Psykiske lidelser når er de yrkessykdommer? Erik Falkum Institutt for psykiatri UiO

Transkript

1 Psykiske lidelser når er de yrkessykdommer? Erik Falkum Institutt for psykiatri UiO

2 Psykiske lidelser når er de yrkessykdommer? Krav om kompensasjon for arbeidsrelatert psykisk lidelse tre kategorier: Fysisk hendelse psykisk lidelse Psykososialt forhold fysisk lidelse Psykososialt forhold psykisk lidelse

3 Psykiske lidelser når er de yrkessykdommer? Problemene med å få godkjent den siste kategorien er knyttet til at subjektive data ikke kan kontrolleres nesten alltid multifaktoriell etiologi

4 A nødvendig og tilstrekkelig A S

5 A tilstrekkelig, men ikke nødvendig A B S C

6 A nødvendig, men ikke tilstrekkelig C D B A S E F G

7 Psykiske lidelser når er de yrkessykdommer? Belgia Danmark Frankrike Italia Portugal Sverige godkjenner pt psykiske lidelser forårsaket av psykososiale stimuli som yrkessykdommer stort sett restriktiv praksis

8 Psykiske lidelser når er de yrkessykdommer? Forskning om forholdet mellom arbeidsstress og mental lidelse og funksjonssvikt: Dimensjonale utfallsmål ( distress ) - forebygging Kategoriske utfallsmål (diagnoser) - forsikring

9 Definisjoner Belastning Hendelser som representerer en følelsesmessig påkjenning (eks. tap, flytte for seg selv, skifte jobb, få barn, sykdom) Krise Personlig ubalanse som følge av akutte livshendelser som midlertidig krever mer enn personen mestrer Traume Plutselige belastninger som truer personens liv eller helse (eks. alvorlig sykdom, ulykker,uventete dødsfall, overgrep)

10 PTSD forsinket eller langvarig reaksjon på en belastende hendelse eller situasjon (av enten kort eller lang varighet) av usedvanlig truende eller katastrofal art, som sannsynligvis vil fremkalle sterkt ubehag hos de fleste (krigshandlinger, alvorlige ulykker, møte med andre personers voldelige død, tortur, terrorisme, voldtekt eller andre kriminelle handlinger

11 Psykiske lidelser når er de yrkessykdommer? PTSD A B C D E ICD-10 kriterier traumatisk hendelse flashbacks eller sterkt ubehag ved minner om traumet unngår alt som minner om traumet full eller delvis amnesi for traumet eller vedvarende alarmberedskap uttrykt ved søvnvansker, amperhet eller raserianfall, konsentrasjonsvansker, økt vaktsomhet eller skvettenhet symptomdebut innen 6 måneder etter traumet

12 Stress - sårbarhet Bare 30% av dem som utsettes for ekstreme traumer får PTSD Ulik sårbarhet bestemt av Genetiske faktorer Livshendelser i barnealder Aktuell livssituasjon

13 Stress/sårbarhetsmodellen Sosiale og økonomiske rammefaktorer Krav Kontroll Kognisjon Affekt Adaptasjon Lavt stressnivå Støtte Høyt stressnivå Individuell sårbarhet (biologiske faktorer, personlighet, mestringsprofil, etc.)

14 Vignett 1 Tidligere soldat, 35. Deltatt som infanterist i operasjoner i utlandet i to perioder. Den siste perioden i kamp, utsatt for bakhold. Mistet nær venn. Nummen de første dagene etter hendelsen, følte seg deretter urolig i en periode. Hadde episoder med hjertebank, svimmelhet og pustevansker. Kom seg imidlertid, og fungerte omtrent som før til tjenesteperioden var over. Etter hjemkomst tiltakende plaget med søvnløshet, våknet plutselig badet i svette og med skremmende bilder av kampene på netthinnen. Urolig, ukonsentrert og irritabel. Skvatt til ved synet av gjenstander som minnet om forsvaret, som jeeper, uniformer, etc. Forsøkte å unngå steder og situasjoner hvor det var sannsynlig at han ville se slike. Vedvarende sykmeldt, over på rehabiliteringspenger etter et år.

15 Vignett 1 Tidligere soldat, 35. Bakgrunn Yngst av tre, to yngre brødre. Vokst opp med begge foreldre, stabile sosiale forhold. Nærmest knyttet til mor. Godt, men litt distansert forhold til far, som han beundret for styrke og karriere i lokal bedrift. God kontakt med venner, klarte seg bra på skolen. Utadvendt, aktiv, talentfull fotballspiller og skiløper. Oppfattet som robust og mestrende. Somatisk og psykisk frisk bortsett fra forbigående idrettsskader, ingen sykehusinnleggelser. Rundt middels karakterer på videregående, ett år på folkehøyskole, siden befalskole med plikttid i hæren. Plan om å søke opptak på Krigsskolen etter internasjonal tjeneste.

16 Vignett 2 Tidligere soldat, 41 Tjenestegjort i flere perioder i Libanon. Fenrik i saniteten. Mange dramatiske hendelser knyttet til arbeid i feltsykehus, alvorlig skadde, amputasjoner, etc. Ikke deltatt i aktive kamphandlinger. Et stykke ut i den andre perioden problemer med å konsentrere seg om oppgavene i sykehuset, noe fraværende, irritabel, glemsom. Betydelig alkoholkonsum. Går kontrakttiden ut, holder fortet. Etter hjemkomst kommer han ikke i arbeid, mye alene, bor hjemme hos foreldre. Etter rundt et år økende plager med søvnløshet, flashbacks, uro og nedstemthet, men holder plagene for seg selv. Unngår alt som kan minne om sykehus og sykepleie, bygninger, slår av TV n når helsespørsmål behandles, etc. Ytterligere nedstemt over manglende bedring, klarer ikke verken jobbe eller være sammen med andre, føler at livet går i stå. Først etter flere år kommer han i kontakt med behandlingsapparatet i forbindelse med søknad om uføretrygd. Venner beskriver han som helt annerledes enn før.

17 Vignett 2 Tidligere soldat, 41 Bakgrunn Yngst av to, eldre søster. Vokst opp med skilt mor, ingen kontakt med far. Hjelpsom, gjorde nesten alltid som mor sa. Litt engstelig og timid, men hadde venner og klarte seg greit på skolen. Periode med sterk usikkerhet og isolasjon rett etter puberteten. Ble med i Røde Kors da han var 16, opptatt av å hjelpe. Bedre sosial tilpasning etter hvert. Utdannet seg til sykepleier. Arbeid ved intensivavdeling før internasjonal tjeneste i forsvaret.

18 Vignett 3 Saksbehandler, 50 Sykmeldt med symptomer på angst med panikkanfall og depresjon etter lang periode med problemer i forhold til kolleger på arbeidsplassen. Konflikt med nærmeste sjef i flere år. Utsatt for mobbing fra sjef og en rekke andre ledere og kolleger gjennom flere år. Forsøk på isolering (de andre reiser seg fra bordet når han setter seg til lunsj) og også mange direkte aggressive handlinger (trusler om at noe kan komme til å hende han, hærverk på bil, etc). Forstår ikke hvorfor dette skjer. Tenker selv at han er syndebukk for noen som ikke mestrer sin egen leder, etc. Søvnvansker med flashbacks med ulikt innhold. Betydelig unngåelsesatferd, skifter fortau når han møter kolleger, holder seg hjemme med familien for å unngå å treffe noen, etc. Plaget, snakker uavlatelig om mobbingen. Irritabel hjemme, særlig hvis andre ikke orker å høre på han. Ukonsentrert, glemsom. Skvetter til ved klokkelyder og når biler høres ut til å stoppe utenfor huset.

19 Vignett 3 Saksbehandler, 50 Bakgrunn Eldst av to, yngre bror. En del alene som barn, hadde lærevansker og slet på skolen. Pliktoppfyllende, kanskje i meste laget. Omstendelig, nøyaktig. Litt langsom. Disse egenskapene preger han også som voksen. Annet yrke før, omskolert i voksen alder. Gift, to barn, datter medfødt lidelse, noe mentalt retardert. Fulgt henne opp i ett og alt. Lite sosialt nettverk utover familien. Ikke vært tid til det. Av kollegene oppfattet som rigid og regelstyrt, alt må være riktig, men anerkjent for sin evne til å analysere saker i jobben. I en periode ble han behandlet for stressplager ved en psykiatrisk poliklinikk.

20 Psykiske lidelser når er de yrkessykdommer? Andre diagnoser? Depresjon klart relatert til arbeidsbelastning: Krav (psychological demands) Svak sosial støtte Manglende balanse mellom innsats og belønning Opplevd urettferdighet Trusler, vold, mobbing

21 Psykiske lidelser når er de yrkessykdommer? Andre diagnoser? Belastningsreaksjoner (F43) Fobier (F32) Blandet angstlidelse og depressiv lidelse (F41.2) Somatoforme lidelser (F45) Vedvarende personlighetsforandring etter traumatiske livshendelser (F62)

22 Psykiske lidelser når er de yrkessykdommer? Eksponering Karakter Intensitet Varighet

23 Psykiske lidelser når er de yrkessykdommer? yrkessykdomsutvalg Hvordan skal det eventuelt settes sammen?

24 Stress/sårbarhetsmodellen Sosiale og økonomiske rammefaktorer Krav Kontroll Kognisjon Affekt Adaptasjon Lavt stressnivå Støtte Høyt stressnivå Individuell sårbarhet (biologiske faktorer, personlighet, mestringsprofil, etc.)