Gastrosamling kan gi faglig gevinst

Transkript

1 Nr november 2008 Gastrosamling kan gi faglig gevinst Gastrokirurgien er særdeles viktig for STsom allsidig akuttsykehus. Og akkurat nå arbeides det med å rekruttere inn gastrokiruger. Men seksjonsleder Kari Watland ser at det også fins klare lyspunkter. Siden slutten av september har spesialistpoliklinikken som før holdt til i Porsgrunn vært i lokalene til gastro-medisinsk poliklinikk i 1.etasjen i Vestfløyen.-Det er bra for oss gastrokirurger å være her hvor mange av de tyngste pasientene er, konstaterer seksjonsoverlege Gunter Bock nøkternt. Både han og seksjonsleder Gert Huppertz-Hauss er fornøyde med å være vegg-i-vegg slik at kompetanse kan flyte begge veger- til beste for pasientene. Dette er en samling fagmiljøene har etterlyst lenge- En mangeårig tanke har endelig blitt realitet: Nå er gastro-kirurgisk poliklinikk vegg-ivegg med det gastro -medisinske miljøet i 1.etasje i Vestfløyen i Skien. Det kan gi faglige gevinster... og som endelig er blitt virkelighet. Felles fagmøter og mulighet til å konsultere hverandre i pasientutredning og behandling, er blant fordelene. Gastrokirurgene kan gi r ask avklaring- hvis det f. eks er mistanke om en alvorlig sykdom hos en pasient. Mer på side 3: Alle nyfødte blir hørselscreenet Ifjor ble snaut 1800 nyfødte ved ST screenet for å avdekke hørselsproblemer så tidlig som råd. Et samarbeid mellom barselansatte og ørenese-hals, bidro til at fire spedbarn med hørseltap fikk avdekket akkurat det problemet mye tidligere enn ellers. Mer på side 5 Rask bedring for lungepasienter Nå er en to-sengs intermediær enhet for lungesyke pasienter åpnet på lungeposten i Skien. En ny avansert pustemaskin bidro til at den første pasienten kom seg mye raskere enn han ellers ville gjort. Dermed bidrar lungeposten til å avlastea ndre avdelinger som f. eks intensivenheten. Mer på side 4: Sykehuset Telemark HF er en del av det regionale helseforetaket

2 MENINGER OM MANGT 15 fra ST på sykepleierkongress Den 8.sykepleierkongressen ble arrangert i Trondheim september. Dette er en nasjonal kongress for sykepleiere og mer enn 1700 sykepleiere deltok. Blant dem var ca 15 fra ST. Tema for kongressen var Livskraftig kompetanse, og programmet var laget for å synliggjøre kompetanse, kvalitet og kontinuitet som avgjørende faktorer for god sykepleie og effektiv pasientbehandling. ST markerte seg I åpningsforedragene på kongressens første dag ble Sykehuset Telemark nevnt hele tre ganger. Medisinsk klinikk markerte seg ved intravenøsprosjektet der prosjektleder og sykepleier Lisbeth Østby oppnår gode resultater. Dette ble referert både av statssekretær Dagfinn Sundbø fra Helse- og omsorgsdepartementet og av Frode Forland som er direktør i Primærhelsetjenester, Helsedirektoratet. Likeså ble kirurgisk klinikk ved ST trukket fram. Mette Dønåsen, fagsjef i Norsk Sykepleierforbund nevnte klinikken på bakgrunn av at de har etablert system for pasientansvarlig sykepleier for brystkreftpasienter.samarbeidsprosjektet mellom medisinsk klinikk og Høgskolen i Telemark om utvikling av veiledende pleieplaner var et annet eksempel fra ST som ble nevnt. Seksjonsleder Anders Vege fra Kunnskapssenteret trakk fram dette arbeidet som et eksempel på hvordan få til kvalitetsarbeid i praksis. Tre postere fra sykehuset var antatt på konferansen. De tre presenterte følgende tema:- pasientflyt fra diagnose til behandlingsavslutning ved. kreftpoliklinikk -individuell plan ved alvorlig somatisk sykdom-nettverk av kontaktsykepleiere for kreftpasienter i Telemark. Mange av foredragene er lagt ut på internett, og er dermed tilgjengelig for alle. Det er bare å klikke seg inn på og følge link til konferansen. Det var godt å være representant fra Sykehuset Telemark i Trondheim. Men vi må Fra venstre : Anne Torill Tufte, Sigrid Skarholt og Torunn Haugstøl ikke hvile på laurbærene. Faglig langt igjen for ST Det er nemlig langt igjen til vi kan si oss fornøyd med all sykepleierpraksis ved sykehuset vårt. På konferansen fikk vi høre at studier viser at kun 30 prosent av sykepleierpraksis er kunnskapsbasert. Mye gjøres på gamle rutiner- rutiner som ikke er oppdatert. Og mye praksis har aldri blitt systematisk evaluert. Derfor er det viktig å implementere gode systemer for å sikre at riktig kunnskap brukes og at dokumentasjon foregår rasjonelt og i henhold til lovverket. Her har sykehuset en vei å gå før vi kan si oss ferdig. Blant annet er det et paradoks at vi ikke har implementert PPS (praktiske prosedyrer i sykepleietjenesten) når vi har oppslagsverket liggende i vårt system. På konferansen ble det også svært tydelig at ST ligger langt bak når det gjelder elektronisk dokumentasjon utover imx-systemet. Dette er oppgaver sykehusets ledelse og vi må ta tak i. Sigrid Skarholt kreftsykepleier / fagutviklingssykepleier Stor bukett roser til Kjerstin Andersen Bladet er reddet! Ihvertfall plinget en hyggelig Bulletinrose i e-posten som trolig bidrar til å spre noen positive ringer i vannet på ST: «Vi vil gjerne gi en stor bukett, ikke bare en rose til vår kollega på operasjonsavdelingenanestesisykepleier Kjerstin Andersen. Du er et forbilde for oss andre- alltid blid, positiv og med en arbeidsmoral som overgår de fleste!! Det er alltid godt å arbeide sammen med hennebåde i forhold til pasienter, men også med hjelpsomhet til oss når vi skal rydde og vaske.» Hilsen operasjonssykepleierne Grethe, Siv, Kirsten Bja og Liv. Og nok en rose - til Laila på labben... Svein Wærstad som var så uheldig å stikke seg på en brukt kanyle da han jobbet med å tømme søppel i en container nylig- er også ute med en Bulletinrose: -Når det først skulle skje så galt, kunne jeg ikkeblitt bedre tatt imot enn det jeg opplevde på laboratoriet i Skien. Alle-og særlig da Laila- var både hyggelige og veldig profesjonelle, konstater Svein Wærstad som altså var særdeles fornøyd med oppfølgingen han fikk etter uhellet. Ber pent om at ansatte rydder opp etter seg på Konferansesenteret i Skien Selv om mange er flinke til å rydde etter seg når de har drukket, te, kaffe eller vann i vrimlearealetutenfor konferansesenteret, er det også noen som ikke følger opp. Da må andre gjøre den jobben -Jeg henstiller til alle som bruker senteret om å hjelpe til med å rydde opp etter seg, anmoder Henning Kyvik. Administrasjonssenteret har ansvaret for rene kopper, glass og ikke minst varm kaffe og tevann hver dag. Forutsatt at alle rydder selv... Selv om Kyvik ikke vil bruke pekefingeren for sterkt, minner han forsiktig om følgende kjensgjerning: - Konferansesenteret er blitt veldig populært og det er meget godt utnyttet. Ingen behøver å betale for bruken av senteret. Men samtidig er det en forutsetning at alle som nyter godt av te og kaffe, sørger for å rydde selv.: Glass og kopper skal i trallene på venstre side av benken- og søppelet skal i søppeldunken... Rydde- det må du gjøre selv etterpå... 2

3 Gastrokirurgisk poliklinikk er flyttet til Skien Karkirurgiske pasienter går nå til Vestfold ST og SiV forhandler om å få en samarbeidsavtale slik at ST kan sikre seg den karkirurgiske kompetansen sykehuset må ha etter at den siste karkirurgen nå har sluttet. I 2007 vedtok det daværende Helse Sør-styret at karkirurgisk virksomhet for pasienter i Vestfold og Telemark skulle legges til Sykehuset i Vestfold. Fristen for å iverksette ordningen var satt til 1. mai De to sykehusene skulle i samarbeid legge til rette for den nye oppgavefordelingen:gjennom vedtaket var de forpliktet til å få på plass ordninger som sikrer at det blir utdannet underordnede leger ved Fra venstre: Gro Irene Lien, Kari Watland, Gert Huppertz-Hauss, Anita Jørgensen og Gunter Bock. Det er mange utfordringer på gastrosida på ST akkurat nå. Men en ting er det grunn til å heise flagget for mener seksjonsleder Kari Watland: Nå er endelig et mangeårig ønske om å samle gastrokirurgi og gastromedisin på ett sted blitt virkelighet... Det er et lyspunkt i en ellers krevende hverdag der ST jobber med å rekruttere inn to