NORSK FISKAR- ALMANAKK 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORSK FISKAR- ALMANAKK 2013"

Transkript

1 NORSK FISKAR- ALMANAKK 2013 All ettertrykk av tekstlig og illustrativt innhold av Norsk Fiskaralmanakk 2013 er forbudt. Redaksjonen av denne utgave er avsluttet pr. midten av november Redigering: Norsk Fiskaralmanakk AS Annonsesalg: Nord-Media Trykk: UnitedPress Poligrafia, Riga, Latvia 2012/2013 Norsk Fiskaralmanakk AS Norsk Fiskaralmanakk tilfredstiller Sjøfartsdirektoratets krav til lover og forskrifter som skal befinne seg ombord på norske fiske- og fangstfartøy. KAPITTELINNDELING 1 Førstehjelp og redning Værtjeneste og kommunikasjon A Sol og måne B Planetdata/Flo og fjære C Praktisk D Kalender Sjøveisreglene Gjelder seilasen Gjelder fartøyet Gjelder fisket Gjelder fredning og forbud Petroleumsvirksomheten Administrasjoner FARGEPLANSJER FOR SEILAS Lyskarakterer Sjømerkesystemet Lanterner Signalflagg ALMANAKKENS GRØNNE DEL Kalendarium med sol- og månetider åtte steder i Norge Daglige klokkeslett for flo og fjære kysten rundt, inkl. Svalbard Høyvann ved Dover FOTO: SKOGLUND ALMANAKKENS GULE DEL Sjøveisreglene komplett Sjøveisreglene i sammendrag Signaler med lyd og/eller lys NORSK FISKARALMANAKK 2013 ISBN X ISBN Sats og layout: Alfamac AS Telefon NORSK FISKARALMANAKK AS Sandviksboder 78b Postboks Follese Telefon

2 Saksregister Henvisning til sidetall: Se også saksregister, side 47 (Grønn del) A Alarmering ved hjelp av DSC Ambulanseredning med helikopter til sjøs Anadrome laksefisk, åpningsforskriften Annex II Avstandstabeller B Balderfeltet Barentshavet, norsk fiske i russisk sone Beaufort vindskala Bevegelige helligdager Brisling, forskrift om fredning Brottsjøen, olje til bruk for å dempe Bruk av lys ved laksefisk og innlandsfisk D Dagbøker Dagen øker/avtar Dagsignaler Danmark, fiskeriterritorium i Nordsjøen Dansk sikkerhetssone Deltagerloven Direktoratet for naturforvaltning Distansetabell på norskekysten Distansetabell Svalbard/Jan Mayen Dover, høyvann i meter Draugen Drivgarnsfiske etter anadrome laksefisk E Ekofisk Ekofisk A Elektroniske sjøkartsystem Enbokstavsignaler Engelske og norske fot Erstatning til fiskere Ervervstillatelse, tilbakekall av EU-sonen EU-sonen, føring av fangstdagbok/rapportering F Fallende sjø Fangstdagbok Fangstrapportering for norske fartøy Midt-Atlanterhavsrygg Fartøyet Favner/meter Fisk Fiske i NAFO, NEAFC og CCAMLRområdene Fiske i områder utenfor Norges jurisdiksjon Fiskerdatabase Fiskeridirektoratet Fiskeriforbudsloven Fiskerigrensen Fiskerigrenser andre land Fiskerikart Fiskeri-og kystdepartementet Fiskesone Norge/Grønland/Danmark, avgrensning Flagg og flagging Fleksible områder, kontroll Flo og fjære Flohøyder, stedlige forhold Flyredningstjeneste, navigering Forgiftning i lasterommet Forurensningsforskriften Forvaltning av sel Færøyene, grenselinje til Norge Føring av fangstdagbok, instruks for..375 Føring av manntall Førstehjelp om bord... 3 G Godkjente kontrollforetak Gradnett i norske sjøkart Grunnlinjepunkter, Fastlands-Norge..320 Grønland, data for 12 og 200 n. m grense Gullfaks-området H Havforskningsinstituttet Havressurslova Heidrunfeltet Hjerte-lunge-redning... 9 Hovedredningssentralen...12/432 Hydrostatisk utløser I Identifikasjonslys Inndragning av fangst Internasjonale signalflagg Island, 200-mils grense Island, grenselinje til Jan Mayen Island, grunnlinjepunkter Islandske værvarsler Istjeneste J Jakt og fangsttider, forskrift om Jan Mayen, fiskerisonen Jan Mayen, grenselinje til Island Jan Mayen, fiskerisone Jan Mayen, grunnlinjepunkter Jordens gradenett K Kalender Kompensasjon for tapt fangstid Konsesjonsforskriften Konstruksjon, utstyr og drift for fartøy>15m Kontroll av fiske-/fangstfartøy 10,67 til 15 meter Kuldevirkning av vind Kuling- og stormvarsler Kystvakten Kystverket L Laksefiskeloven Legeråd over radio Lover og forskrifter Luftfartsradiofyr Lufttemperaturer Lufttrykk (Omregningstabell) Lus og stjerne i sjøkart Lyse netter Lyskarakterer M Manntall, føring av Manøversignaler Maritime radiofyr, DGPS Matloven Medisinsk rådgivning Metarea XIX Midnattsol og mørketid Mål og vek Måne i Nordishavet Måne i sør N Nasjonale dager Nautiske mil Kilometer Statue miles.117 Navigasjonsinstallasjoner, feil på Navigasjonslanterner Navigasjonsvarsler Navigering ved flyredning...10/15 Navtex Nedsenking av garnredskap Njordfeltet Norges Fiskarlag Norges sjøterritorium Norges økonomiske sone Nornefeltet Norsk fiske i russisk sone i Barentshavet Norske sjøkart Nyttefisk Nødnumre Nødprosedyre ved radiotelefon Nødsignalutstyr Nødsignalutstyr, påbudt O Offisielle flaggdager Omregningsfaktorer Oppgaveplikt for fiskeog fangstfartøy Opplysningsplikt ved landing og omsetning av fisk Oppmerking av farvann Oppslagsbøker om bord P Planetdata Posisjonsrapporteringsutstyr, krav til.263 R RACON, maritime radarfyr Radarsvarer Radio Medico... 3/13 Radio Medico Radio- og radioutstyr, påbudt Radioanlegg/-tjeneste i fiske-/fangstfartøy Radiodekningsområde A1 og A Radiofyr, luftfart Radioinspeksjon Radionavigasjon (DGPS Rapportering av fangst for norske fartøy Redning og ambulanse til sjøs Redningsdrakter...18/19 Redningsflåte Redningshelikopter Redningsselskapet Registrering og rapportering ved fiske, forskrift S Sanking av egg og dun Satelittbasert overvåking Satelittovervåkning av nødpeilesendere.13 Seismisk fartøy på norsk sokkel Signaler ved nedsatt sikt Signalfigurer Signalflagg, internasjonale Sikkerhetsopplæring for fiskere Sikkerhetsrutiner om bord, sjekkliste.191 Sikkerhetsrutiner om bord, sjekkliste.186 Sjekkliste for fiskefartøy 6 10,67m Sjøfartsdirektoratet Sjømerkesystemet IALA Sjøterritorium Fastlands-Norge Sjøulykker/-forklaring Sjøveisreglene komplett Skipsmedisin Skipssikkerhetshetsloven Sol i sør Sol- og månetabell Sommertid Sorteringsrist i reketrål, utforming og innmontering Sorteringsristsystem, bruk i fiske med stormasket trål Spesialtjeneste Spesialvarsel for utsatte kystområder.. 29 Sporing via satellitt, krav til utstyr Statfjord A Statfjord B Statfjord C Storbritannia, 200-mils grense Storbritannia, kart over grenselinje Svalbard, fiske etter reker i fiskevernsonen Svalbard, fiske etter reker i territorial-/ indre farvann Svalbard, fiskevernsone Svalbard, forskrift om høsting Svalbard, grunnlinje sjøterritoriet ved Svalbard Svalbard, maskevidde etc fiske i fiskevernsonen Svalbard, maskevidde etc... fiske i territorial-/indre farvann Svalbard, rabies Svalbard, rabies Svalbard, rapportering ved fiske i fiskevernsonen Svalbard, rapportering ved fiske i territorialfarvann og indre farvann Svalbard, satellittbasert overvåking i fiskevernsonen Svalbard, satellittbasert overvåkning i territorialfarvann og indre farvann Svalbardmiljøloven Synsvidde i værmelding T Tidevannstabell Troll B Tusmørke U Utsatte kystområder Utøvelse av fiske i sjøen V VHF-maritim Viktige datoer Vindkjølingseffekt Vindskala Værsendinger på telefoni Værtjeneste Værutsatte områder Værvarsler over NAVTEX Værvarsler, ordinære Værvarsling, spesialtjenester Værvarslingsområder Å Åsgardfeltet...413

3 Førstehjelp og redning om bord 3 Sideoversikt, alfabetisk Alarmering ved hjelp av DSC...20 Ambulanseredning med helikopter til sjøs...10 Forgiftning i lasterommet...14 Sikkerhetsopplæring for fiskere...15 Førstehjelp om bord... 3 Hjerte-lunge-redning... 9 Hovedredningssentralen...12 Huskeliste for redningsdrakter...19 Kuldevirkning av vind...12 Kystvakten...16 Legeråd over radio Ved alvorligere akutte sykdomstilfeller eller skader kan det søkes foreløpig hjelp ved å innhente legeråd over radio. Skipet kan kalle opp nærmeste Kystradiostasjoner som formidler radiolegetjenesten for handelsflåten og har fast forbindelse med lege. Tilsvarende hjelp ytes og fra andre kystradiostasjoner. Denne tjenesten går under navnet Medico. For kroniske plager har det oftest liten hensikt å søke legeråd over radio, unntatt ved alvorlige forverrelser. Det har fra tid til annen vært drøftet om henvendelser over radio om legeråd skulle avfattes i en eller annen bestemt kode, men man er blitt stående ved at det er best å bruke alminnelig språk. Det gjelder å uttrykke seg så klart som mulig. Kystradiostasjonene formidler direkte kontakt mellom vakthavende MEDICO lege og skipet via radiotelefoni og satelitt (EIK). Legeråd kan også formidles med skriftlige meldinger. Tjenesten er gratis. I sykdomstilfeller bør alltid angis når sykdommen begynte og hva pasienten merket først. Deretter nevnes eventuelle senere sykdomstegn og når de opptrådte. Så Legeråd over radio Navigering ved flyredning...15 Nødnumre...21 Nødprosedyre ved bruk av radiotelefon...21 Nødsignalutstyr...20 Radio Medico... 3 Redning og ambulanse til sjøs...12 Redningsdrakter...18 Redningshelikopter...12 Redningsselskapet...12 Satelittovervåkning av nødpeilesendere...13 anføres resultatet av en undersøkelse av pasienten. Først tas de mer almene forhold om han ser syk ut eller virker nokså kjekk, om klar, omtåket eller bevisstløs, om ansiktsfarge, puls, temperatur, eventuelt om antall åndedrett pr. minutt, om han svetter, eventuelt kaldsvetter, o.l. Dernest tas lokalfunn, f.eks. rødhet i halsen, trykkømfintlighet over hele eller deler av magen, osv. Ved skadetilfeller går man frem på lignende måte. Spesielt er det viktig å få frem om det foreligger sår, om blødning er under kontroll, om åndedrettet synes å foregå normalt, om kvalme eller brekninger, om tegn til sjokk. Ved skader som kan om fatte nyrer og urinveier gis opplysning om vannlating etter skaden, og eventuelt om urinens utseende. Til veiledning for legen bør til slutt alltid anføres hvor far tøyet befinner seg, hvor man skal hen, når man venter å være i havn og eventuelt hvilke anløpsmuligheter det er underveis. Hvis det etter avtale med legen sendes nye meldinger kanskje med 12 eller 24 timers mellomrom er det bl.a. viktig å få frem om pasienten virker verre eller bedre, eller om tilstanden er uendret siden forrige melding. Radio Medico (Se kanaloversikt side 13) Legeråd over radio til norske skip i utenriksfart. Radio Medico gir medisinsk assistanse til fartøy som trenger hjelp til behandling av syke og skadede. Tjenesten er gratis. Når det haster: Presenter problemet (alder/kjønn). Motta råd om strakstiltak. Utfør disse. Kom tilbake for oppfølging. Mindre hast: Navn, fødselsdata, kjønn. Kallesignal (skipets navn, rederi). Problem - symptomer. Puls, respirasjon, blodtrykk, hudfarge. Sår, utslett, hevelse. Ved synlige forandringer: Send digi talt bilde over e-post. Kontaktmåte Merknad VHF/DSC og telefoni kanal 16 MMSI Common MF/DSC og telefoni 2182 khz MMSI Common HF-telefoni (Bodø Radio og kanal 401 l (Svalbard) INMARSAT Telex eller telefon (via EIK CES eller kortnummer 32 som indikerer at Radio medico er ønsket. Går direkte til Rogaland radio Direkte telefon til (Radio Medico) eller (Rogaland radio) E-post for medisinsk råd: (din e-post vil automatisk bli rutet til Rogaland Radio) Alternativt kan brukes: For administrative henvendelser bruk:

4 4 Drukning De fleste som er ved å dø på grunn av drukning, har passert et stadium med nedkjøling. Det kan være meget vanskelig å påvise livstegn i dette stadium. Det er viktig at den forulykkede så raskt som råd er bringes vekk fra de kalde omgivelser. Sett i gang med dersom den forulykkede er bevisstløs og ikke puster. Sett i gang straks! Bruk ikke tid på å tømme lungene. Kast ikke bort tid med å rope unødig på hjelp. Stans ikke behandlingen under flytting eller transport. Bevisstløshet Den viktigste førstehjelp til personer som er bevisstløse, er å skaffe og sikre FRIE LUFTVEIER. Sikring gjøres best ved å legge pasienten i stabilt sideleie hvis han puster selv. Ved side leie unngår man at tungen faller bakover i halsen og blokkerer for luftveiene, og ved sideleie er det utrenn fra munnen for blod og oppkast. Kontakt alltid Radio Medico for å få råd om behandling, oppfølging og eventuelt transport til sykehus. Det kan være nødvendig å holde på en times tid, kanskje lenger, før alt håp er ute. Lege må kontaktes så snart det er mulig, men husk alltid at det som blir gjort for pasienten de første minuttene kan avgjøre liv eller død. Hjerte-lunge-redning Tilkall hjelp først: RING 120/113 (Se plansje side 9) Legg personen på ryggen, på et hardt underlag. Gi ham brystkompre sjoner ved mistanke om kvelning. Sett i gang med hjerte lunge redning. Sørg for frie luftveier ved å løfte kjeven fremover og bøye forsiktig hodet bakover. Start med 2 innblås inger. Blås til brystet hever seg. Hver innblåsing skal vare i ca. 2 sekunder. Finn det riktige trykkpunktet over hjertet ved å plassere håndroten mellom brystvortene (eller to fingerbredder ovenfor brystbeinspissen). Plasser håndroten mot trykkpunktet. Legg den andre hånden oppå. Fingrene skal peke oppover. Du skal bare berøre brystkassen med håndroten. trykk brystkassen ned 4-5 cm pr. komprsjon. Trykk 15 ganger i ekkeflge. Hastighet 100 ganger i minuttet. Fortsett med innblåsninger, deretter 15 kompresjoner. Hvis det surkler mye i luftveiene, eller svelget snues pasienten raskt i sideleie slik at vann tømmes ut. Rens munnen for vann eller oppkast med to fingre, og fortsett hjerte-lunge-redning i minst 30 minutter. Stans ytterligere varmetap ved å fjerne våte klær og plasser pasienten på et varmt rom. Kjenn etter puls i halspulsåren (halspuls). La peke- og langfinger gli fra adamseplet ned mot gropen mellom luftrøret og halsmuskelen. Stabilt sideleie for bevisstløs person som puster. Fjern det grøvste av mulig oppkast bruk fingrene eller et lommetørkle. Behold pustende, men bevisstløs pasient i stabilt sideleie. IKKE la ham ligge på rygg! IKKE støtt ham opp under hodet.! Hvis pasienten ikke puster: Vend ham på rygg og sett i gang med hjerte lunge redning. Kontakt lege. Årsaken til at en person blir bevisstløs, kan være så mangt fra et vanlig illebefinnende til hjerteslag (infarkt), hjerneblødning (slag), men også sukkerslag og forgiftning. Sirkulasjonssvikt Sirkulasjonssvikt vil si at blodsirkulasjonen ikke er tilstrekkelig til å dekke det behov kroppen har for surstoff (oksygen). Hjernen er mest følsom for påvirkning. Den kan ha varig skade dersom blodtilførselen er avbrutt i bare få minutter (3 5 minutter). Sirkulasjonssvikt er en alvorlig til stand. Det hender at livet ebber ut selv om alle hjelpemidler er for hånden. Symptomer Huden er kald, blek og klam. Puls og pust er hurtig. Blod trykket synker (pulsen er vanskelig å finne/telle). Pasienten er gjerne urolig og engste lig, og klager over tørste. Ved videre utvikling av sirkulasjonssvikt inntrer bevisstløshet. Årsaker Årsak til sirkulasjonssvikt kan bl.a. være nedsatt blodvolum på grunn av ytre eller indre blødninger, nedsatt hjertearbeid, samt utvidelse av blodårer (og dermed for svakt blodtrykk) på grunn av forgiftning, allergiske reaksjoner, sterke smerter m.m. VIKTIGSTE FØRSTEHJELP: Skaff frie luftveier Stans blødninger

5 5 Forebyggelse/behandling Hurtig behandling er viktig når sirkulasjonssvikt er inntrådt eller kan fryktes å inntre. 1. Legg pasienten flatt med bena høyt. OBS: Ved brystskade kan det være best med halvsittende stilling. 2. Stans eventuelle ytre blødninger. Trykk en bunke kompresser mot det blødende stedet samtidig som det blødende stedet løftes så høyt som mulig. I steden for kompresser kan rene håndklær nyttes, eller det som er for hånden av rene klær. 3. Spjelk eventuelle brudd (skadet legemsdel skal holdes i ro). 4. Få pasienten til å roe seg. Ved sterke smerter gi morfin. 5. Gi surstoff (oksygen) om mulig. 6. Tilstreb normal legemstemperatur (ta av våte klær og dekk pasienten til). Rommet skal være varmt. 7. Pass på at luftveiene er åpne. 8. Kontakt Radio Medico. OBS! Gi aldri pasienter med sirkulasjonssvikt noe å drikke! Spesielt ikke alkohol! Sårskader Det skjelnes mellom ENKLE SÅR (hud eller slimhinne er skadet), og KOMPLISERTE SÅR (skader som omfatter knokler, større blodårer, nerver, sener, eller indre organer). Obs. at et knivstikk kan ha liten ytre åpning, men indre organer kan være alvorlig skadet. Førstehjelp er å stanse ytre blødning, eventuelt ved å trykke en bunke kompresser mot såret og løfte det blødende stedet. Indre blødning kan vanskelig behand les av en legmann. Se under «Sirkulasjonssvikt». Enkle, mindre sår Vask rundt såret med rent vann. Synlige fremmedlegemer fjernes, enten ved hjelp av steril kompress, eller med ren pinsett. Bruk ikke fingrene. Såret bør derettter helst lukkes. Sårkantene kan trekkes sammen ved hjelp av plaster på tvers av såret. Dekke med steril kompress. Hansaplast eller enkeltmanns pakke er utmerket som bandasje. De fleste blødninger stopper etter slik behandling. Større sår Det viktigste er å stanse blødning, ellers kan pasienten dø. Press et lag av flere kompresser eller håndklær mot det blødende stedet samtidig med at stedet løftes (hvis skaden er i bevegelig kroppsdel). IKKE fjern dyptsittende fremmedlegemer som rager opp fra såret. Man kan i så fall risikere svære blødninger. Dekk såret med steril bandasje, hvis steril bandasje has. Bygg opp omkring et utstikkende fremmedlegeme, så det ikke presses enda lenger inn av bandasjen. Unngå bruk av omsnøring for å stanse blødning. Om snøring legges bare dersom arm eller ben er revet av, eller nesten revet av. Omsnøring (tourniquet) legges da så langt ned mot stumpen som mulig. Bruk ikke hyssing eller tynne lisser til omsnøring, bruk et belte eller et håndkle, stram til og fest. Legg deretter vanlig sårbandasje. La omsnøringen stå til pasienten er kommet til behandling hos lege. Eventuelt benbrudd må spjelkes. Fest trepinner til det brukne lemmet. Morfin kan være nødvendig for å lindre smerter. Vær oppmerksom på risiko for sirkulasjonssvikt. Kontakt lege for videre hjelp. Sårskader i særlige regioner Hode Kutt i hodebunnen blør ofte kraftig, men slik blødning vil alltid stanse ved trykk på bandasjen. Det ser farligere ut enn det er. Bryst Vær oppmerksom på at det kan være hull inn til lungen, f.eks. etter knivstikk. Ved minste mistanke om dette således hvis den tilskadekomne puster tungt må lege kontaktes snarest. For øvrig behandles såret som andre sår. Mage Det kan være hull inn til bukhulen med hull på tarm eller annet organ. Den tilskadekomne må opereres snarest. Legg på steril bandasje. Pasienten må ligge i ro. Ingen ting å spise eller drikke. Gi penicillin eller annet antibiotikum. Vær obs. på sirkulasjonssvikt. Brudd Man deler tegn på brudd i to grupper sikre bruddtegn og usikre bruddtegn. Sikre bruddtegn, foruten synlig brudd, er unaturlig bevege lighet, forandret akseretning, forkortning av lem, gnisselyd fra bruddender. Usikre bruddtegn er smerter, hevelser, misfarging av hud, nedsatt bevegelighet. Ved tvil om brudd eller ikke brudd, skal skaden alltid behandles som brudd. Det viktigste er å holde pasienten og det skadede område i ro. Kontakt lege. Hode Brudd i hodet skyldes kraftig slag og er ofte ledsaget av hjernerystelse. Ofte ser man ikke bruddet, kan bare ha mistanke. Et nesten sikkert merke på brudd er hvis det etter en stund danner seg tegn til blødning rundt øynene uten at det er der slaget har truffet. Likeså hvis det kommer blod fra det ene eller begge ører uten at skaden er der. I slike tilfeller skal pasienten ha absolutt ro. Han skal ligge flatt og må ha vakt hos seg som passer ham. Hvis han er bevisstløs se under «Bevisstløshet». Søk kontakt med Radio Medico snarest. Ribben Symptomer ved vanlig brudd, oppstått ved fall mot bord kant, rekke eller lignende, er smerte når man trykker mot det brukne stedet. Likeens smerte samme sted når pasienten puster dypt. I sjeldne tilfeller kan det være indre

6 6 skade med luftdannelse utenpå lungen. Den tilskadekomne er da tungpusten og tilstanden kan bli alvorlig. Kontakt lege snarest. I det overveiende antall tilfeller er ribbensbrudd helt ufarlig. Ribbensbrudd er dog smertefullt ved dyp pusting, ved hosting og nysing, og smertene varer gjerne i to til tre uker, med forverring til omkring den tiende dag. Rygg Også brudd i rygg er aller oftest ufarlig. Men en sjelden gang er det fare på ferde, nemlig hvis ryggmargen er skadet. Lammelse i bena vil da oppstå. Ved mistanke om slik komplikasjon er det viktig å få pasienten hurtig til lege. Ved mistanke om brudd i ryggen, selv et ufarlig, må pasienten ligge flatt på et forholdsvis hardt underlag til lege kan tilse ham. Støtt ham godt opp så han ikke blir kastet ut av køya under slingring. Bekken Ha mistanke til bekkenbrudd hvis den skadede er blitt klemt hardt med bekkenet mot et eller annet. Brudd er mest sannsynlig hvis det smerter når man trykker forsiktig fra den ene siden mot den andre. Likeens hvis det etter en stund ses tegn til blødning på en eller begge sider av pungen. Legg den skadede til sengs og støtt ham godt opp. Må til behandling hos lege så snart forholdene gjør det mulig. Armer Et vanlig bruddsted hos eldre mennesker, er høyt oppe på overarmen. Slike brudd er sjelden løse. Bandasjér over armen inn til kroppen med et bredt bind. Legg underarmen i fatle. Midt på overarmen er bruddene løse. Det er smertefullt ved den minste bevegelse. I slike tilfeller må man spjelke. Legg bandasjene som ovenfor. Fatle. Brudd i albuepartiet bandasjeres på samme måte. Også her bør man spjelke. Passende stykker av stiv papp egner seg godt. Brudd i underarmen er likeens ofte løse og smertefulle. Foreta spjelking. Legg bandasje slik at det brukne stedet kommer mest mulig i ro. Ved brudd i håndledd og fingrer er behandlingen i første omgang den samme. Ben Brudd i lårhalsen er valig hos eldre mennesker som faller mot hoften. Det medfører smerte. Ofte men ikke alltid ligger foten utovervendt. Legg pasienten til sengs. Støtt foten godt opp. Lår og legger Bruddene er gjerne løse og må spjelkes. Legg pasienten til sengs og støtt ham godt opp. Knær Det er smerter ved bevegelse. Den tilskadekomne kan ikke stå på foten, og kneet begynner ofte å hovne opp på grunn av blødning i leddet. Pasienten må ligge i ro og med kneet lett bøyet legg en pute under. Støtt ham godt opp. Hælben Brudd i hælbenet kan oppstå ved fall fra høyde. Det er sterke smerter i hælregionen. Legg pasienten til sengs. Tær Uskyldig. Trenger som regel ingen særlig behandling. Leddskader Det er ofte vanskelig å skjelne leddskade fra brudd. I ankelleddet er forstuvning svært vanlig. Det er smerter, gjerne foran ankelknokene. Hvis pasienten kan gå på foten, er det som oftest en forstuvning. Likevel kan det være brudd, men da av ufarlig art. Elastisk bind og ro med foten høyt er det beste. Samt kalde omslag. Den tilskadekomne kan være oppe dersom han kan stå på foten. Antatt «skulder av ledd» kan skyldes brudd av forskjellig type. Bandasjér overarmen til kroppen, legg en liten pute i armhulen. Underarmen i fatle. Støtt pasienten godt opp. Eventuelt gi smertestillende tabletter. Kontakt Radio Medico over radiotelefonen før et mulig forsøk blir gjort ombord på å få skulder i ledd. Dette gjelder hvis det tar lang tid (f.eks. 1 2 døgn) før pasienten kan komme under legebehandling. Forbrenninger Det er oftest hender og føtter det går ut over. Det beste man kan gjøre er å få det forbrente stedet i vann hurtigst råd er. Det reduserer smertene og hindrer at forbrenningen trenger seg dypere inn enn «nødvendig». Ca. 20 C vann er det beste hvis man skal nedkjøle lenge. For å spare tid kan tøy og skotøy klippes bort nede i vannet. Vannet skal være kaldt. Sjøvann kan brukes. Hold det forbrente stedet i vannet en halv times tid. Vask etterpå med pyriseptvann og legg på brannbind eller salvekompresser. Ved store forbrenninger er det nødvendig å gi morfin for å lindre smerte. Legg pasienten i rene lakener. Salvebandasje. Pasienten må ha ro. Rikelig å drikke voksen minst 2 liter i døgnet. Blemmer kan oppstå på det forbrente stedet, de trengs ikke klippes opp. Det er viktig å beskytte det forbrente område mot forurensning. Forebygg sirkulasjonssvikt. Ved svære forbrenninger er det nødvendig med sykehusbehandling snarest mulig. Kontakt Radio Medico mens den skadede blir avkjølt. Forfrysninger Det er oftest fingrer, ører, nese. Det oppstår blekhet og smerter. Men smertene forsvinner etter kort tid, og det er andre som må oppdage at nesa eller et øre er blitt kritthvit. Pasienten legger hånden inn mot nakne kroppen

7 7 hvis det bare er fingrer som er forfrosset. Pasient med forfrysninger skal ellers inn i oppvarmet rom. Han skal bevege armer og ben. Gi ham litt varmt å drikke. Gni aldri det forfrosne stedet med snø, men legg f.eks. en forfrossen hånd i varmt vann (32 40 C). Øyeskader «Rusk» på øyet kan skylles med vann.et rusk som har satt seg fast, må fjernes av lege. Legg steril bandasje over øyet hvis det er sårskade. Få den tilskadekomne til lege hurtigst mulig. Sterke væsker som er kommet inn på øyet må skylles bort med rikelig vann. Lege må kontaktes. Forgiftninger Gasser Pasienten må ut i frisk luft hurtigst mulig og i liggende stilling, eventuelt stabilt sideleie. Tuml minst mulig med ham. Sett i gang med hjerte-lunge-redning uten å nøle dersom han er bevisstløs og ikke puster. Forsiktig hvis bevisstløs person blir oppdaget i rom med giftig gass! Lut og syrer Hvis utvendig: Skyll med rikelig vann! Ved inntak av lut og syrer kan livstruende komplikasjoner oppstå. Fremkall IKKE brekninger (skaden i spise røret kan forverres ved oppkast)! Gi rikelig med vann å drikke. Gi medisinsk kull hvis det finnes. Stabilt sideleie. Kontakt Radio Medico. Rask transport til lege/ syke hus er nødvendig. Petroleumsdestillater Fremkall IKKE brekning ved inntak av bensin, white spirit og andre petroleumsdestillater. Gi 2 3 spiseskjeer matolje IKKE VANN! Kontakt lege. Petroleumsdestillater bindes av matolje, men vil ligge og flyte oppå vann. Gi derfor matolje, men ikke vann. Brekning skal ikke fremkalles av den grunn at ved oppkast kan petroleumsgasser komme ned i luftveiene og gjøre store skader. Det samme gjelder ved inntak av lut og syrer. (Se ovenfor.) Alkohol Løs på alt som strammer hvis pasienten er bevisstløs og man er sikker på at det dreier seg om bare ren alkohol. Legg pasienten i ventilert rom og hold ham under tilsyn. (Se ellers under «Bevisstløshet».) Metanol (tresprit) Meget farlig selv små mengder kan føre til blindhet eller død. Symptomene kommer ofte først etter en tid, alle som har smakt på stoffet skal behandles like omhyggelig, og selv om de tilsynelatende ser friske ut. (Se ellers under «Bevisst løshet».) Pasient som kan drikke og selv om han ser helt frisk ut skal hvis mulig gis 30 til 40 gram natriumbikarbonat (dobbeltkulsurt natron) i et glass vann. Fortsett med gram hver time til man har ham på sykehus. Alkohol er motgift. Har man ikke annet, så gi to drammeglass brennevin straks den syke kan svelge. Senere en spiseskje brennevin hver time til han er på sykehus. Beskytt pasientens øyne mot lys. Husk at ALLE som har drukket metanol skal på sykehus så hurtig som mulig, selv om de virker helt friske. Kontakt Radio Medico. Matforgiftninger Fremkall brekning ved å putte fingeren i halsen. Gi avføringsmiddel og noen spisekjeer medisinsk kull med vann. Sykehusbehandling trengs snarest hvis dette ikke hjelper og pasienten stadig blir dårligere. Sovemiddelforgiftninger Det er oftest gode utsikter til at pasienten kommer seg, selv om han er bevisstløs. Men er dosen tilstrekkelig stor, er det meget alvorlig og pasienten kan dø hvis han ikke hurtig kommer på sykehus. Prøv å fremkalle brekning hvis pasienten er våken eller bare døsig. Legg hodet lavt og hold pasienten varm. Pass godt på ham ved krampetilfeller og ved brekninger. (Se under «Bevisstløshet».) Bruk «Munn til munn»- metoden hvis pasienten får vanskeligheter med å puste. I alle alvorlige tilfeller er det viktig å få pasienten til sykehus. Elektrisk støt I alvorlige tilfeller, som ved høye spenninger, vil den skadete falle om med et skrik og være bevisstløs. Det er sikrest å bryte strømmen før man løper den skadete til hjelp, hvis det fortsatt er kontakt med, eller fare for kontakt med kraft førende gjenstand. Slå av bryter eller skru ut sikringer. Eventuelt: Grip fatt bare i den skadetes klær (hvis de er tørre). Ha selv tørt tøy rundt hendene, eller bruk annet isolerende materiale. Hjelperen må stå isolert. Best med gummifottøy. Unngå kontakt med rør eller andre jordete deler. Ved vanlig spenning ( volt) er faren langt mindre, men også slik spenning kan være livstruende under særlig ugunstige omstendigheter. Samme fremgangsmåte som ovenfor. Sett i gang straks med hjerte-lunge-redning (Se side 9) dersom den skadete har vanskelig for å puste. Eventuelle brannsår kommer i annen rekke.

8 8 Fremmedlegeme i hals Å få et større matstykke eller annen gjenstand i halsen kan være livstruende hvis luftrøret stoppes til (åndedrett opphører). Behandling er et raskt og kraftig slag med håndflaten mellom skulderbladene. Et eller flere slag. Hvis dette ikke hjelper, kan man trykke kraftig og hurtig innover og oppover i mellomgulvet (stå bak pasienten og trykk med knyttet hånd, se illustrasjon). Luften i lungene vil da tvinges opp og ut på grunn av presset, og som regel rive fremmedlegemet med seg. Gjenta trykket flere ganger hvis nødvendig. Små barn kan dunkes med håndflaten mellom skulderbladene mens de holdes i løft etter bena (hodet ned). Dette gir kombinasjon av ryggslag og press mot mellomgulvet. Større barn som er for tunge til å holdes etter bena, kan løftes ved grep under livet (slik at de henger i bøy over hjelperens arm mens ryggslagene gis). Sikkerheten ombord Norsk Fiskaralmanakk gjør oppmerksom på de spesial brosjyrer som Sjøfartsdirektoratet utgir om sikkerhet ombord i fiske- og fangst fartøyer. Sjøfartsdirektoratet har også utgitt informasjonsboka «Sikkerhet gir den beste lott». Fra informasjonshåndboka gjengir vi her oppslag om bommer og vinsjer. Tegningen viser de seks vanligste håndsignaler. opphiving av basbåt plassert akter ut, må ekstra kasteblokk til rigges mest mulig loddrett under bomtoppen. Utstyr og redskap skal være skikkelig vedlikeholdt og tilgjengelig til enhver tid. Lær og bruk de seks vanligste håndsignaler som tegningen viser. Belast ikke bommer og redskap med mer enn de er merket for. Bommer og redskap som blokker, sjakler, kroker, hov, grabb o.l. skal være tydelig merket med tillatt arbeidsbelastning (S.W.L.). Unngå rykk i heisewiren. Bruk spett eller annet egnet redskap til å løsne last som har satt seg eller er tilfrosset. Vær forsiktig ved arbeid og ferdsel i nærheten av fjernstyrte vinsjer. Merk slike arbeids plasser med varselskilt. Signalmann må alltid brukes når den som betjener vinsjen ikke har full oversikt over hivet. Gå ikke under hengende last. Alle bolter og sjakler for feste av blokker, topprep, gjerdere og preventere til beslag i mast eller bom skal være sikret med splint, eller bendslet. På eldre fartøyer hvor lastebom forut benyttes til

9 9 Hjerte/lunge-redning Basal hjerte/lunge-redning (HLR) for voksne og barn over 1 år Er pasienten våken? Rist forsiktig Rop høyt Reagerer ikke Rop på hjelp Ring: 120 (akuttnummer til nærmeste kystradiostasjon) VHF (AMK-sentral) Frie luftveier Bøy hodet bakover og løft haken frem Se, lytt og føl etter pust i inntil 10 sek. Puster pasienten normalt? NEI JA Har du ringt: 120 (akuttnummer til nærmeste kystradiostasjon) VHF (AMK-sentral) Start hjerte/lunge-redning Hjerte/lunge-redning 30 bryst-kompresjoner Trykk 4-5 centimeter dypt (trykk midt på brystbenet mellom brystvortene) Frekvens 100 / minutt 2 innblåsninger Bøy hodet bakover Klyp igjen neseborene Blås langsomt og bare til brystet hever seg Reagerer Overvåk Skaff hjelp hvis nødvendig Sideleie Sjekk pulsen Overvåk Fortsett med 30 brystkompresjoner og 2 innblåsninger til hjelpen kommer Utarbeidet i samarbeid med dr.med Lars Wik, NAKOS Januar Oppdatert/Kontrollert av AstraZeneca juni 2008.

10 10 Ambulanseredning med helikoptere til sjøs MEDEVAC Medisinsk evakuering fra fartøy er å betrakte som redningstjeneste 1 Innledning Henting av syke eller skadede fra fartøyer med helikopter kan innebære en viss risiko for så vel pasienten som helikoptermannskapet, og bør kun skje i alvorlige tilfeller. Etter gjeldende regler skal helikopterambulanse om mulig rekvireres av lege. Fartøysjefen bør derfor søke kontakt med lege/amk sentral (tlf. 113) gjennom den nærmeste kystradiostasjon eller ved hjelp av mobil telefon. Kystradioene vil også kunne sette fartøyet i kontakt med MEDICO ved Haukeland sykehus for legeråd/spørsmål om evakuering med helikopter (se eget kapittel om «Legeråd over radio», side 3. Dersom dette ikke er mulig kontaktes Hovedredningssentralen, som kopler inn vakthavende lege på redningsheli kopteret. Legen vil avgjøre om evakuering med helikopter er nødvendig.ambulansetransport med helikopter kan i dag utføres i hele Nordsjøområdet og ellers nordover langs kysten til en avstand av ca. 200 nautiske mil fra land, eller tilsvarende lenger dersom drivstoff fylles på Svalbardøyene eller ved oljeinstallasjoner. Det kan i visse tilfeller være nødvendig at fartøyet etter avtale med hovedredningssentralen, setter kurs mot en havn inntil værforholdene eller avstand tillater flyging. 2 Fremgangsmåte ved anmodning om helikopterambulanse Når helikopterambulanse er nødvendig, anropes en kystradiostasjon, og det gis opplysninger om følgende forhold: a) Rekvirerende lege, hvis lege er konsultert. b) Fartøyets navn og type samt eventuelle spesiellekjennetegn nøyaktig posisjon kurs/fart vær- ogsjøforhold samt vindens retning og styrke. c) Flest mulig opplysninger om pasientens tilstand (hvis ikke dette allerede er gitt til lege). d) Sambandsmuligheter inkludert om fartøyet kan kommunikeres på 2182 khz og VHF kanal 16. Oppgi evt. mobiltelefonnummer. Fartøyet skal for øvrig bli på den frekvens som det har opprettet forbindelse med kystradiostasjonen på, idet redningstjenesten eller kystradiostasjonen vil komme tilbake og informere fartøyet når helikopteret kan ventes å være fremme, samt eventuelle andre instruksjoner. e) Såfremt det skjer noen endringer i de gitte opplysninger, skal fartøyet øyeblikkelig gi beskjed til kystradiostasjonen om dette. 3 Forholdsregler før helikopteret ankommer a) Hold konstant lyttevakt på 2182 khz/ch 16, eller på en annen avtalt frekvens b) Redningssentralen vil i god tid før helikopteret ankommer, enten direkte eller via kystradiostasjonen, avtale hvilken fremgangsmåte som vil bli benyttet ved henting av pasienten samt med instruksjoner om markering av fartøyet med flagg, lys, raketter ellerlignende c) Skal pasienten hentes fra fartøyet, påses det at landingsstedet er klargjort. Antenner over landingsstedet tas ned. Løse gjenstander gjøres fast eller fjernes helt, da disse kan virvles opp av helikopterets rotorstrøm. Skal pasienten hentes fra redningsbåt eller redningsflåte, påses det at disse er klargjort slik at de kan settes på sjøen så hurtig som mulig. d) Pasienten gjøres klar slik at han hurtig kan bringes ombord i helikopteret eller redningsbåten/redningsflåten. e) Under avhenting av pasienten vil det være et meget høyt støynivå. Sørg derfor for å avtale nødvendige signaler mellom mannskapet før helikopteret ankommer. f) Ved henting av pasienter om natten sørges det for at landingsstedet er best mulig belyst. Pass på at ikke noe lys blir rettet mot helikopteret, da flygeren kan bli blendet.eventuelle hindringer skal belyses slik at helikopterflygeren er klar over hvor de befinner seg. g) Lyskaster kan brukes for å lette helikopterets lokalisering av fartøyet. Lyskasteren stilles da slik at den lyser oppover og slukkes så snar helikopteret ankommer. h) Dersom det er nødvendig å bruke båre, vil denne bli firt ombord i fartøyet ved hjelp av helikopterets redningsheis. i) Pasienten skal, så sant det er mulig, iføres overlevingsdrakt/redningsvest dersom dette ikke hindrer legen i å utføre nødvendig førstehjelp. k) Dersom pasienten har fått noen form for behandling eller medisiner om bord på fartøyet, skal han forsynes med en merkelapp som gir opplysninger om hvilken behandling han har fått. Dette er spesielt viktig på grunn av den videre behandling av pasienten. l) Helikopteret vil normalt ha lege om bord, slik at pasienten kan ytes førstehjelp. I alvorlige tilfeller kan det komme på tale å sette legen om bord i fartøyet, slik at han kan undersøke pasienten og yte førstehjelp. Fremgangsmåten ved ombordsetting av lege vil være den samme som ved henting av pasienter. 4 Fremgangsmåter som normalt vil bli brukt ved henting av pasienter Hovedredningssentralen vil i god tid før helikopteret ankommer gi fartøyet beskjed om å skifte frekvens til VHF/FM (kanal 16), eventuelt til 2182 khz. Formålet med dette er i første rekke å opprette direkte kontakt mellom fartøyet og helikopteret. Hvis helikopterets navigasjons utstyr tillater det, vil helikopteret også kunne peile seg inn på fartøyet på denne frekvens. (Se punkt 25.) Radar om bord i fartøyet slås av og radar antenne stoppes før heise operasjon settes i gang.

11 5 Styreline Ved bruk av båre og generelt ved opera sjoner fra dekk vil følgende fremgangsmåte brukes: Hvis mulig skal båten gå med styringsfart mot vin den, eller med denne inn fra babord. Bommer og lignende bør svinges til styrbord. Helikopteret vil først fire ned en styreline. Denne brukes til å styre om bord utstyr/personer som bli heist ned, og må ikke gjøres fast ombord. Styrelinen holdes som kontakt mellom helikopteret og båten til oppdraget er utført. Bruk hansker. 6 Dobbelt løft med redningsmann Ved dobbeltløft firer helikopteret først ned sin redningsmann som hjelper den nødstedte på med selen og følger med opp i helikopteret. 7 Dobbelt løft uten redningsmann To nødstedte blir av redningsmannen iført sele, og selen fastgjøres til heisvaieren. Redningsmannen blir igjen på båten/fartøyet under oppheisingen. 8 Enkeltløft Ved ekstreme værforhold kan det skje at redningsmannen ikke kommer ned fra helikopteret. Den nødstedte må da selv ta på seg redningsselen. Se de fire tegningen til høyre. 9 Henting fra redningsbåt Nyttes når landing på eller oppheising fra selve fartøyet ikke kan finne sted. Fartøyet dreies opp mot vinden, og pasienten og en av mannskapet anbringes i redningsbåten som manøvreres parallelt med fartøyet på dets babord side i en avstand av 50 til 100 meter fra fartøyet. 10 Henting fra redningsflåte Nyttes når landing på eller oppheising fra fartøyet ikke kan finne sted, og når redningsbåt ikke nyttes. Fartøyet dreies opp mot vinden og pasienten og en av mannskapet anbringes i redningsflåten som slepes etter fartøyet i en avstand av 20 til 30 meter. Styre linen skal ved bruk av flåte holdes utenfor flåten. Er redningsflåten utstyrt med telt (overdekking) tvinges dette ned i bunnen av flåten ved at de ombordværende setter seg oppå teltet, eller dersom dette ikke lykkes, skjæres teltet av. Er ikke noen av disse mulighetene til stede, anbringes flåten slik at teltåpningen vender aktover, derved unngår en at flåten blir fylt med vann, samtidig vil det være lettere for helikopteret som manøvreres inn bakfra å fire ned redningsmann. Fartøyet manøvreres kun med så stor fart at redningsflåten ligger stødig. 11 Armene opp/gjennom Selen under armen Selestrammeren trekkes til Armene langs siden, eller hold om strammeren 11 Landing på sjøen Landing på sjøen vil kun finne sted når helikopteret er i en nødsituasjon, og vil under ingen omstendighet foretas i red ningsøyemed. 12 Viktig Forsøk aldri å gripe fatt i redningslinen eller redningsmannen før disse har berørt sjøen eller fartøyet. Det kan nemlig forekomme ganske kraftige utladninger av statisk elektrisitet. Denne utladningen av statisk elektrisitet kan være meget farlig ved rednings- eller ambulanseoperasjoner fra tankskip eller andre fartøyer som fører brann- eller eksplosjonsfarlige laster. Styrelinen eller andre liner fra helikopteret må aldri gjøres fast til fartøyet. En mann settes til å passe styrelinen. Han retter sin oppmerksomhet opp mot helikopteret, holder styre linen stram og ser til at oppkveilet styreline om bord ikke blir sittende fast i noe. Merk at vedkommende ikke må tildeles andre gjøremål under redningsaksjonen. 13 Merknader Sea King redningshelikoptere har redningsheis, båre og sele og kan medbringe lensepumper (kapasitet pr. pumpe 600 l/ min). De er utstyrt med peilemuligheter på maritim VHF og 2182 khz, og for nødpeilesendere på 121,5 MHz, VHF og 243 MHz UHF. Ellers radiosamband på VHF/ FM (kystradio), og HF i frekvensbåndet 2 til MHz, samt redningskanal 5. Luftforsvarets Bell 412 SP helikoptere er utstyrt med redningsheis for person i sele og for liggende person på båre. Peileutstyr for VHF kanal 16 og 121.5/243.0 khz. Radiosamband på maritim VHF og redningskanal 5. Normal kapasitet er 5 6 nødstedte eller maks. 3 bårer. Kystvaktens Lynx helikoptere er utstyrt med red ningsheis og vil, når stasjonert om bord i kystvaktfar tøy, ha redningsmann med i besetningen. Vanlig vis vil det bli brukt sele ved heising av personer, men helikopteret kan også utstyres med båre. Normalt vil Lynx kunne ta opp fem nødstedte, eller en bårepasient. En ekstra drivstofftank kan monteres for å gi økt rekkevidde. Med ekstratank er det ikke mulig å ta opp bårepasient, og antall nødstedte må begrenses til tre. Lynx helikopterne har peilemulighet på 410 khz, 2182 khz, 121,5 MHz VHF, 243 MHz UHF, og kanal 16 VHF/FM (kystradio). Ellers er Lynx utstyrt for radiosamband på VHF/FM (kystradio) og HF i frekvensbåndet 2 til MHz.

12 12 Vinden forsterker kuldevirkning på naken hud Når termometeret viser verdiene i sort ramme under kan varmetapet likevel bli så stort som i tabellen viser. Termometeret Stille ca. 0 m/s Flau og svak vind ca. 2 m/s Lett bris ca. 5 m/s Laber bris ca. 7 m/s Frisk bris ca. 9 m/s Liten kuling ca. 12 m/s Stiv kuling ca. 15 m/s Sterk kuling ca. 19 m/s Redning og ambulanse til sjøs To hovedredningssentraler Hovedredningssentralen for Sør- Norge er ved lufthavnen i Stavanger. Hovedredningssentralen for Nord-Norge har adresse Torvgata 2, 8006 Bodø (beliggende i 6. og 7. etasje i Jakhelln Brygge - samlokalisert med Bodø Radio). Ansvarsområde er henholdsvis sør og nord for den 65. breddegrad. Sentralene er bemannet hele døgnet. Alarmtelefoner Telefon HRS Bodø: Telefon HRS Sola: Se for øvrig side 13 telefonliste 28 lokale redningssentraler (LRS) Redningssentraler er etablert ved landets 27 politidistrikt, og ved syssel mannskontoret på Svalbard. De lokale redningssentraler varsler uten opphold vedkommende hovedredningssentral ved et hvert mulig redningstilfelle. Inntil HRS treffer annen bestemmelse, leder og koordinerer LRS redningsaksjoner i eget distrikt. Sjøredningsaksjoner ledes som regel av den ansvarlige hovedredningssentral. Redningshelikoptere Redningshelikopterne er stasjonert på flystasjonene Longyearbyen, Banak, Bodø, Ørland, Sola og Rygge. De har rekkevidde og utrustning for redningsaksjoner langt til havs (Se figur på neste side.). Heli kopter skal kunne nå frem innen 90 min. direkte flyvning fra aktuell beredskapsbase. Maksimum flytid og aksjonsradius for redning av opptil 18 nødstedte er henholdsvis 5 1/2 timer og 200 nautiske mil. Andre norske helikoptre som kan gi assistanse til nødstedte, er f.eks. kystvaktens Sea Lynx helikoptre som bæres av kystvaktens Nordkapp klasse på tokt. For assistanse i nødsituasjoner kontaktes Kystvakten primært over hovedredningssentralene. Kfr. ellers følgende oppsett i «Kystvakten». Også SAR-helikoptre fra offshorevirksomheten vil i enkelte tilfeller kunne bli benyttet. Se eget oppsett i «Norsk Fiskaralmanakk» om forholdsregler ved ambulanseflyvning til sjøs med helikopter (Se side 10-11). Redningsselskapet Redningsselskapet Norsk Selskap til Skipbrudnes Redning (NSSR) er en ideell, humanitær forening som har som mål å redde liv og å berge verdier på sjøen. I tillegg tar Redningsselskapet mål av seg til å lære befolkningen, med særlig vekt på barn og unge, hvordan de skal opptre trygt i forbindelse med båt og sjøliv. Selskapet har eksistert siden 1891, da det ble stiftet på initiativ fra handelsstanden i Oslo. Man så at svært mange fiskere omkom på havet, og det var fare for tilgangen på fisk. I dag er det fortsatt fiskeriet og kystflåten som står for den største delen av oppdragene til redningsskøyten, men lystbåttrafikken er blitt en langt viktigere "kunde" til red ningsselskapet enn den var for hundre år siden.

13 13 Omkring 40 liv reddes hvert år av redningsskøytene et tall som har vært stabilt i alle år. Økningen viser seg i antall assisterte fartøy. I 2004 var tallet 5442 og i 1962 ikke mer enn fast bemannede redningsskøyter og 13 lokale sjøredningskorps fra Tromsø i nord til Tønsberg i Oslo fjorden er i beredskap døgnet rundt. Satelittovervåkning av nødpeilesendere Ved HRS Nord-Norge er det installert datautstyr som viser posisjonen til aktive nødpeilesendere på frq og 406. Mhz som er nedlest fra polare og geostasjonære satelitter. Sendere som blir aktivisert ombord i fartøyer/fly etc. i norsk ansvarsområde, vil medføre iverksettelse av tiltak for å bringe på det rene om en ulykke kan ha skjedd. Fartøyer som har sendere på frq. 406 Mhz er tildelt identifikasjons nummer og landskode. Dette gjør at en raskt kan finne fram til fartøyets navn og eier. Norske fartøyer med denne type sendere aktivisert, vil bli forsøkt kontaktet «World Wide». Overvåkning via satelitt på frekvensene 121, 5/243 MHz opp hører fra og med 1. februar Nye sate litter som skytes opp etter 2006 for å erstatte gamle satelitter vil ikke ha mottaks muligheter på 121, 5/243 MHz. Dette betyr en gradvis nedtrapping av sate littovervåkingen av de gamle typer nødpeilesendere. En vil de for opp fordre til at gamle sendere som kun har 121, 5/243 Mh byttes ut med nye nødpeilesedere som benytter 406 Mhz (disse sender også på 121,5 MHz for at redningsenheter lettere skal kunne peilesignalene). Baser og aksjonsradius for Sea King redningshelikoptre. Stasjoner som formidler medisinsk rådgivning Stasjonens navn Kallesignal Direkte Kort- Betjent Dekningsområde nummer nummer nummer Tjøme Radio LGT timer Dekker kysten fra svenskegrensen til Lindesnes. Eik Land Earth Station 35 Inmarsat 24 timer Rogaland Radio LGQ timer Dekker hele verden og kysten fra Lindesnes til Sognefjorden. Florø Radio LGL timer Dekker kysten fra Sognefjorden til Rørvik. Bodø Radio LGP timer Dekker kysten fra Rørvik til Tromsø + Svalbard. Vardø Radio LGV timer Dekker kysten fra Tromsø til grense Russland. Felles telefonnummer 120 bringer deg i direkte kontakt med nærmeste kystradiostasjon, som er bemannet 24 timer i døgnet. Stasjonene har lyttevakt på nødfrekvensene i VHF-båndet (kanal 16) og MF-båndet (2182 khz) og mottar automatiske DSC-nødkall på kanal 70 (VHF) 0g 2187,5 (MF). Se for øvrig side 3 Radio Medico

14 Forgiftning i lasterom under lossing av sild og fisk Den største forsiktighet må utvises når det arbeides i lasterom som inneholder sild eller fisk som råstoff for sildolje- og fiskemelfabrikker. Det innskjerpes at man nøye overholder bestemmelsene i 24 i forskrift av 15. oktober 1991 om sikkerhetstiltak på fiske- og fangstfartøy, og at det dessuten sørges for grundig utluftning av lasterommene før folk sendes ned i rommene. Faremomenter Fiskelaster som ikke er meget sterkt nedkjølt og/eller eventuelt tilsatt betydelige kvanta formalin eller lignende, vil alltid begynne å råtne under transporten. Denne forråtnelsesprosessen er avhengig av temperaturen, og den øker med stigende temperatur. I sommertiden kan temperaturen ligge mellom + 15 og + 25 C, ofte høyere. Under selve forråtnelsen utvikles en hel del varme, slik at temperaturen øker fra overflaten og ned over i lasten. Ved disse temperaturer vil den bakterielle nedbryting av fiske allerede etter et par dagers forløp medføre utvikling av illeluktende, irriterende og giftige gasser i lasterommene, og samtidig med denne bakterielle nedbrytning nedsettes oksygeninnholdet betydelig. Dette sistnevnte skyldes utviklingen av karbondioksyd (kullsyre) ved forråtnelsen. Karbondioksyd er uten lukt. Hvis man går ned i et rom med fisk som er i forråtnelse, kan kullsyrekonsentra sjonen være så sterk, og luftens oksygeninnhold så lite, at vedkommende straks mister bevisstheten. Den bevisst løse må snarest bringes opp i frisk luft, for ellers vil han dø. Ved hjel av Davy`s sikkerhetslampe kan man bringe på det rene at det er utilstrekkelig oksygen (surstoff). Lampen slukner hvis oksygenmengden er for liten. Formalin som bare i kort tid kan hindre forråtnelse av fisken, gir en fargeløs gass med stikkende lukt. Formalin er en oppløsning av formaldehyd i vann, og er sterkt etsende. Den kan gi hudlidelser, øyenskader og sterk irritasjon i luftveiene, avhengig av konsentrasjonen av de mengder formaldehyd man innånder. Svovelvannstoff (hydrogensulfid) er en illeluktende gass som er meget giftig. Kobber og kobberslag farges mørkt i berøring med svovelvannstoff. Det er meget viktig at de som arbeider med sild og fisk som skal brukes som råstoff til fabrikker, er kjent med de faremomenter som er tilstede. Fartøyets fører er ansvarlig for at nødvendige sikkerhetstiltak blir truffet for å beskytte mannskapet, og at bestemmelsene i Sjøfartsdirektoratets Forskrifter av 5. juli 1968 om sikkerhetstiltak blir fulgt, jfr. Forskriftenes 19, der det heter: 1. Før noen går inn i tank eller rom der det er mulighet for at det kan være gass eller for lite oksygen, skal man ha forvisset seg om at lufta der er ufarlig. 2. Tank eller rom som kan antas å være gassfarlige, skal undersøkes med godkjent måler, eksplosimeter, gassindikator eller lignende. Tank eller rom som kan antas 14 å inneholde for lite oksygen (surstoff), skal under søkes med Davy`s sikkerhetslampe. 3. Når det må arbeides i tank eller rom hvor det kan være fare for forgiftning eller mangel på oksygen, tillates dette kun under forutsetning av at godkjent trykkluftapparat eller friskluftapparat benyttes. 4. I tank eller rom som nevnt ovenfor, tillates ikke annet kunstig lys enn elektriske sikkerhetslamper av godkjent type. Sikkerhetstiltak Den ansvarlige leder av lossingen må påse at følgende sikkerhetstiltak blir truffet: Før lossingen begynner 1. Lukene over lasterommene må tas av i god tid før lossingen begynner. 2. Det er alltid mulighet for at det kan være gass til stede ved fiskelast som skal leveres til fabrikker, eller, det er for lite oksygen. Lasterommene må derfor utluftes kraftig. Det må brukes vifter med stor kapasitet til å blåse frisk luft ned i rommene i minst minutter før kontrollmålinger settes i gang. 3. Det må alltid etter nevnte utlufting foretas målinger av gass og oksygen for å konstatere om luften nå er ufarlig. Ingen må gå ned i slike rom uten at disse målinger er gjort og har gitt tilfredsstillende resultater. Under lossingen 1. Under lossingen skal viftene så vidt mulig blåse luften mot folkene. Personlige vernetiltak 1. En mann skal stå ved lukekarmen på dekket og holde øye med folkene i lasterommet. 2. Straks noen føler ubehag eller føler seg utilpass, skal han opp av rommet. Arbeidetmå ikke tas opp igjen før rommet er tilstrekkelig utluftet og kontrollert på nytt. 3. To sikkerhetsbelter med bajonettkroker, ringer og line skal være plassert lett tilgjengelig på kaia eller om bord slik at en redningsmann hurtig kan ta på seg det ene beltet og plassere det andre på den person som skal reddes. 4. Lossearbeiderne bør ha kjennskap til oppliving med hjerte-lunge-redning (Se side 9.). Forholdsregler ved ulykkestilfeller 1. Personer som er eller har vært besvimt (bevisstløse), skal snarest mulig sendes til sykehus, legevakt eller lignende De må ha følge av en som kan orientere om pasientens tilstand. 2. Personer som har øyeirritasjoner, hudlidelser eller andre ubehag etter opphold i lasterom, skal søke lege så snart som mulig.

15 15 Sikker navigering ved flyredningstjeneste Forskrift Flyredningstjeneste Utdrag fra Samferdselsdepartementets forskrift om flyredningstjenesten. Kapittel 3 i «Veiledning for utførelse av ettersøking og redning til sjøs» lyder slik: 1. Når det er nødvendig for et luftfartøy å dirigere et fartøy til det sted hvor et luftfartøy eller et fartøy er i nød, skal luftfartøyet gi nøyaktige anvisninger ved hjelp av de midler som står til rådighet. Såfremt slike nøyaktige anvisninger ikke kan gis, eller såfremt andre forhold måtte gjøre det nødvendig, skal anvisningene gis som foreskrevet i Når et luftfartøy utfører følgende manøvre i den anførte rekkefølge, betyr det at luftfartøyet ønsker å dirigere et fartøy til et luftfartøy eller et fartøy som er i nød: a) flyging minst en gang rundt fartøyet, b) kryssing av fartøyets kurs kloss forut i lav høyde og samtidig enten: vinker med vingene, eller åpner og stenger trotlen, eller forandrer propellerstigningen c) flyging i den retning i hvilket fartøyet ønskes dirigert. Gjentagelse av ovennevnte manøvre har samme betydning. 3. Når et luftfartøy utfører følgende manøver, betyr det at assistanse fra fartøyet som anvisningen er gitt til, ikke lenger er nødvendig. a) kryssing av fartøyets kjølvann kloss aktenfor dette i lav høyde og samtidig enten: vinker med vingene, eller åpner og stenger trotlen, eller forandrer propellerstigningen. 4. Det er ikke tillatt for et luftfartøy å fly slik som beskrevet ovenfor med midre det har en nødmelding å gi. Merknad til pkt 1: Et fartøy vil tilkjennegi at anvisningene er mottatt ved: a) å heise den internasjonale «svarstander» (vertikale røde og hvite striper) helt til topps (som betyr at anvisninger er forstått), b) fortløpende å sende morsetenget «T» med signallampe, c) ved forandring av kursen. For å tilkjennegi at det ikke er istand til å etterfølge anvisningen, skal fartøyet: a) heise det internasjonale signalflagg «N» (firkantet flagg med blå og hvite ruter), b) fortløpende sende morsetegnet «N» med signallampe. Merknad til pkt 2: På grunn av høyt støynivå om bord i fartøyer kan signalene i 2) og 3) ovenfor være mindre effektive enn det visuelle signal i 1), og de anses derfor som alternative måter å tiltrekke oppmerksomheten på. Iflg. SOLAS, kap. V, regel 29 skal en illustrert tabell som viser bruken av slike signaler, være tilgjengelig for vakthavende (denne tabell finnes i IAMSAR, Vol.III og i den internasjonale signalbok) ABC om Sikkerhetsopplæring for fiskere Forskrift Nr. 88 Må alle fiskere ha sikkerhetsopplæring? Alle fiskere som driver ervervingsmessig fiske eller fangst fra fartøy, uansett størrelse, unntatt fiske i fersk vann, skal gjennomføre minst 40 timers grunn leggende sikkerhesopplæring. For fiskere over 67 år er denne opplæringen frivillig. Kursavgift for grunnkurs dekkes av staten. Hva lærer fiskerne? Sikkerhetskurset gir opplæring i brannvern, røyk dykking, sjøredning, førstehjelp og verne- og miljø arbeid. Repetisjonskurs? Mellom det 5. og det 8. året etter at grunnopplæringen er gjennomført skal fiskere ta et 20 timers repetisjonskurs. De som ikke tar repetisjonskurs innen 8 år, må ta grunnkurset om igjen på egen bekostning. Hvor skjer opplæringen? Opplæringen skjer enten fra kursfartøyet M/S «Kongsnes» som reiser langs hele kysten, eller fra et av de seks stasjonære sikkerhetssentrene i Honningsvåg, Tromsø, Gravdal, Rørvik, Aukra og Borre. Dispensasjon? Skoleelever og fiskere som skal på sjøen for første gang kan få dispensasjon fra kravet om sikkerhetsopp læring. Slik dispensasjon gis kun én gang og maksimalt for tre måneder. Søknad sendes til Tromsø Maritime skole, avd. Sikkerhetsopplæringen for fiskere. Brudd på bestemmelsene Brudd på bestemmelsene vil medføre at fartøyet holdes tilbake i havn inntil mannskapet har fullført sikkerhetsopplæring, eller erstattet av nytt mannskap med godkjent sikkerhetsopplæring. Referanse Dersom du ønsker tilsendt forskrift om sikkerhetsopplæring for fiskere, kontakt Sjøfarts direktoratet eller Tromsø Maritime Skole, avd. sikkerhetsopp læring for fiskere.

16 Kystvakten Kystvakten er statens viktigste myndighetshåndhever på havet og utfører sitt virke i hele Norges ansvarsområde. Kystvakten er en del av Sjøforsvaret. Kystvaktens base er ved Sjøforsvarets Kystvaktstasjon Sortland. Her er Sjef Kystvakten med stab lokalisert. Her er Kystvaktens operasjonsavdeling som har den daglige taktiske kommandoen over fartøyene. Kystvaktsentralen som mottar innmeldinger av faststående fiskeredskaper er også lokalisert her. Denne er bemannet hele døgnet. Telefoner: Sentralbord Operasjonsavdelingen / i kontortiden Vakttelefon hele døgnet Kystvaktsentralen Alle fartøyer som plikter eller ønsker å melde fra om posisjoner på faststående fiskeredskaper melder 16 dette til Kystvaktsentralen. Meldinger om tap av fiskeredskaper skal også meldes til Kystvaktsentralen. Fartøyer som ankommer et fiskefelt og ønsker opplysninger om det er faststående fiskeredskaper i området, vil få dette opplyst ved henvendelse til Kystvaktsentralen. Telefon: (Fra satellittelefon ) Kystvaktens fartøy Kystvaktens flåte består av en rekke fartøystyper med ulike kapasiteter. I alt disponerer Kystvakten i dag 14 fartøy. Kystvakten arbeider etter mottoet "alltid til stede" og har derfor fartøyer med stor fleksibilitet for forflytning i operasjonsområdet. Dette gjør at vi raskt kan være tilstede og yte bistand. Kystvakten disponerer en variert flåte av fartøyer, fly og helikoptre - totalt 14 fartøyer. Fire av fartøyene er både havgående og helikopterbærende, fem er havgående, og fem andre tilhører indre kystvakt. I tillegg disponerer Kystvakten Lynx helikoptre og innleide sivile fly. Orion, Forsvarets overvåkningsfly, bidrar også med flygninger for Kystvakten. Kystvaktflåten består av følgende havgående fartøy: KV Svalbard KV Andenes KV Nordkapp KV Senja KV Harstad KV Barentshav KV Bergen KV Sortland KV Ålesund Indre Kystvakt består av følgende fartøy: KV Farm KV Heimdal KV Njård KV Nornen KV Tor

17 17 Klasse for fiskefartøy fra konsept til operasjon DNV tjenester til fiskeflåten DNV klasse er et anerkjent kvalitetsstempel. DNV har lang erfaring med klassifikasjon av ny og effektiv teknologi. Som DNV-kunde inngår du i et nettverk der service og tilgjengelig het står i fokus. I fiskerinæringen er uforutsigbarhet og høy risiko en del av hverdagen. Som medspiller kan DNV bidra til å dekke ditt behov for bedre sikkerhet. DNVs engasjement går lenger enn fartøysikkerhet. Vi finnes langs hele norskekysten og i fiskerinasjoner som Island, Færøyene, Grønland og Danmark. Klasse Konsept Nybygg Operativ drift Godkjent kontrollforetak Sikkerhetsstyringssystem Konsulenttjenester Foto: Rune Kvamme

18 18 Generelle krav til redningsdrakter DATO: DEPARTEMENT: SIST-ENDRET: FOR NHD (Nærings- og handelsdepartementet) FOR fra Redningsdrakter (1) Generelle krav til redningsdrakter 1. Redningsdrakten skal være laget av vanntette materialer slik at a. den kan pakkes ut og tas på uten hjelp i løpet av to minutter, medregnet alle tilhørende plagg, også en redningsvest dersom redningsdrakten er laget for å brukes sammen med redningsvest, b. den ikke fortsetter å brenne eller smelte etter å ha vært fullstendig omspent av flammer i en periode på to sekunder, c. den dekker hele kroppen med unntak av ansiktet. Hendene skal også dekkes med mindre drakten er utstyrt med fastsittende hansker, d. den er utstyrt med anordninger som skal begrense eller nedsette mengden av fri luft i draktens ben, e. det etter et hopp fra en høyde på minst 4,5 meter ned i vannet ikke forekommer urimelig inntrenging av vann i drakten. 2. En redningsdrakt som også oppfyller kravene i 7-24, kan klassifiseres som redningsvest. 3. En redningsdrakt skal være slik at den personen som har drakten på, og som også bærer redningsvest dersom redningsdrakten er laget for å brukes sammen med redningsvest, kan a. klatre opp og ned en vertikal leider som er minst fem meter lang, b. utføre sine vanlige plikter når fartøyet forlates, c. hoppe fra en høyde på minst 4,5 meter ned i vannet uten at drakten skades eller forskyves, eller uten selv å bli skadet, d. svømme en kort distanse gjennom vannet og komme seg om bord i en redningsfarkost. 4. En redningsdrakt skal være utstyrt med et lys som oppfyller kravene i 7-24 tredje ledd og en fløyte som fastsatt i 7-24 første ledd nr Hvis redningsdrakten skal brukes sammen med redningsvest, skal redningsvesten has på utenpå redningsdrakten. En person som har på seg en slik redningsdrakt, skal kunne ta på seg redningsvesten uten hjelp. (2) Krav til redningsdraktens termiske egenskaper 1. Redningsdrakten skal være laget av termisk isolerende materiale. Den skal gi brukeren tilstrekkelig termisk beskyttelse etter at brukeren har hoppet i vannet fra en høyde på 4,5 meter, til å sikre at brukerens indre kroppstemperatur ikke faller mer enn to grader C etter et tidsrom på seks timer nedsenket i smult sirkulerende vann som holder en temperatur på mellom null og to grader C. 2. Det skal være mulig for personen som har på seg redningsdrakten med hendene dekket å ta opp en blyant og skrive etter å ha vært nedsenket i vann som holder 5 grader C i en periode på én time. (3) Krav til flyteevne En person som i ferskvann har på seg en redningsdrakt skal kunne snu seg fra en stilling med ansiktet ned til en stilling med ansiktet opp i løpet av ikke mer enn fem sekunder. Redningsdrakten skal ha en flyteevne som kan bære en utmattet eller bevisstløs person slik at munnen er minst 120 millimeter over vannflaten og holde kroppen hellende bakover i en vinkel på minst 20 grader og ikke mer enn 50 grader fra vertikal stilling. (4) Redningsdrakt skal i tillegg være utstyrt med:3 1. Løftestropp eller lignende med egnet innhuking- og holdearrangement. Drakten og løftestroppen skal ikke skades ved en belastning på minimum 300 kp med person i drakten. 2. Gripeline (kameratline) med enkelt håndtak. Linen skal ha en lengde på minimum én meter og bruddstyrke på minimum 100 kp. Linen skal være anordnet med en tilkoplingskrok (karabinkrok) som har en slik størrelse og utforming at den med rimelighet kan betjenes under ekstreme forhold. (5) For fartøy som opererer i sørlige farvann4 skal redningsdrakten i tillegg til å oppfylle kravene i første, tredje og fjerde ledd også tilfredsstille følgende krav: 1. Dersom drakten er laget av materiale som ikke samtidig er isolerende skal den være a. merket med instrukser om at den må brukes sammen med varme klær, og b. laget slik at den, når den brukes sammen med varme klær, og med redningsvest dersom redningsdrakten skal brukes sammen med redningsvest, fortsetter å gi tilstrekkelig termisk beskyttelse etter at brukeren har hoppet i vannet fra en høyde på 4,5 meter, til å sikre at brukerens indre kroppstemperatur ikke faller mer enn 2 grader C etter et tidsrom på én time nedsenket i smult sirkulerende vann som holder en temperatur på 5 grader C. 2. Det skal være mulig for personen som har på seg redningsdrakten med hendene dekket å ta opp en blyant og skrive etter å ha vært nedsunket i vann som holder 5 grader C i en periode på én time. (6) Kontroll og trykkprøving Redningsdrakt som er 8 år eller mer, skal trykkprøves/tetthetsprøves ved godkjent servicestasjon. Drakten skal deretter trykkprøves/tetthetsprøves med 2 1/2 års mellomrom. Dokumentasjon om trykkprøving/tetthetsprøving skal oppbevares om bord. Drakt som ikke kan settes i stand i henhold til gjeldende godkjenningskriterier, tillates ikke oppbevart om bord. 0 Endret ved forskrift 28 nov 2008 nr (i kraft 1 jan 2009) Termisk beskyttelsesutstyr (1) Et termisk beskyttelsesutstyr skal være laget av et vanntett materiale som har en varmeledningsevne på ikke mer enn 0,25 Watt/meter-Kelvin og skal være laget slik at når det brukes til å dekke en person, skal det redusere både varmetapet gjennom konveksjon og varmetapet gjennom fordampning fra kroppen til vedkommende person. (2) Det termiske beskyttelsesutstyret skal 1. dekke hele kroppen til en person som har på seg redningsvest, unntatt ansiktet. Hendene skal også være dekket hvis ikke personen har på seg hansker som er permanent festet, 2. kunne pakkes ut og lett iføres uten hjelp i en redningsfarkost eller mann-overbord-båt, 3. være slik at den som er iført hjelpemidlet kan ta det av i vannet på ikke mer enn to minutter, hvis det hindrer personen i å kunne svømme. (3) Redningsdraktens termiske isolasjon skal virke på riktig måte innenfor et temperaturområde fra -30 til +20 grader C. 0 Endret ved forskrift 28 nov 2008 nr (i kraft 1 jan 2009).

19 19 Sjøfartsdirektoratets krav Hvilke fiskefartøy må ha redningsdrakter om bord: Fartøy med lengde 10,67 meter og over skal ha minst en redningsdrakt og redningsvest for hver person ombord. Dekket eller delvis åpne fartøy under 10,67 meter skal ha en redningsdrakt for hver person om bord. Åpne fartøy under 10,67 meter skal ha en redningsdrakt eller en redningsvest for hver person om bord. Krav til redningsdraktene De skal være typegodkjent og termisk isolert. De skal være utstyrt med signalfløyte, lys, kameratline og løftestropp eller liknende. De skal være varig merket med fartøyets navn og hjemsted eller registreringsmerke. Drakter som er åtte år eller mer, skal trykkprøves/ tetthetsprøves ved godkjent servicestasjon. Deretter Fiskere slurver med kontroll av redningsflåter Sjøfartsdirektoratet har ved uanmeldte tilsyn den siste tiden avdekket at svært mange fiskefartøy seiler uten gyldige redningsflåter. Årsaken er at fiskerne ikke foretar den årlige kontrollen av redningsflåtene. En del uanmeldte tilsyn tilsyn utenom periodiske besiktelser ble foretatt under årets lofotfiske. Ca. halvparten av 50 kontrollerte fiskefartøy ble tilbakeholdt på grunn av at enten redningsflåte eller hydrostatisk utløser var gått ut på dato. Redningsflåten skal i land for årlig kontroll på godkjent flåteverksted. Tilsynene avdekket videre at mange ikke kontrollerer og vedlikeholder annet sikkerhetsutstyr om bord, så som brannslokningsapparat, redningsvester, redningsdrakter, livbøyer, nødpeilesender og pyrotekniske midler. I alt fikk 90 % av de kontrollerte fiskefartøyene pålegg om å utbedre forhold før fart. Sjøfartsdirektoratet ser meget alvorlig på at så mange slurver med redningsutstyret om bord, og de uanmeldte tilsynene viser at det er behov for stikkprøvekontroll utenfor de faste intervallene for kontroll. Sjøfartsdirektoratet vil derfor fortsette med uanmeldte tilsyn langs hele kysten både på fiskefartøy, passasjerskip og lasteskip. skal draktene gjennom samme testen med 2 1/2 års mellomrom. Dokumentasjon på gjennomførte tester skal oppbevares om bord. For fartøy bygd etter forskrift av 13. juni 2000 er kravet om trykkprøving frafalt, men det stilles krav om vedlikehold av redningsredskaper i henhold til instruksjon gitt av produsenten. Dersom ikke produsenten har gitt instruksjoner, skal vedlike holdsprogram utarbeides om bord. Oppbevaring Oppbevaringsstedet for redningsdraktene skal være tydelig merket og lett tilgjengelig i eller i nærheten av styrehuset. På fartøy med mer enn en redningsdrakt til hver av mannskapet, skal de ekstra redningsdraktene oppbevares i lugarene eller på et lett tilgjengelig sted i nærheten av lugarene. Det skal være plakater eller oppslag som opplyser om plassering av draktene. Huskeliste for redningsdrakter Gjør deg kjent med drakten og dens plassering før avgang. Les draktens bruksanvisning nøye, der står svært viktige ting om bruk og vedlikehold. Riktig påkledning av drakten. Dette er viktig for å holde drakten tett. Alle drakter trenger jevnlig vedlikehold. Blant annet må glidelåsen smøres med fettstift hver tredje måned. Drakten må prøves i sjøen minst en gang i året. Ved øvelse får du repetert påkledning, sjekket om drakten har lekkasjer og om glidelåsen fungerer. Forsøk å komme uti vannet uten å hoppe. På denne måten holder du deg lettest tørr. Hvis du må hoppe, hold for nese og munn. Bruke kameratlinen. Redningsdrakter har en kamerat line som bør benyttes. I en ulykke er det en psykisk styrke å holde sammen og det er lettere å bli sett av letemannskaper. Ligg på ryggen og svøm med hendene. Forsøker du å svømme på vanlig måte med redningsdrakt, får du ansiktet ned i vannet. Det enkleste er å ligge på ryggen og svømme med hendene.

20 20 Påbudt nødsignalutstyr Fartøy skal kunne gi signaler for havsnød som foreskrevet i de til enhver tid gjeldende regler til forebygging av sammenstøt på sjøen («Sjøveisreglene»). Etter nye krav til nødsignaler i Forskrift om redningsredskaper m.m. skal fiske- og fangst fartøy etter sitt fartsområde minst være utstyrt med følg ende nødsignaler. Alle farts- 2 stk. røyksignaler områder: På fartøy med lengde på 45 m og der over skal røyskignalene være festet til 2 livbøyer, jfr. 6. Fjordfiske: 3 røde håndbluss Kystfiske 3 fallskjermlys og 3 røde håndbluss Bankfiske I Bankfiske II Havfiske I Havfiske II Isfarvann I Isfarvann II 6 fallskjermlys og 4 røde håndbluss 6 fallskjermlys og 4 røde håndbluss 6 fallskjermlys og 4 røde håndbluss 10 fallskjermlys og 10 røde håndbluss 10 fallskjermlys og 10 røde håndbluss 10 fallskjermlys og 10 røde håndbluss Nødsignaler skal være plassert på et forsvarlig og hen siktsmessig sted ombord. De skal oppbevares i luft tett pakning og utskiftes senest når de er 3 år gamle hvis ikke kortere utskiftnigsfrist er angitt. Nødsignal iseringsutstyr skal være typegodkjent. Alarmering ved hjelp av digital selektiv kalling (DSC) Fra 1.januar 2005 har fiske- og fangstfartøy over 15 m krav til GMDSS. Dersom en nødsituasjon oppstår er det svært viktig at man snarest mulig sender ut nødalarm ved å trykke inn nødknappen på DSCutstyret. Både kyst radiostasjoner og nærliggende fartøy med DSC radioutstyr mottar dermed øyeblikkelig melding om identiteten til nødstedt fartøy. Forutsatt at DSC-utstyret er tilkoblet GPS vil posisjonen også bli avlest. Når nødalarm er sendt på DSC skal den som er i nød gå over på de vanlige nødkanalene (VHF kanal 16 og 2182 khz) for oppfølgende nød melding/ nød trafikk i henhold til gjeldende prosedyrer. Lyttevakt Når et fartøy er i sjøen skal det holdes forskriftsmessig lyttevakt på de internasjonale nød- og kallefrekvensene 2182 khz og MHz (K 16) i henhold til kravene i Radioreglementet og nasjonale og internasjonale radiosikkerhetsforskrifter. Fartøy med krav til GMDSS og DSC skal holde vakt på DSC nødfrekvens (VHF kanal 70 og MF eller MF/HF DSC nødfrekvensen). I tillegg skal det holdes lyttevakt på VHF kanal 16. Se også side 13: Stasjoner som formidler medisinsk rådgivning.

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113. Nødtelefon 113 bør varsles Ved nedsatt bevissthet og alvorlige pustevansker. Ved akutt

Detaljer

Førstehjelp Laboratorium H2008. Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no

Førstehjelp Laboratorium H2008. Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no Førstehjelp Laboratorium H2008 Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no Hensikten med dette kurs er: At du skal kunne ta ledelse, varsle og yte førstehjelp ved følgende ulykker eller

Detaljer

Førstehjelp Laboratorium 2011. Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no

Førstehjelp Laboratorium 2011. Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no Førstehjelp Laboratorium 2011 Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no Hensikten med dette kurs er: At du skal kunne ta ledelse, varsle og yte førstehjelp ved følgende ulykker eller skader på

Detaljer

Elektrikere er utsatt for strømulykker. På førstehjelpsidene finner man kriterier for når det skal søkes hjelp hos helsevesenet ved ulykker.

Elektrikere er utsatt for strømulykker. På førstehjelpsidene finner man kriterier for når det skal søkes hjelp hos helsevesenet ved ulykker. Dessverre inntreffer ulykker på arbeidsplassen. Skade mappen er laget som et hjelpemiddel hvis en ulykke skulle skje. Det er mange ting man må huske på, både under selve ulykken og i etterkant. Elektrikere

Detaljer

Oppstår når den indre kropps-temperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon.

Oppstår når den indre kropps-temperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon. 1 Vi skiller mellom generell og lokale frostskader. Generell Oppstår når den indre kroppstemperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon. Årsak: Dårlig bekledning

Detaljer

Førstehjelp og brann.

Førstehjelp og brann. Førstehjelp og brann. Mål: Være mentalt påkoblet og tenke forebyggende i forhold til brann og andre ulykker som skjer dag og natt. Slik kan vi, langt på vei, forhindre at uhell skjer. Være bedre i stand

Detaljer

Case! Ut fra denne situasjonsbeskrivelsen skal dere svare på alle de skriftlige oppgavene nedenfor.

Case! Ut fra denne situasjonsbeskrivelsen skal dere svare på alle de skriftlige oppgavene nedenfor. Case! Kristoffer har nettopp fått mopedsertifikat og moped til 16-årsdagen. Nå har han nettopp vært på speidermøte og kjører hjem. Det har regnet mye i det siste og skogsveien han kjører på er blitt glatt

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING Modul 7 Læremål Beskrive farer og symptomer på mild, moderat og alvorlig hypotermi Kunne

Detaljer

Førstehjelp En kortfattet innføring fra Norges Motorsportforbund

Førstehjelp En kortfattet innføring fra Norges Motorsportforbund Førstehjelp En kortfattet innføring fra Norges Motorsportforbund (Innføringen gir ikke fullverdig førstehjelpskompetanse, og må kun sees på som en innføring over noen viktige prinsipper for handling ved

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING Modul 4 Læremål Forstå årsaker til sirkulasjonssvikt Kunne identifisere symptomer på sirkulasjonssvikt.

Detaljer

sjekklister for speidere på tur

sjekklister for speidere på tur sjekklister for speidere på tur hovedplan (planlegging) Deltakernes forutsetning. Turens mål. Program. Reiserute. Overnattingssted. Utstyr og transport. hva kan gå galt? (risikoanalyse) Hva kan skje? Hvor

Detaljer

10.11.2011. Førstehjelp hos hund. Av Kari Syversen Klinikkassistent ved Din Dyrlege, Aurskog

10.11.2011. Førstehjelp hos hund. Av Kari Syversen Klinikkassistent ved Din Dyrlege, Aurskog Førstehjelp hos hund Av Kari Syversen Klinikkassistent ved Din Dyrlege, Aurskog 1 Mål for kvelden Kunne gjøre en vurdering av den skadde hunden, avgjøre tiltak og vurdere om/eller hvor fort dyret trenger

Detaljer

Mål for kvelden Kunne gjøre en vurdering av den skadde hunden, avgjøre tiltak og vurdere om/eller hvor fort dyret trenger dyrlegehjelp

Mål for kvelden Kunne gjøre en vurdering av den skadde hunden, avgjøre tiltak og vurdere om/eller hvor fort dyret trenger dyrlegehjelp 1 Førstehjelp hos hund Av Kari Syversen Klinikkassistent ved Din Dyrlege, Aurskog 2 3 4 5 6 7 Mål for kvelden Kunne gjøre en vurdering av den skadde hunden, avgjøre tiltak og vurdere om/eller hvor fort

Detaljer

Kjemiske bekjempelsesmidler biocider. Førstehjelp Lise Ringstad, Giftinformasjonen

Kjemiske bekjempelsesmidler biocider. Førstehjelp Lise Ringstad, Giftinformasjonen Kjemiske bekjempelsesmidler biocider Førstehjelp, 1 Kjemiske bekjempelsesmidler - førstehjelp Innhold GIFTINFORMASJONEN... 2 VIKTIGE OPPLYSNINGER... 2 FØRSTEHJELP VED INNÅNDING... 2 FØRSTEHJELP VED HUDKONTAKT...

Detaljer

Sikkerhet. Førstehjelp Lise Ringstad, Giftinformasjonen

Sikkerhet. Førstehjelp Lise Ringstad, Giftinformasjonen Sikkerhet Førstehjelp, 1 Sikkerhet - førstehjelp Innhold GIFTINFORMASJONEN... 2 VIKTIGE OPPLYSNINGER... 2 FØRSTEHJELP VED INNÅNDING... 2 FØRSTEHJELP VED HUDKONTAKT... 2 FØRSTEHJELP VED EKSPONERING AV ØYNE...

Detaljer

Kvalifisert nivå førstehjelp

Kvalifisert nivå førstehjelp www.folkehjelp.no Kvalifisert nivå førstehjelp Utdanningsplan - KNF 1 Førstehjelp ved bevisstløshet og livløshet Kunnskapsmål 1-1-3 Medisinsk nødtelefon Kunne nummeret til medisinsk nødtelefon og vite

Detaljer

HAUGESUND TURISTFORENING

HAUGESUND TURISTFORENING HAUGESUND TURISTFORENING NØDPROSEDYRE Dette hefte bør du som turleder ha med deg på alle turer som arrangeres av Haugesund Turistforening. Haugesund Turistforening skal arbeide for et enkelt, aktivt,

Detaljer

SEARCH AND RESCUE. Alle land har egne regler for search and rescue. Men alle land baserer seg på ICAO annex 12

SEARCH AND RESCUE. Alle land har egne regler for search and rescue. Men alle land baserer seg på ICAO annex 12 TEMA FOR I DAG ICAO Beredskapsstadioer Redningssentralen Observasjon av en ulykke (ansvar) Bakkesignaler Redningstjenesten i Norge Nødevakuering av luftfartøy BSL A Varsling og Rapporteringsplikt Birdstrike!

Detaljer

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MEDISINSK GASTRO SENGEPOST FÅR MELDT NY PASIENT MANN FØDT I 1950 INNLEGGELSEDIAGNOSE: MAGESMERTER,HEMATEMESE (kaffegrut), ULCUS? TIDLIGERE: OPERERT

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Norges speiderforbund: Sikkerhet på tur. > sjekkliste for speidere på tur. Sikkerhetsrutiner i Norges speiderforbund

Norges speiderforbund: Sikkerhet på tur. > sjekkliste for speidere på tur. Sikkerhetsrutiner i Norges speiderforbund Norges speiderforbund: Sikkerhet på tur > sjekkliste for speidere på tur Sikkerhetsrutiner i Norges speiderforbund Planlegging Hovedplan (planlegging) Deltakernes forutsetning Turens mål Program Reiserute

Detaljer

Knestående. Grunnleggende. Pølle. Høyre fot og høyre bein.

Knestående. Grunnleggende. Pølle. Høyre fot og høyre bein. Knestående. Grunnleggende. Knestående kan være teknisk vanskelig, dette fordi kroppsbygningen på den enkelte skytter har større påvirkning en på liggende og stående. Etter som det er så store forskjeller

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier

Detaljer

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet hjertet pumper ut blod, og trekker seg sammen etterpå. Hvis du kjenner på en arterie, kan du føle hvert hjerteslag, hjertet pulserer. Derfor kalles arteriene pulsårer. Det er disse pulsårene som frakter

Detaljer

Oslo Sjøskole. Kurshefte livberging i åpent vann

Oslo Sjøskole. Kurshefte livberging i åpent vann Oslo Sjøskole Kurshefte livberging i åpent vann Hvorfor lære livberging? Når du har gjennomført livbergingskurset på Oslo Sjøskole skal du ha fått respekt for det å være ved eller i vann slik at du kan

Detaljer

Maritim Radio mer enn kystradio

Maritim Radio mer enn kystradio Maritim Radio mer enn kystradio MARITIM RADIO 2003 www.maritimradio.no Telenor Networks Maritim Radio - Norges mest komplette maritime radiomiljø Telenor har et betydelig nasjonalt ansvar innenfor maritim

Detaljer

MEDISIN / FØRSTEHJELPSUTSTYR Oppbevaring / forgiftninger Hvis uhellet er ute Hva bør medisinskapet inneholde Reiseapotek

MEDISIN / FØRSTEHJELPSUTSTYR Oppbevaring / forgiftninger Hvis uhellet er ute Hva bør medisinskapet inneholde Reiseapotek Helse HELSE Innhold FØRSTEHJELP Sikring av skadested varsling Undersøkelse av syk / skadet person Bevisstløs person i bil Hjerte og lungeredning - voksne Hjerte og lungeredning - barn Fremmedlegemer i

Detaljer

Veileder. Melding og rapportering av ulykker. Sammen for økt sjøsikkerhet i rent miljø

Veileder. Melding og rapportering av ulykker. Sammen for økt sjøsikkerhet i rent miljø Veileder Melding og rapportering av ulykker Foto: Kystverket Ulykker knyttet til drift av fartøy skal meldes og rapporteres til Sjøfarts direktoratet eller annen relevant instans. Sammen for økt sjøsikkerhet

Detaljer

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse» Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Mannskapskurs 2013 SIKKERHET TIL SJØS - FØRSTEHJELP, REDNING, BRANN, MOB

Mannskapskurs 2013 SIKKERHET TIL SJØS - FØRSTEHJELP, REDNING, BRANN, MOB Mannskapskurs 2013 SIKKERHET TIL SJØS - FØRSTEHJELP, REDNING, BRANN, MOB Førstehjelp Hva er førstehjelp? Epilepsi Opptreden ved ulykker Hjerneslag Møte med skadestedet Transport av skadde Vurdere pasienten

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

Enheten må ikke installeres av kunden selv. (Vi kan i så fall ikke garantere for sikkerhet og yteevne.)

Enheten må ikke installeres av kunden selv. (Vi kan i så fall ikke garantere for sikkerhet og yteevne.) LOSSNAY TIL HJEMMEBRUK TYPE VL-100U-E BRUKSANVISNING (Til kunden) Før denne Lossnay-ventilatoren tas i bruk, må bruksanvisningen leses. Oppbevar deretter bruksanvisningen på et sted hvor den er lett å

Detaljer

Helse og livsstil H. Aschehoug & Co.

Helse og livsstil H. Aschehoug & Co. Del 5 av 5 Dette er en elektronisk versjon av læreboka til bruk på skoler som har undertegnet en avtale med Aschehoug forlag for skoleåret 2011/2012. Filene må behandles i henhold til åndsverksloven, og

Detaljer

Til Fiskere og Tilvirkere av Bankfisk.

Til Fiskere og Tilvirkere av Bankfisk. Til Fiskere og Tilvirkere av Bankfisk. HAN DELSTRYK K ERI ET A / S - BE RGBN ". l. Kvalitetsforbedring. Fra tid til annen hører man klager over kvaliteten av den klippfisk som er tilvirket av bankfisk.

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell Innledning Dette heftet er utviklet for å øke folks bevissthet og kunnskap om trykksår, og for å

Detaljer

Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016

Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016 Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016 Oppsummering, inntrykk og erfaring fra redningsaksjon. Denne oppsummeringen baseres på tilbakemelding fra Arild Wennberg og hans oppfatning av

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 2 Luftveier og pustefunksjon Modul 2 Læremål A-luftveier Åpne og sikre luftveier: Løfte haken Kjevegrep Bøye hodet tilbake Sideleie som middel for fri

Detaljer

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Forskrift om endring av forskrift om satellittbasert overvåkning av fiske- og fangstfartøys aktivitet

Forskrift om endring av forskrift om satellittbasert overvåkning av fiske- og fangstfartøys aktivitet Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-86-2008 (J-41-2005 UTGÅR) Bergen, 23.4.2008 HØ/EW Forskrift om endring av forskrift om

Detaljer

Innholdsfortegnelse SIKKERHETSHÅNDBOK-UNIDYKK. Side 3. Organisasjon. Side 4. Dykkerfartøy. Side 5. Formål

Innholdsfortegnelse SIKKERHETSHÅNDBOK-UNIDYKK. Side 3. Organisasjon. Side 4. Dykkerfartøy. Side 5. Formål SIKKERHETSHÅNDBOK Innholdsfortegnelse Side 3. Organisasjon Side 4. Dykkerfartøy Side 5. Formål Side 6. Ansvarsfordeling og plikter Daglig Leder Arbeidsleder Side 7. Dykkerleder Dykker Dykkerassistent Side

Detaljer

my baby carrier NORSK BRUKSANVISNING OBS! OPPBEVAR BRUKSANVISNINGEN FOR SENERE BEHOV!!

my baby carrier NORSK BRUKSANVISNING OBS! OPPBEVAR BRUKSANVISNINGEN FOR SENERE BEHOV!! my baby carrier BRUKSANVISNING NORSK Integrert nakkestøtte OBS! OPPBEVAR BRUKSANVISNINGEN FOR SENERE BEHOV!! Integrert bærestykkeforlenger... > ADVARSLER! ADVARSEL: Du kan miste likevekten på grunn av

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Side 1 av 8

Innholdsfortegnelse. Side 1 av 8 Innholdsfortegnelse 1. Introduksjon... 2 1.1. Bruk av emneplanen... 2 1.2. Planens omfang:... 2 1.3. Studieressurser... 2 1.3.1. Personell... 2 1.3.2. Utstyr og lokaler... 2 1.4. Krav til planlegging av

Detaljer

Tidlig identifisering av livstruende tilstander

Tidlig identifisering av livstruende tilstander Tidlig identifisering av livstruende tilstander Forskning viser at mange pasienter som får hjertestans, flyttes over til intensiv eller dør på sykehus, har endringer i vitale parametre allerede 6-8 timer

Detaljer

HMS / ISPS VEILEDER LARVIK HAVN

HMS / ISPS VEILEDER LARVIK HAVN HMS / ISPS VEILEDER LARVIK HAVN Larvik Havn KF Ths. Arbo Høeg & Co.AS Bugge & Olsen AS Larvik Containerterminal AS AS Larvik stuerkontor Nor Lines AS Felleskjøpet AGRI INNHOLD Forord... 2 Bruk av synlighetsklær,

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Livberging i åpent vann

Livberging i åpent vann Oslo Sjøskole Livberging i åpent vann Kurshefte for 9. trinn i Osloskolen Hvorfor lære livberging? Når du har gjennomført livbergingskurset på Oslo Sjøskole skal du ha fått respekt for det å være ved eller

Detaljer

DE 20 DELØVELSENE. Mål Svømmedyktighet: svømme 25 meter ha hodet under vann snu svømmeretning vende fra mage til rygg og motsatt flyte

DE 20 DELØVELSENE. Mål Svømmedyktighet: svømme 25 meter ha hodet under vann snu svømmeretning vende fra mage til rygg og motsatt flyte DE 20 DELØVELSENE Svømmedyktighet: svømme 25 meter ha hodet under vann snu svømmeretning vende fra mage til rygg og motsatt flyte 1) Hodet under vann 2) Rytmisk pusting 3) Hopp - hodet under vann 4) Flyte

Detaljer

PENSUM TIL BÅTFØRERPRØVEN REVIDERT

PENSUM TIL BÅTFØRERPRØVEN REVIDERT PENSUM TIL BÅTFØRERPRØVEN REVIDERT 2014 Revidert 2014 Innholdsfortegnelse 1 Pensum til båtførerprøven består av fire deler... 3 1.1 Sjømannskap... 3 1.2 Lover og regler... 4 1.3 Navigasjon og kartlesing...

Detaljer

Baby Treng reiseseng. Bruksanvisning

Baby Treng reiseseng. Bruksanvisning Baby Treng reiseseng Bruksanvisning Les denne bruksanvisningen nøye før bruk. Advarsel: Dersom du ikke følger instruksjonene i bruksanvisningen, kan det føre til skader og mulig kvelning. Bruk aldri ekstra

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Meniskskade Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet meniskskade i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om dagkirurgi på sykehuset.

Detaljer

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG BRUK

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG BRUK NO VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG BRUK Bær barnet sikkert Det er viktig at du tar deg tid til å lese igjennom brukerveiledningen før du tar din Caboo bæresele i bruk. Det anbefales spesielt å lese forholdsreglene

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER Modul 6 Læremål Kunne mistenke hode-/rygg-/skade på bakgrunn av skademekanisme. Kunne hindre forverring av hode-/rygg-/nakkeskade.

Detaljer

Redningstjeneste i Nord

Redningstjeneste i Nord SAR - organisasjon Redningstjeneste i Nord Folk og faktorer i Nord Ressurser www.hovedredningssentralen.no Redningsleder HRS NN Redningsleder HRS NN HRS oppgaver Kunne motta og reagere hurtig på fare-

Detaljer

Nødprosedyre for fartøy med VHF uten DSC starter på punkt 2

Nødprosedyre for fartøy med VHF uten DSC starter på punkt 2 N Ø D G U I D E! FØR SKIPET FORLATES MAYDAY MAYDAY MAYDAY NØDPROSEDYRE For maritim VHF Nødprosedyre for fartøy med VHF uten DSC starter på punkt 2 1. NØDALARMERING Trykk inn rød DSC knapp og hold den inne

Detaljer

Bruk av VHF i nødsituasjon. Terje Hanssen

Bruk av VHF i nødsituasjon. Terje Hanssen Bruk av VHF i nødsituasjon Terje Hanssen Min bakgrunn Båt i over 30 år FORTUNA TEEL i 13 år Frivillig på redningsskøyta i 9 år (fører i 5 år) Agenda Når er man i nød? Hvem bør man kontakte og hva skjer?

Detaljer

0-Innhold 1-Bakgrunn og hensikt 2-Ansvarlig 3-Behov 4-Generelt om varsling 5-Beredskap 6-Håndtering av avfall 7-Annen avfallshåndtering 8-Vedlegg

0-Innhold 1-Bakgrunn og hensikt 2-Ansvarlig 3-Behov 4-Generelt om varsling 5-Beredskap 6-Håndtering av avfall 7-Annen avfallshåndtering 8-Vedlegg 0-Innhold 1-Bakgrunn og hensikt 2-Ansvarlig 3-Behov 4-Generelt om varsling 5-Beredskap 6-Håndtering av avfall 7-Annen avfallshåndtering 8-Vedlegg 1-Bakgrunn og hensikt Båtforeninger er pålagt å ha en avfalls-

Detaljer

Del 2.9. Når noen dør

Del 2.9. Når noen dør Del 2.9 Når noen dør 1 Når noen dør døden en avslutning på livet «Døende» beskriver pasienter som lider av uhelbredelig sykdom og som har en begrenset tid igjen å leve døden inntreffer når personen ikke

Detaljer

HVORDAN DU BRUKER INSTANYL

HVORDAN DU BRUKER INSTANYL HVORDAN DU BRUKER INSTANYL flerdosebeholder endosebeholder VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON OM INSTANYL Instanyl finnes både som endosebeholder og flerdosebeholder. Kontroller

Detaljer

Smidighetstrening/Uttøying

Smidighetstrening/Uttøying Øvelsesutvalg LITT OM ØVELSENE Samtidig som bevegelighet kanskje er et av de viktigste momentene i håndball, er det kanskje også det momentet som det syndes mest mot. Vi er generelt alt for lite flinke

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI:

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: Dette er en røntgenundersøkelse av hjertets kransårer. Hensikten med undersøkelsen er å se om innsiden av kransårene har forsnevringer som reduserer blodforsyningen

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

Forskrift om påbudt skipsrapporteringssystem i norsk territorialfarvann og økonomisk sone

Forskrift om påbudt skipsrapporteringssystem i norsk territorialfarvann og økonomisk sone Forskrift om påbudt skipsrapporteringssystem i norsk territorialfarvann og økonomisk sone Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 29. mai 2013 med hjemmel i lov 17. april nr. 19 om havner og

Detaljer

TRAKEOSTOMI INFORMASJON TIL DEG SOM ER TRAKEOSTOMERT

TRAKEOSTOMI INFORMASJON TIL DEG SOM ER TRAKEOSTOMERT TRAKEOSTOMI INFORMASJON TIL DEG SOM ER TRAKEOSTOMERT 1 Det å bli Trakeostomert/kanylebærer/kanylebruker medfører en ny livssituasjon. Tilstanden kan medføre visse utfordringer. Målet med denne informasjonen

Detaljer

Bruksanvisning for Master Swing TM - personlig driving range for alle golfentusiaster!

Bruksanvisning for Master Swing TM - personlig driving range for alle golfentusiaster! Bruksanvisning for Master Swing TM - personlig driving range for alle golfentusiaster! Merknad: Denne oversettelsen inneholder ikke illustrasjoner. Se på illustrasjonene i den engelske bruksanvisningen

Detaljer

NIVÅ 1. Forsvarets sanitet P-22

NIVÅ 1. Forsvarets sanitet P-22 G R U N N L E G G E N D E F Ø R S T E H J E L P NIVÅ 1 Forsvarets sanitet P-22 INNHOLD FORORD 3 OPPTREDEN PÅ SKADESTEDET 4 INITIAL VURDERING 4 A - AIRWAYS 6 B - BREATHING 9 C - CIRCULATION 10 D - DISABILITY

Detaljer

Radio Medico Norway. Helsetjenesten for skip. Av Agnar Tveten, Leder Radio Medico Norway For Norsk forening for maritim medisin 19 Okt.

Radio Medico Norway. Helsetjenesten for skip. Av Agnar Tveten, Leder Radio Medico Norway For Norsk forening for maritim medisin 19 Okt. Radio Medico Norway Helsetjenesten for skip Av Agnar Tveten, Leder Radio Medico Norway For Norsk forening for maritim medisin 19 Okt. 2012 Kort om Radio Medico Norway Telemedisinløsningen Organisering

Detaljer

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG REFERANSE. Caboo sikkerhet

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG REFERANSE. Caboo sikkerhet A B D C E F VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG REFERANSE. Caboo sikkerhet Det er viktig at du tar deg tid til å lese igjennom brukerveiledningen før du tar din Caboosele i bruk. Det anbefales spesielt å

Detaljer

Trekk skuldre bakover press

Trekk skuldre bakover press TRENINGSGUIDE 1 (Periode 06.01.11. 22.02.11.) Velkommen. - Satt av tid til å bruke på oss selv roe oss ned være her og nå. - Hold fokus på egen kropp og eget utgangspunkt! - Fokus på det du får til! Ikke

Detaljer

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 Følgende program er basert på anbefalinger og program fra Norges Håndballforbund for ungdom i alderen 14 16 år. Programmet skal gjennomføres minst 2 ganger hver

Detaljer

Bruksanvisning og sikkerhets instruksjoner for Biopeis Lounge og Table Lounge fra GardenFlame.

Bruksanvisning og sikkerhets instruksjoner for Biopeis Lounge og Table Lounge fra GardenFlame. Bruksanvisning og sikkerhets instruksjoner for Biopeis Lounge og Table Lounge fra GardenFlame. Behold denne instruksjonsboken gjennom hele livet til produktet. Dette produktet kan bare selges med den tilhørende

Detaljer

Alltid beredt. Rundløype for Ulvene i Fevik 1. speidergruppe.

Alltid beredt. Rundløype for Ulvene i Fevik 1. speidergruppe. Alltid beredt Rundløype for Ulvene i Fevik 1. speidergruppe. 1.Vise at du kan trafikkreglene som gjelder for fotgjengere og sykkelister og vise at du vet hvordan man bør oppføre seg i akebakke og skibakke.

Detaljer

temaf 1 mars 05 13-04-05 18:29 Side 1

temaf 1 mars 05 13-04-05 18:29 Side 1 temaf 1 mars 05 13-04-05 18:29 Side 1 M E N N E S K E T O G V A N N E T T E M A H E F T E 1 temaf 1 mars 05 13-04-05 18:29 Side 2 2 T E M A H E F T E 1 : M E N N E S K E T O G V A N N E T T E M A H E F

Detaljer

Sikring og transport av pasient

Sikring og transport av pasient Sikring og transport av pasient Vår oppgave er å hindre og lindre nød. Våre aktiviteter skal være sikre, nøyaktige og effektive. Transport av pasient må derfor foregå så skånsomt som mulig uten at dette

Detaljer

MONTERINGS- OG BRUKSANVISNING FOR GARASJEPORTÅPNER

MONTERINGS- OG BRUKSANVISNING FOR GARASJEPORTÅPNER MONTERINGS- OG BRUKSANVISNING FOR GARASJEPORTÅPNER Vennligst les denne manualen nøye før du installerer Innhold A. Deleliste.. 2 B. Funksjoner.. 3 C. Montering.. 4 D. Fjernkontroll og design.. 7 E. Programmering..

Detaljer

Avklarende samtaler Eva Markset Lia Kreftsykepleier Ronny Dalene Lege Familie og pårørende Etikk ØKT behandlingstilbud i sykehjem.øker behovet for kommunikasjon med pasient og pårørende Å VELGE å behandle

Detaljer

Treningshefte. manualer. www.abilica.no

Treningshefte. manualer. www.abilica.no Muskler som kommer... Treningshefte for manualer www.abilica.no FØR DU BEGYNNER Dette heftet er laget med tanke på deg som ønsker å begynne å trene med manualer for å få en sterkere og strammere kropp.

Detaljer

Brann. Drukning / person i vannet (PIV)

Brann. Drukning / person i vannet (PIV) Brann - Varsle andre (rope "brann") - Redd personer vekk fra brann - Er det personer i brannområdet? - Initiere slukking - Initiere samling be om opptelling og tilbakemelding på savnede? - Tenk på røyk

Detaljer

PENSUM TIL BÅTFØRERPRØVEN

PENSUM TIL BÅTFØRERPRØVEN PENSUM TIL BÅTFØRERPRØVEN REVIDERT 2014 Innholdsfortegnelse 1 Pensum til båtførerprøven består av fire deler 3 1.1 Sjømannskap 3 1.2 Lover og regler 4 1.3 Navigasjon og kartlesing 5 1.4 Spesielt viktige

Detaljer

Hvorfor er det så viktig å kontrollere hundens ører ofte?

Hvorfor er det så viktig å kontrollere hundens ører ofte? 1 Hundens øregang går rett ned og så i en nitti graders vinkel inn til selve trommehinnen. Man kan si at øregangen er formet som en stor L. Ørene må kontrolleres jevnlig. Anbefaler at man undersøker hundens

Detaljer

øvelser for deg som er brystkreftoperert

øvelser for deg som er brystkreftoperert øvelser for deg som er brystkreftoperert god bevegelighet i arm og skulder Redusert bevegelighet i arm og skulder, samt stivhet i ledd og muskler, er blant de vanligste plagene etter brystkreftbehandling.

Detaljer

Reglement. Teori MMSI. Sist endret: 28-12-2014

Reglement. Teori MMSI. Sist endret: 28-12-2014 Sist endret: 28-12-2014 Reglement Teori MMSI Alle norske skipsradiostasjoner skal ha konsesjon som utstedes av Telenor Networks, maritim radio, lisensavdelingen. Konsesjonsdokumentet eller gjenpart av

Detaljer

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 /Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 Dette siste lange så lenge: /Men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette./ Åpner lyset. Åpner gardinene, lyset. Øynene

Detaljer

Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet?

Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet? Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet? Vi vet at bare en eneste w h i p l a s h - u l y k k e k a n forårsake langvarige smerter og plager hos mennesker. H u n d e n s a n a t o m

Detaljer

Fotterapi og kreftbehandling

Fotterapi og kreftbehandling Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse

Detaljer

VEILEDER. Samleplass skadde

VEILEDER. Samleplass skadde VEILEDER Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap april 2010 Innledning Erfaringer viser at det sjelden er behov for å opprette samleplass for skadde. I de aller fleste tilfeller er

Detaljer

STARTHJELP FOR BÅTFØRERPRØVEN

STARTHJELP FOR BÅTFØRERPRØVEN STARTHJELP FOR BÅTFØRERPRØVEN Vi i maritime kompetanse vil takke for at du valgte oss som kursleverandør og gleder oss til å treffe deg på kursdagen. For å forberede deg til båtførerprøven har vi utarbeidet

Detaljer

MELDINGER FRA FISKERIDIREKTØREN.

MELDINGER FRA FISKERIDIREKTØREN. Fiskeridirektøren Bergen, den 18.3.1966. MELDINGER FRA FISKERIDIREKTØREN. Midlertidiga torskrifter for fartøyer som driver fiske med kraftblokk og ringnot (dekksnurpenot) fastsatt av SjØfartsdirektoratet

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Sikkerhet ved feltarbeid. Bakgrunn: MNLAB0010C - Innføring i Helse, miljø og sikkerhet (HMS) feltsikkerhet

Sikkerhet ved feltarbeid. Bakgrunn: MNLAB0010C - Innføring i Helse, miljø og sikkerhet (HMS) feltsikkerhet HMS og Sikkerhet ved feltarbeid Bakgrunn: MNLAB0010C - Innføring i Helse, miljø og sikkerhet (HMS) feltsikkerhet Kort om emnet Det er et mål å sikre at ekskursjoner og undervisning i felt foregår i trygge

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Universitetssykehuset Nord-Norge HF Universitetssykehuset Nord-Norge HF INFORMASJON TIL BARSELKVINNER FRA FYSIOTERAPEUTENE BEKKENBUNNSMUSKLENE Bekkenbunnsmusklene ligger innvendig i bekkenet og danner gulvet i kroppen. De omslutter urinrør,

Detaljer

Viktig sikkerhetsinformasjon

Viktig sikkerhetsinformasjon Viktig sikkerhetsinformasjon Din veiledning om YERVOY for YERVOY TM Informasjonsbrosjyre pasientertil pasient Dette opplæringsmateriellet er et obligatorisk vilkår for markedsføringstillatelsen for å minske

Detaljer

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å Ulykken i verkstedet En liten fransk gutt som het Louis, fikk en lekehest til treårsdagen sin. Hesten var skåret ut i tykt lær og var en gave fra faren. Selv om den var liten og smal, kunne den stå. Ett

Detaljer

Helseskadelige vibrasjoner Gjelder det meg?

Helseskadelige vibrasjoner Gjelder det meg? Helseskadelige vibrasjoner Gjelder det meg? Informasjon om hånd-arm vibrasjoner og hva man kan gjøre for å forebygge helseplager ved bruk av vibrerende verktøy Hva er hånd- og armvibrasjoner? Mekaniske

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer