Kvalitetskontrollhåndbok. mammografi

Transkript

1 NO Kvaltetskontrollhåndbok mammograf NEI-NO--431 Strålevern HEFTE 2 IssNtx(4 4«;jy rum 1W4 ;Sr statms * Stvålevem

2 Strålevern HEFTE 2 Kvaltetskontrollhåndbok mammograf ' cf-r Statens strålevern

3 Referanse: Staten* strålevern. Kvaltctskonrrollhåndbok mammograf. Strålevern, hefte 2. Osteras: Statens strålevern Nokkelord: Mammograf, kvaltetskontroll, teknske malnger, perodske kontroller, toleranser. bldekvaltet, stråledose Resymé: Handboken nneholder prosedvrcr for teknsk kvaltctwkontroll mammograf, med vekt p; perodske kontroller surn radografer kan utforc med vanlg tlgjengelg kvalterskonrrollutsrvr. 1 tllegg beskrves noen vanlge teknske bldekvalrerfanromcr (or evaluerng av bldekvaltet, samt metode for bercgnng av srralcduse rl pasent. Det er gn anbefalte toleransegrenser, og forslag rl tltak bvs nulngene gr \ erder urcnfor roleransene. Skjemaer rl resrene er gtt vedlegget. Reference: NRPA. Qualty control handbook n mammography. NRPA Radaton Protecton Seres no. 2. Osteras: Norwegan Radaton Protecton Aurhorrv, Language: Norwegan. Key words: Mammography, qualty control, techncal aspects, constancy rests, tolerances, mage qualty, absorbed dose. Abstract: Ths publcaton descrbes a code of practce for qualty control n mammography. The handbtxk s manlv ntended for radographers, and contans techncal aspects wth respect to X-rav equpment, flm processng and vewng condtons. Methods for evaluatng mage qualty wth techncal phantoms and calculaton of dose to glandular tssue are also ncluded. Measurng devces and qualty control equpment needed for the dfferent constancy tests and status tests arc descrbed. Tolerances to the test results are gven, and when the measurements confrm values outsde these tolerances, certan efforts are suggested. ts sder Utgtt gs>4-o--5oo Opplag: 500 (94-0 ) Tekst: Hlde M. Olerud og Anders Wdmark Yorm: Graf, Oslo Trvkk: Esser Grafsk a.s Bestlle* fra: Statens strålevern. Postboks yt. m+ Osrerå.s Telefon r> Fax: t>~ 14 ~4 o - ISSN* 0^04-492"

4 Forord Handboken som httl har forclgget som utkast Versjon 02-91, Statens nsttutt for strålehygene, utgs nå endelg form. De ulke kvaltetskontrollprosedyrene er basert på Nordske anbefalnger «Om mammograf» (1), men er også supplert forhold tl utkastet med noen tester basert på anbefalnger fra EF-kommsjonen (2). Handboken har vært behandlet Nordsk arbedsgruppe for røntgendagnostkk (samarbed mellom Nordske strålevernsmvndgherer). Utvklngen nnen apparatur og teknolog tlser at testprosedvrene kun har relevans en vss td fremover. Handboken må derfor sees på som en status for hva som er hensktsmessg å gjore dag, og kan tenkes å være nyttg den nærmeste 5-års peroden. Norsk Radografforbund, Oslo fylkeskrets, har sden 1989 arrangert årlge/halvårlge mammografkurs. Statens strålevern (tdl. Statens nsttutt for strålehygene) har vært ansvarlg for to av dagene som har vært tlegnet kvaltetskontroll. Kursene bvgger på denne handboken. Det henvses tl læreboka «Mammograf» (3) for bakgrunnsstoff om kvaltetskontroll mammograf.

5 Innhold 1 Innlednng Kvaltetsskrng mammograf Oppbyggng av manualen 7 2 Røntgenrør Fokusstorrelse Rorspennng Målng av halvverdlag (HVL) Doseutbvttc, Lncartet Lvsfelt-Strålefelt 13 -, ^,-.. r tkk og kompresjon 15 Jtomatkken, konstans 15.tomatkken, funksjon de system akt ele kurven 23 tmalserng 24 e punkter 26.,w,*w., loltt 27 6 Bldekvaltet Fvsske bldekvalrersfantomer 29 6.'l.lCGRogNRT Leeds CIRS Forstorrelses-tekjkk 33 7 Stråledose Dose frtt luft (KERMA) Stråledose tl brystkjertelvev Dose frtt luft på hudoverflatcn 39 8 Gransknngsforhold Kontroll av lyskasse og bakgnnnsbelvsnng 40 9 Ordlste Ltteratur Vedlegg - Skjemaer rl testene 45

6 1 Innlednng 1.1 Kvaltetsskrng mammograf Mammograf skller seg fra andre røntgenundersøkelser ved at det benyttes vesentlg lavere rørspennng og speselt fnttegnende flm/fole svstemer med hoy kontrast. Samtdg presseres at få andre røntgenundersøkelser er så krtsk avhengg av høy og jevn bldekvaltet som mammograf. Dette gjelder både klnsk mammograf hvor en bruker spesalteknkker og screenng hvor det anvendes færre projeksjonen Med bakgrunn dette har de nordske strålevernsmvndghetene utarbedet en felles anbefalng med krav tl utstyr og kvaltetsskrngsrutner mammograf (1), nneholdene mottakskontrolu nnkjørng av utstyret, optmalserng av bldekvaltet og stråledosen, samt oppfølgng va ulke konstanskontroller, EF-kommsjonen har senere også utarbedet anbefalnger tl kvaltetskontroll mammograf (2). Dsse kontrollene er laget speselt for marmnografscreenng. Statens strålevern (td. Statens nsttutt for strålehygene) utga 1992 råd om kvaltetsskrng mammograf (4), nneholdene råd om hvlke grupper kvnner som bor gå tl mammograf, krav tl utstyr, kvaltetskontroll og stedlg kompetanse. Mottakskontroll og nnkjørng av apparatur forutsetter vanlgvs fyssk/teknsk kompetanse og mer avansert måleutstyr. Etter optmalserng av bldekvaltet og stråledoser skal utgangstlstand dokumenteres ved et sett referanser, som danncr bass for senere konstanskontroller. I denne handboken er det lagt vekt på de festene som radografene kan utføre med forholdsvs vanlg tlgjengelg kvalterskontrollutstryr. Dette omfatter forstc rekke konstanskontrouene, men også enklere statskontroller. 1.2 Oppbyggng av manualen Kontrollene beskrevet denne handboken er gruppert etter folgende emner : - Ronrgenror - Eksponerngsautomatkk og kompresjon - Raster og regstrerende system - Flm og fremkallng - Bldekvaltet - Stråledoser - Gransknngsforhold

7 Kontrollene er beskrevet etter følgende modell: k. Kort beskrvelse av testmctode, med hvlket tdsntervall testen bor utføres Ik Nodvendg testutstyr k. Referanseverder k Måleprosedyre W Storrelser som skal males og beregnes hk. Anbefalte toleransegrenser k. Tltak hvs utenfor toleransegrensene k. Vdere handterng av data Kapttel 9 nneholder en ordlste tl handboka. Første gang ordene opptrer teksten, er ordet skrevet kursv. Vedlegger nneholder skjemaer tlpasset de ulke testene. Dsse skjemaenc blr også levert som losark ved mammografkursene, eller de kan bestlles fra Strålevernet, slk at de kan koperes opp og brukes på de enkelte mammografsentra. x

8 Røntgenrør Fokusstørrelse Kort beskrvelse av testmetode Fokusstorrelsen skal være samsvar med nomnell fokusstotrelse som oppgtt av fabrkanten henhold tl Den nternasjonale elektrske komte, IEC 336. For å kontrollere mulge avvk f.eks. p.g.a. transportskader, fel monterng, og som referanse for senerc konstanstestng, kan en utføre en test med stjerneraster. Ved avbldnng av et stjerneraster kan en observere ulke «utvskede» rnger bldet. Dameteren den rngen som lgger ytterst mot perferen er et relatvt mål for fokusstorrelse. Avlesnngen gjøres både normalt og parallelt på roraksen. Testen utføres for begge fokusstorrelser årlg, eller ved mstanke om endrng fokusstørrelse, f.eks. ved endret avlesnng av oppløsnngsevne fantom (test 6.1). Nødvendg testutstyr - Et stjerneraster med ekevnkel 1 eller 0,5. - Statv for plasserng av stjernerasteret. - Industrflm eller konvolutr-flm. Bruk eventuelt en vanlg kassett, med en eksponert flm (OD > 3) plassert mellom flmen og folen Referansen Målngene utfort ved nstallasjon av røntgenapparatet utgjor referanse for senere kontroller. Konstanstesten er basert på at stjernerasteret er plassert symmetrsk bldeplanet, og at målngene utføres etter samme prosedyre og oppstllng hver gang. Dersom målngen utføres et annet sted bldeplanet, vl en få awkende resultat fra referansen. Måleprosedyre - Flmen (eller kassetten) legges opp på pasentbordet (uten raster), fjern kompresjonsplaten. - Stjernerasteret plasscres en slk avstand at en forstorrelse på omkrng 2,5-3 oppnås. - For å få reproduserbare malnger må stjernerasteret plasseres slk at avbldnngen kommer sentrum av bldeplanet (symmetrsk). - Ta et blde av 4,5 cm plexglass ved 28 kv slk at flmen får en svermng på mellom 0,8 og 1,4 OD. Størrelser som skal males og beregnes Fokusstorrelsen beregnes etter folgende formel:

9 7 e. D 180 M-\ der 9 er vnkelen mellom «ekene» stjernerasteret og M er forstørrelsesfaktoren, som bestemmes fra formelen: der D xnr er stjernerasterets dameter og D MM. r er målt dameter ved avbldnngen av stjernerasteret. k. Anbefalte toleransegrenser Det oppgs ngen absolutte toleransegrenser, dette tas delvs vare på va kravene tl opplosnngsevne (test 6.1). IEC angr folgende norm, som kan bmkes som veledende verder : Fokusstørrelse Bredde (IEC) Lengde (IEC) 0,1 0,15 mm 0,15 mm 0,3 0,45 mm 0,65 mm 0,4 0,60 mm 0,85 mm En skal kke vente å få samfauende resultater med IEC. Målt fokusstorrclse er avhengg av vnkelen på rontgenroret samt hvor bldeplanet en måler. Avvk fra IEC kan også skyldes forhold knyttet tl rorspennng/vrotfrørø. Det vktgste er å måle den relatve forskjellen mellom stort og lte fokus, og folge resultatet over td. k. Tltak hvs utenfor toleransegrensene Dersom måleresultatene endres over td, og dette folges av at opplosnngsevnen hldene (test 6.1) blr dårlgere, må rontgenfrma nnkalles, for eventuelt å måle opp fokusstorrelsen med en ner nøyaktg metode, og vurdere utskftnng av roret. 2.2 Rørspennng k. Kort beskrvelse av testmetode Kontroll av samsvar mellom nnstlt og målt rørspennng, samt reproduserbarhet. Testen gjores halvårlg. k Nødvendg testutstyr Et dgtalt kv f meter, speselt konstruert og kalbrert for mammografkvalteter. IO

10 Maleprosedyre - Gjør malnger for alle klnsk relevante rørspennnger ntervall på 1 kv. - Gjøres for stort og lte fokus. - Gjør repeterende eksponernger ved den rørspennngen som anvendes ved kontakt-tcknkk. Anbefalte toleransegrenser Det anbefales en nøyaktghet området kv på ± 1 kv, og en reproduserbarhet på ± 2 %. Tltak hvs utenfor toleransegrensene Kontakt røntgenfrma for justerng. Målng av halwerdlag (HVL) Kort beskrvelse av testmetode Halwerdlaget males opp ved alle klnsk relevante verder av rorspennng ved hjelp av onsasjonskammer og ahmnumsfltere. Dette gjøres ved nstallasjon og senere halvårlg tl årlg for å kontrollere strålekvaltcten. Kjennskap tl HVL er nødvendg for dosebestemmelsen. Nødvendg testutstyr - Elektrometer med onsasjonskammer, 1-5 cm. - Energavhenggheten mammografområdet bør være mndre enn ± 5%. - Kammeret trenger ellers kke være absolutt kalbrert. - Alumnumsflter av ulke tykkelser. Tykkelsen bør kunne males med 1% noyaktghet. Rennet a 99,5%. Måleprosedyre Halwerdlaget males uten kompresjonsplaten påmontert. Ionsasjonskammeret stlles opp sentrum av strålefeltet, 3 cm fra kanten av pasentbordet, som ved dosemålngen (test 2.4). Alumnumsflterne plasseres mdt mellom fokus og detektor, altså cm fra fokus. Feltet blendes nn med et dafragma av bly. Doscmålnger gjorcs ved ulke tykkelser av alumnum, mnst rrc malnger rundt hajwerdlaget. Dosen frtt luft males både for og etter.

11 L. Størrelser som skal males og beregnes Enhet for dosemålngen er uten betydng da alle malnger er relatve. Dosemålngene med tlhørende verder av alumnumstykkelse (mm Al) tegnes nn på et kurvepapr. Dosen tlhørende halwerdlaget D HVI beregnes ved å dvdere målngene frtt luft med 2. Halwerdlaget fnnes ved å lese av tlhørende verd for alumnumstykkelse på kurven. k. Anbefalte toleransegrenser Målte halwerdlag sammenholdes med det som er angtt fra leverandør. Normalt HVL for 25 kv på et mammografapparat med Mo-anode og Mo- flter lgger rundt 0,25-0,3 mm Al. Dersom halwerdlaget males opp på samme måte hvert halvår, kan en sammenlgne måleresultatet fra gang tl gang. HVL bør kke forandre seg mer enn nnenfor måleuskkerheten (± 0,01 mm). k. Tltak hvs utenfor toleransegrensene P;rsom HVL forandrer seg, tyder dette på at rorspennngen kan ha endret seg. Hoyere HVL angr hovere kv. Det kan også ha med fltrerngen å gjore. Sjekk om flter og spel er korrekt montert. Gjor test 2.2 eller kontakt rontgenfrma for kontroll av rorspennngen. 2.4 Doseutbytte, lneartet k. Kort beskrvelse av testmetode Forholdet mellom dose frtt luft og nnstlt mas (dose per mas) males for alle klnsk relevante rørspennnger med onsasjonskammer eller dode. Dette gjøres ved nstallasjon, og senere halvårlg tl årlg. Doseutbyttet påvrkes av strålekvalret og avstand tl fokus. k. Nødvendg testutstyr For nøyaktg dosebestemmelse benyttes elektrometer med kalbrert onsasjonskammer (se test 7.1). Alternatvt kan en benytte en kalbrert dode. Vær oppmerksom på at dsse er mer retnngsavhengg og energavhengg -nn onsasjonkammere. For konstanskontroll er doder mdlertd fullt brukbare. k. Referansen Måleresultatet ved nstallasjon er en referanse for senere malnger for å fange opp forandrnger td.

12 k. Måleprosedyre Målngene utføres frtt luft uten tlleggsfltrerng. Kammeret (doden) stlles opp 4,5 cm over pasentbordet, 3 cm fra kanten sentrum av strålefeltet. Kompresjonsplaten stlles drekte over detektoren. Gjor malnger med nnstllnger mellom 10 mas og 200 mas, ved alle klnsk relevante verder av kv. k Størrelser som skal males og beregnes Dersom målngene kun skal brukes tl å vurdere lnearteten, kan utslaget på dosmeteret leses av drekte. Dersom resultatet skal bnkes tl å bestemme dose tl brystkjertelvev kreves ulke korreksjoner avhengg av tvpen dosmeter og kalbrerng (test 7.1). Beregn forholdet mellom avlest/beregnet dose og nnstlt mas for varerende kv- og mas-verder. k k Anbefalte toleransegrenser Dose per mas forholdet bor lgge nnenfor ± 5% for alle mas nnstllnger området 10 mas tl 200 mas. Tltak hvs utenfor toleransegrensene Forholdet dose/mas kan da kke brukes tl dosebestemmelse. Frma bor nnkalles for justerng. k. Vdere handterng av data Målngen danner referanse for senere tlsvarende malnger. Med mndre rorspennngen eller rorstrommen er justert på, skal dose per mas- forholdet være konstant. 2.5 Lysfelt - strålefelt W k Kort beskrvelse av testmetode Strålefeltets storrelse og possjon Mnplanet bestemmes for alle klnsk relevante kombnasjoner av fokusvalg, blendere og fokus-flm avstanden. Dette gjores ved nstallasjon, deretter halvårlg rl årlg. Nødvendg testutstyr - Fluorscrende skjerm. - Kassett og flm. - Noen små mynter, eller annen markor.

13 k. Måleprosedyre På en fluorserende skjerm tegnes en strek med lnjal ca 2 cm fra kanten. Streken legges kant kant med pasentbordets fremkant. Ved å dempe belysnngen rommet kan en ved eksponerng på manuell nstllng få et vsuelt nntrykk av strålefeltets avgrensnnger. Ved å legge en markor ved pasentbordets fremkant, og en sentrum, vl eksponerng av en flm g ytterlgere nformasjon om strålefeltets størrelse og possjon. Testen gjores både for normalfokus og lte fokus. k. Anbefalte toleransegrenser Strålefeltet skal dekke hele flmen mot thoraxveggen og kke gå utenfor flmen med ner enn 3 mm. Ved de andre sdene skal strålefeltet kke overskrde flmen med mer enn 10 mm. k. Tltak hvs utenfor toleransegrensene Innkall røntgenfrma for justerng av lysfelt/strålefelt 2.6 Artefakter k. Kort beskrvelse av testmetode Vsuell kontroll mhp. artefakter fra tlleggsfltere, pasentbord og kompresjonsplate utføres ved mottak og senere årlg. W. Nødvendg testutstyr - Et homogent 2 mm alumnumfltcr. - Referansekassetten (test 4.2). kt W Måleprosedyre Plasser Al-flteret ved utgangen av røntgenrøret. Benytt manuell nstllng og den laveste rørspennngen som brakes klnsk. Eksponer en flm tl en svermng på omkrng 1,5 OD. Vurder den fremkalte flmen mhp. ujevnheter som kan stamme fra nhomogenteter fltere, pasentbord eller kompresjonsplate. Anbefalte toleransegrenser Ingen strukturer skal være synlg bldet. H

14 3 Eksponerngsautomatkk og kompresjon 3.1 Eksponerngsautomatkken, konstans k. Kort beskrvelse av testmetode Daglg eksponerng av et 4,5 cm plexglassfantom ved de parametre som bnkes for kontakt-teknkk. Forandrnger rørspennng, eksponerngsautomatkk og/eller fremkallng vl fanges opp av denne testen. k. Nødvendg testutstyr - Et plexglassfantom på totalt 4,5 cm tykkelse. - Denstometer. - Referansekassett. k. Referansen Avlest mas og svertnng ved eksponerng av 4,5 cm plexglass ved referamebetngekcr. Referanseverdene dannes ved gjennomsnttet av malnger fra de første 10 dagene etter statuskontroll. Ved forandrng av rørspennng eller eksponerngsautomatkk etter servce, eller ved forandrng av fremkallerparametre, bytte av kjem, kan verdene forandre seg. Nye referanser etableres da som gjennomsnttet av resultatene fra 10 dagers malnger. kk Måleprosedyre - Sjekk forst at senstometerkurven er normal (test 5.1 eller 5.3). - Stll nn rørspennng og eksponerngsautomatkk som da referansen ble etablert, bruk referansekassetten, og eksponer plexglassfantomet av 4,5 cm tykkelse. k. Størrelser som skal males og beregnes - Les av mas, eller td, som eksponerngsautomatkken har valgt. - Fremkall flmen, og les av svertnng senter, 3 cm fra kanten. - Betrakt også flmen med tanke på skjolder og artefakter. W Anbefalte toleransegrenser - mas verden nnenfor ± 10% forhold tl referanseverden. - Svertnngen nnenfor ± 0,2 svertnngsenheter forhold tl referansen.

15 k. Tltak hvs utenfor toleransegrensene - Ta en ny senstometertest for å utelukke at felen lgger på fremkallngssden. - Gjenta eksponerngen av fantomet ved manuell nnstllng av mas og fremkal flmen. Sammenlgn svertnngen med referansetlfellet. Forandrnger rorspennngen ndkeres av : - Svermng ved bruk av eksponerngsautomatkk er korrekt, mens mas verden er for hov eller lav. - Svertnngen ved manuell teknkk mnker respektve oker. Forandrnger eksponerngsautomatkken ndkeres av : - Svertnngen ved manuell teknkk er korrekt, mens svertnngen ved bruk av eksponerngsautomatkk er gal. k. Vdere handterng av data mas og svertnng avlest fra denne testen fores daglg nn skjema der referanseverdene er lagt nn som en basslnje, og toleransene er lagt nn som lnjer over og under. Verd for folsomhet fremkallngen fra test 5.3 kan med fordel føres på samme skjema. 3.2 Eksponerngsautomatkken, funksjon k. Kort beskrvelse av testmetode Eksponerngsautomarkkens funksjon testes med skver av homogent plexglass av tykkelse 2 cm tl 6 cm, ved de rorspennnger og teknkker som er klnsk relevante. Ved kontakt-teknkk testes også svertnng mellom korreksjonstrnnene og avstand mas ved bruk av 4,5 cm plexglass. Dette bor gjores halvårlg tl årlg. k Nødvendg testutstyr F.t plexglassfantom på totalt 6 cm tvkkelse, fordelt på 2 cm, 1 cm og 0,5 cm skver. Ellers som under test 3.1. L. Referansen Samme kassett må brakes tl alle målngene, referansekassetten. Ved optmal og stabl frcmkaller, og nvlg kontrollert/justert apparatur, dannes referansene som sammenhorcnde verder av mas og svertnng etter eksponerng av 2 cm, 3 cm, 4.5 cm og 6 cm plexglass ved alle aktuelle teknkkcr (rorspennnger, med/uten raster). [6

16 Måleprosedyre - Sjekk først at senstometerkurven er normal (test 5.1 eller 5.3) - Stll nn rørspennng og eksponerngsautomatkk som ved konraktteknkk, bruk referansekassetten, og eksponer plexglassfantom av tykkelse 2 cm, 3 cm 4,5 cm og 6 cm, uten å forandre på korreksjonstrnnet. - Eksponer 4,5 cm plexglass ved den rørspennng som anvendes ved kontakt-teknkk, ved alle korreksjonstrnn (mnmum to korreksjonstrnn rundt normal). - Gjenta funksjonstest med fantomtykkelse 2-6 cm for andre klnsk relevante rorspennnger og teknkker. Størrelser som skal males og beregnes Etter hver enkelt eksponerng : - Les av mas, eller td, som eksponerngsautomatkken har valgt. - Fremkall flmen, og les av svermng senter, 3 cm fra kanten av brystveggen. Anbefalte toleransegrenser - mas verden nnenfor ± 10% forhold tl referanseverdene. - Svertnngen nnenfor ± 0,2 svertnngsenheter forhold tl referansene. - Avstand mellom de ulke korreksjonstrnn svarende tl 0,15 svermng. Tltak hvs utenfor toleransegrensene Kontakt røntgenfrma for justerng. 3.3 Kompresjon W Kort beskrvelse av testmetode Kompresjonen males med henblkk på maksmal kompresjon og at nnstlt kompresjon samsvarer med den målte. Det sste gjelder for apparatur der kompresjonskraften kan avleses på en måleskala. Det kontrollercs også at kompresjonen loser ut automatsk hvs nettspennngen kuttes. Testen gjores ved mottak og sden årlg. k. Nødvendg testutstyr - Baderomsvekt eller lknende - Håndklarr k. Måleprosedyre Vekten legges på kassettbordet. For kke å skade kassettbord eller kompre-

17 sjonsplate, legges det noen håndkla:r over og under vekten. Maksmal kompresjon males. Hvs røntgenapparatet har mulghet for å vse kompresjonskraften, gjøres det noen malnger for å se at målt kompresjon samsvarer med ndkert kompresjon. Målngene gjøres med forskjellg kompresjonskraft. k. Anbefalte toleransegrenser Kompresjonskrafren skal være varabel og gå opp tl mnst 200 N, men kke over 300 N. Indkert og målt kompresjon skal samsvare. Kompresjonen skal løses ut automatsk hvs nettspennngen kuttes. k. Tltak hvs utenfor toleransegrensene Frma bør nnkalles for justerng. \S

18 !<> 4 Raster og regstrerende system 4.1 Raster k. Kort beskrvelse av testmetode Etter nstallasjon av røntgenapparatet kontrolleres rasteret ved å måle buckvfaktoren. Dette gjøres ved å sammenlgne mas produktet ved eksponerng av 4,5 cm plexglass med og uten raster forflmsvertnng 1,0 ND, eller å måle stråledosen frtt luft relatert tl samme svermng med og uten raster (test 7.1). k. Nødvendg testutstyr - 4,5 cm plexglassfantom. - røntgenapparatur med ettervsende mas-meter. - Referansekassetten (test 4.2). k. Måleprosedyre - Ta noen blder med rasterteknkk, ved den rorspennng som anvendes for gjennomsntts tykke bryst, ved manuell nnstllng av apparaturen. - Avles mas og svermng bldene. Ekstrapoler slk at en fnner den mas verden som tlsvarer 1,0 ND. - Legg kassetten opp på pasentbordet (uten raster), og gjor det samme, men korrger mas verden slk at den tlsvarer samme fokus-flm avstand som ved bruk av raster. k. Størrelser som skal males og beregnes Buckyfakroren (BF) er defnert som raten absorbert dose tl pasent ved bruk av raster forhold tl uten raster ved samme svermng på flmen. BF-D K /D, der D K. er dosen med raster og D, er dosen uten raster. Buckvfaktoren kan også beregnes utfra forholdet mellom mas verdene med og uten raster ved 1,0 ND, forutsatt at mas korrgeres tl samme avstand fra fokus tl flm, sden srrålngsntensteten er omvendt proposjonal med kvadratet av avstanden.

19 k Anbefalte toleransegrenser Buckyfaktor s 3, Buckyfaktoren er et mål for rastertype, men avhenger også sterkt av rørspennng og eksponerngstd (resprostetseffekt). Samme raster anvendt på ulke røntgenapparater kan derfor g forskjellg buckyfaktor. Tltak hvs utenfor toleransegrensene Tvnge rastere (buckyfaktor over 3) vl foruten å oke stråledose t! pasent, g lengre eksponerngstder. Vurder utskftnng av rasteret. 4.2 Forsterkerfoler k Kort beskrvelse av testmetode Relatv folsomhet og attenuasjon for alle kassctter bruk males ved nnkjøp og sden halvårlg ved eksponerng av 4,5 cm plexglass og avlcsnng av mas og svermng. Alle kassetter skal være merker med type fole, dato for nnkjøp og kassettnummer. Kassettnummer og fole må kunne tlbakespores på flmen. En kassett skal velges og merkes REFERANSE. Denne skal alltd brukes de testene der eksponerng av flm nngår. Ellers bor kassetten srkulere bruk sammen med de andre kassettene. k k Nødvendg testutstyr - Røntgenapparatur med ettervsende mas meter, der eksponerngsautomatkken gr reproduserbare eksponernger nnenfor ± 5%. - Homogent plexglassfanrom 4,5 cm tykt. - Denstometer. Måleprosedyre Ved prøveeksponcrnger på noen av kassettene stlles eksponerngsautomatkken slk at svcrtnngen etter eksponerng av 4,5 cm plexglass, målt sentrum 3 cm fra kanten, lgger ntervallet 1,0 tl 1,5 ND. Innstllngen av eksponerngsautomatkken skal da være området -1 tl + 1. Dersom kke dette er tlfellet må rontgenfrma nnkalles for å justere automatkken tl flm/folc/kassett. Samtlge kassctter eksponcres ved samme nnstllng. Flmcne fremkallcs.

20 W Størrelser sorn skal males og beregnes mas verden noteres ved hver eksponerng, og svertnngen på flmene avleses med denstometer. Mddelverd av mas og svertnng beregnes. En kassett som lgger nær mddelverd mas og svertnng velges tl referansekassett, og merkes som dette. k. Anbefalte toleransegrenser - mas verdene bør lgge nnenfor ± 10% rundt mddelverden. - Svertnngen bor lgge nnenfor ± 0,1 forhold tl mddelverden. W Tltak hvs utenfor toleransegrensene Kassctter utenfor toleransegrensene sorteres ut, og renrneres eventuelt tl leverandor. k. Vdere handterng av data Måleverdene av mas og svertnng, samt eks\ onerngsparametrene tas vare på for sammenlgnng tl neste tlsvarende kontroll. mas og svertnng er mdlertd avhengg av både fremkallng, rorspennng og eksponerngsautomatkk, slk at absolutt vl nok verdene forandre seg noe. 4.3 Flm/fole-kontakt lk Kort beskrvelse av testmetode. Et fnmasket metallnett legges drekte opp på kassetten. Flmen eksponeres tl en svertnng på ca. 0,7-0,8. Flmen henges på lyskasse og betraktes på ca. 1 tl 2 meters avstand. Områder med dårlg flm-fole kontakt vl ses som mørkere områder. Testen bor utføres på nye kasserter før de tas bruk, sden hver 6 måned. k. Nødvendg testutstyr. - Et fnmasket metallnett på ca. 40 mcsh (1 mesh = 1 tråd/tomme) eller 15 tråder/cm. Flm-fole-kontaktnett for vanlg dagnostkk er for grove og kan kke brukes. Det trenger kke å varre noe utskåret hull for målng av referansesvertnng. - Denstometer. - Lyskasse. - Evt. en 2 cm plexglassplate lke stor som kassetten. 2r

21 h\ Måleprosedyre. Folene tengjøres for testen. Nettet legges drekte opp på kassetten og eksponeres slk at flmen får ca. 0,7-0,8 svermng. Svermngen males drekte oppå stukturene fra nettet. Er nettet hjemmelaget må man ofte bruke kompresjonen tl å presse nettet mot kassetten. Man kan da bruke en plexglassplate mellom kompresjonsplaten og nettet. Bldene henges opp på lyskasse og betraktes på en tl to meters avstand. W hk hv Størrelser som skal males og beregnes. Bldet skal være homogent og ha jevn svermng. Mørke parter ndkerer dårlg flm-fole-kontakt. Anbefalte toleransegrenser. Kln absolutt flm-fole-kontakt kan aksepteres. Tltak hvs utenfor toleransegrensene. Kontroller om det kan være støv som gr dårlg flm-fole-kontakt. Stovkorn vl såfall synes på bldene. Luft mellom flm og fole kan også resultere dårlg flm-fole-kontakt. Mstenker en luft mellom flm og fole, kan en få det bekreftet ved å la kassetten lgge 15 tl 30 mnutter erter ladng for den eksponeres gjen. Da vl eventuell luft ha forsvunet. Kassetter med dårlg flm-fole-kontakt tas ut av bruk eller returneres tl leverandør.

22 Flm og fremkallng Senstometr, hele kurven Kort beskrvelse av testmetode Utfra flm eksponert senstometer kan en tegne en kurve som vser hvordan svertnng varerer med ekspossjon. Kurvens utseende avhenger av flmtype og fremkallngsparametre (td, temperatur, kjem). Ukendg bor hele kurven tegnes opp og vurderes med hensyn tl grunnsslor, folsomhet og kontrast. Nodvendg testutstyr - Et senstometer med 21 trnn, slk at avstanden er 0,15 Jog E mellom hvert trnn, der E er den relatve eksponerngen av flmen. Senstometeret bor ha nnstllng for både gront og blått lys. - Et denstometer - Kurvepapr med 15 delstreker mellom hvert trnn på x-aksen er en fordel ved avlcsnng av log E. Referansen Senstometerkurven etter at fremkallngsprosessen er optmalsert (test 5.2), med tlhorende verder fovcfrtnmlør, folsomhet og kontrast tre deler av kurven. Kjemen må først stablsere seg over et par dager. Referansene dannes deretter som gjennomsnttsverdene etter malnger over 10 dager. Bvtte av kjem, eller nv flmbatch, kan gjore at nye referanseverder må etaberes, uten at det er nodvendg å gjore noen nv optmalserng. Måleprosedyre - Send gjennom noen blanke flmer først, dersom fremkalleren nettopp er skrudd på. - Eksponer en flm på mørkerommet med lys som svarer tl flmen (som regel gront). Emulsjonen (den lyse sden) skal lgge mot lysklden senstometeret. Eksponer den ene langsden. Send gjennom fremkalleren på samme måte hver gang. - Les av svertnngstrappen med denstometer. - Tegn opp flmens karakterstske kurve ved å avmerke svertnng langs y-aksen og trnn-nummer langs x-aksen. Størrelser som skal males og beregnes - Gnnnsloret leses på trnn I, eller 2 cm foran trnn 1, dersom det er avvk mellom dsse verdene.

23 - Kontrast og følsomhet gs ved verder av netto svermng. Når en skal nn på kurven å lese av, må derfor grunnsløret legges tl. - Følsomhet angs som verden av log E ved netto svermng 1,0. - I tllegg skal verden for log E avleses for følgende verder av netto svertnng: 0,25, 0,5, 1,5 og 2,0. - Gjennomsnrtelg gradent (flmkontrast) beregnes for tre områder av kurven, angtt mellom nettosvertnnø: kurvens «tå» (0,25-0,5), kurvens rette del (0,5-1,5) og for hele området (0,25-2,0). Gjennomsnttlg gradent beregnes etter følgende formel: Iog,-log, der D 2 og D, er flmsvermng (netto eller avlest, dfferansen blr den samme) og E 2 og E, er relatv eksponerng av flmen (log E verdene avlest fra senstometerkurven). k. Anbefalte toleransegrenser - Grunnslør nnenfor + 0,03 forhold tl referansekurven. - Folsomheten nnenfor ± 10% (tlsvarer log E = 0,05). - De tre kontrastverdene nnenfor ± 3%. Det har vst seg at varasjon «tå»-kontrasten må kunne tllates å varere noe mer enn ± 3%, sden avlesnngsunoyaktghea-n alene lgger denne størrelsesorden. W Tltak hvs utenfor toleransegrensene Avklar først om det har vært bytte kjem, eller om det er åpnet flm av nytt batchnummer. Slke endrngcr kan fore tl at nye referanser må etablercs. Øknng grunnslør alene kan ha med morkeromsforhold å gjore, test 5.4. k. Vdere handterng av data Verdene for grunnslør, følsomhet og kontrast fores nn på hver sne kurver der referanseverdene er angtt som basslnjer, slk at utvklngen kan folges over td. Tolcransene tegnes også nn på kurvene. 5.2 Fremkallng optmalserng k. Kort beskrvelse av testmetode Senstomctrtester av typen 5.1 ved suksessvt okendc fremkallngstempc-

24 raturer og tder, slk at man avhengg av teknkk 'raster/kke raster) kan fnne den temperatur og td som gr optmal folsoher og kontrast ved akseptabelt grunnslør ved bruk av gtt fremkallngsrr.askm. r \ jøres ved nstallasjon, sden ved behov. Nødvendg testutstyr Det samme som under test 5.1. Referansen Sensrometrkurven en kommer frem tl ved denne optmalserngen er utgangspunktet referanse for fremtdge konstanskontroller. Kurven er knvttet tl senstometeret, slk at en ved fremtdge konstanskontroller må benytte samme sensromerer. Se ellers test 5.1 for hvordan referansene etablercs. Måleprosedyre - Sett temperaturen tl 35 C. Fremkallngsrden okes suksessvt fra 3 mn tl 4,5 mn, avhengg av hvlke mulghcrcr apparaturen gr, ntervaller på rundt sekunder. - Senstometerkurvene eksponeres og avleses som under test Ved optmal tdsnnstllng okes nå fremkallngstemperaruren suksessvt fra 32 C tl 38 C, med tlhorende eksponerng og avlesnng av senstometerkurvene. Størrelser som skal males og beregnes Optmal fremkallngstd og temperatur velges på bakgrunn av evaluerng av senstometerkurvene. Verdene for grunnslor, folsomhet og kontrast (gjennomsnttelg gradent) de ulke deler av kurven, beregnes som beskrevet under test 5.1. Anbefalte toleransegrenser Sensromerrkurven for valgte optmale fremkallngsparamerre bor tlfredsstlle nordske anbefalnger hva angår grunnslor, folsomhet og kontrast. Flnkontrast er beregnet som test 5.1, for tre ulke deler av senstometerkurvcn, angtt områder av svermng. Veledende Tabell 1: Bakgrunn s 0.20 Vcledcndc Folsomhet - rcrderfar Kontrast -T- ( ) a 1.6 senstometer Rette del" ( ) «3,0 kurvens ut- "Hele kurven" l a 2.8 scende