gastrokirurger i et helsemarked der det langtfra er enkelt. Med ubesatte stillinger over tid betyr det stort press på kirurgene Men det fins også lyspunkter: Siden 25. september har spesialistpoliklinikken som før holdt til i Porsgrunn flyttet til lokalene til gastromedisinsk poliklinikk i Vestfløyen i Skien:-Det har vært et mangeårig ønske i fagmiljøet om å få til et tetteresamarbeid mellom gastrokirurger og gastromedisinerne. Nå har vi fått det til -og det er flott, konstaterer Watland. Selv om gastrokirurgene fra Porsgrunn har vært invitert til fagmøter med gastromedisinerne i Skien, har avstand og tid begrenset et samarbeid som alle er enige om ville være bra for begge parter. -Hva betyr dette for pasientene? - Det betyr at det blir enklere å få til felles fagmøter og dra nytte av hverandres kompetanse i pasientutredning og behandling. Det blir enklere å få kontakt ved å være tilstede på samme sykehus og poliklinikk. begge sykehusene. De skal også sørge for informasjon og samarbeid med de henvisende fastlegene: Ikke minst var det et krav at ST fremdeles må sikre «tilstedeværelse av karkirurgisk kompetanse.» -ST og SIV har samarbeidet om å få på plass disse ordningene. Fram til i høst har vi løst kravet om karkirurgisk kompetanse ved at vi har hatt en karkirurg ansatt. Men 5.oktober sluttet vår kirurg for å begynne ved SiV. Samarbeider med SiV -Derfor samarbeider vi nå med Sykehuset i Vestfold med sikte på å få etablert en ordning med tilstedeværelse av karkirurg fra Vestfold, forklarer leder for gastro- og karkirurgi Kari Watland. I dagens situasjon er det svært vanskelig for ST å grunn. Nå skal hun ha ansvar for stomipoliklinikk hver eneste uke.også seksjonsoverlege Gunter Bock og seksjonsleder for mage-tarm Gert Huppertz-Hauss er glad for at en samling mange har etterlyst lenge, er realisert: Huppertz-Hauss ser at leger som utdanner seg til gastrokirurger får fordel av å være i et gastroenterologisk miljø. Og både han og kollegaen ser klare fordeler ved å ha to miljøer under samme tak:-det er bra for oss gastrokirurger å være her hvor mange av de tyngste pasientene er, konstaterer Gunter Bock nøkternt. Flere faglige samarbeidsgevinster -Men det er også en klar fordel for f. eks gastromedisinerne som utfører gastroskopier og koloskopier å få en rask vurdering fra en gastrokirurg- hvis de f. eks mistenker at en pasient de har undersøkt, har kreft. Denne samlingen har vært et felles ønske i mange år. Nå har vi endelig fått det til rent praktisk, påpeker seksjonslederen. Hun ser det også som et stort pluss at en erfaren stomisykepleier- Gro Irene Lien har flyttet med fra Porsklare å rekruttere inn en karkirurg på egen hånd. I første omgang må ST sende karpasienter til Vestfold. - Pasientstrømmen går nå mot Vestfold ved at nyhen-viste karkirurgiske pasienter er blitt henvist direkte til SiV. Fra og med mandag 27.oktober overflytter vi også de karpasientene som allerede står på venteliste for poliklinisk undersøkelse og- eller operasjon- til SiV. Dette dreier seg i hovedsak om pasienter med variser- altså åreknuter. Vi har sendt ut informasjon både til pasientene og til fastlegene om disse endringene, sier Watland. 3

4 Forsterka to-sengspost åpnet på lungeposten Et firemannsrom er omgjort til en intermediær enhet for to lungesyke pasienter. De skal få faglig oppfølging av en sykepleier og mer avansert medisinsk-teknisk-utstyr ved den forsterka to-sengsposten i 2. etasjen i Skien. Tirsdag 28. oktober sørget nyansatt leder for Medisin 2- Tina Rusdal for å markere den lille faglige milepælen:der var både folk fra KAM -intensiven og Medisinsk klinikksjef Per Urdahl sammen med andre fra hans klinikk som har samarbeidet tett i forkant for å få det nye tilbudet på plass. Tar de med respirasjonssvikt Målgruppa er lungepasienter med respirasjonssvikt. Det handler om pasienter som etter at de er stabilisert på intensiven-skal kunne overføres til den nye intermediærenheten. Også lungepasienter som kommer inn via akuttmottaket eller hjemmefra med Bi-papp, skal få nytte av det nye forsterkede tilbudet. De siste ukene har alle sykepleierne fått opplæring i å håndtere avansert utstyr som tidligere bare har vært ved intensiven- bl.a en såkalt bi-pappvision-maskin. Men tiltaket som settes i gang uten ekstra ressurser på bemanningssida betyr at lungeposten yter et solid bidrag for å avlaste andre enheter på sykehuset:- Det vil alltid være en sykepleier på intermediærposten der en av våre lungeleger alltid vil ha visittansvaret. Dette blir faglig trygt for Per Urdahl og Tina Rusdal snakker med den aller første pasienten- Arne Antonsen pasientene. Men det blir også utfordrende seg tre lungeleger. Men Rusdal for en såpass belastet avdeling som bla legger ikke skjul på at det har har slitt med høgt sykefravær lenge, vært krevende måneder med å få medgir Rusdal.Den aller første pasienten- to avdelinger til å jobbe som en. Arne Antonsen var glad for å komme Derfor er hun glad for at mindre hjemmefra med lave blodverdier og rett pågang av tunge lungepasienter inn på den nye posten. -Det ble mye har gitt de ansatte et ørlite pusterom. Samtidig har avdelingen 11 lettere å puste. Også ble jeg ikke så tørr i munnen, forteller pasienten.-med den nyansatte sykepleiere som nå er i nye maskinen gikk han fra lave til akseptable blodverdier på bare tre-kvarter der ende. Men det er en fleksibel, innkjøringsfasen. - Det er krev- det før ville tatt mange timer. Det er gøy å dyktig og lærevillig gjeng så vi skal se hvor effektiv maskinen, er sier fagutviklingssykepleier Helene Pedersen. klar på at en post med så tunge nok få det til, tror Rusdal.Hun er pasienter krever et godt klinisk Krevende sammenslåing blikk. Samtidig berømmer hun alle Etter flere tøffe år med få eller ingen ansatte som strekker seg- og som lungeleger, klarte avdeling 2 a som i vår har jobbet mye overtid for å få til ble slått sammen med 2b endelig å sikre det nye tilbudet. Færre tre-månedersventere - men langt til mål Midtvegs i oktober har antall pasienter som har ventet mer enn tre måneder ved ST, sunket med ca 100. Men sammenlignet med samme periode ifjor ligger ST klart dårligere an... -Ventelistene går nedover, men ikke så raskt som de bør, oppsummerer spesialrådgiver Arne Larsen i økonomiavdelingen. Mens ST hadde ca 1890 pasienter som hadde ventet mer enn tre måneder i september i fjor- lå det samme tallet på 1995 ved utgangen av september i år. Selv om det er nedgang i ventelistepasienter som har ventet over tre måneder de siste månedene, går ikke tallene den riktige vegen sammenlignet med ifjor. ST har fremdeles et mål om at alle pasienter skal få hjelp før tre måneder har gått innen utgangen av den nye strategiperioden færre 3-månedersventere I perioden august til utgangen av september har antall pasienter som har ventet mer enn tre måneder på ST sunket med ca 100- nå er vi nede på ca Men det er betydelig dårligere enn ved samme tidspunkt ifjor. Storparten av pasientene som har ventet mer enn tre måneder tilhører Kirurgisk klinikk, konstaterer Larsen.Han er litt bekymret over at dugnaden for å få bort de som hadde ventet mer enn ett år, nå ser ut til å bli svekket kraftig. I september var det 97 såkalte langventere på ST. De ventet på behandling hovedsaklig fra seksjon for Arbeidmedisin eller Plastikkkirurgisk seksjon. 4

5 Hørselsscreening av alle nyfødte på sykehuset I januar 2007 ble det innført hørselsscreening av alle nyfødte ved ST. Ifjor ble fire spedbarn med varig hørseltap oppdaget ved hjelp av screeninginnsatsen: - Det er de ansatte på barsel som screener de nyfødte med et apparat som tester hørselen. De er kjempeflinke, sier audiograf Britt Tangen. Nasjonale føringer krever at alle hørselssentraler skal ha innført hørselsscreening innen utgangen av Målet er å avdekke hørselstap som er tilstede ved fødselen. Bare to døgn etter fødselen foretar barselpersonalet en hørselstest. De barna som ikke får godkjent testen på begge ører henvises så til hørselssentralen. Første trinn i kjeden er oppfølging hos audiografen. Dersom man må gå videre med hjernestammeaudiometri for diagnostisering vil også audioingeniøren, audiopedagogen og ØNH-spesialisten stå klar. De har også et veldig godt samarbeid med STRAKSteamet ved Nedre Gausen kompetansesenter som bistår foreldrene når et hørselstap er avdekket: Fra venstre: Else Paulsen, Britt Tangen og Liv Martinsen. De samarbeider tett for å oppdage nyfødte med hørseltap... Oppdaget fire hørseltap hos bayer - I fjor avdekket vi fire spedbarn med varig hørselstap- tre av dem med ensidig hørselstap og ett med hørselstap på begge ører. Dette barnet fikk tilpasset høreapparat før det var seks måneder. I 2008 har vi tre spedbarn med hørselstap på begge ører som er innunder habilitering. Uten screening ville barna med ensidig hørselstap kanskje ikke fått avdekket problemene før ved besøk hos helsesøster før skolestart, forklarer Tangen engasjert. - Graden av hørselstap, når det blir oppdaget, hvor raskt man får tilpasset høreapparat og pedagogisk oppfølging har betydning i forhold til hvilke konsekvenser hørselstapet kan få. Mange barn som ikke hører godt nok blir i tillegg ofte slitne, urolige og preget av frustrasjon. Med tidlig diagnose kan man starte teknisk og pedagogisk habilitering på et tidlig tidspunkt i hjem, barnehage og skole.- Screening av hørsel handler om å diagnostisere tidlig slik at vi kan sette inn tiltak for at barna ikke blir hengende etter i språkutviklingen og den sosiale utviklingen, oppsummerer Britt Tangen. STs It-sjef roser Sykehuspartner for rask respons Det har ikke bare vært solskinn over samarbeidet etter at tidligere IT-kolleger ble innlemmet i Sykehuspartner. Men nå mener IT-sjefen på ST det er all grunn til å rose ITfolket som idag holder til ved Porsgrunnselva. Etter at det nylig ble konstatert farlig muggsopp i Bygg 7 og to fullbookede IT-kursrom ble stengt, kastet tidligere IT-kolleger seg rundt for å løse problemet: I løpet av få dager hadde et team fra Sykehuspartner fått opp nettverk, strøm og alt annet som trengs i det store møterommet i bygg 6. Dermed berget de sykehuset ut av en knipe med glimrende teamarbeid: -Sykehuspartner er på hugget og gjør veldig mye bra nå. Det bør de få skryt for, synes Strøm. Han er også glad for at leverandøren av IT-tjenester nå øremerker egne folk til å serve ST og som snart får tilhold med gamle kolleger i Bygg 70.- Jeg ser stadig flere tegn til at Sykehuspartner fungerer bedre og bedre som tjenesteleverandør for oss, sier IT-sjefen. Vanskelig overgangsfase for alle Han vet at det var med blandede følelser at dyktige kolleger for tre år siden ble en del av en større IT-organisasjon. Fra å væreit-folk som jobbet tett bare med Sykehuset Telemark, skulle kollegene inn i en større fold med sine konsernkrav til formaliteter som krever mer enn bare en telefon- for å løse et problem. Blant annet ble nye kjøreregler om å bestille IT-hjelp på Intranett av mange på ST oppfattet som en unødig byråkratisering. Mange ble oppgitte og irriterte over at ting nå tok lengre tid. Strøm legger ikke skjul på det innimellom har vært mye frustrasjon begge veger etter omorganiseringen.men IT-sjefen ser at det ikke kan ha vært enkelt for tidligere kolleger å skulle takle overgang til en mye større IT-organisasjon som må ha andre kjøreregler- sammen Harald Strøm ser at Sykehuspartner og ST nå er på riktig samarbeidskurs.. med frustrerte ST-ansatte som irrititerer seg over det de oppfattet som unødig byråkrati. Nå er han optimist med tanke på å få det samarbeidet som er så viktig for sykehuset til å fungere stadig bedre... 5

6 Enighet om at ST, SIV og PIV samarbeider som HF Det er bred enighet om strategien mellom ST, SiV, og PiV om vegen framover: Samarbeid innenfor rammen av selvstendige helseforetak med sine respektive akuttfunksjoner i behold.. Det er kortversjonen etter en pressekonferanse på ST i Skien den 20. oktober. I etterkant av et styreseminar mellom de tre styrene i ST, SiV og Psykiatrien i Vestfold- PiVinnkalte styreleder for SiV Steinar Marthinsen sammen med styreleder for ST og PiV- Tormod Nyberg pressen for å orientere mediene om hva som hadde vært drøftet på møtet. I en felles høringsuttalelse fra de tre direktørene til Hovedstadsprosessen tidligere i år, var det enighet om å satse på bredt og forpliktende samarbeid innenfor rammen av selvstendige helseforetak.- Vi har utvekslet synspunkter på seminaret. Konklusjonen er at det er enighet om å foretrekke forpliktende samarbeid framfor organisastoriske endringer. Uten å forskuttere styremøtet på SiV torsdag fornemmer jeg at vi er enige om å samarbeide tett som selvstendige HF med sine respektive akuttfunksjoner- også innenfor voksenpsykiatrien, sa Nyberg. Det er full enighet om å satse på akuttpsykiatri både i Tønsberg og Skien.Men Nyberg la samtidig vekt på at samarbeidet må ha som ambisjon å gi minst like gode eller bedre resultater enn ved en HF-sammenslåing.Også Marthinsen la vekt på at han nå forventer at det blir realiteter av at SiV og PiVs styreleder Tormod Nyberg (t.h) og SiVs styreleder Steinar Marthinsen. ST, SiV og PiV, tar felles ansvar for sykehusområdet Vestfold-Telemark. Store utfordringer forut... -Det stiller krav til forpliktende samarbeid mellom HFene og styrene i vårt sykehusområde. Vi er enige om å få til dette samarbeidet på en god måte og at vi skal få resultater.men vi står uansett overfor store utfordringer ikke minst i forhold til å prioritere knappe investeringsmidler på felt som medisinsk- teknisk utstyr, bygninger og IKT sa Marthinsen. Han understreket at det viktigste for ledelsen i Helse Sør-Øst ikke nødvendigvis var organiseringen av HFene- men at de får resultater av samarbeidet som gir mer eller bedre behandling for pasientene.han la ikke skjul på at det blir krevende å prioritere mellom tunge prosjekter som STs rehabilitering i Porsgrunn, nybygg for akuttspsykiatrien for PiV og et 7.byggetrinn for SiV i Tønsberg.Det er enighet om at samarbeidstiltakene skal evalueres innen 1. april Reagerer på at mange stikker seg på sprøyter Svein Wærstad skulle kaste en pappeske med risikoavfall i containeren da han plutselig fikk en brukt sprøyte inn i fingeren. Hvert eneste år er det ca 120 ansatte som har den samme ubehagelige opplevelsen med stikkskader. -Det er helt uholdbart at ansatte bare kaster brukte kanyler rett i søpla. De skal i de gule plastboksene, tordner HMS-sykepleier Anne-Sophie Balchen. Stikkskader bla på brukte sprøyter er den hyppigste årsaken til skader på ansatte ved ST. Selv om sykehuset ikke er verst i klassen er vi langtfra bedre enn andre til å håndtere f. eks brukte sprøyter i tråd med gjeldende prosedyrer. Nå ligger en revidert prosedyre om hvordan slike ting skal håndteres under TQM på Intranettet vårt. -Samtlige av de 120 stikkskadene vi hadde ifjor dreide seg om brudd på forskriftene, konstaterer Balchen. Selv med 120 registrerte stikkskader er det grunn til å tro at det er underrapportering av denne typen skader, tror Balchen. Skaper mye angst Og HMS-sykepleieren vet hvor mye angst et sprøytestikk kan føre med seg. Selv om HIV er sjelden, risikerer ansatte andre utrivelige sykdommer som f. eks Hepatitt B og C når de stikker seg på brukte kanyler. Selv om Svein Wærstad tar stikket med knusende ro, er han overrasket hvor mye tid det tar å rydde opp etter det lille stikket. Han må fylle ut skadeskjema, ta blodprøve på laboratoriet, snakke med sjefen og selvsagt med HMS-tjenesten i etterkant.og han må ta tilsammen tre blodprøver det første halvåret for åanne-sophie Balchen være på den sikre og Svein Wærstad siden. - Men det er uhyre viktig at ansatte har respekt for og følger disse prosedyrene når de har vært i kontakt med blod i forbindelse med stikkskader, understreker Anne-Sophie Balchen. 6

7 Fokus på legen - etter at noe har gått galt... Det er ingen spøk å være sykehuslege.det viser både skilsmisse- og selvmordsstatistikken: Krysspresset og ansvaret er overveldende. Nå fokuseres det brennaktuelle temaet i en heldagskonferanse på ST... En liten feil i en presset situasjon- så kan det gå galt for pasienten. Så små er marginene. Men hvem hjelper den ferske turnuskandidateneller den erfarne legeveteranen når det verste har skjedd: Feilbehandling med tragisk utgang.eller når alt ble gjort riktig etter boka- og det likevel gikk galt- og de pårørende er sinte og opprørte...? Hvem støtter legen etterpå? Nå har leder for Yngre legers forening Jon Kristian Narvestad, og anestesilege Maryam Shafiei i samarbeid med HMS-sjef Eva Jupskås gått sammen om et ettermiddagsseminar fra klokka 16 til 21 mandag den 17.november: Under tittelen «Hva med legen?» stiller et panel med foredragsholdere opp i Ulefosssenteret.- To yngre leger har sagt seg villig til å fortelle hver sine historier. Spørsmålet er hva slags hjelp og støtte vi kan tilby når slike ting skjer, forklarer Maryam Shafiei.Anestesioverlegen brenner for temaet og har brukt mye av sin studiepermisjon på å få stablet på beina konferansen. Viktig tema å løfte På det hyperaktuelle seminaret kommer også psykolog Tore Børhaug som skal snakke litt om ulike mestringsstrategier for leger som har vært oppi traumatiske hendelser på jobb. Også STs sykehusprest Kari Ripegutu er invitert for å gi innsyn i mekanismer i det å bearbeide sorg og smerte som slike hendelser kan føre med seg. En av STs pensjonerte legeveteraner- Gunnar Hopen -bidrar med tanker om hvordan det er mulig å holde ut et langt legeliv i en krevende sykehushverdag mens jurist Lars Duvaland tar for seg jussen i kjølvannet av at noe har gått galt.i tillegg forteller Støtte- Maryam Shafiei gruppe for leger i Telemark om sitt arbeid. Etterpå er det duket for paneldebatt. Her legger ikke Shafiei skjul på at arrangørene har en baktanke i tillegg til å fokusere på et viktig men tabubelagt tema i sykehuset: -Vi har jo et håp omåfå opprettet en støttegruppe for leger på ST. Vi har ulike ordninger på hver avdeling, men vi tror det ville være bedre å opprette en paraplykomite for hele sykehuset, sier Shafiei.Hun husker hvor skummelt det kunne være å komme som fersk turnuslege og få store utfordringer som handler om liv og død for pasientene: Nå håper hun at STskal stable på beina et forum der leger som har opplevd det ingen ønsker skal skje, kan få hjelp til å komme gjennom det-uten varig men... Doktorgrad på forskning på kreft og genetikk Endelig kan Camilla Skjelbred puste ut. Etter seks års strev kan enhetslederen notere seg for en doktorgrad på et krevende tema: Grunnforskning på kreft og genetikk. 8. oktober disputerte hun på en tvillingdoktorgrad hun har levert sammen Mona Sæbø. Det betyr at damen som jobber halvt som forskerpå ST- og halvt som leder for enhet for medisinsk genetikk, kan se litt roligere dager i møte. Det har vært strevsomme seks år for to-barnsmoren som pendler mellom Sandefjord og Skien.Målet med studien er ikke enkelt å forklare i få ord: Men her er et forsøk: Tykk- og endetarmskreft er den hyppigste kreftformen i Norge i dag- for begge kjønn. Sykdommen utvikler seg fra godartede polypper i tarmen over lang tid til kreft. Studien har sett på hvordan denne utviklingen er påvirket av f. eks livsstilsfaktorer som f. eks matvaner, røyking og alkoholforbruk koblet sammen med genetiske egenskaper hos pasienten som f. eks evne til å uskadeliggjøre kreftfremkallende fremmedstoffer og evne til å reparere skader på arvestoffet. Bygger på NORCCAP-data Doktorgradsarbeidet er utført på kolorektal cancer, arv-og miljøstudien som er basert på NORCCAP-screeningundersøkelsen i Telemark og tarmkreftpasienter som er operert ved ST og Ullevål. - Dette er grunnforskning og får derfor ikke så stor direkte nytte for pasientene. Men vår doktorgradsstudie kan være en bit i det store puslespillet som belyser samspillet mellom gener og miljøfaktorer når det gjelder å utvikle kreft i tarmen, sier den nyslåtte Ph -D`en beskjedent. På sikt vil denne typen kunnskap forhåpentligvis kunne hjelpe til med å finne ut hvem som er disponert for tarmkreft og dessuten gi mulighet for å stille en diagnose tidligere og å komme fram til en mer individuell kreftbehandling. Camilla Skjelbred 7

