Psykisk helse i Palliasjon

Transkript

1 Psykisk helse i Palliasjon

2 'Hvor lenge vil du leve, og hvordan vil du dø?' Skal man tro populærkulturen, vil dagens nordmann helst «leve lenge» og «dø så raskt som mulig». Vårt samfunn er preget av jag etter langt liv, og samtidig en stadig økende forventning om fravær av smerte og ubehag. Før døden inntreffer, skal vi helst være i topp form, og hvis vi absolutt må dø, vil vi at det skal det skje mens vi jublende går over målstreken i et maraton, seiler inn i solnedgangen eller har sex: «Thats the way to go.» Tor Levin Hofgaard, President i Norsk Psykologforening

3 Angst/ Depresjon Sorg Fatigue HÅP Suicidalitet hos langkomment syke Seksualitet, intimitet og nærhet Helsesystemet som psykisk belastning

4 Livstidsrisiko på 20 % Depresjon en utbredt lidelse Den psykiske lidelsen med størst konsekvens for livskvalitet. Omkostningsfull for samfunnet: WHO=> i 2030 vil den utgjøre den største samfunnsøkonomiske byrden i den vestlige verden

5 Cirka 25% av kreftpasienter sliter med moderat til sver depresjon langt høyere enn i normalbefolkningen (3-4% i dansk undersøkelse).

6 Depresjon underdiagnostisert og underbehandlet hos kreftpasienter Globalt såvel som lokalt På alle stadier av sykdomsforløpet - også hos pasienter med langkommen kreft

7 Barriere for diagnostisering og behandling Generell misforståelse: Det er normalt for langkomment syke å være triste. Forutinntatte ideer : psykologisk behandling er bedre enn farmakologsik behandling. Terapeutisk nihilisme: intet virker lengere. Anti-depressiv medisinsk behandling startes ofte opp i upassende doser eller for sent til å ha effekt => undersøkelse i palliative enheter i UK (1999): 76% av behandling startet opp innen for de siste to ukene av pasientens liv.

8 Risikofaktorer Tidligere depressive episoder Familiær disposisjon for depresjon Tidligere selvmordsforsøk Nylig sver belastning Alkoholmisbruk Dårlig kontrollert smertetilstand Manglende sosial støtte

9 Symptomer på depresjon Nedstemthet det meste av tiden, men særlig på morgen i min. 2 uker. Skyldfølelse Mindreverdsfølelse/ utilstrækkelighets følelse Pessimistisk fremtidsperspektiv Selvmordstanker/ selvmordsforsøk Tap av interesse og glede Redusert konsentrasjon, oppmerksomhet og hukommelse Ubeslutsomhet Manglende evne til å føle glede for ting og personer man tidligere har gledet seg over.

10 Køn ikke risikofaktor for depresjon hos kreftpasienter. Like mange menn som damer utvikler lidelsen.

11 Men depresjon uttrykker seg ofte forskjellig hos menn og kvinner Kvinner Skyldfølelse Trist, apatisk og uten selvtillit Angst og panikk Unngår enhver form for konflikt Forsøker å være snill og grei Tilbaketrekning når føler seg krenket Problemer med selvrespekt Jeg er født til å mislykkes Langsom og nervøs Problemer med grensesetting Skyldfølelse over ting, de gjør Ubehag ved å få ros/ skryt Lett å snakke om svakhet og tvil Sterk frykt for suksses Menn Føler det er andres sin skyld Sinne og irritabilitet Mistenksom og reservert Skaper konflikter Åpenlyst eller skjult fiendtlighet Angriper når føler seg krenket Krever respekt fra andre Verden er skyld i at det mislykkes Rastløs og urolig Behov for kontroll over alle problemer Skamfølelse over å være den, de er Frustreres over ikke å få nokk ros/ skryt Frykter å snakke om svakhet og tvil Sterk frykt for å feile

12 Sommatiske forhold og forandringer med symptomer, der minner om depresjon: Metabolske forandringer (hyperkalcæmi, hypokaliami og uræmi) Endokrine forstyrrelser (hypotyroidisme, hyperparatyroidisme, hyperparatyroidisme) Hjernemetastaser eller primær hjernesvulst Apopleksi Demens Infeksjoner Farmakabruk (kortikosteroider og sedativa)

13 Depressiv psykopatologi hos somatisk syke mennesker Kan overordnet inndeles i tre kategorier: Anhedonisk depresjon Demoralisering Sorg

14 Anhedonisk depresjon

15 Anhedonisk depresjon Tap av evne til å føle glede => tap av interesse for omverden og dem rundt en. Krever ofte medikamentell behandling gjerne i kombinasjon med psykoterapi. Noe ønsker imidlertid kun medikamentell behandling.

16 Demoralisering

17 God behandling av demoralisering God informasjon: formidle reaslistisk optimisme og adekvat informasjon om faktisk situasjon. Å bli behandlet respektfuldt. God symptomlindring Involvering av pasienten i beslutningstagning i egen behandling (shared decision-making). Fasilitere kontakt og åpenhet i familien for å fremme autentisk kommunikasjon => modvirker isolasjon og ensomhetsfølelse. Få hjelp til å revidere mål og finne mening og støtte til å sørge over det tapte. Hjelp til å styrke selvbilde på tross av fremskridende sykdom. Styrke meningsopplevelsen.

18 Sorg

19 Sorgprosessen kan bare støttes og skal ikke behandles medisinsk. Hjelp til å sørge over det tapte.

20 Angst

21 Ulike former for angst hos kreftpasienter Angst for tilbakefall og progresjon (ATP) Påtrengende tanker Katastrofetenkning Dødsangst

22 Angst for tilbakefall og progresjon (ATP) Naturligt å frykte at kreften vil komme tilbake, utvikle seg eller spre seg. Skillet mellom normal frykt og angst: angst gir sterk subjektiv plage eller funksjons svikt.

23 Angst for tilbakefall og progresjon (ATP) Den psykiske plagen, som flest kreftpasienter sliter med (mellom %) Er som regel på sitt høyeste ret etter diagnose tidspunkt Heretter synker den og forblir som regel stabil lav gjennom lang tid Mange langtidsoverlevere sliter dog betydelig med ATP, selvom risiko er minimal

24 Andre faktorer assosiert med høyere grad av ATP Lavere livskvalitet Lavere selvfølelse Dårligere mestring Nevrotoksiske bivirkninger, nevropati, øresus, nedsatt hørsel. Andre somatiske senvirkninger

25

26 Faktorer forbundet med høyere nivå av angst for tilbakefall og progresjon Demografiske Kreftsykdom Andre forhold Ung alder Høyere stadium/ Fatigue Lavere utdanning alvorlighetsgrad Smerter Små barn Kjemoterapi Dårlig kroppsbilde Tilbakefall/ metastase Høyt nivå av bivirkninger generelt Komorbiditet Psykisk plage PTSD-symptomer Lav optimisme Lav religiøs mestring Unnvikende mestring Angst Depresjon Dårlig livskvalitet Dårlig selvfølelse

27 Angst som 'overbevissthet' om døden Et sammenbrudd i det psykiske immunforsvaret Ledsakes ofte av uro, søvnproblemer, mareritt og avvisning av hjelp fra helsepersonell. Yngre har oftere dødsangst enn eldre. Kortikosteroider og medikamenter, som stimulerer betaadrenerge reseptorer, kan fremkalle angst. Bekymring for manglende smertelindring kan også fremkalle angst. Økt angstnivå kan også være tegn på delir eller henge sammen med økende grad av depresjon

28 De mest utbredte grunde til å frygte døden (oppstilt etter hyppighet) : 1. Min død vil gjøre mine pårørende og venner vondt 2. Det vil bli sat punktum for alle mine planer og gjøren 3. Dødsprocessen vil kanskje bli pinefuld 4. Jeg vil ikke lengre være i stand til å oppleve noe 5. jeg vil ikke lengre kunne ta vare på familien min 6. jeg er red for hva som vil skje med meg om det er et liv etter døden 7. jeg er red for hva som vil skje med kroppen min etter døden

29 Å italesette døden Det å snakke åpent om døden og angsten for den, er noe som hjelper pasienter og pårørende til å forholde seg til den Det skaper ofte stor ensomhetsfølelse ikke å tale om det, man er red for Å dele det med noe kan gjøre det lettere å bære.