklusjon. NTL i Sametinget NTL organiserer flest ansatte på Sametinget, alt fra renholder til direktører. Akademikerne og Unio fronter saker som gjelder de med høyest lønn, mens NTL alltid må se til at også basistjenestene skal fungere slik at de i toppsjiktet skal kunne utføre jobben sin. Og med de lokale lønnsforhandlingene for døra, krysser vi fingrene for et oppgjør som gir kvinner en likeverdig lønn! En annen sak er at lønnsgapet mellom de med lavest lønn til de med topplønn øker enda en gang! Er dette villet lønnspolitikk i staten? Hilsen Kåre Balto NTL Sametinget 8 Sentralposten nr

9 Sunn mat er miljøvennlig mat Av Terje Håkstad Frukt, grønt og fisk er generelt mye mindre miljøbelastende å produsere enn kjøtt. Norske helsemyndigheter anbefaler å spise mer frukt, grønt og fisk. Ved å følge de anbefalingene, bidrar vi til å redusere vår egen miljøbelastning mye. Kjøttproduksjon legger beslag på store arealer, krever mye energi og bidrar til å forverre matsikkerhetssituasjonen i verden. På 30 kvadratmeter kan det produseres ett kilo kjøtt - eller ti brød og 60 flasker vin. Når det gjelder klimaet er det faktisk sånn at kjøttproduksjon alene står for rundt 18 prosent av de menneskeskapte klimautslippene mer enn all vare- og persontransport til sammen. Et eksempel: Hvis vi kutter ut en pakke kjøttdeig i måneden, sparer en vi utslipp tilsvarende 75 kilo CO2 i løpet av et år. Det tilsvarer utslippet fra drøyt 40 mil med bilkjøring. Spis opp maten Se for deg at alt kjøtt, alle melkeprodukter, og alt av grønnsaker og brød vi nordmenn kaster hvert år ble dumpet over Ullevål stadion. Ved årets ende ville vi hatt et 102 meter høyt matberg. Hvert år kastes det Lite sunn dame Tegning: Bjarne Træen tonn mat fra norske husholdninger. Østfoldforskning har anslått verdien av maten vi kaster til rundt ni milliarder kroner. Viktigere enn pengene, er det nok likevel at produksjon av all maten vi kaster, også representerer et stort klimaproblem. Å lage passe store porsjoner og spise opp restene, er derfor et enkelt, men veldig godt klimatiltak. Unn deg en middag på restaurant Å spise ute kan være både hyggelig og miljøvennlig. Når du spiser på restaurant, bruker du penger på tjenester, service og kos. Det er mye mindre miljøbelastende enn å bruke pengene sine på ting. Kos deg med grønn samvittighet! Grønt nyttårsforsett? Jula er over, hverdagen er tilbake. Hva med å begynne det nye året helt motsatt av måten du avsluttet det gamle på: Vegetarisk? Å spise mindre kjøtt og mer frukt, grønt og korn er nemlig en av de beste måtene vi som enkeltpersoner kan bidra til et bedre miljø på. Hvis du trenger inspirasjon, finner du mange oppskrifter på www. kjottfrimandag.no eller Velg økologisk mat Økologisk mat inneholder mindre gift, gir mindre forurensning, krever mindre energi i produksjonen enn ikke-økologisk mat. I tillegg har økologiske dyr det mye bedre enn sine ikke-økologiske artsfrender. Alle må ha mat I 2050 kommer vi ifølge prognosene til å være rundt 9 milliarder mennesker på jorda. Hvis vi skal ha nubbsjangs til å lage nok mat til alle disse menneskene uten å ødelegge miljøet helt, er vi nødt til å ta noen grep i landbruket. To av de viktigste tiltakene er å produsere mindre kjøtt, og å legge om til økologisk landbruk. Hvis målet er å produsere mest mulig mat med minst mulig miljøbelastning, er det ingen driftsformer som kan konkurrere med den økologiske. Vi kan bidra til omleggingen ved å se etter Ø-merket i butikken. Foto: colourbox Sentralposten nr

10 En annerledes folkehøgskole: Danvik Folkehø og Aserbajdsjan Av rektor Tore Seierstad For sjette gang gjennomførte Danvik Folkehøgskole i Drammen i oktober 2010 studiereise til Aserbajdsjan. I år reiste 10 elever fra skolens linjer for foto, TV-produksjon, forfatterstudium og linjen for kulturformidling og event. Helt fra første studiereise i 2005 har målet for reisene vært å besøke Merdekan barnehjem utenfor Baku. Hvert år har elevene hatt med penger, tøy og leker som er samlet inn på skolens egen «Danvik Aksjon». Videre har elevene vært noen dager i hovedstaden Baku og deretter gjennomført en rundreise i landet. Årsaken til at denne kontakten ble opprettet var at nåværende rektor i årene var leder av Normisjons bistandsorganisasjon Norwegian Humanitarian Enterprise. Dette har gitt en rekke kontakter innen bistand, kultur og historie. Disse kontaktene, både i Baku og i en rekke regioner, har gitt en enestående mulighet til nærkontakt og samvær med familier og enkeltmennesker. Reisene har gitt elevene innsyn i, og kunnskap om samfunn og politikk. Aserbajdsjan er en tidligere sovjetrepublikk som nå opplever sterkt økonomisk vekst og oppbygging av samfunnet etter 70 års liv dekket av «sovjets store grå kappe». Folkehøgskole handler også om vennskap og gode relasjoner. Fra hovedgaten i Baku.Foto: Anne Caroline Tennøe. Lars Bryne kaster snøball på fra venstre: Erik A Danvik folkehøgskole underviser innen media og kommunikasjon, og en reise til Aserbajdsjan gir enestående muligheter for å fotografere, skrive og lage dokumentarfilm. Årets 10-dagerstur startet i Baku med byvandring og sosialt samvær med de 10 aserbajdsjanerne som studerer norsk ved Baku statlige språkuniversitet. Universitetet i Agder og i Oslo har de siste årene bygd opp et «Nordisk institutt» i Baku. Det var fascinerende å oppleve 20 ungdommer, ti fra hvert land, gå to og to side om side og kommunisere på norsk etter kun ett års studier. Vi møtte Betty Blair, redaktør av magasinet «Azerbaijan International» og fikk innsyn både i landets kultur og driften av et tidsskrift. Betty Blair har de siste årene arbeidet mye med mysteriet om hvem som egentlig skrev «Ali og Nino», landets mest kjente roman, oversatt til omlag 40 språk. Til norsk er den oversatt hele to ganger. (Se også artikkel om Ali og Nino i Sentralposten nr. 3/2010. red. anm). Spørsmålet har lenge vært ubesvart, men hun mener nå å kunne dokumentere hvem den egentlige forfatteren er. Disse funn orienterte hun elevene om og funnene blir presentert i neste nummer av magasinet. Se com Elevene var også på opera i Baku. Forestillingen var Carmen, et gjestespill fra operaen i St. Petersburg. Å leve med i en 3½ time lang opera på fransk var muligens en prøvelse for noen av 19-åringene, men som kulturopplevelse var det supert. Danvik Folkehøgskole har i de siste årene hatt to elever fra Aserbajdsjan og to nye kommer dette eller neste skoleår. Denne relasjonen gir også en ekstra dimensjon til folkehøgskoleåret. De elevene som melder seg på denne 10 Sentralposten nr

11 gskole ndre Wangen, Rune Halseth og Christine Vangen. studieturen, har også et obligatorisk forberedende kurs. Blant annet blir de godt kjent med Thor Heyerdals arbeid med å relatere Odin, den norrøne guden, til Kaukasus og dagens aser-folk i Gebele-regionen i det vestlige Aserbajdsjan. Thor Heyerdahl besøkte i september 2000 hulene i Gobustan. Dette resulterte i boken «Jakten på Odin. På sporet av vår fortid» (J.M. Stenersens forlag, 2001, medforfatter Per Lilliestrøm). Norsk folkehøgskole er kjent for å være internasjonal både gjennom reiser og elevutveksling. Danvik Folkehøgskole har valgt sin profil på dette ved å utvikle relasjonene til Aserbajdsjan. På sikt er det realistisk å tilby elevene på folkehøgskolen kurs i aserbajdsjansk, kontakt med frie fotografer i Baku og utøvere av andre kunstarter. Danvik fhs, Drammen Danvik Folkehøgskole ligger i Drammen. Sentralposten nr

12 Bokanmeldelse Tittel: Et mord i Kongo Forfatter: Morten A. Strøksnes Forlag: Gyldendal Av Jo Sigurd Aurvoll To norske eventyrere dominerte det norske nyhetsbildet sommeren Under navnene Mike Callhan og John Hunt ble to tidligere soldater fra Telemark bataljon anklaget og dømt for mord på sjåføren sin på vei fra Kisangani i Kongo tilbake til Uganda, der de hadde holdt til et drøyt år. Vi kjenner dem bedre under døpenavnene Tjostolv Moland og Joshua French. Guttenes egne bilder sørget for at saken overlevde i mediene, samtidig var settingen eksotisk nok til at vi som lesere ikke gikk lei. Denne saken er også spesiell på den måten at den jevne nordmann i det minste vurderte muligheten for at andre nordmenn kunne være forherdede voldsforbrytere. Ryggmargsrefleksen vår er at nordmenn i Afrika er der for å hjelpe, mens befolkningen, bortsett fra kvinner og små barn, er uhederlige, krigstraumatiserte villmenn. I denne saken ble rollene byttet om. På midten av nittitallet ble jeg vár en høy og slank mørkhåret nordlending på Blinderen. Han var bibliotekar på fagbiblioteket til idehistorie og skrev hovedoppgave om Pierre Bayles Dictionnaire Historique et Critique fra 1697 og Han var en typisk eksamenshelt utrolig dyktig, men likte å holde seg for seg selv. Han var hjelpsom og hyggelig, men vanskelig å få tak på. Senere begynte han som freelancer i Morgenbladet, før han flyttet til Bergen og begynte å skrive for Bergens Tidende. Han har dessuten skrevet noen vidunderlige, skjeive bøker om Østeuropa, Midtøsten og USA. Her blir vi kjent med en ensom reisende utenfor allfarvei som er mer opptatt av den menneskelige faktor enn av monumenter, mer opptatt av de små historiene enn av de store. Han fremstår som en uredd og ustoppelig journalist av samme støpning som Ryszard Kapuscinski, navnet er Morten Strøksnes. Boka Et mord i Kongo kom ut på Gyldendal i september i år. Jeg kjøpte den straks den kom ut og anbefaler den til alle. Om du ikke liker reiselitteratur eller krimreportasjer vil du likevel bli fullt ut kompensert av de litterære kvalitetene i boka - Strøksnes kan utmerket godt skrive en roman eller et filmmanuskript neste gang. Allerede etter to sider føler leseren at forfatteren har belyst saken på en ny og grundigere Tegning: Bjarne Træen måte enn resten av den norske presse. Strøksnes legger inn mye mer tid og personlige ressurser i saken enn konkurrentene. Lik Marlow i Joseph Conrads Det inderste mørke(heart of Darkness) forfølger Strøksnes Kurtz' spor (Callahan/Hurt) inn i Kongo. Det er en del skumle paralleller mellom Conrads kortroman og Strøksnes' reportasjebok, som at Kurtz er halvt engelsk, i likhet med Hurt (det vil si Joshua French) og at europerrne går seg fast i og er samtidig med på å skape mørket i det sentrale Afrika, men det er også forskjeller: Marlow reiser oppover Kongofloden med båt. Det innerste mørke vil da ligge omtrent der Strøksnes starter, Kisangani (tidligere Stanleyville) ligger så langt inn man kan ferdes på Kongoelven. Strøksnes er åpen og søkende, men heller ikke redd for å være subjektiv. Han tar ikke standpunkt til hvem morderen er, men er krystallklar på sakens fakta, så kan leserne dømme selv. En ting er i hvert fall sikkert: en mann ble skutt og drept og to mann ble dømt for mordet. I tillegg er faktisk Norge dømt til å betale erstatning for spionasje mot Kongo! Bokens hovedfigur er Strøksnes selv, men boken blir aldri navlebeskuende. Gjennom boksidene lærer vi om Kongo, pygmeer, okapier, nattlivet i Kampala (Uganda), det vilkårlige byråkratiet i Kisangani og masse om de dømte morderne Tjostolv Moland og Joshua French og flukten deres gjennom det indre av Kongo. Norge er et lite land. Det tok kort tid før jeg skjønte at jeg kjente noen som kjente noen i denne saken. Slik er det alltid i Norge. Kongo, derimot, er et enormt land. Det skjer mange mord i Kongo, og dette er beretningen om ett av dem. Rettssaken må ha vært en kjærkommen anledning for de kongolesiske styresmaktene å vise at europeere ikke skal tro de kan slippe unna en vanskelig situasjon kun i egenskap av deres lyse hud. Også i Norge er folk blitt dømt for mord uten avgjørende enkeltbevis, det er heller ikke rettssaken som er det santrale i boka. Les den, og bli klok. Vår gjesteskribent Morten Strøksnes, som vi har gjengitt to artikler av (i Sentralposten (3/2005 og 1/2010) har nylig utgitt en bok om Joshua French og Tjostolv Moland: «Mordet i Kongo». Boken har vakt blandede reaksjoner. På nett kan du lese Strøknes artikler i Bergens Tidende 12 Sentralposten nr

13 En norsk «motorsykkeldagbok» fra Kongo Under denne overskriften har Morten Bøås en artikkel i Samtiden nr. 2/2010 om at historien om Tjostolv Moland og Joshua French bare forsterker gamle og nye myter om Kongo. Nordmenn har et forhold til Afrika, og hvis det er et land som perfekt innkapsler en serie av norske Afrika-myter, så er det nettopp Kongo. Mellom 1960 og 1964 deltok over tusen nordmenn i en FN-styrke i Kongo, og nordmenn som vendte tilbake fra FN-tjeneste hadde mange historier å fortelle, ikke minst om hvordan Morten Bøås har også publisert artikkelen «Returning to realities: a building-block approach to state and statecraft in Eastern Congo and Somalia» (i Conflict, Security & Development, volum 10, utgave 4). Bøås mener det internasjonale samfunnets engasjement i statsbygging i disse to landene ikke har gitt synlige resultater. Han mener det er tvingende nødvendig å revurdere den konvensjonelle tilnærmingen til statsbygging, og heller bruke en byggeklosstilnærming med utgangspunkt i lokale strukturer det var å tjenestegjøre i et land og et samfunn man forstod så lite av. Moland og French må ha hatt et bilde av Kongo som mest stammet fra Livingstone og Stanley og fullstendig ha glemt at Henry Morton Stanley var mer kjent for sin brutale fremferd i Kongo enn for setningen «Mr. Livingstone, I presume?» (Morten Bøås er seniorforsker og forskningsdirektør ved Fafos institutt for anvendte internasjonale stu dier) Ny artikkel om Øst-Kongo og Somalia: Returning to realities for å fremme stabilitet. I Somalia er det fremste eksemplet på dette utbryterrepublikken Somaliland. Noe tilsvarende finnes ikke i Øst-Kongo, men en slik tilnærming er nyttig også her. Den anerkjenner at stater er resultatet av unike historiske og sosiale prosesser, og at internasjonale intervensjoner må justere seg til disse realitetene. (Fra: Fafos nettsider August 2010 www. fafo.no) Takk for sei! I en reportasjereise arrangert av NRK2 ble journalist Simmi Kaur (navnet høres veldig utenlandsk ut, men hun er norsk av indisk avstamning; Kaur er etternavn for kvinnelige sikher) tatt med på en rundreise i Norge for å oppleve det typisk norske. Herunder torskefiske i Lofoten. Den ene fisken vi fikk se på skjermen skulle neppe være nok for å skremme henne, men skremt ble hun lell. Det var vel mest for seernes skyld. Vi har sett verre fiskereportasjer på skjermen, for eksempel hvordan man preparerer fisk på markedet i Bangkok. Til lesernes trøst tar vi derfor med et bilde av snill mann med sei i armene. Thomas Løland, vår grafiker i LO Media I Frankrike og i Tyrkia er spørsmålet om hvorvidt kvinner kan/bør/skal eller skal ikke bære skautet hijab blitt et skarpt politisk spørsmål. Begge land er sekulære, dvs. har ingen statskirke, men Frankrike er like fullt overveiende katolsk og Tyrkia overveiende muslimsk. I Tyrkia er det forbudt å bære det muslimske hodeplagget på offentlige steder og i skoler og universiteter. Nå raser debatten om det ikke er slik at det regjerende partiet AKP (Adalet ve Kalkınma Partisi: rettferdighets- og utviklingspartiet) overskrider grensen for sekularisme når man nå prøver å oppheve forbudet mot hijab på universitetene. AKP er et konservativt parti, og motstanderne mener at partiet og statsminister Recep Tayyip Erdoğan snikinnfører muhammedanismen ved å ville oppheve forbudet. Man må ikke glemme at tyrkerne har en fortid med hodeplagg: fez var vanlig hodeplagg for menn i det ottomanske riket, og ble forbudt i 1925 som del av Mustafa Kemal Atatürks moderniseringsreformer. Nå er fezen borte, men hijaben på vei inn. Bruk av hijab kan ses som en protest mot den pågående moderniseringen av samfunnet og kanskje også som en protest mot tilnærmingen til EU. I Frankrike vil innvandrerkvinner ikke få fransk statsborgerskap dersom de bærer heldekkende plagg så som burka - og niqab (ansiktsslør). Heller ikke i Frankrike er hijab tillatt i offentlige kontorer og på universiteter. Også Frankrike har en fortid der klesplagg og hodeplagg har vært synlige tegn på politisk tilhørighet. De som gikk med lange benklær i stedet for de moderne knebuksene, var som regel fattige fra tredjestanden. Frankrike bruker også den frygiske lue som tegn på frihet og selvstendighet. Men hva er det egentlig med kvinnens hår som er så skrekkinngytende (eller forlokkende) at det må tildekkes? I Tyrkia har vi sett eksempler på at kvinner bruker parykk for å komme inn på universitetsområdet. Da er vi på vei inn i det absurde, ikke på vei inn til frie universitetsstudier. Tegning: Bjarne Træen Sentralposten nr

14 Lederen har ordet Vellykket landsmøte i NTL Vi i NTL Sentralforvaltningen fikk gjennomslag for de fleste av våre sakerpå NTLs landsmøte i begynnelsen av november. Det skyldes hovedsakelig at forslagene var gode og at vi var godt forberedt. Av saker vi vant vil jeg særlig trekke fram ytterligere satsing på utvikling av alternativer til målemani, internfakturering og bedriftsøkonomiske regnskapsmodeller,også kalt New Public Management,i offentlig sektor. Vi fikk også gjennomslag for at vi skal ha en bred debatt om pensjonsreformen i neste fireårs periode.særlig vi som er født etter 1963 må regne med mange pensjonskamper framover. For øyeblikket er det viktig å stå imot presset fra regjeringen om å innføre en såkalt påslagsmodell, en modell som de fleste av våre medlemmer vil tape på. Miljø og klima var også en vinner på dette landsmøtet. Vårt miljøutvalg, som består av fagfolk fra direktorater, tilsyn, departement og miljøbevegelse, hadde gjort et grundig forarbeid og forslagene fra representantskapsmøtet vårt ble enstemmig vedtatt av landsmøtet. I saken om oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja dro vi i land seieren så vidt. 136 av totalt 266 delegater stemte for vårt forslag: «Der sameksistens mellom fiskerinæringen og petroleumsnæringen ikke er mulig, må det opprettes petroleumsfrie fiskerisoner. Prøveboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja må avvises på grunn av fiskeressursene i området.» Kåre Balto, tillitsvalgt ved Sametinget, gjorde en modig jobb da han tok dissens i redaksjonskomitéen og fremmet vårt syn fra talerstolen. Forslaget vårt om vedtektsendring for å sikre representasjon av etniske minoriteter ble enstemmig vedtatt. Likeså fikk vi gjennomslag for oversetting av mer NTL-materiell til samisk. Manifest Analyse er sikret kroner i året og vi fikk økt bevilgningen til Norsk Folkehjelp fra kroner til årlig, hvorav kroner øremerkes Palestina. Når det gjelder personkabaler ble NTLs nye ledelse slik vi hadde foreslått. John Leirvaag, Anita Solhaug, Fredrik Oftebro og Anita Busch er et «toppa lag.» Ragnar Bøe Elgsaas fra NTL Finanstilsynet ble enstemmig valgt inn som ny forbundssekretær. Han vil også være med på å styrke NTL sammen med blant andre Hilde Larsen fra NTL NRK. I tillegg fikk vi mange inn i landsstyret, forbundsstyret og LOs representantskap takket være en kjempejobb av Lill Sæther i valgkomitéen. Kasserer Grethe Strømsnes fra NTL Brønnøysundregistrene var en meget ryddig og dyktig delegasjonsleder noe denne tilbakemeldingen fra Simon Næsse, delegat fra NTL Sjøfartsdirektoratet, tyder på:»vil på vegne av meg selv ta meg den friheten til å sende en felles e-post til dere og skryte av organiseringen. Både av selve landsmøtet og av delegasjonen. Jeg er svært imponert over profesjonaliteten på gjennomføringen og hvor seriøst NTL sentralforvaltningen arbeider med sakene. Det gir slike ferske NTL tillitsvalgte som meg selv en trygghet til å kunne yte. Videre var det også utrolig hyggelig å bli kjent med delegasjonen vår og få enormt god støtte og oppmuntring både før og etter innlegg fra talerstolen. En slik god stemning i delegasjonen gjorde det trygt å mene noe. Så til de av dere som er ansvarlige for dette, og alle meddelegater, en stor takk fra en førstegangsreisende landsmøtedeltager. Håper jeg treffer dere igjen snart.» Vi hadde over 10 % av delegatene på dette landsmøtet. Grunnen til at vi kunne ha en så stor delegasjon er at vi har over 5200 betalende medlemmer. Det sier seg selv at det gir tyngde. Fortsett det gode vervearbeidet slik at NTL kan runde medlemmer før årsskiftet. Vi mangler bare et par hundre nå. 14 Sentralposten nr