8 LITT T AV HVERT Legestudenter gir ros til høg og lav på ST De fem legestudentene som har vært på ST i seks uker gir en blomst til alle på ST- fra vaskehjelp og klinikksjefer til travle leger og sykepleiere... - De har bedt meg formidle videre til alle de har vært i kontakt med at de er strålende fornøyd med utplasseringen her. De er blitt møtt med velvilje fra alle de møter, sier overlege og universitetslektor Kristian Heldal. Dermed har han formidlet takksigelsene fra legestudentene som sa takk for seg nylig.mandag 20. oktober troppet nye fem studenter opp på Servicekontoret i Skien. De skal være her i seks uker og få en variert forsmak på legelivet på middelstort akuttsykehus. Skummelt og spennende - Det er jo alltid litt skummelt å bevege seg inn på nye arenaer. Men folk virker hyggelige her, så jeg gleder meg også, sier Amir David Arden. Stemningen er god når de nye studentene er inne på Servicekontoret for å få sine Id-kort. De neste fem ukene skal 10.semesterstudentene fra medisinstudiet ved Universitetet i Oslo lære mer om legelivet på et sykehus. De har allerede testet allmennlegetilværelsen. ST Bulletin-vitsen: -Jeg tror du betyr ulykke Dette er en vits som kvinnner som er lett oppgitt over det sterke kjønn, ikke bør lese. Den bare bekrefter hva de lenge har hatt en sterk mistanke om... Vitsen som er oversendt fra en god kilde, bærer den noe misvisende tittelen «Ekte kjærlighet»: «Kvinnens mann hadde ligget i delvis koma i flere måneder- med enkelte klare øyeblikk. Likevel hadde kvinnen sittet ved sengen hans hver dag. En dag han våknet litt til, ga han tegn til henne at hun skulle komme F.v: Nye legestudenter: Hilde Ulsaker, Kari Solhjell, Oliver Skjelbred, Kristian Heldal, Olof Ehlers- Hallberg og Amir David Arden. Nå skal skal de lære om hvordan et sykehus drives, skrive epikriser og følge en enkeltpasients vandring gjennom sykehuset -og ikke minst lære seg til å se sykehuset med pasientens øyne. Sykehuset sett med pasientblikk Her skal de framtidige legespirene se hva som ikke-fungerer- og hva som fungerer- sett nettopp med pasientens blikk. Tilbake på skolebenken skal erfaringene brukes videre i undervisningen. Den forrige gruppa laget egne oppgaver der de tok for seg arbeidsmiljøet på enkelte enheter av ST der de også nærmere: Med kona ved sin side hvisket han med tårefylte øyne: -Vet du hva? Du har vært med meg gjennom alle de tunge stundene. Da jeg ble sparket, støttet du meg. Da bedriften min gikk konkurs, var du der. Da jeg ble skutt var du ved min side. Da vi mistet huset ble du hos meg. Da helsen min begynte å skrante var du fortsatt derved min side..vet du hva? Takk som fortjent? -Hva kjære, spurte hustruen kjærlig og smilende mens hjertet hennes ble fylt med kommenterte den daglige driften. Oppgavene ble presentert under idelunsjen til forskningsmiljøet på ST i høstferieuka:-det studentene framla ble meget positivt mottatt, men det var dessverre få frammøtte. Jeg håper fler benytter sjansen når den gruppa vi har nå, skal legge fram sine oppgaver fredag den 21. novermber, sier Heldal. Han håper at et fruktbart opphold på ST på sikt kan bidra til at sykehuset rekrutterer inn flere nye flinke sykehusleger i neste runde... varme følelser for mannen: Ektemannen svarte da kort og kontant: -Jeg tror du betyr ulykke... Bulletinredaktøren vil på vegne av mannekjønnet rette en inderlig appell om at ikke det store flertallet av kvinnelige ST-ansatte tar denne lille historien- som altså ikke har noe med virkeligheten å gjøretil seg. Fullt så håpløse er vi da ikke? Forhåpentligvis... Ansvarlig utgiver: Direktøren Ansvarlig redaktør: Informasjonssjef Øivind Johannesen Redaktør: Informasjonskonsulent ST-Bulletin trykkes av Thure-Trykk og distribueres fra direktørens kontor i henhold til distribusjons lister 1,2, 3 og 5 Adresse: Ulefossveien, 3710 Skien Telefon: / / Telefaks: / Tips oss! 8