Kompendiets innhold og litteraturliste:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kompendiets innhold og litteraturliste:"

Transkript

1 SØKNAD OM GODKJENNING SOM AMMEHJELPER Ammehjelpens sekretariat PB 112, 2421 Trysil Telefon E-post:

2 2 Kompendiets innhold og litteraturliste: TIL DEG SOM ØNSKER Å BLI AMMEHJELPER... 3 Velkommen som medlem i Ammehjelpen... 3 Godkjenningen... 3 Når du blir ammehjelper... 3 Har du lyst til å treffe andre ammehjelpere?... 5 Medisinske spørsmål og alt som er i grenseland... 6 Telefonrådgivning... 8 Retningslinjer for e-post svar fra Ammehjelpen... 9 Amming når mor er brystoperert Hjelpemidler, bruk av brystskjold og hjelpebryst Bruk av brystskjold SØKNAD OM GODKJENNING SOM AMMEHJELPER Ansvarskontrakt Ammehjelpen Oppgaven, del 1: Avkryssingsspørsmål Oppgaven, del 2: Faktaspørsmål Oppgaven, del 3: Veiledningssituasjonen Eksempel på besvarelse av oppgaven... 26

3 3 TIL DEG SOM ØNSKER Å BLI AMMEHJELPER Velkommen som medlem i Ammehjelpen Organisasjonen arbeider for å fremme og å spre kunnskap om amming. Ammehjelpen driver direkte mor-til-mor rådgivning. Vi trenger nye ammehjelpere, og det er flott at akkurat DU ønsker å bli en av oss! Som ammehjelper er det viktig å vite at vi ikke svarer på medisinske spørsmål, og hvor våre begrensninger går. Når en mor ringer, er det videre like viktig å vite hvilke spørsmål du skal stille, som hvilke svar du kan gi. Det er viktig å lytte, vise respekt og anerkjennelse overfor den enkeltes problem og situasjon, og være ydmyk og ikke for bastant i uttalelsene vi gir. Godkjenningen For å bli godkjent Ammehjelper kreves det at du selv har ammet. I tillegg må du løse oppgavene I oppgavesettet. Videre oppfordres det til å lese bøkene du nå er tilsendt og dette kompendiet du holder i hånden. Du kan velge å løse oppgaven på egen hånd eller sammen med andre, for eksempel i en studiesirkel. Alle må sende inn individuell besvarelse. Når du skal besvare river du av oppgavesettet (alle de fargede arkene - s ) og sender dette med dine besvarelser til din veileder (se eget skriv vedlagt i pakken din). Du kan også besvare elektronisk, om du ikke allerede har fått oppgaven tilsendt pr. e-post, send en e-post og spør etter oppgaven til: Du kan også laste ned oppgaven fra vår hjemmeside. Du velger selv om du vil skrive for hånd eller bruke PC. Det ferdige oppgavesettet ditt sendes til en erfaren ammehjelper, som så skal gjennomgå og godkjenne det. Hun blir din veileder og kan bistå med råd ditt første år som ammehjelper. Det er ikke meningen at du skal ha kunnskap om alt vedrørende amming etter å ha løst denne oppgaven. Det å få erfaring med å drive ammehjelp er den viktigste veien til kunnskap. Du kan også velge å ta vårt intensivkurs ved landstreffet og bli godkjent på en helg! Les mer om dette på Når du blir ammehjelper Når du er godkjent får du tilbakemelding fra veilederen din, og du får tilsendt oppgavesettet ditt med kommentarer og godkjenningsbevis. Ammehjelpen er basert på frivillig innsats og har ikke noe sentralt telefonnummer. Ammehjelperne stiller sin egen telefon til disposisjon for den som ringer. Evt. oppføring i katalogen må ordnes og betales av den enkelte. Når du

4 er godkjent, blir ditt navn og telefonnummer bekjentgjort på våre lister på hjemmesiden, du blir også satt i gang med chat og e-post-svar om du ønsker det. 4 Vi lager et ID-kort med snor og bilde/navn som er ditt godkjenningsbevis som Ammehjelper når du er godkjent. Dette kan du for eksempel ha på deg på stands eller representasjoner. Vi ber deg derfor sende med et digitalt bilde av deg selv når du har fått godkjent oppgaven. Bildet kan sendes til: Som ammehjelper kan du altså hjelpe mødrene på telefon, e-post og chat-tjenesten på vår nettside. Du bestemmer selv hva du har lyst til å gjøre, og kan også endre dette etter hvert som du har lyst og tid. Dersom du har spørsmål, kontakt gjerne sekretariatet på e-post Les først kompendiet nøye og riv siden ut oppgavesettet (de fargede arkene - side 17-25) og send det med dine besvarelser til din veileder. Adressen til din veileder ligger helt foran i denne permen. Bøker og annet du trenger å ha lest for å svare på oppgaven: Telefonhåndbok for ammespørsmål, Ammehjelpen Boken Vellykket amning (dansk), Sundhetsstyrelsen DK Kompendium for nye ammehjelpere, Ammehjelpen (vedlagt i selve oppgaven du holder i hånden) I tillegg har vi masse godt lesestoff på våre nettsider Lykke til med oppgaven, vi ser frem til å ha deg med som en av våre! Anne Brenneng, Daglig leder i Ammehjelpen Ammehjelpen Pb Trysil Tlf: (begrensede telefontider) E-post: Hjemmeside:

5 5 Har du lyst til å treffe andre ammehjelpere? Ammehjelpen ønsker å ivareta sine nye ammehjelpere og gi dem faglig påfyll og sosialt nettverk. Ammehjelpens landstreff er en årlig begivenhet som virkelig gir inspirasjon. Fagseminar og landstreff i Bergen 2010 Ammehjelpen inviterer til fagseminar og landstreff med noen av de fremste ammespesialistene i landet. Du og dine venninner kan bli godkjent som ammehjelpere på en helg Du får treffe andre ammehjelpere fra hele Norge og dele erfaringer Du får delta på workshops hvor ammehjelperne lærer av hverandre i konkrete ammesituasjoner basert på virkelige henvendelser Du får høre lærerike foredragsholdere forelese om det aller siste innen amming Du får delta ved Ammehjelpens generalforsamling og gi din stemme til hva du synes er viktig å jobbe med for Ammehjelpen, og hvem som skal styre organisasjonen. Kanskje ønsker du etter hvert også å gjøre en innsats for Ammehjelpen sentralt. Du får et nytt sosialt nettverk du kan få bruk får som ammehjelper. Til deg som har lyst til å bli ammehjelper under landstreffet, eller har blitt ny ammehjelper har vi en gledelig nyhet! Vi vil gjerne gi deg et reisetilskudd på kr 1000,- slik at du kan ta deg råd til å reise på ditt første landstreff i Ammehjelpen. For mer informasjon om landstreffet følg med på hjemmesiden Vi håper vi ser deg i Bergen!

6 6 Medisinske spørsmål og alt som er i grenseland Ammehjelperen skal ikke gi råd i medisinske spørsmål, generelt om ernæring eller i barneoppdragelse. Mange henvendelser vil være i grenseland, og her følger noen retningslinjer. Tilstoppede melkeganger/brystbetennelse Når en mor ringer og beskriver symptomer på brystbetennelse, gir du råd som hjelper henne. Det gjør du som ammehjelper uansett hva du tror årsaken er. Det er vanskelig å skille mellom tilstoppede melkeganger og brystbetennelse. Telefonrådgiving gjør det ikke enklere. Det er sjelden at brystbetennelsen er forårsaket av bakterier (ca %) og krever antibiotikabehandling. En god og generell regel er at hvis mor ikke blir bedre, får høyere feber og/eller blir sykere i løpet av 24 timer, bør hun kontakte lege. Hvis feberen blir svært høy og allmenntilstanden forverret, skal hun ta kontakt med lege umiddelbart, men hvis hun er i bedring, og hyppig tømming av brystet/brystene har hjulpet i løpet av 24 timer, er det et tegn på at det var en tilstoppet melkegang/ikke bakteriell brystbetennelse som var problemet. Hvis mor har noen av følgende problemer, bør du være spesielt oppmerksom på bakteriell infeksjon og henvise til lege: Brystknoppen har sår. Barnet er innlagt på sykehus (kontakt med sykehusbakterier). Mor har svært høy feber og føler seg meget syk. Det bør alltid gjøres bakteriologisk dyrking av melken, evt. prøve fra sår på brystknoppen før start av antibiotika. Ved å ta bakteriologisk prøve får legen bekreftet at det er riktig antibiotika som brukes til behandlingen. Gi gjerne mor den opplysningen, det kan være med å spare henne for gjentatte brystbetennelser forårsaket av sinte bakterier. Såre brystknopper Hvis sår på brystknoppen ikke gror og ammingen er smertefull selv om ammestilling er korrigert, bør mor henvises til ammepoliklinikk eller ammekyndig person i helsevesenet, lege eller helsesøster Vedvarende smerte og sårhet kan være tegn på en soppinfeksjon eller en bakterieinfeksjon som må behandles med soppdrepende middel eller antibiotika. Ved mistanke om bakterieinfeksjon bør kvinnen få tatt en bakteriologisk prøve, akkurat som ved mistanke om brystbetennelse (se ovenfor). Du gir mor de råd du har til lindring f.eks. å variere ammestillingen. Er barnet sykt? Av og til i vår kontakt med småbarnsforeldre blir vi klar over at det dreier seg om et medisinsk spørsmål. Hvis du tror at barnet er sykt, henvis straks til lege / helsestasjon. Er du usikker, spør du om tillatelse til å rådføre deg med en annen ammehjelper og ring så tilbake.

7 Bruk av medisiner Ammehjelperen har ikke anledning til å si noe om bruk av medisiner og amming. Hvis det er reseptbelagde medisiner kan hun kontakte apotek eller sin egen lege. Ringer hun og lurer på reseptfrie legemidler f.eks. bruk av paracet, kan du løse problemet ved å be henne lese pakningsvedlegget til medisinen eller evt. selv lese høyt. Det står alltid om bruk under graviditet eller amming. 7 Barneoppdragelse Vi gir ikke råd i forhold til barneoppdragelse, men foreslår kontakt med helsesøster, foreningen Voksne for barn eller annet tilbud som finnes lokalt. Søvnproblemer som er relatert til amming og søvn, gir vi selvfølgelig råd om. Ernæring Vi gir kun råd i forhold til hvordan introdusere fast føde og til avvenning. Vi gir ikke råd om hvilken mat barnet skal ha, eller hvilken morsmelkerstatning foreldrene skal kjøpe. Hvis vi mistenker at et barn står i fare for å bli uttørret på grunn av svært lite morsmelk, gir vi råd om å gi morsmelkerstatning. Vi gir også støtte til mødre som trenger aksept for at morsmelken ikke strekker til, og at hun trenger å fylle på med litt morsmelkerstatning. Andre problemer Noen ganger opplever vi at det ikke er et ammeproblem, men f.eks. en depresjon som kan være problemet. Dette ligger helt klart utenfor en ammehjelpers område. Da kan man for eksempel si: "Det høres ut som om du ikke har det så enkelt om dagen. Vet du at du kan ringe Mental Helse eller Kirkens SOS døgnet rundt for å få noen å prate med og kanskje finne en vei videre". Som ammehjelper har du både satt en grense for hva som vi kan bidra med og gitt informasjon til et Lavterskeltilbud (man må ikke være kristen for å ringe SOS telefonen).

8 8 Telefonrådgivning Kommunikasjonsteknikk / etikk i rådgivningssituasjonen Mor ringer og formidler at hun har et problem. Hvis du står oppe i en slik situasjon, si at du akkurat nå ikke kan svare (på full fart til arbeid/en av ungene dine har slått seg etc.), be om telefonnummeret hennes og tilby deg å ringe tilbake senere / få en annen til å ringe henne. Dette må du vurdere med en gang. Du lytter til mor har forklart seg ferdig. Hvis noe er uklart, stiller du henne en del oppklarende spørsmål. La spørsmålene begynne med "hva" eller "hvordan" - "Hva tror du selv?" Hjelp henne å komme frem til hva som er det egentlige problemet. Ofte kamufleres det bak noe annet. Er det mor som har et problem? Er det barnet? Er det omgivelsene som skaper et problem? Du gjentar deretter det du har oppfattet som problemet for å være sikker på at du har forstått henne rett og få evt. bekreftelse på dette. Det er moren som skal stå i fokus og det er sammen med henne vi skal finne årsaken til problemet. Din holdning skal være det varme og forståelsesfulle medmenneske: Vær tålmodig og interessert, gi oppmuntring og selvtillit. Gi ros og bekreftelse på alt hun har tenkt og gjort som er riktig. Når problemet i fellesskap er klarert, tar du deg litt tid, dvs. tenk over hva du svarer. Ha din faglige viten om morsmelk/amming i bakhodet. Ha all din egen og andres praktiske erfaring også i bakhodet, uten i første omgang å gi for mange eksempler. I starten er det lurt å ha en punktvis nedtegnelse over praktiske råd liggende ved telefonen. Svarene dine skal bære preg av at du vet hva du snakker om. Det er derfor viktig at vi som ammehjelpere holder oss à jour og at vi formidler omtrent det samme. Ikke alle kan vite alt. Noen har bedre erfaring med ulike vansker. Er du usikker, ber du om å få ta kontakt med en annen ammehjelper. Spør alltid mor på forhånd om tillatelse. Avtal helt klart hvem som ringer tilbake. Det er best om du sammen med mor løser vanskene, finner frem til et godt råd eller får mor selv til å resonnere seg frem til hva som best kan hjelpe henne. Det er ikke det viktigste hvem som skal ha æren for å løse problemet, men at mor føler at hun mestrer det. Av og til er det greit å komme med et eksempel/vise til at det er et vanlig problem. Mange andre opplever det samme. Samtidig bør en ha i tankene at det muligens kan legge et ekstra press på mor som hun ikke takler.

