Årsplan 2014 TROMSTUN BARNEHAGE. Solstrandveien 97, 9020 Tromsdalen

Transkript

1 Årsplan 2014

2 F Solstrandveien 97, 9020 Tromsdalen Enhetsleder: Annalena Pedersen Telefon: E-post: h Tellusveien 2, 9024 Tomasjord Fagansvarlig: Carina Sjøblom Telefon: E-post: Avdelinger: Hompetitten: Kanutten: Nasse Nøff: Tussi: Tromstun barnehager, februar 2014 Design og trykk: Norbye & Konsepta AS, Tromsø 3

3 Innholdsfortegnelse I 1 Innledning I følge 2 i barnehageloven skal hver barnehage fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten. Årsplan utarbeides med bakgrunn i Rammeplan for barnehager og Virksomhetsplan for Tromsøysundets barnehager. Virksomhetsplan beskriver våre overordna mål og verdier og skal være styrende for alt arbeid ute i barnehagene. Virksomhetsplan er gjeldende for Innledning Verdigrunnlag Hovedmål Kvalitet/kompetanse Sosial kompetanse Danning gjennom omsorg, lek og læring Barns medvirkning Språklig kompetanse Barnehage Skole Barnehage som kulturarena Inkluderende fellesskap Progresjon Tradisjoner Årsplan er en informasjon for foreldre, eiere og andre interesserte, samt et arbeidsdokument for personalet. Den skal si noe om mål, innhold, arbeidsmetoder og satsningsområder i barnehagen. I tillegg skal den konkretisere hvordan vi jobber i forhold til de overordnede målene i virksomhetsplanen. Flere av områdene som nevnes i virksomhetsplanen vil ikke nødvendigvis være en del av årsplanen. Områdene vil være ulikt belyst ut fra hvor mye som har vært drøftet i forkant i personalgruppen. Årsplanen er gjeldende for Månedsplanene/periodeplanene konkretiserer de pedagogiske målsettingene, og forteller om de aktuelle aktivitetene for hver enkelt avdeling. D 4 5

4 2 Verdigrunnlag Verdiene samhold, respekt og likeverd skal prege hverdagen i barnehagen. For å skape samhold jobber vi fra det nære til det større. Som ny i barnehagen er det først og fremst viktig å bli kjent og trygg på barn og voksne på egen avdeling. Etter hvert utvides trygghetssonen til naboavdelingen og hele barnehagen. Vi har fokus på hverandre, hilser hyggelig på alle om morgenen viser at vi er glade for at akkurat du kommer i barnehagen i dag. Vi snakker om barn som er borte fra barnehagen, tar oss tid til nære og gode samtaler, etc. Vi jobber med at barna kan hjelpe, trøste og være greie med hverandre. Felles opplevelser gjennom avdelingsvise- og fellesturer, samlingsstunder og tradisjoner er også med på å skape samhold på tvers av alder, kjønn og grupperinger. For å skape respekt mener vi at det er grunnleggende å være lydhøre. Når du blir du sett og hørt på en anerkjennende måte blir du respektert, som igjen fører til at du lærer å respektere andre. Vi jobber med å respektere forskjeller, andres grenser, og å lære å sette egne grenser. For å skape likeverd må personalet være rollemodeller gjennom egen væremåte i forhold til å skape anerkjennelse for forskjeller. Vi har forskjellige personligheter, utseende og funksjonsevne og kommer fra ulike kulturer og sosiale lag. Dette ser på som en berikelse. Likeverd handler også om respekt. I samspillet mellom barn og personale skal barna bli lyttet til og anerkjent for sine følelser og opplevelser. Når vi som personale må si nei til noe må vi også kunne gi gode begrunnelser for det. tvbn 3 Hovedmål «Trygghet, mestring, tilhørighet og glede» Trygghet - fordi det er grunnleggende for all utvikling og læring. Vi skal legge til rette for at barn får mulighet til utvikling og læring Når barna begynner i barnehagen får de en kontaktperson som har hovedansvaret for barnet den første tiden. Barn og foreldre skal bli tatt godt i mot når de kommer i barnehagen. Det samarbeides på tvers av avdelingen, først og fremst mellom Tussi/ Nasse Nøff og Hompetitten/Kanutten. Dette medfører at barna etter hvert også blir trygge på personal og barn på de andre avdelingene. Ved sykdom blant personalet har vi kjente voksne på tidligvakt som tar i mot barna. Dagsrytmen gir forutsigbarhet, noe som er med på å gjøre barna trygge i hverdagen. Mestring fordi mestring fører til utvikling, ut i fra det enkelte barns ståsted. Vi skal legge til rette for at barn får mulighet til mestring og utvikling utfra det enkeltes barns ståsted Når vi blir kjent med hvert enkelt barn, ser vi hva slags støtte og utfordring de trenger. Eksempel: lære seg å spise med skje, kle på seg, hevde seg selv, ta ordet i større forsamlinger og ordne opp i konflikter på egen hånd. Det gjør at barna opplever mestring daglig. I tillegg har vi lekegrupper der vi blant annet deler barna inn etter alder, modningsnivå og vennskap. Der får de mulighet til mestring sammen med andre barn på samme modningsnivå. 6 7

5 Tilhørighet fordi å være del av noe større, få venner og høre til i en sammenheng er viktig for barnets indre liv og utvikling av sosial kompetanse. Vi skal legge til rette for at alle barn skal føle at de er en del av en sammenheng og at de betyr noe for gruppa Å få en god mottakelse av personal og andre barn når de kommer, gjør at de føler seg som en del av en større helhet. I samlingsstundene ser vi hvem som er tilstede og prater om de som er syk eller har fri. Slik tydeliggjør vi at hvert enkelt barn er en viktig del av avdelingen. Vi har faste tradisjoner der hele barnehagen er samlet. Dette gjør at barna blir kjent med og trygge på alle barna og personalet i barnehagen, og de får en forståelse av at de tilhører et større fellesskap. Glede fordi latter og humor skaper bånd mellom barn og voksne. Vi skal legge til rette for at alle barn skal føle seg så trygg at latter og glede er en naturlig del av deres dag i barnehagen Barn bruker bevegelse, blikk-kontakt, lyder og språk i lek og samspill med barn-barn og barn-voksne. For eksempel «borte bø», killing, hermelek, løpe etter hverandre, tull og tøys med rim og regler, herming, vitser og gåter. Vi støtter opp om barnas egen humor barn har masse humor. J 8 9

6 4 Kvalitet/kompetanse Gjennom grundig arbeid med planlegging, vurdering og god dokumentasjon skal kvalitet og utvikling i barnehagen ivaretas. Gjennomgang av virksomhetsplan og årsplan på fagdager/personalmøter skal sikre at hele personalet setter seg inn i planene, slik at alle vet hva barnehagen vektlegger og hva vi står for. Vi skal gjennom aktivt bruk av årsplanen og virksomhetsplanen i planleggings- og evalueringsarbeid gi personalet et eierforhold til innholdet i planene og sikre at de blir vurdert og gjennomført. Lederteamet (pedagogiske ledere og fagleder) skal evaluere og planlegge satsningsområder en gang i kvartalet. Dette skal sikre kontinuitet og fremdrift av det pedagogiske innholdet. Kurs, lesing av faglitteratur, temaer og diskusjoner på personalmøter etc. skal sikre kompetanseheving. Vi skal ta utgangspunkt og vektlegge det vi får til og tenke løsningsfokusert for at hverdagen skal preges av kvalitet og læring for både barna og personalet. Gjennom systematisert opplæring av nyansatte, gode informasjonsrutiner og faglige diskusjoner skal alle ansatte kunne handle på en best mulig måte i ulike situasjoner. (myndiggjorte medarbeidere). T Planlegging God planlegging skal bidra til en best mulig bruk av barnehagens menneskelige og materielle ressurser. I planleggingsarbeidet skal vi ta utgangspunkt i barnas forutsetninger, interesser, behov og alder. Planer vurderes og endres fortløpende utfra behov og situasjon både i forhold til enkelt barn, avdelingsvis og for hele barnehagen. Planlegging synliggjøres bl.a. gjennom månedsplaner og individuelle utviklingsplaner for enkelt barn der det er behov for dette. Vurdering Kontinuerlig vurdering sikrer at barnehagen jobber med å forbedre kvaliteten på det pedagogiske arbeidet. Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som lærende organisasjon. Vi skal ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling i samarbeid og forståelse med hjemmet. Dette ivaretas gjennom foreldresamtaler, avdelingsvise evalueringer, kvartalsevalueringer, og ulik møtevirksomhet. Dokumentasjon Dokumentasjon skal gi foreldre/foresatte, lokalmiljø og kommunen informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen. Gjennom dokumentasjon vil barnas læring og trivsel og personalets arbeid synliggjøres. Vi dokumenterer ved bruk av dagsrapporter, månedsskriv, utstillinger, bilder og i den daglige kontakten. Pedagogiske ledere er ansvarlig for planlegging, vurdering og dokumentasjon på avdelingene, i nært samarbeid med assistentene. Fagleder har et overordnet ansvar

7 Kvalitetsplan for kommunale barnehager i Tromsø kommune Det er utarbeidet en kvalitetsplan for kommunale barnehager i Tromsø kommune for perioden Planen var ferdigstilt november Mål for kvalitetsplan er utvikling av fremtidsrettede, rause og inkluderende barnehager. Det er valgt tre fokusområder som skal jobbes med i perioden. Fokusområdene er: Barnehagen som lærings- og danningsarena Inkluderende fellesskap Dokumentasjon og vurdering Med utgangspunkt i resultater fra egenvurdering har følgende områder pekt seg ut innenfor de ulike fokusområdene: Barnehagen som lærings- og danningsarena Langsiktige mål Øke bruken av IKT som verktøy i det pedagogiske arbeidet. Øke personalets forståelse for barns lærings- og danningsprosesser. Mål 2014 Øke personalets kompetanse i bruk av IKT. Gi barna mulighet til å være med å påvirke innholdet i barnehagen. Ha leken som utgangspunkt for barns læring og danning. Tiltak Personalet skal gjøre seg kjent med og ta i bruk ulike IKT verktøy som vi har i barnehagen.(i-pad, pc, kamera) Skaffe oss informasjon og diskutere etiske regler. Ta i bruk internett sammen med barna for å finne stoff, informasjon, bilder om ulike temaer vi holder på med. Ta i bruk nettbrett sammen med barna. (pedagogiske spill, animasjonsfilm etc.). Snakke med barna om etiske regler(bruke heftet «trygg på nett»). Mer fokus og rom for spontanitet med utgangspunkt i det barna snakker om, er opptatt av, leker med etc. Tilrettelegge for lek i små grupper. Innby til lek gjennom bevisst bruk av utstyr, møblering. Gi barna inntrykk gjennom nye opplevelser

8 Inkluderende fellesskap Langsiktig mål Skape et godt psykososialt miljø der barn opplever fellesskap og vennskap. Mål 2014 Skape stolthet og trygghet hos barna, på den de er og hvor de kommer fra. Alle barn skal ha en venn. Tiltak Synliggjøre de ulike nasjonaliteter og kulturer vi har i vår barnehage.(ulike flagg, enkle hverdagsord på ulike språk, språk/bildebok, sang og musikk, ulik typer mat, egen dag etc.). Språkstimulering. Ha gode rutiner på oppfølging av flerspråklige barn i forhold til skolestart (språkpermen: «lær meg norsk før skolestart»). Ha vennskap som tema i barnegruppen.(respekt og forståelse for at vi er forskjellig ytre og indre, lekekompetanse). Gjennom å ha fokus på vennskap og relasjoner jobber vi forebyggende mot mobbing. Lekegrupper. Språkstimulering. Fortsette å jobbe med sosial kompetanse (steg for steg) Dokumentasjon og vurdering Langsiktige mål Øke kompetansen på og bruken av refleksjon som lærings- og vurderingsverktøy. Barna skal tas mer med i planlegging, vurdering og dokumentasjon av barnehagehverdagen. Mål 2014 Utvikle og få gode rutiner på praksisfortellinger som refleksjonsmetode. Innarbeide rutiner slik at barns deltakelse blir en naturlig del av dokumentasjon og vurdering. Tiltak Ta bilder, velge ut, fremkalle og dokumentere hverdagen i barnehagen sammen med barna. Lære oss å ta i bruk barnesamtaler.(den gode samtalen) Formidle og ta i bruk «verktøykassen» Enkle tiltak/metoder knyttet til relasjonsledelse/-kompetanse.(s.skrøvseth) Tilbakemeldinger i personalgruppen, både i forhold til ting som fungerer bra og ting som fungerer mindre bra. Formidle og ta i bruk ICDP-metoden. (veiledningsmetode med bla. bruk av foto og video) 14 15

9 Prosjekt For fjerde året på rad har barnehagene i Tromsøysundet enhet fått prosjektmidler fra Fylkesmannen i Troms til felles prosjekt. I denne perioden er prosjekttittelen: LÆRING OG MEDVIRKNING FOR LITEN OG STOR del 2. Hovedmål er: Øke personalets kompetanse slik at barns læring, medvirkning og deltakelse blir styrket. Skape et godt miljø for læring og lek gjennom å utvikle rammer, innhold og struktur i hverdagen. Utvikle felles forståelse for hva læring, kunnskap og kompetanse er. Utvikle kunnskap og forståelse for hva uformell læring er og hvor og hvordan den skjer. Kartlegging av læringsarenaer i barnegruppen og personalgruppen. Synliggjøring og dokumentasjon av hvordan vi bruker læringsarenaene. Kartlegging og analyse av hvordan tiden med barna brukes. Forandring og forbedring av måneds/periodeplaner for å styrke barns deltakelse og medvirkning. Jobbe mer prosjektrettet i barnegruppen. Målrettet bruk av veiledning og praksisfortellinger. Målrettet å gi/ta imot/bearbeide tilbakemeldinger mellom personalet. 5 Sosial kompetanse De to siste årene har vi hatt sosial kompetanse som satsningsområde, der vi har brukt «Steg for steg» som metode. Vi vil fortsette med dette selv om det ikke lengre er vårt satsningsområde, men sosial kompetanse vil fortsatt være en stor del av barnehagens pedagogiske arbeid. Gjennom sosial kompetanse får barna utvikle grunnleggende ferdigheter for sitt framtidige liv. Det handler om å lykkes i å omgås andre, som igjen gir en god mestringsopplevelse og en positiv sosial selvoppfatning. De barna som ikke mestrer dette kan bli avvist fra andre barn, bli irettesatt av voksne og det kan gi grunnlag for mobbing. Dette vil igjen påvirke barnets selvoppfatning, selvbilde og motivasjon, og kan føre til at det går glipp av positive erfaringer og læringssituasjoner. Derfor er det viktig at personalet legger til rette for utvikling av vennskap og at alle føler seg som en del av et større fellesskap. Barnehagen gir oss en unik mulighet til å håndtere dette tidlig, noe som krever at personalet er bevisst på hvordan man oppfører seg mot hverandre. For å få sosialt kompetente barn, må også personalet opptre som sosialt kompetente. «Steg for Steg» har til hensikt å øke barns sosiale kompetanse gjennom å øve på ferdigheter i empati, mestring av sinne og problemløsning. Opplegget inneholder i hovedsak samlinger for barn fra 3-6 år som omhandler alle de tre nevnte temaene. Samlingene for 1-3 åringene omfatter kun empati. Gjennom systematisk og kontinuerlig arbeid skal vi styrke barnas sosiale kompetanse og utvikle gode ferdigheter for samhandling med andre. Barna skal kjenne igjen og forstå egne og andres følelser

10 Det skal gjennomføres ukentlige samlinger, der bilder, rollespill og samtaler er viktige verktøy. Personalet skal gi barna positiv respons i hverdagen på ønsket adferd og veiledning der barna trenger hjelp og støtte. Vi skal lære barna teknikker for mestring av sinne og problemløsning. I hverdagen skal vi hjelpe dem å handtere følelser og vise dem alternative handlinger i stedet for å ødelegge ting eller utagere på andre barn eller voksne. Praksisfortellinger skal tas i bruk som en metode for å bevisstgjøre og utvikle personalets kompetanse innenfor området. 1. Hovedmålet innenfor empati er at barna skal kunne kjenne igjen og forstå egne og andres følelser. Bruke bilder av barn knyttet til ulike følelser og prate om dette i samlingene. Personalet skal bruke hverdagen til å beskrive og bevisstgjøre barna og oss selv på hva som skjer med oss når vi blir følelsesmessig påvirket. (Se hvor glad Terje ble nå når du hørte at han trengte smør til brødskiva. Og hvor bra at du hørte det og gjorde noe som hjalp han). 2. Hovedmålet innenfor mestring av sinne er å bli kjent med sine egne følelser, samt å lære seg metoder for å roe seg ned og mestre frustrasjon. I samlingene skal vi vise barna en metode for å kontrollere sinnet sitt: stopp, tenk, handle. Vi skal hjelpe barna å beskrive hvordan det føles når vi er sinte og hva vi kan gjøre når vi er frustrerte/sinte/skuffet. Vi skal i hverdagen være tilstede sammen med barna og hjelpe dem å håndtere sinnet og vise dem alternative handlinger i stedet for å ødelegge ting eller utagere på andre barn eller voksne. 3. Hovedmålet innenfor problemløsning er å øke barns evne til å tenke før de handler gjennom å trene sosiale ferdigheter og ved å bruke en problemløsningsmetode. I samlingene skal vi bruke eksempler på ulike problemer og barna skal være med å finne løsninger, tenke høyt og svare på spørsmål. Barna kan også få være med på rollespill for å bevisstgjøre seg selv på hva man kan gjøre i ulike sammenhenger. Problemløsningsmetoden kan brukes i konflikter mellom mennesker. Den gir barna en systematisk metode for å stoppe opp og tenkte gjennom hvilke handlingsalternativer som finnes. Ferdighetstreningen omfatter et sett med sosiale ferdigheter som kan brukes i forskjellige situasjoner, for eksempel «å dele», «hvordan ta del i en allerede igangsatt lek, bli enige» Hovedfokuset i arbeidet er å bygge videre på det positive barnet gjør, istedenfor å fokusere på det negative. Når foreldrene blir inkludert i «Steg for steg» er dette med på å påvirke barnas atferd betydelig. Derfor vil vi sende ut planer om de ulike områdene vi arbeider med i barnehagen, slik at foreldrene kan være med på å gi positiv forsterkning på dette hjemme. i 18 19

