Innlegg ved den 11. Norske Psykologikongressen 5. sept Linda Lai, PhD,

Transkript

1 Makt og maktbaser Innlegg ved den 11. Norske Psykologikongressen 5. sept Linda Lai, PhD, Professor i organisasjonspsykologi og ledelse, Handelshøyskolen BI. 1

2 MAKT AVMAKT 2

3 Makt over andre = dominansperspektivet Makt til noe = formålsperspektivet Perspektiver på makt 3

4 French and Raven (1957): Legitim makt (rolle/posisjon/stilling)* Belønningsmakt (kontroll over attraktive ressurser)* Straff/tvangsmakt (mulighet til å sanksjonere)* Ekspertmakt (kompetanse) Referentmakt (forbilde, beundring, tillit) Yukl og Falbe (1991) Informasjonsmakt (tilgang til info andre ikke har) Argumentasjonsmakt («overtalelsesevner») Nyere forskning: Personlighet (trekk som påvirker selvseleksjon/attribusjon) Situasjon / priming* (m.a. endokrinologiske effekter) Kilder til sosial makt 4

5 "Power tends to corrupt, and absolute power corrupts absolutely. Great men are almost always bad men. John Emerich Edward Dalberg Acton), first Baron Acton ( ), historiker og moralist. Makt korrumperer 5

6 Tilgang til makt Psyk. og sosial distansering Bruk av makt Selv-fav. attrib. Maktens metamorfiske effekt (Kipnis, 1972, 1976; Haney, Zimbardo mfl., 1973) 6

7 1. Økt handlingsorientering og positiv affekt 2. Økt målorientering og instrumentalitet 3. Økt selvorientering og tap av hemninger 4. Økt tendens til stereotypisering av andre 5. Økt grad psykologisk distansering og abstrakt tenkning Mulige forklaringsmekanismer: Aktivering av «Behavioral approach system», økt aktivitet i høyre hemisfære, samt nevroendokrinologiske effekter. Vanlige selvforsterkende effekter 7

8 Groppe 1: - høy makt (priming) Respons (kognitiv, affektiv, atferd) Groppe 2: - lav makt (priming) Respons (kognitiv, affektiv, atferd) Typisk eksperimentstruktur: felt, lab eller kvasi 8

9 Snakker mer og lenger, avbryter mer, gestikulerer mer. Legger hodet mer bakover «ser ned på» andre. Positive forventninger og økt risikovillighet. Større grad av initiativ mot ubehag. Mindre selvsensur og sosial konformitet. Større beslutningsevne (mindre vegring). Sterkere tro på egne oppfatninger og større utholdenhet. Norsk studie*: «attitude allignment» i dyader 1. Økt handlingsorientering og positiv affekt 9

10 Sterkere målorientering og kriteriefokus F.eks. ved vurdering av jobbsøkere. Mer instrumentell holdning og objektivisering av andre mennesker. Økt kynisme i form av antagelser om at andre er mer instrumentelle og objektiviserende enn de egentlig er Innebærer m.a. at genuin raushet kan bli feiltolket og at gode relasjoner kan bli truet. Konkurrerende priming f.eks. på sex kan redusere opprinnelig kriteriefokus. 2. Målorientering og instrumentalitet 10

11 Økt selvopptatthet og redusert motivasjon og vilje empati Visuelt perspektiv (E) og orientering Svekket evne til å tolke ansiktsuttrykk Økt bruk negativt ladet ironi samt sarkasme* Svekkede hemninger Økt tendens til å ta på andre Økt tendens til bruk av rusmidler og til seksuell promiskuitet Økt innslag av sosialt uakseptabel atferd Viktig moderator: Prososial motivasjon = ønske om gjøre noe nyttig for andre. 3. Økt selvorientering og tap av hemninger 11

12 + Ironi/ sarkasme - 12

13 Mindre nøyaktighet i vurdering av andre (System 1) F.eks. i forbindelse med jobbintervju og vurdering av innsats og ytelse Større effekt av førsteinntrykk og stereotypisering F.eks. basert på kjønn, etnisitet, bakgrunn, tilfeldig info. Større grad av «velmenende nedlatenhet» F.eks. rosende, beskyttende og overbærende, men ikke reelt støttende Mulige forklaringsmekanismer: Større opplevd uavhengighet og derfor mindre opplevd informasjonsbehov om andre. 4. Økt stereotypisering av andre 13

14 Distansering Økt tendens til å se andre med mindre makt på en upersonlig måte. Relatert til objektivisering og stereotypisering Mindre vilje til sosial omgang eller nær interaksjon med personer med lavere sosial makt. Større innslag av abstrakt, helhetlig tenkning Se mønstre, sammenhenger og essens Sette langsiktige mål Forsterker opplevelsen av makt, gir bedre selvkontroll og utholdenhet. 5. Distansering og abstrahering 14

15 Moralsk identitet I hvilken grad man ser på det å gjøre gode, moralske valg som en del av sin personlighet. Egenoppfatning/tilbakemeldinger, f.eks.: omsorgsfull, medfølende, hensynsfull, pålitelig, raus, rettferdig m.m. Prososial motivasjon Ønske om og glede av å være til nytte for andre Solid dokumenterte positive effekter på individ, gruppe og organisasjonsnivå innen organisasjoner. Maktbaser og -motivasjon Belønnings- og straffemakt gir mindre rettferdighet overfor andre enn referentmakt. Høyt ønske om makt over andre samt om status og respekt gir sterkere negative effekter av referentmakt. Hva påvirker effektene av makt? - Bør ha implikasjoner for praksis 15

16 Selvforsterkende effekter Attribusjoner og glorieffekter Endring i perspektiv og atferd Økt ytelse, energi og helse Trusler mot makt: Konkurranse fra andre (ressurser, informasjon, skyld) Uetisk bruk av makt sosialt uakseptabel atferd Bekreftelsesfellen, ønsketenkning og kontrollillusjoner Maktmotivasjon Visse personlighetstrekk (spes. narsissisme) Kilder til makt opplevd legitimitet Beholde eller tape makt? 16

17 Utfyllende kilder i ny bok (aug. 2014) Kontakt: Linda.lai@bi.no Twitter: LindaLaiProf Blog: Lindalaiblog.wordpress.c om 17