15 Byråkrat og stolt av det! Av Leif Kjetil Tviberg Vi har store utfordringar i konkurransen med Akademikerne om å verve dei som har høgare utdanning. Ofte er det ikkje lønnspolitikken som er det viktigaste argumentet for å stå i Akademikerne, men dei faglege tilboda. Eg trur dette først og fremst handlar om identitet. Eg har ein mistanke om at dei fleste ikkje les fagblada og ikkje deltek på kursa som blir tilbudt. Det som er viktig for mange er å halde på identiteten frå studietida som økonom, statsvitar eller jurist. NTL kan ikkje og skal ikkje konkurrere med Akademikerne om å dyrke fagidentitet og snevre gruppeinteresser. Det som er styrken med NTL og LO er jo nettopp heilskapssynet og samfunnsperspektivet på fagforeningsarbeidet. Men kanskje vi skal ta spørsmålet om identitet meir på alvor? Dei aller fleste av NTL-medlemene arbeider i staten. Det skal vi vera stolte av! Vi er viktige brikker i samfunnsmaskineriet, vi yter tenester som er viktige i kvardagen til folk, vi utarbeider beslutningsgrunnlag for politiske vedtak og sett i verk vedteke politikk. Nokre av oss har den viktige jobben å kontrollere at regelverket blir fulgt. Vi har Illustrasjonsbilde. ansvar for å ivareta viktige prinsipp som likebehandling og rettstryggleik. På engelsk heiter det «civil servant» vi er i folkets teneste. Vi bør satse meir på å byggje opp ein positiv identitet som statstilsette der vi legg vekt på desse verdiane. I kvardagen på ein arbeidsplass har ikkje fagbakgrunn så mykje å seie i praksis. Ein jusutdanna saksbehandlar i eit departement har mykje meir til felles med andre saksbehandlarar på arbeidsplassen enn ho har med ein advokat. Lykkast vi med å styrkje fellesidentiteten som statstilsette, vil det kunne lette vervearbeidet. I tillegg kan styrka sjølvkjensle hjå dei statstilsette hjelpe til til i arbeidet med å få eit meir positivt syn i opinionen på offentleg sektor og dei som arbeider der. Dessverre har ordet «byråkrati» fått negativ klang. Det gjeld også i NTL - på landsmøtet var det fleire som klaga på byråkratiseringa, riktignok da gjerne kopla til målemanien og kontraktstenkinga i New Public Management. For meg er byråkrat eit positiv lada ord. Eg skulle gjerne gått med t-skjorte med teksten «Byråkrat og stolt av det» om nokon skulle finne på å lage ei slik. Andre bruker også ordet positivt, jf. byråkratbandet og byråkratparty. Det hadde vore fint om vi kunne gjenvinne byråkrat som eit positivt eller i det minste nøytralt ord. Det viktigaste er likevel ikkje kva for omgrep vi bruker men at vi satsar meir på å dyrke identiteten og yrkesstoltheita som statstilsette. styremedlem NTL Sentralforvaltningen Skatteparadis «Skatteparadis» er ikke noe presist begrep. Det finnes ingen allment aksepterte kriterier for hvilke elementer som skal tillegges vekt ved klassifiseringen. Begrepet brukes derfor normalt ikke i folkeretten eller i nasjonale lovtekster, men det forekommer i enkelte lovforslag der målsettingen er å gi hjemmel for tiltak mot skadelige strukturer og mangel på informasjonsutveksling i skattesaker. Ofte brukes «skatteparadis» synonymt med eller alternativt til «Offshore financial centre» og «lukkede juridiksjoner». Bruken av «offshore» kan gi et feilaktig inntrykk av at skatteparadisene er øystater, men betegnelsen «offshore» henspiller på at den virksomheten som gjør landet til et skatteparadis, følger egne regler og ikke de som gjelder for resten av den økonomiske virksomheten i landet. Slik sett er lovreglene som styrer denne virksomheten en «øy» i forhold til resten av lovverket. Men det finnes faktisk øyer. Hele selskaper er for eksempel registrert på British Virgin Islands, som kun har ca innbyggere. I en mindre kontorbygning (Ugland House) i George Town på Caymanøyene er det registrert over selskaper. Skatteparadisene ligger som regel geografisk fjernt fra eierne og fra den virksomheten som drives. Aktørene driver således ikke reell virksomhet i landet og selskapene kan vanligvis ikke leie eller eie fast eiendom, og eierne kan ikke bosette seg lokalt eller bruke lokal valuta i sin forretningsdrift. Også tradisjonelle høyskatteland har innført gunstige skatteordninger innenfor enkelte områder. Eksempelvis har Nederland, Danmark, Sverige og Irland innført spesielle ordninger for å tiltrekke seg kapital. Så vet man det. (Kilde: Kapitalfluktutvalgets rapport Skatteparadis og utvikling. Juni 2009) Sentrale begreper på området innvandring, integrering og inkludering Det politiske området for innvandring, integrering og inkludering preges av en rekke begreper. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har samlet noen av de mest sentrale, og gitt dem en kort forklaring. Se nettsidene: midtspalte/sentrale-begreper. html?id= Se også brosjyren «Et inluderede språk»: dok/veiledninger_brosjyrer/2007/etinkluderende-sprak.html?id= Ordvalg har betydning for den som omtales, men det påvirker også folks holdninger. I sin ytterste konsekvens kan forenklede generaliseringer eller dårlige formuleringer føre til at politiske debatter baseres på feil premisser. Det finnes knapt verdinøytrale ord. Som regel er det sammenhengen de benyttes i som gir dem negativt eller positivt innhold. Begreper utvikler seg i takt med omgivelsene, men lever også sine egne liv. Se også Sentralposten 4/2007 og les redaktørens ord i anledning førsteutgaven av brosjyren. Sentralposten nr

16 B-PostAbonnement Returadr.: NTL sentralforvaltningen, Youngsgate 11, 0181 OSLO Sentralposten Redaktør Odd Lund tlf / UnionBook Labourstart Grethe Strømsnes. Delegasjonen. I redaksjonen Jon Olav Folsland tlf Marianne Moltke-Hansen tlf , md.dep.no Dag H. Nestegard tlf Trond Arild Ydersbond tlf Tegner Bjarne Træen Frist for bidag til neste nummer: 1. februar Redaksjonens e-postadresse v/redaktøren: Redigering av dette nummer avsluttet: 24/ Layout og trykk LO Media, Møllergt. 10, 0179 Oslo tlf Grafiker: Thomas Løland Opplag: Odd Lund og Terje Eriksen. Nettsider Sentralposten som pdf: menyvalg: Sentralposten Facebook Søk opp gruppen NTL Sentralforvaltningen Forsidebilde Nyvalgt leder i NTL, John Leirvaag. Fotograf: Martin Guttormsen Slørdal MILJØMERKET 241 Trykkeri 683 Turid Brentberg. VIL DU MELDE DEG INN I NTL? Du finner innmeldingsblanketten vår («Du trenger oss vi trenger deg i NTL») på NTLs nettsider under Medlemsservice. KURS PÅ SØRMARKA UTENFOR OSLO? Du finner NTLs kurskatalog på NTLs nettsider under Medlemsservice.

September 2012. Forankring fryder. Bjørn Halvorsen

September 2012. Forankring fryder. Bjørn Halvorsen September 2012 Forankring fryder Bjørn Halvorsen l 900 000 LO medlemmer NTL avdelinger NTL landsforeninger NTL (forbundet) LO Stat LO I desember i fjor publiserte FAFO en studie som dokumenterte at det

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

INNKALLING TIL NTLs 18. LANDSMØTE, 3. - 7. NOVEMBER 2014

INNKALLING TIL NTLs 18. LANDSMØTE, 3. - 7. NOVEMBER 2014 INNKALLING TIL NTLs 18. LANDSMØTE, 3. - 7. NOVEMBER 2014 28. januar 2014, Oslo Til ledere og kasserere i NTLs organisasjonsledd Tid og sted Landsmøtet avholdes i Oslo i uke 45, i tiden 3. 7. november 2014

Detaljer

Valgkomitéarbeid på grunnplanet

Valgkomitéarbeid på grunnplanet 1 Valgkomitéarbeid på grunnplanet Ansvarsfullt og strategisk viktig Et minihefte om valgkomitéarbeid - Med særskilt vekt på å oppnå kravet om 40 prosent kjønnsrepresentasjon i landbrukssamvirkenes styrer

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

GRATIS NTL KURS MED SØKNADSFRIST I OKTOBER 2015 På Sørmarka studie- og konferansesenter www.sormarka.no

GRATIS NTL KURS MED SØKNADSFRIST I OKTOBER 2015 På Sørmarka studie- og konferansesenter www.sormarka.no GRATIS NTL KURS MED SØKNADSFRIST I OKTOBER 2015 På Sørmarka studie- og konferansesenter www.sormarka.no 9. 11. november Forhandlingskunnskap (NTL-skolen trinn II) (Kun for medlemmer i staten) Søknadsfrist:

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Norsk Tjenestemannslag/Landsforening 114 Kulturinstitusjoner

Norsk Tjenestemannslag/Landsforening 114 Kulturinstitusjoner Norsk Tjenestemannslag/Landsforening 114 Kulturinstitusjoner Representantskapsmøte 2006 holdt 31. august til 1. september 2006 på Quality Spa & Resort Hotel, Holmsbu. Til stede: Rolle Navn Org.ledd Avtroppende

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte 19.-20. mars 2014 Sak 3 Regnskap 2012-2013

NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte 19.-20. mars 2014 Sak 3 Regnskap 2012-2013 NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte 19.-20. mars 2014 Sak 3 Regnskap - Sentralforvaltningen Til denne saka ligg desse dokumenta føre: Årsregnskap for (resultatregnskap, balanse og noter) Revisjonsberetning

Detaljer

II TEKST MED OPPGAVER

II TEKST MED OPPGAVER II TEKST MED OPPGAVER NORSKE KVINNER FIKK STEMMERETT I 1913 11. juni 2013 er det hundre år siden norske kvinner fikk rett til å stemme på lik linje med menn. Norge var blant de første landene i verden

Detaljer

Konstituering. Energi til forandring. Forbundsstyrets innstilling

Konstituering. Energi til forandring. Forbundsstyrets innstilling Energi til forandring Konstituering s innstilling EL & IT Forbundets 3. ordinære landsmøte - 10. - 14. mars 2011 - Oslo Kongressenter, Folkets Hus Egne notater Konstituering Forslagshefte 2 Forslagshefte

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

Etnisk og demokratisk Likeverd

Etnisk og demokratisk Likeverd Til Næringskomiteen Alta, 12. april 2012 Innspill vedrørende Fiskeri- og Kystdepartementets Prop. 70 L (2011 2012)om endringer i deltakerloven, havressurslova og finnmarksloven Dersom visse deler av forslagene

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Lewis Carroll Alice i eventyrland Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Om forfatteren: LEWIS CARROLL (1832 1898) het egentlig Charles Lutwidge Dodgson, og var både matematiker og fotograf.

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet Tumaini [håp] Et utdanningsprosjekt Livet ble ikke som forventet Utdanning til unge Maasai-jenter Vi befinner oss sørøst i Kenya, helt på grensa til Tanzania og i skyggen av det mektige Mount Kilimanjaro.

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

HS 02/08 SAK 018/08. Hovedstyret. Politisk leder. Sak 018/08: Politisk leder informerer FORSLAG TIL VEDTAK: Saken tas til orientering.

HS 02/08 SAK 018/08. Hovedstyret. Politisk leder. Sak 018/08: Politisk leder informerer FORSLAG TIL VEDTAK: Saken tas til orientering. HS 02/08 SAK 018/08 Til: Hovedstyret Fra: Politisk leder Sak 018/08: Politisk leder informerer Vedlagt følger notat fra politisk leder. FORSLAG TIL VEDTAK: Saken tas til orientering. Synliggjøring /profilering

Detaljer

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me Ulikskapens magre kår eit hinder for god stadsutvikling? Rådgjevar Eli Janette Fosso Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga Ulikhetens magre kår Eksempel I: Jeg er mektig lei li av alle ll kjenner

Detaljer

Den andre litteraturen

Den andre litteraturen Forord Den andre litteraturen Av Knut Olav Åmås Redaksjonen i Cappelen Damm og jeg som bokens redaktør har hatt klare ambisjoner med denne antologien. Med Signatur skal talentfulle skrivende få vise for

Detaljer

BLI MED - GJØR NTL BEDRE

BLI MED - GJØR NTL BEDRE BLI MED - GJØR NTL BEDRE ORGANISASJONSGJENNOMGANGEN 2015-2018 DEBATT- HEFTE VÅR FELLES STYRKE - DIN TRYGGHET 1 - det er viktig at de fagorganiserte får kjennskap til hva deres organisasjon, alene eller

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

Kirkenes. FLT Statens vegvesen Landskonferanse DELEGATER. 15. september 2012. Region nord Roald Birkeli Frank Wian Mariann Larsen Anita Sørdahl

Kirkenes. FLT Statens vegvesen Landskonferanse DELEGATER. 15. september 2012. Region nord Roald Birkeli Frank Wian Mariann Larsen Anita Sørdahl FLT Statens vegvesen Landskonferanse 15. september 2012 Kirkenes DELEGATER Region nord Roald Birkeli Frank Wian Mariann Larsen Anita Sørdahl Region midt Samir Jelin Erna Varhaugvik Kjell Egil Kvarmesbakk

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2009 Den internasjonale sommerskole

Detaljer

Postens Pensjonistforbund. Vedtekter. (gjeldende fra 13. 05. 2012)

Postens Pensjonistforbund. Vedtekter. (gjeldende fra 13. 05. 2012) Postens Pensjonistforbund Vedtekter (gjeldende fra 13. 05. 2012) 1 1. Forbundets navn Forbundets navn er POSTENS PENSJONISTFORBUND (PPF) Forbundet har sitt kontor i Oslo. 2. Formål Postens Pensjonistforbund

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09 ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & K KJÆRLIGHET En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder Veumallen - Norsk Folkehjelp Veumallen - Norsk Folkehjelp Foto: Trond Thorvaldsen Foto: Erik

Detaljer

Utvandring fra Norge 10. Fyll ut: Den største utvandringen fra Norge skjedde til (Australia, Canada, Amerika) i årene 1825-1920.

Utvandring fra Norge 10. Fyll ut: Den største utvandringen fra Norge skjedde til (Australia, Canada, Amerika) i årene 1825-1920. 10 Utvandring fra Norge 10. Fyll ut: Den største utvandringen fra Norge skjedde til (Australia, Canada, Amerika) i årene 1825-1920. De fleste nordmenn giftet seg stort sett med.. i begynnelsen i det nye

Detaljer

Sakspapirer til landsmøtet i Nei til EU, 12.-14. november 2010

Sakspapirer til landsmøtet i Nei til EU, 12.-14. november 2010 Til Oslo, 27.10.2010 Styret Delegatene fra fylkeslagene Direktevalgte rådsrepresentanter Ungdom mot EU Ansatte Observatører fra studentlagene Ledere av faste utvalg Gjester Sakspapirer til landsmøtet i

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Eksamen 23.05.2013. NOR0214 Norsk hovudmål /hovedmål Sentralt gitt skriftleg/skriftlig eksamen for elevar/elever etter 10. trinn

Eksamen 23.05.2013. NOR0214 Norsk hovudmål /hovedmål Sentralt gitt skriftleg/skriftlig eksamen for elevar/elever etter 10. trinn Eksamen 23.05.2013 NOR0214 Norsk hovudmål /hovedmål Sentralt gitt skriftleg/skriftlig eksamen for elevar/elever etter 10. trinn Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Tema Hjelpemiddel

Detaljer

Matematisk samtale og undersøkingslandskap

Matematisk samtale og undersøkingslandskap Matematisk samtale og undersøkingslandskap En visuell representasjon av de ulike matematiske kompetansene 5-Mar-06 5-Mar-06 2 Tankegang og resonnementskompetanse Tankegang og resonnementskompetansen er

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

Forberedt på framtida

Forberedt på framtida Side 1 av 7 NTNU, 11. august 2009 Tora Aasland, statsråd for forskning og høyere utdanning Forberedt på framtida [Om å være student] Noe av det som kjennetegner mennesket er vår utforskertrang. Vi legger

Detaljer

Representantforslag 18 S

Representantforslag 18 S Representantforslag 18 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken Dokument 8:18 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON Forslag nr. 55: Administrasjonen foreslår: I kommende Landsmøteperiode skal det velges 9 politisk valgte i forbundet. Begrunnelse: Etter forrige Landsmøte var det 11 politisk valgte i NNN. Dette var en

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken

Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken Kommentarer Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken to syn på samme virkelighet Brev til Michael fra Per Nyborg og Kaare R. Norum Michael 2014; 11: 541 5. To av de nyeste Michael-utgivelsene er bøker

Detaljer

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess Eldres deltakelse en verdibasert En del av: prosess Participation and agency when aging in place Satsningsområde Deltakelse; Høgskolen i Sør-Trøndelag Finansiering: Norges Forskningsråd Prosjektorganisering

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman Til Sara Ellen Hofsø Til Sara ungdomsroman Davvi Girji 2007 Det må ikke kopieres fra denne boka utover det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi»

Detaljer

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 1 Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 Kamerater gode venner! Vi opplever en trist inngang til årets 1.mai-feiring. Helikopterulykken fredag der 13 arbeidstakere omkom preger

Detaljer

MAX RESPEKT. Hvor mange blir mobbet? Tar elevene hensyn? AVIS PROSJEKT! Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg!

MAX RESPEKT. Hvor mange blir mobbet? Tar elevene hensyn? AVIS PROSJEKT! Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg! MAX RESPEKT Årgang 1, nummer 1 Desember 2009 RESPEKT Tar elevene hensyn? Hvor mange blir mobbet? AVIS PROSJEKT! Har elevene kost seg med prosjektet? Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Foto: Jo Straube Verv en venn! Hvert nye medlemskap er viktig for oss. Jo flere medlemmer vi er, jo større gjennomslagskraft har vi i miljøkampen. Verv en venn og registrer ham eller henne på www.naturvernforbundet.no/verving

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Deltakelse i PISA 2003

Deltakelse i PISA 2003 Programme for International Student Assessment Resultater fra PISA 2003 Pressekonferanse 6. desember 2004 Deltakelse i PISA 2003 OECD-land (30 land) Ikke OECD-land (11 land) Australia Japan Spania Brasil

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR NOVEMBER FOR LEIRFIVLENE

MÅNEDSBREV FOR NOVEMBER FOR LEIRFIVLENE MÅNEDSBREV FOR NOVEMBER FOR LEIRFIVLENE Ja nå er det bare å stålsette seg, november er her straks, den siste måneden før jul! Tida går så alt for fort, det er så mye vi skal rekke over før jula, og før

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk Klubbarbeid I lys av lov og avtaleverk Mål for denne økten Høyere bevissthet i forhold til fagforening, lov og avtaleverk Samlet klubb Motivere AT til i sterkere grad bruke klubben som tyngde inn i drøftinger

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Program våren 2015 Askim bibliotek

Program våren 2015 Askim bibliotek Program våren 2015 Askim bibliotek Vi åpner dørene til kunnskap og kultur Velkommen til Askim bibliotek! Vi gleder oss over å kunne tilby varierte aktiviteter i vårens program. Det blir alt fra hagedag

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon Trenger ungdom å organisere seg? Det finnes to milliarder mennesker i verden mellom 18 og 35 år. Det betyr at unge mennesker kan ha mye makt, men da må du være organisert i et større fellesskap. Mange

Detaljer

Vedtekter for Krigsskoleutdannede offiserers landsforening (KOL)

Vedtekter for Krigsskoleutdannede offiserers landsforening (KOL) Vedtekter for Krigsskoleutdannede offiserers landsforening (KOL) 1 NAVN OG STATUS Foreningens navn er Krigsskoleutdannede offiserers landsforening (KOL). KOL er en selvstendig, partipolitisk nøytral forening

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 3

Glenn Ringtved Dreamteam 3 Glenn Ringtved Dreamteam 3 Hola Manolo Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Tillitsverv i Changemaker

Tillitsverv i Changemaker Tillitsverv i Changemaker 1 Changemaker er noe av det beste norsk ungdom har å by på. - Jonas Gahr Støre Om heftet Dette heftet er ment som en veiledning til alle medlemmene i Changemaker, og skal gi en

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Bli med bak kulissene

Bli med bak kulissene Bli med bak kulissene De siste 20 årene har jeg skrevet mye. Jeg har skrevet leserinnlegg, artikler og reportasjer. Noe har stått i VG og Aftenposten, en del mer i Vårt Land og Dagen og aller mest i Misjonssambandets

Detaljer

Medlemsmøte / Julemøte

Medlemsmøte / Julemøte 25. årgang Desember 2013 Medlemsmøte / Julemøte Fredag 6. desember kl. 1900 Trivselssenteret Dagsorden: 1. Opprop 2. Lions Etiske Norm 3. Eventuelt Sosialt samvær med julemat etc. Klubbavis for Lions Club

Detaljer

Hovedavtalen privat sektor

Hovedavtalen privat sektor GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2: TILLITSVALGTROLLEN Hovedavtalen privat sektor Introduksjon til de viktigste bestemmelsene i hovedavtalen(e) Hovedtemaer 1. Generelt om hovedavtalene 2. Valg av

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I TELESPORT BERGEN AVHOLDT TORSDAG 20. FEBRUAR 2014 PÅ TELENOR, KOKSTAD

PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I TELESPORT BERGEN AVHOLDT TORSDAG 20. FEBRUAR 2014 PÅ TELENOR, KOKSTAD PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I TELESPORT BERGEN AVHOLDT TORSDAG 20. FEBRUAR 2014 PÅ TELENOR, KOKSTAD TILSTEDE 13 MEDLEMMER DAGSORDEN 1. ÅPNING 2. KONSTITUERING 3. BERETNING 4. REGNSKAP 5, BUDSJETT 6, INNKOMNE

Detaljer

ÅRSMØTE I KVISLE SKOG VEL 2000. Årsmøtet ble avholdt på Veggli Vertshus Søndag 10. September 2000. 18 hytter var representert. Kasserer Ann hadde ordnet med kaffe og noe å bite i. 1. Valg av ordstyrer

Detaljer

NOTAT. Generalforsamlingen i Journalisten (Landsstyret) Jahn-Arne Olsen Dato: 02.12.2014 Saksnummer: 14-800

NOTAT. Generalforsamlingen i Journalisten (Landsstyret) Jahn-Arne Olsen Dato: 02.12.2014 Saksnummer: 14-800 NOTAT Til: Generalforsamlingen i Journalisten (Landsstyret) Fra: Jahn-Arne Olsen Dato: 02.12.2014 Saksnummer: 14-800 Sammenslåing NJ og Journalisten Når Journalistens papirutgave legges ned, forsvinner

Detaljer

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet.

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet. Lærerveiledning Klimatoppmøte 2013 et rollespill om klima for ungdomstrinnet og Vgs Under FNs klimatoppmøte i Warszawa i november 2013 møtes verdens ledere for å finne en løsning på klimautfordringene.

Detaljer

Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg

Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg Mål for opplæringen er at eleven skal kunne; presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort

Detaljer

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn Ragnar Gees Solheim Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Universitetet i Stavanger TIMSS & PIRLS 2011 TIMSS gjennomføres

Detaljer