MENTAL TRENING. Idrett- og prestasjonspsykologi. «Prestasjonsangst» (hverdagspsykologi) Sett dere tilbake og slapp av..

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "09.10.2013 MENTAL TRENING. Idrett- og prestasjonspsykologi. «Prestasjonsangst» (hverdagspsykologi) Sett dere tilbake og slapp av.."

Transkript

1 MENTAL TRENING Idrett- og prestasjonspsykologi «Prestasjonsangst» (hverdagspsykologi) Sett dere tilbake og slapp av.. 1

2 2

3 3

4 4

5 5

6 Vi påvirkes mye av ubevisste eller subliminale stimuli (positive negative). Å vise «positive» bilder er et forsøk på å «prime» humøret eller sinnsstemningen. Du er nå i et enda bedre humør enn før du kom og vil derfor finne det som kommer interessant. 6

7 PRESTASJONSPSYKOLOGI Når får vi bruk for prestasjonspsykologiske prinsipper? Når og hvor skal vi «prestere»? Hverdagen Jobb Skole Atferdsendring (begynne / slutte) Egne mål Andres mål Utfordringer Problemer Sykdom Nye vaner Vi skal prestere ganske ofte og på ganske mange områder.. 20 Prestasjonspsykologi er ikke: Psykoterapi Psykologisk behandling Arbeid med det abnormale (patologiske) Magi (trylleformel) => «Trening» 21 7

8 PRAKTISK MENTAL TRENING 3 faser: 1) Opplæringsfase => (Her er vi!) 2) Tilegnelsesfase (gjentakelser) 3) Praktiseringsfase (gjentakelser) 22 Hvem blir sterkere kun ved å vite hvordan man trener? Blir du sterkere kun ved å ha kunnskap om teorien om muskelvekst, eller må du gå i gang å praktisere? Utgangspunkt Mål Hvor mange skylder på det mentale når det går dårlig? Hvor mange trener mentalt systematisk?..et stort gap! 24 8

9 Spenningsregulering (prestasjonsangst) 25 Hvorfor blir du stresset? Hvorfor får du angst? Hvorfor opplever du frykt? 26 Du ligner på en apekatt! Mer enn 97 prosent av menneskets genmaterial er identiske med sjimpansens! 27 9

10 Vi må tenke litt på hvor vi kommer fra! Vi har ikke alltid kunnet tenke og resonere og mange av de sterkeste primitive mekanismene er fortsatt veldig sterke hos oss. Ofte trumfer de primitive også vår rasjonelle tenkning, og det skal de gjøre (livsverdi)! 28 Reptilhjernen (apekatthjernen) I stressede (angst) situasjoner er det lett for at denne delen av hjernen tar over kontrollen og styrer dine handlinger. Den har vært med oss i mange flere år enn vår moderne hjerne og derfor vinner den ofte når vi blir stresset, jf. fight or flight. 29 Prefrontal cortex Kunnskapen om at dette senteret vil bli kompromittert under stress og at du vil reagere mer reaktivt åpner for at du takler situasjonen bedre. Under press stopper denne delen av hjernen å gå på alle sylindre (frastjålet kapasitet) med de konsekvenser dette har

11 Kognitiv bearbeiding vs. primitiv respons Kognitivt senter Primitivt senter (leve eller dø) 31 Fight or flight (flykt eller kjemp) En veldig gammel mekanisme utviklet gjennom millioner av år for å gi oss større mulighet til å overleve. Trigges når vi opplever en fare og hvor det står om livet (evolusjon tror alltid det står om livet). Vi trenger da mengder med energi, for enten skal vi bli i situasjonen og slåss, eller så skal vi flykte så raskt som mulig. Hva skjer med energinivået til en hund som blir utfordret av en annen hund og hvor raskt får disse hundene energi? 33 11

12 Fellesfaktorer: Felles for stress, angst, frykt er at det mobiliserer: Energi Spenning «Stress» =>Kroppen mobiliserer og gjør seg klar til en kraftanstrengelse fordi den har fått beskjed av hjernen (deg) at det er farepå ferde og da er det behov for mengder med energi (spenning), jf. fight or flight. 34 Adrenalin Jo mer du frykter, jo mer adrenalin og kortisol (og en rekke andre hormoner) vil hjernen fortelle kroppen at den trenger og produksjonen går på høygir. Du forteller jo egentlig kroppen, ved å frykte mer og mer, at du trenger mer og mer hjelp.. Hva tenker hunden din når du, lederen, helt begynner å endre karakter? 36 12

13 Ubrukt energi Når du ikke får brukt energien slik den er tenkt ; slåss eller flykte (kraftanstrengelser) slik som ved reelle farer, blir den værende i kroppen (får ikke utløp for en enorm mengde energi) blir den værende i systemet. Er det noe rart da at du blir sliten etterpå?? 37 Reell eller forestilt fare Prosesser starter ikke bare i reelle «farer», de starter også når vi forestiller oss farer. Følelser kan endre seg raskt! (tenk at du er tilstede i hver situasjon) Følg med

14

15

16

17 49 Dette var bilder du så i rolige trygge omgivelser, tenk da hvor sterke følelsene hadde vært dersom du hadde vært tilstede i hver situasjon. Det du oppfatter ved hvert bilde, på bakgrunn av din erfaring, trigger den respektive følelsen. Poenget er at du egentlig ikke trenger å tenke, følelsene bare trigges superraskt med en gang du ser bildet (hvilken del av hjernen er aktivisert?). Men du kan rett etterpå du så bildet begynne å reflektere litt, tenke litt mer bevisst på hva du så og hvordan du tolket det, om det er andre måter å tolke det på og med det få til å forandre følelsen og det er dette det handler om! 50 Oppgave: Se på bildene igjen og forsøk å tolke dem på en annen måte, gjerne på helt motsatt måte enn du gjorde første gang

18 Spørsmål Hva kommer det av at du får den reaksjon du får i respektive situasjon? Hvorfor får du de følelense du får og hvorfor gjør du det du gjør? 52 L Æ R I N G (erfaring) 53 Betinget læring 54 18

19 55 Vi lærer på samme måte Vi lærer på samme og når du møter situasjoner du ikke føler deg vel i så trigger disse en hel rekke vanemessige og ofte ubevisste psykofysiologiskereaksjoner. Blant annet så pøser kroppen ut en hel rekke kraftige stresshormoner og da er du i gang igjen. 56 En tanke/følelse trigger en annen 57 19

20 Jeg kommer helt sikker til å være nervøs.. Jeg er så nervøs, dette tror jeg ikke går.. Jeg føler meg ikke helt i form.. Fidohar ikke helt vært i form den siste tiden.. Jeg er helt slapp.. Sier du slike ting til deg selv så kommer du til å lete etter bekreftelser på at det er slik og hva skjer da? 58 Ditt perspektiv? Hva er ditt perspektiv når du skal trene, konkurrere, prestere m.m.? Trussel vs. mulighet? Hva er ditt perspektiv i prestasjonssammenheng? Trussel = negative emosjoner Mulighet = positive emosjoner X Frykt for nederlag Et ønske om sukess 60 20

21 Hvordan tolker du prestasjonssituasjoner? Farlig Skremmende = Stress (negativt) 61 Hvordan tolker du prestasjonssituasjoner? Utfordrende Spennende = Stress (positivt) 62 Perspektiv Hva er ditt perspektiv? 1. Mulighet for suksess 2. Mulighet for nederlag => Påvirker hvordan du samtaler med deg selv og hva du ser etter (det du ser etter får du som regel øye på)

22 Kognitiv modell Forestilte farer (NB!) Tanker FARE! Fysiologi STRESS Følelser FRYKT Atferd Positiv / Negativ 64 Den kognitive modellen TANKER HANDLING (atferd) FØLELSER FYSIOLOGI A B C 65 Hvilket fokus er dette? Får jeg det ikke til kommer jeg til å dumme meg ut Tørr i munn, høy puls, økt blodtrykk, muskelspenning, svekket koordinering, raskere pust, raskere utmattet (negativt stress). Frykt redsel -uro Defensiv innstilling, nervøs holdning, urolig etc. Oppdager hunden dette? 66 22

23 Utfall A (hendelse) B (fortolkning) C (atferd) Møter en konkurrent du frykter; Border Collien Hva tenker du når du skal opp mot en antatt bedre motstander? Kommer til å tape. Aldri vunnet tidligere vs. Nå har jeg sjansen til å teste meg mot den beste. Mulighet til å lære og bli bedre. Håpløshet, pessimisme, tiltaksløshet, oppgitt vs. Glede, ivrig, lyst, motivert, morsomt Mestring 67 Ny holdning til spenning Det er dumt å gå rundt å håpe at vi ikke blir nervøse og opplever prestasjonsangst, for dette vil ofte dukke opp i situasjoner som betyr en del for oss, jf. jeg håper ikke det blir som sist når jeg var kjemperedd.. Vi må inn å jobbe med det vi vet dukker opp (proaktiv vs. reaktiv), jf. natt og dag. 68 Hvorfor er vi så dyktige til å trigge angst? 23

24 Hvorfor er du dyktig til å oppdage farer? Du er pre-programmert til det (genetisk)! Vi må være dyktig til å oppdage farer ( urinstinkt ) Det har overlevelsesverdi. Evolusjonens viktigste verktøy. Er du dyktig til å oppdage farer overlever du.. Således utvikler vi «pre-programmene» videre (vi lærer oss å bli enda bedre). 70 Vi programmeres (lærer) Vi gjør oss noen negative erfaringer i en situasjon. Fører til at vi utvikler et tankeprogram som kan befeste seg fysiologisk basert på disse erfaringene. Neste gang vi kommer i samme situasjon aktiviseres dette tankeprogrammet. Når det nærmer seg din tur Trigging av negative tanker feil fokus Fysiologiske faktorer - Hormoninnsprøytning - Tom for krefter - Hemmer utfoldelse Affektive faktorer - Angst - Frykt - Spenning PRESTASJON (svak) Kognitive faktorer - Destruktive tanker - Tvil Atferdsmessige faktorer - Feig - Defensiv - Utrygg Motivasjonelle faktorer - Ulyst - Lite morsomt - Lite iherdig - Uproduktive tanker - Prestasjonsforstyrrende tanker 72 24

25 Farer i dag er ikke de samme som tidligere Programmene får deg til å søke etter farer. Jo mer du søker, jo dyktigere blir du. Men, hvor produktivt er det å lete etter farer i prestasjonssammenheng? Hva skjer med kroppen når du oppdager en fare? Den trigger sine «programmer».. 73 Øvelse: Jeg skal etter pausen velge ut 3 stk som en etter en kommer opp hit til meg og gjør en oppgave foran resten. Nr. 1 skal gjøre en forholdsvis enkel oppgave. Nr. 2 skal gjøre en litt verre oppgave. Nr. 3 skal gjøre en relativ vanskelig oppgave. Siden jeg ikke kjenner noen av dere vet jeg ikke hvem som passer til hvilken oppgave og det er litt av poenget.. (pause min.) 74 Prestasjonsangst (sosial angst) 25

26 To komponenter i sosial angst Interaksjonsangst: Frykt for å bli avslørt som mindreverdig og komme til kort i sosiale situasjoner. Prestasjonsangst: Opptrer når en skal prestere noe framfor andre. Typisk trekk ved sosial angst Bli negativt vurdert av andre! => Frykten for å dumme seg ut står sentralt. Du er dum hunden din er dum! «Fyttirakkernhvor dårlig du er til å få skikk på den bikkja, du kan jo ingen ting» «Fyttirakkernhvor dum den hunden din er, den skjønner jo ingen ting» => Vil det være noen forskjell i reaksjon om noen sier dette til deg, eller om det kun er noe du forestiller eller tenker selv? 26

27 Angst to risikofaktorer 1) Antagelser om hvor stor sannsynlighetdet er for at en i fremtiden blir utsatt for en fryktet hendelse. 2) Antagelser om hvor belastende (ødeleggende) en slik hendelse vil bli. Summen av disse to risikofaktorene gir et anslag om hvor høy angsten er. Vendepunkt For mange vil vendepunktet først inntreffe når de får en mer realistisk oppfatning (vurdering) av hvor ødeleggende det vil være hvis den fryktede hendelsen faktisk skulle inntreffe. Sannsynlighet Mange vil, selv når de innser at det er liten sannsynlighet for at det «verste» kommer til å skje, fortsatt trigge angst. Da må vi jobbe med kjernen i frykten; hva kommer til å skje den dagen katastrofen er et faktum? Atferdseksperiment; skape en situasjon hvor vi kan «dumme» oss ut og undersøke tanker, følelser, atferd, jf. teste ut antagelser. Utfordring: hvordan tørre å utsette seg for det katastrofale? => Det kan være mange ulike tråder å nøste opp i.. 27

28 Eksponeringstrening Utsette seg for å den angstfylte situasjonen på en strategisk måte: Få tak i tankene som trigger angsten Venne seg til situasjon Venne seg til kroppsreaksjonene Oppdage og undersøke følelsene på en ikke-dømmende måte (mindfulness) Sosial angst Overdrevent høye standarder og perfeksjonisme, og manglende evne til å etterleve slik standarder, danner grunnlaget for sosial angst. Forventningsangst Forventningsangst er en overdreven, fantasidrevet antakelse om hva som kan gå galt i en nær forestående situasjon, jf. konkurranse. 28

29 Bekymringens psykologi Bekymring er negativ forventning til fremtidige hendelser eller konsekvenser av hendelser, som skaper emosjonell uro eller engstelse. Bekymringsangst Bekymring uten påfølgende forsøk på aktiv problemløsning er uhensiktsmessig. Typisk for bekymringsangsten er man blir i problemløsningsfasen på tankenivå og er opptatt av problemet, men kommer ikke i gang med problemløsning. Einsteins definisjon av galskap : Å gjøre det samme om og om igjen å forvente forskjellige resultater 29

30 Hvilken verdi har det å prestere her? - Resultater -Unngå å dumme deg ut - Mestring (læring) - Egen prestasjon Hva om du reiser til din egen øy og trener der først? 88 Kognitiv modell for sosial angst Modell for: Bearbeiding og fortolkning av informasjon. Undersøker hvordan personer oppfatter den sosiale situasjonen, hvilke forhold de benytter i sin tolkning. Objektiv informasjon (kan vurderes av alle) Subjektiv informasjon (kun personen har tilgang til) Kardinalspørsmålet «Hvilke tanker for gjennom hodet ditt da du kjente angsten?» Hensikt: Skape en første bevissthet om forbindelsen mellom automatiske tanker og angst. 30

31 ABCDE A B C D E SITUASJON Konkurranse TOLKNING Jeg kommer til å dumme meg ut KONSEKVENS Angst ALTERNATIV TOLKNING Jeg skal bruke dette som trening NY KONSEKVENS Interessant Identifisering av tanker (som du skal jobbe kognitivt med) «Hva er det verste som kan skje?» «Hvorfor er et slikt hendelsesforløp så intenst ubehagelig» 31

32 Nye tanker (alternative tanker): Hvilke andre tanker kan tenkes? Hvilke andre perspektiver er det? Hva ville andre ha tenkt? Hvilke råd ville jeg gitt til en jente på 12 år som sliter med det samme som meg? Er det så farlig som jeg tror? Har jeg tatt feil før? Har jeg kommet meg gjennom utfordrende situasjoner tidligere? Ikke pokker n om jeg skal la meg knekke Dette har jeg mental styrke nok til å klare! m.m. 94 Avblås katastrofen Når du merker følelsen av katastrofe eller sterk angst: Scenario 1: Det verste som kan skje. -Hva er det verste som kan skje? Scenario II: Det beste som kan skje. -Hva er det beste som kan skje? Scenario III: Det mest sannsynlige. -Hva vil være det mest sannsynlige? 95 Øvelse Noter ned alle mulige scenarioer og velg deg til slutt ut det du tenker er mest sannsynlig. Hvilke følelser sitter du igjen med? Værste Sannsynlig Beste 96 32

33 Hva er ille/det verste? Kan du faktisk takle at det verste skjer? På hvilken måte kunne du taklet det verste? Du som har hund Tror du hunden din merker dine forskjellige sinnsstemninger? Tror du hunden lager sine egne «programmer» på bakgrunn av hvordan du reagerer i respektive situasjoner? Din tilstand smitter Sint Urolig Redd Frykt Glad m.m

34 Hunden gjør en feil Hvordan reagerer du på at hunden gjør en feil? Ikke forvent at hunden gjør en feil, men vær forberedt på at det kan skje og vit hvordan du skal reagere? Dette krever trening for det er ikke enkelt når du blir skuffet, flau, irritert, sint, etc. da følelsene kan være sterke! Forsøk å trene på dette mentalt, jf. «når hunden gjør.., skal jeg Flink gutt Passopp, flink gutt 101 En 12 år gammel jente Hva ville du sagt til en 12 år gammel jente som sliter med det samme som deg? Hva ville du sagt til henne dersom hun gjorde en feil og ble lei seg/skuffet? Bare gi opp, du får det jo aldri til uansett. Dette er du dårlig til, hvorfor gidder du egentlig? Så utrolig elendig du var i dag! De rådene du derimot villegitt, er det noen du bør vurdere å gi deg selv?

35 Hva opprettholder angsten? Prosesser: Før konkurransen Under konkurransen Etter konkurransen Sosial situasjon Aktiverer antagelser Oppfattet sosial fare Prosessering av deg selv som sosialt objekt Trygghetssøkende atferd Somatisk og kognitive symptomer Endring i oppmerksomhet Når en person med prestasjonsangst antar at han/hun kan bli negativt vurdert, flyttes oppmerksomheten mot indre, privat og subjektiv fokus. Dette fører til en svekket mental bearbeiding da vi blir fanget i et lukket system. 35

36 Bevisbyrde Det meste av bevisbyrden som fremkaller angst: => Selvprodusert Selvfokus I en angstsituasjon flyttes oppmerksomheten mot indre privat informasjon. Det meste av «bevisbyrden» som fremkaller angst, er selvprodusert. Vi ser som oftest ikke etter motbevis, men bare følger med prosessen, jf. uro, grubling, m.m. Ofte vil en følelse av at det går dårlig, være knyttet til graden av opplevd angst. «Aksept innover fokus utover»

37 BEVISST OPPMERKSOMHET Mindfulness Autopilot Om vi kjører mesteparten av tiden på autopilot er det vanskelig å være bevisst oppmerksom. I autopilotmodus gjør vi det meste nærmest i en transelignende tilstand, inkludert å tenke, føle, være redd, ha angst, handle, dømme, reagere, oppleve osv. Vi følger som oftest de programmene vi har utviklet nærmest ubevisstmed de konsekvenser dette har. Ofte er automatikken så innarbeidet at vi i enkelte situasjoner responderer nærmest som vi er et lokomotiv på noen togskinner. Der hvor sporet går, der går vi! Toglinjer 37

38 Et vannvittig potensial Bevisstheten Underbevisstheten Oppmerksomhetstrening Oppmerksomhetstrening handler om å trene opp evnen til å være oppmerksom, samtidig som du også oppøver evnen til å være bevisst at du er oppmerksom

39 Metoden 1. Identifisere (oppdage fange opp ) 2. Observere 3. Beskrive 4. Ikke-dømmende => Store positive konsekvenser 115 ABCDE A B C D E SITUASJON Konkurranse TOLKNING KONSEKVENS Angst ALTERNATIV TOLKNING NY KONSEKVENS MINDFULNESS Møte frykten på med mindfulness «Luft» (følelser) ut av ballongen

40 Den emosjonelle ballongen Når vi får til å slippe luft (energi) ut av den emosjonelle ballongen vil det senere være enklere å erstatte irrasjonelle tanker med rasjonelle. Det er enklere å ta til seg produktive tanker når følelsene ikke er sterke og hindrer all fornuft. 118 «Hva kunne jeg heller tenkt nå?» Fremgangsmåten Fremgangsmåten er i utgangspunktet den samme på de fleste områder: -Stress -Angst / frykt - Fysisk smerte - Sosial angst -m.m. Du skal møte følelseslivet head on og ikke forsøke å unngå, undertrykke eller flykte fra det vanskelige (det forsterker problemet)

41 Aksept Aksepter det som skjer i kroppen, og la «alarmreaksjonen» dø ut av seg selv, uten å kjempe imot. «Flyt» med bølgen av angst. I det øyeblikket du oppdager at du er uoppmerksom har du blitt oppmerksom! Hva er du oppmerksom på nå? Er du bevisst det? 41

42 4 x 20 min Forskning viser at nybegynnere kun etter 4 x 20 min med denne type trening styrker evnen til å opprettholde fokus med alt fra 15% til over 50%. Hjernen jobber raskere Styrker arbeidsminnet Oppnår mer «ro»(mindre vandrende oppmerksomhet) Stress Ift stress reduseres den i styrke når du: 1) Oppdager at du er stresset 2) At du går inn i følelsen Prefrontal cortex vs. amygdala Å benytte fokus på mindfulnessmåten øker aktiviteten i prefrontal cortex og svekker aktiviteten i brannalarmen amygdala (high road vs. low road). Å sette ord på følelser betyr at vi må tenke på dem og tenkning er en prefrontal cortex aktivitet. Det vil si at vi bruker dette området i hjernen fremfor amygdala med det resultat at følelsene reguleres

43 Emosjonsregulering Forskning viser at regelmessig trening over tid fører til mer kontroll over aktivering i amygdala noe som medfører større kontroll over bl.a. stress, angst og frykt. Uten denne type trening lever vi livet mer etter «instinkter».. Hvordan trene? «Head on» Når prestasjonsangst eller andre negative og dysfunksjonelle følelser melder seg: Møt den «head on» og tren på å bli i den med en målsetning: - Oppdag den (identifisere) - Aksepter den - Observer, undersøk og beskriv - Uten fordømmelse 43

44 Formell uformell trening Formelle treninger: Planlagte treninger hvor du på forhånd har bestemt deg for når og hva du skal rette oppmerksomheten mot, for eksempel pusten, fornemmelser, lyder, følelser, fysisk trening m.m. Uformelle treninger: Trene på situasjoner som oppstår i hverdagen som ikke er planlagt. Kan også være en del av et mål, f.eks. oppdage negative følelser og rette oppmerksomheten mot dem når det skjer. Du har ikke planlagt det, men bruker det som trening når det oppstår. Oppmerksomhet mot.. Musikk Smerte Dusj Trening Følelser Tanker Fornemmelser Hvile i sofaen Spise Relasjoner Stretching Smerte Kroppen Stearinlys Gå Jogge Pusten Naturen Dagdrømme Visualisering Arbeidsoppg. Mål Være trist Vaner Lytting Kommunikasjon Tykkere hjernebark Med regelmessig mindfulnesstrening øker tykkelsen i hjernebarken på samme måte som når vi trener en muskel til å bli større og sterkere

45 Stress / pust Fordi vi alltid puster er pusten et glimrende anker som vi alltid kan vende tilbake til i stressende situasjoner. Når du retter bevisst oppmerksomhet mot pusten her-og-nå reguleres stress. «Luft»: nese bryst -mage 133 Observere pustefrekvens Det er ikke nødvendig å forsøke å puste roligere eller på noen bestemt måte, men kun observere pustefrekvensen. Hva mindfulness påvirker Stressmestringsevne Angst Depresjon (tilbakevendende) Kroniske smerter Empati Velvære Livskvalitet Hukommelse Overskudd (energi) Konsentrasjonsevne Emosjonell bevissthet Psykisk helse Prestasjoner Atferd m.m. 45

46 Mental trening Fysisk trening Hva er prinsippet for å styrke en muskel? For å styrke en muskel kreves det gjentatte repetisjoner med motstand (vekter). Belastningen må økes gradvis for å øke styrken enda mer. Samme belastning = samme styrke. (Fysisk styrke) (Viljestyrke) 46

47 Motgang = mental treningsøkt Hver gang jeg oppdager og mobiliserer i mot de negative tankene så vokser den mentale muskelen. Derfor trenger jeg mye motgang!

48 Hvor mye og ofte trener du? Trener du gjennomsnittlig blir du gjennomsnittlig! Om du fortsetter.. Om du fortsetter som i dag med samme motivasjon, innstilling, tiltak, holdning, rutiner og antall treningstimer, hvor er du da om 15 mnd.?? Talent? Det handler ikke om talent, men om å gjøre ting oftereenn andre. De beste trener mye mer enn de nest beste? 48

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi Informasjonshefte Om Kognitiv Terapi Innføring i grunnleggende begreper Arne Repål 04.09.2003 Forhold mellom tanker og følelser. Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon.

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Hvordan mestre sosial angst. Psykolog Øistein Fuglestad Eskeland BUP Bryne Helse Stavanger HF post@psykologeskeland.no 51 51 25 02

Hvordan mestre sosial angst. Psykolog Øistein Fuglestad Eskeland BUP Bryne Helse Stavanger HF post@psykologeskeland.no 51 51 25 02 Hvordan mestre sosial angst Psykolog Øistein Fuglestad Eskeland BUP Bryne Helse Stavanger HF post@psykologeskeland.no 51 51 25 02 Hva er sosial angst? Ubehag i sosiale situasjoner er vanlig! 1/5 opplever

Detaljer

Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring. Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com

Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring. Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com Presentasjon av meg selv Tidligere toppidrettsutøver Langrenn Friidrett Har trent fysisk siden 12

Detaljer

Den kan komme til å velte. Den vil spore av. Jeg vil falle ut. Barnet som blir redd for bølgen kan ha tanker av typen:

Den kan komme til å velte. Den vil spore av. Jeg vil falle ut. Barnet som blir redd for bølgen kan ha tanker av typen: Psykolog Arne Repål Innledning Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon. Kjernen i kognitiv terapi er at vi hele tiden velger ut informasjon og at vi tolker denne informasjonen.

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012.

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012. * Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug, 2012. Det å få et panikkanfall er skremmende. Du opplever en intens frykt som kommer

Detaljer

Hvordan utvikle prestasjonskulturen

Hvordan utvikle prestasjonskulturen Hvordan utvikle prestasjonskulturen i FK Vigør G 16? Stress i konkurransesituasjonen - hvordan takle stress / press sammen Bjørn Tore Johansen, FK Vigør KONKURRANSESITUASJONEN STRESS I IDRETT EUSTRESS

Detaljer

Blindsoner i eget liv er vi selv vårt største hinder? Formål. Vi er alle automater i eget liv. Automatiseringsgevinsten (a)

Blindsoner i eget liv er vi selv vårt største hinder? Formål. Vi er alle automater i eget liv. Automatiseringsgevinsten (a) Blindsoner i eget liv er vi selv vårt største hinder? Av psykolog Geir Stenersen, Rehabiliteringssenteret Nord Norges Kurbad E post: geir@herrelaus.no Innledning Energiregnskapet Tankeendring Grensesetting

Detaljer

ACCORDAGES ARTICLES. N 3 1 er semestre 2015. La revue des praticiens de la méthode G.D.S.

ACCORDAGES ARTICLES. N 3 1 er semestre 2015. La revue des praticiens de la méthode G.D.S. 22 MUSKELKJEDER OG KOGNITIV TERAPI Sidsel Lombardo, fysioterapeut 24 Etter å ha jobbet åtte år i Frankrike, og deltatt på kurs om Mezieres metoden, fikk jeg mulighet til å lære mer om muskelkjeder og GDS-metoden

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,

Detaljer

Mindfulness/ Oppmerksomt nærvær. -nøkkel til stressmestring og selvomsorg - kilde til personlig og faglig utvikling

Mindfulness/ Oppmerksomt nærvær. -nøkkel til stressmestring og selvomsorg - kilde til personlig og faglig utvikling Mindfulness/ Oppmerksomt nærvær -nøkkel til stressmestring og selvomsorg - kilde til personlig og faglig utvikling Anne Sælebakke - 2013 6 Anne Sælebakke - 2011 Gi meg en PAUSE Anne Sælebakke - 2013 Hva

Detaljer

Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager.

Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager. Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager. Bjarte Stubhaug, dr. med. Klinikk for stressmedisin/ Psyk. klinikk, Helse Fonna Førsteamanuensis, Universitetet

Detaljer

NÅR LIVET TRENGER SEG PÅ. Tanker på stram line. Stavanger 24.05.14

NÅR LIVET TRENGER SEG PÅ. Tanker på stram line. Stavanger 24.05.14 NÅR LIVET TRENGER SEG PÅ Tanker på stram line Stavanger 24.05.14 Arne Repål Ord for dagen Hvordan fungerer hjernen? Sammenhengen mellom tanker og følelser Om å leve livet motstrøms Utviklingen av bevissthet

Detaljer

Tidsbruk Del 4 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting

Tidsbruk Del 4 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting Utarbeidelse av panikkmodellen Tidsbruk Del 1 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting Del 2 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser.

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser. Kindereggøvelsen Tekst: Arne Aarrestad Det de fleste hundeeiere sliter mest med når de har en valp eller unghund, er at den vil bort og hilse på alt som beveger seg. Det vanskeligste å passere uten å hilse

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

Stressmestring for person og organisasjon

Stressmestring for person og organisasjon Stressmestring for person og organisasjon Erik Møller Pepp Norge AS Tema i dag: Hvorfor stressmestring nå? Stress er langt bedre enn sitt rykte - hva er stress? Den overtenkende hjernen ta kontrollen!

Detaljer

Psykologene Torkil Berge og Elin Fjerstad

Psykologene Torkil Berge og Elin Fjerstad Psykologene Torkil Berge og Elin Fjerstad Medisinsk behandling krever ofte at man tar regelmessig blodprøver eller sprøyter. Det kan være medisiner som tas i sprøyteform, injeksjoner i ledd, vaksiner eller

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering

Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering Fagdag for intensivsykepleiere, 23.05.12 Ottar Bjerkeset Lege dr.med/psykiater, HNT/ NTNU Tema Reaksjoner på stress Fysiologi, atferd

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 25.11.11 Unni Østrem Stiftelsen Bergensklinikkene Paal-Andr Andrè Grinderud: Ingen kan fåf noen andre til å slutte å drikke, hvis de ikke selv har tatt

Detaljer

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening Cecilie Ystenes Mental styrketrening Om forfatteren: CECILIE CARLSEN YSTENES er mental trener for toppidrettsutøvere, ledere og medarbeidere i norsk næringsliv. Hun er gründer av RAW performance AS, holder

Detaljer

MYSTISK FROST. - Ikke et liv for amatører

MYSTISK FROST. - Ikke et liv for amatører MYSTISK FROST - Ikke et liv for amatører HELSE 13 desember 2009 1 I en ideell verden bør vi stå opp og smile til den nye dagen som ligger foran oss. Men den verden vi lever i er dessverre ikke alltid like

Detaljer

20.06.2014. Gamle og nye følelsesreguleringsferdigheter

20.06.2014. Gamle og nye følelsesreguleringsferdigheter Gamle og nye følelsesreguleringsferdigheter Workshop Erlend Mork spesialist i klinisk psykologi NSSF Universitetet i Oslo DBT er utviklet for personer med en gjennomgripende funksjonssvikt i følelsesreguleringssystemet

Detaljer

Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling

Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling Torkil Berge og Arne Repål 1 Å sitte uvirksom i selskap med tunge tanker er en stor energityv. Under en depresjon blir negative «kvernetanker» som kvikksand

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1 Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for

Detaljer

OG NOEN GÅR G R DET TRILL RUNDT FOR

OG NOEN GÅR G R DET TRILL RUNDT FOR Lisbeth Iglum Rønhovde R NFUH-seminar Trondheim - 29.02.12 OG NOEN GÅR G R DET TRILL RUNDT FOR Ungdomshjernen i teori og praksis PUBERTETEN Tiden da selv det yndigste barn forvandles til en tiger - eller?

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema

Detaljer

05.11.15. Hva har vi oversett? (Keyes, 2005;2009) Psykisk sykdom vs psykisk helse? Vitenskapelig galskap? (Keyes, 2012)

05.11.15. Hva har vi oversett? (Keyes, 2005;2009) Psykisk sykdom vs psykisk helse? Vitenskapelig galskap? (Keyes, 2012) Regional Nettverkskonferanse Bodø, 05-06.11.15 Helsefremmende arbeid: Med fokus på styrker og ressurser Lisa Vivoll Straume Ph.D / Faglig leder Psykisk sykdom vs psykisk helse? Vitenskapelig galskap? (Keyes,

Detaljer

Kontroll over vedvarende grubling og bekymring

Kontroll over vedvarende grubling og bekymring Kontroll over vedvarende grubling og bekymring Psykolog Torkil Berge Det å sitte uvirksom i selskap med tunge tanker er en stor energityv. Under en depresjon blir negative kvernetanker som kvikksand som

Detaljer

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET

MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET Tenk deg å komme i direkte kontakt med hva du opplever akkurat her og nå. Prøv ikke å ha noen forventninger om hvordan denne øvelsen burde føles, eller hva øvelsen burde

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

Angst og bekymring ved sykdom

Angst og bekymring ved sykdom Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet Sykehus Angst og bekymring ved sykdom Sykdom er en rik kilde til angst og bekymring. Det er naturlig å engste seg for symptomer fra kroppen,

Detaljer

Mestring og egenomsorg

Mestring og egenomsorg Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 16.11.12 Irene Kråkenes Tyssen Stiftelsen Bergensklinikkene De fysiologiske, psykologiske og sosiale stressorene som følger av å ha et rusproblem i

Detaljer

PÅ FACEBOOK: Monica Wickstrøm Hundecoach

PÅ FACEBOOK: Monica Wickstrøm Hundecoach PÅ FACEBOOK: Monica Wickstrøm Hundecoach Mental trening dreier seg om de teknikkene du bruker for å bli sterkere mentalt. Det finnes ulike modeller for hva som er vesentlige momenter å ha inn i et program

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Samregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS

Samregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Samregulering skaper trygge barn Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Slik ser tilknytning ut Samregulering skaper trygge barn - Bergen 2 Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov

Detaljer

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale

Detaljer

Generalisert angstlidelse

Generalisert angstlidelse Generalisert angstlidelse Borkovec 1 Denne terapitilnærmingen inneholder ulike komponenter, som avspenningstrening, eksponeringstrening, trening i oppmerksomt nærvær ( mindfulness ) og kognitive teknikker.

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Et paradigmeskifte i forhold til hvordan vi ser på psykoselidelser? Hva skal jeg

Detaljer

Bli venn med fienden

Bli venn med fienden Bli venn med fienden Få folk dit du vil Psykolog John Petter Fagerhaug Preventia Medisinske Senter AS Pilestredet 15b. 0164 Oslo Tlf: 22 20 31 32 www.fagerhaug.no john.petter@fagerhaug.no 1 Hva er problemet?

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser

Detaljer

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak 1 Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Kilder

Detaljer

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1 Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer

Detaljer

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets 2014 J.M. Stenersens Forlag AS Skrevet i samarbeid med Irina Lee Omslagsdesign: Teft design Omslagsbilde: Jeton Kacaniku Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-7201-581-6 J.M. Stenersens Forlag Stortingsg.

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Mentale strategier ved utmattelse og sykdom

Mentale strategier ved utmattelse og sykdom Mentale strategier ved utmattelse og sykdom Psykologene Torkil Berge og Elin Fjerstad Diakonhjemmet Sykehus Å leve godt med sykdom og plager dreier seg om å unngå at utmattelse, smerter eller andre symptomer

Detaljer

Hvordan trives du i jobben din?

Hvordan trives du i jobben din? Hvordan trives du i jobben din? Svært viktig arbeid og tydelig nødvendig om vi skal lykkes med integrering. Folk er så søte og jeg blir så glad i dem. Jeg føler jeg får det til og vi har et godt miljø

Detaljer

Å være den du er, der du er oppmerksomt nærvær i hverdagen

Å være den du er, der du er oppmerksomt nærvær i hverdagen Å være den du er, der du er oppmerksomt nærvær i hverdagen Heidi Andersen Zangi Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) Diakonhjemmet Sykehus Disposisjon 1. Hva er oppmerksomt

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Stressa opp til psykt bra!

Stressa opp til psykt bra! Stressa opp til psykt bra! Hvordan forstå stress hos ungdom og hva kan DU gjøre med det? Jeanette Flack Johansen Pedagogisk Psykologisk tjeneste Vestfold Fylkeskommune Stress blant ungdom: Svært utbredt!

Detaljer

Kontroll over grubling og bekymring Psykolog Torkil Berge

Kontroll over grubling og bekymring Psykolog Torkil Berge Kontroll over grubling og bekymring Psykolog Torkil Berge Det å sitte uvirksom i selskap med tunge tanker er en stor energityv. Under en depresjon blir negative kvernetanker som kvikksand som trekker deg

Detaljer

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Psychological treatments for chronic posttraumatic disorder Systematic review and meta-analysis Traume fokusert

Detaljer

Generalisert angstlidelse

Generalisert angstlidelse Generalisert angstlidelse Zinbarg, Craske og Barlow 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende kunnskap om generalisert angstlidelse, og kjenne til de diagnostiske kriteriene for denne lidelsen og for tilgrensende

Detaljer

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014 Traumesensitiv omsorg helgesamling for fosterforeldre Psykolog Reidar Thyholdt RVTS-Vest 2014 HVA ER PSYKSKE TRAUMER? Hva vi legger i begrepet PSYKISK TRAUME Selve HENDELSEN Den objektive situasjonen som

Detaljer

KOGNITIV TERAPI VED SØVNLØSHET

KOGNITIV TERAPI VED SØVNLØSHET 1 KOGNITIV TERAPI VED SØVNLØSHET 2 "Kognitiv" er et fremmedord for tankevirksomhet. Kognitiv terapi tar utgangspunkt i at våre følelser og vår atferd i stor grad er styrt av hvordan vi tenker om saker

Detaljer

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet handler om å mestre hverdagen. Selv om du ikke skal delta i lydighetskonkurranser,

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K INNLEDNING 1% av befolkningen har helseangst De fleste går til fastlegen. Noen går mye: www.youtube.com/watch?v=jewichwh4uq

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN

Detaljer

Avslutning og veien videre

Avslutning og veien videre 121 122 Avslutning og veien videre Når du har kommet hit har du vært igjennom hele selvhjelpsprogrammet. Er det dermed slutt på all eksponeringstreningen? Både ja og nei. Ja, fordi du nå forhåpentligvis

Detaljer

Atferdseksperiment og ferdighetstrening

Atferdseksperiment og ferdighetstrening Atferdseksperiment og ferdighetstrening Innledning Atferdseksperiment, eksponeringer og ferdighetstrening er blant de mest effektive tiltak vi har. Det fordrer at de gjøres med en bevissthet og en tanke

Detaljer

Smittet av vold hva gjør klientene med oss og hva gjør vi med det?

Smittet av vold hva gjør klientene med oss og hva gjør vi med det? Smittet av vold hva gjør klientene med oss og hva gjør vi med det? Per Isdal 2016 «Smittet av Vold» OM fenomenene sekundærtruamatisering, compassion fattigue og utbrenthet i hjelperrollen OM hvordan arbeidet

Detaljer

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Move your ass and your mind will follow Innlegg påp Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Mekanismer og motivasjon Hvordan kan vi påvirke

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015 1 Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015 Utmattelse i primærhelsetjenesten Om lag hver fjerde sier de føler seg trette hele tiden (engelske studier) Er det

Detaljer

Fagkveld om psykisk helse

Fagkveld om psykisk helse Fagkveld om psykisk helse «GOD PSYKISK HELSE MED KRONISK SYKDOM» Hva er psykisk helse? Livskvalitet og kronisk sykdom Tankens kraft tanker, følelser, atferd Hjelp til selvhjelp: www.kognitiv.no Sigdal

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Å sitte uvirksom i selskap med tunge tanker er en stor energityv. Under en depresjon blir negative «kvernetanker»

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

Kort innføring i kognitiv terapi

Kort innføring i kognitiv terapi Kort innføring i kognitiv terapi Selvhjelpshefte Arne Repål versjon 3, 2009 Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon. Kjernen i kognitiv terapi er at vi hele tiden velger

Detaljer

Angst BOKMÅL. Anxiety

Angst BOKMÅL. Anxiety Angst BOKMÅL Anxiety Angst Flere typer angst Angst er et naturlig og nødvendig signal om fare. Den gjør at kroppen og sinnet ditt raskt forbereder seg på en utfordring eller en trussel. Den naturlige angsten

Detaljer

Traumebevisst omsorg. NSH konferanse, Oslo 20.april, 2012 Inger Lise Andersen

Traumebevisst omsorg. NSH konferanse, Oslo 20.april, 2012 Inger Lise Andersen Traumebevisst omsorg NSH konferanse, Oslo 20.april, 2012 Inger Lise Andersen Traumebevisst omsorg Hva er traumer, og hvordan oppstår det? Inger Lise Andersen - RVTS Sør Typer traumer Enkle traumer ( enkeltstående

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Hva er indre ro? I daglig ordbruk bruker vi ofte ord som: Hvordan starter indre konflikt? Hvem er jeg?

Hva er indre ro? I daglig ordbruk bruker vi ofte ord som: Hvordan starter indre konflikt? Hvem er jeg? Hva er indre ro? Indre Ro (IR) er en behandlingsform som er utviklet av Keyhan Ighanian se www.indrero.com, og som Hans-Olav Håkonsen er utdannet til å hjelpe mennesker med. Behandlingen starter med å

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

2. Skolesamling etter Utøya

2. Skolesamling etter Utøya 2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,

Detaljer

Mindfulness og psykisk helse - Hva vet vi, og hvordan kan vi bruke det vi vet? Jon Vøllestad, Solli DPS og UiB Elisbeth Schanche, UiB

Mindfulness og psykisk helse - Hva vet vi, og hvordan kan vi bruke det vi vet? Jon Vøllestad, Solli DPS og UiB Elisbeth Schanche, UiB Mindfulness og psykisk helse - Hva vet vi, og hvordan kan vi bruke det vi vet? Jon Vøllestad, Solli DPS og UiB Elisbeth Schanche, UiB Plan * Fenomenet mindfulness * Utløsende og opprettholdende faktorer

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do.

This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do. This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do. Huntingtons sykdom og kognisjon Kognisjon omhandler tankeprosesser - å forstå, erkjenne, huske,

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer