Søknad om aktivitet etter forurensningsloven Permanent plugging av avgrensningsbrønn 7/8-5 S Innretning: Maersk Guardian

Transkript

1 PL 301 Krabbe P&A Søknad om aktivitet etter forurensningsloven Permanent plugging av avgrensningsbrønn 7/8-5 S Innretning: Maersk Guardian Document number: P301-LUN-S-RA-3001

2 Title: Lundin Norway AS Document no. Søknad om aktivitet etter Forurensningsloven PL 301 Well 7/8-5 S P301-LUN-S-RA-3001 Document date Revision no. 02

3 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Rammer for aktiviteten Aktivitetsbeskrivelse Generelt om aktiviteten Plan for aktiviteten Forbruk av kjemikaler og utslipp til sjø Vurdering av kjemikalier Opprinnelige borekjemikalier i brønnen Borevæske Sementeringskjemikalier Riggkjemikalier Kjemikalier i lukkede systemer Borekaks Oljeholdig vann, sanitærvann og kjøkkenavfall Beredskapskjemikalier Substitusjon av kjemikalier Utslipp til luft Avfall Operasjonelle miljøvurderinger Naturressurser i brønnens nærområde Miljøvurdering av utslippene Vurdering av miljørisiko og oljevernberedskap knyttet til aktiviteten Referanseliste Vedlegg Planlagt forbruk og utslipp av borevæske Borevæske som hentes ut av brønnen Planlagt forbruk og utslipp av sementeringsskjemikalier Planlagt forbruk og utslipp av riggkjemikalier Planlagt forbruk og utslipp av slopkjemikalier Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier i lukkede systemer Beredskapskjemikalier... 26

4 Sammendrag I henhold til forurensningsforskriftens kapittel 36 og aktivitetsforskriftens 66, søker Lundin Norway AS (heretter omtalt som Lundin) om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven vedrørende permanent plugging av avgrensningsbrønn 7/8-5S i utvinningstillatelse 301. Boringen ble utført i 2006 med Talisman Energy Norge AS som operatør. Brønnen var tørr og det ble installert et 7" foringsrør i reservoaret før den ble midlertidig plugget. Operasjonen skal utføres med den oppjekkbare riggen Maersk Guardian. Tidligste forventede oppstart er i juni Enkelte væskevolum som har stått i brønnen siden 2006 vil bli berørt under operasjonen. Borevæsken som hentes ut er oljebasert og vil derfor fraktes til land. En oversikt over hvilke kjemikalier dette omfatter er gitt i Tabell 9.2. Søknaden omfatter forbruk og utslipp av kjemikalier, utslipp til luft, utslipp av bergmasse (kaks) og håndtering av avfall. Det vil være bruk av kjemikalier i samtlige kategorier, men ingen utslipp i svart/rød kategori. Oljebasert borevæske må benyttes for denne operasjonen, mellom annet på grunn av at dette står i brønnen fra før. En sammenblanding av oljebasert og vannbasert borevæske ville ført til betydelige tekniske problemer, blant annet med å oppnå ønsket viskositet på væsken. Totalt søkes det om et forbruk av 1955,3 tonn kjemikalier, hvorav 1423,2 tonn i grønn kategori, 496,4 tonn i gul kategori (hvorav 21,1 tonn er i Y2 kategori, mens resten er i Y1 kategori), 32,5 tonn i rød kategori og 3,3 tonn i sort kategori. Av disse mengdene utgjør borevæske hentet ut fra den opprinnelige brønnen 224,0 tonn. Det søkes om utslipp av totalt 7,1 tonn kjemikalier, hvorav 5,7 tonn er i grønn kategori og 1,4 tonn er i gul kategori. En oppsummering av kjemikalier som omsøkes er vist i Tabell 1. I tillegg vil det være et forbruk av kjemikalier i lukkede systemer på 2,0 tonn. Tabell 1 Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier. Inkluderer borevæske som står i brønnen i dag, som hentes ut og sendes til land. Bruksområde Forbruk Utslipp Grønn Andel gul (Y1) Forbruk Andel gul (Y2) Utslipp Rød Sort Grønn Andel gul (Y1) Andel gul (Y2) Borevæske 1375,8 0,9 932,3 394,2 19,0 30,3 0,0 0,5 0,4 0,0 Borevæske som hentes ut fra brønnen 224,0 0,0 146,4 70,1 2,0 2,2 3,3 0,0 0,0 0,0 Sementeringskjemikalier 351,6 3,6 341,8 9,7 0,1 0,0 0,0 3,5 0,1 0,0 Riggkjemikalier 3,5 2,6 2,3 1,2 0,0 0,0 0,0 1,7 0,9 0,0 Slopkjemikalier 0,4 0,0 0,3 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Totalt 1955,3 7,1 1423,2 475,3 21,1 32,5 3,3 5,7 1,4 0,0 Utslipp til luft fra aktiviteten er knyttet til kraftgenerering i forbindelse med drift av riggen. Totalt beregnes det et dieselforbruk på 190,8 tonn (Tabell 2). Sammendrag 1

5 Tabell 2 Forbruk av diesel og utslipp til luft Diesel CO 2 NO X nmvoc SO X 190,8 604,8 11,4 1,0 0,2 Brønnen ble boret inn i vannsonen da olje-vann kontakten ikke ble identifisert. Det er derfor ingen fare for lekkasje av hydrokarboner. Dette medfører at Lundin ikke vurderer det som nødvendig å gjennomføre miljørisikoanalyse og oljevernberedskapsanalyse. Miljørisikoen ved operasjonen anses å være neglisjerbar og det er ikke vurdert å være behov for oljevernberedskap i forbindelse med pluggeoperasjonen. Den planlagte aktiviteten vil være dekket av Lundins og Maersk sine beredskapsorganisasjoner. har kartlagt områder hvor søl av oljeholdig vann eller kjemikalier kan forekomme. I disse områdene er det lukket dren til oppsamlingstank, der væsken renses eller sendes til land. Sammendrag 2

6 1 Innledning I henhold til forurensningsforskriftens kapittel 36 og aktivitetsforskriftens 66, søker Lundin Norway AS (heretter omtalt som Lundin) om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven vedrørende permanent tilbakeplugging av avgrensningsbrønn 7/8-5 S Krabbe i utvinningstillatelse 301. Formålet med operasjonen er å plugge brønnen permanent. Avgrensningsbrønnen ble boret i perioden april - juni i 2006 med Talisman Energy Norge AS som operatør. Vanndypet på lokasjonen er ca. 81 meter, mens brønnen ble boret ned til 4168 meter. Totalt dyp ble satt til 4168 m i Triassic Skagerrak formasjonen. Det ble installert et 7" foringsrør i reservoaret før brønnen ble midlertidig plugget. Brønnen kun ble boret inn i vannsonen da olje-vann kontakten ikke ble identifisert. Lundin kjøpte 40% av PL301 i 2009 og står som operatør for den omsøkte aktiviteten med Skeie Energy AS som partner med en lisensandel på 60%. Operasjonen skal gjennomføres med den oppjekkbare riggen Maersk Guardian, og tidligste forventede oppstart er juni Søknaden følger retningslinjene for søknader om petroleumsvirksomhet til havs (KLIF, 2011). 1.1 Rammer for aktiviteten Operasjonen skal utføres i PL 301, som ble tildelt i TFO Blokken er ikke underlagt spesielle vilkår. 1 Innledning 3

7 2 2.1 Aktivitetsbeskrivelse Generelt om aktiviteten Brønnen som skal plugges (7/8-5 S) ligger i den sørlige delen av Nordsjøen, nordøst for Mimefeltet (Figur 2.1). Korteste avstand til land er ca 235 km til Hå kommune i Rogaland, mens havdypet er ca. 81 meter. Generell informasjon om operasjonen er gitt i Tabell 2.1. Figur 2.1 Lokasjonen til brønn 7/8-5 S Krabbe med avstand til land. 2 Aktivitetsbeskrivelse 4

8 Tabell 2.1 Generell informasjon om operasjonen Parameter Verdi Brønnidentitet 7/8-5 S Utvinningstillatelse 301 Posisjon (ED50) ,65 N ,91 E UTM m N ,80m E Vanndyp ca. 81 m Avstand til land ca. 235 km Varighet for aktiviteten 21 døgn 2.2 Plan for aktiviteten Den oppjekkbare riggen Maersk Guardian skal benyttes til den permanente pluggingen av brønn 7/8-5 S. Estimert varighet for operasjonen er ca. 21 dager. Nedenfor gis en kort beskrivelse av aktiviteten mens Figur 2.2 og Figur 2.3 viser en skisse av brønnen før og etter operasjonen. Programmet for operasjonen vil bli sendt til Petroleumstilsynet som vedlegg til samtykkesøknaden. Installasjon av lederør og foringsrør: Trålekappen som ligger over brønnen fjernes og tas opp til overflaten. Et 30" lederør installeres på 30 suspensjonssystem fra havbunnen og opp til riggen etterfulgt av 13 3/8" og 9 5/8" foringsrør. Brønnhode og BOP installeres på riggen og testes. Sjøvann vil benyttes til spyling av foringsrøret ved tilbakekobling på brønnen. Trekking av midlertidig mekanisk plugg: Det er installert en midlertidig mekanisk plugg på 1158 m MD. Over denne pluggen står det i dag sjøvann. Før pluggen trekkes opp til riggen vil dette vannet bli sirkulert med retur opp til riggen og erstattet med den oljebaserte borevæsken EMS Installasjon av permanente barriereelementer: Kvaliteten på sementen bak 9 5/8 " foringsrøret vil bli verifisert ved hjelp av logging. Det vil så installeres to permanente barriereelementer (sementplugger) innvendig i 9 5/8" foringsrøret. Etter installasjon av de permanente barrierene kuttes 9 5/8" foringsrøret på ca m MD og trekkes opp til riggen. Det vil så installeres en sementplugg innvendig i 13 3/8" foringsrøret. Etter verifikasjon og trykktesting av sementpluggen vil EMS-4600 bli sirkulert ut og opp til riggen og erstattes med sjøvann. Resterende operasjoner vil bli utført med sjøvann. Vasking av brønnen: Etter verifikasjon og trykktesting av siste barriereelement vil EMS-4600 bli sirkulert ut og opp til riggen og erstattes med sjøvann. I forkant av dette blir brønnen vasket med piller som blant annet fortrenger oljeslammet i brønnen og løser opp i eventuelle oljefilmer. I tillegg sirkuleres brønnen med sjøvann tilsatt oksygenfjerner og bakteriedreper til brønnen er ren nok for å forlates. Resterende operasjoner vil bli utført med sjøvann. Kutting av brønnhode og demobilisering av rigg: Før brønnhodet kuttes vil det installeres en sementplugg ca. 80 meter under havbunnen. 13 3/8" foringsrøret kobles fra havbunnen og trekkes opp til riggen før 30" lederøret kuttes under havbunnen og trekkes opp til riggen. Riggen vil så forberede og gjennomføre demobilisering. 2.1 Generelt om aktiviteten 5

9 All depths 42,42m RKB M. Guardian Waterdepth: 81.4 m 123,8m RKB 13 3/8" x 9 5/8" TA 135 m RKB 30" 209 m MD SW Peak VMB 1155,8 m Top plug 3 m3 Hi-Vis 13 3/8" 1213 m MD 72 # L-80 Butress LOT: 1.75 sg EMW Mud behind casing: 1.67 sg OBM Mud left in well: 1.68 sg OBM 9 " 2550 m MD Balder Formation 2820 m MD / 2784 m TVD P&A plug # 1 (146 m) 3626 m MD 3477 m MD EZSV Bridge 3631 m MD. Pressure tested to 350 bar FIT: 1.90 sg EMW Ula Formation 3950 m MD/ 3912 m TVD # 1 7" m MD / m TVD 9 " 3763 m MD / 3726 m TVD 53.5# P-110 Mud left in well: 1.68 sg OBM 8 ½ hole to 4166 m MD / 4128 m TVD 7" 4159 m MD / 4119 m TVD 32# L-80 Vam Top HT Figur 2.2 7/8-5 S før plugging 2.2 Plan for aktiviteten 6

10 Figur 2.3 7/8-5 S etter plugging 2.2 Plan for aktiviteten 7

11 3 3.1 Forbruk av kjemikaler og utslipp til sjø Vurdering av kjemikalier Lundin stiller strenge krav til de tekniske og miljømessige egenskapene til kjemikaliene som benyttes.det er lagt vekt på å etablere boreplaner og benytte kjemikalier som, innen tekniske og kostnadsmessige forsvarlige rammer, har minimalt potensiale for negativ miljøpåvirkning. Samtlige kjemikalier som planlegges sluppet ut er i gul eller grønn kategori. Brønnplanene og valg av kjemikalier er lagt opp til å følge kravene spesifisert bl.a. i: Aktivitetsforskriftens kapittel XI De generelle nullutslippsmålene for petroleumsvirksomhetens utslipp til sjø, som spesifisert i Stortingsmelding nr. 26 ( ) (Miljøverndepartementet, 2007) Stortingsmelding nr.37 ( ) (Miljøverndepartementet, 2013) Denne søknaden omfatter: Bruk og utslipp av borevæske og sementkjemikalier Bruk og utslipp av riggkjemikalier Utslipp av dreneringsvann, sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Utslipp og håndtering av borekaks Utslipp av oljeholdig vann Bruk av kjemikalier i lukkede systemer I tillegg er en oversikt over beredskapskjemikalier vedlagt. Kriteriene for klassifisering ut fra økotoksikologiske egenskaper er hentet fra Aktivitetsforskriften 63. Den økotoksikologiske informasjonen fra HOCNF-databladene er benyttet til å vurdere stoffenes kategorisering (svart, rød, gul eller grønn). De gule kjemikaliene er i tillegg kategorisert i forhold til forbindelsene som dannes ved nedbrytning av kjemikaliene. Inndelingen av gule komponenter i underkategorier er basert på SKIM-veiledningen, og er listet under: Y1: Kjemikaliet forventes å brytes ned fullstendig. Y2: Kjemikaliet forventes å brytes ned til produkter som ikke er til skade for miljøet. Y3: Kjemikaliet forventes å brytes ned til produkter som kan være til skade for miljøet. HOCNF for de omsøkte kjemikaliene er tilgjengelig i databasen NEMS Chemicals. 3.2 Opprinnelige borekjemikalier i brønnen Brønnen ble boret med oljebasert borevæske i 2006 og midlertidig plugget. Enkelte væskevolum som har stått i brønnen siden 2006 vil bli berørt under operasjonen. Den største andelen av disse væskene består av kjemikalier i grønn eller gul kategori, men de består også av en liten andel av kjemikalier i rød og sort kategori. Et av produktene som blir tatt ut av brønnen, EZ Mul NT, har ikke lengre gyldig HOCNF da det er erstattet det med et gult produkt. Det var klassifisert som rødt ved boringen av brønnen men har senere blitt vurdert som sort. Produktet vil tas til behandling på land sammen med 3 Forbruk av kjemikaler og utslipp til sjø 8

12 resten av borevæskene som tas ut av brønnen. Totalt søkes det om ta 224,0 tonn oljebasert borevæske til behandling på land, disse mengdene er ført opp som forbruk i søknaden. En fullstendig oversikt over produkter og mengder er gitt i Tabell 9.2. Det er ikke forventet at det vil dannes H 2 S i den gamle borevæsken. Det vil likevel være beredskapskjemikalier ombord for å håndtere slike situasjoner. 3.3 Borevæske MI-Swaco er leverandør av borevæske. I søknaden er det inkludert kjemikalier som må benyttes dersom 9 5/8" foringsrøret viser seg å ikke tilfredsstille kravene i NORSOK D-010. Disse omsøkes samlet, men i årsrapporten vil det inkluderes en beskrivelse av hvorvidt dette ble aktuelt eller ikke. Brønnen ble opprinnelig boret med oljebasert borevæske. Denne væsken står fortsatt i brønn/ ringrom og vil bli eksponert ved tilbakeplugging. Dette innebærer at oljebasert borevæske må benyttes til pluggeoperasjonen. Årsaken til dette er at en sammenblanding av oljebasert og vannbasert borevæske ville ført til betydelige tekniske problemer, blant annet med å oppnå ønsket viskositet på væsken. Borevæsken som skal benyttes inneholder tre komponenter med rød miljø-klassifisering. Det er per i dag ikke teknisk akseptable erstatningskjemikalier som kan benyttes til dette bruksområdet for dette systemet, og det søkes derfor tillatelse til bruk av oljebasert borevæske med røde kjemikalier for tilbakeplugging av denne brønnen. En detaljert oversikt over forbruk og utslipp av borevæske er gitt i Tabell 9.1. Oljebasert borevæske og kaks med vedheng av oljebasert borevæske vil sendes til land for destruksjon. Det vil være noe utslipp av enkelte kjemikalier i forbindelse med vasking av brønnen, men dette utslippet består utelukkende av kjemikalier i grønn/gul kategori. 3.4 Sementeringskjemikalier Halliburton er leverandør av sementeringskjemikalier. Samtlige kjemikalier i sementblandingene er klassifisert som grønne eller gule. Mesteparten av sementkjemikaliene vil bli værende i brønnpluggen, men siden rester av sement kan herdne i tanker og rør er det ikke ønskelig å samle opp dette i sloptanker om bord etter endt sementeringsjobb. Vaskevann fra sementenheten vil derfor slippes ut til sjø etter endt sementoperasjon. En fullstendig oversikt over sementeringskjemikaliene som skal benyttes gis i Tabell 9.3 i vedlegget. 3.5 Riggkjemikalier En oversikt over samtlige rigg- og hjelpekjemikalier, inkludert jekke- og gjengefett, er gitt i Tabell 9.4. Riggvaskemiddel Vaskemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje- og fettholdig utstyr på riggen. Masava Max vil bli benyttet til dette formålet. Dette kjemikaliet er klassifisert som gult, inneholder 20% gule komponenter, mens resten består av grønne komponenter. 3.2 Opprinnelige borekjemikalier i brønnen 9

13 Jekke- og gjengefett Valg og bruk av jekke- og gjengefett er basert på vurderinger av teknisk ytelse, driftstekniske erfaringer, helsemessige aspekter og miljøvurderinger. Ved sammenkobling av borestrengen/ foringsrør og som jekkefett på riggen er det valgt å benytte Statoil Multidope Yellow. Dette gjengefettet er klassifisert som gult. Det er estimert at rundt 10% av gjengefettet vil gå som utslipp til sjø. Brannkjemikalie Per i dag benyttes produktet Tridol C3%, som har HOCNF. Under operasjonen er det planlagt at riggen skal ha substituert dette med produktet Solberg rehealing RF3 3% firefighting foam. Dette betinger at HOCNF for det nye produktet ferdigstilles av leverandøren i tide slik at det kan benyttes under operasjonen. Om ikke vil et annet HOCNF-godkjent produkt benyttes under operasjonen. 3.6 Kjemikalier i lukkede systemer En oversikt over kjemikalier i lukkede systemer som vil kunne omfattes av aktivtetsforskriftens 62 er gitt i Tabell 9.6. Forbruket av disse gjennom omsøkt aktivitet vil bli inkludert i årsrapporten dersom forbruket på riggen overstiger 3000 kg for året aktiviteten pågår. BOP-væske Siden riggen er en oppjekkbar rigg (jack-up) vil den ha BOP-enheten på overflaten. BOPvæsken, som benyttes til å aktivere ventilene på BOPen, vil ikke slippes på sjøen. Årlig forbruk på riggen ligger rundt 6 tonn. BOP-væsken som benyttes på riggen i dag er Erifon CLS 40, og er klassifisert som gul (Y2). Årlig forbruk av kjemikaliet er på ca. fem tonn per år. Hydraulikkvæske Den sorte hydraulikkvæsken Shell Tellus S2 V46 er i bruk i hydraulikksystemer på riggen. Shell Tellus S2 V46 har godkjent HOCNF som er tilgjengelige i databasen NEMS Chemicals. Årlig forbruk av hydraulikkvæsken på denne riggen er rundt seks tonn Borekaks Det vil bli generert noe borekaks, i form av utborede sementplugger, under operasjonen. Kaksen vil samles opp og fraktes til land for behandling siden den inneholder noe oljebasert borevæske. Totalt er det beregnet at 36 m 3 kaks vil kunne genereres dersom det vil være nødvendig å bore ut sementplugger for å verifisere sementkvalitet bak foringsrør. Oljeholdig vann, sanitærvann og kjøkkenavfall Riggen har kartlagt områder hvor oljeholdig vann eller kjemikalier kan forekomme. I områder der det kan forekomme søl av olje og kjemikalier, er det lukket dren til oppsamlingstank. Ved bruk av oljebasert borevæske og påfølgende vaskejobber, går drenasjevann til sloptank og behandling i en «Enviro Unit». Denne enheten benytter kjemikalier for å rense vannet slik at olje og vann skilles på en mest mulig effektiv måte. I første trinn behandles det oljeholdige vannet med emulsjonsbryter for å skille olje og vann. Vannfasen går videre og behandles deretter med flokkulant for å fjerne resterende dispergert olje. Det rensede vannet slippes til sjø for å minimere volumene som blir sendt til land for destruksjon. Restene etter behandlingen 3.5 Riggkjemikalier 10

14 sendes til land og behandles som farlig avfall siden rensing offshore ikke er mulig. Oljeinnholdet i vannet blir testet ved hjelp av instrumentet InfraCal Analyzer. I tillegg blir det også tatt en vannprøve fra hver «batch» før denne går til utslipp til sjø. Samtlige kjemikalier som benyttes til behandling av oljeholdig vann er i grønn eller gul kategori. En fullstendig oversikt over disse kjemikaliene er inkludert i Tabell 9.5 i vedlegget. Merk at mengdene som faktisk forbrukes knyttet til behandling av oljeholdig vann vil kunne avvike fra estimatene i denne tabellen, da det er vanskelig å si nøyaktig hvor mye oljeholdig vann som vil behandles. Vann fra sanitæranlegg behandles og slippes til sjø. Organisk kjøkkenavfall males opp før utslipp til sjø Beredskapskjemikalier Av sikkerhetsmessige grunner kan beredskapskjemikalier komme til anvendelse dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer. Oversikt over beredskapskjemikalier er gitt i 9.7 Beredskapskjemikalier. Det er etablert operasjonelle kriterier for bruk av beredskapskjemikalier. Eventuell bruk og utslipp av beredskapskjemikalier vil bli rapportert i den årlige utslippsrapporten fra Lundin til Miljødirektoratet. Substitusjon av kjemikalier Lundin har en kontinuerlig dialog med leverandørene angående substitusjon av kjemikalier. Som omtalt i 3.5 Riggkjemikalier er brannkjemikaliet Tridol C3% prioritert for substitusjon på riggen. Utskiftningen til Solberg rehealing RF3 3% firefighting foam er planlagt i løpet av 2015, og vil forhåpentlig være på plass før operasjonen. Dette kjemikaliet vil være mer miljøvennlig enn forgjengeren, men riggen avventer skiftet til HOCNF er på plass. Blant borevæskene arbeides det med å finne alternativer til ECOTROL RD, Versatrol M og VG-Supreme, klassifisert i rød kategori. 3.8 Oljeholdig vann, sanitærvann og kjøkkenavfall 11

15 4 Utslipp til luft Utslipp til luft fra aktiviteten er knyttet til kraftgenerering i forbindelse med drift av riggen (Tabell 4.1). Maersk Guardian har et forventet dieselforbruk på 9 tonn/døgn. Utslippsfaktorene som er benyttet er i henhold til retningslinjene for utslippsrapportering (NOROG 2014). Følgende faktorer ble benyttet: CO 2 =3,170 tonn/tonn, NO X =0,060 tonn/tonn, nmvoc=0,005 tonn/tonn, SO X =0,001 tonn/tonn. Tabell 4.1 Forbruk av diesel og utslipp til luft. Diesel CO 2 NO X nmvoc SO X 190,8 604,8 11,4 1,0 0,2 4 Utslipp til luft 12

16 5 Avfall Riggen har etablert et system for håndtering og sortering av avfall. Prinsippet om reduksjon av avfallsmengder vil bli fulgt ved kilden på riggen og på basen. Gjenbruk av materialer og borevæsker vil bli gjennomført der det er mulig. Avfallet sorteres og leveres til land, hovedsakelig for følgende typer avfall: Papp og papir Matavfall Treverk Glass Hard og myk plast EE-avfall Metall Matbefengt avfall Næringsbefengt avfall Restavfall Eventuelt farlig avfall vil bli sortert og transportert til land for forsvarlig håndtering og sluttbehandling, i henhold til gjeldende forskrift om farlig avfall. Avfallet vil bli sendt til ASCO base i Tananger, der SAR står som underleverandør for behandling av avfallet. For boreavfall er MI Swaco avfallskontraktør. 5 Avfall 13

17 6 6.1 Operasjonelle miljøvurderinger Naturressurser i brønnens nærområde Brønn 7/8-5 S ligger i den sørlige delen av Nordsjøen, og lisensen forvaltes i henhold til forvaltningsplanen for Nordsjøen Skagerrak (Miljøverndepartementet, 2013). En oppsummering av naturforhold og fiskeriaktiviteten i nærområdet er vist i Tabell 6.1. Det er ikke identifisert sårbare naturressurser eller områder i nærområdet til brønnen som vil være sårbare for den omsøkte aktiviteten. Tabell 6.1 Naturforhold og fiskeriaktivitet i nærområdet til brønn 7/8-5 S Tema Bunnforhold og bunnfauna Beskrivelse Undersøkelse av nærområdet til brønnen ved hjelp av sidesøkende sonar og radar i forkant av boreopeasjonen i 2006 viste at det innenfor en radius av 4 km fra borelokasjonen ikke fantes forekomster av kaldtvannskoraller. Strømforhold Strømbildet på lokasjonen er dominert av Atlantiske vannmasser med påvirkning av kyststrømmen som transporteres vannmasser nordover langs norskekystren. Fisk Sjøfugl Marine pattedyr Fiskerier Spesielt Verdifulle Områder (SVO) Det er en rekke viktige fiskebestander i Nordsjøen, hvorav tobis og makrell har viktige gyteområder i det sentrale Nordsjøen. Tobis gyter i desember februar, mens makrellen gyter i mai-juli. Brønnen ligger ca. 40 km sørvest for gyteområder for tobis og like utenfor gyteområde for makrell (begge områdene er definert som særlig verdifulle og sårbare, SVO). Fiskebestandene er ikke vurdert å være utsatt for noe skadepotensiale som følge av den omsøkte aktiviteten. Det er en rekke sjøfuglbestander som har trekkruter over og som overvintrer i åpne havområder i Nordsjøen. Om vinteren kan alkefugler opptre i store ansamlinger i det sentrale Nordsjøen. Sjøfugl er ikke vurdert å være sårbare for den omsøkte aktiviteten. Selarten havert kan streife mellom Storbritannia og Vestlandet og enkeltindivider kan forekomme på havet ved brønnen. Det er flere hvalarter som migrer gjennom området på vei mot beiteplasser i nord. Sjøpattedyr på havet vil ikke være sårbare for den omsøkte aktiviteten. Nærområdet til brønnen har lav fiskeriaktivitet gjennom hele året. Det er i tredje kvartal moderat fiskeriaktivitet vest og sør for brønnen. Kart som viser resultater fra satelittsporing av fiskefartøy over 15 m for andre kvartal i perioden er presentert nedenfor. Brønnen ligger like utenfor SVO for makrell og ca. 40 km sørvest for SVO for gyte- og leveområde for tobis som definert i forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak. Områdene er ikke vurdert å være sårbare for den omsøkte aktiviteten. 6 Operasjonelle miljøvurderinger 14

18 Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for permanent plugging av Figur 6.1 Sporingskart for all fiskeriaktivitet i havområdet rundt brønn 7/8-5S. Dataene er for fiskefartøy over 15 m for perioden Q2 i årene Mørkere farge indikerer høyere aktivitet. Dataene er hentet fra Fiskeridirektoratet. Figur 6.2 Sporingskart for all fiskeriaktivitet i havområdet rundt brønn 7/8-5S. Dataene er for fiskefartøy over 15 m for perioden Q3 i årene Mørkere farge indikerer høyere aktivitet. Dataene er hentet fra Fiskeridirektoratet 6.1 Naturressurser i brønnens nærområde 15

19 6.2 Miljøvurdering av utslippene De operasjonelle utslippene til sjø vil bestå av utslipp av sementeringskjemikalier, enkelte komponenter fra vannbasert borevæske som benyttes under vasking av brønnen og mindre utslipp av oljeholdig vann fra boreriggen. All borevæske fra den opprinnelige boringen av brønnen vil fraktes til godkjent behandlingsanlegg på land. Vaskevann fra sementenheten etter endt sementeringsjobb slippes ut fra overflaten. Dette vannet vil raskt fortynnes i vannmassene, mens rester av sement vil synke ned på sjøbunnen. Vann fra forurensede områder renses ved hjelp av en «Enviro Unit» og måles før eventuelle utslipp. Oljeholdig vann sluppet ut fra riggen vil ikke overstige 30 ppm oljeinnhold, og utslippet forventes ikke å føre til annet enn neglisjerbare effekter på miljøet. Det planlegges utslipp av sementkjemikalier, noe utslipp av enkelte komponenter i borevæsken, samt noe rigg- og slopkjemikalier til sjø. Disse kjemikaliene er enten klassifisert som grønne eller har gul miljøklassifisering. De aktuelle kjemikaliene er enten fullstendig nedbrytbare eller brytes ned til produkter uten miljøskadelige egenskaper. Riggen har kartlagt områder hvor søl av oljeholdig vann eller kjemikalier kan forekomme. I disse områdene er det lukket dren til oppsamlingstank, der væsken renses eller sendes til land. 6.2 Miljøvurdering av utslippene 16

20 7 Vurdering av miljørisiko og oljevernberedskap knyttet til aktiviteten Avgrensingsbrønn 7/8-5 S, boret i 2006, står i dag med en mekanisk plugg og midlertidige sementplugger. Det er gjort en vurdering av at det ikke er nødvendig å utføre miljørisikoanalyse og oljevernberedskapsanalyse for pluggeoperasjonen. Vurderingen er gjort på bakgrunn av følgende fakta: Brønnen kun ble boret inn i vannsonen da olje-vann kontakten ikke ble identifisert. Det er derfor ingen fare for lekkasje av hydrokarboner. Det ble installert og sementert et 7" forlengelsesrør i reservoaret før brønnen ble midlertidig plugget ved bruk av to mekaniske plugger og en sementplugg.de dypeste mekaniske pluggene ble satt og trykktestet i forkant av installasjonen av en sementpluggen. Den mekaniske pluggen vil ikke fjernes i den planlagte operasjonen. Reservoaret vil dermed ikke på noe tidspunkt eksponeres. Siden miljørisikoen relatert til oljeutslipp under operasjonen anses å være neglisjerbar vil det heller ikke være behov for oljevernberedskap knyttet til utblåsninger og større utslipp av hydrokarboner. Eventuell forurensning fra innretningen vil kunne håndteres ut fra riggens interne beredskapsrutiner, og ved behov med støtte fra NOFO, men det vil ikke dimensjoneres for bruk av NOFO-systemer knyttet til denne aktiviteten. 7 Vurdering av miljørisiko og oljevernberedskap knyttet til aktiviteten 17

21 8 Referanseliste Klif Retningslinjer for søknader om petroleumsvirksomhet til havs. TA 2847 NOROG Anbefalte retningslinjer for utslippsrapportering-044. OLF (2007). Veiledning for miljørettede beredskapsanalyser, datert Olje- og energidepartementet TFO Miljø og fiskerivilkår. 8 Referanseliste 18

22 9 Vedlegg 9 Vedlegg 19

23 9.1 Planlagt forbruk og utslipp av borevæske Tabell 9.1 Forbruk og utslipp av borevæske Ammonium Bisulphite Barite Forbruk Utslipp %-andel stoff i kategori Forbruk i kategori Utslipp i kategori Grønn Gul Rød Grønn Gul (Y1) Gul (Y2) Rød Grønn Gul (Y1) Grønn 0,4 0,3 100,0 0,0 0,0 0,4 0,0 0,0 0,0 0,3 0,0 0,0 0,0 Grønn 864,0 0,0 100,0 0,0 0,0 864,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Bentonite OCMA Viskositet Grønn 4,1 0,0 100,0 0,0 0,0 4,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Calcium Chloride Powder Grønn 38,4 0,0 100,0 0,0 0,0 38,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Duo-Tec NS Viskositet Grønn 0,4 0,2 100,0 0,0 0,0 0,4 0,0 0,0 0,0 0,2 0,0 0,0 0,0 ECOTROL RD EDC 99 DW Rød 3,6 0,0 0,0 0,0 100,0 0,0 0,0 0,0 3,6 0,0 0,0 0,0 0,0 Gul (Y1) 384,8 0,0 0,0 100,0 0,0 0,0 384,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Lime Alkalinitet Grønn 25,1 0,0 100,0 0,0 0,0 25,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Handelsnavn Funksjon Kategori Oksygenfjerner Vektmateriale Leirestatbilisator Filtreringskontroll Basevæske Nobug Biocid Gul (Y1) 0,4 0,3 0,0 100,0 0,0 0,0 0,4 0,0 0,0 0,0 0,3 0,0 0,0 Nullfoam Skumdemper Gul (Y1) 0,2 0,1 0,0 100,0 0,0 0,0 0,2 0,0 0,0 0,0 0,1 0,0 0,0 ONE-MUL NS Emulgator Gul (Y2) 19,0 0,0 0,0 100,0 0,0 0,0 0,0 19,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Safe-Solv 148 Løsemiddel Gul (Y1) 4,4 0,0 0,0 100,0 0,0 0,0 4,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Safe-Surf Y Surfaktant Gul (Y1) 4,6 0,0 0,0 100,0 0,0 0,0 4,6 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Soda Ash phregulering Grønn 0,1 0,0 100,0 0,0 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Versatrol M Filtreringskontroll Rød 11,6 0,0 0,0 0,0 100,0 0,0 0,0 0,0 11,6 0,0 0,0 0,0 0,0 VG-Supreme Viskositet Rød 15,2 0,0 0,0 0,0 100,0 0,0 0,0 0,0 15,2 0,0 0,0 0,0 0,0 Totalt 1375,8 0,9 932,3 394,2 19,0 30,3 0,5 0,4 0,0 0,0 Gul (Y2) Rød 9.1 Planlagt forbruk og utslipp av borevæske 20

24 9.2 Borevæske som hentes ut av brønnen Tabell 9.2 Borevæske som hentes ut av brønnen Handelsnavn Funksjon Kategori Baracarb (All grades) Barazan Barite Calcium Chloride Duratone E Vekt/ osmotisk kontroll Grønn Grønn Grønn Grønn Gul (Y2) EZ MUL NT Emulgator Sort GELTONE II Lime Rød Grønn Starcide Biocid Gul (Y1) STEELSEAL (all grades) Bindemiddel Viskositetsendrer Vektmateriale Filtrasjonskontroll Viskositetsendrer Alkalinitetskontroll Alkalinitetskontroll Grønn Clairsol NS Basevæske Gul (Y1) Hentes ut av brønnen %-andel stoff i kategori Forbruk i kategori Grønn Gul Rød Sort Grønn Gul (Y1) Gul (Y2) Rød Sort 6,12 100,00 0,00 0,00 0,00 6,12 0,00 0,00 0,00 0,00 0,02 100,00 0,00 0,00 0,00 0,02 0,00 0,00 0,00 0,00 128,89 100,00 0,00 0,00 0,00 128,89 0,00 0,00 0,00 0,00 6,61 100,00 0,00 0,00 0,00 6,61 0,00 0,00 0,00 0,00 2,41 18,10 81,90 0,00 0,00 0,44 0,00 1,97 0,00 0,00 4,40 0,00 0,00 26,00 74,00 0,00 0,00 0,00 1,14 3,26 1,10 0,00 0,00 100,00 0,00 0,00 0,00 0,00 1,10 0,00 0,90 100,00 0,00 0,00 0,00 0,90 0,00 0,00 0,00 0,00 0,02 0,00 100,00 0,00 0,00 0,00 0,02 0,00 0,00 0,00 0,94 100,00 0,00 0,00 0,00 0,94 0,00 0,00 0,00 0,00 70,09 0,00 100,00 0,00 0,00 0,00 70,09 0,00 0,00 0,00 OCMA Bentonite Vektmateriale Grønn 2,50 100,00 0,00 0,00 0,00 2,50 0,00 0,00 0,00 0,00 Oxygon Totalt Oksygenhemmer Gul (Y1) 0,02 0,00 100,00 0,00 0,00 0,00 0,02 0,00 0,00 0,00 224,02 146,41 70,14 1,97 2,25 3, Borevæske som hentes ut av brønnen 21

25 9.3 Planlagt forbruk og utslipp av sementeringsskjemikalier Tabell 9.3 Forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier. Handelsnavn Barite Calcium chloride brine Funksjon Brine (saltlake) Kategori Forbruk Utslipp %-andel stoff i kategori Forbruk av stoff i kategori Utslipp av stoff i kategori Grønn Gul Grønn Gul (Y1) Gul (Y2) Grønn Gul (Y1) Gul (Y2) Grønn 143,3 0,0 100,0 0,0 143,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Grønn 0,5 0,0 100,0 0,0 0,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 CFR-8L Expanda- Cem Blend N/D/HT Halad-350L HR-5L MicroSilica Liquid MUSOL SOLVENT NF-6 SCR-100 L NS SEM 8 Tuned Spacer E + Sementering Væsketap Retardator Sement - tilsetning Vektmateriale Dispergeringsmiddel Gassmigreringskontroll Skumdemper Retardator Emulgator Spacer addidativ Gul (Y1) 3,3 0,1 64,0 36,0 2,1 1,2 0,0 0,0 0,0 0,0 Gul (Y1) 162,1 3,1 99,6 0,4 161,5 0,6 0,0 3,1 0,0 0,0 Gul (Y1) 6,7 0,1 85,0 14,7 5,7 1,0 0,0 0,1 0,0 0,0 Grønn 2,9 0,0 100,0 0,0 2,9 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Grønn 20,7 0,3 100,0 0,0 20,7 0,0 0,0 0,3 0,0 0,0 Gul (Y1) 3,0 0,0 0,0 100,0 0,0 3,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Gul (Y1) 0,5 0,0 7,4 92,6 0,0 0,5 0,0 0,0 0,0 0,0 Gul (Y2) 0,6 0,0 80,0 20,0 0,4 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0 Gul (Y1) 3,4 0,0 33,3 66,7 0,0 3,4 0,0 0,0 0,0 0,0 Grønn 4,7 0,0 100,0 0,0 4,7 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Totalt 351,6 3,6 341,8 9,7 0,1 3,5 0,1 0,0 9.3 Planlagt forbruk og utslipp av sementeringsskjemikalier 22

26 9.4 Planlagt forbruk og utslipp av riggkjemikalier Tabell 9.4 Forbruk og utslipp av riggkjemikalier Handelsnavn Funksjon Kategori Masava Max Riggvask Gul (Y1) Statoil Multidope Yellow Totalt Jekke/ gjengefett Gul (Y1) Forbruk Utslipp %-andel stoff i kategori Forbruk av stoff i kategori Utslipp av stoff i kategori Grønn Gul Grønn Gul (Y1) Gul (Y2) Grønn Gul (Y1) Gul (Y2) 3,4 2,5 67,5 32,5 2,3 1,1 0,0 1,7 0,8 0,0 0,2 0,1 27,0 73,0 0,0 0,1 0,0 0,0 0,1 0,0 3,5 2,6 2,3 1,2 0,0 1,7 0,9 0,0 9.4 Planlagt forbruk og utslipp av riggkjemikalier 23

27 9.5 Planlagt forbruk og utslipp av slopkjemikalier Tabell 9.5 Forbruk og utslipp av kjemikalier som tilsettes oljeholdig vann Handelsnavn Funksjon Kategori Forbruk Utslipp %-andel stoff i kategori Forbruk av stoff i kategori Utslipp av stoff i kategori Grønn Gul Grønn Gul (Y1) Gul (Y2) Grønn Gul (Y1) Gul (Y2) TC Surf Emulsjonsbryter Gul (Y1) 0,015 0,000 0,00 100,00 0,000 0,015 0,000 0,000 0,000 0,000 EMR -962 Flokkuleringsmiddel Grønn 0,289 0,003 84,62 15,39 0,244 0,044 0,000 0,002 0,000 0,000 WT-1099 Water clarifier Gul (Y2) 0,044 0,002 90,00 10,00 0,040 0,000 0,004 0,002 0,000 0,000 Lime ph regulering Grønn 0,061 0, ,00 0,00 0,061 1,000 0,000 0,003 0,000 0,000 Totalt 0,409 0,005 0,284 0,059 0,004 0,004 0,001 0, Planlagt forbruk og utslipp av slopkjemikalier 24

28 9.6 Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier i lukkede systemer Tabell 9.6 Forbruk av kjemikalier i lukkede systemer. En oversikt over forventet forbruk av kjemikalier i lukkede systemer som omfattes av rapporteringskravet i 62 i aktivitetsforskriften er gitt under. Merk at usikkerheten knyttet til mengder kjemikalier i lukkede systemer som vil være nødvendig under operasjonen er stor. Handelsnavn Funksjon Kate-gori Forbruk Erifon CLS 40 BOP-kontrollvæske Gul (Y2) Shell Tellus S2 V46 Hydraulikk Sort Totalt Sammensetning (%) Forbruk i kategori Grønn Gul (Y2) Rød Sort Grønn Gul (Y2) Rød Sort 1,1 88,5 11, ,0 0,1 0,0 0,0 0,9 0,0 0,0 85,5 14,5 0,0 0,0 0,8 0,1 2,0 1,0 0,1 0,8 0,1 9.6 Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier i lukkede systemer 25

29 9.7 Beredskapskjemikalier Tabell 9.7 Beredskapskjemikalier som vil kunne benyttes under operasjonen. Det er etablert operasjonelle kriterier for bruk av beredskapskjemikalier. Handelsnavn Funksjon Kategori % i kategori Konsentrasjon Grønn Gul kg/m3 Citric Acid ph-regulering Grønn 100 0,7-1,4 CMC EHC Viskositet Grønn 100 1,5-7 Flowzan Viskositet Grønn 100 0,7-6 Ironite Sponge H2S-fjerner Grønn Nobug Biocid Gul (Y1) 100 0,5-1 Nullfoam Skumdemper Gul (Y1) 100 0,3-0,6 Optiseal II Tapt sirkulasjonsmateriale Grønn Safe-Cor EN Korrosjonsinhibitor Gul (Y1) ,3-0,5 Safe-Scav HSN H2S-fjerner Gul (Y1) ,3 Sodium Bicarbonate ph-regulering Grønn 100 1,5-6 Sugar Sement forurensning Grønn 100 N/A 9.7 Beredskapskjemikalier 26