snakke Det kjennest som å flyge ut i verdsrommet /12 Kjønn er mer enn rosa og blått /34 BLI MER NYSGJERRIG /36 /05 MATEMATIKK /24 hvis veggene kunne

Transkript

1 FORSKNING OG NY KUNNSKAP OM BARNEHAGE Det kjennest som å flyge ut i verdsrommet /12 Kjønn er mer enn rosa og blått /34 BLI MER NYSGJERRIG /36 MATEMATIKK /24 hvis veggene kunne /05 snakke

2 hvis veggene kunne snakke /05 Vetuva er et magasin for alle som jobber i barnehagen. Magasinet utgis av Utdanningsdirektoratet og baserer seg på resultatene fra skandinavisk forskning om barnehager. Vetuva FORSKNING OG NY KUNNSKAP OM BARNEHAGE 2014 Utdanningsdirektoratet Ansvarlig redaktør: Helge Lund Redaksjon: Marianne Løken (redaktør), Camilla Vibe Lindgaard, Hallvard Thorsen, Kathrine Stegenborg Teigen, Maria Bakke Orvik, Pia Paulsrud og Tom Holen Design/illustrasjon: Tank Design Trykk: 07 Media AS Foto: Sveinung Bråthen, istock (forside), Jannecke S. Normann (baksiden) ISSN (trykt) ISSN (online) sang og musikk kan /36 bidra til bedre språkutvikling Copyright: Det må ikke kopieres fra dette nummeret ut over det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi» og «Avtale mellom staten og rettighetshavernes organisasjoner om kopiering av opphavsrettslig beskyttet verk i undervisningsvirksomhet».

3 innhold LEDER 04 TEMA: ROM OG MATERIALITET / 05 Hvis veggene kunne snakke 05 Fortellinger fra danske og norske barnehagevegger 08 TEMA: UTELEIK / 12 Det kjennest som å flyge ut i verdsrommet 12 Pedagogar skal også grave ned til kinesarane 14 TEMA: SAMLIVSBRUDD / 16 Taust om samlivsbrudd 16 TEMA: MEDVIRKNING / 18 Medvirkning er mer enn å bestemme selv 18 Tid til å snakke og leke 20 Liten og ensom 21 SMÅSTOFF 22 TEMA: MATEMATIKK / 24 Hei matematikk 8 steg til meir matematikk i barnehagen 24 «Matematikk er viktig, fordi han finst» 26 Pedagogiske tilnærmingar til meir matematikk 27 SMÅSTOFF 28 TEMA: SAMHANDLING / 30 Barn kan lære av kvarandre 30 TEMA: KJØNN / 34 Kjønn er mer enn rosa og blått 34 TEMA: SPRÅK OG MUSIKK / 36 Sang og musikk kan bidra til bedre språkutvikling 36 Bli mer nysgjerrig 36 DEN SKANDINAVISKE FORSKNINGSDATABASEN 38 FORSKNINGSOVERSIKT 39 UDIR-RESSURSER 42 barn kan lære av kvarandre / 30 taust om samlivsbrudd Gå med barna på matematikkskattejakt og leit etter ting som viser at matematikk er meir enn strekar og bilete i ei bok. hei matematikk / 16 / 24

4 leder Vetuva 2014 Tidenes første! Oppmerksomheten og kunnskapen rundt barnehagenes viktige rolle både i det enkelte barns liv, for familiene deres og for samfunnet blir stadig større. Bruk av samfunnets ressurser til å investere i gode barnehager er fremtidsrettet og «lønnsomt», både for barna og samfunnet. Barnehageforskning er en del av denne investeringen. Men det er ikke tilstrekkelig å forske. Kunnskapen som kommer ut av forskningen, må kommuniseres med dem som jobber i barnehagene. Dette vil Utdanningsdirektoratet bli bedre på. Derfor lanserer vi barnehagemagasinet Vetuva, med forskning og ny kunnskap om barnehagen. Vetuva inneholder 40 sider pluss dialogkort bakerst i magasinet. Dersom kortene «forsvinner» på sin reise i personalgruppen, finner du nettreferansen til dialogkortene i de respektive artiklene, slik at du kan skrive ut kortene på nytt. Vi håper dialogkortene blir brukt som utgangspunkt for refleksjon og diskusjon i hele personalgruppen. Navnet Vetuva spiller på at innholdet skal være informativt og overraskende. Vetuva skal fremstå som et inspirerende, lærerikt og interessevekkende magasin. Ved å benytte glade og sprudlende foto i kombinasjon med fargerike illustrasjoner er det skapt et uttrykk som vi håper oser av overskudd, kvalitet og kunnskap. Et inntrykk som gjenspeiler barnehagehverdagen. Artiklene bygger på forskningsrapporter som har vært gjennom en grundig vurdering og kvalitetssikring av Dansk Clearinghouse for Uddannelsesforskning. Omtale av den skandinaviske forskningsdatabasen finner du bakerst i bladet. Redaksjonen har også fått verdifulle bidrag fra en gruppe med representanter fra ulike barnehager. Disse innspillene har bidratt til valg av de ulike temaene i magasinet. Du kan blant annet lese om hvordan veggene brukes i en dansk og en norsk barnehage, om kroppslige erfaringer i uterommet, om samlivsbrudd og om forskning på barns medvirkning og innflytelse. Du kan også lese om hvorfor det er viktig å være bevisst på kjønnsroller i barnehagen, hvordan barn lærer av hverandre, og hvorfor voksne i barnehagen bør bli enda mer nysgjerrige på de flerspråklige barnas kultur og språk. Og når du er fylt av ny viten, kan du sirkulere magasinet videre til en kollega. Leselisten på baksiden kan bidra til å holde orden på rekkefølgen. Ambisjonsnivået er høyt for tidenes første Vetuva. Vi har skrevet om mangt, men skulle gjerne skrevet om mer. Vi håper du finner stoff til ettertanke. God leselyst! VETUVA 2014 leder / 4 Hilsen Petter Skarheim

5 TEMA: rom og materialitet / 05 hvis veggene kunne sn akke Det som henger på veggene, avspeiler barnehagens verdier og skaper rammene for barns læring. Forsker Åsta Birkeland oppfordrer barnehagen til å være bevisst på hva veggene brukes til. Tekst: Pia Vinther Dyrby Veggene er noe av det første du ser når du kommer inn i barnehagen. Men det kan være vanskelig å legge merke til veggene fordi du ser dem til daglig. Veggene forteller faktisk noe om den pedagogiske praksisen i en barnehage. Derfor er de interessante. Veggene uttrykker hva det blir lagt vekt på i institusjonen, de forteller noe om hva vi står for, mener forsker Åsta Birkeland. Hun har sammenlignet veggene i en norsk og en kinesisk barnehage.

6 VEGGENE UTTRYKKER VERDIER De verdier og normer som ligger til grunn for det pedagogiske arbeidet i institusjonen, blir særlig tydelige når man sammenligner barnehager i forskjellige land. Et eksempel: Den norske barnehagen hadde valgt å henge opp tegningene og maleriene til alle barna, mens den kinesiske barnehagen valgte ut de beste tegningene. Dette tolker Birkeland slik: Veggene i den norske barnehagen ga uttrykk for verdier som likhet og likeverd. De legger vekt på at alle barn har rett til å bli sett og hørt og har mulighet til å uttrykke seg. Veggene i den kinesiske barnehagen kan være uttrykk for en verdi om å være perfeksjonistisk og flink. Veggene blir derfor et speil på hvilke verdier som gjør seg i gjeldende i samfunnet og institusjonen, mener forskeren VEGGENE KAN GJENSKAPE MINNER Men veggene forteller ikke bare om verdier. De kan også gjenskape minner. Når pedagoger henger opp foto fra en utflukt eller en aktivitet, så husker barn og voksne det de har opplevd. Da kan de snakke om det som skjedde på turen. For eksempel: «Kan du huske da du gjorde slik og slik?» Samtalene gir barna mulighet til å få satt ord på opplevelser og til å dele sine erfaringer med andre. VEGGENE KAN INSPIRERE Veggene kan også fremkalle handlinger og på den måten invitere til aktivitet. Bokstaver på veggene kan stimulere barna til å tegne. Et speil på veggene kan få barna til å utforske ansiktsuttrykk. Når veggene inviterer til handlinger, stimulerer de barnas nysgjerrighet og skaper grobunn for eksperimenter. At veggene setter i gang handlinger, ble særlig tydelig i den kinesiske barnehagen. Her hadde de for eksempel et område på veggen hvor barna kunne føre loggbok over temperaturer, regn og sol når de arbeidet med det som tema. I et område var det bilder av hus, historiske bygninger, moderne høyhus og foto av det barna selv hadde bygget med klosser. Alt sammen for å inspirere barna til ny bygging. Den kinesiske barnehagen hadde også en nyhetsvegg og temavegger hvor barna ble oppfordret til å henge opp det de var opptatt av. Det var også en rekke instruerende bilder som viste direkte hvordan barna skal vaske hender, rydde opp, klippe papir, osv. VI KAN LÆRE AV KINESERNE Den kinesiske barnehagen bruker veggene mer aktivt enn det vi er vant til i Skandinavia, mener Birkeland. Hun mener vi kan la oss inspirere av det og finne ut hvordan vi kan skape vegger som i større grad inviterer til aktivitet. I Skandinavia er det noen ganger litt tilfeldig hva som blir hengt opp. Og det som blir hengt opp, kan komme til å henge svært lenge. Veggen blir etter hvert en død utstilling, ikke en levende vegg som inviterer til samtaler. VEGGER ER DEL AV DEN PEDAGOGISKE PRAKSISEN Forskeren oppfordrer til at man i barnehagen snakker om hva som skal henge på veggen, og tar stilling til hva det skal bidra til. Skal det gjenkalle eller fremkalle handlinger? Og hvem er målgruppen? Er det barn, foreldre, personale eller de som kommer utenfra for å besøke eller vurdere institusjonen? Og hvis barna er målgruppen, er tingene hengt opp i deres høyde? VETUVA 2014 rom og materialitet / 6

7 FÅ ØYE PÅ DET INNFORSTÅTTE Når man sammenligner sin egen institusjon med andres, får man gjort det innforståtte tydelig. Og det kunne vi gjerne gjøre mye mer av i en skandinavisk kontekst, mener Åsta Birkeland: Å få et blikk som kommer utenfra, eller å sammenligne sin egen praksis med andres, er fruktbart for å bli klarere på egne verdier og på det man selv tar for gitt. Selv om veggene i den kinesiske barnehagen ved første øyekast kan synes litt fremmedartet, så kan deres måte gjøre at vi får øye på våre egne selvfølgeligheter. Og vi kan la oss inspirere. Forskningen bak artikkelen Birkeland, Å. (2012): Barnehagens vegger som danningsagenter en komparativ analyse. I: Ødegaard, E.E. (red.). Barnehagen som danningsarena (s ). Oslo: Fagbokforlaget. / 7

8 Redaksjonen i Vetuva og i søstermagasinet Bakspejlet i Danmark tar oppfordringen fra forsker Åsta Birkeland om å sammenligne veggene i skandinaviske barnehager. Fortellinger fra vs. danske og norske barnehagevegger Danske Bakspejlet og norske Vetuva har invitert Fredensgårdens børnehave i Danmark og Heer barnehage i Norge til å utveksle bilder av veggene sine og kommentere det de ser. De to danske pedagogene, Mie Kristina Bak og Annikki Martinussen, og de norske pedagogene, Linda Tollofsen og Anne-Lene Dahl, forteller om hvilke tanker de har hatt med veggene sine, og reflekterer over hvordan de er blitt inspirert ved å la de andre kikke sammen med dem. Tanken med veggene våre VETUVA 2014 rom og materialitet / 8 FREDENSGÅRDEN BØRNEHAVE: Vi gjør mye ut av å koble våre aktiviteter til de pedagogiske læreplanene og de målsettingene som vi arbeider med. Vi henger opp foto, tegninger og malerier fra forskjellige aktiviteter og prosjekter, og vi skriver om formålet med dem. Og så har vi dagbøker som vi bruker til den daglige dokumentasjonen. På den måten kan foreldrene se hvordan vi arbeider, få et innblikk i barnas hverdag og bruke det som utgangspunkt for å snakke med sitt eget barn om opplevelser. Barna får satt ord på sine erfaringer, de kan gjenoppleve situasjoner og dele opplevelsene med hverandre. Vi sørger for at det er bilder av alle barna, så de kan finne seg selv. Dokumentasjonen er også viktig for oss som personale. Her synliggjør vi det pedagogiske arbeidet og den læringen som finner sted i de små prosessene. Det er med på å høyne det faglige nivået når vi skal forklare hvorfor vi gjør som vi gjør. Tekst: Pia Vinther Dyrby HEER BARNEHAGE: Vi dokumenterer mye av vår praksis fra dag til dag og fra uke til uke. Vi informerer foreldrene om hva vi ønsker å oppnå med det vi gjør, men informerer sjelden om den enkelte aktiviteten, siden den ofte er et middel til å oppnå noe annet. Av den grunn er det viktig at vi dokumenterer hva vi har gjort, så foreldrene får mulighet til å ha et felles fokus med barnet på slutten av dagen. I barnehagen har vi rettet oppmerksomheten mot rammeplanen og målet for hva hvert barn skal oppleve, erfare og sanse. Vi har i disse årene særlig fokusert på matematikk og naturfag, og derfor blir mye av det vi gjør, satt inn i dette perspektivet. I tillegg til bildedokumentasjonen på veggene har vi planer og skriftlig dokumentasjon til foreldrene om hensikten med det vi gjør, og små oppsummeringer av det vi har gjennomført. Det er viktig å få fram hensikten med det vi gjør, men også å få med barnas opplevelser og stemning. Foreldrene får på forhånd årsplaner, periodeplaner og ukeplaner, og senere får de dagsreferater, ukentlige oppsummeringer og små situasjonsrapporter fra hverdagen. Alt blir lagt ut på vår digitale informasjonsportal.

9 1 ET KNIPPE EKSEMPLER FRA VEGGENE I BARNEHAGENE Vetuva bringer her et lite utsnitt av bildene i barnehagene sammen med kommentarer fra de danske og de norske pedagogene. FOTO AV EN TAVLE I FREDENSGÅRDEN BØRNEHAVE: Vi har en tavle for hver barnegruppe, den yngste, den mellomste og den største. Her har vi bilder fra de pedagogiske aktivitetene vi arbeider med. Bildet her er fra et teaterprosjekt med en gruppe jenter hvor vi spilte de tre Bukkene Bruse. Formålet var å arbeide med fellesskapet, de sosiale kompetansene og språket. Og derfor var fokus å ha øye for hverandre, vente på tur og lære å se hverandre. Språklig handlet det om hvordan vi snakker til hverandre. På veggen henger det bilder fra forløpet og tekst som beskriver formålet. Heer barnehage: Dette er fortellende og detaljerte bilder. Det ser ut til at det er mange voksne som deltar i leken og i aktiviteten, og det gir inntrykk av samarbeid og samhandling mellom barn og voksne. Moro at det er håndlaget. Tiltrekkende med mange forskjellige farger og en lekende bildemontasje. Forklarende, god tekst som utdyper bildet. På den måten blir det mulig for personer som ikke har deltatt, å få innblikk. På en av tavlene står det «november». Det gir inntrykk av at barnehagen arbeider lenge med hvert tema, og at de tar seg god tid. Vi lurer på om det kanskje er noe annet som skjer i løpet av måneden som ikke får fokus i dokumentasjonen? 2 3 FOTO AV TEGNINGER FRA SKOLEGRUPPEN I FREDENSGÅRDEN BØRNEHAVE: Bildene her er fra skolegruppen hvor de blant annet har arbeidet med identitet: Hvem er jeg? Hvor bor jeg? Hvor kommer jeg fra? Barna har tegnet seg selv, sin familie, sitt hus, sin livrett m.m., og har så snakket med hverandre om det. Heer barnehage: På bildene kan vi forstå at barna har deltatt i prosessen. Arbeidet skaper fin oppmerksomhet på «hvem er jeg» og «hvem er du». Bilder og tekst skaper god mening. Detaljert. Visualiseringen av barnets verden, både for barn, foreldre og personale. Meget godt! Inspirerende. Det ser ut til at det henger litt høyt på veggen, men det kan være av praktiske årsaker for ikke å bli ødelagt av barnet? Eller for å passe i voksenhøyde, da det også er tenkt for foreldrene? FOTO AV MALERIER MED FUGLER I FREDENSGÅRDEN BØRNEHAVE: Det er fra et tema om høsten hvor vi har snakket om fargene på trærne og koblet det med sansene ved å male med farger. Her henger vi opp bildene til alle barna, og vi opplever stor glede hos barna når de viser det til foreldrene. Når vi hører de norske kommentarene, får vi lyst til å tilføye at vi snakket med barna om hvor nebb og øyne sitter på en fugl. Og så satte vi på øyne sammen med barnet. Heer barnehage: Veldig kreativt. Godt med tekst til bildene. Det gir mening til dokumentasjonen. Vi lurer på i hvor stor grad barnet har vært med i prosessen? Er det voksne som har malt grenen og satt på nebb og øyne? Figurene ville bli mindre fine, men kanskje mer sjarmerende hvis det var barna selv som hadde satt på øyne. Det ville ha passet med et fokus på finmotorikk, men er likevel ikke nødvendig for sanseopplevelsen. / 9

10 4 FOTO AV TEKST FRA SITUASJONSRAPPORT OM MATEMATIKK I HEER BARNEHAGE: Eventyret om Bukkene Bruse byr på mye matematisk for forståelse, og her blir dette benyttet som omdreiningspunkt for læring. Vi har matematikk som hovedprosjekt, og her er dokumentasjonen også til foreldrene. Fredensgården børnehave: Det er flott å se at de skriver så mye om det de arbeider med, og at det er et fokus. De skriver også at eventyrene er gode i forhold til språk, fantasi, konsentrasjon, fellesskapsfølelse, osv. Men her har de valgt å fokusere på matematikken. Og så gjør de det helt konkret for «hvor er det egentlig matematikken ligger i eventyret?». Dette er ikke et emne vi er vant til å arbeide så mye med. En meget flott beskrivelse. 5 VETUVA 2014 rom og materialitet / 10 FOTO AV TRE I HEER BARNEHAGE: Opprinnelig viser treet fagområdene i rammeplanen vår. Men her blir det bare brukt som tre for hjerter, hvor foreldrene har skrevet hva de ønsker for sine barn når det gjelder vennskap i barnehagen og det psykososiale miljøet. Fredensgården børnehave: Det ser ut til å handle om læreplaner, men det slår oss at vi ikke kan se hva det handler om. Treet er en supergod idé. Supergodt hvis det er læreplanen som blir gjort håndgripelig både for foreldre og alle andre som kommer til institusjonen. Så kan man se hvordan institusjonen har tolket læringsmålene. Når vi hører intensjonen fra de norske pedagogene, vil vi tilføye at vi synes det er spennende at de involverer foreldrene. Og at det kunne være interessant å sammenholde både barn og foreldres input til vennskap. 6 FOTO AV VENNEKART I HEER BARNEHAGE: Vennskap og psykososialt miljø for barn er et tema hos oss, fordi vi arbeider mye med å forebygge mobbing. Ordene på hjertene er sagt av barna selv og skrevet ned av en voksen. Fredensgården børnehave: Dette virker som et godt pedagogisk redskap de kan bruke i hverdagen. De kan vende tilbake til redskapet og snakke med barna om «hva det vil si å være venner» og «hvordan vil vi gjerne være venner». Det ser ut til å henge litt høyt for barna. Men det er veldig fint at man kan se at de har tatt med barna og bruker deres uttrykk.

11 FOTO AV MALERIER MED BARNETS FOTO I HEER BARNEHAGE: Hensikten med å sette bilder av barna på maleriene er å vise barnet i prosess. Maleriene henger midt på veggen så barna kan se dem, men ikke nå dem, siden barna er 1 3 år gamle. Fredensgården børnehave: Det er en veldig god idé at de har et bilde av barnet i prosessen mens det sitter og maler. Det gjør at man får skapt litt liv i maleriene, så både barn og voksne får lyst til å interessere seg for dem senere. 7 Her viser bildene også at barna har brukt fingrene. De kunne også ha skrevet en lang tekst, men her kan bildene uttrykke det. 3 GODE RÅD FRA ÅSTA BIRKELAND Kikk på veggene med nye øyne 1. Ta foto av veggene og drøft dem. Foto gir en mulighet til å se seg selv utenfra. 2. Få andre til å se på veggene og drøft hva de opplever når de ser på veggene. 3. Oppsøk selv noe som er annerledes. Det kan være institusjoner i nærheten eller vennskapsinstitusjoner i andre land. Det kan gi inspirasjon til måten dere bruker veggene på. Hvordan har sammenligningen inspirert den danske og den norske barnehagen? FREDENSGÅRDEN BØRNEHAVE: Det gav oss inspirasjon å se ideer og arbeidsmåter i den norske barnehagen. Eksempelvis kunne vi se at de har fokus på matematikk i sitt arbeid med eventyret Bukkene Bruse, mens vi har arbeidet med sosiale relasjoner. Det er inspirerende å se at de har tenkt på en annen måte og med et annet formål. Og så var det interessant å se at de har fått med foreldrene i arbeidet med barns vennskap. Da vi kikket på veggene fra den norske barnehagen, la vi merke til at bildene noen steder hang litt høyt og ikke i barnehøyde, og så bet vi oss merke i at vi ikke alltid forstod hva de andre hadde laget og hvorfor. Det fikk oss til å tenke over i hvor stor grad barna egentlig har tilgang til det vi selv henger opp, og om utenforstående forstår det som henger på veggene våre, eller om det blir for innforstått. På svarene kan vi se at de ikke vet at vi også dokumenterer i det daglige og ikke bare hver måned. HEER BARNEHAGE: Vi er blitt oppmerksomme på at bildene noen steder henger for høyt. De henger nok ofte litt høyt, fordi vi ønsker at de skal vare en god stund. Det kunne være et flott virkemiddel hvis de hang lavt, slik at barna kunne nå dem og ikke bare se dem. Vi fikk en tankevekker da vi hørte at den danske barnehagen dokumenterer for en måned og ikke ukentlig eller daglig. Vi begynte derfor å tenke over egen praksis og tidsforbruk omkring dokumentasjonen. Vi ble også oppmerksomme på at den informasjonen vi gir til foreldrene, ikke er tydelig å se for de som kommer utenfra, da det ofte foregår via andre kanaler, for eksempel gjennom dagsreferater og vår digitale informasjonsportal. Det var fint å se en annen barnehages dokumentasjon og tankene om det. Det gav både inspirasjon og et fugleperspektiv på egen praksis, på vegger og omgivelser. / 11

12 Barn elskar fysisk uteleik og dei sanseopplevingane som følgjer med leiken. Pedagogar bør støtte barns gode opplevingar i uterommet ved å vere nærverande og deltakande i uterommet og i barns leik. Tekst: julie hardbo larsen «Det kjennest som å flyge ut i verdsrommet.» Slik beskriv ein femårig gut leiken sin på leikeplassen i ei norsk undersøking. Begeistringa for leikeplassen er han ikkje åleine om. Undersøkinga viser nemleg at barn i uteleiken opplever ei kjensle av fridom og av å få stimulert sansane sine. Sanseopplevingar er nødvendige for at barn kan lære å kjenne kroppen sin derfor bør pedagogar støtte gode opplevingar i uterommet. VETUVA 2014 uteleik / 12 Sjå dialogkort bakarst i bladet, eller last ned frå VAKRE SANSEOPPLEVINGAR Forskar Kathrine Bjørgen, som står bak undersøkinga, slår fast at det er ein viktig del av barnets utvikling å sanse verda. Viss ikkje sansane blir utfordra, får barnet vanskar med å utvikle kroppsbevisstheit og lære å kjenne seg sjølv og kva kroppen kan klare. Nettopp for barn speler uterommet ei viktig rolle. Barn seier «Eg elskar å springe», «Det gir krefter i beina å hoppe» eller «Det kiler i magen» når dei skal beskrive kroppslege erfaringar i uterommet. Dei får ikkje berre kroppslege, men også kjenslemessige inntrykk når dei leiker utadørs, seier Kathrine Bjørgen.

13 Det kjennest som å TEMA: uteleik / 13 f lyg e ut i verdsrommet PEDAGOGISK UTEROM Uterommet er eit viktig pedagogisk rom fordi barna her kan få andre typar sansestimuli enn ein kan finne innadørs, fortel forskaren. Uterommet kan endre seg på ein annan måte enn innerommet. Det endrar seg med ver, vind og årstid, dag for dag, og kan derfor heile tida utforskast på nytt og gi nye sanseinntrykk. Uterommet byr på mange spontane opplevingar, og det er nok for barn fordi dei heile tida får nye opplevingar. Eksempelvis er det å hoppe i ein sølepytt ei svært sanseleg oppleving, som barnet kan ha lyst til at oppleve om att og om att, utan at det er eit eigentleg formål med aktiviteten, seier Kathrine Bjørgen. «VAKSNE GÅR BERRE OMKRING OG SÅNN» Vaksne støttar barns begeistring for den fysiske uteleiken ved å vere aktivt til stades. Kathrine Bjørgens undersøking viser likevel at dei fleste barn opplever uterommet som eit rom der dei vaksne berre i liten grad deltek. Barna seier for eksempel «Nei, dei (vaksne, red.) snakkar berre når dei er ute...» eller «Nei, vaksne kan ikkje leike. Dei går berre rundt omkring og sånn». Kathrine Bjørgen meiner det blant anna er eit spørsmål om tradisjon når pedagogar ikkje er like deltakande i leiken ute som inne. Barn seier «Det kiler i magen» når dei skal beskrive kroppslege erfaringar i uterommet. Ein kan godt vere deltakande ved å vere merksam, spørjande eller kommenterande utan direkte å vere med i leiken. Men det har vore tradisjon for at når barn var utadørs, skulle dei kunne leike fritt og ta ein pause frå dei vaksne. Uterommet har for mange vorte synonymt med fri, ikkje vaksenstyrt aktivitet, og det er synd, for barna elskar at dei vaksne deltek i leiken, seier ho. Når vaksne er nærverande og deltakande i barns leik, hjelper dei barna til å få ei betre forståing av kva dei kroppsleg meistrar. For å få tilgang til det pedagogiske potentialet ved uterommet har vi derfor bruk for å ta eit oppgjer med oppfatninga om at uteleiken er barnas fristad frå dei vaksne, konkluderer forskaren.

14 VIS KROPPSLEG GLEDE At pedagogane skal engasjere seg, er likevel ikkje det same som at dei skal overta styringa av barnas leik i uterommet. Det handlar snarare om at dei skal støtte barna når dei utforskar grensene for kva kroppen klarer, for eksempel ved språkleg å oppmuntre barna til å prøve nye kroppslege utfordringar ved sjølv fysisk å vise nye moglegheiter for leik og bevegelse, eller med eit godtakande smil, seier Kathrine Bjørgen: Det er viktig at vaksne engasjerer seg og viser kroppsleg glede og begeistring for det barnet finn på. For viss den vaksne både balanserer og klatrar saman med barnet, så inspirerer det barnet og bidreg til at barnet får eit positivt kroppsleg sjølvbilete og syn på fysisk aktivitet. Det er svært viktig fordi barn også lærer av å sjå det dei vaksne gjer. Dei vaksne er rollemodellar for barna også når dei ikkje direkte deltek i leiken, det er det viktig å hugse på. Forskinga bak: Bjørgen, K. (2012): Fysisk lek i barnehagens uterom. 5-åringers erfaring med kroppslig fysisk lek i barnehagens uterom. Nordisk Barnehageforskning 5(2), Pedagogar skal også ned til kinesarane VETUVA 2014 uteleik / 14 TRE GODE RÅD FRÅ KATHRINE BJØRGEN 1) Delta i leiken og inspirer til å utvikle leiken, slik at han heile tida er fysisk ufordrande, men hugs å ikkje overta styringa av leiken. 2) Ver bevisst på di eiga framtoning. Det har ein smittande effekt på barna det du uttrykkjer kroppsleg. 3) Kommuniser med barna både kroppsleg og verbalt. Pedagogar skal delta aktivt når barn kastar seg ut i den frie leiken på leikeplassen. Vi bør la oss inspirere av meisterlæretankegangen og investere oss sjølve i leiken, seier motorikkkonsulent Nanett Borre. Tekst: julie hardbo larsen

15 Når pedagogen grev etter kinesarar saman med barna i sandkassa, blir ho raskt ein likeverdig arbeidar i ei gruppe av djupt opptekne og kroppsleg sjølvgløymande barn. Når Marianne kastar seg ned i sandkassa og hjelper Emma og Sebastian med å grave ned til kinesarane, elskar dei henne for det og med god grunn. Ho er nærverande og kroppsleg til stades. Det fortel Nanett Borre som er pedagog, motorikkonsulent og forfattar av boka «Små glade ben». Som pedagog skal du vere kroppsleg til stades i barns leik også når du ikkje deltek direkte. Vi skal passe på at vi ikkje blir ei slags vakt som går rundt ute på leikeplassen utan å leike. Vi skal møte barna kroppsleg og ikkje berre språkleg. Viss vi berre ser på barna, men ikkje sjølve deltek, viser vi ikkje at vi reint kroppsleg forstår kva barna driv med, seier Nanett Borre. MEDLEVANDE VAKSNE Ho meiner det er oppgåva til dei vaksne å vere nysgjerrige og medlevande, slik at dei hjelper barna med å undrast over kva dei ser og opplever i løpet av ein heilt alminneleg dag. Pedagogane skal vere til stades med både kropp og hovud. Dei skal investere seg sjølve i leiken og setje noko i gang utan å overta styringa. Når pedagogen grev etter kinesarar saman med barna i sandkassa, blir ho raskt ein likeverdig arbeidar i ei gruppe av djupt opptekne og kroppsleg sjølvgløymande barn, og med ein arbeidsleiar på berre fem år som også leier og organiserer arbeidet til pedagogen. Dette manglar i måten mange pedagogar er på i uterommet. Dei blir raskt tilskodarar framfor likeverdige deltakarar. MOTORISK MEISTERLÆRE Nanett Borre bruker meisterlæreprinsippet som eksempel på korleis relasjonen mellem barn og vaksne bør fungere. Meisterlæra er karakterisert ved at meisteren med eigen kropp viser, og ikkje berre fortel, korleis arbeidet skal gjerast. Meisteren handlar, fortel og dreg lærlingen inn i arbeidsprosessen og skaper eit felles rom for oppleving og læring. Nanett Borre fortel at meisterlæreprinsippet ikkje berre gjeld for innlæringa av fysiske bevegelsar, men også gjeld når det handlar om kroppsoppfatning og gleda ved å bruke kroppen og bevege seg: Forholdet til kropp og kroppslegheit hos dei vaksne er avgjerande for korleis barnet forstår seg sjølv. Den måten ein blir møtt på kroppsleg, har mykje å seie for korleis ein oppfattar seg sjølv. Derfor handlar det for pedagogane om å vere med ved å vise glede og ved å tore å vere der. Vi skal vere både dei første og dei siste på dansegolvet. / 15

16 Når mamma og pappa går fra hverandre, er barnehagen et trygt sted hvor rutiner og omsorg kan fortsette som normalt. Taust osamlivs- VETUVA 2014 samlivsbrudd / 16 Hvert år opplever mange små barn at foreldrene deres skiller lag. De fleste av disse barna går i barnehage. Men vi har visst lite om hvordan barna og de ansatte i barnehagen har håndtert slike samlivsbrudd. Et større forskningsprosjekt ved Læringsmiljøsenteret på Universitetet i Stavanger har nå sett nærmere på femåringers opplevelse av samlivsbrudd. Forskerne har også studert hvilke erfaringer barnehageansatte har med samlivsbrudd, hvilke verktøy de ansatte tar i bruk, og hvordan de reagerer når barnas foreldre går fra hverandre. BARN REAGERER FORSKJELLIG En hovedkonklusjon er at reaksjonen på samlivsbrudd er svært forskjellig fra barn til barn. Forskerne brukte såkalte «følelseskort» i studien. Kortene skulle hjelpe barna til å forklare hvordan de hadde det. Forskerne fant på den måten ut at barna kan deles inn i tre ulike syn når det gjelder erfaringer i forbindelse med samlivsbrudd: Noen barn har det vanskelig etter et samlivsbrudd. Disse barna er særlig bekymret for mors og fars tristhet. Gjennom kort-prioriteringen viste noen barn at de må trøste mor og far etter samlivsbrudd. Noen femåringer virket veltilpass. Disse barna fant fram kort som viser at de er glade og er glade for å være sammen med mor og far. Noen femåringer forteller om blandede følelser. De fant fram kort som viser at de ofte er glade, men også kort som viser at de er engstelige, lei seg og sinte. Det var også flere barn som sorterte kortene på helt individuelle måter, og det er viktig å ta høyde for at barn kan oppleve et samlivsbrudd svært forskjellig. Derfor blir det viktig at barnehager har fleksible verktøy som gjør dem i stand til å møte de ulike barna. MESTRER IKKE ARBEIDET Professor Ingunn Størksen ledet studien. Hun slår fast at barnehagen er svært viktig for barna etter foreldrenes samlivsbrudd. Når mor og far går hver sine veier, må barn ofte flytte til et nytt hjem. De må gjøre seg kjent i et nytt nabolag, og de opplever ofte at familien får dårligere økonomi. I en turbulent tid kan barnehagen og barnehagens ansatte fungere som en trygg base i disse barnas liv. Men funn fra studiene i prosjektet kan tyde på at barn ikke alltid får den hjelpen de trenger i barnehagen. Ganske mange barnehageansatte er usikre på hvordan de skal håndtere samlivsbrudd. Mange ansatte sliter også med sine egne følelser på dette området. De er usikre, og de opplever dette som stressende. I verste fall kan denne typen stress føre til økt sykefravær, mener psykolog Klara Øverland, som har studert de ansatte. De ansatte i barnehagen mestrer gjerne ikke dette på noen god måte. De mangler øvelse, og de mangler en metode for å samtale med barn og foreldre om samlivsbrudd. Særlig gjelder det de ansatte uten barnehagelærerutdanning.