11 6 Danning gjennom omsorg, lek og læring Danning er et nytt begrep knyttet til barns oppvekst og utvikling. Begrepet er knyttet til alt vi gjør i barnehagen. Barnehagen er en møteplass. Det handler om relasjoner mellom barn og voksne og mellom barna og barn. Personalets holdninger, kunnskaper og ferdigheter er viktig i forhold til relasjonsarbeid med barna. Danning utvikles også i lek og vennskap. Begrepet danning er knyttet til demokrati og medvirkning. Viktige ferdigheter i forhold til demokrati er å lære seg å resonere fornuftig, reflektere, gjøre seg opp egne meninger, lære seg problemløsning, å bli selvstendige mennesker. I forhold til medvirkning er det viktig å kunne lytte til andre, å bli lyttet til, respektere hverandre, å bli hørt, å få ta ansvar. Danning er noe som skjer til en hver tid i alt vi gjør og opplever. Omsorg Alle barn i barnehagen skal møtes med omsorg, og det skal prege alle situasjoner i barnets hverdag. Barndommen har sin egenverdi, og vi vil at barn skal få lov til å være barn med alt de det innebærer. I omsorg ligger mye av det å bli sett, hørt og møtt, altså personale som tar seg tid, er lydhøre, anerkjenner barns opplevelser og følelser. Vi vil ha få og tydelige regler. Vi sette grenser ut fra situasjoner der og da og hva vi mener vi kan forvente at det enkelte barn mestrer. Dette gjør vi på en omsorgsfull måte gjennom at barna opplever at personalet er lydhøre og kan vise innlevelse, nærhet og vilje til samspill. Lek Vi skal tilrettelegge og gi rom for lek store deler av barnehagedagen. Leken er en viktig og stor del av barnas hverdag. Barns aktivitet, engasjement og deltakelse i barnehagens fellesskap gir barn kunnskap om seg selv i forhold til andre. Det skal være tid til lek både inne og ute uten for mye avbrytelser. Det skal være mulighet til alenelek, lek sammen i små og store grupper, og med voksne. Vi skal skjerme, tilrettelegge, inspirere for god lek både inne og ute. Personalet har et ansvar for å observere, veilede, gå inn å støtte, hjelpe til som megler i konfliktsituasjoner og kunne ta del i lek for å hjelpe barna å utvikle sin lekekompetanse. Barnehagen skal gi barn troen på seg selv og andre. Læring Vi skal tilrettelegge for læring i hverdagsaktiviteter, lek og samspill. Vi skal gi barna utfordringer med utgangspunkt i deres interesser, kunnskaper og ferdigheter. Det foregår læring hele tiden i barnehagen. Gjennom lek lærer barna bl.a. samspill, lekeregler, konsentrasjon, kommunikasjon, å innordne seg, ta ledelse, å kompromisse og konfliktløsning. I hverdagsaktiviteter får barna bl.a. erfaringer med å samarbeide og hjelpe hverandre. I samlinger og tilrettelagte aktiviteter foregår mer formell læring. Vi har også fokus på at barna skal lære å oppføre seg ordentlig overfor hverandre og voksne. Vi lærer alminnelig bordskikk og hygiene, å vente på tur, å dele etc

12 7 Barns medvirkning Vi vil jobbe videre med å ha fokus på fleksibilitet og ha tid til å ta tak i barnas interesser i hverdagen. Vi mener det er viktig at barna er med å forme sin egen hverdag og at de føler de er med i et fellesskap. Dette gir mer interesserte og engasjerte barn som igjen gir gode læringssituasjoner. Vi som voksne må legge til rette for trygge rammer slik at barna kan ta valg de mestrer. Det bør være en balansegang mellom det å få være med å bestemme og det at de voksne har hovedansvaret og setter grenser. Alle barna i Tromstun barnehage skal få være med å forme sin egen hverdag og få føle at de er med på å bidra til fellesskapet. Personalet må tolke barnas kroppsspråk og mimikk, og på den måten finne ut hva barna ønsker eller ikke ønsker. Dette er også viktig for større barn, selv om de kan uttrykke seg mer verbalt. Vi skal hjelpe barna med å forme sin egen hverdag ved å fange opp barnas interesser. For eksempel: Respektere barnas følelser og gi rom for barnas uttrykk. Barna skal få mulighet til å velge hva de skal leke med og med hvem. Barns interesser skal kunne være utgangspunkt for kortere eller lengre temaarbeid og for tilretteleggelse av lek. Det er lettere å ta egne valg når man kan uttrykke seg muntlig. De som må bruke kroppsspråk og mimikk må også få mulighet til å ta egne valg. Dette kan gjøres ved at personalet tilbyr ulike valg(pålegg/klesplagg/leker), og dernest følge barnets blikk og kroppsspråk. Barna skal kunne tenke fritt og bruke fantasien sin uten å bli korrigert eller bli ledd av. 8 Språklig kompetanse Vi arbeider for å skape et godt språkmiljø i barnehagen. Det er viktig at barn har gode språkmodeller i både voksne og andre barn. Ansiktsuttrykk, lyder, bevegelser og det verbale språk er alle like viktige sider av språket, i tillegg til det å kunne få benytte seg av andre uttrykksformer som musikk, dans, drama og forming. Samtalen har likevel den mest fremtredende plassen i barnehagen. Samtaler gir barna gode språklige erfaringer. Begrepsinnlæring foregår hele tiden, spesielt i rutinesituasjonene. Å lese bøker, dikte, rime, tulle og tøyse med ord er med på å utvikle språket hos barna og gi dem et positivt forhold til språket både muntlig og skriftlig. Et godt utviklet språk i førskolealderen er grunnleggende for den videre språklige utviklingen, også når det gjelder skriftspråk og leseforståelse. 9 Barnehage Skole Jfr. Rammeplanen har barnehagen ansvar i samarbeid med skole og hjem for å gjøre overgangen mellom barnehage og skole så god som mulig. Barnehagene i vår enhet arrangerer vennskapstreff for de barna som skal begynne på skolen, i løpet av det siste barnehageåret. Da møtes barna til lek og aktiviteter, og blir kanskje kjent med noen som skal begynne på samme skole. Pingvinklubben Det siste året før skolestart skal de eldste i barnehagen få skoleforberedende aktiviteter og spennende opplevelser. Vi jobber med gruppesamspill, kroppsbevissthet, lek, humor, vennskap, selvstendighetstrening (toalett, påkledning, orden), begynnende lese- og skrive- og matematikkferdigheter, blyantgrep, førstehjelp og trafikkopplæring

13 Språkløftet Tromsø kommune har de siste årene deltatt i prosjektet språkløftet i skolen og i barnehagen. Hensikten med prosjektet er gjennom systematisk og god språkstimulering bedre språkferdighetene hos flerspråklige barn i barnehagen og flerspråklige elever i skolen. Det er utviklet en språkmappe som skal brukes som et ledd i overføringen av de flerspråklige barna fra barnehage til skole. Hovedmål: Gode overgangsrutiner fra barnehage til skole. Felles kommunal skolering for barnehage og skolepersonalet. Bevisstgjøring og kompetanseheving av personalet i barnehage og skole. Nettverksbygging og økt kunnskap om hverandre- barnehage/skole. En helhetlig tiltakskjede- og språkutviklingsmodell for Tromsø kommune. Språktiltaksplaner for fokusbarna. 10 Barnehagen som kulturarena Personalet har ansvar for å være kulturbærere i forhold til den tradisjonelle barnekulturen. Vi skal videreformidle sanger, dikt og regler, dans, eventyr, barnelitteratur og leker til barna utfra modenhet og interesser hos barna. Vi skal også legge til rette for at barna skal få lære å oppleve kultur knyttet til norsk tradisjon, som å gå på tur, friluftsliv, 17. mai etc. 11 Inkluderende fellesskap 12 Progresjon Barna skal få ulike opplevelser på de forskjellige aldersnivåene slik at de har noe å glede seg til fra år til år, og slik at det blir en progresjon i deres læring. Vi skal ha opplegg og innhold tilpasset barnas modnings- og utviklingsnivå. Dette gjør vi blant annet ved å dele barna inn i mindre grupper etter alder, både spontant og planlagt. De skal for eksempel lære nye sanger og fortellinger som blir både lengre og mer krevende språklig og innholdsmessig etter hvert som de blir eldre. Når vi skal på tur, er det nok for de aller minste og gå rundt i barnehagens uteområde med en voksen, de får både motoriske utfordringer og nye opplevelser samtidig som de er i trygge omgivelser. Etter hvert skal de få større motoriske utfordringer og andre opplevelser ved å gå på tur i barnehagens nærområde og senere også i resten av byen. Måsungan Er de eldste barna på de to småbarnsavdelingene og skal begynne på 3-6 års avdelingene når de blir 3 år. De har felles klubb en gang i uka. Der skal de bli kjent med hverandre og få knytte vennskap før de begynner på storavdelingene. De skal få aktiviteter som er tilpasset deres alder og modningsnivå. Om våren er de på besøk på storsiden 1g./uken for å bli kjent med barn, personale og avdelingen de skal begynne på til høsten. Pingvinan Se kap.9 «barnehage-skole» Barnehagen har årlig prosjekt der vi jobber med opplegg fra FORUT. Gjennom prosjektet lærer barna solidaritet med barn i andre land. Se for øvrig pkt.4 kvalitet og kompetanse, avsnitt inkluderende fellesskap

14 13 Tradisjoner Hva Hvordan Dato Solfest Sola er tilbake, vi baker solboller og koker kakao 21. jan. og hilser solen velkommen. Samefolkets Vi markerer dagen med å snakke om samene 6. feb. dag og noen av deres tradisjoner i forkant. Karneval Vi har karneval hele dagen! Vi kler oss ut, danser, 20. feb. går i sambatog, har felles samling, katta i sekken m.m. Vinter Felles utflukt for hele barnehagen med skigåing, Mars/apr. aktivitets dag aking og grilling. 25 års Tromstun har 25 års jubileum i år. 4. april markering Det blir «bursdagsfest» for barn og foreldre. Internasjonal Vi markerer de ulike nasjonene som er representert blant Mai/Juni dag barn, foreldre og personale. Ny tradisjon fra Vil komme mer informasjon om selve opplegget god tid i forveien. Norges Vi snakker om hvorfor vi feirer dagen, og synger 17. mai nasjonaldag tradisjonelle sanger. Barnehagen går i 17. mai toget ved Tromsdalen barneskole med egen fane. Foreldrene har hovedansvar for arrangementet på selve dagen. I år er det 200 års jubileum for grunnloven, det blir derfor ekstra fokus på dette i år. Fjæratur Felles utflukt for hele barnehagen til Austafjæra Mai/juni Dugnad Rydding og vedlikeholdsarbeid i samarbeid med Mai/juni foreldrene. Varm mat til alle. Hva Hvordan Dato Sommer Avslutning av barnehageåret og for de som skal Uke 25 avslutning begynne på skolen. Vi har felles grillfest for barn, foreldre og personale. FN-dagen I forkant av dagen følger vi et pedagogisk opplegg fra 23. okt. Forut. Selve dagen markeres med foreldrekafe, salg av Forut produkter, ting som barna har laget og brukte leker. Inntektene går til Forut og evt. andre aktiviteter det vil være naturlig for barnehagen å støtte. Trollfest Vi går inn i mørketiden med en skikkelig trollfest. 20. nov. Det bakes trollboller, vi leser, synger og dramatiserer med «troll» som tema. Nissemarsj Vi starter dagen med å møtes ute i barnehagen. Vi har 1. des. bål og spiser frokost ute. Etterpå går vi selve nissemarsjen som er i nærmiljøet. Kanskje er vi så heldige å treffe på nissen. Alle barna får medalje. Lucia 4 åringene (sælungan) går Luciatog om morgenen. 12. des. Foreldrene inviteres til frokost i barnehagen. Nissefest Fest med gang rundt juletre, grøtspising og besøk av 18. des. nissen som deler ut «pakker». Fagdager for personalet 2. jan. 2. mai sep. 21. nov

15 Tellusveien 2, 9024 Tomasjord Telefon: