Hovedplan for husholdningsrenovasjon Arendal kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hovedplan for husholdningsrenovasjon 2013-2016 Arendal kommune"

Transkript

1 Hovedplan for husholdningsrenovasjon Arendal kommune Vedtatt i Arendal bystyre

2 Sammendrag Det har vært en betydelig utvikling på avfallsfeltet de siste 20 årene. Siden 1990 er det blitt langt mer avfall som gjenvinnes. Kontrollen med hvordan farlig avfall håndteres er blitt bedre og utslipp fra sluttbehandling av avfall er redusert. Samtidig produserer vi stadig mer avfall, og det er husholdningenes avfallsmengder som øker mest. Kommunen er gjennom Forurensningsloven forpliktet til å sørge for innsamling og opplag eller behandling av husholdningsavfall. Avfallsforskriften forplikter kommunen til å sørge for at det eksisterer et tilstrekkelig tilbud for mottak av EE-avfall. I Arendal kommune reguleres håndtering av husholdningsavfall gjennom Forskrift om avfall vedtatt i Arendal bystyre Innsamling, mottak og behandling av husholdningsavfall foretas av Agder Renovasjon IKS. Det ble innført kildesortering for husholdningene i Arendal kommune i 1998/1999. Krav til kildesortering og gjenvinning av avfall har gitt kommunen et spesielt ansvar med å koordinere og tilrettelegge for miljøvennlige, brukervennlige og samfunnsøkonomiske totalløsninger for innsamling og behandling av avfallet. Ettersom boligstrukturen i kommunen er i ferd med å endres til en større grad av tett bebyggelse er det behov for å vurdere og planlegge renovasjonssystemer for en endret boligstruktur. Utfordringene med avfallssektoren er knyttet til stadig økende avfallsmengder, mangelfull kildesortering og forsøpling. Å finne gode renovasjonsløsninger i tettbygde strøk, utbyggingsog transformasjonsområder er utfordrende. Renovasjonsløsningene for hytter og fritidseiendommer i kommunen er lite tilfredsstillende, mangelfull kildesortering og forsøpling er utbredt. Erfaringer viser at avfallshåndteringen i kommunen er best der hver boenhet har sin egen renovasjonsløsning, med egne oppbevaringsenheter for avfall plassert ved boligen. Tiltak for å bedre avfallshåndteringen i kommunen innebærer derfor å jobbe for at avfall i størst mulig grad hentes ved den enkelte boenhet. I områder hvor dette ikke er mulig bør det opprettes fellesløsninger hvor så få boenheter som mulig deler oppbevaringsenheter. For leilighetsbygg og blokkleiligheter vil kommunen at det opprettes en renovasjonsløsning per bygg, med nedgravde avfallsstasjoner for bygg med 25 boenheter eller mer. Nedgravde avfallsstasjoner er også aktuelt i tette bystrøk hvor standard renovasjonsløsning er problematisk. Informasjonsarbeid er viktig for å stimulere abonnentene til god avfallshåndtering. Kommunen har også forpliktelser i forhold til avfallshåndtering på offentlige arealer i sentrum og andre sterkt besøkte offentlige steder og utfartssteder, samt avfallshåndtering langs kommunale veier utenfor tettbygd strøk. Utfordringer vi ser med avfallshåndtering i sentrum er knyttet til økte avfallsmengder og mangel på gode renovasjonsløsninger. I bystyrevedtak av vurderte bystyret en rekke utfordringer og tiltak i forbindelse med renhold i sentrum. Intensjonene og vedtak i bystyresaken følges opp videre. Men er ikke behandlet videre i hovedplanen. Kommunalteknikk og geodata vil innarbeide renholdsrutinene for sentrum i de årlige virksomhetsplanene for enheten. 2

3 For å bedre renholdet langs kommunale veier utenfor tettbygd strøk vil eller ha som målsetting kommunen gjeninnføre en årlig ruskenaksjon hvor frivillige velforeninger, idrettslag og skoler rydder langs det kommunale veinettet mot en mindre godtgjørelse. Slike aksjoner vil bli vurdert i forhold til enhetens økonomi etter 1. tertial hvert år. Denne hovedplanen har som mål å bidra til å realisere de forpliktelsene kommunen er pålagt ved lov og de mål som kommunen til enhver tid har nedfelt i sine plandokumenter om avfallsreduserende tiltak og håndtering av avfall for øvrig. Hovedplanen skal også være kommunens styringsredskap for å realisere overordnede miljøpolitiske retningslinjer overfor alle avfalls- og renovasjonsaktører i kommunen. Planen skal være et effektivt verktøy for det videre arbeidet med renovasjonsløsninger i kommunen. 3

4 Innhold 1. Innledning Målsetting Husholdningsavfall Organisering og ansvar Dagens hovedsystem for innsamling av husholdningsavfall Nedgravde avfallscontainere Årsgebyrer Utfordringer og tiltak Avfallsmengder Kildesortering Informasjon Standard oppsamlingssystem Renovasjonsløsninger i tettbygde strøk Renovasjonsløsninger i utbyggings- og transformasjonsområder Avfallsboder / inngjerdinger Hytterenovasjon Forsøpling og brenning av avfall Økonomiplan og gebyrutvikling Videre planarbeid Vedlegg Vedlegg 1 Forskrift om avfall i Arendal, Froland og Grimstad kommuner Vedlegg 2 Retningslinjer for avfallshåndtering hos private/husholdninger Vedlegg 3 Eksempel på uttalelse fra kommunalteknikk til nye reguleringsplaner

5 1. Innledning Avfallsfeltet er en del av miljøpolitikken hvor det har vært en betydelig utvikling de siste 20 årene. Siden 1990 er det blitt langt mer avfall som gjenvinnes. Kontrollen med hvordan farlig avfall håndteres er blitt bedre og utslipp fra sluttbehandling av avfall er redusert. Samtidig produserer vi stadig mer avfall, og det er husholdningenes avfallsmengder som øker mest. Husholdningene og de fleste næringene er beregnet å øke sine avfallsmengder med minst 40 % fram mot Figur 1.1 viser utviklingen i Norge for ordinært avfall for perioden , samt fremskrevne tall for (http://www.ssb.no/vis/magasinet/miljo/art html). Figur 1.1 Ordinært avfall etter kilde1. Endelige tall , framskrevne tall Millioner tonn. (www.ssb.no). I Stortingsmelding nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand, formulerer regjeringen følgende nasjonale mål for avfall og gjenvinning: Strategisk mål: Det er et mål å sørge for at skadene fra avfall på mennesker og naturmiljø blir så små som mulig. Avfallsproblemene skal løses gjennom virkemidler som sikrer en samfunnsøkonomisk god balanse mellom omfanget av avfall som genereres, og som gjenbrukes, gjenvinnes, forbrennes eller deponeres. Nasjonale resultatmål: 1. Utviklingen i generert mengde avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten. 2. Det tas sikte på at mengden avfall til gjenvinning skal være om lag 75 prosent i 2010 med en videre opptrapping til 80 prosent, basert på at mengden avfall til gjenvinning skal økes i tråd med hva som er et samfunnsøkonomisk og miljømessig fornuftig nivå. 5

6 3. Farlig avfall skal tas forsvarlig hånd om, og enten gå til gjenvinning eller være sikret tilstrekkelig nasjonal behandlingskapasitet. Genereringen av ulike typer farlig avfall skal reduseres innen 2020 sammenlignet med 2005-nivå. Regjeringen vil legge fram en egen stortingsmelding om avfallspolitikken innen utgangen av Hensikten er å utrede hvordan vi kan redusere avfallsmengden, styrke retursystemene og utnytte avfallet enda bedre. I stortingsmeldingen vil det foretas en gjennomgang av avfallsbehandlingssituasjonen i Norge, med tanke på en helhetlig avfallspolitikk hvor kommunal sektor har en sentral rolle. Stortingsmeldingen vil kunne danne grunnlag for endringer i dagens ordninger i kommunen. Dette vil bli behandlet i de årlige virksomhetsplanene. Kommunene er gjennom Forurensningsloven forpliktet til å sørge for innsamling av husholdningsavfall. Kommunen skal også ha anlegg for opplag eller behandling av husholdningsavfall og har plikt til å ta i mot slikt avfall. Avfallsforskriften forplikter kommunene til å sørge for at det eksisterer et tilstrekkelig tilbud for mottak av EE-avfall. Kommunen skal vederlagsfritt ta i mot EE avfall fra husholdningene, og skal også ta imot EE-avfall som er næringsavfall, men kan kreve vederlag for mottaks- og lagringskostnader. Kommunen skal informere husstander og bedrifter om at EE-avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall og at den tar imot EE-avfall. I Arendal kommune reguleres håndtering av husholdningsavfall gjennom Forskrift om avfall vedtatt i Arendal bystyre (vedlegg 1). Denne er under revidering, ny forskrift vil bli behandlet i bystyret våren Det ble innført kildesortering for husholdningene i Arendal kommune i 1998/1999. Husholdningene sorterer ut matavfall, glass-/metallemballasje, plastemballasje, farlig avfall / EE-avfall og papir-/pappavfall. Krav til kildesortering og gjenvinning av avfall har gitt kommunen et spesielt ansvar med å koordinere og tilrettelegge for miljøvennlige, brukervennlige og samfunnsøkonomiske totalløsninger for innsamling og behandling av avfallet. Erfaringer i kommunen viser at det oppnås best kildesortering der hver abonnent kan levere avfall i egne oppbevaringsenheter plassert ved boligen. Kommunen har derfor som mål at avfall i størst mulig grad skal hentes ved den enkelte boenhet. Arendal kommune har historisk sett bestått av mye eneboliger og noe blokkbebyggelse. Dette er i ferd med å endres til en større grad av tett bebyggelse. Det er derfor behov for å vurdere og planlegge renovasjonssystemer for en endret boligstruktur. I tillegg til å sørge for innsamling og behandling av husholdningsavfall har kommunen forpliktelser i forhold til avfallshåndtering på offentlige arealer i sentrum og andre sterkt besøkte offentlige steder og utfartssteder, samt avfallshåndtering langs kommunale veier utenfor tettbygd strøk. Denne hovedplanen gir en beskrivelse av dagens renovasjonsløsninger. Den beskriver de utfordringene vi ser med ordningene og endret boligstruktur. I tilknytning til utfordringene beskriver planen tiltak som bør iverksettes for å forbedre renovasjonsordningen. Praktiske tiltak vil bli nærmere beskrevet i de årlige virksomhetsplanene. 6

7 2. Målsetting Gjeldene kommuneplan har som mål at Arendal kommune som tjenesteleverandør skal lede an og legge grunnlag for et samfunn der innbyggerne kan gjøre gode klima-, energi- og miljøvalg. I egen virksomhet skal kommunen gå foran i valg av bærekraftige løsninger. Kommunen vil bruke ulike incentiver for å belønne sortering og gjenvinning av avfall og stimulere innbyggernes egne ambisjoner for å redusere avfallsmengden. Videre vil kommunen redusere kommunens produksjon av avfall. Det skal skje ved fokus på dette ved innkjøp, bruk og gjenbruk. Hovedmål Hovedplanen skal bidra til å realisere de forpliktelsene kommunen er pålagt ved lov og de mål som kommunen til enhver tid har nedfelt i sine plandokumenter om avfallsreduserende tiltak og håndtering av avfall for øvrig. Hovedplanen skal også være kommunens styringsredskap for å realisere overordnede miljøpolitiske retningslinjer overfor alle avfalls- og renovasjonsaktører i kommunen. Hovedplanen skal være et effektivt verktøy for det videre arbeidet med renovasjonsløsninger i kommunen. Delmål 1. Videreføre og videreutvikle et godt tilbud til kommunens innbyggere for oppsamling og innsamling av husholdningsavfall. 2. Tilrettelegge for kildesortering for husholdningene med brukervennlige løsninger slik at de nasjonale resultatmålene om at 80 % av avfall skal gjenvinnes kan oppnås. 3. Avfall skal i størst mulig grad hentes ved den enkelte boenhet, i oppsamlingsenheter plassert på eiendom tilhørende den enkelte boenhet. 4. Bidra til å sikre framtidsrettede løsninger for nye boligfelt/utbyggings- /transformasjonsområder 5. Utarbeide gode systemer for avfallshåndtering i sentrum. 6. Utarbeide gode systemer for avfallshåndtering langs kommunale veier utenfor tettbygd strøk. 7. Redusere forsøplingsproblemer og ulovlig håndtering av avfall i kommunen. 3. Husholdningsavfall 3.1 Organisering og ansvar Innsamling, mottak og behandling av husholdningsavfall i kommunen foretas av Agder Renovasjon IKS. Agder Renovasjon er et interkommunalt selskap som eies av kommunene Arendal, Froland og Grimstad. Formålet med selskapet er å løse eierkommunenes oppgaver innen avfallshåndtering på en økonomisk, ressurs- og miljømessig god måte, og samtidig bidra til økt miljøbevissthet blant innbyggerne. Agder Renovasjon har eget avfallsdeponi i Heftingsdalen i Arendal, hvor det også er anlegg for kompostering, kverning av treavfall, slambehandling, sikkerhetsmakulering og anlegg for 7

8 pressing av plast, papir og papp. Det drives også en gjenbruksbutikk i Heftingsdalen. Innsamling av avfall er konkurranseutsatt og utføres av andre aktører etter anbud. Kommunen har ansvar for abonnementsordningen, renovasjonsgebyr, forsøpling og andre forvaltningssaker. Agder Renovasjon har ansvar for praktiske oppgaver som henting av avfall, avfallsmottak, behandling og omsetning av avfall, utplassering av stativer og avfallsbeholdere, utdeling av sekker, poser og lignende. Avfall som omfattes av den kommunale innsamlingsordningen skal kildesorteres av den enkelte abonnent. I 2010 ble det innført forbud mot deponering av nedbrytbart avfall. Dette medførte at alt restavfall nå transporteres til Returkraft sitt forbrenningsanlegg i Kristiansand. Energien i restavfallet brukes til fjernvarme og produksjon av strøm. For avfallsdeponiet i Heftingsdalen har Agder Renovasjon tillatelse fra Fylkesmannen til en samlet deponimengde på tonn for hele deponiets levetid. Deponiet skal etter gjeldende tillatelse avvikles innen år Agder Renovasjon har beregnet at det er om lag tonn ledig kapasitet på deponiet. Deponigassen fra Heftingsdalen overføres til varmesentralen i Arendal gjennom en gassledning som miljøriktig energi, til fjernvarmenettet, og bidrar til varmeforsyningen i kommunen. I 2011 ble det tatt ut Nm3 deponigass med en kalkulert energi på ca. 6 gwh. Av dette produserte Agder Energi Varme AS ca. 4,3 gwh (71,8 %). 28,2 % ble faklet ved anlegget på Heftingsdalen. I 2011 ble det levert totalt tonn husholdningsavfall fra kommunene Arendal, Froland og Grimstad. Dette tilsvarer 405 kg husholdningsavfall per innbygger, og er en økning fra 2010 på 24 kg per innbygger (ca. 6 %). Det var samtidig en tilsvarende økning i mengden av avfallet som ble gjenvunnet. Figur 3.1 viser mengder husholdningsavfall per innbygger for perioden Figuren viser både total mengde avfall/person/døgn (kg), kg som gikk til gjenvinning og kg deponert (med energiutnyttelse fra 2010). Figur 3.1 Mengde husholdningsavfall per innbygger i Arendal, Froland og Grimstad kommuner fra (kg per person per år). 8

9 Figur 3.2 viser hvordan den totale avfallsmengden per innbygger var fordelt på de ulike avfallsfraksjonene i Figur 3.2 Mengder av ulike avfallsfraksjoner per innbygger i 2011 (kg). Vi ser av figur 3.2 at andel restavfall var betydelig i Husholdningsavfallet for 2011 ble håndtert på følgende måte: 19 % ble kompostert 30 % ble materialgjenvunnet 48 % gikk til forbrenning med energiutnyttelse 3 % ble lagt på deponi Prosent husholdningsavfall som ble kompostert og materialgjenvunnet i 2011 var tilnærmet lik som i 2010, mens vi så en økning på 17 % avfall til forbrenning, og en reduksjon på 16 % deponert avfall. Dette har sin årsak i deponiforbudet som ble innført i juni Markedsføringshuset gjennomførte i 2012 en kundeundersøkelse på vegne av Agder Renovasjon for å kartlegge bruk og tilfredshet med renovasjonsordningen. Undersøkelsen ble gjennomført basert på telefonisk intervju av 500 tilfeldig utvalgte husholdninger i området. Agder Renovasjon oppnådde en totaltilfredshet på hele 85 poeng (av 100 mulige). Dette var en ytterligere forbedring fra forrige måling i 2010 med 81 poeng. Renovasjonsbransjen generelt i Norge har et gjennomsnitt på 70 poeng. 3.2 Dagens hovedsystem for innsamling av husholdningsavfall Standard renovasjonsløsning for husholdninger i kommunen kalles standardabonnement. For standardabonnement benyttes et stativ til restavfall, et kildesorteringsskap for matavfall, glass/metall og farlig/ee-avfall, sekker til plastemballasje samt felles beholdere for papp-/ papiravfall (se fig. 3.3). Det er nylig innført en ordning der abonnenter som ønsker det kan 9

10 kjøpe en blå 120 l plastdunk til å oppbevare plastsekken i. Avfallet hentes med faste hentefrekvenser ved hver bolig. I utgangspunktet etableres det ett standardabonnement per boenhet i kommunen. Figur 3.3 Oppsamlingsenheter for avfall for standardabonnement. I tillegg benyttes felles beholdere for papir- /pappavfall. (Foto: Agder Renovasjon) Abonnenter som ønsker å hjemmekompostere komposterbart husholdningsavfall kan gjøre dette i varmkompostbeholdere godkjent av kommunen. Abonnenter med mye restavfall kan opprette et tidsbegrenset tilleggsabonnement hvor abonnenten kan levere en ekstra sekk med restavfall ved hver restavfallstømming. Det benyttes et ekstra restavfallstativ for oppbevaring av den ekstra sekken med restavfall. Dersom abonnenter ønsker en annen abonnementstype enn standardabonnement må abonnenten melde dette til kommunen. Abonnenter med lite avfall kan opprette miniabonnement. Det benyttes samme oppsamlingsenheter som for standardabonnement, men hentefrekvensen for alle avfallstyper med unntak av matavfall og farlig avfall halveres. Dersom 2 eller 3 husstander med lite avfall ønsker å dele oppsamlingsenheter kan det opprettes et fellesabonnement. Husstandene deler oppsamlingsenheter tilsvarende et standardabonnement. Dersom flere husstander ønsker å dele oppsamlingsenheter kan det opprettes et storabonnement. For storabonnement benyttes det i dag plastbeholdere som vist i figur 3.4. Størrelsen og utformingen av et storabonnement tilpasses i hvert enkelt tilfelle basert på mengde restavfall, men må minimum bestå av en beholder pr avfallstype. Figur 3.4 Beholdere for storabonnement beholdergruppe 1 (Foto: Agder Renovasjon). 10

11 Renovasjonsordning for hytter/fritidsboliger Abonnenter med hytte/fritidsbolig i kommunen kan opprette fritidsabonnement på renovasjon. Fritidsabonnement gjelder kun i perioden 1. april oktober. Abonnent som ønsker renovering hele året kan inngå avtale om annen type abonnement der dette er mulig. Til fritidsabonnement benyttes vanligvis felles oppsamlingsenheter til avfall plassert på felles oppstillingsplass eller i avfallsbod. Tømmehyppigheten av felles oppsamlingsenheter tilpasses etter behov. Alternativt kan egne avfallsstativer for den enkelte fritidseiendom benyttes, tilsvarende stativene for standardabonnement. Det forutsettes at disse kan plasseres ved renovasjonsbilens kjørerute. Utplasserte containere for innsamling av glass-/metallemballasje og klær/sko Containere til innsamling av glass-/metallemballasje (fig. 3.5) og klær/sko (fig. 3.6) er plassert ut på utvalgte steder i kommunen. Containere for glass-/metallemballasje driftes av Agder Renovasjon, mens containerne for klær/sko driftes av foreningen U-landshjelp fra Folk til Folk i Norge (UFF i Norge). Figur 3.5 Container for innsamling av glass-/metallemballasje. Figur 3.6. Container for innsamling av klær/sko. 11

12 3.3 Nedgravde avfallscontainere I sentrumsområder med eldre bebyggelse byr kommunens hovedsystem for husholdningsrenovasjon på utfordringer. Flere områder er ikke framkommelige for renovasjonsbil, og det er ofte lite areal tilgjengelig for plassering av avfallsbeholdere ved den enkelte boenhet. Store storabonnement hvor mange boenheter deler felles plastbeholdere plassert ved renovasjonsbilens kjørerute har derfor blitt etablert i flere slike områder. Hovedsystemet er også utfordrende i områder med blokkbebyggelse og store leilighetsbygg. Store storabonnement er ofte renovasjonsløsningen som velges. Slike store storabonnement fungerer ofte dårlig, med mangelfull kildesortering og forsøpling. I området rundt Munkejordet, Grensen og Munkegaten var det tidligere plassert ut en mengde felles plastbeholdere for avfall. Det ble over tid registrert mangelfull kildesortering og mye forsøpling i tilknytning til disse. På bakgrunn av dette ble det som et prøveprosjekt etablert en nedgravd avfallsstasjon i Munkegaten i Avfallsstasjonen består av 5 stk nedgravde avfallscontainere og benyttes av beboere i Munkejordet, Grensen og Munkegaten (fig. 3.7). Figur 3.7 Nedgravd avfallsstasjon i Munkegaten. En nedgravd avfallscontainer består av en ytterkum av betong og en innercontainer av stål med fastmontert innkastsøyle og bunntømming. Betongkummen sikres under tømming av en sikkerhetsplattform. Tømming av avfallet skjer per i dag med containerbil m/ kran. Containerne kan graves ned både i områder med løsmasser og områder med fast fjell. Containerne kan også graves ned i nærheten av sjø/vann, slik at den nedre delen befinner seg under havnivå/grunnvannstand. Containerne skal som hovedregel være utrustet med automatisk måling av fyllingsgrad og adgangskontroll. Etter etablering av den nedgravde avfallsstasjonen i Munkegaten fremstår området som mer ryddig og forsøplingsproblematikken er langt på vei løst. Tilbakemeldinger fra brukere av avfallsstasjonen viser at disse stort sett er fornøyde med løsningen. Kildesorteringen av avfallet som leveres ved avfallsstasjonen har imidlertid vist seg å være mangelfull. Installasjon av adgangskontroll på innkastene høsten 2011 førte til at mengde 12

13 restavfall levert til stasjonen ble vesentlig redusert, men mangelfull kildesortering er stadig et problem. Det leveres spesielt lite matavfall ved stasjonen. Noe avfall hensettes ved avfallsstasjonen, dette ryddes jevnlig av Agder Renovasjons servicebil. Erfaringene fra prøveprosjektet i Munkegaten viser at nedgravde avfallsstasjoner kan være et godt alternativ til kommunens hovedsystem for renovasjon for områder med tett bebyggelse, områder med smale, uframkommelige veier og områder der estetikk er viktig. Ved bruk av nedgravde containere isteden for felles plastbeholdere reduseres luktulemper, arealbruk, forsøpling og brannfare. Hauglandsheia borettslag etablerte en nedgravd avfallsstasjon for borettslaget som ble satt i drift i januar Også ved denne stasjonen har kildesorteringen vist seg å være mangelfull, og det er spesielt matavfall det leveres lite av. Flere utbyggere har vist interesse for etablering av nedgravde avfallsstasjoner i nye utbyggingsområder i kommunen. Kommunen er positiv til etablering av nedgravde avfallsstasjoner i utbyggingsstasjonsområder som blokkbebyggelse og nye byggefelt. For at driftskostnadene ikke skal bli for høye krever kommunen et minimum av 25 boenheter tilknyttet hver nedgravd avfallsstasjon. Foreløpige erfaringer viser at det oppnås en høyere kildesorteringsgrad der kommunens hovedsystem med en renovasjonsløsning per boenhet benyttes. Kommunen godkjenner derfor ikke etablering av nedgravde avfallsstasjoner for områder med eneboliger eller rekke-/kjedehus hvor det er mulig for hver boenhet å ha sin egen renovasjonsløsning ved boligen. I forbindelse med revisjon av kommunens avfallsforskrift utarbeides det retningslinjer for nedgravd avfallsløsning. Retningslinjene vil følge forskriften og vil bli behandlet av bystyret samtidig med forskriften våren Årsgebyrer Iht. Forurensningsloven skal kommunen fastsette gebyrer til dekning av kostnader forbundet med avfallssektoren, herunder innsamling, transport, mottak, oppbevaring, behandling, etterkontroll m.v. Kostnadene skal fullt ut dekkes inn gjennom gebyrene. Med kostnader menes både kapitalkostnader og driftskostnader. For avfall som kommunen har plikt til å samle inn, motta og/eller behandle etter Forurensningslovens 29, 30 eller 31, må gebyret ikke overstige kommunens kostnader. Kommunen fastsetter differensierte gebyrer der dette vil kunne bidra til avfallsreduksjon og økt gjenvinning. Renovasjonsgebyrene i Arendal kommune reguleres årlig. Beregning av gebyrene for de ulike abonnementstypene er foreslått endret i ny avfallsforskrift som vil bli behandlet i bystyret våren

14 3.5 Utfordringer og tiltak Avfallsmengder Utfordringer Husholdningene i Norge produserer stadig mer avfall, og husholdningene i Arendal kommune er intet unntak. Det er beregnet at husholdningene vil øke sine avfallsmengder med minst 40 % fram mot 2020 (kilde: Det såkalte avfallshierarki-prinsippet angir en prioritert rekkefølge for hvordan avfallsproblemene bør løses. Det tradisjonelle avfallshierarkiet innebærer at en først skal søke å unngå at avfall oppstår, dernest gjenbruk av mest mulig av avfallet. På tredje plass følger materialgjenvinning og på fjerde energigjenvinning. På siste plass kommer deponering, som er den minst ønskelige løsningen (fig. 3.8) (kilde: Store Norske Leksikon Figur 3.8. Avfallspyramiden (kilde: Tiltak Kommunene er store innkjøpere som kan påvirke produsenter og gjennom egne tiltak være proaktive i forhold til avfallsforebygging. Offentlige innkjøpsreglement gir likevel en del begrensninger i hvor omfattende miljøkrav som kan stilles ved innkjøp. Kommunen vil gjennom informasjonsarbeid stimulere innbyggerne til å forsøke å unngå at avfall oppstår. Kommunen vil oppfordre til redusert bruk av engangsprodukter og unødvendig emballasje. En type avfall som utgjør en betydelig del av produsert avfallsmengde for småbarnsfamilier er engangsbleier. Engangsbleier skaper store mengder avfall som ikke kan materialgjenvinnes. En rekke kommuner har innført støtteordninger til familier som ønsker å bruke tøybleier. Arendal kommune vil vurdere å innføre en slik støtteordning. Dagens ordning med utplasserte containere til innsamling av klær og sko bidrar til ombruk. Det samme gjør gjenbruksbutikken som er etablert på Heftingsdalen. Butikken tar i mot og selger ting som kan brukes om igjen. For tredje år på rad etablerte Agder Renovasjon i år en gjenbruksbutikk på Hovefestivalen. Denne var godt besøkt og veldig populær. 14

15 Kommunen fastsetter differensierte gebyrer som kan bidra til avfallsreduksjon Kildesortering Materialgjenvinning gir klart bedre effekt i forhold til klimavirkninger enn forbrenning med energigjenvinning (med materialgjenvinning blir avfallet et råstoff som kan utnyttes flere ganger). Det er derfor et mål at mengde restavfall reduseres til et minimum. Redusert andel restavfall vil også ha økonomiske fordeler, siden levering av avfall til forbrenning er kostbart, mens gjenvinnbare fraksjoner er en inntektskilde. Økt materialgjenvinning kommer den enkelte abonnent til gode i form av reduserte gebyrer. Mengde husholdningsavfall som kan materialgjenvinnes avhenger i stor grad av husholdningenes muligheter, evne og vilje til å kildesortere avfallet sitt. Kommunen jobber i samarbeid med Agder Renovasjon med å tilby renovasjonsløsninger for husholdningene som gjør det enklest mulig for den enkelte husholdning å kildesortere sitt avfall. Erfaringer i kommunen viser at det oppnås best kildesortering der hver boenhet har egne oppsamlingsenheter som står plassert så nærme boenheten som mulig, og sorteringsmuligheter der avfallet oppstår (eks kjøkkenløsninger for sortering). Tall fra Agder Renovasjon viser at prosent husholdningsavfall som er gått til materialgjenvinning og kompostering var tilnærmet lik i 2009, 2010 og 2011 (fig. 3.9). Figur 3.9. Håndtering av husholdningsavfallet i 2009, 2010 og 2011 (%). Kommunen vil stimulere til god kildesortering også for næringsvirksomheter i kommunen, selv om disse ikke omfattes av den kommunale renovasjonsordningen. Utfordringer I 2011 gikk 48 % av husholdningsavfallet til forbrenning (33 % av dette var restavfall), mens 3 % ble lagt på deponi. Kun 49 % av avfallet ble materialgjenvunnet og kompostert. Andel avfall til materialgjenvinning og kompostering må økes. For at dette skal kunne oppnås kreves bedre kildesortering hos den enkelte abonnent. 15

16 Erfaringer viser at kildesorteringen generelt i kommunen er bedre der hver husstand benytter egne avfallsstativer fremfor der flere husstander deler felles oppsamlingsenheter. Jo flere som deler oppsamlingsenheter jo mindre blir eierskapsfølelsen til oppsamlingsenhetene for den enkelte abonnent, og resultatet blir ofte mangelfull sortering av avfallet, ofte i kombinasjon med forsøpling og hensetting av avfall ved oppsamlingsenhetene. Plassering av oppsamlingsenhetene synes også å ha en innvirkning på sorteringsgraden, der sorteringen ser ut til å reduseres i områder hvor oppsamlingsenhetene står plassert langt fra boligen. Tiltak Informasjonsarbeid er viktig for å stimulere til god kildesortering blant kommunens innbyggere. Agder Renovasjons og kommunens informasjonsarbeid er beskrevet i kapittel Ved henting av avfall får renovatørene nyttig informasjon om hvordan kildesorteringen fungerer ved hvert enkelt abonnement. Der kildesorteringen ikke er tilfredsstillende legger renovatør en lapp i eller på oppsamlingsenheten for å gjøre abonnentene oppmerksomme på at kildesorteringen er mangelfull og må forbedres. Kommunens administrasjon får melding fra Agder Renovasjon om abonnement hvor mangelfull kildesortering vedvarer. Kommunen behandler slike saker fortløpende iht. kommunal avfallsforskrift. Oppfølging av slike saker ser ut til å bidra til bedret kildesortering i mange tilfeller. Kommunen vil være restriktiv til å godkjenne felles renovasjonsløsninger for mange boenheter i områder hvor det er mulig for hver boenhet å ha hver sin løsning eller et begrenset antall boenheter kan ha en felles løsning. Generelt anbefaler kommunen en renovasjonsløsning per bygg, eventuelt at et fåtall eneboliger/rekkehus/mindre leilighetsbygg går sammen om felles løsning. Kommunen fastsetter differensierte gebyrer som kan bidra til bedre kildesortering Informasjon Utfordringer Kunnskap om kommunens renovasjonsordninger og viktigheten av at avfallet kildesorteres er en nødvendighet for at kommunens innbyggere skal kunne håndtere avfallet på en hensiktsmessig måte. Det er viktig at gode renovasjonsvaner innarbeides i ung alder. Tiltak Agder Renovasjon jobber aktivt med holdningsskapende arbeid for å fremme god avfallshåndtering blant kommunens innbyggere. Anlegget på Heftingsdalen får årlig besøk av skoleelever, lag, foreninger o.a. til omvisning og informasjon. Agder Renovasjon holder også foredrag om avfallshåndtering, blant annet for beboere i nye boligfelt i kommunen. Agder Renovasjon sender ut en renovasjonskalender til alle kommunens abonnenter hvert år. Denne inneholder en kildesorteringsguide som beskriver hvordan avfallet skal sorteres, samt annen nyttig informasjon om den kommunale renovasjonsordningen. Agder Renovasjon har i 16

17 tillegg laget kildesorteringsguider på flere språk slik at personer med begrensede norskkunnskaper lettere skal kunne forstå renovasjonssystemet i kommunen. Både Agder Renovasjon og kommunen har utfyllende websider med nyttig informasjon om renovasjonsordningene. I tillegg informeres det fra tid til annen gjennom lokalavisen Agderposten Standard oppsamlingssystem Agder Renovasjon gjorde en vurdering av kommunens valg av standard oppsamlingssystem for avfall i 2009, i forbindelse med utarbeiding av nytt anbud/kontrakt for innsamling av husholdningsavfall. Agder Renovasjon vurderte bl.a. overgang til plastdunker, og så på muligheten for overgang til optisk sortering med nytt sorteringsanlegg. Overgang til optisk sortering ble ikke valgt da det både krever store investeringskostnader til sorteringsanlegg og erfaringer fra andre kommuner viser at systemet gir en lavere gjenvinningsprosent. Overgang til plastdunker ble heller ikke valgt, bl.a. fordi dette systemet krever et større areal ved hver bolig til plassering av beholderne. I Arendal vil dette være problematisk, spesielt i tette bystrøk. Videreføring av dagens oppsamlingssystem ble valgt fordi det har mange fordeler. Dagens oppsamlingssystem bidrar til relativt høy sorteringsgrad og de fleste utsorterte avfallsfraksjonene er av så god kvalitet at materialgjenvinning er mulig. Systemet bidrar til at avfallet kan kildesorteres i hele 6 fraksjoner. Systemet er i tillegg godt innarbeidet, og tilbakemeldinger fra abonnentene viser at de stort sett er fornøyde med systemet. Utfordringer Renovatørenes arbeidsmiljø I følge arbeidstilsynet er omfanget av arbeidsrelaterte skader og muskel- og skjelettlidelser innen renovasjon stort. Bløtdelsskader, forstuvinger, kutt- og stikkskader er vanlig hos renovatører. Årsaken til de arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelsene er i hovedsak knyttet til ergonomiske forhold, som tunge løft og uheldige arbeidsstillinger. Arbeidstilsynet anbefaler at avfall kjøres og heises, ikke løftes og bæres. Å trille en beholder krever mindre muskelkraft og utsetter renovatøren for mindre slitasje enn håndtering av sekker. (Kilde: Arbeidstilsynet, Veiledning om innsamling og håndtering av husholdnings- og næringsavfall: Kommunens standardsystem for restavfall, med plastsekker plassert i stativ, krever at renovatør løfter avfallssekkene ut av avfallsstativene manuelt, og at disse bæres til renovasjonsbil. Kildesorteringsskapene som benyttes i kommunen hvor avfallet plasseres i esker i skapene kan i tillegg gi en merbelastning av armer, rygg, sener og ledd. Skadedyr Kommunen har fått klager fra enkelte abonnenter på problemer med rotter i restavfallsstativene. I de fleste tilfeller er disse problemene oppstått i avfallsstativer hvor det er dårlig sortering av avfallet, og matavfall er havnet i restavfallsstativene. Det er imidlertid et problem at skadedyr som rotter og mus relativt lett kan ta seg inn i restavfallsstativene, da noe matbefengt avfall vil havne i restavfallet selv ved god kildesortering. Innsamling av papir-/papp-/drikkekartongavfall Til innsamling av papir-/papp-/drikkekartongavfall benyttes plastdunker på hjul. Disse plasseres som regel ved postkassestativer, og benyttes av flere abonnenter i fellesskap. 17

18 Abonnentene har et felles ansvar for å holde adkomst til avfallsbeholderne fri for hindringer. Vinterstid oppleves problemer med at abonnentene ikke tar ansvar for å rydde snø frem til beholderne, noe som resulterer i at renovatør til tider ikke får tømt beholderne. Eierskapsfølelsen til disse avfallsdunkene er trolig lavere blant abonnentene siden disse deles av flere. Kommunen opplever tidvis problemer med forsøpling og hensetting av avfall ved beholderne. Tiltak Kommunen vil vurdere overgang til alternativt standard oppsamlingssystem. Det vil legges vekt på at systemet skal muliggjøre god kildesortering og drift. Vurderingen vil foretas i samarbeid med Agder Renovasjon, Froland og Grimstad kommuner Renovasjonsløsninger i tettbygde strøk Utfordringer I flere boligfelt og sentrumsområder opplever kommunen utfordringer i forbindelse med plassering av avfallsstativer. Gjeldende kommunal avfallsforskrift krever at oppsamlingsenhetene for standard-, mini- og fellesabonnement plasseres slik at henteavstanden til renovasjonsbilens kjørerute ikke blir lenger enn 10 meter. Oppsamlingsenheter for storabonnement må ikke plasseres lenger enn 5 meter fra renovasjonsbilens kjørerute. I tillegg krever vegmyndigheten at oppsamlingsenhetene ikke plasseres i siktsoner. Dette innebærer at oppsamlingsenhetene i kryss må plasseres minimum 10 meter fra gjennomgående vei, i avkjørsler minimum 4 meter fra samme. Avstand fra kant av gang- og sykkelveger skal være minimum 3 meter. I flere områder er dette ikke mulig. Oppsamlingsenheter som plasseres i siktsonene er også en utfordring i forbindelse med snørydding og kantslått langs vei. I områder som ikke er framkommelige for renovasjonsbil er det etablert fellesstasjoner hvor abonnentene i området leverer avfall i felles oppsamlingsenheter. Ved slike fellesstasjoner oppstår det ofte problemer med mangelfull kildesortering, ofte i kombinasjon med forsøpling og hensetting av avfall. Der forretningsarealer og kontorer er bygget om til leiligheter og restauranter er ofte avfallshåndteringen dårlig løst. Mange leiligheter og serveringssteder genererer mer avfall enn virksomheten som var i bygården tidligere. Gårdeiere, planleggere og utbyggere har hatt for lite fokus på avfallshåndtering. Dermed er det ofte valgt mindre gode løsninger når virksomheter starter opp eller beboere flytter inn i leiligheter. I en del eldre bygårder er oppsamlingsenhetene plassert i portrom som er lite egnet for formålet. Ofte må oppsamlingsenhetene fraktes gjennom flere dører. Renovatørene opplever at dører til tider er låst hvor nøkler ikke er utlevert. Dette resulterer i at oppsamlingsenhetene ikke blir tømt, som videre kan føre til forsøplingsproblemer. Tiltak Gjeldene kommunal avfallsforskrift stiller krav til plassering av avfallsstativer. Plassering av stativer i strid med forskriften behandles iht. kommunal avfallsforskrift. Ved etablering av nye 18

19 storabonnement krever kommunen at ønsket plassering av oppbevaringsenhetene godkjennes av kommunen for hvert enkelt abonnement. Kommunen vil kreve at det ved ombygging av bygårder avsettes nødvendig areal som muliggjør hensiktsmessig plassering av oppbevaringsenheter for avfall på egen eiendom. Løsninger med private avfallsbeholdere plassert på fortau bør ikke tillates. Kommunen har foreløpig begrenset erfaring med nedgravde avfallsstasjoner. Dersom erfaringene framover er positive bør det planlegges for etablering av 1-2 slike stasjoner i kommunal regi årlig i tettbygde sentrumsområder. Utgiftene kan dekkes gjennom investeringer på renovasjonssektoren og inngå i avgiftsgrunnlaget. Brukere av nedgravde avfallsstasjoner må følges opp med informasjon og oppfordringer til god kildesortering Renovasjonsløsninger i utbyggings- og transformasjonsområder Utfordringer I utbyggings- og transformasjonsområder i kommunen er det ofte utfordrende å finne gode løsninger for renovasjon, da dette i liten grad er blitt tatt hensyn til under utvikling av reguleringsplaner. Ved innflytting oppstår det ofte problemer i forbindelse med plassering av avfallsstativer, da det ikke er etablert veier og snuplasser som tilfredsstiller renovasjonsbilens behov. Tiltak Kommunalteknikk begynte i 2012 en systematisk gjennomgang av alle nye reguleringsplaner, hvor det blir gitt en uttalelse i forhold til renovasjonsløsning. Renovasjonsløsninger må vurderes og tilpasses i hver enkelt reguleringsplan (se vedlegg 3 for mer informasjon) Avfallsboder / inngjerdinger Utfordringer Flere steder i kommunen benyttes det boder/inngjerdinger for plassering av oppsamlingsenheter for avfall. Dette gjelder i hovedsak for storabonnement og fritidsabonnement. Disse er av ulik utforming og ofte problematiske i forbindelse med tømming av avfall. Kommunen har så langt ikke stilt konkrete krav til utforming av slike boder/inngjerdinger, noe som har resultert i at det er blitt etablert boder/inngjerdinger også i den senere tid med blant annet så høye kanter at renovatør må løfte avfallsbeholderne når de skal fraktes ut og inn ved tømming. Figur 3.10 viser en nylig etablert inngjerding for renovasjon i et boligfelt på Nidelvåsen. Inngjerdingen er etablert med så høy kant at avfallsbeholderne må løftes inn og ut ved tømming. At inngjerdingen er etablert uten tak krever at brukere rydder boden for snø. 19

20 Figur 3.10 Nylig etablert inngjerding for renovasjon i et boligfelt på Nidelvåsen. Tiltak Kommunen vil stille krav til utbygger om at avfallsboder skal utformes i henhold til krav i Byggteknisk forskrift om Avfallssystem og kildesortering. Kommunen vil anbefale at avfallsboder etableres med tak Hytterenovasjon Oppsamlingsenhetene som benyttes på fellesstasjoner for hytterenovasjon er de samme som benyttes for storabonnement i kommunen. Ved flere fellesstasjoner har Agder Renovasjon i tillegg plassert ut containere til restavfall. Utfordringer Det har over tid vært problemer med forsøpling og mangelfull kildesortering av avfall ved et flertall av fellesstasjonene for hytterenovasjon i kommunen. Mangelfull sortering førte ved flere av fellesstasjonene til at alle avfallsfraksjoner måtte tømmes som restavfall for å unngå å ødelegge ferdig sortert avfall på avfallsanlegget. For å unngå at alle fraksjoner blandes ble det i 2008 tatt en avgjørelse på at det ved fellesstasjoner for hytterenovasjon kun skulle sorteres ut tre avfallsfraksjoner; papir-/papp-/drikkekartongavfall, glass-/metallavfall og restavfall. Matog plastavfall leveres som restavfall. Restavfallet fra disse fellesstasjonene leveres på et eget område på Heftingsdalen hvor det grovsorteres. Planker, metall, møbler og andre større gjenstander sorteres ut før avfallet kjøres til forbrenning. Det er et ønske fra kommunens side at hytteabonnentene skal kildesortere mat- og plastavfall på lik linje med kommunens øvrige renovasjonsabonnenter. Tett oppfølging med informasjon og tiltak etter gjeldende avfallsforskrift vil være avgjørende for at dette skal kunne fungere. Ettersom stadig flere kommuner innfører kildesortering håper kommunen at flere abonnenter får innarbeidet gode rutiner for kildesortering i sine bostedskommuner som de så kan ta med seg på hytta. Fellesstasjoner som brukes av mange hytteabonnenter krever at det settes ut et stort antall oppsamlingsenheter for avfall. Disse store samlingene med plastdunker ser ofte rotete og kaotiske ut. Avfallsstasjoner som fremstår rotete kan virke demotiverende for brukerne med 20

Retningslinjer for avfall

Retningslinjer for avfall Retningslinjer for avfall NR 1 Retningslinjer for håndtering av husholdningsavfall Disse retningslinjer er utarbeidet med hjemmel i avfallsforskriften 2 vedtatt i Arendal kommune den xxxx, Froland kommune

Detaljer

FORSKRIFT OM AVFALL ARENDAL, FROLAND OG GRIMSTAD KOMMUNER. Avfallsforskriften er vedtatt i

FORSKRIFT OM AVFALL ARENDAL, FROLAND OG GRIMSTAD KOMMUNER. Avfallsforskriften er vedtatt i FORSKRIFT OM AVFALL ARENDAL, FROLAND OG GRIMSTAD KOMMUNER Avfallsforskriften er vedtatt i Arendal bystyre den 28.11.13 Froland kommunestyre den 7.11.13 Grimstad kommunestyre den 28.10.13 Forskriften er

Detaljer

vi gir deg mer tid FolloRen mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan!

vi gir deg mer tid FolloRen mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan! vi gir deg mer tid mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan! FolloRen 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 3 Opptatt av å gjøre det rette, men for opptatt til å sortere alt? Follo ren sin nye

Detaljer

TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere. FolloRen

TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere. FolloRen TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere FolloRen 2 OPPTATT AV Å GJØRE DET RETTE, MEN FOR OPPTATT TIL Å SORTERE ALT? FOLLO REN SIN NYE LØSNING SORTERER RESTAVFALLET

Detaljer

Retningslinjer. for. nedgravde avfallscontainere

Retningslinjer. for. nedgravde avfallscontainere Retningslinjer for nedgravde avfallscontainere Revidert 04.04.2014 1. Hva retningslinjene omhandler Retningslinjene gjelder nedgravde containere for oppsamling av avfall fra husholdninger. Det forutsettes

Detaljer

Forskriften omfatter kildesortering, oppsamling og innsamling av husholdningsavfall.

Forskriften omfatter kildesortering, oppsamling og innsamling av husholdningsavfall. Forslag til ny renovasjonsforskrift for Skien kommune Kap. 1. Generelle bestemmelser 1. Formål Forskriften har som formål å sikre en hensiktsmessig, miljømessig og hygienisk forsvarlig oppbevaring, innsamling

Detaljer

nedgravde avfallscontainere

nedgravde avfallscontainere Foreløpige retningslinjer for nedgravde avfallscontainere i Stavanger kommune Ajourført: Oktober 2006 Side 1 av 7 1. Hva retningslinjene omhandler Retningslinjene gjelder nedgravde containere for oppsamling

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR. NEDGRAVDE AVFALLSCONTAINERE ( Nedgravde løsninger eller dypoppsamling )

RETNINGSLINJER FOR. NEDGRAVDE AVFALLSCONTAINERE ( Nedgravde løsninger eller dypoppsamling ) RETNINGSLINJER FOR NEDGRAVDE AVFALLSCONTAINERE ( Nedgravde løsninger eller dypoppsamling ) 1. Versjon: Januar 2008 1. HENSIKTEN MED RETNINGSLINJEN Det har den senere tid kommet flere forespørsler fra private

Detaljer

Moderne avfallsløsninger

Moderne avfallsløsninger Moderne avfallsløsninger Renslig, pent og ryddig - din miljøpartner Ny type avfallssystem Renslig og ryddig Innherred Renovasjon kan nå tilby en ny type avfallssystem under jorden! Det vil si at selve

Detaljer

KOU 2010:1 AVFALL 2010 2013 KORTVERSJON

KOU 2010:1 AVFALL 2010 2013 KORTVERSJON KOU 2010:1 AVFALL 2010 2013 KORTVERSJON LARVIK KOMMUNE VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 17. JUNI 2009 KOU 2010:1 Avfall 2010-2013, Larvik kommune Side 2 POLITISK BEHANDLING Kommunestyrets vedtak (sak 091/09) fra

Detaljer

Oppstilling for å vise endringene i ny renovasjonsforskrift sammenlignet med tidligere utgave.

Oppstilling for å vise endringene i ny renovasjonsforskrift sammenlignet med tidligere utgave. Forskrift av 1. januar 2005 Endringer Forskrift av 1. juli 2014 Ny paragraf 1. 1. Formål. Forskriften har som formål å sikre miljømessig, økonomisk og helsemessig forsvarlig innsamling, transport, gjenvinning

Detaljer

NOTAT oppsamlingsutstyr

NOTAT oppsamlingsutstyr NOTAT oppsamlingsutstyr Det vises til vedtak i Utvalg for samfunn og miljø der Follo Ren IKS bes framlegge et notat til kommunestyret 15.12.10 i forhold til praktisk gjennomførbarhet med tanke på - de

Detaljer

Resultater og fremtidsutsikter

Resultater og fremtidsutsikter Resultater og fremtidsutsikter Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD) George Fulford, styreleder Utfordrende og spennende år Ny eierstrategi Nye IT-løsninger Oppstart ny innsamlingskontrakt

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR NEDGRAVDE AVFALLSCONTAINERE

RETNINGSLINJER FOR NEDGRAVDE AVFALLSCONTAINERE RETNINGSLINJER FOR NEDGRAVDE AVFALLSCONTAINERE 24 september 2012 Innholdsfortegnelse 1 HENSIKT MED RETNINGSLINJENE 3 2 BESKRIVELSE AV NEDGRAVD AVFALLSCONTAINER 4 3 RETNINGSLINJER 4 3.1 Ansvarsforhold/

Detaljer

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I KOMMUNENE KRISTIANSAND, SONGDALEN, SØGNE OG VENNESLA.

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I KOMMUNENE KRISTIANSAND, SONGDALEN, SØGNE OG VENNESLA. FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I KOMMUNENE KRISTIANSAND, SONGDALEN, SØGNE OG VENNESLA. Fastsatt av Kristiansand bystyre 22/06/10 Songdalen kommunestyre 24/06/10 Søgne kommunestyre 17/06/10 Vennesla kommunestyre

Detaljer

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene Henteordning plast 2005: Ingen kommuner i regionen hadde egen henteordning for plast. 2008: Time, Klepp, Gjesdal, Rennesøy og Hå kommune

Detaljer

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2 MIlJørEGnsKap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR. Aurskog-Høland Kommune

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR. Aurskog-Høland Kommune RENOVASJONSFORSKRIFT FOR Aurskog-Høland Kommune Innholdsfortegnelse: 1 Formål 2 Virkeområde 3 Delegasjon 4 Definisjoner 5 Kommunal innsamling 6 Kommunens plikter 7 Abonnentens plikter 8 Atkomst til oppsamlingsenhet

Detaljer

HOVEDPLAN FOR AVFALL. 2005-2016 Mål og strategier

HOVEDPLAN FOR AVFALL. 2005-2016 Mål og strategier HOVEDPLAN FOR AVFALL 2005-2016 Mål og strategier INNHOLD INNLEDNING 3 STRATEGISK MÅL 4 MÅLSETTINGER OG TILTAK 5 Avfallsreduksjon 5 Sortering og gjenvinning 5 Oppsamling, innsamling og transport 5 Behandling

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 02.11.2010 053/10 Kommunestyret 09.11.2010 046/10

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 02.11.2010 053/10 Kommunestyret 09.11.2010 046/10 Side 1 av 7 Lardal kommune Saksbehandler: Britt H. Lie Telefon: 33 15 52 05 Lardal kommunale eiendom JournalpostID: 10/5470 Avfallsordning - Lardal kommune Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 02.11.2010

Detaljer

Hytterenovasjon. Innherred Renovasjon, 20.01.16

Hytterenovasjon. Innherred Renovasjon, 20.01.16 Hytterenovasjon Innherred Renovasjon, 20.01.16 Hvem er Innherred Renovasjon? Interkommunalt selskap eid av 9 kommuner i Nord- og Sør-Trøndelag Ansvar for husholdningsavfall fra 35 000 husstander og 10000

Detaljer

Står kildesortering for fall i Salten?

Står kildesortering for fall i Salten? Står kildesortering for fall i Salten? 03.10.2009 1 Er det riktig å kildesortere matavfall og kompostere det når vi ikke klarer å nyttiggjøre komposten vi produserer? Er det fornuftig å sende yoghurtbegre

Detaljer

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM 10.06.2005 Avfallsplan for Longyearbyen 2005-2010. Handlingsprogram 1 1 HANDLINGSPROGRAM År for gjennomføring 2005 2006 2007 2008

Detaljer

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS MILJØREGNSKAP RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert

Detaljer

------------------------------------------------------ klipp ut

------------------------------------------------------ klipp ut Avsender: HIM IKS, Haraldseidvågen, 5574 Skjold, telefon: 52 76 50 50 www.him.as B MILJØMERKET 241 600 Trykksak HIM jobber for avfallsreduksjon og ombruk på Haugalandet I tillegg til å stimulere til økt

Detaljer

Forskrift for innsamling m.v. av forbruksavfall, tømming av slamavskillere, tette tanker m.v. og avfallsgebyr i Lardal kommune

Forskrift for innsamling m.v. av forbruksavfall, tømming av slamavskillere, tette tanker m.v. og avfallsgebyr i Lardal kommune Forskrift for innsamling m.v. av forbruksavfall, tømming av slamavskillere, tette tanker m.v. og avfallsgebyr i Lardal kommune vedtatt av kommunestyret den 15.04.1985 i medhold av lov av 13 mars 1981.

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 231 Lnr.: 8731/15 Arkivsaksnr.: 15/1899-1

Saksframlegg. Ark.: 231 Lnr.: 8731/15 Arkivsaksnr.: 15/1899-1 Saksframlegg Ark.: 231 Lnr.: 8731/15 Arkivsaksnr.: 15/1899-1 Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV RENOVASJONSGEBYR 2016 Vedlegg: Beregningsgrunnlag for renovasjon 2012-2016 Andre saksdokumenter

Detaljer

STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018

STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018 STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018 HR SINE STRATEGISKE MÅL Fra 2014 har HR valgt seg ut flere hovedmål som skal lede selskapet i en utvikling som bedrer og utvider kildesortering og gjenvinning

Detaljer

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------- KS

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------- KS Miljøverndepartementet Pb. 8013 Dep, 0030 Oslo Forslag til endring av forurensningsloven Kommunenes mulighet til å pålegge besittere av næringsavfall tilknytning til ny avfallsinfrastruktur. ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Gausdal Lillehammer Øyer

Gausdal Lillehammer Øyer Gausdal Lillehammer Øyer FORSKRIFT for kommunal renovasjon i Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner. Forskriften gjelder fra 1. juli 2014 og avløser forskrift datert 1. januar 2005. Tlf: 61 27 05 60 E-post:

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR RENOVASJONSTEKNISK PLAN. 1. Innledning Løsninger for avfallshåndtering skal tas hensyn til så tidlig som mulig i planarbeider*.

RETNINGSLINJER FOR RENOVASJONSTEKNISK PLAN. 1. Innledning Løsninger for avfallshåndtering skal tas hensyn til så tidlig som mulig i planarbeider*. Lyngdal kommune Tekniske tjenester Farsund kommune Administrasjonen RETNINGSLINJER FOR RENOVASJONSTEKNISK PLAN Det henvises til kapittel 3 i Renovasjonsforskriften for Farsund kommune og Lyngdal kommune.

Detaljer

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS To nye og moderne gjenvinningsstasjoner åpnet i 2015, Lyngås i Lier og Follestad i Røyken. EIERMELDING FRA STYRET BAKGRUNN

Detaljer

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I ÅS KOMMUNE

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I ÅS KOMMUNE FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I ÅS KOMMUNE Fastsatt av styre 21. november 2012 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 30, 33, 34, 37, 79,

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE SLAM-FORSKRIFTEN

SØR-VARANGER KOMMUNE SLAM-FORSKRIFTEN SØR-VARANGER KOMMUNE FORSKRIFT FOR TØMMING AV SLAMAVSKILLERE, PRIVET, TETTE TANKER M.V. OG FOR SLAMGEBYR I SØR-VARANGER KOMMUNE SLAM-FORSKRIFTEN Fastsatt av kommunestyret 21.03.91 med endringer av 14.12.94

Detaljer

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016 Fremtiden er fornybar Strategidokument for Vesar 2012-2016 1 2 5 4 6 8 12 11 3 7 9 10 1. Hof 2. Holmestrand 3. Horten 4. Re 5. Lardal 6. Andebu 7. Tønsberg 8. Stokke 9. Nøtterøy 10. Tjøme 11. Sandefjord

Detaljer

Egen regi eller marked

Egen regi eller marked Egen regi eller marked Stavanger nedgravde løsninger for alle typer avfall? Tor Larsen, Stavanger kommune Bymiljø og Utbygging, Fagavdeling renovasjon Noen nøkkeltall om Stavanger Ca. 117.000 innbyggere,

Detaljer

AVFALL ARENDAL, FROLAND OG GRIMSTAD KOMMUNER

AVFALL ARENDAL, FROLAND OG GRIMSTAD KOMMUNER 1 FORSKRIFT OM AVFALL ARENDAL, FROLAND OG GRIMSTAD KOMMUNER Denne forskriften er utarbeidet med bakgrunn i vedtatt avfallsplan for de tre kommunene. Forskriften er vedtatt i Arendal bystyre den 04.05.98

Detaljer

Utfordringer med innsamling av avfall

Utfordringer med innsamling av avfall Oslo kommune Renovasjonsetaten Utfordringer med innsamling av avfall E2014 Sektorseminar ressursutnyttelse 28.08.2014 Overingeniør Ingunn Dale Samset Presentasjon Renovasjonsetatens tjenesteproduksjon

Detaljer

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for utbyggingsavtaler. Fagnotat Fleksibel gebyrmodell for renovasjonstjenester

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for utbyggingsavtaler. Fagnotat Fleksibel gebyrmodell for renovasjonstjenester BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for utbyggingsavtaler Fagnotat Saksnr.: 201503797-1 Emnekode: ESARK-641 Saksbeh: KOAK Til: Byråd for byutvikling, klima og miljø Kopi til: Fra: Etat for

Detaljer

Byutvikling og avfallshåndtering i Trondheim kommune

Byutvikling og avfallshåndtering i Trondheim kommune Byomforming 2009 Byutvikling og avfallshåndtering i Trondheim kommune Senioringeniør Knut Bakkejord, Trondheim kommune Byutvikling og avfall i Trondheim kommune Byen fram til 1800 tallet? Avfall fra middelalderbyen

Detaljer

Avfallsplan for Bærum Prosjektnotat A: Status for avfall og avfallshåndtering i Bærum

Avfallsplan for Bærum Prosjektnotat A: Status for avfall og avfallshåndtering i Bærum Avfallsplan for Bærum Prosjektnotat A: Status for avfall og avfallshåndtering i Bærum 1 Innledning... 3 2 Metoder for behandling av avfall... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2.1 Dagens løsning på husstandsnivå...

Detaljer

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR KOMMUNENE

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR KOMMUNENE RENOVASJONSFORSKRIFT FOR KOMMUNENE ÅMOT - ELVERUM - TRYSIL Kap. 1 - Generelle bestemmelser 1. Definisjoner. Med avfall forstås kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige

Detaljer

Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast

Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast Sandnes kommune, ymiljø Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast Prosjektnr. 12-0447 smi energi & miljø as - Postboks 8034, 4068 Stavanger - www.smigruppen.no - post@smigruppen.no 1 Innledning

Detaljer

RINGERIKE KOMMUNE Miljø- og arealforvaltning

RINGERIKE KOMMUNE Miljø- og arealforvaltning RINGERIKE KOMMUNE Miljø- og arealforvaltning Saksnr. Løpenr. Arkivkode Deres ref. Dato 07/2545-3 1747/08 M52 29.02.2008 FORSLAG TIL RENOVASJONSFORSKRIFT FOR INNSAMLING M.V. AV HUSHOLDNINGSAVFALL FOR RINGERIKE

Detaljer

RENOVASJONSFORSKRIFTER FOR FREDRIKSTAD KOMMUNE

RENOVASJONSFORSKRIFTER FOR FREDRIKSTAD KOMMUNE RENOVASJONSFORSKRIFTER FOR FREDRIKSTAD KOMMUNE Vedtatt av Fredrikstad kommunestyre den 30.05.1996, sak 96/0085. Forskriftene trer i kraft fra og med 01.07.1996. Med hjemmel i: Lov om vern mot forurensinger

Detaljer

Velkommen som abonnent hos Innherred Renovasjon. Hovedkontoret vårt på Verdal

Velkommen som abonnent hos Innherred Renovasjon. Hovedkontoret vårt på Verdal Velkommen som abonnent hos Innherred Renovasjon Hovedkontoret vårt på Verdal Hvem er Innherred Renovasjon Interkommunalt selskap Eies av 9 kommuner Er kommunenes redskap for å oppfylle pålegget om renovasjonstjeneste

Detaljer

Nedgravd containerløsning i Vesar

Nedgravd containerløsning i Vesar Nedgravd containerløsning i Vesar Innledning: Vesar har ansvaret for innsamling av avfall fra husholdningene på vegne av kommunene i Vestfold. Vesar har høye målsettinger i forhold til grad av kildesortering

Detaljer

Forskrift om håndtering av avfall fra husholdning Vedtatt av Askøy kommunestyre 12.12.2013 og Bergen Bystyre 22.01.2014

Forskrift om håndtering av avfall fra husholdning Vedtatt av Askøy kommunestyre 12.12.2013 og Bergen Bystyre 22.01.2014 Forskrift gitt med hjemmel i lov om vern mot forurensing og om avfall (forurensningsloven) 30, 31, 33, 34, 37, 48, 49, 50, 79, 83 og 85. Kapittel 1: Innledende bestemmelser 1 Forskriftens formål og virkeområde

Detaljer

Saksbehandler: Magne-Henrik Velde Arkiv: M51 Arkivsaksnr.: 13/3923 RENOVASJONSORDNING FOR KARMØY KOMMUNE I FREMTIDEN

Saksbehandler: Magne-Henrik Velde Arkiv: M51 Arkivsaksnr.: 13/3923 RENOVASJONSORDNING FOR KARMØY KOMMUNE I FREMTIDEN SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Magne-Henrik Velde Arkiv: M51 Arkivsaksnr.: 13/3923 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg teknisk 05.06.2014 Formannskapet 16.06.2014 Kommunestyret 16.09.2014 RENOVASJONSORDNING FOR

Detaljer

Forskrift om håndtering av husholdningsavfall

Forskrift om håndtering av husholdningsavfall Forskrift om håndtering av husholdningsavfall Denne forskriften er vedtatt i xxxx kommunestyre den dd.mm.åååå Med hjemmel i Lov av 13. mars 1981 nr. 6 «om vern mot forurensning og avfall», (forurensningsloven)

Detaljer

Renovasjonsforskrifter i Salten RENOVASJONSFORSKRIFTER I SALTEN. 1. Virkeområde. 2. Mål. 3. Definisjoner

Renovasjonsforskrifter i Salten RENOVASJONSFORSKRIFTER I SALTEN. 1. Virkeområde. 2. Mål. 3. Definisjoner RENOVASJONSFORSKRIFTER I SALTEN 1. Virkeområde 1.1 Forskriftene gjelder oppsamling, innsamling og transport av forbruksavfall, tømming av slamavskillere, privet, tette tanker m.v. og innsamling av spesialavfall

Detaljer

Kap. 1 GENERELLE BESTEMMELSER

Kap. 1 GENERELLE BESTEMMELSER Renovasjonsforskrift vedtatt av kommunestyret i sak 94 Kap. 1 GENERELLE BESTEMMELSER 1 Virkeområde Forskriften gjelder innsamling, transport og behandling av husholdningsavfall/ næringsavfall, tømming

Detaljer

: 200803503 : E: M50 &00 : Mariann Størksen

: 200803503 : E: M50 &00 : Mariann Størksen SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200803503 : E: M50 &00 : Mariann Størksen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 04.06.2008 39/08 HOVEDPLAN AVFALL

Detaljer

FORSKRIFT FOR TVUNGEN RENOVASJON,TØMMINGAV SLAMAVSKILLERE,TETTE TANKER MV. FOR RIR - KOMMUNENE

FORSKRIFT FOR TVUNGEN RENOVASJON,TØMMINGAV SLAMAVSKILLERE,TETTE TANKER MV. FOR RIR - KOMMUNENE FORSKRIFT FOR TVUNGEN RENOVASJON,TØMMINGAV SLAMAVSKILLERE,TETTE TANKER MV. FOR RIR - KOMMUNENE Denne forskrift erstatter tidligere vedtatt forskrift for tvungen renovasjon i RIR-kommunene. Forskriften

Detaljer

Forskrift om håndtering av husholdningsavfall mv.

Forskrift om håndtering av husholdningsavfall mv. Forskrift om håndtering av husholdningsavfall mv. Forskrift gitt med hjemmel i Lov om vern mot forurensing og om avfall (forurensingsloven) 30 33, 34, 37, 79, 85, jf 83. Kapittel 1: Innledende bestemmelser

Detaljer

Sak 5-2015 Forslag til Selskapsstrategi for Follo Ren IKS 2015-2018

Sak 5-2015 Forslag til Selskapsstrategi for Follo Ren IKS 2015-2018 Representantskapet Vedlegg 1 Sak 5-2015 Forslag til selskapsstrategi for Follo Ren IKS 2015-2018 Sak 5-2015 Forslag til Selskapsstrategi for Follo Ren IKS 2015-2018 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Informasjon

Detaljer

Miljøledelse verdier satt i system

Miljøledelse verdier satt i system Oslo kommune Renovasjonsetaten Miljøledelse verdier satt i system Pål A. Sommernes, direktør pal.a.sommernes@ren.oslo.kommune.no, Mobil: 93035075 8. november 2011 Prosesser i deponiet på Grønmo S - ordet

Detaljer

Disposisjon for presentasjonen. Grovavfall er dagens ordninger gode nok? Avfallskonferansen 2008. Avfallshierarkiet. Sentrale prinsipper

Disposisjon for presentasjonen. Grovavfall er dagens ordninger gode nok? Avfallskonferansen 2008. Avfallshierarkiet. Sentrale prinsipper Oslo kommune Disposisjon for presentasjonen Grovavfall er dagens ordninger gode nok? Avfallskonferansen 2008 Innledning Bakgrunn for samarbeidsprosjektet mellom Avfall Norge (AN) og Huseiernes Landsforbund

Detaljer

KiO Kildesortering i Oslo

KiO Kildesortering i Oslo KiO Kildesortering i Oslo Anita Borge, prosjektleder OSLO KOMMUNE 1 Avfallsplan for Oslo kommune 2006-2009 Innføring av kildesorteringsløsninger for plastemballasje og våtorganisk avfall i Oslo kommune:

Detaljer

RETNINGSLINJER TIL RENOVASJONSFORSKRIFTENE

RETNINGSLINJER TIL RENOVASJONSFORSKRIFTENE Laget med bakgrunn i renovasjonsforskriftene til kommunene Måsøy, Nordkapp, Porsanger Karasjok, Lebesby og Gamvik RETNINGSLINJER TIL RENOVASJONSFORSKRIFTENE Vedtatt av styret den 15.11.2000, sak 32/00.

Detaljer

Fredrikstad kommune - renovasjonsundersøkelse. Fredrikstad kommune - renovasjonsundersøkelse

Fredrikstad kommune - renovasjonsundersøkelse. Fredrikstad kommune - renovasjonsundersøkelse Tabell 1 Hvilken type bolig bor dere i? ant % Rekkehus -------------------------------- 27 5 Enebolig (også i kjede) -------------- 393 79 Leilighet i blokk ------------------------ 36 7 Flermannsbolig

Detaljer

INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE. 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly

INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE. 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly Kort om ROAF IKS for 8 kommuner,167.240 innbyggere (1. januar 2013, SSB) (3.000 økn pr år) (Enebakk, Fet (10.810), Gjerdrum, Lørenskog,

Detaljer

KOMMUNAL FORSKRIFT FOR INNSAMLING M.V. AV FORBRUKSAVFALL, HJEMMEKOMPOSTERING OG FOR AVFALLSGEBYRER.

KOMMUNAL FORSKRIFT FOR INNSAMLING M.V. AV FORBRUKSAVFALL, HJEMMEKOMPOSTERING OG FOR AVFALLSGEBYRER. MELHUS KOMMUNE KOMMUNAL FORSKRIFT FOR INNSAMLING M.V. AV FORBRUKSAVFALL, HJEMMEKOMPOSTERING OG FOR AVFALLSGEBYRER. Vedtatt av Melhus kommunestyre den 19.11.2002, i medhold av lov av 13. mars 1981 nr. 6

Detaljer

FORSKRIFT OM OPPSAMLING OG INNSAMLING AV HUSHOLDNINGSAVFALL, TØMMING AV SLAMAVSKILLERE OG TETTE TANKER SAMT GEBYR FOR DISSE TJENESTENE

FORSKRIFT OM OPPSAMLING OG INNSAMLING AV HUSHOLDNINGSAVFALL, TØMMING AV SLAMAVSKILLERE OG TETTE TANKER SAMT GEBYR FOR DISSE TJENESTENE Aure kommune FORSKRIFT OM OPPSAMLING OG INNSAMLING AV HUSHOLDNINGSAVFALL, TØMMING AV SLAMAVSKILLERE OG TETTE TANKER SAMT GEBYR FOR DISSE TJENESTENE Vedtatt i Aure kommunestyre den 18.10.2006, KST 61/06

Detaljer

Sammenstilling grunnlagsopplysninger

Sammenstilling grunnlagsopplysninger UiO Plan for avfallshåndtering Sammenstilling grunnlagsopplysninger Datagrunnlag og observasjoner Dato:17.6.2014 Innholdsfortegnelse: Om UiO & Eiendomsavdelingen Bygningsmassen Omfang renovasjon Avfallstyper

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelse til drift av sorteringsanlegg for avfall på Gulskogen i Drammen kommune

Vedtak om endring av tillatelse til drift av sorteringsanlegg for avfall på Gulskogen i Drammen kommune Vår dato: 12.05.2015 Vår referanse: 2015/3001 Arkivnr.: 461.3 Deres referanse: Saksbehandler: Irene Tronrud Norsk Gjenvinning AS postboks 567 Skøyen 0214 OSLO Innvalgstelefon: 32266819 Brevet er sendt

Detaljer

Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15. Bjørn Rosenberg administrerende Direktør

Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15. Bjørn Rosenberg administrerende Direktør Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15 Bjørn Rosenberg administrerende Direktør Kort om ØG Litt om bransjen og utviklingen i bransjen Kommentarer til kommunedelplan for miljø og klima Kort om ØG (Retura)

Detaljer

Renovasjonsordning i Stavanger sentrum. Tor Larsen BMU - Fagavdeling renovasjon

Renovasjonsordning i Stavanger sentrum. Tor Larsen BMU - Fagavdeling renovasjon Renovasjonsordning i Stavanger sentrum Tor Larsen BMU - Fagavdeling renovasjon Ikke alle fornøyd. Avfallsmengder i sentrum Avfallet stammer fra ca. 310 husholdningsabonnenter og ca. 3700 ansatte. (Gårs-?)dagens

Detaljer

Kildesortering! Hvorfor kildesortering? Utfordringer med å få folk til å kildesortere avfall 24.04.2012. Bente Flygansvær

Kildesortering! Hvorfor kildesortering? Utfordringer med å få folk til å kildesortere avfall 24.04.2012. Bente Flygansvær Oslo kommune Renovasjonsetaten Kildesortering! Utfordringer med å få folk til å kildesortere avfall Bente Flygansvær Prosjektleder, Renovasjonsetaten Forsker, BI Handelshøyskolen Hvorfor kildesortering?

Detaljer

Informasjon om innsamling av avfall 2012/2013. Tømmekalender høst 2012 og vår 2013 Aure kommune

Informasjon om innsamling av avfall 2012/2013. Tømmekalender høst 2012 og vår 2013 Aure kommune Tømmekalender høst 2012 og vår 2013 Aure kommune 1 Innhold Tømmekalender høst 2012 og vår 2013 Aure kommune... 1 Hentedager for rest- og papiravfall og plastemballasje... 3 Avfallsmottak på Tustna (Bjørndalen)

Detaljer

Forskrift 29. juni 2004 nr. 1080 for avfallsbehandling i Hemsedal kommune, Buskerud

Forskrift 29. juni 2004 nr. 1080 for avfallsbehandling i Hemsedal kommune, Buskerud Forskrift 29. juni 2004 nr. 1080 for avfallsbehandling i Hemsedal kommune, Buskerud Fastsatt av Hemsedal kommunestyre den 01.07.04 k.sak 68/04 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger

Detaljer

PLAN FOR AVFALLSHÅNDTERING HVALER HAVNEDISTRIKT

PLAN FOR AVFALLSHÅNDTERING HVALER HAVNEDISTRIKT Hvaler kommune Virksomhet havn Virksomhet teknisk drift PLAN FOR AVFALLSHÅNDTERING HVALER HAVNEDISTRIKT Vedtatt av Hvaler kommunestyre 11.mars 2009 (sak 7/09) INNHOLD: Forord s.1 Fakta om Hvaler havn s.2

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klager har deltatt i en åpen anbudskonkurranse om innsamling av husholdningsavfall i kommunene Arendal, Froland og Grimstad. Klagenemnda fant at innklagedes anvendelse av tildelingskriteriet "Kompetanse

Detaljer

Eiermøte Drammen kommune

Eiermøte Drammen kommune Eiermøte Drammen kommune Tirsdag 20. november Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS v/ Styreleder George Fulford 1) Generelt om foretaket 2) Økonomiske hovedtall 3) Viktige utfordringer 4) Fremtidens

Detaljer

Renovasjonsforskrift Side 1

Renovasjonsforskrift Side 1 Renovasjonsforskrift Side 1 Felles forskrift for renovasjon (VESAR-kommunene) Fastsatt i Holmestrand kommunestyre 30.04.2003 i medhold av lov av 13. mars 1981, nr.6 om vern mot forurensninger og om avfall

Detaljer

Avfallsplan UiO spørreundersøkelse

Avfallsplan UiO spørreundersøkelse Avfallsplan UiO spørreundersøkelse 28.10.2014 Eiendomsavdelingen skaper rom for et fremragende universitet hver dag Omfang 72 invitasjoner 41 leverte svar 1 påbegynt 3 1. Bygninger og type virksomhet Mange

Detaljer

Vår ref.: PJE/bhl Deres ref.: Dato: 06.11.2007

Vår ref.: PJE/bhl Deres ref.: Dato: 06.11.2007 RÅDMENN I MEDLEMSKOMMUNENE NY DIFFERENSIERINGSORDNING Vår ref.: PJE/bhl Deres ref.: Dato: 06.11.2007 Med bakgrunn i en målsetting om å nå 80% gjenvinning av avfallet har Innherred Renovasjon IKS utarbeidet

Detaljer

Fra avfall til ressurs. Avfall Innlandet 23. januar 2014, Hege Rooth Olbergsveen

Fra avfall til ressurs. Avfall Innlandet 23. januar 2014, Hege Rooth Olbergsveen Fra avfall til ressurs Avfall Innlandet 23. januar 2014, Hege Rooth Olbergsveen Dette er oss forvaltningsorgan under Klima- og miljødepartementet etablert 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere hovedsakelig

Detaljer

Avfallsdeponi er det liv laga?

Avfallsdeponi er det liv laga? Avfallsdeponi er det liv laga? Avfall Norges seminar om deponering av avfall Romerike Avfallsforedling IKS ROAF-direktør Øivind Brevik 28. oktober 2010 Ansvarlig avfallshåndtering for klima, kretsløp og

Detaljer

FELLES FORSKRIFT FOR KILDESORTERING, OPPSAMLING, INNSAMLING, TRANSPORT OG GEBYR FOR FORBRUKSAVFALL

FELLES FORSKRIFT FOR KILDESORTERING, OPPSAMLING, INNSAMLING, TRANSPORT OG GEBYR FOR FORBRUKSAVFALL Side 1 av 7 FELLES FORSKRIFT FOR KILDESORTERING, OPPSAMLING, INNSAMLING, TRANSPORT OG for kommunene Bø, Hjartdal, Notodden og Sauherad Vedtatt av kommunestyret i Bø den 06.03.2000 i sak nr. 32/00. Vedtatt

Detaljer

FORSKRIFT OM RENOVASJON AV HUSHOLDNINGSAVFALL, TINN KOMMUNE, TELEMARK

FORSKRIFT OM RENOVASJON AV HUSHOLDNINGSAVFALL, TINN KOMMUNE, TELEMARK FORSKRIFT OM RENOVASJON AV HUSHOLDNINGSAVFALL, TINN KOMMUNE, TELEMARK Fastsatt av kommunestyret den d. mmmm 201å med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

STAVANGER KOMMUNE REVIDERT RENOVASJONSFORSRIFT 2013 STAVANGER KOMMUNE. Innhold

STAVANGER KOMMUNE REVIDERT RENOVASJONSFORSRIFT 2013 STAVANGER KOMMUNE. Innhold STAVANGER KOMMUNE REVIDERT RENOVASJONSFORSRIFT 2013 Innhold 1 Mål for avfallssektoren... 1 2 Virkeområde... 2 3 Definisjoner... 2 4 Kommunal innsamling av avfall... 3 5 Kommunens plikter... 4 6 Krav til

Detaljer

Synspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri

Synspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Synspunkter fra Norsk Industri Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Norsk Industris utvalg for gjenvinning 1400 ansatte 250 ansatte 300 ansatte 60 ansatte 200 ansatte 68 ansatte 280 ansatte

Detaljer

Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge. Thomas Hartnik

Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge. Thomas Hartnik Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge Thomas Hartnik Innhold EUs politikkpakke om sirkulær økonomi Forslag til endringer i avfallsregelverket Hvor ligger utfordringene for

Detaljer

RENOVASJONSFORSKRIFT MED GEBYRREGULATIV FOR HURDAL KOMMUNE

RENOVASJONSFORSKRIFT MED GEBYRREGULATIV FOR HURDAL KOMMUNE RENOVASJONSFORSKRIFT MED GEBYRREGULATIV FOR HURDAL KOMMUNE Fastsatt av kommunestyre den 09.12.2011 med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven),

Detaljer

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR TROMSØ KOMMUNE

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR TROMSØ KOMMUNE RENOVASJONSFORSKRIFT FOR TROMSØ KOMMUNE Fastsatt av Tromsø kommunestyre 29.09.2004 med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensing og om avfall (forurensingsloven) 30, 33, 34, 37, 79,

Detaljer

Strategiplan 2010-2015

Strategiplan 2010-2015 Strategiplan 2010-2015 Vår visjon: IØR tar vare på miljøet gjennom fornuftig håndtering og gjenvinning av avfallsressurser Innhold Forord... 2 Visjon og mål... 3 for strategivalget... 3 Våre hovedprodukter

Detaljer

Gratulerer! 1. Steg for steg. 3. Miniordbok. 2. Spar miljø og penger

Gratulerer! 1. Steg for steg. 3. Miniordbok. 2. Spar miljø og penger Gratulerer! Om litt er ditt arrangement den heldige mottaker av Recyclomaten, installasjonen som hjelper deg å kommunisere hvorfor kildesortering er viktig. Du har forpliktet deg til gjøre en innsats og

Detaljer

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL OG TØMMING AV SLAMAVSKILLERE I HALSA KOMMUNE

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL OG TØMMING AV SLAMAVSKILLERE I HALSA KOMMUNE FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL OG TØMMING AV SLAMAVSKILLERE I HALSA KOMMUNE Fastsatt av Halsa kommunestyre 23/06/2005 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Renovasjon for hytter i Longyearbyen planområde

Renovasjon for hytter i Longyearbyen planområde Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2015/549-4-M50 Marianne Stokkereit Aasen 09.12.2015 Renovasjon for hytter i Longyearbyen planområde Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 15.12.2015 Lokalstyret

Detaljer

MIDTRE GAULDAL KOMMUNE KOMMUNAL FORSKRIFT FOR INNSAMLING M.V. AV FORBRUKSAVFALL, HJEMMEKOMPOSTERING OG FOR AVFALLSGEBYRER.

MIDTRE GAULDAL KOMMUNE KOMMUNAL FORSKRIFT FOR INNSAMLING M.V. AV FORBRUKSAVFALL, HJEMMEKOMPOSTERING OG FOR AVFALLSGEBYRER. MIDTRE GAULDAL KOMMUNE KOMMUNAL FORSKRIFT FOR INNSAMLING M.V. AV FORBRUKSAVFALL, HJEMMEKOMPOSTERING OG FOR AVFALLSGEBYRER. Vedtatt av Midtre Gauldal kommunestyre den 30.01.2002, i medhold av lov av 13.

Detaljer

Tjenestebeskrivelse for renovasjonsordningen

Tjenestebeskrivelse for renovasjonsordningen Tjenestebeskrivelse for renovasjonsordningen 2 1 19.06.13 Tjenestebeskrivelse for renovasjonsordningen Dette dokumentet er bygget på forurensningsloven og renovasjonsforskriften (medlemskommunene IR) og

Detaljer

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter Foto bleie: LOOP Forbruk og avfall Kildesortering: Det er lurt å sortere! Hvis vi er flinke til å sortere avfallet vårt kan det brukes på nytt. På den måten slipper vi å lage nye materialer hver gang.

Detaljer

PLAN FOR AVFALLSHÅNDTERING

PLAN FOR AVFALLSHÅNDTERING Grimstad kommune PLAN FOR AVFALLSHÅNDTERING GRIMSTAD KOMMUNE HAVN Foto: Johnny Foss Sign. Inger Aaseby Skorstad Grimstad havn, plan for avfallshåndtering revidert 8.2.2012 Side 1 av 8 Innledning: Grimstad

Detaljer

Møteinnkalling styremøte nr 10/13

Møteinnkalling styremøte nr 10/13 Thomas Sjøvold Kari Agnor Halvor Glenne Nina Ramberg Gudmund Nyrud Renate Berner styreleder nestleder ansattes representant Dato: 1.november 2013 Møteinnkalling styremøte nr 10/13 Sted: Kveldroveien 4,

Detaljer