Saksfremlegg. Sakstittel: SLUTTRAPPORT SKISSEPROSJEKT CRUISE OG FLERBRUKSKAI. Saksdokumenter:

Transkript

1 Saksfremlegg Arkivref: Saksbehandler: Hans Roar Christiansen Saksnr: Styre: Møtedato: Havnestyret Sakstittel: SLUTTRAPPORT SKISSEPROSJEKT CRUISE OG FLERBRUKSKAI Saksdokumenter: 1. Rapport skisseprosjekt del 1 2. Rapport skisseprosjekt del 2 3. Rapport Grunnundersøkelser 4. Prosjektregnskap 5. Brosjyre Saksframstilling: I denne sluttrapporten oppsummeres gjennomføringen, hensikt og resultater fra prosjektet. Utdypende informasjon finnes i vedlagte saksdokumenter. Sammendrag Alta kommunestyre bevilget i KS 105/14, kr ,- til gjennomføring av skisseprosjekt med formål å gi et beslutningsgrunnlag for å avgjøre om man skal gå videre i planleggingen med utbygging av ny cruise- og flerbrukskai i Alta. Prosjektet er gjennomført med bistand fra Norconsult AS i perioden oktober 2015 til november Hovedaktivitetene i prosjektet var å utarbeide en anbefalt lokalisering og kailøsning for ny cruise- og flerbrukskai, gjennomføre markedsundersøkelse, økonomiske kalkyler, finansieringsplan, og grunnundersøkelser. Flere alternativer ble vurdert. Prosjektet konkluderer med at en utvidelse av den eksisterende Marinekaia i Bukta vest er beste løsning for ny cruise- og flerbrukskai. Dette er også den billigste løsningen og den skårer samlet sett høyest på øvrige vurderingskriterier. Markedsundersøkelsen indikerer økt aktivitet, men en minimumsløsning er kostnadsberegnet til ca. 52 mill. kroner eks. mva. og kan ikke alene finansiers av havneavgifter og vederlag. Ny cruise- og flerbrukskai vil ha store ringvirkninger reiselivsnæringen i kommunen, og i tillegg bidra til mer effektiv havnedrift og styrke Alta som stamnetthavn. Havnestyret har på bakgrunn av dette vedtatt å arbeide videre for en realisering av ny cruise- og flerbrukskai ved Marinekaia. Bakgrunn Bukta industriområde har hatt en kontinuerlig utvikling siden mudring og oppfylling på midten av åttitallet, med etablering av kai, terminaler og andre industribygg. I år 2000 ble det utarbeidet et utkast for innredning og forskjønning av Bukta industriområde, og i 2008 gjennomførte Rambøll et forprosjekt for forlengelse av Terminalkaia med 100 m. Både i havneplan for , og i havneplan for har kommunestyret vedtatt å forlenge Terminalkaia. Foreløpig er ikke tiltaket realisert, og forutsetningene for en forlengelse av Terminalkaia er i Side 1 av 7

2 endring. Blant annet pågår det en utvidelse av rullebanen på Alta lufthavn og gradvis større cruiseskip anløper Alta havn. Siden de første cruiseskipene kom til Alta på slutten av nittitallet er antallet anløp av cruiseskip nå oppe i rundt 30 i året. Antallet anløp er nå så stort at det i perioder kommer i konflikt med godstrafikken til Terminalkai. En annen stor utfordringen med cruiseskip som anløper Terminalkaia er høydebegrensningene fra lufthavna. Alle cruiseskip som anløper ved Terminalkaia bryter med høydebegrensningene i sikkerhetsbestemmelsene, og må ha en dispensasjons fra Avinor. I tillegg til de praktiske utfordringene ved anløp av cruiseskip, viser tallene at skipene som anløper har blitt større og har flere passasjerer. Dette medfører økte krav til kai, forsyning, søppelhåndtering og generelt behov for større og bedre tilrettelagte områder for busser og logistikk generelt. Alle disse forholdene er faktorer som gjør det nødvendig å få på plass en ny kai for cruiseskip. På grunn av begrensninger fra Alta lufthavn og behov for å frigjøre Terminalkaia til godstransport må det vurderes andre alternativer enn forlengelse av Terminalkaia som cruisekai. De nye alternative bør ta utgangspunkt i en plassering lengre inn i Bukta. Utlysning og valg av leverandør Kontrakt på utarbeidelse av skisseprosjekt for cruise- og flerbrukskai i Alta ble lyst ut i Doffin som åpen anbudskonkurranse 4. juli 2015, med anbudsfrist 21. august samme år. Innen fristen var det kommet inn anbud fra seks leverandører. Alle anbud oppfylte de formelle, obligatoriske kravene for å delta i konkurransen. Alle anbudene ble gjennomgått og vurdert i henhold til tildelingskriteriene pris, kompetanse i prosjektgruppen og oppdragsforståelse. Etter en samlet vurdering hadde Norconsult AS høyest skår og ble valgt som leverandør. Oppdragsavtale ble inngått i oktober Oppdraget har hatt flere leveranser i løpet av prosjektperioden og siste leveranse ble avlagt november d.å. Formål og hensikt Skisseprosjektets formål er å gi et beslutningsgrunnlag for å avgjøre om man skal gå videre i planleggingen med utbygging av ny cruise- og flerbrukskai i Alta, herunder å belyse muligheter og begrensninger for fremtidig cruisekai. Prosjektet skulle kartlegge og vurdere alternative lokaliseringer og kailøsninger for etablering av en ny cruisekai i Alta. Omfanget i prosjektet ble utvidet ved at man også skulle vurdere lokalisering utenfor Bukta, samt at løsningen skulle ha funksjon som flerbrukskai. Hensikten med skisseprosjektet er å beskrive en kailøsning som: Generelt bedrer kaikapasiteten i Alta indre havn Bedre kvalitet og kapasitet for cruiseanløp Unngå konflikt med sikkerhetsbestemmelsene fra Avinor. Muliggjøre for samtidige anløp av gods- og cruiseskip Legge til rette for ny og større aktivitet ved Terminalkaia. Side 2 av 7

3 Leveranser I skisseprosjektet skulle følgende aktiviteter gjennomføres: Behovsanalyse Konseptvalgsutredning Markedsundersøkelse Kostnadsberegning og finansieringsplan Anbefale kailøsning for utbygging Grafisk presentasjon og 3D modell Grunnundersøkelser Resultater Behov og valg av løsning Behovsanalysen tok utgangspunkt i hensikten med prosjektet og hvordan trafikk- og aktivitetsmønsteret i Alta havn forventes å utvikle seg i fremtiden. I dette arbeidet ble det vurdert ulike lokaliseringsalternativer for en cruise- og flerbrukskai. Følgende steder ble vurdert: Bukta Bossekop Møllenes Kvenvikneset Vurderingen viste at Bukta er best egnet som lokasjon for cruise- og flerbrukskai. Særlig gjelder det potensialet som flerbrukskai. Det ble bestemt å utrede følgende alternative utbyggingsløsninger i Bukta: 1. Fast kort kaipir plassert ved dagens flytekaianlegg 2. Kort flytende kaipir sørøst i Bukta 3. Lang flytende kaipir sørøst i Bukta 4. Strandkai i forlengelsen av Terminalkaia 5. Strandkai i forlengelsen av Marinekaia Det ble vurdert tre faste løsninger og to flytende løsninger. På grunn av store dimensjoner og dermed svært høye kostnader ble de flytende løsningene forkastet som realistiske alternativer. En kort fast kaipir plassert ved dagens flytekai er også kostnadskrevende samtidig som den vil være til hinder for trafikkavvikling til Terminalkaia. En ny strandkai i forlengelse av Terminalkaia bidrar lite til å unngå konflikt med sikkerhetsbestemmelsene fra Avinor. En slik løsning vil også medføre flytting av Hurtigbåtkaia, og skape begrensninger for plassering av flytekaier. Strandkai på vestsiden (utvidelse av Marinekaia) eliminerer problematikken knyttet til sikkerhetsbestemmelsene fra flyplassen. Anløp av cruiseskip vil ikke lenger blokkere for normal drift ved Terminalkaia. Løsningen gir 60 m ny kai og et nytt oppstillingsområde på land og gir tilfredsstillende effekt som flerbrukskai. Utvidelse av Marinekaia er den billigste løsningen av de fem alternativene. I alle alternativene er det tatt med kostnader til fremføring av vann og strøm, men ikke anlegg for bunkring av drivstoff. Marinekaia har allerede anlegg for bunkring av diesel. I forbindelse med valg av løsning er det også sett på muligheter for landstrøm til cruiseskip. Dette er svært kostnadskrevende (anslag fra Oslo havn antyder over 100 mill. kroner), samtidig som få cruiseskip er tilpasset landstrøm. Side 3 av 7

4 Det er ingen av alternativene som skiller seg ut som en soleklar vinner ut fra de krav (se kulepunkter under Formål og hensikt) som er gitt, men alt. 5 med sin avstand til flyplassen og at den ikke «stjeler» arealer for fremtidig industri vurderes som det foretrukne alternativet. Kostnadsbildet vil veie svært tungt i valg av kailøsning. Marked Som del av skisseprosjektet er det gjennomført en markedskartlegging og skisser på grove finansieringsanalyser for å si noe om det foreslåtte tiltaket er i tråd med ulike behov. Et utvalg aktører er kontaktet (perioden mai september 2016) og er blitt presenter skisseprosjektet for utvidelse av Marinekaia på en slik måte at de også har kunnet motta informasjon om ulike muligheter og egenskaper rundt Bukta som knutepunkt. Undersøkelsen startet med en bred definering av målgrupper. Om lag 60 aktører ble identifisert, gruppert og diskutert. Fra disse ble det innhentet kontaktopplysninger og ulike bakgrunnsinformasjon som kunne ha relevans opp mot behov ved Marinekaia og Bukta. Ut fra dette ble 20 aktører fulgt opp og forelagt skisser og muligheter som ligger rundt Marinekaia, Bukta og Alta der 15 av disse er dokumentert gjennom møtenotater. Generelt er den foreslåtte løsningen godt mottatt. Gode havneforhold, nærhet til flyplass, E6 og sentrum er egenskaper ved Bukta som det settes pris på. Økt kapasitet på havnesida vil bidra til økt fleksibilitet og gi et bedre tilbud til brukerne. Videre pekes det på muligheter til frigjøring og rendyrkning av arealbruk der eksempelvis cruiseaktører og passasjerer slipper og konkurrere med containere og trucker, og visa versa. En utvidelse av cruisekapasiteten på vestsida av Bukta vil også kunne bidra positivt opp mot ulike hensyn til flyplassen. De ulike bransjene peker på ulike funksjoner og innretninger i og rundt havna som kan bidra til ytterligere økt attraktivitet og bruk. Selv om planene er generelt godt mottatt, er det ingen av respondentene som umiddelbart kan gi konkrete tilbakemeldinger eller garantier på økt bruk eller etablering som følge av tiltaket. For Alta Havn som kommunalt foretak, vil tiltaket kunne gi økte inntekter over kai som følge av økt kapasitet, attraktivitet og omdømme. Flere aktører peker på at dette også bidrar til en rendyrking av havnearealene i Alta, noe som gjør arealene mer attraktive for godshåndtering, industri og annen aktivitet. Operativt vil en slik løsning kunne bidra til mer fleksibel effektiv drift og dermed en mer konkurransedyktig havn. Finansiering Det er, ut fra gitte forutsetninger, utarbeidet eksempler på grove kontantstrømmer. Hensikten med dette er å vise mulig pengestrømmer som drøftingsgrunnlag med utgangspunkt i marked og utviklingstrekk. I offentlige prosjekter er det vanlig å se på ulike virkninger og effekter for å vurdere om prosjektet gir verdier som gir samfunnsøkonomisk gevinst. For Alta Havn vil fokus være på inntektspotensialer over kai (ulike avgifter og vederlag) og bakenforliggende arealer (festeavgift, utleie og lignende) som følge av tiltaket. Hovedspørsmålet er om inntektene på sikt kan bli store nok til å betjene økte kostnader (kapitalkostnader og eventuelt økte driftskostnader). En utvidelse av marinekaia til cruise- og flerbrukskai (alternativ 5) er grovt kostnadsberegnet til ca. 52 millioner eks mva. For videre beregninger er det gjort flere forutsetninger, herunder at 39.4 millioner lånefinansieres. Øvrig finansiering forutsettes avklart med relevante offentlige tilskuddshavere. Side 4 av 7

5 Under gitte forutsetninger er det utarbeidet eksempler på ulike pengestrømmer (kontantstrømsanalyse) for å illustrere ulike effekter av investeringen. Dette som grunnlag for videre arbeid og for å få ulike bilder på mulige scenarioer, eksempelvis hvor store inntekter bør en ha for å betjene økte rente og avdrag som følge av investeringen. Scenario 1 - utbyggingsprosjektet gir ikke merinntekter for Alta Havn, hverken fra kai eller bakenforliggende areal. Dette innebærer ca. 15 millioner i renter og avdrag de 10 første årene, i snitt 1,5 millioner årlig som må dekkes inn gjennom eksisterende inntektekter. I tillegg kommer eventuelle kostnader til vedlikehold og drift som følge av tiltaket. Scenario 2 - Med merinntekter på 1 million (7 ekstra cruiseanløp og generell økt aktivitet) regnet fra tenkt driftssetting i 2019, vil kontantstrømmen være positivt første avdragsfrie år og deretter negativ i perioden Fra 2035 vil merinntektene dekke antatte utgifter og prosjektet vil ha positiv kontantstrøm. Alta havn vil kunne ha muligheter til å finansiere perioder med negativ kontantstrøm fra driften i kombinasjon med kassakreditt (eller annen brofinansiering, økte tilskudd etc). Akkumulert negativ kontantstrøm i 2034 er på ca 4,6 mill Scenario 3 - I scenario 3 er forutsetninger fra scenario 2 videreført, men i tillegg er det lagt inn en antagelse om tap av 7 cruiseanløp i konkurranse med andre havner hvis en ikke gjør noe (negativ konsekvens av 0-alternativet). Scenario 3 tar dermed også med verdien av at havna ikke taper cruisetrafikk ved å gjennomføre tiltaket. Merinntekter på 1,35 mill dekker ikke kapitalkostnadene de 5 første årene og kontantstrømmen er negativ i perioden Fra 2025 vil merinntektene dekke antatte utgifter og prosjektet vil ha positiv kontantstrøm. Avdragsfrihet første år gjør at akkumulert kontantstrøm sannsynligvis kan finansieres av Alta Havn, forutsatt positivt driftsresultat på øvrig virksomhet Alta Havn har utarbeidet grove kostnads,- og inntektsestimat på investeringer som vil bidra til økt tilrettelegging for fiskere og fritidsbåter i tilknytning til alternativ 5 Marinekaia. Dette øker totale investeringer (fra 52 til 57 mill) og dermed låneandelen (fra 39,4 til 43,5 mill). Scenario 4 I dette scenariet tas det med et grovt kostnadsestimat utarbeidet i forbindelse med tilrettelegging for fiskere og fritidsbåter i tilknytning til tiltaket (total kostnad 57 mill.). Her er det beregnet totale merinntekter på 1,47 mill. Dette vil dekke kapitalkostnadene fra Perioder med negativ kontantstrøm vil sannsynligvis kunne betjenes av Alta Havn KF ved positivt driftsresultat fra øvrige virksomhet og eventuelt kassakreditt/brofinansiering, økt tilskuddsandel eller lignende. Scenario 5 Det er blant annet knyttet usikkerhet opp mot andelen offentlige tilskudd samt diskutert behov for andre tiltak og marginer i tilknytning til alternativet. Det er derfor tatt utgangspunkt i scenario 4 på 57 mill. lagt på 3 mill. til eventuelt andre tillegg, opsjoner og behov/sikkerhet slik at totale investeringer er på 60 mill. Investeringen finansieres med 100 % lån. Merinntekter på 1,47 mill dekker ikke kapitalkostnadene før i Fra 2019 til og med 2035 er det akkumulert opparbeidet en negativ kontantstrøm på ca 8,5 millioner. For å komme frem til de ulike modellene som danner grunnlaget for beregning av pengestrømmer i de ulike scenarioene, er det gjort en rekke forutsetninger. Et videre arbeid bør fokusere på tiltak og informasjon som bidrar til redusert usikkerhet. Arbeid med å avklare mulig tilskuddsandel og renteutvikling er eksempel på usikkerhetsmomenter Side 5 av 7

6 Det største usikkerhetsmomentet knyttet il havneutvikling er typisk inntektsdelen. Det er ingen havner (med mulig unntak fra de største som Oslo Havn) som genererer inntekter over kai som kan forsvare større investeringer og kostnader med dette de første årene. Flere interessenter viser til ringvirkningsanalyser fra andre havner og påpeker at Bukta og Alta Havn er viktig for verdiskaping, arbeidsplasser og skatteinntekter. Ut fra vår vurdering av marked og grove oppstillinger av mulige pengestrømmer, synes det som grunnlaget er tilstede for å videreføre skisseprosjektet inn i et forprosjekt. Mulige aktiviteter i et videre arbeid er diskutert i prosjektgruppa Grunnundersøkelser Ut fra anbefaling gitt i del én av skisseprosjektet valgte havnestyret å gå videre med utvidelse av Marinekaia som løsning for ny cruise og- og flerbrukskai. Som del av det forberedende arbeidet ble det gjennomført grunnundersøkelser i området ved Marinekaia. Norconsult ble engasjert av Alta Havn for å utføre grunnundersøkelser for den planlagte byggingen av en sjøfylling og kai ved Marinekaia. Det er utført grunnundersøkelser i 9 posisjoner. Totalsondering er utført i 9 posisjoner 3 på land og 6 på sjø, supplert med trykksondering i 2 av posisjonene. Ved de undersøkte posisjonene på land kan løsmassene forenklet beskrives fra terrengnivå som: Middels faste til meget faste masser til berg. Dyden til berg og tykkelsen av løsmasser varierer. Det er registrert berg mellom 2,3 og 3,7 m dybde. Ifølge tolking av CPTU kan faste massene beskrives som grusig sand/sand og sandig silt/siltig sand. Ved de undersøkte posisjonene på sjø kan løsmassene forenklet beskrives fra terrengnivå som: Meget bløte til bløte masser, middels faste masser til faste masser til berg. Dyden til berg og tykkelsen av løsmasser varierer. Det er registrert berg mellom 2,3 og 4,9 m dybde fra sjøbunnen. Ifølge tolking av CPTU kan de bløte massene beskrives generelt som sandig silt/siltig sand og grusig sand/sand med organisk masser på toppen. Rapporten som er levert sammen med grunnundersøkelsen er kun en beskrivelse av grunnen og inneholder ikke geotekniske vurderinger. I samtaler med konsulent karakteriseres grunnforholdene som uproblematiske for gjennomføring av utbyggingen. Presentasjon og 3D modell Anbefalt løsning for ny cruise- og flerbrukskai skal i henhold til bestillingen presenteres grafisk og i 3D modell. 3D modellen er levert Alta havn som datafil med visningsprogram. Ved utarbeidelse av presentasjonsmateriell ble det bestemt å presentere en helhetlig plan for fremtidig innredning av havneanlegg i Bukta. Resultatet er en brosjyre som viser Bukta havneområde slik det kan se ut etter en fremtidig utbygging. Det er lagt vekt på å fremstille ny cruise og flerbrukskai. Side 6 av 7

7 Konklusjon Oppsummert anbefales følgende utbyggingsplan for Bukta: 1. Marinekaia forlenges og tas i bruk som hovedkai for cruiseskip. 2. Ved behov bygges ny strandkai sør for dagens Terminalkai, tilpasset utviklingen/etableringer på tilgjengelige landområder. RoRo-rampe kan inkluderes i konstruksjonen. 3. Hurtigbåtanlegget flyttes til sørøstre hjørne i Bukta. 4. Ny kai for kombibåter anlegges i sørøstre del av Bukta Regnskap Prosjektet hadde en økonomisk ramme på 1.3 mill. kroner. På grunn av lavere kostnader til grunnundersøkelser enn antatt, er prosjektet gjennomført til kr ,- I dette beløpet er det ikke beregnet noen kostnader for egeninnsats. Tabell 1. Prosjektregnskap Kostnader Konsulenttjenester ,- Grunnundersøkelser ,- Sum kostnader ,- Finansiering Kommunalt tilskudd 1) ,- Egenandel ,- Sum Finansiering ,- 1) Det er kun utbetalt kr ,- i tilskudd. Resterende beløp utbetales ved sluttrapportering Havnestyrets vurdering Skisseprosjektet er gjennomført i henhold til plan og innenfor budsjett. Havnestyret vil presentere plan for videreføring og organisering av prosjektet for kommunestyret i løpet av 1. kvartal Havnestyrets innstilling til kommunestyret: Alta havnestyre legger saken frem for Alta kommunestyre med slik innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner sluttrapport og prosjektregnskap for skisseprosjekt: Cruiseog flerbrukskai. 2. Havnestyret skal fremlegge plan for videreføring og organisering av prosjektet for kommunestyret innen 31. mars 2017 Side 7 av 7