KABB. Personlig assistanse. Syns- og lesehemmedes behov er ikke så viktig. Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte. Leder side 4

Transkript

1 KABB 02b Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte 2014 Personlig assistanse Syns- og lesehemmedes behov er ikke så viktig Leder side 4

2 2 KABBNYTT BORGERSTYRT PERSONLIG ASSISTANSE - Et intervju med May Nina Auby TEKST: JON IVAR DYPEDAL May Nina Auby er BPA-rådgiver i Uloba, med oppfølgingsansvar i Oslo og omegn. BPA står for Brukerstyrt Personlig Assistanse. Alle kommuner er pålagt å tilby BPA. I dag er det ca personer i Norge med et assistansebehov som har BPA. Auby er selv blind og har BPA. Jon Ivar Dypedal som arbeider i KABB, møtte May Nina Auby på hennes hjemmekontor i Oslo. May Nina Auby - Kan du fortelle litt om hva BPA er? - BPA står for Brukerstyrt Personlig Assistanse. I Uloba har vi valgt og kalle det Borgerstyrt Personlig Assistanse. Vi har valgt å kaste brukerbegrepet og kaller oss for borgere. Det handler om at vi skal ha like rettigheter og muligheter til å være samfunnsdeltagere som ikke-funksjonshemmede. Og med BPA får vi faktisk det. Ordningen er til for personer med assistansebehov, hjemlet i lov om helse og omsorgstjenester i kommunene. Uloba har det formelle arbeidsgiveransvaret for BPAassistentene og sørger for utbetaling av lønn, arbeidsgiveravgift, feriepenger, opplæring av arbeidsledere osv. Du er selv arbeidsleder eller styrer for dine assistenter. Det er kommunene som engasjerer Uloba som tjenesteleverandør, og det finnes ca. 130 kommuner med BPA fra Uloba. Kommunene er forpliktet til å ha BPA på sin tjenestemeny, men det er opp til kommunene å vurdere om BPA er best for deg eller om du skal ha andre kommunale tjenester. Nå står vi foran en rettighetsfesting av BPA som trer i kraft fra 2015, og da tror jeg nok at mange flere vil søke om BPA. - Hvis jeg har behov for BPA, hvordan går jeg frem for å få det? - Da vil jeg anbefale deg at du lager en søknad. Der beskriver du assistansebehovet ditt, alle aktiviteter du trenger assistanse til. Det kan være alt fra ledsagerbehov, praktisk assistanse ved handling, matlaging og trening, til assistanse til å betale regninger, delta på sosiale aktiviteter, transportbehov osv. Hvor mange timer assistanse du har behov for i uka kan variere, alt fra 3 til 50 timer. Gjennomsnittet er ca. 30 timer. Ta kontakt med kommunen din for veiledning i søkeprosessen. Det som også er viktig er å legge ved helseopplysninger fra lege. Det er du som selv styrer assistansen din, når du skal ha assistanse og hvor og hva assistenten skal gjøre. IKT-løsning for alle I juli 2013 trådte «Forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)» i kraft. Forskriften er en del av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Fra 1. juli 2014 er alle nye IKT-løsninger lovpålagt universell utforming, både offentlige og private virksomheter. Det betyr for eksempel at videoer skal være tekstet, lenker understreket og at farger må kunne leses av fargeblinde. Eksisterende nettløsninger må være universelt utformet innen 1. januar Illustrasjonsbilde: istock

3 KABBNYTT Jeg trenger å vaske gulvet mitt når gulvet mitt er skittent, ikke når kommunen synes det er ofte nok eller sjeldent nok. - Tidligere har du nevnt at dere har valgt å kalle det borgerstyrt, Kan du si litt mer om det? - Uloba er opptatt av å ansvarliggjøre mennesket, vi har selv ansvar for vårt eget liv og er sjef i eget liv. Vi slutter oss til Independent Living-bevegelsen som startet helt tilbake med Martin Luther King og kampen for like rettigheter mellom svarte og hvite mennesker i USA. Så kom en stor frigjøringskamp blant funksjonshemmede i USA som også fikk med seg Vietnamveteranene. Dette var unge mennesker som ble skadet i krig. De kom tilbake og kjente på diskrimineringen av funksjonshemmede. Independent Living-bevegelsen utviklet seg til å handle om borgerrettigheter og plikter, avslutter May Nina Auby. Illustrasjonsbilde: istock Litt om Uloba Uloba ble startet i 1995 av fem personer med assistansebehov. Isteden for å sitte hjemme å vente på hjemmesykepleien, å være definert som bruker, ville de delta i samfunnet. De ville være borgere. Uloba er Norge største leverandør av BPA og administrerer ordningen for ca. 830 mennesker rundt om i landet: Synshemmede, bevegelseshemmede og mennesker med kognitive funksjonsnedsettelser. I dag er det ca personer med BPA, men potensialet er mye større. Vil lovfeste BPA-ordningen Regjeringen vil gjøre ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) til en rettighet. 9. mai ble lovforslaget lagt fram for Stortinget. - Regjeringen har en visjon om et samfunn der alle kan delta. De fleste ønsker utdanning og arbeid, og har forventninger om å leve et selvstendig liv. For mange kan en brukerstyrt assistent bidra til nettopp dette. Jeg er derfor svært glad for at regjeringen i dag fremmer lovforslag for Stortinget om rett til brukerstyrt personlig assistent, sa helse- og omsorgsminister Bent Høie i en pressemelding. - For regjeringen er det viktig å bedre hverdagen for pårørende og anerkjenne den betydningsfulle innsatsen de gjør. Vi vil derfor utvide rettigheten til også å omfatte støttekontakt og avlastning for familier med barn med nedsatt funksjonsevne, sa Bent Høie. (Kilde: Aftenposten) Ranveig Bredesen og Bjørn Hanssen i Askim kirke 3. søndag etter påske (4. mai) hadde Askim menighet innvilget offer til KABB. Det var diakoniens dag, og menigheten syntes dette var en god anledning til å presentere KABBs arbeid. Ranveig Bredesen, som i disse dager avslutter sin mastergrad i diakoni, var invitert spesielt til å synge og å lese søndagens prekentekst. KABB hadde på forhånd skrevet ut teksten i punktskrift, slik at Ranveig som er blind og har hatt sin oppvokst i Askim, kunne leste teksten i sin skriftform. Bjørn Hanssen presentere KABB under kunngjøringene og i kirkekaffen etter gudstjenesten. Bønnen Vår far i himmelen var skrevet ut i punkt og i sort. Både barn og voksne kunne få kjenne på punktskriften og sammenligne de to skriftformene. KABB takker Askim menighet for offeret og muligheten til å presentere seg. Men ikke minst ga menighetens egne takk og beundring for Ranveigs innslag i gudstjenesten, som sang bare rett og slett utrolig vakkert!

4 4 KABBNYTT Leder Næringslivsledere har visst mer verdi enn syns- og lesehemmedes behov Som ansatte i en frivillig organisasjon som jobber i ideell sektor, er ikke forventningene til årets lønnsoppgjør særlig høye. KABB er stolte av sine medarbeidere. Det legges hver dag ned et godt stykke arbeid for å gjøre hverdagen til syns- og lesehemmede litt bedre. KABB skulle gjerne betalt sine ansatte bedre enn det vi gjør i dag, men midlene strekker ikke til. Vi er vel så opptatte av å utfordre holdningene til den aktiviteten vi holder på med. Det virker som om tilbudene til syns- og lesehemmede ikke er så viktige for beslutningstakerne, siden våre aktiviteter blir nedprioritert og sulteforet år etter år. I første rekke handler det om en lovpålagt tjeneste som lydbibliotek og som KABB har delansvar for å tilby syns- og lesehemmede. KABB gjør seg noen tanker når vi hører om lønn og bonuser i nærings livet. De to topplederne i DNB og Statoil (det er staten som eier de største aksjepostene i begge selskapene) mottar til sammen rundt 20 millioner i lønn og bonuser, det tilsvarer 10 års (!) tilskudd til KABBs offentlig godkjente lydbibliotek fra Kulturdepartementet. Det er ikke KABBs oppgave å sette nivået på lønn og bonuser for næringslivsledere, men det er vår oppgave å påpeke at staten ikke bidrar til at syns- og lesehemmede får et fullverdig tilbud av kristen litteratur på lyd. Når KABB selv må samle inn 1,5 millioner kroner for å holde i gang en lovpålagt oppgave, er det noe som er feil. Dessuten kunne disse midlene blitt brukt på andre områder av KABBs aktiviteter, slik kunne flere syns- og lesehemmede fått bedre produkter og tjenester. Årets krav fra KABB er at myndighetene gjør alvor av sine fagre ord om inkludering og likebehandling og øker tilskuddet til drift av lydbiblioteket som gir syns- og lesehemmede muligheter som er en selvfølge for andre grupper. Ingvar Nevland Generalsekretær ingvar.nevland@kabb.no KABB nytt Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte KABB er en diakonal, tverrkirkelig, landsdekkende og medlemsstyrt organisasjon. Postboks 333, 1802 Askim Telefon: Telefaks: E-post: kabbnytt@kabb.no Hjemmeside: Redaktør: Anna Berit Føyen Gironr.: ISSN Layout og trykk: Østfold Trykkeri AS 241 MILJØMERKET Trykksak 796

5 KABBNYTT «Vi kan ikke alle gjøre store ting. Men vi kan gjøre små ting med stor kjærlighet.» Mor Teresa INNLESERSEMINAR PÅ KABBHUSET TEKST: ANNA BERIT FØYEN Mandag 5. mai arrangerte KABB innleserseminar for tredje gang. KABB har et knippe dyktige innlesere. Flere av dem leser også fast hos NLB, Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek. I vår har vi innført helt nytt innlesersystem i alle studioene, og dette har innleserne tatt «på strak arm». Seminaret var en gjennomgang av det nye Hindenburgsystemet. Samtidig som råd, erfaringer og tips ble utvekslet. Mikrofonplassering og innlevelse var også viktige temaer. Hvor mye skal vi egentlig fargelegge stemmene? - Innleserne er kanskje de viktigste stemmene vi har i KABB, sier biblioteksekretær og seminaransvarlig Heidi Vestbye. Kanskje de eneste KABBstemmene som lydboklånerne kjenner. Innleser Inger Holter For første gang fikk innleserne nye, personlige headsett. - Det var populært, hele denne dagen ble vellykket. Stemningen var lett og ledig, og nytteverdien av slike sammenhenger er stor. Vi blir bedre kjent med hverandre og tilhørigheten styrkes ytterligere, forteller Kjetil Hærås som er teknisk driftssekretær og alle innlesernes hjelpende hånd. Ord fra Bibelen «Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler.» Johannes 13:34-35

6 6 KABBNYTT EN GANSKE ALMINNELIG PREST TEKST OG FOTO: ANNA BERIT FØYEN Leif Gunnar Sandvand Leif Gunnar Sandvand (62) har arbeidet som prest hele sitt yrkes aktive liv. - Jeg er prest i den samme kirka som far min var og farfar før han. I dag er han prest i Sarpsborg frikirke i Østfold. Sandvand er hovedtaler på KABBs sommerstevne i juni, og han presenterer seg selv på denne måten: - Jeg er en ganske alminnelig prest i den evangelisk lutherske frikirke. Kallet Før han var tjue år gammel, begynte han å studere på Luthersk bibel- og menighetsseminar. Det var svært interessant. - Der kjente jeg at jeg kom hjem. Hjem i egne interesser og egne refleksjoner. Jeg fikk lyst til å studere teologi. - Jeg hadde ingen spesielle overnaturlige kallsopplevelser knyttet til dette. Var ikke i nærheten av det, men jeg hadde lyst til å bli prest. Sandvand bar likevel på en bekymring. Var dette gode og rette motiver? Kan man bli prest bare fordi man har lyst til det? - Jeg gikk til far med denne bekymringen. Han hentet fram et bibelord fra Timoteus, i den gamle oversettelsen: «Leif Gunnar», sa han, «den som attrår et tilsynsembete, har lyst til en god gjerning.» - Da slapp det. Hvis jeg hadde jeg lyst til å bli prest, så var det flott. - Men det er viktig å ikke knytte hele identiteten vår opp til det arbeidet vi gjør. Det kan bli for smalt og slitsomt, påpeker Sandvand. - Det er noe med å være hverdagslig. Kristenlivet er ikke noe annet en selve livet, det er svært viktig. Leif Gunnar Sandvand begynte som prest i 1978, i Alta. Litt eventyrlyst var med på å «lokke» ham nordover. Han kom dit midt i en tid med store spenninger. Ikke minst kampen om Alta-Kautokeinovassdraget, var voldsom. - Det var en spennende tid. Og det ble tid til flotte multeturer også. Etter 12 år som nestleder i synodestyret i frikirken, kjennes det godt å være i Sarpsborg hundre prosent. - Mye har skjedd, spørsmålet om kvinnelige prester blant annet. Frikirken kom heldigvis samlet ut av hele denne prosessen. Det er jeg takknemlig for. Vi reiser hele tiden Sandvand liker godt å preke om livet som en reise. Den keltiske reisebønnen «Må veien komme deg i møte» bruker han ofte som velsignelse. - Vi reiser hele tiden. Hvor er vi i denne reisa nå? Prestegjerningen i Sarpsborg for eksempel, er mitt siste veistykke i arbeidslivet.

7 KABBNYTT Sommerstevnet Vi samles på Haugetun Folkehøgskole torsdag 19. juni. Stevnet varer fram til søndag 22. juni. Noen smakebiter fra årets program: * Leif Gunnar Sandvand er årets hovedtaler * Kulturkveld med Anne Kristin Aasmundtveit * Festkveld med bl.a. Solveig Marie Oma * Dagstur til Rød Herregård i Halden Sarpsborg frikirke Interesser Sandvand liker å gå lange turer, særlig på Jeløya ved Moss, like ved der han bor. Han liker å lese og er en trofast og ivrig tilhenger av Moss fotballklubb. - Hvis jeg først har feiret en spennende og god gudstjeneste på formiddagen og deretter drar på fotballkamp, ja, da har jeg hatt en fin dag, smiler Sandvand. Forkynnelsen - det viktigste jeg gjør Mange i Sandvands alder slutter i prestegjerningen, forteller han. - Men jeg har veldig stor glede av å forberede meg til bibelundervisning. Han ønsker å sette folk på sporet når han underviser, ikke gi ferdigtygde svar. - Jeg er redd for å være moralistisk, jeg har tillit til at Den Hellige Ånd arbeider videre i den enkeltes liv. Og det er befriende å få lov til å ikke være perfekt, sier frikirkepastoren som har jobbet hele livet med det han har «i hjertet».

8 8 KABBNYTT Innspill Verdsett ved å overraske TEKST: MAGNE LUNDE, DAGLIG LEDER I MEDIALT Ulykker, sykdom og andre krisesituasjoner får oss til å stoppe opp. Reflektere over livet. Over hva som virkelig betyr noe. For meg måtte en slik krisesituasjon også til. En bli krysset over i min kjøreretning. Jeg svevde mellom liv og død i to uker, ble blind og tilbrakte seks måneder på sykehus. I dag har jeg et godt liv, men jeg trenger stadig å bli minnet om behovet for å ta en pustepause og verdsette livet og de jeg har rundt meg. Det har fått meg til å tenke på om det finnes andre måter å stoppe opp på. Måter som gjør at jeg alltid har med meg i bevisstheten hvor viktig det er å sette pris på det som virkelig betyr noe. En god venn har lært meg noe. Han starter hver dag med en kaffe og en After eight. For å feire og verdsette hver ny dag han får. Som tidligere narkoman vet han at ingenting er en selvfølge. Selv ikke en varm og god seng å legge seg i. Derfor avslutter han også dagen med å takke. I sin store godhet har Gud gitt meg en idé, et tankegods som hjelper meg til å være bevisst. Tankegodset heter Overraskelse. Jeg er overbevist om at denne idéen verken er min eller din. Den er Guds, men vi har fått den for å dele den, gi den videre. Hvordan tør jeg å si det? Jo, fordi Gud så mange ganger og på så mange måter, har stadfestet idéen og bekreftet at Han er med i den. Hvordan må jeg fortelle om en annen gang, eller på tomannshånd. Du finner meg på Alt er en gave fra Gud! Tiden din, kreftene dine, egenskapene dine, helsen din, familien din, vennene dine, pengene, eiendelene Ja, alt! Overraskelse handler om å dele disse gavene; gi dem videre, og om å gjøre det i form av små og overraskende kjærlighetshandlinger i hverdagen: En overraskende middagsinvitasjon, et uventet besøk, en overraskende håndstrekning, en hyggelig melding, en overraskende pakke i posten Videre om å knytte noen ord (skriftlig eller muntlig) om hvorfor: For å vise hvor høyt du verdsetter en person, som et tegn på hvor glad du er i personen, for å vise din takknemlighet Grunnene kan være så mange. Vær gjerne stille og be Gud vise deg hvem og hvordan du skal overraske. Hovedsymbolet i Overraskelse er en dråpe. I seg selv er den liten, men til sammen danner dråpene en voldsom kraft. Det er ikke de store tingene som endrer verden, men summen av de små. Vent derfor ikke til en krisesituasjon med å ta en pustepause og verdsette livet og de du har rundt deg. Vent heller ikke til en krisesituasjon med å være god. Overraskelsesidéen kan hjelpe deg med å bli bevisst på begge deler. Gjør det til en del av hverdagen din. Det gir livet dobbel mening: For andre og for deg selv!

9 KABBNYTT NAV ARBEIDSLIVSSENTER I ØSTFOLD TEKST: JON IVAR DYPEDAL IA-avtalen er en avtale mellom enkeltbedrifter i arbeidslivet og staten om inkluderende arbeidsliv ( IA). Formålet med avtalen er å styrke jobbnærværet, redusere sykefraværet og hindre utstøting og diskriminering i arbeidslivet. KABB møtte avdelingsleder Leif Coward på NAV arbeidslivssenter i Østfold. - Kan du fortelle litt om arbeidslivssenteret og IA-avtalen? - Mandatet til arbeidslivssentrene er å være statens redskap i IA-avtalen. Det skiller seg en del fra NAVs øvrige virksomhet. IA er regulert av en avtale, mens resten av NAVs virksomhet er regulert av lovverk som Folketrygdloven og NAV-loven. Det overordnede målet i IA-avtalen kan man nesten formulere så kort som arbeiderbevegelsen har gjort, «hele folket i arbeid». NAV pleier og kalle det «arbeid først». - Hva sier IA-avtalen om mennesker med synshemming eller mennesker med andre funksjonsnedsettelser? - Avtalens første område handler om sykefravær blant de som allerede er ansatt. Det andre området handler om å øke sysselsetting og hindre frafall av personer med nedsatt funksjonsevne. Synshemning er nedsatt funksjonsevne. IA-bedrifter er forpliktet til å åpne for at personer med nedsatt funksjons evne kan hospitere, være i praksis eller bli ansatt i bedriftene. Bedrifter som har IA-avtale, må legge frem en begrunnelse på hvorfor du som synshemmet ikke kan være i praksis hos bedriften dersom du har kompetanse eller at arbeidet er egnet for deg. Bedrifter med IA-avtale er forpliktet til å vurdere seriøst om du kan klare jobben. Når vi kommer til dette med fysisk tilrettelegging på arbeidsplassen, så grenser vi litt inn på Hjelpemiddelsentralens område. Når vi avdekker behov for tilrettelegging i bedrifter som ikke greier det selv, og hvis det viser seg å være et pengespørsmål, så henter vi inn Hjelpemiddelsentralen som er vår partner i dette arbeidet. Leif Coward Det har vi gjort i mange tilfeller. Et jeg kommer på var en entreprenørbedrift hvor vi rett og slett, sammen med Hjelpemiddelsentralen, bygde om en gravemaskin. Vi understreker alltid at den som kommer inn i et slikt tilrettelagt arbeid, ikke er noe mer forpliktet enn andre arbeidstagere til å stå i arbeidet. NAVs visjon er: «Vi gir mennesker muligheter» og med IA- avtalen ønsker vi å senke sykefraværet og å inkludere mennesker med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet, sier avdelingssjef Coward.

10 10 KABBNYTT Lytt til Bibelen! BIBEL 2011 fra Bibelselskapet Lydbibelen fra KABB er en bruksbibel som kan brukes om igjen og om igjen, i ulike livssituasjoner og for mennesker i alle aldere. Bibelen er lest inn av Frank Tangen, Nils Ole Oftebro, Birgitte Bjørnstad Sæbø og Magne Bruteig. Bibelen finnes i ulike lydutgaver. Bibelen på digikort kr 899,- Digispiller kr 275,- Pakkepris (digispiller+digikort) kr 1 150,- Bibelen på CD (Daisy eller mp3) kr 899,- Bibelen på SD-kort (Daisy eller mp3) kr 899,- Spesialpris for medlemmer Du finner flere lydbøker på Porto kommer i tillegg på kjøp av lydbøker fra KABB

11 LYDBØKER FRA KABB 11 Ypperlige gavebøker til unge! Selma Lagerlöf Kristuslegender I boka er det samlet elleve fortellinger med utgangspunkt i de kanoniserte og apokryfe evangeliene. I tillegg til katolske helgenlegender. I Kristuslegender klarer Lagerlöf å omforme Jesu undere og la dem bli ett med fortellingens egen magiske kraft. På den måten skriver hun seg inn i menneskenes hjerter. Lest inn av Liv Aakvik Spilletid 6 t 12 min Pris kr 275,- Verbum Forlag Tomas Sjödin Tusen ulevde liv En dag teiper pastor Bengt Eriksson et brev til prekestolen der han forklarer at han kommer til å forsvinne en stund... Han har planlagt alt i minste detalj. Kjøleskapet er tømt, termostatene stilt på ti grader og posten ettersendt til en poste-restanteadresse. Uten antydning til vemod låser han døren til pastorboligen, setter seg i bilen og kjører for siste gang i retning mot kirken. I brevet han teiper fast til prekestolen, ber han om unnskyldning for at han lager problemer for menigheten, for forklarer at han ikke ser noen annen mulighet. Tusen ulevde liv er en varm fortelling om kjærlighet og vennskap, mot, oppbrudd og overlevelse, men også å våge å forsone seg med eget liv. Lest inn av Randi Hasselgård. Spilletid 5 t 30 min Pris kr 275,- Luther Forlag Lynn Austin Det kalles nåde Krigen er over. Sørstatene har tapt. Josephine kommer hjem til familiens plantasje og prøver å vinne det tapte tilbake. Men borgerkrigen har endret mye. Faren og den ene broren er drept. Slaveriet er opphevet. Huset og eiendommen har forfalt. Den andre broren vender tilbake fra krigen, men er blitt svært bitter. Og moren nekter å gi slipp på livet slik det var. Josephine forstår at nå handler det om å overleve. Dette er en engasjerende historie om tre kvinner mor, datter og en frigitt slave. Lest inn av Liv Aakvik Spilletid 16 t 44 min Pris kr 375,- Lunde Forlag Nick Vujicic Liv uten grenser Dette er den sterke og engasjerende historien om Nick Vujicic. Han er født uten armer og ben, men har overvunnet handikappet sitt og lever et uavhengig, rikt og meningsfylt liv. Han er forfatter, evangelist og motivator. Han er leder for Life Without Limbs, en organisasjon som har som mål å dele budskapet om håpet i Jesus. Nick sin positive holdning til å passere hindringer og å fullføre drømmer, er til inspirasjon for mennesker verden over. Spilletid 8 t 35 min Lest av Per Kristian Tovsrud Pris kr 275,- Prokla Media Thomas Teglgaard Gaven Mer enn du ber om Gaven: Du skal ikke gjøre noe selv for å få fred med Gud. Mer enn du ber om: Gud gir oss langt mer enn vi ber ham om. Han vil gjerne hjelpe oss med det som ligger oss på hjertet. Den danske forfatteren skriver friskt og direkte om de virkelig store spørsmålene i livet. Dette er en bok som kan leses bit for bit. Lest inn av Magne Bruteig Spilletid 2 t 11 min Pris kr 250,- Lunde Forlag Kristin Gunleiksrud Bibelfortellinger I Bibelfortellinger har forfatteren gjenfortalt hele Bibelen. Med vekt på å beholde dens egenart, motsetninger og frodighet. Her finner du alle de kjente bibelfortellingene fortalt i et lett og levende språk. Lest inn av Kristin Gunleiksrud Raaum Spilletid 11 t 21 min Pris kr 325,- IKO Forlaget

12 Returadresse: KABB, Postboks 333, 1802 Askim Siden sist Rett til å utøve tro? AV BJØRN HANSSEN, DIAKON I KABB Ved begynnelse av året 2014 landet det et hefte fra Helsedirektoratet på pulten min her på KABB. Det bar den lange tittelen «Samhandling mellom helse- og omsorgstjenesten i kommunene og tros- og livssynssamfunn», med undertittelen «Den som mottar helse- og omsorgstjenester har også rett til å utøve sin tro eller sitt livssyn alene og i fellesskap med andre». Dette er et anliggende som opptar meg i mitt arbeid som diakon, og som organisasjonen KABB har arbeidet målrettet med og lagt til rette for, i mange år. KABB har hele landet som nedslagsfelt og produserer menighetsblader, organisasjonsblader, kristen litteratur, Bibelen på lyd og sørger for å tilgjengeliggjøre det som var et naturlig og livgivende tilfang for troen, før helseforandringen inntraff. Når det kommer dit hen at åndelige tilrettelegging er avhengig av andres innsats, styres det lett av andres velvilje. Å havne der kan bli svært uforutsigbart. Som yrkesaktiv har vi med oss vår personlighet inn i arbeidet. Det må nødvendigvis bli sånn, men vi har også med oss vår sympati og vår antipati. Noe passer oss og noe passer oss ikke. KABB er produsent av landets eneste storskriftblad med kristent klippstoff fra ulike kristne sammenhenger, til hjelp for dem med redusert syn, og bladet «Livet» er etterspurt blant eldre mennesker som fortsatt kan lese skrift i størrelse 24. Telefonen ringer en dag på KABBhuset, det er fra styrer på et sykehjem. Vedkommende sier: «Hva er dette for noe, hvem har bestilt dette? Det ligger et blad her som heter «Livet», og dere er utgivere. Hvem er det som har bestilt dette?» Vi svarer: «Dere har mottatt bladet siden 1989, og vi ser ikke umiddelbart hvem som bestilte det den gangen, men det er et blad for mennesker med redusert syn, og som har behov for å orientere seg om kristent innhold. Dere har kanskje noen dette fortsatt passer for?» «Nei det har vi ikke, bladet ligger her og flyter, vi har 250 beboere og ingen leser det, dere kan slutte å sende!» Vi etterkommer selvfølgelig beskjeder, så nå er bladet stoppet, men vi kan ikke fri oss fra opplevelsen av at bladet ikke passet en avvisende styrer. At det blant 250 eldre beboere ikke fantes noen med redusert syn, ei heller noen som ønsket å orientere seg i et tidsskrift med kristent innhold, tyder på at spørsmål om syn og kartlegging av beboernes åndelige behov, manglet i prosedyren i omsorgstjenesten. - Nå er det på tide å ta et endelig oppgjør med den forståelsen av livssynsnøytraliteten som har preget helse- og omsorgstjenesten de siste 40 år. En livssynsnøytralitet som i praksis har lagt et lokk på tjenestemottakers behov for å utøve sin tro og/eller sitt livssyn, sier biskop Atle Sommerfelt. - Det er viktig for oss å bidra til at helse- og omsorgstjenesten i praksis legger til rette for at den enkelte får mulighet til fri tros- og livssynsutøvelse, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.