KD-HBWR Søknad om fornyet konsesjon for Haldenreaktoren

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KD-HBWR-2012-01. Søknad om fornyet konsesjon for Haldenreaktoren 2015-2024"

Transkript

1 KD-HBWR Søknad om fornyet konsesjon for Haldenreaktoren Desember 2012

2 Søknad om fornyet konsesjon for Haldenreaktoren

3 Innholdsfortegnelse Søknad om fornyet konsesjon for Haldenreaktoren Desember 2012 SAMMENDRAG INNLEDNING Om IFE og Haldenreaktoren Om søknaden Om regelverk KONSESJONSSØKNAD OMFANG OG PLIKTER Atomanlegg og atomsubstans Konsesjonsperiodens lengde Strålevernforskriftens bestemmelser Annet regelverk Forurensingslov og forskrift Plikter og vilkår DEN SAMFUNNSMESSIGE NYTTEVERDIEN AV HALDENREAKTOREN Identifisering og produksjon av sikkerhetsdata for bedret internasjonal kjernekraftsikkerhet Hva er OECD Halden Reactor Project? Haldenprosjektets forskningsprogram Fellesprogrammet Planer frem mot Nye medlemmer i Haldenprosjektet Oppdragsprogrammet ved IFE Halden Bilaterale prosjekter Haldenreaktoren som forutsetning for Haldenprosjektet Sikkerhetsdata for ikke nukleær sektor Forskningsoppdrag for norsk industri Strategiske perspektiver Nytteverdien av Haldenreaktoren for Norge og internasjonale organisasjoner og samarbeidspartnere Samarbeid med nasjonale universiteter og høyskoler Nasjonal atomulykkesberedskap Oppdrag for norske myndigheter og departementer Internasjonale styrer og komitéer Sikkerhet ved atominstallasjoner i Norges nærområder Nytteverdien av Haldenreaktoren for lokale myndigheter og organisasjoner Økonomisk nytteverdi Overordnet perspektiv Fellesprogram og bilaterale aktiviteter OECD Haldenprosjektet SIKKERHET OVERORDNET TILNÆRMING, ANLEGG OG DRIFTSERFARINGER Kort om design og plassering Sikkerhetskrav og prinsipper Teknisk sikkerhet Organisasjon og ansvar Styringssystem Rapportering Beredskap Driftserfaringer og tilsyn IAEAs sikkerhetsvurderinger av Haldenreaktoren Vurderinger fra uavhengig tredjepartsorgan... 48

4 5 SÆRLIGE SIKKERHETSOPPGRADERINGER OG VURDERINGER Oppgraderinger av Haldenreaktoren og kompetanseoppfølging Vedlikehold og tilstandskontroll aldringsoppfølging Dekommisjonering og håndtering av avfall og brukt brensel Fysisk sikring og materialkontroll Beredskap Stresstester av atomanlegg i Halden Sikkerhetskultur REFERANSER DEFINISJONER OG FORKORTELSER VEDLEGG 1 LISTE OVER VEDLEGG Søknad om fornyet konsesjon for Haldenreaktoren Desember 2012

5 Søknad om fornyet konsesjon for Haldenreaktoren FIGURLISTE FIGUR 1: OVERSIKTSBILDE REAKTORHALLEN I HALDEN. 2 FIGUR 2: ORGANISERING AV OECD HALDENPROSJEKTET. 13 FIGUR 3: DE 19 MEDLEMSLANDENE TIL HALDENPROSJEKTET REPRESENTERT MED SITT FLAGG. 14 FIGUR 4: IFE UTVIKLER ULIKE GRAFISKE BRUKERGRENSESNITT; VIRTUELL VIRKELIGHET (HØYRE), HÅNDHOLDT TEKNOLOGI (VENSTRE). 14 FIGUR 5: STORSKJERM UTVIKLET OG INSTALLERT AV IFE I KONTROLLROM PÅ PLATTFORM PÅ SNORREFELTET. 20 FIGUR 6: INSTALLASJON (GJØA) HVOR IFE HAR HATT OPPDRAG SOM ANGITT I TABELL FIGUR 7: ARBEID VED VANNKJEMILABORATORIET VED HALDENREAKTOREN SOM LEDD I IFES OPPDRAG FOR BEDRING AV SIKKERHET VED RUSSISKE KRAFTVERK. 25 FIGUR 8: MTO LABORATORIET VED IFE HALDEN. 27 FIGUR 9: STORSKJERM I BRUK I KONTROLLROMMET I HALDENREAKTOREN 32 FIGUR 10: FORSVAR I DYBDEN 33 FIGUR 11: FORSVAR I DYBDEN (FOR HALDENREAKTOREN) 34 FIGUR 12: BRENSELSPINNE SOM SKAL I HALDENREAKTOREN. 35 FIGUR 13: OVERVÅKING AV EKSPERIMENTKRETSER 36 FIGUR 14: PRODUKSJONSKONTROLL AV TESTRIGG. 37 FIGUR 15: IFES LINJEORGANISASJON 38 FIGUR 16: IFE HALDENS STABSORGANISASJON 39 FIGUR 17: INSARR TEAMET UNDER INSPEKSJON I FIGUR 18: INSPEKSJON AV REAKTORTANKEN AV TÜV NORD SWEDEN AB. 48 Desember 2012 TABELLISTE TABELL 1: STORSKJERMPROSJEKTER 19 TABELL 2: IO PROSJEKTER REFERANSELISTE 21 TABELL 3: TIDLIGE GJENNOMFØRTE PROSJEKTER FOR UD 25 TABELL 4: PÅGÅENDE PROSJEKTER FOR UD 26 TABELL 5: SPIN OFF BEDRIFTER FRA IFE HALDEN 28 TABELL 6: IFES 3 NUKLEÆRE FORSKNINGSSEKTORER OG AVDELINGER, OG KONSESJONSBELAGTE ANLEGG 37 STØRRE TABELLER ER LAGT VED I VEDLEGG B. FORSIDE: OVERSIKTSBILDE HALDENREAKTOREN.

6 1 Sammendrag Institutt for energiteknikk (IFE) søker herved om fornyet konsesjon for å eie og drive Haldenreaktoren med brenselslagre, og for å eie, lagre, behandle, transportere, omsette inkludert importere og eksportere inneha eller anbringe atomsubstans for 10 år, fra og med 1. januar 2015 til og med 31. desember 2024, i henhold til atomenergilovens 4. Søknaden for brenselslagrene er for drift fra 1. januar 2019 til og med 31. desember Dette omfatter også søknad om løyve under atomenergiloven til å transportere atomsubstans til og fra Haldenreaktoren og Kjeller, og utlandet. IFE har hatt konsesjon for å eie og drive Haldenreaktoren siden konsesjonsregimet ble etablert via atomenergiloven i Kongelig Resolusjon av 25. november 2008 gir IFE konsesjon for å eie og drive Haldenreaktoren fram til og med 31. desember 2014, mens de øvrige anlegg i Halden og alle atomanlegg på Kjeller ble gitt konsesjon til og med 31. desember Frist for søknad om fornyet konsesjon for videre drift av Haldenreaktoren etter 2014 er satt til 1. januar Selve reaktoren ble ferdigbygget i 1958 og satt i drift i Haldenreaktoren er underlagt kontroll og godkjenning i overensstemmelse med krav fastlagt av tilsynsmyndighetene. Det er foretatt store investeringer i nytt utstyr, utskiftninger av anleggskomponenter og systematisk vedlikehold. Anlegget har i dag en høy teknisk og sikkerhetsmessig standard. IFE er sertifisert etter kvalitetsstandarden ISO 9001:2008 og miljøstandarden ISO 14001:2004 med Det norske Veritas som sertifiseringsorgan. TÜV Nord har siden 2005 vært en uavhengig tredjepart for kontroll med Haldenreaktoren, og jevnlig rapportert på at IFEs gjennomføring og kontroll med reaktortanken er god. Haldenreaktoren er sentral for internasjonal sikkerhetsforsking, og er et viktig verktøy for objektive sikkerhetsdata for tilsynsmyndigheter rundt hele verden. Forskningen i Haldenprosjektet er også mer tilgjengelig og anvendt enn noensinne for norske myndigheter og næringsliv. Uten Haldenreaktoren vil Haldenprosjektet avvikles og Norges bidrag til sikkerhetsforskning, både gjennom Haldenprosjektet og andre typer prosjekter avvikles. IFEs sikkerhetsforskning er planlagt videreført gjennom eksperimenter og datainnsamling ved Haldenreaktoren. Dermed videreføres nytteverdien av reaktoren og Haldenprosjektet gjennom leveranse av sikkerhetsdata og aktiviteter internasjonalt, nasjonalt og lokalt. Haldenreaktoren har siden oppstarten vært drevet økonomisk slik at sikkerhet er ivaretatt og prioritert. IFE har i inneværende konsesjonsperiode, fra 1. januar 2009, drevet reaktoranlegget i Halden i henhold til de krav Regjeringen har fastsatt i nåværende konsesjon.

7 2 1 Innledning Atomenergiloven fastsetter at ingen kan eie eller drive atomanlegg uten at det er gitt konsesjon av Kongen /1/. Denne søknaden gjelder konsesjon for å eie og drive Haldenreaktoren med brenselslagre og alle tilhørende aktiviteter knyttet til atomsubstans i henhold til atomenergilovens krav om å eie, lagre, behandle, transportere omsette inkludert importere og eksportere inneha eller anbringe atomsubstans. IFE har konsesjon for å eie og drive Haldenreaktoren frem til og med 31. desember 2014, og brenselslagrene i Halden frem til og med 31. desember 2018 /2/. For Haldenreaktoren er dette derfor en søknad om fornyet konsesjon fra og med 1. januar 2015 til 31. desember 2024, mens for brenselslagrene er dette en søknad om fornyet konsesjon fra og med 1. januar 2019 til 31. desember Konsesjonssøknaden ble forelagt Sikkerhetskomiteen 16. november då. Komitéen konkludert med at søknaden gir en bred og korrekt beskrivelse av sikkerheten ved Haldenreaktoren, brenselslagrene i Halden og sikkerhetsarbeidet ved IFE, samt at søknaden gir en grundig og god begrunnelse for at sikkerheten også vil være ivaretatt i den omsøkte perioden på 10 år. IFEs styre behandlet søknaden i sitt møte 22. november då. og gav sin tilslutning til søknaden slik den foreligger her. 1.1 Om IFE og Haldenreaktoren IFE er en uavhengig stiftelse grunnlagt i 1948 /3/. IFEs hovedformål er på ideelt og samfunnsnyttig grunnlag å drive forskning og utvikling innenfor energi og petroleumssektoren og å ivareta nukleærteknologiske oppgaver for Norge. Instituttet har virksomheter og anlegg på Kjeller i tillegg til Halden. IFE har ca. 580 ansatte, hvorav ca. 245 er ansatt i Halden. IFE er vertskap for og administrerer Haldenprosjektet, et internasjonalt samarbeidsprosjekt under OECDs Nuclear Energy Agency (NEA), med fellesfinansiering fra medlemslandene. Medlemmer i Haldenprosjektet er nasjonale myndigheters tilsynsorganer, kraftselskaper, leverandører og organisasjoner som utfører reaktorsikkerhetsforskning. Figur 1: Oversiktsbilde Reaktorhallen i Halden. Haldenreaktoren er en tungtvannsmoderert og kjølt kokereaktor som ligger i en fjellhall på nordsiden av elven Tista, 2 km fra elvemunningen i Iddefjorden. Dampen som produseres i tertiærkretsen overføres til Norske Skog Saugbrugs som benytter den

8 3 i sin papirproduksjon. Reaktorhallen, som vist i figur 1, inneholder også brenselsbrønner for lagring av brukt brensel. Reaktoren er i drift ca. 50 % av året, mens den øvrige tiden nyttes til inn og utlasting av testrigger og brensel og til vedlikehold. I tilknytning til reaktoranlegget i Halden gjennomføres det prosjekter på oppdrag for Haldenprosjektet (fellesprogrammet) samtidig som det gjennomføres forsknings og utviklingsprosjekter på linje med andre prosjekter på IFE, i tett nasjonalt eller internasjonalt samarbeid (bilaterale prosjekter). Haldenreaktoren og brenselslagrene har i inneværende konsesjonsperiode vært drevet innenfor rammen av konsesjonsvilkårene og andre krav og pålegg fra relevante myndigheter. 1.2 Om søknaden Søknaden skal gi grunnlag for at Regjeringen skal kunne vurdere sikkerheten ved anlegget, samt nytteverdien av Haldenreaktoren. IFEs tilnærming til sikkerhet går derfor som en rød tråd gjennom alle deler av denne søknaden, holdt opp mot de internasjonale sikkerhetsprinsippene som ligger til grunn for drift og vedlikehold av slike anlegg. Kapittel 2 er IFEs formelle søknad om fornyet konsesjon under atomenergiloven for atomanleggene, og om godkjenning for tilsvarende aktiviteter så langt det er relevant under strålevernloven. Plikter, vilkår og pålegg som tilligger IFE som konsesjonshaver er også kort oppsummert sammen med hvordan dette er oppfylt fra IFEs side. Dette er beskrevet i mer detalj i kapittel 5. Tydelige målsettinger for drift og sikkerhet, fundert på et bredt internasjonalt samarbeid med vyer for internasjonal sikkerhetsforskning følger i kapittel 3, og utgjør selve kjernen i begrunnelsen for å vurdere den samfunnsmessige nytteverdien av å drive anlegget videre i nye 10 år frem til Kapittel 4 har beskrivelse av de grunnleggende elementene for sikker videre drift; et modernisert anlegg under god oppfølging, klare styringssystemer, en trygg organisasjon som er bevisst på at sikkerhet er overordnet alle andre forhold, og gode erfaringer fra tidligere drift av anlegget. Mens kapittel 4 er en systematisk gjennomgang av anlegg og sikkerhetsprinsipper, beskriver kapittel 5 hvordan IFE har løst en rekke konkrete utfordringer knyttet til sikkerhet som har særlig relevans siden konsesjon sist ble gitt for Haldenreaktoren og brenselslagrene. I første rekke gjelder dette hvordan vilkår for konsesjon og pålegg fra tilsynsmyndighetene er oppfylt i inneværende konsesjonsperiode Sikkerhetsrapporten for Haldenreaktoren /4/ og andre relevante styringsdokumenter følger denne søknaden som angitt i vedlegg 1, del C. I størst mulig grad har spesifikke beskrivelser blitt lagt ved i stedet for at de er integrert som en del av søknaden. Dette er gjort for å gjøre søknaden mest mulig tilgjengelig for myndigheter, befolkning og andre interessenter av IFEs virksomhet. 1.3 Om regelverk Dette er søknad om konsesjon for Haldenreaktoren under atomenergiloven. Siden inneværende konsesjon ble gitt har det lovmessige grunnlaget endret seg. Nye lover har kommet til, og der IFE

9 4 tidligere hadde én konsesjon vil IFE i fremtiden ha flere konsesjoner og i tillegg også flere godkjenninger og tillatelser under andre lovverk. Nasjonalt regelverk Atomenergiloven, etablert i 1972, skal ivareta sikkerheten for befolkning og miljø ved atomanlegg og ved håndtering av spaltbart materiale. I henhold til atomenergilovens 7 har IFE utformet søknaden i tråd med regelverket og de anvisninger IFE har mottatt, i første rekke fra Statens strålevern som nasjonal tilsyns og fagmyndighet. Forholdet til annet regelverk som strålevernloven og forurensingsloven diskuteres nærmere i kapittel 2. I brev av februar 2005 blir revidert sikkerhetsrapport for Haldenreaktoren samt brenselslagrene, som beskriver anleggenes status og sikkerhet på en dekkende måte, oppgitt som tilstrekkelig grunnlag for ny konsesjon /5/. Det er et begrenset sett av forskrifter etablert i forbindelse med atomenergiloven. Disse omfatter Forskrift om fysisk sikring /6/ og Forskrift om besittelse, omsetning og transport av nukleært materiale og flerbruksvarer/7/. I tillegg er også Internkontrollforskriften /8/ gjort gjeldende for virksomheter som faller inn under atomenergiloven. Selv om IFE har konsesjon for transport av farlig gods i tilknytning til andre atomanlegg frem til 2018, forutsetter IFE at denne søknaden også skal vurderes i forhold til transportregelverket for transporter relatert til konsesjonspliktige aktiviteter ved reaktoranlegget, jf. Forskrift om farlig gods på veg og jernbane /9/. Av annet regelverk er spesielt Forskrift om trykkpåkjent utstyr /10/ viktig for Haldenreaktoren. Denne forskriften følges i utgangspunktet opp av Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB), selv Statens stråleverns mandat under atomenergiloven også omfatter slikt utstyr. Internasjonale anbefalinger Norge har gjennom internasjonale konvensjoner og avtaler forpliktet seg til en sikker drift av sine nukleære anlegg. Nasjonale myndighetene har videreført kravene til forvaltning av sikkerheten gjennom lovverket og andre bestemmelser, i første rekke atomenergiloven, forskrifter og IFEs tidligere konsesjoner. På bakgrunn av konvensjonenes sentrale rolle i forvaltning av alle typer sikkerhet, har IFE lagt spesiell vekt på å ta frem prinsipper og krav fra disse og beskrive hvordan reaktoranlegget i Halden og IFE oppfyller dette grunnlaget for god sikkerhet. Det mest sentrale instrumentet er Kjernesikkerhetskonvensjonen, som med sine gjennomganger hvert tredje år har satt sikkerhet høyt på dagsorden internasjonalt /11/. Norge sluttet seg tidlig til denne konvensjonen. I stedet for å gi deskriptive bestemmelser om hvordan konvensjonen skal oppfylles er et sett av prinsipper lagt til grunn fra IAEA som basis for god sikkerhet /12/. Dette er prinsipper som er lagt til grunn og referert til gjennom hele denne søknaden for å gjøre IFEs tilnærming lettere tilgjengelig og etterprøvbar for myndigheter og andre interessenter.

10 5 På samme måte er IAEAs anbefalinger for sikker drift av forskningsreaktorer fremhevet gjennom denne søknaden /13, 14/. Norske myndigheter har også valgt å bruke ekspertgjennomganger fra IAEA aktivt i forvaltningen av atomsikkerhetsregelverket.

11 6 2 Konsesjonssøknad omfang og plikter 2.1 Atomanlegg og atomsubstans Atomenergiloven slår fast at ingen kan oppføre, eie eller drive atomanlegg uten konsesjon av Kongen. Loven fastslår at uten løyve må ingen framstille, eie, lagre, behandle, transportere, omsette eller for øvrig inneha eller anbringe atomsubstans: 4. (konsesjon for atomanlegg). Uten konsesjon av Kongen kan ingen oppføre, eie eller drive atomanlegg. Konsesjonen skal gjelde for et bestemt driftssted. Varigheten bør som hovedregel være begrenset til et bestemt angitt tidsrom. IFE har i dag konsesjon for drift av Haldenreaktoren fram til 31. desember 2014, og 31. desember 2018 for IFEs øvrige atomanleggene, på gitte vilkår. På dette grunnlag søker IFE herved om fornyet konsesjon for å eie og drive Haldenreaktoren samt brenselslagrene og tilhørende aktiviteter knyttet til atomsubstans i henhold til atomenergilovens krav for å eie, lagre, fremstille, behandle, transportere omsette, inneha eller anbringe atomsubstans. Det primære driftsstedet er således Halden. Et vedtak om konsesjon innbefatter også løyve, jf. 5, for de aktivitetene som der er angitt: 5. (løyve for å inneha atomsubstans m.m.). 1. Uten løyve av vedkommende departement må ingen fremstille, eie, lagre, behandle, transportere, omsette eller for øvrig inneha eller anbringe atomsubstans. Løyve trenges dog ikke i den utstrekning virksomhet som her nevnt omfattes av konsesjon som er gitt etter 4. ( ). Løyve omfatter ikke rett til eksport av atomsubstans, med mindre dette er særskilt angitt. IFE søker derfor herved, i tråd med tidligere gitte vilkår under konsesjoner, om rett til også å importere og eksportere atomsubstans. I den grad annet regelverk kommer til anvendelse vil IFE søke om de nødvendige tillatelser som forutsatt i det regelverket. Atomsubstans i denne sammenhengen omfatter som gitt i lovverket gjennom definisjonene også brensel og radioaktivt avfall. På denne bakgrunn er beskrivelsen av brukt brensel og radioaktivt avfall inkludert i anleggsbeskrivelsene i relevante vedlegg. IFEs oppfyllelse av vilkår og pålegg gitt som en del av eller som oppfølging av inneværende konsesjon er kort oppsummert i kapittel Konsesjonsperiodens lengde Fornyet konsesjon søkes for 10 år, fra og med 1. januar 2015 til og med 31. desember Grunnlaget for dette er behov for en forutsigbar planleggingshorisont for hele virksomheten ved IFE Halden. Intensjonen bak konsesjonsregimet var også å gi forutsigbare rammer for godt planlagt og sikker drift.

12 7 Det internasjonale rammeverket for sikkerhetsforskningen ved IFE beskrevet i kapittel 3 setter særlige krav til å tenke langsiktig gjennom å identifisere morgendagens sikkerhetsbehov, vedlikeholde lange dataserier og gjennomføre brede konsultasjoner internasjonalt før eksperimentalprogrammet settes i verk. I løpet av perioden vil IFE fortsatt kunne drifte Haldenreaktoren med brenselslagre med høy teknisk standard, og fortsette med å ha god oversikt over utviklingen av sentrale parametere for å kunne ivareta sikker drift fremover. 2.3 Strålevernforskriftens bestemmelser Det var et vilkår for dagens konsesjon at IFE har alle godkjenninger i eller i medhold av annen lovgivning, og at status for disse rapporteres årlig til Strålevernet, jf. atomenergilovens 11 nummer 2: 11. (oppføring og igangsetting av atomanlegg). 2. Før et atomanlegg settes i drift, skal innehaveren ha godkjenning til dette av Statens strålevern. Før slik godkjenning gis, skal Strålevernet forvisse seg om at: ( ) d. alle godkjenninger foreligger fra vedkommende myndigheter i henhold til lovgivningen ellers. Status for bokstav d er gitt i kapittel 2.4. Når det gjelder godkjenning av IFEs strålevernsfunksjon opp mot strålevernslovgivningen /15, 16/ som Statens strålevern også forvalter, er inneværende praksis at Strålevernet vurderer IFEs system i forhold til gjeldende regelverk som en del av vurderingene for konsesjon. Dette reflekteres også i vilkår gitt og tilsynsarbeidet under inneværende konsesjon. I tillegg har Statens strålevern fattet vedtak om hvordan strålevernloven skal håndteres i forhold til atomenergiloven /17/. Dette ligger til grunn for hvordan IFE har utarbeidet søknad om konsesjon for inneværende periode og for søknaden for konsesjon etter IFEs strålevernsfunksjon for Haldenreaktoren og brenselslagrene er derfor beskrevet i nedenfor, og i vedleggene er det inkludert internt regelverk, samt beskrivelse av kvalifikasjoner, oppgaver for ledende stillinger og organisering av arbeidet. IFE forutsetter derfor at IFEs strålevernsarbeid vurderes som en del av denne konsesjonssøknaden. Persondosene ved de konsesjonsunderlagte anleggene har i hele konsesjonsperioden befunnet seg innenfor de dosegrenser myndighetene har fastsatt. Formål og prinsipper Prinsippene for strålevernet ved IFE er beskrevet i administrativt vedtak 052 /20/ og IFEs regelverk for strålevern /21/ hvor det blant annet vises til myndighetenes regelverk og internasjonale bestemmelser. Med grunnlag i disse prinsippene og retningslinjer fra IAEA er formålet med strålevernet ved Haldenreaktoren å sikre at:

13 8 drift av reaktoren og gjennomføringen av forskningsprogrammet er berettiget når strålevernhensyn tas i betraktning stråleeksponering av personell og allmennhet er under de grenser satt av myndighetene og så lave som rimelig mulig radiologiske konsekvenser av driftsforstyrrelser og uhell blir begrenset til et minimum Prinsippet om berettigelse er oppfylt gjennom IFEs konsesjon for drift av reaktoren, Regjeringens bevilgninger til Haldenprosjektet og godkjennelse av strålebruk i henhold til Strålevernforskriftens 8. Prinsippet om dosebegrensing og ALARA (As Low As Reasonable Achievable) er oppfylt med et fungerende strålevernsprogram etter retningslinjer fra IAEA /22, 23/. I tillegg til fysisk innelukking og adskillelse av strålekilder og stråleutsatte områder fra resten av anleggsområdet, består dette av følgende elementer: klart definerte ansvarsforhold i organisasjonen for den radiologiske sikkerheten regler for ansatte og overvåking av arbeidsoppgaver radiologisk overvåking av ansatte og arbeidsområdet utslippskontroll og overvåking av omgivelsene opplæring og trening av ansatte helseundersøkelse av ansatte beredskapsplaner i forbindelse med hendelser og uhell et system for dokumentasjon og rapportering av relevant informasjon knyttet til kontroll av stråleeksponering og utslipp krav til kvalitetssikring og forbedring av prosesser periodisk gjennomgang og revisjon av strålevernsprogrammet Den praktiske gjennomføringen av programmet er detaljert beskrevet i kapittel 12 i Sikkerhetsrapporten for Haldenreaktoren /4/. Tiltak for begrensing av radiologiske konsekvenser ved uhell er et element i «forsvaret i dybden», som er nærmere beskrevet i kapittel 4.2. Videre er også strålevernssjefens rolle og ansvar beskrevet i kapittel 4.2. Dosegrenser og referanseverdier For IFEs ansatte og innleid personell gjelder dosegrenser pr kalenderår gitt i strålevernforskriftens 30. For installasjons og vedlikeholdspersonalet ved reaktoranlegget har Statens strålevern gitt dispensasjon etter strålevernforskriftens 30 bokstav a) til å praktisere en grense på 100 msv over en sammenhengende 5 årsperiode, under forutsetning av at dosen ikke overstiger 50 msv i noe

14 9 enkelt år /24/. For øvrige ansatte ved IFE gjelder dosegrensen på 20 msv som fastsatt i strålevernforskriften. For gravide gjelder at dosen til fosteret ikke skal overstige 1 msv etter at graviditet er kjent. Dette praktiseres ved at gravide arbeidstakere ikke skal utføre arbeid som medfører yrkesmessig bestråling, og de skal settes til annet arbeid straks graviditet er påvist. Som et middel i optimalisering av arbeidsoperasjoner og reduksjon av individdosene til personell, benyttes en dosebegrensing. Denne fastsettes ved hver revisjon av strålevernsprogrammet. Dosebegrensingen er for tiden 16 msv over sammenhengende 12 måneders perioder. Metode for fastsettelse av dosebegrensingen og bruken av denne som et verktøy til å holde dosene så lave som rimelig mulig, er beskrevet i kapittel 12 i sikkerhetsrapporten for Haldenreaktoren /4/. 2.4 Annet regelverk Godkjenning for kjeler har Haldenreaktoren gjennom konsesjonen for anlegget, og øvrige godkjenninger gjøres gjennom å følge regelverket når trykkpåkjent utstyr blir produsert. Når det gjelder kraner og løfteutstyr så kontrolleres dette årlig av eksternt kontrollorgan. Transportbeholdere godkjennes av Statens strålevern, se kapittel Forurensingslov og forskrift. Når det gjelder håndtering av radioaktivt avfall og brukt brensel, forvaltes dette også under forurensingsloven med forskrifter /18, 19/. IFE har her søkt om godkjenning, og inntil Strålevernet har vurdert denne, gjelder IFEs eksisterende tillatelser for utslipp og avfallsbehandling som IFEs tillatelse under dette lovverket /20/. 2.5 Plikter og vilkår Utgangspunktet for IFEs plikter og vilkår er gitt i atomenergilovens 7, der det er spesifisert at anleggets formål, art og omfang er sentralt sammen med en fremstilling av og en vurdering av anleggets sikkerhetsforhold, og atomenergilovens 8: 8. (vilkår for konsesjon og løyve). 1. Konsesjon og løyve gis på de vilkår som finnes påkrevet av hensyn til sikkerheten og andre allmenne interesser. 2. Departementet kan endre oppstilte vilkår og sette nye vilkår for konsesjon eller løyvet når det finnes påkrevet av hensyn til sikkerheten eller erstatningsvernet. ( ) På denne bakgrunn er IFEs søknad bygget opp for i kapittel 3 å gi en beskrivelse av de allmenne hensyn gjennom en oppdatert beskrivelse av anleggets formål, mens kapittel 4 har en beskrivelse av sikkerheten, basert både på en generell beskrivelse i kapittel 4 samt en spesifikk gjennomgang av særlige punkter i kapittel 5. Før Haldenreaktoren settes i drift i en ny konsesjonsperiode, presiserer atomenergilovens 11 at anleggets tekniske standard, driftsforskrifter, sikringstiltak og beredskapsplan for uhell er forsvarlig,

15 10 anleggets ledelse og personell har de nødvendige kvalifikasjoner og klare ansvarsområder og alle godkjenninger foreligger i henhold til lov og regelverk. Dette er dokumentert i vedlagte søknad. Anleggets art og omfang er i første rekke beskrevet i den vedlagte Sikkerhetsrapporten /4/ for Haldenreaktoren med brenselslagre. Gjennom vedtaket til Statsbudsjett for 2013 er også statens garanti fornyet, som ligger til grunn for IFEs forsikringer og oppfyllelse av erstatningsansvar i tilfelle en ulykke /26/. For IFE er det viktig å understreke at det sammen med søknad om å drive reaktoren for en viss tidsperiode som spesifisert ovenfor også følger spesifiserte plikter gjennom vilkår enten gitt i regelverk eller som del av en Kongelig Resolusjon.

16 11 3 Den samfunnsmessige nytteverdien av Haldenreaktoren Målsettingen i dette kapittelet er firedelt: for det første å beskrive begrunnelsen for og viktigheten av nukleær sikkerhetsforskning og hvordan Haldenprosjektet bidrar, dernest hvordan reaktoren legger premisset for et unikt FoU program i Norge, samt også nytteverdien av Haldenreaktoren for Norge og internasjonale samarbeidspartnere i perioden frem til og med Til slutt har dette kapittelet en gjennomgang av nytteverdien for lokale myndigheter og organisasjoner. Forskningen i Haldenprosjektet er mer tilgjengelig og anvendt enn noensinne av norske myndigheter og næringsliv. Det er derfor lagt stor vekt på disse sidene av spørsmålet om videre drift og økonomi fremover til og med På denne måten skal det går klart frem hvordan IFE oppfyller allmenne interesser i forsknings og utviklingsarbeidet ved Haldenreaktoren. 3.1 Identifisering og produksjon av sikkerhetsdata for bedret internasjonal kjernekraftsikkerhet IFE Haldens kompetanse og bidrag til å redusere ulykkesrisiko ved atomanlegg er sentralt i alle betraktninger om nytteverdi av Haldenreaktoren. Rundt 23 % av OECD landenes elektrisitetsbehov dekkes av kjernekraft. 435 kjernekraftverk er i drift i 31 land, i tillegg er 62 verk under bygging til tross for at noen land har valgt å fase ut kjernekraft. Land som De forente arabiske Emirater, Tyrkia, Vietnam og Indonesia har anlegg på planleggingsstadiet. Det er derfor et fortsatt behov for sikkerhetsdata, spesielt av den typen som gjennom fleksible eksperimentaloppstillinger og lange måleserier leveres gjennom Haldenprosjektet. Dette behovet vil sannsynligvis øke i fremtiden, fordi flere kraftverk av ny design blir bestilt og eksisterende anlegg blir eldre. I tillegg er den lange erfaringen til IFE i Halden med gjennomføring av kompliserte og relevante testprogrammer ved Haldenreaktoren et argument i seg selv for videreføring av arbeidet. Haldenprosjektet er et av OECDs Nuclear Energy Agency (NEA) mest vellykkede samarbeidstiltak på forskningsområdet og har alltid hatt full støtte fra denne organisasjonen. Generaldirektøren har uttalt at Haldenprosjektet har spilt en nøkkelrolle for å bedre kjernekraftsikkerheten gjennom femti år (vedlegg A 1). I et brev til Utenriksdepartementet i september 2012 beskriver Generaldirektøren på ny bredden i programmet /27/: The Halden project brings together an important international technical network to foster nuclear safety in the areas of nuclear fuel reliability, integrity of reactor internals, plant control and monitoring, and human factors. The programme is primarily based on experiments and analyses carried out at the Halden establishment in Norway. These experiments are focused on improving the technical knowledge basis in the area of nuclear safety and are associated solely with peaceful use purposes. The project is supported by more than 130 organisations in 19 countries. En kan si at Norge, på grunn av Haldenprosjektet, i dag er det eneste land i verden som helt upartisk er i stand til å levere slike sikkerhetsdata, siden Norge ikke har noen nasjonal nukleær industri/forskningsorganisasjoner som IFE trenger å ta hensyn til.

17 12 Derfor er Norges bidrag unikt på to måter; Norge er det eneste landet som upartisk leverer sikkerhetsdata og i tillegg leverer Norge gjennom IFE sikkerhetsdata som ingen andre er i stand til å levere. De 19 medlemslandene i Haldenprosjektet mener at IFEs sikkerhetsdata er meget verdifulle og behovet for slike upartiske sikkerhetsdata vises tydelig gjennom at medlemslandene er villige til å betale det det koster å framskaffe dataene. Haldenprosjektet bidrar også til å utdanne eksperter for kjernekraftindustrien. Det har lenge vært en bekymring i kjernekraftlandene at rekrutteringen til studier som kjernekraftteknologi og reaktorfysikk har vært for dårlig. Dette kan på sikt være alvorlig for sikkerheten, fordi ikke nok kvalifisert personell kan erstatte den erfarne staben i industrien når denne etter hvert pensjoneres. Haldenprosjektets internasjonale styre har derfor gitt Haldenprosjektet i oppdrag å bidra til utdanning av eksperter på de områder der det drives forskning og utvikling i Halden. Siden 2000 har Haldenprosjektet derfor hvert år arrangert internasjonale sommerskoler der det i snitt deltar ca. 40 studenter. Deltakerorganisasjonene i Haldenprosjektet sender også gjesteforskere til Halden for å delta i det løpende forskningsprogrammet. Disse gjesteforskerne, som oftest er unge og relativt nyutdannede, oppholder seg ved Haldenprosjektet i ett til to år. Denne ordningen fungerer også som en slags «ekspertutdannelse» Hva er OECD Halden Reactor Project? OECD Halden Reactor Project (Haldenprosjektet) er et internasjonalt forskningsprosjekt under OECDorganisasjonen Nuclear Energy Agency (NEA) der statlige sikkerhetsorganisasjoner, nasjonale forskningsstiftelser og industribedrifter i 19 land samarbeider. Som angitt i tabell (Vedlegg B 1) er blant medlemsorganisasjonene førende sikkerhetsorganisasjoner internasjonalt som det amerikanske kjernekrafttilsynet (US NRC), Japan Nuclear Energy Safety Organisation (JNES) og det tyske Gesellschaft für anlagen und Reaktor Sicherheit MBH (GRS). Organiseringen av Haldenprosjektet er som angitt i figur 2, mens hvilke land som er med er beskrevet i figur 3. Haldenprosjektet har eksistert siden 1958, og har vært og er det største internasjonale forskningsprosjekt med sete i Norge. Det overordnede målet er å fremskaffe nøkkelinformasjon til bruk ved sikkerhetsvurderinger og lisensiering av komponenter og anlegg, og som underlag for sikker og pålitelig drift av kjernekraftverk og andre komplekse industrianlegg. Prosjektet er videreført i 3 årsperioder, den nåværende periode løper ut Detaljerte planer for neste 3 års periode skrives og markedsføres i 2013 og emnene rangeres og programmet avtales endelig i slutten av Gjennom et aktivt internasjonalt styre og 3 tekniske komiteer som definerer FoU behov og en lokal ledelse og organisasjon som responderer til de behov som defineres, har IFE Halden vært i stand til å møte internasjonale behov i 50 år. Resultatene og erfaringene fra denne virksomheten er beskrevet i dette kapittelet, og gir grunnlag for å fremskrive hovedtrekkene ved virksomheten ved Haldenreaktoren i perioden 2015 til En viktig premiss for Haldenprosjektets suksess har også vært IFEs evne til å fremskaffe de midler som trengs for å holde reaktoranlegget i drift på en sikker og god måte.

18 13 Figur 2: Organisering av OECD Haldenprosjektet Haldenprosjektets forskningsprogram Fellesprogrammet Hovedlinjene i forskningsprogrammet tar vare på felles prioriteringer og behov for nye data og nye systemer med hensyn til sikkerhet og pålitelighet. Programgjennomføringen følges opp av Haldenprosjektets internasjonale styreorganer. Det nåværende fellesprogrammet har følgende sikkerhetsmessige hovedområder: Kjernebrenselteknologi og sikkerhet Materialteknologi Menneske Teknologi Organisasjon (MTO) Prosjektet opprettholder en optimal balanse mellom felles prioriteringer og nasjonale interesser. Et omfattende kontraktarbeid gjennomføres parallelt med det internasjonale fellesprogrammet. Samspillet mellom fellesfinansiert og kontraktsvirksomhet gir et meget tilfredsstillende resultat, både teknisk og økonomisk. Det ble i perioden utarbeidet et forslag til fellesfinansiert forskningsprogram for som etter grundige drøftelser fikk bred tilslutning fra de nåværende deltakerne. Programmet omfatter områdene brensel og materialteknologi og sikkerhet i skjæringsfeltet menneske, teknologi og organisasjon (MTO) programmet ble definert i nær dialog med organisasjoner i medlemsland. En overordnet beskrivelse av fellesprogrammet er gitt i Vedlegg A 2.

19 14 Figur 3: De 19 medlemslandene til Haldenprosjektet representert med sitt flagg. Målet med de brenselsrelaterte eksperimentene som gjennomføres i reaktoren er å fastsette grenseverdier og sikkerhetsmarginer ved drift av kjernekraftanlegg. De data som fremskaffes brukes som grunnlag for de beslutninger og sikkerhetstiltak som tilsynsmyndighetene setter inn for å regulere driften av kjernekraftverk. Figur 4: IFE utvikler ulike grafiske brukergrensesnitt; virtuell virkelighet (høyre), håndholdt teknologi (venstre). Målet med de materialrelaterte eksperimentene er å etablere mer kunnskap om utfordringene relatert til aldring av komponenter og systemer. IFE Halden leverer data som setter sikkerhetsmyndighetene og kraftselskapene i stand til å ta riktige beslutninger vedrørende anleggets levetid på grunnlag av gode, upartiske data. I løpet av de neste 15 år vil et flertall av anleggene som

20 15 nå er i drift fullføre sin nedskrivningsperiode på 40 år, men mange har allerede fått forlenget drift til 60 år. Haldenprosjektets nukleære forskningsprogram er grunnpilaren for MTO virksomheten ved IFE. Her etableres ny basiskunnskap, metoder og teknologi som kan anvendes for å forhindre at ulykker inntreffer og at konsekvensene begrenses. De viktigste utviklingstrekk i kjernekraftindustrien og bidrag fra IFE sektor MTO er: Modernisering av kontrollrom for eksisterende Generation II og III kjernekraftverk Metoder og teknikker for design og evaluering av pågående bygging av en ny generasjon kontrollrom for Generation III+ type kjernekraftverk Utvikling av en ny type kontrollrom (Outage Control Center (OCC)) fokusert på planlegging og gjennomføring av vedlikehold. Nye driftskonsepter for fremtidens Generation IV anlegg Bidrar til at sikkerhetskritisk programvare implementeres på en forsvarlig og trygg måte i eksisterende og nye kjernekraftverk. Dette gir resultater som beskrevet i figur 4 på utvikling og tilpassing av teknologi til sikkerhetsstyring. Nye kontrollrom skal bidra til forbedret overvåking av vedlikeholdsarbeid ved avstengt reaktor og utgjøre en komplementær støtte til dagens kontrollrom. Dette er viktig siden noen av de potensielt farligste, hypotetiske ulykkessekvenser kan oppstå ved avstengt reaktor der noen av de normale sikkerhetsbarrierer og systemer er ute av funksjon. Bedre verktøy for å understøtte feltoperatører og deres kommunikasjon med kontrollrom og OCC er derfor viktig. Fellesprogrammet legger også til rette for norske interesser, særlig ved overføring av metoder og systemer utviklet innenfor MTO området til norsk industri, siden disse vil være generelt anvendelige for overvåking og styring av energi og prosessanlegg, se kapittel 3.2. Det er også lagt vekt på at programmet skal gi grunnlag for en økt nasjonal og en omfattende internasjonal bilateral oppdragsvirksomhet Planer frem mot 2024 Under signeringen av den nye 3 årsavtalen for i desember 2011 hos OECD NEA i Paris uttalte Haldenprosjektets internasjonale styre enstemmig at Haldenprosjektet helt siden 1958 har vist at det er i stand til å levere viktige resultater vedrørende kjernekraftsikkerhet, og alle nåværende medlemmer bekreftet at de ville fortsette deltagelsen i perioden fordi Haldenprosjektet gir resultater for medlemmene. I sitt møte i Helsingfors 5. juni 2012 diskuterte Haldenprosjektets styre «Views on Long Term Direction of the Project», og var da enig om å legge vekt på følgende: The research programme should be flexible to account for possible post Fukushima topics as discussed earlier in a 10 years looking ahead document. This could go into the long term

Tabeller Desember 2012

Tabeller Desember 2012 Tabeller Desember 2012 B1 : Medlemsorganisasjonene i OECD Halden Reactor Project HALDEN PROJECT SIGNATIORIES AND ASSOCIATED PARTIES B2: 24 Human Factors oppdrag 24 Human factors in Control Room Design

Detaljer

1 KVALITETSYSTEM... 3 1.1 IFEs kvalitetssystem... 3 1.2 Rødt nivå... 3 1.3 IFEs kontrollrutiner... 3 1.4 Prosesser... 3

1 KVALITETSYSTEM... 3 1.1 IFEs kvalitetssystem... 3 1.2 Rødt nivå... 3 1.3 IFEs kontrollrutiner... 3 1.4 Prosesser... 3 Dokument ID: SAR 18 Utgave nr.: 1 Konf. grad : Tekst: Åpen, Figurer: Konfidensiell 2 av 6 Innhold 1 KVALITETSYSTEM... 3 1.1 IFEs kvalitetssystem... 3 1.2 Rødt nivå... 3 1.3 IFEs kontrollrutiner... 3 1.4

Detaljer

Oppfølging av kontrolltiltak i IFEs samarbeid med CTMSP, Brasil og andre relevante organisasjoner

Oppfølging av kontrolltiltak i IFEs samarbeid med CTMSP, Brasil og andre relevante organisasjoner Halden 02.07 2013 Redegjørelse til Nærings og handelsdepartementet Oppfølging av kontrolltiltak i IFEs samarbeid med CTMSP, Brasil og andre relevante organisasjoner 1. Bakgrunn Det vises til Nærings og

Detaljer

Integrerte operasjoner Noen utfordringer i et myndighetsperspektiv

Integrerte operasjoner Noen utfordringer i et myndighetsperspektiv Integrerte operasjoner Noen utfordringer i et myndighetsperspektiv Innhold Integrerte operasjoner Perspektivet IKT sikkerhet Hvordan ta høyde for det usannsynlige HMS i et IO perspektiv Hvordan kan IO

Detaljer

Hvorfor skjer ulykker? Kan de forhindres?

Hvorfor skjer ulykker? Kan de forhindres? Hvorfor skjer ulykker? Kan de forhindres? HAMMLAB VR-Senter Jon Kvalem, Forskningsdirektør, Sikkerhet MTO Andreas Bye, Avdelingssjef, Industripsykologi IFE akademiet, 5 6 februar 2013 Storulykker - Arbeidsulykker

Detaljer

Avtale for deltakelse i HFC forum

Avtale for deltakelse i HFC forum Avtale nr: Avtale for deltakelse i HFC forum mellom... (Deltaker) og SINTEF Teknologi og Samfunn, Sikkerhet... (Sekretariat i HFC forum) vedrørende: Forum for Human Factors in Control Side 1 av 7 1 Formål

Detaljer

Dato: 30. april 2008 Ref: 2006/00503/520.3 Statens strålevern Helse- og omsorgsdepartementet

Dato: 30. april 2008 Ref: 2006/00503/520.3 Statens strålevern Helse- og omsorgsdepartementet Innstilling Dato: 30. april 2008 Ref: 2006/00503/520.3 Fra: Til: Statens strålevern Helse- og omsorgsdepartementet STATENS STRÅLEVERNS INNSTILLING TIL INSTITUTT FOR ENERGITEKNIKKS SØKNAD OM FORNYET KONSESJON

Detaljer

Sikkerhetsprinsippene/konseptene i kjernekraftsammenheng

Sikkerhetsprinsippene/konseptene i kjernekraftsammenheng Sikkerhetsprinsippene/konseptene i kjernekraftsammenheng Atle Valseth Mini-konferanse Sikkerhetsaspekter knyttet til kjernekraftanlegg Tekna Oslo 21. januar 2009 IAEAs sikkerhetsprinsipper 1. Sikkerhetsansvaret

Detaljer

Integrerte Operasjoner i Petroleumssektoren

Integrerte Operasjoner i Petroleumssektoren Integrerte Operasjoner i Petroleumssektoren Arbeidsdeling, samhandling og ny teknologi Grete Rindahl, Forskningsleder Litt om tema for kvelden MTO og laboratoriene Integrerte operasjoner Ting vi driver

Detaljer

Forum for Human Factors in Control (HFC)

Forum for Human Factors in Control (HFC) Forum for Human Factors in Control (HFC) Stig Ole Johnsen SINTEF 16/2-2006 1 HFC-forum - visjon og hovedoppgave Human Factors in Control : Kompetanseforum for bruk av Human Factors (HF) innen samhandling,

Detaljer

Kjernekraftsikkerhet internasjonalt, sett i lys av ulykken av Fukushima Daiichi kjernekraftverk. Sikkerhetssjef Atle Valseth

Kjernekraftsikkerhet internasjonalt, sett i lys av ulykken av Fukushima Daiichi kjernekraftverk. Sikkerhetssjef Atle Valseth Kjernekraftsikkerhet internasjonalt, sett i lys av ulykken av Fukushima Daiichi kjernekraftverk Sikkerhetssjef Atle Valseth 12.10.2011 Innhold Kort om IFE Kjernekraft og sikkerhet Hva skjedde ved Fukushima

Detaljer

Norsk utdanning og forskning fra hvileskjær til styringsfart? Adm.direktør Eva S. Dugstad Institutt for energiteknikk

Norsk utdanning og forskning fra hvileskjær til styringsfart? Adm.direktør Eva S. Dugstad Institutt for energiteknikk Norsk utdanning og forskning fra hvileskjær til styringsfart? Adm.direktør Eva S. Dugstad Institutt for energiteknikk Institutt for energiteknikk (IFE) www.ife.no Bredt energiteknologisk FoU-miljø Olje,

Detaljer

HVORFOR HAR VI EN FORSKNINGS- REAKTOR PA KJELLER? Institutt for energiteknikk. Institutt for energiteknikk

HVORFOR HAR VI EN FORSKNINGS- REAKTOR PA KJELLER? Institutt for energiteknikk. Institutt for energiteknikk Rostra Reklamebyrå RRA 26 Foto: Kjell Brustaad Oktober 1998 HVORFOR HAR VI EN FORSKNINGS- REAKTOR PA KJELLER? Institutt for energiteknikk KJELLER: Postboks 40, 2007 Kjeller Telefon 63 80 60 00 Telefax

Detaljer

AVVIKSHåNDTERING. Marie Solberg Novembermøte 02.11.2011

AVVIKSHåNDTERING. Marie Solberg Novembermøte 02.11.2011 AVVIKSHåNDTERING Marie Solberg Novembermøte 02.11.2011 Innhold HVA HVORFOR HVORDAN HVA...er et avvikssystem? BEHOV FOR KONTROLL MED KVALITET, SIKKERHET OG ØKONOMI Internkontroll Def. Internkontroll ihht

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Fastsatt av Kontrollkomiteen Helse Sør-Øst RHF xx.xx.2007 Innhold 1 Innledning... 3 2 Formål og omfang... 3 3 Organisering, ansvar og myndighet...3

Detaljer

Innhold FORORD... 3 1 INNLEDNING... 3 2 GENERELL BESKRIVELSE... 3

Innhold FORORD... 3 1 INNLEDNING... 3 2 GENERELL BESKRIVELSE... 3 Dokument ID: SAR 1 Utgave nr.: 2 Konf grad: Tekst: Åpen Figur: Konfidensiell Side 2 av 13 Innhold FORORD... 3 1 INNLEDNING... 3 2 GENERELL BESKRIVELSE... 3 2.1 Primærkrets... 3 2.2 Sekundærkrets... 4 2.3

Detaljer

Regelverk for radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall

Regelverk for radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall Regelverk for radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall Ronny Lystad, Statens strålevern Miljølovgivningsdag Helse Vest Gardermoen, 30.8.2012 Oversikt Om Statens strålevern Bakgrunn for nytt regelverk

Detaljer

Human Factors knyttet til bore- og brønnoperasjoner i Statoil

Human Factors knyttet til bore- og brønnoperasjoner i Statoil Human Factors knyttet til bore- og brønnoperasjoner i Statoil Hvordan vi arbeider med Human Factors Dordi Høivik rådgiver ergonomi og human factors T&P ANT HMS teknologi Thor Inge Throndsen sjefingeniør

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

Hva proaktive indikatorer kan brukes til?

Hva proaktive indikatorer kan brukes til? 1 Hva proaktive indikatorer kan brukes til? Ivonne Herrera Sikkerhetsdagene 2008 Trondheim 13.-14. oktober 2008 2 Proaktive indikatorer? Grunnlag til å gjøre noe før en situasjon blir kritisk i motsetning

Detaljer

Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH

Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH 1 Retningslinjer for rettigheter til immaterielle verdier NVH overtar retten til immaterielle verdier som kan rettssikres og som arbeidstaker gjør alene

Detaljer

Kunnskapsbyen Lillestrømnæringsliv, forskningsinstitutter og offentlige virksomheter skaper innovasjon og lokalsamfunnsattraktivitet

Kunnskapsbyen Lillestrømnæringsliv, forskningsinstitutter og offentlige virksomheter skaper innovasjon og lokalsamfunnsattraktivitet Kunnskapsbyen Lillestrømnæringsli, forskningsinstitutter og offentlige irksomheter skaper innoasjon og lokalsamfunnsattraktiitet Kunnskapsbyen Lillestrøm Kunnskapsbyen Lillestrøm Medlemsorganisasjon (non-profit)

Detaljer

Anskaffelse av nytt Biblioteksystem

Anskaffelse av nytt Biblioteksystem Oppdatert: 2009-10-27 Til: Styremøte 2009-11-02 Saksdokument S-2009/57 Anskaffelse av nytt Biblioteksystem Det vises til vedlagte notat om anskaffelsen. Notatet ble brukt da KD ble orientert på etatsstyringsmøtet

Detaljer

Ifea seminar om IEC 61508/6151118 7/8 Mars 2012 Oppfølging av SIL på Gjøa

Ifea seminar om IEC 61508/6151118 7/8 Mars 2012 Oppfølging av SIL på Gjøa Ifea seminar om IEC 61508/6151118 7/8 Mars 2012 Oppfølging av SIL på Gjøa Discovered in 1989 PDO approved June 2007 Reserves (including Vega): - 108 mill. bbls oil/condensate - 58 bcm of gas License Partners:

Detaljer

Innovasjon og kommersialisering på IFE

Innovasjon og kommersialisering på IFE Innovasjon og kommersialisering på IFE Østfold Nyskapingsnettverk, september 2014 Presentert av Terje Johnsen Avdelingssjef Programvareteknologi Institutt for energiteknikk IFEs Innovasjonsprosess Innovasjon

Detaljer

Hva kreves av en god byggherre? «Store utbyggingsprosjekter», 23. okt 2014

Hva kreves av en god byggherre? «Store utbyggingsprosjekter», 23. okt 2014 Hva kreves av en god byggherre? «Store utbyggingsprosjekter», 23. okt 2014 Paul Torgersen Leder Metier Consulting 20. oktober 2014 Side 2 Innhold Hva er prosjektsuksess? Hva kjennetegner de beste? Mine

Detaljer

Uten industri ingen fremtid

Uten industri ingen fremtid Uten industri ingen fremtid Offshore Strategikonferansen 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Krise i verden- hva med Norge? GIEK Eksportfinans Innovasjon Norge ENOVA Avskrivningsats Skatteutsettelse

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

Velkommen til Novembermøte 2013

Velkommen til Novembermøte 2013 Velkommen til Novembermøte 2013 Dialogforum mellom Strålevernet og strålevernkoordinatorer innen medisinsk strålebruk Eva G. Friberg, seksjonssjef Seksjon medisinsk strålebruk, Statens strålevern Gardermoen,

Detaljer

UTREDNING AV OMSTILLING I HALDEN MED OG UTEN VIDERE- FØRING AV IFES ØVRIGE FORSKNINGSAKTIVITETER ETTER DEKOMMISJONERING AV HALDENREAKTOREN

UTREDNING AV OMSTILLING I HALDEN MED OG UTEN VIDERE- FØRING AV IFES ØVRIGE FORSKNINGSAKTIVITETER ETTER DEKOMMISJONERING AV HALDENREAKTOREN RAPPORT 1310 Helge Bremnes, Knut Peder Heen og Arild Hervik UTREDNING AV OMSTILLING I HALDEN MED OG UTEN VIDERE- FØRING AV IFES ØVRIGE FORSKNINGSAKTIVITETER ETTER DEKOMMISJONERING AV HALDENREAKTOREN Helge

Detaljer

ISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen

ISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen ISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen Informasjonssikkerhet Visjon «Organisasjonen anerkjennes som ledende aktør innen informasjonssikkerhet» Oppdrag «Å designe, implementere,

Detaljer

Et internasjonalt senter for sikkerhetsforskning

Et internasjonalt senter for sikkerhetsforskning OECD Halden Reactor Project Et internasjonalt senter for sikkerhetsforskning Administrerende direktør Kjell Bendiksen: Stor internasjonal betydning OECD har ved flere anledninger i den senere tid fremhevet

Detaljer

Tillatelse til innsamling av farlig avfall for Norsk Gjenvinning Industri AS

Tillatelse til innsamling av farlig avfall for Norsk Gjenvinning Industri AS Tillatelse til innsamling av farlig avfall for Norsk Gjenvinning Industri AS I medhold av forskrift av 1. juni 2004, nr 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) 11-16, jfr. lov om

Detaljer

Kvalifikasjon og dokumentasjon. Tore Woll Teknologisk Institutt as

Kvalifikasjon og dokumentasjon. Tore Woll Teknologisk Institutt as Kvalifikasjon og dokumentasjon Tore Woll Teknologisk Institutt as Hvorfor stoler vi på piloten? Har sporbar kompetanse Internasjonalt system Krav om sertifikat Krav til selskapet Krav til dem som lærer

Detaljer

Østsamarbete: avfall, miljø, strålskydd och kvalitetssäkring

Østsamarbete: avfall, miljø, strålskydd och kvalitetssäkring Østsamarbete: avfall, miljø, strålskydd och kvalitetssäkring Ole Harbitz og Erlend Larsen Statens strålevern, Norge Hva er kvalitet? i hvilken grad en samling av iboende egenskaper tilfredsstiller krav

Detaljer

Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder

Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder EPC støttestrategi Project Transparense OVERSIKT OVER OPPLÆRINGSMODULER I. Grunnleggende EPC II. EPC prosess fra identifisering av prosjekt

Detaljer

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene. Læringsutbytte for studieretninger ingeniør Læringsutbytte i fastsatt forskrift om rammeplan 3 Læringsutbytte som gjelder for alle bachelorkandidater i ingeniørutdanningene. Formuleringer i fastsatt forskrift

Detaljer

Jernbaneverkets erfaringer med implementering av RAMS

Jernbaneverkets erfaringer med implementering av RAMS Jernbaneverkets erfaringer med implementering av RAMS Terje Sivertsen, seksjonsleder signal Infrastruktur Teknikk, Premiss og utvikling Jernbaneverket RAMS-seminar, NJS, Oslo, 18. april 2007 1 Innhold

Detaljer

Teknisk kontrollorgan. SINTEF IKT, Senter for jernbanesertifisering TILSYNSRAPPORT

Teknisk kontrollorgan. SINTEF IKT, Senter for jernbanesertifisering TILSYNSRAPPORT statens jernbanetilsyn ;ernoa', : :;,3,1,-,Æ,,E; Teknisk kontrollorgan SINTEF IKT, Senter for jernbanesertifisering TILSYNSRAPPORT Rapport nr. 2012-30 Teknisk kontrollorgan SINTEF IKT, Senter for jernbanesertifisering

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/312R1078.ame OJ L 320/12, p. 8-13 COMMISSION REGULATION (EU) No 1078/2012 of 16 November 2012 on a common safety method for monitoring to be applied by railway undertakings, infrastructure managers

Detaljer

Møteinnkalling. Halden kommune. Hovedutvalg for næring og eiendom. Utvalg: Møtested: Dato: 18.02.2014 Tidspunkt: 17:00

Møteinnkalling. Halden kommune. Hovedutvalg for næring og eiendom. Utvalg: Møtested: Dato: 18.02.2014 Tidspunkt: 17:00 Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 18.02.2014 Tidspunkt: 17:00 Hovedutvalg for næring og eiendom Formannskapssalen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 Generell informasjon om virksomheten: Navn på virksomhet: Foretaksnr.: Besøksadresse:, Postnr.:, Sted: Postadresse:, Postnr.:, Sted: Telefon:, Fax:, e-post: Internettadresse:

Detaljer

E-drift og fjernstyring sett fra fagforeningens ståsted

E-drift og fjernstyring sett fra fagforeningens ståsted E-drift og fjernstyring sett fra fagforeningens ståsted OG-HMS konferansen i Trondheim 10.-11. Mars 2004 Innlegg fra Roy Erling Furre 2. nestleder oljearbeidernes fellessammenslutning, OFS 1 Fjernstyring

Detaljer

Nye krav i ISO 9001, hvilke er de og hvordan implementere disse i TQM? Ragna Karoline Aasen

Nye krav i ISO 9001, hvilke er de og hvordan implementere disse i TQM? Ragna Karoline Aasen Nye krav i ISO 9001, hvilke er de og hvordan implementere disse i TQM? Ragna Karoline Aasen IMPLEMENTERINGSPLAN September 2015 ISO 9001:2015 publiseres Høst 2015 Akkreditering av sertifiseringsorganene

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

Sikkerhet i Jernbaneverket

Sikkerhet i Jernbaneverket Sikkerhet i Jernbaneverket En veileder for leverandører som leverer tjenester til Jernbaneverket som er av betydning for sikkerheten jfr. sikkerhetsstyringsforskriften. Innhold 03 Forord 04 Innledning

Detaljer

Sikkerhet- og beredskapsopplæring Knut Thorvaldsen - Sikkerhetsforum 4. februar 2014

Sikkerhet- og beredskapsopplæring Knut Thorvaldsen - Sikkerhetsforum 4. februar 2014 Sikkerhet- og beredskapsopplæring Knut Thorvaldsen - Sikkerhetsforum 4. februar 2014 2 Innhold 1. Bakgrunn Regelverk Norsk olje og gass anbefalte retningslinje 002 2. Norsk olje og gass beslutningsprosess

Detaljer

OVERSIKT SIKKERHETSARBEIDET I UDI

OVERSIKT SIKKERHETSARBEIDET I UDI OVERSIKT SIKKERHETSARBEIDET I UDI Toppdokument Felles toppdokument Sikkerhetsloven Grunnlagsdokument for sikkerhet Håndtering av brukerhenvendelser Personopplysningsloven Styringsdokument Policydokument

Detaljer

Gjelder fra: 24.09.2014. Godkjent av: Fylkesrådet

Gjelder fra: 24.09.2014. Godkjent av: Fylkesrådet Dok.id.: 1.3.1.1.0 Formål og definisjoner Utgave: 1.00 Skrevet av: Camilla Bjørn Gjelder fra: 24.09.2014 Godkjent av: Fylkesrådet Dok.type: Generelt Sidenr: 1 av 6 Formålet med styrings- og kvalitetssystemet:

Detaljer

KD-HBWR-2012-10.I. Beredskapsplan

KD-HBWR-2012-10.I. Beredskapsplan KD-HBWR-2012-10.I Beredskapsplan Desember 2012 IF Tilgjengelighet Äpen unntatt enkelte Vedlegg til Administrativtvedtak 081 IFE/adm-vedtak-081 Rapporttittel Beredskapsplan for Institutt for energiteknikks

Detaljer

KONVENSJON NR. 155 OM SIKKERHET OG HELSE OG ARBEIDSMILJØET

KONVENSJON NR. 155 OM SIKKERHET OG HELSE OG ARBEIDSMILJØET KONVENSJON NR. 155 OM SIKKERHET OG HELSE OG ARBEIDSMILJØET Den internasjonale arbeidsorganisasjons generalkonferanse, som av Styret for Det internasjonale arbeidsbyrået er blitt sammenkalt i Genève og

Detaljer

Building Safety in Petroleum Exploration and Production in the Northern Regions

Building Safety in Petroleum Exploration and Production in the Northern Regions Building Safety in Petroleum Exploration and Production in the Northern Regions Møte med referansegruppa Gardermoen, 2. februar 2009 Ranveig Kviseth Tinmannsvik 1 Agenda 10:00: Velkommen og runde rundt

Detaljer

TEKMAR 2007. av Professor Per Olaf Brett, dr. oecon. Viseadministrerende direktør Ulstein International AS & BI Centre for Maritime Competitiveness

TEKMAR 2007. av Professor Per Olaf Brett, dr. oecon. Viseadministrerende direktør Ulstein International AS & BI Centre for Maritime Competitiveness TEKMAR 2007 Sesjon 4: Rom for samarbeid Globale muligheter nasjonale løsninger: Hvordan tenker enkelte maritime selskaper effektiv internasjonalisering Onsdag 05.12.2007 kl.: 11:10-11:40 av Professor Per

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 065-2014 VEDLIKEHOLDSAVTALE MELLOM DIPS ASA OG HELSE SØR-ØST RHF

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 065-2014 VEDLIKEHOLDSAVTALE MELLOM DIPS ASA OG HELSE SØR-ØST RHF Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 065-2014 VEDLIKEHOLDSAVTALE MELLOM DIPS ASA OG HELSE SØR-ØST RHF Forslag til vedtak: Styret godkjenner fremforhandlet

Detaljer

FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER:

FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER: FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER: Vedtatt på medlemsmøte 10. mars 2016. Frivillighet Norges medlemsorganisasjoner er enige om at Frivillige organisasjoner

Detaljer

E-navigasjon 12-13 Juni 2014

E-navigasjon 12-13 Juni 2014 E-navigasjon 12-13 Juni 2014 SIKKER NAVIGERING Classification: Internal 2014-06-11 E-NAVIGASJON Introduksjon, Tor Arne Tønnessen Statoil hvem er vi E-navigasjon, hvorfor er det viktig for Statoil ECDIS,

Detaljer

Storulykkeforskriften

Storulykkeforskriften Storulykkeforskriften Utkast til mal for sikkerhetsrapport Vibeke Henden Nilssen, DSB Lars Drolshammer, Miljødirektoratet Generelt om sikkerhetsrapport Krav i storulykkeforskriften: 9 Sikkerhetsrapport

Detaljer

Skytjenester Status for Riksarkivets arbeid. Ta styringen! Norsk Arkivråds seminar 16. - 17. mars 2015 i Trondheim. Olav Sataslåtten Riksarkivet

Skytjenester Status for Riksarkivets arbeid. Ta styringen! Norsk Arkivråds seminar 16. - 17. mars 2015 i Trondheim. Olav Sataslåtten Riksarkivet Skytjenester Status for Riksarkivets arbeid Ta styringen! Norsk Arkivråds seminar 16. - 17. mars 2015 i Trondheim Olav Sataslåtten Riksarkivet 1 Utfordringene Arkivloven pålegger offentlige organer å ha

Detaljer

Veiledning for jernbaneforetak som skal søke om sikkerhetssertifikat del B i Norge (veiledning om sikkerhetssertifikat del B)

Veiledning for jernbaneforetak som skal søke om sikkerhetssertifikat del B i Norge (veiledning om sikkerhetssertifikat del B) Veiledning for jernbaneforetak som skal søke om sikkerhetssertifikat del B i Norge (veiledning om sikkerhetssertifikat del B) Utgivelsesdato: 21.03.2011 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...3 2 Generell

Detaljer

Å Forskningsrådet MARS 2011

Å Forskningsrådet MARS 2011 Å Forskningsrådet RHFenes strategigruppe for forskning Helse Nord RHF Sjøgata 10 8038 BODØ cs^ X- 11, MARS 2011 Vår saksbehandler/tlf. Vår ref. Oslo, Line Hallenstvedt Bjørvik, 22 03 71 75 201003647 8.3.2011

Detaljer

Radioaktivitet i industrien Råvarer, forurensning og vern av arbeidstakere

Radioaktivitet i industrien Råvarer, forurensning og vern av arbeidstakere Radioaktivitet i industrien Råvarer, forurensning og vern av arbeidstakere Mette Nilsen, seniorrådgiver Kjemikaliedagene, 11.11.2015 www.nrpa.no spørsmål til tilhørerne I Hvem vet at de har radioaktive

Detaljer

Samordningsrådet Kran, Truck og Masseforflytningsmaskiner

Samordningsrådet Kran, Truck og Masseforflytningsmaskiner Samordningsrådet Kran, Truck og Masseforflytningsmaskiner Essendropsgt.3 Postboks 5485 Majorstua 0305 OSLO Telefon: 23 08 75 31 / 23 08 75 33 Telefaks: 23 08 75 30 E-post: samordningsradet@ebanett.no UTDYPENDE

Detaljer

Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system. Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen

Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system. Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen NGU 4.februar 2009 Verdens energiforbruk Gass 20,9% Kjernekraft

Detaljer

Hvordan styre informasjonssikkerhet i et dynamisk trusselbilde? Tommy Molnes Security Manager Digital Sikkerhet AS

Hvordan styre informasjonssikkerhet i et dynamisk trusselbilde? Tommy Molnes Security Manager Digital Sikkerhet AS Hvordan styre informasjonssikkerhet i et dynamisk trusselbilde? Tommy Molnes Security Manager Digital Sikkerhet AS Agenda Hva skal vi beskytte? Hvilke krav stilles? Forskrift om beredskap i kraftforsyningen

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø Strategisk utviklingsplan 2009-2020 - Innsatsområde 5: Mobilisering av ledere og medarbeidere Delområde: HR-strategi

Detaljer

Nasjonalt senter for komposittkompetanse

Nasjonalt senter for komposittkompetanse nasjonalt senter for komposittkompetanse Nasjonalt senter for komposittkompetanse - en nyskapning i det norske komposittmiljøet Onno Verberne Styreleder Nasjonalt senter for komposittkompetanse Nordiske

Detaljer

Høringssvar fra Helse Bergen HF

Høringssvar fra Helse Bergen HF Høringssvar fra Helse Bergen HF på forslag til ny strålevernforskrift Nasjonal møtearena for strålevernansvarlige 03. november 2009 Rune Hafslund Strålevernansvarlig i Helse Bergen HF Høringsvar er gitt

Detaljer

HØRINGSNOTAT OM forlag TIL ENDRINGER I DOK- FORSKRIFTEN

HØRINGSNOTAT OM forlag TIL ENDRINGER I DOK- FORSKRIFTEN HØRINGSNOTAT OM forlag TIL ENDRINGER I DOKFORSKRIFTEN Ved alminnelig høring av utkast til forskrift om endring til forskrift om dokumentasjon og omsetning av produkter til byggverk (DOKforskriften) av

Detaljer

Tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger - høring

Tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger - høring Kunnskapsdepartementet Postboks 811 Dep 0032 Oslo Deres ref: 201005790-/AT Vår ref: 207.19/NSS 20. februar 2011 Tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger - høring Innledning Vi viser til brev

Detaljer

3 Definisjoner Definisjonene i forsøksdyrforskriften 4 gjelder også i denne instruksen.

3 Definisjoner Definisjonene i forsøksdyrforskriften 4 gjelder også i denne instruksen. Utkast til instruks for forsøksdyrforvaltningen Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet (dato), jf. lov 19. juni 2009 om dyrevelferd 13, forskrift (dato) om bruk av

Detaljer

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Offshore vindkraft Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Forskningsdagene 2009, Bergen Slide 1 / 28-Sep-09 Fossile brensler

Detaljer

Løfteoperasjoner og materialhåndtering i boreområdet

Løfteoperasjoner og materialhåndtering i boreområdet KranTeknisk Forening Stavanger 30 31. mai 2011 Trygg Rigg - Løfteoperasjoner og materialhåndtering i boreområdet Spesialkonstruerte løfteredskap brukt i B&B områdene 1- Classification: Statoil Internal

Detaljer

Systematisk. Arbeid. Helse. Miljø. Sikkerhet

Systematisk. Arbeid. Helse. Miljø. Sikkerhet Systematisk Helse Miljø Sikkerhet Arbeid Hva er internkontroll / systematisk HMS arbeid? Forskriftens definisjon: Systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres,

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Institutt for energiteknikk

Institutt for energiteknikk Institutt for energiteknikk IFE Halden ~ 220 ansatte IFE Kjeller ~ 340 ansatte Nukleær sikkerhet og pålitelighet (NUSP) Menneske Teknologi Organisasjon (MTO) Energi- og Miljøteknologi (EM) (Vind,sol,hydrogen,...)

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Sentre for forskningsdrevet innovasjon Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets

Detaljer

Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE)

Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) Forskningssenter for Miljøvennlig Energi (FME) Kristin Guldbrandsen Frøysa Daglig leder NORCOWE Bergen Næringsråd 8. mars 2010 Slide 1 / 17-Mar-10 Miljøvennlig

Detaljer

Notat. Bistandsprosjekt - Høgskolen i Nesna Andre statusrapport. Kunnskapsdepartementet Agenda Dato: 16.12.2008 Emne: Til: Fra:

Notat. Bistandsprosjekt - Høgskolen i Nesna Andre statusrapport. Kunnskapsdepartementet Agenda Dato: 16.12.2008 Emne: Til: Fra: Notat Til: Fra: Kunnskapsdepartementet Agenda Dato: 16.12.2008 Emne: Bistandsprosjekt - Høgskolen i Nesna Andre statusrapport Ut fra vår rolle i dette bistandsprosjektet som er: Kvalitetssikring av høgskolens

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Takk for at vi fikk anledning til å gi Aker Kværners synspunkter i paneldebatten den 26. januar. Vårt innlegg

Detaljer

Strategiske og operasjonelle risikoanalyser

Strategiske og operasjonelle risikoanalyser 1 Strategiske og operasjonelle risikoanalyser Stein Haugen K. G. Jebsen Professor i Teknisk Sikkerhet NTNU 2 Bakgrunn Chapter 6: On the usefulness of Risk Analysis in the light of Deepwater Horizon and

Detaljer

Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst

Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst The interplay between integrated operations and operative risk assessments and judgements in offshore oil and gas Doktoravhandling Siri Andersen

Detaljer

Kapittel 10. Krav til foretakenes system

Kapittel 10. Krav til foretakenes system Kapittel 10. Krav til foretakenes system Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 10.07.2015 Kapittel 10. Krav til foretakenes system Innledning Alle foretak som søker om godkjenning for ansvarsrett

Detaljer

Har instituttevalueringene gitt en bedre teknisk-industriell instituttsektor?

Har instituttevalueringene gitt en bedre teknisk-industriell instituttsektor? Har instituttevalueringene gitt en bedre teknisk-industriell instituttsektor? Hvordan bør Norge bruke instituttevalueringer i fremtiden? J. M. Döderlein Instituttevalueringer 1995-2001 Formål, kriterier

Detaljer

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 Økt satsing på energiforskning en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål I Stortingsmelding nr.

Detaljer

Internkontroll og informasjonssikkerhet lover og standarder

Internkontroll og informasjonssikkerhet lover og standarder Internkontroll og informasjonssikkerhet lover og standarder Renate Thoreid, senioringeniør Side 1 Internkontroll og Informasjonssikkerhet Krav i Personopplysningsloven 13 og 14 Krav i Personopplysningsforskriften

Detaljer

Sertifisering av IT-sikkerhet

Sertifisering av IT-sikkerhet Sertifisering av IT-sikkerhet Hensikten med sertifiseringsordningen for IT-sikkerhet CCRA: Arrangement on the Recognition of Common Criteria Certificates in the field of Information Technology Security.

Detaljer

ISM fra rederisynsvinkel 09.2012

ISM fra rederisynsvinkel 09.2012 ISM fra rederisynsvinkel 09.2012 Norled AS Heleid datterselskap av DSD 1100 medarbeidere Omsetning ca 1,6 milliarder 73 fartøy 47 ferjer 26 hurtigbåter Herav 3 gassferjer Transporterer ca. 8 mill. biler

Detaljer

05.03.2016. En verden av standarder. Fremtidens biler. Kilde: Gizmag, Eagle 360

05.03.2016. En verden av standarder. Fremtidens biler. Kilde: Gizmag, Eagle 360 En verden av standarder Fremtidens biler Kilde: Gizmag, Eagle 360 1 Rimac 1088 hk elbil Kjernevirksomhet «Drifter» norsk standardisering innen elektrofaget Fremmer norsk innflytelse Fremmer bruk av internasjonale

Detaljer

Integra medlemsmøte og årsmøte 2013 onsdag 13. mai. Landets vareproduserende industriutfordinger

Integra medlemsmøte og årsmøte 2013 onsdag 13. mai. Landets vareproduserende industriutfordinger Integra medlemsmøte og årsmøte 2013 onsdag 13. mai Landets vareproduserende industriutfordinger og muligheter ved Ottar Henriksen Prosjektdirektør SINTEF Raufoss Manufacturing Globalisering med 3-deling

Detaljer

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn VEIEN MOT 2017 Innledning Kursen for de neste årene er satt. Strategien er et verktøy for å kommunisere retning og prioriteringer internt og eksternt. Strategien er et viktig styringsdokument, og skal

Detaljer

Hva er et styringssystem?

Hva er et styringssystem? Hva er et styringssystem? Og forholdet mellom ISO 27001 og 27002 Seminar 12. april 2012 Ingvild Høvik Kiland Riksrevisjonens Dok 1 (2010-2011) Revisjonen var basert på Nasjonale retningslinjer for å styrke

Detaljer

1-2. Virkeområde Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og for jernbanevirksomheter som driver tunnelbane.

1-2. Virkeområde Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og for jernbanevirksomheter som driver tunnelbane. Forskrift om sikring på jernbane Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Formål Formålet med denne forskriften er at jernbanevirksomheten skal arbeide systematisk og proaktivt for å unngå tilsiktede uønskede

Detaljer

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Initiativet ble fremmet september 2000 og overlevert Regjeringen februar 2001. FUNMATs prosjekter

Detaljer

Fylkesmannens krav til energiledelse 09.09.20141

Fylkesmannens krav til energiledelse 09.09.20141 Fylkesmannens krav til energiledelse 09.09.20141 Hvorfor optimalisere energibruk? I EU: (jfr. BREF om energieffektivitet) Klimahensyn Det store forbruket av uerstattelig energi og behovet for å oppnå bærekraftighet

Detaljer