FILM OG BILDER FRA TV OG FILMVERDEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FILM OG BILDER FRA TV OG FILMVERDEN"

Transkript

1 Side 1 av 26 Undervisningssykehjemmet i Tromsø Ressurssenter for undervisning, fagutvikling og forskning FILM OG BILDER FRA TV OG FILMVERDEN - en identitetsbevarende kommunikasjonsform Prosjektansvarlig Trude Løkhaug Jensen, Sykepleier og fagutviklingskonsulent Wenche Hanssen, Vernepleier og kulturansvarlig Fagprosjekt frie midler 2007

2 Side 2 av 26 Forord Vi ønsker å rette en stor takk til Undervisningssykehjemmet i Tromsø. Ved hjelp av frie midler til utførelsen av et fagprosjekt fikk vi satt fokus på en gruppe demente beboere ved vårt sykehjem som sto uten tilrettelagt aktivitetstilbud. Midlene gikk til å gjennomføre et filmprosjekt med vekt på reminisens, hvor vi innlemmet seks deltakere i alderen 75-95, fire kvinner og to menn. Hovedfunn fra prosjektet viser til at små reminisensgrupper, samt en bevisst bruk av film fra gamle dager og identitetsbevarende kommunikasjon kan skape en trygg og kjent atmosfære, små hyggestunder, samt bidra til en følelse av egenverd, felleskap og trivsel. I tillegg viser funn at deltakernes symptomer på demens ble redusert under filmfremvisningene, hvorpå vitaliteten økte. Vi ønsker også å rekke en stor takk til beboerne som deltok i filmprosjektet, og til pleierne på bogruppene som hjalp oss å få prosjektet i havn. Til sammen ble det åtte flotte kvelder med mye engasjement og flotte historier, både medmenneskelige og historiske. Tiltaket anbefales som daglig aktivitet og kommunikasjonsform i pleie og omsorg til demente.

3 Side 3 av 26 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN s HENSIKT s TEORI s Demens s En aktiv og meningsfull tilværelse s Fysisk utforming av fellesarealer for demente s Reminisens s Reminisens i grupper s GJENNOMFØRING s Innredning av filmstue s Utvalg s Metode s Den praktiske gjennomføringen s RESULTAT s. 14 Deltaker 1 s. 14 Deltaker 2 s. 14 Deltaker 3 s. 15 Deltaker 4 s. 16 Deltaker 5 s. 16 Deltaker 6 s. 17 s NOEN REFLEKSJONER RUNDT VALGTE FILMER s. 19 Freske fraspark, Fjols til fjells, Oluf, Olsenbanden s. 19 Emil, Rasmus på loffen s. 20 Ishavsfolket 1 & 2 s OPPSUMMERING / DISKUSJON s Gjenbruk av rom s KONKLUSJON s. 25 VEDLEGG: Vedlegg 1: Forespørsel om deltakelse (Informert samtykke) Vedlegg 2: Observasjonsskjema (bogruppen)

4 Side 4 av BAKGRUNN Sykehjemmet vi jobber ved er et relativt nytt sykehjem i Tromsø kommune, hvor fellesaktiviteter som søndagskino, konserter o.l. arrangeres i sykehjemmets kantine / inngangsparti. Erfaringen etter to års drift er at lokalet anses å være lite egnet for beboere med demens. Faktorer som stor gjennomgangstrafikk, utgangsdører som går opp og igjen, støy, telefoner, høylytt prat, trekk, medfører ofte økt uro og engstelse, hvorpå flere har hatt lite utbytte av å delta på arrangementene. På bakgrunn av dette ønsket vi å lage en mindre og mer skjermet fellesstue, med tilrettelagt aktivitet for denne pasientgruppen (her: film). Ut fra en formening om at aktivitet i en mindre setting ville fremme trivsel, konsentrasjon og aktiv deltakelse hos beboere med demens, søkte vi frie midler ved Undervisningssykehjemmet i Tromsø med ønske om å starte et filmprosjekt. 2. HENSIKT Hensikten med fagprosjektet var å se om en bevisst bruk av norske filmklassikere, for en mindre gruppe demente, kunne skape en kjent atmosfære, fremkalle positive minner, samt fremme gode opplevelser, en meningsfylt tilværelse, felleskap, trivsel og livskvalitet.

5 Side 5 av TEORI 3.1 Demens Demens er en fellesbetegnelse på en rekke irreversible sykelige tilstander i hjernen (Engedal 2007, Eggen 2004). Hovedkjennetegnene for demens er ervervet intellektuell svikt, svikt av emosjonell kontroll og sviktende evne til å utføre dagliglivets funksjoner (Engedal 2007). Disse hovedkjennetegnene kan medføre ulike symptomer; Intellektuell svikt kan føre til symptomer som nedsatt oppmerksomhet, hukommelse, læringsevne, orienteringsevne, språk, handlingsevne, visuelle evner, og forståelse m.m. (Engedal 2007 s.7). Atferdmessige og psykologiske symptomer kan være angst, depresjon, tilbaketrekning, vrangforestillinger, illusjoner, hallusinasjoner, personlighetsendring, rastløshet, motorisk uro, vandring, interesseløshet, aggressivitet, irritabilitet, repeterende handlinger (roping, hamstring), forandret døgnrytme m.m. (Engedal 2007 s.7) Symptomer ved motorisk svikt er eksempelvis muskelstivhet, styringsproblemer, og inkontinens (Engedal 2007 s.7). 3.2 En aktiv og meningsfull tilværelse Cirka 6 % av personer over 65 år og 30 % av personer over 90 år har en form for demens (Eggen 2004). Demens er i dag den vanligste årsak til innleggelse, samt langvarige opphold i sykehjem. Det er en progredierende sykdom, og fremstår ofte i kombinasjon med andre sykdommer og funksjonstap (Demensplanen 2015). For omsorgstjenesten innebærer dette store utfordringer i forhold til å planlegge og å tilrettelegge tjenestene. Mål for ulike tiltak rettet mot demente bør være å bedre kognitiv funksjon (hukommelse, orientering, oppmerksomhet og konsentrasjon), å redusere atferdsmessige og psykologiske symptomer (vandring, aggresjon, angst, depresjon og psykose) og å forbedre livskvalitet for både pasient og omsorgsperson, med minimale bivirkninger (Eggen 2004). Det er i dag en kjent sak at et sosialt miljø er viktig for en psykisk balanse, og at sosial omgang er viktig for eldre menneskers helse (Rolin 2007). Demensplanen 2015 Den gode dagen er en nasjonal strategi fra regjeringen side for å tilpasse omsorgstjenesten til dagens virkelighet. I tilegg til føringer lagt i demensplanen, har kommunen også et juridisk ansvar for å organisere og dimensjonere tjenestene jamfør sosialtjenesteloven 4-2;..lovgivningen gir

6 Side 6 av 26 personer med behov for omsorgstjenester rett på sosiale tiltak som bidrar til en mest mulig aktiv og meningsfylt tilværelse i felleskap med andre (St. meld. nr. 25. p3.4). Dette innebærer for eksempel bistand til å kunne utnytte vanlige aktivitetstilbud, eller utforming av særlige aktivitetstilbud som en del av tjenestetilbudet. Mennesker med demens er ingen ensartet gruppe. God demensomsorg handler om å iverksette individuelt tilrettelagte tjenester basert på innsikt i den enkeltes interesser, behov, livsfortelling og sykdomshistorie. Demensplanen 2015 Den gode dagen har som målsettingen at den enkelte skal oppleve livskvalitet, trygghet og mening i hverdagen, til tross for sykdom og funksjonssvikt (s.9). Gjennom trivselstiltak, miljøterapeutiske tiltak og tilrettelegging av kultur og aktivitetstilbud, ønsker regjeringen her å stimulere til økt livskvalitet (s.20). Et vanlig menneskesyn er at mennesket er aktivt av natur, og at man etter sykdom og skade kan gjenvinne funksjon og aktivitetsevne gjennom aktivitet og deltagelse (Holthe 2007). Ut fra et slikt menneskesyn hevder Holte (2007) at deltagelse i ulike aktiviteter kan ha positiv innflytelse på helsen både fysisk, mentalt og sosialt. For pasienter med hypersensitivitet for stimuli presiserer hun at aktiviteten må velges med omhu for ikke å føre til uro og fortvilelse. Hun mener og det for denne gruppen er av sentral betydning at personalet hjelper pasientene med å kommunisere og mestre aktiviteten, framfor å utfordre svikten. 3.3 Fysisk utforming av fellesarealer for demente Når det gjelder fysiske utformingen og tilrettelegging av fellesarealer til personer med demens mener Eek (2007) det er viktig å ha både fellesarealer, samt små sittegrupper som er mer skjermet fra resten av beboerne. Det poengteres at gjennomgangstrafikk bør unngås i begge typer fellesarealer for å forebygge uro, forvirring, og for å unngå signaleffekten av at folk stadig går ut gjennom døren (s.24). Fjernsyn kan slik med fordel fjernes fra dagligstuen til en egen liten TV-stue, hvor pasienter kan se på det programmet de måtte ønske, uten at alle er nødt til å se det samme (s.24).

7 Side 7 av Reminisens Def. Reminisens: Minneaktivitet. Det vil si gjennkallelse og formidling av minner, av erindringer (Heap 1990 s.120). Reminisensterapi vil slik si å oppmuntre pasienter til å snakke om fortiden for å bringe tidligere opplevelser opp i bevisstheten, og er basert på langtidshukommelsen som er relativt godt bevart ved mild til moderat demens (Eggen 2004). Det mest typiske symptomet på demens er dårlig hukommelse, da hjernen mister evnen til å lagre nye minner. Imidlertid vil de demente ofte huske svært godt fra lang tid tilbake (Alme 2008). Det viser seg også at uansett alder så dukker minner om tidligere erfaringer og opplevelser ofte opp i tankene våre, og mye av vår kommunikasjon med andre brukes til å formidle slike minner (Alme 2008). Eldre mennesker har sannsynligvis alltid hatt behov for å nøste og formidle sine erindringer, og slik få bekreftet seg selv via sin egen fortid (Heap 2000 s.58). Dagens samfunn er sterkt preget av endring, både i teknologien, i arbeidslivet og i kommunikasjonsverdenen, noe som mer en noen gang krenker eldre menneskers opplevelse av å ha nytteverdi og å være med (Heap 2000 s.58). Alderdom er også ofte preget av tap og savn. Tap av nære personer, hjemmet, roller, nytteverdi, autonomi, selvbestemmelse m.m. (Eitungjerde 1998). Minneaktivitet kan i en slik livssituasjon hjelpe de eldre å ivareta selvtilliten ved å holde fast ved - og beskrive tidligere mestring, og til en forsoning med det livet de har levd (Eitungjerde 1998; Heap 2000). Opplevelsen av identitet, det å være seg selv, mener Heap (1990) er avhengig av kontakt med de opplevelsene og erfaringene (onde som gode) som har formet en til den en er blitt (s.127). Opplevelsen av å være hel, av å være sin egen person, samt opplevelse av autonomi, selvstyring og å være av verdi for seg selv og andre, er vesentlige komponenter og forutsetninger for jeg-integritet (Heap 1990). Dersom disse forutsetningene er fraværende, truet eller svekket over tid hevder Heap (1990) det kan true eller oppløse integriteten, og medføre fortvilelse og frykt. Helsearbeidere jobber ofte innenfor dette spenningsfeltet mellom integritet og frykt, og påvirker pasientene med alt de sier, gjør og ikke gjør (Heap 1990). I de senere år har fagfolk innen eldreomsorg med interesse for metodeutvikling forstått betydningen av reminisens. På bakgrunn av dette utvikles det nå måter å gi respons på med fokus på respekt, noe som hevdes å bidra positivt til eldres sosiale og psykiske helse, samt livskvalitet (Heap 1990). Heap (1990) refererer her til tidligere forskning.; Costa og Kastenbaum i 1973 som bl.a viser til at mennesker (100 år eller mer) som reminiserte mye også var noe mer engasjert i nåtid og fremtid, enn mennesker som ikke drev med

8 Side 8 av 26 minnearbeid. Boylin m.fl. (1976) fant i sin studie at jo mer tid institusjonaliserte eldre mennesker brukte på reminisens jo høyere var jeg-integriteten. Langer 1989 viser til økt fysisk og psykisk vitalitet ved aktivisering av minner. Funn fra studien til McMahon og Rudick i 1964 viser til at reminisens bidro til vedlikehold av selvaktelsen. Dette til tross for fysisk reduksjon og forløsning av sorg. Studien viser at reminisens ga opplevelse av fortsatt tilhørighet i det samfunn og i den kulturen som de selv hadde bidratt til, samt vedlikehold av egen identitet i til dels meget fremmedgjørende omgivelser. Reminisens korrelerte også positivt med fravær av depresjon. Kunnskap om betydningen av reminisens mener Heap (1990) bør ha konsekvenser for praksis, hvor reminisens burde inngå som et viktig redskap i pleie og omsorg, og i tilegg ha betydning for den daglige samtalen med den enkelte bruker og i grupper. Eitungjerde (1998) håper et slikt redskap vil inspirere personalet til å finne mening i, og dermed få bedre samvittighet for, å sitte i ro og bare prate med de gamle. 3.5 Reminisens i grupper Reminisens i grupper kan redusere isolasjon ved at gruppemedlemmer bl.a. møter hverandre i felles fortid og oppdager et hittil ukjent felleskap, hvorpå de kan skape verdifulle relasjoner (Heap 1990). En holdningsmessig forutsetning for dette er at lederne av minnegruppene er i stand til å akseptere at gruppestemningen svinger. Atmosfæren vil som oftest være positivt ladd, men reminisens kan og frigjøre minner som er triste, og som skaper sorg og savn. Heap (1990) mener her det er like viktig at medlemmene møtes med aksept og forståelse for sine tårer som at vi møter dem i det smil og iver som reminisensen frembringer (s.157).

9 Side 9 av GJENNOMFØRING 4.1 Innredning av filmstue Fagprosjektet ble tildelt en liten fellesstue inne på et av sykehjemmets bogrupper. Prosjektets tema og målgruppe satte så føring for den videre fysiske utformingen av rommet. Det ble valgt å innrede med fire lenestoler og to sofaer med stor grad av sittedybde og komfort, samt Tv og video. Videre ble det dekorert med rekvisitter, kostymer og ungdomsbilder av kjente skuespillere fra inn og utland, samt nips med høy glamourfaktor. Ønsket var å skape en tidsriktig atmosfære for sykehjemmets divaer og gentlemen.

10 Side 10 av Utvalg Parallelt med istandgjøring av filmrommet kontaktet vi lederne av sykehjemmets ni bogrupper for å finne aktuelle deltakere til fagprosjektet. Seks beboere med demens, som vi trodde ville ha glede av å delta i et slikt filmprosjekt, fikk så utdelt et informasjonsbrev med skriftlig forespørsel om deltagelse. Nærmeste pårørende fikk tilsendt samme informasjon, hvorpå de sammen med deltakerne skrev under på skjema for informert samtykke jf. Helsinkideklarasjonen (1964) (vedlegg 1). Respondentene fikk utdelt en kopi av informasjonsbrevet og det informerte samtykket, og kunne kontakte prosjektansvarlige ved sykehjemmet for en avklaring av eventuelle spørsmål. Informasjonsskrivet hadde kort og enkelt formulert språk med skriftstørrelse 14 og 16. Skrivet beskrev klart og tydelig både hensikt, hvor og hvordan data ville bli innhentet, samt den praktiske gjennomføringen av prosjektet. Det ble presisert at deltakelse var frivillig, at data ble anonymisert, og at de når som helst kunne trekke seg fra prosjektet. Samtlige forespurte satte pris på henvendelsen, og takket ja til å delta. Deltakerne var i alderen år, fire kvinner og to menn, og kom fra fire ulike bogrupper; to skjermede demensenheter og to somatiske enheter. Deltakerne hadde slik ulike typer - og grad av demens (moderat alvorlig). Gruppesammensetningen var derimot slik at de ikke skulle være til sjenanse for hverandre under valgte aktivitet. Det er i studien lagt stor vekt på respekt for individets behov og ønsker, hvor prosjektet ikke på noen måte måtte påføre deltakerne ubehag. Det var og viktig for oss at filmrommet skulle kunne nyttes av deltakerne, deres pårørende og andre beboere ved sykehjemmet etter endt studie. En av deltakerne måtte trekke seg fra prosjektet etter to filmkvelder pga sykdom. 4.3 Metode Av hensyn til målgruppen ble det valgt å gjennomføre en observasjonsstudie, med føring av feltnotater og logg. I tilegg til at vi ønsket å ta hensyn til deltakernes potensielle sårbarhet rundt opplevelsen av nedsatt hukommelse, ble metoden valgt på grunn av dens nærhet i tid, samt at den lett fanger opp eventuelle påvirkende faktorer. Verbale og nonverbale reaksjoner ble registrert underveis i filmfremvisningen jf. Yin (1994); "Some relevant behaviors or environmental conditions will be available for observation" (s. 86). Observasjon viste seg å være en fruktbar metode for prosjektet da flere av våre deltakere, i tilegg til redusert hukommelse, hadde problemer med å utrykke seg verbalt, samt at de fort ble slitne.

11 Side 11 av 26 Uken før filmprosjektet startet observerte og loggførte pleierne på bogruppene variabler som uro, deltakelse i sosiale fellesskap, våkenhet på ettermiddag, daglig fungering og hva beboerne deltar i av aktiviteter (vedlegg 2). Variablene var hentet fra et standardisert vurderingsskjema for eldre med mental svikt og demens (Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens). I tilegg ble det av prosjektansvarlige samlet inn bakgrunnsdata til et anamneseskjema med demografiske - og sykdomsspesifikke variabler som alder, kjønn, diagnoser, helsetilstand, sosial bakgrunn m.m. (vedlegg 2, del 1). Før, under og like etter filmfremvisningen samtalet prosjektansvarlige med deltakerne om selve filmen og relaterte tema, samt at de observerte og skrev logg for deltakernes verbale og nonverbale utrykk. Det ble og notert ned om noe uforutsett fant sted. Samme kveld, etter filmfremvisningene fant sted, observerte pleierne på bogruppene de ulike deltakerne og fylte ut et skjema med de samme variablene som uken før filmfremvisning (beskrevet ovenfor), samt eventuelle positive eller negative verbale og nonverbale reaksjoner som følge av filmfremvisningen (vedlegg 2). Styrkene ved metoden er observatørenes erfaring i å observere kliniske variabler, samt bruken av flere observatører, som er med på å redusere feiloppfattninger og ugyldige konklusjoner jf. Yin (1994). Det som viste seg å være vanskelig å få til var føring av logg på avdelingen etter filmfremvisningene. Eksempelvis ble for lite dokumentert i henhold til variablene daglig fungering til å kunne gjøre en evaluering. Det er uklart hva som var årsaken til at så lite ble nedskrevet, men det kan ha vært mangel på tid, og for lite opplæring / oppfølging. I ettertid ser en også at det kanskje kunne ha vært vel så interessant å se på livskvalitetsvariabler som den daglige fungering. De to prosjektansvarlige evaluerte de innsamlede data hver for seg, deretter samlet. Evalueringen besto i å se etter ulike mønster i teksten ved hjelp av flere grundige gjennomlesninger, samt nedskriving og systematisering av nøkkelord og beskrivende utsagn (datareduksjon). Miles and Huberman (1994, s.11) hevder en slik datareduksjon hjelper en til å sharpens, sorts, focuses, discards and organizes data in such way that final conclusions can be drawn and verified. Det en analyseform som i forskning er mye brukt i forbindelse med bl.a. casestudier og feltarbeid hvor det er nødvendig å gjøre store mengder med tekst, videomateriale, båndopptak osv. håndterbart. Prosjektets hovedfunn beskrives i kapittel 5 og 6. Kapittel 5 har hovedfokus på hver enkelt deltaker, basert på observasjoner under- og etter filmfremvisning, og gjør det mulig å se i hvilken grad hver enkelt pasient har hatt effekt av tiltaket. En slik fremstilling muliggjør også en kryssjekk av data fra de ulike deltakerne opp mot hverandre. I kapittel 6 settes fokus

12 Side 12 av 26 på de tre filmkategoriene, hvorpå det er søkt etter mønster og tema på tvers av personlige erfaringer, jamfør Patton (2002) og Yin (1994). Det ble her sett etter likheter og ulikheter mellom deltakerne. En slik evaluering menes å være fruktbar for oppnå en økt forståelse for mulig effekt av et tiltak (Patton, 2002). Nummer brukt i teksten viser til hvilke deltaker data er hentet fra f eks (1) = deltaker Den praktiske gjennomføringen Da målet var å fremme reminisens- og minnearbeid, satte vi noen enkle kriterier for filmvalg; De skulle vært kjente klassikere, ha norsk språk, og med tanke på at de fleste av deltakerne hadde vansker med å konsentrere seg ønsket vi at filmene ikke skulle være særlig lengre enn halvannen time. Noen filmer ble kjøpt inn og noen lånt noen på biblioteket. Valget falt så på åtte filmer, fordelt på tre ulike kategorier; KATEGORI: FILM: 1. Humor: Freske fraspark Fjols til fjells Oluf Olsenbanden 2. Familiefilm fra gamle dager : Emil Rasmus på loffen 3. Dokumentar (Lokalhistorie): Ishavsfolket I og II I litteraturen fant vi at det for reminisensgrupper er vanlig å ha ukentlige møter på halvannen time, bestående av fire til seks medlemmer, alt etter deltakernes fysiske og psykiske tilstand (Heap 2000 s.64). I dette prosjektet ble det gjennomført en filmkveld i uken, tirsdager fra kl ca.19.00, i åtte uker. De første kvarteret brukte vi på å servere kaffe og kaker, samt Mozell fra stettglass, hvorpå vi samtalet litt om filmen, tema og skuespillerne. Etter filmen var det satt av tid til en oppsummering, samt at vi fulgte opp deltakernes initiativ til samtale. Filmgruppen var slik en planmessig tilrettelegging av gruppearbeid, for å stimulere utveksling og utdypning av minner jf. Heap (1990 s.147). Den ene av de to prosjektansvarlige styrte aktiviteten, mens den andre påså at alle var med, samtidig som hun satt ved siden av de to deltakerne med mest uro. Siste kveld hadde vi en markering med egglikør og julekaker.

13 Side 13 av 26 Ønsket var å skape en trygg ramme med vekt på respekt og likeverdighet. Det ble forsøkt, der det var naturlig, å holde en lystbetont tone, med smil, humor og godt humør. Deltakerne var derimot premissleverandører for samtalen. Ingen ble presset til å snakke eller svare, og det var lov å snakke om de triste minnene. Ingen ble heller korrigert hvis de sa eller gjorde noe feil. Dette for å unngå å påføre deltagerne ubehag, eller utløse selvforsvarsmekanismer.

14 Side 14 av RESULTATER Deltaker 1 Kvinne. Lettere dement, med svekket hukommelse. Fast plass på somatisk bogruppe. Gift og har barn. Er sosial, og liker å være med på ulike aktiviteter. Deltakeren deltok aktivt i samtalen. Hun husket igjen flere av skuespillerne fra bilder og omtale, men hadde problemer med å komme på navn på de hun selv ville nevne og som hun ikke så på bildene. Hun fulgte fokusert og oppmerksomt med. Filmene var gjenkjennbare, og ved flere anledninger kommenterte hun filmenes handling. Ved høydepunkter og humoristiske innslag lo hun høyt. Hun henvendte seg flere ganger til medpasienter for å få bekreftet at hun har forstått historien riktig. Under kaffeservering hjalp hun derimot de andre deltakere med å holde styr på kake og kaffekopp. Etter filmen takket hun for trivelig samvær. Hun fortalte at dette var noe hun ønsket å være med på flere ganger og at hun gledet seg til neste tirsdag. Pleierne på bogruppen rapporterte om variable funn. Etter de første visningene hadde deltakeren bl.a. fortalt at hun hadde vært og sett film, hvorpå hun husket hvilken film det var. Pleierne skrev at hun var i godt humør, og at hun formidlet at det hadde vært trivelig og artig. Etter barnefilmene og Ishavsfolket rapporteres det derimot at hun hadde vært kroppslig urolig og rastløs, pluss at hun hadde virket noe forvirret, trist, og bekymret. Hun ønsket hjem, og lette etter barnet. Deltaker 2 Kvinne. Dement, med svekket oppmerksomhet og hukommelse. Fast plass på en demensbogruppe. Glad i å prate og i å delta i sosiale lag. Ligger mye om ettermiddagene og kveldene. Deltakeren var ivrig med i samtalen, og gjenkjente flere skuespillere fra bilder. Hun smilte og lo av morsomme episoder, særlig da av skuespillernes kroppsspråk og latter. Konsentrasjonen økte merkbart ved innslag av sang og musikk. Hun nikket til skuespillerne og kommenterte underveis. Særlig kommenterte hun familiefilmene som hun relaterte til egen barndom. Deltakeren virket trygg og avslappet i settingen fra og med andre filmkveld, og gledet seg til de neste filmfremvisningene. I det hun ble hentet til filmstuen utrykte hun bl.a.; vil svært gjerne bli med å se, nydelig, deilig, Ingen har det så godt som meg.. har det så godt her. Når filmkvelden var over ønsket hun som oftest at vi skulle fortsette å hygge oss

15 Side 15 av 26 litt til. Hun hadde da kommentarer som; setter sånn pris på deg, du satte en piff på kvelden, da møtes vi neste tirsdag for det var tirsdag ikke sant? det er så koselig her at man ikke har lyst til å gå hjem. Tre av kveldene ble hun til og med litt aggressiv i tonefallet når vi begynte å avslutte, hvorpå hun m.a. sa; sett deg!, sett deg sier jeg!, ikke gå og gå!. Hun veivet med armene for å få oss til å sette oss igjen. Tilbake på avdelingen husket hun en av kveldene at hun hadde sett en film om gamle dager. En av de andre kveldene hadde hun ikke husket noe fra filmen, men at hun hadde ledd hele tiden. Pleierne fortalte at hun filmkveldene hadde virket meget våken og i godt humør når hun kom tilbake til bogruppen. Hun hadde storkost seg, hadde et glimt i øyet, og kom for eksempel med ønsker om en skarp en som avslutning på kvelden. Pleierne rapporterte også om økt appetitt. Underveis i kveldsmåltidet på bogruppen hadde hun i tilegg forsøkt å få i gang samtaler med de andre beboere. Deltaker 3 Mann. Dement. Svekket hukommelse og språk, hadde muskelstivhet, var fysisk urolig og engstelig, hadde vrangforestillinger og var redd for å være alene hvorpå han ropte mye. Fast plass ved demensbogruppe. Deltakeren satt stort sett foroverbøyd mot Tv-en. Det er uklart om dette var for å høre bedre, eller om det eventuelt var for å holde fokus. Deltakere hadde et konstant smil og han fulgte godt med under filmen, og kom med flere situasjonskommentarer underveis. Dialogen gikk fortløpende mellom han og den ene prosjektansvarlige. Han pratet mye om seg selv og sin tid i Oslo, men var og interessert i å høre om hennes erfaringer. Han var og opptatt av noen drømmer han hadde hatt om natten. Når det gjaldt kroppslig uro var han stort sett rolig under hele filmfremvisningen, og han hadde mye blikkontakt med de to prosjektansvarlige og de andre beboerne. Latteren satt løst ved filmens høydepunkter. I tilegg spurte han flere ganger hva var det han sa? når de andre lo og han selv ikke hadde fått med seg hva det var som var morsomt. De liker det her de gamle var også en av kommentarene han hadde om to medbeboere som han satt og observerte, og som satt å lo av filmen. I loggen som ble ført på bogruppen står det at han hadde fortalt at han satte pris på å være sammen med andre som så film og ler. En av filmfremvisning han hadde vært forhindret fra å delta hadde han til alles overraskelse under kveldsmaten allikevel mimret og ledd sammen med en annen beboer som kom tilbake fra film, hvorpå han bl.a. sa; det var hyggelig forrige uke også vi lo mye det var en morsom film. Kona var også positivt

16 Side 16 av 26 overasket. For det første for at han ønsket å delta, og for det andre at han klarte å roe seg ned i en sosial setting uten henne tilstede. Deltaker 4 Mann. Lettere dement, med svekket nærhukommelse. Har fast plass ved en somatisk bogruppe. Er sosial, og deltar på de fleste aktiviteter. Deltakeren ønsket damene velkommen i det de ankom filmstuen, og deltok aktivt i samtalen. Han nevnte bl.a. navnet på flere norske skuespillere og titler på filmer. Han lo og koste seg under filmene, spesielt ved morsomme situasjonsbeskrivelser og ironi. Han nikket gjenkjennende til det som ble sagt, og han fortalte egne historier basert på de ulike temaene vist på film. Deltakeren kunne bli noe sliten mot slutten av filmen, men ble allikevel sittende igjen til alle var gått. Han likte det sosiale, og sa flere ganger; synes det er veldig koselig at vi treffes og ser kjente filmer i lag og hjertelig takk for i dag, vi ses igjen! Pleierne rapporterte at deltakeren syntes filmen hadde vært bra, og at han var i godt humør og virket fornøyd. Direkte spørsmål, som kunne avsløre at han ikke helt husket, så derimot ut til å utløse selvforsvarsmekanismer. Han avfeide da pleierne med at han syntes det hele var noe tull, og viste med tonelag og kroppsspråk at han ikke ønsket å prate mer om dette. Deltaker 5 Kvinne. Dement, med svekket hukommelse. Fast plass på demensbogruppe. Verbalt sterk. Deltakeren hadde ved første oppmøte lite ansiktsmimikk og et flakkende blikk, og kunne derfor virke noe innesluttet og streng. Deltakeren hadde bred arbeidserfaring, bl.a. som hushjelp. Deltakeren deltok aktivt i praten både før og etter film, og fortalte flere historier fra gamle dager trigget av filmene. Det virket som at hun hadde stort behov for - og stor glede av å på denne måten få bekreftet sitt liv. Familiefilmene og dokumentarfilmene fra nordområdet var særlig vellykket for et slikt formål, hvor klær og utstyr fra den tiden gjenkalte flere gamle minner. Deltakeren fulgte også godt med i de andre filmene, hvor hun gjentok ord og setninger sagt av skuespillerne. Hun var til tider avhengig av de prosjektansvarlige for å finne sin plass- og virke trygg i denne nye settingen, men virket avslappet når det var en løs og ledig tone i gruppen. Hun tok humoren på kornet, kommenterte og lo, samt at hun i perioder

17 Side 17 av 26 satt med et lite smil om munnen. Hun bemerket flere ganger at det hadde vært koselig med kaffeservering. Pleierne rapporterte at deltakeren etter filmen hadde virket fornøyd, munter og pratsom. Hun fortalte for eksempel den første kvelden at hun hadde nytt filmen. Noen konkrete hendelser fra filmen husket hun derimot ikke, men hun mente det kanskje hadde vært noe norsk og noe med folk. Andre kvelder fortalte hun fra filmen uten å bli forespurt. Svalbardfilmene gjorde særlig inntrykk, hvorpå hun for eksempel fortalte om naturen, og folkene som bodde og jobbet der. Hun fortalte og mye om sin far, som nygift ung snekker og på grunn av harde kår i Tromsø, hadde tjent penger på isfiske på Svalbard. Etter et par - tre timer var disse minnene borte, hvorpå hun kun husket at hun hadde vært på filmfremvisning. Deltaker 6 Kvinne. Dement, med svekket hukommelse, oppmerksomhet og språk. Deltakeren fremstår alltid som takknemlig og smilende, med en levende ansiktsmimikk. Hun kommuniserer med enkeltord og enkeltstavelser, og er preget av kroppslig uro. Fast plass ved en demensbogruppe. Opplevelsen av trygghet i en slik setting så ut til å komme gradvis. Første kveld takket hun for eksempel nei til servering. Andre gang tok hun derimot forsiktig i mot. Fra og med fjerde kveld var hun derimot vår vertinne hvor hun spiste, drakk og serverte de andre. Hun viste stor kroppslig uro før filmene ble satt på, til og med fjerde filmkveld. Underveis i filmene var det derimot lite kroppslig uro fra og med midten av andre fremvisning. De tre siste kveldene virket hun trygg hele kvelden. Hun falt til ro i rommet med en gang, smilte og hilste. Deltakeren fulgte stort sett oppmerksomt med på filmene, men tok av og til noen korte pauser fra filmen, hvor hun konsentrerte seg om kaffeserveringen og bildene på veggene. Hun så helt tydelig humoren i filmene, men henvendte seg allikevel mot medpasienter flere ganger i søken etter en bekreftelse på at dette var morsomt, at dette var høydepunkter i filmen. Hun smilte, nikket til skuespillerne, kommenterte og gjentok ord. Pleierne på bogruppen rapporterer at hun etter første filmkveld var noe mer rastløs og forvirret, men at hun fra og med andre filmkveld opplevdes å være smilende og i godt humør. Deltakeren så ikke ut til å huske noe fra filmen eller fra selve settingen.

18 Side 18 av 26

19 Side 19 av NOEN REFLEKSJONER RUNDT VALGTE FILMER Humor: Fjols til fjells Oluf Olsenbanden Freske fraspark Latteren satt løst ved flere av filmenes høydepunkter, og deltakerne kjente igjen både skuespillerne og filmene. Til tross for dette kan det virke som at humorfilmene vi valgte å vise ble noe voldsomme og slitsomme, hvorpå de etter en stund ble oppfattet som støy. Deltakerne ble underveis i disse filmene fort opptatt av maten, interiøret, og hverandre (1,2,5,6). Slike filmene, som de og syntes var morsomme, anbefales derfor til senere reminisensarbeid å vises i mindre bruddstykker. Mer som en introduksjon til videre samtale. Deltager 4 kjente f eks igjen Fjols til fjells og graderte filmen til sånn passe. Han lo godt i filmens høydepunkter, og sa at han kjenner seg igjen i Leif Juster som sjarmør, noe som hadde vært et hyggelig tema for videre samtale. Deltager 5 ble mindre verbal og noe sliten mot slutten av humorfilmene. Til tross for dette formidlet hun under Olsenbanden at hun likte norske filmer med humor, og at hun ble påminnet de første gangene hun var på kino. Dette hadde også vært et hyggelig utgangspunkt for videre samtale.

20 Side 20 av 26 Familiefilmer: Emil Rasmus på loffen Familiefilmer fra gamle dager vekket tydelig gode minner hos deltakerne. De verbale og nonverbale reaksjonene var mange; ansiktsutrykket mildnet (2,5), samt at de smilte og lo gjennom hele filmfremvisningen (1.2,4,5,6). De fortalte at filmen var hyggelig (1), koselig (4), og interessant (5). De kommenterte skøyerstrekene (1,2,5) og var opptatt av dyrene som nevntes med artsnavn (4,5,6). De likte filmenes lune humor (1,2,4,5,6), at de ikke var voldelige (1,2,4,5), samt at de var fra en tid som vekket gode minner (4,5). Trekkspill- og munnspillmusikken i filmene var og gode stemningsgivere. Deltager 1 husker flere av filmene igjen fra barne-tv, og fortalte at hun hadde sett de sammen med barna når de var små. Deltager 2, som var den i gruppen som hadde størst konsentrasjonsproblemer og dermed var den som hadde det vanskeligst med å konsentrere seg om filmene, var svært fokusert under visningene av Emil og Rasmus på loffen. Hun lo høyt, smilte og hadde ett mildt utrykk i ansiktet. Hun ga også verbalt et tydelig utrykk for at hun satte pris på filmen. Om Rasmus på loffen sa hun: denne filmen var veldig bra, god film, ikke så mye klin liker ikke når det blir så mye klining og sånt. I tilegg, i det vi hentet deltakeren 2 til filmfremvisning fikk vi beskjed om at hun ikke var helt i form, hvorpå hun hele dagen hadde ventet på far og mor. Til tross for dette ønsket hun allikevel å bli med for å se film. Etter hvert kviknet hun litt til, ble mer realitetsorientert, hvorpå hun fortalte etter filmfremvisningen om sin barndom, sine avdøde foreldre, og at hun selv var pensjonist. Deltaker 5 syntes både Emil og Rasmus på loffen vekket gode følelser. Under Emil fortalte hun mye fra den tiden hun selv hadde jobbet på prestegård. Både Emil og hushjelpen i filmen trigget mange minner, hvor hun bl.a. fortalte at gutten låste døren fra innsiden når jeg skulle dra han var så glad i meg.. tårene hans rant. Det var tydelig at hun koste seg både med filmene og minnene fra denne tiden.

Alle har vi noen minner

Alle har vi noen minner REMINISENS PROSJEKT Alle har vi noen minner VED TJÆRAHÅGEN BOFELLESKAP 2007 PROSJEKT ANSVARLIGE: LISBETH B. PETTERSEN ANN-MARIT TVERÅ LINE VENES MÅL MED PROSJEKTET: Vårt hovedmål var å sette reminisens

Detaljer

Hva er demens - kjennetegn

Hva er demens - kjennetegn Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner

Detaljer

Omsorgskonferanse Vrådal 09.04 2015. Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student

Omsorgskonferanse Vrådal 09.04 2015. Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student Omsorgskonferanse Vrådal 09.04 2015 Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student Å gi god omsorg forutsetter at man bygger på enkeltmenneskets historie for å få kunnskap om hva som gir mening og livsinnhold

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Musikkprosjekt Skytta demenssenter Rapport juni 2014 «Med sofaen som musikkscene»

Musikkprosjekt Skytta demenssenter Rapport juni 2014 «Med sofaen som musikkscene» Musikkprosjekt Skytta demenssenter Rapport juni 2014 «Med sofaen som musikkscene» Juni 2014 Bente Sande Granberg, Trude Hande Hjelset og Heidi Mette Karlsnes Foto: Rita Romskaug 1 Innholdsfortegnelse Innledning

Detaljer

Elisabeth Høstland Søbstad helsehus Pårørendearbeid. Foto: Helén Eliassen

Elisabeth Høstland Søbstad helsehus Pårørendearbeid. Foto: Helén Eliassen Elisabeth Høstland Søbstad helsehus 2013 Pårørendearbeid Foto: Helén Eliassen 1 Demensplan 2015 Ca 70 000 personer med demens i Norge Hver person med demens har 4 pårørende ( ca 280 000 pårørende som i

Detaljer

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller

Detaljer

Kommunikasjon med personer med demens hvorfor blir det så vanskelig?

Kommunikasjon med personer med demens hvorfor blir det så vanskelig? Sykepleier Elin Engh Kommunikasjon med personer med demens hvorfor blir det så vanskelig? Mange skjær i sjøen 1 Hva er kommunikasjon? Sender og mottaker oppfatter hverandres signaler og forstår hva signalene

Detaljer

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Tilstanden fører til redusert evne til å ta vare på seg selv.

Detaljer

RINGSAKER KOMMUNE DEMENSENHETEN GRUNNLAGSDOKUMENT MÅLSETTING INNTAKSKRITERIER OPPHOLDSKRITERIER TJENESTER

RINGSAKER KOMMUNE DEMENSENHETEN GRUNNLAGSDOKUMENT MÅLSETTING INNTAKSKRITERIER OPPHOLDSKRITERIER TJENESTER RINGSAKER KOMMUNE DEMENSENHETEN GRUNNLAGSDOKUMENT MÅLSETTING INNTAKSKRITERIER OPPHOLDSKRITERIER TJENESTER 1 Demensenheten består av: AVDELING FORSTERKET SKJERMET ENHET Sundheimen, Helgøya 10 plasser Helgøyvegen

Detaljer

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem Å legge til rette for en meningsfull hverdag. Aktivitet ; Hvorfor er det

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Uro og sinne Nevropsykiatriske symptomer ved demens Allan Øvereng NPS og psykofarmaka i Norge (Selbæk,

Detaljer

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune.

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Innledning En av de største omsorgsutfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen,

Detaljer

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Samhandling og kommunikasjon med personer med demens

Samhandling og kommunikasjon med personer med demens Samhandling og kommunikasjon med personer med demens Synnøve Bremer Skarpenes Fagkonsulent/vernepleier/prosjektkoordinator NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Hvordan du gjør det er kanskje viktigere

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

RINGSAKER KOMMUNE DEMENSENHETEN

RINGSAKER KOMMUNE DEMENSENHETEN RINGSAKER KOMMUNE DEMENSENHETEN GRUNNLAGSDOKUMENT MÅLSETTING INNTAKSKRITERIER OPPHOLDSKRITERIER TJENESTER 1 Demensenheten består av: AVDELING NES: AVDELING MOELV: Demensenheten Sund, Nes med 8 plasser

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

v/førsteamanuensis Anne Kari Tolo Heggestad

v/førsteamanuensis Anne Kari Tolo Heggestad 9. JUNI 2015 Verdighet og etikk i demensomsorgenmed utgangspunkt i avhandlingen «To be taken seriously as a human being» - A qualitative study on dignity in dementia care. v/førsteamanuensis Anne Kari

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Tove Torjussen og Carina Lauvsland 2008 Revidert av

Detaljer

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Miljøbehandling ved demens hva er viktig?

Miljøbehandling ved demens hva er viktig? Miljøbehandling ved demens hva er viktig? ved fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2014 Hva er miljøbehandling? Et samlebegrep Ingen allment akseptert definisjon Fysiske og menneskelige rammebetingelser

Detaljer

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle Forord til 3. utgave Utfordringene som omtales i boken da den ble revidert i 2000 (se nedenfor), gjelder fortsatt. En omfattende revisjon av boken har vært nødvendig ut fra mange forhold. Nye helselover

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Beboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo. Heidi Hetland 2016

Beboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo. Heidi Hetland 2016 Beboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo Heidi Hetland 2016 Utvelgelse av kandidater Utvelgelsen skulle være tilfeldig ut fra bestemte kriterier basert på beboernes

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land)

28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land) Siv Kondradsen, lektor ved Høgskolen i Nord Trønderlag Masteroppgave basert på data fra en gruppe ungdommer på Valnesfjord Helsesportssenter. Ungdommene har vært gjennom kreftbehandling og deltok på et

Detaljer

Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte

Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt

Detaljer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til

Detaljer

RELASJONER. Å bli kjent i gruppa. Vennskap, fleksibilitet og kreativitet, gjensidighet og balanse, å sette egne grenser og å være med på andres ideer

RELASJONER. Å bli kjent i gruppa. Vennskap, fleksibilitet og kreativitet, gjensidighet og balanse, å sette egne grenser og å være med på andres ideer FAGHEFTE DEL 2 RELASJONER Å bli kjent i gruppa Vennskap, fleksibilitet og kreativitet, gjensidighet og balanse, å sette egne grenser og å være med på andres ideer Følelser (egne og andres) Kjærester og

Detaljer

Hva som skal presenteres. Vansker med diagnostisering. Case. Utfordringer og problemer 31.10.2012. Spesielt for diagnostisering hos utviklingshemmede

Hva som skal presenteres. Vansker med diagnostisering. Case. Utfordringer og problemer 31.10.2012. Spesielt for diagnostisering hos utviklingshemmede Hva som skal presenteres Med utgangspunkt i en case vil det bli gjennomgått utfordringer i forhold til utredning og diagnostisering Presentasjon på NAFO konferanse okt 2012 Hovedvekt på tiltak, behandling

Detaljer

Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva betyr ordet demens? Av latin: De (uten) Mens (sjel, sans, sinn, forstand) Direkte oversatt: uten sjel eller uten forstand Til

Detaljer

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE Legges ved henvisning til Pedagogisk Psykologisk Tjeneste ( PPT). Ved henvisning skal det være opprettet stafettlogg. Barnets navn: Fødselsdato: Morsmål: Barnehage: Nb!

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

Å bli eldre. Undervisning 3. Mars 2011

Å bli eldre. Undervisning 3. Mars 2011 Å bli eldre Undervisning 3. Mars 2011 De fleste eldre er friske, men de fleste syke er eldre. Hva er alder? Kronologisk alder: antall år. Funksjonell alder: funksjonsevne i forhold til kronologisk alder.

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015:

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015: VI BRYR OSS Rapport Ringerike Kommune 2015: Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune Denne rapporten beskriver resultatet fra en spørreundersøkelse gjort blant beboere ved kommunens

Detaljer

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON INTRODUKSJON Hensikten med de tilgangsgivende utsagn fra terapeut er å gi klienten tilgang til det psykiske materialet som skal endre eller anvendes i endringsarbeidet De tilgangsgivende utsagn er en av

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Fra teori til praksis. Hvordan vi gjør det i Kvinesdal kommune

Fra teori til praksis. Hvordan vi gjør det i Kvinesdal kommune Fra teori til praksis Hvordan vi gjør det i Kvinesdal kommune Noen lovverk som vi jobber etter.. Bl. annet: Helse og omsorgsloven Helsepersonell loven - Dokumentasjonsplikt - Taushetsplikt. Pasient- og

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

Demensdiagnose: kognitive symptomer

Demensdiagnose: kognitive symptomer Demensdiagnose: kognitive symptomer Kognitive symptomer Tenkning Hukommelse Læring Talespråk Oppfattet språk Begreper Oppfattelse av romlige former Tenkning Svikt i abstrakt tenkning Svikt i oppmerksomhet

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

Pårørendes roller og rettigheter

Pårørendes roller og rettigheter Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige

Detaljer

LIKESTILLING OG LIKEVERD

LIKESTILLING OG LIKEVERD LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE. Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme. Avlastning. Pårørendeskolen. Samtalegrupper. www.baerum.kommune.

BÆRUM KOMMUNE. Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme. Avlastning. Pårørendeskolen. Samtalegrupper. www.baerum.kommune. Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme Avlastning Avlastningen gir pårørende fri noen timer per uke www.baerum.kommune.no Pårørendeskolen Kurs for pårørende om demenssykdommer Samtalegrupper

Detaljer

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN 1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper

Detaljer

Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser?

Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser? Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser? Bjørn Lau, dr.philos Lovisenberg Diakonale Sykehus, psykolog/forskningsrådgiver Universitetet i Oslo, professor II Gammelt perspektiv

Detaljer

Handlingsplan mot Mobbing

Handlingsplan mot Mobbing Handlingsplan mot Mobbing For barnehagene i Rennesøy kommune Utarbeidet juni 2012 INNLEDNINGG Alle barn og unge har rett til et oppvekstog læringsmiljø uten mobbing. FNs Barnekonvensjon slår fast at barn

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE BORKENHAGEN-HUSET Borkenveien 45 Vøyenenga SKUI-HUSET Ringeriksveien 238 Skui INSTITUSJONALISERING AV PROSJEKTET LIKE MULIGHETER Prosjektet «Like muligheter» ble avsluttet

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Rapport Kurs i belastningsmestring, KIB PIO høsten 2015.

Rapport Kurs i belastningsmestring, KIB PIO høsten 2015. Rapport Kurs i belastningsmestring, KIB PIO høsten 2015. Kursholdere: Kristin Randby Dahler, (co kursholder) & Nina Elisenberg, (hovedkursholder) 1 I. Innholdsfortegnelse: I. Innholdsfortegnelse...s.2

Detaljer

hvordan arbeidsstua ved ØBH kan dekke dagens behov for et dagtilbud i kommunen

hvordan arbeidsstua ved ØBH kan dekke dagens behov for et dagtilbud i kommunen Medarbeiderskap Verdal kommune høsten 2006 hvordan arbeidsstua ved ØBH kan dekke dagens behov for et dagtilbud i kommunen Gunn Bjørken Ingegjerd Granholt Bjørg Mari Lundgren Torill Bjerkan 2 Bakgrunn for

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra:

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Når mamma glemmer Informasjon til unge pårørende 1 Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Noe er galt 2 Har mamma eller pappa forandret seg slik at du 3 lurer på om det kan skyldes demens? Tegn

Detaljer

Miljøbehandling ved demens hva er viktig?

Miljøbehandling ved demens hva er viktig? Miljøbehandling ved demens hva er viktig? ved fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2015 Hva er miljøbehandling? Et samlebegrep Ingen allment akseptert definisjon Fysiske og menneskelige rammebetingelser

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Kreativ omsorg 2012. Drammen, 20. april. Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder

Kreativ omsorg 2012. Drammen, 20. april. Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder Kreativ omsorg 2012 Drammen, 20. april Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder Aktiv senior i Telemark - mål Flest mulig eldre skal være i daglig

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

SENSORVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE UTSATT EKSAMEN

SENSORVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE UTSATT EKSAMEN HØGSKOLEN i BERGEN Avdeling for helse og sosialfag Institutt for sykepleie SENSORVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE UTSATT EKSAMEN Fag Sykepleie 2: Sykepleie i sykehjem Utdanning Bachelorutdanning i sykepleie

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Møteplass for mestring

Møteplass for mestring Møteplass for mestring - kursopplegg for yngre personer med demens Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet, Avdeling for alderspsykiatri Demenskonferanse Innlandet 7. februar 2013

Detaljer

SMERTER HOS PERSONER MED DEMENS. Marit Sørensen Avdelingsleder ved Karlsøy sykehjem

SMERTER HOS PERSONER MED DEMENS. Marit Sørensen Avdelingsleder ved Karlsøy sykehjem SMERTER HOS PERSONER MED DEMENS Marit Sørensen Avdelingsleder ved Karlsøy sykehjem Pasienteksempler Ei faglig uro Et ønske om å hjelpe Å føle seg hjelpeløs Hva er smerte og hva er demens? Dette vil jeg

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Hanna Charlotte Pedersen

Hanna Charlotte Pedersen FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

19.03.2014 ABC demensomsorgen. Raj Rani Gupta Musikkprosjektleder 19.03.2014

19.03.2014 ABC demensomsorgen. Raj Rani Gupta Musikkprosjektleder 19.03.2014 19.03.2014 ABC demensomsorgen Raj Rani Gupta Musikkprosjektleder 19.03.2014 Bruk av systematisk og individualisert musikk i miljøbehandling En hverdag på en demensavdeling Setter store krav til pleiere

Detaljer

Personopplysninger Min Livshistorie

Personopplysninger Min Livshistorie Personopplysninger Min Livshistorie Skjemaet er videreutviklet av Solheim/GERIA 2012 på bakgrunn av Eek & Haugen 1979. Arbeidet er utført i samarbeid med Eek og Haugen, Nasjonalt kompetansesenter for aldring

Detaljer

Pasientforløp. Å leve med livstruende sykdom

Pasientforløp. Å leve med livstruende sykdom Ambulant rehabiliteringsteam Pasientforløp Å leve med livstruende sykdom Kreftsykepleier Kristin Bergum 7.10.2009 Å LEVE MED LIVSTRUENDE SYKDOM: Perspektiver: behandling - rehabilitering - lindring Spesialister

Detaljer

Gravide kvinners røykevaner

Gravide kvinners røykevaner Ville det Ønske det Men gjøre det! Gravide kvinners røykevaner Ellen Margrethe Carlsen Seniorrådgiver folkehelsedivisjonen Fagdag 12.3.12 kvinner og tobakk - Gravides røykevaner 1 Bakgrunn og formål 7,4

Detaljer

Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold,

Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Nord Kai Krogh,

Detaljer

DAGENS OPPLEGG: Hva er musikkterapi? Musikkterapi i palliasjon Sangens betydning demensomsorgen Opplæringsprogrammet GJENKLANG

DAGENS OPPLEGG: Hva er musikkterapi? Musikkterapi i palliasjon Sangens betydning demensomsorgen Opplæringsprogrammet GJENKLANG DAGENS OPPLEGG: Hva er musikkterapi? Musikkterapi i palliasjon Sangens betydning demensomsorgen Opplæringsprogrammet GJENKLANG Hva er en musikkterapeut: Utdanning ved NMH (Norges Musikkhøgskole) og UIB

Detaljer

Om kartlegging og analyse av kompetansebehov Målrettede kompetanseplaner og evaluering av dis. Praktiske verktøy og eksempler

Om kartlegging og analyse av kompetansebehov Målrettede kompetanseplaner og evaluering av dis. Praktiske verktøy og eksempler Om kartlegging og analyse av kompetansebehov Målrettede kompetanseplaner og evaluering av dis Praktiske verktøy og eksempler Strategisk kompetansestyring KOMPETANSEPLANLEGGING IMPLEMENTERING AV TILTAK

Detaljer

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Rett til tros- og livssynsutøvelse: Rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet, desember 2009: HOD ønsker med

Detaljer

Åndelig omsorg. Sykehjemsprest Anne Jørstad Demensomsorgens ABC. Arendal 10. og 11. april 2014

Åndelig omsorg. Sykehjemsprest Anne Jørstad Demensomsorgens ABC. Arendal 10. og 11. april 2014 Åndelig omsorg Sykehjemsprest Anne Jørstad Demensomsorgens ABC Arendal 10. og 11. april 2014 Jeg vil ha dere med på Hva mener vi med åndelig omsorg? Hva med vår egen åndelighet? Hvordan kan vi støtte våre

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Januarbrev for Eika.

Januarbrev for Eika. Januarbrev for Eika. Godt nytt år! Så er vi i gang med et nytt år, og vi håper det blir et godt år for oss. Vi har hatt en trivelig førjulstid i barnehagen med mange tradisjonelle aktiviteter. Selv om

Detaljer