9 9 Når man sammen med mor har funnet råd som kan være til hjelp: - oppsummer tilslutt rådene/tiltakene - spør mor om hun føler dette kan være til hjelp - ønsk lykke til, og be henne ta kontakt igjen hvis det er noe hun lurer på. *Som ammehjelper må du gjerne selv ta kontakt igjen med mor hvis hun ønsker det, men husk at du da må være sikker på at du har anledning til det/ikke glemmer det. NB! Husk vi har taushetsplikt. Retningslinjer for e-post svar fra Ammehjelpen Hvem kan være med? Godkjente ammehjelpere som sjekker e-posten daglig. (Unntak for å være borte en helg) Hvor mye arbeid blir det? Du kan selv velge hvor ofte du vil ha henvendelser: To pr. uke, en pr. uke, en annenhver uke. Regn med at det kan bli flere oppfølgingse-poster pr. henvendelse. Rutiner for e-post svar tjenesten: Du som er med på dette, sjekker e-post hver dag. Du kan være borte en helg uten å gi beskjed. Dersom det er kommet ammespørsmål, svarer du mor så raskt du kan; samme dag eller dagen etter. Hvis det er ekstra travelt eller er ting du vil undersøke nærmere før du svarer, send et foreløpig svar til moren om at du svarer i morgen, skal undersøke osv. Dersom det er helt umulig, du står på farten bort, er syk etc, send spørsmålet tilbake til meg, så sender jeg det til en annen. Hvis du vet at du har mulighet til å svare i morgen, send da bare et foreløpig svar til moren. Husk å gi meg beskjed om at du har svart, enten ved det automatiske svaret, kopi av svaret til moren eller på annen måte. Dette er uhyre viktig!!!! Bare på denne måten får vi kvalitetssikret tilbudet, at mødrene virkelig får svar fra oss. Noen ganger svikter dataen. Send meg da en SMS på og fortell om problemet. Send en e-post når du igjen er på nett. Ved ferier og andre behov for pause fra e-post-svar tjenesten, gi beskjed.

10 Hvordan svare, rent teknisk? Send svarene tilbake til moren som spør, ikke tilbake til meg. Kopier og lim inn morens adresse. Du trenger ikke å sende kopi av svarene til meg. Videre kontakt går direkte mellom den enkelte ammehjelper og den moren som spør. Lag en egen mappe for ammespørsmål, dit du flytter e-postene du har besvart. 10 Hvordan skrive? Lag en standard åpning: Takk for at du henvender deg til Ammehjelpen. Eller en formulering med dine egne ord. Gi gjerne ros, gratulerer med babyen eller noe annet hyggelig i starten. Gjør deg kjent på hjemmesiden, klipp og lim inn linker til artikler som er aktuelle i stedet for at du skriver og skriver selv. På den måten sparer du tid, og vi er sikret at informasjonen vi gir er oppdatert og faglig godkjent. På den annen side, skriv litt personlig også, slik at det ikke bare er linker. Mange har allerede lest på siden vår. Det kan være lurt å bruke formuleringer som det kan høres ut som, det tyder på i stedet for skråsikre svar. Avslutt med ditt fulle navn, og be mor ta kontakt direkte med deg for videre oppfølging. Spørsmål av medisinsk art, sender jeg til de ammehjelpere som er helsepersonell med spesiell kompetanse på amming. Dokumentasjon av henvendelsene Ammehjelpen krever at du teller antall henvendelser og sender en årlig rapport. Når det gjelder e-post: Tell ALLE e-poster du svarer på, også oppfølgingse-poster til samme mor. Dette er for å synliggjøre vår innsats overfor myndigheter og andre. Skriv ut denne siden og legg den sammen med ammehjelpspapirene dine. Biri, Anne Sigstad Tlf

11 11 Amming når mor er brystoperert Av Tine Greve, jordmor, IBCLC og ammehjelper Kvinner som har gjennomgått brystoperasjoner er mer utsatt enn andre for å få problemer med melkeproduksjonen. Mange av de som har fått foretatt en brystoperasjon sliter med å få nok melk til barnet. Det er mange grunner til at kvinner velger å operere brystene, og et meget viktig element når man skal veilede en brystoperert mor er respekt for den avgjørelsen hun har tatt. Det å måtte forsvare en slik operasjon, og forklare at det i de fleste tilfeller har svært lite med en kosmetisk operasjon å gjøre kan være tøft. For mange kan det bli en ekstra påkjenning når man i tillegg må ha ekstra hjelp rundt ammingen i det mange mener er en selvforskyldt situasjon. Jeg tror helt klart at nøkkelen til et vellykket forsøk på amming hos disse kvinnene er forståelse og oppbakking. En del har hørt at teknikken de er operert med er ammebevarende og tar det for gitt at dette skal gå greit - og så enkelt er det dessverre ikke alltid - mens andre har gitt opp ammingen lenge før de føder. Det er her det er viktig å møte noen som vet noe om operasjonen kvinnen har fått utført, hvilke problemer hun kan møte, og hvilke tiltak som kan gjøres for å tilrettelegge muligheten for en vellykket ammesituasjon. Mange opplever mye dårlig samvittighet når de får barn, og at ammingen slett ikke er så enkel som den tilsynelatende er hos ikke opererte kvinner. I tillegg er ikke de vanlige velmenende rådene fra andre ammende mødre alltid så relevante. De fleste mødre som har fått utført reduksjonsplastikk (forminsket brystene) er operert med ammebevarende teknikk. Det som konkret blir gjort ved reduksjonsplastikk er at store deler av brystvevet på undersiden av brystet og inn mot underarmene blir fjernet. Det legges et snitt rundt brystknoppen og hele veien ned langs en stilk. Brystknoppen blir så trukket høyere opp på brystet enn der den var (ellers hadde den havnet helt på undersiden av brystet). Når brystet så sys sammen igjen sys det en innvendig søm rundt hele areola. Dette medfører at opptil 50 % av melkegangene samt en del av nervebanene til brystknoppen kan være skadet. Dette, i tillegg til at man har noe mindre brystvev, er hovedårsaken til ammeproblemene. Brystet blir vanligvis betydelig mer tungmelket etter et slikt inngrep, og det kan være nødvendig å bruke Syntocinon-spray for å styrke utdrivningsrefleksen. De fleste vil være i stand til å delamme, men det er dessverre bare et fåtall som kan klare seg uten også å gi tillegg, i all fall i perioder. Ved silikoninnlegg brukes forskjelllige operasjonsteknikker. Ikke alle gir tydelig arrvev. Noen implantater er lagt inn med et snitt under areola, andre med et snitt under brystet. Kvinner som har fått silikoninnlegg har vanligvis færre ammeproblemer enn de som er brystredusert. Noen vil oppleve at utdrivningsrefleksen fungere dårlig og kan trenge syntocinonspray. Andre vil være nødt for å amme hyppig pga. liten lagerkapasitet i brystet. De fleste opplever heldigvis en ukomplisert amming.

