Kan oppdrettsnæringen bli like attraktiv som som oljeindustrien?

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kan oppdrettsnæringen bli like attraktiv som som oljeindustrien?"

Transkript

1 Kan oppdrettsnæringen bli like attraktiv som som oljeindustrien? Hvordan kan en forflåte eller et lakseslakteri konkurrere med en oljeplattform? Hvordan skal næringen være attraktiv og sikre tilstrekkelig kompetanse? Rolf Jørn Karlsen, Samfunnspolitisk avdeling i Fellesforbundet. Jeg har i mer enn 20 år vært tariffansvarlig for Havbruksoverenskomsten som regulerer de ansatte i havbruksnæringen sine lønns- og arbeidsvilkår. Siden 1985 har jeg arbeidet med å fagorganisere arbeidstakerne i næringen. De første vi fikk organisert var de ansatte i Mowi utenfor Bergen og Torrisen i Nordland. Siden 2002 har jeg vært styremedlem i FHF, nå som nestleder men også som leder i to tidligere perioder. I mange år har jeg vært nestleder i havbruksnæringens HMS-utvalg. Parallelt har jeg i alle disse årene vært politisk aktiv i Sosialistisk Venstreparti bla som sentralstyremedlem i SV fra 1989 til 2012 og fortsatt videre nå som landsstyrerepresentant. Jeg har med selvsyn fra disse ulike posisjonene sett og erfart hvordan næringen blir opplevd og gjennom de siste 30 åra har utviklet seg jeg har i alle disse årene levd i skjæringspunktet mellom fagbevegelsens- havbruksnæringens- og miljøbevegelsens interesser. En nyttig erfaring i det videre faglige og politiske arbeidet for havbruksnæringen. En historie hvor: Fra ca 50 lavtlønte fagorganiserte til i dag 1250 organiserte som tjener 105% av industrigjennomsnittet. Fra ei næring som var mer opptatt av fiskens helse enn av folks helse til ei næring som er opptatt både av fiskehelse og som samtidig ligger bransjemessig i forkant innen helse- miljø og sikkerhet. Ei næring som i alle disse årene har basert seg på faste ansettelser og ikke innleie. Ei næring som i tidlig fase utelukkende baserte seg på ufaglært arbeidskraft til ei næring hvor de fleste har fagbrev som et minimum av kompetansenivå og hvor næringen som helhet er opptatt av kompetanseutvikling som et sentralt virkemiddel for å møte framtidas utfordringer innen næringen. Ei næring hvor det i tidlig fase var lav verdiskaping per ansatt til nå hvor verdiskapingen per ansatt er på nivå med eller kanskje har passert den oljebaserte industrien. Ei næring hvor forskningsinnsatsen gikk på lavbluss til dagens situasjon hvor forskningsinnsatsen er massiv inn mot og i næringen. Jeg har sett hva forskningen har betydd for fiskehelse, arbeidstakernes helse og sikkerhet, teknologiutvikling, kunnskap om havmiljø osv. Det er i dette historiske bildet vi må vurdere dagens situasjon og framtidas muligheter.

2 I de siste åra har jeg snakket med mange tillitsvalgte og ansatte som åpent forteller om hvor psykisk belastende det har vært for dem å møte den til dels sterke kritikken næringen har møtt når det gjelder rømning, lakselus mv.. Samfunnet trenger en sterk miljøbeveglse og vi må evne å samarbeide å håndtere den. Det er bra at samfunnet rundt oss viser et sterkt engasjement overfor næringen. Det er imidlertid noen der ute i virkeligheten som står på bokstavelig talt dag og natt ute på merkanten for aktivt å nå de samme måla bekjempelse av lakserømning og lakselusbekjempelse. De fortjener ikke dette trykket fra samfunnet rundt du fortjener all mulig positiv oppmersomhet for den jobben de står i for at denne næringen i framtida både skal være ei miljømessig, sosialt og økonomisk bærekraftig næring. Det er på høy tid vi sier at vi har all grunn til å være stolte av denne næringen og hva vi har oppnådd gjennom disse åra. Det har vært en rivende utvikling som gir håp for framtida. Olje- og gassproduksjonen med sin oljeindustri og leverandørindustri har de siste åra utvilsomt vært den viktigste bidragsyteren når det gjelder økonomisk verdiskaping og som dermed har gitt et solid bidrag til velstandsutviklingen i Norge. Denne produksjonen av en ikke fornybar ressurs er nå i ferd med å flate ut og på sikt redusere produksjonen. Norge trenger å utvikle flere bein å stå på. Havbruksnæringen representerer en fornybar ressurs og vil i enda større grad i framtida være et slikt bein som sentral bidragsyter til arbeidsplasser langs kysten og i leverandørindustrien og ikke minst som økonomisk verdiskaper og bidragsyter for å sikre velferden i Norge og ikke minst være en solid bidragsyter til verdens matvareproduksjon. I den fasen vi er i nå er vi på god vei i bekjempelsen av lakselus og utvikle rømningsfri oppdrettsteknologi. Innen fiskehelse og sykdomsforskning er innsatsen stor. Forskningsinnsatsen mot havbruksnæringen må intensiveres og det vil være klokt at vi kommer lenger innen disse feltene før næringen fortsetter å vokse. Videre må vi også forskningsmessig kunne dokumentere at dette også er en miljømessig bærekraftig næring. Havbruksnæringen har de siste 10-åra utviklet seg til å bli en moderne, kunnskapsrik og høyteknologisk næring som produserer førsteklasses mat til det internasjonale markedet. Havbruksnæringen er den sterkest voksende næringen innen marin sektor. Her er det et mylder av jobbmuligheter, og du kan jobbe med alt fra produksjon av fisk i mærer, forskning til å analysere forbrukstrender i Japan. Med andre ord så finnes det her spennende jobber både på havet, i distriktene og i storbyer. Det er veldig gledig for meg som styreleder i Sett Sjøbein, fiskerinæringens rekrutterings- og kompetanseprosjekt, å kunne konstatere at nå peker pila, etter noen års stillstand, kraftig oppover når det gjelder ungdoms søkning inn mot vgs utdanningsløp for å ta fagbrev i akvakulturfaget. Jeg tar det som et signal fra ungdommen at havbruksnæringen er ei næring å satse på. Ungdom som tar fagbrev i dag skal stå i jobb 40 år fram i tid ikke tilbake i tid. Veksten innen olje og gass har stagnert samtidig som havbruksnæringen representerer et

3 langsiktig vekstpotensiale. Dette gir håp for rekrutteringsvekst til næringen. Min erfaring er også at kommer du inn i næringen så blir du i næringen. Erfaringsmessig vet vi at ungdom ikke søker seg til bransjer og fag som ikke gir livslange karrieremuligheter. Derfor er det viktig å markedsføre overfor ungdom at fagbrevet ikke er en endestasjon for de som måtte ønske å gå videre. Fagskole, y-veien, studiespesialisering etter fagbrev gir muligheter for høyere utdanning også for den faglærte. Sett Sjøbein er en aktiv aktør på vegne av næringen med sitt arbeid for å styrke rekrutteringsgrunnlaget til næringen. Sett Sjøbein har utvilsomt bidratt positivt til den økte interessen blant ungdom for havbruksnæringen. Til slutt: Jeg har valgt å ikke fokusere på lakseslakterier i dette innlegget. De har sine egne utfordringer som dels skiller seg ut fra havbruksnæringens utfordringer. Deltidsarbeid, lavere lønn, bruk av innleie og utenlandsk arbeidskraft med sine språklige utfordringer representerer noen av de faktorene som skiller lakseslakteriene fra havbruksnæringen. Vi står fortsatt overfor arbeidsmiljøutfordringer i havbruksnæringen en skal ikke underkommunisere dette på samme måte som vi ikke må underkommunisere de miljøutfordringer næringen står overfor med fortsatt vekst. Deler av næringen flytter lenger ut mot havet. Dette vil fortsette. Transportavstanden av ansatte ut til anleggene øker og flere og flere må bo på anlegget. Nye arbeidsstidsordninger blir etablert og vil bli etablert. 7/7 og 12/9 ordninger er de mest vanlige i dag hva med framtida. Ved etablering av slike innarbeidsordninger skal det alltid gjøres en risiko-/forsvarlighetsvurdering for å vurdere belastningen for den enkelte arbeidstaker vi vet at mange ikke gjennomfører en slik vurdering. Konsekvensen for kvinner og eldre arbeid er stikkord her. Å bo 2-3 sammen på et flytende anlegg i 12 dager i strekk med liten bevegelsesfrihet har også sine psykososiale sider. Alenearbeid er en annen utfordring. En kan være tre på anlegget, men allikevel anses det som alenearbeid når du arbeider utenfor synsrekkvidde til de andre. Faller en i sjøen vinterstid er tida knapp for å kunne bli reddet. Disse arbeidsmiljøutfordringene tar vi som tariffparter tak i som ansvarlige parter både gjennom arbeidet i Havbruksnæringens HMS-utvalg og gjennom et eget utvalg vi enedes om å sette ned i tariffoppgjøret. Utvalget skal kartlegge arbeidstidsordninger som er i bruk og bidra med informasjon til næringen om hvordan og på hvilket grunnlag en kan etablere gode arbeidstidsordninger innenfor arbeidsmiljølovens rammer. Ofte ligger disse ordningen opp under smertegrensa av hva loven gir adgang til. Da er det også en utfordring at de som går på slike ordninger i tillegg ofte blir utkalt natterstider på kort varsel i sammenheng med ankomst av brønnbåt mv. og vil dermed sprenge lovens rammer for arbeidstid. SSB har beregnet at arbeidslivet trenger flere faglærte enn i dag innen 2030, hvis arbeidslivets kompetansebehov skal dekkes. Det er kampen om disse ungdommene/faglærte havbruksnæringen skal kjempe om i åra framover. Da er det grunnleggende at næringen kan tilby attraktive arbeidsplasser med karrieremuligheter.

4 Da må også de arbeidsmiljøutfordringene jeg har nevnt løses. Disse tingene skal vi som tariffparter finne ut av. Jeg har sjøl stor tro på denne næringen, både med framtidig vekst, godt arbeidsmiljø for de ansatte og dermed en attraktiv arbeidsplass og ikke minst at vi skal få løst de miljømesssig utfordringene. Det forutsetter imidlertid at alle vi som er aktører i næringen evner nødvendig samhandling til næringens beste.

Fagligpolitisk arbeid og samarbeid

Fagligpolitisk arbeid og samarbeid Fagligpolitisk arbeid og samarbeid Fagligpolitisk arbeid og samarbeid Fellesforbundet er noe mer enn en organisasjon for lønnsinteresser forbundet er og skal være en samfunnsorganisasjon. Om vi skal kjempe

Detaljer

Før du bestemmer deg...

Før du bestemmer deg... Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011

Detaljer

Faste ansettelser og et organisert arbeidsliv

Faste ansettelser og et organisert arbeidsliv Foto: Erlend Angelo Den norske modellen Faste ansettelser og et organisert arbeidsliv Enhver bedrift står overfor et veivalg om hvordan de ønske å lede arbeidet. De to ytterpunktene kan oppsummeres slik:

Detaljer

På vei ut. Hva kjennetegner arbeidstakere på vei ut av arbeidslivet? Sigtona Halrynjo. AFI notat 1/2011

På vei ut. Hva kjennetegner arbeidstakere på vei ut av arbeidslivet? Sigtona Halrynjo. AFI notat 1/2011 På vei ut Hva kjennetegner arbeidstakere på vei ut av arbeidslivet? av Sigtona Halrynjo AFI notat 1/2011 ARBEIDSFORSKNINGSINSTITUTTETS NOTATSERIE THE WORK RESEARCH INSTITUTE S OCCATIONAL PAPERS Arbeidsforskningsinstituttet

Detaljer

Styreleder Marit Olive Lindstads tale til Årsmøtet i Mjøsen Skog SA Honne, 15.04.2015

Styreleder Marit Olive Lindstads tale til Årsmøtet i Mjøsen Skog SA Honne, 15.04.2015 Styreleder Marit Olive Lindstads tale til Årsmøtet i Mjøsen Skog SA Honne, 15.04.2015 Ordfører og årsmøte, kjære alle sammen Det er fint å treffes til en viktig møtedag, og jeg ønsker hver enkelt av dere

Detaljer

Må vi ha høy arbeidsløshet?

Må vi ha høy arbeidsløshet? Må vi ha høy arbeidsløshet? Kommentarer til debatten om Statsbudsjettet for 2004 av Fritz C. Holte Fritz C. Holte: Må vi ha høy arbeidsledighet? Kommentarer til debatten om Statsbudsjettet for 2004 Utgitt

Detaljer

Utfordringer i folkehelsearbeidet Et regionalt perspektiv. Nordisk folkehelsekonferanse 27.8.2014. Godtfolk, kjære alle sammen

Utfordringer i folkehelsearbeidet Et regionalt perspektiv. Nordisk folkehelsekonferanse 27.8.2014. Godtfolk, kjære alle sammen Utfordringer i folkehelsearbeidet Et regionalt perspektiv. Nordisk folkehelsekonferanse 27.8.2014 Godtfolk, kjære alle sammen Først vil jeg si tusen takk for at jeg har fått denne anledningen til å dele

Detaljer

Kan vi bruke mer oljepenger? - et skolerings- og argumenthefte om pengebruk og økonomisk politikk

Kan vi bruke mer oljepenger? - et skolerings- og argumenthefte om pengebruk og økonomisk politikk Kan vi bruke mer oljepenger? - et skolerings- og argumenthefte om pengebruk og økonomisk politikk Innhold 1. Hva dette heftet handler om... 2 2. Hvordan bruker vi oljeinntektene?... 3 3. Om pengebruk,

Detaljer

Hvordan bidrar NAV til at flere personer med ADHD kommer i arbeid?

Hvordan bidrar NAV til at flere personer med ADHD kommer i arbeid? ØNSKER FLERE I ARBEID: Jon Fiske i NAV Arbeidsrådgiving skriver at det er ønskelig at flest mulig med ADHD kommer ut i jobb. Han mener det er viktig ikke å behandle personer ut fra diagnose, men ut fra

Detaljer

Drømmeløftet, slik Innovasjon Norge ser det

Drømmeløftet, slik Innovasjon Norge ser det Drømmeløftet, slik Innovasjon Norge ser det (Utdrag av Innovasjon Norges hovedrapport om #Drømmeløftet) Utfordringer og muligheter Vi lever i spennende tider, på godt og ondt. Verden står overfor store

Detaljer

Vil du ha en kalender med bare hverdager?

Vil du ha en kalender med bare hverdager? Nr. 3. August 2013 Medlemsblad for Oslo / Akershus Handel og Kontor Ingunn Gjerstad Stortingskandidat, SV Inger Helene Vaaten Stortingskandidat, Ap Vil du ha en kalender med bare hverdager? I dag har ikke

Detaljer

Hvorfor blir lærlingordningen annerledes i kommunene enn i privat sektor? Sentrale utfordringer for kommunesektoren i arbeidet med fagopplæring

Hvorfor blir lærlingordningen annerledes i kommunene enn i privat sektor? Sentrale utfordringer for kommunesektoren i arbeidet med fagopplæring Hvorfor blir lærlingordningen annerledes i kommunene enn i privat sektor? Sentrale utfordringer for kommunesektoren i arbeidet med fagopplæring Håkon Høst, Asgeir Skålholt, Rune Borgan Reiling og Cay Gjerustad

Detaljer

Veileder for IA-arbeid i staten

Veileder for IA-arbeid i staten Veileder for IA-arbeid i staten Kjære ledere med personalansvar, ansatte, tillitsvalgte og verneombud! 2 Innhold Forord s 3 Kapittel 1: Om IA-avtalen og veilederen s 4 Kapittel 2: IA-metodikk. Ansvar.

Detaljer

TilliTsvalgTe i et inkluderende arbeidsliv -Om rollen i IA-avtalen og den norske modellen 1

TilliTsvalgTe i et inkluderende arbeidsliv -Om rollen i IA-avtalen og den norske modellen 1 TilliTsvalgTe i et inkluderende arbeidsliv -Om rollen i IA-avtalen og den norske modellen 1 Tillitsvalgte i et inkluderende arbeidsliv -Om rollen i IA-avtalen og den norske modellen Idébanken inkluderende

Detaljer

LANDSMØTE EL & IT Forbundet 9. 12. mars. Åpning. Minnetale og åpningstale. #organisertarbeidsliv

LANDSMØTE EL & IT Forbundet 9. 12. mars. Åpning. Minnetale og åpningstale. #organisertarbeidsliv LANDSMØTE EL & IT Forbundet 9. 12. mars Åpning Minnetale og åpningstale #organisertarbeidsliv Minnetale NOTATER: Siden forrige landsmøte har 1 474 av våre fagforeningskamerater og trofaste medlemmer gått

Detaljer

Bildet på netthinnen har det noen betydning?

Bildet på netthinnen har det noen betydning? Omdømmebygging for kommuner/lokalsamfunn: Harald Espeland Daglig leder og senior rådgiver i TIBE PR Bildet på netthinnen har det noen betydning? Omdømmebygging er et verktøy for å nå kommunens mål. Gjennom

Detaljer

FORSVAR. arbeidsmiljøloven

FORSVAR. arbeidsmiljøloven Nr. 1. Mars 2015 Medlemsblad for Oslo / Akershus Handel og Kontor FORSVAR 28. januar 2015 var en historisk dag i norsk fagbevegelse da LO, Unio og YS gikk sammen om å streike mot regjeringens forslag til

Detaljer

Tillitsvalgte i et inkluderende arbeidsliv

Tillitsvalgte i et inkluderende arbeidsliv Om rollen i IA-avtalen og den norske modellen VEILEDER Tillitsvalgte i et inkluderende arbeidsliv - for et arbeidsliv som inkluderer Idébanken.org for et arbeidsliv som inkluderer 2012 3.opplag 2012 Illustrasjoner

Detaljer

Gjør noe med det! Se mulighetene i sosialt entreprenørskap Veilederhefte

Gjør noe med det! Se mulighetene i sosialt entreprenørskap Veilederhefte VEILEDERHEFTE Gjør noe med det! -Se mulighetene i sosialt entreprenørskap Gjør noe med det! Se mulighetene i sosialt entreprenørskap Veilederhefte SE MULIGHETENE! Ungt Entreprenørskap Forlag 2011 1 Gjør

Detaljer

Hørselshemmede i arbeid

Hørselshemmede i arbeid Rapport utarbeidet for Sosial- og helsedirektoratet Hørselshemmede i arbeid Terskler og forslag til tiltak Øivind Lorentsen Alf Reiar Berge Februar 2006 Hørselshemmede i arbeid Side 1 Sammendrag har gjennomført

Detaljer

Innkomne politiske saker:

Innkomne politiske saker: Innkomne politiske saker: Forslag 1: Respekt for lærerne... 2 Forslag 2: Midtøsten... 5 Forslag 3: Nei til regjeringens angrep på arbeidstagerne og rasering av arbeidsmiljøloven... 7 Forslag 4: Ikke selg

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Det nye arbeidsmarkedet

Det nye arbeidsmarkedet Arbeidslivsforskning Det nye arbeidsmarkedet Kunnskapsstatus og problemstillinger Pål Schøne (red.) Forskningsprogrammer 3 Norges forskningsråd 2005 Program for arbeidslivsforskning Norges forskningsråd

Detaljer

En politikk for økt produktivitet overordnede mål

En politikk for økt produktivitet overordnede mål Produktivitetskommisjonen Vår dato [Dokumentdato] v/sekretariatet Finansdepartementet Postboks 8008 Dep Deres dato 0030 OSLO Vår referanse Deres referanse Innspill fra NHOs produktivitetspanel til produktivitetskommisjonen

Detaljer

Streiken i Design Forum. les mer på side 2 og se bilder fra streiken på side 6. Nr. 1. Mars 2014 Medlemsblad for Oslo / Akershus Handel og Kontor

Streiken i Design Forum. les mer på side 2 og se bilder fra streiken på side 6. Nr. 1. Mars 2014 Medlemsblad for Oslo / Akershus Handel og Kontor Nr. 1. Mars 2014 Medlemsblad for Oslo / Akershus Handel og Kontor Streiken i Design Forum les mer på side 2 og se bilder fra streiken på side 6 Organisasjonsprosjektet Har du erfaring med verving? søker

Detaljer

ARBEIDSINNVANDRING OG ARBEIDET FOR ET SERIØST OG RYDDIG ARBEIDSLIV

ARBEIDSINNVANDRING OG ARBEIDET FOR ET SERIØST OG RYDDIG ARBEIDSLIV ARBEIDSINNVANDRING OG ARBEIDET FOR ET SERIØST OG RYDDIG ARBEIDSLIV 1 Innholdsfortegnelse ARBEIDSINNVANDRING OG ARBEIDET FOR ET SERIØST OG RYDDIG ARBEIDSLIV... 3 VIRKE MENER EN OPPSUMMERING... 4 DEL 1:

Detaljer

Teknas politikkdokument om arbeidsliv

Teknas politikkdokument om arbeidsliv Teknas politikkdokument om arbeidsliv Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.05. 2014 Teknas politikkdokument om arbeidsliv Tekna mener: Arbeidslivet skal være tilpasset ulike livsfaser Pensjonssystemet må gi

Detaljer

Ikke blant Europas største, men dyrt kan det bli

Ikke blant Europas største, men dyrt kan det bli Den norske eldrebølgen: Ikke blant Europas største, men dyrt kan det bli Alle land i Europa, i vest som i øst, kommer til å få en betydelig økning i antallet gamle, og i den andelen de gamle utgjør av

Detaljer

Sluttrapport fra Nordområdeutvalget. (Knut Hamsun, Landstrykere.)

Sluttrapport fra Nordområdeutvalget. (Knut Hamsun, Landstrykere.) De pratet og pratet det over i sit forunderlige nordlandssprog, det var mange påfaldende ord, uventede ord, det var ravgalt indtil kunst, men det uttrykte deres meninger. (Knut Hamsun, Landstrykere.) Sluttrapport

Detaljer