Sentrale regnskapsprinsipper

Transkript

1 Sentrale regnskapsprinsipper

2 Grunnleggende regnskapsprinsipper Regnskapsprinsipp Transaksjonsprinsippet Opptjeningsprinsippet Sammenstillingsprinsippet Forsiktighetsprinsippet Hva prinsippet innebærer Alle transaksjoner skal regnskapsføres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet Inntekt skal resultatføres når den er opptjent Utgifter skal kostnadsføres i samme periode som tilhørende inntekt Urealisert tap skal resultatføres

3 Grunnleggende regnskapsprinsipper transaksjonsprinsippet og opptjeningsprinsippet Når har en transaksjon skjedd? Risiko og kontroll Transaksjonstidspunktet etter transaksjonsprinsippet vil normalt representere opptjeningstidspunkt for salg av varer og tjenester Normalt uproblematisk i boligselskaper Hva med tilskudd som er mottatt? Finansieringstilskudd og driftstilskudd

4 Grunnleggende regnskapsprinsipper - sammenstillingsprinsippet Utgifter skal kostnadsføres i samme periode som tilhørende inntekt Medfører ofte periodiseringer Hva skal inntektene i selskapet dekke? Er alle kostnadene som inntektene skal dekke inkludert? Er det behov for noen avsetninger?

5 Grunnleggende regnskapsprinsipper - forsiktighetsprinsippet Todelt hensyn bak prinsippet: Konkrete tilfeller, for eksempel tapskontrakter (prosjektvirksomhet), leieavtaler for ubenyttede lokaler, fremleieavtaler med tap Skjønnsmessige vurderinger ved utarbeidelse av regnskapet, for eksempel vurdering av tapsrisiko på utestående fordringer NRS 13 Usikre Forpliktelser og Betingede eiendeler

6 Kongruensprinsippet Alle inntekter og kostnader skal resultatføres Virkning av endring i regnskapsprinsipp og korrigering av feil fra tidligere år skal føres direkte mot egenkapitalen Forutsetning for å føre virkning av endring i regnskapsprinsipp og/eller korrigering av feil direkte mot egenkapitalen er at feilen er vesentlig Små foretak kan alltid regnskapsføre virkning av endring i regnskapsprinsipp og korrigering av feil fra tidligere år

7 Underregnskap

8 Underregnskap - hva er det? Eksempler på type underregnskap 1. Prosjektregnskaper 2. Brenselsregnskaper 3. Rehabiliteringsprosjekter Ulike underregnskaper kan ha ulike formål Krav fra aktører i forbindelse med mottatt tilskudd «Løfte ut» enkelte elementer fra regnskapet Vise mer detaljert oversikt over hvilke type kostnader som er påløpt 8

9 Prosjektregnskap For boligselskaper kan prosjektregnskap være aktuelt ved tilskudd fra Energifondet i forbindelse med klima- og energitiltak (Enova) Bokføringsforskriften til omhandler krav til prosjektregnskap Gjelder bygg- og anleggsvirksomhet Skal vise hvilke kostnader som er direkte knyttet opp mot prosjektet Kontrollspor må ivaretas Et prosjektregnskap viser også inntekter for prosjektet Prosjektets oppstarts- og avslutningsdato skal fremkomme

10 Brenselsregnskap Utgjør ofte en vesentlig balansepost i regnskapet Utfordring i praksis: tilstrekkelig dokumentasjon ihht krav i bokføringsloven...skal foreligge dokumentasjon av alle balanseposter med mindre de er ubetydelige (bkfl 11) Hvordan ville du som regnskapsfører dokumentert denne posten?

11 Rehabiliteringsprosjekter Regnskapsmessig behandling av et rehabiliteringsprosjekt er avhengig av type arbeid som gjøres En måte å sikre god oversikt over dette på, er å sette opp en type prosjektregnskap/underregnskap hvor man fordeler kostnadene på type arbeid Spesielt gunstig dersom et rehabiliteringsprosjekt medfører både kostnadsføring og aktivering, slik at splitten man velger å gjøre kan dokumenteres på en god måte Dokumentasjon ved en splitt må i tillegg inkludere en vurdering fra prosjektleder eller andre med tilsvarende innsikt i prosjektet

12 Rehabilitering Vedlikehold (SKTL 6-11) eller påkostning (SKTL 14-40)? Praksis på skatteområdet har vært lagt til grunn også på regnskapsområdet. Vedlikehold regnskapsmessig praksis: Arbeider som utføres for å bringe formuesgjenstanden tilbake i den stand den tidligere har vært i, enten som ny eller på et senere tidspunkt Påkostning regnskapsmessig praksis: Arbeider som fører formuesgjenstanden til en bedre stand enn den tidligere har vært i, selv om arbeidet ikke medfører noen verdiøkning på formuesgjenstanden 12

13 Eksempler - påkostning Hvert rehabiliteringsprosjekt må vurderes for seg, men erfaring tilsier at prosjekter som normalt balanseføres som påkostning er: Bygg av nye balkonger Innglassing av eksisterende balkonger Fasadeendring ved overgang fra panel til teglstein Rene påbygg på eiendommen 13

14 Eksempler - vedlikehold Hvert rehabiliteringsprosjekt må vurderes for seg, men erfaring tilsier at prosjekter som normalt kostnadsføres som vedlikehold er: Våtromsrehabilitering Maling av fasade/bytte av panel eller plater på fasade Forsterkning/puss av grunnmur/fundament Vedlikehold av uteareal Skifte av isolasjon i vegg og tak Bytte av heis 14

15 Andeler i boligselskaper

16 Andeler Flere boligselskaper eier andeler i andre selskaper, hvor de underliggende selskaper kan være driftssameier/tingsrettslige sameier (eks garasjelag, vaktmestersentraler eller lignende) Slike underliggende selskaper er å anse som felleskontrollerte virksomheter (FKV) eller tilknyttede selskaper (TS), og regnskapsmessig behandling av disse fremgår av regnskapsloven 5 17 og 5-18 Regnskapsloven angir tre ulike måter å innregne eierandeler på: Bruttometoden (kun tillatt for felleskontrollerte virksomheter) Kostmetoden (FKV + TS) Egenkapitalmetoden (FKV + TS)

17 Ulike eierposisjoner Felleskontrollert virksomhet/joint venture: når to eller flere selskaper har felles kontroll over virksomheten Foreligger en samarbeidsavtale mellom eierselskapene Tilknyttet selskap: som eier har man betydelig innflytelse, men ikke (felles) kontroll Over 20 % (stemmeberettiget) eierandel

18 Ulike innregningsmetoder Kostmetoden: Investeringen bokføres til kostpris. Nedskrivning må vurderes Bruttometoden: Tar inn andel inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld Egenkapitalmetoden: tar inn andel av resultatet og andel av egenkapitalen Praksis på området for boligselskaper er gjerne at man benytter bruttometoden eller egenkapitalmetoden

19 Avstemminger

20 Man bør ha et forhold til alle poster i regnskapet Man må alltid ha et bevisst forhold til hva som ender opp i både resultatregnskapet og balansen Kontrollspørsmål man alltid bør stille seg: Er denne posten rimelig ut i fra hva jeg kjenner til om selskapet? Hvorfor har den endret seg fra tidligere år? Hvorfor har den ikke endret seg som forventet? Gode kontrollspørsmål sikrer et mer riktig regnskap

21 Gode rutiner knyttet til avstemminger løpende gjør jobben i årsoppgjøret enklere Alle vesentlige balanseposter bør avstemmes månedlig/kvartalsvis Unngår at det akkumulerer seg differanser man ikke finner ut av Sikrer at regnskapet løpende er mer riktig Det anbefales at man har noen andre som tar en kvalitetssjekk på regnskapet og tilhørende dokumentasjon Sjekklister

22 Hvorfor lager man en avstemming? Man får bekreftet at saldoen er riktig Lovkrav om at balanseposter skal være dokumentert kreves implisitt en avstemming da differanser skal forklares Revisjon går mer effektivt

23 Hva er en avstemming? Beløp i saldobalansen skal bekreftes, så den må avstemmes mot noe Ikke tilstrekkelig med spesifisert hovedbok 3 nivåer må være på plass for å ha en avstemming: Stille opp saldo fra begge avstemmingsgrunnlagene og regne ut differansen Spesifisere transaksjonene som utgjør differansen Forklare hva eventuelle differanser består av (dato, bilagsnummer, beløp og beskrivelse)

24 Kravene til dokumentasjon finner man i bokføringsregelverket Bokføringsloven 11: alle balanseposter med mindre de er ubetydelige skal dokumenteres Bokføringsforskriften kapittel 6 spesifiserer utvalgte balanseposter: Varelager Bankinnskudd, lånegjeld, kontanter etc Finansielle instrumenter Avsetninger, nedskrivninger etc NBS 5 dokumentasjon av balansen gir ytterligere veiledning Dokumentasjonskravene er knyttet til årsregnskapet, men løpende avstemminger sikrer at denne jobben er enklere ved årsslutt.

25 Hvorfor dokumentere balansen? Regnskapet består av en rekke påstander dokumentasjonen skal underbygge følgende påstander: Fullstendighet alle balanseposter er bokført Realitet kun balanseposter som eksisterer og gjelder den bokføringspliktige er bokført Nøyaktighet balansepostene er korrekt bokført, herunder riktig periodisert og verdsatt

26 Vi revisorer bekrefter regnskapspåstander gjennom mottatt dokumentasjon Regnskapspåstand Eksistens Tilhørighet Verdsettelse Fullstendighet Presentasjon og klassifisering Balansen Forklaring Representerer en reell eiendel på balansedagen Representerer en rettighet eller forpliktelse som tilhører selskapet Eiendeler og gjeld er vurdert til kronebeløp ihht aksepterte vurderingsregler Alle eiendeler, gjeld og egenkapital er inkludert i balansen Riktig beskrevet i balansen (klassifisering, omtale) og noteopplysninger

27 Vi revisorer bekrefter regnskapspåstander gjennom mottatt dokumentasjon Regnskapspåstand Gyldighet Nøyaktighet/riktig måling Fullstendighet Presentasjon og klassifisering Resultatregnskapet Forklaring Posten vedrører selskapet og den aktuelle perioden. Er parallell til eksistens og tilhørighet for en balansepost Alle inntekter og kostnader i perioden er registrert med riktig beløp. Tilsvarer riktig verdsettelse av en balansepost Alle gyldige resultatelementer er inkludert i resultatet Postene er riktig klassifisert og omtalt i resultat og notene

28 Dokumentasjon utvalgte poster: Bygg Anleggskartotek Tilganger/nybygg: Kjøpskontrakter Inngående faktura Vurderingsnotat påkostning/rehabiliering Verdivurdering: Snittberegning med utgangspunkt i gjennomsnittlig kvadratmeterpris? Eksterne bekreftelser? (Valgt avskrivningsprofil)

29 Dokumentasjon utvalgte poster: Varige driftsmidler Driftsmiddelkartotek Tilganger: Inngående faktura Avganger: salgsdokumenter/notat vedrørende skroting Verdivurdering bør ha et forhold til dette. Er samtlige driftsmidler i bruk? Valgt avskrivningsprofil

30 Dokumentasjon utvalgte poster: Bank, lånegjeld og kontanter Årsoppgaver fra bank Kontantbeholdning: skal telles opp ved årets slutt. Det skal fremgå av dokumentasjonen hvem som har talt opp, og når dette er gjennomført. Eventuelle differanser skal forklares. Ikke unormalt med åpne poster her (differanser i avstemmingen)

31 Dokumentasjon utvalgte poster: andre kortsiktige fordringer Ofte en samlepost som kan bestå av ulike ting Forskuddsbetalte kostnader: dokumenteres med underliggende faktura, og eventuelt angivelse av hvordan fakturaen er periodisert. Andre fordringer: dokumenteres opp med avtaler, utleggsdokumentasjon etc Tapsvurdering: er det en risiko for at man ikke får innbetalt hele fordringen?

32 Dokumentasjon utvalgte poster: annen kortsiktig gjeld Ofte en samlepost som kan bestå av ulike ting Påløpte kostnader: Grunnlag for avsetningen kan være en faktura eller en skjønnsmessig vurdering Skyldige beløp mellom selskaper: dokumenteres gjerne med en avregning mellom selskapene som viser skyldig beløp Skyldige feriepenger/skyldig lønn: dokumenteres med feriepengeliste/spesifikasjon som viser skyldig lønn Andre kortsiktige gjeldsposter, eks brenselregnskap/brenselavregning: Dokumentasjon må vise spesifikasjon og underbygges med tilhørende underliggende dokumentasjon

33 Dokumentasjon utvalgte poster: skyldig offentlige avgifter Skyldig AGA og skattetrekk: dokumenteres med innsendte a- meldinger Skyldig MVA: Dokumenteres med innsendt terminoppgave

34 Dokumentasjon utvalgte poster: diverse langsiktige fordringer og gjeld Garasjeinnskudd/depositum/andre typer innskudd og langsiktige fordringer Avtaler ligger ofte til grunn og er en del av dokumentasjonen Hvem er gjeld til/fordring på? Er posten reell? Er det noen vilkår som ligger til grunn for posten er disse vilkårene fortsatt til stede?

35 Noteopplysninger

36 Noteopplysninger Gjeldende regelverk for borettslag og boligsameier Formålet med noteopplysninger Aktuelle noteopplysninger for borettslag og boligsameier Utarbeidelse av noteinformasjon diskusjonscase og utvalgte områder

37 Gjeldende regelverk for borettslag og boligsameier Hvilke regelverk er aktuelle når det kommer til noteopplysninger for borettslag og boligsameier? Regnskapsloven Eierseksjonsloven Forskrift om årsregnskap og årsberetning for borettslag

38 Gjeldende regelverk for borettslag og boligsameier Lov om årsregnskap m.v (Regnskapsloven) RL 1-2.8: Regnskapspliktige etter denne loven er boligbyggelag, borettslag og eierseksjonssameier som nevnt i eierseksjonsloven 44 annet ledd. Lov om eierseksjoner (eierseksjonsloven) ESL 44.2: I sameier med 21 eller flere seksjoner skal styret sørge for at det blir ført regnskap og utarbeidet årsregnskap og årsberetning i samsvar med bestemmelsene gitt i eller i medhold av regnskapsloven. Det samme gjelder sameier med ni eller flere seksjoner der mindre enn tre fjerdedeler av seksjonene er boligseksjoner.

39 Gjeldende regelverk for borettslag og boligsameier forts. Forskrift om årsregnskap og årsberetning for borettslag Forskriftens 1: Forskriften gjelder for sammenslutning organisert som borettslag etter lov 6. juni 2003 nr 39. Bestemmelsene i denne forskrift gjelder i tillegg til lov om årsregnskap mv (regnskapsloven) ved utarbeidelse av årsregnskap og årsberetning i borettslag dersom ikke annet er fastsatt i forskriften her.

40 Formålet med noteopplysninger Noteopplysninger er tilleggsopplysninger til årsregnskapet som skal bidra til at brukerne får en bedre forståelse av de ulike delene av årsregnskapet. Tilleggsopplysninger skal gis dersom de er nødvendige for å bedømme selskapets stilling og resultat, og som ikke fremgår av årsregnskapet for øvrig (regnskapsloven 7.1)

41 Formålet med noteopplysninger forts. Hvem er brukerne av årsregnskapet til et boligselskap? Dagens beboere? Potensielle fremtidige beboere? Andre? Hvilken informasjon er brukerne mest opptatt av? Innkrevde felleskostnader? Kostnader? Gjeld? Eiendeler?

42 Aktuelle noteopplysninger for borettslag og boligsameier Regnskapsloven kapittel 7 Små foretak kan gi opplysninger i tråd med regnskapsloven 7-35 til 7-45 Forskrift om årsregnskap og årsberetning for borettslag 5

43 Aktuelle noteopplysninger for borettslag og boligsameier Notekrav ihht Regnskapsloven Kommentar 7-35: Regnskapsprinsipper Må tilpasses det enkelte selskap 7-36: Konsern, tilknyttede selskaper mv 7-37: Virkelig verdi av finansielle instrumenter Kan være aktuelt ved eierandeler i andre selskaper Sjelden aktuell for boligselskaper 7-38a: Finansielle derivater Sjelden aktuell for boligselskaper 7-38: Spesifisering av resultatregnskapet Særskilt krav om spesifisering av lønnskostnader 7-39: Anleggsmidler Bygg, driftsmidler 7-40: Fordringer, gjeld, garantiforpliktelser Forfallsstruktur på fordringer og gjeld, og opplysninger om garantiforpliktelser som ikke er regnskapsført

44 Aktuelle noteopplysninger for borettslag og boligsameier forts Notekrav ihht Regnskapsloven 7-41: Ekstraordinære inntekter og kostnader Kommentar Sjelden aktuell for boligselskaper 7-42: Antall aksjer, aksjeeiere mv Kun aktuell for boligaksjeselskap 7-43: Antall ansatte Ofte inkludert i samme note som 7-38 (spesifikasjon av lønnskostnader) 7-43a: Obligatorisk tjenestepensjon Skal positivt bekreftes at selskapet har en ordning som tilfredsstiller kravene dersom aktuelt 7-44 Ytelser til ledende personer Inkluderer ytelser til styremedlemmer 7-45 Lån og sikkerhetsstillelse til ledende personer, aksjeeiere mv Sjelden aktuell for boligselskaper

45 Aktuelle noteopplysninger for borettslag Notekrav ihht Forskrift om årsregnskap og årsberetning for borettslag Kommentar Disponible midler Ikke krav dersom spesifisert i egen regnskapsoppstilling Honorar til forretningsfører Ikke krav dersom dette er spesifisert på egen linje i resultatregnskapet Aksjer og andeler Dersom BRL eier over 10 %, eller dersom investeringen utgjør mer enn 50 % av BRLs egenkapital Øremerkede bankinnskudd Ikke krav dersom spesifisert i balansen Leie av anleggsmidler Dersom leieavtalen er av vesentlig betydning for driften til BRL

46 Aktuelle noteopplysninger for borettslag forts. Notekrav ihht Forskrift om årsregnskap og årsberetning for borettslag Kommentar Vedlikehold og påkostning Spesifikasjon. Eventuell vedlikeholdsavsetning skal spesifiseres særskilt Varige driftsmidler Anskaffelseskostnad og anskaffelsesår Anleggsmidler Ses i sammenheng med RL 7-39 spesifikasjon pr anleggsmiddel eller pr gruppe anleggsmiddel Langsiktig gjeld Lånebetingelser, nedbetalingsplan og IN-ordning Negativ egenkapital Krever omtale knyttet til virkelig verdi

47 Utarbeidelse av noteinfomasjon ABC Borettslag er et veldrevet borettslag med aktive og engasjerte personer i styret. Styret avholder månedlige styremøter, og en gang i halvåret avsluttes styremøtene med en bedre middag på byen. Borettslaget betaler middagene. Styremøtet hvor regnskapet signeres avholdes på Color Fantasy, i forbindelse med en helgetur til Kiel. I tillegg til styremedlemmene deltok også deres respektive ektefeller/samboere. Borettslaget betaler turen for alle sammen. Du skal utarbeide notene for borettslaget. Vil ovennevnte informasjon ha effekt for notene, og hvorfor?

48 Utarbeidelse av noteinfomasjon Ola Nordmann er styreleder i ABC Borettslag Ola har bodd i borettslaget i 50 år, og er i dag pensjonist. Ola jobbet tidligere som håndverker. Ola er genuint glad i borettslaget sitt, og ønsker at det til enhver tid skal se pent og velstelt ut. Han påtar seg derfor mindre vedlikeholdsoppdrag for borettslaget etter avtale med styret. For dette får Ola betalt pr time. Timesatsen bestemmes av styret. Du skal utarbeide notene for borettslaget. Vil ovennevnte informasjon ha effekt for notene, og hvorfor?