snakke Det kjennest som å flyge ut i verdsrommet /12 Kjønn er mer enn rosa og blått /34 BLI MER NYSGJERRIG /36 /05 MATEMATIKK /24 hvis veggene kunne

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "snakke Det kjennest som å flyge ut i verdsrommet /12 Kjønn er mer enn rosa og blått /34 BLI MER NYSGJERRIG /36 /05 MATEMATIKK /24 hvis veggene kunne"

Transkript

1 FORSKNING OG NY KUNNSKAP OM BARNEHAGE Det kjennest som å flyge ut i verdsrommet /12 Kjønn er mer enn rosa og blått /34 BLI MER NYSGJERRIG /36 MATEMATIKK /24 hvis veggene kunne /05 snakke

2 hvis veggene kunne snakke /05 Vetuva er et magasin for alle som jobber i barnehagen. Magasinet utgis av Utdanningsdirektoratet og baserer seg på resultatene fra skandinavisk forskning om barnehager. Vetuva FORSKNING OG NY KUNNSKAP OM BARNEHAGE 2014 Utdanningsdirektoratet Ansvarlig redaktør: Helge Lund Redaksjon: Marianne Løken (redaktør), Camilla Vibe Lindgaard, Hallvard Thorsen, Kathrine Stegenborg Teigen, Maria Bakke Orvik, Pia Paulsrud og Tom Holen Design/illustrasjon: Tank Design Trykk: 07 Media AS Foto: Sveinung Bråthen, istock (forside), Jannecke S. Normann (baksiden) ISSN (trykt) ISSN (online) sang og musikk kan /36 bidra til bedre språkutvikling Copyright: Det må ikke kopieres fra dette nummeret ut over det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi» og «Avtale mellom staten og rettighetshavernes organisasjoner om kopiering av opphavsrettslig beskyttet verk i undervisningsvirksomhet».

3 innhold LEDER 04 TEMA: ROM OG MATERIALITET / 05 Hvis veggene kunne snakke 05 Fortellinger fra danske og norske barnehagevegger 08 TEMA: UTELEIK / 12 Det kjennest som å flyge ut i verdsrommet 12 Pedagogar skal også grave ned til kinesarane 14 TEMA: SAMLIVSBRUDD / 16 Taust om samlivsbrudd 16 TEMA: MEDVIRKNING / 18 Medvirkning er mer enn å bestemme selv 18 Tid til å snakke og leke 20 Liten og ensom 21 SMÅSTOFF 22 TEMA: MATEMATIKK / 24 Hei matematikk 8 steg til meir matematikk i barnehagen 24 «Matematikk er viktig, fordi han finst» 26 Pedagogiske tilnærmingar til meir matematikk 27 SMÅSTOFF 28 TEMA: SAMHANDLING / 30 Barn kan lære av kvarandre 30 TEMA: KJØNN / 34 Kjønn er mer enn rosa og blått 34 TEMA: SPRÅK OG MUSIKK / 36 Sang og musikk kan bidra til bedre språkutvikling 36 Bli mer nysgjerrig 36 DEN SKANDINAVISKE FORSKNINGSDATABASEN 38 FORSKNINGSOVERSIKT 39 UDIR-RESSURSER 42 barn kan lære av kvarandre / 30 taust om samlivsbrudd Gå med barna på matematikkskattejakt og leit etter ting som viser at matematikk er meir enn strekar og bilete i ei bok. hei matematikk / 16 / 24

4 leder Vetuva 2014 Tidenes første! Oppmerksomheten og kunnskapen rundt barnehagenes viktige rolle både i det enkelte barns liv, for familiene deres og for samfunnet blir stadig større. Bruk av samfunnets ressurser til å investere i gode barnehager er fremtidsrettet og «lønnsomt», både for barna og samfunnet. Barnehageforskning er en del av denne investeringen. Men det er ikke tilstrekkelig å forske. Kunnskapen som kommer ut av forskningen, må kommuniseres med dem som jobber i barnehagene. Dette vil Utdanningsdirektoratet bli bedre på. Derfor lanserer vi barnehagemagasinet Vetuva, med forskning og ny kunnskap om barnehagen. Vetuva inneholder 40 sider pluss dialogkort bakerst i magasinet. Dersom kortene «forsvinner» på sin reise i personalgruppen, finner du nettreferansen til dialogkortene i de respektive artiklene, slik at du kan skrive ut kortene på nytt. Vi håper dialogkortene blir brukt som utgangspunkt for refleksjon og diskusjon i hele personalgruppen. Navnet Vetuva spiller på at innholdet skal være informativt og overraskende. Vetuva skal fremstå som et inspirerende, lærerikt og interessevekkende magasin. Ved å benytte glade og sprudlende foto i kombinasjon med fargerike illustrasjoner er det skapt et uttrykk som vi håper oser av overskudd, kvalitet og kunnskap. Et inntrykk som gjenspeiler barnehagehverdagen. Artiklene bygger på forskningsrapporter som har vært gjennom en grundig vurdering og kvalitetssikring av Dansk Clearinghouse for Uddannelsesforskning. Omtale av den skandinaviske forskningsdatabasen finner du bakerst i bladet. Redaksjonen har også fått verdifulle bidrag fra en gruppe med representanter fra ulike barnehager. Disse innspillene har bidratt til valg av de ulike temaene i magasinet. Du kan blant annet lese om hvordan veggene brukes i en dansk og en norsk barnehage, om kroppslige erfaringer i uterommet, om samlivsbrudd og om forskning på barns medvirkning og innflytelse. Du kan også lese om hvorfor det er viktig å være bevisst på kjønnsroller i barnehagen, hvordan barn lærer av hverandre, og hvorfor voksne i barnehagen bør bli enda mer nysgjerrige på de flerspråklige barnas kultur og språk. Og når du er fylt av ny viten, kan du sirkulere magasinet videre til en kollega. Leselisten på baksiden kan bidra til å holde orden på rekkefølgen. Ambisjonsnivået er høyt for tidenes første Vetuva. Vi har skrevet om mangt, men skulle gjerne skrevet om mer. Vi håper du finner stoff til ettertanke. God leselyst! VETUVA 2014 leder / 4 Hilsen Petter Skarheim

5 TEMA: rom og materialitet / 05 hvis veggene kunne sn akke Det som henger på veggene, avspeiler barnehagens verdier og skaper rammene for barns læring. Forsker Åsta Birkeland oppfordrer barnehagen til å være bevisst på hva veggene brukes til. Tekst: Pia Vinther Dyrby Veggene er noe av det første du ser når du kommer inn i barnehagen. Men det kan være vanskelig å legge merke til veggene fordi du ser dem til daglig. Veggene forteller faktisk noe om den pedagogiske praksisen i en barnehage. Derfor er de interessante. Veggene uttrykker hva det blir lagt vekt på i institusjonen, de forteller noe om hva vi står for, mener forsker Åsta Birkeland. Hun har sammenlignet veggene i en norsk og en kinesisk barnehage.

6 VEGGENE UTTRYKKER VERDIER De verdier og normer som ligger til grunn for det pedagogiske arbeidet i institusjonen, blir særlig tydelige når man sammenligner barnehager i forskjellige land. Et eksempel: Den norske barnehagen hadde valgt å henge opp tegningene og maleriene til alle barna, mens den kinesiske barnehagen valgte ut de beste tegningene. Dette tolker Birkeland slik: Veggene i den norske barnehagen ga uttrykk for verdier som likhet og likeverd. De legger vekt på at alle barn har rett til å bli sett og hørt og har mulighet til å uttrykke seg. Veggene i den kinesiske barnehagen kan være uttrykk for en verdi om å være perfeksjonistisk og flink. Veggene blir derfor et speil på hvilke verdier som gjør seg i gjeldende i samfunnet og institusjonen, mener forskeren VEGGENE KAN GJENSKAPE MINNER Men veggene forteller ikke bare om verdier. De kan også gjenskape minner. Når pedagoger henger opp foto fra en utflukt eller en aktivitet, så husker barn og voksne det de har opplevd. Da kan de snakke om det som skjedde på turen. For eksempel: «Kan du huske da du gjorde slik og slik?» Samtalene gir barna mulighet til å få satt ord på opplevelser og til å dele sine erfaringer med andre. VEGGENE KAN INSPIRERE Veggene kan også fremkalle handlinger og på den måten invitere til aktivitet. Bokstaver på veggene kan stimulere barna til å tegne. Et speil på veggene kan få barna til å utforske ansiktsuttrykk. Når veggene inviterer til handlinger, stimulerer de barnas nysgjerrighet og skaper grobunn for eksperimenter. At veggene setter i gang handlinger, ble særlig tydelig i den kinesiske barnehagen. Her hadde de for eksempel et område på veggen hvor barna kunne føre loggbok over temperaturer, regn og sol når de arbeidet med det som tema. I et område var det bilder av hus, historiske bygninger, moderne høyhus og foto av det barna selv hadde bygget med klosser. Alt sammen for å inspirere barna til ny bygging. Den kinesiske barnehagen hadde også en nyhetsvegg og temavegger hvor barna ble oppfordret til å henge opp det de var opptatt av. Det var også en rekke instruerende bilder som viste direkte hvordan barna skal vaske hender, rydde opp, klippe papir, osv. VI KAN LÆRE AV KINESERNE Den kinesiske barnehagen bruker veggene mer aktivt enn det vi er vant til i Skandinavia, mener Birkeland. Hun mener vi kan la oss inspirere av det og finne ut hvordan vi kan skape vegger som i større grad inviterer til aktivitet. I Skandinavia er det noen ganger litt tilfeldig hva som blir hengt opp. Og det som blir hengt opp, kan komme til å henge svært lenge. Veggen blir etter hvert en død utstilling, ikke en levende vegg som inviterer til samtaler. VEGGER ER DEL AV DEN PEDAGOGISKE PRAKSISEN Forskeren oppfordrer til at man i barnehagen snakker om hva som skal henge på veggen, og tar stilling til hva det skal bidra til. Skal det gjenkalle eller fremkalle handlinger? Og hvem er målgruppen? Er det barn, foreldre, personale eller de som kommer utenfra for å besøke eller vurdere institusjonen? Og hvis barna er målgruppen, er tingene hengt opp i deres høyde? VETUVA 2014 rom og materialitet / 6

7 FÅ ØYE PÅ DET INNFORSTÅTTE Når man sammenligner sin egen institusjon med andres, får man gjort det innforståtte tydelig. Og det kunne vi gjerne gjøre mye mer av i en skandinavisk kontekst, mener Åsta Birkeland: Å få et blikk som kommer utenfra, eller å sammenligne sin egen praksis med andres, er fruktbart for å bli klarere på egne verdier og på det man selv tar for gitt. Selv om veggene i den kinesiske barnehagen ved første øyekast kan synes litt fremmedartet, så kan deres måte gjøre at vi får øye på våre egne selvfølgeligheter. Og vi kan la oss inspirere. Forskningen bak artikkelen Birkeland, Å. (2012): Barnehagens vegger som danningsagenter en komparativ analyse. I: Ødegaard, E.E. (red.). Barnehagen som danningsarena (s ). Oslo: Fagbokforlaget. / 7

8 Redaksjonen i Vetuva og i søstermagasinet Bakspejlet i Danmark tar oppfordringen fra forsker Åsta Birkeland om å sammenligne veggene i skandinaviske barnehager. Fortellinger fra vs. danske og norske barnehagevegger Danske Bakspejlet og norske Vetuva har invitert Fredensgårdens børnehave i Danmark og Heer barnehage i Norge til å utveksle bilder av veggene sine og kommentere det de ser. De to danske pedagogene, Mie Kristina Bak og Annikki Martinussen, og de norske pedagogene, Linda Tollofsen og Anne-Lene Dahl, forteller om hvilke tanker de har hatt med veggene sine, og reflekterer over hvordan de er blitt inspirert ved å la de andre kikke sammen med dem. Tanken med veggene våre VETUVA 2014 rom og materialitet / 8 FREDENSGÅRDEN BØRNEHAVE: Vi gjør mye ut av å koble våre aktiviteter til de pedagogiske læreplanene og de målsettingene som vi arbeider med. Vi henger opp foto, tegninger og malerier fra forskjellige aktiviteter og prosjekter, og vi skriver om formålet med dem. Og så har vi dagbøker som vi bruker til den daglige dokumentasjonen. På den måten kan foreldrene se hvordan vi arbeider, få et innblikk i barnas hverdag og bruke det som utgangspunkt for å snakke med sitt eget barn om opplevelser. Barna får satt ord på sine erfaringer, de kan gjenoppleve situasjoner og dele opplevelsene med hverandre. Vi sørger for at det er bilder av alle barna, så de kan finne seg selv. Dokumentasjonen er også viktig for oss som personale. Her synliggjør vi det pedagogiske arbeidet og den læringen som finner sted i de små prosessene. Det er med på å høyne det faglige nivået når vi skal forklare hvorfor vi gjør som vi gjør. Tekst: Pia Vinther Dyrby HEER BARNEHAGE: Vi dokumenterer mye av vår praksis fra dag til dag og fra uke til uke. Vi informerer foreldrene om hva vi ønsker å oppnå med det vi gjør, men informerer sjelden om den enkelte aktiviteten, siden den ofte er et middel til å oppnå noe annet. Av den grunn er det viktig at vi dokumenterer hva vi har gjort, så foreldrene får mulighet til å ha et felles fokus med barnet på slutten av dagen. I barnehagen har vi rettet oppmerksomheten mot rammeplanen og målet for hva hvert barn skal oppleve, erfare og sanse. Vi har i disse årene særlig fokusert på matematikk og naturfag, og derfor blir mye av det vi gjør, satt inn i dette perspektivet. I tillegg til bildedokumentasjonen på veggene har vi planer og skriftlig dokumentasjon til foreldrene om hensikten med det vi gjør, og små oppsummeringer av det vi har gjennomført. Det er viktig å få fram hensikten med det vi gjør, men også å få med barnas opplevelser og stemning. Foreldrene får på forhånd årsplaner, periodeplaner og ukeplaner, og senere får de dagsreferater, ukentlige oppsummeringer og små situasjonsrapporter fra hverdagen. Alt blir lagt ut på vår digitale informasjonsportal.

9 1 ET KNIPPE EKSEMPLER FRA VEGGENE I BARNEHAGENE Vetuva bringer her et lite utsnitt av bildene i barnehagene sammen med kommentarer fra de danske og de norske pedagogene. FOTO AV EN TAVLE I FREDENSGÅRDEN BØRNEHAVE: Vi har en tavle for hver barnegruppe, den yngste, den mellomste og den største. Her har vi bilder fra de pedagogiske aktivitetene vi arbeider med. Bildet her er fra et teaterprosjekt med en gruppe jenter hvor vi spilte de tre Bukkene Bruse. Formålet var å arbeide med fellesskapet, de sosiale kompetansene og språket. Og derfor var fokus å ha øye for hverandre, vente på tur og lære å se hverandre. Språklig handlet det om hvordan vi snakker til hverandre. På veggen henger det bilder fra forløpet og tekst som beskriver formålet. Heer barnehage: Dette er fortellende og detaljerte bilder. Det ser ut til at det er mange voksne som deltar i leken og i aktiviteten, og det gir inntrykk av samarbeid og samhandling mellom barn og voksne. Moro at det er håndlaget. Tiltrekkende med mange forskjellige farger og en lekende bildemontasje. Forklarende, god tekst som utdyper bildet. På den måten blir det mulig for personer som ikke har deltatt, å få innblikk. På en av tavlene står det «november». Det gir inntrykk av at barnehagen arbeider lenge med hvert tema, og at de tar seg god tid. Vi lurer på om det kanskje er noe annet som skjer i løpet av måneden som ikke får fokus i dokumentasjonen? 2 3 FOTO AV TEGNINGER FRA SKOLEGRUPPEN I FREDENSGÅRDEN BØRNEHAVE: Bildene her er fra skolegruppen hvor de blant annet har arbeidet med identitet: Hvem er jeg? Hvor bor jeg? Hvor kommer jeg fra? Barna har tegnet seg selv, sin familie, sitt hus, sin livrett m.m., og har så snakket med hverandre om det. Heer barnehage: På bildene kan vi forstå at barna har deltatt i prosessen. Arbeidet skaper fin oppmerksomhet på «hvem er jeg» og «hvem er du». Bilder og tekst skaper god mening. Detaljert. Visualiseringen av barnets verden, både for barn, foreldre og personale. Meget godt! Inspirerende. Det ser ut til at det henger litt høyt på veggen, men det kan være av praktiske årsaker for ikke å bli ødelagt av barnet? Eller for å passe i voksenhøyde, da det også er tenkt for foreldrene? FOTO AV MALERIER MED FUGLER I FREDENSGÅRDEN BØRNEHAVE: Det er fra et tema om høsten hvor vi har snakket om fargene på trærne og koblet det med sansene ved å male med farger. Her henger vi opp bildene til alle barna, og vi opplever stor glede hos barna når de viser det til foreldrene. Når vi hører de norske kommentarene, får vi lyst til å tilføye at vi snakket med barna om hvor nebb og øyne sitter på en fugl. Og så satte vi på øyne sammen med barnet. Heer barnehage: Veldig kreativt. Godt med tekst til bildene. Det gir mening til dokumentasjonen. Vi lurer på i hvor stor grad barnet har vært med i prosessen? Er det voksne som har malt grenen og satt på nebb og øyne? Figurene ville bli mindre fine, men kanskje mer sjarmerende hvis det var barna selv som hadde satt på øyne. Det ville ha passet med et fokus på finmotorikk, men er likevel ikke nødvendig for sanseopplevelsen. / 9

10 4 FOTO AV TEKST FRA SITUASJONSRAPPORT OM MATEMATIKK I HEER BARNEHAGE: Eventyret om Bukkene Bruse byr på mye matematisk for forståelse, og her blir dette benyttet som omdreiningspunkt for læring. Vi har matematikk som hovedprosjekt, og her er dokumentasjonen også til foreldrene. Fredensgården børnehave: Det er flott å se at de skriver så mye om det de arbeider med, og at det er et fokus. De skriver også at eventyrene er gode i forhold til språk, fantasi, konsentrasjon, fellesskapsfølelse, osv. Men her har de valgt å fokusere på matematikken. Og så gjør de det helt konkret for «hvor er det egentlig matematikken ligger i eventyret?». Dette er ikke et emne vi er vant til å arbeide så mye med. En meget flott beskrivelse. 5 VETUVA 2014 rom og materialitet / 10 FOTO AV TRE I HEER BARNEHAGE: Opprinnelig viser treet fagområdene i rammeplanen vår. Men her blir det bare brukt som tre for hjerter, hvor foreldrene har skrevet hva de ønsker for sine barn når det gjelder vennskap i barnehagen og det psykososiale miljøet. Fredensgården børnehave: Det ser ut til å handle om læreplaner, men det slår oss at vi ikke kan se hva det handler om. Treet er en supergod idé. Supergodt hvis det er læreplanen som blir gjort håndgripelig både for foreldre og alle andre som kommer til institusjonen. Så kan man se hvordan institusjonen har tolket læringsmålene. Når vi hører intensjonen fra de norske pedagogene, vil vi tilføye at vi synes det er spennende at de involverer foreldrene. Og at det kunne være interessant å sammenholde både barn og foreldres input til vennskap. 6 FOTO AV VENNEKART I HEER BARNEHAGE: Vennskap og psykososialt miljø for barn er et tema hos oss, fordi vi arbeider mye med å forebygge mobbing. Ordene på hjertene er sagt av barna selv og skrevet ned av en voksen. Fredensgården børnehave: Dette virker som et godt pedagogisk redskap de kan bruke i hverdagen. De kan vende tilbake til redskapet og snakke med barna om «hva det vil si å være venner» og «hvordan vil vi gjerne være venner». Det ser ut til å henge litt høyt for barna. Men det er veldig fint at man kan se at de har tatt med barna og bruker deres uttrykk.

11 FOTO AV MALERIER MED BARNETS FOTO I HEER BARNEHAGE: Hensikten med å sette bilder av barna på maleriene er å vise barnet i prosess. Maleriene henger midt på veggen så barna kan se dem, men ikke nå dem, siden barna er 1 3 år gamle. Fredensgården børnehave: Det er en veldig god idé at de har et bilde av barnet i prosessen mens det sitter og maler. Det gjør at man får skapt litt liv i maleriene, så både barn og voksne får lyst til å interessere seg for dem senere. 7 Her viser bildene også at barna har brukt fingrene. De kunne også ha skrevet en lang tekst, men her kan bildene uttrykke det. 3 GODE RÅD FRA ÅSTA BIRKELAND Kikk på veggene med nye øyne 1. Ta foto av veggene og drøft dem. Foto gir en mulighet til å se seg selv utenfra. 2. Få andre til å se på veggene og drøft hva de opplever når de ser på veggene. 3. Oppsøk selv noe som er annerledes. Det kan være institusjoner i nærheten eller vennskapsinstitusjoner i andre land. Det kan gi inspirasjon til måten dere bruker veggene på. Hvordan har sammenligningen inspirert den danske og den norske barnehagen? FREDENSGÅRDEN BØRNEHAVE: Det gav oss inspirasjon å se ideer og arbeidsmåter i den norske barnehagen. Eksempelvis kunne vi se at de har fokus på matematikk i sitt arbeid med eventyret Bukkene Bruse, mens vi har arbeidet med sosiale relasjoner. Det er inspirerende å se at de har tenkt på en annen måte og med et annet formål. Og så var det interessant å se at de har fått med foreldrene i arbeidet med barns vennskap. Da vi kikket på veggene fra den norske barnehagen, la vi merke til at bildene noen steder hang litt høyt og ikke i barnehøyde, og så bet vi oss merke i at vi ikke alltid forstod hva de andre hadde laget og hvorfor. Det fikk oss til å tenke over i hvor stor grad barna egentlig har tilgang til det vi selv henger opp, og om utenforstående forstår det som henger på veggene våre, eller om det blir for innforstått. På svarene kan vi se at de ikke vet at vi også dokumenterer i det daglige og ikke bare hver måned. HEER BARNEHAGE: Vi er blitt oppmerksomme på at bildene noen steder henger for høyt. De henger nok ofte litt høyt, fordi vi ønsker at de skal vare en god stund. Det kunne være et flott virkemiddel hvis de hang lavt, slik at barna kunne nå dem og ikke bare se dem. Vi fikk en tankevekker da vi hørte at den danske barnehagen dokumenterer for en måned og ikke ukentlig eller daglig. Vi begynte derfor å tenke over egen praksis og tidsforbruk omkring dokumentasjonen. Vi ble også oppmerksomme på at den informasjonen vi gir til foreldrene, ikke er tydelig å se for de som kommer utenfra, da det ofte foregår via andre kanaler, for eksempel gjennom dagsreferater og vår digitale informasjonsportal. Det var fint å se en annen barnehages dokumentasjon og tankene om det. Det gav både inspirasjon og et fugleperspektiv på egen praksis, på vegger og omgivelser. / 11

12 Barn elskar fysisk uteleik og dei sanseopplevingane som følgjer med leiken. Pedagogar bør støtte barns gode opplevingar i uterommet ved å vere nærverande og deltakande i uterommet og i barns leik. Tekst: julie hardbo larsen «Det kjennest som å flyge ut i verdsrommet.» Slik beskriv ein femårig gut leiken sin på leikeplassen i ei norsk undersøking. Begeistringa for leikeplassen er han ikkje åleine om. Undersøkinga viser nemleg at barn i uteleiken opplever ei kjensle av fridom og av å få stimulert sansane sine. Sanseopplevingar er nødvendige for at barn kan lære å kjenne kroppen sin derfor bør pedagogar støtte gode opplevingar i uterommet. VETUVA 2014 uteleik / 12 Sjå dialogkort bakarst i bladet, eller last ned frå VAKRE SANSEOPPLEVINGAR Forskar Kathrine Bjørgen, som står bak undersøkinga, slår fast at det er ein viktig del av barnets utvikling å sanse verda. Viss ikkje sansane blir utfordra, får barnet vanskar med å utvikle kroppsbevisstheit og lære å kjenne seg sjølv og kva kroppen kan klare. Nettopp for barn speler uterommet ei viktig rolle. Barn seier «Eg elskar å springe», «Det gir krefter i beina å hoppe» eller «Det kiler i magen» når dei skal beskrive kroppslege erfaringar i uterommet. Dei får ikkje berre kroppslege, men også kjenslemessige inntrykk når dei leiker utadørs, seier Kathrine Bjørgen.

13 Det kjennest som å TEMA: uteleik / 13 f lyg e ut i verdsrommet PEDAGOGISK UTEROM Uterommet er eit viktig pedagogisk rom fordi barna her kan få andre typar sansestimuli enn ein kan finne innadørs, fortel forskaren. Uterommet kan endre seg på ein annan måte enn innerommet. Det endrar seg med ver, vind og årstid, dag for dag, og kan derfor heile tida utforskast på nytt og gi nye sanseinntrykk. Uterommet byr på mange spontane opplevingar, og det er nok for barn fordi dei heile tida får nye opplevingar. Eksempelvis er det å hoppe i ein sølepytt ei svært sanseleg oppleving, som barnet kan ha lyst til at oppleve om att og om att, utan at det er eit eigentleg formål med aktiviteten, seier Kathrine Bjørgen. «VAKSNE GÅR BERRE OMKRING OG SÅNN» Vaksne støttar barns begeistring for den fysiske uteleiken ved å vere aktivt til stades. Kathrine Bjørgens undersøking viser likevel at dei fleste barn opplever uterommet som eit rom der dei vaksne berre i liten grad deltek. Barna seier for eksempel «Nei, dei (vaksne, red.) snakkar berre når dei er ute...» eller «Nei, vaksne kan ikkje leike. Dei går berre rundt omkring og sånn». Kathrine Bjørgen meiner det blant anna er eit spørsmål om tradisjon når pedagogar ikkje er like deltakande i leiken ute som inne. Barn seier «Det kiler i magen» når dei skal beskrive kroppslege erfaringar i uterommet. Ein kan godt vere deltakande ved å vere merksam, spørjande eller kommenterande utan direkte å vere med i leiken. Men det har vore tradisjon for at når barn var utadørs, skulle dei kunne leike fritt og ta ein pause frå dei vaksne. Uterommet har for mange vorte synonymt med fri, ikkje vaksenstyrt aktivitet, og det er synd, for barna elskar at dei vaksne deltek i leiken, seier ho. Når vaksne er nærverande og deltakande i barns leik, hjelper dei barna til å få ei betre forståing av kva dei kroppsleg meistrar. For å få tilgang til det pedagogiske potentialet ved uterommet har vi derfor bruk for å ta eit oppgjer med oppfatninga om at uteleiken er barnas fristad frå dei vaksne, konkluderer forskaren.

14 VIS KROPPSLEG GLEDE At pedagogane skal engasjere seg, er likevel ikkje det same som at dei skal overta styringa av barnas leik i uterommet. Det handlar snarare om at dei skal støtte barna når dei utforskar grensene for kva kroppen klarer, for eksempel ved språkleg å oppmuntre barna til å prøve nye kroppslege utfordringar ved sjølv fysisk å vise nye moglegheiter for leik og bevegelse, eller med eit godtakande smil, seier Kathrine Bjørgen: Det er viktig at vaksne engasjerer seg og viser kroppsleg glede og begeistring for det barnet finn på. For viss den vaksne både balanserer og klatrar saman med barnet, så inspirerer det barnet og bidreg til at barnet får eit positivt kroppsleg sjølvbilete og syn på fysisk aktivitet. Det er svært viktig fordi barn også lærer av å sjå det dei vaksne gjer. Dei vaksne er rollemodellar for barna også når dei ikkje direkte deltek i leiken, det er det viktig å hugse på. Forskinga bak: Bjørgen, K. (2012): Fysisk lek i barnehagens uterom. 5-åringers erfaring med kroppslig fysisk lek i barnehagens uterom. Nordisk Barnehageforskning 5(2), Pedagogar skal også ned til kinesarane VETUVA 2014 uteleik / 14 TRE GODE RÅD FRÅ KATHRINE BJØRGEN 1) Delta i leiken og inspirer til å utvikle leiken, slik at han heile tida er fysisk ufordrande, men hugs å ikkje overta styringa av leiken. 2) Ver bevisst på di eiga framtoning. Det har ein smittande effekt på barna det du uttrykkjer kroppsleg. 3) Kommuniser med barna både kroppsleg og verbalt. Pedagogar skal delta aktivt når barn kastar seg ut i den frie leiken på leikeplassen. Vi bør la oss inspirere av meisterlæretankegangen og investere oss sjølve i leiken, seier motorikkkonsulent Nanett Borre. Tekst: julie hardbo larsen

15 Når pedagogen grev etter kinesarar saman med barna i sandkassa, blir ho raskt ein likeverdig arbeidar i ei gruppe av djupt opptekne og kroppsleg sjølvgløymande barn. Når Marianne kastar seg ned i sandkassa og hjelper Emma og Sebastian med å grave ned til kinesarane, elskar dei henne for det og med god grunn. Ho er nærverande og kroppsleg til stades. Det fortel Nanett Borre som er pedagog, motorikkonsulent og forfattar av boka «Små glade ben». Som pedagog skal du vere kroppsleg til stades i barns leik også når du ikkje deltek direkte. Vi skal passe på at vi ikkje blir ei slags vakt som går rundt ute på leikeplassen utan å leike. Vi skal møte barna kroppsleg og ikkje berre språkleg. Viss vi berre ser på barna, men ikkje sjølve deltek, viser vi ikkje at vi reint kroppsleg forstår kva barna driv med, seier Nanett Borre. MEDLEVANDE VAKSNE Ho meiner det er oppgåva til dei vaksne å vere nysgjerrige og medlevande, slik at dei hjelper barna med å undrast over kva dei ser og opplever i løpet av ein heilt alminneleg dag. Pedagogane skal vere til stades med både kropp og hovud. Dei skal investere seg sjølve i leiken og setje noko i gang utan å overta styringa. Når pedagogen grev etter kinesarar saman med barna i sandkassa, blir ho raskt ein likeverdig arbeidar i ei gruppe av djupt opptekne og kroppsleg sjølvgløymande barn, og med ein arbeidsleiar på berre fem år som også leier og organiserer arbeidet til pedagogen. Dette manglar i måten mange pedagogar er på i uterommet. Dei blir raskt tilskodarar framfor likeverdige deltakarar. MOTORISK MEISTERLÆRE Nanett Borre bruker meisterlæreprinsippet som eksempel på korleis relasjonen mellem barn og vaksne bør fungere. Meisterlæra er karakterisert ved at meisteren med eigen kropp viser, og ikkje berre fortel, korleis arbeidet skal gjerast. Meisteren handlar, fortel og dreg lærlingen inn i arbeidsprosessen og skaper eit felles rom for oppleving og læring. Nanett Borre fortel at meisterlæreprinsippet ikkje berre gjeld for innlæringa av fysiske bevegelsar, men også gjeld når det handlar om kroppsoppfatning og gleda ved å bruke kroppen og bevege seg: Forholdet til kropp og kroppslegheit hos dei vaksne er avgjerande for korleis barnet forstår seg sjølv. Den måten ein blir møtt på kroppsleg, har mykje å seie for korleis ein oppfattar seg sjølv. Derfor handlar det for pedagogane om å vere med ved å vise glede og ved å tore å vere der. Vi skal vere både dei første og dei siste på dansegolvet. / 15

16 Når mamma og pappa går fra hverandre, er barnehagen et trygt sted hvor rutiner og omsorg kan fortsette som normalt. Taust osamlivs- VETUVA 2014 samlivsbrudd / 16 Hvert år opplever mange små barn at foreldrene deres skiller lag. De fleste av disse barna går i barnehage. Men vi har visst lite om hvordan barna og de ansatte i barnehagen har håndtert slike samlivsbrudd. Et større forskningsprosjekt ved Læringsmiljøsenteret på Universitetet i Stavanger har nå sett nærmere på femåringers opplevelse av samlivsbrudd. Forskerne har også studert hvilke erfaringer barnehageansatte har med samlivsbrudd, hvilke verktøy de ansatte tar i bruk, og hvordan de reagerer når barnas foreldre går fra hverandre. BARN REAGERER FORSKJELLIG En hovedkonklusjon er at reaksjonen på samlivsbrudd er svært forskjellig fra barn til barn. Forskerne brukte såkalte «følelseskort» i studien. Kortene skulle hjelpe barna til å forklare hvordan de hadde det. Forskerne fant på den måten ut at barna kan deles inn i tre ulike syn når det gjelder erfaringer i forbindelse med samlivsbrudd: Noen barn har det vanskelig etter et samlivsbrudd. Disse barna er særlig bekymret for mors og fars tristhet. Gjennom kort-prioriteringen viste noen barn at de må trøste mor og far etter samlivsbrudd. Noen femåringer virket veltilpass. Disse barna fant fram kort som viser at de er glade og er glade for å være sammen med mor og far. Noen femåringer forteller om blandede følelser. De fant fram kort som viser at de ofte er glade, men også kort som viser at de er engstelige, lei seg og sinte. Det var også flere barn som sorterte kortene på helt individuelle måter, og det er viktig å ta høyde for at barn kan oppleve et samlivsbrudd svært forskjellig. Derfor blir det viktig at barnehager har fleksible verktøy som gjør dem i stand til å møte de ulike barna. MESTRER IKKE ARBEIDET Professor Ingunn Størksen ledet studien. Hun slår fast at barnehagen er svært viktig for barna etter foreldrenes samlivsbrudd. Når mor og far går hver sine veier, må barn ofte flytte til et nytt hjem. De må gjøre seg kjent i et nytt nabolag, og de opplever ofte at familien får dårligere økonomi. I en turbulent tid kan barnehagen og barnehagens ansatte fungere som en trygg base i disse barnas liv. Men funn fra studiene i prosjektet kan tyde på at barn ikke alltid får den hjelpen de trenger i barnehagen. Ganske mange barnehageansatte er usikre på hvordan de skal håndtere samlivsbrudd. Mange ansatte sliter også med sine egne følelser på dette området. De er usikre, og de opplever dette som stressende. I verste fall kan denne typen stress føre til økt sykefravær, mener psykolog Klara Øverland, som har studert de ansatte. De ansatte i barnehagen mestrer gjerne ikke dette på noen god måte. De mangler øvelse, og de mangler en metode for å samtale med barn og foreldre om samlivsbrudd. Særlig gjelder det de ansatte uten barnehagelærerutdanning.

Vetuva 2014. Innhold. Hvis veggene kunne snakke. Veggene uttrykker verdier. Veggene kan gjenskape minner. Under finner du artikler fra Vetuva 2014.

Vetuva 2014. Innhold. Hvis veggene kunne snakke. Veggene uttrykker verdier. Veggene kan gjenskape minner. Under finner du artikler fra Vetuva 2014. Vetuva 2014 Under finner du artikler fra Vetuva 2014. Du kan også lese Vetuva i digital versjon. Artikkel Publisert: 18.02.2014 Sist endret: 21.02.2014 Innhold Hvis veggene kunne snakke Fortellinger fra

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Vi lærer om respekt og likestilling

Vi lærer om respekt og likestilling Vi lærer om respekt og likestilling I Rammeplanen står det at barnehagen skal tilby alle barn eit rikt, variert, stimulerande og utfordrande læringsmiljø, uansett alder, kjønn, funksjonsnivå, sosial og

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 I denne rapporten vil eg ta føre meg dei 7 fagområda i rammeplanen. Eg vil skrive litt om kva rammeplanen seier og deretter gjere greie for korleis me har arbeida

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE BORKENHAGEN-HUSET Borkenveien 45 Vøyenenga SKUI-HUSET Ringeriksveien 238 Skui INSTITUSJONALISERING AV PROSJEKTET LIKE MULIGHETER Prosjektet «Like muligheter» ble avsluttet

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen. Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Årsplan Klara`s familiebarnehage 2016

Årsplan Klara`s familiebarnehage 2016 Årsplan Klara`s familiebarnehage 2016 Litt om Familiebarnehagen: Familiebarnehagen ble startet i 1989 og drives av Klara Magnetun Brotnow. Den ligger sentralt til i nærheten av skogsområde, stadion, Hallingmo,

Detaljer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE Ura barnehage Øvermarka 67 8802 Sandnessjøen Telefon: Kontoret (Anita) 750 75 940/950 57 496 Kvitveisen 750 75 942/482 45 991 Blåklokka 750 75 943/482 45 991 Hestehoven/Rødkløveren

Detaljer

SOL 2011/2012 Årsplan del 2

SOL 2011/2012 Årsplan del 2 SOL 2011/2012 Årsplan del 2 Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold Avdeling Sol Vi er i gang med et

Detaljer

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi

Detaljer

Progresjonsplan fagområder

Progresjonsplan fagområder Progresjonsplan fagområder Natur, miljø og teknikk. Målsetning i barnehagen Vi ønsker at alle barn skal oppleve glede av å være ute Vi ønsker å vise barna ulike sider ved i naturen Vi ønsker å lære barna

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13 barn

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi planlagt slik: Tumleplassen 0-2 - få en positiv selvoppfatning

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Månadsbrev for Rosa oktober 2014

Månadsbrev for Rosa oktober 2014 Månadsbrev for Rosa oktober 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Leik Då har også oktober passert, og vi merkar at hausten har kome for alvor. Uteaktiviteter har framleis hatt stor

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar».

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar». Halvårsplan Barna er inne i deres siste halve barnehage år. Vi går nå en spennende vår i møte. Halvårsplanen vil gjelde fra 1. Februar til barna begynner på skolen. Vi er 18 barn, 3 voksne og 2 ekstraressurser

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

MÅNADSPLAN FOR SEPTEMBER, KVITVEISEN.

MÅNADSPLAN FOR SEPTEMBER, KVITVEISEN. Nymannsbråtet barnehage MÅNADSPLAN FOR SEPTEMBER, KVITVEISEN. Månadens tema; «Nysgjerrigper» - luft, brann. Månadens song; «Brannmann Sam». Fagområde; «Natur, miljø og teknikk». Veke Tysdag 01.09 Onsdag

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR RAMMEPLANEN SINE FAGOMRÅDER

PROGRESJONSPLAN FOR RAMMEPLANEN SINE FAGOMRÅDER PROGRESJONSPLAN FOR RAMMEPLANEN SINE FAGOMRÅDER Med progresjon meiner ein framgang, framsteg, utvikling. Vår oppgåve er å gje barna oppgåver dei meistrar samtidig som vi gjer dei utfordringar slik at dei

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER Innledning Ordet «plattform» betyr grunnlag eller utgangspunkt. Frelsesarmeens barnehagers pedagogiske plattform danner utgangspunkt for alt arbeidet

Detaljer

Veiledning Jeg Du - Vi

Veiledning Jeg Du - Vi Veiledning Jeg Du - Vi De yngste barna i barnehagen må tidlig forholde seg til et stort fellesskap. Små barn viser både interesse og omsorg for hverandre, men sosial kompetanse kommer ikke av seg selv.

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Det er veldig fint at vi har en liten akebakke i barnehagen, den blir mye brukt av barna selv om det er lite snø.

Det er veldig fint at vi har en liten akebakke i barnehagen, den blir mye brukt av barna selv om det er lite snø. PERIODEPLAN FOR BLÅKLOKKA JANUAR, FEBRUAR OG MARS 2009 Det er veldig fint at vi har en liten akebakke i barnehagen, den blir mye brukt av barna selv om det er lite snø. INNLEDNING Hei og riktig godt nytt

Detaljer

SMÅTROLLA VÅREN 2016 KJERRATEN BARNEHAGE

SMÅTROLLA VÅREN 2016 KJERRATEN BARNEHAGE SMÅTROLLA VÅREN 2016 KJERRATEN BARNEHAGE Velkommen tilbake etter endt juleferie. Vi håper alle har hatt en fin jul og er klare for et nytt halvår. Som dere kanskje har merket er det gjort noen små forandringer

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer

Periodeplan for Solstrålen

Periodeplan for Solstrålen Periodeplan for Solstrålen April juni 2010 Innledning Nå har vi lagt 3 snøfylte måneder bak oss. De har vært sterkt preget av kulde, og vi har derfor måttet være mye inne i vinter. De dagene vi har hatt

Detaljer

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel I november har vi jobbet med: I november har vi fortsatt å ha fokus på sosial kompetanse, det å være snill med hverandre, se og lytte til hverandre og hjelpe

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 15 barn født i 2009 som vil tilhøre Storeklubben. 10 barn

Detaljer

Innledning Evaluering av forrige periode

Innledning Evaluering av forrige periode Innledning Nå har vi lagt mange snøfylte måneder bak oss. De har vært sterkt preget av kulde, og vi har derfor måttet være mye inne i vinter. Mye av snøen har nå begynt å smelte og våren står for hell.

Detaljer

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Vi utvikler oss i samspill med andre. Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

MATTEGLEDE I KLEM BARNEHAGE

MATTEGLEDE I KLEM BARNEHAGE MATTEGLEDE I KLEM BARNEHAGE Vi i KLEM barnehage har laget vår egen plan for å stimulere til matteglede hos barna. En plan og struktur for å jobbe systematisk og målrettet med tiltak som sikrer at barna

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 PERSONALET PÅ MAURTUÅ Gro Hanne Dia Aina G Aina SK Monika 1 Januar, februar og mars «Se på meg her er jeg» Kropp, bevegelse og helse «Barn er kroppslig aktive og de uttrykker

Detaljer

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN 1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper

Detaljer

PERIODEPLAN FOR PIRATEN

PERIODEPLAN FOR PIRATEN PERIODEPLAN FOR PIRATEN SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2012 INNLEDNING Ønsker alle barna og foreldre velkommen til nytt barnehageår 2012-2013. I dette året har Piraten fått 9 nye barn, noen har kommet

Detaljer

GROVPLAN TEAM 4 ÅR Barnehageåret 2014/2015

GROVPLAN TEAM 4 ÅR Barnehageåret 2014/2015 GROVPLAN TEAM 4 ÅR Barnehageåret 2014/2015 1 SOLE BARNEHAGES VISJON OG VERDIGRUNNLAG Hos oss utvikler barn kunnskap og verdier for fremtiden Sole barnehage har et personale med mye erfaring og et høyt

Detaljer

ÅRSPLAN 2015 GOL BARNEHAGE AVDELING ROTNEIM (sjå også felles årsplan for Gol barnehage)

ÅRSPLAN 2015 GOL BARNEHAGE AVDELING ROTNEIM (sjå også felles årsplan for Gol barnehage) ÅRSPLAN 2015 GOL BARNEHAGE AVDELING ROTNEIM (sjå også felles årsplan for Gol barnehage) Denne planen gjeld frå og med januar 2015 til og med desember 2015. I tillegg lagar personalet ein grovplan med meir

Detaljer

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd?

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? En presentasjon basert på forskningsprosjektet BAMBI Førsteamanuensis / Dr. psychol. Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning To mål for presentasjonen

Detaljer

Periodeplan Vinterbro barnehage JANUAR - MARS 2010

Periodeplan Vinterbro barnehage JANUAR - MARS 2010 Periodeplan Vinterbro barnehage JANUAR - MARS 2010 Avdeling: Fantasia Telefonnr: 64974285 PRESENTASJON AV PERSONALET PÅ FANTASIA: Monica Øien pedagogisk team leder Sara Olsson, pedagogisk leder Roberto

Detaljer

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 Godkjent i samarbeidsutvalget 30. oktober 2013 VELKOMMEN TIL NYTT BARNEHAGEÅR 2013-2014 Vi er kommet godt i gang med nytt barnehageår. Dette barnehageåret vil vi ha ekstra

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Evaluering Kommunikasjon - her og nå Organiseringens effekt

Evaluering Kommunikasjon - her og nå Organiseringens effekt Evaluering Kommunikasjon - her og nå Ved å utforske sammen, gjette, ord sette og spørre hva barna mener, opplever vi at vi har lært hvert enkelt barn å kjenne, og forstår mye av hva hvert barn mener med

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE OM Flatdal barnehage

INFORMASJONSHEFTE OM Flatdal barnehage INFORMASJONSHEFTE OM Flatdal barnehage Seljord kommune Adresse: Flatdalsvegen 1139, 3841 Flatdal Telefon: 350 51365 E-post: heddeli.barnehage@seljord.kommune.no Styrar: Kristin Gaarder Opningstid: Måndag

Detaljer

Periodeplan Vinterbro barnehage. September - November 2010

Periodeplan Vinterbro barnehage. September - November 2010 Periodeplan Vinterbro barnehage September - November 2010 Avdeling: Fantasia Telefonnr:64 97 42 85 PRESENTASJON AV PERSONALET PÅ FANTASIA: Sara Olsson, pedagogisk team leder Monica Øien Eriksen, pedagogisk

Detaljer

PERIODEPLAN FOR KREKLING

PERIODEPLAN FOR KREKLING PERIODEPLAN FOR KREKLING April, mai og juni 2015 Satsningsområde: Vennskap Prosjektarbeid Mål: Alle barn skal ha en venn. Å få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. I samhandling

Detaljer

Faglig forankring. i Pioner Barnehager

Faglig forankring. i Pioner Barnehager Faglig forankring i Pioner Barnehager Innhold: Faglig forankring i Pioner Barnehager: Faglig forankring i Pioner Barnehager...s3 Pedagogisk Dokumentasjon...s4 Barnemøter...s5 Samlingsstunden...s6 Turer

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum. Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørjeliste nr. 253 Fadderskap Den som svarar på lista er samd i at svaret

Detaljer

Soneplan for Rød sone

Soneplan for Rød sone Soneplan for Rød sone Barnets tid-ditt og mitt ansvar 2012/2013 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3 Nynorsk Leite etter mat Her er tre prosjekt som handlar om kva små skapningar et, og korleis dei leiter etter mat. Først må du finne verkelege maur,

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Innholdsfortegnelse felles del

Innholdsfortegnelse felles del Innholdsfortegnelse felles del Om barnehage...2 Pedagogisk årsplan...2 Pedagogisk grunnsyn...2 Syn på barn...2 Læringssyn...2 Verdigrunnlag...3 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver....3 Barns

Detaljer

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Planen er administrativt vedteken og gjeldande frå 01.01.2013 Innleiing Bakgrunn for overgangsplanen Kunnskapsdepartementet tilrår at o Barnehagen vert avslutta

Detaljer

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni 1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk

Detaljer

Hei alle sjøstjerneforeldre

Hei alle sjøstjerneforeldre Hei alle sjøstjerneforeldre Tida flyg og me er godt i gong med oktober månad. Me har fine dagar på avdelinga og mykje fint haustvær har gjort til at me har vore mykje ute. Me har no jobba jamt og trutt

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Båsmo barnehage Ett hus, -mange muligheter

Båsmo barnehage Ett hus, -mange muligheter Båsmo barnehage Ett hus, -mange muligheter 3-årsplan 2013-2016 Velkommen til oss. I denne årsplanen vil dere få et innblikk i hva vi som barnehage vil arbeide med gjennom de neste 3 årene. Årsplanen vil

Detaljer

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse?

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse? Konkret arbeid med psykisk helse i skulen Fagnettverk i psykisk helse, Sogn regionråd 19. mars 2015 Solrun Samnøy Hvem sa at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Velkomen til Mork barnehage

Velkomen til Mork barnehage Velkomen til Mork barnehage BARNEHAGELOVA Stortinget har i lov 17.juni 2005 nr. 64 om barnehagar (barnehageloven) fastsatt overordna bestemmelsar om barnehagens formål og innhald. RAMMEPLANEN gjev styrar,

Detaljer

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet Gravdal barnehage ligger i naturskjønne omgivelser. Vi har en flott bygning og et godt opparbeidet uteområde i skogen med to store gapahuker.

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,

Detaljer

Månadsbrev for ROSA mars 2015

Månadsbrev for ROSA mars 2015 Månadsbrev for ROSA mars 2015 Oppsummering/ evaluering av mars Mars har vore ein lunefull månad med tanke på veret, men vi gledar oss over mange fine dagar med sol og vårleg varme. Har vore mykje ute og

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Månadsplan for Hare November

Månadsplan for Hare November Månadsplan for Hare November tlf: 51 78 60 20 VEKE MÅNDAG TYSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 45 Barn, kropp og berøring 2. 3. 4. 5. 6. «barn, kropp og berøring» 46 Barn, kropp og berøring 9. 10. 11. 12. Åsmund

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage) Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være (Årsplan for Leksdal barnehage) I Leksdal barnehage vektlegger vi sosial og språklig kompetanse. Dette

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

MÅNADSPLAN APRIL FOR BLÅKLOKKE

MÅNADSPLAN APRIL FOR BLÅKLOKKE Nymannsbråtet barnehage MÅNADSPLAN APRIL FOR BLÅKLOKKE Månadens tema;.«nysgjerrigper» - vann, trafikk Månadens sang: To dråper vann Sosial kompetanse; Vennskap Fagområde: natur, miljø og teknikk og nærmiljø

Detaljer

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa Arbeid med fagområdene i rammeplanen FISKEDAMMEN - Innegruppa Fagområde Mål for barna Innhold Kommunikasjon, språk og tekst Lære å lytte, observere og gi respons i gjensidig samhandling med barn og voksne

Detaljer

Bærekraftig utvikling

Bærekraftig utvikling Bærekraftig utvikling Deltakarar; Både små og store barn, men tilpassa til ulike aldrar Hovudansvarlege; Sven, Monica, Norun og Sissel Mål; Barna skal bli glad og trivast i naturen forstå samspelet i naturen

Detaljer