12 En brystoperert mor bør få tett oppfølging allerede på sykehuset. Terskelen for å be om hjelp når man selv er skyld i ammeproblemene er ofte ganske stor. Ideelt sett burde opplysninger om brystreduksjon/silikoninnlegg komme frem allerede ved journalskriving, slik at personalet på føde/barsel-avdelingen vet dette og kvinnen ikke behøver å opplyse om dette hver gang hun skal forholde seg til et nytt vaktskifte. 12 Opplegg for kvinner som er brystoperert 1. Kartlegg evt. tidligere ammeerfaring. Ønsker hun å amme, hva er hennes egne tanker? Vær ærlig og realistisk med hensyn til hva hun kan få til. Det er viktig å gi informasjon til kvinnen om at selv lite morsmelk inneholder mye antistoffer. 2. La barnet få suge så mye som mulig de første to døgn. Er barnet ikke sugevillig, håndmelkes kvinnen fra det har gått et døgn, og barnet koppmates. Melken kan evt. blandes ut i litt vann, hvis det er snakk om at hun bare har et par dråper melk de første gangene man håndmelker. Håndmelking fungerer ofte bedre enn pumpe fordi man kan konsentrere seg bedre om de melkegangene som ikke er skadet. Det er likevel viktig at kvinnen velger det hun er mest komfortabel med. 3. Bruk Syntocinon-spray, evt. flere gange under hver amming, dersom mor ikke produserer oxytocin nok selv. 4. Når barnet er to døgn begynner man forsiktig å gi barnet litt morsmelktillegg etter hver amming. Dette gis på kopp for ikke å gi sugeforvirring. La barnet styre hvor meget den vil ha. Begynn med 5 ml. melk, og øk melkemengden etter barnets behov. Fortsett hele tiden med å tilby barnet brystet også. Bakgrunnen for å begynne med litt tillegg etter to døgn er for å unngå å få et sugesvakt/underernært barn. I de aller fleste tilfeller vil man uansett ha behov for å gi tillegg parallelt med ammingen hele veien. I og med at brystet ofte er tungmelket kan det være ekstra vanskelig å få til ammingen i starten. Hvis barnet suger bra kan tillegget med fordel gis med hjelpebryst. (Se beskrivelse av dette annet sted i bladet) 5. Følg barnet nøye med vektkontroller til kvinnen føler hun har funnet balansen mellom hvor mye hun kan amme og hvor mye tillegg barnet må ha. Husk at dette endrer seg gjennom hele ammeperioden. 6. Når barnet suger bra, og kvinnen føler hun har funnet balansen, kan man begynne å gi morsmelktillegget på flaske, men følg med hvordan barnet takler de forskjellige sugeteknikkene. Tillegget kan også gis med hjelpebryst hvis kvinnen føler hun mestrer dette.

13 13 Hjelpemidler, bruk av brystskjold og hjelpebryst Elisabeth Tufte og Anna-Pia Häggkvist Bruk av brystskjold Brystskjold er en tynn hinne med en smokkform på enden, som kan legges over brystknoppen under amming. Det lages i tynn silikon eller gummi. Enkelte ganger blir det også brukt en tåteflaskesmokk som settes utenpå brystknoppen. Illustrasjon: Flere studier har vist at bruk av brystskjold kan redusere melkemengden barnet får i seg med opptil % (Auerbach, 1990, Woolridge et al.1980, Jackson et al og Amatayakul et al. 1987) Brystet blir ikke stimulert på samme måte som ved diing fordi det ikke blir noen hudkontakt (reduserer Vanlige årsaker til at brystskjold tas i bruk: Melkesprengte bryst der barnet ikke får tak Flate/ innadvendte brystknopper Sugesvakt/prematurt barn Beskytte såre/sprukne brystknopper Barnet vil ikke ta brystet Forebygge såre brystknopper oxytocinutsondring) og det blir vanskeligere for brystet å få hjelp til tømmingen av barnets bølgelignende tungebevegelser. Barnet kan få samme sugeteknikk som ved bruk av smokk og utvikle sugeforvirring. Det er ofte vanskelig å venne barnet av med skjoldet og få det til å akseptere brystet uten skjold. Et enda større problem er bruk av flaskesmokker som ofte blir brukt til å sette utenpå brystknoppen. Barnet suger da melken ut fra smokken. Det klarer ikke å få presset areola sammen for å få melket melkesjøene. Hvis en mor har en meget sterk utdrivningsrefleks og melken renner av seg selv, vil barnet kunne få i seg melk på denne måten. Brystskjold eller smokk på brystet er en lettvint og tilsynelatende enkel løsning på et problem. Skjoldet tas ofte i bruk på sykehus, men personalet ser ikke alltid de langsiktige problemene med dette ettersom det ikke er deres oppgave å følge opp moren etter utskrivning. Det vil likevel finnes tilfeller der den eneste muligheten for å komme i gang med ammingen er å bruke et brystskjold. Alle andre alternativer for å løse problemet bør imidlertid først være prøvd. Ved ethvert problem med amming er det viktig å observere ammesituasjonen. Det er viktig å være detaljert og systematisk i innsamlingen av data og starte helt fra begynnelsen når barnet skal legges til brystet. Mor må fortelles hva vi ser og legger vekt på slik at hun kan forstå logikken bak tiltakene. Det er derfor viktig å være klar over følgende konsekvenser før man anbefaler brystskjold: Det egentlige problemet blir ikke løst

14 14 Barnet får i seg mindre melk enn ved å suge direkte på brystet Nedsatt stimulering av melkeproduksjonen Dårlig sugeteknikk hos barnet med lite melkeinntak og deretter risiko for dårlig vektøkning eller vektnedgang Problemer med sugeforvirring Såre brystknopper blir enda sårere pga feil sugeteknikk og at skjoldet gnis frem og tilbake over brystknoppen Mor kan feilaktig tro at barnet får i seg melk fordi hun ser melk i skjoldet. Melk i skjoldet behøver ikke bety melk i magen. Det er vanskelig å venne barnet til å ta brystet uten skjold Mor opplever at noe er feil med hennes bryst fordi barnet bare tar det med skjold Noen eksempler for å illustrere alternativ til brystskjold: 1. En ukes gammel baby kommer på helsestasjonen for å veies. Den er gått ned i vekt siden den reiste fra sykehuset. Mor forteller at de ble anbefalt brystskjold ved amming fordi barnet hadde høy gane. Det hadde ikke vært noen ammeproblemer. Det lå ingen logisk begrunnelse bak dette tiltaket. Hva kan fylle en munn bedre enn et mykt bryst? Moren sluttet med brystskjold og barnet gikk opp i vekt. 2. Tredje gangs gravid kvinne som aldri har fått til ammingen. Hun sier at hun ikke har fått ut melken og at hun har flate brystknopper. På sykehuset etter forrige fødsel uttalte personalet du kan ikke amme med de brystene Kvinnen har store bryst med helt normalt utseende. Mor fikk så følgende råd på helsestasjonen før fødselen: få barnet tidlig til brystet slik at det venner seg til å die før brystene er blitt spente og harde Unngå brystskjold. Barnet må venne seg til de brystene mor har amme ofte for å holde brystene myke slik at barnet lett klarer å få tak over areola Evt. håndmelke før amming for å få areola mykere Bruk under armen stillingen. Mor har da bedre kontroll over hodet til barnet når det skal hekte seg på brystet Tilby brystet med støtte under brystet med en hånd. Unngå saksegrep på brystet, fingrene kommer da i veien for barnets munn Mor fikk til ammingen uten noen vanskeligheter og fullammet fortsatt da barnet var tre måneder.

15 15 Tenk alternativ til brystskjold. Årsak til bruk av brystskjold Såre brystknopper, uheldig sugeteknikk Sopp på brystknoppen eller i barnets munn Barnet gaper ikke høyt nok Melkesprengte bryst Større melkeproduksjon enn etterspørsel Flate/innadvendte brystknopper Tiltak tiltak for såre brystknopper tiltak for sopp unngå smokk/flaske, gi tillegg med kopp, sprøyte eller skje håndmelke før barnet legges til brystet, slik at areola blir myk og barnet lettere får tak tilby brystet hver 2-3 time eller oftere la barnet suge til det slipper selv eller til brystet er mykt barnet må vennes til morens bryst unngå smokk/flaske trill brystknoppen mellom fingrene før amming areola må holdes myk, gjerne med håndmelking slik at barnet har mulighet til å få tak husk at barnet skal suge på brystet og ikke på brystknoppen Barnet vil ikke ta brystet Sugesvakt barn Prematur, brystknoppen er for stor oppretthold melkeproduksjon med pumpe legg barnet til jevnlig ikke tving barnet til brystet eller legg det til når det er urolig unngå smokk/flaske/skjold kan prøve hjelpebryst egne tiltak for sugesvake barn brystet må være mykt, bruk gjerne håndmelking før barnet legges til Ta tiden til hjelp. Ettersom barnet vokser og blir større øker muligheten

16 16 for at det skal klare å gape over brystknoppen gi barnet positive opplevelser ved brystet, slikke og smake. Mor kan håndmelke. Barnet er blitt avhengig av brystskjoldet - hvordan venne barnet av? I de aller fleste tilfeller kunne problemet med brystskjold vært unngått ved å ta i bruk andre tiltak for å løse det opprinnelige problemet. Avvenning fra brystskjold krever ofte tid, tålmodighet og støtte. For de fleste vil det ta noen uker før det fungerer akseptabelt. I de fleste tilfeller klarer mor og barn å få dette til. For noen må avvenningen gå trinnvis. Andre har opplevd at det går bedre å slutte med skjoldet med en gang. Dette e individuelt og planen for avvenning må gjøres i full enighet med foreldrene. Slike opplegg krever intens oppfølging. Hvis barnet er utenfor sykehus, bør helsesøster følge opp minst en gang i uken, gjerne oftere. Prøv å løse det opprinnelige problemet som førte til at skjoldet ble tatt i bruk. Unngå at barnet er veldig sultent når det skal prøve å die uten skjold. Det er gunstig å prøve på en tid av døgnet når barnet er søvnig, for eksempel om natten når det er mørkt og det dier mer eller mindre i søvne. Hvi barnet ikke aksepterer brystet uten skjold start ammingen med skjoldet. Når barnet suger og melken renner, prøv å fjerne skjoldet. Gi barnet litt utpumpet melk i munnviken med sprøyte for å stimulere sugingen mens det forsøker å få tak i brystet. Nekter barnet å ta brystet uten skjold, kan det være verd et forsøk å klippe av tuppen på skjoldet gradvis. Klipp av litt hver dag. Dette bør gå over mange dager slik at barnet ikke merker forskjellen. Fortsett å tilby brystet uten skjold når barnet er kommet i gang med sugingen. Hvis barnet ikke tar brystet må mor pumpe seg og barnet mates med kopp. Tilby brystet regelmessig, men ikke legg til barnet hvis det gjør motstand. Koppmating kan også ta litt tid å lære seg. Begynn når barnet ikke er så sultent, prøv med små mengder først. Hvis det er problematisk, la avvenningen fra flaske til kopp gå over noe tid. Se mer informasjon om koppmating på

17 17 Bruk av hjelpebryst (lactaid) Årsaker til bruk Dårlig vektoppgang på grunn av for lite melk; - Barnet er uinteressert i å suge når det kommer lite melk. - Barnet har tekniske problemer eller er sugesvakt. (for eksempel barn med Down Syndrom hjertefeil eller leppe/ganespalte) Barnet vil ikke ta brystet Amming av adoptivbarn Gjenopptagelse av avsluttet amming Hjelpebryst er et teknisk hjelpemiddel som gir barnet melk samtidig som morens melkeproduksjon blir stimulert ettersom barnet suger fra hennes bryst. Hjelpebryst kan få kjøpt på apotek og består av en flaske formet som en lommelerke, tynne silikonsonder og en kork til flasken som gjør det mulig å regulere melkestrømmen. De tynne sondene festes til brystknoppen med litt teip. Innholdet i flasken kommer til barnet når det suger. Melketilførselen reguleres også når barnet suger. Det er ikke vanskelig å lage et hjemmelaget hjelpebryst. Hjemmelaget hjelpebryst Bruk en sonde som det lages et ekstra lite hull i, i tillegg til hullet som er på enden. Hvis det er vanskelig å få tak i en tynn sonde går det fint an å bruke en som er litt tykkere og knyte en knute slik at melkestrømmen ikke blir for stor. Melken fylles opp i et beger som står ved siden av mor. Hvis det ønskes en sterk melkestrøm stilles koppen høyt, for svak strøm stilles koppen lavt. Den ene enden av sonden teipes ved brystknoppen, og den andre legges i begeret med væske. Barnet regulerer melkestrømmen ved å skape vakuum gjennom suging. Andre alternativer til hjelpebryst Det finnes andre alternativer til hjelpebryst, spesielt hvis en ønsker å stimulere barnet til å starte og suge. Når det gjelder sugesvake barn er min erfaring at det kan være vanskelig å få hjelpebrystet til å fungere. Barnet klarer ikke å skape nok vakuum til at melken kan begynne å renne. Da går det an å feste en tynn sonde til brystknoppen og meget forsiktig gi melk med en sprøyte gjennom sonden. Det er viktig å følge med på barnets sug og svelg bevegelser slik at melken kommer i passe hastighet og i passe mengde. Enda enklere er det å dryppe melk i barnets munnvik med hjelp av en kopp, en sprøyte eller en drypper. Da unngår man helt risikoen for at barnet skal aspirere.

18 18 Noen refleksjoner ved bruk av hjelpebryst Det er ikke uvanlig at mødrene opplever bruk v hjelpebryst som stressende og litt vanskelig, og at det er mange forskjellige deler og utstyr å forholde seg til. Helsepersonell kan også med stor fordel prøve ut teknikken på et mor-barn-par som ikke har noen problemer med ammingen, forutsatt at moren kan tenke seg å være med på et lite eksperiment. Det blir ikke særlig vellykket å prøve hjelpebrystet for første gang med en mor og et barn som har strevd med å få til ammingen om du som veileder ikke kjenner til de forskjellige delene og hvordan de fungerer. Det er også viktig at hjelp og veiledning følges nøye opp. I startfasen med hjelpebryst anbefales daglig oppfølging. Når melkeproduksjonen skal settes i gang, eller økes, er det viktig å passe på at melkestrømmen avpasses slik at ammestunden varer i alle fall i 30 minutter. Hvis barnet ikke klarer å sette i gang melkestrømmen. Mer informasjon og videoer på I nettbutikken kan du også kjøpe boken Amming av barn med spesielle behov som tekstene er hentet fra.

19 19 SØKNAD OM GODKJENNING SOM AMMEHJELPER Navn For å lette vårt arbeid ber vi deg fylle ut spørsmålene nedenfor Nr: Adresse E-post Telefon Fylke Ammehjelper du kjenner til/kontakt Hvilke(t) språk kan du gi veiledning på? Har du andre spesialkunnskaper som; ammet tvillinger, premature, silikon eller annet? Hvilken litteratur har du lest for å besvare oppgaven? Ønsker å gi veiledning via (sett kryss på den/de alternativene du ønsker) Er du allerede godkjent IBCLC? (International Bond Certified Lactation Consultant) Det er da ikke nødvendig å besvare oppgaven, kun sende inn dette skjema. Telefon: E-post: Chat: Skriv Ja eller nei her Skriv kort- om du har lyst, hvorfor du ønsker å bli ammehjelper: Egen ammeerfaring: Tildelt veileder Utfylles av webmaster Besvart: Sted: Dato: Signatur Søknad om godkjenning og ansvarskontrakt fylles ut, og sendes sammen med oppgavebesvarelsen (s 16-24) til din veileder. Husk at du også kan sende den på e-post. NB: Husk å ta kopi av besvarelsen din!

20 Ansvarskontrakt Ammehjelpen Som ammehjelper er jeg klar over at vedtektene er et hjelpemiddel til å styre og utvikle organisasjonen. Paragraf 1 - formålsparagrafen - er alltid viktigst, og går fremfor alle andre regler dersom det er tvil Formålsparagrafen 1 Formål Ammehjelpen arbeider for å verne og fremme amming. Mødre skal få all den hjelp og støtte de trenger til å amme så lenge de selv ønsker, til beste for barnas og mødrenes helse og samfunnet for øvrig. Jeg er særlig oppmerksom på: Punkt 4, Etiske retningslinjer, medisinske spørsmål 4. Ammehjelpen gir generelt ikke råd som kan være av medisinsk art. Vi gir heller ikke råd om barnestell eller barneoppdragelse. Ammehjelpere som har sitt daglige virke og/eller er utdannet innenfor relevante helsefaglige retninger som leger, helsesøstre, jordmødre og sykepleiere, samt barne- og hjelpepleiere med videreutdanning i ammeveiledning, kan gi råd i tilfeller som dekkes av deres fagkunnskap. De skal i så fall opplyse om dette til rådsøker. Rådene skal gis innenfor Ammehjelpens vedtekter og retningslinjer forøvrig. Jeg har lest og kjenner til Ammehjelpens vedtekter og retningslinjer, og forplikter meg til å drive ammeveiledning i samsvar med disse. Jeg er oppmerksom på at alle ammehjelpere er underlagt taushetsplikt. Sted/dato: Underskrift:

SØKNAD OM GODKJENNING SOM AMMEHJELPER

SØKNAD OM GODKJENNING SOM AMMEHJELPER SØKNAD OM GODKJENNING SOM AMMEHJELPER Ammehjelpen PB 112, 2421 Trysil Telefon 99 26 97 26 E- post: ammehjelpen@ammehjelpen.no www.ammehjelpen.no 2 Innhold: Velkommen i Ammehjelpen... SØKNAD OM GODKJENNING

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNING SOM AMMEHJELPER

SØKNAD OM GODKJENNING SOM AMMEHJELPER SØKNAD OM GODKJENNING SOM AMMEHJELPER Ammehjelpens sekretariat PB 112, 2421 Trysil Telefon 62 45 52 51 E- post: ammehjelpen@ammehjelpen.no www.ammehjelpen.no 2 Kompendiets innhold og litteraturliste: Velkommen

Detaljer

Kompendiets innhold og litteraturliste:

Kompendiets innhold og litteraturliste: SØKNAD OM GODKJENNING SOM AMMEHJELPER Ammehjelpens sekretariat PB 112, 2421 Trysil Telefon 62 45 52 51 E-post: ammehjelpen@ammehjelpen.no www.ammehjelpen.no 2 Kompendiets innhold og litteraturliste: TIL

Detaljer

Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp

Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp Som ammehjelper gjør du en viktig jobb! Vi har samlet noen retningslinjer her som kan gjøre arbeidet lettere. Vær bevisst din egen rolle Ammehjelpere har en utfordring,

Detaljer

STUDIESPØRSMÅL TIL VEILEDEREN: AMMING AV BARN MED SPESIELLE BEHOV

STUDIESPØRSMÅL TIL VEILEDEREN: AMMING AV BARN MED SPESIELLE BEHOV VEDLEGG III STUDIESPØRSMÅL TIL VEILEDEREN: AMMING AV BARN MED SPESIELLE BEHOV av Anna-Pia Häggkvist Kap.1 Hvilke oppgaver og hvilket ansvar har vi som helsepersonell i forhold til amming av syke nyfødte

Detaljer

STUDIESPØRSMÅL TIL. AMNING- en håndbog for sundhedspersonale

STUDIESPØRSMÅL TIL. AMNING- en håndbog for sundhedspersonale STUDIESPØRSMÅL TIL AMNING- en håndbog for sundhedspersonale NY utgave per oktober 2008 Sundhetsstyrelsen, Danmark Studiespørsmål til AMNING en håndbog for sundhedspersonale Sundhedsstyrelsen 2008. Enkelte

Detaljer

STUDIESPØRSMÅL TIL HÅNDBOG I VELLYKKET AMNING

STUDIESPØRSMÅL TIL HÅNDBOG I VELLYKKET AMNING VEDLEGG III STUDIESPØRSMÅL TIL HÅNDBOG I VELLYKKET AMNING -en vejledning til sundhedspersonale. Sundhesstyrelsen 2003, Danmark Spørsmålene er utarbeidet av Tine Greve ved Nasjonalt ammesenter Kap. 1 Hvorfor

Detaljer

Om morsmelk, amming og tidlig kontakt med spedbarnet

Om morsmelk, amming og tidlig kontakt med spedbarnet VEDLEGG III STUDIEOPPLEGG TIL VIDEOEN "BRYST ER BEST" Om morsmelk, amming og tidlig kontakt med spedbarnet Denne undervisningsvideoen fra Helsetilsynet(tidligere Statens helsetilsyn) er blitt svært positivt

Detaljer

Morsmelk, amming og pumping

Morsmelk, amming og pumping Morsmelk, amming og pumping -for deg som har barnet på nyfødtintensiv seksjon Det oppleves ofte som en vanskelig situasjon når barnet overflyttes til Nyfødtintensiv seksjon, og du selv er på barsel et

Detaljer

VELKOMMEN SOM AMMEHJELPER

VELKOMMEN SOM AMMEHJELPER VELKOMMEN SOM AMMEHJELPER Ammehjelpen PB 19, 2832 Biri Telefon 99269726 E- post: ammehjelpen@ammehjelpen.no www.ammehjelpen.no Innhold Velkommen som ammehjelper!... 3 Ammehjelpens vedtekter (link)... 3

Detaljer

Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2014.

Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2014. Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2014. Gratulerer med godkjenningen på alle punkter! Her følger evalueringsrapporten for

Detaljer

Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2013.

Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2013. Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2013. Gratulerer med godkjenning på alle punkter! Her følger evalueringsrapporten for føde-

Detaljer

Norsk. Dette prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering.

Norsk. Dette prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering. Norsk Dette prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering. 1 Innhold Innhold... 2 Hvorfor er det bra å amme?... 3 Sugetak og tilkobling illustrasjon... 4 Vanlige ammestillinger....

Detaljer

DEL 1 FORBEREDELSE TIL AMMING, TING DU BØR MEN IKKE MÅ VITE... 19

DEL 1 FORBEREDELSE TIL AMMING, TING DU BØR MEN IKKE MÅ VITE... 19 Amming.book Page 7 Thursday, March 6, 2008 4:51 PM Innhold Et bitte lite ammeleksikon med ord og begreper som brukes i boken............................... 13 Nyord og enkelte litt uklare begreper...................

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

AMMING DET FOR TIDLIG FØDTE BARNETS VEI TIL AMMING

AMMING DET FOR TIDLIG FØDTE BARNETS VEI TIL AMMING AMMING DET FOR TIDLIG FØDTE BARNETS VEI TIL AMMING MELKEVEIEN Å få et barn er en stor omveltning. Et for tidlig født barn defineres som født før 37 svangerskapsuke. Det er nå et lite menneske som vil ta

Detaljer

JORDMOR HEIM I FJELL. Helsesøsters erfaringer før og etter Jordmor Heim

JORDMOR HEIM I FJELL. Helsesøsters erfaringer før og etter Jordmor Heim JORDMOR HEIM I FJELL Helsesøsters erfaringer før og etter Jordmor Heim FØR JORDMOR HEIM Fødselsmeldingen. Informasjonsflyten Hjemmebesøket. Helsesøstre ser denne som en viktig del av barselomsorgen. Blir

Detaljer

MAMs ammeinformasjon. Amming et samspill. Fødselen og den første ammingen

MAMs ammeinformasjon. Amming et samspill. Fødselen og den første ammingen MAMs ammeinformasjon Amming et samspill Når du ammer barnet ditt er det ikke bare mat det handler om. Det handler også om nærhet, kjærlighet og tillit, men noen ganger også uro, smerte og sorg. For noen

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

SLIK VIL JEG TA MEDISINEN MIN

SLIK VIL JEG TA MEDISINEN MIN SLIK VIL JEG TA MEDISINEN MIN HVORDAN VIL DU TA MEDISIN? GODE RÅD Bruk doseringssprøyte, målebeger eller måleskje til flytende legemidler. Husholdningsskjeer varierer i størrelse og egner seg ikke til

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Vedtekter og retningslinjer. Vedtatt på Generalforsamlingen år 2000 Revidert 2003, 2007, 2009 og 2012

Vedtekter og retningslinjer. Vedtatt på Generalforsamlingen år 2000 Revidert 2003, 2007, 2009 og 2012 1 Vedtekter og retningslinjer Vedtatt på Generalforsamlingen år 2000 Revidert 2003, 2007, 2009 og 2012 1 2 Forutsetninger Vedtektene er et hjelpemiddel til å styre og utvikle organisasjonen. Paragraf 1

Detaljer

Mor-barn-vennlig initiativ

Mor-barn-vennlig initiativ Nasjonal kompetansetjeneste for amming Postadr: Tlf.: Nettside: Postboks 4950 Nydalen, 0424 Oslo 23075400 www.ammesenteret.no Mor-barn-vennlig initiativ Helsestasjonen Gjennomføring av prosessen mot godkjenning

Detaljer

Ammekyndig helsestasjon tilbud om kompetanseheving: Ammeveiledning trinn 1 og 2: 11. og 12. februar 2013

Ammekyndig helsestasjon tilbud om kompetanseheving: Ammeveiledning trinn 1 og 2: 11. og 12. februar 2013 ETAT FOR BARN og FAMILIE Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon: 05556 / 53 03 34 53 Besøksadresse: Rådstuplass 5 www.bergen.kommune.no Helseforetak i Hordaland Kommuner i Hordaland v/ helsestasjonstjenesten

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til

Detaljer

Hvordan mate barn født med leppe-ganespalte?

Hvordan mate barn født med leppe-ganespalte? Hvordan mate barn født med leppe-ganespalte? Avd. for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi Klinikk for kirurgi og nevrofag Denne brosjyren inneholder informasjon om leppe-ganespalte og mating. Her finnes

Detaljer

Hva skjer vanligvis med mors stemme når hun snakker til det nyfødte barnet sitt? s. 15

Hva skjer vanligvis med mors stemme når hun snakker til det nyfødte barnet sitt? s. 15 STUDIESPØRSMÅL TIL BOKEN MAMMA FOR FØRSTE GANG Av Gro Nylander Fra livmor til morsbryst nyfødt og målrettet Hvorfor er det ideelt at mor er den første som berører barnet uten hansker? s. 14 Kan et fullbåret,

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet

Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet Informasjon fra anestesiavdelingen Dette heftet er en hilsen fra oss på Dagkirurgisk avdeling på Rikshospitalet. Heftet

Detaljer

AMMING NOEN GODE RÅD PÅ VEIEN

AMMING NOEN GODE RÅD PÅ VEIEN AMMING NOEN GODE RÅD PÅ VEIEN Innhold: - Starten på amming og melkeproduksjon - Ammestillinger - En god start på ammingen - Stimuler utdrivingsrefleksen får du legger barnet til - Ammeråd - Amming av tvillinger

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse 1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg Hverdagsmatte Praktisk regning for voksne Del 5 Helse Innhold Del 5, Helse Mat og mosjon 1 Temperatur 5 Medisiner 6 Vekstdiagrammer 9 Hverdagsmatte Del 5 side 1 Kostsirkelen, Landsforeningen

Detaljer

... Spark er mer enn bare kos...

... Spark er mer enn bare kos... Teller du spark kan du bidra til forskningen Husk at barnet skal sparke hver dag! Bli kjent med barnet ditt! Kjenn etter hver dag!... Spark er mer enn bare kos... www.telltrivselen.no BLI KJENT MED BARNET

Detaljer

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for

Detaljer

Her legger du inn informasjon som gjør deg tilgjengelig for mødrene der ute Du selv holder din side korrekt oppdatert til enhver tid:

Her legger du inn informasjon som gjør deg tilgjengelig for mødrene der ute Du selv holder din side korrekt oppdatert til enhver tid: VELKOMMEN SOM AMMEHJELPER Ammehjelpens sekretariat PB 112, 2421 Trysil Telefon 62 45 52 51 E-post: ammehjelpen@ammehjelpen.no www.ammehjelpen.no Innhold Velkommen som ammehjelper!... 3 Logg inn på din

Detaljer

Andre smerter, spesifiser:

Andre smerter, spesifiser: Appendix Bruk av reseptfri smertestillende medisin Smertetilstander: 4.0 Har du eller har du hatt noen av de nevnte plager i løpet av siste 4 uker? (sett ett eller flere kryss) Vondt i øret/øreverk Menstruasjonssmerter

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Informasjonshefte til pasienter og pårørende Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Innholdsfortegnelse Velkommen til sengepost B4.... side 2 Telefonnummer til avdelingen..

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Novartis Norge AS N-0510 OSLO. Pakningsvedlegg. Vectavir krem

Novartis Norge AS N-0510 OSLO. Pakningsvedlegg. Vectavir krem Novartis Norge AS N-0510 OSLO Vectavir krem Godkjent 10.11.2006 Novartis Side 2 PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN Vectavir 1% krem Penciklovir Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner

Detaljer

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke Appendix I IV Institutt for samfunnsmedisinske fag Allmennmedisinsk forskningsenhet Unifob Helse Svarskjema Studie etter influensasykdom 2009/2010 Vennligst svar på alle spørsmålene. På enkelte av spørsmålene

Detaljer

OBS! Jeg deltar i Den norske influensaundersøkelsen. (NorFlu)

OBS! Jeg deltar i Den norske influensaundersøkelsen. (NorFlu) OBS! Riv av denne slippen før du returnerer spørreskjemaet og fest den på ditt Helsekort for gravide! Vennligst oppbevar denne lappen sammen med ditt Helsekort for gravide. Jeg deltar i Den norske influensaundersøkelsen

Detaljer

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,

Detaljer

Ammeprosedyre for helsestasjonene

Ammeprosedyre for helsestasjonene Ammeprosedyre for helsestasjonene Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Dovre og Lesja kommune. En helsestasjon som arbeider for å beskytte, fremme og støtte amming skal: 1. Ha en skriftlig ammeprosedyre som rutinemessig

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen!

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? 1 KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Retningslinje for barselomsorgen

Retningslinje for barselomsorgen Retningslinje for barselomsorgen Nytt liv og trygg barseltid for familien I S - 2 0 5 7 Kunnskapsgrunnlag Pasient-/brukerkunnskap Erfaringsbasert kunnskap Forskningsbasert kunnskap Den enkelte anbefaling

Detaljer

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse» Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss Jørgen Ask Familie Kiropraktor Velkommen Til Oss Ditt første besøk hos oss er en mulighet for oss til å lære mer om deg. Det er et tidspunktet for deg til å dele med oss hvor du er nå, hva du ønsker å

Detaljer

Mødre med innvandrerbakgrunn

Mødre med innvandrerbakgrunn Mødre med innvandrerbakgrunn NYFØDT INTENSIV, ST.OLAVS HOSPITAL Ca. 4000 fødsler pr. år Ca. 500 innleggelser ved Nyfødt Intensiv pr.år Årsak: Preeklampsi, infeksjon, misdannelser med mer Gjennomsnittlig

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR. - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel

SPØRSMÅL OG SVAR. - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel SPØRSMÅL OG SVAR - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel For Fangers Parorende (FFP) er en organisasjon for de som kjenner noen som er i fengsel. Ta gjerne kontakt med oss! Hvorfor må noen sitte

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON

FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON 1 SNART ER DU KVITT SYNSFEILEN DIN Du har reservert tid for et linsebytte (RLE). Det betyr at synsfeilen din snart er korrigert. Det finnes en del retningslinjer som

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

JORDMORTEAMET PÅ HEIMEBESØK

JORDMORTEAMET PÅ HEIMEBESØK JORDMORTEAMET PÅ HEIMEBESØK JORDMORTEAMET - VI KJEM PÅ HEIMEBESØK Fødselen er overstått, og om ikkje lenge står ei jordmor frå Kvinneklinikken klar til å følgje deg opp heime. Her kan du lese litt om kva

Detaljer

Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert

Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert RAADS-R Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert Det kommer til å ta en halv til en time å besvare spørsmålene i spørreskjemaet. Ta en pause om du blir sliten og fortsett når du har hvilt deg litt.

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Clarityn 10 mg tablett loratadin

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Clarityn 10 mg tablett loratadin Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Clarityn 10 mg tablett loratadin Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for

Detaljer

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014)

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014) Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (01) ««Å lese Frisk Nakke har gitt meg stor tro på at jeg kan mestre nakkeplagene mine, og noen kraftfulle verktøy for å bli kvitt dem. Boken er spekket med relevant

Detaljer

Økt smerte er normalt med mindre det samtidig forekommer feber og svelgebesvær (fremfor alt drikkebesvær). Les mer under fanen Viktig.

Økt smerte er normalt med mindre det samtidig forekommer feber og svelgebesvær (fremfor alt drikkebesvær). Les mer under fanen Viktig. Smertebehandling Her får du informasjon om smertebehandling med legemiddel etter tonsilloperasjon. Du kan regne ut riktig dose av smertestillende legemiddel for barnet ditt. Vi gjør oppmerksom på at denne

Detaljer

Råd til deg som skal ta Diflucan (flukonazol)

Råd til deg som skal ta Diflucan (flukonazol) Les mer Hvis du ønsker mer informasjon om Diflucan, les pakningsvedlegget som følger med pakningen eller gå inn på www.diflucan.no. Råd til deg som skal ta Diflucan (flukonazol) Pfizer AS Lilleakerveien

Detaljer

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke

Detaljer

Din behandling med XALKORI (krizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon

Din behandling med XALKORI (krizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsnitt 4 i pakningsvedlegget for informasjon

Detaljer

Omsorgstretthet egenomsorg

Omsorgstretthet egenomsorg Omsorgstretthet egenomsorg (3 frivillig selvtester for den enkelte eller løses med kollegaer i forkant av workshop trinn 4) Omsorgstretthet Selvtest for helsepersonell Navn: Institusjon: Dato: Vennligst

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 11 i Her bor vi 1

Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 11 i Her bor vi 1 Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 11 i Her bor vi 1 Generelt om kapittel 11 God bedring! I dette kapittelet stifter vi bekjentskap med ulike helseinstitusjoner. Karim brekker beinet når han spiller

Detaljer

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

SØ-109025. Til deg som er barn og skal ha narkose

SØ-109025. Til deg som er barn og skal ha narkose SØ-109025 Til deg som er barn og skal ha narkose Til foreldre/foresatte Dette heftet er en veiledning til barnet og foreldre/foresatte. Del én inneholder informasjon til de voksne. Den vil gjøre dere forberedt

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE

VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE I dag drives barnehagen med 54 plasser. Fordelingen av alder varierer fra år til år. Et barn under 3 år bruker to plasser mens et barn over 3 år bruker en plass.

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Da Håkon og Siri var på sykehus

Da Håkon og Siri var på sykehus Da Håkon og Siri var på sykehus Hei! Denne boken er til deg som skal opereres. Du kan lese den sammen med en voksen. Det er lurt at dere snakker sammen om det som skal skje før dere kommer til sykehuset.

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

APPENDIX. 1. Questionnaire used in Paper II. 2. Questionnaire used in Paper IV (pregnant women). 3. Questionnaire used in Paper IV (physicians)

APPENDIX. 1. Questionnaire used in Paper II. 2. Questionnaire used in Paper IV (pregnant women). 3. Questionnaire used in Paper IV (physicians) APPENDIX 1. Questionnaire used in Paper II. 2. Questionnaire used in Paper IV (pregnant women). 3. Questionnaire used in Paper IV (physicians) Evaluering av RELIS svar vedrørende legemidler og graviditet

Detaljer

6. samling Tristhet Innledning til lærerne

6. samling Tristhet Innledning til lærerne 6. samling Tristhet Innledning til lærerne Mestring av følelser er sentralt for å leve gode liv. «Alle trenger å kjenne, forstå og akseptere følelsene sine for å kunne ha det bra med seg selv og med andre.

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Tale er sølv, lytte er gull

Tale er sølv, lytte er gull Tale er sølv, lytte er gull Noen råd basert på erfaring Jon Ørstavik Overlege/enhetsleder Dagens tekst Hva er spesielt med telefonvurderinger? Samtalestruktur Noen eksempler på vanlige kommunikasjonsfeil

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Jinarc Viktig sikkerhets- informasjon til pasienter

Jinarc Viktig sikkerhets- informasjon til pasienter Jinarc (tolvaptan) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver

Detaljer

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Nyfødt intensiv Ambulerende Sykepleie Tjeneste - NAST

Nyfødt intensiv Ambulerende Sykepleie Tjeneste - NAST Nyfødt intensiv Ambulerende Sykepleie Tjeneste - NAST Hvordan opplever mødre tidlig hjemreise med sitt premature barn? Masteroppgave i psykisk helsearbeid Grete Rønning Bakgrunn Mai 2012 prosjektet; Nyfødt

Detaljer

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. 1 rører du på deg? Ta en titt på fargesiden din Vel... Jeg er ikke fysisk aktiv, men jeg tenker på å bli

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer