Praksiskonsulentordningen (PKO) Hva har fastleger på sykehuset å gjøre? Seminar for fastleger i Lovisenberg sektor 4.

Transkript

1 Praksiskonsulentordningen (PKO) Hva har fastleger på sykehuset å gjøre? Seminar for fastleger i Lovisenberg sektor 4. November 2016

2 Hva er PKO? PKO: Fastleger tilsettes i små stillinger i sykehus for å fremme samarbeid mellom leger i klinisk arbeid i og utenfor sykehuset knyttet til diagnostikk, behandling og oppfølging av sykdom. PKO skal samarbeide nært med helsepersonell som har pleie, omsorg og ivaretagelse som sitt hovedansvar Startet i Danmark i 1992 I Norge fra i 1995 Pionerer bl. A. Unni Ringberg (Tromsø), Odd Jarle Kvamme, (Stord), Olav Thorsen (Stavanger)

3 1. februar 2005: Rammeavtale mellom Legeforeningen og de regionale helseforetak om PKO 2014: Veileder PKO

4 PKO i Oslo universitetssykehus fra 1. november 2015 Ellen Anita Fagerberg Fastlege, Abildsø legekontor, Bydel Østensjø Praksiskonsulent i OUS hver onsdag. Bente Thorsen Tidligere fastlege, Linde legegruppe, Bydel Bjerke Samhandlingsoverlege/ praksiskoordinator 100% stilling (Praksiskoordinator på Aker fra 2006, i OUS fra ) Praksiskonsulentordningen er organisert i Seksjon samhandling, underlagt Viseadministrerende direktør for medisin og helsefag, kvalitet, pasientsikkerhet og samhandling i OUS.

5 Visjon Seksjon Samhandling i OUS: Pasienter og pårørende opplever at aktørene i helsetjenesten er på samme lag; at den ene trygt tar over der den andre slipper Leder i Seksjon samhandling: Kari Skredsvig

6 Praksiskonsulentordningen skal styrke samarbeidet mellom fastleger, øvrig primærhelsetjeneste og sykehus, ved å fremme bruk og kvalitet i elektroniske henvisninger og epikriser. bidra i utvikling av annen elektronisk samhandling bidra til at fastleger og øvrig samarbeidende helsepersonell kjenner og bruker sykehusets tjenester til pasientenes beste. delta i arbeid med helhetlige pasientforløp med fokus på god arbeids- og ansvarsdeling innen medisinsk behandling bidra i implementering av Samhandlingsreformen lage møteplasser for fastleger og leger på sykehus.

7 PKO i Helse Sør Øst (HSØ) HSØ har, som eneste RHF, tilsatt en regional PKO-rådgiver, 50%, som driver et regionalt nettverk for praksiskoordinatorene (PKOlederne) i HSØ. Regionen har til sammen ca 8 årsverk praksiskonsulenter (10% - 20% stillinger) Av disse: 4,3 i Vestre Viken 2,5 årsverk praksiskoordinatorer (PKO-ledere) Av disse: 0,8 i Vestre Viken Fordelt på 69 leger og 2 sykepleiere Kun Lovisenberg og Sunnaas i HSØ som ikke har PKO

8 Lovisenberg sykehus dekker viktige, men begrensede deler av befolkningens behov for lokalsykehustjenester Dersom det sees bort i fra barn, fødsel og nyfødte har Lovisenberg en egendekning på ca 40 % Kilde: Kapasitetsutfordringer i Oslo og Akershus sykehusområder Helse Sør-Øst RHF, vår SINTEF-rapporten (Rapport A26321, med analyse av aktivitet og kapasitetsbehov i Helse Sør-Østs opptaksområde i 2030, gjennomført av SINTEF Teknologi og samfunn for Helse Sør-Øst RHF i 2014) er lagt til grunn for arbeidet.

9 OUS er lokalsykehus for Lovisenberg sektor blant annet innen Gynekologi Obstetrikk Barnesykdommer Nevrologi Urologi Gastroenterologisk kirurgi Hudsykdommer Øyesykdommer PKO på OUS er for fastleger i Lovisenberg og Diakonhjemmet sektor når pasientene deres behandles i OUS

10 Medisinsk samhandling i Hovedstadsområdet 4 sykehus OUS, Lovisenberg, Diakonhjemmet, AHUS 4 helsehus (=korttidssykehjem) 44 langtidssykehjem 15 bydeler med helsestasjon, skolehelsetjeneste og hjemmetjeneste/bestillerenheter 524 fastleger, 157 legekontor KAD, Aker Oslo legevakt i Storgata og på Aker Private avtalespesialister Andre private aktører (Akershuskommuner som sogner til AHUS) (Øvrige kommuner og helseforetak)

11 PKO på OUS: Aktuelle arbeidsområder 2016 Vi møter mange kliniske miljø i OUS med tema: Samarbeid og kontakt med fastlegene Eksempler: DPS, avhengighet, gastrokirurgi, hjertemedisin, føde poliklinikk Fastlegenytt til fastleger og øvrig kommunehelsetjeneste i Oslo 3-4 utgaver pr år. Papir Samarbeidsforum (2 psykisk helse, 1 somatikk, Bente deltar) e-henvisninger og tjenestebaserte henvisningsadresser Kreftstrategien i OUS Prosjekt «Vel hjem», samhandling om den multisyke pasienten. «Møteplass Oslo»

12 Fra 1. november 2016: Oppgradering av tjenestebaserte adresser i OUS Redusert antall tjenester fra 68 til 38 Kun to kategorier: Store sykdomsgrupper Store fagområder Tjenester basert på symptom, diagnose og behandlingsmodalitet er fjernet som egne henvisningsadresser

13 Hva er tjenestebasert adressering? Tjenestebasert adressering: Adresseringsmetode hvor det kun benyttes tjenesteadresser Tjenesteadresse: En oppføring i Adresseregisteret (NHN) som gjelder en kommunikasjonspart med tilhørende tjenestetype og EDI-adresse. (HER id på nivå 2) HER id på nivå 1 identifiserer en virksomhet i NHN Adresseregister Kilde: Krav til tjenestebasert adressering og identifikatorer ved elektronisk samhandling HIS 1153:2015

14 Tjenestebaserte henvisningsadresser: Et skifte i forståelsen av hva en adresse kan fortelle Tidligere : Adressen fortalte noe om hva man holdt på med og hvor man holdt til. Adressene fortalte mye om «merkevarene» det enkelte sykehus hadde å tilby Tjenestebasert adressering representerer en frakobling mellom henvisningsadresse og klinisk virksomhet i OUS Tjenesten representerer et «emneområde», og innenfor hvert emneområde kan sykehuset ha flere ulike behandlingsenheter og -adresser

15 Veiledningstelefon i henvisningsmottaket Sentralt henvisningsmottak ved OUS har vakttelefon der helsepersonell kan ringe inn. Åpningstider kl Tlfnr: Kriterier for henvendelser: Telefonen er åpen for helsepersonell i OUS, fastleger og henvendelser fra helsepersonell ved andre sykehus. Telefonen skal være til hjelp for helsepersonell i forhold til pasientrettet dokumentasjon og henvisninger som er sent til OUS. SHM kan kun svare på spørsmål om pasientrettet dokumentasjon eksternt fra inn til OUS.

16 PKO-innspill til Kreftstrategien OUS kan ikke lykkes i sin kreftstrategi uten å spille på lag med Kommunehelsetjenesten og fastlegene. Samspillet må være en del av strategien: forebygging diagnostikk og henvisning til pakkeforløp pasienter som er i aktiv kreftbehandling pasienter som er i kontrollopplegg etter å ha gjennomgått aktiv kreftbehandling pasienter som har avsluttet oppfølging på sykehus etter gjennomgått kreftsykdom ved tilbakefall og spredning i palliasjon og omsorg ved livets slutt

17 Prosjekt «Vel hjem». Bedre samhandling om den multisyke pasienten. Målsetting: Økt (kvalitets-) hjemmetid Sykehus hjemmetjeneste fastleger OUS + Bydelene Østensjø og Bjerke Fastlegens rolle i samarbeidet: Fastlege kontaktes ved innleggelse i sykehus: Opplysninger og LiB Sammedags-epikrise til fastlege ved utskrivelse Time hos fastlege to uker etter utskrivelse Fastlegen samstemmer LiB Fastlege sender PLO melding til hjemmesykepleien ved endringer Pasientene har regelmessige kontroller hos fastlege, samt time ved behov

18 Fastlegene forsvant i Samhandlings reformen

19 Fastlegenes møtestruktur i Oslo kommune er de samme som før samhandlingsreformen: Allmennlegeutvalg i hver bydel. Fastlegene har møteplikt Samarbeidsutvalg i hver bydel. Tillitsvalgte møter bydelen Nytt utvalg Sentralt samarbeidsutvalg. Partssammensatt utvalg for Hovedstadsområdet. Her møtes lederne i sykehus og kommune. Legeforeningen har en representant i utvalget Praksiskonsulentordningen (PKO) eksisterte før samhandlingsreformen og har ingen formell plass i samhandlingsstrukturen

20 Forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter 12.Overføring av utskrivningsklar pasient fra sykehuset til kommunen Sykehuset kan overføre utskrivningsklar pasient når kommunen har bekreftet at et kommunalt helse- og omsorgstjenestetilbud til pasienten er klart. I praktisering av forskriften legges det ikke tilstrekkelig vekt på å sikre helsetilbudet dvs oppfølging hos fastlege eller lege på helsehus

21 Oslo kommune kommunerevisjonen Rapport 11/2015 Samhandlingsreformen utskrivning av pasienter En del om Oslo kommune generelt En del om bydelene Grorud og Ullern spesielt Blant annet bekymring om øket forekomst av reinnleggelser. Rapporten har fokus på hjemmetjenesten Rapporten nevner ikke behov for behandling og oppfølging av sykdom (=legetjeneste) Fastlegens rolle og innsats er ikke revidert, og heller ikke nevnt, i rapporten

22 Evalueringer av samhandlingsreformen i 2016: Det svikter i samhandlingen. Fokuset på pasientenes medisinske behov og fastlegenes rolle som kommunens viktigste legeressurs er for svakt Riksrevisjonen Riksrevisjonen har gjennomført en undersøkelse av ressursutnyttelse og kvalitet i helsetjenesten etter innføringen av samhandlingsreformen Dokument 3:5 ( ) Forskningsrådet Forskningsrådet har nylig gitt ut en forskningsbasert evaluering av samhandlingsreformen: Rapport fra Forskningsrådet juni 2016: Evaluering av samhandlingsreformen Sluttrapport fra styringsgruppen for forskningsbasert følgeevaluering av samhandlingsreformen (EVASAM) Helsetilsynet Helsetilsynet har gjennomført et landsomfattende tilsyn knyttet til samhandling om utskrivningsklare pasienter: Rapport fra Helsetilsynet 1/2016: Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2015 med samhandling om utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten til kommunen.

23 Multidoserutine uten fastleger? Februar 2016: Gjennom gode samarbeidsrelasjoner ble Seksjon Samhandling på OUS informert om at medisinsk avdeling på Lovisenberg sykehus hadde initiert et samarbeid med lokalsykehusbydelene for å lage felles retningslinje for multidose. Arbeidsgruppen hadde startet i mai 2015 og besto av representanter fra hjemmesykepleien fra hver sektorbydel, sykehusapoteket ved LDS, multidoseapoteket og fra ulike områder av medisinsk klinikk på LDS. Fastlegene var ikke invitert. PKO på OUS påpekte dette og ble invitert inn i arbeidet. Bidro til at fastlegens rolle ble beskrevet i retningslinjen Kjenner fastlegene i Lovisenberg retningslinjen? Leder for arbeidsgruppen: Astrid Børset

24 Feilinformasjon om fastleger: «Behov for nye finansieringsordninger for å tilrettelegge for innovasjon og samhandling i helsetjenestene» «Ungdom i risiko for utvikling av psykiske lidelser og ruslidelser oppsøker i liten grad fastlege eller andre tjenester på ordinære måter»..derfor bør helsesøstre kunne henvise ungdom med psykiske vansker direkte til BUP. PKO på OUS har kommentert: Fastleger jobber mye med barn/unge som har psykiske vansker. Mange av dem følges gjennom hele oppveksten av samme fastlege. Fastlegenes innsats bidrar til at mange barn og unge ikke trenger hjelp i spesialisthelsetjenesten. Rapport til Samarbeidsutvalget for Hovedstadsområdet 2016

25 Ungdom bruker fastlegen i stor grad Fastlege Legevakt Andel Konsultasjoner pr person Andel Konsultasjoner per person Alle aldre 69 2,6 17 0, år 65 1,7 31 0, år 54 1,2 16 0, år 64 1,6 20 0, år 63 2,2 20 0, år 68 2,6 15 0, år 76 3,2 14 0, år 85 4,2 16 0, år 83 5,2 22 0,36 90 år eller eldre 60 3,3 22 0,36 Kilde SSB rapport 2014

26 Noen data fra fastlegeundersøkelsen i Bydel Nordstrand Kilde: Marit Rognerud, helse-etaten/bydel Nordstrand, Oslo kommune Estimert antall konsultasjoner i fastlegetjenesten per uke Estimert antall konsultasjoner i Estimert antall fastlegetjenesten per år sykebesøk per uke Estimert antall sykebesøk per år Fastlegenes hovedvirke består av utredning/diagnostisk behandling/oppfølging av syke; henvisning til sykehus/poliklinikk/ privatpraktiserende spesialist/røntgen, fysioterapeut, psykolog, rehabilitering og andre helsetilbud sykemelding/søknad om trygder pga medisinsk uførhet individrettet forebyggende arbeid Eksempler på omfang av individrettet forebyggende arbeid Gjennomsnittlig antall per fastlege per uke Hele fastlegetjenesten Per uke (estimert) Hele fastlegetjenesten per år (48 uker)(estimert) Prevensjonsveiledning 3, Prevensjonsmidler (P-pille/spiral m. fl) 4, Tester for kjønnssykdom 2, Livsstilsveiledning (kost, vekt, røyk) 0,

27 Fastlegene innsats i helsetjenesten Fastlegene i Oslo har > pasientkonsultasjoner pr år. I tillegg kommer alle andre pasientkontakter, alt pasientadministrativt arbeid og alle samarbeidsmøter. Fastlegenes arbeid er «lite sett». Er leveransen god nok? Fastlegene deltar ikke i utvikling av samhandling i helsetjenesten i Oslo. Ønsker de å slippe, eller holdes de utenfor? Vi hører negative myter om fastlegenes manglende ansvarstaking i helsetjenesten. «Snakkes fastlegene ned» eller er mytene sanne?

28 «Stille medisinsk samhandlingsreform» Oppgaveglidning uten omforent plan Fastleger, helsehus og sykehjem overtar behandling og oppfølging av alvorlig syke pasienter som tidligere ble fulgt opp på sykehus Avslag på henvisninger, særlig innen psykisk helse Svake samhandlingsstrukturer og uklare avtaler om «hvem som gjør hva» på det medisinske området. Private avtalespesialister omfattes ikke av samhandlingsstrukturen. Tunge nye samfunnsoppgaver (eks førerkortvurderinger) Lette nye samfunnsoppgaver (eks legeattest ved fravær VGS)

29 Møteplass Oslo En arena for utvikling av medisinsk samhandling i Oslo sykehusområde Ideen lansert på møte i allmennlegeforeningen 12. januar Behandles i Samarbeidsutvalget 18. november 2018 En arena der leger og annet helsepersonell Deler fagkunnskap og forståelse for pasientenes behov i helsetjenesten Bidrar til utvikling av samarbeid og arbeidsdeling knyttet til medisinsk behandling og samlet ivaretagelse av pasientene. Har debatt, f. eks om etikk og prioriteringer i helsetjenesten.

30 Møteplass Oslo Arbeidsform: Bredt sammensatt arbeidsutvalg Skal kunne lage anbefalinger selv eller foreslå arbeidsgrupper til å arbeide med gitte tema Anbefalinger legges fram i de etablerte møteforaene (f. eks allmennlegeutvalgene) Felles store temamøter, 2-3 ganger pr år (Møteserie?) Quest backs til fastlegene «Møteplassen skal respektere og understøtte utvikling av samarbeid som skjer i kommunens og sykehusenes regi. Møteplassen skal ikke overta utviklingsarbeid som naturlig hører hjemme i kommune eller sykehus. Men: Møteplassen kan fremme ideer, bidra til deling av anbefalinger og fremme kultur for samarbeid.»

31 Tema for møteplass Oslo Generelle anbefalinger for samarbeid mellom kommunens leger (fastleger, leger i sykehjem, KAD, legevakt), kommunale hjemmetjenester og sykehus Samhandling og arbeidsdeling mellom fastleger/øvrige leger i kommunen, sykehus og private avtalespesialister innen ulike kliniske fagområder, f. eks øyefaget Samhandling om utsatte pasientgrupper, f. eks utsatte barn, multisyke eldre, personer med psykiske lidelser og /eller avhengighet Elektronisk samhandling i henvisninger og epikriser Fastlegers og andre kommunale legers rolle i samarbeidsavtaler mellom kommune og sykehus

32 Møteplass Oslo Arbeidsutvalget bør bestå av 2 fastleger. 1 allmennlege i kommunal stilling 1-2 bydelsoverleger 2 praksiskonsulenter (som også er fastleger) 2 leger fra sykehus Samhandlingsoverlege fra OUS Kilde: Sak til Samarbeidsutvalget

33 Møteplass Oslo Gi ildsjeler blant fastleger og sykehusleger anledning til å delta i utviklingsarbeid knyttet til samarbeid Betale fastlegene for jobben Ildsjeler er ofte også tillitsvalgte, satse på dem og et godt samarbeid med Legeforeningen.

34 Felles utfordringer for leger i og utenfor sykehus Over- og underdiagnostikk og behandling Antibiotikabehandling - StrengSmalKort Multiresistente bakterier. Screening og varsling Rettferdig fordeling av tjenestene. Gir vi mest til dem som trenger mest? Likeverdige helsetjenester i digitaliseringens tidsalder Økonomiske rammebetingelser som ikke nødvendigvis fremmer samarbeid Digitale løsninger som ikke legger til rette for samarbeid

35 Komplementær kompetanse På Sykehus Høyspesialiserte miljø Stor kompetanse på enkeltsykdommer Intensiv behandling Kort varighet Nokså lav pasientautonomi Hos fastlege Breddekompetanse Mange sykdommer og tilstander å ivareta Stor kompetanse på behandling av vanlige sykdommer over tid Kompetanse på å behandle fler sykdommer samtidig i en helhetlig kontekst. Høy pasientautonomi

36 Ulik populasjon Hos fastlegen vil en 50 år gammel kvinne med feber, hodepine og redusert allmenntilstand sannsynligvis ha en ufarlig infeksjon som fastlegen kan behandle og følge opp I et akuttmottak på sykehus vil en 50 år gammel kvinne med feber, hodepine og redusert allmenntilstand sannsynligvis ha en alvorlig infeksjon Spesialisthelsetjenestens råd om hvordan fastleger skal følge opp symptom og screene pasienter baseres ofte på erfaring fra egen populasjon, hvor langt fler har alvorlig sykdom enn i fastlegens populasjonen.

37 Samarbeidet fremmes når aktørene Kjenner og respekterer hverandres roller Setter pasientens beste i sentrum Har felles kunnskap om oppdrag og rammebetingelser Har en god og omforent arbeids- og ansvarsdeling Utvikler og deler kunnskap og erfaringer Finner hverandre når det trengs

38 Samhandlingsplakaten Laget av PKO på OUS I Ønsket å påpeke viktigheten av samarbeid mellom leger. Tradisjonelt er sykepleiertjenestene «eiere» av god samhandling.

39 Oslo kommune og fastlegene Agenda i samfunnsmedisinsk nettverk 19. oktober 2016: Bydelsoverlegens rolle overfor fastlegene Hva vi ønsker av bydelsoverlegene. Gunnar Frode Olsen, Kantarellen legesenter Kommunale legetjenenester kan de ledes? Svein Lyngroth, EHS Erfaringer fra bydel Nordstrand. Marit Rognerud Erfaringer fra bydel St.Hanshaugen. Ingunn Haakenrud

40 Kommunal legetjeneste kan den ledes? Agenda Kaupang: v/svein Lyngroth Umiddelbart kan det være fristende å svare nei på spørsmålet om det er mulig å lede legetjenesten, sett i lys av funnene i utvalgskommunene. I tillegg er det populært å hevde at det er umulig å styre og lede legene. Vårt svar er derfor at det er mulig å styre og lede den kommunale legetjenesten, men det handler til en viss grad om at legene selv vil la seg lede. Samhandlingsreformen har tydeliggjort behovet for et langt tettere samarbeid mellom fastlege, kommune og spesialisthelsetjenesten. Samtidig er oppgavene tillagt fastlegene i endring, som en konsekvens av nye statlige føringer. Fastlegen får en stadig mer sentral rolle. Denne undersøkelsen har vist at kommunene i dag leder og styrer legetjenesten i liten grad. Dette skyldes lav bevissthet om hvordan legetjenestene kan styres, og lite tid og ressurser avsatt hos den kommunale ledelsen til denne oppgaven. Rapport utarbeidet etter oppdrag fra KS

41 Kommunal legetjeneste kan den ledes? Agenda Kaupang: v/svein Lyngroth Dersom kommunene skal lykkes i å lede den kommunale legetjenesten, må de sørge for at det avsettes tilstrekkelig ressurser til ledelse, og prioriterer hva som må gjøres i oppfølgingen av den enkelte lege. I dette arbeidet er utarbeidelse av en plan og strategier for styring og ledelse av legene viktig. Dette bør gjøres i nært samarbeid med legene i kommunen og de formelle samarbeidsorganene SAMU og ALU. Intervjuene viser at kommunenes forventninger til fastlegeordningen er at det i «per capita-tilskuddet» ligger rammer for fortløpende dialog og samhandling om pasienter, mellom kommunens ansatte og legene. Ansatte i kommunene opplever det som problematisk, dersom legen krever ekstra lønnskompensasjon for denne typen arbeid. Informantene fremhever samtidig at avklaring av hva det er behov for av samarbeidsmøter, dialog og samhandling, i stor grad bestemmes av legen. De informantene som tar opp dette problemet, mener legen har for stor makt i avgjørelsen av disse spørsmålene. Kommunens reelle styring av de næringsdrivende legene på dette området oppleves å være svak. Rapport utarbeidet etter oppdrag fra KS

42 Fastleger i Oslo Sektor Navn på bydel Antall fastleger Antall legekontor OUS Bjerke 20 6 Nordre Aker Østensjø Nordstrand 37 9 Søndre Nordstrand 24 9 Sagene 34 8 Lovisenberg Gamle Oslo Grünerløkka St. Hanshaugen Diakonhjemmet Frogner Ullern Vestre Aker 26 9 AHUS Alna Stovner 23 4 Grorud 20 5 SUM Kilde Helfo, vår 2016