Sakskart til møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Fylkestingssal øst Møtedato Tid 14:00

2

3 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 36/16 Høringsutkast - regional planstrategi /16 Høringsforslag - Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus /16 Planprogram, regional plan for klima og energi - politisk involvering 39/16 Hydrogenstrategien i Energimeldingen 40/16 Nettverk for grønn verdiskaping og reduserte klimagassutslipp. 41/16 Ny fiskekultiveringsbestemmelse i Akershus 42/16 Søknad - Økologisk mat i storhusholdninger (ØQ-prosjektet) 43/16 Søknad om tilskudd til drift av MS Øyeren /16 Økonomisk bidra til gjennomføring av Osloregionens profileringsstrategi 45/16 Regionale forskningsfond hovedstaden. Årsrapport /16 Årsrapport 2015 Akershus Reiselivsråd 47/16 Studietur for Hovedutvalg for plan, næring og miljø29. og 30. september 2016 Orienteringsnotater 2/16 Klimasats - støtte til klimasatsing i kommunene 3/16 Evaluering av CHIC-prosjektet NB! Fra kl. 13:30 blir det gjort en redegjørelse fra Ruter om hydrogenbussprosjektet i salen.

4 Sakertilbehandling

5 Sakertilbehandling

6 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg /16 Hovedutvalg for samferdsel /16 Hovedutvalg for plan, næring og miljø /16 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /16 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 10/16 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 9/16 Eldrerådet Forslag til regional planstrategi til offentlig ettersyn Forslag til vedtak Forslag til regional planstrategi for Akershus legges ut til offentlig ettersyn med hjemmel i plan og bygningsloven 7-2 og 8-3 med høringsfrist 1. september Sammendrag Den regionale planstrategien for Akershus fastsetter hvilke regionale planer som skal utarbeides eller revideres i perioden Prioriteringene i planstrategien er basert på regionale utviklingstrekk og utfordringer i Akershussamfunnet, pågående planarbeid, og innspill fra statlige, fylkeskommunale og kommunale organer. Det er i planperioden vedtatt 4 regionale planer, og det vil bli vedtatt ytterligere tre til i løpet av 2016 og vinteren For å nå målene i de regionale planene er det av stor betydning at fylket har fokus på å følge opp handlingsprogrammet i de regionale planene. Oppfølgingen skjer i samarbeid med aktører i ulike regionale partnerskap. Regional planstrategi for inneværende periode vil derfor prioritere oppfølging av vedtatte planer og ferdigstilling av pågående planprosesser. Det igangsettes ikke arbeid med noen nye regionale planer utover det planbehovet som ble identifisert i regional planstrategi

7 Folkehelse og integrering er overgripende temaer som skal følges opp i alle regionale planer. Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus skal legge føringer for andre regionale planer. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger I henhold til plan og bygningsloven skal regional planstrategi utarbeides en gang i hver valgperiode og vedtas innen ett år etter konstituering av nytt fylkesting. Den regionale planstrategien for Akershus skal derfor revideres for inneværende valgperiode. Den regionale planstrategien fastsetter hvilke regionale planer som skal utarbeides eller revideres i perioden Forslag til høringsutkast basert på regional planstrategi Det vises til FU-sak 141/2015og 243/15 om arbeidet med å revidere regional planstrategi og forslag til tilnærming. Fylkesrådmannen foreslår i disse sakene at det legges opp til en prosess der fylkeskommunen sammen med staten og kommunene fokuserer på å ferdigstille og følge opp de nylige vedtatte regional planene. På bakgrunn av vedtakene fattet i FU har det vært gjennomført en relativt enkel prosess. I februar deltok administrasjonen fra både stat, fylke og kommunene på plantreff. Plantreffet ble gjennomført som et dialogseminar over to dager, der 140 planleggere deltok. Seminaret drøftet det regionale planbehovet basert på samfunnsutfordringer og langsiktige utviklingstrekk. Det var bred enighet om at det er viktig å samarbeide om å ferdigstille og følge opp de regionale planene som er vedtatt i regionale planstrategi Det har også vært administrative møter med Oslo kommune og Østfold fylkeskommune der felles utfordringer og behovet for å utarbeide felles regionale planer ble diskutert. I påvente av en regionreform som skal utredes i kan det være mest hensiktsmessig å avvente plansamarbeid over fylkesgrensene. Det har også vært gjennomført et internseminar i Akershus fylkeskommune for å sikre god koordinering og oppfølging av regionale planer på tvers av fagavdelingene. Regional planstrategi skal presenteres for regionrådene i mai og juni. Regional planstrategi sendes på høring i juni til september. Status i arbeidet med regionale planer Regional planstrategi for Akershus ble vedtatt i fylkestinget 11.februar De valgte temaområdene som ble prioritert i regional planlegging var: Utdanning og næringsutvikling Bomiljø, mangfold og inkludering Klima og miljø Areal og transport I regional planstrategi for ble det besluttet at det skulle arbeides videre med 10 regionale planer. Figuren under viser status for arbeidet med de regionale planene per april 2016.

8 Det er i planperioden vedtatt 4 regionale planer, og det vil bli vedtatt ytterligere tre i løpet av høsten 2016 og vinteren Et arbeid med en regional plan for klima og energi er igangsatt og skal ferdigstilles høsten Det vil i dette arbeidet legges opp til en bred prosess for å utforme en klima- og energipolitikk for fylket. Regional planstrategi for omtaler to regionale planer hvor planarbeidet ennå ikke er påbegynt. 1. Regional plan for utdanning og kompetanse sett i forhold til næringsutvikling er ikke igangsatt pga. stor arbeidsmengde og manglende ressurser. 2. Regional plan for kystområdene langs Oslofjorden i Akershus ble av fylkesutvalget i mai 2014 (FU-55/14) vedtatt utsatt av hensyn til ressurser både internt i fylkeskommunen og i partnerskapet. Oppfølgingen av disse skal avklares i forbindelse med regional planstrategi for Akershus Langsiktige utviklingstrekk og utviklingsmuligheter og prioriterte plantemaer Akershus har utarbeidet en rekke statistikk- og analysehefter om utviklingstrekk og utfordringer. I høringsutkastet som følger vedlagt er de viktigste regionale utviklingstrekkene gjengitt. I analysen og vurderingene av statistikken er det vurdert om det har skjedd endringer i samfunnet som krever at Akershussamfunnet tar tak i nye plantema. Ut i fra en generell vurdering kan man si at Akershussamfunnet står ovenfor de samme utfordringer og problemstillinger som for fire år siden. Utfordringene knyttet til vekst må løses og muligheten veksten gir må utnyttes og videreutvikles. Det foreslås derfor at temaene i regional planstrategi for videreføres (se kap. 4 i vedlagt høringsforslag). Integrering og folkehelse er sektorovergripende tema som bør være overordnede føringer i all planlegging. Fylkets evne til å tilrettelegge for folkehelse og inkludering vil ha stor betydning for den langsiktige samfunnsutviklingen.

9 Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus inneholder viktige strategiske og strukturelle føringer. Disse føringene skal legges til grunn for andre regionale planer for å tilstrebe en helhetlig og koordinert regional politikk. Vurdering av behovet for nye planer og revidering og oppføling av vedtatte planer For å nå målene i de regionale planene er det av stor betydning at partene i plansamarbeidet har fokus på å følge opp handlingsprogrammet i de regionale planene. En aktiv jobbing med oppfølging vil gi de regionale planene legitimitet og funksjon som strategisk styringsverktøy. En slik oppfølging krever store ressurser fra både stat, fylke og kommuner. Akershus fylkeskommune vil her påta seg et spesielt ansvar for å tilrettelegge og bistå stat og kommune og ulike regionale partnerskap i oppfølgingen av planene. Regional planstrategi for inneværende periode vil derfor prioritere som følger ; - Oppfølging av vedtatte regionale planer i samarbeid med partene i planarbeidet. - Ferdigstilling og gjennomføring av pågående planprosesser. - Det igangsettes ingen nye regionale planer utover det planbehovet som ble identifisert i regional planstrategi Planarbeid innen de prioriterte temaområdene for Areal og transport Oslo og Akershus vedtok i desember 2015 en felles regional plan for areal- og transport for Oslo og Akershus. Planen har et omfattende handlingsprogram som i perioden skal rulleres årlig og følges opp av partene i plansamarbeidet. Akershus fylkeskommunen har som planeier sammen med Oslo kommune en spesiell rolle i oppfølgingen av planen. Regional plan for handel, service og senterstruktur er under utarbeidelse og vil bli sendt på høring høsten Denne regionale planen er basert på føringene i areal- og transportplanen. Planen skal trekke opp mål, strategier og tiltak for lokalisering av offentlig og privat tjenesteyting i Akershus, og i tillegg utdype rolledelingen mellom regionale byer og prioriterte tettsteder i Akershus. Innenfor politikkområdet areal og transport, vil oppfølging av de vedtatte planene prioriteres. Behovet for å revidere handlingsprogrammet vurderes årlig i samarbeid med stat, fylke og kommune. Utdanning og næringsutvikling Den regionale planen for innovasjon og næringsutvikling ble vedtatt av fylkestinget i Akershus i juni 2015, og av Oslo bystyre i desember I samarbeid med partnerskapet jobbes det nå med å følge opp handlingsprogrammet. Handlingsprogrammet rulleres årlig. I regional planstrategi for ble det vedtatt at det skulle utarbeides en regional plan for utdanning og kompetanse sett i forhold til næringsutvikling. Hensikten med planen er å utvikle en helhetlig og strategisk utdanningssatsing der hele opplæringsløpet grunnskole, videregående opplæring, fagopplæring, universitet og høyskole ble sett i sammenheng. Planen skulle stimulere til et tverrsektorielt samarbeid i arbeidet med å styrke konkurransekraften i regionens næringsliv og sikre høyest mulig deltagelse i arbeids- og næringslivet for innbyggerne. Et arbeid med et planprogram for den regionale planen ble startet opp våren 2012 og sendt på høring. Planarbeidet ble imidlertid satt på vent uten at planprogrammet ble endelig vedtatt. I

10 planprogrammet avklares utredningsbehov, planens formål, deltakelse og prosess mer detaljert (sak 2011/24310). Siden 2012 er det utarbeidet flere strategiske styringsdokumenter internt og gjennomført utviklingsprosjekt internt i fylkeskommunen som i stor grad overlapper med de intensjoner og mål som opprinnelig var lagt inn i dette planarbeidet: Prosjektet Skolestruktur i et 20-årsperspektiv (siden 2014) Strategiplan 2016 for Yrkesfagløftet Plan for videregående opplæring (rulleres årlig) Kartleggingsprosjekt samarbeid skole og næringsliv Spørsmålet er nå om det stadig er behov for å igangsette arbeidet med en regional plan for utdanning og kompetanse sett i forhold til næringsutvikling. I vurderingen er det tatt utgangspunkt i planprogrammet som ble sendt på høring i Ut fra beskrivelsen i forslaget til planprogram kan vi se at prosjektet «skolen i et 20-års perspektiv» og strategi for yrkesfagløftet i stor grad følger opp flere av målsettingene og problemstillingene en i utgangspunktet søkte å løse gjennom denne regionale planen. Samtidig blir det samme regionale partnerskapet som det var tenkt å mobilisere i dette regionale planarbeidet allerede mobilisert i oppfølgingen av Regional plan for innovasjon og nyskapning i Oslo og Akershus. Denne planen er utarbeidet i samarbeidet med et bredt regionalt partnerskap som involverer høyere utdanningsinstitusjoner og næringslivsaktører. Det regionale partnerskapet som følger opp regional plan for innovasjon og nyskaping ser store fordeler ved å samordne sitt arbeid med tema som opprinnelig var tenkt lagt inn i en egen regional plan for utdanning, og kompetanse sett i forhold til næringsutvikling. Denne samordningen gjelder særlig i forhold til oppfølgingen overfor universitets- og høyskolesektorens aktører, samt aktører i forsknings- og instituttsektoren. Det som gjenstår er å gjennomføre tiltak som kan a) styrke og forplikte samarbeidet mellom næringsliv, skole, og høyere utdanningsinstitusjoner og b) kan være grunnlag for en regional vurdering av arbeidslivets kompetansebehov. Intensjonen med en regional plan er å utarbeide en felles regional politikk som forplikter både stat, fylke og kommune. I arbeidet med regionale planer kan en avklare hvordan de ulike partene skal arbeide sammen for å utvikle og koordinere ansvaret for en helhetlig satsing på utdanningsløpet sett opp i mot næringslivets framtidige kompetansebehov. Fylkeskommunene har ansvaret for å koordinere og samordne ulike parter for å utforme en helhetlig regional politikk. Når de regionale partnerskapsaktørene mener at koordineringen kan gjennomføres innenfor rammen av oppfølgingen av allerede eksisterende regionale planer er dette et viktig signal både å ta hensyn til og å utnytte videre. Alternativt kan det diskuteres om dette strategiske arbeidet likegodt kan gjennomføres som en del av oppfølgingen av regional plan for innovasjon og nyskapning. I så fall må det vurderes om denne planen må revideres i tråd med dette. Bomiljø, inkludering og mangfold Fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus Spor for framtiden ble vedtatt i 2007 og fikk status som regional plan i Et nytt handlingsprogram med tiltak ble vedtatt i Det tas sikte på å videreføre den regionale planen med nødvendige oppdateringer og endringer. Det prioriteres å arbeide med strategier i planen og utarbeide et nytt handlingsprogram for Arbeidet starter i 2017.

11 Planen er et redskap til å ta vare på og bruke de store kulturminneverdiene i fylket på en god og langsiktig måte. Den avklarer roller og ansvar, og gir større forutsigbarhet for kommunene og utbyggere. Regional plan for fysisk aktivitet idrett, friluftsliv i Akershus forventes vedtatt høsten Strategiene gir føringer for en samordnet og helhetlig politikk for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Handlingsprogrammet vil inneholde regionale kriterier for spillemidler som skal prioritere friluftsliv, nærmiljø og regionale anlegg. Handlingsprogrammet rulleres årlig. Klima og miljø Regional plan for vannforvaltning Glomma vannregion ble vedtatt i fylkestinget desember 2015 og skal i løpet av august 2016 godkjennes av klima og miljødepartementet i samarbeid med øvrige departementer. Planen har et tilhørende tiltaksprogram og årlige handlingsprogram. Det skal gjøres årlige rapporter på tiltaksgjennomføring. Planen skal rulleres i 2021 og arbeidet med rullering starter i løpet av valgperioden. Vannforvaltningsplanen er en statlig pålagt plan som er basert på Vannforskriften. Vannforskriften gjennomfører EUs rammedirektiv for vannforvaltning. Regional plan for masseforvaltning er forventet vedtatt høsten Dette er en regional plan som er etterspurt av kommunene for å få en helhetlig håndtering og forvaltning av byggeråstoff. I handlingsprogrammet ligger en rekke oppgaver som krever innsats og ressurser å følge opp for både kommuner, fylkeskommunen og staten. Planprogrammet for Regional plan for klima og energi i Akershus - På vei mot et fossilfritt Akershus i 2050, ble vedtatt våren Et arbeid med regional plan for klima og energi er igangsatt. Planen skal vedtas høsten Planen har til hensikt å utvikle strategier og identifisere tiltak for å nå klimamålene. Tiltak og ansvar for gjennomføring vil utarbeides i de årlige handlingsprogrammene. Tiltak i handlingsprogrammet vil kobles direkte mot tiltak som gis støtte i Akershus fylkeskommunes miljøfond. I regional planstrategi ble det vedtatt at det skulle utarbeides en Regional plan for kystområdene langs Oslofjorden med oppstart FU vedtok i sak 55/2014 at planarbeidet skulle utsettes til revidering av regional planstrategi. Årsaken til utsettelsen var at flere regionale planarbeid var under utarbeidelse, noe som krevde store ressurser fra partnerskapet og Akershus fylkeskommune som planeier. Da kystsonen i Akershus grenser opp mot både Østfold, Oslo og Buskerud kan det være nyttig å avklare om det bør utarbeides en felles regional plan for indre Oslofjord. I forbindelse med regionreformen arbeides det med ulike alternativer for sammenslåing av fylkene. I den forbindelse kan det være hensiktsmessig å avvente igangsetting av en kystsoneplan til resultatet av regionreformen foreligger. Kystsoneplanen for Indre Oslofjord utsettes til revidering av regional planstrategi i Fylkesrådmannens anbefalinger Det er i planperioden vedtatt 4 regionale planer, og ytterligere tre vil bli vedtatt i løpet av 2016 og vinteren Disse planene følger i stor grad opp de utfordringer vi har identifisert i Akershussamfunnet.

12 I regional planstrategi for er det to regionale plane planer som ennå ikke er påbegynt. Når det gjelder regional plan for utdanning og kompetanse sett i forhold til næringsutvikling anbefaler fylkesrådmannen at dette arbeidet blir gjenopptatt. Dette planarbeidet er viktig for å styrke samarbeidet med utdannings, arbeidsmarkeds- og næringsaktørene på tvers av sektorer. For å nå målene i kompetansepolitikken er det behov for tett samarbeid om utvikling av strategier og prioriteringer, tiltak og virkemidler. En regional plan er forpliktende for stat, fylke og kommune og kan bidra til en langsiktig strategisk satsing. Det foreslås at Regional plan for kystområdene langs Oslofjorden utsettes i påvente av resultatet av regionreformen. Det er lite hensiktsmessig å starte et langsiktig planarbeid på dette området før avklaringene om fylkessammenslåinger foreligger. Folkehelse og integrering er viktig tverrsektorielle tema som bør med i alle de regionale planene. I oppfølgingen av regionale planer blir det spesielt viktig å sørge for at disse perspektivene blir tatt hensyn til. God folkehelse og en vellykket integrering har stor betydning på samfunnsutviklingen. Basert på utfordringsbildet og innspill fra stat og kommune anbefales det at det ikke igangsettes arbeid med nye regionale planer utover det planbehovet som ble identifisert i regional planstrategi For å nå målene i disse regionale planene er det av stor betydning at fylket har fokus på å følge opp handlingsprogrammet i de regionale planene. Oppfølgingen skjer i samarbeid med aktører i de ulike regionale partnerskapene. For å lykkes i arbeidet med å mobilisere partene i planarbeidet, er det viktig ikke å ha for mange regionale planer. Mange planer vil gjøre koordineringen på tvers krevende og arbeidet med forankring vil bli vanskelig. Det kreves også store ressurser fra både kommune, stat og fylkeskommune å gjennomføre planene. Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus legger føringer for andre regionale planer. Hensikten er å legge til rette for en helhetlig, koordinert og forutsigbar regional planlegging i Akershus. Fylkesrådmannen mener at det prioriterte planarbeidet i Akershus fylkeskommune er i samsvar med de nasjonale forventningene til regional planlegging. Oslo, Saksbehandler: Helene Øvrelid Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1 Forslag til regional planstratgi

13 Regional planstrategi for Akershus Forslag til høringsutkast

14 Regional planstrategi for Akershus Innhold REGIONAL PLANSTRATEGI FOR AKERSHUS Oppsummering 2 1 Om regional planstrategi og regional planer 4 2 Status for oppfølging av regional planstrategi Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 8 4 Viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer Kunnskapsgrunnlaget for regional planstrategi Sterk befolkningsvekst er en utfordring og en mulighet Areal og transport Utdanning og næringsutvikling Klima og miljø 17 5 Prioriterte temaområder og planspørsmål for perioden Valg av plantema Behovet for nye planer og revidering og oppfølging av vedtatte planer 20 6 Oppfølging av prioriterte temaområder Areal og transport Utdanning og næringsutvikling Bomiljø, inkludering og mangfold Klima og miljø 32 1 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

15 Regional planstrategi for Akershus Oppsummering Regional planstrategi Den regionale planstrategien fastsetter hvilke regionale planer som skal utarbeides eller revideres i perioden Prioriteringen av planarbeid er basert på regionale utviklingstrekk og utfordringer i Akershussamfunnet, eksisterende planarbeid, og på innspill fra statlige, fylkeskommunale og kommunale organer. Det er i planperioden vedtatt 4 regionale planer, og det vil bli vedtatt ytterligere tre til i løpet av 2016 og vinteren For å nå målene i disse regionale planene er det av stor betydning at fylket har fokus på å følge opp handlingsprogrammet i de regionale planene. Oppfølgingen skjer i samarbeid med aktører i ulike regionale partnerskap. Regional planstrategi for vil prioritere følgende planarbeid: 1. Samarbeid om oppfølging av regionale planer som allerede er vedtatt 2. Gjennomføring og ferdigstilling av pågående planprosesser 3. Det igangsettes ingen nye regionale planer utover det planbehovet som ble identifisert i regional planstrategi Folkehelse og integrering er overgripende tema som skal følges opp i alle regionale planer. 5. Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus skal legger føringer for andre regionale planer. 2 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

16 Regional planstrategi for Akershus TEMA REGIONAL PLAN STATUS OPPFØLGINGOG GJENNOMFØRING Utdanning og næringsutvikling Ny oppstart høsten 2016 Bomiljø, inkludering og mangfold Klima og miljø Areal og transport Regional plan for utdanning og kompetanse sett i sammenheng med næringsutvikling Regional plan for innovasjon og nyskapning Spor for framtiden- regional plan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Regional plan for Kystsonen for indre Oslofjord Regional plan for klima og energi Regional plan for masseforvaltning Regional plan for vannforvaltning Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus Vedtatt 2015 Vedtatt 2007 Forslag sendes på høring juni 2016 Utsettes til 2020 Under utarbeidelse Forslag har vært på høring Vedtatt 2015 Vedtatt 2015 Planprogram og planprosess gjennomføres i 2017 Forventet vedtatt 2018 Oppfølging av HP i samarbeid med partnerskapet Revidering av plan og HP i 2017 Forventet vedtatt 2018 Sendes på høring våren 2016 Forventet vedtatt 2016 Avklares ved revidering av regional planstrategi i 2020 Planprogram er vedtatt og planprosess er igangsatt Forventet vedtatt 2017 Oppfølging av HP i samarbeid med partnerskapet Forventes vedtatt våren 2016 Oppfølging av HP i samarbeid med partnerskapet Ny revidering Oppfølging av HP i samarbeid med partnerskapet Regional plan for handel, service og senterstruktur Under utarbeidelse Under utarbeidelse Sendes på høring høsten 2016 Forventet vedtak AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

17 Regional planstrategi for Akershus Om regional planstrategi og regional planer Regional planstrategi skal avklare planbehovet for Formålet med den Regional planstrategi er å avklare behovet for å revidere eksisterende regionale planer, eller igangsette nye regionale planer. Avklaringen om planbehov skal baseres på samfunnsutfordringer som krever avveiing og planavklaring mellom forskjellige interesser på tvers av sektor- og kommunegrenser. Denne avklaringen gjøres i samarbeid med stat, fylke og kommune, slik at de planene som prioriteres blir relevante og samfunnsnyttige og gir en merverdi for partene i utviklingen av Akershussamfunnet. Regional planstrategi er således et felles oversiktsdokument for regional planlegging og et verktøy for å se de regionale utfordringene og politikkområdene i en helhetlig sammenheng. Regional planstrategi pbl. 7-1 Regional planmyndighet skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide en regional planstrategi i samarbeid med kommuner, statlige organer, organisasjoner og institusjoner som blir berørt av planarbeidet. Planstrategien skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til langsiktige utviklingsmål og hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging. Den regionale planstrategien skal inneholde en oversikt over hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp og opplegget for medvirkning i planarbeidet. Kongen kan gi forskrift om innholdet i og opplegget for de enkelte delene av den regionale planleggingen Det regionale utviklingsarbeidet nedfelles i regionale planer Den regionale planleggingen er viktig for å tilpasse statlig politikk og nasjonale retningslinjer til lokale og regionale forhold. Regional og lokal kunnskap om utfordringene er nødvendig for å kunne angi strategisk retning for samfunnsutviklingen i Akershus. En regional plan er et felles styringsverktøy for stat, fylke, kommune og private og offentlige aktører på et avgrenset tematisk område. De regionale planene bidrar i sum til forutsigbarhet og avklaringer i den regionale håndteringen av viktige samfunnsspørsmål. Gjennom regionale planprosesser avklares felles mål, strategisk retning og hvordan planen skal følges opp gjennom konkrete tiltak. Dialogen om avveiing mellom de ulike samfunnsinteressene og samordning mellom kommunene, fylke, stat og andre private og offentlige organer skal gi langsiktig og helhetlig retning i samfunnsutviklingen. 4 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

18 Regional planstrategi for Akershus For at de regionale planene skal bli fulgt opp og gjennomført er det avgjørende at alle forvaltningsnivå innenfor planområdet har et eierskap til de regionale planene. Arbeidet med de regionale planene må derfor forankres både politisk og administrativt. Forankring og medvirkning i det regionale planarbeidet er viktig for å gi den regionale planen legitimitet og gjennomføringskraft. 8-3 Utarbeiding av regional plan Ved utarbeiding av regional plan skal regional planmyndighet samarbeide med berørte offentlige myndigheter og organisasjoner. Statlige organer og kommuner har rett og plikt til å delta i planleggingen når den berører deres virkeområde eller egne planer og vedtak. Regional planmyndighet utarbeider forslag til planprogram i samarbeid med berørte kommuner og statlige myndigheter, jf Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn med minst seks ukers frist. Oppfølging av regionale planer De regionale planene skal inneholde et handlingsprogram som avklarer hvordan planen skal følges opp og hvem som har ansvaret for oppfølgingen. Handlingsprogrammet rulleres årlig i samarbeid med partene i planarbeidet. For å nå målene i de regionale planene er det avgjørende at de enkelte partene i planarbeidet følger opp innenfor sine ansvarsområder. Den regionale planen kan også være underlaget til planarbeid på kommunalt og statlig nivå, der de regionale planene konkretiseres med tiltaksrettede planer. En videreføring av regionale planer kan bidra til mer effektiv planlegging, hindre dobbeltarbeid og bidra til en mer målrettet styring av felles målsetninger. Dette er også i tråd med nasjonale føringer om å effektivisere planleggingen, og ikke lage flere regionale planer enn nødvendig Virkning av regional plan Regional plan skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen. Regional planstrategi Planprogram Planprosess og planbehandling Regional plan Figur 2: Prosessen fram til ferdig regional plan. 5 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

19 Regional planstrategi for Akershus Status for oppfølging av regional planstrategi Regional planstrategi for Akershus ble vedtatt i fylkestinget 11.februar De valgte temaområdene som ble prioritert i regional planlegging var: Utdanning og næringsutvikling Bomiljø, mangfold og inkludering Klima og miljø Areal og transport I regional planstrategi for ble det besluttet at det skulle arbeides videre med ti regionale planer. Figuren under viser status for arbeidet med de regionale planene per april Fire av disse planarbeidene er så langt ført til at regionale planer er vedtatt, og ytterligere tre regionale planer vil bli vedtatt i løpet av høsten 2016 og vinteren Et arbeid med en regional plan for klima og energi er igangsatt og skal ferdigstilles i Det vil i dette arbeidet legges opp til en bred prosess for å utforme en klima- og energipolitikk for fylket. Regional planstrategi for omtaler to regionale planer hvor planarbeidet ennå ikke er påbegynt. Regional plan for utdanning og kompetanse sett i forhold til næringsutvikling er ikke igangsatt pga. av stor arbeidsmengde og manglende ressurser. Regional plan for kystområdene langs Oslofjorden i Akershus ble av fylkesutvalget i mai 2014 (FU-55/14) vedtatt utsatt av hensyn til ressurser både internt i fylkeskommunen og i partnerskapet. 6 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

20 Regional planstrategi for Akershus Figur 3: Status for arbeidet med de regionale planene i Akershus pr april AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

21 Regional planstrategi for Akershus Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Plan- og bygningslovens 6-1 bestemmer at regjeringen hvert fjerde år skal fastsette nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Regjeringens forventninger for denne planperioden ble vedtatt i kongelig resolusjon 12. juni Regjeringen peker på mål, oppgaver og interesser som det er viktig at fylkeskommunene og kommunene tar opp i sin planlegging for å bidra til å gjennomføre nasjonal politikk. Forventningene er retningsgivende, men ikke bestemmende ved utarbeiding av planer, og skal følges opp av statlige organer i deres medvirkning i planleggingen. Forventningene formidler ikke alle statlige interesser, oppgaver og hensyn som planleggingen skal ivareta, og er avgrenset til planlegging etter plan- og bygningsloven. Gode og effektive planprosesser Regjeringen er opptatt av raskere prosesser for planlegging av bolig, næring og samferdsel. Samtidig ønsker regjeringene å styrke det lokale selvstyre i planleggingen. Dette betyr av fylkeskommunene og kommunene får økt ansvar for å sikre nasjonale og viktige regionale interesser gjennom planleggingen. Plan og bygningsloven gir fleksibilitet til å tilpasse planleggingen ette behov. Regjeringen mener at fylkeskommunene og kommunene bør bruke planstrategiene aktivt til å trekke opp de viktigste utfordringene for regional og lokal samfunnsplanlegging, og prioritere og målrette planleggingen deretter. Regjeringen er opptatt av at statlige myndigheter ikke skal kreve mer omfattende planlegging enn nødvendig. Planstrategiene skal være et fleksibelt redskap, og det er viktig at de sees i sammenheng med det pågående arbeidet med ny kommunestruktur. Bærekraftig areal og samfunnsutvikling Regjeringen påpeker at omstillingen til et lavutslippssamfunn krever en langsiktig omstillingsevne og bruk av sterkere virkemidler enn vi har brukt til nå. Regjeringen fremhever at kommunene og fylkeskommunene har en sentral rolle som utviklingsaktør og planmyndighet i arbeidet for et sikkert, vekstkraftig og miljø- og klimavennlig samfunn. Regjeringen oppfordrer fylkeskommunene til å legge til rette for bedre tilgang på kompetent og relevant arbeidskraft som møter det regionale arbeidsmarkedets behov. Regjeringen mener regional planlegging er et godt utgangspunkt for bedre samordning mellom forvaltningsnivåer og sektorer, og mellom private og offentlig aktører på dette feltet. Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder Befolkningsveksten i byene og tettstedene fører til press på areal og infrastruktur, som gir utfordringer for trafikkavvikling, helse og miljø. Samtidig gir veksten muligheter til å finne nye løsninger for byutvikling, næringsutvikling og transport. God planlegging er avgjørende for å sikre effektiv arealbruk, et miljøvennlig transportsystem, tilstrekkelig boligbygging, sunne og trygge omgivelser og gode levekår for alle. 8 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

22 Regional planstrategi for Akershus Regjeringen ønsker derfor at det utarbeides planer som samordner areal og transport. Gjennom planleggingen skal det trekkes langsiktige grenser mellom by og tettstedsområder og store sammenhengende landbruks, natur - og friluftsområder. Det bør gjennom planleggingen tilrettelegges for levende by- og tettstedssentre med et variert tilbud av boliger, handel, tjenester og kultur som er viktig for byenes konkurransekraft. Helse og trivsel er knyttet til tilrettelegging for gode tettsteder. Nasjonale føringer blir ivaretatt i regional planstrategi for Akershus De fire temaområdene, og de regionale planene som er vedtatt eller under utarbeidelse i samsvar med regional planstrategi for Akershus , samsvarer godt med de nasjonale forventningene til regional planlegging. Kommune- og regionreform Regjeringen har satt i gang både regionreform og kommunereform. Dialogen om sammenslåing med nabokommuner og/eller nabofylker vil pågå i perioden fram til Stortingsmeldingen legges fram i Ny kommune- og regionstruktur vil tre i kraft fra 1. januar Dette innebærer at planperioden i liten grad vil påvirkes av det pågående arbeidet med en norsk kommune- og regionreform. Det kan likevel nyttig å starte en kartlegging av utfordringsbehov knyttet til videre planarbeid sett i en større geografisk sammenheng. 9 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

23 Regional planstrategi for Akershus Viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer I Regional planstrategi for Akershus i årene vil spørsmålet være om vi nå ser langsiktige utviklingstrekk og utfordringer vi ikke overskuet i forrige periode som krever oppfølging gjennom regionalt planarbeid. 4.1 Kunnskapsgrunnlaget for regional planstrategi Akershus fylkeskommune har utarbeidet et eget kunnskapsgrunnlag om viktige regionale utviklingstrekk og regionale utfordringer. Kunnskapsgrunnlaget er publisert i to hefter som er utgitt i serien Akershusstatistikk. Heftene (Tall og fakta om Akershus, del 1 og del 2) inneholder tall på kommune-, delregion- og fylkesnivå. Akershusstatistikk nr. 2/2015 omfatter tema som er særlig relevante for samfunnsplanleggingen. Heftet inneholder tall og fakta om befolkningsutviklingen; befolkningens utdanningsnivå og kompetanse; næringsliv og sysselsetting; oppvekst- og levekårsforhold; helserelaterte levevaner; befolkningens helsetilstand; befolkningens tannhelse; kulturtilbud og befolkningens kulturbruk; befolkningens deltakelse i frivillig organisasjonsliv; samt boligbyggingen. Akershusstatistikk nr. 2/2016 omfatter tema som er særlig relevante for den fysiske planleggingen (arealplanleggingen). Heftet inneholder tall og fakta om klima og miljø (klimagassutslipp, luft- og støyforurensing); energiforbruk; samferdsel (befolkningens reisevaner, kollektivtrafikk, veitrafikk og ulykker, pendling); samt arealbruk i kommuner og tettsteder. Heftene gir en oversikt over helsetilstanden i fylket etter krav i folkehelseloven. Begge heftene med tall og fakta om Akershus kan lastes ned herfra: Sterk befolkningsvekst er en utfordring og en mulighet Av de statlige planretningslinjene for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging fra 2014 framgår det at regionale analyser av befolkningsvekst og -sammensetning og lokale og regionale analyser av boligmarkedet bør inngå i grunnlaget for planleggingen. I tillegg gir den demografiske utviklingen i Akershus føringer for fylkeskommunens og kommunenes disponering av økonomiske ressurser og er med på å sette rammene for utviklingsarbeid og fylkeskommunal tjenesteyting. Befolkningsvekst Befolkningsveksten i Akershus har i de siste årene vært høy, og i løpet av 2016 forventes Akershus å passere innbyggere. Akershus har økt sitt innbyggertall med nesten 37 prosent fra 1995 til 2016, og alle kommuner har hatt befolkningsvekst de siste tjue årene. Fra 1995 til 2015 var det høyest relativ befolkningsvekst i Ullensaker (+83,8 %), fulgt av Gjerdrum, Ås og Sørum. Innbyggertallet i Akershus øker for tiden med ca personer årlig. Det har alltid vært omfattende inn- og utflytting mellom Oslo og Akershus. Personer med 10 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

24 Regional planstrategi for Akershus innvandrerbakgrunn utgjør godt over halvparten av flyttingen fra innlandet/nabofylker til Akershus, særlig fra Oslo til Nedre Romerike. Det siste tiåret er det imidlertid (arbeids)innvandring som har vært den viktigste komponenten bak befolkningsveksten i Akershus, og i toppåret 2011 var nettoinnvandringen til Akershus på personer. Dette er i ferd med å endres, og nettoinnvandringen til Akershus er sterkt avtakende. I stedet er det nå innflyttingen til Akershus fra andre deler av landet som vokser. Om krisen i oljenæringen vedvarer, er det rimelig å anta at dette vil være en drivkraft for forsterket tilflytting til Akershus fra resten av Norge. Tabell: Gjennomsnittlig årlig befolkningsendring i Akershus Faktisk årlig befolkningsendring 2014 og Årlig naturlig tilvekst / fødselsoverskudd Årlig innenlands nettoflytting Årlig nettoinnvandring Årlig samlet befolkningsøkning Det forventes at befolkningen i Akershus vil fortsette å vokse kraftig. Fylkeskommunens egne prognoser tilsier at folketallet i Akershus kan øke med ytterligere 1/3 (+32,2 %) fra 2013 til Da vil det være innbyggere i Akershus. Det er først og fremst yngre mennesker som flytter over kommune- og fylkesgrenser, og den høye nettoflyttingen til fylket, gir et «påfyll» av mennesker i yrkesaktiv alder. Den vedvarende befolkningsveksten stiller krav til samordnet og langsiktig planlegging. Dette betyr at kommunene står ovenfor varierende utfordringer knyttet til veksten. Samtidig som det er en relativt ung befolkning i Akershus, vil det fremover bli stadig flere eldre. Gruppen av personer over 80 år kan øke med nærmere 85 prosent fra 2013 til Disse utviklingstrekkene stiller krav til tilrettelegging av tjeneste- og boligtilbud som kan ivareta enkeltpersoners livskvalitet. Et boligmarked ute av balanse? I Akershus er det et betydelig avvik mellom dagens boligmasse og den boligmassen som best ivaretar behovet i Det betyr et stort behov for bygging av nye leiligheter i Akershus frem mot Ved å tilrettelegge for bygging av leiligheter kan man bidra til å dekke boligbehovet til et økende antall eldre og mindre husholdninger. En betydelig leilighetsutbygging vil bidra til å frigjøre eksisterende eneboliger og småhus, tilpasset barnefamilienes boligbehov. 11 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

25 Regional planstrategi for Akershus I Oslo er tomtetilgangen mye mer begrenset og boligprisene svært høye. Det er markedsmessig ikke mulig å bygge eneboliger/småhus i Oslo til overkommelige priser. Det betyr i praksis at den kommende boligtilførselen i Oslo må domineres av leiligheter. I 2013 ble det anslått at det vil være behov for å bygge boliger per år i Oslo og Akershus frem mot år I 2014 og 2015 ble det ferdigstilt henholdsvis 6750 og 6100 boliger i Oslo og Akershus, og siden årtusenskiftet er det i snitt ferdigstilt mindre enn 6000 boliger per år i Oslo/Akershus. Asylsøkere og flyktninger Mye tyder på at den internasjonale migrasjonen vil øke i årene fremover. Det er særlig migrasjon forårsaket av lokale og regionale konflikter som blir stadig mer omfattende. Det ble registrert asylsøkere til Norge i 2015, hovedsakelig fra Syria, Afghanistan, Eritrea og Irak. UDI forventer at fra til asylsøkere vil kunne komme til landet i løpet av Asylsøkere som ennå ikke har fått innvilget oppholdstillatelse blir ikke registrert som bosatte i Norge, og dermed ikke som innvandret. Per 8. mars 2016 hadde kommunene i Akershus vedtatt å bosette i overkant av 1300 flyktninger i 2016, og ytterligere 500 i av de nye bosatte i vil være enslige mindreårige. Innvandrere integreres i deler av arbeidsmarkedet 65 % av deltakerne som gikk ut av introduksjonsprogrammet for innvandrere i Akershus i 2014 var sysselsatt eller under utdanning ett år etter endt program. Denne andelen har vært høyere i Akershus enn landsgjennomsnittet de fire siste årene. Siden 2011 har en stadig økende andel av mennene som har gått introduksjonsprogrammet for innvandrere i kommuner i Akershus kommet raskt ut i arbeid eller utdanning, mens andelen for kvinner derimot har vært avtakende. Flyktninger og familieinnvandrere flytter i stor grad i samsvar med sysselsettingsutviklingen ved å flytte i retning av sentrale arbeidsmarkeder. I Akershus, som har et stort og svært sammensatt arbeidsmarked, tilsier et snitt av fire ulike prognoser at arbeidsplassveksten vil kunne bli om lag fra 2014 og fram mot år Det har vært en sterk økning av innvandrere i sysselsettingen i Norge, og da spesielt av arbeidsinnvandrere. Det foregår samtidig en omfordeling i selve sysselsettingen, der innvandrere til en viss grad erstatter øvrig befolkning i en rekke hovednæringer i Norge: 12 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

26 Regional planstrategi for Akershus % 30% 20% 10% 0% -10% -20% Innvandrere Øvrig befolkning 33% 6% 3% 5% 10% 1% 16% 19% 2% 7% 13% 4% 5% 5% 7% 4% 5% 6% 2% 3% 5% 5% -1% -20% -14% -7% -5% -11% -19% -11% Kilde: FAFO (2015) Figur 4: Endring i arbeidsstyrken etter landbakgrunn. Norge Denne omvandlingen av arbeidsstyrken kan legge til rette for økt polarisering av ulike befolkningsgrupper, både i arbeidslivet og i boligmarkedet. I Oslo og Akershus har vi de siste 15 årene sett at «rike» og «fattige» flytter fra hverandre, og at det er de nest rikeste (og nest fattigste) som nå klumper seg sammen. Ikke desto mindre er Oslo fortsatt en av de minst segregerte hovedstads-regionene i Europa, og de økonomiske forskjeller mellom folk har samlet sett ikke økt i Oslo og Akershus siden årtusenskiftet. Om mangfold og inkludering Endringer i befolkningens sammensetning og levemåter understreker betydningen av å prioritere arbeidet med inkludering og mangfold. Stadig flere innbyggere i Akershus er bærere av ulike kulturer. Forskjellige livsmønstre skaper behov for nye tjenester, boformer og stiller krav til urban samfunnsutvikling. Dette medfører utfordringer og muligheter innenfor de fleste politikkområder. Et velutviklet arbeids-, utdannings-, kultur- og aktivitetstilbud og tilgang til gode møtesteder kan være en forutsetning for inkludering. Å bygge ned barrierer for deltakelse og medvirkning er en kontinuerlig utfordring. Frivillig sektor er en viktig arena for å etablere nye sosiale nettverk, og for å skape lokal tilhørighet. Det er viktig å støtte opp om en frivillig sektor basert på demokratiforståelse og tillit. For idrettens organisasjoner og kommuner er det en stor utfordring å sikre tilstrekkelig gode og tilgjengelige treningsarenaer for lagidretter, og områder for fysisk aktivitet for alle. I Akershus er det en betydelig underdekning av enkelte typer idrettsanlegg. Det er særlig behov for svømmehaller eller fornyelse av eksisterende svømmehaller. Kulturminner og kulturmiljøer Kulturminner og kulturmiljøer er uerstattelige kilder til kunnskap om den historiske utviklingen av våre fysiske omgivelser og om menneskenes forhold til hverandre og til naturen. De bidrar til å skape stedskarakter og tilhørighet, og er med på å berike opplevelsene ved ferdsel i naturen eller i bebygde områder. En viktig utfordring blir å ta 13 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

27 Regional planstrategi for Akershus vare på historiske minnesmerker og kulturarv som kan bidra til å skape identitet og tilhørighet, også for nye innbyggere. Mange kan i dag ha en uklar oppfatning av hva som særpreger fylket. Kanskje er det Akershus som et mangfold av mennesker som i århundrer har kommet tilflyttende som er det mest særpregede ved fylket? Det er en utfordring å ivareta kulturarven som en viktig ressurs, både ut fra egenverdi og som grunnlag for å utvikle kunnskap, identitet, lokalmiljø, opplevelse og verdiskaping. En særlig utfordring er å dreie perspektivet fra å se kulturminner som en hindring for tettstedsutvikling til å bruke disse verdiene som en ressurs for utviklingen. Regjeringen har understreket i de nasjonale forventningene til regional og lokal planlegging at viktige verdier som naturmangfold og landskap, friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø, må identifiseres og ivaretas i regionale planer. I 2007 vedtok fylkestinget i Akershus «Spor for framtiden», en regional plan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus for perioden Handlingsprogrammet ble rullert i Hensikten med rulleringen var blant annet å styrke samarbeidet med lokalsamfunn, frivilligheten og museene. Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet På dette temaområdet har regjeringen de tydeligste forventningene rettet mot kommunene. Regjeringen forventer at kommunene sikrer trygge og helsefremmende boog oppvekstmiljøer, og at de legger prinsippene om tilgjengelighet og universell utforming til grunn for den fysiske planleggingen. Regjeringen understreker i sine forventninger til kommunene at kommunene skal legge til rette for fysisk aktivitet og trivsel for hele befolkningen, ved å sikre sammenhengende grønne strukturer, åpne vannveier og nær tilgang til områder for lek, idrett, rekreasjon og nærfriluftsliv. Akershus fylke scorer svært godt på alle parametre om helsetilstand sammenlignet med andre fylker. Akershus har et høyt utdanningsnivå og inntektsnivå, og en lav sykelighet. Men gjennomsnittet tilslører store delregionale og kommunale forskjeller, og ulike utfordringer. Kultur- og aktivitetstilbud Levende byer og tettsteder kjennetegnes gjerne av et rikt kultur- og aktivitetstilbud, og av frivillig arbeid og engasjement. Alt dette krever samordning av ulike interesser som blant annet omfatter kunst, kultur, kulturminner, idrett, friluftsliv, samt møteplasser. Det er allerede etablert flere ordninger for å ivareta kultursamarbeidet mellom forvaltningsnivåer, og mellom profesjonelle og frivillige aktører. Det er viktig at alle innbyggerne i fylket har mulighet til å delta i kulturlivet, og får anledning til å oppleve et mangfold av kulturuttrykk. Et bredt organisasjons- og kulturliv kan spille en viktig rolle for å styrke sosiale nettverk. Kunst og kulturopplevelser det være seg om den er faglig forankret eller amatørmessig - er også knyttet til næringsutvikling og regional verdiskaping. 4.3 Areal og transport Om kompleksiteten i den fysiske planleggingen Mange lokalsamfunn i Akershus har hatt en sterk vekst de siste tiårene. Samtidig har pendling mellom bo- og arbeidssteder økt kraftig. En vedvarende utfordring i Akershus er å finne bærekraftige løsninger for arealbruk, transportløsninger og fortetting av tettsteder 14 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

28 Regional planstrategi for Akershus og knutepunkter. Både markedet og innbyggerne stiller høye krav til tettstedenes kvaliteter med hensyn til arbeidsplasser, kommunikasjon, kulturaktiviteter og et godt bomiljø. Samtidig stiller man store krav til tilgjengelighet til sentrale tjenester og handelsvirksomhet. Økt befolkningsvekt og byggeaktiviteter, øker behovet for byggeråstoff som pukk og grus. Mengden med overskuddsmasser som skal håndteres på forsvarlig vis, øker også. Dette er ikke fornybare ressurser, og de må forvaltes i et langsiktig perspektiv. Naturforvaltning og rekreasjonsområder En viktig utfordring i hovedstadsregionen er avveiingen mellom ulike verne- og brukerinteresser. Oslo og Akershus har en vakker og variert flora og fauna, med mange sjeldne og truete arter. Arealtap og tekniske inngrep truer det biologiske mangfoldet. Kulturlandskapet bidrar til å øke det biologiske mangfoldet og er derfor viktig å ta vare på. Økosystembasert forvaltningen av de høstbare artene er viktig for å bidra til stabile og gode økosystemer. Innlandsfiskeforvaltningen skal integreres i vannforvaltningen. Naturmangfoldloven, viltloven, laks -og innlandsfiskeloven og plan- og bygningsloven er viktige verktøy i arbeidet for å ta vare på naturen. Rundt 1,2 millioner mennesker har Marka som sitt nærmeste store turområde. Marka strekker seg over 19 kommuner i fem fylker. Marka er av stor verdi for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Markaloven ble vedtatt i Formålet med loven er å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Loven skal sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner, samtidig som det skal tas hensyn til bærekraftig bruk til andre formål. Det er fortsatt kommunene som har det primære forvaltningsansvar for sine markaområder. Mulighet for naturopplevelser og tilgang til friluftsområder i nærmiljøet er viktig for den enkelte innbyggers livskvalitet. I Akershus er kulturlandskapet og tilgrensende skogsområder rundt tettstedene de nærmeste turområdene for mange innbyggere. Det er utfordrende å sikre befolkningens mulighet til å drive med friluftsaktiviteter i sine nærområder. Nærhet til naturen kan gi gode helseeffekter og bidra til en reduksjon av lange rekreasjonsreiser. Utvikling av sykkelveier, gang- og sykkelstier vil i tillegg være til nytte for utviklingen av et natur og - kulturbasert reiseliv. Kystsonen Strandsonen er et attraktivt område både til boligformål, næringsvirksomhet, fritidsbebyggelse og friluftsliv. I følge tall fra Statistisk sentralbyrå er ca. 27 prosent av arealet i strandsonen i Akershus i dag tilgjengelig for allmennheten. Det potensielt tilgjengelige strandsonearealet i Akershus er redusert med 1/8 siden årtusenskiftet. 15 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

29 Regional planstrategi for Akershus Industribygging, samferdselstiltak og hyttebygging med påfølgende områdeavgrensning har bidratt til å minske tilgjengeligheten til strandsonen. På nasjonalt nivå er det lovregulert at det ikke skal bygges i en hundremeterssone langs kysten uten en godkjent reguleringsplan, men det gis stadig dispensasjoner fra dette prinsippet på kommunalt nivå. Konfliktnivået er til tider høyt, og det er en stor utfordring for kommunene å håndtere disse sakene. Det er et økende behov for småbåthavner. Utover å legge beslag på attraktive arealer, utgjør småbåthavner også en betydelig miljøtrussel. Vi vet at båtplasser utgjør såkalte miljøgifts «hotspots» og de bidrar med store tilførsler av mikroplast. Man regner at det gjennom vedlikehold av fritidsbåter, slippes ut omkring 0,5 kg mikroplastpartikler per båteier. Dette tilsvarer mellom kg plast per år i Oslo og Akershus (basert på antall båtplasser i fjorden). Majoriteten av dette går rett i havet (tilførsler fra elvene er ikke medregnet). 4.4 Utdanning og næringsutvikling Overordnede føringer Regjeringen forventer at fylkeskommunene legger til rette for bedre tilgang på kompetent og relevant arbeidskraft som møter det regionale arbeidsmarkedets behov. Planleggingen skal skje i partnerskap med utdannings-, arbeidsmarkeds- og næringsaktørene, på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Samtidig forventer regjeringen at arealer for næringsutvikling lokaliseres ut fra hensynet til samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. I de statlige planretningslinjene for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (2014) er det understreket at publikumsrettede private og offentlige tjenester, og arbeidsplassintensive virksomheter, kan lokaliseres ut fra en regional helhetsvurdering tilpasset eksisterende og planlagt senterstruktur og kollektivknutepunkter. Utdanning og næringslivets etterspørsel etter arbeidskraft Det er et generelt høyt utdanningsnivå i Akershus, men det er store delregionale forskjeller i befolkningens utdanningsnivå og ungdommenes valg av yrkesretning i videregående opplæring. Over tid ser vi at ulikhetene mellom delregionene blir gradvis mindre. Den underliggende, langsiktige tendensen er at andelen av den yrkesaktive befolkningen med universitets- og høyskoleutdanning øker, men at rekrutteringen til yrkesfaglige utdanninger i videregående skole er avtakende. Nasjonale prognoser viser at etterspørselen både etter personer med høyere utdanning og fag-/yrkesutdanning vil øke i årene framover. Det vil være en utfordring å sikre at Akershus får tilstrekkelig balanse i tilbudet og etterspørselen av arbeidskraft på de ulike etterspurte fagfeltene i årene fram mot Fylkestinget i Akershus vedtok i 2014 og 2016 en detaljert plan for utviklingen og dimensjoneringen av den videregående opplæringen i Akershus i et 20-årsperspektiv. Planen omfatter både utbyggingen av flere elevplasser, og sammensetningen av utdanningsprogram på hver enkelt videregående skole. For å møte de særlige utfordringene innen yrkesfaglige utdanningsprogram har Akershus fylkesting vedtatt en egen strategiplan for 2016 (Yrkesfagløftet i Akershus). 16 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

30 Regional planstrategi for Akershus Hovedstadsregionen står ovenfor mange av de samme utfordringene som landet forøvrig når det gjelder framtidas kompetansebehov. Rekruttering til teknologi- og realfag, på alle nivåer, er en særlig stor utfordring. Andelen som velger realfaglig utdanning er lav i Norge. I tillegg er det en økende knapphet på lærere med fordypning i realfag. Dette bidrar igjen til lavere tilgang på teknologi- og realfaglig kompetanse av høy kvalitet, noe som kan utvikle seg til en negativ spiral for utviklingen av regionens næringsliv. Det er derfor viktig at utdanningsinstitusjonene i samarbeid med næringslivet bidrar til å gjøre realfagene mer attraktive, og til å redusere frafallet av studenter i løpet av studietiden også innen høyere utdanning. Potensialet for innovasjon og nyskapning Hovedstadsregionens rolle ligger i å utnytte utviklingsmulighetene og fortrinnene som ligger i kombinasjonen av en stabil eller lavere andel unge i den yrkesaktive befolkningen (aldersgruppen 20-44år), et kompetent næringsliv, tilgang til betydelige FoU-ressurser og et bredt universitets og høgskoletilbud. Det er et stort potensiale for mer forskning, innovasjon og en sterkere internasjonal orientering i regionens næringsliv. Oslo og Akershus utgjør til sammen et nasjonalt tyngdepunkt for kunnskapsproduksjon med 42 % av landets FoU-ressurser. Næringslivet i regionen mottar tilsvarende andeler av de nasjonale midlene til finansiering av FoU (18,8 milliarder i 2009). God samhandling mellom virkemiddelapparat, næringsliv og FoU-miljøer er avgjørende for et nyskapende og konkurransedyktig næringsliv. I regional plan for innovasjon og nyskaping for Oslo og Akershus fram mot 2025, som ble vedtatt i 2015, er det vedtatt et handlingsprogram for 2016 som legger til rette for en slik innsats. 4.5 Klima og miljø Klimapolitisk foregangsfylke Det skal være et overordnet premiss i Akershus fylkeskommunes planarbeid at miljøet skal tas vare på. Fylkestinget i Akershus har som ambisjon at Akershus skal være et klimapolitisk foregangsfylke, og vil bidra til at Osloregionen tar en foregangsrolle i det internasjonale klimaarbeidet. Målt per innbygger er det ingen norske fylker som har lavere utslipp av klimagasser enn hovedstadsregionen. Akershus er en region i vekst. Utbygging og økt mobilitet vil påvirke fremtidige klimagassutslipp. For å balansere den ventede befolkningstilveksten med økt person- og varetransport og forbruk og samtidig legge til rette for et lavutslippssamfunn kreves et helhetlig klimaarbeid. Arbeidet må ta utgangspunkt i Akershus sin demografi, transport- og pendlingsmønstre og lokaliseringen av økonomisk aktivitet. Store, vedvarende klimagassutslipp fra veitrafikken Utslippsmål for avfall og oppvarming vil kunne nås, men utviklingen i transportsektoren er en vedvarende utfordring. Tall fra Statistisk sentralbyrå fra februar 2016 viste at 72,3 prosent av klimagassutslipp i 2013 i Akershus kom fra vegtrafikken. På grunn av utslippsveksten fra transportsektoren vil det ikke være mulig å oppnå Kyoto-forpliktelsene i Osloregionen, dersom dagens utvikling fortsetter. Under er en oversikt over klimagassutslipp per sektor i AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

31 Regional planstrategi for Akershus Kilde Andel utslipp 2013 Veitrafikk: Veitrafikk - lette kjøretøy ,0 Veitrafikk - tunge kjøretøy ,3 Dieseldrevne motorredskaper: Dieseldrevne motorredskaper ,1 Stasjonær forbrenning: Oppvarming i andre næringer og husholdninger Industri og bergverk - stasjonær forbrenning Energiforsyning Industri og bergverk - prosessutslipp ,4 Jordbruk: Jordbruk - husdyr og husdyrgjødsel Jordbruk - kunstgjødsel og annet jordbruk ,7 Deponigass og avløp: Avløp og avløpsrensing Avfallsdeponigass ,6 Sum totalt ,0 Tabell: Klimagassutslipp i Akershus, etter kilde ( ). Angitt som 1000 tonn CO 2 - ekvivalenter. Kilde: Statistisk sentralbyrå Klimatilpasning Klimautfordringene er store og økende. Vi kan forvente høyere temperaturer, økt årsnedbør og økt årlig avrenning i Akershus som følge av klimagassutslipp. Dette ventes å medføre store omkostninger, særlig på grunn av økt flomhyppighet og erosjon. Uforutsigbare, gradvise klimaendringer er en viktig grunn til at det er nødvendig å begynne arbeidet med å definere sårbarheten på lokalt og regionalt nivå, og til å finne fram til gode strategier for lokal og regional klimatilpasning Det er utarbeidet prognoser for fremtidig klimaendringer frem til Disse viser en dobling av dagens årsmiddelnedbør, større nedbørsmengder i perioder om høsten/ vinteren og lengere tørre perioder om sommeren. I verst tenkelig prognose forventes 50 prosent økning i antall ekstremværsituasjoner og at ekstremværet også kan bli mer ekstremt. Dersom prognosene slår til innebærer dette en risiko for mer alvorlige flomsituasjoner enn i dag, og økt risiko for erosjon langs mange vassdrag. Kraftige regnskyll kan gi påfølgende oversvømmelser og problemer med overvann i bebygde områder. Forandringer i den lokale risikoen for flom, ekstremnedbør, skred og fukt gjør at reguleringsplanarbeidet i kommunene må baseres på grundige risikovurderinger. Her har kommunene ulike utfordringer. Sårbarheten i den bygningsmessige og fysiske infrastrukturen (infrastrukturens alder og kapasitet; omfanget av gjenbygde arealer) er for eksempel i utgangspunktet størst i Oppegård og på sentrale Romerike, og minst i de 18 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

32 Regional planstrategi for Akershus Romerikskommunene som grenser til bybåndet, slik dette blir definert i regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Vannforvaltning Fortetting og infrastrukturutvikling truer vannressursene våre. Befolkningsveksten vil øke presset på drikkevann og gode overvanns- og avløpsløsninger. Utslipp av næringsstoffer og mikroorganismer fra kommunalt og spredt avløp er allerede betydelig, og et viktig mål er derfor å hindre ukontrollerte utslipp, både fra private og kommunale avløpsanlegg, samt tilrettelegge for bedre overvanns- og avløpsløsninger. I 2015 ble det vedtatt regionale planer for vannforvaltning i hele Norge. Akershus ligger i vannregionen Glomma(95%), den norske delen av Västerhavet, samt Vestre Viken. Disse tre regionale planene ble vedtatt av fylkestinget i desember Hovedformålet med planene er å sørge for at vannmiljøet blir beskyttet og forvaltet på en bærekraftig måte. Dermed kan vannet inngå i det naturlige kretsløpet uten å bli varig påvirket av menneskelig aktivitet (ved utslipp, fortetting av bebyggelse etc.). Det vil være viktig å innarbeide disse regionale planene i all areal- og transportplanlegging, slik at vi får den helhetlige forvaltningen planen legger opp til. 19 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

33 Regional planstrategi for Akershus Prioriterte temaområder og planspørsmål for perioden Valg av plantema I analysen av utviklingstrekk og utfordringer er det tatt utgangspunkt i de politikkområdene som er prioritert i regional planstrategi for De valgte temaer er: Areal og transport Utdanning og næringsutvikling Bomiljø, inkludering og mangfold Klima og miljø Grovt sett kan man si at Akershussamfunnet står ovenfor de samme utfordringer og problemstillinger som for fire år siden. Regionen har svært stor omstillingsevne i møtet med ytre økonomisk og sosiale påvirkninger. Utfordringene knyttet til vekst må løses, og muligheten veksten gir må utnyttes og videreutvikles. De regionale utfordringene henger nøye sammen både på tvers av sektorer og forvaltningsnivå. Mange tema og problemstillinger er vevd inn i hverandre og må ses fra ulike sider også over fylkets grenser. Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus inneholder viktige strategiske og strukturelle føringer. Disse føringene skal legges til grunn for andre regionale planer. Folkehelse og integrering skal være tverrgående tema i alle regionale planer Både staten, fylkeskommunen og kommunene erkjenner at investering i forebyggende helsearbeid er et sentralt virkemiddel for å oppnå en god samfunnsutvikling. Oppgaver knyttet til folkehelse er tverrfaglige og krever samarbeid på tvers av forvaltningsnivå. Folkehelseperspektivet bør derfor inngå som en viktig faktor i all regional planlegging. Integrering og mangfold er et samfunnsoverskrivende tema som bør bli løftet inn som et overordnet perspektiv i alle de regionale planene. Fylkets evne til å tilrettelegge for inkludering og mangfold vil ha stor betydning for den langsiktige samfunnsutviklingen. 5.2 Behovet for nye planer og revidering og oppfølging av vedtatte planer Det er i planperioden vedtatt 4 regionale planer, og det blir vedtatt tre til i løpet av 2016 og vinteren Disse skal omsettes til handling. Ut i fra utfordringsbildet og de utviklingstrekk og utviklingsmuligheter vi ser i Akershussamfunnet er det ikke behov for å starte opp arbeid med nye regionale planer. For å nå målene i de regionale planene er det av stor betydning at partene i plansamarbeidet har fokus på å følge opp handlingsprogrammet i de regionale planene. En aktiv jobbing med oppfølging vil gi de regionale planene legitimitet og posisjon som 20 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

34 Regional planstrategi for Akershus strategisk styringsverktøy. En slik oppfølging krever store ressurser fra både stat, fylke og kommuner. Akershus fylkeskommune vil her påta seg et spesielt ansvar for å tilrettelegge og bistå stat og kommune og ulike regionale partnerskap i oppfølgingen av planene. Regional planstrategi for inneværende periode vil derfor prioritere: Oppfølging av vedtatte regionale planer i samarbeid med partnerskapet Ferdigstilling og gjennomføring av pågående planprosesser. Det utarbeides ingen nye regionale planer utover det som er avklart i regional planstrategi for Regional plan Eier(e) Sentrale samarbeids-/ partnerskapsaktører ( ) Perifere samarbeids- / partnerskapsaktører ( ) Areal og transport Akershus fylkeskommune, Oslo kommune Transportaktørene (statlige transportetater, NSB, Ruter), fylkesmannen, kommunene Nabofylker, regionråd, Samferdselsdepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Innovasjon og nyskaping Akershus fylkeskommune, Oslo kommune Regionale virkemiddelaktører (Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, Siva), næringslivsaktører, kommuner Regionrådene Vannforvaltnin g (Glomma ) Østfold fylkeskommune Akershus fylkeskommune, sektormyndigheter, kommuner Masseforvaltning Akershus fylkeskommune Kommunene/regionrådene/faggruppene, Oslo kommune, fylkesmannen, nabofylker, Direktoratet for mineralforvaltning, Norges geologiske undersøkelse, Norsk bergindustri, Maskinentreprenørenes forbund, store entreprenører Aktører i FoU-systemet (foreløpig) Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Akershus fylkeskommune Kommuner/regionråd, regionale frivillige organisasjoner inklusive idrettskretsen og friluftsrådene Fylkesmannen, offentlige nasjonale og regionale virkemiddelaktører, nabofylkene (primært Østfold og Oslo), forskningsmiljøer. Handel, service og senterstruktur Akershus fylkeskommune Kommuner (inkl. Oslo), fylkesmannen i Oslo og Akershus, nærings- og handelsstandsforeninger, sentrumsforeninger Regionråd, transportaktørene Klima og energi Akershus fylkeskommune Kommuner (inkl. Oslo), fylkesmannen i Oslo og Akershus, sektormyndigheter (samferdsel, bygg, energi, landbruk, avfall, næringsliv) Nabofylker, evt. nabokommuner Figur 5 viser en oversikt de ulike partene som deltar i oppfølging og gjennomføring av de regionale planene 21 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

35 Regional planstrategi for Akershus Oppfølging av prioriterte temaområder 6.1 Areal og transport Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus Status for planarbeidet Oslo og Akershus vedtok i desember 2015 en felles regional plan for areal og transport. Hovedmål Osloregionen skal være en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa Utbyggingsmønsteret skal være arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utvikling og bevaring av overordnet grønnstruktur Transportsystemet skal på en rasjonell måte knytte den flerkjernete regionen sammen, til resten av landet og til utlandet. Transportsystemet skal være effektivt, miljøvennlig, med tilgjengelighet for alle og med lavest mulig behov for biltransport Underordnete mål Gjennom plansamarbeidet skal: Planen skal bidra til at de nasjonale og regionale klima- og miljømålene blir oppfylt, inkludert at all trafikkvekst skal skje med sykkel, gange og kollektivt. Det legges til rette for å håndtere en sterk fremtidig vekst i befolkningen. Jordbruksarealer i Oslo og Akershus forvaltes slik at det bidrar til å oppfylle de nasjonale målene om å halvere den årlige omdisponeringen av dyrka jord. Naturmangfoldet i Oslo og Akershus forvaltes slik at det bidrar til å oppfylle de nasjonale målene om naturtyper og artsmangfold. Næringslivets konkurransekraft bedres, ved at transporttilbudet for arbeids- og fritidsreiser samt varestrømmer (logistikk) forbedres. Investeringer og prioriteringer i transportsystemet understøtte utviklingen av en effektiv arealbruk, og økte andeler av persontrafikken med kollektive transportmidler, sykkel og gange. Byer og tettsteder i Oslo og Akershus utvikles med kvalitet og innhold, ved at økonomisk, sosial, fysisk og kulturell utvikling sees i sammenheng. Målkonflikter identifiseres og avveies. Alle involverte parter forplikter seg til å følge opp føringer og samarbeide om å finne frem til gode løsninger og realisere dem. Andre felles mål Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har i tillegg felles mål om å halvere klimautslippene innen Både Stortingets klimaforlik og Oslopakke 3 har som mål at persontransportveksten i området skal tas med kollektivtransport, gange og sykkel. Det vil bidra til å opprettholde tilgjengelighet og mobilitet også for dem som har behov for å bruke bil. 22 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

36 Regional planstrategi for Akershus Innhold og føringer i planen Planperioden for regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus går frem mot 2030, med perspektiv mot Planen inneholder overordnede mål, strategier og kart knyttet til en regional areal- og transportstruktur, samt strategier og retningslinjer knyttet til henholdsvis arealbruk og transportsystem. Planen inneholder også et handlingsprogram, som definerer en del oppfølgingsoppgaver. Region plan for areal og transport i Oslo og Akershus er en videreutvikling av dagens senterstruktur. Det er definert en regional areal- og transportstruktur med prioriterte vekstområder og videreutvikling av kollektivtransportsystemet. Strukturen skal prioriteres av stat, fylke og kommuner og ligge til grunn for videre samarbeid. Planen legger opp til at hoveddelen av veksten i kommunene skal konsentreres til de prioriterte vekstområdene, og en tilsvarende klar begrensning på spredt vekst utenfor disse områdene. Vekst bør gå foran vern av jordbruksområder og regional blågrønn struktur i prioriterte vekstområder, mens vernet bør stå sterkere utenfor. For å bygge opp om den regionale areal- og transportstrukturen, er det nødvendig både å styrke de reiseforbindelsene som er tunge i dag, og å gjøre noen strategiske kollektivprioriteringer. For å sikre dette er det definert noen prinsipper for hvordan kollektivsystemet skal utvikles. Kollektivtransport, sykkel og gange må i økende grad prioriteres, og næringstransporten må sikres plass i et begrenset veinett. Oppfølging i planen og handlingsprogrammet Planens mål, strategier, retningslinjer og handlingsprogram må følges opp gjennom ordinære plan- og beslutningsprosesser i 22 kommuner i Akershus, Akershus fylkeskommune, Oslo kommune og hos statlige myndigheter. Den regionale planen med retningslinjer for arealbruk kan etter plan- og bygningsloven 5-4 legges til grunn for innsigelse til arealplaner, dersom planforslag er i strid med planen. Prioriterte oppgaver for perioden vil blant annet være: Samarbeid om strategisk areal og transportplanlegging i bybåndet, og konkretisering av hva som ligger i avtaler, ivaretas gjennom videre arbeid som er definert i handlingsprogrammet. Revidering av kommuneplaner iht. forventninger i handlingsprogrammet Utarbeide samferdselsplan med handlingsprogram som følger opp strategier og retningslinjer i planen. Viktige områder for friluftsliv og blågrønn struktur samt kulturminneverdier skal kartlegges 23 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

37 Regional planstrategi for Akershus Regional plan for handel, service og senterstruktur i Akershus Status for planarbeidet: Planarbeidet er en revidering av en eksisterende fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur som skriver seg fra Samtidig er dette regionale planarbeidet en direkte oppfølging og konkretisering av føringene som er lagt av regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, som ble vedtatt desember Planarbeidet pågår med mål om å kunne ferdigstilles høsten 2016, da et forslag til regional plan for handel, service og senterstruktur i Akershus skal sendes ut på høring. Formål med planen: er identisk med formålet med regional plan for areal og transport, det vil si: å styrke eksisterende tettsteds- og bysentre, å unngå en utvikling som fører til unødvendig by- og tettstedsspredning, å bidra til effektiv arealbruk og miljøvennlige transportvalg, å motvirke økt bilavhengighet og redusert tilgjengelighet for den delen av befolkningen som ikke disponerer bil. Hensikten er å oppnå en mer robust og bærekraftig utvikling i byer og tettsteder. Dette formålet er sammenfallende med målsettingene for gjeldende fylkesdelplan (2001) og den rikspolitiske bestemmelsen for kjøpesentre (2008). Det tas hensyn til særlige delregionale ulikheter og utfordringer i Akershus i denne planprosessen, og senterstrukturen som er etablert i regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus legges til grunn for dette planarbeidet. En regional plan for handel, service og senterstruktur er et regionalt styringsinstrument som er etterspurt av kommunene. Virkemidler som regionale planretningslinjer og regionale planbestemmelser drøftes i planarbeidet, for å balansere de ulike styringsutfordringene knyttet til en bærekraftig regional utvikling. Aktuelle problemstillinger: Den regionale planen skal tydeliggjøre sammenhenger mellom arealplanlegging og transportbehovet i den regionale planleggingen. Det skal legges særlig vekt på fortetting i byer og tettsteder, og på å sikre at et bredt offentlig og privat tjenestetilbud gjøres tilgjengelig for den delen av befolkningen som ikke disponerer bil. I planarbeidet vil det foretas en nærmere drøfting av betydningen lokalisering av arbeidsintensive bedrifter og handel har for både tettstedsutviklingen, transportbehov og reisemiddelvalg. Planen skal trekke opp mål, strategier og tiltak for lokalisering av offentlig og privat tjenesteyting i Akershus. Det skal avklares om den regionale planen for handel, service og senterstruktur skal inneholde en ny regional planbestemmelse for kjøpesentre som erstatter gjeldende rikspolitiske bestemmelse. 24 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

38 Regional planstrategi for Akershus Organisering og medvirkning Planprogrammet for arbeidet ble vedtatt av fylkestinget våren Fram til høsten 2015 ble innholdet i dette planarbeidet løpende avstemt med arbeidet i plansekretariatet for regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, for å sikre at disse ble komplementære. Denne samordningen har bidratt til at kunnskapsgrunnlaget for dette planarbeidet har blitt velinformert, men har også periodevis ført til noe redusert framdrift i planarbeidet. For å sikre bred medvirkning og lokal involvering i den regionale planprosessen ble det avholdt flere drøftinger om deler av kunnskapsgrunnlaget i et bredt regionalt partnerskap våren Høsten 2015 ble det dessuten avholdt en planfaglig møteserie på tre møter, hvor planfaglig ansatte i et utvalg Akershuskommuner deltok. Her ble utformingen av aktuelle virkemidler (regionale planretningslinjer, sentrumsområdeavgrensninger samt bruk av regionale planbestemmelser) diskutert. Oppfølging av planen I handlingsprogrammet for den regionale planen legges det første operative året inn tiltak som først og fremst vil kreve oppfølging i samarbeid med kommunene. 25 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

39 Regional planstrategi for Akershus Utdanning og næringsutvikling Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus fram mot 2025 Status for planarbeidet Den regionale planen ble vedtatt av fylkestinget i Akershus i juni 2015, og av Oslo bystyre i desember Oslo kommune fikk ny politisk ledelse etter kommune- og fylkestingsvalget i september 2015, og dette påvirket den politiske behandlingen av den regionale planen i Oslo. Formål med planen Regional plan for innovasjon og nyskaping for Oslo og Akershus har som formål å gi et oppdatert bilde av Oslo - og Akershusregionens konkurranseevne. Dette gjøres ved å se på hvilke deler av næringslivet og hvilke bransjer som bidrar mest til den samlede attraktivitet som lokaliseringssted og som har et internasjonalt potensial etablere føringer for hvordan fylkene kan være med på å styrke næringslivets internasjonale konkurranseevne og attraktivitet i samarbeid med forsknings- og kunnskapsmiljøer og det offentlige Innhold og føringer Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har involvert aktører som ønsker, vil, og kan bidra med aktiviteter og gjennomføringsvilje som understøtter planens formål og målsettinger. De samarbeidende aktørene har vært fra næringslivet, akademia, innovasjonsmiljøer og det offentlige, og har bidratt i å identifisere prioriterte innsatsområder og relevante tiltak. Aktuelle tiltak er organisert i fem prioriterte innsatsområder. Innsatsområdene er: Klynger og nettverksutvikling Entreprenørskap og vekstbedrifter Leverandørutvikling og tjenesteinnovasjon Tidligfase finansiering Kommersialisering av forskningsresultater I tillegg pågår det et systematisk arbeid for å styrke den regionale innovasjons-plattformen i Oslo og Akershus. I 2016 blir tiltak innen kommersialisering av forskningsresultater prioritert. Oppfølging av planen Akershus fylkeskommune og Oslo kommune har etablert et regionalt partnerskap med de sentrale virkemiddelaktørene Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd og Siva for å forankre den regionale planens handlingsprogram. Det regionale partnerskapet i Oslo og Akershus har hatt jevnlige møter fra og med høsten 2015 for å utvikle samarbeidsformen sin, og samtidig for å konkretisere innholdet i handlingsprogrammet for 2016 for den regionale planen. Handlingsprogrammet for 2016 ble vedtatt av fylkesutvalget i mai AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

40 Regional planstrategi for Akershus Det tar opp i seg, og bygger videre på en rekke etablerte samarbeidsaktiviteter, bl.a. regionalt innovasjonsprogram for Oslo og Akershus For å ivareta den regionale planens intensjoner er det nødvendig at samarbeidet på politisk nivå også ivaretas. På samme måte som i oppfølgingen av regional plan for areal og transport skal det opprettes et politisk samarbeidsråd hvor representanter for politisk posisjon og opposisjon i Akershus fylke og Oslo kommune er representert Regional plan for utdanning og kompetanse sett i forhold til næringsutvikling Status for planarbeidet I regional planstrategi for ble det vedtatt at det skulle utarbeides en regional plan for utdanning og kompetanse sett i forhold til næringsutvikling. Det ble utarbeidet et forslag til planprogram i 2012, men planarbeidet ble ikke videreført. Planarbeidet tas opp igjen og det igangsettes en planprosess Den regionale planen forventes vedtatt våren Formål med planen: Formålet for regional plan for utdanning og kompetanse sett i forhold til næringsutviklingen er avgrenset til å styrke konkurransekraften i regionens næringsliv og gjennom det bidra til regional utvikling. Arbeidskraftbehovet i offentlig sektor blir inkludert i dette arbeidet. Med en slik avgrensing er fokuset å styrke samarbeid med næringslivet. Det skal arbeides videre mot følgende to målsettinger: Presentere og videreutvikle klare strategier og spilleregler for hvordan samarbeidet mellom kommunene, fylkeskommunen, fagskoler, universitet og høyskoler bør være for å fremme utviklingskompetansen i befolkningen i Akershus Styrke samarbeidet mellom næring, skole og utdanningsinstitusjoner som kan gi synergier i arbeidet med kompetanseutvikling Målsettingene legger til rette for at de ulike utdanningsinstitusjonenes rolle som lokale og regionale utviklingsaktører utforskes og blir gjort tydeligere i løpet av planarbeidet. Det legges opp til at det tas hensyn til særlige delregionale ulikheter og utfordringer i Akershus i planprosessen. Aktuelle problemstillinger og avgrensning: Næringslivet i hovedstadsregionen er i stor grad basert på tjenesteyting. Tjenesteytende næringer har tradisjonelt hatt større problemer med å formulere sine kompetansebehov overfor videregående opplæringsinstitusjoner enn vareproduserende næringer. Dette byr på ulike utfordringer, og forutsetter at alle berørte aktører i regionen samles om en strategi for bedre måloppnåelse på området over tid. 27 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

41 Regional planstrategi for Akershus Styrke samarbeidet mellom næring, skole og utdanningsinstitusjoner som kan gi synergier i arbeidet med kompetanseutvikling Akershus fylkeskommunes egne prosjekter og regionale forsøk Den regionale forankringen og institusjonalisering av høyere utdanningsinstitusjoner Vurdering av egne nordiske sentre for fagutdanning Drift og finansiering av fagskolene i Oslo og Akershus Kartlegge samarbeidet skole og næringsliv Karriere/yrkesveiledning Ungt entreprenørskap for å styrke den metodiske tilnærmingen til næringsutviklingen i skolen Hospitering i arbeidslivet som del av utdanningsløpet, også i høyere utdanning (bachelor og masternivå) 2. Vurdering av arbeidslivets kompetansebehov nå og i framtida: Vurdering av regionalt system for å kartlegge og analysere hovedstadsregionens framtidige kompetansebehov i lys kunnskapsdepartementets arbeid med utviklingen av en nasjonal kompetanse -politisk strategi. Felles møteplass for regionale arbeidsmarkeds- og utdanningsaktører for å få innblikk i arbeidslivets kompetansebehov mot år 2020 og Prognoser for sysselsettingen i hovedstadsregionen og delregionene 2020 og Utarbeidelse av regionale kvalifikasjonsbalanser med utgangspunkt i danske og svenske regionale forbilder (RegLab Danmark, RegLab Sverige). Organisering og medvirkning: Det vil bli lagt stor vekt på å sikre bred medvirkning og lokal involvering i den regionale planprosessen. Det skal arbeides for at berørte myndigheter, etater, institusjoner, arbeidslivs- og næringsinteresser blir involvert i beslutningsprosessen gjennom måten planarbeidet blir organisert på. 28 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

42 Regional planstrategi for Akershus Bomiljø, inkludering og mangfold Regional plan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus Spor for framtiden Status for planarbeidet Planen ble vedtatt i 2007 og fikk status som regional plan i Et nytt handlingsprogram med tiltak ble vedtatt i Det tas sikte på å videreføre den regionale planen med nødvendige oppdateringer og endringer. Det prioriteres å arbeide med strategier i planen og utarbeide et nytt handlingsprogram for Arbeidet starter i Formål med planen: Planen er et redskap til å ta vare på og bruke de store kulturminneverdiene i fylket på en god og langsiktig måte. Den avklarer roller og ansvar, og gir større forutsigbarhet for kommunene og utbyggere. Den legger grunnlag for god dialog og godt samarbeid med kommunene, fylkesmannen, museer, frivillige organisasjoner, fagmiljøer og næringsliv. Innhold og føringer Planen angir mål og strategier samt oppfølgingstiltak innenfor planens fire innsatsområder; bevaring, forvaltning, formidling og verdiskaping. Planen har en oppslagsdel med virkemidler og retningslinjer, samt oversikt over kulturminne, kulturmiljøer og kulturlandskap av nasjonal/regional verdi. Planen legges til grunn for fylkeskommunens arbeid med kulturminner, og er retningsgivende for hvordan kommunene, fylkesmannen og annen statlig virksomhet skal håndtere saker som berører kulturminner. Planen skal stimulere til å bruke kulturarven i arbeidet med verdiskaping og i utviklingen av regionen og de enkelte lokalsamfunn. Aktuelle problemstillinger og grep ved rullering: Kulturminnenes verdi i den regionale utviklingstenkningen vil være hovedfokus. I videre planarbeid skal kulturminner og kulturmiljøer fokuseres på som et aspekt ved tettstedsutvikling. Det skal settes større fokus på kulturminnenes potensial som ressurs for stedsutvikling. Vider vil en i planen spisse strategiene og temaene med utgangspunkt i regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus. Innsatsen skal rettes mot identifisering, verdivurdering og aktivering av kulturminneverdier i tettstedene og vern i det øvrige landskapet, jf vedtak i fylkestinget i 2013 om gradering av kulturminner. Bruk av egnete kartleggings- og analyseverktøy vil være sentralt. Organisering og medvirkning: I løpet av de siste årene har det vært betydelig dialog og samhandling med kommuneadministrasjoner og museene om kulturminnetemaet. I arbeidet med å utforme medvirkningsprosessen for det videre planarbeidet vil vi bygge videre på dette nettverket. Forslag til handlingsprogram vil bli sendt på høring til involverte parter. Oppfølging av planen Planen med handlingsprogram følges opp i den daglige saksbehandlingen. 29 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

43 Regional planstrategi for Akershus Regional plan for fysisk aktivitet idrett, friluftsliv i Akershus Status for planarbeidet Forslag til Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus legges ut til offentlig ettersyn i september Forventet vedtak i desember Mål med planen Planens visjon er «Aktiv i Akershus hele livet» og målene skal bidra til at Akershus er en fysisk aktiv ledende region innen Planen setter ord på hvordan regional utvikling av fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus skal bidra til en: Ny, langsiktig og samlet satsing som løser felles behov i regionen koordinert samhandling for å nå målene, der alle aktører bidrar med sin del Planen skal: gi tydelige mål og strategier for prioriterte utviklingsområder gi styringskraft og merverdi ut over kommunenes planer gi best mulig bruk og nytte av tilgjengelige virkemidler Innhold og føringer Planforslaget er inndelt i en strategisk del og en handlingsdel. Planforslagets strategiske del skal gi anbefalinger og føringer som skal bidra til et trendskifte for økt fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv, og gi styringskraft og merverdi for regional utvikling ut over kommunenes planer. Planen definer fem strategiske utviklingsområder som skal være grunnlaget for utformingen av strategier og tiltak: Innovative og kreative i møte med framtiden Aktive og inkluderende hele livet Regionale anlegg og rekreasjonsområder i og på tvers av kommuner Nærhet til aktivitetsarenaer i byer og tettsteder Aktive forflytninger på sykkel og til fots Organisering og medvirkning Det har vært gjennomført en bred planprosess der både stat, fylke, kommuner og frivillige organisasjoner har deltatt. Planarbeidet har hatt en styringsgruppe på rådmannsnivå som har vært ledet av Akershus fylkeskommune. Det faglige arbeidet har vært koordinert av en prosjektgruppe med representanter fra kommunene og fylkeskommunen for fagområdene folkehelse, idrett, friluftsliv og samfunnsplanlegging. Planarbeidet har også blitt tilført kunnskap og kompetanse gjennom et oppstartmøte og flere åpne dialog- og temamøter. Det har vært bred deltagelse fra kommuner, frivillige organisasjoner, statlige aktører på fylkesnivå, og bidrag fra Helsedirektoratet, Klima- og miljødepartementet og Kulturdepartementet. Det har dessuten vært flere samrådsmøter 30 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

44 Regional planstrategi for Akershus med ulike ressursgrupper fra frivillige organisasjoner, kommunale fagmiljøer og med fylkeselevrådet. Til sammen har dette bidratt med verdifulle innspill til planen og kunnskapsgrunnlaget for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus. Politisk har hovedutvalget for kultur, frivillighet og folkehelse, i tillegg til eldrerådet, vært involvert i prosessen. Planarbeidet har blitt drøftet i møte mellom idrettens representanter og politiske representanter for kommunene og fylkeskommunen. Oppfølging av planen Handlingsprogrammer vil inneholde regionale kriterier for spillemidler som skal prioritere friluftsliv, nærmiljø og regionale anlegg. Handlingsprogrammet rulleres årlig. Det gir mulighet til å vurdere prioritering av tiltak og ressurser, og samarbeidsaktørenes oppfølging av planen. 31 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

45 Regional planstrategi for Akershus Klima og miljø Regional plan for vannforvaltning Glomma vannregion revidering Status for planarbeidet Planen ble vedtatt i fylkestinget desember 2015 og skal i løpet av august 2016 godkjennes av klima og miljødepartementet i samarbeid med øvrige departementer. Planen har et tilhørende tiltaksprogram og årlige handlingsprogram. Det skal gjøres årlige rapporter på tiltaksgjennomføring. Planen skal rulleres i 2021 og arbeidet med rullering starter i løpet av perioden Formål med planen: Planen skal sikre en helhetlig beskyttelse, god miljøtilstand og bærekraftig bruk av alle vannforekomster i Glomma vannregion. Det innebærer at alt ferskvann og kystvann innen 2021 minst skal ha god økologisk og kjemisk tilstand; for grunnvann: minst god kjemisk og kvantitativ tilstand (tilstrekkelig fyllingsgrad). For sterkt modifiserte vannforekomster gjelder kravet om minst god kjemisk tilstand og godt økologisk potensial. Innhold og føringer Utfordringen er å identifisere vesentlige utfordringer i vannområdene, gjennomføre tiltaksanalyser med forslag til forbedringstiltak. Arbeidet forutsetter formidling og forankring, og vil kreve innsats fra kommuner, sektormyndigheter og privat sektor. Gjeldende forvaltningsplan. har en planperiode på seks år fra , og planperiode 3 varer fra 2021 til Det er vannregionmyndigheten (Østfold fylkeskommune) som koordinerer dette arbeidet. Organisering og medvirkning: Fylkeskommunen er prosessansvarlig for arbeidet i følgende fem vannområder med areal i Akershus: Leira-Nitelva, Øyeren, Hurdalsvassdraget, Indre Oslofjord Vest og Pura (Bunnefjorden med vassdrag). Vannområdene eies av kommunen med areal i området og består av representanter fra stat, fylke og kommuner. Akershus fylkeskommune samarbeider og koordinerer kommunene, Fylkesmannen som fagmyndighet, vannregionmyndigheten og Miljødirektoratet (som nasjonal fagmyndighet og koordinator). Det legges opp til god dialog med næringsinteressene og andre interessenter gjennom egne møter. Oppfølging av planen Tiltakene i tiltaksprogrammet følges opp gjennom at vannområdene utarbeider årlige handlingsplaner hvor tiltak konkretiseres og gjennomføringen rapporteres til fylkeskommunen. Årlige rapporter på lokalt og regionalt nivå utarbeides og presenteres i kommune og fylke. Samarbeidet med fagmyndigheten (Fylkesmannen i Oslo og Akershus) er avgjørende. 32 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

46 Regional planstrategi for Akershus Regional plan for masseforvaltning Status for planarbeidet Den regionale planen er forventet vedtatt høsten Formål med planen 1. Sikre byggeråstoff og uttaksområder for fremtidige behov i Akershus. 2. Sikre arealer for massemottak, gjenvinning og lovlig deponering. Stimulere til at all plassering av masser og deponering skjer på sikkert og lovlig vis. 3. Sørge for størst mulig gjenbruksandel av gjenvinnbare masser. 4. Redusere miljø- og samfunnsbelastning fra masseuttak, massehåndtering og massetransport. Innhold og føringer Målene i planen konkretiseres i strategier som peker på hvordan målene skal nås: Overordnede strategier med vekt på økt kompetanse, samarbeid og dialog, juridiske virkemidler og utvikling av framtidige løsninger. Strategier for å sikre arealer for uttak av byggeråstoff med vekt på mer kunnskap om byggeråstoff i fylket, vurdering av forekomstenes egnethet og konfliktnivå samt sikre forekomstene i aktuelle planer og planprosesser. Strategier for å sikre arealer for overskuddsmasser med vekt på lokalisering i et regionalt perspektiv og sikre disse arealene i aktuelle planer og prosesser. Strategier for økt gjenbruk av overskuddsmasser Regionale planretningslinjer som gir føringer for arealplanleggingen og ressursforvaltingen i den enkelte kommune i akershus. De er tydelige for å gi mest mulig forutsigbarhet og lik planbehandling i fylket. Det skal likevel være rom for lokale tilpasninger ut fra situasjonen i hver enkelt kommune og plansak. Organisering og medvirkning Arbeidet med Regional plan for masseforvaltning i Akershus har vært organisert med en administrativ styringsgruppe og prosjektgruppe. Det er gjennomført to dialogseminar, samt orientert om arbeidet i de fire regionrådene i noen kommuner. Oppfølging av planen Planen følges opp med et handlingsprogram Av de 30 foreslåtte tiltakene, er oppdatert datagrunnlag, utarbeidelse av veiledning og videreføring av samarbeid og dialog viktige tiltak. Tiltakene fordeler seg på de ulike strategiene. De viktigste samarbeidspartnerne er kommunene, Kommunene/regionrådene/faggruppene, Oslo kommune, fylkesmannen, nabofylker, Direktoratet for mineralforvaltning, Norges geologiske undersøkelse, Norsk bergindustri, Maskinentreprenørenes forbund og andre store entreprenører. 33 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

47 Regional planstrategi for Akershus Regional plan for klima og energi i Akershus - På vei mot et fossilfritt Akershus i 2050 Status for planarbeidet: Planprogrammet ble vedtatt i april Planarbeidet er under utarbeidelse. Planen forventes vedtatt desember Formål med planen: I gjeldende temaplan er ambisjonen å være et klimapolitisk foregangsfylke. For å innfri ambisjonen skal Akershus redusere sine klimagassutslipp med 50 prosent sammenlignet med 1991 innen Videre skal utslipp fra transportsektoren reduseres med 20 prosent innen 2030 og utslipp fra stasjonær forbrenning og avfallshåndtering skal reduseres med 80 prosent hver innen Arbeidet med en ny regional plan for klima og energi har to hovedformål. 1. Oppdatere klimamålene: Planarbeidet vil avdekke om målene bør endres, gitt endrede føringer på nasjonalt, regionalt eller lokalt nivå, eller endret kunnskap om mulig måloppnåelse. 2. Utvikle strategier og identifisere tiltak for å nå klimamålene. Tiltak og ansvar for gjennomføring vil utarbeides i de årlige handlingsprogrammene. Det er videre bestemt at bevilgning til klimatiltak i Miljøfondet skal kobles direkte til måloppnåelse av klimamålene i den regionale planen. Aktuelle problemstillinger: Regional plan for klima og energi skal danne grunnlag for hvordan vi tar oss fra dagens nåsituasjon til et fossilfritt lavutslippssamfunn i Akershus i For å nå dette målet, skal det i planprosessen utarbeides ulike strategier og tiltak. Strategiene for å redusere klimagassutslippene for de ulike sektorene (jf kap.5) vil være en kombinasjon av følgende tilnærminger: Lavkarbonenergiforsyning; det vil si produksjon av fornybar energi samt omlegging fra fossile til fornybare energikilder Økt energieffektivisering; det vil si redusert og smartere energibruk Karbonlagring; det vil si at man hindrer at karbon blir sluppet ut i atmosfæren Samarbeid og kompetanse; det vil si å sikre og utvikle samarbeid og kompetanse om å utarbeide, gjennomføre og evaluere den regionale planen Planprogrammet skisserer 6 (+1) satsingsområder: Reduksjon av direkte klimagassutslipp i: Transport Stasjonær energi (bruk og produksjon) Avfall og avløp Landbruk (jordbruk og skogbruk) Indirekte utslipp i offentlig sektor Samarbeid og kompetanse Det vil i planprosessen vurderes om klimatilpasning skal være en del av den regionale klima og energiplanen. 34 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

48 Regional planstrategi for Akershus Organisering og medvirkning: Det foreslås en administrativ styringsgruppe for planprosessen, ledet av fylkesrådmann eller den han bemyndiger, med representanter fra fylkets delregioner på rådmannsnivå. Styregruppen har ansvar for veivalg og prosess og påser at planarbeidet har god politisk forankring i fylket. Til prosjektledelsen knyttes en prosjektgruppe med representanter fra fylkeskommunen, delregionene i Akershus og Fylkesmannen, som et minimum. I planprosessen skal det legges til rette for dialog og medvirkning fra Akershuskommunene, Oslo kommune, næringslivet, aktuelle organisasjoner og regional stat. Det tas sikte på å gjennomføre et sentralt dialogseminar i planperioden. En oppsummering av seminaret rapporteres til hovedutvalget. I planprosessen kan det være aktuelt å etablere sektorielle og tverrsektorielle ressursgrupper som innkalles ved behov. Sektorgrupper vil kunne gi viktige faglige bidrag til planen, og er aktuelle for temaer som transport, bygg, landbruk og avfall. Gruppene vil dessuten bidra til sterkere forankring og eierskap til planen, og til relevant kompetanse ved plangjennomføring. Oppfølging: I løpet av planprosessen vil det utarbeides et handlingsprogram med tilhørende tiltak som skal gjennomføres og ansvaret for iverksetting. Tiltak i handlingsprogrammet vil kobles direkte mot tiltak som gis støtte i Miljøfondet Kystsoneplan for indre Oslofjord Status for planarbeid: I regional planstrategi ble det vedtatt at det skulle utarbeides en kystsoneplan med oppstart FU vedtok i sak 55/2014 at planarbeidet skulle utsettes til revidering av regional planstrategi. Årsaken til utsettelsen var at flere regionale planarbeid var i gang som krevde store ressurser både ute partnerskapet og Akershus fylkeskommune som planeier. Da kystsonen i Akershus grenser opp mot både Østfold, Oslo og Buskerud kan der være nyttig å avklare om en det bør utarbeidet en felles regional plan for indre Oslofjord. I forbindelse med regionreformen arbeides det med ulike alternativer for sammenslåing av fylkene. I den forbindelse kan det være nyttig å avvente igangsetting av en kystsoneplan til resultatet av regionreformen foreligger. Kystsoneplanen for Indre Oslofjord utsettes til revidering av regional planstrategi i Formål med planen Hensikten er å forebygge interessemotsetninger i kystsonen, inklusive sjøområder. Planen skal avklare interesser og arealbehov for en mest mulig bærekraftig bruk av kystsonen langs Oslofjorden, som natur- og rekreasjonsområde og for næringer knyttet til kystsonen. Planen skal følge opp statlig planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen på et overordnet nivå. 35 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

49 Regional planstrategi for Akershus Aktuelle problemstillinger Avklare en strategisk utvikling av strandsonen i forhold til vekst og vern Ivareta hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Vurdere tiltak for en levende og bærekraftig kystnæring/-kultur Kartlegge og avklare behov for regulering, sikring og tilrettelegging av arealer til fritids og friluftslivsformål. Kyststier videreføres som sammenhengende regionale ferdselsårer (for å supplere Oslos ambisjon i sjøfronten). Kartlegge eksisterende og behov for småbåthavner, og hvordan en kan samarbeide om strategier for bruk og utbygging og utvidelse. Innarbeide statlig planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen. Kartlegge og tilrettelegge arealer for eldre- og funksjonshemmedes tilgang til kystområdene langs Oslofjorden i Akershus Tiltak for å redusere forurensning i kystsonen Organisering og medvirkning Arbeidet med planen utsettes til Samarbeid og geografisk avgrensning vil avklares i forbindelse med revidering av regional planstrategi i AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

50 Regional planstrategi for Akershus Areal og transport Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus Vedtatt 2015 Regional plan for handel, service og senterstruktur Forventes vedtatt 2016/2017 Klima og miljø Regional plan for vannforvaltning Vedtatt 2015 Regional plan for masseforvaltning Forventes vedtatt 2016 Regional plan for klima og energi Under utarbeidelse Utdanning og næringsutvikling Regional plan for innovasjon og nyskapning Vedtatt 2015 Regional plan for utdanning og kompetanse sett i forhold til næringsutvikling Under utarbeidelse Bomiljø, inkludering og mangfold Regional plan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus Vedtatt 2007 Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Forventes vedtatt 2016 Regional plan for kystsonene i indre Oslofjord Utsettes til AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

51 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg /16 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 36/16 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /16 Hovedutvalg for samferdsel /16 Hovedutvalg for plan, næring og miljø /16 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 6/16 Eldrerådet Høringsforslag - Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus Innstilling Forslag til Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus legges ut til offentlig ettersyn med høringsfrist 30. september Sammendrag Forslag til «Aktivitetsløftet - Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus » skal sendes på høring. Videre framdrift er politisk behandling av endelig plan i fylkestinget 19. desember I høringen er det ønskelig med bred tilslutning og høringsinnspill som styrker planforslaget. Planforslaget er inndelt i en strategisk del og en handlingsdel. I planforslagets strategiske del er hensikten med planarbeidet å bidra til et trendskifte for økt fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv, og gi styringskraft og merverdi for regional utvikling ut over kommunenes planer. Planens visjon er «Aktiv i Akershus hele livet» og målene skal bidra til at Akershus er en fysisk aktiv ledende region innen 2030 (del 2). Formål med planen, planprosessen, utfordringer og muligheter i Akershus og for planens tema er beskrevet (del 3 og 4). Felles utviklingsområder for plantemaene, framtidsbilder og strategier følger opp målene og er grunnlaget for utviklingsarbeid og samarbeid (del 5). Ny, koordinert og prioritert bruk av statlige og fylkeskommunale virkemidler er foreslått (del 6). Tiltak i planforslagets handlingsdel er foreløpige og videreutvikles for behandling i endelig plan.

52 Den viktigste problemstillingen er om planforslaget i tilstrekkelig grad bidrar til å styrke den økende befolkningens muligheter til å være mer fysisk aktive på jevnlig basis i nærmiljøet, og i regionale anlegg og områder. Dette ønskes oppnådd ved å gi et nødvendig løft, og god nok kraft til samarbeid med de utfordringene Akershus-samfunnet står overfor de neste 13 årene. Fylkeskommunens rolle i oppfølgingen av planen vil primært være ledende, koordinerende og motiverende med vekt på veiledning, kompetansebygging og effektiv ressursbruk på tvers av ansvarsområder. Fylkeskommunens økonomiske prioritering vil ha vesentlig betydning for i hvilket omfang planen kan realiseres. Økonomisk prioritering skjer ved behandlingen av ØP/årsbudsjetter. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Forslag til «Aktivitetsløftet - Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus » er klart til å sendes på høring i tråd med plan og bygningslovens 8-3. I regional planstrategi for Akershus ble det vedtatt å utarbeide en regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Disse tre politikkområdene ble identifisert som viktige å styrke og samle i en regional plan for å møte utfordringer framover. Planen avløser «Sektorplan om anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Akershus ». Planprogrammet, vedtatt av Fylkesutvalget 8. desember 2014 har lagt føringer for innholdet, og gjennomføringen av planarbeidet. Et kunnskapsgrunnlag for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus ble utarbeidet for første gang i forbindelse med dette regionale planarbeidet, og er lagt til grunn. Kunnskapsgrunnlaget er basert på data fra tilgjengelige nasjonale og regionale utvalgsundersøkelser, Kulturdepartementets anleggsregister og aktivitetsdata fra Akershus idrettskrets med videre. Hensikten med planarbeidet er å oppnå et trendskifte for økt fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Formålet med planen er å videreutvikle Akershus til et bærekraftig fylke og et godt sted å leve. Planen skal bidra til regional utvikling av fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus og 1) ny, langsiktig og samlet satsing som løser felles behov i regionen, og 2) koordinert samhandling for å nå målene, der alle aktører bidrar med sin del. Planen skal gi 1) tydelige mål og strategier for prioriterte utviklingsområder, 2) styringskraft og merverdi ut over kommunenes planer, og 3) best mulig bruk og nytte av tilgjengelige virkemidler. Planforslagets oppbygging og innhold Strategisk del Visjonen er «Aktiv i Akershus hele livet» og skal vise vei i utviklingen av Akershus som et bærekraftig fylke og et godt sted å leve. Planen har tre likestilte mål som utfyller hverandre: MÅL FOR AKTIVITET MÅL FOR AREAL OG ANLEGG MÅL FOR KOMPETANSE OG KUNNSKAP Akershus er en ledende fysisk aktiv region Arealer og anlegg i og på tvers av kommuner gir mer aktivitet Aktivitets- og anleggsutvikling er innovativ og kunnskapsbasert Følgende fem utviklingsområder følges opp av framtidsbilder med strategier: A) Innovative og kreative i møte med framtiden

53 B) Aktive og inkluderende hele livet C) Aktive forflytninger på sykkel og til fots D) Regionale anlegg og rekreasjonsområder i og på tvers av kommuner E) Nærhet til aktivitetsarenaer i byer og tettsteder Framtidsbildene beskriver samfunnsutviklingen i planperioden, og hva som er oppnådd i Strategiene følger opp framtidsbildene og beskriver hvordan Akershus-samfunnet utvikles i planperioden for å oppnå ønsket samfunnsutvikling. Jevnlig oppfølging av et utvalg av styringsindikatorer for planens tre mål skal gjøre det mulig å følge samfunnsutviklingen som er relevant for målene i planperioden. Ti veivisere for lokalisering og arealbruk skal bidra til en god kobling til regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, og sikre oppfølging av aktuelle statlige planretningslinjer. For bedre samordnet regional satsing på fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er det lagt til grunn en ny modell for bruk av fylkeskommunens økonomiske virkemidler til utviklingsprosjekter og anleggsutvikling. Sak med forslag til kriterier vil bli lagt frem til politisks behandling våren Regionale kriterier for spillemiddelfordeling er oppdatert og ivaretar nå også behov for regionale anlegg. Prioritering av anlegg for friluftsliv er videreført sammen med nærmiljøanlegg. Oppfølgingen av prosjektet «Skolestruktur mot 2030 i Akershus» skal bidra til å realisere idrettsanlegg ved videregående skoler, og det utredes ulike modeller for finansiering. Samarbeid og finansiering av samferdselstiltak bidrar til å følge opp i forhold til økt andel aktiv forflytning på sykkel og til fots. Handlingsdel Forslag til handlingsprogram følger som et eget dokument. Handlingsprogrammet er gitt et nytt innhold i forhold til tidligere sektorplan. Inndelingen følger opp planens fem utviklingsområder, oversikt over innmeldte anlegg og områder med regional betydning for idrett og friluftsliv med/uten fylkeskommunal medfinansiering, oversikt over innmeldte behov for tilrettelegging i statlig sikra områder for friluftsliv, og oversikt over vedtatt og planlagte utbygginger av/ved videregående skoler med mulighet for tilrettelegging og anleggsutvikling. Tiltakene og oversiktene i dette høringsutkastet er foreløpige, og videreutvikles for behandling i endelig plan. Avgrensing, organisering og gjennomføring av planprosessen Planprogrammets fire temaområder som var foreslått utviklet er fulgt opp, med mindre avgrensinger i undertema. Planarbeidet ble ledet av en styringsgruppe på rådmannsnivå og ledet av Akershus fylkeskommune. Det faglige arbeidet ble koordinert av en prosjektgruppe med representanter fra kommunene og fylkeskommunen for fagområdene folkehelse, idrett, friluftsliv og samfunnsplanlegging. Det har vært god løpende dialog med frivillige organisasjoner og en rekke tema- og innspillsmøter er gjennomført. Fylkeselevrådet har vært involvert i både planarbeidet og sykkelstrategiarbeidet. Politisk involvering i prosessen har omfattet hovedutvalget for kultur, frivillighet og folkehelse og eldrerådet. Planarbeidet har vært drøftet i møte mellom idrettens representanter, og politiske representanter for kommunene og fylkeskommunen. Det var ikke grunnlag for å gjennomføre det avtalte midtveismøtet i 2015 for alle fylkeskommunens råd, hovedutvalg og fylkesutvalget.

54 Planprosessens framdrift er utsatt, og høringsforslaget kommer opp til politisk behandling ett kvartal senere enn opprinnelig framdriftsplan tilsa. Problemstillinger og alternativer Virkninger av planen Planforslaget og planprosessen følger opp nasjonale forventninger til regional og lokal planlegging. Følgende perspektiver er også lagt til grunn for planen: Folkehelse, langsiktighet, inkludering og mangfold, klima og miljø. Det er god koordinering til andre relevante regionale planer og fylkeskommunale styringsdokumenter, og dette gjelder spesielt regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Planen er både retningsgivende og rådgivende. Regional plan skal legges til grunn for regionale organers virksomhet, og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i Akershus. Planen skal legge et grunnlag for samarbeid mellom offentlige myndigheter og frivillige interesseorganisasjoner i Akershus, og for strategisk samarbeid med andre aktører som ønsker å bidra til utvikling og løsninger. Frivillighetens rolle og betydning for utviklingsarbeidet er særskilt omtalt. Planen skal bidra til styrket folkehelsesatsing i Akershus. Den viktigste problemstillingen er om planforslaget i tilstrekkelig grad bidrar til å styrke den økende befolkningens muligheter til å være mer fysisk aktive på jevnlig basis i nærmiljøet og regionale anlegg og områder - ved å gi et nødvendig løft og god nok kraft til samarbeid i de utfordringene Akershus-samfunnet står overfor de neste årene. I høringen er det ønskelig å avklare dette, oppnå bred oppslutning og be om høringsinnspill som styrker planforslaget. Fylkeskommunens rolle Fylkeskommunens rolle i oppfølgingen av planen vil primært være ledende, koordinerende og motiverende med vekt på veiledning, kompetansebygging og effektiv ressursbruk på tvers av ansvarsområder og forvaltningsnivåer. Formålet er et aktivitetsløft der fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er integrert i samfunnsplanlegging og utviklingsarbeid. Fylkeskommunens ulike alternativer og handlingsrom som skisseres, for økonomisk medvirkning til å realisere regionale utviklingsprosjekter og anlegg, vil ha stor betydning for planens gjennomføring. For å forenkle og avbyråkratisere er det lagt opp til en overgang fra én fylkeskommunal tilskuddsordning, med støtte og tilskudd til enkeltsøknader, til større og mer langsiktige regionale samarbeidsprosjekter og tiltak. Dette vil kunne følge opp planens mål om utvikling av arealer og anlegg både i og på tvers av kommuner, men vil samtidig innebære at kommunene må ta større lokalt ansvar, blant annet i enkelttiltak for tilrettelegging for friluftsliv. For å kunne øke den samlede rammen til regional satsing på fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv for årene er det i planen lagt til grunn en økonomisk opptrappingsplan, som vil bli håndtert i ØP-prosessen. Eksisterende midler foreslås også omdisponert, for å inngå i den nye felles satsingen på fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv, og per 2016 utgjør dette totalt ca. 6,4 millioner kroner som dekkes inn på følgende måte: Friluftsliv: Omdisponere fylkeskommunal tilskuddsordning til friluftsliv (1 mill kr/år) Idrett: Videreføring av årlig støtte til idrettsanlegg (jf. Nes Arena) etter 2017 (2,5 mill kr/år) Idrett: Strategiske utviklingsmidler/veiledning/kompetanse (0,5 mill kr/år)

55 Sykkel: Sykkelsatsing (0,4 mill kr) Folkehelse: Utviklingsmidler (1 mill kr/år) Aktivitetsanlegg og friluftsområder (verbalforslag ØP ) videreføres (1 mill kr/år) Planen vektlegger også den store betydningen investeringer i videregående skoler og samferdselstiltak vil ha for aktivitetsløftet i form av idrettsanlegg, gang- og sykkelveier med mer. Alternativer Planen er ikke inndelt i delregionale områder, slik det ble åpnet for i planprogrammet. På tiltaksnivå, i oppfølgingen av planens utviklingsområder, vil det kunne differensieres ut i fra ulike behov. Mangfold og integrering er vektlagt som gjennomgående prinsipp. Ungdommens muligheter for egenorganisert aktivitet er fokusert, mens den eldre delen av befolkningen, som gjennomgående er fysisk aktive, ikke er gitt særskilt prioritert som målgruppe. Satsing på gode aktivitetsmuligheter for dagens unge og grupper av inaktive vil langsiktig også kunne bidra til en fortsatt fysisk aktiv eldre befolkning. I fylkestingssak 92/15 ble det i verbalforslag 32 bedt om en sak hvor det «Ses på mulighetene for å etablere et nasjonalt kampsportsenter i Akershus i samarbeid med relevante aktører». Dette er foreløpig fulgt opp gjennom orientering i fylkestingssak 37/16, og følges videre opp gjennom føringer i denne regionale planen. Per 2016 er det kun anlegg for 7 idretter som har nasjonalanleggsstatus. Denne ordningen defineres av Kulturdepartementet, og det er lite sannsynlig med en snarlig utvidelse av ordningen. Et anlegg for kampsport av nasjonal betydning i Akershus vil derfor vanskelig kunne få status som et nasjonalanlegg. Det er allikevel muligheter for realisering av et større kampsportsenter med regional / nasjonal betydning i Akershus. Dette er avhengig av en lokalisering som fortrinnsvis følger retningslinjer i den regionale planen for areal og transport. Videre vil politisk vilje lokalt og regionalt med tanke på delfinansiering av anleggskostnadene være en viktig forutsetning. Kulturdepartementet har gjennom anleggspolitisk program for perioden avsatt ekstraordinære midler til anlegg for kampsport. Det er opprettet dialog med Norges kampsportforbund. Forbundet arbeider for å realisere et stort konkurranseanlegg, men forbundets hovedprioritet er gode treningsanlegg lokalt. Initiativ til kampsportanlegg eller andre anlegg med nasjonal / regional betydning vil følges aktivt opp fra fylkeskommunen, i samarbeid med relevante aktører. Samarbeid og dialog Nye samarbeidsmodeller og arenaer foreslås etablert for bedre å oppnå regionale prosesser og prioriteringer. Samarbeid med frivillige organisasjoner styrkes. Kunnskap og kompetanse utvikles kontinuerlig, og gjennomføres med strategisk samarbeid over fylkesgrenser etter behov. Handlingsprogram Handlingsprogrammet rulleres årlig sammen med fylkeskommunens økonomiplan. Det gir mulighet til å utvikle handlingsprogrammets innhold etter behov, vurdere prioritering av tiltak og ressurser, og samarbeidsaktørenes oppfølging av planen. Videre framdrift Med høringsfrist 30. september 2016 planlegges det å behandle endelig plan i fylkestinget 19. desember Det bør gi høringsinstansene tilstrekkelig tid til å gi innspill. Planen legges da fram i endelig versjon med grafisk profil, illustrasjoner og bilder. Etter endelig vedtak utarbeides også en kortversjon av planen. Fylkesrådmannens anbefalinger

56 Forslaget til regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus omfatter målsettinger, framtidsbilder, strategier og tiltak som vil være et viktig strategisk og konkret grunnlag for regionalt samarbeid. Fylkesrådmannen mener dette gir retning, og ny og langsiktig samlet satsing for å løse utfordringer og felles behov i regionen. Planens innretning og løft vil styrke samhandlingen med frivillige organisasjoner og løfte folkehelsesatsingen i Akershus. Fylkesrådmannen vil påpeke at det vil være nødvendig å husholdere strengt med fylkeskommunens midler i årene framover for blant annet å kunne finansiere nødvendig skolekapasitet. Økonomisk prioritering av framtidig oppfølging av planen vil skje ved den helhetlige behandlingen av ØP/årsbudsjetter. Fylkesrådmannen anbefaler at forslag til Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus sendes på offentlig ettersyn med høringsfrist 30. september Oslo, 10. mai 2016 Tron Bamrud Fylkesrådmann Saksbehandler: Karin O'Sullivan Vedlegg: Vedlegg 1 Høringsforslag - Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus

57 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Aktivitetsløftet PLANFORSLAG PR

58 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv REVISJONER DATO ENDRING UTFØRT AV VERSJON Foreløpig plan lagt inn i mal Solveig Rødland Formateringsendringer SR/KOS 2 2 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

59 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Innhold STRATEGIDEL 5 Sammendrag 6 1 Innledning 7 2 Visjon og mål Visjon Mål Styringsindikatorer 8 3 Planens formål og prosess Formålet med planen Bakgrunn og prosess Fase 1: Planstrategi og planprogram Fase 2: Utkast til regional plan Fase 3: Høring og endelig plan Planens avgrensinger Disse perspektivene ligger til grunn for planen Folkehelse Langsiktighet Inkludering og mangfold Klima og miljø Nasjonale og regionale føringer og forventninger Nasjonale føringer og forventninger Regionale føringer for denne regionale planen 13 4 Utfordringer og muligheter Sentrale utviklingstrekk og regionale utfordringer for Akershus Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv - utfordringer og muligheter Fysisk aktivitet og anbefalinger Verdier og velferdsgevinst Arealer og anlegg for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Kunnskap om fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Internasjonalt samarbeid Frivillig sektors rolle og utvikling Myndighetsområder lokalt og regionalt Økonomiske virkemidler Aktiv forflytning til fots og med sykkel Aktivitet Utvikle anlegg og transportsystemer Behov for samhandling 30 3 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

60 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Friluftsliv Aktivitet Arealer, anlegg og tilrettelegging for friluftsliv Behov for samhandling Idrett Aktivitet Utvikling av anlegg for idrett og fysisk aktivitet Nasjonalanlegg Private initiativ til anleggsutvikling Ansvar og oppgavefordeling Muligheter for utvikling av utvalgte anleggstyper Rehabilitering av idrettsanlegg Behov for samhandling 44 5 Utviklingsområder i planperioden 46 A. Innovative og kreative i møte med fremtiden 46 B. Fysisk aktive og inkluderende hele livet 47 C. Aktive forflytninger på sykkel og til fots 49 D. Regionale anlegg og rekreasjonsområder i og på tvers av kommuner49 E. Nærhet til aktivitetsarenaer i byer og tettsteder 51 6 Styringskraft og regionale virkemidler Virkning og oppfølging av vedtatt regional plan Veivisere for arealbruk og lokalisering Samhandling og arenaer for oppfølging av planen Arenaer for samhandling og utvikling på regionalt nivå Arenaer og nettverk for kompetansebygging på regionalt nivå Regionale og fylkeskommunale økonomiske ressurser Fylkeskommunal finansiering og tilskudd Privat og annen finansiering Samarbeidsavtaler 61 7 Vedlegg Begreper Oversikt over styringsindikatorer Lokale og regionale myndigheter innen fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv per Oversikt over tilskuddsordninger per HANDLINGSDEL 74 Handlingsprogram 75 Handlingsprogram Delprogram 1 75 Delprogram 2 79 Delprogram 3 80 Delprogram AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

61 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv STRATEGIDEL 5 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

62 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Sammendrag Aktivitetsløftet er Akershus fylkes regionale plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv for (Merknad: under forutsetning om vedtak i fylkestinget i desember 2016). Planens visjon er «Aktiv i Akershus hele livet». Tre mål - for aktivitet, areal og anlegg, og kunnskap og kompetanse - skal bidra til at Akershus er en fysisk aktiv ledende region i Jevnlig oppfølging av et utvalg av styringsindikatorer skal gjøre det mulig å følge utviklingen som er relevant for målene i planen. Hensikten med planen er å bidra til regional utvikling og et trendskifte for økt fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus. Gjennom ny, langsiktig og samlet satsing som løser felles behov i regionen, og koordinert samhandling for å nå målene. Planen er delt i en strategisk del og en handlingsdel. I planens strategiske del inngår visjon, mål, formål og prosess i delene 2 og 3. Utfordringer og muligheter samt planens utviklings-områder inngår i delene 4 og 5. Planens styringskraft og regionale virkemidler går fram av del 6. I handlingsdelen inngår et fireårig handlingsprogram, som rulleres årlig. Utviklingstrekk for Akershussamfunnet, utfordringer og muligheter for fysisk aktivitet, aktiv forflytning, friluftsliv er beskrevet. Fylkeskommunens kunnskapsgrunnlag er lagt til grunn. Planens fem utviklingsområder er a) Innovative og kreative i møte med framtiden, b) Aktive og inkluderende hele livet, c) Aktive forflytninger på sykkel og til fots, d) Regionale anlegg og rekreasjonsområder i og på tvers av kommuner, og e) Nærhet til aktivitetsarenaer i byer og tettsteder. Hvert utviklingsområde følges opp av framtidsbilder, som beskriver samfunnsutviklingen i planperioden og hva som er oppnådd i Strategiene følger opp framtidsbildene og beskriver hvordan Akershussamfunnet utvikles i planperioden for å oppnå ønsket samfunnsutvikling. Tiltak som følger opp utviklingsområdene inngår i handlingsprogrammet. Planen skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og kommunal og statlig planlegging og virksomhet. Planens ti veivisere for lokalisering og arealbruk skal bidra til en god samordning med regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, og sikre oppfølging av aktuelle statlige planretningslinjer. I oppfølgingen av planen utvikles samhandlingsarenaer for kompetansebygging etter behov. For bedre samordnet regional satsing på fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er det lagt til grunn en ny modell for bruk av fylkeskommunens økonomiske virkemidler til utviklingsprosjekter og anleggsutvikling. Regionale kriterier for spillemiddelfordeling er oppdatert og ivaretar nå også behov for regionale anlegg, samt prioritering av anlegg for friluftsliv og nærmiljøanlegg. Oppfølgingen av prosjektet «Skolestruktur mot 2030 i Akershus» skal også bidra til å realisere idrettsanlegg ved enkelte videregående skoler. Samarbeid og finansiering av samferdselstiltak bidrar til økt andel aktiv forflytning på sykkel og til fots. Handlingsdelens fire årlige handlingsprogram er dynamisk og rulleres hvert år. I handlingsprogrammet inngår tiltak som følger opp utviklingsområdene, anleggsutvikling og tilrettelegging av områder med regional betydning, tilrettelegging i statlig sikrede friluftslivsområder og oversikt over utbygging av videregående skoler. 6 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

63 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Innledning Aktivitetsløftet er Akershus fylkes regionale plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv for (Merknad i høringen: under forutsetning om vedtak i fylkestinget i desember 2016). Planen består av en strategidel og en handlingsdel. Strategidelen omfatter planens visjon og mål (del 2), formål og planprosess (del 3), fem utviklingsområder med framtidsbilder og strategier (del 4), og planens styringskraft og regionale virkemidler. Handlingsdelen er et eget dokument og omfatter et fireårig handlingsprogram. Handlingsprogrammet rulleres årlig og følger fylkeskommunens økonomiplanprosess. 2 Visjon og mål 2.1 Visjon Visjonen «Aktiv i Akershus hele livet» skal vise vei i utviklingen av Akershus som et bærekraftig fylke og et godt sted å leve. Akershus skal være et levende velferdssamfunn med fysisk aktivitet som en naturlig del av dagliglivet i alle livets faser. Attraktive muligheter for idrett og friluftsliv skal gjøre det populært og enkelt å være aktiv på egen hånd og delta i organiserte aktiviteter. Kapasitet, tilgjengelighet og tilrettelegging av arealer og anlegg skal utvikles i takt med en økende og mer sammensatt befolkning. Disse «peilemerkene» støtter opp om visjonen: I Akershus er det enkelt å være fysisk aktiv enkelt å gå og sykle enkelt å trene og konkurrere enkelt å oppleve natur enkelt å møte andre og være inkludert 2.2 Mål Planen har tre likestilte mål, som utfyller hverandre. Målet for kompetanse og kunnskap er likevel grunnleggende for å oppfylle målet for areal og anlegg, og begge bidrar til aktivitetsmålet. Mål for aktivitet Mål for areal og anlegg Mål for kompetanse og kunnskap Akershus er en ledende fysisk aktiv region Arealer og anlegg i og på tvers av kommuner gir mer aktivitet Aktivitets- og anleggsutvikling er innovativ og kunnskapsbasert. 7 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

64 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Målet for aktivitet innebærer at Akershus i planperioden har lykkes med å bli en ledende fysisk aktiv region i Norge. Engasjementet for økt aktivitet og inkludering i frivillig og offentlig sektor er styrket. Opplevelser er skapt og natur- og kulturbaserte kvaliteter er opprettholdt. Målet for areal og anlegg innebærer en mer helhetlig måte å skape økt aktivitet på. Utvikling av arealer og anlegg lokalt i den enkelte kommune og regionalt på tvers av kommuner gir flere aktivitetsmuligheter, også ved befolkningsvekst. Målet om kompetanse og kunnskap innebærer at Akershus er rustet for framtidens aktivitets- og anleggsutvikling innen fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. 2.3 Styringsindikatorer Et utvalg av styringsindikatorer skal vise vei for utviklingen i planperioden og for de tre målene i planen. Styringsindikatorene gjør det mulig å følge utviklingen som er relevant for målene i planen i planperioden. Styringsindikatorene per 2016 bygger på kunnskapsgrunnlaget for planen, forskning og meningsmålinger i regi av andre offentlige aktører som gjennomføres på jevnlig basis. Nye styringsindikatorer kan legges til etter behov i planperioden, når det foreligger nye aktuelle kartlegginger. Styringsindikatorer som er relevante for mål for aktivitet omfatter utvikling i samfunnet for: moderat aktivitet, aktiv forflytning til fots og med sykkel, idrettsutøvere og utøvelse av friluftsliv i nærmiljøet. Styringsindikatorer som er relevante for mål for areal og anlegg omfatter utvikling i samfunnet for: anleggsdekning i Akershus i forhold til landsgjennomsnittet, trygg tilgang til rekreasjonsarealer og nærturterreng, sikrede friluftslivsområder og allment tilgjengelige overnattingshytter. Styringsindikatorer som er relevante for mål for kunnskap og kompetanse omfatter: videre utvikling av kunnskapsgrunnlag og kompetanse. I vedlegg 7.2 er det en detaljert oversikt over styringsindikatorene med referanseår, status og kildehenvisning. 8 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

65 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Planens formål og prosess I det følgende beskrives formålet med planen, bakgrunn, avgrensing, nasjonale og regionale føringer, og hvordan planprogrammet som ligger til grunn, har blitt fulgt opp. 3.1 Formålet med planen Planen skal ivareta fellesskapets interesser og bidra til å utvikle og gjennomføre konkrete tiltak i fylket. Formålet med den regionale planen er å utvikle Akershus til et bærekraftig fylke og et godt sted å leve. Planen setter ord på hvordan regional utvikling av fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus skal bidra til ny, langsiktig og samlet satsing som løser felles behov i regionen koordinert samhandling for å nå målene, der alle aktører bidrar med sin del Planen skal gi tydelige mål og strategier for prioriterte utviklingsområder gi styringskraft og merverdi ut over kommunenes planer gi best mulig bruk og nytte av tilgjengelige virkemidler 3.2 Bakgrunn og prosess Denne planen er Akershus fylkes første regionale plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Planprosessen er gjennomført i tre faser Fase 1: Planstrategi og planprogram Planprosessen startet med regional planstrategi for Akershus for Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv ble identifisert som viktige politikkområder som skal styrkes og samles i en regional plan for å møte utfordringene framover. Planen avløser Sektorplan om anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Akershus , som ble evaluert og forlenget fram til nåværende plan ble vedtatt. Det vedtatte planprogrammet (2015) har lagt føringer for innholdet og gjennomføringen av planen Fase 2: Utkast til regional plan Parallelt med arbeidet med utkastet til regional plan ble det utarbeidet en fylkeskommunal sykkelstrategi (2015), som skulle innarbeides i planen sammen med fylkeskommunens styringsdokument for friluftsliv (2013). I tråd med planprogrammet ble det utviklet et kunnskapsgrunnlag for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus parallelt med planarbeidet. Planarbeidet ble ledet av en styringsgruppe på rådmannsnivå, og ledet av Akershus fylkeskommune. Det faglige arbeidet ble koordinert av en prosjektgruppe med representanter fra kommunene og fylkeskommunen for fagområdene folkehelse, idrett, friluftsliv og samfunnsplanlegging. Prosjektgruppen ble ledet av prosjektlederen i sekretariatet i fylkeskommunen. På styrings- og prosjektgruppens studietur i 2015 deltok 9 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

66 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv også representanter for idretts- og friluftslivsorganisasjoner i fylket. Studieturen ble gjennomført sammen med fylkeskommunens prosjektgruppe for arbeid med skolestruktur mot Planarbeidet har også blitt tilført kunnskap og kompetanse gjennom et oppstartmøte og flere åpne dialog- og temamøter. Det har vært bred deltagelse fra kommuner, frivillige organisasjoner, statlige aktører på fylkesnivå, og bidrag fra Helsedirektoratet, Klima- og miljødepartementet og Kulturdepartementet. Planarbeidet ble presentert på plantreffet 2015 for alle kommunene. Treffet ble arrangert av fylkeskommunen og fylkesmannen. Det har dessuten vært flere samrådsmøter med ulike ressursgrupper fra frivillige organisasjoner, kommunale fagmiljøer og med fylkeselevrådet. I planprogrammet var det også et mål å involvere representanter for helsefremmende fysisk aktivitet og friluftsliv utenom den organiserte frivilligheten. Treningssentrenes interesse-organisasjon ble derfor invitert til å bidra. Til sammen har dette bidratt med verdifulle innspill til planen og kunnskapsgrunnlaget for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus. Politisk har hovedutvalget for kultur, frivillighet og folkehelse, i tillegg til eldrerådet, vært involvert i prosessen. Planarbeidet har blitt drøftet i møte mellom idrettens representanter og politiske representanter for kommunene og fylkeskommunen. Det var ikke grunnlag for å gjennomføre det avtalte midtveismøtet i 2015 for alle fylkeskommunens råd, hovedutvalg og fylkesutvalget Fase 3: Høring og endelig plan Innspill i høringen av planutkastet..osv. (Merknad i høringen: følges opp i endelig plan) 3.3 Planens avgrensinger Planen følger opp planprogrammets føringer for formål, kunnskapsbehov og organisering. Alle de fire temaområdene inngår i planen. aktiv i Akershus hele livet anlegg, områder og ferdselsårer kunnskap, kompetanse og innovative løsninger prinsipper for arealbruk, lokalisering og virkemiddelbruk I planprogrammets forslag til undertema er det imidlertid gjort enkelte avgrensinger. Planen går fram til 2030, som de andre regionale plandokumentene som er utarbeidet i samme periode. Dette gjør det mulig å skape sammenheng mellom planene og samtidig styrke integreringen av politikkområdene fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i regional utvikling for øvrig. De andre relevante plandokumentene er Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus 2030 og fylkeskommunens Skolestruktur frem mot 2030 og Kulturplan for Akershus Planen kan også fungere som innspill til andre regionale planer senere i planperioden. I planstrategien er det blant annet tatt initiativ til en regional plan for kysten langs Oslofjorden. 10 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

67 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Planens virkeområde er Akershus fylke, med strategisk samarbeid over fylkesgrenser etter behov. Planen er både retningsgivende og rådgivende. Regional plan skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i Akershus. Planen skal legge et grunnlag for samarbeid mellom offentlige myndigheter og frivillige interesseorganisasjoner i Akershus, og for strategisk samarbeid med andre aktører som ønsker å bidra til utvikling og løsninger. Sentrale aktørers roller og ansvar er omtalt i vedlegg Disse perspektivene ligger til grunn for planen Folkehelse Folkehelse er et overordnet og bærende perspektiv, preget av systematisk og langsiktig innsats på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Folkehelsearbeid handler om å tilrettelegge for en bærekraftig samfunnsutvikling som både motvirker sosiale ulikheter og fremmer god helse i hele befolkningen. Dette handler igjen om å bidra til utvikling av gode bo- og oppvekstsvilkår for alle, å forebygge unødig sykdom og skader, og å utvikle et samfunn som legger til rette for sunne levevaner, beskytter mot helsetrusler og fremmer fellesskap, trygghet, inkludering og deltakelse Langsiktighet I planen er langsiktighet et perspektiv på tvers av generasjoner og for livsløpssyklus Inkludering og mangfold I planen er inkludering og mangfold perspektiver som skal bidra til like muligheter til å delta i fellesskapet blant annet ut fra likestilling, etnisitet og funksjonsevne større bredde eller omfang blant annet for fysisk aktive, aktiviteter, områder og anlegg Klima og miljø I planen er klima og miljø perspektiver som skal bidra til å ivareta naturmangfold og kulturminner redusere klimagassutslipp i tråd med en omstilling mot et lavutslippssamfunn redusere negative miljøkonsekvenser 3.5 Nasjonale og regionale føringer og forventninger Planen er utviklet i tråd med gjeldende nasjonale føringer og forventninger, regionale planer og fylkeskommunale planer og strategier. Den er forankret i Akershus fylkeskommunes overordnede mål. Fylkeskommunen skal samordne sektormyndigheter og være et bindeledd mellom forvaltningsnivåene. 11 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

68 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Nasjonale føringer og forventninger For områdene fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er statens politikk og føringer for fylker og kommuner delt mellom flere departementer og direktorater. Det er først og fremst disse departementene og direktoratene fylkeskommunen følger opp og samarbeider med: Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og Helsedirektoratet Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og Helsedirektoratet utvikler en folkehelsepolitikk på tvers av sektorer og samfunnsområder som skaper muligheter og fremmer mestring. Dette skjer blant annet ved å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel. Fysisk aktivitet er en del av ansvarsområdet. Meld. St. 19 ( ) Mestring og muligheter er regjeringens gjeldende politikk på området. Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet utvikler friluftslivspolitikk. Det gjør de ved å legge til rette for at flest mulig får et aktivt friluftsliv, og der friluftsliv i nærmiljøet er prioritert. Parallelt med dette planarbeidet ble det utarbeidet en ny stortingsmelding om friluftsliv: Meld. St. 18 ( ) Natur som kilde til helse og livskvalitet. Kulturdepartementet (KUD) Kulturdepartementet (KUD) utvikler idretts- og frivillighetspolitikk. Gjennom rammebetingelser bidrar de til at befolkningen har et bredt spekter av lokalt forankrede aktivitetstilbud, både i regi av den frivillige medlemsbaserte idretten og gjennom egenorganisert aktivitet. Det innebærer gode idrettsanlegg som gir flest mulig mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet, og som speiler aktivitetsprofilen i befolkningen. I stortingsmelding Meld. St. 26 ( ) Den norske idrettsmodellen, er visjonen idrett og fysisk aktivitet for alle. KUD opprettet i 2015 et strategiutvalg for idrett for å utforme idrettspolitikk for framtiden, og dette arbeidet foregikk parallelt med arbeidet med denne regionale planen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har det overordnede ansvaret for regionalpolitikken og by- og tettstedsutvikling. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging er sentralt. I 2017 legges det fram en stortingsmelding om politikk for bærekraftige byer og sterke distrikter, der attraktive bymiljøer er ett av flere prioriterte temaer. Samferdselsdepartementet (SD) Samferdselsdepartementet har det overordnede ansvaret for blant annet veg- og jernbanesektoren. I forbindelse med Nasjonal Transportplan (NTP), har staten lagt opp til at det skal forhandles fram helhetlige bymiljøavtaler med storbyområdene. Avtalene skal være et virkemiddel for å nå målet i Klimaforliket om at veksten i persontransporten i disse områdene skal tas med kollektivtransport, sykling og gange. Det gjennomføres i 2016 forhandlinger om en første bymiljøavtale for Oslo / Akershus. Signalet fra staten er at bymiljøavtalen skal rulleres hvert fjerde år i takt med NTP. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging er retningsgivende. Disse forventningene skal legges til grunn for fylkenes og kommunenes arbeid med planer, og for statlige myndigheters medvirkning i planleggingen. 12 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

69 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv De nasjonale forventningene for fireårsperioden er knyttet til tre hovedtemaer: 1) gode og effektive planprosesser, 2) bærekraftig areal- og samfunnsutvikling, 3) attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder. Forventingene skal fremme en bærekraftig utvikling, og peker på mål, oppgaver og interesser som regjeringen mener det er viktig at fylkeskommunene og kommunene legger vekt på i sin planlegging etter planog bygningsloven. Statlige planretningslinjer Statlige planretningslinjer (SPR) skal konkretisere nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, og gjelder for hele landet eller et geografisk avgrenset område. Planens punkt 6.2 med 10 veivisere for arealbruk og lokalisering følger opp aktuelle deler av de statlige planretningslinjene. Årlige føringer og forventninger til fylkeskommunene om idrett og friluftsliv: Kulturdepartementets bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet Klima- og miljøverndepartementets forventningsbrev til fylkeskommunen om oppgaver innen friluftsliv med mer Regionale føringer for denne regionale planen I regional planstrategi og regionalt planarbeid utformes det overordnede mål for regionen. I regional planstrategi ble det lagt til grunn at regionen gjennom aktivt samarbeid skal være et godt sted å bo, lære og besøke ha økt verdiskaping og bærekraftig utvikling levere effektive og gode tjenester Fylkeskommunen har som visjon å være ledende og levende. Visjonen og overordnede mål for regionen følges opp mer konkret i fylkeskommunens hovedmål for blant annet kulturliv, idrett, friluftsliv og folkehelse ved å: stimulere til et mangfoldig kultur-, idretts- og friluftsliv med bred deltagelse bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse Best mulig samordning med andre regionale planer og fylkeskommunal strategier er viktig. Dette er de mest sentrale føringene per 2016: Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus (vedtatt i 2015) som fastlegger regionalt utbyggingsmønster, senterstruktur og hovedtrekkene i transportsystemet. Spor for fremtiden. Regional plan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus Et av hovedmålene for kulturminnepolitikken i Akershus er å vise at kulturarven kan bidra til å skape økt forståelse, identitet og tilhørighet, trivsel og verdiskaping. Akershus fylkeskommunes strategier Skolestruktur mot 2030 (2016) og Kulturplan for Akershus ble utarbeidet parallelt og er samordnet med planen. Skolestruktur mot 2030 omfatter en ny framtidig struktur for de videregående skolene i Akershus og konkrete forslag til videre arbeid med utbygging av skoler. Dette er samordnet med behov 13 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

70 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv for anlegg for idrett og fysisk aktivitet, og utvikling av attraktive byer og tettsteder. Se også punktene 4.2.3, og Fylkeskommunens sykkelstrategi (2015) skulle utarbeides raskere enn de andre delene av denne regionale planen, og har senere blitt innarbeidet. Se også punktene 4.3. og AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

71 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Utfordringer og muligheter Innholdet i denne delen av planen er vesentlig utgangspunkt for valg av målene i del 2 og prioriterte utviklingsområder i del 5. Samtidig er denne delen felles bakgrunn for konsensus og forankring hos alle relevante aktører. Det er glidende overganger mellom fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv, og det er i varierende grad tradisjon og praksis for utvikling av politikkområdene samlet. Utfordringer og forutsetninger er både felles og spesifikke for temaene fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Når denne planen har som formål å styrke og samle de tre område, gir det nye muligheter. I punktet 4.2 blir fysisk aktivitet omtalt og vurdert samlet for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Punktene 4.3 til 4.5 går nærmere inn på utfordringer og muligheter spesifikt for aktiv forflytning, friluftsliv og idrett. Utfordringer, forutsetninger og muligheter vil endre seg fra planperioden starter, og i årene fram mot Planen skal peke på viktige utfordringer og forutsetninger som Akershussamfunnet står overfor, og se på hvordan disse kan løses på en god måte. Planen skal først og fremst bidra til omstilling og utvikling av gode regionale løsninger for lokale og regionale utfordringer. For å gjøre planarbeidet kunnskapsbasert og målrettet er det tatt utgangspunkt i kunnskapsgrunnlag for temaene fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus som er utviklet av Akershus fylkeskommune i Dette er supplert med kunnskap om viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer i serien Akershusstatistikk fra Kunnskap er en forutsetning for omstilling. Likevel er det evnen til å bruke denne kunnskapen og forskningen i beslutninger, og viljen til innovasjon og nyskaping, som er det avgjørende. Del 5 og 6 følger opp utfordringer og muligheter omtalt i denne delen. 4.1 Sentrale utviklingstrekk og regionale utfordringer for Akershus I et langsiktig folkehelseperspektiv skal planen bidra til at Akershus, som del av Osloregionen, skal være en bærekraftig og konkurransedyktig region i Europa. Samfunnsutviklingen påvirker og påvirkes av fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. De største utfordringene og mulighetene i planperioden vil likevel høyst sannsynlig være knyttet til globale klimaendringer, og regional befolkningsutvikling og urbanisering. Akershus fylkeskommune har et mål om å halvere klimautslippene innen 2030 og være klimagassnøytral innen Det innebærer at alle deler av samfunnet må omstille seg, og omstillingen må kunne skje raskt. Klimautslipp knyttet til aktivitet og infrastruktur for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv må reduseres kraftig. Dette krever også omstilling og løsninger som ivaretar klimatilpasning og konsekvenser av klimaendringer med økt nedbør og varmere klima. 15 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

72 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Akershus fylke er del av veksten i hovedstadsområdet og det fylket i landet med nest høyest relativ befolkningsvekst etter Oslo. Befolkningsveksten i Akershus stiller krav til en samordnet og langsiktig planlegging og velferdsutvikling. For å imøtekomme dette har Akershus fylkeskommune og Oslo kommune sammen forpliktet 1 seg til omstilling til et mer arealeffektivt utbyggingsmønster, basert på prinsipper om flerkjernet utvikling og bevaring av grønnstruktur. Et mer arealeffektivt utbyggingsmønster innebærer også et effektivt, miljøvennlig transportsystem med tilgjengelighet for alle, og med lavest mulig behov for biltransport. Dette både forplikter og gir muligheter - også for utvikling innen fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. I 2016 passerer Akershus-befolkningen innbyggere, og befolkningsveksten forventes fortsatt å øke kraftig til tross for endringer i flyttemønsteret. Fylkeskommunens prognoser tilsier at folketallet i Akershus kan øke til innbyggere i Samtidig med at befolkningen i Akershus er relativt ung, vil andelen eldre øke. Det har alltid vært omfattende inn- og utflytting mellom Akershus og Oslo. Det er først og fremst yngre personer som har flyttet over kommune- og fylkesgrenser («livsfaseflytting»). Godt over halvparten av de som flytter til Akershus fra innlandet og nabofylker, og da, særlig fra Oslo til Nedre Romerike, har innvandrerbakgrunn. Ved inngangen til planperioden utgjorde personer med innvandrerbakgrunn ca. 18 prosent av befolkningen i Akershus, mot landsgjennomsnittet på 15,5 prosent. Forskjellene internt i fylket er relativt store, men tendensen som helhet er likevel entydig økende. I noen områder er innvandrerandelen estimert til å nå rundt 40 prosent i 2030, og det er særlig kommunene på Nedre Romerike (Lørenskog, Skedsmo, og Rælingen) som kan forvente den største økning i antall innvandrere fremover. For å møte endringer i befolkningssammensetningen og levemåter må arbeidet med inkludering og mangfold prioriteres. En stadig større andel av befolkningen bor i byer og tettsteder, og denne utviklingen kommer til å fortsette. Varierte familiestrukturer og forskjellige livsmønstre skaper behov for nye tjenester og boformer og stiller krav til god, urban samfunnsutvikling. Dette gir utfordringer og muligheter på alle politikkområder. Utviklingen stiller også krav til omstilling og tilrettelegging som kan ivareta gruppers og enkeltpersoners muligheter for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. 4.2 Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv - utfordringer og muligheter Fysisk aktivitet og anbefalinger Det er behov for et trendskifte for økt fysisk aktivitet i Akershus. En hovedutfordring i planperioden er å bidra til å øke den jevnlige fysiske aktiviteten og andelen moderat fysisk aktive. Vi er skapt til å være i bevegelse, og aktivitetsmønsteret i befolkningen er svært variert. I et folkehelseperspektiv er likevel inaktivitet en økende utfordring. Samfunnsutviklingen har bidratt til at mange daglige gjøremål ikke innebærer fysisk aktivitet. Selv om flere trener 1 Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus (2015). 16 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

73 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv langt mer enn før, veier ikke treningen opp for periodene i ro uten aktivitet for flertallet av befolkningen. Alle aldersgrupper tilbringer store perioder i ro, med såkalt sedat tid. Voksne tilbringer hele 62 prosent av våken tid i ro. 2 Samtidig har forskjellene i aktivitetsnivå mellom de som er aktive, og de som ikke er det, blitt mer polarisert. Barn og eldre er mest aktive, ungdom mindre aktive, og blant voksne er bare to av ti aktive nok. I gjennomsnitt er aktivitetsnivået lavest for aldersgruppen år. Blant barn er det fysiske aktivitetsnivået i større grad i samsvar med anbefalingene, men aktivitetsnivået synker med alderen i barne- og ungdomsårene. Ni av ti seksåringer tilfredsstiller anbefalingene, mens tilsvarende tall for 15-åringer er nede i henholdsvis fire av ti blant jenter og seks av ti blant gutter. Hvilket aktivitetsnivå anbefales? Ansvaret for å ivareta egen helse ligger i stor grad hos den enkelte. Voksne og eldre anbefales minimum å være moderat fysisk aktive minst to og en halv time i uken, mens barn og unge bør være i aktivitet minst en time hver dag. 3 I tillegg anbefales alle aldersgrupper økt hverdagsaktivitet for å redusere stillesitting og lange perioder i ro. Hva er barrierene, og hvilke endringer kan bidra til et trendskifte? Kunnskapen om hva som motiverer, og hva som ligger bak et generelt lavt aktivitetsnivå, er mangelfull, og det finnes lite forskning og kartlegging av befolkningen i Akershus. For å styrke arbeidet med motivasjon, rekruttering og deltagelse og øke kunnskapsgrunnlaget må dette utvikles og allerede kjent kunnskap må deles. I en kartlegging 4 for hele landet oppga over halvparten av de voksne deltakerne tidsklemma som «en meget stor» årsak eller en årsak av «en viss betydning» for at de ikke trener. En tredjedel svarte at det er for slitsomt eller krever for mye. Det kan skilles mellom organisert og egenorganisert aktivitet, og begge typer aktivitet må stimuleres. Organisert idrett aktiviserer flest barn og unge. En trend har vært at egenorganisert aktivitet har tatt over for organisert aktivitet i ungdomsårene, og at andelen egenorganisert aktivitet har hatt en stor økning i den voksne delen av befolkningen, spesielt for kvinner. Friluftsaktiviteter og egenorganisert utholdenhets- og styrketrening er de mest populære aktivitetsformene for voksne. Fysisk aktivitet i naturen i nærmiljøet er den formen for fysisk aktivitet seks av ti kan tenke seg å gjøre mer av i framtiden. Det gjelder både lite aktive og moderat aktive. Den økende befolkningsandelen med innvandrerbakgrunn gir utfordringer og muligheter på de fleste politikkområder. Idrett og fysisk aktivitet, men også i økende grad friluftsliv, kan ha et stort potensial og er viktige arenaer for inkludering i tradisjonelle organisasjoner. Idretten er antakelig den arenaen der barn og unge med innvandrerbakgrunn i størst grad kommer i kontakt med den norske frivilligheten. Samtidig er deltakelsen blant barn og unge med innvandrerbakgrunn relativt lav. Andelen gutter og jenter i aldersgruppen år med minoritetsbakgrunn som i 2010 deltok i organisert idrett, var henholdsvis drøyt 50 prosent og ca. 25 prosent. Blant majoritetsungdom var tilsvarende andel ca. 45 prosent 2 Helsedirektoratet Jf. Helsedirektoratets oppdaterte anbefalinger, 2014, og der anbefalingene er mer utfyllende beskrevet. 4 Norsk monitor AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

74 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv for begge kjønn. 5 Det betyr at svært få organisasjoner så langt har lykkes med å inkludere unge med innvandrerbakgrunn på en måte som gjenspeiler befolkningen. Dette gjelder særlig barn og unge. I tillegg har det oppstått parallelle organisasjonsliv der innvandrere organiserer seg etter etnisk opprinnelse og velger å spille fotball eller gå på tur innenfor denne klubbens rammer. Det legges også delvis til rette for dette gjennom statlige tilskudd til innvandrerorganisasjoner. Akershus fylkeskommune fikk i 2015 gjennomført undersøkelsen «Idrett og inkludering» for å kartlegge inkluderingstiltak i fylket og identifisere barrierer for deltakelse. Rapporten peker på at den største opplevde barrieren for inkludering i Akershus-idretten er økonomi. Ikke-vestlige innvandrere møter i tillegg enkelte kulturelle barrierer knyttet til norsk idrettskultur. Norsk frivillighetskultur og språk oppleves også som betydelige barrierer. For å bryte ned barrierer for deltakelse er det nødvendig med tiltak både på lokalnivå og på regionalt nivå. Enkeltorganisasjoner på lokalnivå er i stor grad avhengig av lokalkunnskap og personlig engasjement i arbeid med inkludering, viser rapporten. På regionalt nivå trengs det bedre nettverk og samarbeidsstrukturer på tvers av organisasjoner. Å organisere seg i egne innvandrerorganisasjoner kan i utgangspunktet virke som lite gunstig for integreringen. Det har imidlertid vist seg å ha flere integrerende effekter hvis organisasjonene klarer å finne samarbeidsformer med de tradisjonelle norske organisasjonene. Innvandrerforeningene kan bidra til å skape kontakt med nettverk i majoritetssamfunnet. Gjennom såkalte bridging-tiltak kan personer som er aktive i innvandrerorganisasjonene, fungere som brobyggere for mindre integrerte personer. Også organisasjoner som primært er rettet mot ulike deler av innvandrerbefolkningen, kan fungere som en plattform for bredere deltakelse i storsamfunnet. Mange har behov for ekstra motivasjon for å komme seg ut på tur. En rekke kommuner, turlag, historielag og andre lager derfor turmål og arrangementer basert på kultur og kulturhistorie eller med kulturinnslag og kulturhistoriske severdigheter. Mye av dette er først og fremst for individuell bruk, men det legges også opp turer og utflukter med turledere som organiserer og sørger for trygge rammer. I arbeidet med planen har mange pekt på hvor viktig det er å satse på hverdagsaktivitet i nærmiljøet og skoler. I tillegg vurderes inkludering, bredde og et mangfoldig aktivitetstilbud som viktige forutsetninger for at alle kan finne aktiviteter de trives med. Aktivitetene bør være så allsidige som mulig for å sikre optimal utvikling hos barn, og gjerne ha fokus på glede, sosialt felleskap og mestring gjennom alle fire årstider. Ved å se fysisk aktivitet, idrett, friluftsliv og andre samfunnsområder i sammenheng øker mulighetene for å integrere fysisk aktivitet i hverdagslivet både i skole, arbeid, transport, kulturliv, næringsutvikling med mer. Fysisk aktivitet er en del av kommunenes folkehelseansvar. Samtidig blir stimulering og tilrettelegging et ansvar for svært mange samfunnsaktører. Frivilligheten har et særlig ansvar for å bidra til fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. 5 Seippel, Strandbu og Aaboen AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

75 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Verdier og velferdsgevinst Friluftsliv og idrett, slik vi kjenner det i dag, har røtter og tradisjoner langt tilbake i europeisk og norsk kultur, identitet og livberging. Naturens premisser, samfunnsutvikling og trender har preget og vil prege utviklingen og verdiene knyttet til friluftsliv og idrett. Samtidig vil det hele tiden utvikles nye aktiviteter og nye måter å utøve friluftsliv og idrett på. En viktig forutsetning i utviklingsarbeidet er erkjennelsen av at fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i seg selv har verdi med unik betydning for den enkelte. Den direkte nytteverdien for den enkelte kan være økt livskvalitet, bedre fysisk og psykisk helse, og forbedret samspill mellom fysisk aktivitet, naturopplevelse og mestring. I et samfunnsperspektiv kan nytte av fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i økende grad knyttes til velferd, og helsemessige og økonomiske verdier. Hvilke effekter gir satsing på fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv? Økt fysisk aktivitet øker antall leveår og kan gi store velferdsgevinster. 6 Helsedirektoratet har gjort en beregning som tar utgangspunkt i data for den norske befolkningen, som viser at 80 prosent av befolkningen har et forbedringspotensial for fysisk aktivitet. Dersom alle som ikke oppfyller anbefalingene til fysisk aktivitet, øker sitt fysiske aktivtetsnivå fra inaktiv eller delvis aktiv til aktiv, er velferdsgevinsten beregnet til 455 milliarder kroner. 7 I denne sammenhengen er velferdsgevinst et hypotetisk anslag på den økonomiske verdien av leveårene som vinnes, og livskvaliteten som bedres. Åtte av ti utgjør en stor del av befolkningen, men det kreves lite fysisk aktivitet før det gjør utslag for å imøtekomme anbefalingene for den enkelte og gi en samfunnsøkonomisk gevinst. Helsedirektoratet har beregnet den samfunnsøkonomiske gevinsten av litt økt fysisk aktivitet, det vil si minutters rolig gange. 80 prosent av befolkningen i Akershus tilsvarer innbyggere. Den samfunnsøkonomiske gevinsten av at innbyggere går minutter per dag, kan utgjøre opptil 13,4 mrd. kroner årlig. 8 Naturen i Akershus og Oslo-regionen omfatter store velferdsverdier og gir gode muligheter for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Regionen har nasjonalt og regionalt viktige og verdifulle rekreasjonsområder, som Oslofjorden og Oslomarka. Verdier av økosystemtjenester 9 beskriver goder og tjenester vi får fra naturen, og er utviklet for å forstå sammenhengen mellom tilstanden i økosystemer og menneskelig adferd. Hvis disse godene og tjenestene endres, vil det kunne påvirke menneskers velferd. Økosystemer og naturmangfold spiller en viktig rolle for friluftsliv og mange typer turisme. For disse interessene er økosystemtjenester en metode som kan brukes i bevisstgjøring og kost/nytte-avveininger for verdier knyttet til ressursene og bruk av områder. Økosystemtjenester som metode har for eksempel blitt brukt for å måle verdien 6 Kunnskapsgrunnlag fysisk aktivitet, Helsedirektoratet, 02/ Basert på Helsedirektoratets tall for kvalitetsjusterte leveår som er vunnet, og en verdi på 1,12 mill. kroner for et kvalitetsjustert leveår. Økning i antall leveår avhenger av alder. 8 Beregnet i kvalitetsjusterte leveår (QALY) og verdsatt med økonomisk verdi. Beregningene er avhengig av hvilket aktivitetsnivå man antar at de nye gående starter på. Forutsatt at de nye gående regnes som inaktive eller ikke tilstrekkelig aktive etter nasjonale anbefalinger, blir helsegevinsten beregnet til ca. 0,025 QALYs per år. 9 NOU 2013:10 Naturens goder om verdien av økosystemtjenester. 19 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

76 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv av naturen i Oslo. 10 Konsekvenser for friluftsliv skal også utredes og vurderes etter KUbestemmelsene i plan- og bygningsloven. Andre verdier og sammenheng mellom fysisk aktivitet, naturkontakt og rekreasjon blir i økende grad dokumentert. Sammenhengen mellom fysisk aktivitet og kognitive prestasjoner er signifikant positiv og veldokumentert. Fysisk aktiv har også god effekt på motorisk utvikling og psykiske helse. Det å være aktiv i eller i samspill med naturen har positiv innvirkning både psykologisk og sosialt. I arbeidslivet bidrar fysisk aktivitet til mindre fravær. For bransjer innen fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er verdiskaping gjennom næringsutvikling betydelig. Den verdien europeisk idrett genererer tilsvarer ca. 3,6 % av EUs samlede bruttonasjonalprodukt. Det er grunn til å anta at verdiskapningen i Akershus er tilsvarende eller større Arealer og anlegg for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Befolkningsutviklingen er den største regionale utfordringen i planperioden for arealbruk og anleggsutvikling. Behovet for større kapasitet, flere anlegg og godt tilrettelagte områder vil øke, og gjør at prioriteringene for anleggsutvikling og tilrettelegging må endres. Det blir derfor avgjørende å finne fram til nye løsninger for økt anleggskapasitet på mindre areal, og å sikre arealer langsiktig. Samarbeid og involvering mellom lokale og regionale myndigheter, organisasjoner og interessenter må styrkes i prosesser og planlegging av anleggene for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i hele Akershus. Spesielt viktig blir dette likevel for anlegg i byene, tettstedene og de prioriterte vekstområdene, som fortettes gjennom et arealeffektivt utbyggingsmønster. I regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus er det en generell målsetting om at vekst skal gå foran vern i prioriterte vekstområder, og at vern skal gå foran vekst utenfor prioriterte vekstområder. For fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv innebærer dette at hensynet til viktige arealverdier og regional grønnstruktur for friluftsliv som ligger utenfor de prioriterte vekstområdene, skal prioriteres foran utbygging. Utvikling utenfor prioriterte vekstområder bør skje innenfor allerede bebygde områder, og i prioriterte vekstområder legges det til rette for høy arealutnyttelse. Målsettingene i areal- og transportplanen gjør at utviklingen av arealer og anlegg for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv også i denne planen vil være todelt. Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er viktige interesser og behov som skal ivaretas både i by- og tettstedsutvikling og i utvikling av regionale områder og anlegg utenfor prioriterte vekstområder. Det er derfor behov for en politikk som ivaretar areal- og anleggsbehov i kommuner og på tvers av kommuner. Hvordan kan fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv gjøre byene og tettstedene mer attraktive? Man oppnår best tilrettelegging for økt fysisk aktivitet gjennom tiltak på flere samfunnsområder og arenaer: i barnehage og skole, på arbeidsplasser, ved aktiv transport og forflytning, i nærmiljø og i fritiden. Dette krever et godt samarbeid mellom ulike sektorer og forvaltningsnivåer. 10 Naturen i Oslo er verdt milliarder, NINA Rapport AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

77 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Kommunene har gjennom god og helhetlig samfunns- og arealplanlegging den viktigste rollen i arbeidet med å ivareta arealer og anlegg for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. I areal- og transportplanen forventes det at kommunene definerer en langsiktig avgrensning av de prioriterte vekstområdene (langsiktig grønn grense). Kommunene skal også stille kvalitetskrav til arealutviklingen både innenfor og utenfor prioriterte vekstområder. Kvalitetskravene skal legge til rette for en attraktiv by- og tettstedsutvikling som ivaretar blågrønne strukturer, kulturminner og kulturmiljøer. Avklaring av langsiktig grønn grense og utvikling av kvalitetskrav er aktuelle samarbeidsoppgaver på tvers av kommuner. Fylkeskommunen er initiativtager til samarbeid med og mellom kommuner om kvalitetskrav i by- og tettstedsutviklingen, og dette vil være en viktig tverrfaglig samarbeidsarena som kan ivareta fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Utformingen av det fysiske miljøet, og særlig nærmiljøet, legger i stor grad premissene for den enkelte innbyggers aktivitetsmuligheter. Godt tilrettelagte områder for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i nærområder er viktige virkemidler for å stimulere til fysisk aktivitet for alle aldersgrupper. For barn og ungdom dreier dette seg i stor grad om idretts- og nærmiljøanlegg. For eldre er tilgjengeligheten til anlegg og områder som stimulerer til egenorganisert aktivitet det viktigste, som tur- og lysløyper, treningssentre og svømmebasseng. Dette må tillegges vekt i planlegging, ved lokalisering og utforming av boligområder, skoler og barnehager, møteplasser og nye anlegg og områder til aktivitetsformål og rekreasjon. Hvordan utvikle anlegg og møteplasser som mobiliserer til aktivitet? Anleggsutviklingen er et konkret virkemiddel for å gi et godt velferdstilbud og vil kunne bidra til et trendskifte for fysisk aktivitet. Akershus er det fylket i landet med tredje dårligst dekning for idrettsanlegg. Bare Oslo og Østfold kom dårligere ut i Anleggsbehovene til både organiserte og egenorganiserte aktiviteter er store. Gode lokale behovsanalyser i forkant av utviklingen av nye anlegg for idrett og fysisk aktivitet åpner for muligheten til å prioritere mellom anleggstyper som kan gi gode utslag i den enkelte kommune, og også regionalt på tvers av kommuner. Hvis det er behov for å utvikle større areal- og kostnadskrevende anlegg i enkeltkommuner, bør man alltid vurdere et felles anlegg med tilgrensende kommuner i Akershus eller i nabofylker. Anlegg som tilrettelegger og stimulerer til aktivitet for målgruppene som ikke oppfyller de anbefalte kravene til fysisk aktivitet, vil kunne ha stor effekt. Dette gjelder også anlegg som tilrettelegger for flere av jenters aktiviteter, aktiviteter for ungdom som går ut av organisert aktivitet, grupper med innvandrerbakgrunn og andre målgrupper med aktivitetsbehov og -vaner utenom de tradisjonelle anleggene og aktivitetsområdene. Behovsanalyser kan også avklare og prioritere anleggenes standard og følge opp prinsippet om universell utforming. Alle idrettsanlegg og utvalgte friluftsområder skal ha høy standard av universell utforming. 12 Dette gjelder spesielt for friluftsområder i og i 11 Kulturdepartementet og Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komités statistikksamling (2015). 12 NS 11005:2011 Universell utforming av opparbeidede uteområder Krav og anbefalinger i desember AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

78 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv nærheten av byer og tettsteder, og kan inngå i et regionalt nettverk av områder. Utvikling og bruk av informasjonsdatabaser for formålet bør øke, og bruk av ulike sertifiseringsordninger kan være aktuelt for å signalisere og sikre områdenes grad av tilrettelegging og standarder. Anleggsutvikling er også tilrettelegging for ferdsel og god tilgjengelighet. For friluftsliv i nærmiljøet og spesielt ved aktiv forflytning til fots og på sykkel, er god og sammenhengende infrastruktur en viktig forutsetning. Bedre plankoordinering av anlegg og bruk av virkemidler, som gir helhetlige ferdselsårer gjennom alle årstider i den enkelte kommune og over kommunegrensene, vil gi økte muligheter. Dette gjelder utvikling av sammenhengende nettverk av ferdselsårer for idrett og friluftsliv, men vel så viktig er det at disse kobles godt sammen med samferdselsanlegg for gående og syklende. I by- og tettstedsutviklingen vil dette kunne gi et differensiert, helhetlig nettverk med ulike standarder fra snarveier til gang- og sykkelveier. Dette øker også mulighetene for hverdagsaktivitet og friluftsliv med korte avstander og tilgangen til naturområder i nærmiljøet. Skoler er arenaer der alle barn og unge oppholder seg store deler av dagen i oppveksten og har fått økende betydning, både i undervisningssammenheng og i fritiden. Som en av de viktigste sosiale møteplassene i nærmiljøet for barn og unge er skolen en viktig arena for organisert og egenorganisert fysisk aktivitet og idrett. Ved å legge vekt på skolenes arealer og nærområder, som viktige sosiale møteplasser, er vi et steg nærmere økt satsing på fysisk aktivitet. I forbindelse med utbygging av nye og eksisterende videregående skoler ligger det store muligheter for en rekke synergier hvis det planlegges for dette på et tidlig stadium. I videregående opplæring gir den store befolkningsveksten behov for nye elevplasser. Det foreligger i februar 2016 fylkestingsvedtak om ny skolestruktur med utbygginger av nye og eksisterende skoler og utbygginger av idrettsanlegg med innfasing fra I arbeidet med framtidig skolestruktur og utbygginger har det vært tett samarbeid i arbeidet knyttet til framtidig skolestruktur og dette regionale planarbeidet. Både i forbindelse med økt elevtall og som følge av lite tilfredsstillende forhold ved enkelte skoler er det behov for økt idrettsanleggskapasitet. Nye idrettsanlegg må utvikles i tett samarbeid mellom fylkeskommunen og vertskommunene. Felles bruk av anlegg der skolene er dagbrukere, og kommune og idrettslag er kvelds- og helgebrukere, er en god samfunnsøkonomisk modell. Kulturdepartementet signaliserer at det ikke bør bygges gymsaler eller mindre anlegg i tilknytning til skoler, men at det bør bygges idrettshaller som er egnet til flerbruk og sambruk med den frivillige idretten utenom skolenes brukstid. Det er utarbeidet en liste med ti veivisere for god arealbruk og lokalisering av anlegg for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv se også del 6. Punktene er hovedsakelig satt sammen av relevante strategier i areal- og transportplanen og utvalg av statlige planretningslinjer (SPR). I første omgang er de utviklet som et innspill for bedre integrering av fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv lokalt, gjennom blant annet økt samlokalisering av aktiviteter og anlegg, arealeffektiv sambruk, lokalisering etter senterstruktur og kollektivdekning, universell utforming med mer. 22 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

79 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Punktene kan inngå og videreutvikles i arbeidet med kvalitetskrav i by- og tettstedsutvikling og eventuelt oppdateres når planen skal revideres Kunnskap om fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Innovasjon krever kunnskap. Et oppdatert kunnskapsgrunnlag er derfor avgjørende for oppfølgingen av planen. Tilgjengelig og systematisert kunnskap om Akershus er så langt det foreligger lagt til grunn for denne regionale planen. Kunnskapsgrunnlaget for Akershus som dokumenterer status for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv viser at eksisterende data og kartlegginger om plantemaene er begrensede og lite systematiserte. Kunnskap om friluftsliv, fysisk aktivitet og sykkel er fragmentert, og det foreligger lite forskning og kartlegging på Akershus-nivå. Årlig vil idrettsanleggsdata kunne oppdateres og legges til grunn for prioriteringer. Det eksisterer enkelte, men ikke tilsvarende databaser om friluftsliv og fysisk aktivitet. I 2019 vil (de fleste) kommunene i fylket ha kartlagt og verdsatt områder som er egnet for friluftsliv. Dette er et godt utgangspunkt som kan videreutvikles og brukes i analyser og planer framover. Det bør utvikles en strategi for videre kartleggingsarbeid for å følge opp kunnskapsbehov i Akershus. Både på fylkes- og kommunenivå er det fortsatt behov for å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget for planens tema og deretter oppdatere kontinuerlig. Om det er hensiktsmessig å integrere dette som en del av kunnskapsgrunnlaget/oversiktsarbeidet for folkehelse, og koble det til planstrategiens grunnlagsdokumenter, bør følges opp. Innspill om mulighetene som en nasjonal kunnskapsbase med fylkesvise kunnskapsoversikter for temaene fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv kan gi, bør være grunnlag for en langsiktig strategi overfor nasjonale myndigheter. For fylkene og kommunene ville det kunne bidra til vesentlig bedre grunnlag for politikkutforming, evaluering av resultatoppnåelse og ikke minst store ressursbesparelser. Fylkeskommunene har i 2016 startet et samarbeid med Kommunenes Sentralforbund (KS) om utvikling av bedre kunnskapsgrunnlag for blant annet fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. I 2016 er det også tatt initiativ til samarbeid mellom fylkeskommuner og forskningsmiljøer om ulike kartlegginger, blant annet for aktivitetskartlegging og idrettsdata. Som en oppfølging av det nasjonale turskiltprosjektet vil også resultatene av tre års satsinger i Akershus og en rekke andre fylker kartlegges. Det er også satt i gang en kartlegging av fritidsfiske i Oslomarka i samarbeid med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Mulighetene for et godt kunnskapsgrunnlag øker med ny teknologi. Utviklingen går i retning av bruk av «big data» i tettere samarbeid mellom private og offentlige aktører, og aktivitetskartlegging på helt andre plattformer enn fysisk ute i marka. Datateknologi kan også bidra til å påvirke hverdagsaktiviteten i positiv retning gjennom informasjon på individnivå og gjennom økt tilgang på målrettet informasjon. I del 2 og i vedlegg 7.2 er et utvalg av nasjonale systematiske kartlegginger lagt til grunn som styringsindikatorer i oppfølgingen av planen. Disse gir mulighet til å følge samfunnsutviklingen til målsettingene i planen. Det er Folkehelseinstituttet som fra 2016 har ansvar for å videreføre nasjonale kartlegginger for fysisk aktivitet med 4-årige intervaller, sist gjennomført i 2015 av Helsedirektoratet. SSB, forsknings- og meningsmålingsinstitusjoner bidrar, både jevnlig og på oppdrag, med kartlegginger av 23 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

80 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Dette gir noe begrenset informasjon og kan være aktuelt å supplere, helst også på fylkesnivå, dersom det systematisk gjennomføres nye aktuelle kartlegginger Internasjonalt samarbeid Det er tidligere høstet gode erfaringer i Akershus med deltagelse i store EU-prosjekter der frivillige organisasjoner, kommuner og fylkeskommunen har deltatt i grenseoverskridende Interreg prosjekter i Sverige-Norge og Øresund-Kattegat-Skagerak programmene. Prosjektet «Verdens Beste Idrettsregion» har høstet positiv omtale i EU-systemet, og har skapt internasjonale arenaer og samhandling for utdanning av unge innen idrett. «Rekreative Ruter» og «Tilgjengelig Friluftsliv» var to store prosjekter relatert til friluftsliv og fysisk aktivitet, som bidro til videre utvikling av kysten. Blant annet økt tilgjengelighet for alle og nettverk av ruter for rekreasjon på tvers av kommuner, fylker og landegrenser. Prosjektet «Ren kystlinje om marint søppel», med svenske, danske og norske partnere, og der friluftsliv inngår startet opp i I perioden fram til 2020 vil idrett og fysisk aktivitet sortere under EU-programmet Erasmus+, som er EU s program for utdanning, opplæring, ungdom og sport. Forskning knyttet til folkehelse vil foregå i programmet Horizon I 2007 kom EU s Hvitebok om sport hvor EU for første gang og satte fokus på idrettens forebyggende betydning for en framtidig helsepolitikk. I tillegg peker Hviteboken om sport på betydningen av frivilligheten i idretten, idrettens sosiale rolle og hvordan idretten og idrettsarrangement har stor økonomisk betydning. Idretten er internasjonal i sin innretning og utbredelse. Idrettsaktiviteter i Norge og Akershus utøves etter internasjonalt vedtatte regler og prinsipper. Internasjonalt idrettssamarbeid og utveksling i Akershus har skjedd gjennom Akershus Idrettskrets, særkretser, lag og foreninger. I arbeidet med regional utvikling bør Akershus fylkeskommune legge til rette for overføring av erfaringer fra internasjonal «best in practice» gjennom nettverk og studieturer. Dessuten å bistå frivillige organisasjoner og kommuner i relevant internasjonalt samarbeid, ved å legge til rette for dette med fagkompetanse og økonomiske virkemidler Frivillig sektors rolle og utvikling Frivillige aktører er viktige strategiske samarbeidspartnere i utviklingen av fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i fylket, og har en rolle og et handlingsrom som utfyller det offentlige, til en helhetlig satsing. Frivillige aktører har en helt avgjørende rolle for å lykkes med den samlede innsatsen for et trendskifte for økt fysisk aktivitet. Frivilligheten i Akershus er preget av stort mangfold av organisasjoner, både regionalt og lokalt. Det finnes ingen entydig definisjon av frivillighet, men begrepet omfatter gjerne individuelt frivillig arbeid, frivillige organisasjoner og organisasjoner og nettverk som rekrutterer og formidler frivillige. Tradisjonelt sett har frivillighet vært brukt til å beskrive ubetalt arbeid, organisert i frivillige lag og foreninger. Det frivillige feltet er dynamisk. Mange lag og foreninger opplever at det har blitt vanskeligere å mobilisere medlemmer til langsiktige engasjementer og mer pliktpreget innsats. Samtidig har medlemsoppslutningen i lag og foreninger blitt supplert med en individualisert frivillig innsats som er fristilt fra medlemskap. «Punkt-frivillighet», «saksfrivillighet» eller «event-frivillighet» der den frivillige innsatsen finner sted i avgrensede aksjoner eller i form av bidrag ved enkeltarrangementer, har økt det siste tiåret. 24 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

81 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Det er viktig å skille mellom frivillig arbeid og organisasjoner som koordinerer frivillig arbeid. De sistnevnte har ofte ansatte og organiserer aktiviteter med profesjonelt tilsnitt, og er derfor bedre definert som ikke-kommersielle velferdstjenester eller non-profitorganisasjoner. Profesjonalisering av frivilligheten blir mer aktualisert der det stilles stadig større krav til faglig kompetanse knyttet til foreningenes virksomhet, enten det er i form av trenere og instruktører, drift av anlegg eller med tanke på administrativ og forretningsmessig kompetanse. Både offentlige instanser og markedsbaserte aktører har utstrakt bruk av frivillig arbeidskraft. Frivillighet er dermed ikke en eksklusiv ressurs for de frivillige organisasjonene. I deler av frivilligheten er det viktig med lønnet arbeidskraft som gjør at frivillig arbeid skal kunne gjennomføres best mulig og mest mulig effektivt. Dette er en forutsetning for at mange engasjerer seg i frivillig arbeid, og de frivillige er langt mer bevisste på hvilke oppgaver de vil påta seg og på hvilke premisser. En frivillighetspolitikk for framtiden er avhengig av at det offentlige bidrar til å skape gode rammer og lar den endrede frivilligheten være utgangspunkt for ny politikk på området Myndighetsområder lokalt og regionalt Arbeid med å fremme og tilrettelegging for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv skjer i samarbeidet mellom det offentlige, frivilligheten og i økende grad også private aktører. Ansvarsfordeling, samarbeid og samspill er utviklet over lang tid. Det finnes mange ulike modeller for hvordan dette samspillet foregår. Samarbeid mellom offentlige aktører og frivilligheten på den ene siden og private aktører på den andre siden har tradisjonelt vært begrenset. I tiden framover kan det imidlertid være behov for å finne fram til nye samarbeidsmodeller og finansieringsløsninger som utnytter ressurser og kapasitet bedre enn i dag. Det er et økt behov for å utvikle og ta i bruk arenaer for samarbeid mellom regionalt og kommunalt nivå på tvers av plantemaene, og samarbeid mellom offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner. I forbindelse med kompetansebygging kan dette gjøres i samarbeid med nabofylker med felles utfordringer og arealbruk. For å styrke samarbeid og involvering mellom lokale og regionale myndigheter, organisasjoner og interessenter er det tatt initiativ til et regionalt anleggsutvalg, en arena for å utvikle og drøfte hvordan ressurser skal prioriteres. Dette er nærmere beskrevet i del 6. Myndighetsområdene lokalt og regionalt for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv per 2016 er beskrevet i vedlegg 7.3. Reformarbeid med endret kommune- og fylkesinndeling er satt i gang og kan ha konsekvenser for myndighetsområdene og myndighetsutøvelsen i planperioden Økonomiske virkemidler Finansiering av aktivitet og tilrettelegging for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv skjer hovedsakelig i spleiselag. Både offentlig og privat finansiering og støtte bidrar til å dekke de prioriterte behovene som finnes. I det videre tas det utgangspunkt i utvikling av offentlige arealer og anlegg. Hovedsakelig tar kommunene den største andelen av 25 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

82 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv finansieringen med ulike prosentvise andeler i støtte fra staten, fylkeskommunen og i noen grad også fra private stiftelser, gaver og lignende. De aktuelle statlige støtteordningene bidrar primært til ulike sektorformål, og fylkeskommunale støtteordninger skal bidra til en helhetlig utvikling. De statlige støtteordningene til fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv per 2016 er kort beskrevet i vedlegg 7.4. Med gjeldende støtteordninger utgjør i korte trekk statlige spillemidler til idrett og fysisk aktivitet (og enkelte friluftslivsformål) rundt 20 prosent av totalfinansieringen av anlegg, mens andelen statlig støtte til friluftslivsformål varierer avhengig av formål. Fylkeskommunale tilskudd til regionale friluftslivsformål har vanligvis utgjort opptil 50 prosent av de totale kostnadene. For arealer og anlegg det søkes om støtte til, er det store gap mellom økonomiske rammer og godkjente søknader på den ene siden og totale søknadssummer på den andre. Et eksempel er spillemidler tildelt Akershus i 2015, der fylket mottok 101 millioner kroner fra spillemidlenes overskudd. Anleggene det ble søkt om spillemidler til i 2015 hadde en total søknadssum på 349 millioner kroner. Tildelingen utgjorde ca. 29 %. Gapene mellom rammer og total søknadssum har vært økende over mange år både for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. De store søknadssummene og antallet gode søknader er en viktig indikasjon på behov, kostnadsnivå og den store viljen til å satse på fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Hvordan kan knappe ressurser målrettes bedre? Utfordringene blir blant annet å jobbe for økte andeler av statlige tilskuddsmidler til Akershus som et av landets mest folkerike områder. Samtidig blir det avgjørende å bruke de økonomiske ressursene mer effektivt og prioritert. Det kan derfor bli aktuelt med økt samordning for de tre plantemaene fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv, mer bruk av regionalt samarbeid på tvers av kommuner for anlegg og arealer, og koordinert samarbeid med og mellom frivillige organisasjoner. Friluftsliv er et formål der det koster lite å gjøre en stor forskjell for mange innbyggere. Sammenlignet med å investere i de fleste ordinære anlegg til idrett og fysisk aktivitet er tilrettelegging og stimulering til friluftsliv rimelige tiltak. Tilskudd til friluftslivsformål er søknadsbaserte, og det er generelt mindre økonomiske ressurser tilgjengelig over statsbudsjettet til friluftsliv enn til idrett. Likevel er det et større potensial for å bruke spillemidler til friluftslivsformål og nærmiljøtiltak. Akershus var den fylkeskommunen i landet som i 2015 ga mest støtte til friluftslivsanlegg over spillemidlene med i overkant av 6 millioner kroner. Dette er rundt én million kroner mer enn Nordland, Hordaland og Møre og Romsdal. Likevel har nivået på søknader om spillemidler til friluftslivsformål ligget ganske stabilt i flere år. Fra 2011 har det samtidig vært en sterk økning i antall søknader og total søknadssum fra kommuner og frivillige organisasjoner om støtte til friluftslivsformål i Akershus som er bevilget over Miljødirektoratet og fylkeskommunens tilskuddsordninger. I 2015 var den totale søknadssummen 10,5 millioner kroner, og samlet ramme var 3,7 millioner kroner. I en sammenligning mellom fylkene viste FL at det er store forskjeller mellom fylkenes bevilgninger til friluftslivsformål. Fylkeskommunene Nordland, Hordaland og Rogaland bevilget hver rundt dobbelt så mye som Akershus. Per innbygger lå Akershus på 12 plass av 17 fylker. 26 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

83 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv For best mulig regional utvikling forventes det at kommunene vurderer og tar initiativ til regionalt samarbeid når det kan løse lokale behov mer effektivt. Dette er beskrevet tidligere i del 4. I del 6 er nye kriterier for prioritering og tildeling av spillemidler utviklet for planperioden. I tillegg til å ivareta lokale behov er også mulighetene for å prioritere regionale anlegg tatt inn i kriteriene. Prioritering av friluftslivstiltak og nærmiljøtiltak videreføres. Hva kan fylkeskommunen bidra med? For mer helhetlig og effektiv bruk av fylkeskommunale økonomiske midler til fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv, er det foreslått utviklet en ny modell for fylkeskommunal støtte til regionale utviklingsprosjekter som er nærmere beskrevet i del 6. Dette håndteres som et innspill i økonomiplanprosessen Hensikten med modellen er å øke mulighetene for felles satsing og sammenheng mellom de tre plantemaene, og å legge til rette for økt og mer langsiktig og forutsigbart regionalt samarbeid. En slik ny modell for støtte til regionale utviklingsprosjekter vil kunne innebære en tydeligere ansvarsdeling mellom regionalt og lokalt nivå. I stedet for støtte til enkelttiltak lokalt vil modellen kunne legge til rette for å inngå samarbeid om å utvikle regionale områder og aktiviteter over tid, og å stimulere regional anleggsutvikling. Slikt regionalt samarbeid skal primært følge opp denne planen og kan etableres mellom kommuner, mellom kommuner og fylkeskommunen, og mellom det offentlige og frivilligheten. Endringene i bruk av fylkeskommunale midler med denne mulige nye modellen vil kunne gi utslag for kommunene. De må i så fall i større grad ta ansvar for å utvikle og tilrettelegge for lokale enkelttiltak for friluftsliv utenfor statlig sikret område, og også i større grad ta i bruk mulighetene spillemidlene gir for anleggsutvikling på øvrige arealer. Retningslinjer for en slik eventuell ny fylkeskommunal modell for regionale utviklingstiltak vil måtte utvikles med virkning tidligst for søknadsåret Fylkeskommunens økonomiske ressurser til regionale utviklingsprosjekter for økt fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv, tilrettelegging og anleggsutvikling er begrenset. I 2016 utgjør dette rundt 10 kroner per innbygger. Fylkeskommunens bidrag til tilrettelegging og anleggsutbygging for økt fysisk aktivitet kan også oppnås gjennom tiltak på flere samfunnsområder og arenaer, blant annet ved satsing på by- og tettstedsutvikling der kommunene tilbys å søke støtte til plan- og utviklingsarbeid. Som samferdselsmyndighet og veieier inngår det gjennom bymiljøavtaler / nasjonal transportplan for midler til blant annet investering og utvikling av fylkeskommunale gang- og sykkelveiprosjekter. Akershus fylkeskommune har vedtatt en 10-års plan for trygging av skoleveger i Akershus. Fylkeskommunen følger opp arbeidet med å sørge for trygge skoleveier på 78 høyt prioriterte strekninger i Akershus 13 og tilbyr grunnskolene tilskuddsordningen «Aktive barn tryggere skolevei» som skal gi elevene trygg skolevei og få flere barn til å gå eller sykle til og fra skolen og SFO. Kostnaden ved å bygge ut alle de prioriterte gang- og sykkelveistrekningene med behov for tryggingstiltak er grovt beregnet til kr 2,3 mrd. (+/- 40 %). 13 «Trygging av skoleveger» er grunnlaget for prioritering er en investeringsstrategi vedtatt av fylkestinget i juni 2013 med virkning fra AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

84 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Som eier av videregående skoler er det betydelige muligheter for fylkeskommunen i den videregående skolestruktursatsingen mot 2030 og utbygginger knyttet til framtidens skoler. De siste 15 årene er det inngått en rekke avtaler mellom fylkeskommunen og kommuner om å etablere nye idrettshaller. Det er brukt ulike modeller for investering, leie og drift. Hovedsakelig har 40/60-modellen vist seg å være en god modell for samarbeid mellom fylkeskommunen og kommunene. Fylkeskommunen startet i 2016 arbeidet med å utrede andre mulige samarbeidsmodeller og løsninger mellom kommuner og fylkeskommunen for å investere i og drifte nye idrettshaller i fylket. Det er fortsatt fylkeskommunens ønske å samarbeide med kommunene for å finne felles løsninger som kan dekke behov for kommunene, fylkeskommunen og frivilligheten. I samarbeidsprosjekter mellom kommuner og fylkeskommunen om idrettshaller er det imidlertid problemstillinger både knyttet til finansiering og merverdiavgiftkompensasjon som må avklares. På bakgrunn av dette vil fylkeskommunen i løpet av planperioden kunne skissere andre mulige samarbeidsmodeller mellom kommuner og fylkeskommunen for å investere i og drifte nye idrettshaller i fylket. Parallelt med utviklingen av denne planen har det vært felles drøftingsmøter mellom planens prosjektgruppe og et strategiutvalg for idretten, som ble opprettet av kulturministeren i Strategiutvalgets mandat var blant annet å bidra til en anleggspolitikk som best mulig ivaretar behovene for organisert idrett, egenorganisert idrett og friluftsliv. Flere problemstillinger i planarbeidet ble tatt opp, blant annet fylkeskommunens regionale utviklingsrolle, regelverk, lokale behovsvurderinger, behov for økt kunnskapsgrunnlag og utfordringer med merverdiavgift. 4.3 Aktiv forflytning til fots og med sykkel Aktivitet Aktiv transport og forflytning er en utmerket måte å oppnå økt fysisk aktivitet på. Økt sykling og gange kan bidra til bedre folkehelse og i tillegg løse utfordringer med framkommelighet i områder med sterk befolkningsvekst. Det er en nasjonal forutsetning og målsetting at økt vekst i persontransport skal tas med gange, sykkel og kollektivtransport i årene framover. 14 Generelt velger nordmenn i liten grad å gå eller sykle til ulike gjøremål, og i Akershus er andelen lavere enn ellers i landet. Gangandelen i Akershus er på anslagsvis 18 prosent, og sykkelandelen er på 4 prosent. 15 Gjennomgående er andelen som går, større enn andelen som sykler, for alle formål og over tid. På landsbasis er det anslagsvis 61 prosent av skolebarna i alderen 6 12 år som går eller sykler daglig til skolen, mens 74 prosent går til skolen minst én dag i uken. I Akershus er andelen også for denne gruppen betydelig lavere. En lokal reisevaneundersøkelse for barn (TØI 2010) viste at andelen barn som går til skolen i Akershus, bare var 44 prosent. 14 Jf. Stortingets klimaforlik og Oslopakke Den nasjonale reisevaneundersøkelsen, 2013/ AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

85 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv For sykling følger denne planen opp målene og strategiene i fylkeskommunes sykkelstrategi for , som var en politisk forsering av sykkelsatsingen i Akershus. Planen sikres dermed god oppfølging av nasjonal 16 og regional sykkelstrategi, og regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Mål for klima og miljø og folkehelseperspektivet står sentralt i disse strategiene og planene. Sykkelandelen av alle reiser skal minimum dobles i planperioden. Det vil si at sykkeltrafikken i Akershus innen 2023 skal utgjøre 8 % av alle reiser. For å nå målet kreves en betydelig og styrket innsats på sykling, spesielt i alle byområder og tettsteder. I byene bør sykkelandelen minst være % i 2023 avhengig av lokale forhold. Styrking av arbeidet med trafikksikkerhet og økt persontransport på sykkel er viktige satsingsområder i planperioden, og i samsvar med fylkeskommunens sykkelstrategi. Transportsykling er prioritert og omfatter blant annet sykling til skole, jobb, trening og handleturer. Sammen med tilrettelegging for fritidssykling, som turer i marka, trening, sykkelritt og reiselivsbasert sykling bidrar dette til en mer helhetlig satsing i denne planen. Hvis flere bruker sykkel til fritidsbruk og trening, vil det kunne bidra til lavere terskel for å velge sykkel som daglig transportmiddel. De aller fleste daglige reiser er på 1 3 km og gir et stort potensial ved overgang fra bilbruk til gange og sykling. Med økende bosetting i byer og tettsteder vil dette bli ytterligere forsterket. For å lykkes med økt andel aktiv transport og forflytning til jobb, skole og fritid i Akershus må omgivelsene invitere til og gjøre det enkelt å velge sykkel og å gå i stedet for å bruke bil. Den viktigste forutsetning for å gå eller sykle til jobb, skole eller daglige gjøremål i nærmiljøet er at det fysiske miljøet, stier, gang- og sykkelveier fungerer godt. Tilrettelegging for at barn og unge som bor i gang- og sykkelavstand til skolen, skal kunne gå eller sykle til skolen på en trygg vei, videreføres. Blant de myke trafikantene er barn de mest sårbare, og derfor er det særlig viktig å ivareta dem i trafikken. Målrettede opplæringskampanjer vil kunne gjøre gående, syklister og bil- og kollektivsjåfører trygge og kompetente i trafikkbildet. For å kartlegge og utnytte de mulighetene som finnes, må det legges til rette for styrket medvirkning i by- og tettstedsutviklingen ved bruk av metoder som «Barnetråkk» og «Folketråkk». Dette gir bedre grunnlag for å utvikle gode skiltplaner for sykkelstier og løyper, noe som motiverer og gir informasjon om de mulighetene som finnes Utvikle anlegg og transportsystemer Tilrettelegging for økt gange og sykling i planperioden koordineres med utviklingen av transportsystemet innenfor regional areal- og transportstruktur i Oslo og Akershus, og fylkeskommunes sykkelstrategi. I denne sammenhengen er det avgjørende at de to strategiene for utvikling av transportsystemet for gående og syklende i regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus følges opp. Det må med andre ord utvikles et helhetlig transportsystem for hele 16 Nasjonal sykkelstrategi er grunnlagsdokument til Nasjonal transportplan AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

86 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Oslo og Akershus som bygger opp om regional struktur, og det må utvikles transportløsninger i prioriterte vekstområder som bidrar til gange, sykling og enkle kollektivreiser. Rask befolkningsvekst vil gi økt transportbehov i områder der det allerede er stor trafikk. Anlegg må planlegges, dimensjoneres og etableres for å møte målet om en dobling av sykkelandelen, og hvordan syklistenes behov for trygghet, trivsel og attraktivitet utvikler seg. Den helhetlige planleggingen og integreringen av samferdselssektorens transportsystemer og ferdselsårer med turveisystemer, stier og løyper som er utviklet for friluftsliv og idrett, må styrkes i planperioden. Det betyr at det i tillegg til transportløsninger også må legges til rette for en helhetlig grønnstruktur med ferdselsårer og varierte friluftsog aktivitetsområder i og nært alle byer og tettsteder. Mulighetene er gode for å videreutvikle og etablere nye sammenhengende ferdselsårer fra nærfriluftslivsområdene til større friluftsområder som marka, langs fjorden og de store elvene og innsjøene i fylket. God tilgang til friluftsområder er avhengig av at det etableres adkomst via turveier, stier, gang- og sykkelveier fra der folk bor, og at det blir parkeringsmuligheter for sykkel i friluftsområdene og andre målpunkter Behov for samhandling Samhandling mellom offentlige og frivillige aktører Utviklingsarbeid for å øke sykkelandelen er omfattende, komplekst og stiller høye krav til tverrfaglig samarbeid og kompetanse. Dette innebærer at i tillegg til fylkeskommunen og Statens vegvesen Region Øst, må kommunene ta sin del av ansvaret for å nå målsettingene. De fem sykkelstrategiene i Akershus fylkeskommunes sykkelstrategi følges opp i del AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

87 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Friluftsliv Aktivitet Friluftsliv er den vanligste formen for fysisk aktivitet i Norge, og som nordmenn flest er befolkningen i Akershus aktive friluftsmennesker. Rundt fire av ti nordmenn driver friluftsliv minst tre ganer i uka, mens seks prosent ikke deltar i friluftsliv 17. Interessen for friluftsliv er økende og kjennetegnes først og fremt av et stort mangfold av aktiviteter. Flere deltar i flere typer aktiviteter enn før. Friluftsliv er for det meste lite kostnadskrevende lavterskelaktiviteter, og kjennetegnes av å være egenorganiserte aktiviteter, utført sammen med venner og familie eller alene. Egenorganisert fysisk aktivitet i naturen oppleves av mange som positivt fordi det gir muligheter til å velge tidspunkt og tempo uten press fra andre 18. Samtidig har arrangerte turer og friluftslivsdager, spesielt for barn og barnefamilier og eldre, ofte stor oppslutning. Den nasjonale kampanjen Friluftslivets År (FÅ15) ble arrangert for tredje gang i 2015 og skapte enormt engasjement. Hovedmålsettingen med året var å skape varig økt friluftslivsaktivitet, som samsvarer godt med denne planens målsettinger. Endringer i oppslutning om friluftsliv evalueres i , men foreløpige beregninger viser en økning på 22 prosent «mer friluftsliv» i løpet av Friluftslivets År 20. Erfaringer med FÅ15 i Akershus bør også legges til grunn for det videre arbeidet for varig økt friluftslivsaktivitet. Det vil i arbeidet med å øke andelen som utøver regelmessig friluftsliv være behov for flere tilnærminger. Videreføring av støtte og forbedring av rammebetingelsene til aktivitetene med stor oppslutning er viktig. Det vil først og fremst bety at mulighetene for de som ønsker å gå turer i nærmiljøet og i skogen, som er den hyppigste og mest foretrukne aktivitetsformen i alle aldersgrupper, prioriteres. Mer enn åtte av ti i Akershus og Oslo oppgir å ha vært på kortere spaserturer. Bading i både saltvann og ferskvann er også noe de fleste liker å gjøre i Akershus og Oslo. Oppmerksomhet på endringer i friluftslivet og det å tilgodese nye og potensielle friluftslivsutøveres behov er vel så viktig. En tendens over tid har vært endringene i fokus på sted og naturopplevelser til et mer sportslig og aktivitetspreget friluftsliv, særlig blant yngre aldersgrupper. Barn og unges muligheter for å drive friluftsliv har avgjørende betydning for utviklingen av friluftslivet. Familien spiller en mindre rolle enn tidligere i rekruttering til friluftsliv, og en svært stor del av hverdagen for barn og unge er organisert og inneholder andre aktiviteter enn friluftsliv. Friluftsliv i skole og barnehage, og i regi av frivillige organisasjoner og friluftsråd, er viktigere enn tidligere, når utelek i nærmiljøet blant barn i aldersgruppen 6-12 år har avtatt. Generelt har høstingsaktiviteter som jakt, fiske og bærplukking mindre oppslutning, mens interessen for skiturer og sykling som turaktivitet har økt. Økt kunnskap om motivasjonsfaktorer og barrierer er grunnleggende for å sikre mulighetene for jevnlig aktivitet, økt oppslutning og rekruttering til friluftsliv. Motivasjonen for å drive friluftsliv i befolkningen over 15 år er i stor grad den samme som for 17 Nordmenns deltagelse i friluftsliv. Miljøstatus.no / Miljødirektoratet 02/ Ipsos MMI Levekårsundersøkelsen, SSB. 20 Norsk Friluftsliv. 31 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

88 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv idrettsaktiviteter, men i friluftslivet med noe større vekt på psykiske helsegevinster, som at opphold i naturomgivelser gir ro og reduserer stress 21. For mange fungerer friluftslivstilbud i nærmiljøet som et lavterskeltilbud, der merking av stier og løyper er det som oppgis som viktigste tiltak for å motivere til å være mer ute 22. Det å være sammen med noen i aktiviteten, blir oppgitt som viktig for hyppighet og lengden på friluftsaktiviteten. Friluftsliv bør kunne være en svært god integreringsarena. Et inkluderende og inspirerende friluftsliv, som gjør det enkelt for flere enn de mest aktive å delta, må prioriteres. Friluftsliv som en miljøvennlig og aktiv livsstil er også en motivasjonsfaktor med nye forutsetninger. Med et mer mangfoldig friluftsliv, generelt økt velstandsutvikling og sterkere urbanisering oppstår interessemotsetninger mellom brukerinteresser og press på arealene. Informasjon om allemannsretten, ferdselsrettigheter og god helhetlig planlegging kan bidra til å dempe konfliktpotensialet. Friluftslivsorganisasjoner og friluftsråds betydning Friluftsliv er i Akershus organisert med et mangfold av organisasjoner regionalt og lokalt, og med ulike formål. De enkelte friluftslivsorganisasjonene med lokalforeninger ivaretar ofte ulike deler av friluftslivets interesser, spesifikke aktiviteter og friluftslivsområder. Medlemskap i friluftslivsorganisasjoner kan vel så mye være støtte til at friluftslivsinteresser ivaretas, som for å kunne delta i organisert friluftslivsaktivitet. Friluftslivsorganisasjonene er demokratiske organisasjoner, men som representanter for utøvere av friluftsliv ofte i en svakere posisjon sammenlignet med for eksempel idrettens organisasjoner. Andelen registrerte organisasjonsmedlemskap i friluftslivsorganisasjoner var i 2014 på 16 prosent og i idrettslag på 25 prosent i Akershus og Oslo samlet for personer over 16 år 23. De tre regionale friluftslivsorganisasjonene med flest antall medlemskap 24 i Akershus er DNT Oslo og Omegn med over medlemmer, Skiforeningen med over medlemmer og Norges Jeger- og Fiskerforbund i Akershus med rundt medlemmer. Friluftslivsorganisasjonenes medlemskategorier er ikke direkte sammenlignbare, og medlemskap tegnes ofte på tvers av organisasjoner. Forum for natur og friluftsliv i Akershus (FNF) er et samarbeidsforum for de to friluftsrådene og 19 natur- og friluftslivsorganisasjoner i Akershus 25. Formålet med FNF er å styrke organisasjonenes arbeid med å ivareta natur- og friluftslivsinteressene i aktuelle saker med konsekvens for naturverdier og friluftsliv. I tillegg inngår friluftslivsorganisasjoner for barn og unge i Akershus Barne- og Ungdomsråd (ABUR), en paraplyorganisasjon og et samarbeidsorgan for rundt 50 frivillige barne- og ungdomsorganisasjonen i Akershus. Oslofjordens Friluftsråd (OF) og Oslo og Omegn Friluftsråd (OOF) er interkommunale friluftsråd og viktige kompetansesentra, som også aktiviserer til friluftsliv i og ved Oslofjorden og Oslomarka. Per 2016 er til sammen 14 kommuner medlemmer, og 3 av disse kommunene er medlem av begge friluftsrådene, på lik linje med fylkeskommunen. 21 Miljøverndepartementet 2009, Myrvang TNS Gallup, SSB tabell Organisasjons-medlemskap for personer 16 år og over per Medlemstall per Kilde: Forum for Natur og Friluftsliv i Akershus. 25 Per AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

89 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Kommunene øst og nord på Romerike deltar ikke i friluftsråd. Totalt er også 42 frilufts- og naturvernorganisasjoner, velforbund og idrettsorganisasjoner medlemmer av OOF Arealer, anlegg og tilrettelegging for friluftsliv Arealer til friluftslivsformål Friluftsliv er en arealbruksinteresse både i bebygde og ubebygde områder, og arealutvikling til friluftslivsformål vil også følge opp målsettingene og arealstrategiene i regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. For at alle skal ha mulighet til jevnlig å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet er arealbruk som bidrar til naturopplevelser og miljøforandring en forutsetning. Det skal være rom for at friluftslivsaktiviteter i Akershus har varierende behov for store, mindre og sammenhengende arealer, med ulik egnethet og grad av tilrettelegging for friluftsliv. Arealene har ulik bruksverdi. Fra den mangfoldige naturen som er viktigste arena for mange innbyggere for varierte friluftslivsmuligheter året igjennom, nærmiljøets store betydning i det daglig for korte turer, og hele hovedstadsområdets regionale friluftslivsområder i bruk hovedsakelig i helger og ferier. Velstandsutviklingen de siste tiårene har ført til at deler av befolkningen i fritiden bruker hytter, båter og områder i inn- og utland oftere som utgangspunkt for friluftsliv i helger og ferier. Verdsetting og sikring av områder for friluftsliv I Akershus har kommuner og de interkommunale friluftsrådene bidratt til at regionalt og lokalt viktige områder for friluftsliv har vært sikret siden 1930-tallet, og til at arealer er regulert for friluftslivsformål ved bruk av plan- og bygningsloven. Friluftslivsinteressene ble ytterligere styrket i 2009 ved vernet av Oslomarka, som er det største felles sammenhengende området med verdi for friluftsliv, naturopplevelse og idrett i hovedstadsområdet. Dokumentasjon av friluftslivets arealer, behov og egnethet har likevel vært begrenset i Akershus. Fra 2019 vil kommunene i Akershus ha et svært godt kunnskapsgrunnlag om verdiene av ulike friluftslivsområder, når kommunenes områder egnet for friluftsliv er kartlagte og verdsatte med samme metode. Områdene vil da inngå i det offentlige kartgrunnlaget og gi en rekke nye muligheter for å ivareta friluftslivsinteresser. Kartgrunnlaget kan brukes i analyser, planlegging og sikring av arealer, som bidra til mer helhetlig avveiing mellom samfunns- og arealinteresser. Allemannsretten, friluftsloven og arealplanlegging etter plan- og bygningsloven er viktige virkemidler for å ivareta friluftslivsinteressene, men ikke til hindrer for at friluftslivsarealer kan omdisponeres til andre formål. Muligheten kommunene og de interkommunale friluftsrådene har til å sikre varig råderett eller bruksrett, og tilrettelegge, i aktuelle områder med viktige friluftslivsinteresser er lite i aktiv bruk i Akershus. Statlig sikring innebærer at kommunen og Miljødirektoratet går sammen om å skaffe råderett over nøkkelområder og tilrettelegge for friluftsliv, slik at flest mulig får tilgang til flotte naturopplevelser. Miljødirektoratet kan gi økonomisk medvirkning til kjøp eller varig bruksrett til arealer med lokalt, regionalt eller nasjonalt viktige interesser, men vil framover prioritere områder i nærmiljø. Per 2016 er det kun 116 statlig sikrede friluftslivsområder i Akershus som til sammen utgjør rundt 9 km². Sikring av områder vil framover måtte avklares med grunnlag 33 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

90 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i kommunens kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Ved søknad om statlig støtte til tilrettelegging i disse områdene forutsettes det allerede at området har forvaltningsplan. Bruk av sikring vil bli mer aktualisert framover og kan brukes i områder der presset på arealbruken er spesielt sterkt, i områder der det er behov for fysiske tiltak for å ivareta områdets naturkvaliteter og legge til rette for bruk. Dessuten områder der allmenhetens bruk overstiger det grunneier må akseptere i henhold til friluftsloven og allemannsretten. Kartgrunnlaget med verdsatte friluftslivsområder vil i tillegg være et godt grunnlag for tematiske planer for eksempelvis sammenhengende grønnstruktur, og sti og løypeplaner som kan binde friluftslivsområder sammen regionalt. Kartlegging og oversikt over såkalte «stille områder», kan være aktuelt regionalt samarbeidstiltak i og ved de prioriterte vekstområdene. Det vil si områder med verdifulle kvaliteter for rekreasjon, friluftsliv og kulturaktiviteter i omgivelser skjermet eller i god avstand fra dominerende støykilder. Fortetting i byområdene medfører at flere kan utsettes for støy. Et av miljøproblemene som rammer flest mennesker i Norge er støy. Tilrettelegging og anlegg for friluftsliv Det fantastiske med friluftsliv er at natur i seg selv, med sine kvaliteter og uten særlig tilrettelegging eller anlegg, kan være det beste grunnlag for gode friluftslivsmuligheter og opplevelser. Der tilgjengelighet er basert på allemannsretten, og ofte med bruk av eksisterende stier og veier. Det bør alltid avveies om fysisk tilrettelegging for friluftsliv er nødvendig og ønskelig. Ut i fra folks kunnskap og ferdigheter til å ta seg fram og oppholde seg i naturen, bruksintensitet, særskilte behov og behov for vern av biologisk mangfold. Fysisk tilretteleggingen av et område kan være differensiert, og omfatte hele eller deler av et område. Tilrettelegging og anlegg for friluftslivsformål kan øke bruksverdien av et område og være nødvendig for å kanalisere ferdsel. Tilrettelegging kan eksempelvis også være informasjon, trykt, elektronisk eller i terrenget, og fysisk tiltak som stier, løyper, rasteplasser, bålplasser, utsiktsteder, badeplasser, parkeringsplasser og etablering av kollektivtransport og båtforbindelser. Et godt offentlig transporttilbud og sammenhengende nettverk av ferdselsårer til områder som er tilrettelagt for friluftsliv vil gjøre områdene tilgjengelige for flere, og bidra til mindre behov for parkeringsplasser. Akershus fylkeskommune har deltatt i det nasjonale turskiltprosjektet fra 2014 til 2016, som vil kunne videreføres som en regional satsing med sterkere kommunal / interkommunal forankring. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom privat-, offentlig og frivillig sektor med målsetting om å fremme folkehelsen ved få flere ut på tur i nærheten av der de bor og oppholder seg over tid. Turrutene legges inn i Nasjonal base for tur- og frilufts ruter og turruter skiltes og merkes etter en nasjonal standard. Videreutvikling av turskiltprosjektet, i kombinasjon med regionale tematiske og historiske tur- og frilufts ruter og integrering av kulturminner som opplevelsesverdi, har et stort potensiale. Den brede kunnskapen som finnes om kulturminner kan gjøres bedre tilgjengelig og formidles som merverdi til turopplevelsen. Utfordringer knyttet til bruks- og 34 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

91 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv verneinteresser mellom friluftsliv og kulturminner bør avklares i aktuelle statlig sikrede friluftslivsområder. Norsk Standard for universell utforming av opparbeidede uteområder 26 skal bidra til at alle kan ta del i utendørsaktiviteter, friluftsliv, rekreasjon og sosialt samvær. Standarden inneholder også anbefalinger som bidrar til økt tilgjengelighet der universell utforming ikke kan oppnås. I Akershus er en rekke områder, både sikrede friluftslivsområder og andre friområder, tilrettelagt med universell utforming. Etter en statuskartlegging i Akershus i 2007 som viste at ingen av 77 kartlagte områder helt ut tilfredsstilte minstekravene, ble det utarbeidet plan for økt tilgjengelighet til regionalt viktige friluftsområder med tiltakslister for Som del av en regional satsing på universell utforming av friluftslivsområder er det aktuelt å videreføre arbeidet. En regional satsing bør i tillegg bidra til at det opparbeides mist ett område i hver kommune med ulike naturkvaliteter, høy grad av tilrettelegging og bruksformål for friluftsliv. Dette gir flere mulighet til naturopplevelser ved å begrense barrierer og gapet mellom brukernes forutsetninger og omgivelsenes utforming eller krav til funksjon. Utarbeidelse av kystsoneplan, eventuelt for Indre Oslofjord sammen med nabofylker, er i utkast til planstrategi for foreslått utsatt til Hensikten med planen skal være å forebygge interessemotsetninger i kystsonen inklusive sjøområder. Planen skal avklare interesser og arealbehov for en mest mulig bærekraftig bruk av kystsonen langs Oslofjorden, som natur- og rekreasjonsområde og for næringer knyttet til kystsonen. For å styrke friluftslivsinteressene og tilgjengelighet kan prioriterte landfaste områder og områder som kan nås med kollektivdekning utvikles med anlegg som tåler høy bruksintensitet og flere kystledhytter. Tilsvarende som i Oslo, kan det satses på sentralt plasserte fjordsentra og videreføre arbeidet med sammenhengende kyststi med rundsløyfer. Markaloven sikrer Markas grenser. I forhold til bærekraftig bruk for dette felles, og største sammenhengende området for naturopplevelser, friluftsliv og idrett, har fylkeskommunen fra 2010 i ulike sammenhenger reist spørsmål om det er behov for å avklare ytterligere samordningsbehov regionalt på tvers av kommuner. Med formål å avklare omfanget og lokalisering av anlegg og tilretteleggingstiltak til frilufts- og idrettsformål i Marka på regionalt nivå. I 2015 ga Klima- og miljødepartementet retningslinjer for saksbehandling av stier og løyper i Marka i den enkelte kommune. Det kan være hensiktsmessig å avvente evaluering av retningslinjene før dette tas opp til vurdering senere i planperioden. Et nettverk av vann og vassdrag karakteriserer Akershus og er et viktig element for naturopplevelser og rekreasjon. Flere av vassdragene fungerer som korridorer mellom markaområder og fjorden, men tilgjengeligheten er stedvis dårlig. Andel vassdragssoneareal i Akershus påvirket av bygninger, jernbane, vei eller dyrket mark er på rundt 37 prosent og er høyest i landet 27. Det er behov for bedre tilrettelegging av fiskeplasser og ferdselsårer. Glomma-vassdraget, det største av vassdragene har unike natur- og kultur verdier i det store deltaområdet i Øyeren med Nordre Øyeren naturreservat, og som er utredet for utvikling til friluftslivsformål med mer. Strandsonen 26 NS 11005:2011 Universell utforming av opparbeidede uteområder Krav og anbefalinger i desember SSB AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

92 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv langs Mjøsas østside er et nytt sammenhengende område som inngår i Mjøstråkk og har flere godt tilrettelagte badeplasser Behov for samhandling Satsing på friluftsliv, først og fremst i nærmiljø, er det som enklest vil bidra til økt fysisk aktivitet med laveste kostnader både for den enkelte og samfunnet. Lokalt er samarbeid mellom kommune og frivillige lokale og regionale organisasjoner, og eventuelt også interkommunale friluftsråd der de er representerte, en forutsetning for best mulig utvikling av friluftslivet. Både for aktiviteter og tilretteleggingstiltak. På lik linje med lokale idrettsråd i den enkelte kommune, opprettes det i flere kommuner lokale friluftsråd som gir friluftslivsinteressene en mulighet til påvirkning i saker som berører friluftsliv, men også for å sikre gode planprosesser i forbindelse med revidering og rullering av kommunale planer og handlingsprogram. Regionalt samarbeid om aktivitetsfremmede friluftslivstiltak og felles strategier for lokal friluftslivssatsings i nærmiljø og by- og tettstedsutvikling, er svært aktuelle felles satsingsområder i oppfølgingen av planen. I tillegg vil utvikling av prioriterte regionale områder i og på tvers av kommuner være en sentral oppgave for et regionalt anleggsutvalg, der friluftslivsinteressene bør være representert. 36 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

93 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Idrett Aktivitet I alle særidrettene i Norges idrettsforbund (NIF) 28 er det aktive medlemmer med medlemskap i et eller flere idrettslag i Akershus. Totalt var det i 2014 i overkant av aktive medlemskap i fylket. Litt over halvparten av disse var barn og unge i aldersgruppen 6-19 år, som er den viktigste målgruppen for den statlige idrettspolitikken. Nesten 39 % av medlemmene var personer over 26 år. For aldersgruppen 6-19 år er 93 % registrert som aktive medlemmer av NIF av befolkningen totalt i Akershus. Det kan se ut til at det er en sammenheng mellom andelen særidretter som tilbys lokalt, og andelen aktive barn og ungdom. Dette utpeker seg særlig i Asker og Bærum som er den delregionen med flest antall særidretter, og størst andel aktive medlemskap. I kunnskapsgrunnlaget for Akershus 2015 vises det en sammenheng mellom aktivitetstall og anleggsdekning. Kommuner med god anleggsdekning for enkelte anleggstyper har ofte høye aktivitetstall de idretter anleggene retter seg mot Utvikling av anlegg for idrett og fysisk aktivitet Anlegg skaper aktivitet og aktivitet skaper anlegg. Telemarksforskning har gjennom idrettsindeks dokumentert denne sammenhengen 29. For anleggsutviklingen i Akershus betyr dette at de tradisjonelle idrettsanleggene som fotballbaner og idrettshaller i stor grad aktiviserer barn og ungdom. Anlegg som turstier, skiløyper, svømmehaller er i større grad rettet mot hele befolkningen. Dette er i all hovedsak lokale anlegg som bør ligge i byer og tettsteder, og i nærheten av der folk bor. Som nevnt i punkt 4.2 vil det være behov for at utviklingen av anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet i Akershus i planperioden er av en slik art og omfang at det tilfredsstiller det lokale behovet for trenings- og aktivitetsarealer i takt med befolkningsutviklingen og - sammensetningen. I kommunenes arbeid bør denne type anlegg være prioritet, og vil også være fylkeskommunens hovedprioritet i forbindelse med veiledning, kurs og tildeling av tilskuddsmidler. I kunnskapsgrunnlagets analyse av anleggsdekning for de største anleggstypene i Akershus-kommunene ble det vist til at de 4 delregionene i Akershus hadde ulike anleggsmessige utfordringer de kommende årene. I denne sammenhengen er det viktig å være oppmerksom på at det kan være store forskjeller i anleggsdekning mellom kommunene innad i delregionene. Analysen viste at dekningen i Akershus, som for landet for øvrig, generelt var dårligst i kommuner med lite areal og høy befolkning. Status for de fire delregionene i analysen viste følgende: Asker og Bærum lå under fylkessnittet på idrettshaller og svømmehaller Follo hadde den beste generelle dekningen, men enkelte kommuner lå dårligst an i fylket sett under ett. Det gjaldt Oppegård for svømmehaller og for kunstgress i Frogn. 28 Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité forkortes Norges idrettsforbund eller NIF. 29 Telemarksforskning AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

94 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Nedre Romerike var dårligst i fylket på ishaller, men best på svømmehaller. Fet, Nittedal og Rælingen lå lavt på dekningen av idrettshaller. Øvre Romerike lå generelt sett godt an på de fleste anleggstyper i forhold til fylkesgjennomsnittet, men her var forskjellene innad i regionen stor. Nærmiljøanlegg og spillemidler Nærmiljøanlegg er anlegg for utendørs egenorganisert aktivitet, primært rettet mot barn og ungdom i aldersgruppen 6-19 år. Nærmiljøanlegg kan ikke disponeres til organisert aktivitet og skal hovedsakelig lokaliseres i tilknytning til bo- og/eller oppholdsområder. Ordningen med nærmiljøanlegg gir i planperioden gode muligheter for utvikling av anlegg for egenorganisert fysisk aktivitet ved eller i nærheten av alle skoler, barnehager, idrettsanlegg og boligområder. Anleggene bør innby til ulike og varierte former for fysisk aktivitet. Med andre ord et mangfold av anleggstyper, som også følger utviklingstrender og lokalbefolkningens aktivitetsmønster. Nærmiljøanlegg som stimulerer til kreativitet, innovative anlegg og anlegg som retter seg mot de minst aktive gruppene bør gis prioritet lokalt. Dette kan for eksempel være anlegg tilpasset ungdom og jenters behov, og godt tilrettelagte og merkede turstier som stimulerer til fysisk aktivitet i og rundt nærmiljøet. Kommunenes prioriterte nærmiljøanlegg vil bli fulgt opp gjennom regionale kriterier for tildeling av spillemidler. Ordinære anlegg og spillemidler Ordinære anlegg er primært anlegg for organisert idrett, men omfatter også enkelte anlegg for friluftsliv. Interkommunale anlegg og anlegg som omfattes av ulike anleggspolitiske program som defineres av Kulturdepartementet inngår også. Ordinære anlegg bidrar til den største andelen av anlegg og arenaer for idrett og fysisk aktivitet lokalt. Gode, varierte og tilgjengelige anlegg og områder i byer og tettsteder for idrett og fysisk aktivitet, er den viktigste tilretteleggingen for å få flere i regelmessig fysisk aktivitet. Gjennom den regionale planen ønsker fylkeskommunen å følge opp de lokale behovene for denne typen anlegg. Dette vil først og fremst gjøres ved at den største andelen av spillemidler gis til oppfølging av kommunens prioriteringer for ordinære anlegg. Ordinære anlegg kan i mange tilfeller med fordel utvikles i idretts / aktivitetsparker hvor det legges til rette for et stort mangfold av aktiviteter, både egenorganiserte og i regi av den organiserte idretten. I tillegg til anlegg som skal dekke lokale aktivitetsbehov har Akershus behov for større kamp- og konkurransearenaer med tribunefasiliteter for ulike idretter og høyt nivå, som for eksempel ballidretter, kampsport, motorsport og lignende. Dette er en utfordring i planperioden der kommuner, regioner og idretten må se på mulighet for samarbeid om arenaer som tilfredsstiller eliteidrettenes krav. Dette er ikke arenaer som kan bygges i alle kommuner, og er anlegg som bør realiseres i tilknytning til sentrumsnære områder med god kollektivdekning. I planperioden ønsker fylkeskommunen å ta en mer aktiv rolle enn tidligere for å stimulere til økt samarbeid om utvikling av anlegg og områder med regional betydning. For utvikling av større anlegg i enkelte av Akershuskommunene vil de tilgrensende nabofylkers kommuner også kunne være naturlige samarbeidsparter. 38 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

95 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Nasjonalanlegg Nasjonalanlegg defineres av Kulturdepartementet og per 2016 er det slike anlegg for idrettene fotball, ski nordiske grener, skiskyting, alpine fartsdisipliner og tekniske grener, skiflyging og skøyter. Ingen av disse anleggene er lokalisert i Akershus. En eventuell status som et nasjonalanlegg for idretter utenom disse vil avgjøres av Kulturdepartementet. Fram til 1997 var riksanlegg en egen klassifisering av anlegg. Dette innebar at de fleste særidretter hadde et hovedanlegg som ga visse fordeler i forbindelse med tilskudd fra spillemidlene. I Akershus var Årungen i Ås kommune riksanlegg for roing og padling, mens Løvenskioldbanen i Bærum kommune var riksanlegg for skyting. De senere årene har det vært konkrete planer for realisering av nasjonalanlegg for idrettene håndball og skyting i Akershus. Dette vil dreie seg om anlegg hvor det stilles høye idrettsfunksjonelle krav fra den enkelte særidrett. I tillegg kreves gode publikumsfasiliteter, forhold for media og tv overføring av arrangementer med videre. Anleggene vil være kostbare og kreve gode og riktige arealer. I tillegg til å dekke konkurransebehov på høyt nivå vil anleggene også være viktige bidrag til den lokale idretten og dens behov for trenings- og rekrutteringsanlegg. Det arbeides videre med disse planene, og fra regionalt nivå er det ønskelig å støtte opp under dette og arbeide for å kunne realisere et eller flere av anleggene 30. Et eventuelt nasjonalanlegg for håndball vil være et anlegg hvor det vil kunne arrangeres større mesterskap, ideelt sett også for andre hallidretter enn håndball. Samtidig er dette et anlegg som vil gi store løft i form av treningsfasiliteter for ulike idretter. Nasjonalanlegg bør lokaliseres til et befolkningstett område med god kollektivdekning fra hovedflyplassen, og i tråd med retningslinjene i den regionale areal og transportplanen Private initiativ til anleggsutvikling I tillegg til anlegg som bygges og eies av det offentlige og frivillige lag og foreninger, er private idretts- og treningsanlegg et viktig bidrag til Akershusbefolkningens muligheter til fysisk aktivitet. Slike anlegg og private treningssentre vil ikke kunne motta spillemidler. Allikevel er det viktig at kommunene som planmyndighet legger til rette for at det skal være mulig å etablere og videreutvikle slike tilbud. Det største prosjektet ved inngangen til planperioden er en innendørs skihall i Lørenskog med planlagt ferdigstilling i Anlegget vil være det første av sitt slag i Norge, og gi gode trenings- og konkurransemuligheter for idrettene langrenn, skiskyting og alpint. For ulike utendørselementer som skiløyper, friluftslivsanlegg og idrettsanlegg i tilknytning til anlegget, vil det være mulig med offentlig finansiering i form av spillemidler. I Akershus finnes en rekke private / kommersielle anlegg som er en viktig bidragsyter for befolkningens varierte mulighet for utøvelse av fysisk aktivitet. Ved siden av private treningssentre er enkelte golfbaner og alpinanlegg anleggstyper som benyttes av store 30 For håndball har Skedsmo vært diskutert som et alternativ. Det samme har Telenor Arena i Bærum (samarbeid mellom NHF og NFF). Løvenskioldbanen i Bærum er aktuell som nasjonalanlegg for skyting og Asker kan være aktuell for plassering av velodrom. En eventuell status som nasjonalanlegg vil avgjøres av KUD. 39 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

96 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv deler av befolkningen. Dette bidrar til både organisert og egenorganisert aktivitet i de fleste aldersgrupper. I bestemmelser for tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet er det de siste årene åpnet for mulig samarbeid mellom offentlige og private virksomheter for realisering av idrettsanlegg. For større og kostnadskrevende anlegg bør derfor ulike eierskap og finansieringsmodeller vurderes Ansvar og oppgavefordeling Alle store anlegg som er kostnadskrevende, både hva gjelder realisering og drift, bør i så stor grad som mulig eies og driftes av det offentlige og stilles til disposisjon for den organiserte idretten. Frivillige lag og organisasjoner bør ha som hovedoppgave å arbeide for å drive aktiviteter på ulike nivåer, og tilgjengelige anlegg er en viktig forutsetning for å gjøre rammevilkårene best mulig for dette. Allerede i startfasen av planlegging av idrettsanlegg må det inviteres til en bred medvirkning for vurdering av behov. I tilfeller hvor anlegg bygges av det offentlige må det i tillegg til skolers behov for aktivitetsanlegg på dagtid også tas høyde for idrettens og lokalmiljøets behov for trenings og aktivitetsanlegg på kveldstid. Samarbeid mellom kommune og idrettsråd / idrettslag er avgjørende for gode løsninger. Ulike investeringsog driftsmodeller kan vurderes i ulike tilfeller. Planen inneholder ikke anbefalinger eller føringer for antall innbygger per anlegg. I første omgang er dette kommunens ansvar i samhandling med idretten gjennom behovsvurdering og prioriteringer av lokale anlegg. Regionale anbefalinger vil kunne vurderes av et regionalt anleggsutvalg, som oppnevnes i Muligheter for utvikling av utvalgte anleggstyper I det følgende gis noen eksempler på muligheter og anbefalinger for utvikling av enkelte anleggstyper i Akershus i planperioden. Anleggstypene er valgt ut fra omfanget av søknader og tildelinger i oppfølgingen av sektorplanen i forrige planperiode, og sett i sammenheng med forventet søknadsmasse de kommende årene. Enkelte av anleggene omtales også på grunn av spesielle behov for lokalisering, i tillegg til anleggenes store potensial for aktivitet for ulike brukergrupper. Ved utvikling av de fleste anleggstyper og aktivitetsområder, og i forbindelse idrettsbygg av ulike størrelser anbefales det å legge til rette for sosiale møteplasser utenom aktivitetsflatene. Spesielt i idrettshaller er dette et viktig aspekt av bygget, og gjør det mulig å møtes på tvers av idrettsgrener før og etter trening. Dette er også et viktig areal for foreldre, søsken og andre som er med under trening og konkurranse. Også ved utvikling av nærmiljøanlegg og andre aktivitetsanlegg vil slike møteplasser gjøre anlegget til et mer attraktivt oppholdssted for flere brukergrupper enn de direkte brukerne av anleggene. Dette kan være et viktig bidrag til å skape gode sosiale miljøer hvor fysisk aktivitet er en viktig del av dette. Behov for aktivitetsaler er stort. I tilknytning til alle nye og eksiterende idrettshaller, eller andre idrettsbygg, bør aktivitetsaler vurderes som tilleggsbygg. Salene vil i de fleste tilfeller kunne være viktig supplement til den ordinære aktivitetsflaten, og dekke behov 40 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

97 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv innenfor mange idretter og aktiviteter som i mange tilfeller nedprioriteres ved tildeling av treningstid i forhold til for eksempel ballidretter. Sosiale rom, aktivitetssaler og andre tilleggselementer er i de fleste tilfeller spillemiddelberettigete, og ved god og riktig planlegging kan anleggsprosjekter motta et markant høyere tilskudd fra spillemidlene, uten at kostnadene nødvendigvis blir vesentlig høyere enn om det kun bygges anlegg etter minimumsbehov. Alle typer idrettshaller og aktivitetssaler Idrettshaller 31 defineres som en hall som kan brukes vekselsvis til ulike idretter uten tidkrevende klargjøring eller omgjøring. Hallen skal kunne ha løpende vekselbruk mellom ulike idretter. Anleggsdekningen for idrettshaller i Akershus bør minimum være på det nivået at det dekker det lokale behovet for treningsarealer. Idrettshaller deles inn i ulik størrelse etter aktivitetsflate. Nye idrettshaller i Akershus bør minimum bygges med aktivitetsflate på 25 x 45 meter. Denne størrelsen er dekkende for de fleste idretter. Enkelte idretter vil kreve en større takhøyde enn minimumskravet på 7 meter. I enkelte tilfeller vil det kunne anbefales at det bygges idrettshaller med større aktivitetsflate og dermed også flere spilleflater. Det lokale behovet for anlegg og tilgjengelige og riktige arealer vil være avgjørende. Selv om en idrettshall etter definisjonen skal fungere som en arena med løpende vekselbruk mellom flere idretter er dette noe som sjelden fungerer i praksis. Flere idretter bruker mye av den tildelte treningstiden på rigging og rydding av utstyr. Enkelte idretter har utfordringer i haller hvor det er mye klisterbruk fra håndball og lignende. Behov for aktivitetssaler i tilknytning til idrettshaller bør vurderes ved alle nye haller og som tilleggsbygg til eksiterende. En aktivitetssal skal være egnet for trening og mindre konkurranser for aktiviteter som kampsport, aerobic, dans, fekting, styrketrening og lignende. Turnhall / basishall er en treningshall for turn med permanent oppmontert utstyr. I alle kommunene bør vurderes behov for denne typen hall i planperioden. Anleggstypen er et viktig supplement som treningsanlegg med verdi for mange idretter, og kan være et viktig aktivitetstilbud til de som ikke ønsker å delta i de tradisjonelle ballidrettene. Klatrehaller / buldrevegger er anlegg som erfaringsmessig bidrar til stor aktivitet, selv om det ikke er noe spesielt lokalt klatremiljø før hallen bygges. Det er de senere årene bygget flere klatreanlegg i ulike størrelse i forbindelse med hallprosjekter. Enkelte av de eksiterende idrettshallene i Akershus ble bygget på tallet og for flere av disse er det behov for rehabilitering av ulik grad. Som ved andre rehabiliteringsprosjekter må det vurderes hvorvidt det er lønnsomt å rehabilitere eller bygge nye anlegg. 31 Kulturdepartementet AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

98 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Svømmeanlegg / svømmebasseng Svømmebasseng, opplæringsbasseng, stupetårn, stupebasseng med videre, er anlegg som retter seg mot store deler av befolkningen. Anleggene er uavhengige av sesong, og er viktige både for svømmeopplæring i skole, egenorganisert aktivitet for mennesker i alle aldre, familier og ikke minst den organiserte idretten. Samtidig er dette anlegg som er svært kostnadskrevende både med tanke på investering og drift. Ulike driftsmodeller må vurderes nøye ved planlegging av slike anlegg. Mindre svømmeanlegg / opplæringsbasseng (12,5 eller 25 meter) bør det være en viss dekning av i alle kommuner. Anleggsdekningen bør minimum gi et tilfredsstillende svømmeopplæringstilbud, og gi lokalbefolkningen mulighet for regelmessig å benytte anleggene. Eventuelle planlagte konkurransebasseng med tribunekapasitet (25 eller 50 meter) og badeland er anlegg hvor det bør ses på muligheter for samarbeid på tvers av kommuner og / eller med private aktører for å realisere bygging. Flere av svømmeanleggene i Akershus ligger i tilknytning til skoler og flere ble bygd på tallet. Det vil derfor fremover være et behov for å rehabilitere flere av disse anleggene. Som ved andre rehabiliteringsprosjekter må det vurderes hvorvidt det er lønnsomt å rehabilitere eller bygge nye anlegg. I tillegg til hovedbassenget vil opplæringsbasseng, stupetårn, sosiale rom og så videre være supplerende tilbud som kan være viktige bidrag til å nå flere brukere. Ishaller og kunstisbaner Ishaller og kunstisbaner dreier seg hovedsakelig om anlegg for bandy, hurtigløp skøyter, curling og ishockey. Som svømmehaller er dette anleggstyper som ofte er kostnadskrevende både med tanke på investering og drift. Anleggene er ikke bare rettet mot den organiserte idretten, men er anlegg som har et stort potensial for egenorganisert aktivitet for alle aldre. I henhold til kunnskapsgrunnlaget er det varierende dekning av ishaller i Akershus. Det er ved inngangen til 2016 ingen kunstisanlegg for hurtigløp skøyter. Spesielt anlegg for hurtigløp vil være anlegg hvor det bør tilstrebes interkommunalt samarbeid. Det samme gjelder andre typer ishaller. Hver delregion bør som et minimum ha nok anlegg for å gi befolkningen mulighet for aktiviteter på is. Skianlegg Skianlegg omfatter anlegg for nordiske grener, skiskyting, alpint, telemark og freestyle / snowboard. Flere større anlegg for både langrenn og skiskyting og alpint er ved inngang til planperioden under planlegging i Akershus. Anlegg av en viss størrelse, hvor det planlegges større arrangementer og mesterskap, bør lokaliseres i snøsikre områder. Det bør ses på muligheter for samarbeid om de større anleggene på tvers av kommuner, fylker og skiklubber. Skianlegg bør også lokaliseres og planlegges ut fra mulig infrastruktur, kollektivtilbud, parkeringsarealer og muligheter for uttak av vann til 42 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

99 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv snøproduksjon. Ideelt sett bør slike anlegg også fungere som utfartssteder og et naturlig utgangspunkt for å komme seg videre ut i skogen og større sammenhengende løypenett. Når det gjelder de mindre anleggene, som rekrutteringshoppbakker, lysløyper og mindre alpinanlegg, er det viktig at det finnes tilstrekkelig med anlegg i alle delregionene. For enkelte av de mindre anleggene vil snøproduksjonsutstyr kunne være et viktig supplement for å holde på aktiviteten gjennom usikre vintre. Lysløyper / helårstraseer er anlegg som er viktige for store deler av befolkningen. Undersøkelser viser at dette er anlegg som er mye brukt, også som uorganisert aktivitet. Av disse grunner vurderes ofte dette som et friluftslivsanlegg, og kommer derfor inn under ordningen for prioriterte spillemidler til friluftsliv og nærmiljøanlegg. Store konkurranseanlegg for skiidretter er det ikke behov for i alle kommuner og delregioner i Akershus. Behov for og utvikling av nye anlegg må vurderes i sammenheng med de eksisterende store anleggene i Akershus og Oslo. Motorsportanlegg Anlegg for motorsport kan omfatte anlegg for flere ulike varianter av idretten. Felles for disse anleggene er at de er avhengig av riktig lokalisering, både på grunn av størrelse, men også på grunn av støy og miljømessige utfordringer. Hvor det er mulig bør kommuner og klubber med anleggsplaner vurdere samarbeidsløsninger for å dekke både de lokale og regionale behov, samt arbeide for å finne riktig lokalisering. Det bør også vurderes å utvikle eksisterende anlegg, slik at disse gir flere muligheter for de ulike formene for motorsport, fremfor å utvikle helt nye anlegg. Akershus har per 2016 en viss dekning for anlegg i ulike grener, fortrinnsvis mindre anlegg som dekker lokale, og til dels regionale, behov. På Gardermoen er et større anlegg for dragrace under planlegging, og vil utformes med tanke på gjennomføring av større konkurranser og vil dekke både nasjonale og regionale behov. Akershus har ingen anlegg for motorsport i vann og sjø. Eventuelle behov for slike anlegg vil måtte vurderes i sammenheng med verneinteresser. Kunstgress spilleflate 64 x eventuell undervarme og større, fotballhaller Kunstgressbaner er anlegg som ikke regnes som et kostnadskrevende anlegg for investering og drift. Dette er heller ikke anlegg som vil kunne ha regional betydning, men er en viktig del av den lokale anleggsutviklingen. Kunstgressbaner gir en vesentlig større mulighet for aktivitet enn gressbaner. Den samlede søknadssummen for spillemidler til anleggstypen er stor. Årlig godkjent søknadssum for kunstgressbaner har de siste årene ligget i overkant av 40 millioner kroner. Selv om rekrutteringen til fotball har falt noe de siste årene er dette den største idretten i Akershus, og behovet for anlegg er stort. Kunstgressbaner kan motta tilskudd fra spillemidlene til rehabilitering etter 10 års brukstid. Akershus har ved inngangen til planperioden passert 100 kunstgressbaner av ulik størrelse. Flere av anleggene er eldre enn 10 år, og mange har et behov for rehabilitering. Det er derfor ventet en stor andel rehabiliteringssøknader for kunstgressbaner i den kommende planperioden. I forbindelse med utskifting av kunstgress er det gamle gresset 43 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

100 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv å regne som spesialavfall. Ved utskifting av gammelt kunstgress bør det kreves en saneringsplan for arbeidet som sikrer at dette gjøres på en god miljømessig måte. For å opprettholde spillkvaliteten på underlaget er banene avhengig av et godt og regelmessig vedlikehold. En viktig del av dette er rens av eksisterende og påfyll av ny gummigranulat. Bruken av gummigranulat i kunstgressbanene og eventuelle helse- og miljømessige konsekvenser av dette er diskutert. Eventuell ny forsking, kunnskap og retningslinjer om dette vil følges opp gjennom planperioden Rehabilitering av idrettsanlegg I Akershus er det ved inngangen til 2016 en rekke ulike typer anlegg med betydelig behov for rehabilitering. Det ventet at rehabiliteringsprosjekter, spesielt for kunstgressbaner, men også for haller og svømmehaller, vil utgjøre en vesentlig del av søknadsmassen de kommende årene. Omfattende rehabilitering kan ofte være like kostbart som nybygg, og dette bør vurderes for det enkelte anlegg som reelle alternativer av anleggseier. I denne forbindelse bør også kvalitet-, miljø- og energi perspektiver inngå i vurderingene. Et nytt anlegg vil i mange tilfeller være mer rettet mot nåværende anleggs- og aktivitetsbehov. De vil også kunne være mer optimalt rettet mot universell utforming og ha mer energibesparende løsninger enn hva som er mulig å oppnå gjennom en rehabilitering Behov for samhandling Den norske idrettsmodellen har vært tuftet på et prinsipp om at det offentlige i så stor grad som mulig skal stå for anleggsutviklingen, mens de frivillige organisasjonene skal stå for organiseringen av den fysiske aktiviteten. Dette forholdet har endret seg noe over tid 32. I Akershus finnes ulike modeller for anleggsutviklingen. I enkelte tilfeller står kommunen for nesten all anleggsutvikling. I noen kommuner eier og drifter idretten i stor grad anleggene. I andre kommuner kan det være en kombinasjon av disse modellene. Lokalt er samarbeid mellom kommune og idrettsråd en forutsetning for best mulig anleggsutvikling. Dette både for å sikre idrettens mulighet for påvirkning i saker som berører idrett, men også for å sikre gode planprosesser i forbindelse med revidering og rullering av kommunale planer og handlingsprogram. I alle tilfeller hvor nye anlegg er under planlegging forutsettes at både det offentliges behov, blant annet for aktivitetsanlegg til skolebruk, ses i sammenheng med frivillighetens behov for anlegg til aktiviteter etter skoletid. Her spiller idrettsrådene en viktig rolle. Akershus idrettskrets (AIK), som er fylkets største frivillige organisasjon, har ansvaret for idrettspolitiske innsatsområder på regionalt nivå. Videre arbeider idrettskretsen for å styrke idrettens rolle og bedre idrettslagenes rammevilkår. AIK spiller en viktig rolle i forbindelse med ulike utviklingsprosjekter rettet mot fysisk aktivitet, integrering og mangfold. For planperioden vil et godt samarbeid mellom fylkeskommunen og idrettskretsen være en betingelse for styrking av aktivitets-, kompetanse- og anleggsutvikling i fylket. Idrettskretsen vil spille en viktig rolle i et regionalt anleggsutvalg. 32 Jfr. Melding til Storting 26 ( ). 44 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

101 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Den eksisterende samarbeidsavtalen mellom fylkeskommunen og idrettskretsen vil revideres i begynnelsen av planperioden. Aktuelle temaer ved revidering vil blant annet være muligheter for langsiktige og målrettede satsningsområder, en årlig formell uttalelse til spillemiddelfordeling og mulige samarbeid om kompetansebygging og formidling. I tillegg vil det arbeides for en styrking av samarbeidsavtaler på lokalt nivå mellom kommune og idrettsråd. 45 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

102 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Utviklingsområder i planperioden Fem strategiske utviklingsområder er prioriterte for å følge opp utfordringer, muligheter og målene i del 2 og 3. Hvert utviklingsområde følges opp av framtidsbilder og strategier. Framtidsbildene beskriver samfunnsutviklingen i planperioden og hva som er oppnådd i Strategiene beskriver hvordan Akershus-samfunnet må utvikles i planperioden for å oppnå ønsket samfunnsutvikling. Strategiske samarbeidsaktører i oppfølgingen av framtidsbildene og strategiene er myndigheter og beslutningstagere som kommuner, fylkeskommunen, fylkesmannen og andre regionale og statlige myndigheter. Frivilligheten, interkommunale friluftsråd og andre aktivitetstilretteleggere, næringsliv, interesseorganisasjoner, stiftelser, private og andre, er også sentrale samarbeidsaktører i oppfølgingen. Forskningsmiljøer og kunnskapsformidlere vil være viktige bidragsytere. Prioriterte utviklingsområder: A. Innovative og kreative i møte med framtiden B. Aktive og inkluderende hele livet C. Aktive forflytninger på sykkel og til fots D. Nærhet til aktivitetsarenaer i byer og tettsteder E. Regionale anlegg og rekreasjonsområder i og på tvers av kommuner A. Innovative og kreative i møte med fremtiden Å finne rom for innovativt samarbeid og samhandling mellom ulike forvaltninger, næringer og miljøer vil være avgjørende for å lykkes med framtidens behov og muligheter, innen fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Dette vil skje gjennom nettverksbygging, samhandling, kommunikasjon, kunnskapsutvikling og formidling. Fremtidsbilde: Hverdagsaktivitet er en naturlig og integrert del av kommunal areal- og samfunnsplanlegging Strategier: Rullering av kunnskapsgrunnlaget for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv inngår i oversiktsarbeid for folkehelse og grunnlagsdokument for ny planstrategi. o (Tiltak: Videreutvikle kunnskapsgrunnlaget om friluftsliv og oppdaterte jevnlig.) o (Tiltak: Anleggsregisteret oppdateres løpende). o (Tiltak: Gode/riktige rutiner for medlemstalls-/aktivitetstallsregistrering.) o (Tiltak: Samarbeide med andre fylker om fysisk aktivitet.) 46 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

103 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Nye lokale og regionale planer ivaretar hensynet til og mulighetene for økt fysisk aktivitet. o (Tiltak: Formidle, synligjøre og forankre føringene i regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv.) o (Tiltak: Sikre at føringene i regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv følges opp.) I prioritering og planlegging synliggjøres økonomisk verdiskapning av fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Fremtidsbilde: Akershus er en ledende kompetanseformidler for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Strategier Kompetansebygging og -formidling skjer både for og på tvers av fagområder, forvaltningsnivåer og i samarbeid med andre fylker etter behov. o (Tiltak: Utvikle arenaer og nettverk for gjennomføring av kurs, konferanser, befaringer som gir økt kompetanse og innovasjon på tvers av plantemaer.) o (Tiltak: Sikre god medvirkning i planlegging av kompetanseformidling.) o (Tiltak: Etablere samarbeid med Oslo og videreutvikle samarbeid med Østfold fylkeskommune.) o (Tiltak: Sørge for at den nyeste kompetansen og retningslinjer om bygging og drift av anlegg gjøres tilgjengelig. Internasjonalt samarbeid og utveksling bidrar til kompetente og innovative frivillige organisasjoner og offentlige aktører. o (Tiltak: Overføring av erfaringer fra internasjonal «best in practice» gjennom nettverk og studieturer). Fremtidsbilde: Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv skaper attraktive og nære arbeidsplasser i Akershus Strategier Stimulere til næringsutvikling som bidrar til motivering for fysisk aktivitet. Realisering av store idrettsanlegg og store arrangementer skal bidra til økonomisk vekst i regionen. B. Fysisk aktive og inkluderende hele livet Planens hovedformål er å legge til rette for et Akershussamfunn hvor fysisk aktivitet og bevegelse blir et naturlig valg i hverdagen. Alle instanser, både offentlige og frivillige organisasjoner har et ansvar for å legge til rette for at flest mulig skal kunne ha mulighet for å ta dette valget. Fysisk aktivitet er del av kommunenes folkehelseansvar. Samtidig blir stimulering og tilrettelegging et ansvar for svært mange samfunnsaktører. Frivilligheten har en særstilling for å bidra til fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. 47 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

104 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Fremtidsbilde: Flere er i jevnlig fysisk aktivitet Strategier Styrke kunnskapen om barrierer og motivasjonsfaktorer for å redusere andelen inaktive. Motivere til økt og jevnlig fysisk aktivitet gjennom informasjon og formidling o (Tiltak: Informasjon om natur- og kulturopplevelser og arrangement i nærmiljø brukes som motivasjon for fysisk aktivitet.) o (Tiltak: Videreføre Turskiltprosjektet.) Bidra til å redusere sosiale og økonomiske barrierer for et fysisk aktivt liv. o (Tiltak: Utvikle og etablere utstyrssentraler i kommuner og lokalmiljø.) Gode samarbeidsmodeller mellom frivillige, private og offentlige aktører skal bidra til bedre utnyttelse av arealer og anlegg for fysisk aktivitet. Fremtidsbilde: Nye generasjoner barn og unge er i fysisk aktivitet hele livet Strategier: Motivere og legge til rette for mer fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i skolen og i ulike skolefritidsordninger. o (Tiltak: Offentlige aktører og frivillige organisasjoner skal på en koordinert måte bidra til å fremme gode vaner for fysisk aktivitet i skole og fritid.) o (Tiltak: Etablering av «Den fysiske skolesekken» eller tilsvarende utredes.) Anlegg og områder i og ved skoler utformes med tanke på kreativ og variert fysisk aktivitet. Ungdom skal medvirke i planlegging av anlegg og aktiviteter. Fremtidsbilde: Rekruttering til og inkludering i frivillige organisasjoner er i takt med befolkningsutviklingen Strategier Frivillighetens deltagerarenaer og møteplasser utvikles for økt inkludering og mangfold. Anleggsutviklingen skal gjenspeile aktivitetstall i organisasjoner og sikre at alle har et tilbud om ønsket aktivitet. Frivillighetens arbeid med motivering, stimulering, rekruttering og inkludering har gode og langsiktige rammebetingelser. 48 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

105 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv C. Aktive forflytninger på sykkel og til fots I tråd med Nasjonal Transportplan skal en stor andel av det økte transportbehov tas med sykkel og gange, og dette vil bidra til økt hverdagsaktivitet. Fremtidsbilder: Ferdselsårer for aktiv forflytning er helhetlig utviklet i og på tvers av kommuner og er godt koblet med øvrig infrastruktur. Sykkel og gange er den mest attraktive og effektive måten å komme seg enkelt til kollektivknutepunkt, skole, jobb og fritidsaktiviteter. Dette sørger for at en stor andel av det økte transportbehov et tatt med sykkel og gange Strategier Støtte og løfte frem sykkel, sykkelparkering og myke trafikanter som et viktig interesseområde i planbehandling og dialog mellom stat, fylkeskommune, kommunene og andre aktører. Iverksette og støtte kommunikasjon og aktivitetsskapende arbeid for økt aktiv forflytning Lokalisere skolebygg, anlegg for idrett og friluftsliv og andre virksomheter slik at flest mulig kan gå og sykle. Arbeide for at gange- og sykkelveinettet lokalt og regionalt, og mellom prioriterte byer og tettsteder er sammenhengende. Legge til rette for gange- og sykling fra dør til dør hele året. Følge opp prioriterte aktivitetstiltak i sykkelstrategi for Akershus o (Tiltak: Arrangere sykkelkonferanse for kommunene i Akershus.) o (Tiltak: Sykkelkampanjer i lokalavisene, 1vår og 1 høst.) o (Tiltak: Motivasjonsportal for sykkel.) o (Tiltak: Sykkelløftet Akershus.) o (Tiltak: Trygging av skoleveger i Akershus.) o (Tiltak: Tilrettelegging for sykkel og riktig plassering av skoler i Skolestruktur fram mot 2030.) D. Regionale anlegg og rekreasjonsområder i og på tvers av kommuner Satsning på samarbeid på tvers av kommuner vedørende anleggs- og arealbehov, vil gi riktig plassering av de regionale anleggene. Anleggene kan ha flerbruksmuligheter. I prioriterte skogområder og ved kysten satses det på helhetlig regional områdeutvikling med vekt på natur- og kulturbaserte opplevelsesverdier, ferdselsårer og anlegg. Mulige prosjekter med regional betydning synliggjøres gjennom et årlig oppdatert handlingsprogram. 49 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

106 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Fremtidsbilder: Akershus har store anlegg med regional og / eller nasjonal betydning for idrett og fysisk aktivitet. Akershus har regionale områder for friluftsliv og aktivitetsarenaer som bidrar til gode rekreasjons- og opplevelsesmuligheter Strategier Bidra til god koordinering mellom statlig, regionalt og lokalt forvaltningsnivå og - interesser for utvikling av anlegg, områder og ferdselsårer med regional og nasjonal betydning. o (Tiltak: Fylkeskommunen, som regional utviklingsaktør, bistår Kulturdepartementet i vurdering av ekstraordinære statlige tilskudd til anlegg i Akershus.) Bidra til god samordning og tilrettelegging av brukerinteresser mellom idrett, friluftsliv, kulturminne- og miljøvern. o (Tiltak: Økt samarbeid om informasjons- og formidlingstiltak.) o (Tiltak: Avklare kulturminneverninteresser og kartlegge kulturhistorie i statlig sikrede friluftslivsområder.) Utvikle og finansiere anlegg, områder og ferdselsårer med regional og nasjonal betydning. o (Tiltak: Kunnskap og kompetansebygging om virkemidler som allemannsretten, økonomiske støtteordninger og sikringsmuligheter utvikles kontinuerlig.) o Prioriterte anlegg og områder tilrettelegges med høy grad av universell utforming og i samsvar med gjeldende miljøkrav. o Opprette regionalt utvalg for samarbeid om utvikling av regionale anlegg- og områder i Akershus. Ivareta og utvikle områder på tvers av regioner og kommuner ved kysten, i marka og langs vassdrag. o (Tiltak: Vurder behov for samlet oversikt for tilretteleggingstiltak i Marka.) o (Tiltak: Bidra til at regionale områder og aktivitetsarenaer kan nås ved aktiv forflytning på sammenhengende ferdselsnettverk og med kollektive rutetilbud. o (Tiltak: I hver delregion tilrettelegges minimum ett regionalt område og ferdselsårer for friluftsliv med universell utforming.) o (Tiltak: Kommunenes kartlegging og verdisetting av friluftsområder brukes som grunnlag for videre analyser, og planer for ivaretagelse, utvikling og tilrettelegging av områder for friluftsliv.) 50 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

107 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv E. Nærhet til aktivitetsarenaer i byer og tettsteder Lokale anlegg og områder for idrett og egenorganisert fysisk aktivitet i byer og tettsteder anses som et viktig tiltak for å oppnå en økning av fysisk aktive i Akershus. Dette innebærer at befolkningen skal ha kort veg til tilrettelagte friluftsområder, merkede stier, lokale idretts- og aktivitetsanlegg osv. Med dette menes også de lokale anleggene som av naturlige årsaker som for eksempel sikker tilgang på snø til skianlegg, må plasseres utenfor de tettbygde områdene i fylket. Dette er viktige anlegg som aktiviserer mange, både organisert og uorganisert. Fremtidsbilde: Anleggsbehovene for organisert og egenorganisert fysisk aktivitet dekkes av lokale idretts- og nærmiljøanlegg Strategier Utvikle aktivitetsarenaer som fungerer som sosiale møteplasser på tvers av generasjoner. Tilstrekkelig dekning og variasjon sikres gjennom god planlegging, lokal medvirkning og behovsvurdert anleggsutvikling. o (Tiltak: Stimulere kommuner og idrettsråd til oppdaterte samarbeidsavtaler.) o (Tiltak: Sikre at anleggsbehovet for nye og mindre idretter og friluftslivsaktiviteter ivaretas.) o (Tiltak: Systematisk og aktivt arbeid for at flest mulig spillemiddelsøknader skal kunne godkjennes.) Fremtidsbilde: I Akershus har alle muligheter for friluftsliv i sitt nærmiljø Strategier: Utvalgte friluftslivsområder og ferdselsårer sikres og tilrettelegges. o (Tiltak: I alle kommuner kartlegges og verdsettes områder for friluftsliv.) Utvikle lett tilgjengelige friluftslivsporter tilrettelagt for naturopplevelse, friluftsliv, lek, trening og sosialt samvær. o (Tiltak: Informasjon om tilrettelagte områder i nærmiljø skal være lett tilgjengelig.) Ferdsel ved aktiv forflytninger enkelt i og ut av alle byer og tettsteder o (Tiltak: Gi støtte til trygg sykkelparkering, skilt, kart, og andre mobilitetsfremmende tiltak.) Sammenhengende, skiltede og merkede ferdselsårer, som snarveier, stier og løyper, kobles sammen med gang og sykkelveier. o (Tiltak: Turskiltprosjektet videreføres og forankres lokalt i kommunene.) Alle kommuner skal ha godt vedlikeholdte områder for friluftsliv, som er tilgjengelig for personer med nedsatt funksjonsevne i tråd med gjeldende standard for uteområder. o (Tiltak: Det utvikles plan for tilgjengelighet til områder for friluftsliv i Akershus.) o (Tiltak: Ved tilrettelegging av områder for friluftsliv skal universell utforming vurderes og tilrettelegges ut fra naturen og omgivelsenes forutsetninger.) 51 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

108 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Styringskraft og regionale virkemidler Denne delen av planen beskriver regional samhandling og bruk av regionale virkemidler. Dette er viktig som styringskraft for å nå planens mål, følge opp utviklingsområdene og tiltak i handlingsprogrammet. 6.1 Virkning og oppfølging av vedtatt regional plan Planen er et felles grunnlag for samarbeid mellom kommunene, fylkeskommunen og staten i Akershus for utvikling av fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv mot Planen skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og kommunal og statlig planlegging og virksomhet (jf. plan- og bygningsloven 8-2). Planen koordinerer og samordner kommunenes, fylkeskommunens og statens veivalg for å nå målene og gjennomføringen av planen. For at planene skal ha gjennomføringskraft er det avgjørende at alle forvaltningsnivå innenfor planområdet har et eierskap til planen både politisk og administrativt. Det forventes at planen følges opp i kommunens planstrategi for kommende periode (jf. plan- og bygningslovens 10-1) og i det løpende arbeidet. Fylkeskommunen, fylkesmannen og andre regionale myndigheter skal legge planen til grunn ved oppfølging av kommunale planer. Fylkeskommunen og fylkesmannen har veiledningsansvar, og vil sammen og hver for seg veilede og bidra til økt kompetanse for relevante tema. Planen kan være underlag til planarbeid på kommunalt og statlig nivå, og for konkretisering med tiltaksrettede planer. En slik videreføring av regionale planer kan bidra til mer effektiv planlegging, hindre dobbeltarbeid og bidra til en mer målrettet styring av felles målsetninger. Dette er også i tråd med nasjonale føringer om å effektivisere planleggingen. Hvert fjerde år vurderes behov for rullering av den regionale planen, i forbindelse med arbeidet og behandlingen av regional planstrategi. 6.2 Veivisere for arealbruk og lokalisering Arealbruk og lokalisering av områder og anlegg som utvikles for formålene fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv, innenfor og utenfor byer, tettsteder og i vekstområder, vil ha stor betydning for bærekraftig utvikling av regionen. Ett av hovedmålene i regional plan for areal og transport, er at utbyggingsmønsteret skal være arealeffektivt, basert på prinsipper om såkalt flerkjernet utvikling og bevaring av overordnet grønnstruktur. Ett underordnet mål er at byer og tettsteder i regionen skal utvikles med kvalitet og innhold, ved at økonomisk, sosial, fysisk og kulturell utvikling sees i sammenheng. Arealbruk og lokalisering av anlegg og områder for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i planperioden bidrar til slik kvalitet, og er vesentlig for å nå målene i den regionale planen for areal og transport. Statlige planretningslinjer (SPR) stiller også krav som angår arealbruk og lokaliseringsvalg. 52 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

109 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Ti veivisere på neste side er råd til bruk ved behovsvurdering, prioritering, planlegging og utvikling for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus. Hensikten med veiviserne er å støtte opp under viktige kvaliteter som skal sikres i oppfølging av den regionale areal- og transportplanen og statlige planretningslinjer. 10 veivisere for arealbruk og lokalisering av anlegg og områder for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 1. Lokaliser anlegg etter behovs- og helhetsvurdering av ønsket aktivitet på rett sted. 2. Tilstreb aktivitetsområder med flere aktiviteter ved sambruk og samlokalisering av aktuelle anlegg. 3. Vektlegg løsninger som gir korte gang- og sykkelavstander i forhold til daglige gjøremål, med sykkelparkering og effektiv samordning mellom ulike transportmåter. 4. Lokaliser nasjonale og regionale publikumsrettede anlegg ut fra en regional helhetsvurdering tilpasset kollektivknutepunkter, og senterstruktur når det er aktuelt. 5. Ivareta allemannsretten samt gode ferdselsmuligheter i byer og tettsteder. 6. Skilt og merk ferdselsårer for daglig fysisk aktivitet og aktiv forflytning i og mellom byer og tettsteder, samt til aktivitets- og friluftslivsområder. 7. Tilstreb at regionale friluftsområder med stor bruk har sykkelparkering og god kollektivdekning. 8. Tilstreb universelt utformede og godt tilrettelagte utendørs- og innendørs områder og anlegg i og rundt byer og tettsteder. 9. Sikre kvalitet og innhold i byer og tettsteder ved å ivareta grønne strukturer med varierte naturkvaliteter og arealer egnet for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. 10. Sikre arealer og anlegg som brukes av barn og unge i nærmiljø og skoler, og mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. 6.3 Samhandling og arenaer for oppfølging av planen I oppfølging av planen er der behov for samhandling; på tvers av plantemaene fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv og øvrig samfunnsutvikling mellom forvaltningsnivåene mellom kommunene mellom kommune, fylkeskommune, stat og frivillig og privat sektor De offentlige myndighetenes samfunnsansvar for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er grunnleggende for oppfølgingen. For en helhetlig og inkluderende regional politikk for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er de offentlige myndighetenes samhandling med frivillige organisasjoner, interesseorganisasjoner og andre relevante aktører avgjørende for å lykkes, og ligger som en forutsetning i planen. Forvaltningens myndighetsområder er beskrevet i vedlegg 7.3, og frivillig sektor er omtalt i punkt AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

110 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Arenaer for samhandling og utvikling på regionalt nivå Fylkeskommunen har som regional utviklingsaktør rollen med å ta initiativ til samarbeid og arenabygging for å følge opp planen, men alle aktører kan selvsagt fremme sine behov for samarbeid. Samhandling og utviklingsarbeid regionalt på tvers av plantemaene fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er en viktig føring i planen og samtidig en ny tilnærming. For å følge dette opp må behovene for nye arenaer avveies og det må vurderes om eksiterende samarbeidsarenaer bør og kan videreutvikles. Arenaer for samhandling og utvikling bør samsvare med prosjekter og tiltak som iverksettes i planens handlingsprogram. Antall arenaer og hvilke aktører som deltar må gjenspeile hvem som har hovedansvar og hvem som må bidra i samarbeid. Underveis i planarbeidet er et det drøftet behov for å etablere et regionalt anleggsutvalg. Dette har sammenheng med behovene for økt samarbeid om anlegg og tilrettelegging av regional betydning på tvers av kommuner og aktiviteter. I løpet av 2017 vil det bli invitert til etablering av et regionalt anleggsutvalg. Mandat og sammensetning må avklares. Hensikten er å legge til rette for at et anleggsutvalg kan bidra til at anlegg av regional betydning som det er behov for utvikles, og gi innspill i prioritering av denne typen anlegg som kan motta spillemidler. Aktuelle deltagere i et anleggsutvalg kan være representanter for Akershus Idrettskrets, regionale friluftslivsinteresser, kommuner og fylkeskommunen. Når det gjelder arenaer som i større omfang bidrar til samarbeid og utvikling av fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv og øvrig samfunnsutvikling er planlegging og by- og tettstedsutvikling sentralt. Arenaene Plantreff, Planforum og Urban Idé er gode eksisterende arenaer for formålene. I sammenheng med oppfølging av regional plan for areal og transport bør det i tillegg vurderes behov for nye arenaer, der behovene knyttet til fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv inngår. Regional og lokal planlegging for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet, samt areal og samfunnsplanlegging spiller en viktig rolle for mulighetene til å utvikle anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet. Fra regionalt hold vil det for planperioden arbeides for å styrke kommunens forutsetninger for god lokal planlegging for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv, først og fremst gjennom fokus på kunnskap og kompetanseformidling innen ulike temaer for fagfeltene Arenaer og nettverk for kompetansebygging på regionalt nivå Kompetanse og kunnskap er grunnleggende for oppfølging av denne regionale planen, og er prioritert når planen iverksettes. Planens mål for kompetanse og kunnskap skal bidra til at aktivitets- og anleggsutvikling er innovativ og kunnskapsbasert. På den måten kan også planens to andre mål lettere oppnås. Parallelt med utviklingsarbeid må derfor kompetansedeling og kompetanseoverføring utvikles kontinuerlig. Over tid er det bygget opp en betydelig kompetanse i Akershus som imøtekommer behov. Dette videreføres slik at aktuelle medspillere, innen offentlig, frivillig og privat virksomhet, til en hver tid har oppdatert og rett kompetanse. Også her bør det vurderes behov og synergier på tvers av plantemaene fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Arenaer for samhandling og utvikling kan også være arenaer for kompetansebygging. 54 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

111 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Fylkeskommunen har et særlig ansvar for å veilede og bidra til kompetanseheving. Kommuner og frivillighetens lokale og regionale erfaringer er verdifulle både i regional utvikling og i erfaringsoverføring. Kompetanse-, kunnskaps- og forskningsmiljøer og internasjonalt utviklingsarbeid skal tilføre ytterligere kompetanse og bidra til innovasjon. Det er ingen felles nettverksarena for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv, og dette bør vurderes. De nettverkene som er etablert i Akershus er: Et regionalt nettverk for idrettskonsulentene i fylket har jevnlige samlinger, med faglige oppdateringer og befaringer av anlegg. Fagsamlinger gjennomføres i nært samarbeid med Østfold fylkeskommune. Nettverk for friluftsliv for kommunene har tidligere vært del av et nettverk for miljøsamarbeid med jevnlige samlinger. Dette er avviklet og tematiske nettverkssamlinger er senere gjennomført to til fire ganger i året. Det er etterspurt og behov for mer regelmessige nettverkssamlinger. I dialog med Oslo kommune er det også tatt initiativ til felles samlinger for økt kunnskaps- og kompetanseutvikling, der både kommunene, friluftsrådene og frivillige organisasjoner er målgruppe. Et regionalt nettverk for kommunenes folkehelsekoordinatorer har også jevnlige samlinger i løpet av året. 6.4 Regionale og fylkeskommunale økonomiske ressurser Følgende regionale økonomiske virkemidler er disponible til formålene fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv, hver for seg og i kombinasjon: Statlige tilskudd Fylkeskommunal finansiering og tilskudd Kommunal finansiering Frivillighetens og andre samarbeidspartneres finansiering og dugnad Privat og annen finansiering Statlige tilskudd Fylkeskommunen forvalter 9 tilskuddsordninger på kulturområdet på vegne av staten per De statlige tilskuddsordningene som er direkte målrettet til fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv per 2016 er kort omtalt i vedlegg 7.4. Gjeldende tilskuddsordninger vil i planperioden være oppdatert på fylkeskommunens nettside. Tilskudd til tiltak i statlig sikra friluftslivsområder Investeringsbehov i henhold til denne tilskuddsordningen inngår i delprogram 2 i planens handlingsprogram. Staten gir tilskudd til tiltak i statlig sikra friluftslivsområder og friluftslivsområder med servituttavtale. Basert på årlig søknad fra kommunene og interkommunale friluftsråd, og med 4-årige planer i henhold til godkjent forvaltningsplan. 55 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

112 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet I Akershus er det knyttet regionale kriterier til tildeling av statlige spillemidler, i tillegg til Kulturdepartementets årlige «Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet». De regionale kriteriene legger opp til at det foretas to årlig tildelinger av spillemidler. Hovedfordelingen skjer primært i mai - juni, mens fordeling av renter og inndratte midler skjer i september - oktober. Kriteriene for hovedfordelingen av spillemidler er utarbeidet med ønske om fortsatt å støtte opp under lokale behov og prioriteringer, samtidig som fylkeskommunen i større grad enn tidligere gis mulighet for å ta en rolle vedrørende regional utvikling av anlegg og områder. Prioritering av anlegg for friluftsliv og nærmiljøanlegg er videreført. Nytt er prioriteringen av anlegg og områder med regional betydning som inngår i delprogram 4 i handlingsdelens handlingsprogram. Programmet omfatter regionale satsingsområder og anlegg som for eksempel sammenhengende turstier/veier, godt tilrettelagte friluftslivsområder, store arrangementsarenaer for ulike idretter, større svømmeanlegg, skianlegg med rulleskimuligheter og sikre snøforhold på vinteren, motorsportanlegg med videre. Det er i planen tatt initiativ til etablering av et regionalt anleggsutvalg i Anleggsutvalget skal delta i utvikling av anlegg av regional betydning og gi innspill til prioritering av søknader. Denne typen anlegg krever god og riktig lokalisering, og fra regionalt nivå er det ønskelig å bidra i planleggingen i forbindelse med vurdering av behov, utformingen av området og anlegget, finansieringsmuligheter med videre. I denne sammenhengen er det også viktig å vurdere mulighetene for samarbeid med kommuner i tilgrensende fylker. De regionale kriteriene for hovedfordelingen av statlige spillemidler anbefales evaluert i , for å vurdere behov for justeringer for perioden Kriteriene for fordeling av renter og inndratte midler er utarbeidet på bakgrunn av føringer i bestemmelsene, samt for å øke satsningen på nærmiljøanlegg. 56 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

113 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Regionale kriterier for hovedfordeling av spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet i Akershus Kriteriene legges til grunn for fordeling av spillemidler i Akershus. I tillegg til kriteriene vektlegges Kulturdepartementets bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Det forutsettes at 10 veivisere for arealbruk og lokalisering fra denne planen er tatt med i vurderingen i forbindelse med kommunenes prioritering av spillemidler. Anlegg og områder med regional betydning kan prioriteres med inntil 20 % av den årlige spillemiddelrammen* Tildeling av spillemidler følger som en hovedregel kommunenes vedtatte prioritering. Kommunenes godkjente søknadssum vektlegges ved tildeling. Kommunene innvilges som en hovedregel hele eller deler av søknadssummen for ett av de høyest prioriterte anleggene (ordinært og / eller nærmiljøanlegg). ** Nærmiljøanlegg og friluftslivsanlegg tildeles årlig inntil 15 % samlet av fylkets tildelte ramme. Kommunene innvilges årlig minst ett omsøkt friluftslivsanlegg. *Søknader på anlegg og områder som løftes frem i handlingsprogram for anlegg og områder med regional betydning skal prioriteres. Det forutsettes at et regionalt anleggsutvalg er oppnevnt og gir innspill og anbefalinger til den årlige rulleringen av handlingsprogrammet. Anleggsutvalget vil også være med på å definere ordningen. Dette skjer med innfasing fra og med Prosentsatsen kan justeres avhengig av omfanget av innkomne søknader rettet mot satsningen og anleggsutvalgets vurderinger. Tilskudd til kommuner fra denne potten vil ikke gå på bekostning av kommunens øvrige tilskudd fra spillemidlene. **Kommuner med få søknader og god anleggsdekning vil i enkelte år ikke tildeles spillemidler, og / eller få mindre tilskudd delt opp over flere år. Oppdatert anleggsstatistikk og kommunenes godkjente søknadssum vil være styrende for dette. Regionale kriterier for fordeling av renter og inndratte midler i Akershus I eventuelle klagesaker hvor klagen er imøtekommet tildeles midler. Resterende midler tildeles hovedsakelig til nærmiljøanlegg, men midlene kan også tildeles mindre ordinære anlegg med søknadssum under kroner. Vedtatt kommunal prioritering vektlegges Fylkeskommunal finansiering og tilskudd Fylkeskommunal medfinansiering ved oppfølging av planen deles i tre finansieringsmåter/-kilder. Fylkeskommunal investering på tvers av ansvarsområder Fylkeskommunale tilskuddsordninger på tvers av øvrige ansvarsområder Fylkeskommunal tilskuddsordning for regionale prosjekter og anlegg for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 57 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

114 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Fylkeskommunal investering på tvers av ansvarsområder Det er som eier av videregående skoler og eier av fylkeskommunale veier fylkeskommunen har de betydeligste virkemiddelene i samfunnsrollen som utviklingsaktør. Her er det også store muligheter til investeringer av betydning for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Utbygginger knyttet til framtidens skolestruktur vil med en strategisk og koordinert tilnærming gi synergier for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i mange kommuner. Fylkestinget har vedtatt utbygging av ny skole på Fornebu, utbygging av Eikeli og Rud videregående skoler i Bærum, og utbygging av elevplasser i Asker. I Follo er der det vedtatt ny skole sentralt i Ski og det planlegges for utvidelse av Ås videregående skole. På Romerike planlegges det utvidelse av Skedsmo og Lørenskog videregående skole, og et mulig byggetrinn 2 på nye Jessheim. Det vil være behov for økt areal til kroppsøving/idrettshaller ved flere av utbyggingene. I tillegg er forholdene lite tilfredsstillende ved flere skoler med behov for økt idrettshallkapasitet, dette omfatter blant annet Vestby og Asker. Forholdene ved Lillestrøm videregående skole bør også forbedres. Fylkeskommunen er allerede i dialog med flere kommuner for å etablere nye idrettsanlegg. Det forventes store investeringer i videregående skoler for flere milliarder totalt i årene Som nevnt i del 4 er det igangsatt utredning om finansieringsmodeller for idrettsanlegg ved videregående skoler. I planens handlingsprogram inngår en oversikt over aktuelle idrettsanlegg ved vedtatte nye skoler, planlagte utbygginger av skoler og forbedringer av eksisterende skoler. For tilrettelegging av skolenes uteområder for fysisk aktivitet er flere anleggstyper berettiget spillemidler, og dette følges opp av skolene og vertskommunene. Fylkeskommunens utviklingsaktørrolle som veieier bidrar til virkemidler for investering i gang- og sykkelveier og trafikksikkerhetstiltak. Handlingsprogram for samferdsel i Akershus viser vedtatt investeringsprogram. Forhandlinger om bymiljøavtaler for Oslo og Akershus høsten 2016 vil også kunne bidra til økt tilrettelegging for bruk av sykkel. Fylkeskommunale tilskuddsordninger på tvers av ansvarsområder Fylkeskommunen forvalter per 2016 til sammen 12 generelle fylkeskommunale tilskuddsordninger på kulturområdet. Jf. vedlegg 7.4. Satsing på økt fysisk aktivitet er sektorovergripende på tvers av fylkeskommunens ansvars- og satsingsområder og følges opp i relevante eksisterende og nye tilskuddsordninger. Dette gjelder primært innen by- og tettstedsutvikling, klimatiltak og trygging av skoleveier. En gjennomgang av tilskuddsordningene skal bidra til dette. Fylkeskommunal medfinansiering i regionale prosjekter og anlegg for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Av de 12 generelle fylkeskommunale tilskuddsordninger fylkeskommunen forvalter på kulturområdet per 2016 er én av disse en tilskuddsordning med formål friluftsliv. 58 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

115 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Forslag til fylkeskommunal ramme og medfinansiering til oppfølging av delprogrammene 1 og 4 i planens handlingsprogram er basert på en ny finansieringsmodell 33. I denne mulige finansieringsmodellen inngår omdisponering av tilskuddsordningen til friluftslivsformål, eksisterende fylkeskommunale utviklingsmidler og eventuelle tilførte nye friske fylkeskommunale midler til oppfølging av planen. Som regionalt virkemiddel, med unntak av fylkeskommunal medfinansiering av Nes Arena, har det ikke vært noen ordning for støtte til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. En konkret oppfølging av delprogram 4 i handlingsprogrammet, kan være et anleggspolitisk program for Akershus / tilskudd til anlegg med regional betydning. Finansieringsmodellen skal kunne gi fylkeskommunen en økonomisk ramme for å bidra til: 1) Fylkeskommunalt økonomisk handlingsrom til oppfølging av planen a. Kontinuerlig kompetansebygging/kunnskapsutvikling og deling 2) Fylkeskommunal medfinansiering i samarbeid og utvikling a. Tilskudd til utviklingstiltak/prosjekter (2-4 års varighet) b. Langsiktige avtalebaserte utviklingsprosjekter og tiltak (4-6 års varighet) 3) Fylkeskommunal deltagelse og medvirkning i anleggsutviklingen Ramme og forslag til opptrappingsplan : En opptrappingsplan vil kunne innebære en økning i rammen fra 10 kroner per innbygger i 2016, basert på et innbyggertall på ca , til 30 kroner per innbygger i 2030, basert på et innbyggertall på ca Eksisterende midler som foreslås omdisponert eller inngå i ny felles satsing på fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er i 2016 totalt 6,4 millioner kroner. Eventuelle øvrige midler vil behandles som ledd i økonomiplanprosessen for TABELL 1: RAMME OG FORSLAG TIL OPPTRAPPINGSPLAN ÅR RAMME, KRONER NYE TILFØRTE MIDLER, KRONER KRONEBELØP PER INNBYGGER MERKNAD ,8 mill kr/år 33 Fylkeskommunalt driftstilskudd til regionale frivillige organisasjoner forvaltes utenfor denne rammen. 59 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

116 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Føringer for fylkeskommunens handlingsrom fra 2017 og kriterier for tilskudd: Tiltak som følger opp utviklingsområdene i regional plan og handlingsprogrammet o Tematisk omfattes: Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv o Satsing på geografiske områder o Satsing på tematiske tiltak o Administrasjon av nettverk og arrangement for kompetansebygging o Utvikling av kunnskapsgrunnlag Kriterier for støtte til utviklingsprosjekter utarbeides i 2017 og gjøres gjeldende for søknadsåret o Kan kombineres med statsstøtte. o Nivået på støtte til fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er likestilt o Beregningsgrunnlaget er kronebeløp per innbygger justert i takt med befolkningsutviklingen o Primært gis inntil 50 % støtte i størrelsesorden kr fra o Definerte anleggstyper med tilleggsfunksjoner for flere idretter samlet kan gis støtte fra 2020 (forutsetter opptrappingsplanen over). For eksempel idrettshaller som bygges med lavtakshall for blant annet kampsport, turn, dans mv. Søknadsberettigede: o Kommunene, interkommunalt samarbeid (IKS, ideelt AS) o Regionale organisasjoner/nettverk (som omfatter Akershus fylke inkl friluftsråd) o Spillemiddelberettigede i henhold til Kulturdepartementets s krav i spillemiddelbestemmelsene Privat og annen finansiering Prosjekter og anlegg for allmennyttige formål innen fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv finansieres gjennom annen finansiering enn den offentlige og frivillige innsatsen. Det kan være basert på spleiselag mellom offentlige og private aktører og / eller mellom frivilligheten og private aktører. Slike private aktører kan for eksempel være stiftelser, næringsliv og privatpersoner. For en del prosjekter og anlegg kan annen privat finansiering være utløsende for gjennomføringen. I ulike sammenhenger er privat aktører initiativtagere eller kun finansieringspart. Dette kan reise problemstillinger rundt medbestemmelse i privat finansierte prosjekter for allmennyttige formål. Eksempler fra de siste årene på ulike prosjekter med privat finansiering i Akershus er: - Det flerårige nasjonale turskiltprosjektet. Med samfinansiering mellom fylkeskommunen og Gjensidige stiftelsen, og med stor dugnadsinnsats fra frivillige organisasjoner. - Oppgradering av kystledhytta og lagerbygget på Bergholmen i Frogn er gjennomført med samfinansiering mellom Oslofjordens Friluftsråd og Sparebankstiftelsen DNB, som har bidratt med flere gaver. 60 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

117 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv DNT Oslo og Omegn kjøpte Nydalshytta i Lillomarka av Nydalen Skiklubb, til aktiviteter for barn og unge, med økonomisk støtte fra Olav Thon. - Lørenskog Vinterpark, innendørs- og utendørs ski- og vintersportsanlegg med mer, der Selvaag Gruppen er initiativtager og utbygger. 6.5 Samarbeidsavtaler For samordnet og forutsigbar oppfølging av planen vil det kunne være aktuelt å inngå avtaler mellom fylkeskommunen og andre samarbeidsaktører. Dette er mest aktuelt for langsiktige samarbeidstiltak og prosjekter over flere år, og der fylkeskommunal medfinansiering inngår. Plan for rullering og evaluering skal inngå ved inngåelse av langsiktige samarbeidsavtaler. 61 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

118 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Vedlegg 7.1 Begreper BEGREP FORKLARING Allemannsretten Allemannsretten er nedfelt i friluftsloven og sikrer at enhver har rett til å ferdes til fots i naturen, når det skjer hensynsfullt og varsomt. Forutsatt at det ikke finnes andre lovfestede begrensninger eller forbud kan ikke grunneieren stenge utmark for lovlig ferdsel. Aktive medlemskap (innen idrett) Er medlemmer som utøver idrettsaktivitet, som utøver, trener, eller leder mv i regi av NIF. Aktive medlemskap blir også kalt aktivitetstall. Aktivitetsarenaer I denne planen er dette et større område for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Anleggsdekning Er et mål for innbyggere per anlegg. Anlegg for idrett Idrettsanlegg er anlegg for den organiserte idretten. Egenorganisert aktivitet Fysisk aktivitet, trening, mosjon eller lek utenom organiserte aktiviteter i regi av et lag eller forening. Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er definert som «befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning» (Folkehelseloven 3). Prinsipper for folkehelsearbeid: 1) utjevning, 2) helse i alt vi gjør, 3) bærekraftig utvikling, 4) føre-var og 5) medvirkning. Friluftsliv Opphold og fysisk aktivitet i friluft, i fritiden, med sikte på miljøforandring og naturopplevelser. Friluftslivsanlegg Her brukt om anleggskategori som er berettiget spillemidler. For eks.: dagsturhytter, turveier, turløyper og turstier, lysanlegg for turveier og turløyper, sanitæranlegg ved et aktivitetsanlegg (f eks badeplass), turkart og sjøsportkart. (I hht Kulturdepartementets bestemmelser) 62 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

119 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv BEGREP FORKLARING Friluftslivsområde Et tilgjengelig naturområde for allmenheten, tilrettelagt eller ikke, med egnethet og verdi for utøvelse av friluftsliv. Tradisjonelt er begrepet knyttet til naturområder, utmark, og fjell utenfor by- og tettsteder. Med satsingen på friluftsliv i nærmiljøet, betraktes også grøntområder innenfor byer og tettsteder som friluftslivsområder. Fysisk aktivitet Her er fysisk aktivitet benyttet som et overordnet begrep som inkluderer alle former for fysisk utfoldelse, som f. eks. arbeid, idrett, mosjon, friluftsliv, lek, trening, trim, kroppsøving, fysisk fostring mv. Grønnstruktur Et sammenhengende, eller tilnærmet sammenhengende, vegetasjonspreget område som ligger innenfor eller i tilknytning til en by eller et tettsted. Hverdagsaktivitet Fysisk aktivitet hvor formålet ikke er idrett eller trening, men fysisk aktivitet i forbindelse med ulike gjøremål i hverdagen som f eks gange- eller sykling til ulike aktiviteter (jobb, skole, butikker, fritidsaktiviteter mv). Idrett Aktivitet i form av trening, eller konkurranse i den organiserte idretten. Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Områder og kvaliteter som har betydning for friluftslivet i kommunen dokumenteres på kart. Enkeltområder inndeles i områdetyper. Ved hjelp av verdsettingskriterier gjøres en vurdering av verdi for enkeltområder. Kunnskapsgrunnlaget Her menes kunnskapsgrunnlaget utarbeidet av Akershus fylkeskommune i 2016 for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Leke- og rekreasjonsområder Lekeplasser, ballplasser, nærmiljøanlegg, hundremeterskog, badestrender, offentlig sikrede områder, parker o.l. som er mindre enn 200 dekar. Ordinære anlegg I hovedsak anlegg for konkurranse- og treningsvirksomhet for den organiserte idretten. Organisert aktivitet Her brukt som aktivitet i regi av et lag eller forening. 63 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

120 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv BEGREP FORKLARING Oslomarka Marka som omkranser Oslo. Er definert i markaloven av , til å omfatte naturområder i 5 fylker og 19 kommuner. Samlet areal 1700 km², hvorav 850 km² i Akershus. Inndelt i 10 områder. Marka Sammenhengende utmarksområder med skog og hei, med tilrettelagte stier og løypenett, som i hovedregel grenser direkte opp mot byer og tettsteder og har direkte adkomst derfra. Brukt som kortform for Oslomarka. Mosjon Fysisk aktivitet med sikte på helse- og trivselsformål mer enn på konkurranser og prestasjoner. Målgruppe for spillemidler til idrettsanlegg Statens prioriterte målgruppe innen idrett, anleggsutvikling og fysisk aktivitet er barn og unge i aldersgruppen 6 19 år. Nærmiljøanlegg Anlegg eller områder tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet, hovedsakelig beliggende i tilknytning til bo- og eller oppholdsområder. NIF Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite. NOVA Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Nærturterreng Her menes et større naturområde (større enn 200 dekar) i tettsteder eller som grenser til tettsteder. Rekreasjonsareal Her menes et naturområde større enn 5 dekar i tettsteder eller som grenser til tettsteder. RVU Den nasjonale reisevaneundersøkelsen som gjennomføres av TØI. SINTEF Stiftelsen for industriell og teknisk forskning ved NTH SSB Statistisk sentralbyrå Statlig sikring av Innebærer i prinsippet at staten skaffer seg råderett over et areal 64 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

121 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv BEGREP FORKLARING friluftslivsområder til allmennhetens bruk som friluftslivsområde ved kjøp, inngåelse av langsiktig avtale om bruksrett (servituttavtale) eller tinglyst erklæring om at området skal brukes til friluftslivsformål. Sykkel I planen brukes definisjonen sykkel som ligger i Forskrift i krav til sykkel 2» Kjøretøy som drives frem av trå- eller veivanordning, unntatt kjøretøy som bare er beregnet for lek». Herunder er også el-sykkel som skal følge den europeiske standarden EN Sykkelanlegg Strekningsvis fysisk tilrettelegging for sykling på eller langs offentlig veg, herunder sykkelfelt, gang- og sykkelveg, sykkel-veg, sykkelveg med fortau, sykkelekspressveg og sykkelgate. Særidretter Betegnelse på ulike idrettsgrener, for eksempel fotball, håndball, skyting osv. Trygg tilgang til nærturterreng og rekreasjonsareal Kriterium for hva som regnes som trygg tilgang for å nå et nærturterreng eller rekreasjonsareal, er at en må kunne ferdes langs stier, gang- og sykkelveger eller bilveger med lite trafikk og lav fartsgrense. Det er også satt krav om avstand for å ha tilgang. Kravene er 200 meter for rekreasjonsareal og 500 meter for nærturterreng (SSB). TØI Transportøkonomisk institutt. 65 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

122 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Oversikt over styringsindikatorer Tabellene under viser utvalgte styringsindikatorer med referanseår og utvikling i planperioden, jf. punkt 2.3 i strategidelen. TABELL 2: MÅL FOR AKTIVITET Mål Styringsindikator Status og referanseår Moderat aktivitet hver dag/uke Andelen unge på 15 år som oppfyller nasjonale anbefaling om moderat aktivitet hver dag / uke. 15 år (2011) Jenter 43 % Gutter 58 % Status utvikling Mål 2030 Andelen har økt og den har økt mest for jenter. Kilde Nasjonal undersøkelse. Fysisk aktivitet blant 6, 9 og 15-åringer i Norge, Helsedirektoratet Moderat aktivitet hver dag/uke Andelen voksne på 20 år og eldre som oppfyller nasjonale anbefaling om moderat aktivitet hver dag / uke. 20 år og eldre (2015) Kvinner/menn 31 % Andelen har økt. Nasjonal undersøkelse. Analyser av fysisk aktivitetsnivå blant voksne og eldre i Norge (Helsedirektoratet IS- 2183). Aktiv forflytning daglige reiser Andelen innbyggere på 13 år og eldre som reiser til fots av alle transportformer totalt i Akershus*. 13 år og eldre (2013/2014) 18 % Andelen har økt. Den nasjonale reisevaneundersøkelsen hvert fjerde år, siste år 2013/14.(TØI, RVU). * Dette gjelder omlandskommunene rundt Oslo. I hovedsak Akershus, men også noen få kommuner i Østfold og Buskerud. Aktiv forflytning daglige reiser Andelen innbyggere på 13 år og eldre, skolereiser til fots av alle transportformer i Akershus*. 13 år og eldre (2013/2014) 31 % Andelen har økt. Den nasjonale reisevaneundersøkelsen hvert fjerde år, siste år 2013/14.(TØI, RVU). * Dette gjelder omlandskommunene rundt Oslo. I hovedsak Akershus, men også noen få kommuner i Østfold og Buskerud. 66 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

123 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Andelen innbyggere på 13 år og eldre som sykler av alle transportformer totalt i Akershus*. 13 år og eldre (2013/2014) 3,4 % Andelen har økt. Den nasjonale reisevaneundersøkelsen hvert fjerde år, siste år 2013/14.(TØI, RVU). Nasjonalt mål er 8 % i Aktiv forflytning daglige reiser * Dette gjelder omlandskommunene rundt Oslo. I hovedsak Akershus, men også noen få kommuner i Østfold og Buskerud. Aktiv forflytning daglige reiser Andelen innbyggere på 13 år og eldre, skolereiser med sykkel av alle transportformer i Akershus*. (2013/2014) 13 år og eldre 14 % Andelen har økt. Den nasjonale reisevaneundersøkelsen hvert fjerde år, siste år 2013/14.(TØI, RVU). * Dette gjelder omlandskommunene rundt Oslo. I hovedsak Akershus, men også noen få kommuner i Østfold og Buskerud. Sykkelandel av daglige reiser i sommerhalvåret i sykkelbykommuner. (2011) Asker 11 %, Bærum 12 %, Oppegård 10 %, Andelen har økt. SINTEF 2011 og Nasjonalt mål for 2023 at andelen har økt til %. Aktiv forflytning (2014) Skedsmo 9 %, Ullensaker 10 %. Undersøkelsene var bestillingsoppdrag og videreføres ikke automatisk. Idrett Andelen innbyggere i alle aldre som er aktive idrettsutøvere i NIF. Alle aldre (2015) 34 % Andelen har økt. Akershus. Norsk idrettsindeks 2015 (Telemarksforskning). Aktivitetsandel = aktive idrettsutøvere innen alle idretter i NIF / totalt antall innbyggere. 67 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

124 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Idrett Andelen innbyggere på år som er aktive idrettsutøvere i NIF år (2015) 66 % Andelen har økt. Akershus. Norsk idrettsindeks 2015 (Telemarksforskning). Aktivitetsandel = aktive idrettsutøvere innen alle idretter i NIF / totalt antall innbyggere. Andelen innbyggere på 16 år og eldre som utøver friluftsliv i nærmiljøet. 16 år og eldre (2014) Menn/kvinner22 % Andelen har økt. «Nordmenns holdninger og adferd i natur- og miljøvernspørsmål». Natur- og miljøbarometeret / TNS- Gallup Friluftsliv Nasjonal undersøkelse som gjennomføres annet hvert år. TABELL 3: MÅL FOR AREAL OG ANLEGG Mål Styringsindikator Status og referanseår Status utvikling Anleggsdekning i Akershus Akershus i forhold til (2014) 0,09 landsgjennom-snitt etter anleggspoeng Norge per 1000 innbyggere. (2014) 0,12. Anleggsdekning Mål 2030 Anleggsdekningen i Akershus har økt (per antall innbygger). Kilde Norsk idrettsindeks resultater for Lørenskog kommune inkludert Akershus fylke. (Telemarksforskning). Ved verdsetting vektes anleggstypenes kapasitet og kvalitet basert på norsk idrettsindeks anleggspoeng. Trygg tilgang Andelen under 20 år i Akershus med trygg tilgang til rekreasjonsareal med avstand enn 200 meter fra hjem / bolig % Andelen er opprettholdt eller økt. SSB, tabell AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

125 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Mål Styringsindikator Status og referanseår Andelen i alle aldre i 2013 Akershus med trygg 48 % tilgang til nærturterreng med avstand enn 500 meter fra hjem / bolig. Trygg tilgang Status utvikling Mål 2030 Andelen er opprettholdt eller økt. Kilde SSB, tabell Sikrede områder Sikrede områder Antallet lokale friluftslivsområder med statlig sikring i by og tettstedsområder*. Andelen statlig sikrede friluftslivsområder med forvaltningsplan. Akershus (2015) 67 Akershus (2015) 41 av 116 Antall har økt. Antallet har økt. Naturbase. * by og tettsteder med buffer m. Naturbase og årlige søknader om tilrettelegging i statlig sikrede områder. Sikrede områder Andelen statlig sikrede friluftslivsområder med universell utforming. Akershus (2015) 1 av 116 Antallet har økt. Naturbase og årlige søknader om tilrettelegging i statlig sikrede områder. Hytter overnatting Antall overnattingshytter som er allment tilgjengelige i Akershus. (2015) 30 Antall er økt. Den Norske Turistforening (DNT), Oslofjordens Friluftsråd/Kystleden 69 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

126 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv TABELL 4: MÅL FOR KUNNSKAP OG KOMPETANSE Mål Styringsindikator Status og referanseår Status utvikling Mål 2030 Kilde Kunnskapsgrunnlaget 2016 Akershus statistikk, for Akershus fysisk, aktivitet, fylkeskommune. idrett og friluftsliv i Akershus revideres hvert fjerde år. Kunnskap Kompetanse Kompetanse Kompetanse Det arrangeres felles samlinger i kompetansenettverk om fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv tre -fire ganger i året. Det arrangeres samlinger i kompetansenettverk sammen med andre fylker om aktuelle fysisk aktivitets-, idrettsog friluftslivstemaer arrangeres én - to ganger i året. Kompetansegivende samlinger for aktører fra andre fagområder om aktuelle fysisk aktivitets-, idrettsog friluftslivstema arrangeres tre - fire ganger per år. Aktivitetsplan og kompetanseplan, Akershus fylkeskommune. Aktivitetsplan og kompetanseplan, Akershus fylkeskommune. Aktivitetsplan og kompetanseplan, Akershus fylkeskommune. 70 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

127 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Lokale og regionale myndigheter innen fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv per 2016 Lokale myndigheter Kommunen Kommunen har roller og ansvar som lokal samfunnsutvikler, myndighetsutøver og tjenesteprodusent. I sammenheng med planens tema har kommunen ansvar for blant annet: Helhetlig samfunns- og arealplanlegging o Delplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv eller lignende Folkehelse Friluftsliv o Bidra til aktivitetsfremmende tiltak o Kartlegge, verdsette og analysere områder for friluftsliv o Tilrettelegge områder og ferdselsårer for friluftsliv o Sikre og tilrettelegge statlig sikrede områder Idrett o Behovsanalyser o Veilede, prioritere og behandle spillemiddelsøknader o Anleggsutvikling Gå- og sykkelstrategier Grunnskolen Medvirkning / samarbeid med innbyggere og lokale organisasjoner Regionale myndigheter Fylkeskommunen Fylkeskommunen har ulike roller som regional utviklingsaktør, forvaltningsorgan, myndighetsutøver og tjenesteleverandør. I sammenheng med planens team har fylkeskommunen ansvar for: Regional planlegging Folkehelse pådriver og samordningsfunksjon Kultur, idrett og friluftsliv o Veiledning, kunnskapsbygging og kompetansebygging o Detaljfordeling av spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet o Bistå og veilede i sikring av friluftsområder, bidra i forvaltning og tilrettelegging i statlig sikrede friluftsområder, ivareta friluftsinteresser i fylkes- og kommuneplanlegging, ivareta allemannsretten og motivere til friluftsliv o Forvalte tilskuddsordningen aktivitetsmidler til friluftsliv Bestandsforvaltning av høstbare arter av vilt og innlandsfisk 71 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

128 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Videregående opplæring - bygging av videregående skoler Samferdsel - koordinerende rolle mellom de offentlige vegmyndighetene Fylkesmannen Fylkesmannen er statens representant i fylket med forvaltningsansvar, tilsynsansvar og skal i denne sammenheng bidra til å iverksette og samordne nasjonal politikk for planlegging og arealforvaltning klima og miljø Oslomarka folkehelseområdet og være pådriver for kunnskapsbasert folkehelsearbeid staten som grunneier og rettighetshaver og med ansvar for oppfølging av saker som vedrører forvaltningen av statlig sikrede områder Vegmyndigheter Statens vegvesen gjennomfører prosjektene på vegne av staten (europaveg og riksveg) eller fylkeskommunene (fylkesveg). I saker som gjelder europa- og riksveg går styringslinjen fra Samferdselsdepartementet gjennom vegdirektøren til regionvegsjefene. I saker som gjelder fylkesveg går styringslinjen fra fylkeskommunene til regionvegsjefene. Kommunale veger håndteres av kommunene selv ofte i regi av eksterne entreprenører eller egen teknisk etat/fagavdeling. 72 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

129 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Oversikt over tilskuddsordninger per 2016 RELEVANTE STATLIGE TILSKUDDSORDNINGER Tilskuddsordning Målgruppe / søker Lenke til nettsiden Merknad Spillemidler til anlegg for friluftsliv, idrett og fysisk aktivitet Kommunen Organisasjoner Informasjon om ordningen Tilskudd til friluftslivsaktivitet Kommunen Organisasjoner Informasjon om ordningen Søknad sendes Miljødirektoratet Tilskudd i statlig sikra områder Kommunen Informasjon om ordningen Søknad sendes Miljødirektoratet Statlig sikring av friluftslivsområder Kommunen Interkommunale friluftsråd Informasjon om ordningen RELEVANTE FYLKESKOMMUNALE TILSKUDSORDNINGER Tilskuddsordning Målgruppe / søker Lenke til nettsiden Merknad Tilskudd til friluftslivstiltak Kommunen Organisasjoner Informasjon om ordningen Forutsettes endret med virkning fra Tilskudd til skilting om merking av turruter, Turskiltprosjektet Kommunen Organisasjoner Informasjon om ordningen Forutsettes endret med virkning fra Tilskudd til utvikling av pilegrimsleden Tilskudd til folkehelse Kommunen Organisasjoner Bedrifter Private Kommunen Organisasjoner Informasjon om ordningen Informasjon om ordningen Tilskudd til utvikling av attraktive byer og tettsteder Kommuner Informasjon om ordningen Aktive skolebarn Tryggere skolevei Kommunen, grunnskoler Informasjon om ordningen 73 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

130 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv HANDLINGSDEL 74 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

131 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Handlingsprogram Handlingsdelen følger opp og iverksetter den strategiske delen av planen i et 4-årig handlingsprogram. Handlingsprogrammet skal være dynamisk og rullers årlig, og behandles i fylkestinget. Hvert fjerde år vurderes behov for rullering av hele denne regionale planen, i forbindelse med arbeidet og behandlingen av regional planstrategi. Figur (planens 12 års-, 4 års- og 1 års sykluser) Handlingsprogrammets innhold vil endres over tid, med ulike kategorier prosjekter, tiltak og anlegg, avhengig av behov og hva som er mest hensiktsmessig for partene i oppfølgingen av den regionale planen. Handlingsprogrammet inneholder først og fremst regionale prosjekter, tiltak og anlegg. (Merknad i høringen: Det innebærer at innholdet er ulikt tidligere sektorplaner om anlegg om anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet.) For inngår følgende fire delprogram i handlingsprogrammet: Program for prosjekter og tiltak som følger opp planens utviklingsområder Program for investeringsbehov for tiltak i statlig sikrede områder for friluftsliv Program for investering i videregående skoler med behov for idrettsanlegg og annen tilrettelegging, og der finansiering med spillemidler kan være aktuelt Program for aktiviteter, anlegg og tilrettelegging med regional betydning, og der finansiering med spillemidler kan være aktuelt Handlingsprogram (Merknad i høringen: Dette er en foreløpig skisse til innhold i handlingsprogrammet som vil bli videre utviklet i forslag til endelig plan.) Delprogram 1 Program for prosjekter og tiltak som følger opp planens utviklingsområder Programmet følger opp utviklingsområder i planens del 5. Her inngår oppfølging av prioriterte framtidsbilder og strategier i perioden For hvert av framtidsbildene med strategi som følges opp inngår: tiltak og prosjekter, ansvaret for oppfølging, samarbeidspartnere, tiltakets oppstart og varighet samt kritiske suksessfaktorer. For å nå målene i planen er det avgjørende at de enkelte partene i planarbeidet følger opp innenfor sine ansvarsområder. I handlingsprogrammet prioriteres oppfølging av følgende av utviklingsområdenes framtidsbilder: 75 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

132 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Utviklingsområde A Innovative og kreative i møte med framtiden o Framtidsbilde A1: Fysisk aktivitet, idrett, friluftsliv og hverdagsaktivitet er godt integrert i helhetlig planlegging og samfunnsutvikling o Framtidsbilde A2: Akershus er en ledende kompetanseformidler for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv o Framtidsbilde A3: Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv skaper attraktive og nære arbeidsplasser i Akershus Utviklingsområde B Aktive og inkluderende hele livet o Framtidsbilde B1: Flere er i jevnlig fysisk aktivitet o Framtidsbilde B2: Nye generasjoner barn og unge er i fysisk aktivitet hele livet o Framtidsbilde B3: Rekruttering til og inkludering i frivillige organisasjoner er i takt med befolkningsutviklingen Utviklingsområde C Aktive forflytninger på sykkel og til fots o Framtidsbilde C1: Ferdselsårer for aktiv forflytning er helhetlig utviklet i og på tvers av kommuner og er godt koblet med øvrig infrastruktur o Framtidsbilde C2: Sykkel og gange er den mest attraktive og effektive måten å komme seg enkelt til kollektivknutepunkt, skole, jobb og fritidsaktiviteter Utviklingsområde D Nærhet til aktivitetsarenaer i byer og tettsteder o Framtidsbilde D1: Akershus har store anlegg med regional og / eller nasjonal betydning for idrett og fysisk aktivitet o Framtidsbilde D2: Akershus har regionale områder for friluftsliv og aktivitetsarenaer som bidrar til gode rekreasjons- og opplevelsesmuligheter Utviklingsområde E - Regionale anlegg og rekreasjonsområder i og på tvers av kommuner o Framtidsbilde E1: Anleggsbehovene for organisert og egenorganisert fysisk aktivitet dekkes av lokale idretts- og nærmiljøanlegg o Framtidsbilde E2: I Akershus har alle muligheter for friluftsliv i sitt nærmiljø 76 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

133 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv (Merknad i høringsfasen: Tabellene nedenfor er foreløpige og viser eksempler. Tiltak og prosjekter per strategi og framtidsbilde vil bli videre bearbeidet i endeling forslag til plan.) TABELL 1 TIL 5 I DELPROGRAM 1: FRAMTIDSBILDER MED STRATEGEIR OG PROSJEKTER / TILTAK SOM FØLGES OPP FOR UTVIKLINGSOMRÅDENE I DEL 5 Utviklingsområde A Innovative og kreative i møte med framtiden Framtidsbilde A.1 Strategi: Rullering av kunnskapsgrunnlaget for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv inngår i oversiktsarbeid for folkehelse og grunnlagsdokument for ny planstrategi. Prosjekter / tiltak Videreutvikle kunnskapsgrunnlaget om friluftsliv og oppdaterte jevnlig Hovedansvar Fylkeskommunen Samarbeidspartnere Kommunene, Idrettskretsen, Friluftslivsorganisasjonene Startår -sluttår Kritiske suksessfaktorer Tidsplan for innarbeiding i oversiktsarbeid for folkehelse og grunnlagsdokumenter for planstrategi Anleggsregisteret oppdateres Gode/riktige rutiner for medlemstalls-/ aktivitetstallsregistrering Kommunene, Fylkeskommunen Idrettskretsen Løpende Løpende Utviklingsområde B Aktive og inkluderende hele livet Framtidsbilde B.2: Strategi: Motivere til økt og jevnlig fysisk aktivitet gjennom informasjon og formidling Prosjekter / tiltak Hovedansvar Samarbeidspartnere Startår -sluttår Kritiske suksessfaktorer Informasjon om natur- og kulturopplevelser og arrangement i nærmiljø brukes som motivasjon for fysisk aktivitet. Videreføre Turskiltprosjektet. Kommunene Fylkeskommunen Fylkeskommunen, Frivillige organisasjoner, andre Gjensidigestiftelsen, Frivillige organisasjoner, Kommuner Nye kriterier for samarbeid med kommunene 77 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

134 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Motivasjonsportal for sykkel «Sykkelløftet Akershus» Arrangere sykkelkonferanse for kommunene i Akershus Fylkeskommunen Fylkeskommunen Kunnskapsbyen Kjeller, Kommuner Syklistenes Landsforbund, Statens Vegvesen Region Øst Utviklingsområde C Aktive forflytninger på sykkel og til fots Framtidsbilde C.1 og C2: Strategi: Iverksette og støtte kommunikasjon og aktivitetsskapende arbeid for økt aktiv forflytning Prosjekter / tiltak Hovedansvar Samarbeidspartnere Startår -sluttår Kritiske suksessfaktorer Deltagelse / samarbeid med kommunene og flere næringslivsforeninger Fylkeskommunen, som regional utviklingsaktør, bistår Kulturdepartementet i vurdering av ekstraordinære statlige tilskudd til anlegg i Akershus. Utviklingsområde D Nærhet til aktivitetsarenaer i byer og tettsteder Framtidsbilde D.1 og D2 Strategi: God koordinering mellom statlig, regionalt og lokalt forvaltningsnivå og -interesser for utvikling av anlegg, områder og ferdselsårer med regional og nasjonal betydning. Prosjekter / tiltak Hoved- Samarbeids- Startår ansvar Fylkeskommunen -sluttår Løpende Kritiske suksessfaktorer partnere Kulturdepartementet, Kommunene Utviklingsområde E - Regionale anlegg og rekreasjonsområder i og på tvers av kommuner Framtidsbilde E.1 Strategi: Utvalgte friluftslivsområder og ferdselsårer sikres og tilrettelegges. Prosjekter / tiltak Hovedansvar Samarbeidspartnere Startår -sluttår Kritiske suksessfaktorer Alle kommuner kartlegger og verdsetter sine områder for friluftsliv Kommunene Fylkeskommunen, Frivillige organisasjoner Alle kommuner deltar. 78 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

135 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Delprogram 2 Program for investeringsbehov i statlig sikrede områder for friluftsliv Per 2016 har Akershus 116 statlig sikrede friluftslivsområder med nasjonal, regional eller lokal verdi i til sammen 20 kommuner. Kommunene og interkommunale friluftsråd kan årlig søke om statlig støtte til finansiering av tilrettelegging av områdene, basert på godkjente forvaltningsplaner. Fylkeskommunen prioriterer og tildeler støtte til omsøkte tiltak ut fra en økonomisk ramme fra Miljødirektoratet. Oversikten for perioden viser 149 innmeldte tiltak i 35 områder i 13 kommuner. Nye søknader for klargjøres fra kommunene og friluftsrådene høsten TABELL 1 I DELPROGRAM 2: PROGRAM FOR INVESTERINGSBEHOV SOM FØLGER OPP FORVALTNINGSPLANER FOR TILTAK I STATLIG SIKREDE OMRÅDER (BASERT PÅ INNMELDTE BEHOV FOR ) Kommune Antall planlagte tiltak / områder Total kostnad knyttet til alle innmeldte tiltak i planperiode ((kr) Tiltakskostnad fordelt på året tiltakene planlegges gjennomført (kr) Asker 4 / Bærum 5 / Enebakk 9 / Fet 30 / Frogn 27 / Hurdal 8 / Nittedal 1 / Nesodden 20 / Rælingen 9 / Skedsmo 4 / Ski 13 / Vestby 9 / Ås 10 / SUM 149 / AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

136 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Delprogram 3 Investering i videregående skoler med behov for idrettsanlegg og annen tilrettelegging Per 2016 er der 34 videregående skoler i Akershus. Det er vedtatt utbygging av nye skoler og utvidelser av eksisterende skoler som følge av elevtallsvekst jf. fylkeskommunens utredning om framtidige skolestruktur i Akershus mot 2030, vedtatt av Fylkestinget i februar 2016, sak 1/16. Plan for nye skoler og eksisterende skoler nedenfor viser tidspunkt for når skoler skal stå ferdig i årene Planen er grunnlag for avklaring av behov for spillemidler til utendørs tilrettelegging og anlegg på skolene. For både eksisterende og framtidige nye skoler er skolens uteområder viktig møteplass og arena for fysisk aktivitet, spesielt for egenorganiserte og organiserte aktiviteter i skoletiden og fritiden. En rekke anlegg på skolens uteområder kan delfinansieres med spillemidler. Kommunene og fylkeskommunens avdeling for videregående opplæring avklarer behov. Frivillige organisasjoner involveres. TABELL 1 I DELPROGRAM 3: INVESTERING I VEIDEREGÅENDE SKOLER MED BEHOV FOR IDRETTSANLEGG OG ANNEN TILRETTELEGGING, OG DER FINANSIERING MED SPILLEMIDLER KAN VÆRE AKTTUELT Videregående skole Klar til skoleår Ny skole Utbygging av skole Utvidelse av idrettsanlegg / forbedringstiltak Tilretteleggingstiltak på skolens uteområde Spillemidl er aktuelt Asker Bleiker Behov for nye elevplasser Behov for økt ny idrettshall / midlertidig boblehall må erstattes Eikeli 2018 Utvidelse av skolen Behov for økt kapasitet x Fornebu 2021 x x x Rud Utvidelse av skolen Uklart, må utredes Ski 2021 x x Vestby Behov for økt idrettshall / kapasitet x Ås 2024 Utvidelse Må utredes Lillestrøm Lørenskog Utvidelse Uklart Jessheim Mulig 2. byggetrinn Skedsmo Utvidelse Forbedringsbehov, utredes Utredes x 80 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

137 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Delprogram 4 Program for aktiviteter, anlegg og tilrettelegging med regional betydning (Merknad i høringsfasen: Oppføringene i tabellen for dette delprogrammet i høringsutkastet er en oversikt basert på tilbakemeldinger fra kommunene, friluftsrådene og frivillige organisasjoner våren Dette er å anse som et foreløpig grunnlag for prosjekter, tiltak og anlegg som legges til grunn for arbeid i et regionalt anleggsutvalg. Anleggsutvalget forutsettes oppnevnt i Innholdet er derfor ikke bearbeidet. Det bes om innspill til denne oversikten i høringsperioden, og innholdet vil kunne endres før planen vedtas.) Delprogrammet synliggjør aktiviteter, anlegg og tilrettelegging som kan være aktuelle som prioriterte regionale satsningsområder (og inngå i et regionalt anleggspolitisk program). Idrettsanleggene og friluftsområdene vil kunne dekke ulike behov med regional betydning, og ha brukere fra flere kommuner og / eller regioner. Regionale satsingsområder er for eksempel sammenhengende turstier / veier, godt tilrettelagte friluftslivsområder, store arrangementsarenaer for ulike idretter, større svømmeanlegg, skianlegg med rulleskimuligheter og sikre snøforhold på vinteren, motorsportanlegg og så videre. De fleste av de nevnte anleggstypene er anlegg med høy bruksfrekvens, både av utøvere, publikum, media og så videre. Aktiviteter, anlegg og tilrettelegging i dette programmet vil delvis kunne delfinansieres med fylkeskommunal medvirkning, innenfor rammen av ny fylkeskommunal finansieringsmodell (jf. punkt 6.4.1). Regionale kriterier for tildeling av spillemidler i Akershus legger også til rette for prioritering av søknader med inntil 20 % av tilgjengelig årlige tildelingen av spillemidler til fylket, forutsatt at anlegget det søkes om er berettiget spillemidler. Kriterier for hvilke anlegg som kan oppføres i programmet defineres i samarbeid med regionalt anleggsutvalg og vedtas av fylkeskommunen. Ordningen trer i kraft når kriteriene og oppfølgingen av programmet er fastsatt, og tidligst med virkning for søknadsåret Enkelte av anleggene, som for eksempel svømmeanlegg, brukes av alle aldersgrupper, mens ishaller og idrettshaller fortrinnsvis brukes av barn og ungdom. Noen av disse anleggstypene kan i tillegg til det ordinære spillemiddeltilskuddet motta ekstra midler gjennom ulike anleggspolitiske program fra Kulturdepartementet. Det er ikke et krav om å oppfylle Kulturdepartementets krav til et interkommunalt anlegg 34 for å inngå i dette programmet (jf. punkt i Kulturdepartementets bestemmelser). På neste side følger en skisse til mulig program for aktiviteter, anlegg og tilrettelegging med regional betydning. Programmet må utvikles videre basert på de foreløpige innspillene. Programmet rulleres deretter årlig fra 2017, etter innspill og prioriteringer fra regionalt anleggsutvalg. 34 I Akershus finnes to slike anlegg; Nes Arena i Nes kommune og Romerike friidrettsstadion i Skedsmo. 81 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

138 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv TABELL 1 I DELPROGRAM 4: PROGRAM (KUN FORELØPIG SKISSE TIL PROGRAM) FOR AKTIVITETER, ANLEGG OG TILRETTELEGGING MED REGIONAL BETYDNING Kommune Navn på anlegg eller område Samarbeidsparter Forventet oppstart Fylkeskommunal Idrettsanlegg Øvre Romerike Foreløpig anslått kostnad (kr) medfinansiering (kr) Merknad og / eller kort beskrivelse av tiltaket Ullensaker Jessheim svømmeanlegg Ca 275 mill (Øvre Romerike kommunene) x Vedtatt i budsjettet 2016 Ullensaker Mogreina Idrettspark? (Eidsvoll) Flere typer anlegg som for eksempel Cricketbane, rideanlegg, kampsportanlegg med mer. Ullensaker Kløfta idretts- og aktivitetspark Ca 150 mill x Samarbeidsprosjekt mellom Ullensaker kommune og Kløfta IL. Kunstgressbaner, flerbrukshall og diverse nærmiljøanlegg. Ullensaker Rambydalen skianlegg Ca 10 mill (Øvre Romerike kommunene) x Bevilget midler i budsjett 2016 til bygging av et nytt skianlegg i Rambydalen. Alpint, 82 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

139 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Kommune Navn på anlegg eller område Foreløpig anslått kostnad Samarbeidsparter Forventet oppstart Fylkeskommunal medfinansiering (kr) Merknad og / eller kort beskrivelse av tiltaket (kr) langrenn med mer. Ullensaker Norsk Dragracing Gardermoen Ca 30 mill Nasjonalt anlegg Byggestart 2015, og ferdigstillelse i eneste anlegget i Norge. Ullensaker Skyte anlegg Hauerseter (Øvre Romerike kommunene) Avsatt område til skytter-anlegg på Hauerster. Samle skyttermiljøet i Ullensaker på et område. Nes Nes skianlegg 3 mill R & Å IL Hvam IL Fenstad SK Norges skiforbund Aurskog sparebank mlf x x Utvidelse av løypetraseer til NM standard. Søker om NM del Nes Campus Nes Foreløpig ikke beregnet Nes Skatepark Årnes brygge Foreløpig ikke beregnet R & Å IL Idrettspark. Skatepark. 83 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

140 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Kommune Navn på anlegg eller område Foreløpig anslått kostnad Samarbeidsparter Forventet oppstart Fylkeskommunal medfinansiering (kr) Merknad og / eller kort beskrivelse av tiltaket (kr) Nes Nes Arena 75 mill Hvam IL Ullensaker kommune Nes kommune Friidrettshall med flerbruksflate. Åpnet Nes Nes svømmehall 157 mill Svømmeanlegg beregnet ferdigstillelse våren Gjerdrum Romeriksåsen flerbruksarena Gjerdrum IL, Gjerdrum O-lag, Gjerdrum kommune + x Arena for langrenn, skiskyting, orientering, rulleski mm Nedre Romerike Rælingen Marikollen, alpinbakke 2 Rælingen skiklubb x Rælingen Marikollen, langrennstraséer, inkl rulleskitrasé Rælingen skiklubb x Rælingen Turvei / nedfart Marikollen - Blystadlia Marikollen Rælingen skiklubb x Rælingen Marikollen, alpinbakke 3 Rælingen skiklubb x Rælingen Marikollen, alpinbakke 4 Rælingen skiklubb x 84 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

141 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Kommune Navn på anlegg eller område Foreløpig anslått kostnad Samarbeidsparter Forventet oppstart Fylkeskommunal medfinansiering (kr) Merknad og / eller kort beskrivelse av tiltaket (kr) Aurskog- Høland Svømmeanlegg Bjørkelangen Opptil 75 mill inkl mva x Svømmeanlegg med 25 m basseng og 12,5 m basseng. Mulig flere fasiliteter. Fet Idrettslag Fet Arena Dobbel flerbrukshall Ca 43 mill eks mva Fet Idrettslag Fet Arena Klatrevegg Ca 6 mill eks mva Det er få store klatrevegger på Romerike. Fet skiklubb Klubbhus/sanitæranlegg Skianlegget på Hvaltjern har regional betydning. Tiltaket vil legge til rette for bedre fasiliteter. Fet skiklubb Utvidelse av skiskytterbanen Skianlegget på Hvaltjern har regional betydning. Tiltaket vil legge til rette for C- sertifisering fra Norges skiskytterforbund. Lørenskog Skihall Selvaag AS Mulig oppstart Innendørs skihall med alpinbakke og langrennsløyper. 85 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

142 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Kommune Navn på anlegg eller område Foreløpig anslått kostnad Samarbeidsparter Forventet oppstart Fylkeskommunal medfinansiering (kr) Merknad og / eller kort beskrivelse av tiltaket (kr) Lørenskog Ishall Lørenskog kommune Prosjektet er satt på vent etter at OL i Oslo ble forkastet. Videre fremdrift er uavklart. Lørenskog Rolvsrud stadion 40 mill Lørenskog kommune Ombygging av Rolvsrud stadion i forbindelse med et tilliggende boligprosjekt. Saken ligger til politisk behandling i skrivende stund. Lørenskog Cheerleaderhall 60 mill Nedre Romerike Cheerleaders og Lørenskog kommune Lørenskog Storhall Fjellhammer IL Lørenskog kommune Det utredes for et permanent anlegg, men blir sannsynligvis en foreløpig plasthall i første omgang.. Den politiske avklaringen er avgjørende for om det bygges et permanent anlegg i 4-årsperioden eller om et slikt anlegg først kommer i neste periode. Anlegget som kan bestå av idrettshall med 6 spilleflater, klatrevegg, og tilskuerkapasitet på AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

143 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Kommune Navn på anlegg eller område Foreløpig anslått kostnad Samarbeidsparter Forventet oppstart Fylkeskommunal medfinansiering (kr) Merknad og / eller kort beskrivelse av tiltaket (kr) Lørenskog Skøytehall hurtigløp Skøytealliansen Nedre Romerike, Oslo, tilgrensende kommuner Usikkert prosjekt i planleggingsfasen. Skedsmo kommune Nasjonalarena for håndball eventuelt også nasjonal kamparena for andre idretter. Publikumshall. Uvisst Lørenskog, Rælingen, ulike særforbund, kommersielle / private aktører Skedsmo har tidligere hatt dialog og befaring med håndballforbundet om nasjonalarena. Den gang var blant annet Slora en mulig lokalisering. Mulig område kan være Lillestrøm Syd (rundt varemessen) som kan brukes av håndballforbundet, Rælingen håndballdamer, Lillestrøm håndballherrer, Cheerleading Tigers (Lørenskog) og 2dance (dans i Skedsmo) publikummere. 87 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

144 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Kommune Navn på anlegg eller område Foreløpig anslått kostnad Samarbeidsparter Forventet oppstart Fylkeskommunal medfinansiering (kr) Merknad og / eller kort beskrivelse av tiltaket (kr) Skedsmo kommune Skedsmohallen - ombygging til innendørs friidrettsanlegg. Kommuner på Nedre Romerike Spiller inn som mulig anlegg, men det er ikke vært noen dialog eller andre ting som tilsier at det blir realisering i nær framtid. Skedsmo kommune Storhall til trening 2 til 3 flerbruksflater med 7er kunstgress fotballhall i 2. etasje mill Lørenskog, Rælingen, Strømmen IF Nittedal Skiskytteranlegg Idrettslag Kommune Ski og skiskytterstadion med snøproduksjon, lys og rulleskiløype etc. Oppstart usikkert. Nittedal Idrettshall «Søndre Nittedal» Kommune Idrettshall tilpasset kamper for innendørsidretter, basishall turn, kampsport, dans osv Nittedal Skiskytteranlegg Idrettslag / Kommune Ski og skiskytterstadion m. snøproduksjon, lys og rulleskiløype etc. Oppstart usikkert. 88 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

145 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Kommune Navn på anlegg eller område Foreløpig anslått kostnad Samarbeidsparter Forventet oppstart Fylkeskommunal medfinansiering (kr) Merknad og / eller kort beskrivelse av tiltaket (kr) Follo Oppegård Sofiemyrhallen Idretten i Oppegård x x Nåværende idrettshall med to flater skal rives og erstattes av tre nye hallflater. Oppegård Sofiemyr Crossover. Idretten i Oppegård Rådmannen vurderer og utreder hvorvidt «Sofiemyr Crossover» kan realiseres i tilknytning til ny idrettshall på Sofiemyr. Det er snakk om anlegg for turn, kampsport, tennis og klatring. Eventuell oppstart er uavklart. Oppegård Ny svømmehall. Lokalisering er ikke bestemt. Aktuelt, men hvilke parter er uvisst. x x Eksisterende svømmehall på Sofiemyr skal rives, og erstattes av en ny. Størrelsen på ny hall er ikke bestemt. Oppstart er uavklart, men blir trolig før AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

146 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Kommune Navn på anlegg eller område Foreløpig anslått kostnad Samarbeidsparter Forventet oppstart Fylkeskommunal medfinansiering (kr) Merknad og / eller kort beskrivelse av tiltaket (kr) Ski Langhus svømmeanlegg 1000 mill. NSF + evt. nabokommuner x Utredes våren Ski Vevelstad flerbrukshall 100 mill. x Sees i sammenheng med svømmeanlegget. Utredes våren Ski Ski idrettspark basishall 50 mill. Ski IL Alliansen Langhus IL turn NGTF OAGTK x Det er utarbeidet en masterplan for Ski idrettspark av Ski IL Alliansen. Ski Ski Ski idrettspark ny stadion og friidrettsbane. Ski idrettspark Ski Arena 200 mill. Ski IL Alliansen x Det er utarbeidet en masterplan for Ski idrettspark av Ski IL Alliansen. 400 mill. Ski IL Alliansen x Det er utarbeidet en masterplan for Ski idrettspark av Ski IL Alliansen. Ski Assurdalen motocross 20 mill NMK Follo x Motocrossbanen blir den eneste banen i Follo. 90 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

147 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Kommune Navn på anlegg eller område Foreløpig anslått kostnad Samarbeidsparter Forventet oppstart Fylkeskommunal medfinansiering (kr) Merknad og / eller kort beskrivelse av tiltaket (kr) Ski Finstad flerbrukshall 75 mill x Ås Årungen roarena Ås kommune Norges roforbund Norges padleforbund Tidligere riksanlegg for roing og det eneste anlegget i sitt slag i Norge. Behov for oppgradering. Ikke innmeldt av kommune, men er et anlegg som må følges opp regionalt. Vest Asker Solli skianlegg 15 mill bevilget til nå Asker kommune/ lokale skigrupper Det pågår reguleringsarbeid for et lokalt skianlegg (langrenn, ski-skyting, hundekjøring) som skal knytte seg til etablert løypenett ved Solli gård. Reguleringsarbeidet forventes å være avklart i løpet av AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

148 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Kommune Navn på anlegg eller område Foreløpig anslått kostnad Samarbeidsparter Forventet oppstart Fylkeskommunal medfinansiering (kr) Merknad og / eller kort beskrivelse av tiltaket (kr) Asker Holmen svømmehall 241 mill Asker kommune Er under bygging, åpnes våren Svømmehallen blir et fremtidsrettet anlegg hva angår tekniske løsninger, liggende til kommunens friområde ved Holmenskjæret. Asker Ny ishall på Risenga 312,5 mill, avsetning utenfor plan periode Asker kommune/ IF Frisk Asker x * * Oppstart 2020 med forbehold om bevilgning. Prosjektet er under utredning. Arbeid med forprosjekt startes i løpet av Det vurderes blant annet en løsning der deler av arealer kan seksjoneres slik at de eies og bekostes av idrettslaget for å ivareta deres kommersielle aktiviteter. Dette er på utredningsstadiet og vurderes videre fremover. 92 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

149 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Kommune Navn på anlegg eller område Foreløpig anslått kostnad Samarbeidsparter Forventet oppstart Fylkeskommunal medfinansiering (kr) Merknad og / eller kort beskrivelse av tiltaket (kr) Asker Norsk kompetansesenter for sykling / Velodrom 180 mill NCFs kalkyle Norges Cykle Forbund NCF ansvarlig for prosjektet på privat eiendom, sammen med grunneier. Prosjektet er under utredning. Gjennomføring avhengig av om/når NCF får finansieringsplan på plass. Kommunen vurderer leie av idrettsareal i velodromen sammen med Akershus fylkeskommune. Bærum Rolfstangen brettseileranlegg Idrettslag Oppstart Bærum Rolfsbukta seilsportanlegg Idrettslag x Bærum Eikeli videregående skole fleridrettshall Fylket x Mulig samarbeid med fylket om dette. 93 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

150 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Kommune Navn på anlegg eller område Foreløpig anslått kostnad Samarbeidsparter Forventet oppstart Fylkeskommunal medfinansiering (kr) Merknad og / eller kort beskrivelse av tiltaket (kr) Bærum Multianlegg på Fornebu, klatring, skating m.m. Private x Mulig samarbeid med private. Bærum Fornebu fleridrettshall - stor/mulig med basishall. Bærum Nadderud stadion ombygging eller nytt anlegg tilpasset toppidrett Fylket x Mulig samarbeid med fylket om dette. x Bærum Rud videregående skole fleridrettshall? Fylket x Mulig samarbeid med fylket om dette. Bærum Bærum idrettspark svømmehall 50 m, mulig stupanlegg. x Bærum Bærum idrettspark friidrettsanlegg x 94 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

151 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Kommune Navn på anlegg eller område Foreløpig anslått kostnad Samarbeidsparter Forventet oppstart Fylkeskommunal medfinansiering (kr) Merknad og / eller kort beskrivelse av tiltaket (kr) Andre tiltak / Aktivitetstiltak Asker Oppfølging av sykkelstrategi. 4 mill pr år i HP perioden Asker kommune/ SVV x Asker kommune har status som sykkelby og ønsker å øke andelen syklister, samt sikkerhetstiltak for syklister. Dette nevnes i denne sammenheng her som et folkehelsetiltak for øket fysisk aktivitet. Oslo og omland friluftsråd Alle kommuner i Akershus Den fysiske skolesekken, fireårig prosjekt Oslo og Omland friluftsråd, AFK, forsknings- og utdanningsinstitusjoner og andre organisasjoner x Tilbud om kurs for ansatte i skole og SFO i temaene Fysisk aktivitet, Læring i friluft. Tiltaket skal ha tilbud om åpne kurs, foredrag og skolebesøk. Økt kunnskap og bruk av slike undervisningsmetoder og læringsmiljøer har positiv innvirkning på elvens læring, konsentrasjon, helse og sosialt miljø på skolen. Beregnet 95 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

152 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Kommune Navn på anlegg eller område Foreløpig anslått kostnad Samarbeidsparter Forventet oppstart Fylkeskommunal medfinansiering (kr) Merknad og / eller kort beskrivelse av tiltaket (kr) Områder for friluftsliv kostnads-ramme er første år, deretter pr år. Øvre Romerike Nes Hagen - Daskerud friluftsområde Foreløpig ikke beregnet x x Friluftslivsområde tilknyttet aktiviteter i land og på vann. Nedre Romerike Rælingen Fet kommune Fet kommune Turvei / skogsbilvei Marikollen Ramstadsjøen (Brudalsvegen) Taterstien Nordre Øyeren Rælingen kommune Sørum kommune. STYRK. Fylkeskommunen Skedsmo Rælingen Sørum x Tilrettelagt sti mellom Fet og Sørum langs Glomma. Finansieres uten spillemidler. Er i oppstartsfasen nå. 96 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

153 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Kommune Navn på anlegg eller område Foreløpig anslått kostnad Samarbeidsparter Forventet oppstart Fylkeskommunal medfinansiering (kr) Merknad og / eller kort beskrivelse av tiltaket (kr) Lørenskog Lørenskog grønne sentrum Follo 54 mill Lørenskog kommune Startet 2016 Sammenhengende park- og turvegdrag gjennom hele kommunen. Skal binde sammen Østmarka med Gjelleråsmarka og Nordmarka. Oppegård Oppegård Forlengelse av lysløype Fløysbånn Tårnåsen Oslo Forlengelse av lysløype Fløysbånn - Taraldrud Oslo kommune x x Det er i dag merket tur- /skiløype fra Fløysbonn via Tårnåsen til Oslo langs Kongeveien. Det er behov for oppgradering av eksisterende sti/skiløype og montering av lysanlegg. Ski kommune x x Det går skiløype fra Fløysbonn til Taraldrud i dag, og ved å utvide denne til lysløype vil den kunne knyttes til Ski kommunes lysløypesatsing på den andre siden av grensen. 97 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

154 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Kommune Navn på anlegg eller område Foreløpig anslått kostnad Samarbeidsparter Forventet oppstart Fylkeskommunal medfinansiering (kr) Merknad og / eller kort beskrivelse av tiltaket (kr) Oppegård Forlengelse av lysløype Ødegården - Bjørndalen 6,5 mill totalt for de tre lysløypeprosjektene Oslo og Ski kommune x x Eksisterende skiløype mellom Ødegården og Bjørndal er mye i bruk. Traseen bør lyssettes og inngå i lysløypenettet. Oppegård Utvide turveier og løypetraseer på Østre Greverud. Ski Lysløype 5 mill Oppegård kommune og Oslo kommune 2,1 mill Oppegård Golfklubb Området er mye brukt av folk fra andre kommuner. Oppstart er uavklart. x Samarbeid mellom tre kommuner om lyssetting av skiløyper som gjør den til Norges lengste lysløypetrase. Oslo og Omland friluftsråd Oppgradering av Håøya. Usikkert Fylkeskommunen Kommuner Blant annet oppgradering med småbåthavn. Oslo og Omland friluftsråd Oppgradering av kystledhytter. Utarbeide vedlikeholdsplaner for hytter og prioritere tiltak. 98 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

155 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Kommune Navn på anlegg eller område Foreløpig anslått kostnad Samarbeidsparter Forventet oppstart Fylkeskommunal medfinansiering (kr) Merknad og / eller kort beskrivelse av tiltaket (kr) Vest Asker Bryggesti Grønsund 2,7 mill Asker kommune x Avsatt midler til prosjektering i Det er innarbeidet kr 2,5 mill kr i HP for Tiltak for å oppnå gjennomgående kyststi i Asker til Bærum grense. 99 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

156 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 38/16 Hovedutvalg for plan, næring og miljø Fylkesutvalg Planprogram, regional plan for klima og energi politisk involvering Forslag til vedtak 1. Hovedutvalg for plan, næring og miljø/[fylkesutvalget] gir sin tilslutning til fylkesrådmannens forslag til justering av planprogrammet, som bes innarbeidet i endelig planprogram. 2. Før publisering av planprogrammet foretar fylkesrådmannen hensiktsmessige språklige presiseringer og justeringer, som ikke endrer innholdet. Om saken Planprogram til Regional plan for klima og energi i Akershus ble vedtatt av Fylkesutvalget (sak 52/16). I vedtaket ber utvalget «om en sak på hvordan politikerne involveres i planprosessen». Vurderinger Organisering og politisk involvering Planprogrammets kapittel 7 behandler prosess og medvirkning, og kap. 7.1 innledes med en kort tekst om hovedutvalgets behandling i planarbeidet. For å tydeliggjøre politisk involvering, foreslås kapittel 7.1 omarbeidet slik at det av planprogrammet framgår at fylkestinget skal involveres i planprosessen gjennom tre halvdags underveis-seminarer i regi av Hovedutvalg for plan, nærig og miljø. Seminarene avholdes tidlig, midtveis og mot slutten av dialogfasen. Seminarene skal bidra til å sikre at man i planarbeidet fanger opp politiske vurderinger knyttet til veivalg og viktige spørsmål av prinsipiell art. Blant spørsmål som vil kunne komme til diskusjon, er mulighet for et tett plansamarbeid med Akershuskommunene om en felles klima- og energiplan for fylkeskommunen og kommunene, hvor hver kommune legger den regionale planen til grunn for sine handlingsprogrammer. Fra flere kommuner er dette fremmet som muntlige innspill i høringsperioden, og argumentasjonen er at en slik tilnærming vil effektivisere kommunens ressursbruk og fremme interkommunalt samarbeid.

157 Det legges opp til at de tre seminarene blir tilrettelagt av hovedutvalget med bistand fra fylkesadministrasjonen. Det tas videre sikte på å gjennomføre et sentralt dialogseminar i dialogfasen, hvor politisk deltakelse fra delregionene vektlegges. Tidspunkt og form vil bli avgjort av planprosessens styringsgruppe. En oppsummering av seminaret vil bli rapportert til hovedutvalget. Tidsplan I arbeidet med saken, er fylkesrådmannen kommet til at tidsplanen bør utvides fra oktober til desember Høringsdokumentet planlegges vedtatt april 2017, med en høringsperiode på uker. Tidlig i høringsperioden gis regionrådene en orientering om høringsutkastet. På forespørsel vil også kommuner gis tilbud om orientering i høringsperioden. I konklusjonsfasen innarbeides aktuelle momenter fra høringsuttalelsene i den endelige planen, før den sluttbehandles av fylkestinget i desember Tidsplan for utarbeidelse av Regional plan for klima og energi i Akershus Vedtatt planprogram Organisere arbeidet Utredningsfase Utforming av planforslag Dialog med private og offentlige interessenter Politisk og adm. dialog med delregionene Fylkeskommunal seminarserie Vedtak om høring av regional plan Høringsfase Møter med regionrådene Konklusjonsfase Vedtak regional plan Justert tidsplan framgår av tabellen over Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Saksbehandler: Stig Hvoslef Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann

158 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 39/16 Hovedutvalg for plan, næring og miljø Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Fylkesutvalg Klimasats - støtte til klimasatsing i kommunene Forslag til vedtak 1. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å sende søknader til Klimasats i samsvar med saksfremlegget. 2. Bevilgning for hvert enkelt tiltak legges frem for politisk behandling i etterkant av eventuelle tilsagn. Om saken Formålet med saken er å orientere om Miljødirektoratets nye støtteordning for klimatiltak - Klimasats - og foreta en politisk forankring av tiltak fylkesrådmannen ser på som aktuelle å søke på under denne ordningen. Søknadsfristen er og Miljødirektoratet vil fordele midler i september Klimasats har et årlig støttebeløp på 100 millioner kroner som skal fordeles på klimatiltak i kommunene og fylkeskommunene. Dette innebærer at fylkeskommunen kan utsløse statlige midler for å styrke klimatiltak i fylket innenfor klimarelaterte satsingsområder. Dette er aktuelt for hydrogensatsingen og øvrige satsingsområder i miljøfondet, by- og tettsteds-satsingen (plan, næring og miljø) og sykkelstrategien (kultur, frivillighet og folkehelse). Hvis det lykkes å få støtte til klimatiltak under Klimasats, vil fylkeskommunen kunne iverksette flere og mer omfattende tiltak enn det som er mulig i dag. For å søke finansiering stilles det blant annet krav til politisk forankring og egenfinansiering. Dette notatet redegjør for den politiske forankringen for klimatiltak det tas sikte på å søke om, og gir samtidig et bilde av hvilke kostnadsrammer tiltakene har og hva det krever av finansiering fra fylkeskommunen. Noen tiltak er mer konkrete enn andre. Siden søknadsfristen er allerede 23. juni 2016 anbefaler fylkesrådmannen derfor at bevilgning for hvert enkelt tiltak legges frem for politisk behandling i etterkant av eventuelle tilsagn. Følgende tiltaksområder kan få støtte i Klimasats: 1. Klimavennlig areal- og transportplanlegging. Det kan søkes om maksimalt 1 mill. kr; 50 % av kostnader dekkes for klimarelatert tiltak/kompetanse. Minste søknadsbeløp er kr. 2. Klimavennlig transport; gjennomføring av tiltak. Det kan søkes om maksimalt 7,5 mill. kr; 50 % kan dekkes av totalkostnad og inntil 75 % av merkostnad ved innkjøp. Minste søknadsbeløp: kr.

159 3. Klimagassreduserende tiltak i andre sektorer, gjennomføring. Det kan søkes om inntil 7,5 mill. kr; 50 % kan dekkes av totalkostnad og inntil 75 % av merkostnad ved innkjøp. Minste søknadsbeløp er kr. 4. Forprosjekter for klimagassreduserende tiltak. Det kan søkes om inntil kr; 60 % kan dekkes av totalkostnad. Minste søknadsbeløp er kr. 5. Interkommunale nettverk for kompetanseheving og erfaringsdeling. Maksimalt kr kan søkes per kommune; minst 4 kommuner må søke sammen. Generelt gjelder følgende tildelings- og prioriteringskriterier: 1. Tildelingskriterier (krav som må oppfylles for vurdering av søknaden) Tiltaket skal bidra til reduserte klimagassutslipp og omstilling til lavutslippssamfunnet. Tiltaket skal være politisk forankret. Nivået for politisk forankring er opp til kommunen. Midlene skal være utløsende for at tiltakene gjennomføres. For tiltak som sannsynligvis er berettiget støtte fra andre statlige ordninger skal det søkes slik støtte, og dette skal opplyses i søknaden. Støtte fra Miljødirektoratet kan supplere annen tildeling, men kun dersom total sum statlig støtte ikke overstiger hva som er utløsende. Kommunen må ha en egeninnsats. 2. Prioriteringskriterier (vektlegging ved rangering av søknader) Potensial for utslippsreduksjon. Estimert kostnadseffektivitet ved tiltaket som helhet vektlegges der dette er mulig å kvantifisere. Realistisk budsjett for kostnader, og plan for gjennomføring og framdrift. Om tiltaket har ambisjoner for klimagassreduksjon utover minimumskrav i lover og forskrifter. Andre effekter av tiltaket, positive og negative. Overføringsverdi/eksempelverdi/spredingspotensial. Grad av innovasjon i omstilling til lavutslippssamfunnet. Vurderinger Krav om politisk forankring Søknader til Klimasats er politisk forankret i hydrogenstrategien, Klima- og energiplan Akershus , By- og tettstedssatsingen eller sykkelstrategien. Fylkeskommunen ønsker å søke om tiltak som er kostnadskrevende og som ikke vil være mulig å gjennomføre uten annen offentlig støtte. De aktuelle tiltakene vil styrke fylkeskommunens innsats innen prioriterte områder som er: Miljøfondet med tiltak innenfor: Reduksjon av klimagasser på avfallsdeponier Styrkning av ladeinfrastruktur og elektriske biler Energieffektivisering i bygg Hydrogenstrategien med tiltak innenfor: Støtte til bygging av fyllestasjoner Økt hydrogenbasert bilpark kommunalt og innen taxinæringen By- og tettstedssatsingen med tiltak innenfor: utvikling av attraktive, bærekraftige og innovative byer og tettsteder Sykkelstrategien med tiltak innenfor: Støtte og løfte frem sykkel, sykkelparkering og myke trafikanter som et viktig interesseområde i planbehandling

160 Iverksette og støtte kommunikasjon og aktivitetsskapende arbeid for økt aktiv forflytning Lokalisere skolebygg, anlegg for idrett og friluftsliv og andre virksomheter slik at flest mulig kan gå og sykle. Arbeide for at gange- og sykkelveinettet lokalt og regionalt, og mellom prioriterte byer og tettsteder er sammenhengende. Legge til rette for gange- og sykling fra dør til dør hele året. Tilsagn om støtte til tiltak vil innebære egenfinansiering disponert fra miljøfondsmidler, tilskuddsordningen for utvikling av attraktive byer og tettsteder i Akershus eller Sykkelstrategiens finansieringsordning. Udisponert på miljøfondet er 44,9 mill. kr ved utgangen av 1. tertial Tilskuddsrammen for by- og tettstedssatsingen er 1,5 millioner kroner for Sykkelstrategien har et samlet budsjett på ca 270 millioner kr i ulike sykkeltiltak for 2016 fordelt på ulike avdelinger. Egenfinansiering av omsøkte tiltak til Klimasats kan disponeres fra ulike frie midler til sykkeltiltak i dette budsjettet (ca ) for I tillegg vil fylkeskommunen bidra til at Akershus-kommunene blir kjent med denne ordningen og bidra til samarbeid hvor dette er relevant. Det kan bli aktuelt å søke om nettverksmidler med kommunene/fylkeskommunene under tiltaksområde 4. Dette krever ikke egenfinansiering. Kostnadsrammer og tiltak Tiltak som foreslås prioritert med disponering i miljøfondet Tiltak 1: Støtte til fyllestasjoner for hydrogen Hovedoppgaven i hydrogenstrategien er å legge til rette for utbygging av infrastruktur. Fylkeskommunen vil således bidra til at det etableres et grunnleggende nett av fyllestasjoner langs hovedfartsårene i regionen: E18, E6 og E16. Det er nå under etablering to fyllestasjoner med høy kapasitet i vestkorridoren. Det er i dag to stasjoner på Romerike, pilotstasjoner med lav kapasitet. Follo-regionen er uten stasjoner. I 2. halvår 2016 vil fylkeskommunen vurdere å utlyse støtte til 3 nye hydrogenstasjoner i Akershus, én langs E6 i Follo og to langs E6/E16 på Romerike. Støttebeløp pr stasjon vil kunne være inntil 10 mill. kr, og inntil 50 % av totalkostnad. Her vil det være aktuelt å prioritere de mest kostnadseffektive prosjektene som utløser mest ressurser i forhold til fylkeskommunal innsats. Kostnadsramme: Finansiering: 3 stasjoner med støtte inntil 10 mill. kr: 30 mill. kr Akershus fylkeskommune 15 mill. kr, Klimasats 15 mill. kr Tiltak 2: Støtte til innkjøp av hydrogenbiler i offentlig sektor I hydrogenstrategiens handlingsprogram er et av tiltakene en tilskuddsordning for brenselcellebiler i offentlig sektor, for å styrke kjøretøy-utviklingen og bidra til økt etterspørsel av drivstoff. Så lenge infrastrukturen for hydrogendrivstoff er begrenset til hovedstadsområdet, vil det være biler i profesjonell bruk, med regionalt kjøremønster, som vil være aktuell brukergruppe. Fylkeskommunen vil vurdere å etablere en tilskuddsordning for anskaffelse av hydrogenbiler i kommunal sektor. Støtten vil eventuelt knyttes til investeringskostnad. Biler med brenselcelle er nå tilgjengelige til priser fra ca kr. Det kan være aktuelt med en støtte på kr pr bil, begrenset til 30 biler. Kostnadsramme: Finansiering: Støtte kr til 30 biler: 3 mill. kr Akershus fylkeskommune 1,5 mill. kr, Klimasats 1,5 mill. kr

161 Tiltak 3: Støtte til hurtigladestasjoner langs fylkesveiene Enova har en støtteordning for å styrke ladeinfrastruktur langs de nasjonale transportrutene. I tråd med tidligere vedtak (bl.a. fylkestingsvedtak ) foreslår fylkesrådmannen å søke Klimasats-midler for å etablere hurtigladestasjoner langs fylkesveier med høy trafikktetthet. Dette vil sikre kontinuitet i prioriterte korridorer (ATP) i regionen, og bidra til økt elbil-rekkevidde i tråd med miljøfondets tilskuddsordning som skal bidra til styrket hurtiglade-infrastruktur langs fylkesveiene i Akershus. Årets miljøfond-tildeling vil gi begrenset støtte til hurtigladere da fondet skal sikre spredning over satsingsområdene. Kostnad for hurtiglader er relativt stor i forhold til fleksilader/ normallader, med pris rundt 1,2 mill. kr pr ladestasjon. Enova støttekriterier vil bli lagt til grunn. Det legges opp til et bidrag på inntil 20 % av tiltakskostnaden for fylkeskommunen og 40 % for Klimasats, og utbygger-andel på minst 40 %. Ved Klimasats-støtte vil det bli vurdert opprettet en egen utlysning for 10 ladestasjoner. Kostnadsramme: Finansiering: Støttesum for 10 ladestasjoner: 7,2 mill. kr Akershus fylkeskommune: 2,4 mill. kr, Klimasats: 4,8 mill. kr Tiltak 4: Støtte til reduksjon av metangassutslipp fra avfallsdeponier I Klima- og energihandlingspakke for Osloregionen (fylkestingsvedtak 2005) vurderes tiltak for å redusere metanutslipp fra deponier, som de mest kost-effektive for avfallssektoren. I fylket slipper nedlagte deponier ut betydelige mengder metan. fra Deponi-utslipp går ned over tid, såkostnadseffektiviteten er høy ved forsert tiltaksgjennomføring. Det er gitt støtte til deponitiltak fra miljøfondet i to runder. Fortsatt er det stort potensial for utslippsreduksjon fra Akershus-deponier. På grunn av begrensede ressurser i årets miljøfond-utlysning, foreslår fylkesrådmannen å søke om ytterligere finansiering for å styrke satsingsområdet. Det er aktuelt å etablere en tilskuddsordning i samarbeid med Fylkesmannen, etter samme modell som tidligere. Erfaringsmessig varierer tiltakskostnad mellom kr og flere millioner kroner. Det legges opp til et fylkeskommunalt bidrag på inntil 10 % av tiltakskostnad og 40 % fra Klimasats, mens utbygger vil måtte bekoste minst 50 %. Kostnadsramme: Finansiering: Støttesum 4 millioner kroner til minst 5 tiltak Akershus Fylkeskommune: kr, Klimasats 3,2 millioner Tiltak 5: Støtte til energieffektivisering i kommunal bygningsmasse Miljøfondet har i noen år støttet Akershus-kommuner som vil redusere energibruk i egen bygningsmasse gjennom ordningen EPC (Kontraktfestet energisparing, Energy Performance Contracting). Her dekker fylkeskommunen rådgivning for kommunens første EPC-kontrakt, frem til kontrakt om gjennomføring av energitiltak er ferdigforhandlet. Kommunen vil så bekoste nye EPC-kontrakter. Dette miljøfond-tiltaket er under avvikling, med godt resultat. Til nå er 6 EPCtilbud godtatt med gjennomsnittlig energigevinst 35,5 %. EPC-tilbudene omfatter m 2 gulvareal med førforbruk 85 mill. kwh/år, og vel 30 mill. kwh innspart. Anslagsvis utløses investeringer pr kommune på rundt 20 mill. kr. Det fylkeskommunale bidraget pr kontrakt er rundt kr, mens intern, kommunal ressursbruk varierer rundt kr. Fylkesrådmannen foreslår å videreføre ordningen etter dagens modell. Kostnadsramme: Finansiering: Støttesum 3,0 millioner kroner for tiltak i minst 10 kommuner Akershus Fylkeskommune: kr, Klimasats kr

162 Støtte til samarbeidstiltak Det vil kunne være behov for at fylkeskommunen går inn med støtte til søknader initiert av andre fylkeskommuner/kommuner. Dette vil være relevant der søknadene omhandler tiltak som styrker Akershus fylkeskommunes gjennomføring av gjeldende klima- og energiplan og hydrogensatsingen. Tiltak som foreslås prioritert med disponering i tilskuddsordning for by- og tettstedssatsingen Ved å supplere tilskuddsordningen med en støtteordning for klimatiltak i by vil kommunene få muligheten til å spisse og konkretisere tiltak til særlig klimavennlige mulighetsstudier/ planvisjoner og kartlegge potensiale for klimagassreduksjon gjennom areal- og transportplanlegging. Tilskuddsordningen for by- og tettstedssatsingen vil ved utløsing av statlige midler til tiltak i by- og tettstedssatsingen kunne styrke klimahensyn utviklingen av attraktive, bærekraftige og innovative byer og tettsteder. Tiltak som foreslås prioritert med disponering i budsjettet til Sykkelstrategien Fylkeskommunen ønsker å opprette en søknadsordning for mindre tiltak knyttet til: innfartsparkering for sykkel, sykkelparkering for offentlige bygg, ulike infrastruktur- og mobilitetstiltak samt informasjons- og motivasjonskampanjer. Dette er tiltak det i dag er avsatt begrensede ressurser til i budsjettet (ca kroner). Søknadsfristen er allerede 23. juni 2016, og fylkesrådmannen anbefaler derfor at bevilgning for hvert enkelt tiltak legges frem for politisk behandling i etterkant av eventuelle tilsagn. Saksbehandler: Gerd Jacobsen Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann

163 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 40/16 Hovedutvalg for plan, næring og miljø Nettverk for grønn verdiskaping og reduserte klimagassutslipp. Forslag til vedtak 1. Akershus fylkeskommune søker Klimasats 2016 om støtte til et forprosjekt for å vurdere aktuelle nettverk for næringslivet og offentlige virksomheter med fokus på grønn verdiskaping og reduksjon av klimagassutslipp. 2. Forprosjektet skal se på: Hvilke muligheter som ligger i de nettverkene som allerede finnes i regionene, om det er mulig å få til samarbeid med og/eller utvikle eksisterende nettverk, eller om det bør opprettes nye. Finansiering av deltakelse i, eller opprettelse av et slikt nettverk. Om saken Fylkestinget vedtok i desember 2015 at Akershus fylkeskommune skal bidra til å bygge nettverk med regionens næringsliv og offentlige virksomheter som ønsker å fremme grønn verdiskaping og redusere sine klimagassutslipp, for eksempel etter modellen av Klimapartnere i Agder og i Hordaland. Akershus fylkeskommune mottok i desember 2015 en søknad fra Norsk klimastiftelse om midler til et forprosjekt for om mulig å etablere Klimapartnere i Akershus. I mars 2016 mottok fylkeskommunen informasjon om Klimasats Dette er en tilskuddsordning fra Miljødirektoratet på kr. 100 mill. til tiltak for å redusere klimagassutslipp, som kommuner og fylkeskommuner kan søke støtte fra. Tiltakene det søkes støtte til, skal være politisk forankret. En av søkekategoriene er «Interkommunale nettverk for kompetanseheving og erfaringsdeling». I mai vedtok fylkesutvalget planprogram for Regional plan for klima og energi. Et av satsingsområdene er «Samarbeid og kompetanse», og den regionale planen skal konkretisere oppfølging av bl.a. dette satsingsområdet i handlingsprogrammet. Klimapartnere er et offentlig privat samarbeid som har fokus på reduksjon av klimagassutslipp og utvikling av grønne varer og tjenester. Klimapartnere ble etablert i Agder i 2009, og er senere etablert i Hordaland (2010) og i Troms (2016). De har et mål om «Klimapartnere» som et nasjonalt nettverk. Klimapartner Agder har i dag 46 medlemmer med

164 over ansatte. Medlemmene er fordelt på bedrifter (28), utdanningsmiljø (1), forskningsmiljøer (2) og organisasjoner og offentlige aktører (12). Medlemmene får tilgang til nettverk som bidrar til å redusere klimagassutslipp og mottar kunnskapsnotat om aktuelle tema. Medlemmene får også invitasjon til møter og seminar med politisk deltakelse og eksterne foredragsholder, og de får råd i forbindelse med miljøsertifisering og klimafotavtrykk. Hvert år utarbeides det klimaregnskap for hele nettverket. Det viser at Klimapartnere Agder siden oppstarten har redusert klimagassutslippene med 38 %. Medlemmene undertegner en forpliktende avtale og betaler en årlig medlemskontingent (kr ,- kr ,-). De forplikter seg også til å utarbeide en årlig rapport om egne klimagassutslipp og å lage planer og gjøre tiltak for å redusere klimagassutslipp. Medlemmene må være i gang med, eller ha gjennomført, miljøsertifisering (Miljøfyrtårn eller ISO ), delta på partnerarrangement med representanter fra toppledelsen og utvikle produkter eller tjenester som har fokus på å redusere klimagassutslipp. Aust-Agder fylkeskommune har vært Klimapartnere Agders prosjekteier siden oppstarten i Det har vært ansatt en prosjektleder i 50 % stilling, og driften er finansiert med medlemskontingent, støtte fra fylkeskommunene, næringsmidler og RUP Agder. Klimapartnere Agder er nå inne i en ny prosjektperiode der lederstillingen er utvidet til 100 %, og der det innen utgangen av 2017 skal være etablert en ny organisering som ikke er i fylkeskommunal regi. Det finnes allerede to nettverk i hovedstadsregionen som har fokus på grønn verdiskaping og klimagassreduksjon, men med noe ulik målsetting; OREEC og «Næring for klima». Akershus fylkeskommune er medlem av Oslo renewable energy and environment cluster (OREEC). Dette er Osloregionens nettverk innen fornybar energi og miljøteknologi, og ble etablert i 2006 som del av Kunnskapsbyen Lillestrøm. Nettverket har som mål at norske virksomheter skal være verdensledende innen fornybar energi og miljøteknologi. Nettverket jobber på fire områder med et internasjonalt perspektiv: fossilfri transport, energieffektivisering og bærekraftige bygg, avfall og ressursutnyttelse samt energiproduksjon og distribusjon. Arbeidet er basert på et samarbeid mellom næringsliv, myndigheter og utdanningsog forskningssektoren. Nettverket har 80 medlemmer fordelt på bedrifter (52), utdanningsmiljøer (6), forskningsmiljøer (2) og organisasjoner og offentlige aktører (11). Medlemmene betaler en medlemskontingent fra kr. 5000,-. De får da tilgang på nettverk som styrker konkurranseevnen og gir internasjonale forretningsmuligheter og kan holde seg oppdatert gjennom nettsiden, sosiale medier og nyhetsbrev. OREEC er i hovedsak finansiert via prosjektmidler fra Forskningsrådet, EUs 7.rammeprogram, Interreg og Akershus fylkeskommune. I 2015 var OREEC engasjert i 16 prosjekter fordelt på de fire områdene. Omsetningen var på kr.10 mill., der internasjonale prosjekter stod for 60 % av den totale omsetningen. Det er ansatt en daglig leder i 50 % stilling, og syv ansatte jobber med de ulike prosjektene. Oslo kommune har etablert et eget klimasamarbeid mellom kommunen og virksomheter i Osloregionen - Næring for klima. Dette er et av virkemidlene for at Oslo kommune skal nå sitt mål om å bli nullutslippsby innen «Næring for klima» er et møtested mellom Oslo kommune og virksomheter i hovedstaden. Her kan kommunen og bedrifter utveksle erfaringer om klimaprosjekter, spre informasjon om støtteordninger og tiltak, og videreutvikle virkemidler for klimakutt. Medlemmene forplikter seg til å bidra til å oppnå Oslos klimamål ved å undertegne en intensjonsavtale. De må gjennomføre konkrete klimatiltak i egen bedrift, rapportere årlig om tiltakene og klimaeffekten og delta aktivt i nettverket. Medlemmene får mulighet til å presentere egne klimatiltak på seminarer, i statusrapporten og på nettsiden til «Næring for klima». Medlemmene får også informasjon om hvordan kommunen tilrettelegger for en klimavennlig hovedstad, og vil være en kanal for virksomhetene til å diskutere og formidle hindringer og muligheter for å komme videre i klimaarbeidet. «Næring for klima» har

165 ca. 70 medlemmer. De fordeler seg på bransjekategoriene gründere, transport og logistikk, bygg, konsulent, handle og service, IKT, bank og forsikring, interesse- og bransjeorganisasjoner, utdanning og forskning, energi, kultur og turisme og merkeordninger. Det betales ikke medlemskontingent for å delta i nettverket. Årlig gis det ut en statusrapport som bygger på en spørreundersøkelse til medlemmene. Der rapporteres det på grønn omsetning, mål og handlingsplaner, operasjonalisering og rapportering og faktisk reduksjon av klimagassutslipp. Det gis ikke en samlet framstilling av klimatallene, på grunn av at virksomhetene er så ulike og de innleverte tallene er for ulike områder. Vurderinger Planprogram for regional plan for klima og energi i Akershus ble vedtatt i 2.mai 2016, og arbeidet med den regionale planen er i gang. Den er planlagt vedtatt innen utgangen av I gjeldende temaplan, Klima- og energiplan Akershus , er ambisjonen at Akershus skal være et klimapolitisk foregangsfylke og en internasjonal foregangsregion med langsiktig bærekraft. For å innfri ambisjonen skal Akershus redusere sine klimagassutslipp med 50 prosent sammenlignet med 1991 innen Det forventes ikke at ambisjonene reduseres i den regionale planen. For å nå dette målet, beskriver planprogrammet at det skal jobbes innen ulike satsingsområder. Et av dem er «Samarbeid og kompetanse». Et samarbeid med næringslivet og offentlige virksomheter er en konkretisering av et slikt samarbeidsområde. Oslo kommune har etablert «Næring for klima» som et virkemiddel i sitt arbeid med å redusere klimagassutslippet. «Klimapartnere» i Agder, Hordaland og Troms er nettverk som har lignende formål. Akershus fylkeskommune er medlem i OREEC som har som mål at norske virksomheter skal være verdensledende innen fornybar energi og miljøteknologi. Forskjellen på disse nettverkene er bl.a. at der «Klimapartnere» og «Næring for klima» jobber mer introvert med virksomhetenes klimafotavtrykk, med bl.a. årlige klimagassregnskap, jobber OREEC mer ekstrovert med produktutvikling innen energi og miljøteknologi. «Klimapartnere» og «Næring for klima» stiller varierende krav til om medlemmene skal være miljøsertifisert. Det stilles ikke slike krav til medlemmene i OREEC. Det finne også andre typer nettverk eller aktører som grenser opp mot de nettverkene som er beskrevet, og som bør tas med i vurderingen. Zero Emission Resource Organisation (ZERO) er en uavhengig, ideell stiftelse som jobber for å begrense de menneskeskapte klimaendringene og for å møte verdens voksende energietterspørsel uten å skade miljøet. ZERO ble opprettet i 2002, og har i dag rundt 30 ansatte. I omleggingen til ikke-fossile energibærere i transportsektoren har fylkeskommunen store ambisjoner som utviklingsaktør når det gjelder hydrogen som drivstoff. I hovedutvalget for plan, næring og miljø 3/ (sak 2016/502), ble det vedtatt at det skal inngås en samarbeidsavtale mellom fylkeskommunen og Zero som del av dette arbeidet. Et annet poeng som må vurderes i denne sammenhengen, er hvilke arena dette er, og kan være, for kommunenes arbeid med få ned klimagassutslippet, både som offentlig virksomhet, og for næringslivet i kommunene. I de nettverkene som er beskrevet så langt, er det et fåtall av medlemmene som er kommuner. Pr. i dag finnes det ikke noen oversikt over hvilke slike nettverk som finnes i delregionene eller i de enkelte kommunene, og det er heller ikke kunnskap om i hvilke grad kommunene ønsker å delta i et slikt regionalt nettverk. Men det finnes faglige nettverk som kommunene driver for egen del. Klimanettverket i Follo er etablert som del av Follorådet. Et klima og miljønettverk på Nedre Romerike er etablert og et lignende nettverk er i ferd med å etableres på Øvre Romerike. Dette er nettverk som også må ses på i denne sammenhengen.

166 Selv om slike nettverk som er beskrevet har en nytteverdi for arbeidet med å redusere klimagassutslipp, så er det ressurskrevende å drive dem. «Næring for klima» finansieres så vidt fylkesrådmannen vet helt og holdent av Oslo kommune. «Klimapartnere» organiseres litt ulikt fra fylke til fylke. Klimapartnere Agder, som har eksistert lengst, finansieres med medlemskontingent og offentlige midler fra fylkeskommunene ut Da skal de skal ha bygd opp en ny organisasjon som ikke er i fylkeskommunal regi. OREEC finansieres i all hovedsak med prosjektmidler. Akershus fylkeskommune som medlem i OREEC har en mulighet til å bidra til å utvikle OREEC til å fokusere mer på medlemmenes klimagassutslipp. Men spørsmålet er om det er det dette nettverket skal bruke ressursene på. «Næring for klima» eies og drives av Oslo kommune. Det er mulig at Akershus fylkeskommune, kommunene i regionen og næringsvirksomheter i Akershus kan bli medlemmer her. Men skal fylkeskommunen bidra i dette arbeidet, må det være avklart at det er mulig, og at det har en klar hensikt i tråd med gjeldende mål for arbeidet med å redusere klimagassutslipp. Fylkesrådmannen ser at et nettverk for næringslivet og offentlige virksomheter med fokus på grønn verdiskaping og reduksjon av klimagasser kan være et virkemiddel i arbeidet med redusere klimagassutslippene i regionen vår. Men det er viktig at dette ses i sammenheng med arbeidet med den regionale planen for klima og energi i Akershus. For å kunne vurdere hvilke av nettverkene som vil fungere best for fylkeskommunen, kommunene og næringsvirksomhetene i fylket, er det behov for mer kunnskap. Fylkesrådmannen anbefaler derfor at det i først omgang utarbeides en søknad til Klimasats 2016 om støtte til et forprosjekt. Det skal se på hvilke muligheter som ligger i de nettverkene som allerede finnes i regionene, om det er mulig å få til samarbeid med og/eller utvikle eksisterende nettverk, eller om det bør opprettes et nytt. Finansiering av deltakelse i eller opprettelse av et slikt nettverk skal også inngå i forprosjektet. Det vurderes også å fremme søknader til Klimasats på andre områder. I den forbindelse vises det til egen sak. Saksbehandler: Solveig Viste Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg som ikke følger notatet

167 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 41/16 Hovedutvalg for plan, næring og miljø /16 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Fylkesutvalg Ny fiskekultiveringsbestemmelse for Akershus Innstilling 1. Det utarbeides en regional kultiveringsbestemmelse for Akershus fylke, i tråd med fylkesrådmannens anbefaling (forvaltningsmosaikk). 2. Friluftslivs- og folkehelseverdier knyttet til fiskekultivering skal ivaretas. Sammendrag Akershus fylkeskommune er fra 2010 myndighet for forvaltningen av innlandsfisk og kan gi tillatelse til utsetting. Det forgår i dag omfattende og uoversiktlig utsetting av ørret i Akershus og Oslo basert på gjeldende kultiveringsplan, utarbeidet av Fylkesmannen i Kultiveringsplanen er ikke i tråd med dagens lovverk. Den foreslås erstattet av en regional bestemmelse for fiskekultivering, hvor innlandsfiskeforvaltningen innarbeides i den økosystembaserte vannforvaltningen. Kultiveringstradisjon, kulturhistorie, fritidsfiskere, grunneiere og lokalt næringsliv skal hensyntas ved en differensiert forvaltningsmodell. Om saken I dag har vi en relativt omfattende fiskeutsettingspraksis i Akershus [1]. Praksisen er udatert i henhold til dagens regelverk, og det må utarbeides en ny regional kultiveringsbestemmelse for Akershus. Ved forvaltningsreformen 2010 ble ansvaret for høstbare fisk- og viltarter overført fra Fylkesmannen til fylkeskommunen, for å styrke fylkeskommunens rolle som utviklingsaktør. Fylkestinget har delegert forvalteransvaret til fylkesrådmann (se delegeringsreglementet). Saken fremmes politisk fordi det er behov for å utarbeide en ny regional kultiveringsbestemmelse som medfører avveiing av interesser mellom lokalt næringsliv og friluftsliv opp mot økosystembasert forvaltning av innlandsfisk. [1] Utsettinger er i hovedsak styrt etter gjeldene kultiveringsplan, utarbeidet i 1996 av Fylkesmannen i Oslo og Akershus (link vedlagt).

168 Akershus og Oslo (Oslomarkas fiskeadministrasjon, OFA 1 ) har 574 utsettingspunkter. Av disse er ca 200 utpekt som særlig gode fiskevann. Det settes årlig ut omlag ørret hvor tilnærmet alle er tillatt etter gjeldene kultiveringsplan. Det selges antagelig fiskekort (9000 fra OFA). Gjeldende kultiveringsplan deler opp fylket i ulike fiskekultiveringssoner. Det er ikke lov å flytte fisk mellom disse sonene. Det finnes i dag ett settefiskanlegg i Asker, ett i Oslo (OFA) og ett i Bjørkelangen (dekker to kultiveringssoner). Av praktiske grunner ble det i gjeldene plan lagt opp til at noen utsettinger fikk forhåndsgodkjenning (se tekstboks). En forutsetning var at de som satt ut fisk skulle rapportere før og etter utsetting. Dette har ikke blitt overholdt og vi har i dag liten oversikt og kontroll på utsettingene. Fylkeskommunen forvalter lakse- og innlandsfiskloven hvor 1 sier følgende: Lovens formål er å sikre at naturlige bestander av anadrome laksefisk, innlandsfisk og deres leveområder samt andre ferskvannsorganismer forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens mangfold og produktivitet bevares. Innenfor disse rammer skal loven gi grunnlag for utvikling av bestandene med sikte på økt avkastning, til beste for rettighetshavere og fritidsfiskere. Ifølge 27 skal «Grunneiere og rettighetshavere gjennom frivillige ordninger tilrettelegge for best mulig tilbud om fiske til allmennheten», og også ( 28) «påse at hensiktsmessige tiltak for vern og utvikling av fiskestammer blir organisert og utført på en tilfredsstillende måte for de enkelte vassdrag». Naturmangfoldloven 8-12 beskriver hvordan naturmangfold skal hensyntas, og i vannforskriften er fisk et av flere kvalitetselementer. Kvalitetselementene brukes til å fortelle om vannet er i god eller dårlig økologisk tilstand. Utsatt fisk skal ikke inngå i tilstandsvurderingen. Etter forskrift om utsetting av fisk og andre ferskvannsorganismer for kultiveringsformål 2 er det (etter 2010) ikke lov å sette ut innlandsfisk uten tillatelse fra fylkeskommunen. Miljødirektoratet beskriver nasjonalt mål for forvaltning av høstbare arter slik: Alle bestander som høstes av dyr og planter skal være forvaltet økosystembasert og høstet bærekraftig, slik at artene opptrer i levedyktige bestander innenfor sitt naturlige utbredelsesområde innen Ifølge direktoratet skal fylkeskommunens som forvaltningsmyndighet: 1. Forvalte artene av innlandsfisk som innlandsfiskeforskriften 2 tillater fiske etter. 2. Ivareta hensynet til lokale bestander ved gjennomføring av vassdragstiltak og kultivering av innlandsfisk og i regional areal- og transportplanlegging. 3. Integrere forvaltningen av innlandsfisk i den helhetlige vannforvaltningen. Vurderinger Kultivering og forvaltning Kultivering av vann ved å sette ut fisk har lange tradisjoner i Norge og på Østlandet. Hamang Klekkeri (Bærum) er landets eldste klekkeri og ble etablert i Tidligere flyttet man fisk for matauk. Fra midten av 1800-tallet ble fritidsfiske i større grad knyttet til rekreasjon og hygge. I dag løser en stor andel av Akershus innbyggere fiskekort og tar seg en tur i marka for å fiske. 1 Oslomarkas fiskeadministrasjon (OFA) forvalter grunneierrettigheter i både Oslo og Akershus og AFK har per nå ikke oversikt over hvor mye fisk som settes ut hvor

169 Utsetting av fisk alet opp i anlegg (settefisk) har lenge vært ansett som et vellykket tiltak for å bedre fiskestilgang og styrke lokalt næringsliv. På relativt kort tid har imidlertid de faglige vurderingene dreid fra å se på utsetting som en god måte å styrke ørretbestandene på (DN-rapport ), til å foretrekke andre typer kultiveringstiltak som flytting av villfisk, åpning av vandringshindre og tilrettelegging av elvebunn for gyteplasser etc. Med naturmangfoldloven og vannforskriften er det økologiske perspektivet løftet frem. I Akershus har vi en rik fiskefauna. I Øyeren er det funnet 25 fiskearter, men også andre vannforekomster har en rik fiskefauna. Å sette ut fisk kan være skadelig for de naturlige bestandene, særlig for bestander av samme art, fordi den naturlige seleksjonen uteblir. Settefisk har liten genetisk variasjon, alle er avkom etter et lite utvalg voksne fisk. Når settefisk settes ut, er de gjerne større en deres artsfrender i samme årsklasse, og kan konkurrerer ut villfisk i kampen om matfatet. Settefisk har ikke like god overlevelse (på grunn av oppvekst i anlegg) og vil over tid svekke de naturlige bestandene. Utsetting av fisk kan derfor redusere den totale bestanden over tid. Mange vann og elver er påvirket av menneskelig aktivitet gjennom fysiske barrierer. Det kan være dammer, forbygninger etc. Mange av disse bidrar til at den naturlige rekrutteringen av fisk ødelegges. Gjennom vannforvaltningsplanen for vannregion Glomma jobbes det for å redusere/fjerne vandringshindre, tørrlegninger etc, men mange konstruksjoner vil bli stående fordi de bidrar til flomdemping, til drikkevannsforsyning og kraftproduksjon. Dette må hensyntas når vi skal vurdere om det skal settes ut fisk eller ikke. Mulige alternativer Gjeldende kultiveringsplan er ikke i tråd med gjeldende lovverk (naturmangfoldloven, lakse- og innlandsfiskeloven, og vannforskriften). Derfor vil kultiveringspraksisen måtte dreies fra fiskeutsetting til habitatforbedringer (forbedre fiskens naturlige miljø), samtidig som det tas hensyn til kulturhistorie, tradisjon, fritidsfiskere, grunneiere og lokalt næringsliv. Det statlige lovverket er rettet mot anadrom laksefisk (ørret, laks og røye som vandrer mellom ferskvann og saltvann) og ikke mot forhold knyttet til innlandsfisk. Utsetting av fisk bidrar til økt friluftsliv, bedre folkehelse og lokal næringsvirksomhet da man tilnærmet alltid får fisk. I noen vann har den lokale rettighetshaveren innført fiskegaranti. Dette øker omsetning, aktivitet og behovet for utsetting av fisk. I Akershus avsettes årlig rundt kroner til offentlig kalking av vannforekomster (i regi av Fylkesmannen). Dette for å motvirke forsuring på grunn av langtransportert forurensing og derved opprettholde gode fiskebestander og dermed tilbud for friluftslivet. For å integrere de ulike interessene (kulturhistorie, tradisjon, fritidsfiskere, grunneiere og lokalt næringsliv) i arbeidet med innlandsfiskeforvaltningen, er det behov for å konkretisere betydningen av siste del av 1 lakse- og innlandsfiskloven. Innenfor disse rammer skal loven gi grunnlag for utvikling av bestandene med sikte på økt avkastning, til beste for rettighetshavere og fritidsfiskere. Rammene det siktes til sier at vi skal ivareta hensynet til lokale bestander, høste bærekraftig og i samsvar med naturmangfoldloven, slik at naturens mangfold og produktivitet bevares. Vi må balansere dette opp mot økt avkastning, til beste for rettighetshavere og fritidsfiskere og i den forbindelse må det gjøres noen regionale tilpasninger. Her kan tre alternative, regionale forvaltningsmodeller være aktuelle: 1. Forvaltningsmosaikk a. Områder med utsettingsforbud Utsettingsforbud i sårbare områder med behov for tiltak for å oppnå god økologisk vannkvalitet, områder hvor lokale bestander er av betydning og fiskesamfunnet er komplekst etc.

170 b. Områder med søknadsbasert forvaltning Søknadsbasert forvaltning i områder med potensial for god, naturlig rekruttering og god vannkvalitet. Her vil andre kultiveringstiltak vil bli anbefalt, men utsetting kan supplere disse dersom dette vurderes som forsvarlig c. Områder hvor dagens praksis videreføres Videreføring av dagens praksis (tilnærmet lik) i områder med manglende naturlig rekruttering, stor friluftslivsverdi og begrenset mulighet for levested-forbedring. Dette vil også være aktuelt i områder med god vannkvalitet og svært høy friluftslivsverdi, dvs. høyt fiskepress, og dessuten i kalka vann med høy friluftslivsverdi. Det vil her bli lagt opp til fylkeskommunal avgrensning av de tre område-typene i samarbeid med rettighetshavere, kommuner, Fylkesmannen og vannområdene i Akershus, og i tillegg Oslo kommune. Gjeldende praksis med forbud mot å flytte fisk mellom fiskekultiveringssoner vil bli videreført. 2. Søknadsbasert forvaltning Alle med ønske om å sette ut fisk må søke fylkeskommunen; individuell søknadsbehandling. Dette vil være svært ressurskrevende med tanke på antall utsettinger som gjennomføres i dag. Dette vil også skape usikkerhet bland rettighetshavere og antagelig ikke bidra til et godt samarbeid. 3. Videreføring av dagens praksis Ved å videreføre dagens praksis ivaretar vi ikke vår rolle som innlandsfiskeforvalter i tråd med lovverket, vi knytter ikke forvaltningen opp mot vannforvaltningen og vi ivaretar ikke vår rolle som regional utviklingsaktør. Fylkesrådmannen ser viktigheten av integrere innlandsfiskeforvaltningen i vannforvaltningen og dermed øke fokuset på økosystembasert forvalting i tråd med nasjonale føringer. Det er behov for å ta vare på de sårbare vassdragene i Akershus. Som regional utviklingsaktør er det også viktig å ivareta kulturhistorie, kultiveringstradisjon, fritidsfiskere, grunneiere og lokalt næringsliv. Hvis fylkeskommunen ønsker å opprettholde dagens tilgang på fisk i vann og vassdrag, vil det antagelig være nødvendig å fortsette å sette ut fisk i fylket. Vi vet at fiskepresset er stort i mange områder og at dette vil fortsette i lys av den befolkningsveksten vi må ta høyde for i mange år framover. Fylkesrådmannen anbefaler derfor at det gis tilslutning til forvaltningsmodell 1. forvaltningsmosaikk. Saksbehandler: Anja Winger Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann

171 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 42/16 Hovedutvalg for plan, næring og miljø Søknad - Økologisk mat i storhusholdninger (ØQ-prosjektet) Forslag til vedtak 1. Hovedutvalget innvilger inntil kr ,- til prosjektet ØQ Foregangsfylker for økt forbruk av økologisk mat i storhusholdninger i 2016 o Prosjektet belastes ansvar Om saken ØQ økologisk mat i storhusholdninger (Oslo, Akershus og Oslo) er et av seks nasjonale foregangsfylkeprosjekter. ØQ tilrettelegger for økt forbruk av økologisk mat gjennom nettverk, relasjonsbygging og synliggjøring av satsingen. ØQ tilrettelegger også for økt forbruk av økologisk mat gjennom konseptet En bærekraftig meny, og kjøp av veiledningstjenester av DebioInfo (Debio har som hovedoppgave å kontrollere og godkjenne økologiske produksjoner i Norge. I tillegg har Debio de siste årene gjennomført flere vellykkede utviklingsprosjekt, blant annet med å utvikle og synliggjøre serveringsmerkene. For å tydelig kunne skille Debios oppgaver og gjøre de ulike tilbudene mer tilgjengelig, har det i 2015 blitt opprettet et "nonprofit" selskap, Debio Info. Debio Info skal primært fokusere på utviklingsprosjekt og informasjonsarbeid, og ett av prosjektene vil være koordinering av veiledningstjenesten for bærekraftige og økologiske menyer i storhusholdninger). Prosjektets styringsgruppe har i 2015 bestått av representanter fra Østfold fylkeskommune, fylkesmannsembetene i Østfold og i Oslo og Akershus samt en representant fra Akershus bondelag. Østfold fylkeskommune har årlig støttet prosjektet med kr ,-. Fram til 2014 var prosjektet operativt knyttet til Fylkesmannen. ØQ er fremdeles tett knyttet til Fylkesmannen, men kurs- og veiledningstilbud blir utført av DebioInfo. ØQ har fått oppdraget som nasjonal koordinator for alle aktiviteter knyttet til økologisk mat i storhusholdninger fra Det er et mål å stimulere til velfungerende verdikjeder for økologiske produkter som kan produseres i Norge. I arbeidet for å nå dette har fylkesmannsembetene en spesiell rolle. Fylkene har et spesielt ansvar for utviklingen innen sitt innsatsområde, og for å formidle kunnskap og erfaringer til andre. På et overordnet nivå skal dette arbeidet bidra til at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruk er økologisk i 2020, jf. Stortingsmeldingen "Velkommen til bords" Meld.St. 9 ( ). ØQ har planlagt følgende tiltak i prosjektperioden:

172 Vurderinger 1. Videreutvikle et nasjonalt permanent veiledningstilbud til storhusholdninger 2. Kartlegging av igangsatte prosjekter/satsinger samt behov for mat- og miljøveiledning 3. Skape møteplasser og etablere møtearenaer for samarbeidspartnere og målgrupper 4. Kompetanseoverføring til andre aktører 5. Tilby kurs, veiledning og studieturer gjennom DebioInfo 6. Videreutdanne mat- og miljøveiledere gjennom DebioInfo 7. Informasjon, kunnskap og inspirasjon gjennom informasjonsmateriell, ØQs internettside og Facebook-side Akershus fylkeskommune deltar i Regionalt bygdeutviklingsprogram sammen med Fylkesmannen i Oslo og Akershus, fylkets kommuner, og næringsorganisasjonene og Innovasjon Norge. Prosjektet treffer ikke helt i forhold til de mål som er nedfelt i Regional plan for innovasjon og nyskaping, men prosjektet kan støttes på bakgrunn av fylkeskommunens engasjement i partnerskapet for regional bygdeutvikling, og programmets næringsprogram som blant annet slår fast at partnerskapet skal jobbe for at 15 % av forbruket av matvarer skal være økologisk. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen stiller seg positiv til søknaden, og innstiller til positivt vedtak. Saksbehandler: Arild Klingsheim Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg som ikke følger saken ØQ-søknad ØQ budsjett ØQ mål, strategi og tiltaksplan

173 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 37/16 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 43/16 Hovedutvalg for plan, næring og miljø Fylkesutvalg Søknad om tilskudd til drift av MS Øyeren 2016 Forslag til vedtak 1. Akershus fylkeskommune bevilger inntil kr til drift av MS Øyeren i Det kan utbetales kr før sesongstart med mulighet for utbetaling av ytterligere kr ved sesongavslutning når regnskap foreligger. 3. Det forutsettes at både nabokommuner og aksjonærer bidrar med driftsmidler i Salg og markedsføringen av MS Øyeren videreføres i samarbeid med Visit Romerike og Akershus Reiselivsråd gjennom etablerte digitale kanaler. 5. Øyeren Båtservice AS bes utarbeide forslag til en 3-årig drifts- og finansieringsplan for MS Øyeren med virkning fra 2017 hvor offentlige og private aktører i området involveres. 6. Midlene belastes ansvar innsatsmidler reiseliv. Om saken Bakgrunn og historikk Turistbåten MS Øyeren har i 25 år gått i trafikk om sommeren på innsjøen Øyeren. Båten eies av Øyeren Båtservice AS. Dette er et selskap som eies av Fet og Enebakk kommune, lokalt næringsliv, Fetsund lenser og flere privatpersoner. Øyeren Båtservice AS har driftsansvaret for båten, og har søkt fylkeskommunen om kr til å sikre driftsgrunnlaget for sommersesongen : Akershus fylkeskommune fikk i 2011 forespørsel om å bistå med kr til oppgradering og investering i båten MS Øyeren. Oppgradering av båten for kr var en nødvendig minimumsløsning for å kunne holde båten i fortsatt trafikk. Tilsvarende søknad ble sendt til Fet, Sørum, Skedsmo og Rælingen kommune i tillegg til næringsdrivende i regionen. Akershus fylkeskommune avslo søknaden administrativt med den

174 begrunnelse at tilskuddsmidler til reiseliv ikke prioriterer investeringer. Søknaden hadde på forhånd blitt vurdert i avdeling for kultur, folkehelse og friluftsliv med samme konklusjon. Resultatet ble at Øyeren Båtservice gjennomførte et nytt låneopptak og en økt kredittramme på til sammen 1.9 millioner kr. En forutsetning for at det var mulig å sette båten i drift igjen var at Øyeren Båtservice AS var i stand til å betale de nødvendige renteutgiftene årlig på kr : I 2014 mottok fylkeskommunen en søknad fra Fetsund lenser om midler til et utviklings- og nettverksprosjekt fra Fetsund lenser, MS Øyeren og Gansvika kro og opplevelser. Prosjektet fikk innvilget kr av totalt kr til: Konsept og videre produktutvikling spesielt rettet mot bedriftsmarkedet. Produktene skulle være bookbare på nett. Reiseplanleggingen av båten skulle i større grad være nettbasert gjennom bruk av VisitOslo og Akershus reiselivsråd. Prosjekt skulle samarbeide nært med Visit Romerike og Akershus reiselivsråd om felles markedsføring, profilering og synliggjøring av produktene. 2015: I 2015 mottok fylkeskommunen i juni en hastesøknad fra Fet kommune om driftsstøtte til MS Øyeren for sommersesongen. Båten hadde i forkant av dette blitt forsøkt solgt, men det fantes ingen kjøpere. Aksjekapitalen i selskapet var tapt. MS Øyern ble imidlertid klargjort for drift for sesongen. Gansvika Restaurant og Kro påtok seg ansvaret for driften i 2015 mot at de beholdt billettinntektene. Avtalen inkluderte at Gangsvika ikke skulle dekke finanskostnadene herunder rentekostnader på kr Fet kommune hastebevilget kr og søkte fylkeskommunen om kr for å sikre driften for sommersesongen Fylkeskommunen bevilget kr Selskapet mottok dermed til sammen kr i offentlig støtte i Søknad fra Øyeren Båtservice AS for 2016: Omlegging av driften, større grad av bedriftskunder og nettbaserte løsninger gjennom onlinebooking bl.a. gjennom Visit Oslo og Akershus Reiselivsråd har gitt resultater. Styret i MS Øyeren mener at de driftsendringene som er gjennomført er årsaken til at 2015 resultatet er tilfredsstillende og bedre enn tidligere år. Båt tilbudet omfatter både guidede charterturer i tillegg til båtturer om søndagene i sommersesongen (2 avganger pr. søndag) fra Lillestrøm i tillegg til kombinerte buss og båtturer til Tertitten og Fetsund Lenser. Tilbudet binder sammen kultur og naturopplevelser i Nord Europas største ferskvannsdelta. For sommersesongen 2016 er det etablert kontakt og samarbeid med 3 cruisebåter (Fred Olsen) som er interessert i å lage pakkeløsninger med MS Øyeren, Fetsund Lenser og Aurskog Hølandsbanen. I tillegg til at tilbudet skal være tilgjengelig for lokalbefolkningen og tilreisende turister gjennomføres det også undervisningsturer for 8. og 9. trinns elever fra skolene i området. Det er søkt om midler fra berørte kommuner og Fylkesmannen til dette, noe som også er med å sikre det økonomiske grunnlaget for sesongen. Inntil båtselskapet lykkes med å inngå langsiktige avtaler med kommersielle aktører vil likviditeten i selskapet være meget stram. Selskapet er i dag avhengig av forhåndsfakturering av kunder for å skaffe midler til klargjøring, vedlikehold, sjøsetting forsikringer m.m. Endret konsept 2016: Økonomisk situasjon:

175 Etter bevilgningen fra fylkeskommunen til utviklingsprosjektet i 2014 og driftsstøtte i 2015 har driften og seilingsmønstret blitt lagt om. I 2016 skal selskapet Øyeren Båtservice AS selv stå for driften. Søker opplyser at det hittil i år er solgt bra med charterturer fra 20. mai og fremover i sesongen, noe som gir et sikrere inntekstgrunnlag. Markedet og interessen for båtturer på Nordre Øyeren er økende. Samtidig er kostnadskontrollen sterkere. Styret følger nå driften tett. Regnskapet for 2015 viser at MS Øyeren gjennom selskapet Øyeren Båtservice AS har et langsiktig lån (Trøgstad Sparebank) på nærmere kr.1.9 millioner og en egenkapital (balanseført verdi) på kr , dvs. en negativ egenkapital på over kr Resultatregnskapet viser et negativt årsresultat på kr Det er imidlertid resultat forbedring på over kr fra 2014 til Selskapet er i forhandlinger med banken om lavere rentesats og avdragsfrihet. Øyeren Båtservice AS har søkt om driftsmidler fra kommunene i området samt hoteller og annet næringsliv. Foreløpig er det bare Fet kommune som har gitt positivt tilsagn med en bevilgning nå på kr og en opsjon på ytterligere kr etter sesongavslutning. Vurderinger Akershus fylkeskommune har i sin reiselivsstrategi for en rolle i bl.a. å være en pådriver for utviklingsprosjekter for fellesskapet for å bidra til reiselivsmessig infrastruktur. Reiselivsmessig infrastruktur er definert som både stedlig og reiselivsmessig infrastruktur. Strategiske innsatsområder i reiselivsstrategien er produktutvikling og produktpakking hvor mulighetene i Akershus først og fremst ligger i å utvikle flere sammensatte produkter (helhetlige opplevelser) som øker fylkets attraksjonskraft. MS Øyeren er nå rustet opp til å kunne gi både et transport og opplevelsestilbud som sammen med besøk hos andre kultur og reiselivsaktører rundt Øyeren (mat, kultur og naturopplevelser) gir nye reiselivsprodukter og helhetlige opplevelser. Videreutvikling av Fetsund Lenser og naturreservatet Nordre Øyeren som «Mulighetenes arena» er et viktig prosjekt for Akershus fylkeskommune. Tilgang til båttransport står sentralt i dette. Fetsund Lenser hadde bl.a. en økning på 3000 besøkende i Driften av MS Øyeren er i stor grad lagt om fra individuelt reisende med lokal påmelding til bedrifts- og gruppereiser gjennom online booking og tilbudene annonseres gjennom Akershus reiselivsråd og VisitOslo sine nettsteder. Fylkesrådmannen mener at det i de nærmeste årene sannsynligvis vil være behov for noe offentlig delfinansiering av driften. Den økonomiske situasjonen er alvorlig og lånegjelden må betjenes. Kommende sommersesong kan kanskje vise om det gjennom en avtale om lengre nedbetalingsperiode kan være mulig i løpet av 3-5 år å gjøre driften lønnsom og selvfinansierende. Til sammenligning bevilger Akershus fylkeskommune årlig et tilskudd til Skibladner på kr (Indeksreguleres årlig) Akershus fylkeskommune er en av eierne av Skibladner med en svært liten aksjepost. Fylkesrådmannen anbefaler å bevilge kr av det omsøkte beløpet på kr som et tilskudd til MS Øyeren for sommersesongen Fylkeskommunen forutsetter at både aksjonærer og nabokommuner sammen med Fet kommune og Akershus fylkeskommune bidrar til å sikre driften i 2016 og at det for 2017 lages en drifts- og finansieringsplan for en 3-års periode framover. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann

176 Saksbehandler: Janne Svegården Vedlegg 1 Budsjett for MS Øyeren Søknad til kommunene om tilskudd til drift Årsregnskap for MS Øyeren 2015

177 BUDSJETT 2016 ØYEREN Turer Antall Billettpris Belegg Omsetning Timer Sight seeing Lillestrøm 20 kr 166,00 50 % ,00 60 Sight seeing Fetsund Lenser 20 kr 166,00 65 % ,00 70 Timeleie 120 kr 4 000, , Reketurer 5 kr 231,00 80 % ,00 22,5 Tematurer 5 kr 231,00 80 % ,00 22,5 Skoleturer 8 kr 8 000, ,00 32 Salg om bord sn pris 3238 kr 85, ,00 Inntekter drift Båt kr , Støtte fra Kommune/Fylke ,00 Sponsorer Aksjetegning Støtteintekter kr ,00 Kostnader Antall Pris Totalt Web-leie , ,00 Forsikringer , ,00 Gebyr skipsregisteret , ,00 Løft av båt , ,00 Klargjøre drev , ,00 Klargjøre maskiner , ,00 Godkjenning av flåter , ,00 Brannsjekk , ,00 Skjenkegebyr , ,00 Vinterlagring , ,00 Strøm vinterlagring , ,00

178 Båtplass Lillestrøm , ,00 Regnskap,revisjon , ,00 Banklån ,00 4,0 % ,24 Kassakreditt ,00 6 % 6 000,00 Betale avdrag Lån - Sikkerhetskurs mannskap , ,00 Gebyrer bank/ post , ,00 Markedsføring , ,00 Oppgradering av Båt etter liste , ,00 Bookingkontor/Administrasjon , ,00 Faste kostnader kr ,24 Variable kostnader pr. kjørt time Pris pr enhet Forbruk Drivstoff kr 12, ,00 Lønn kr 575, ,50 Lønn med 3 om bord kr 785, ,50 UtgifterVisit Oslo 17 % , ,00 Uforutsett utgifter kr 100, ,00 Varekostnad 35 % , ,50 Leie kasse betalingsterminal kr 2 600, ,00 Variable kostnader Kr ,50 Over / underskudd Drift Kr ,26 Potensielt resultat etter tilskudd/støtte Kr ,26

179

180 Komentarer Sightseeing hver Søndag + Lørdager i Juli Sightseeing hver Søndag + Lørdager i Juli Chartertimere, vi hadde 53 i år så dette er realistisk Det er bra med salg på disse turene, 3 må arbeide om bord Verdt å prøve noe nytt Basert på årets tall, snitt omsettning pr pass. Charter drar veldig. Her er det olje+ arbeide Filterskift og Oljeskift, dette bør holde.

181 Denne bør bringes i balanse så fort som mulig 15' pr mnd. Med 1/2 April og August ( forslag)

182

183

184

185

186

187

188

189

190

191

192

193

194

195

196 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg /16 Hovedutvalg for plan, næring og miljø Økonomisk bidrag til gjennomføring av Samarbeidsalliansen Osloregionens profileringsstrategi Forslag til vedtak 1. Akershus fylkeskommune gir sin tilslutning til deltakelse i Oslo Brand Partners, og vil på denne måten bidra til gjennomføringen av Samarbeidsalliansen Osloregionens profileringsstrategi for perioden 2. halvår halvår Akershus fylkeskommune forutsetter at organiseringen av gjennomføringen av profileringsstrategien vurderes på nytt innen utgangen av Vurderingen skal avklare hvordan deltakerne i Oslo Brand Partners (OBP) kommer i direkte interaksjon med de tre organisasjonene i Oslo Brand Alliance (OBA). En slik vurdering må ytterligere klargjøre ansvar, roller i OBA og forholdet mellom OBP og OBA. 3. Akershus fylkeskommune forutsetter at det foretas en evaluering av resultatene av profileringsstrategien. I særlig grad må det vektlegges i hvilken grad en har lykkes i å mobilisere bredt i Osloregionen i forhold til markedsaktiviteter, involvering av regionale aktører, næringsnettverk, klynger og bedrifter. En samlet evaluering skal foreligge ved årsskiftet 2019/20. Akershus fylkeskommune vil på dette grunnlag vurdere videre deltakelse i Oslo Brand Partners våren Akershus fylkeskommunes bidrag forutsettes beregnet ut fra folketallet pr. 1. januar innbyggere. Dette gir følgende tilskudd: for 2016 kr ,-, for 2017/18/19 årlig kr ,- og for 2020 kr ,-. Totalt tilskudd for perioden 1/ /6-2020: kr Tilskuddet dekkes over ansvar internasjonal profilering. Tilskuddet gis under forutsetning av fylkestingets årlige budsjettvedtak. Om saken Samarbeidsalliansen Osloregionen består i dag av 5 fylkeskommuner og 78 kommuner. Akershus fylkeskommune har vært medlem siden organisasjonen ble etablert i desember 2004.

197 Ytterligere informasjon om organisasjonen kan sees på hjemmesiden (åpne hyperkoblingen): Samarbeidsalliansen Osloregionen har helt fra etableringen hatt internasjonal profilering som et av satsingsområdene. I 2013 vedtok Samarbeidsalliansen Osloregionen å utarbeide en profileringsstrategi i samarbeid med Oslo kommune. I mars 2015 behandlet styret i Samarbeidsalliansen Osloregionen forslaget til profileringsstrategi og sendte denne på høring. Akershus fylkeskommune behandlet strategien i hovedutvalg for plan, næring og miljø og fylkesutvalget i mai 2015 sak 89/15. I FU-vedtaket heter det blant annet: 1. Akershus fylkeskommune mener det er viktig med en felles internasjonal profilering av Osloregionen, og er positiv til at det foreligger forslag til en strategi for internasjonal profilering. Det ble videre i vedtaket pekt på viktigheten av at hele regionens kvaliteter blir synliggjort i strategiarbeidet og at det i gjennomføringen måtte sikres involvering og forankring hos medlemmene i Samarbeidsalliansen Osloregionen. I brev, senest 17/2-16, inviterer Samarbeidsalliansen Osloregionen kommunene og fylkeskommunene til å bidra økonomisk til gjennomføringen av profileringsstrategien gjennom å delta i Oslo Brand Partner. Gjennom Oslo Brand Partner skal grunnfinansieringen av arbeidet med profileringsstrategien sikres. Grunnfinansieringen er forutsatt dekket gjennom et frivillig bidrag fra kommunene og fylkeskommunene som er medlem i Samarbeidsalliansen Osloregionen. For 2016 er det foreslått kr 1.- pr innbygger. Fra og med 2017 er dette forutsatt å utgjøre kr. 2.- pr innbygger. Oslo kommune er forutsatt å betale dobbelt, siden kommunen også har fylkeskommunale oppgaver. Nærmere om profileringsstrategien Osloregionen er en av verdens beste storbyregioner. Regionen skårer høyt på en rekke internasjonale sammenligninger, og er også den hovedstadsregionen i Europa med størst vekst. Flere undersøkelser viser imidlertid at dette er lite kjent. Gjennom strategien vil en gjøre Osloregionen mer kjent slik at regionen i større grad kan konkurrere internasjonalt om de beste internasjonale talentene, investeringer, bedriftsetableringer og besøkende. Profileringsstrategien er utarbeidet i et samarbeid mellom Samarbeidsalliansen Osloregionen, Oslo Business Region og VisitOslo. Det ble etablert både en politisk styringsgruppe og administrativ arbeidsgruppe knyttet til arbeidet. Akershus fylkeskommune var representert i begge. Videre ble mange andre regionale og lokale aktører både offentlig og privat sektor trukket inn i arbeidet, vel 1000 personer deltok på ulike måter. Strategiens utgangspunkt er at et hvert sted er en merkevare, uttrykt ved stedets navn og de assosiasjoner og kvaliteter som kan knyttes til dette. I Osloregionens tilfelle, er det i internasjonal sammenheng «Oslo» som er merkevaren. I strategien defineres «Oslo» som en sum av de kvaliteter som kommunene og fylkene i Osloregionen utgjør. I strategien er det foreslått konkrete mål med indikatorer som skal nyttes til å overvåke utviklingen i Osloregionens posisjoneringsarbeid. I strategien foreslås det å knytte dette til følgende 8 områder: Økt internasjonal synlighet og oppmerksomhet Hvordan Osloregionen oppfattes

198 Økt attraktivitet (i følge definerte rangeringer) Flere kunder og besøkende Tiltrekke flere talenter Tiltrekke flere investorer Bedre kvalitet på vertskapstjenester Styrket regional stolthet Mer om strategien kan leses her (åpne hyperkoblingen): Oslo Business Alliance og Oslo Brand Partner Styret i Samarbeidsalliansen Osloregionen vedtok profileringsstrategien i juni I desember 2015 ble det inngått avtale mellom Samarbeidsalliansen Osloregionen, Oslo Business Region og VisitOslo under navnet Oslo Business Alliance. Oslo Business Region er et aksjeselskap 100 % eid av Oslo kommune og er kommunens operative næringsselskap. VisitOslo er et aksjeselskap eid av reiselivsbedrifter og står for markedsføringen av reiselivet i hovedstadsregionen. Oslo Business Alliance vil stå for gjennomføringen av profileringsstrategien. I avtalen blir organisasjonene roller og oppgaver i gjennomføringen av strategien beskrevet. Det er utarbeidet budsjett og handlingsplan for 2016 for Oslo Business Alliance. Disse er behandlet i hvert av styrene i de tre organisasjonene som inngår i Oslo Business Alliance. Styret i Samarbeidsalliansen Osloregionen behandlet budsjett og handlingsplan for Oslo Business Alliance for 2016 i sitt møte i februar Budsjettet for 2016 er foreløpig på kr.4,0 millioner. Oslo kommune har i alt bevilget kr. 3,3 millioner kr for inneværende år. Det er videre et forsiktig anslag på kr ,- fra andre kommuner og fylkeskommuner i De kommuner og fylkeskommuner som innvilger støtte til gjennomføringen av profileringsstrategien, vil inngå i Oslo Brand Partner. Samarbeidsalliansen Osloregionen vil forvalte midlene på vegne av deltakerne i Oslo Brand partner gjennom sine ordinære styrende organer. Arbeidsdeling i Oslo Business Alliance: VisitOslo og Oslo Business region er ansvarlig for markedsføringsaktiviteter inklusiv utarbeidelse av verktøykasse, webside, gjennomføring av konkrete markedsføringsprosjekter, måling/overvåkning. Samarbeidsalliansen Osloregionen ansvarlig for forankring og nettverksbygging mot kommuner og fylkeskommuner, promotering av strategien og merkevarefilter overfor kommuner, fylkeskommuner og næringsklynger, prosjekt om verskapsfunksjoner. Aktiviteter: Etablere kunnskapsbank, mål og måleverktøy Etablere og utvikle felles verktøykasse (kommunikasjonshjelpemidler) som gjøres tilgjengelig for alle som er med å finansiere arbeidet. Arrangementsservice styrke kompetansen rundt - og øke effekten av - arrangementer i regionen mht. internasjonal profilering (dette skal utredes i 2016 og vil ikke være på plass før 2017)

199 Promotering/opplæring i merkevarefilter sørge for at viktige aktører forteller «den samme «fortellingen» om regionen internasjonalt for å øke effekten ressurser til internasjonal profilering. Etablere arenaer for involvering og deling for å sikre størst mulig grad av samordning forankring av arbeidet hos aktørene som er med. Gjennomføre strategiske markedsføringsprosjekter som setter regionen «på kartet» overfor viktige internasjonale målgrupper. Dette vil være det aller viktigste, og skal være en driver i utviklingen av de andre punktene over. I styremøtet i Samarbeidsalliansen Osloregionen 5. februar 2016 ble det også behandlet en sak om etablering av en egen faggruppe i Osloregionen for profilering, verdiskapning og kompetanse. Formålet med gruppen er bl.a. å sørge for innspill til profileringsprosjekter og tiltak fra hele Osloregionen, samt sørge for løpende informasjon om fremdriften i arbeidet med å styrke Osloregionens internasjonale posisjon. Vurderinger Det har vært arbeidet i lang tid med utvikling av en felles internasjonal profileringsstrategi for Osloregionen. Akershus fylkeskommune har gjennom sitt medlemskap i Samarbeidsalliansen Osloregionen, deltatt i dette arbeidet fra starten i I FU-vedtaket i mai 2015 stiller fylkesutvalget seg positiv til at det er utarbeidet en felles internasjonal profileringsstrategi for Osloregionen. I strategien slås det fast at det er merkevaren «Oslo» som skal stå i sentrum internasjonalt. I FU-vedtaket understrekes derfor betydningen av at en lykkes med å trekke med aktører fra hele Osloregionen både i forhold til bruk av felles verktøy i profileringsarbeidet og i forhold til ulike markedsaktiviteter. Fylkesrådmannen vil også peke på styringsutfordringene som ligger i at det er tre organisasjoner som gjennom sine egne styrende organer, skal stå ansvarlig for gjennomføringen av strategien. Fylkesrådmannen finner det naturlig at de av Samarbeidsalliansen Osloregionens medlemmer som sier ja til deltakelse i Oslo Brand Partner, blir direkte koblet også til de to andre operative organisasjonene VisitOslo og Oslo Business Region. I Stockholm er tilsvarende internasjonalt profileringsarbeid organisert via Stockholm Business Alliance (SBA) som har 54 kommuner i 8 fylker rundt Stockholm som medlem. SBA har gitt oppdraget med gjennomføring av det internasjonale profileringsarbeidet til Stockholm Business Region gjennom en femårig avtale. Stockholm Business Alliance er politisk styrt gjennom et «årsmøte» hvor ordførerne i de 54 kommunene deltar og gjennom et valgt styre på 10 medlemmer. Styret har det løpende oppfølgingsansvaret for arbeidet vis a vis Stockholm Business Region. Fylkesrådmannen er av den oppfatning at dette er en modell som i større grad sikrer direkte kobling mellom de som bidrar til finansieringen av det internasjonale profileringsarbeidet og de som står for det operative arbeidet. Organiseringen av det internasjonale profileringsarbeidet bør derfor vurderes på ny i løpet av det første året av arbeidet. Profileringsarbeid må ha et langsiktig perspektiv hvis en ønsker å se endringer i en regions internasjonale posisjon. Fylkesrådmannen finner det derfor naturlig at Akershus fylkeskommune setter et foreløpig perspektiv på fire år for deltakelse i Oslo Brand Partner. Fylkesrådmannen forutsetter at det foretas løpende evalueringer av arbeidet og med en helhetlig evaluering ved årsskiftet 2019/2020. Fylkesrådmannen vil holde hovedutvalg for plan, næring og miljø og fylkesutvalget løpende orientert om arbeidet med gjennomføring av den internasjonale profileringsstrategien.

200 Fylkestinget vedtok i sitt møte 9. mai 2016 handlingsprogrammet for Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus fram mot Det er naturlig å se det internasjonale profileringsarbeidet i sammenheng med den regionale planen hvor visjonen er at Oslo og Akershus skal være en av verdens mest bærekraftige, smarte og innovative regioner. Visjonen skal nås gjennom satsing på tiltak som kan bidra til at regionen styrker sin internasjonale konkurransekraft. Fylkesrådmannen ser det derfor som naturlig at prosjekter som igangsettes i handlingsprogrammet til regional plan eller får støtte gjennom regionalt innovasjonsprogram for Oslo og Akershus, blir vurdert i forhold til den internasjonale profileringsstrategien. Fylkesrådmannen er ikke oppdatert på status på tilbakemeldinger om hvem som har sagt ja eller nei til å delta i Oslo Brand Partner, men er kjent med at Buskerud fylkeskommune allerede i november 2015 takket nei som svar på den første invitasjonen fra Samarbeidsalliansen Osloregionen av 20. oktober I Akershus har Vestby kommune takket ja til invitasjonen. Fylkesrådmannen er videre kjent med at flere kommuner og fylkeskommuner er i prosess knyttet til invitasjonen, og at det vil komme flere tilbakemeldinger innen utgangen av 1. halvår Saksbehandler: Eirik Mathiesen Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg som ikke følger notatet og som kan fås ved henvendelse til eirik.mathiesen@afk.no FU-sak 89/15: Høring vedrørende Profileringsstrategi for Osloregionen svar fra Akershus fylkeskommune

201 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 45/16 Hovedutvalg for plan, næring og miljø Regionale forskningsfond hovedstaden. Årsrapport og årsregnskap 2015 Forslag til vedtak Hovedutvalg for plan, næring og miljø godkjenner årsrapport og regnskap for Regionale forskningsfond Fondsregion Hovedstaden Om saken I henhold til Kunnskapsdepartementets forskrifter «Retningslinjer for Regionale forskningsfond» (Kunnskapsdepartementet ) skal vertsfylkeskommunen Akershus fylkeskommune behandle årsrapport for fondet. Årsrapporten legges fram til godkjenning. Bakgrunn Regjeringen, med tilslutning fra Stortinget, besluttet i november 2008 å etablere regionale forskningsfond med virking fra 1. januar 2010 som en del av forvaltningsreformen. Regionale forskningsfond er et viktig virkemiddel for nærings- og kunnskapsutvikling i regionene. Regionale forskningsfond skal styrke forskning for regional innovasjon og utvikling ved å støtte opp under regionens prioriterte innsatsområder og mobilisere til økt FoU-innsats. Det er etablert syv regioner for regionale forskningsfond, som går under navnet fondsregioner: Finnmark, Troms og Nordland (fondsregion Nord-Norge) Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal (fondsregion Midt-Norge) Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland (fondsregion Vestlandet) Hedmark og Oppland (fondsregion Innlandet) Aust-Agder og Vest-Agder (fondsregion Agder) Telemark, Vestfold, Buskerud og Østfold (fondsregion Oslofjorden) Oslo og Akershus (fondsregion Hovedstaden) Hver fondsregion skal ha et fondsstyre, som er en "felles folkevalgt nemnd" med beslutningsmyndighet, oppgaver og ansvar som nedfelt i kommuneloven 28-le. Fondsstyret er et fylkeskommunalt organ og er en del av vertsfylkeskommunen som juridisk person.

202 I fondsregion Hovedstaden har Oslo kommune og Akershus fylkeskommune blitt enige om at Akershus fylkeskommune stiller som vertsfylkeskommune. Vertsfylkeskommunen er den fylkeskommunen deltakerfylkeskommunene i fondsregionen utpeker til å være vertsfylkeskommune jf. kommuneloven 28-1c. Kommuneloven 28-le gjelder for samarbeidet med de tillegg som følges av retningslinjene fra Kunnskapsdepartementet. Vertsfylkeskommunen skal ha det administrative og juridiske ansvaret for det regionale forskningsfondet, og er mottaker av fondsmidlene fra Kunnskapsdepartementet, og skal utbetale midler i samsvar med fondsstyrets vedtak. For å få bevilgning og forvaltningsrett til de regionale fondene har Kunnskapsdepartementet stilt krav til fylkeskommunene om at det må utarbeides regionale FoU- strategier. Disse skal ha et helhetlig og langsiktigperspektiv, og danne grunnlaget for fondsstyrenes arbeid. Oslo kommune og Akershus fylkeskommune utarbeidet sin felles regionale FoU-strategi i samarbeid med det regionale partnerskapet innenfor næringsliv, forskning og utdanning i 2009 (FU sak 69/09). Med utgangspunkt i den vedtatte regionale FoU-strategien har deltakerfylkeskommunene, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune, gitt føringer og prioriteringer som definerer styrets handlingsrom gjennom et bestillingsbrev som Oslo og Akershus fylkeskommune utarbeider for hver valgperiode. I det gjeldende bestillingsbrevet for perioden , har Oslo kommune og Akershus fylkeskommune gitt fondsstyret anbefalinger som har blitt vurdert og etterfulgt innenfor de områder der fondsstyret ser at fondet kan utgjøre en forskjell fra andre nasjonale og regionale satsinger. Det er likevel slik at fondsstyret som, innenfor de rammer som er satt for fondet, definerer fagområder/tema utlysningen skal omfatte, målgrupper for utlysningen, prosjektperiode og tilgjengelige midler for utlysningene. Fondsregion Hovedstaden har en overordnet målsetting om å mobilisere til forskningsinnsats som bidrar til økt innovasjon i næringslivet og offentlig sektor. Dette skal oppnås gjennom: et tettere samarbeid mellom FoU-institusjonene og næringsliv/offentlig sektor å bidra til å øke næringslivets internasjonale konkurranseevne å stimulere til økt nasjonalt og internasjonalt samarbeid innenfor regionens prioriterte områder. Kort om Regionale Forskningsfond Hovedstaden sin årsrapport 2015 Fondet ga tilskudd på til sammen mer enn 120 millioner kroner for søknader som ble sendt inn i Vedtakene ble gjort i styremøter i desember 2014 og i januar Vedtakene har blitt fulgt opp gjennom året med kontraktsforhandlinger med de prosjektene som fikk tilsagn om støtte. Det henvises til årsrapporten for 2014 for oversikt over disse prosjektene. På grunn av den store tildelingen av midler til prosjekter i 2014, har fondet ikke hatt egne utlysninger av hovedprosjekt i Fondet har imidlertid deltatt i en fellesutlysning, «Velferdsteknologi i eldreomsorgen», sammen med Oslofjordfondet og RFF Agder der både bedrifter og offentlig sektor kunne søke. Mobiliseringstiltakene ble endret til å gjøre søkerne i stand til å komme videre i virkemiddelapparatet (Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Horisont 2020). Fondsregion Hovedstaden mottok 22 søknader på mobiliseringstiltakene, 10 søknader (48 %) ble innvilget støtte på til sammen kr 5,48 mill. Fondsregionen har hatt en strategisk innretning med samfunnets utfordringer i fokus i hele perioden fra oppstart med overlappende tematiske satsingsområder som Horisont 2020 programmet. Hele programperioden fram til i dag kan derfor sees på som mobilisering til EUmidler. Mange av prosjektene og deres partnere er involvert i EU-prosjekter allerede. 60 % av

203 de prosjektene som har sluttrapport fra hovedprosjektfasen har fått EU-midler til videreføring av sine prosjekter. Fondsstyret sammensetning for 2015 har vært uendret fra foregående år: Leder: Ingvild Myhre, (OK)* Nestleder: Rolf Jarle Aaberg, (AFK) Styremedlemmer Helmer Fjellvåg, (NFR) Heidi Austlid, (OK) Grethe Evensen, (NFR) Knut Hove, (AFK) - Tom Skyrud, NFR observatør Varamedlemmer Sveinung Skule, (AFK) Kirsti Kierulf, (AFK) Hans Kristian Haugli, (OK) Emilie Lasson, (OK) Hilde Lovett, (NFR) Ingrid Alfheim, (NFR) * Valgt inn av OK=Oslo kommune, AFK= Akershus fylkeskommune, NFR=Forskningsrådet Fondet har videreført samme strategi og valg av tematiske områder som tidligere år. Med få unntak har alle utlysninger vært orientert mot offentlig sektors behov for løsninger gjennom samarbeid mellom næringsliv, offentlig sektor og forskningsmiljøer. Utlyste tematiske områder for innovasjonsprosjekter har vært, og er, fortsatt knyttet til regionens overordnede utfordringer innenfor befolkningsvekst, demografi og klimaendringer: Oppvekst og utdanning Trygge gater Helse og velferd innenfor eldreomsorgen Vann og avløp Samferdsel Vurderinger Fylkesrådmannen anbefaler at årsrapport og regnskap for Regionale Forskningsfond Hovedstaden 2015 godkjennes. Saksbehandler: Anja Husa Halvorsen Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1 Årsrapport Årsregnskap2015

204 ÅRSRAPPORT mars

205 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Sammendrag Bakgrunn Fondets formål Regionens utfordringer Aktiviteter i perioden Styrets strategi, arbeid og måloppnåelse Styrets prioriteringer Styrets erfaringer og resultater Prosjektportefølje hovedprosjekter Utfordringer videre Informasjonsaktiviteter og profileringer Utlysninger og mottatte søknader i Mobiliseringstiltak løpende søknadsfrist Utlysninger til hovedprosjekt med søknadsfrist april Søknader mottatt april 2015, fellesutlysningen - vedtak Økonomi Bevilgning fra KD Administrasjonskostnader Resultatregnskap Sum tildelinger Frie midler framover Resultatrapportering Vedlegg 1: Søknader til mobiliseringstiltakene 2015 Vedlegg 2: Indikatorer for 33 rapporterte prosjekter Vedlegg 3: Geografisk fordeling i de 40 aktive hovedprosjektene Vedlegg 4: Årsregnskap 2015 Merknad Denne rapporten dekker fondets aktiviteter i Rapporten inkluderer resultatet av behandlingen av alle søknader som er kommet inn i løpet av 2015 og resultatrapportering for samtlige aktive hovedprosjekter. Søknader som kom inn i løpet av 2014 er rapportert i årsrapporten for 2014, selv om endelig vedtak ble gjort i Resultat- og balanseregnskap gjelder poster som er regnskapsført i Det inkluderer vedtak om tilsagn til prosjekter fra styremøte i desember 2014 og januar 2015 som ikke ble balanseført i 2014-regnskapet, men som ble dekket i årsrapporten for 2014 for øvrig. Begrepene «fondet» og «fondsstyret» er benyttet i dokumentet og henviser kun til fondsstyret i RFF Hovedstaden. 2

206 Sammendrag Fondet ga tilskudd på til sammen mer enn 120 millioner kroner for søknader som ble sendt inn i Vedtakene ble gjort i styremøter i desember 2014 og i januar Vedtakene har blitt fulgt opp gjennom året med kontraktsforhandlinger med de prosjektene som fikk tilsagn om støtte. Det henvises til årsrapporten for 2014 for oversikt over disse prosjektene. På grunn av den store tildelingen av midler til prosjekter i 2014, har fondet ikke hatt egne utlysninger av hovedprosjekt i Fondet har imidlertid deltatt i en fellesutlysning, «Velferdsteknologi i eldreomsorgen», sammen med Oslofjordfondet og RFF Agder der både bedrifter og offentlig sektor kunne søke. Krav om triple helix samarbeid var opprettholdt sammen med krav om minst en samarbeidspartner fra hver fondsregion. Ett regionalt bedriftsprosjekt fra vår region fikk vedtak om tilskudd på 4 millioner kroner. Fondsregionen ville ha vært i stand til å håndtere nye utlysninger til hovedprosjekter med økt ramme på bevilgningen fra KD. Mobiliseringstiltakene ble endret til å gjøre søkerne i stand til å komme videre i virkemiddelapparatet dvs Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Horisont Vi mottok 22 søknader på mobiliseringstiltakene, 10 søknader (48 %) ble innvilget støtte på til sammen kr 5,48 mill. Fondsstyret har behandlet en klagesak i fondsstyret som berørte to prosjekter fra samme prosjekteier og handlet om et aksjeselskap som ikke var på Forskningsrådets liste over godkjente FoU-institusjoner, og som dermed skal behandles som bedrift. Tre hovedprosjekter har sluttrapport i 2015, og flere prosjekter ligger an til å avslutte med påfølgende rapportering primo Fondsstyret har behandlet 28 saker i fire styremøter og styret gjennomførte en strategisamling i Fondsstyret har nedfelt sine erfaringer og anbefalinger for det videre arbeid med RFF Hovedstaden i notater vedlagt styreprotokoller i Det er nedlagt mye arbeid i kontraktsinngåelse, resultatoppfølging og kontroll av den årlige prosjektrapporteringen fra aktive hovedprosjekter. Det er blitt rapport inn 6,7 millioner kr i for høye krav, det vil si krav det ikke har vært dekning for med bilag, men også 1,7 millioner kroner i for lite krav i noen få prosjekter knyttet til forskuddsbetaling for påfølgende år i henhold til kontrakt. Dette er det korrigert for i utbetalingene til prosjektene. RFF Hovedstaden var ansvarlig for planlegging og gjennomføring av årskonferansen for RFF i mai og en studietur til USA for alle RFF-regionene med temaet «Hva kan vi lære av det nasjonale og regionale forsknings- og innovasjonssystemet i USA» i august. Fondsregionen inviterte til faglige temadager og læring på tvers av alle de aktive prosjektene i november. Arrangementet ble gjennomført over to dager og inndelt i tre tematiske sesjoner, samferdsel, vann og avløp og omsorgsteknologi og tjenester. Fellesprosjekter med andre fondsregioner innenfor de samme temaene var også invitert samarbeid med RFF Oslofjordfondet, RFF Agder og RFF Midt-Norge. Samtlige hovedprosjekt finansiert av RFF Hovedstaden alene eller i fellesskap med andre fondsregioner var invitert. Prosjektpresentasjonene er samlet tematisk i vedlegg på våre nettsider 3

207 Utrolig flott innsats og godt arbeid som legges ned ute i prosjektene! Mange prosjekter har god framdrift og spennende resultater. Vi har etablert en prosjektdatabase på våre nettsider der vi presenterer prosjektenes mål og resultater basert på den årlige statusrapporteringen og sluttrapporter når prosjektet er gjennomført. Fondet har 7,42 % i administrasjonskostnader i 2015, som er noe høyere sammenlignet med tidligere år. Det skyldes i alt vesentlig ekstra kostnader med gjennomføringen av årskonferansen og at det er engasjert en medarbeider i sekretariatet fra vertsfylket i 50 % stilling fra og med 2. halvår Vi vil fortsatt planlegge for å holde administrasjonskostnadene på om lag 7 % i henhold til retningslinjene for fondet. Alle utgifter til drift av RFF Hovedstaden fremkommer av årsregnskapet som er vedlagt denne årsrapporten. Fondet har siden oppstarten i 2010 finansiert 76 forprosjekter/kvalifiseringsstøtte med til sammen 21,5 millioner kr og 40 hovedprosjekter med til sammen 213 millioner kroner. Mobiliseringstiltakene har i 2015 primært vært innrettet mot mobilisering til andre offentlige virkemidler i Forskningsrådet, Innovasjon Norge eller Horisont Hovedprosjektene fordeler seg på 23 regionale offentlige prosjekter, 10 regionale bedriftsprosjekter og 7 regionale forskerprosjekter. Ett av hovedprosjektene innvilget støtte i 2014 ble trukket av søker. Fondsregionen har hatt en strategisk innretning med samfunnets utfordringer i fokus i hele perioden fra oppstart med overlappende tematiske satsingsområder som Horisont 2020 programmet. Hele vår programperiode fram til i dag kan derfor sees på som mobilisering til EU midler. Svært mange av prosjektene og deres partnere er involvert i EU-prosjekter allerede. Vi ser at 60 % av de prosjektene som har sluttrapport fra hovedprosjektfasen har fått EU-midler til videreføring av sine prosjekter. 4

208 1. Bakgrunn 1.1 Fondets formål Et utdrag av Kunnskapsdepartementets retningslinjer angir at Regionale forskningsfond har som formål å: Styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling Mobilisering av økt FoU-innsats i regionene Høyere FoU-kvalitet og konkurranseevne Stimulere regionale utviklings- og læringsarenaer Samspill og relasjoner til andre nasjonale og internasjonale programmer og aktiviteter For detaljer henvises til KD-s retningslinjer som finnes på våre nettsider under fanen «sentrale dokumenter». RFF Hovedstaden består av Oslo og Akershus (OA). Med utgangspunkt i den vedtatte regionale FoU-strategien har Oslo kommune og Akershus fylkeskommune gitt føringer og prioriteringer som definerer styrets handlingsrom gjennom et bestillingsbrev som OA utarbeider for hver valgperiode. I det gjeldende bestillingsbrevet for perioden , har fondsstyret fått anbefalinger som har blitt vurdert og etterfulgt innenfor de områder der fondsstyret ser at RFF kan utgjøre en forskjell fra andre nasjonale og regionale satsinger. 1.2 Regionens utfordringer FoU-strategien foreligger i en rapport som NIBR har utarbeidet i samarbeid med Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Utredningsarbeidet slår fast at OA kan styrke egen utviklingskapasitet til å møte regionens utfordringer gjennom: - å bedre utnytte regionens store forsknings- og innovasjonsressurser og synergipotensialer for bærekraftig innovasjon og utvikling - styrke forsknings-, innovasjons- og utviklingskapasitet og -samhandling innenfor og mellom privat og offentlig sektor - bedre å utnytte regionens fortrinn innen kunnskapsintensive næringer generelt, og særlig innen miljø- og energiteknologi, livsvitenskap og IKT spesielt. - styrke OAs internasjonale attraktivitet og konkurranseevne som lokaliserings-, arbeids-, studie- og bostedsregion for bedrifter og personer fra andre land. Samfunnsutfordringer som er utpekt som viktige fokusområder for FoU-innsatsen nasjonalt representerer også generelle utfordringer og potensialer som fokusområder for FoU-innsats i landets største og mest kunnskapsintensive byregion. De sentrale utfordringer som OA som region står overfor, er i hovedsak knyttet til økende befolkningsvekst og klimaendringer. Dette gir utfordringer innenfor samferdsel, vann og avløp og helse og omsorg. I tillegg til den generelle utfordringen med økt andel eldre, så har også regionen en utfordring knyttet til flerkulturelt sammensatt befolking der det også forventes at en stor andel av befolkningsveksten i regionen vil komme som følge av innvandring. Næringslivet i regionen består av spesialiserte kunnskapsintensive næringer og næringsklynger innenfor livsvitenskap (helse, medisin, kosthold, mat), maritim/offshore, miljø- og energiteknologi, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, kulturnæringer, 5

209 finansnæringer, rådgivingsbransjen og FoU-sektoren. Samtidig har regionen store og spesialiserte kompetansemiljøer innenfor mer ordinær privat tjenesteyting (handel/distribusjon, hotell/restaurant). Regionen har også landets største offentlig sektor miljø. Offentlig sektor har store kompetansemiljøer, ikke bare innen fylkeskommunal og kommunal sektor som inkluderer helse-, sosial-, omsorgs- og planleggingsfeltet, men også innen statlige forvaltingsfunksjoner. Selv om innovasjonsgraden er høy i OA, så er den største andelen av patenteringer knyttet til FoU-miljøer og i mindre grad til næringslivet. En stor del av næringslivet i regionen består av konsulentvirksomhet, som godt kan bidra til innovasjoner i f.eks offentlig sektor, men der næringen selv har mindre muligheter til å utvikle egne innovative tjenester og/eller produkter som kan bringe bedriftene ut i det internasjonale markedet med skalerbare produkter og tjenester med stort inntjeningspotensial. Det kan synes som om store deler av IKT-næringen består av konsulentbedrifter av denne typen, og det finnes tilsvarende konsulentbedrifter tilknyttet f.eks vann- og avløpssektoren også. Innenfor helse og omsorg preges næringen av mange små bedrifter og gründere der kun noen få har finansielle muligheter for å gå internasjonalt med sine produkter og løsninger. Tidlig såkornkapital med risikovilje er mangelvare, og mange av disse bedriftene har utfordringer med å skaffe nødvendig kapital som må til for at virkemiddelapparatet kan tre støttende til innenfor EØS-reglene. Dette har også en tett sammenheng med generelt for lav innovasjonsgrad og manglende muligheter for patentbeskyttelse av ideene sammen med at noen bedrifter mangler vilje og evne til å tiltrekke seg investorer. 2. Aktiviteter i perioden 2.1 Styrets strategi, arbeid og måloppnåelse Fondsstyret sammensetning for 2015 har vært uendret fra foregående år: Leder: Ingvild Myhre, (OK)* Nestleder: Rolf Jarle Aaberg, (AFK) Styremedlemmer Helmer Fjellvåg, (NFR) Heidi Austlid, (OK) Grethe Evensen, (NFR) Knut Hove, (AFK) - Tom Skyrud, NFR observatør Varamedlemmer Sveinung Skule, (AFK) Kirsti Kierulf, (AFK) Hans Kristian Haugli, (OK) Emilie Lasson, (OK) Hilde Lovett, (NFR) Ingrid Alfheim, (NFR) * Valgt inn av OK=Oslo kommune, AFK= Akershus fylkeskommune, NFR=Forskningsrådet Styret har i 2015 avholdt fire styremøter og en strategisamling. Vedtak som angår noen av søknadene fra 2014 ble behandlet i et styremøte 30. januar Fondsstyret mottok og behandlet en klagesak som berørte to prosjekter i Fondsstyret tar beslutninger på et overordnet strategisk nivå med hensyn til tematikk og innretninger på planlagte utlysninger. For å få et godt samordnet og operativt styre har praksisen blitt videreført fra tidligere med at samtlige ordinære styremedlemmer og varamedlemmer blir innkalt til, og møter, på samtlige styremøter. 6

210 Styret legger til grunn at OA er landets største kunnskaps- og verdiskapingsmiljø med ressursfortrinn knyttet til volum og diversitet. Vår region blir tildelt nesten halvparten av de nasjonale forskningsmidlene (45,8 % i 2011 (NIFU, 2013)). 2.2 Styrets prioriteringer Fondet har videreført samme strategi og valg av tematiske områder som tidligere år. Med få unntak har alle våre utlysninger vært orientert mot offentlig sektors behov for løsninger gjennom samarbeid mellom næringsliv, offentlig sektor og forskningsmiljøer. Utlyste tematiske områder for innovasjonsprosjekter har vært og er fortsatt knyttet til regionens overordnede utfordringer innenfor befolkningsvekst, demografi og klimaendringer: Oppvekst & utdanning Trygge gater Helse & velferd innenfor eldreomsorgen Vann & avløp Samferdsel Mobiliseringstiltakene /kvalifiseringsstøtteordringen er i stor grad brukt som bestillingsbrevene gir føringer på, og det er en klar sammenheng mellom gjennomføring av et forprosjekt og kvaliteten på en påfølgende hovedprosjektsøknad. Fondet har sett at antallet søknader til mobiliseringstiltakene øker gradvis med årene. I 2015 fikk vi inn 22 søknader hvorav 10 ble innvilget støtte. Dette vil gi et godt grunnlag videre for søknader med god kvalitet til hovedprosjekter innenfor de samme tematiske områder. 2.3 Styrets erfaringer og resultater Styret oppsummerte sine erfaringer og anbefalinger tidlig i 2015 og dette ble godt dekket i årsrapporten for Ut over dette vil det avtroppende styret fremheve viktigheten av: Kartlegging av offentlig sektors behov gjennom å invitere fagfolk inn i styremøtene har vært nyttig Kommunikasjon til brukere/søkere 7

211 Balansen mellom forskning og innovasjon i prosjektene Resultatene fra prosjektene er viktigst Oppfølging av prosjektenes milepælsplan underveis er nyttig, men tidkrevende Holde innovasjonsgraden oppe i offentlig sektor og bedriftene Hovedmålsettingene som ligger til grunn fra KD sin side har vært styrende for fondsstyrets valg, og vi mener at hele perioden fra tydelig viser at vi har oppnådd målsetningen på flere punkter: Fondet har finansiert forsknings- og innovasjonsprosjekter av god kvalitet innenfor regionenes prioriterte innsatsområder. Det har ikke vært inngått kompromiss på kvalitetskravet for søknadene. Alle prosjekter som har fått støtte har oppnådd en hovedkarakter bedre eller lik det Forskningsrådet setter som minimumskrav til kvalitet ut fra ekspertvurderingene. Derimot er ikke kvalitet alene en garanti for innvilget søknad. Fondsstyret har eksempelvis gitt avslag på søknader med svært gode karakterer fra ekspertvurderingene, men som er blitt vurdert til ikke å være støtteverdige ut fra andre regionale vurderingsparametre beskrevet i utlysningen. Fondet medvirker til at bedrifter og offentlige virksomheter øker sin innovasjonsevne, verdiskaping og konkurransekraft ved å initiere og ta i bruk resultater fra FoU, gjennom det faktum at det er søkere til vårt fond som ikke tidligere har søkt om forskningsmidler gjennom Forskningsrådet eller andre kilder. Ikke minst gjelder det søkere fra offentlig sektor og næringslivet. Kravet vi stiller til at næringsliv, offentlig sektor og FoU-miljø må samarbeide i alle innovasjonsprosjekter, stimulerer definitivt til et tettere samarbeid mellom FoUinstitusjoner, næringsliv og offentlig sektor i egen region. Dette bidrar til at bedrifter og offentlige virksomheter hever sin kompetanse og innovasjonsevne ved å engasjere seg i FoU-arbeid. Fondet har videre fulgt prinsippene om at innovasjonsprosjekter i offentlig sektor skal ha regional søker, men kan hente kompetansen også utenfor egen region der den beste kompetansen finnes, nasjonalt eller internasjonalt. Innovasjonsprosjekter i næringslivet har vært åpne for søkere i hele landet, men med krav om at offentlig aktør i vår region skal delta og «eie» problemstillingen. Forskerprosjekter har vært åpne for søkere i hele landet, men med samme krav til deltakelse fra offentlig aktør i regionen. Mobiliseringstiltakene har i 2015 primært vært innrettet mot mobilisering til andre offentlige virkemidler i Forskningsrådet, Innovasjon Norge eller EU-programmer. Flere av hovedprosjektene har søkt og fått midler gjennom Horisont 2020 programmet. Dette gjelder de godt kvalifiserte søkerne, f.eks de ulike fagetatene i Oslo kommune men også noen bedrifter med lang erfaring med forskningsprosjekter i offentlig sektor. Etter vår vurdering har hele vårt program fra , på grunn av sin innretning med samfunnsutfordringene som grunnlag, fungert som mobilisering til Horisont I tillegg har vi bragt inn flere nye aktører til forskningsdrevet innovasjon gjennom vårt mobiliseringsprogram med forprosjekter/kvalifiseringsstøtte. 2.4 Prosjektportefølje hovedprosjekter Porteføljen av hovedprosjekter som har fått innvilget støtte fordeler seg med 31 prosjekter som er finansiert over ordinært tilførte midler til fondsregionen og ni prosjekter finansiert over 15 % midler som et resultat av fellesutlysninger med andre fondsregioner. 8

212 Samtlige regionale offentlige- og bedriftsprosjekter har samarbeid med bedrift(er) offentlig aktør og FoU-miljø. Figuren nedenfor viser fordelingen av søknadstype fordelt på år. I 2015 er det kun innvilget ett bedriftsprosjekt fra vår fondsregion i en fellesutlysning med Oslofjordfondet og RFF Agder. I en nærmere analyse av porteføljen med hensyn til samarbeidende FoU-institusjon finner vi: Portefølje aktive hovedprosjekt Antall Prosent Totalt antall aktive prosjekter, ordinære + 15% % Prosjekter hvor U&H sektoren deltar % Prosjekter hvor instituttsektoren deltar % Prosjekter med både U&H og instituttsektoren % Det er videre interessant å se hvilken grad vi oppnår samarbeid med partnere i andre regioner nasjonalt, i våre prosjekter, hvor det ikke er et krav om samarbeid med andre regioner. Portefølje aktive hovedprosjekt -ordinære midler Antall Prosent Totalt antall hovedprosjekter ordinære midler % Samarbeidspart i annen region % Samarbeid både annen region og internasjonalt % Med part i annen region men uten internasjonalt % Prosjekter med bare internasjonal partner 4 13 % Prosjekter uten samarbeid utenfor regionen 2 6 % Det viser seg at hele 71 % av prosjektene som er finansiert over ordinære midler har partnere fra andre fondsregioner. 10 % av alle prosjekter har med internasjonal partner i tillegg til partner fra andre fondsregioner. Dette bekrefter at fondsstyrets oppfordring til å hente kompetansen hvor som helst fra, så lenge man løser de regionale utfordringene, ser ut til å virke. Selv i vår region er det naivt å tro at all kompetanse for å løse våre regionale utfordringer kan hentes kun fra egen region. 9

213 Det er opprettet en prosjektdatabase på fondets nettsider der informasjon om alle hovedprosjekter er lagt ut. Databasen blir komplettert med årlig statusrapportering i form av en «1-pager» og øvrige prosjektdokumenter med henvisning til prosjektenes nettsider der det er tilgjengelig. I kapittel 4 beskrives prosjektrapporteringen for 2015 med de indikatorer som kan tallfestes ut fra den form RFF-regionene sammen med Forskningsrådet er blitt enige om å rapportere ut fra retningslinjene fra KD. Vedlegg 1 viser geografisk fordeling av prosjektansvarlig og samarbeidspartnere i vår fondsregion så vel som på landsbasis i de 40 aktive hovedprosjektene. 2.5 Utfordringer videre - RFF Hovedstaden stiller fortsatt strenge krav til regnskapsføring av utgifter til prosjektene innenfor prosjekteiers ordinære regnskap og revisjon. Vi begrunner vårt valg med at dette ikke er et urimelig krav i forhold til forvaltning av offentlige penger. Vi inviterte alle aktive prosjekter til økonomiseminar i januar 2016 for veiledning og opplæring i krav til bilag i ordinær regnskapsføring og veiledning for utfylling av skjemaer knyttet til økonomirapportering. Effekten av dette arbeidet ser vi nå (mars 2016) i form av at det for 2015 rapporteringen er mindre avvik mellom innrapportert og utbetalt støttebeløp. - Sekretariatet fikk økt sekretariatet med 0,5 årsverk fra august 2015, foreløpig fram til sommeren Dette medfører at sekretariatsfunksjonen er mindre sårbar og bedre i stand til å betjene våre kunder. Vi søker hele tiden å forbedre oss og tenke innovativt med hensyn til arbeidsoppgavene med målsetning om at fondets totale administrasjonskostnader fortsatt skal kunne ligge innenfor ca 7 % av tilførte årlige midler. Fondet har god erfaring fra utlysninger av større beløp som ble gjennomført i Dette har vært en bevisst satsing over tid med å bygge opp kompetanse hos miljøene ved mobiliseringsprosjekter (forprosjekter). Utlysningene med større beløp har klar effekt på søkernes interesse ved at vi får et mangfold av søknader til utlysningen. Dette gir økt konkurranse og bidrar til å opprettholde høy kvalitet på prosjektene som får innvilget støtte. Utfordringen i 2015 har vært at styret har måttet begrense nye utlysninger til mobiliseringstiltakene ved at fondsstyret ikke fikk videreført prinsippet om å få satt pengene i arbeid. Vi har fortsatt mye penger på bankkonto som, sett fra styrets perspektiv, med fordel kunne ha vært bevilget til flere prosjekter slik at vi får resultater fra prosjektene tidligere enn det vi nå får. 2.6 Informasjonsaktiviteter og profileringer Nyhetsbrev fra nettsidene er videreført i 2015 og har vist seg å være en svært effektiv måte å kommunisere. Det er nå etablert en god kommunikasjonskanal med mange abonnenter som benyttes hver gang fondet legger ut en nyhet slik at de som er interessert får vite når en nyhet 10

214 er lagt ut. Oversikt over nyheter og arrangementer finnes på nettsidene: Utlysninger og mottatte søknader i Mobiliseringstiltak løpende søknadsfrist Mobiliseringstiltakene skal stimulere offentlig sektor og næringslivet til å ta i bruk mer forskningsbasert metodikk og resultater i innovasjonsprosjekter. Formelle krav til søknaden som må være oppfylt: Søker må ha adresse i fondsregionen (Oslo eller Akershus) Offentlig sektor må definere behovet og må delta aktivt i prosjektet Prosjektbeskrivelsen skal være på maksimum 3 sider Motivasjon Fondsstyret har utvidet områdene for mobiliseringstiltakene for å kvalifisere til hovedprosjekter i et bredere spekter enn RFF. Mobiliseringstiltakene kan benyttes til å kvalifisere videre i hele virkemiddelapparatet, spesielt inn mot Horisont 2020 i EU, Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Mobiliseringstiltakene har vist at flertallet av hovedprosjektene som har fått innvilget støtte så langt har gjennomgått en forprosjektfase først. Det viser at det er enklere å rigge et godt hovedprosjekt dersom man tar seg tid til et forprosjekt som avklarer hovedmål, delmål, FoUutfordringer, løsningsmetodikk og som også kartlegger nødvendig kompetanse for å løse oppgaven, før man skriver en søknad til hovedprosjekt. Hvem kan søke Bedrifter som ønsker å kommersialisere en potensiell innovasjon Kommunale etater i Oslo kommune, kommuner og kommunale fagmiljøer i Akershus, Akershus fylkeskommune, og interkommunale selskaper. Dette inkluderer også kommersielle og frivillige aktører som har oppdrag for kommunene i omsorgssektoren. Søker må ha sin registrerte forretningsadresse, knyttet til organisasjonsnummeret, i Oslo eller Akershus Mobiliseringstiltakene er fortsatt en aktiv utlysning med løpende søknadsfrist. Fondet mobiliserte gjennom kvalifiseringsprosjektene svært mange nye aktører som ikke tidligere har erfaring fra forskningsdrevne innovasjonsprosjekter. Figuren nedenfor viser antall søknader og innvilgede søknader i perioden ,2014 og Vi økte rammen for bevilgning til å dekke prosjekter med totalkostnad på 1 millioner kroner der bedriftsprosjekter kan innvilges inntil kr og offentlige prosjekter inntil kr. Nedgangen i søknader/støtte fra 2014 til 2015 kan skyldes at vi ikke har hatt aktive utlysninger til hovedprosjekter i Svært mange nye aktører, som ikke tidligere har erfaring fra forskningsdrevne innovasjonsprosjekter, har blitt mobilisert gjennom kvalifiseringsprosjektene. Figuren viser antall søknader og innvilgede søknader til mobiliseringstiltakene i periodene , 2014 og Det ble bevilget 5,5 millioner kroner til kvalifiseringsstøtte/forprosjekter i Til 11

215 sammen har fondet bevilget 21,5 millioner kroner til kvalifiseringsstøtte/forprosjekter i hele perioden fra En stor andel av hovedprosjektsøknadene som har fått innvilget støtte har gjennomført forprosjekter. Gjennomføring av forprosjekter viser seg å være nyttig og øker kvaliteten på hovedprosjektsøknadene Utlysninger til hovedprosjekt med søknadsfrist april 2015 Målsetting med utlysningen Løse noen av offentlig sektors behov innenfor eldreomsorgen, med hensyn til tjenester og teknologi Stimulere til innovasjonsprosjekter med stort nasjonalt og/eller internasjonalt markedspotensial for bedriftene som deltar i prosjektet Hvem kan søke 12

216 Kommunale aktører og frivillige organisasjoner i eldreomsorgen i de tre fondsregionene Bedrifter og/eller offentlige aktører som har sin virksomhet i en av de tre fondsregioner Søknad sendes inn til den fondsregionen søkeren har sin virksomhet i. Krav til samarbeid aktivt samarbeid med offentlige eller private brukeraktører i eldreomsorgen i alle tre samarbeidende fondsregioner Relevant FoU-miljø, minst ett fra en av fondsregionene Søknader mottatt april 2015, fellesutlysningen - vedtak Prosjekt Prosjekttittel Institusjon Beløp Samarbeidspartner Fylke Økt trygghet gjennom ikkeinvaderende overvåking og aktivitetsgjenkjenning gir store kostnadsreduksjoner i eldreomsorg Fremtidens alarmmottak: Utrede funksjonalitet, tjenestemodeller, teknologi og organisering i et regionalt perspektiv. Hvaler kommune Kvinesdal kommune Høgskolen i Narvik Høgskolen i Telemark Høgskolen i Østfold Tiny Mesh as Norske Helsehus as Lillesand kommune UiA, Stiftelsen Sintef Grimstad kommune Skien kommune Larvik kommune Drammen kommune, Oslo kommune Helseetaten, Imatis Østfold Nordland Telemark Akershus Agder Agder Agder Oslo Akershus Aust Agder Vest Agder Telemark Vestfold Buskerud Trådløs ørepropp Listen as 4000 Stiftelsen Sintef Oslo kommune Sørlandet sykehus HF ONH-Klinikken Trøndelag Agder Telemark Telemark 13

217 3. Økonomi 3.1. Bevilgning fra KD Ordinære midler 15 % midler * ** *** / * Andel av 7 mill i samarbeid med RFF Innlandet I 2011, utbetalt til RFF Hovedstaden, men skal fordeles mellom de to regionene iht vedtak på prosjektnivå. ** midler til fellesutlysninger innenfor vann- og avløpssektoren *** midler overført RFF Innlandet i sin helhet for administrasjon av fellesutlysninger i Administrasjonskostnader Sekretariatsleder dekket sekretariatsfunksjonen med 1 årsverk fra 2010 tom 1 halvår Deretter er sekretariatet styrket med et halvt årsverk. Beløp Prosent ,5* , , ,91 / 6,51 ** ,05 / 6,17 ** ,42 / 8,42** * 2010 var ikke et fullt årsverk ** Prosent er angitt i forhold til totale midler tilført / kun ordinære midler Administrative kostnad for 2015 er beregnet med grunnlag i samtlige administrative utgifter, inklusive underskuddet for årskonferansen, dividert på ordinære midler + tilførte 15% midler for innvilget prosjekt i Mellomregningen fra tidligere år er ikke tatt med som inntektsgrunnlag i 2015 i beregningen av administrative kostnader. Dermed var vi godt innenfor rammen av de 10 % som var tilgjengelig de to første driftsårene. Det viser også at normal drift ligger innenfor de omlag 7 % som retningslinjene tilsier fra og med det tredje driftsåret. 14

218 Styrehonorarer er noe justert i forhold til tidligere år, og er utbetalt etter følgende satser*: Antall Honorar/år Styreleder Nestleder styremedlem Varamedlemmer * Noe av beløpene gjelder etterbetaling for Resultatregnskap Resultat og balanse for RFF Hovedstaden er vedlagt i Vedlegg 3. Vi har balanseført ordinære midler og 15 % potten hver for seg. Når tilsagn er vedtatt, blir totalbeløpet per prosjekt avsatt som gjeld. Utbetalinger skjer i transjer i henhold til kontrakt og vi har på denne måten til enhver tid oversikt over disponerte og udisponerte midler. Mellomregninger med andre fondsregioner og regionens egenfinansiering av fellesutlysninger er ajourført i regnskapet for Sum tildelinger Totalt bevilget støtte i 2015 Forprosjekter Resultatavhengig tilleggsbevilgning Hovedprosjekter 15% midler Totalt Frie midler framover Årsregnskapet for 2015 i vedlegg 2 viser: Fondet har dermed disponert ordinære midler framover i tid gjennom forskudd av tilsagn på kr 34,6 millioner kr. Dette dekkes inn i alt vesentlig med tilskuddet for 2016 som allerede er bekreftet fra KD. Fondsregionen har fortsatt 88,7 millioner kr på bankkonto, og likviditetsmessig er dette en helt grei måte å disponere midlene på slik styret ser det. Vi har fått korrigert opp mellomregninger og interne overføringer, dvs egenfinansiering ifm fellesutlysninger, med andre fondsregioner. Regnskapet viser at vi har 3,3 millioner kr til disposisjon for framtidige fellesutlysninger. 15

219 4. Resultatrapportering I henhold til KDs retningslinjer rapporterer vi i år for første gang på et felles sett av parametere for alle fondsregioner. RFF Hovedstaden er en av tre fondsregioner som benytter en nettbasert prosjektrapporteringsløsning for dette formålet fra og med Hovedprosjektene rapporterer gjennom denne løsningen, mens vi har beholdt den etablerte enklere rapporteringsformen for kvalifiseringsstøtte/forprosjekter. Dette grunngis i at mange av spørsmålene og parameterne som etterspørres i den nye nettbaserte rapporteringsformen er mest relevant for våre hovedprosjekter. Av de totalt 40 aktive prosjektene som er beskrevet i kapittel 2.4, så har 35 prosjekter rapportert inn via den nye nettbaserte løsningen, hvorav datasettene for 33 prosjekter var tilgjengelig for vår analyse etter fristens utløp 1. mars I det etterfølgende henviser samtlige grafiske figurer til et utvalg av totalt 35 prosjekter, mens tabellen nedenfor beskriver resultater fra 33 av disse prosjektene. Den nettbaserte løsningen prøves ut for første gang dette året, og det inngår en del erfaringsbasert læring i dette som gjelder brukergrensesnitt, datafangst og predefinerte rapporter og analyseformer. Dataene skal ekstraheres på en fornuftig måte, noe som også medfører en læringsprosess. Figuren over viser at 14 %, dvs fem av de totalt 35 innrapporterte prosjektene har levert sluttrapport, mens de resterende 30 fortsatt vil være aktive i Hovedmålene er rapportert oppnådd i alle de fem prosjektene som har levert sluttrapport. Figuren under viser fordeling av 35 hovedprosjektene på prosjekttype: 16

220 I tre av de fem som sluttrapporterer deltar prosjektansvarlig i EU-finansierte forskningsprosjekter: Flere av prosjektene har vært omtalt i media og publisert resultater i internasjonale tidsskrift og på sine websider. Noen av våre prosjekter har fått ekstra oppmerksomhet i pressen og eksempler på dette finnes under våre nyheter i Vi har igangsatt arbeid med en prosjektdatabase på våre nettsider. Den vil løpende bli videreutviklet med flere prosjekter som beskrives og legges til i databasen med hovedvekt på mål og resultater. Vi har også igangsatt arbeid med å få noen av prosjektene kommunisert gjennom «forskning.no». På spørsmål om prosjektet planlegger å videreføre prosjektet i en ny søknad, svarer et utvalg*: * Det er uklart i skrivende stund hvilket utvalgskriterium som ligger til grunn i SurveyExact sitt analyseverktøy for disse 22 prosjektene (fra høyre kolonne) og hva prosentfordelingen baserer seg på. 17

221 Vedlegg 1 Mobiliseringssøknader 2015 Prosj.nr. Prosj.tittel Prosj.ansv. Prosj.leder Søkt totalt Bevilget Søknad om forprosjektmidler fra RFF Rensing av Statens vegvesen tunnelvaskevann Kajsa, Frost Store endringer i Oslos transportsystem: Kunnskapsgrunnlag Oslo kommune for bedre løsninger Tennøy, Aud An Integrated Management System for Future ATM Needs Avinor Flysikring AS Providing Dynamic Management According to New Disen, Kjersti Regulations EvaSense Proof of Concept, prototype og test EVASENSE AS Kallerud, Anders Companion Diagnostic for Medical Nutrition;, Pre-Diagnostics Combining a Pre Diagnostic biomarker to verify the beneficial effects of Smartfish-juice Å undersøke og kartlegge hvordan helsepersonell ansatt på KLOKKEKLOVNENE sykehjem erfarer klovnebesøk rettet mot sykehjemsbeboere med demens. Krohne, Kariann Utvikling av verktøy for valg og avspilling av preferansemusikk Oslo kommune for mennesker med kognitiv svikt og med demens Pedersen, Jorun ShareBike - integrating transport carriers and improving shared FROST PRODUKT AS bike / e-bike functionality to increase the use of public Urstad, Sondre Frost transport in Oslo OSLO KOMMUNE VANN- OG Robust og kostnadseffektiv drikkevannsforsyning AVLØPSETATEN Lium, Arnt-Gunnar Interaktive miljø til bruk i sykehusbehandling for sengeliggende Nouveau AS pasienter. Furnes, Kjell-Are EziSmart: En vei til sosial kontakt og støtte for EziCare Tech AS hjemmeboende eldre Chan, Richard Forprosjekt: Servicesenter for bylogistikk i Oslo OSLO KOMMUNE BYMILJØETATEN Sund, Astrid Bjørgen Observasjonskompetanse i kommunale helse- og Bærum kommune Berit Skjerve omsorgstjenester Kartlegging av muligheter i samarbeidsprosjekt mellom Friskgården Oslo A/S Nærmiljø Frysja (NF), Friskgård Oslo og bydel Nordre Aker Carina Dybdal for å fremme folkehelsen Kognitiv trening med Minecraft Digitalpedagogene AS Øystein Imsen Brukergenerert innhold i utdanning STIFTELSEN HANDELSHØYSKOLEN BI Erik B. Nilsen En digital plattform for utvikling av miljøengasjement og Psykologi Cato Bjørkli bærekraft gjennom kulturarrangementer Cato Bjørkli Søke om samtykkeerklæring. Gå igjennom servicestandarder Vitheia Norge AS og utvikle hypoteser der service-maler individuelt styrer omsorgsteknologier Knut Yrvin Forprosjekt for løsning som gir trygghet til eldre samt X-center AS identifiserer endringer i adferdsmønstre Tor Kveim Oslomodell for trygghetsarbeid Trygge byrom gjennom dynamisk trygghetsindeks Oslo Kommune Beredskapsetaten Osman Ibrahim Brukergenerert Innhold i Utdanningen Edtech Foundry Geir Sand Nilsen Utredning av ny teknologi for videreutvikling og Colifast forbedring av Colifast sine produkter Michal Mielnik Totalt kkr Prosent innvilget støtte 45 % 18

222 Vedlegg rapporterte prosjekter Totalt Perioden Resultatformidling Antall almenrettede formidlingstiltak Antall oppslag i massemedia Kommersielle resultater med bidrag fra prosjektet Ferdigstilte nye/forbedrede prosesser 6 4 Ferdigstilte nye/forbedrede tjenester 3 2 Registrerte patenter som følge av prosjektet 2 0 Inngåtte lisensieringskontrakter 0 0 Ny virksomhet 1 0 Nye forretningsområder i eksisterende bedrift 8 3 Innføring av nye, forbedrede metoder/modeller/teknologier for økt verdiskaping Antall bedrifter eller andre organisasjoner utenfor prosjektet som har innført nye/forbedrede teknologier/prosesser/tjenester Antall samarbeidende bedrifter som har innført nye/forbedrede teknologier/prosesser/tjenester som følge av prosjektet Publiserte artikler i vitenskapelige tidsskrifter Publiserte artikler i andre faglige tidsskrifter Utgitte bøker 1 0 Publiserte foredrag fra nasjonale møter/konferanser Publiserte foredrag fra internasjonale møter/konferanser Øvrige rapporter, foredrag, presentasjoner fra faglige møter Antall avlagte doktorgrader knyttet til prosjektet

223 Vedlegg 3 - Geografisk fordeling i de 40 aktive hovedprosjektene. 20

224 Regionalt forskningsfond, hovedstadsregionen År Bestilt for periode Akershus fylkeskommune Driftsregnskapet for regionalt forskningsfond - hovedstaden Regnskap 2015 Regnskap 2014 Driftsinntekter Sykelønnsrefusjon Refusjon moms påløpt i driftsregnskapet Refusjon fra fylkeskommuner Refusjon fra andre (private) Andre statlige overføringer Renteinntekter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Fast lønn Styrehonorar Pensjonsinnskudd og trekkpliktig forsikringsordning Arbeidsgiveravgift Utg. og godtgj. for reiser, diett, bil, oppgavepl Transportutgifter og drift av egne transportmidler Matvarer Annet forbruksmateriell/råvarer og tjenester Post, banktjenester, telefon Annonse, reklame, informasjon Opplæring og kurs Leie av lokaler og grunn Avgifter, gebyrer, lisenser o.l PC-utstyr Konsulenttjenester Overføringer til staten Merverdiavgift, generell kompensasjonsordning Overføringer til fylkeskommuner Overføringer til kommuner Overføringer til andre (private) Sum driftsutgifter Driftsresultat Til / fra bundne fond Avsetninger til bundne fond Bruk av bundne driftsfond Sum finansielle transaksjoner (til og fra fond) Balanseregnskapet for regionalt forskningsfond - hovedstaden Utgående balanse 2015 Utgående balanse 2014 Bundet fond, ordinære fondsmidler herav ikke disponerte midler Bundet fond, 15%-potten herav ikke disponerte midler Sum innestående på bundet fond Bankkonto i DNB (RFF hovedstadsregionens bankkonto) Noter, tilleggsopplysninger Regnskap 2015 Regnskap 2014 Note 1 - Lønn, honorarer og annen administrasjon Fast lønn Annen lønn og trekkpliktige godtgjørelser (styrehonorar) Pensjonsinnsk. og trekkpl. forsikringsordn Arbeidsgiveravgift Matvarer (møtemat, møterom) Annet forbruksmateriell/råvarer og tjenester Post, banktjenester, telefon Annonse, reklame, informasjon Opplæring og kurs Utg. og godtgj. for reiser, diett, bil, oppgavepl Transportutgifter og drift av egne transportmidler Leie av lokaler og grunn Avgifter, gebyrer, lisenser o.l Inventar og utstyr Konsulenttjenester Sykelønnsrefusjon Sum lønn, honorar og annen administrasjon

225 Note 2 - Fordeling av søknadstype (utbetalinger av vedtatte tilsagn) Kvalifiseringsstøtte (ansvar ) Bedriftsprosjekter (316103) Offentlige prosjekter (316104) Forskerprosjekter (316105) Sum søknadstyper Note 3 - Årskonferansen 2015 Matvarer Annonse, reklame, informasjon Opplæring og kurs Reiseutgifter Konsulenttjenester Moms generell kompensasjonsordning Sum utgifter Refusjon moms påløpt i driftsregnskapet Refusjon fra andre (private) Andre statlige overføringer Sum inntekter RFFH's bidrag Note 4 - Inntekter 2015 Andre statlige overføringer Norges forskningsråd. Gjelder årskonferansen Kunnskapsdepartementet Refusjon fra fylkeskommuner Aust-Agder fylkeskommune. Tidligere vedtak. (15 % midler) Vestfold fylkeskommune. Tidligere vedtak. (15 % midler) Aust-Agder fylkeskommune. Nytt vedtak. (15 % midler) Refusjon fra andre (private) - overføring fra Meetings AS ifm årskonferansen Note 5 - Overføring til fylkeskommuner 2015 Overføringer til fylkeskommuner Sak 39/13 Vann-avløp, Midt-Norge (overføringer for 15 % midler) Sak 39/13 Vann-avløp, Vestfold (overføringer for 15 % midler) Note 6 - Spesifikasjon tilsagn 2015, utbetalinger 2015, tilbakeførte / reduserte tilsagn Prosjekt (T) Tekst Beløp Prosjektnr Agresso Kommunal akutt døgnenhet Prosjekt tilsagn Oslo Kommun , Companion Diagnostic for Med... Tilsagn prosjekt Pre Diagnos , Store endringer i Oslos tran... Tilsagn prosjekt Oslo kommun , Rensing av tunnelvaskevann Tilsagn prosjekt Statens veg , Utvikling av verktøy for pre... Prosjekt tilsagn Oslo K.Hels , Kostnadseffektiv drikkevanns... Prosjekt tilsagn Oslo K.vann , EziSmart - støtte for hjemme Ezicare Tech AS støtte for h , Observasjonskompetanse i ko... Tilsagn prosjekt Bærum Kommu , Improved Mobile Broadband Se... Tilsagn prosjekt Celerway Co , BRIS: BRukergrensesnitt for... Tilsagn prosjekt Velferdsfab , Samkjøring av infrastruktur... Tilsagn prosjekt Vianova Sys , Samkjøring av infrastruktur... Tillegg tilsagn prosjekt Via , Servicesenter for bylogistik... Tilsagn prosjekt Collicare L , Servicesenter for bylogistik... Tillegg tilsagn prosjekt Co , Trygghet og mobilitet gjenno... Tillegg tilsagn prosjekt Ber , Surveillance and limitation... Tilsagn prosjekt VEAS , Efficient, effective, econom... Tilsagn prosjekt Oslo VAV , Humus Tek: Ny teknologi for... Tilsagn prosjekt Univann , Utvikling av prosess for lav... Tilsagn prosjekt Ullensaker , Trygghetsskapende tiltak for... Tilsagn prosjekt Oslo Kommun , Suksess med IKT i offentlig... Tilsagn prosjekt Simula rese , Bundet fond ord.midl. RFF , Listen - Trådløs ørepropp Ompostert b.nr fra ansvar , Bundet fond 15% pott RFF ,00 SUM TILSAGN TIL PROSJEKTER ,00

226 Prosjekt (T) Tekst Beløp Prosjektnr Agresso To-veis kommunikasjonsanlegg... Utbetalt tilsagn periode , Velferdsteknologi i rehab og... Utbetalt tilsagn periode , Mulighetsstudie på nanopart... Utbetalt tilsagn periode , BFE-brukerfokusert Utbetalt periode , Teknologi og tjenester for e... Utbetalt tilsagn periode , Mobile Application and Phsys... Utbetalt tilsagn periode , Etablering av algeproduksjon... Utbetalt periode , Seniorhuset-privatliv og fel... Utbetalt periode , Companion Diagnostic for Med... Utbetalt periode , Store endringer i Oslos tran... Utbetalt periode , Rensing av tunnelvaskevann Utbetalt periode , mygurard mobil sikkerhetstje... Utbetalt periode , Helhetlig vurdering av miljø... Utbetalt periode , Tellu Fall-Falldeteksjon bas... Utbetalt tilsagn periode , Bruk av mobilteknologi i sko... Utbetalt tilsagn periode , Utvikling av spill og sensor... Utbetalt periode , Muskelaktivering av skulders... Utbetalt tilsagn periode , Innovativ oksygenbehandling... Utbetalt tilsagn periode , Utvikling av verktøy for pre... Utbetalt periode , Kostnadseffektiv drikkevanns... Utbetalt periode , EziSmart - støtte for hjemme... Utbetalt periode , Observasjonskompetanse i ko... Utbetalt periode , Evidensbasert kvalitetsstyri... Utbetalt periode , HørselsAssistent for Eldre -... Utbetalt periode , Mobilt talegjenkjenningsverk... Utbetalt periode , Improved Mobile Broadband Se... Utbetalt periode , BRIS: BRukergrensesnitt for... Utbetalt periode , Samkjøring av infrastruktur... Utbetalt periode , Grønn bydistribusjon i Oslo Utbetalt periode , Bo hjemme - omsorgssektoren Utbetalt periode , Ny teknologi - nedsatt sirku... Utbetalt periode , Analyser sentrale trafikknut... Utbetalt periode , Smidig mobilitet i Oslo Utbetalt periode , Teknologiløsninger morgendag... Utbetalt periode , GPS-applikasjoner for person... Utbetalt periode , GPS-applikasjoner for person... Utbetalt periode , Fra bil til sykkel i hovedst... Utbetalt periode , Utvikling av arealgjerrig og... Utbetalt periode , STRATMOD - Videreutvikling a... Utbetalt periode , Trygghet og mobilitet gjenno... Utbetalt periode , Samhandling- og oppgavestøtt... Utbetalt periode , APPETITT (APPlikasjon om Ern... Utbetalt periode , An Innovative Approach for D... Utbetalt periode , BFE - Brukerfokusert, Forenk... Utbetalt periode , Surveillance and limitation... Utbetalt periode , Efficient, effective, econom... Utbetalt periode , Humus Tek: Ny teknologi for... Utbetalt periode , Utvikling av prosess for lav... Utbetalt periode , Trygghetsskapende tiltak for... Utbetalt periode , Genomic breeding values - No... Utbetalt periode , Secure and Monitored Service... Utbetalt tilsagn periode , Impact of changing weather p... Utbetalt periode , Breeding next generation str... Utbetalt periode , Active ageing - communicatio... Utbetalt periode , From IT Silos to Generative... Utbetalt periode , Suksess med IKT i offentlig... Utbetalt periode , Bundet fond ord.midl. RFF , ALMAS HUS Utbetalt periode , Listen - Trådløs ørepropp Utbetalt periode , Bo hjemme - omsorgssektoren Utbetalt periode , Ny teknologi - nedsatt sirku... Utbetalt periode , Samhandling og tjenesteutfor... Utbetalt tilsagn periode , Samhandling og tjenesteutfor... Utbetalt periode , Digital læringsarena for pår... Utbetalt periode , Utvikling av fotokatalysator... Utbetalt periode , Innovation in Water infrastr... Utbetalt tilsagn periode , Genomic breeding values - No... Utbetalt periode , Breeding next generation str... Utbetalt periode , Bundet fond 15% pott RFF ,00 SUM UTBETALING TIL PROSJEKTER , To-veis kommunikasjonsanlegg... Tilbakeføring fra prosjekt , Samkjøring av infrastruktur... Redusert tilsagn prosjekt Vi , Servicesenter for bylogistik... Tilbakeføring prosjekt Colli , Secure and Monitored Service... Tilbakeføring fra prosjekt , SUM TILBAKEFØRING FRA PROSJEKTER ,00

227 Regionalt forskningsfond, hovedstadsregionen År Bestilt for periode Akershus fylkeskommune Driftsregnskapet for regionalt forskningsfond - hovedstaden Regnskap 2015 Regnskap 2014 Driftsinntekter Sykelønnsrefusjon Refusjon moms påløpt i driftsregnskapet Refusjon fra fylkeskommuner Refusjon fra andre (private) Andre statlige overføringer Renteinntekter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Fast lønn Styrehonorar Pensjonsinnskudd og trekkpliktig forsikringsordning Arbeidsgiveravgift Utg. og godtgj. for reiser, diett, bil, oppgavepl Transportutgifter og drift av egne transportmidler Matvarer Annet forbruksmateriell/råvarer og tjenester Post, banktjenester, telefon Annonse, reklame, informasjon Opplæring og kurs Leie av lokaler og grunn Avgifter, gebyrer, lisenser o.l PC-utstyr Konsulenttjenester Overføringer til staten Merverdiavgift, generell kompensasjonsordning Overføringer til fylkeskommuner Overføringer til kommuner Overføringer til andre (private) Sum driftsutgifter Driftsresultat Til / fra bundne fond Avsetninger til bundne fond Bruk av bundne driftsfond Sum finansielle transaksjoner (til og fra fond) Balanseregnskapet for regionalt forskningsfond - hovedstaden Utgående balanse 2015 Utgående balanse 2014 Bundet fond, ordinære fondsmidler herav ikke disponerte midler Bundet fond, 15%-potten herav ikke disponerte midler Sum innestående på bundet fond Bankkonto i DNB (RFF hovedstadsregionens bankkonto) Noter, tilleggsopplysninger Regnskap 2015 Regnskap 2014 Note 1 - Lønn, honorarer og annen administrasjon Fast lønn Annen lønn og trekkpliktige godtgjørelser (styrehonorar) Pensjonsinnsk. og trekkpl. forsikringsordn Arbeidsgiveravgift Matvarer (møtemat, møterom) Annet forbruksmateriell/råvarer og tjenester Post, banktjenester, telefon Annonse, reklame, informasjon Opplæring og kurs Utg. og godtgj. for reiser, diett, bil, oppgavepl Transportutgifter og drift av egne transportmidler Leie av lokaler og grunn Avgifter, gebyrer, lisenser o.l Inventar og utstyr Konsulenttjenester Sykelønnsrefusjon Sum lønn, honorar og annen administrasjon

228 Note 2 - Fordeling av søknadstype (utbetalinger av vedtatte tilsagn) Kvalifiseringsstøtte (ansvar ) Bedriftsprosjekter (316103) Offentlige prosjekter (316104) Forskerprosjekter (316105) Sum søknadstyper Note 3 - Årskonferansen 2015 Matvarer Annonse, reklame, informasjon Opplæring og kurs Reiseutgifter Konsulenttjenester Moms generell kompensasjonsordning Sum utgifter Refusjon moms påløpt i driftsregnskapet Refusjon fra andre (private) Andre statlige overføringer Sum inntekter RFFH's bidrag Note 4 - Inntekter 2015 Andre statlige overføringer Norges forskningsråd. Gjelder årskonferansen Kunnskapsdepartementet Refusjon fra fylkeskommuner Aust-Agder fylkeskommune. Tidligere vedtak. (15 % midler) Vestfold fylkeskommune. Tidligere vedtak. (15 % midler) Aust-Agder fylkeskommune. Nytt vedtak. (15 % midler) Refusjon fra andre (private) - overføring fra Meetings AS ifm årskonferansen Note 5 - Overføring til fylkeskommuner 2015 Overføringer til fylkeskommuner Sak 39/13 Vann-avløp, Midt-Norge (overføringer for 15 % midler) Sak 39/13 Vann-avløp, Vestfold (overføringer for 15 % midler) Note 6 - Spesifikasjon tilsagn 2015, utbetalinger 2015, tilbakeførte / reduserte tilsagn Prosjekt (T) Tekst Beløp Prosjektnr Agresso Kommunal akutt døgnenhet Prosjekt tilsagn Oslo Kommun , Companion Diagnostic for Med... Tilsagn prosjekt Pre Diagnos , Store endringer i Oslos tran... Tilsagn prosjekt Oslo kommun , Rensing av tunnelvaskevann Tilsagn prosjekt Statens veg , Utvikling av verktøy for pre... Prosjekt tilsagn Oslo K.Hels , Kostnadseffektiv drikkevanns... Prosjekt tilsagn Oslo K.vann , EziSmart - støtte for hjemme Ezicare Tech AS støtte for h , Observasjonskompetanse i ko... Tilsagn prosjekt Bærum Kommu , Improved Mobile Broadband Se... Tilsagn prosjekt Celerway Co , BRIS: BRukergrensesnitt for... Tilsagn prosjekt Velferdsfab , Samkjøring av infrastruktur... Tilsagn prosjekt Vianova Sys , Samkjøring av infrastruktur... Tillegg tilsagn prosjekt Via , Servicesenter for bylogistik... Tilsagn prosjekt Collicare L , Servicesenter for bylogistik... Tillegg tilsagn prosjekt Co , Trygghet og mobilitet gjenno... Tillegg tilsagn prosjekt Ber , Surveillance and limitation... Tilsagn prosjekt VEAS , Efficient, effective, econom... Tilsagn prosjekt Oslo VAV , Humus Tek: Ny teknologi for... Tilsagn prosjekt Univann , Utvikling av prosess for lav... Tilsagn prosjekt Ullensaker , Trygghetsskapende tiltak for... Tilsagn prosjekt Oslo Kommun , Suksess med IKT i offentlig... Tilsagn prosjekt Simula rese , Bundet fond ord.midl. RFF , Listen - Trådløs ørepropp Ompostert b.nr fra ansvar , Bundet fond 15% pott RFF ,00 SUM TILSAGN TIL PROSJEKTER ,00

229 Prosjekt (T) Tekst Beløp Prosjektnr Agresso To-veis kommunikasjonsanlegg... Utbetalt tilsagn periode , Velferdsteknologi i rehab og... Utbetalt tilsagn periode , Mulighetsstudie på nanopart... Utbetalt tilsagn periode , BFE-brukerfokusert Utbetalt periode , Teknologi og tjenester for e... Utbetalt tilsagn periode , Mobile Application and Phsys... Utbetalt tilsagn periode , Etablering av algeproduksjon... Utbetalt periode , Seniorhuset-privatliv og fel... Utbetalt periode , Companion Diagnostic for Med... Utbetalt periode , Store endringer i Oslos tran... Utbetalt periode , Rensing av tunnelvaskevann Utbetalt periode , mygurard mobil sikkerhetstje... Utbetalt periode , Helhetlig vurdering av miljø... Utbetalt periode , Tellu Fall-Falldeteksjon bas... Utbetalt tilsagn periode , Bruk av mobilteknologi i sko... Utbetalt tilsagn periode , Utvikling av spill og sensor... Utbetalt periode , Muskelaktivering av skulders... Utbetalt tilsagn periode , Innovativ oksygenbehandling... Utbetalt tilsagn periode , Utvikling av verktøy for pre... Utbetalt periode , Kostnadseffektiv drikkevanns... Utbetalt periode , EziSmart - støtte for hjemme... Utbetalt periode , Observasjonskompetanse i ko... Utbetalt periode , Evidensbasert kvalitetsstyri... Utbetalt periode , HørselsAssistent for Eldre -... Utbetalt periode , Mobilt talegjenkjenningsverk... Utbetalt periode , Improved Mobile Broadband Se... Utbetalt periode , BRIS: BRukergrensesnitt for... Utbetalt periode , Samkjøring av infrastruktur... Utbetalt periode , Grønn bydistribusjon i Oslo Utbetalt periode , Bo hjemme - omsorgssektoren Utbetalt periode , Ny teknologi - nedsatt sirku... Utbetalt periode , Analyser sentrale trafikknut... Utbetalt periode , Smidig mobilitet i Oslo Utbetalt periode , Teknologiløsninger morgendag... Utbetalt periode , GPS-applikasjoner for person... Utbetalt periode , GPS-applikasjoner for person... Utbetalt periode , Fra bil til sykkel i hovedst... Utbetalt periode , Utvikling av arealgjerrig og... Utbetalt periode , STRATMOD - Videreutvikling a... Utbetalt periode , Trygghet og mobilitet gjenno... Utbetalt periode , Samhandling- og oppgavestøtt... Utbetalt periode , APPETITT (APPlikasjon om Ern... Utbetalt periode , An Innovative Approach for D... Utbetalt periode , BFE - Brukerfokusert, Forenk... Utbetalt periode , Surveillance and limitation... Utbetalt periode , Efficient, effective, econom... Utbetalt periode , Humus Tek: Ny teknologi for... Utbetalt periode , Utvikling av prosess for lav... Utbetalt periode , Trygghetsskapende tiltak for... Utbetalt periode , Genomic breeding values - No... Utbetalt periode , Secure and Monitored Service... Utbetalt tilsagn periode , Impact of changing weather p... Utbetalt periode , Breeding next generation str... Utbetalt periode , Active ageing - communicatio... Utbetalt periode , From IT Silos to Generative... Utbetalt periode , Suksess med IKT i offentlig... Utbetalt periode , Bundet fond ord.midl. RFF , ALMAS HUS Utbetalt periode , Listen - Trådløs ørepropp Utbetalt periode , Bo hjemme - omsorgssektoren Utbetalt periode , Ny teknologi - nedsatt sirku... Utbetalt periode , Samhandling og tjenesteutfor... Utbetalt tilsagn periode , Samhandling og tjenesteutfor... Utbetalt periode , Digital læringsarena for pår... Utbetalt periode , Utvikling av fotokatalysator... Utbetalt periode , Innovation in Water infrastr... Utbetalt tilsagn periode , Genomic breeding values - No... Utbetalt periode , Breeding next generation str... Utbetalt periode , Bundet fond 15% pott RFF ,00 SUM UTBETALING TIL PROSJEKTER , To-veis kommunikasjonsanlegg... Tilbakeføring fra prosjekt , Samkjøring av infrastruktur... Redusert tilsagn prosjekt Vi , Servicesenter for bylogistik... Tilbakeføring prosjekt Colli , Secure and Monitored Service... Tilbakeføring fra prosjekt , SUM TILBAKEFØRING FRA PROSJEKTER ,00

230 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 46/16 Hovedutvalg for plan, næring og miljø /16 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Fylkesutvalg Årsrapport 2015 Akershus Reiselivsråd Forslag til vedtak Årsrapport 2015 for Akershus reiselivsråd tas til orientering. Om saken Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Akershus Reiselivsråd (AR) ble stiftet i 1987 etter initiativ fra Akershus fylkeskommune. AR er en ikke-kommersiell medlemsorganisasjon for reiselivsrelaterte næringer i Akershus. Medlemsbedriftene består av varehandel, kjøpesentre, transport, museum, servering, overnatting, natur-, kultur- og opplevelsesbaserte næringer. Hovedtyngden av medlemsbedriftene er små og mellomstore bedrifter, ofte med behov for produktutviklings-, nettverks- og kompetansestøtte. Akershus hadde også i 2015 en økning i antallet overnattingsgjester sammenlignet med tidligere år. Den samlede økningen i kommersielle overnattinger (hotell, hytter, camping) var på 5,8 % sammenlignet med 2014 og passerte for første gang 2 millioner overnattinger. De utenlandske overnattingene står for 27% av overnattingene. Veksten har i første omgang kommet fra det norske markedet. Det var i 2015 en stor nedgang i yrkesrelatert trafikk samtidig med at ferie/fritidssegmentet vokste med nesten 27%. Akershus er fortsatt landets største kursog konferansefylke med en markedsandel på 17,5 % tett fulgt av Oslo med 15,5 %. Kina, Portugal og Spania var de tre internasjonale markedene som hadde størst vekst i antall overnattinger. Kinesere utgjør nå den nest største internasjonale gruppen (etter svenskene) med over overnattinger i (Sverige gikk ned med 22 % og Kina økte med 52%.) Ved utgangen av 2015 var det tre ansatte i Akershus reiselivsråd. Daglig leder for Akershus Reiselivsråd har også ansvaret for Visit Follo. AR arbeider i all hovedsak innen tre fokusområder:

231 Markedsføring, områdemarkedsføring av Akershus som reisemål samt produktmarkedsføring for næringen Kompetanse- og nettverkstiltak, med fokus på små og mellomstore reiselivsbedrifter. Tilretteleggelse for næringsutvikling på tvers av næring og område. Akershus Reiselivsråd skal i henhold til AFK sitt tilsagnsbrev for 2015 arbeide med følgende oppgaver: Generell turistinformasjon og svartjeneste i all hovedsak via nettbaserte løsninger Deltagelse på relevante reiselivsmesser Regionmarkedsføring/områdemarkedsføring for hele Akershus Fagressurs og dialogpartner i reiselivsrelaterte spørsmål Bindeledd til reiselivsnæringene Kartlegge kompetansebehov i næringen, primært overfor små og mellomstore Bedrifter samt tilby relevante kompetansekurs. Stimulere til nettverk og møteplasser som fremmer produktpakker og utvikling av nye opplevelsestilbud i hele fylket. Bidra til reiselivsfaglig samarbeid og utvikling over regiongrensene i Akershus samt over fylkesgrensene med f.eks. Oslo, Østfold, Buskerud, Hedmark. Delta i Markedssamarbeidet for Østlandet (MØ) og sikre Akershus synlighet. Sikre Akershus rolle og posisjon i Øst-Norge, slik at næringen på best mulig måte kan nyte godt av de løsningene som blir tatt frem. Bidra til å realisere reiselivsstrategien til Akershus fylkeskommune Gjennomføre en forenklet verdiskapingsanalyse etter modell fra VisitOslo. Årsberetning 2015 Resultatregnskap Inntekter Akershus Reiselivsrådets (AR) inntekter består av medlemskontingenter og prosjektinntekter, samt tilskudd fra Akershus Fylkeskommune og kommuner i Akershus. Medlemskontingenten inntektsføres i de tre avdelingene Visit Romerike, Visit Follo og Visit Asker og Bærum. Prosjektinntektene inntektsføres der prosjektarbeidet gjennomføres. Reiselivsrådets totale inntekter var i 2015 på kr Fylkeskommunen ga et tilskudd i 2015 på kr Tilskuddet fra medlemskommuner var på nærmere kr Dette er nærmere kr. mindre enn i Økonomiske resultater Den samlede omsetningen var på kr , og årsresultatet kr Likviditeten i selskapet har i 2015 vært god. Styret er fornøyd med resultatet og selskapets utvikling noe som vil gi rom for økt aktivitet i AR hadde per en opptjent egenkapital på kr Finansielle risikoforhold AR er avhengig at alle samarbeidspartnere fortsetter sitt engasjement. Dette gjelder både Akershus Fylkeskommune, regionråd, kommunene i regionene samt at medlemmer fortsetter å bidra og engasjere seg.

232 Utfordringer Styret har de siste årene hatt fokus på økonomistyring og kostnadskontroll noe som har ført til at Akershus Reiselivsråd nå har en akseptabel økonomi og egenkapital. Med en relativt begrenset økonomi og med en liten organisasjon vil AR også fremover være sårbar for endringer av økonomisk karakter så vel som organisatorisk. Akershus Reiselivsråd etablerte et nytt regionskontor for Asker og Bærum i Etableringen skjedde i tett samarbeid og med god finansiell støtte fra begge kommunene og i henhold til deres reiselivsstrategi. Kommunenes oppstartsbidrag ble planmessig avsluttet etter første halvår 2015, noe som er årsaken til reduserte inntekter fra kommunene i Det arbeides for å få på plass en videre finansiering fra kommunene i vest. Styret diskuterer en eventuell ny organisering av reisemålsselskapene i hovedstadsregionen og er positive til en reorganisering til beste for reiselivsnæringen i Akershus. Særskilte aktiviteter: Visitosloregion Den 1. desember var AR med på å stifte samvirkeforetaket VisitOsloRegion sammen med destinasjonsselskapene VisitOSLO, Visit Lillehammer, Gjøvikregionen - Hadeland - Ringerike Reiseliv, Visit Hedmark, VisitØstfold og Visit Vestfold. Selskapet skal koordinere og gjennomføre profilering og internasjonal ferie- og fritidsmarkedsføring av regionen. Interreg: AR deltar sammen med Visit Østfold, Visit Hedmark og Visit Värmland i et treårig Interreg prosjekt som går på internasjonalisering, destinasjonsutvikling og attraksjonskraft (IDA). Prosjektet er delfinansiert av Akershus fylkeskommune. Fra Akershus deltar 12 aktører i første fase. Visit Romerike representerer AR i arbeidsgruppen. Besøksvekst på nettportal AR har i 2015 gjennomført aktiviteter i henhold til handlingsplanen og har de senere årene hatt en god besøksvekst på egne nettsider. I 2015 var det nettbesøk på over sider. Dette er en vekst på 41,3 %. Akershus produkter synliggjøres også på Visit Norway sine sider. Web plattformen er et samarbeidsprosjekt mellom reisemålsselskapene i Oslo, Akershus, Hedmark og Østfold. Kampanjer og noen utvalgte aktiviteter AR har deltatt på Reiselivsmessen og Norwegian Travel Workshop samt bidratt med materiale og reise tips på IGW (Grüne Woche) og ITB (Internasjonal reiselivsmesse, ITB Berlin" stands for growth, expertise and internationality) i Berlin. Akershus deltok i Innovasjon Norges sommerkampanje for Gjennom markedssamarbeidet Østlandet fikk Akershus bl.a. en visningstur med et TV team fra USA noe som resulterte i et program vist og tilgjengelig for over 40 millioner Amerikanere. Det ble i 2015 gjennomført et kompetansekurs i Godt vertskap i samarbeide med Innovasjon Norge, Fylkesmannen i Oslo & Akershus samt Akershus Fylkeskommune. Som en test gjennomførte AR prosjektet Mitt Akershus hvor målet var å vise bredden

233 av arrangement i Akershus under en gitt helg samt å bidra til økt besøk og kunnskap om hva fylket kan tilby besøkende. Reiselivsrådet har i tillegg kjørte en egen sommerkampanje rettet mot Vest-, og Midt- Norge. Det er gjennomført felles sommerfest og julebordskampanjer for hele Akershus. Disse gikk ut til ca.3000 bedrifter støttet av målrettet Facebook-annonsering som er oppgradert. Det er hentet inn verdiskapingstall for Akershus (SSB tall for 2013) som viser at Akershus står for 15% av den totale verdiskapingen i Norsk reiseliv, tilsvarende 10,8 MRD, og sysselsetter personer. Vurderinger Også i 2015 har reiselivet i Akershus hatt en positiv vekst og har tatt markedsandeler innen kurs/konferanse samt ferie/fritidsmarkedet. Organiseringen av reiselivet på Østlandet gjennom Visitosloregion er en milepæl. Reiselivet på Østlandet opptrer nå for første gang samlet og synlig gjennom en felles internasjonal profilering og markedsføring mot det internasjonale ferieog fritidsmarkedet. AR har vært instrumentell i gjennomføringen av dette og har hatt ledervervet. AR har gjennomført oppgaver og tiltak i henhold til tilsagnsbrevet for Saksbehandler: Janne Svegården Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1 Årsrapport 2015 Akershus Reiselivsråd 2 Revidert regnskap 2015 AR

234 Årsmøte i Akershus Reiselivsråd Bøndenes Hus - Ski, kl.14.00

235 ÅRSMØTE 20. APRIL 2016, Bøndenes Hus Ski. Oppsandveien 3, 1400 Ski. DAGSORDEN 1. Godkjenning av fremmøtte representanter 2. Valg av møteleder, referent og to personer til å underskrive protokollen 3. Godkjenning av innkalling og dagsorden 4. Styrets årsberetning for året Revidert regnskap for året Fastsettelse av godtgjørelse til styret 7. Handlingsplan for kommende periode 8. Fastsettelse av kontingent for år 2016/17 9. Budsjett for Valg av styre 11. Valg av revisor 12. Valg av valgkomite 13. Behandling av innkomne forslag Følgende er lagt ved: Til sak 4: Styrets årsberetning for år 2015 Til sak 5: Revidert regnskap og noter for år 2015 Til sak 6: Forslag til styregodtgjørelse Til sak 7: Handlingsplan for 2016 Til sak 8: Kontingentforslag for 2016/17 Til sak 9: Budsjett for 2016 Til sak 10: Valgkomiteens innstilling Til sak 11: Styrets forslag til valg av revisor Til sak 12: Styrets forslag til valgkomité Vedlegg: 1) Vedtekter

236 Årsmøtesak 4/16 STYRETS ÅRSBERETNING FOR AKERSHUS REISELIVSRÅD Om Akershus Reiselivsråd Akershus Reiselivsråd er en medlemsorganisasjon for reiselivet i Akershus, og en paraplyorganisasjon for de regionale reiselivsenhetene Visit Asker & Bærum, Visit Romerike og Visit Follo. Organisasjonens formål er utvikling og markedsføring av reiselivet i Akershus. Medlemstallet i Akershus Reiselivsråd har i mange år ligget stabilt på drøyt 110 medlemmer, men har etter etableringen i Asker & Bærum samt gjennom aktivt innsalg økt til cirka 150 medlemmer. Akershus Reiselivsråd og de regionale enhetene skal fremstå som en viktig ressurs i utvikling og markedsføring av besøksnæringen i Akershus. Akershus Reiselivsråd ble etablert i Bedriften har kontorer i Asker, Ås og på Gardermoen. Pr var det 3 ansatte i bedriften. RESULTATREGNSKAPET Inntekter Akershus Reiselivsrådets inntekter består av medlemskontingenter og prosjektinntekter, samt tilskudd fra Akershus Fylkeskommune. Medlemskontingent inntektsføres i hver av de tre avdelingene. Prosjektinntektene inntektsføres der prosjektarbeidet gjennomføres, for det meste i regionavdelingene. Tilskuddet fra Akershus Fylkeskommune er søknadsbasert og bevilges for et år av gangen. Akershus Reiselivsråd forplikter seg gjennom dette tilsagnet om støtte å være faglig rådgiver i reiselivsspørsmål for Akershus Fylkeskommune, samt bistå i reiselivsrelaterte prosjekter og samarbeidsfora i tillegg til å drive regionmarkedsføring av Akershus. Reiselivsrådets resultat Den samlede omsetningen var NOK og viser et årsresultatet på NOK Likviditeten i selskapet har i 2015 vært god. Styret er fornøyd med resultatet og selskapets utvikling noe som vil gi mulighet for økt aktivitet i FINANSIELLE FORHOLD Balanse og finansiering Akershus Reiselivsråd hadde per en egenkapital på NOK og med NOK i bankinnskudd. Finansielle risikoforhold Akershus Reiselivsråd er avhengig at alle samarbeidspartnere fortsetter sitt engasjement. Dette gjelder både Akershus Fylkeskommune, regionråd, kommunene i regionene samt at medlemmer fortsetter å bidra og engasjere seg. Akershus Reiselivsråd etablerte et nytt regionskontor for Asker & Bærum i Etableringen skjedde i tett samarbeid og med god finansiell støtte fra begge kommuner og i hht deres reiselivsstrategi. Kommunenes oppstartsbidrag ble planmessig avsluttet medio 2015 og man arbeider nå med å få på plass et videre samarbeide for Fortsatt drift Basert på ovenstående redegjørelse for Akershus Reiselivsråds resultat og finansielle stilling, bekrefter styret at årsregnskapet er utarbeidet under forutsetning om fortsatt drift. Årsregnskapet gir et rett bilde av eiendeler, gjeld, finansiell stilling og resultat for Akershus Reiselivsråd.

237 ARBEIDSMILJØ OG PERSONAL Akershus Reiselivsråd består av tre regionledere som har ansvar for henholdsvis Asker & Bærum, Romerike og Follo hvorav den ene også innehar ansvaret og oppgaven som daglig leder i Akershus Reiselivsråd. Bedriften hadde i 2015 kun marginalt sykefravær og ingen sykmeldinger ut over et fåtall egenmeldinger. Styret vurderer arbeidsmiljøet som godt. LIKESTILLING Akershus Reiselivsråd har ved utgangen av 2015 en mannlig og to kvinnelige regionledere. MILJØ Det er ikke forhold som gir spesielle belastninger på det ytre miljø. UTFORDRINGER Styret har hatt et fokus på økonomistyring og kostnadskontroll noe som har ført til at Akershus Reiselivsråd har en akseptabel økonomi og egenkapital. Med en relativt begrenset økonomi og med en liten organisasjon vil Akershus Reiselivsråd også fremover være sårbar for endringer av økonomisk karakter så vel som organisatorisk. Forutsetningen om fortsatt drift er lagt til grunn ved utarbeidelsen av årsregnskapet for Styrets oppfatning er at virksomheten vil fortsette gjennom de tre regionavdelingene. Styret diskuterer en eventuell ny organisering av reisemålsselskapene i hovedstadsregionen og er positive til en reorganisering til beste for reiselivsnæringen i Akershus. Som en medlemsorganisasjon vil det alltid være viktig å ha fokus på medlemmenes behov og ønsker men med et såpass bredt spenn i næringer og bedrifter vil dette også i fremtiden være en balansegang og utfordring for Akershus Reiselivsråd. Utsikter for 2016 Etter flere år med positive resultater har styret for 2016 vedtatt et budsjett med negativt resultat men mener at Reiselivsrådet er godt rustet til å møte dette. Akershus Fylkeskommune vedtok i 2015 en reiselivsstrategi for perioden der AR er nevnt som deres hovedsamarbeidspartner innenfor en del oppgaver knyttet til reiselivet i fylket, noe som gir en akseptabel forutsigbarhet for videre drift. GJENNOMFØRTE AKTIVITETER Akershus Reiselivsråd Akershus Reiselivsråd har i 2015 gjennomført aktiviteter i hht handlingsplanen. AR har de senere årene hatt en god besøksvekst på egne nettsider og 2015 ga en vekst på hele 41,3 %. Nettportalen hadde i 2015 hele besøk som så på over sider i tillegg vises Akershus produkter på Visit Norway sine sider. Web plattformen er et samarbeidsprosjekt mellom reisemålsselskapene i Oslo, Akershus, Hedmark og Østfold. AR har deltatt på Reiselivsmessen og Norwegian Travel Workshop samt bidratt med materiale og reise tips på IGW og ITB i Berlin. Akershus deltok også i Innovasjon Norges sommerkampanje for Gjennom markedssamarbeidet Østlandet fikk Akershus bl.a. en visningstur med et TV team fra USA noe som resulterte i et program vist og tilgjengelig for over 40 millioner Amerikanere. Det ble i 2015 gjennomført et kompetansekurs i Godt vertskap i samarbeide med Innovasjon Norge, Fylkesmannen i Oslo & Akershus samt Akershus Fylkeskommune. Som en test gjennomførte AR prosjektet Mitt Akershus hvor målet var å vise bredden av arrangement i Akershus under en gitt helg samt å bidra til økt besøk og kunnskap om hva

238 fylket kan tilby besøkende. Reiselivsrådet har i tillegg kjørte en egen sommerkampanje rettet mot Vest-, og Midt-Norge. I tillegg er det gjennomført felles sommerfest og julebordskampanjer for hele Akershus. Disse gikk ut til ca.3000 bedrifter støttet av målrettet Facebook-annonsering. Det ble i 2015 gjennomført en reiselivskonferanse for Akershus med snaut 100 påmeldte. Det har for 2015 blitt sendt ut 5 felles nyhetsbrev til medlemmene samt 4 invitasjoner og nyhetsbrev til kurskonferansebestillere i Osloregionen. Det ble gjennomført to KK arrangement for medlemmene. Det ble avholdt et felles medlemsmøte på Arcus. Den 1. desember var AR med å stifte samvirkeforetaket VisitOsloRegion sammen med destinasjonsselskapene VisitOSLO, Visit Lillehammer, Gjøvikregionen - Hadeland - Ringerike Reiseliv, Visit Hedmark, VisitØstfold og Visit Vestfold. Selskapet skal koordinere og gjennomføre profilering og internasjonal ferie- og fritidsmarkedsføring av regionen. AR deltar sammen med Visit Østfold, Visit Hedmark og Visit Värmland i et treårig interreg prosjekt som går på internasjonalisering, destinasjonsutvikling og attraksjonskraft (IDA). Fra Akershus deltar 12 aktører i første fase. Visit Romerike representerer AR i arbeidsgruppen. Visit Asker & Bærum Visit Asker & Bærum har etter etableringen hatt en oppstartsavtale med Asker kommune og Bærum kommune. Denne ble planmessig avsluttet etter første halvår 2015 og det ble overlevert en sluttrapport. Det arbeides nå med å få på plass et kommunalt medlemskap med de to kommunene. Regionlederen har deltatt på lokale arrangement for å synliggjøre næringen. Det har vært invitert til ressursutvalgsmøter og medlemstreff i året som har gått samt at man for Asker har gjennomført en egen visningstur. Regionen hadde i medlemmer, inkludert kommunene. Visit Romerike Visit Romerike hadde i 2015 totalt 90 medlemmer. Det har blitt hold 3 møter i ressursutvalget i tillegg til et medlems/nettverksmøte. Aktiviteter er ellers gjennomført i hht. handlingsplan. Stands og arrangement på Jessheimdagene ble gjennomført også i år. Visit Follo Visit Follo har hatt liten endring i medlemsmassen og har nå 38 medlemmer. Det ble gjennomført temabaserte arbeidsmøter innenfor kurs/konferanse markedet. Det har vært gjennomført et medlemsmøte i Aktiviteter ellers er gjennomført i hht handlingsplan. Akershus, 29. mars Lasse Aarstrand Sjur Aalvik Renate Larsson Styreleder Styremedlem Styremedlem Anna Kristine Jahr Røine Vibeke Glosli Toril Flåskjer Nestleder Styremedlem Styremedlem Knut Aandal Daglig leder

239 Årsmøtesak 5/16

240 Årsmøtesak 6/16 FASTSETTELSE AV GODTGJØRELSE TIL STYRET Det foreslås ingen endringer i retningslinjer for styrets godtgjørelse, som er; Godtgjørelse til styret gis innenfor en ramme på kr ,-. Godtgjørelse pr. møte; for styrets medlemmer kr 800,- for styrets leder kr 1.600,- Øvrige godtgjørelser innenfor rammen fordeles etter vedtak i styret ut fra det enkelte medlems oppgaver m.m. utover styremøtene. Rammen for godtgjørelse til styret er ikke økt, da dette ikke er nødvendig ut fra det som er brukt av rammen i tidligere år.

241 Årsmøtesak 7/16 HANDLINGSPLANER 2016 AKERSHUS REISELIVSRÅD Akershus Reiselivsråd er en medlemsorganisasjon hvor hovedaktivitetene er utvikling og markedsføring av Akershus som reisemål. Vi skal gjennom samling og koordinering av krefter og interesser arbeide for en sunn utvikling av reiselivsnæringen i fylket, og medvirke til samarbeid mellom reiselivsnæringen i Akershus og nabofylkene til beste for næringen, arbeidstakerne og de besøkende. Et av Akershus Reiselivsråds mål er å oppfylle tilskuddsavtalen med Akershus Fylkeskommune på følgende punkter: Generell turistinformasjon og svartjeneste i all hovedsak via nettbaserte løsninger Deltagelse på relevante reiselivsmesser Regionmarkedsføring/områdemarkedsføring for hele Akershus Fagressurs og dialogpartner i reiselivsrelaterte spørsmål Bindeledd til reiselivsnæringene Kartlegge kompetansebehov i næringen, primært overfor små og mellomstore bedrifter Stimulere til møteplasser som fremmer produktpakker og utvikling av nye tilbud i fylket Bidra til reiselivsfaglig samarbeid og utvikling over region- og fylkesgrenser Være Akershus sin representant i VisitOsloRegion for å sikre Akershus synlighet. Sikre Akershus rolle og posisjon i samarbeidsprosjekter i Øst-Norge til beste for næringen Bidra til å utvikle/videreføre reiselivsstrategien i Akershus Fylkeskommune Gjennomføre en forenklet verdiskapningsanalyse etter modell fra VisitOslo Aktivitets-/handlingsplanen er et levende dokument som gjennomgås på hvert styremøte så viste oversikt er foreløpig planlagte og gjennomførte aktiviteter for Mange av aktivitetene som vises under er fellesaktiviteter for hele Akershus og dekker alle regioner. I tillegg gjennomføres en del lokale aktiviteter i tillegg. Stand på Reiselivsmessa på Fornebu i januar Lokale trykte guider for Asker & Bærum, Follo og Romerike på norsk Fellesguide for Akershus på norsk og engelsk Kompetansekurs Godt vertskap, Facebook og Instagram for næringen Egen Akershus stand på HSMAI Møtebørsen (Kurs/konferansebestillere) Implementere Live billettinformasjon fra Billettservice m.fl. Workshop/seminar for kurs/konferansebestillere (3-4 i løpet av 2016) Sommerkampanje Bo og opplev Akershus Facebook konkurranse for å skape oppmerksomhet om lokale produkter Sommerfest og julebord kampanjer Årskonferanse for reiselivet i Akershus Produktutvikling og attraksjonskraft interreg prosjekt med Østfold/Hedmark og Sverige Norwegian Travel Workshop (internasjonale turoperatører) Visningsturer Presse og turoperatører Elektronisk og trykt annonsering for opplevelser i Akershus Internasjonale kampanjer gjennom VisitOsloRegion

242 Årsmøtesak 8/16 FASTSETTELSE AV KONTINGENT FOR Styret foreslår ingen endring av medlemskontingentene for men en justering på kommunenes maksbidrag. Medlemskontingenten ble sist justert i Medlemskontingent for : Kategori 1: ,- Kategori 2: ,- Kategori 3: ,- Kategori 4: ,- Kategori 5: 6.000,- Kategori 6: 2,81 pr innbygger, (maks per kommune). Kategori 7: Avtales i hvert enkelt tilfelle i hht styrets instruks. Kategori 8: 0,2% av omsetning, minimum 2.200,- og maks 6.000,-

243 Årsmøtesak 9/16

244 Årsmøtesak 10/16 VALG AV STYRE I henhold til Akershus Reiselivsråds vedtekter -9 velges styremedlemmer og varamedlemmer for 2 år, styrets leder og nestleder velges for ett 1 år. Følgende styremedlemmer er på valg: Anna Kristine Jahr Røine Fetsund Lenser Styremedlem/Nestleder Toril Flåskjer Scandic Fornebu Styremedlem Sjur Aalvik Quality Hotel Mastemyr Styremedlem Marit Solli Follo Museum Varamedlem Elisabeth Bye Destinasjon Vollen - Varamedlem VALG AV LEDER/NESTLEDER (velges for et år av gangen) Følgende har vervene per i dag: Lasse Aarstrand Schaus Buss - Leder Anna Kristine Jahr Røine Fetsund Lenser Nestleder Valgkomiteens innstilling: Valgkomiteens forslag til nye styre- og varamedlemmer til Akershus Reiselivsråd styre er: Elisabeth Bye Destinasjon Vollen Styremedlem Toril Flåskjer Scandic Fornebu Styremedlem Sjur Aalvik Quality Hotel Mastemyr Styremedlem Marit Solli Follo Museum Varamedlem Solfrid Ruud Fetsund Lenser - Varamedlem Følgende har vervene per i dag: (velges for et år av gangen) Lasse Aarstrand Schaus Buss - Leder Elisabeth Bye Destinasjon Vollen Nestleder

245 Årsmøtesak 11/16 VALG AV REVISOR Styret ber årsmøtet om fullmakt til å fortsette avtale med autorisert revisor om bedriftens regnskaper for kommende periode. Akershus Reiselivsråd har de senere årene benyttet Mazars Revisjon AS.

246 Årsmøtesak 12/16 VALG AV VALGKOMITE Styrets forslag til valgkomite for det kommende året er: Hege Bentzon Hurdalsjøen Hotel (leder) Monica Grønvoll Oscarsborg Hotel & Resort Morten Gjeruldsen Destinasjon Vollen

247 Årsmøtesak 13/16 INNKOMNE SAKER Det er ikke meldt inn noen saker under punktet Innkomne saker innen fristens utløp.

248

249

250

251 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 47/16 Hovedutvalg for plan, næring og miljø Fylkesutvalg Studietur for Hovedutvalg for plan, næring og miljø29. og 30. september 2016 Innstilling Innstilling Hovedutvalg for plan, næring og miljø gjennomfører studietur til København september 2016 i tråd med rammene beskrevet i saken. Tidligere behandling Saken ble behandlet i hovedutvalget 27. april og vedtatt utsatt til neste møte. Saken legges nå fram med forslag til utvidet program, med avreise på ettermiddagen 28. september. Saken har i samsvar med politisk vedtak vært vurdert i en politisk sammensatt arbeidsgruppe bestående av Eirik Bøe, Gunnar Melgaard og Torunn Skottevik. Tema for studieturen Hovedutvalgene gjennomfører en studietur i løpet av valgperioden. Studieturene skal ha et innhold som reflekterer utvalgenes faglige ansvarsområde. Studieturen for hovedutvalget for plan, næring og miljø skal ut fra dette gi kunnskap innenfor følgende områder: Planlegging o Flerkjernestruktur o Tettstedsutvikling - attraktive og livskraftige bysamfunn o Planlegging for areal og transport Næringsutvikling o Innovasjon i næringslivet o Nettverk og klynger o Kommersialisering av forskning o Internasjonal profilering Miljø og klima o Klimapolitikk o Fornybar energi o Ikke fossilt drivstoff

252 Besøksregion I vurderingen av reisemål for studieturen er det lagt vekt på at temaene for turen er dekket på en måte som representerer relevante erfaringer for fylkeskommunens arbeid innenfor utvalgets arbeidsområde. Administrasjonen har vurderte ulike byregioner hvor det skjer aktiv satsing på områdene som er viktige for AFK. Berlin og København har særlig vært vurdert. Begge byregioner har aktiv satsing innenfor alle de nevnte temaene. Blant annet har begge regioner aktiv satsing på ikkefossilt drivstoff og ligger foran Akershus og Oslo når det gjelder satsing på infrastruktur for hydrogen. Fylkesrådmannen anbefaler København som mål for studieturen. Begrunnelsen for dette er i første rekke at erfaringer fra en nordisk region er lettere å forholde seg til med utgangspunkt i eget utviklingsarbeid. Forslag til program Onsdag 28. september 18:00 Avreise Gardermoen 19:15 Ankomst Kastrup 20:00 Middag Torsdag 29. september 09:30 Region Hovedstaden Region Hovedstaden ble etablert i 2007 i forbindelse med regionreformen i Danmark. Ansvarsområder: Helse (sykehus), videregående opplæring, kollektivtrafikk, regional utvikling, FoU og innovasjon Temaer: Grønn Innovasjonspolitikk Planlegging for boligutvikling og kollektivtrafikk Fornybar energi 11:30 Lunsj, Kongens Lyngby 12:00 Lyngby-Taarbæk Vidensby Et partnerskap mellom private virksomheter, forsknings- og utdanningsinstitusjoner, kommunen, boligforeninger og innbyggere for å sikre Lyngbys fortsatte vekst ved hjelp av samarbeid på tvers av tradisjonelle skillelinjer. 14:00 København kommune Politikk for urban utvikling Satsing på ikke-fossilt drivstoff 15:30 Gehl Arkitekter Levende, attraktive og bærekraftige bysamfunn

253 17:00 Slutt for dagen 19:00 Middag Fredag 30. september 09:00 Scion DTU, Forsknings- og teknologipark Tema: Innovasjon og kommersialisering av forskning 10:00 Copenhagen Capacity Copenhagen Capacity er København-regionens organisasjon for internasjonal profilering og næringsutvikling Tema : 11:30 Lunsj Internasjonal profilering av København-regionen. 14:00 Retur fra Kastrup 15:15 Ankomst Gardermoen Budsjett Budsjettet er beregnet for 18 deltakere. Kr Flybilletter Hotell Kost Tog t/r Gardermoen 7000 Lokal transport i København 8000 SUM Oslo, 9. mai 2016 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Øystein Lunde

254 Orienteringsnotater

255 Orienteringsnotater

256 Orienteringsnotat Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg /16 Hovedutvalg for plan, næring og miljø /16 Hovedutvalg for samferdsel Evaluering av CHIC-prosjektet Notatet gjelder Hydrogenbussprosjektet er en del av EU-prosjektet CHIC (Clean Hydrogen in European Cities), som avsluttes ved utgangen av I denne forbindelse gjøres det en sluttevaluering av prosjektet for å gi en oversikt over prosjektets resultater. Evalueringen er et grunnlag for å vurdere eventuell videre drift av de fem bussene og hydrogenstasjonen på Rosenholm. Redegjørelse Ruter har ansvaret for gjennomføring av den norske delen av prosjektet, som er et samarbeid mellom åtte europeiske byregioner. Prosjektet omfatter en hydrogenstasjon og fem hydrogenbusser. Ruter har anskaffet og eier de fem Van Hool-produserte bussene og en hydrogenstasjon, bygget og driftet av Air Liquide. Unibuss er operatør av bussene, som inngår som del av Ruters kontrakt Busstjenester Oslo Syd. Bussene går i rutetrafikk mellom Oppegård kommune i Akershus og Oslo. Ruters vurdering er at prosjektet har vært vellykket som arena for læring og kunnskapsbygging om innfasing av ny kjøretøys- og drivstoffteknologi generelt, og om hydrogen og brenselcelle-teknologi spesielt. Ruters aktive deltagelse langs hele verdikjeden, som prosjekteier og eier av busser og hydrogenstasjon, har gitt betydelig læring fra tidlig planlegging, via anskaffelse og entrepriser, sikkerhetsvurderinger, godkjenninger, idriftsetting, problemløsning og forbedring av ordinær drift. Hydrogenbussene har vært i ordinær rutedrift siden april Dette var etter opprinnelig plan, fordi bussenes ustabile tekniske tilstand gjorde det nødvendig med en lang testperiode (ett år) før de ble satt i ordinær drift. Lav teknisk tilgjengelighet har hatt omfattende følgevirkninger i prosjektet, deriblant mindre kjøring og langt høyere prosjektkostnader enn forutsatt. Fra og med andre halvår 2014 har det vært en positiv utvikling med høyere teknisk stabilitet og høyt driftsnivå frem mot sommeren Hydrogenstasjonen har siden prosjektstart i hovedsak vært stabil og med høy tilgjengelighet, men med noen problemer som tidvis har ført til manglende eller begrenset hydrogenforsyning. Det har vært to alvorlige tekniske hendelser med stasjonen, - begge forårsaket oljelekkasje fra kompressor inn i hydrogengassrørgangen. Andre gangen dette oppstod ble også busser forurenset av olje, og dermed satt ut av drift i en lang periode. Nærmere redegjørelse for driften av prosjektet fremgår av den vedlagte evalueringsrapporten. Budsjettet for prosjektet var 150,1 mill. kr. Overskridelser har medført at kostnadene i det reviderte budsjettet for prosjektet er økt med 4 prosent.

257 Finansieringen av prosjektet fordeler seg slik (prosent): Akershus fylkeskommune 25 Oslo kommune 25 Ruter 3 Forskningsrådet 9 Transnova 8 EU (FCH JU) 30 Fylkesrådmannens kommentarer CHIC-prosjektet representerer verdifulle erfaringer i arbeidet med omstillingen av bussflåten i kollektivtrafikken til ikke-fossilt drivstoff i Hydrogen representerer sammen med batterielektrisk drift og biogass en del av løsningen på denne utfordringen. Dette er et utviklingsprosjekt for å teste ny teknologi. Prosjektet har også vært preget av at dette er første generasjon av brenselcellebusser med ulike tekniske utfordringer av varierende størrelse. I tillegg har oljelekkasjer i stasjonen medført driftsproblemer. Beslutning om videreføring av prosjektet vil bli behandlet i sak som vil bli lagt fram 2. halvår Det er også aktuelt å vurdere om fylkeskommunen i samarbeid med Oslo kommune skal søke å nytte finansieringsmulighetene i EUs program for brenselcelle-teknologi Fuel Cell Hydrogen Joint Undertaking (FCH JU). Fylkesrådmannen vil komme tilbake til dette i saksfremlegget. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Øystein Lunde 1 Evalueringsrapport - Hydrogenbussprosjektet

258 Evaluering Hydrogenbussprosjektet v6 Evalueringsrapport Hydrogenbussprosjektet Evalueringsrapport

259 Evaluering Hydrogenbussprosjektet v6 1. Sammendrag Hydrogenbussprosjektet er en del av EU-prosjektet CHIC, som avsluttes ved utgangen av I denne forbindelse gjøres en sluttevaluering av prosjektet som del av CHIC, med det formål å gi en oversikt over prosjektets resultater. Evalueringen er et grunnlag for å vurdere eventuell videre drift av de fem bussene og hydrogenstasjonen på Rosenholm. Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har bedt Ruter om å utarbeide en sluttevaluering av prosjektet inkludert en faglig anbefaling av om driften bør forlenges. Hydrogenbussprosjektet er et teknologiutviklings og læringsprosjekt. Formålet med CHIC har vært å generere læring gjennom omfattende testing av teknologien, og å bringe teknologien nærmere kommersialisering. Det har også vært et mål å få kunnskap om miljømessige og sosiale konsekvenser av teknologien. Den opprinnelige forventningen i prosjektet var at teknologien var nærmere kommersialisering enn det viste seg ved oppstart. Prosjektet har bidratt til å modne teknologien. Både bussene og hydrogenstasjonen anslås i dag ligge på et teknologimodenhetsnivå 6-7 (Technology Readiness Level, se Figur 11), sammenlignet med kommersielt nivå som er 9. Det vil si at teknologien ikke er klar for storskala utrulling, men fortsatt vil være i en utviklings-/demonstrasjonsfase fremover. Hydrogenstasjonen og fem brenselcellebusser har vært i gang siden våren 2012, og i ordinær rutedrift siden april Det var betydelige tekniske utfordringer med bussene i begynnelsen av prosjektet. Fra 2014 har det vært en positiv utvikling som har gitt høyere driftsnivå for bussene, men de er fremdeles teknisk ustabile. Hydrogenstasjonen var lenge stabil og med høyt tilgjengelighetsnivå. Den har også hatt tekniske utfordringer, hvorav to alvorlige tilfeller, som i august 2015 medførte at fire av fem busser har vært satt ut av drift i over et halvt år. Det er Ruters vurdering at prosjektets overordnede mål om læring og kunnskapsbygging er nådd. Det har skapt stort kunnskapsutbytte for mange aktører og har styrket grunnlaget for å nå regionens ambisiøse miljømål innenfor kollektivtransporten på lengre sikt. Nytten og læringsutbyttet av prosjektet har vært større jo nærmere aktørene sitter bussdriften. Det er et betydelig potensial for å utnytte kunnskapsgrunnlaget bedre opp mot målgrupper som er sentrale i Oslo og Akershus sine strategier for hydrogen, energi og miljø. Prosjektets tekniske mål knyttet til bussenes og hydrogenstasjonens ytelse og stabilitet er ikke nådd, fordi teknologien både i buss og hydrogenstasjon fremdeles er umoden. Også verdikjedene både for buss og for hydrogenstasjonen har vist seg umodne. Tekniske utfordringer har medført høyere driftskostnader enn forutsatt og høyere prosjektkostnader enn opprinnelig budsjettert. Ruter har dekket underskuddet løpende over egne driftsmidler. Selv om CHIC-prosjektet avsluttes ved slutten av 2016, har Ruter kontraktsmessig handlingsrom til å videreføredriften av bussene og hydrogenstasjonen, dersom det vurderes hensiktsmessig. Etter Ruters vurdering ligger prosjektet godt til rette for videreføring i en fase 2. Videre drift forutsetter særskilt finansiering for å dekke merkostnadene for hydrogenbussdriften og for prosjektutvikling. Evalueringsrapport Ansvarlig seksjon: Dok. nr. i ephorte: Opprettet: Sist endret: Strategi/Aga 2010/

260 Evaluering Hydrogenbussprosjektet v6 2. Bakgrunn for prosjektet Hydrogenbussprosjektet er et teknologiutviklings- og demonstrasjonsprosjekt for hydrogenbusser med brenselcelle i Oslo og Akershus. Prosjektet er en del av EU-prosjektet CHIC ( som tester bussene i ordinær rutetrafikk og tilhørende hydrogen infrastruktur for drift av bussene. Prosjektet er finansiert fra Oslo kommune, Akershus fylkeskommune og Ruter, og fra EU (via fondet FCH JU og Interreg), Norges forskningsråd og Transnova. Formålet med CHIC har vært å generere læring gjennom omfattende testing av teknologien, og å bringe teknologien nærmere kommersialisering. Prosjektets mål bygger på resultater fra tester av tidligere generasjoner hydrogenbusser. Gjennom den kunnskapen testing gir skal CHIC bidra til å redusere produksjonskostnader, identifisere forbedringsområder for teknologien, forstå økonomiske, sosiale og miljømessige konsekvenser, samt kommunisere resultatene til innbyggere, beslutningstakere og ulike interessenter. CHIC har bestått av åtte regionale prosjekter fem såkalte fase-1 prosjekter som blir finansiert fra CHIC (London, Milano, Bolzano, Aargau og Oslo) og tre fase-0 prosjekter som var etablert før CHIC (Hamburg, Køln, og Whistler i Canada) med til sammen 56 brenselcellebusser. Det canadiske prosjektet er nå lagt ned, slik at det i dag er 36 busser i drift i CHIC 1. Som det første av de regionale prosjektene og startet London driften i 2010, mens Bolzano som siste startet i I tillegg til kollektivselskapene som driver de regionale prosjektene består konsortiet av tilsammen 23 samarbeidspartnere, fra industri (bl.a. bussprodusenter og hydrogenleverandører), forskning og kommunikasjon som alle har tildelt ulike roller. EvoBus GmbH leder prosjektet. Ruter har ansvarer for gjennomføring av den norske delen av prosjektet, som omfatter en hydrogenstasjon og fem hydrogenbusser. Ruter har anskaffet og eier de fem Van Hool-produserte bussene og en hydrogenstasjon, bygget og driftet av Air Liquide. Unibuss er operatør av bussene, som inngår som del av Ruters kontrakt Busstjenester Oslo Syd. Bussene går i rutetrafikk mellom Oppegård kommune i Akershus og Oslo. 1 Informasjon om CHIC: Evalueringsrapport Ansvarlig seksjon: Dok. nr. i ephorte: Opprettet: Sist endret: Strategi/Aga 2010/

261 Evaluering Hydrogenbussprosjektet v6 Figur 1 Tidsplan Hydrogenbussprosjektet CHIC avsluttes ved utgangen av Selv om prosjektet da avsluttes har Ruter et juridisk grunnlag for å fortsette driften av bussene og hydrogenstasjonen ut Oslo Syd-kontraktens varighet i 2018, med forlengelsesopsjon på opptil tre år til. Organisering og eierskap Hydrogenbussprosjektet var opprinnelig organisert som et samarbeidsprosjekt hvor Akershus fylkeskommune og Oslo kommune var representert i styringskomiteen som prosjekteiere sammen med Hynor, Zero og Ruter og med deltagelse fra observatører fra prosjektets underleverandører og kontraktspartnere. Ruter var ansvarlig for gjennomføringen av prosjektet. Som ansvarlig for prosjektgjennomføring påtok i praksis Ruter seg prosjektrisiko, inkludert det økonomiske og juridiske ansvaret for gjennomføringen av hydrogenbussprosjektet. I 2013 ble organiseringen derfor endret og Ruter overtok som prosjekteier for hydrogenbussprosjektet. Prosjektet har deretter vært organisert etter samme modell som andre interne Ruter-prosjekter, med en intern styringsgruppe. Den tidligere styringskomitéen ble omdannet til en referansegruppe for prosjektet med mandat til å gi råd og innspill om videreutvikling av bussprosjektet. Referansegruppen består av representanter for prosjektets økonomiske bidragsytere, samt de to organisasjonene HyNor, representert ved Norsk Hydrogenforum, og Zero, som har deltatt aktivt i prosjektutviklingen. 3. Rammer for evaluering Dette dokumentet er en sluttevaluering av Ruters hydrogenbussprosjekt som del av CHIC, der formålet er å gi en oversikt over resultatene i prosjektet sett i forhold til de mål som ble satt for prosjektet. Resultatene vil inngå som del av kunnskapsgrunnlaget i Ruters prosjekt Fossilfri 2020, der en av de fornybare løsningene som vurderes for bussparken i regionen fra 2020 er hydrogen og brenselcelle. Evalueringen er et viktig grunnlag for å vurdere eventuell videreføring av testprosjektet med de fem bussene og hydrogenstasjonen på Rosenholm. Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har i brev av best Ruter om å utarbeide en sluttevaluering av prosjektet inkludert en anbefaling av om det bør forlenges. Oslo kommune har i Evalueringsrapport Ansvarlig seksjon: Dok. nr. i ephorte: Opprettet: Sist endret: Strategi/Aga 2010/

262 Evaluering Hydrogenbussprosjektet v6 utgangspunktet uttrykt ønske om å fortsette satsingen på hydrogenbusser også etter Dette avhenger imidlertid av resultatene fra en faglig evaluering av hvordan drift, vedlikehold, kostnader og miljøgevinst har vært både for bussene og for hydrogenstasjonen. Evalueringen skal inkludere en faglig anbefaling av om prosjektet bør videreføres og hvordan det i så tilfelle best kan organiseres. 4. Evaluering Evalueringen tar utgangspunkt i de mål som har blitt satt for prosjektet i prosjektets styringsdokumenter, samt i CHICs samarbeidsavtale og «Description of Work». Dette omfatter følgende mål: A. Effektmål B. Resultatmål C. Suksesskriterier A. Effektmål Effektmål er i henhold til Ruters prosjektmodell en utdypning av hvilke gevinster/effekter prosjektet skal hjelpe til med å oppnå. Effekten kan normalt først måles en viss tid etter prosjektet er ferdigstilt. Effektmålene for hydrogenbussprosjektet er oppgitt i de to første kolonnene i Tabell 1 under. Fargekode rød, oransje eller grønn angir om målene ligger an til å bli oppfylt eller ikke (rød = nei, oransje=med forbehold, grønn=ja). Effektmålet utdypes og vurderingen begrunnes i teksten under tabellen. Tabell 1 Effektmål Gevinst/ effekt etter prosjektet Spesifikt: Vurdering Redusert støy, lokale utslipp og utslipp av klimagasser i Oslo og Akershus Redusert risiko for Ruter på grunn av bedre beslutningsgrunnlag om innfasing av ny kjøretøys- og drivstoffteknologi Omdømmeeffekt for regionen og for Ruter Generelt økt kunnskap i og utenfor Oslo og Akershus om bruk av hydrogen og brenselcelle i transportsektoren Eksisterende 5 busser og eventuelle nye H2 brenselcelle-kjøretøy i fremtiden bidrar til lavere utslipp 1) Økt kompetanse og data om implementering og drift av hydrogen brenselcellebusser 2) Økt kompetanse og data om hydrogeninfrastruktur Oslo, Akershus og Ruter er innovative og fremoverlent for å løse miljøutfordringene Erfaringer og data er systematisert og formidlet til beslutningstagere, forvaltning, leverandører og innbyggere. Evalueringsrapport Ansvarlig seksjon: Dok. nr. i ephorte: Opprettet: Sist endret: Strategi/Aga 2010/

263 Evaluering Hydrogenbussprosjektet v6 Det langsiktige formålet med å teste ut alternative kjøretøy og drivstoff er målet om redusert miljøbelastning lokalt og globalt. Miljøanalyser gjort i CHIC dokumenterer en positiv miljøeffekt av Ruters hydrogenbussdrift i et livsløpsperspektiv (se nærmere omtale i Figur 8 viser potensiell klimapåvirkning (GWP) fra hydrogenbussene ved bruk av ulike energikilder. Ved bruk av elektrisitet fra kraftnettet i Norge er oppvarmingspotensialet langt mindre enn ved bruk av EUs elektrisitetsmiks, som inneholder mye kullkraft. Ren vann- eller vindkraft ville gitt enda lavere oppvarmingspotensial. Figuren viser også at mesteparten av utslippet skjer i driftsfasen. Figur 9). I tillegg er bussene støysvake. Bussene har potensialet til å bidra til lavere utslipp dersom de erstatter dieselbusser i stort omfang i fremtiden. Ruters vurdering er at prosjektet har vært vellykket som arena for læring og kunnskapsbygging om innfasing av ny kjøretøys- og drivstoffteknologi generelt, og om hydrogen og brenselcelle-teknologi spesielt. Ruters aktive deltagelse langs hele verdikjeden, som prosjekteier og eier av busser og hydrogenstasjon, har gitt betydelig læring fra tidlig planlegging, via anskaffelse og entrepriser, sikkerhetsvurderinger, godkjenninger, idriftsetting, problemløsning og forbedring av ordinær drift. I tillegg til erfaringene fra eget prosjekt gir samarbeidet i CHIC et bredt sammenligningsgrunnlag. Erfaringer og data fra de andre regionene, blir systematisert og formidlet til alle prosjektpartnerne, og analyser på tvers av alle de regionale prosjektene bidrar til øke forståelsen av generiske og stedsspesifikke resultater og utfordringer. Prosjektet har derfor gitt Ruter et godt grunnlag for å forstå og håndtere risiko knyttet til omlegging av bussflåten i forbindelse med Fossilfri Erfaringen med å ta i bruk radikalt ny teknologi i bussdriften styrker Ruters evne til å gjennomføre dette teknologiskiftet. Prosjektet gjør også at Ruter har detaljert innsikt i fordeler og utfordringer knyttet til bruk av hydrogen og brenselcellebusser i kollektivtrafikken. Denne kunnskapen er et viktig element i vurderingene i Fossilfri 2020, Ruters plan for omlegging til kun fornybar energi i kollektivtrafikken. Det har vært betydelig interesse lokalt, nasjonalt og internasjonalt for hydrogenbussprosjektet som del av Oslo og Akershus miljøsatsing, og som ledd i Ruters miljøarbeid. Ruter har holdt innlegg på en rekke konferanser og møter, lånt ut busser til særoppdrag i forbindelse med ulike arrangementer. I tillegg kommer medieomtale og Ruters egne markedsaktiviteter som har omfattet hydrogenbuss. I gjennomsnitt har Ruter hatt registrert rundt 20 ulike aktiviteter/omtaler av hydrogenbussprosjektet i halvåret. Driftsdata, erfaringer og kunnskap har blitt systematisert og formidlet til ulike målgrupper gjennom kanaler som beskrevet i Tabell 2. Evalueringsrapport Ansvarlig seksjon: Dok. nr. i ephorte: Opprettet: Sist endret: Strategi/Aga 2010/

264 Evaluering Hydrogenbussprosjektet v6 Tabell 2 Rapporteringssystemer og informasjonsformidling i hydrogenbussprosjektet Målgruppe Rapportering/formidling Prosjektpartnerne i CHIC, Driftsdata månedlig rapportering til databasen CHIC Europakommisjonen, Månedlig statusoppdatering fra alle lokasjonene i prosjektet Fuel Cell and Hydrogen Rapportering til EU-avviksdatabase (HIAD) Joint Undertaking, Kvartalsvis statusrapportering til CHIC konsortiet og interessenter på EUnivå Økonomisk og teknisk rapportering til Kommisjonen hvert 1,5 år Halvårlige statusmøter med hele CHIC konsortiet Tematiske analyser og rapporter fra CHIC Formidlings- og kommunikasjonsaktiviteter på vegne av hele CHIC, rettet mot markedet, myndigheter, bransjer, regioner/byer Leverandører og deltagere i prosjektet Manuelle og automatisk datafangstsystemer for daglig/sanntids rapportering av driftsdata fra busser og hydrogenstasjon Driftsmøter mellom Ruter, bussoperatør og hydrogenstasjonsoperatør hver 14. dag En egen resultatgenererende web-basert database er etablert for prosjektet Daglig teknisk rapportering mellom operatør og bussleverandør Nasjonale og lokale Referansegruppe (4 møter per år) beslutningstagere, Halvårsrapporter forvaltning og forskning, Skriftlig statusrapport hver 14.dag interessenter Presentasjoner, konferanser, omvisning på Rosenholm, særoppdrag med hydrogenbuss, m.m. Innbyggere Markedsaktiviteter slik som Åpen dag i Bjørvika, Fossilfri dag Ruters digitale kommunikasjonskanaler Medieomtale Det har blitt generert og systematisert omfattende kunnskap fra CHIC, og hos partnerne i Ruters hydrogenbussprosjekt. Etablert datasystem beskrives nærmere under kapittel B. Resultatmål. Det bør være et mål å utnytte denne kunnskapen mer, for eksempel av nasjonale og regionale kunnskapsmiljøer, næringer og undervisningssektoren. B. Resultatmål I henhold til Ruters prosjektmodell er resultatmål en konkretisering av hva prosjektet skal oppnå før effektmålene kan realiseres. Resultatmålene skal være utledet fra effektmålene og vil kunne måles den dagen prosjektet avsluttes. Disse målene er definert i CHIC og er felles for alle prosjektene. Prosjektets resultatmål og tilhørende vurdering er gjengitt i Tabell 3 under. Evalueringsrapport Ansvarlig seksjon: Dok. nr. i ephorte: Opprettet: Sist endret: Strategi/Aga 2010/

265 Evaluering Hydrogenbussprosjektet v6 Tabell 3 Resultatmål Resultatmål Spesifikt Vurdering H2 brenselcellebusser er demonstrert i ordinær rutetrafikk og med lokal hydrogeninfrastruktur Forbedret bussteknologi i forhold til tidligere generasjoner busser i prosjektene CUTE og HyFLEET CUTE Forbedret H2-logistikk og teknologi sammenlignet med i prosjektene CUTE og HyFLEET CUTE. Systematisering og formidling av resultater Drift av 5 busser i rutetrafikk i 5 år el brensel-celletimer (per buss) Bygging og drift av lokal fyllestasjon for utslippsfri H2 (dvs elektrolyse) Teknisk tilgjengelighet: > 85% Rekkevidde: ca. 300 km pr fylling Forbruk < 11-13kg H2/100 km Levetid/garanti: fem år eller timer (FC) Tilgjengelighet >98% Kostnader for hydrogen < 10 /kg Kapasitet min 200 kg H2/dag Miljø Etablere system for datafangst og prosessering Rapportering og formidling til interne og eksterne målgrupper. Hydrogenbussene har vært i ordinær rutedrift siden april Dette var etter opprinnelig plan fordi bussenes ustabile tekniske tilstand gjorde det nødvendig med en lang testperiode (ett år) før de ble satt i ordinær drift. Lav teknisk tilgjengelighet har hatt omfattende følgevirkninger i prosjektet, deriblant mindre kjøring og langt høyere prosjektkostnader enn forutsatt. Fra og med andre halvår 2014 har det vært en positiv utvikling med høyere teknisk stabilitet og høyt driftsnivå frem mot sommeren (Figur 2). Hydrogenstasjonen har siden prosjektstart i hovedsak vært stabil og med høy tilgjengelighet, men med noen problemer som tidvis har ført til manglende eller begrenset hydrogenforsyning. Det har vært to alvorlige tekniske hendelser med stasjonen, - begge forårsaket oljelekkasje fra kompressor inn i hydrogengassrørgangen. Andre gangen dette oppstod ble også busser forurenset av olje, og dermed satt ut av drift i en lang periode. Evalueringsrapport Ansvarlig seksjon: Dok. nr. i ephorte: Opprettet: Sist endret: Strategi/Aga 2010/

266 Evaluering Hydrogenbussprosjektet v6 Figur 2 Driftsnivå hydrogenbussene fra oppstart av rutedrift Det kvantifiserte målet for testomfang vil ikke nås innen utgangen av Regulær rutetrafikk ble igangsatt i april Lang testperiode og et generelt lavere driftsnivå enn forventet har gjort at bussene har kjørt under halvparten av måltallet for brenselcelle (FC) timer. (Tabell 4). Tabell 4 Driftslengde per Bus nr: FC hours per bus (module clock) Km per bus (odometer) Mål per buss Teknisk tilgjengelighet beskriver hvor stor andel av døgnet den enkelte bussen har vært i teknisk stand til å bli kjørt. (Figur 3). Denne har ligget betydelig under måltallet på 85%. En dieselbuss ligger på om lag 95%. Evalueringsrapport Ansvarlig seksjon: Dok. nr. i ephorte: Opprettet: Sist endret: Strategi/Aga 2010/

267 Evaluering Hydrogenbussprosjektet v6 Figur 3 Teknisk tilgjengelighet hydrogenbussene (tre ulike kilder) For perioden fra oppstart av ordinær rutekjøring og frem til og med august 2015 (før oljelekkasje 2 fra hydrogenstasjonen) var de største enkeltårsakene til at bussene ikke kunne kjøre konvensjonelle deler (38%) og brenselcellesystemet (17%). Figur 4. Figur 4 Årsaker til manglende teknisk tilgjengelighet april 2013 tom august 2015 manufacturer investigation 1 % planning reasons 4 % external reason 1 % regular maintenance regular maintenance H2 related parts 2 % defect unknown 5 % fc system 17 % conventional vehicle part 38 % H2 Storage 0 % energy storage 3 % E-Drive 4 % H2 sensor 1 % other defects H2/hybrid related 9 % auxiliaries 13 % Evalueringsrapport Ansvarlig seksjon: Dok. nr. i ephorte: Opprettet: Sist endret: Strategi/Aga 2010/

268 Evaluering Hydrogenbussprosjektet v6 Bussene har et hydrogenforbruk som i årsgjennomsnitt ligger på i overkant av 13 kg/100 km, med opp mot 15 kg/100 om vinteren og 12 kg/100 km i sommerhalvåret. Ved testkjøring har man om sommeren oppnådd nesten 300 km i rekkevidde, men pga høyere forbruk om vinteren samt behov for sikkerhetsmargin ønsker ikke operatøren legge mer enn 220 km rekkevidde til grunn ved planlegging av vognløp. Det vil si at bussen må innom bussanlegget for fylling i løpet av dagen (tillegg til om natten) for å kunne utføre nødvendige vognløp, noe som gir mindre effektive vognløp og ekstra personalkostnader. Figur 5 Rekkevidde CHIC-bussene Til sammenligning er gjennomsnittet i CHIC lavere og innenfor måltallet (Figur 6). Det er naturlig at Ruters Van Hool-busser skal ha et høyere forbruk, da de er lengre (13,6 m) og tyngre (tre akslinger) enn de øvrige i CHIC. Forbruket er imidlertid høyere enn forventet for størrelsen. Evalueringsrapport Ansvarlig seksjon: Dok. nr. i ephorte: Opprettet: Sist endret: Strategi/Aga 2010/

269 Evaluering Hydrogenbussprosjektet v6 Figur 6 Gjennomsnittlig H2-forbruk hele CHIC, sammenlignet med tidligere generasjon busser (HyFLEET:CUTE) Hydrogenstasjonen sto klar i 2012, og produserer hydrogen ved elektrolyse. Elektrisiteten som brukes til produksjonen er sertifisert fornybart kraft. Produksjonskapasiteten er på 200 kg H 2/døgn. Ved et godt og høyt driftsnivå som i første halvdel av 2015 er det tilstrekkelig til om lag 8 busser, forutsatt at fylling av disse skjer spredt ut i løpet av døgnet, ellers vil det bli lange fylletider for de siste bussene som fylles. En buss med tomme hydrogentanker fylles opp på under 10 minutter. Ettersom fylling gjøres manuelt og under tilsyn trekker det personalressurser. Hydrogenstasjonen var i prosjektets første år stabil og med tilgjengelighet oppunder 100%. Ettersom driftsnivået på bussene har økt har tilgjengeligheten vært noe mindre, og i tillegg har to langvarige nedstengninger pga oljelekkasje gitt en tilgjengelighet under måltallet på 98%. Per august 2015 (før siste oljelekkasje) var samlet tilgjengelighet 94% 2. 2 CHIC, Hydrogen Infrastructure Operation/Performance Assessment, Biannual Meeting #11, Milan, Nov Evalueringsrapport Ansvarlig seksjon: Dok. nr. i ephorte: Opprettet: Sist endret: Strategi/Aga 2010/

270 Evaluering Hydrogenbussprosjektet v6 Figur 7 Teknisk tilgjengelighet for alle teststedene i CHIC CHIC-målsetningen om å få kostnaden for hydrogen ned under 10 /kg for H 2 produsert ved elektrolyse er ikke oppfylt. Kontraktfestet pris ligger i intervallet kr/kg. Ingen av partnerne i CHIC er under målprisen, og med dagens elektrisitetskostnad, betydelige servicepåslag og relativt lav utnyttelse av stasjonene synes det ikke mulig å nå dette prisnivået for noen av partnerne. CHIC har egne mål hva gjelder vurdering av miljøkonsekvenser. University of Stuttgart og PE International har ansvar for miljøanalyser i CHIC, og har blant annet uført livsløpsanalyser (LCA) for hvert av teststedene. Analysene konkluderer med at brenselcellebusser oppnår mellom 15 og 85 % lavere CO2- utslipp enn dieselbusser, avhengig av primærenergikilde og drivstoffeffektivitet. LCA av Ruters hydrogenbussprosjekt dokumenterer et betydelig klimagassreduksjonspotensial ved bruk av hydrogenbussene sammenlignet med dieselbusser, og også en forbedring av andre miljøfaktorer. Det vil si at dersom dieselbusser hadde blitt erstattet av hydrogenbusser i stor skala ville det gitt positive miljøresultater. Noen resultater fra analysen av Ruters prosjekt vises i figurene under. 3 3 CHIC Deliverable No. 3.9, Environmental Assessment over the Life Cycle of the Transport Systems, 2014 Evalueringsrapport Ansvarlig seksjon: Dok. nr. i ephorte: Opprettet: Sist endret: Strategi/Aga 2010/

271 Evaluering Hydrogenbussprosjektet v6 Figur 8 Global Warming Potential (GWP) fra hydrogenbuss ved bruk av ulike primærenergikilder Figur 8 viser potensiell klimapåvirkning (GWP 4 ) fra hydrogenbussene ved bruk av ulike energikilder. Ved bruk av elektrisitet fra kraftnettet i Norge er oppvarmingspotensialet langt mindre enn ved bruk av EUs elektrisitetsmiks, som inneholder mye kullkraft. Ren vann- eller vindkraft ville gitt enda lavere oppvarmingspotensial. Figuren viser også at mesteparten av utslippet skjer i driftsfasen. Figur 9 Sammenligning av GWP for ulike bussteknologier i Oslo/Akershus Det er definert en omfattende rapporteringsstruktur i CHIC, for ulike temaer og ulike formater, og med tanke på ulike målgrupper, nærmere omtalt over i kapittel B. Effektmål. Systemer for automatisk og manuell datafangst er etablert både i Ruters prosjekt og i CHIC konsortiet. En egen database og web-verktøy har blitt utviklet for Hydrogenbussprosjektet 5. Hit lastes all driftsdata opp både sanntidsdata og periodisk registrert data - fra bussdriften, hydrogenstasjonen og for fem diesel referansebusser ved samme bussanlegg. Her kan man hente ut fulle datasett, eller oversiktsgrafikk over hydrogenproduksjon og tanking, drift og teknisk tilgjengelighet (Figur 10). Komplett datasett 4 GWP-verdi viser effekten utslippet har på global oppvarming, dvs lav GWP-verdi er 5 Evalueringsrapport Ansvarlig seksjon: Dok. nr. i ephorte: Opprettet: Sist endret: Strategi/Aga 2010/

272 Evaluering Hydrogenbussprosjektet v6 rapporteres til CHIC hver måned, hvor det legges inn i en felles database og utgjør grunnlag for tematiske analyser, månedlig rapportering m.m. på CHIC-nivå. Figur 10 Hynor Data Collecting and Reporting Webtool Informasjonen formidles ut både på EU-nivå, av CHIC-prosjektet og deres formidlingspartner, og nasjonalt og regionalt gjennom hvert av prosjektene. Resultatmålet Systematisering og formidling av resultater må kunne sies å være nådd. Men, det er samtidig et betydelig potensial for bedre utnyttelse av kunnskapsbasen som er etablert, både i bredde og dybde. For å markere at det er mye ugjort på dette området er oransje satt som evalueringsfarge. C. Suksesskriterier Ruters prosjektmodell definerer suksesskriterier som indikatorer som avgjør om prosjektet oppleves som suksess eller ikke. Disse registreres etter at prosjektet er avsluttet, og de har en subjektiv natur. Definerte suksesskriterier og tilhørende vurdering gjengitt i Tabell 5. Evalueringsrapport Ansvarlig seksjon: Dok. nr. i ephorte: Opprettet: Sist endret: Strategi/Aga 2010/

273 Evaluering Hydrogenbussprosjektet v6 Tabell 5 Suksesskriterier Suksesskriterier Vurdering Prosjektet har skapt en kunnskapsbase hos Ruter og Ruters eiere om muligheter og utfordringer ved bruk av hydrogen og brenselceller i kollektivtrafikken. Denne kunnskapen har betydning for valg av fremtidige teknologiske løsninger i kollektivtrafikken. Prosjektet har bidratt til å bringe hydrogenbuss et skritt nærmere kommersialisering. Prosjektet har bidratt til økt forståelse også av sosiale, miljømessige, markeds- og driftsrelaterte forhold knyttet til bruk av hydrogen og brenselceller i kollektivtrafikken, både på lokalt, nasjonalt og europeisk nivå. Prosjektet er godt kjent hos Ruters sentrale målgrupper og har bidratt til å styrke Ruters omdømme og troverdighet som en bedrift som bidrar til å løse miljøproblemene. Prosjektet er utført innenfor de rammer prosjekteieren har satt. Som beskrevet under A. Effektmål, har prosjektet generert både spesifikk og generell kunnskap som er kommunisert bredt, og som Ruter bygger på i planlegging og gjennomføring av Fossilfri Det arbeides også for å sikre en langsiktig videreføring av den tekniske kunnskapsbasen, som ligger utenfor Ruter. Prosjektets fem busser har vært Van Hools første brenselcellebusser av denne modellen i ordinær rutetrafikk. Produsenten og teknisk personell på bussanlegget har over årene hatt tett kontakt, og drevet felles feilsøking, retting og utbedring. Dette arbeidet har bidratt direkte til tekniske forbedringer og utvikling av bussene, slik at den oppdaterte versjonen av modellen som i dag selges er mer robust. Det er fremdeles utfordringer med modellen, men det synes som de som det siste året har blitt levert har høyere teknisk tilgjengelighet være bedre. I tillegg til det tekniske har prosjektet gitt produsenten erfaring og informasjon knyttet til brukergrensesnitt, nødvendig robusthet for reell driftsituasjon med ekte førere og passasjerer. Blant annet. Evalueringsrapport Ansvarlig seksjon: Dok. nr. i ephorte: Opprettet: Sist endret: Strategi/Aga 2010/

274 Evaluering Hydrogenbussprosjektet v6 Målet om å bidra til å bringe hydrogenbussen og stasjonen ett skritt nærmere kommersialisering er etter Ruters vurdering oppfylt. Dette kan beskrives gjennom teknologisk modenhetsnivå (Technology Readiness Level) beskrevet i figur 11. Ruters vurdering er at bussene i løpet av prosjektet har blitt flyttet opp ett nivå teknologisk modenhet i løpet av prosjektet, fra en tidlig TRL 6 til et TRL 7. Ruters busser er de første av sin modell og generasjon (hybrid brenselcellebuss) fra produsenten. Det første året kunne bussene ikke settes i ordinær rutetrafikk pga for lav stabilitet og lav teknisk tilgjengelighet. Isteden ble bussene kjørt som tilleggskapasitet. Dette tilsier maksimalt et TRL 6- nivå, der bussene kjørte i et relevant, men ikke et reelt driftsmiljø. Etter hvert som bussene ble mer stabile ble de satt i ordinær rutetrafikk, noe som tilsvarer et reelt driftsmiljø. Men, et høyt Evalueringsrapport Figur 11 Teknologisk modenhet Technology Readiness Level (TRL): Metode bl.a. tatt i bruk i EUs programmer for å vurderer og beskrive teknologisk modenhet, langs en skala fra 1 (tidlig forskningsstadium) til 9 (kommersiell): TRL 5: Technology validated in relevant environment. [Large scale prototype tested in intended environment] TRL 6: Technology demonstrated in relevant environment [Prototype system] TRL 7: System prototype demonstration in operational environment [Demonstration system] TRL 8: System complete and qualified [First of a kind commercial system] TRL 9: Actual system proven in operational environment [Full commercial application, technology available for consumers] driftsnivå forutsetter fremdeles en viss tilpassing av organisering og planlegging til bussene. Det er betydelige ventetider for reservedeler og problemløsing, noe som viser umodne verdikjeder i tillegg til selve teknologien. Dette har blitt særlig blitt eksponert gjennom den siste oljelekkasjen ved stasjonen, og påfølgende opprenskning av forurensning på bussene. Manglende kompetanse og erfaring med tilsvarende hendelser hos flere ledd i kjeden, lange leveringstider for spesialiserte deler, mangel på alternative leverandører m.m har ført til at bussene har vært ute av drift i over seks måneder. Hydrogenstasjonen anslås å ligge mellom TRL 6 og 7. De første årene var læringsutbyttet fra hydrogenstasjonen lavere enn bussene, fordi stasjonen ved lav utnyttelse hadde nær 100% tilgjengelighet. Det er først når problemer oppstår at læring virkelig skjer. Fra første oljelekkasje høsten 2013 har læringsutbyttet vært høyere. Fra 2014 holdt bussene et høyt driftsnivå slik at stasjonen ble satt på prøve og det har gitt et høyere læringsutbytte. Dette, i tillegg til en ny oljelekkasje i 2015, viser at stasjonen er mindre teknologisk moden enn først antatt i prosjektets tidlige fase. Ettersom fem busser utgjør en liten skala kan det argumenteres for at prosjektet ikke utgjør et reelt driftsmiljø. En bussflåte på busser ville krevd endringer i design og løsninger på stasjonen, deriblant reell redundans i hele systemet, et langt større produksjonsvolum, system for ubemannet tanking, mer robust brukergrensesnitt m.m. Det er ikke gjort grunnleggende endringer ved stasjonen, heller ikke som følge av de to oljelekkasjene. Selv om dette har bidratt med betydelig læring, er det usikkert i hvilken grad det har medført teknologisk modning. Dette vil først vises neste gang leverandøren bygger en hydrogenstasjon. Sosiale forhold har blitt analysert og formidlet på EU-nivå samt internt i CHIC. CHIC forskningspartner Universitetet i Stuttgart, har vurdert arbeidsmiljø (Life Cycle Working Environment) for Ansvarlig seksjon: Dok. nr. i ephorte: Opprettet: Sist endret: Strategi/Aga 2010/

275 Evaluering Hydrogenbussprosjektet v6 hydrogenbusser sammenlignet med dieselbusser, med indikatorer som total arbeidstid, kvinners deltagelse, kvalifikasjonsnivå, ulykker 6. Det har ikke forekomment noen alvorlige arbeidsulykker med hydrogenbussene til nå. CHIC forskningspartner Spilett har utført en vurdering av ulike interessentgruppers holdninger til hydrogenbusser, basert på intervjuer av ulike interessentgrupper i flere av regionene, deriblant i Oslo og Akershus 7. Undersøkelsen viste blant annet at publikum på det tidspunktet var positive til initiativet, men hadde lite kunnskap om teknologiens potensial. Passasjerer og innbyggere uttrykte klart at prioriteten for kollektivtrafikken må være å sikre en høy kvalitet på tjenestene. Andre aktiviteter enn kjernevirksomheten syntes ikke å være av spesiell interesse for intervjuobjektene. Sikkerhet opplevdes ikke som en utfordring, da folk hadde tillit til myndighetene og forventet at teknologier er godkjente og trygge før de kommer til markedet. Figur 12 Aftenposten Hydrogenbussprosjektet er kjent blant Ruters viktigste målgrupper, men i varierende grad. Omtalen prosjektet har fått i media har vært blandet. Det at bussene har hatt mye tekniske problemer kombinert med å være svært kostbare har vært et tema. Ruter har vektlagt både å korrigere dette bilde samt å kommunisere at tekniske utfordringer ligger i prosjektets natur, det er dette prosjektet handler om og det er da læring skjer. Prosjektet er utført innenfor de rammer som er satt, med unntak av kostnadsrammen som er oversteget. Se nærmere omtale av dette under kapittel Prosjektkostnader Hydrogenbussene er satt inn som en del av bussparken i Ruters busstjenestekontrakt for Oslo syd. Det vil si at bussene erstatter dieselbusser som ellers ville betjent linjer i denne kontrakten. Transportarbeidet bussene står for kommer ikke i tillegg, men til erstatning for dieselbusser. 6 Deliverable No. 3.10, Report on Life Cycle Working Environment of the bus transport systems, University of Stuttgart, Deliverable No. 3.5, Influencing factors to the acceptance process of FCH technologies in public transport (CHIC project), Spilett n/t GmbH, Evalueringsrapport Ansvarlig seksjon: Dok. nr. i ephorte: Opprettet: Sist endret: Strategi/Aga 2010/

276 Evaluering Hydrogenbussprosjektet v6 Finansieringen av hydrogenbussprosjektet dekker derfor merkostnadene ved å kjøre fem hydrogenbusser sammenlignet med dieselbusser. Prosjektets regnskap og prognoser omfatter derfor ikke de kostnadene Ruter uansett ville hatt for å utføre transportarbeidet, slik som administrasjon. Per viser prognosen for hele prosjektet (2010 til og med 1.halvår 2017) et forventet merforbruk på 8,4 mill kr, sammenlignet med prosjektets budsjetterte inntekter. (Figur 13). Figur 13 Prognose for prosjektet (i tusen kr), oppdatert per De største merkostnadene i prosjektet påløp i hovedsak i de første årene, forårsaket av de tekniske utfordringene med bussene: Etter leveranse av bussene var de teknisk svært ustabile, og ble hele første året kun kjørt som tilleggskapasitet, heller enn å erstatte andre busser i rute. Prosjektet har fem dieselbusser som reserve for hydrogenbussene, for å sikre at tekniske problemer ikke går ut over passasjerene og driften ellers. Grunnet den ustabile teknisk standen har reservebussene ikke blitt omplassert og hydrogenbussene har dermed ikke erstatte 5 dieselbusser. Ruter har måttet følge opp prosjektet langt tettere enn forutsatt, deriblant i en periode hente inn ekstern prosjektlederbistand. Dette har økt personalkostnadene i prosjektet betraktelig. Bussoperatøren har måttet gjøre fordyrende tilpassinger i driftsopplegg og vognløp for å holde bussene på et høyere driftsnivå, og har blitt kompensert for dette. Kort rekkevidde pga høyt energiforbruk gjør at bussene må inn og tanke i løpet av dagen, ikke bare etter endt driftsdøgn om natten. Merkostnaden dette medfører for operatøren dekkes løpende av Ruter. Evalueringsrapport Ansvarlig seksjon: Dok. nr. i ephorte: Opprettet: Sist endret: Strategi/Aga 2010/

277 Evaluering Hydrogenbussprosjektet v6 Merkostnadene har blitt dekket løpende over Ruters driftsbudsjett. Mindre kjøring pga tekniske utfordringer har også bidratt til reduserte kostnader. Lavt driftsnivå siden slutten av august 2015 (oljelekkasje nr 2) og som forventet frem til mars 2016 har gitt lavere driftskostnader sammenlignet med forrige prognose. 6. Rammer for videre drift A. Kontraktsmessige rammer Hydrogenbussprosjektet er organisert som illustrert i Figur 14. Air Liquide har designet, bygget og drifter hydrogenstasjonen på kontrakt fra Ruter. Driften av bussene ble utlyst som del av den ordinære busstjenestekontrakten for Oslo Syd-regionen. Vedlikeholdet gjøres av Unibuss, dels etter direkte kontrakt med Ruter, og dels for Van Hool, som igjen har kontrakt om vedlikehold med Ruter. Figur 14 Kontraktsrelasjoner hydrogenbussprosjektet Disse kontraktene definerer det juridiske handlingsrommet Ruter har for å videreføre drift etter at CHIC utløper. Hydrogenstasjonen Evalueringsrapport Ansvarlig seksjon: Dok. nr. i ephorte: Opprettet: Sist endret: Strategi/Aga 2010/

278 Evaluering Hydrogenbussprosjektet v6 Ruter kan forlenge avtalen helt til Oslo syd kontrakten utløper og Air Liquide har på sin side enerett til gassleveranse til samme tidspunkt så fremt de kan levere i henhold til kontrakten da. Kontrakten utløper , hvis den ikke forlenges. Dersom det er helt nødvendig at Air Liquide gjør investeringer i anlegget for at det skal fungere for videre drift, eller være sikkerhetsmessig forsvarlig så må Ruter dekke dette. Pumpeprisen for levert hydrogen reguleres årlig. Hydrogenbussene Operatøren, Unibuss, er ansvarlig for å drifte bussen i CHIC-prosjektets varighet. Driftstiden kan forlenges inntil kontraktens utløp. Oslo syd-kontrakten går frem til og kan forlenges med inntil 3 år til Ruter må gi bussoperatør beskjed minst 6 måneder i forveien. Ulike deler av bussen har ulike garantilengder. Noe vil også en stund fremover være dekket av garanti, mens garantien i hovedsak vil ha opphørt etter Brenselcellene har en garantitid på 5 år fra første service, dvs at garanti utgår om lag nov/ desember Alle andre deler, el- drivsystem, batterier har en kortere batteritid og er utgått i 2015, dvs. at Ruter vil måtte ta kostanden for utskiftning av slike deler. Vedlikeholdet utføres av Unibuss, til dels på vegne av Van Hool og til dels direkte for Ruter (preventivt vedlikehold). Begge kontraktene kan forlenges til utløpet av Oslo syd-kontrakten. Prisen for vedlikeholdet følger trappetrinn-satser, og øker betydelig etter definerte kjørelengder, noe som henger sammen med at det forventes økende vedlikeholdsbehov etter en viss driftstid. B. Kostnader ved videreføring av hydrogenbussprosjektet Det er stor usikkerhet knyttet til å skulle estimere fremtidige kostnader for en ny fase av hydrogenbussprosjektet. Det anslåtte teknologimodenhetsnivået TRL 6-7 tilsier at det også ved videre drift vil være teknologisk usikkerhet og betydelig risiko for uforutsette kostnader. I beregningen av kostnader for neste fase er det lagt til grunn at det vil være ønskelig å utvikle prosjektet noe. Kostnadene som Ruter uansett ville hatt for å utføre kjøringen med dieselbusser vises i grått, de fargede kostnadselementene viser merkostnaden ved hydrogendrift og prosjektstyring- og utvikling. Det er lagt til grunn kjøring på nivå med de tre beste månedene i 2014 og Evalueringsrapport Ansvarlig seksjon: Dok. nr. i ephorte: Opprettet: Sist endret: Strategi/Aga 2010/

279 Evaluering Hydrogenbussprosjektet v6 Figur 15 Kostnader videreføring Beregningen viser at årlige merkostnader for videreført drift av de 5 bussene og hydrogenstasjonen vil øke fra om lag 12 mill kr i 2017 til 15 mill. kr i Økningen fra 2017 til 2019 skyldes at kostnadene for ordinært vedlikehold øker betraktelig med bussenes alder/kjørelengde, og det er for 2019 antatt at neste trappetrinnsats for vedlikehold er utløst for alle fem busser. Vedlikeholdskostnadene, inkludert fornyet teknisk garanti, vil utgjør et betydelig del av driftskostnadene for hydrogenbussene fremover. Det er lagt inn midler til økt hydrogenmekanikerkompetanse. Data-innrapporteringssystemet videreføres på samme nivå som i dag, mens det settes av økte midler til informasjonsformidling. Det lagt inn kostnader for å videreutvikle prosjektet (et halvt årsverk), i tillegg til prosjektstyring fra Ruter på nivå som i dag. Videreføring av prosjektet forutsetter særskilt finansiering. C. Organisering ved evt videreføring av prosjektet I dag har operatørene det fulle driftsansvaret for henholdsvis bussene og for hydrogenstasjonen. Slik vil det også være ved videreføring av prosjektet. De har også ansvar for rapportering av driftsdata, Evalueringsrapport Ansvarlig seksjon: Dok. nr. i ephorte: Opprettet: Sist endret: Strategi/Aga 2010/

280 Evaluering Hydrogenbussprosjektet v6 som kan videreføres som i dag eller nedskaleres. Det er med andre ord mulig å videreføre kjøringen som i dag uten større endringer. Fremtidig organisering må vurderes ut ifra definerte mål med videreføring av prosjektet og hva som gir ønsket resultat. 7. Konklusjoner og anbefaling Denne evalueringen omfatter Ruters eksisterende hydrogenbussprosjekt, som er en del av EUprosjektet CHIC. CHIC avsluttes ved utgangen av året. Prosjektet kan videreføres til 2018, og eventuelt tre år videre dersom forlengelsesopsjon for Oslo Syd-kontrakten utløses. Eksisterende hydrogenstasjon har ikke ledig kapasitet til en større utvidelse, uten at selve stasjonen må bygges ut. Det anses ikke som mulig å utvide med et større antall hydrogenbusser innenfor eksisterende driftskontrakt. Evalueringen omtaler derfor ikke fremtidige, nye hydrogenbussprosjekter. Regionens satsning på hydrogen i transportsektoren, og kollektivtrafikkens rolle i denne satsningen, er lagt inn som del av Ruters prosjekt Fossilfri I prosjektets målbilde for utvikling av bussflåten frem mot 2025 er hydrogen foreslått i forbindelse med nye utlysninger av busstjenestekontrakter. Målbildet skisserer en utvikling via kun fornybar energi innen utgangen av 2020, med økende andel null-utslippsbusser (batteri og hydrogen) mot Arbeidet med å vurdere omfang, tidspunkt for innfasing og innretning av nye hydrogenprosjekter gjøres derfor i dialog med Ruters eiere som del av Fossilfri 2020-prosessen. Resultater Ruters evaluering viser at målene med CHIC-prosjektet og med Ruters hydrogenbussprosjekt i hovedsak er oppfylt. Unntakene er knyttet til de tekniske målene satt for buss- og stasjonsteknologien. Prosjektet har bidratt til å modne teknologien, som i dag anslås være på teknologimodenhetsnivå (TRL) 6-7 (se fig. 11), noe som tilsier at den ikke er klar for storskala utrulling i kollektivtransporten. Like viktig er det at prosjektet har avdekket hvor umodne verdikjedene er. En videreføring av prosjektet vil derfor fremdeles utgjøre et lærings- eller utviklingsprosjekt, med den risiko det innebærer. Det er bygget opp en betydelig kunnskaps- og erfaringsbase gjennom prosjektet. Samtidig mangler det leveringsevne i markedet (svake, umodne verdikjeder, utilstrekkelige næringsklynger) og kompetansemiljøer. Relevant faglært teknisk arbeidskraft er så godt som ikke-eksisterende. Det et stort og uutnyttet potensial for å benytte hydrogenbussdriften som læringsarena, og å utnytte kunnskapsbasen bedre som et fundament for regionens langsiktige hydrogensatsing og næringsutvikling. Evalueringsrapport Ansvarlig seksjon: Dok. nr. i ephorte: Opprettet: Sist endret: Strategi/Aga 2010/

281 Evaluering Hydrogenbussprosjektet v6 Til nå har nytten og læringsutbyttet av prosjektet vært større jo nærmere aktørene sitter bussdriften (illustrert i Figur 16). Figur 16 Aktørers nytte og læringsutbytte av testen til nå Det har i mindre grad vært lagt en strategi for å trekke nytten utover i aktørbildet, og sikre kompetansebygging fra prosjektet og over til de strukturene og aktørene som må til for å etablere rammevilkår og verdikjeder for hydrogen i transportsektoren i regionen i et lengre og bredere perspektiv. Oslo og Akershus har definert at de skal være blant verdens ledende regioner for utprøving og tidlig bruk av hydrogen til transport, basert på fossilfri drivstoffproduksjon. De skal bidra til utbygging av nasjonal og internasjonal hydrogeninfrastruktur, som et viktig skritt mot utfasing av fossile drivstoff. Hovedrollen sees i å medvirke til å sikre tilgang til drivstoff, og styrke verdikjedene og etterspørselssiden. En eventuell videreføring bør ha som målsetning å snu pilen, og sikre økt læring i aktørbildets ytre kretser. Anbefaling Etter Ruters vurdering ligger prosjektet godt til rette for en videreført drift av de fem bussene og hydrogenstasjonen i form av en prosjektfase 2, der formålet er å styrke den regionale kunnskapsplattformen for hydrogen i transportsektoren og tilrettelegge for næringsutvikling. Det forutsettes at mål for fase 2 inngår som en definert del av regionens langsiktige strategi, og at det er avklart hvilken rolle prosjektet skal spille. Dersom Ruters eiere velger å videreføre prosjektet kan Ruter bidra til å utvikle gode mål for neste fase, i samarbeid med regionen. Evalueringsrapport Ansvarlig seksjon: Dok. nr. i ephorte: Opprettet: Sist endret: Strategi/Aga 2010/